‹ Tilbake till podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

4/28/2026

#JP217: Hvordan få til mer av det som er bra med Mari Larsen Sæther

Mari Larsen Sæther, gründer av Forgood og Better by Mari, diskuterer sin reise fra SustainX og Tomra til å fremme positive bærekraftshistorier. Hun snakker om viktigheten av å inspirere til grønn livsstil og den voksende trenden med porteføljekarrierer, spesielt i møte med fremtidens arbeidsliv og AI.

00:00

I denne episoden drøftes bærekraftig forretningsutvikling med gjest Mari, som deler erfaringer fra sitt arbeid med avfallsteknologi.

08:44

I denne episoden diskuteres viktigheten av bærekraft og hvordan man kan ta ansvarlige valg i moteindustrien.

19:12

Podcast-segmentet diskuterer betydningen av bærekraft og positive innovasjoner i selskaper, selv i et negativt mediebilde.

23:58

I denne episoden viser vi hvordan Aivertøy forenkler salgsannonser på Finn.no og diskuterer fremtidens sirkulære økonomi.

27:28

Talen handler om å oppfordre folk til å bidra til bærekraft og innovasjon innen sirkulær økonomi og beredskap.

Transkript

Nämnd i episoden

Mari Larsen Sæther

Gjest i podcasten, gründer av Forgood og Better by Mari, som inspirerer til bærekraftig livsstil og sirkulær økonomi.

Sveinung Aam

En av vertene i podcasten, som deler personlige nyheter og bidrar til diskusjonen.

Lars Jakob Pedersen

En av vertene i podcasten, som intervjuer gjesten og diskuterer bærekraftige konsepter.

Forgood

Mari Larsen Sæthers nye selskap, som fokuserer på å fremme positive bærekraftige løsninger og historier.

Better by Mari

Mari Larsen Sæthers Instagram-profil, brukt som plattform for å inspirere til bærekraftige valg og 'greenfluencing'.

Tomra Recycling

Del av Tomra-konsernet, der Mari jobbet med utvikling av sorteringsteknologi for tekstiler.

Carrot

Avfallsteknologiselskap der Mari jobbet, med fokus på å samle data om avfall og veilede forbrukere.

SustainX-prosjektet

Tidligere forskningsprosjekt ved NHH i samarbeid med Orkla og Carrot, der Mari var forskningsassistent.

NHH (Norges Handelshøyskole)

Studiested hvor Mari var student og hvor vertene er ansatt. Diskuteres i kontekst av karrierevalg og læring.

Sirkulærkonferansen (tidligere Skolarkonferansen)

Konferanse i Asker om sirkulær økonomi og beredskap, hvor Mari skal snakke om optimisme.

Voss Virka

Sirkulær biopark som Mari fremhever som et eksempel på industriell symbiose og bærekraftig ressursutnyttelse.

Finn.no

Digital markedsplass nevnt som en plattform for gjenbruk, med fokus på bruk av AI for enklere annonsering.

Vy-gruppen

Stort selskap som fremmer grønn kollektivtransport og nærreiser, som Mari samarbeider med for innholdsproduksjon.

Hans Rosling

Svensk statistiker og professor, nevnt for sitt arbeid med å vise frem positive trender i verden.

Adam Martini

Tidligere gjest i podcasten, forfatter av boken 'Green Glam', som diskuterte grønne livsstiler.

Bjarne Brønbo

Tidligere gjest i podcasten, nevnt for sitt engasjement i gjenbruk av bildeler og sirkulær økonomi.

Andreas Bjelland Eriksen

Klimaminister og tidligere NHH-alumnus, nevnt i forbindelse med Sirkulærkonferansen.

Camilla Gramstad

Leder av sirkulært samfunnsoppdrag, nevnt i forbindelse med Sirkulærkonferansen.

Lett på kroken

Maries første selskap, grunnlagt i ungdomsårene i Ålesund, som solgte kroker for å hindre at søppel blåste vekk.

Asker

Sted hvor Sirkulærkonferansen finner sted, og hvor Tomra har sin opprinnelse.

Bergen

By hvor Sveinung flytter til, og hvor Carrot og NHH er basert.

Ålesund

Maries hjemby, hvor hun grunnla sitt første selskap og møtte vertene tidligere.

Oslo

By hvor Mari tidligere bodde, og hvorfra Vy-gruppen tilbyr togreiser til marka.

Paris

Nevnt i forbindelse med et omsydd kostyme fra operaen, som et eksempel på gjenbruk med historie.

OECD

Organisasjon som har rapportert om forventet økning i porteføljekarrierer innen 2030.

DN (Dagens Næringsliv)

Publikasjon, nevnt i kontekst av artikler om karrieretrender og studenters usikkerhet.

Sirkulær økonomi

Hovedtema i Mari Larsen Sæthers arbeid og konferanser, fokus på gjenbruk og ressursutnyttelse.

Porteføljekarriere

Karrierevei Mari Larsen Sæther har valgt, der man kombinerer ulike oppdrag og kompetanser.

AI (Kunstig intelligens)

Teknologi, diskutert som en mulighet for effektivitet og endring i arbeidslivet og læring.

Voss Micro

Startup som produserer mikrogrønt til restaurantbransjen, et eksempel på sirkulær økonomi på Voss.

Deltagare

Vert

Sveinung Aam

Vert

Lars Jakob Pedersen

Gjest

Mari Larsen Sæther

Poäng

Påståenden

Lignende

Laddar

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Jeg har selv nok bra i livrett om dagen, Svein Aam.

Det skjer så mye bra, og en av de aller beste tingene er at vi har fått solgt huset vårt på Lillhammer, og faktisk på vei til å flytte til Bergen. Uhu! Ting går fremover, eller kanskje man skal si at ting går i sirkel, for nå vender vi jo tilbake til Bergen, både jeg og fruen, etter 22 år i utlendighet. Det er ikke verst.

utlendighet på innlandet, faktisk. Og nå tilbake igjen. Og ting går jo i sirkel på mange måter, for om en drøy uke så skal vi til skolarkonferansen i Asker, den store sånn.

Livet går også i sirkel ved at vi i dag har fått en gjest inn i studio som vi har hatt her før, og det er en grunn til at vi inviterer henne tilbake igjen, for det kunne vi tenkt oss gjort mye oftere. Vi tenkte jo at det skulle bli en sånn her årlig fortelse på din bursdag, for de siste hun var i studio så var det faktisk din bursdag, og det er den eneste episoden av, noen år siden nå tror jeg, men det er den eneste episoden av Berkars eventyr hvor det er sånn hidden track

Sånn som pleide å være på CD-plate på 90-tallet, så var det tre minutter etter den siste låten, så var det en låt til. Og etter den episoden er det jo faktisk en spansk bursdagsang til din ære, sa jeg noen gang. Hørte du det noen gang? Ja, mange ganger. Tusen takk til døtteren min. Ikke verst å hedre en sånn gammel mann. Nei, ikke sant, tenkte jeg. Men det er sant, det er det.

Men vi ser jo eldre ut, Lars Jakob, men tidligere student som kommer inn i studio, hun kunne vært tatt rett ut av klassedomet. Det er helt sant. Hun ser bare bedre og bedre ut og blir til synlåtende bare yngre og yngre, men likevel så legger hun stadig flere meritter bak seg. Og det er jo veldig gøy for oss, Sveinong, å treffe Mari, som er kommet inn i studio her i ulike sammenhenger. For Mari Larsenseter, hun har jo vært

helt sikkert nevnt i mange av episoderne våre, fordi hun begynte jo som vår forskningsassistent på det gode gamle SustainX-prosjektet vi hadde sammen med Orkla, Carrot og andre, som vi har snakket mye om i denne serien. Jobba jo da rett i Carrot, og jeg jobba flere andre steder, inkludert i Tomra Recycling, hvis jeg husker å nevne på den greina av Tomra rett. Noe nylig traff vi jo i hennes...

hjemby Ålesund, når vi var der oppe og snakket om steikebra business. Og der traff vi Mari, som akkurat hadde fra sitt hjem i Oslo, grunnet et nytt selskap som heter Forgood. Og det er nok en av de mange tingene vi kommer til å komme innom i denne samtalen. Vi kommer nok til å komme innom sirkulært

for da møter vi Mari neste gang, og det er i snakkende stund bare en drøy uke til. Og der skal jo Mari nettopp ta for seg dette spørsmålet som jeg stilte deg i starten her. Er ikke det sånn at det kanskje er noen ting som tross alt går bra? Hans Rosling og mange andre har jo lært oss å stille det spørsmålet, at jo, det er en del ting som går til helvete, men vi må ikke glemme at det også er veldig mange ting som går dårlig.

Rett vei. Og ofte så henger de to tingene sammen. Fordi at for å løse store problemer så må vi ofte bruke ressurser. Vi må slippe ut CO2, vi må få folk fra krevende deler av verden inn i arbeidslivet på ulike måter under ulike forutsetninger. Og alle disse store komplekse problemer som vi kjenner som bærekraft, sirkularitet, regenerativitet og så videre. De henger sammen på godt og vondt. Men forhåpentligvis i denne praten

så blir det mest godt. Og det er i hvert fall godt å se deg i Berkens Eventyrstudio, Mari. Velkommen tilbake. Usen hjertelig takk. Det er utrolig stas å være tilbake. Altid like hyggelig å prate med dere to. Du gikk jo fra Carat, som var en del av et forskningsprosjektet som Lars Jakob nevnte med SystemX, så gikk du da til et avfallsprojekt.

techselskapet Carrot i Bergen, og så gikk du over for å bli med å løse en alvorlig stor floke, tekstilfloka. Og jeg husker du gikk inn der med, håper å si, hodet hevet. Fortell om opplevelsen. Kanskje.

Først og fremst utrolig spennende for det å være med og bygge opp Carrot, og det avfalls teknologiselskapet som Carrot er. Samle data om hva folk kaster i søppelet, og kunne nødge folk til å ta bedre valg når det gjelder søppelet si. Det er utrolig viktig. Spennende reiser, og jeg tjenter jo at det avfallet ligger hjertelig.

veldig, veldig nært. Avfallsproblemer er enormt. Det er så store avfallsfjell der ute, og jeg kjente at videre har jeg også lyst til å være med og jobbe med tekstilproblemer, som er jo noe som veldig mange kjenner tett på kroppen, fordi man har alt for mye

klær i kleskapet. Det bare velte ut når man åpnet skoffen, liksom. Så da jeg da fikk muligheten til å være med og bygge opp en venture, eller en startup i Tomra konsernet, som skulle være med å løse det enormt store globale problemet, så tenkte jeg at det må jeg bare gjøre. Så da gikk jeg over dit, sammen med en dyktig gjeng som da skulle være med å bygge opp en startup som skulle utvikle sorteringsteknologi, da.

som sorterer klær basert på farger, på materiale, slik at man kan få ulike spann med ulike typer kvalitet og materiale på klær, slik at man kan muliggjøre resirkulering av klær i praksis, og skape en cirkulær verdikjede for klær, som var den drømmen som vi hadde lyst til å gå ut og løse.

Det gøy med deg er at du hadde jo en entreprenørskapsbakgrunn selv. Lenge før vi traff deg så hadde du jo allerede grunnet et selskap i Ålesund som heter Lett på kroken. Dette kan jo hardcore bæreklasseventyr og litt der som husker gamle episoder. Jeg kan jo huske at vi snakket om det med deg i denne forrige episoden, men jeg mistenker at de fleste ikke gjør det. Altså husker det, men nei. Og det er

Det var jo en enkel innovasjon, den der kroken for deg som er vokst opp på Sundbørstysten, vet at ting har en tendens til å blåse vekk, blant annet sånne plastsekker som står ved siden av båtspanene, avfallspanene. Og du og vennene dine grunnet et selskap som solgte disse krokene. Så du hadde jo en sånn entreprenørskapsbakgrunn, helt tilbake fra sånn type skolebedriftnivå. Og så har du jobbet i dette tidspunktet,

tech-startup enn Carrot før du kom til Tomra. Men så kommer du da inn i et Tomra som selvsagt ikke er noe sånn, det er jo ikke Equinor eller nær sagt Walmart, men det er jo en etablert aktør. Hvordan var det å komme inn i et sånt type sted og bygge opp en sånn intern grønn startup innenfor det jeg kaller trygge rammene av det Tomra som vi alle sammen kjenner fra opphentet flaskene våre på Remak oppå og med nye?

Det var jeg veldig spent på faktisk, og det var en av de vanskelige valgene, fordi jeg synes jo Carit gjorde en sånn viktig jobb, og det å være med en starter som virkelig drar ting fremover og tør å tenke nytt der, det går i et rast tempo, og så skulle jeg gå inn i en stor aktør og prøve å innovere der. Det var veldig spennende, og var jo også på en måte grunnen til at jeg ønsket å gjøre det, fordi jeg hadde lyst til å se forskjell med hvordan er det å innovere i en starter, hver som gjør det i et stort konsern.

Og så har jo heldigvis Tomra da denne entreprenørielle bakgrunnen. Det er jo en norsk startup som kommer fra Aske, to brødre som har startet et industrieventyr fra Norge og ut i verden. Så det hadde ganske mye av denne entreprenørielle ånda som er sået der, når det gikk inn der. Og har jo da flere startups innenfor bærekraft som de bærekraft,

både liksom i hjembruk av take-away-emballasje, plassortering fra restavfallet vårt, tekstilsortering, så det er på en måte satsa på flere bein, som jeg synes er veldig spennende. De store aktørene har jo mulighet til å virkelig kunne påvirke og velte det løse. Det er

Så det var kjempespennende, men så er det selvfølgelig noen utfordringer. Det går jo sakte i store selskap, man må få flere godkjennelser for å kunne gå videre med ting, og som et børsnotert selskap så er det jo også, ja, man må styre etter den verdien da, og kanskje ta vanskelig valg for å holde den kursen høy nok. Så...

Så det er jo på en måte litt sånn at man klarer kanskje ikke å tenke det er virkelig lange linjene alltid som bærekraft krever, fordi det er på en måte verdi på lang sikt, og når du er et børsnoteret selskap så er det kanskje litt mer kortsiktig fokus for å holde aksjonærene fornøyde. Så det er jo på en måte det som utfordrer denne ved det. Og når da en

og andre ser for eksempel at tekstilindustrien selv, at resirkuleringsaktører der ute kanskje går konkurs, eller noen velger å pause prosessene sine, så er det vanskelig å forsvare hvorfor man da skal ta den risikoen og gå inn i et sånt marked og virkelig skulle skape de teknologiene. Så det er jo på en måte det som er synd, for de store giganterne er de vi virkelig trenger til å ta disse valgene. Men også fullt forståelig at man må nødt til å styre på det viset. Check it out!

Jeg ser på, for en ting Lars Jacob nevnte at du har startet for good, altså selskapet for good, men jeg tror rett før julomtrent så fikk jeg en nyss i denne, hva blir det, Better by Mari på Instagram, der jeg har sett deg primært. Jeg vet ikke om du driver og opererer i andre sosiale medier i tillegg, det kan du fortelle om. Men

men det er fremdeles mye klær her, hva er det du tok med deg videre fra denne store giganten og den nære kjennskapen til dette alt for store tekstilproblemet inn i den praksisen du har startet selv? Ja,

Ja, jeg fikk jo igjen gå ut og besøke alle disse avfallsfjellene og se de enorme mengdene som vi produserer og forbruker, og tjente veldig på det at vi trenger teknologi som kan sortere og resutere, men det absolutt aller viktigste vi kan gjøre er å kjøpe mindre, bruke ting lenger, dele og hjembruke mer, som er det valget vi tar som forbruker hver eneste dag.

Så jeg tjente veldig på at jeg hadde lyst til å være en slags greenfluencer. Jeg føler vi har få få stemmer i Norge og også i verden for så vidt, men mange flere uten her hjemme som taler de gode valgets stemmer som kan vise deg det gode ting av å ta mer bærekraftige og miljøvennlige valg. Så jeg hadde lyst til å vise litt av det jeg så.

Når jeg var ute på disse tekstilfjellene og fortalte litt om hvorfor vi prøver å ta disse valgene med å få bruke mindre, og hvorfor det også kan gi glede, ikke bare være med grensning, men hvorfor du får både frihet og tid og penger til å bruke på andre ting. Så prøver jeg å inspirere folk til å ta bedre valg. Jeg prøver samtidig å lære opp meg selv mens jeg holder på. Det er ikke lett, altså. Jeg forstår veldig godt folket.

Jeg kunne gjerne tenkt meg å høre deg grave litt mer i det der, for jeg synes det er et spennende spor. Tidligere i denne serien har vi jo hatt Adam Martini på besøk, for eksempel, som skrev denne boka Green Glam, et tidligere modell, eller kanskje fortsatt

modell for alt jeg vet, men på det tidspunktet hadde jeg i hvert fall kanskje trappet litt ned og skrevet denne boka om grønne livsstiler, så er det jo en sånn paradoks som jeg på en vis lever veldig godt med, altså at en kan fint være veldig glad i klær og glad i å kjøpe klær, men en har synspunkt på hvilke klær, hvor mange plagg, kvaliteten på klærne med tanke på varighet, med tanke på det å kunne reparere og alt sånt,

og du slår jo meg også som en person som er glad i ting som er vakkert, glad i alt det her. Kanskje du tar litt med inn i hvordan du selv tenker rundt det der litt sånn uløslige problemet på et vis, for det finnes jo ikke en sånn her er fasiten på hvordan vi skal tenke rundt

vårt forhold til klær eller en hvilken som helst annen produktkategori. For de som klager over at noen er glad i klær, de er gjerne glad i sykler eller golfkøller eller biler. Så vi har jo alle vår drug på et vis. Kan tenke meg å bare høre deg reflektere litt grann over det. Ja.

Nei, jeg kjenner meg først og fremst bare veldig godt igjen i alle de som får glede av å kjøpe. Jeg kunne gjerne tenkt meg å shoppe på fulltid, og synes egentlig at det er kjempe stas. Så jeg kan forstå alle som gjør det, og har lyst til å se fine ut. Man tenker at hvorfor skal jeg offre når alle andre tar disse valgene? Men så er det jo bare sånn at, ja, det...

Vi har begrenset ressurser. Det er et stort avfallsproblem, og det skaper konsekvenser som vi ikke ser her hjemme. Naturen der ute i andre land som forringes, og mat og drikke til som påvirkes, og folk som jobber under veldig dårlig arbeidskvar. Når jeg klarer å ta det innover meg, så tenker jeg at det er noen ting jeg kan gjøre, som for eksempel å handle mindre nytt,

og på en måte kan jeg dele med venninne eller familie. Kan jeg spørre om arve noe som andre er lei av? For det har jo ofte ikke med at noe er ødelagt. Det er jo gjerne det at vi bare er lei av å bruke det. Vi har lyst til å se ny og fresk ut, og får du låne noe av noen andre, så får du den samme gleden. Så det finnes jo en del man kan gjøre leieplagg når det skal på en anledning. Så kan jeg kanskje leie med en kjole i stedet for å kjøpe nytt.

Så det er jo mange sånne type valg, og så må vi kanskje gjøre det enklere å ta de valgene. Gjøre det på en måte rimeligere, for det er ikke nødvendig sånn at alle har råd til å leie en dyr tole, sant? Hver gang man skal noe heller

kjøpe et fast fashion-plagg som du kan kaste dagen etter og være like fornøyd, liksom. Så jeg tenker at vi må nødt til å gjøre det enklere å ta det valget. Da vil nok også flere gjøre det, og så må vi gjøre det kult å ta det valget. Og det er jo litt det jeg prøver å være med på da. Og som vi ser liksom Fabric-jentene og mange andre kule stemmer gjøre, at man faktisk viser at det er

det kan være rått å ta frem klær fra dødsboet til en eller annen person og bruke dem og fortelle deres historie, ditt plageverk, dine topper faktisk, er jo en omsydd kostyme fra operan i Paris. Ja.

Det er jo litt sånn stas at den har vært på en slags reise før jeg fikk den. Så jeg føler liksom at jeg prøver å bry om hva er det som gir meg glede. Er det på en måte bare å kjøpe noe og gå forbi på gata, eller er det å tenke gjennom og opphalte et plagg fordi dette plagget...

ekstra viktig for meg, eller jeg kjøpte det på en reise, eller sånn, ja, endret litt mitt synspunkt på hva som gir glede på å kjøpe da. Du begynte med bærekraft før du var populært, altså du, den der ideen du hadde på den første selskapet, lett på kroken, med å tenke, ok, hva er det for type business kan vi gjøre rundt

rundt bærekraft, og hvordan kan vi gjøre det lettere for folk å ta kloke bærekraftige valg i husholdningen hjemme. Så du har jo drevet med dette her lenge, fra du var ungdomstida di, inn på NOH og ut av NOH, men du har vel også vært en

vært en del av den første positive bærekraftsbølgen, den der som hadde vind i seilene fra FNs bærekraftsmål, og så satt vi der og ventet på EU og CSRD og disse tingene som skulle komme, og man så en bevegelse i den retningen der, og så har vi vært gjennom covid, ut av covid, inn i de krisene som vi ser nå, og det er vel ikke like populært å vifte det bærekraftsflagget i alle fora, sånn som det har vært i

Det var en stund, men likevel så vet jo vi som jobber med dette her at det er fremdeles bra kraft i dette her, og det skjer mye mer nå i alle typer virksomheter enn det gjorde da, så vi burde egentlig feire. Men hvordan er det å ha levd igjennom disse ulike fasene, og nå da, ta tak i dette her etter at du har sett problemet i ansiktet, heter det, problemet i øynene da,

med disse avfallsfjellene og så gå ut og tenke nei, jeg skal tenke for good jeg skal tenke det som er better by Mari jeg skal bygge opp en profil jeg skal bli hva du kalte greenfluencer og rett og slett få betalt oppdrag av bedrifter, gjøre samarbeid bygge opp etter den bærekraftsbacklashen, kunne du ha valgt noe dårligere tidspunkt egentlig å begynne på?

Det er veldig gøy du spør, og det er faktisk mange som har spurt at noen av bærekraften ikke er så poppest lenger, hvorfor er det det du skal satse på? Nei, det er jo nettopp da jeg må snakke om det, for å fortsette å holde fokus på dette når alt annet drar oppmerksomheten vår bort.

For nå er det jo så du sier krig, det er helseangst, det er maktmissbruk, det er ekstreme overskifte hver eneste dag som gjør at man kanskje trenger en liten nyhetspause iblant og gjør at vi kanskje blir litt handlingslamme. Og da tenker jeg at det er viktig at vi må huske på å spre deg gode ord, spre deg gode historiene. Fordi vi mennesker trenger på en måte å se at andre drar i riktig retning og oppfører

tro på forandring for at vi skal klare å skape forandring. Og det sier seg vel nok sånn at man må høre tre positive ting for å veie opp for det negative. Litt fordi vi har en sånn innebygd negativity bias som gjør at vi på en måte husker negative ting bedre enn positive. Vi gjør det mer oppmerksomhet. Vi føler på tap sterkere enn vi føler på gevinst.

Og da trenger vi at noen fremmer de positive tingene. Og ikke minst mediene der ute bidrar på en måte ikke akkurat veldig positivt til at vi skal sitte igjen, men en god følelse etter at vi har søkt opp en nyhetssending på en måte.

Jeg husker forleden dag leste en artikkel der det stod noe sånn «Kromprinsen er taus». Og så var jeg sånn «Gud, hva som skjedde nå?» Det var jo negativt. Så klikket jeg unna for å høre dette intervjuet. Og da var det jo så positivt som aldri før. Det var hjembruk, det var sirkulær økonomi. Han snakket om viktigheten av reparasjon og applauderte alle de folka der ute i Norges land som jobber med å dra verden i riktig retning.

Men hadde man lest overskriften, så hadde man ikke fått med seg det på en måte. Så jeg tenker litt at jeg ønsker å være en motvekt. Jeg ønsker å fortelle deg gode historier. Jeg ønsker å fortelle andre at det må være med å fortelle deg gode historier. Fordi jeg tror vi trenger det.

Og fordi det er så mye gode ting å snakke om. Jeg la ut en sånn LinkedIn-post, litt sånn som du sier da, Sven, at jeg var redd at jeg la den ut og spurte sånn, er vi fremme ti selskap som drar verden i riktig retning, enten når det gjelder miljø eller menneske? Jeg var jo litt bekymret for at jeg skulle få den eneste kommentaren og

det ikke fantes noe mer positivt der ute, på en måte. Og så kom det jo over 100 henvendelser av selskap som gjorde noe bra, som hadde lyst til at det skulle bli fortalt om. Og da tenkte jeg at, ok, da må jeg faktisk gå ut og fortelle disse historiene, fordi jeg ante ikke at det var så mye bra som skjedde der ute. Så det har jeg lagt det jeg prøver å gjøre. Så jeg reiser rundt og besøker disse, lager videoinnhold som forteller om de gode tingene de driver med. Prøver å få folk og selskap til å ta de brukta. Musikk

Og det trengs jo av flere grunner. En ting er jo som du sier at her er en negativitetsbaj. Altså ikke noen steder den sterkere som du sa enn i pressen som er omtrent dressert opp til å vinkle enhver ting negativt. Fortviler, vant kun fem millioner i lotto. Så på en måte har du den innramningen der. Men så er det jo også noe fra avsendersiden. Hvis vi tenker på disse bedriftene så er det slående for deg av oss som har jobbet med dette her en stund.

at da fant jeg sin tid, sånn omtrent når vi jobbet sammen på SustainX-prosjektet, når du dro rundt og snakket med ledere i bedriftet, så var det litt sånn, snakket med dem om bærekraft, så var det sånn, ja, vi er helt nytt, sånn er det en sirkulærpilot, eller vi skal lansere en ny sånn grønn produktserie, eller vi skal ditt og datt, og det fortalte jo masse sånne greier, og du følte at det var sånn, oi, shit,

masse sånn innovasjonsenergi. Mens hvis du drar rundt nå og snakker med bedrifter, så er det litt sånn, ja, vi anser tre nye under CFO-en som er steingo på CSRD, fordi at de har jobbet i KPMG i noen år og tatt akademien for bærekraftsrapportering, og alt er jo veldig bra, det er så gærent i det, men hvor mye av ordskiftet når du snakker med bedrifter om bærekraft i dag, er det ikke som på en måte har en sånn

og governance-dreining, og en del av disse nyskapingshistoriene, innovasjonshistoriene, eksperimenteringshistoriene, drukna litt. Her vet vi at i din nye venture, For Good, så jobber du med mange ulike virksomheter som driver med alt fra kollektivtransport til sirkulære løsninger til bioproduksjon og så videre. Kanskje du forteller litt om noen av disse casene som er egnet til å

og gjør oss litt happy med dagen på toppen av at Sveinunge solgte huset sitt, som er eksempel på at disse grønne, sirkulære, regenerative innovasjonene, eksperimentene, fortsetter. Veldig, veldig gjerne. Det er jo på en måte en glede å få lov til å reise rundt og se disse løsningene, og besøke de mennesker som brenner så stert for å dra verden i riktig retning. Og det kan være alt fra små selskap til store som jobber med disse tingene,

Blant annet så samarbeider jeg jo med Vy-gruppen. Det er jo et eksempel på et stort selskap som prøver å dra verden i en positiv retning ved at man fremmer grønn kollektivtransport. Altså prøver å få folk til å ta mer kollektivt sykkel og gå for den saks skyld. Også velger nærturer fremfor det å reise langt.

Så blant annet så jobber jeg med å lage videoer som viser disse kulleløsningene. Blant annet så gjorde jeg en video som heter Vi skitåger, og viser hvor enkelt du kan komme deg fra Oslo og ut i marka for å nyte nær naturen. Og det kan være et veldig fint eventyr som det å reise langdannes vei på ferie.

Så det er jo sånn små hverdagsforhold du kan gjøre. I stedet for å ta bilen og fyke av gårde eller fly for den, så kan du faktisk ta toget. Og så liksom avlive typiske myter som sånn er noe

Jeg husker at jeg var litt bekymret for å ta tog i Oslo til Bergen, fordi jeg trodde jeg måtte dele Sovekupee med andre folk. Og så gjør jeg innhold som viser at sånn her ser faktisk en Sovekupee ut. Det er faktisk ganske behagelig. Dette er et godt alternativ. Så det var et eksempel.

Også sånn, Voss Virka, en sirkulær biopark, som dere sikkert kanskje har snakket om i podcasten. Absolutt. Jeg bare besøkte deg og ser på hvordan de bygger en biopark som er tyftet på industriell symbiose, der en aktør sitt avfall er noen andres ressurser.

Der besøkte jeg på en måte bonden og kuenne, for jeg klarte å klappe litt, og så på en måte at avføringen fra kuenne og matavfallet fra Bergen og Mengen Voss går inn i biogassanlegget, og ut så kommer det da biorest og biogass, som både kan da, biogassen brukes til transport, mens biorest kan brukes igjen til gjødsel.

og rundt etter økosystemer, altså dyggeste start-ups, som kan bruke disse ressursene. For eksempel Voss Micro, som da lager mikrogrønt til restaurangbransjene. Læring Berta Pro, som dere kjenner veldig godt til, som produserer larver av matavfallet, som igjen blir til bærekraftig dyrefor. Så et utrolig kult eksempel på sirkularitet.

som flere kan la seg inspirere av. Sånne parker burde vi sett flere av. Jeg prøver å vise frem, og nå på mandag var vi og snakket for kommuner og fylket et foredrag om alt det positive som skjer. Så får vi frem med sånne som Vossvirka, og kanskje sitter noen i en landkommune eller fylkesetting som da kan la seg inspirere og ta dette med seg videre. Det er alt fra store og små initiativ, Finn.no, hvordan kan vi gjenbruke og gjøre det enklere ved å bruke A i hvert døy,

Nå viser jeg folk da, hvordan du kan legge ut en salgsannonse på Finn.no ved hjelp av Aivertøy, som nesten genererer salgsannonse automatisk for deg når du tar et bilde. Det er utrolig mye ting som gjør det enklere, og som gjør det bedre for oss å ta disse gode valgene. Og det er det historien jeg prøver å fortelle da.

Så det er jo nok en eksempel. Oppi alt dette her, Marius, så har du altså blitt kalt innbett med en telefon din. Jeg har ringt fra Asker, der du pleide å

og nær sagt campere med tomra og sammen med oss og mange andre fra en annen tidligere NOH-alumnus som deg selv, klimaministeren Andreas Bjelland Eriksen en annen tidligere sirkulær gjest i denne serien Camilla Gramstad som leder

leder sirkulær samfunnsoppdraget og mange, mange andre, så møtes vi i Asker for å snakke sirkulær økonomi en hel dag, og der er det mye spennende som skal skje. Og der har du fått ditt oppdrag med å

for så vidt hele konferansen er jo litt egnet til å raise the spirits på et vis, men du har jo blitt tildelt jobben med å gi folk trua på sirkulære økonomien, og nå har du allerede snakket om grunner til optimisme, men hva blir spiriten du tar med deg inn her for å framsnakke sirkulære økonomien i 2026? For du har jo, som Sveinung var inne på i sted, du falt jo i sirkulær gryta veldig tidlig,

oppe på i randsonen av Ålesund sentrum så står det tydeligvis en sånn sirkulær gryte som du falt ute i og har jo på mange måter gjort dette til hele din livsvei på et vis fra skolebedrift via studiene her forskning her, carrot, tomra og det du holder på med nå så liksom med at

halvt livet, levd i sirkulære økonomien. Hvordan ser du på vekstvilkårene i sirkulære økonomien i 2026, og hvordan skal du raise the spirits enda mer i Asker neste uke? Ja, mye av konferansen går jo på dette med beredskap, og det som totalforsvar, og skulle liksom bruke sirkulære økonomier og bære kraft til å også skape trygghet og beredskap i disse tiderne som vi nå går inn i. Det

Det er for det første utrolig viktig, men så er det jo også av og til at man går på disse konferansene nå om dagen og går litt sånn med hengende hodet ut fordi man egentlig sitter med litt retsel av at nå går verden til helvete. Og jeg synes det er superviktig å ta opp hvordan man kan bruke for eksempel kritiske materialer i en beredskapssetting, men jeg tror mange kommer til å ta for seg det perspektivet. Og jeg skal da...

snakke litt om en annen del av det, tenker jeg, og ta form i disse gode historiene, vise uavhengig av krig og konflikt og helseangst, alt det gode som skjer. Og så skal jeg også gi noen konkrete tips til hvordan de utrolig ressurssterke menneskene som er i den salen, hvordan de kan bidra til å være de gode sammen og fremme disse løsningene videre. Så i tillegg til å få lov til å snakke om og gi litt optimisme, så har jeg også lyst til å gi dem

verktøykassa til å være det gode jeg stemmer selv så det blir kanskje noe av det viktigste da å gå fra en better by Mari til better by ganske mange andre også og kanskje det kan dele noe på LinkedIn eller i sosiale medier skrive en kronikk og spre det budskapet videre da

Så jeg håper at folk går ut med heve hodet og har lyst til å bidra, fortsatt å bidra. Og at ja, som du sier, Lars Jakob, litt med rapportering og regnskap har vært i fokus. Nå er jo det litt også satt til side, fordi det er litt utsatte krav. Da gir det oss rom til å innovere, til å ta tilbake den spiriten av å skape fremtidens løsninger og få være med på den reisen. Så ja,

En av de jeg glemmer å høre på og prate med igjen til neste uke er jo Bjarne Brønbo, som de fleste kjenner fra en helt annen bransje enn en sirkulær bransje. Vi hadde jo han som gjest her for noen episoder siden og fikk lov til å dra veien fra faren han som gikk rundt med

og oljekanne, som han sa, og var mer en sånn opphugger-type via han selv, og nå over til tre sønner som driver en sånn moderne fretex-

i samarbeid med store aktører i bilindustrien, og for å da kunne gjenbruke deler på like linje med nye deler. Så det er også flere på den lista der som også har en veldig positiv tagning på det. Jan Greve kommer også, som vi har hatt tidligere her, og snakker om totalforsvarsåret. Og jeg ser det at Andreas Bjørland Eriksen skal da snakke

snakke om sammenhengen mellom sløsing og beredskap. Så det er et eller annet som pipper deg frem her, og det er jeg litt nysgjerrig på. Det er jeg litt nysgjerrig på om du har tenkt litt på

på det, du som vanker i disse her miljøene om dagen den der koblingen mellom beredskap og bærekraft og sirkularitet har det dukket opp noen sånne nye tanker hos deg, eller har det hatt noen møtepunkter med andre eller snakket om dette her på en litt annen måte men bare for å dra bakgrunnen en grunn til at vi som satt sammen med programkomiteen løftet opp dette her, for dette er en årlig konferanse som går og går, sånn ok, la oss i år kikke på dette med dette blikket

Vi som jobber med Nordic Circles har gjort det over lang tid med stål og skip og gip og gjenbruk av stål til byggematerialer. Vi ble oppfordret underveis til å si at dere forteller at dette er som en klimahistorie, og det er jo en vanvittig reduksjon i CO2-utslippet per kilo stål. Det er jo helt enormt å kunne gjenbruke kontra det å smelte om eller lage nytt. Men kunne dere fortalt den samme historien som en beredskapshistorie?

For vi trenger stål. Det er en helt banna bein. Vi trenger stål, vi trenger disse ressursene. Så det kommer jo andre der den dagen som skal sette halen på grisen på en litt annen måte. Så jeg er litt nysgjerrig på, har du dukket opp dette her i dine kundemøter ennå?

eller er det noe der du kunne jobbet videre med og sett et andre perspektiv på de samme problemstillingene du kan jobbe med, men kanskje løfte opp noen andre historier og skjønte at det både brenner på dass og vi kan faktisk gjøre noe med den branden hvis vi bare tenker litt annerledes

Jeg tror at det er et veldig viktig perspektiv. Nå når vi begynner å se på Beirgraft også med beredskapsøyning, så tror jeg flere kommer til å forstå viktigheten av å ta vare på ressurser, produsere lokalt i enkelte tilfeller.

å tenke på litt med uttømming av ressurser også da, både når det gjelder kritiske materialer selvfølgelig som stål og sånne type ting, men også for eksempel i byggebransjen da jeg jobber med et selskap innenfor sementindustrien som jo egentlig har veldig fokus på det med å fange karbon fra produksjon som er utrolig viktig i et miljø hensyn

Men også det, ok, hvor viktig er egentlig segment i forbindelse med beredskap da? Når du skal kunne bygge egne bygg, bygge infrastruktur, hvordan veier man disse hensynene? Men også som en liten lokal matproduksjon i dette Vossvirket tilfellet. Vi klarer å produsere vår egen mat,

skal man, altså ja, det er veldig mye som går på tvers mellom bærekraft og beredskap, og det har begynt absolutt å røre seg innenfor mange av de pratene som jeg har med mine kunder og samarbeidspartnere, så

så er det et stadig viktigere fokus, både i transport, i byggebransje, i mat, verditjeden. Så det tror jeg vi vil se mer av fremover, absolutt. Jeg håper det gir enda sterkere fokus til bærekraft og ikke tar fokus fra det. For jeg tror faktisk at det viser hvor viktig det er.

Jeg har lyst til å gjøre et lite hopp, Mari. For så vidt ikke et hopp, fordi det er bare en annen blodår i den samme kroppen, men et litt annet tema som er relatert til det vi har snakket om. For vi har jo vært litt inne på

bakgrunnen din som er spesiell av flere grunner. Han er spesiell fordi du var tidlig ute med sirkulær økonomi. Du startet så tidlig allerede før du hadde begynt å studere og så videre. Han er også interessant fordi som tidligere NHH-student, og vi skal ikke kaste våre kjære studenter under bussen, men det er

Det er bare å kikke på. Ja, det skal vi gjøre etterpå. Men du kan bare se på statistikken, så kan vi se at en fryktelig stor andel av deg som går ut av NOH, har typisk gått til enten en av de fire store, altså PVC, IOI, KPMG og Deloitte, eller tilsvarende type virksomhet, eller kanskje litt bank og finans og noe som går til sjømat og noe sånt. Det er ganske likt over tid, og alle 100-årige

for det, de karriereveiene finnes og de gode karriereveiene, men du har valgt en som er veldig annerledes. Og så kan vi lese noe om dagen i DN og andre publikasjoner som liker å skrive om sånt, at sånne studenter som deg og tidligere oss, som går på sånne studiesteder som dette, og det er ikke så ulikt på andre studiesteder, skjelver litt i buksene om dagen, for det er litt sånn uklart hva de skal jobbe med i

fremover. Junior- innstegsstillingene i både konsulent og revisjon og bank og finans skal forsvinne. Hva er det da en ung siviløkonom skal drive med, ikke sant? Og

For meg er jo dette her veldig uttalt. Jeg sitter jo i en stilling som er på livstid. Jeg må både drepe meg og bære meg ut herfra for å bli kvitt meg. For alle kjenner på risiko om dagen og lurer på hvordan karrieren der skal se ut. Og jeg og Sveinung er jo på en måte to lag av ting vi driver med. For vi har disse livstidsjobbene våre her, og så driver vi masse andre ting andre sted. Nå begynner jeg å nærme meg poenget.

Og det er at du er jo en av de mange som både, eller ikke så veldig mange, altså prosentvis få, men det er liksom en samtale som har poppet opp de siste årene om den såkalte porteføljekarrieren. Altså denne her ideen om at det ikke er nødvendigvis slik at du skal gå den der trappetrinna som

Få deg en innstegsstilling i PVC, jobb for å bli direktør og så etter hvert partner. Alle disse på en vis velprøvde, men krevende veiene. Det er den lette veien, det er absolutt krevende. Men det er på en vis i hermetegn seifere i den forstand at en vet hva det er, og en vet hvor en skal, og parametrene for å lykke seg er veldig tydelige.

Og du har veldig klart valgt en annen retning. Du har valgt alternative typer jobber. Du gikk rett inn i en litt pussig avfallstartup, techstartup, når du var ferdig her. Du har hoppet litt frem og tilbake nå. Du har hoppet av i betydningen at du har startet for deg selv. Så du har gjort en del ting som er ganske atypisk for unge siviløkonomer. Og da kunne jeg...

godt tenke meg å høre deg sette litt ord på det jeg kaller porteføljekarrierevalget og hvorfor du er valgt sånn hvordan du tenker rundt karriere i 2026, du er jo fortsatt tidlig i karriere også og jeg vil tro at det er mange ulike motivasjoner for å gå inn i disse såkalte porteføljekarriere veiene men jeg er spesielt interessert i din

Det er et godt spørsmål. Det er jo mange som lurer på hvorfor man skal ta den vanskelige veien, når man har muligheten til å ta den mer tydelig i hvert fall. Men ja, det er jo som du sier, det er

Nå velger jeg å lese forleden dags høyeste arbeidsledighet blant unge på 20 år eller noe sånt, og det er jo skremmende i seg selv, men jeg tror det er en mulighet for mange, og kanskje litt andre muligheter enn man kanskje har sett tidligere. Og en av dem er jo porteføljekarriere. Så du sier så har det jo vært veldig sånn, ok, man skal klatre en karriere, stige i hjernen, liksom i de fire store for oss siviløkonomer, og så skal man bygge seg oppover og kanskje bli toppleder til slutt da.

Og det er jo kjempespennende det også. Men for meg så, jeg har et indre behov for å skape og bygge for det første, og prøve å tenke nye tanker, og trigges veldig av det da. Og så har jeg først hørt det om begrepet porteføljekarriere, og det at du kan bygge det arbeidslivet du selv ønsker, ved å sette sammen en slags portefølje av ting du trives og jobber med da.

I mitt tilfelle har det blitt en kombinasjon av konsulentarbeid, der jeg jobbet med rådgivning og strategi, laget innholdsproduksjon med video og tekstinnhold, sosiale medier, og holdt foredrag og kurs. Det er en slags portfølje, og det kunne vært mye andre ting. Noen driver med undervisning, noen gjør kreative jobber, sånne typer ting.

Det er jo en porteføljekarriere, og grunnen for meg til at jeg valgte det, er jo et ønske om å lære mer, og lære mer om forskjellige typer ting. For jeg har jo jobbet i startups der du egentlig er en potet som gjør litt av alt mulig, har fått lært mye forskjellig, og det kjenner jeg at det trives meg, og så tror jeg jo

at det er denne AI-verdenen som vi nå har gått inn i, der man faktisk ikke vet helt hva roll og hva kunnskap som vil forsvinne, så tror jeg man bygges et slags egenberedskap, en personlig beredskap, kan du kanskje si, ved å lære deg litt om forskjellige ting.

Nå er det jo egentlig, når jeg gjør litt alt mulig, så lærer jeg meg både å vibe-code, som det snakkes mye om i dag igjen, lære regnskap, jeg lærer markedsføringssalg, så jeg kan mer om forskjellige typer ting, og det tror jeg vil bli min styrke, at jeg er en slags all-arounder da. Og en porteføljekarriere kan du jo, altså du kan gjøre det som fulltidsjobb, men du kan jo også gjøre det ved siden av den jobben du allerede har, hvis du synes det er spennende å utforske det.

Så jeg tror at vi kommer til å se flere som går i den retningen. Vi har jo sett i USA at det er veldig mange som gjør dette, både fordi flere er arbeidsleder og må skape sin egen arbeidsverdøy, men også fordi stadig flere unge sier og mener at flere inntektskilder er helt essentielt for trygghet. Det var vel 67 prosent av gen-set i en undersøkelse som hadde sagt at det mener de. Og jeg så vel også at OECD skrev at

at en helpparten av oss kommer til å jobbe på denne måten i 2030. Det er jo interessant, så blir det spennende å se om det stemmer. Men kanskje er det sånn at

En karrierevei livet ut er kanskje utdatert. Kanskje må vi tenke på en litt annen måte nå. Med alle så avhvert det gjør, så gjør det også det mulig å jobbe mer effektivt med å gjøre forskjellige ting. Så ja, så egentlig liksom, for min del, ønsker meg å lære mer og forskjellige ting. At jeg ønsker om fleksibilitet og frihet til å kunne velge selv.

til å få jobbe med det absolutt beste folket og bedriftene som drar verden i en positiv retning og kunne få håndplukke kunderne mine på en måte selvfølgelig må jeg håndplukke meg også men en slags kombo av de to da også det med å føle på eierskap og ansvar og resultat tatt på kroppen jeg liker å følge byrden av at det er mitt ansvar at det blir bra

av og til tyngende, men også utrolig utrolig givende å kjenne det. Og at jeg tør å satse på meg og at jeg er god nok til å levere resultat for andre, det hadde jeg lyst til å prøve. Jeg har alltid hørt foreldrene mine si at «Du kan klare hva som helst, Mari!» Det betyder jo av og til litt at det er deg kanskje litt biased, men jeg tenkte «Nå skal jeg ut og teste. Kan jeg skape meg litt alene?»

Gikk du rett fra foreldre som sa det, så gikk du til en skole som sa det også. Du kom til NH, og så sa NH, ja, men du, Mari, du kan gjøre akkurat hva du vil. Ja, det er fint å høre det. Jeg tenker litt på det når du forteller det her, så tenker jeg på oss som fremdeles jobber med disse ungdommene som enten har kommet fra den type foreldre, eller som ikke har kommet fra den type foreldre.

Så lurer vi på om dagen hva vi skal drive med på et universitet eller en høyskole. Hva er det vi skal lære bort? Hva er det studentene våre trenger i dag? Hva er det de trenger i fremtiden, i den AI-verden som du sier? Så har jeg vel søkt opp trøst av hverandre i det siste, og også andre kollegaer med at vi vil nok aldri helt kunne gjøre det perfekt, fordi at det går så fort, men det vi kan

kan gjøre er å lære folk å tenke lære folk å tenke, lære folk å skrive, lære folk å diskutere og kommunisere ja da, det vil bli støttet, og det er mye mer støttet av AI allerede, også inn i klasserommene og i auditoriene og inn i diskusjoner og arbeidsoppgaver og ting som de leverer

Men det du forteller her, den nysgjerrigheten og ønsket om å lære noe mer, så tenker jeg kanskje det er det det koker ned til, at vi må lære og lære. Og så vil det skje på en annen måte enn om man satt og slo noen steinplater sammen i en eller annen hul et eller annet sted. Kontra i dag, så må man lære på en annen måte også. Men jeg trøster meg litt med det at vi må fortsette med å si til ungene, studentene, at

dere kan gjøre hva dere vil porteføljekarriere kan være en vei videre, enten du jobber alene eller andre som også støtter hverandre igjen på en sånn reise men det der å lære og lære har du noen tanker om det som på tampen her hva er det du tok med deg fra NHH sånn sett, lærte du å lære? lærte du å tenke? ja

Absolutt. Jeg tror det er en kjempestor verdi å både komme sammen med andre, få undervisning av dyktige folk, og la seg inspirere av den kunnskapen som er der ute, og diskutere sammen. For det er jo ikke sånn at det er en fasit, og i hvert fall ikke i dagens samfunn, når ting går så fort. Det føles ut som at virkeligheten forandrer seg, og sannheten også forandrer seg undervei. Så jeg tror vi trenger å møte seg og diskutere ulike veier til rom, ulike ideer, og så kanskje

Et råd og inspirasjon til studiesteder er kanskje å være flinkere på å dra sammen ulike studiesteder og diskutere på tvers av fagområdet.

Fordi det er supernyttig å diskutere med andre økonomer, og så er det enda mer supernyttig å kanskje komme sammen med både ingeniører og helsefagarbeidere og kanskje skape fremtidens løsninger. Jeg tenker jo, sånn som jeg har vært innom nå, at mange går til de fire store, og at man følger det løpet, så er det bra. Men jeg skulle jo ønske at jeg så at enda flere gikk inn og startet ny business da, og skapte disse fremtidens løsninger.

Når vi da møtes på et studiested med så mange dyktige mennesker, så tror jeg det er enorme potensialer for å jobbe på case og finne gode løsninger. For unge mennesker har en sunn naivitet og et pågangsmot og en slags trygghet og tøffhet til å kunne gå ut og skape disse løsningene i praksis. Man har på en måte ikke kommet ned i dette hullet med at ting ikke er mulig, det må være på denne måten. Så jeg skulle ønske at jeg så det potensialet bli utnyttet enda mer. Ja.

Men ja, studiet er utrolig viktig. Jeg har tro på at det kommer til å fortsette å være viktig. Og så tror jeg også man må kanskje tenke nytt og bruke av i hvert fall. Tørre å være modig og tenke at det ikke er en trussel, men en mulighet. Selv om jeg forstår at både forelesere og studenter kanskje fortviler og tenker «hvordan skal vi gjøre dette på beste vis da?»

og hvertfall sånn som noen jeg ser, for eksempel i startemiljøet, så er det jo sånn, man ser folk hoppe av studiet, bruke AI-verter til å vibe-code sin egen business, og bare hoppe over studieløp og lykkes med det på en måte. Jeg tror jo at du mister en viktig verterkasse ved å ikke studere, og ikke...

gjøre den, ja, få det verdt det, få det kommunikasjons- og diskusjonsskilsa, prosjektøving, samarbeid. Det er masse, masse viktige skills som utvikles på et studiested med andre dyktige mennesker, så jeg håper ikke folk slutter å studere, men kanskje kan man gjøre flere ting i kombinasjon, kanskje kan man teste litt i praksis samtidig, så man lærer teori. Kanskje det.

Og heldigvis så får vi treffe deg og prate her på lufta, Mari. Vi er heldige som treffer deg i Asker neste uke i starten av mai. Jeg tror det er en liten håndfull billetter igjen for deg som hører dette i tide til å dra til Asker.

og 7. mai, selve konferansen er jo 6. mai, og så er det en oppfølgingsdag 7. mai med et workshop og greier rundt omkring i det sirkulæres navn. Og så er det fristen, og jeg sier, Mari, at jeg tror vi må slepe deg over fjellet til Bergen og NOH til høsten, så du kan gi en liten pep-talk til disse studentene våre, som jeg tror er litt rådvilde om hva fremtiden skal bringe, kanskje i Sustainable Business Models med Asta Kurset vårt, som du kjenner godt fra innsida selv, stakkars.

Kanskje er du ute og må tilbake nå. Og der har du jo vært før som gjest også, etter at du gikk ut i den store verden. Så det hadde vært veldig kjekt. Og så sier vi tusen takk for en spennende prat som alltid. Og lykke til med dine prosjekt. Tusen hjertelig takk. Jeg gleder meg til å se dere på siste konferansen. Jeg håper vi får vist deg hvor flinke vi har blitt til å vibe kode da.

Fint sagt, Kristian. Ha det. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette