‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

6/2/2026

#JP218: Hvordan lykkes med industriell symbiose, med Bjarte Børtveit og Hilde Sandvold Røsand

Episoden diskuterer industriell symbiose på Haugalandet, hvor aktører som Hydro Karmøy og Haugaland Næringspark samarbeider. Initiert av fokus på karbonfangst (CCS), har partnerskapet utvidet seg til å inkludere overskuddsenergi, vann, materialer og tjenester. Samarbeidet har bygget tillit, endret kultur og vist verdien av å tenke økosystemisk for å skape felles økonomisk og bærekraftig vekst, til tross for regulatoriske utfordringer.

02:37

Sirkulær økonomi og industriell symbiose er i fokus, spesielt hvordan regioner som Haugalandet samarbeider for bærekraftige løsninger.

12:13

Diskusjonen om symbioser i næringslivet på Haugalandet fokuserer på samarbeid for å utnytte ressurser og biprodukter effektivt.

17:14

Hydro fokuserer på samarbeid for nullutslipp innen 2050, og jobber aktivt med karbonfangst og lagring for lokal bærekraft.

23:23

Infrastruktur og tillit er avgjørende for å skape verdi gjennom industrielt samarbeid og langsiktig bærekraft.

29:01

Samarbeid og bærekraft er essensielt for å utvikle lokalt næringsliv og skape en større økonomisk verdi sammen.

Transcript

Mentioned in the episode

Region

Fokus for episoden, en region i Norge kjent for tidlig industriell symbiose og sterkt næringsliv.

Konsept

Hovedtema for episoden; samarbeid mellom industribedrifter for å utnytte ressurser og biprodukter.

Selskap

Stor industriaktør på Haugalandet, representert av Hilde Sandvold Røsand, aktiv i symbiosen.

Næringspark

Representert av Bjarte Børtveit, en hub for industriell symbiose og nye næringer på Haugalandet.

Teknologi

Karbonfangst og lagring, initialt fokus for samarbeidet på Haugalandet, ansett som viktig for utslippskutt.

Statlig organ

Har gitt økonomisk støtte til det industrielle symbioseprosjektet på Haugalandet.

Fylkeskommune

Har gitt økonomisk støtte til det industrielle symbioseprosjektet på Haugalandet.

Sted/Symbiose

Kjent eksempel på industriell symbiose i Danmark, brukt som referansepunkt i samtalen.

Prosjekt

Et prosjekt nevnt av programlederne som de jobber med, relatert til industrielle symbioser.

Industrianlegg

Et anlegg på Haugalandet, del av Equinor Gasco, involvert i symbiosen.

Statlig selskap

Medeier i Haugaland Næringspark, med forventninger til nye arbeidsplasser og industri.

Konsept/Bok

Konsept om å bake en større 'kake' (økonomisk verdi) gjennom samarbeid, nevnt av Alex Edmonds.

Bakverk

Lokale boller fra Haugalandet, nevnt humoristisk i forbindelse med regionens matkultur.

Person

Nevnt som medprogramleder i den nye podcasten "Circular Hot Takes".

Forfatter/Økonom

Forfatter av boken "Grow the Pie" og introdusent av konseptet "Piekonomi".

By

Nevnt i forbindelse med "sirkulærstjernen" og en samtale om sirkulær økonomi.

Infrastruktur

Dyp under havets overflate, viktig del av CCS-verdikjeden for å lagre fanget karbon.

Regulering

Nevnt som en barriere som henger etter og ikke legger til rette for industriell symbiose og ressursbruk.

Podcast

Ny podcast nevnt av Lars Jakob som han har startet med Nancy Bokken og Ankita Das.

Sted

En by på Haugalandet der Æramet er lokalisert, med en historie knyttet til landbrukssamfunn.

Participants

Programleder

Lars Jakob

Programleder

Sveinung

Gjest (Haugaland Næringspark)

Bjarte Børtveit

Gjest (Hydro Karmøy)

Hilde Sandvold Røsand

Points

Det er en interessant egenskap ved sirkulær økonomi at den er så enkel og så vanskelig på samme tid.

En observasjon om sirkulær økonomis paradoksale natur, hvor enkle prinsipper er vanskelige å implementere i praksis.

Finne en form for balanse mellom samarbeid og konkurranse i disse symbiosene som skal dannes.

Understreker en sentral utfordring i etablering av industrielle symbioser.

Alle er vant med at vi holder ting for oss selv. Vi har mye industrihemmeligheter alle.

Beskriver den innledende motstanden mot å dele informasjon i tidlige faser av samarbeid.

Lavthengende frukter i industriell symbiose inkluderer deling av laboratorietjenester, fellesbygg, forpleining og øvingsanlegg.

Spesifikke eksempler på enklere samarbeidsområder som gir raske gevinster.

Vi måtte bygge opp tilliten og lære hverandre å kjenne. Da må du investere ganske mye tid.

Fremhever tid og innsats som kreves for å bygge tillit i samarbeidsprosjekter.

Vi har skapt masse verdier gjennom at vi har skapt samarbeid og at vi har skapt muligheter da, sammen.

Verdi skapes ikke bare i konkrete 'end-products', men også i selve samarbeidet og mulighetene det åpner for.

Vil man ha en stor bit av en liten pai, eller vil du ha en liten bit av en stor pai?

En retorisk spørsmål som illustrerer konseptet 'piekonomi' – å samarbeide for å øke den totale verdien for alle involverte.

Tidlige industrier som Aramet har hatt industriell symbiose 'embedded i sin kultur' fra dag 1.

Eksempelet med Aramet som bruker overskuddsvarme til samfunnsnyttige formål viser en historisk praksis av symbiose.

Claims

Det er jo veldig mye som er lett å forstå med sirkulær økonomi og hvordan den fungerer. Samtidig så er det jo mange av disse tingene som burde være så enkelt å få til... som er så vanskelig å få til når en skal gjøre det i praksis.

En påstand om gapet mellom teori og praksis i sirkulær økonomi.

Hydro har som mål om nullutslipp innen 2050, og klarer ikke det alene.

En strategisk påstand fra Hydro om nødvendigheten av samarbeid for å nå klimamål.

Mange steder langs norskekysten driver med 'catch and release' av karbon, altså fangst uten lagring.

En kritisk påstand om manglende lagringsinfrastruktur for karbonfangst.

Infrastruktur og permanent lagring av CO2 er for kostbart slik det er i dag.

En påstand om de nåværende økonomiske utfordringene ved fullskala CCS.

Uten ekstern støtte fra Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune hadde prosjektet på Haugalandet ikke lykkes like bra.

En påstand om viktigheten av offentlig støtte for å initiere og opprettholde industrielle symbioser.

Lovverket henger ikke med og legger ikke til rette for symbioser, og definerer ressurser som avfall i stedet for å muliggjøre gjenbruk.

En påstand rettet mot myndighetene om regulatoriske barrierer som hindrer sirkulær økonomi.

CCS er et av de viktigste tiltakene for å kutte utslipp fra norsk industri.

En påstand basert på en rapport fra Miljødirektoratet, som fremhever CCS' betydning.

Det trengs minst 40 små og store CCS-anlegg i Norge.

En kvantitativ påstand fra Miljødirektoratets rapport, som indikerer omfanget av nødvendig CCS-utbygging.

Similar

Loading

Du begynte for tidlig. Jeg våknet opp i morgen. Det var det dagen. Da snakkes vi da. Ja. Lars Jakob, hvis jeg...

Sier Circular Hot Takes og en podcast vi nå har begynt med Nancy Bokken og Ankita Das og episoden vi spilte inn i går hvor vi drev og diskuterte den misforståelsen rundt sirkulær økonomi at det ofte er så smått og det er litt sånn gjenbruk og reparasjon og det er jo flott det og behovet for å tenke litt sånn stort og industrielt Hva tenker du da? Ok

Altså det første jeg tenker er jo at det er litt det her, nå går det troll i ord med din gamle påstand om at hvis du tar to hvite menn som pusha 50 og putter deg inn i et rom, så ramler det mange podcaster ut. Så du henviser jo her til en ny podcast som, en ny serie faktisk, som ikke slå opp enda, men hvor vi har spilt inn flere episoder som ligger i seifen som du har bortgått.

bak det munkmaleriet du har på veggen i stua di. Nei, av stuaen dine. Så det gleder vi oss til å slippe. Men der, akkurat som du sa, så sammen med sirkulærstjernen nede i Maastricht, så hadde vi en fryktelig moro, sånn ABC-prat om sirkulærøkonomi som vi gleder oss til å dele både i dine kanaler og andre kanaler. Og det startet jo med det premisset som du er inne på, at der er et

et interessant, ikke paradoks men et interessant egenskap ved sirkulær økonomi at den er så enkel og så vanskelig på samme tid, fordi av og til har det en tendens til å gjøre det vanskelig det er enkle vanskelig å snakke om ting som egentlig er enkelt som om det var så veldig vanskelig å avanse hjertet, for det er jo veldig mye som er lett å forstå med sirkulær økonomi og hvordan den fungerer

Samtidig så er det jo mange av disse tingene som burde være så enkelt å få til, og som høres så rasjonelt ut, til og med bedriftsøkonomisk rasjonelt, som er så vanskelig å få til når en skal gjøre det i praksis. Og det er kanskje sirkulære økonomiens store sånn, hva heter det på kvitt eller dobbelt, 48 000 kroner. Tenk som om ikke penger 48 000 kroner var en gang en. Det er ikke nok til å starte en industriell symbiose. Nei, ikke det helt tatt. Og det der er

Ja, finne en form for balanse mellom samarbeid og konkurranse i disse symbiosene som skal dannes. For det er jo lett å si det, ja, vi må ha industrielle symbioser, vi må gjøre sirkulær økonomi og bærekraftig big business, men hvordan i verden er det man skal få til det i praksis? Og derfor sitter ikke vi alene i studiet i dag, vi har fått gjester. Vi har det, og som erfarne litt av hver kassierhentegjør,

fått med seg, så er sirkulær økonomi generelt og industriell symbiose spesielt noe som vi er veldig opptatt av, og en ene har nok også fått med seg i nyere tid at vi snakker mer og mer om disse industrielle symbiosene, og det er det to grunner til. Den ene grunnen er at vi jobber mer og mer med det, ikke minst gjennom oppsirkprosjektet som vi har vært innom mange ganger, og andre forretningsmodell, økosystem som vi både forsker på og jobber med. Men den andre grunnen til at vi

at vi snakker mer og mer om industriell symbiose, det er jo at det skjer mer og mer på den industrielle symbiosefronten i Norge. Og det skjer nord imot Irana, det skjer sør i Kristiansand, og det skjer på Østlandet, og det skjer på Vestlandet. Og vi har snakket med alle disse landsdelene allerede. Men en ganske sånn early mover på industriell symbiosefronten, det er jo nede på Haugalandet. For der er det

Virksomhetene i regionen jobber ganske lenge med å få industrielle symbiose til å skje. Vi har fått med oss to representanter for den sammenslutning som kaller seg industriell symbiose i Haugalandet, og der er det flere som er involvert.

Den ene som er kommet inn i studio er Bjarte Børtveit, som representerer Haugaland Næringspark, som er som et slags hub for ditt samarbeid. Og den andre er Hilde Sandvold Røsand, som representerer Hydro Karmøy, et selskap som mange selvsagt kjenner til, og vi gleder oss til å høre mer om hva som skjer på symbiosefronten på Haugalandet. Velkommen til oss, Hilde og Bjarte. Takk for det. Tusen takk.

Jeg tøy ikke å dra til Haugalandet mer jeg, for vi hadde et seminar der for noen år siden, og da får spist jeg meg på noe de kalte hvitjuboller. Er det et kjent begrep, eller er det bare jeg som har blitt lurt? Ja, da... Hvitjuboller, kanskje? Det var boller fra hvitjuboller. Det var kanelboller med melis og jordbær på. Du kan ikke sette opp det ute i gangen når du holder sånn to-dagers seminar, så jeg holdt meg unna der etterpå. Ingen av klærne passer.

Hvordan er det å leve på Haugaland? Det er egentlig spørsmålet. Det var nytt begrepp for meg, men det hørtes veldig godt ut. Alt for godt. Det er masse bra bolle her. Det er med sterke. Jeg flytter jo her for kråkebollene, som er lokalboller med masse kanel og sukker. Sånn kronolomi lokket meg ned her, egentlig.

Velkommen til matbloggen, Jørgensen og Pedersens. Vi retter oss uten mot Haugalandet fordi det skjer spennende ting der nede på symbiosefronten, som sagt. Vi skal begynne litt med begynnelsen. Jeg var jo inne på at dette er jo ikke noe nytt. Det er mange industrielle symbioser som driver og bygges opp i Norge i dag, og som har en ganske kort historie. Men den symbiosen som dere representerer, den er jo...

Den har jo pågått en stund. Kan du ikke ta oss med inn til hvordan alt dette har begynt og hvor det kommer fra? Jo da, der kan vi begynne med. Det begynte jo for noen år siden nå, snart tre år siden tror jeg. Det er da store industriaktører på Haugalandet, Æramet Hydro og Equinor Gasco, møttes for å snakke egentlig om CCS.

hver for seg er jo en ganske stor utslippspunkt, disse aktørene representerer her på Øyvindlandet. Og sammen så blir vi jo en litt sånn stor utslippsregion. Så det var altså å begynne å jobbe litt med CCS, som var liksom utgangspunktet. Og så møttes en rundt bord, som man ofte gjør, og snakket sammen, og så så jeg jo at her har vi jo mye mer å snakke om. Her er det jo potensial for å utvikle flere...

ideer sammen, se på hva andre ting vi kan samarbeide om. Og da ble det jo litt sånn, da gikk en jo inn i et spennende samarbeid som ble industriell symbiose prosjektet. Og en søkte midler og fikk Midler for Innovasjon Norge til å komme i gang med prosjektet. Og så først da, som på en måte kanskje du Hilde kan fortelle, hvordan det var å møtes på en måte i industriell symbiose til å begynne med.

Ja, det var ingen tvil om at vi hadde lyst til å være med. Å ses Haugaland nå hadde jo vært en positiv opplevelse. Men det var litt sånn at den skikkte litt rundt i rommet når vi begynte å diskutere ting. Jeg tror alle er vant med at vi holder ting for oss selv. Vi har mye industrihemmeligheter alle. Selv om vi har mye industri her på Haugalandet, så har vi ikke vært vant med å jobbe sammen.

Så det var litt sånn at alle måtte hjem og spørre om lov til å dele og diskutere og starte litt forsiktig. Men alle hadde veldig lyst til å få til et godt samarbeid, som var jo et godt utgangspunkt.

Og Hydro som aktør, Hilde, hvis du skal ta oss med inn i roller til en, dere er jo en stor virksomhet åpenbart, og dere har selvfølgelig gode grunner for å ønske å være involvert i et sånt prosjekt som dette, men kanskje du kan gi oss en liten innblikk i, kaller det Hydro-perspektivet, på det å gå inn i en industriell symbiose?

Ja, starten var jo selvfølgelig tanken med overskuddsressurser, som var noe vi har jobbet med i lang tid. Vi har jo selv kuttet veldig ned på avfall som sendes til deponi, både med reklassifisering og at vi gjenbruker veldig mye i interne prosesser. Men så vet vi jo også at vi får ikke brukt alt selv, og det stopper jo en plass.

Så fokuset var allerede satt veldig internt hos oss i Hydro, å se på ressursstrømmene våre og overskuddsressurser. Så det kom på en måte midt i en tid der vi hadde veldig stort fokus på dette.

Så det var jo på en måte den første tenken, det å fortsette den jobben i samarbeid med andre. Og så har det jo utviklet seg til noe langt utover det i løpet. Blir dere populære på fest når dere snakker om CCS? Er det sånn at alle nå skjønner CCS, hva det er for noe?

Det er sikkert veldig mange som er kjent for å ha tre bokstavs forkortelser, og Hydro er i hvert fall veldig kjent for det. Jeg glemmer veldig fort at ikke alle er like interessert i å forstå hva vi snakker om. Men ja, vi snakker vel mye om det, Beate. Ja, det er det.

Vi opplever oss jo som populære på festen når vi snakker om det, men det er ikke alle som forstår alt. Det er kanskje det er fest du går på. Ja, det må du si da. I kjernen her, det de begynte med, er jo karbonfangst og lagring. Det er det CCS står for. Og så skjønner jeg det sånn at det arbeidet der, det

gjorde at dere begynte også å samarbeide på symbiosefronten, for dere skjønte at det var mye, mye mer dere kunne ta tak i enn, unnskyld uttrykket, bare karbon. Nei, vi har fiksa. Men vi fiksa karbonproblemet, så vi gikk videre til det andre. Men dere har sett, dere står til å være en time til å gjøre mer, fordi at dere begynte å samarbeide på en annen måte. Er det riktig forstått?

Ja, absolutt. Og så jeg kan si sånn for oss som er næringspark da, og som skal tiltrekke oss ny aktivitet, fremtidsretta industri, nye arbeidsplasser til regionen, som er jo vårt mandat, så da også ha en pakke av å kunne tilby er jo kjempesentralt. Vi er jo da Norges største ferderegulerte, må jo snikke inn da, har masse areal, har god tilgang på kraft,

Men vi må ha mer, vi må ha en infrastruktur, vi må ha noe rundt, og vi selger jo ikke bare kraft og areal, men vi selger jo en kunnskap i regionen. Når vi er ute og markedsfører oss, vi selger jo en industriregion der

Folk er vant til å jobbe av skift. Det går jo verket døgnet rundt. Fiskerne på Karmøy driter jo om dekonformasjon hvis det er da de skal ut og fiske. Det er den kulturen vi selger til våre potensielle kunder.

Det er en del av det, og så er selvfølgelig også CSS en del av det, fordi en del av den industrien som kommer til oss etter hvert, kommer til å ha utslipp som må håndteres. Så CSS blir en del av pakken som vi utvikler et samarbeid på.

Men det er utrolig interessant å få aktører fra hele verden i parken, og så spørre de hvordan de samarbeider lokalt, og da kunne ha med oss symbioseprosjektet, og så vise at det er konkrete prosjekter som vi jobber med der. Det er veldig bra da.

For det første så kunne jeg tenke meg å bli fiskar på Karmøy, sånn at jeg slipper å gå i konfirmasjon. Hvem er det som inviterer deg i konfirmasjonen? Det er ikke så mange lenger. Er du for å invitere Lars Jakob i konfirmasjonen? Det pleier å bli hyggelig. Dere beskriver jo en region her med et næringsliv som...

som du sier, er kraftfullt og som også er mangfoldig. Her er havnæring, her er det kraftproduksjon, her er hydro, og du har nevnt flere også. Når jeg da tenker, altså karbon er så, som Sveinung er inne på, det er jo på et vis moderskipet til all form for ressurser jeg har lyst til, og både, nær sagt,

skadevirkningene av, men samtidig nyttiggjør seg av. Men hvordan ser det øvrige, for det er jo sett mange

sett mange industrielle symbioser, den mest kjente er vel fortsatt Karl Lundborg nede i Danmark. Og det startet med den gangen Dong var midt i parken, og så begynte den å få strømmene ut til Gyprok og til andre, og så ser en at det ene tar det andre, og så identifiserer en andre strøm som også er relevante. Og sånn, bare for å gi lytterne en feeling av hvordan en symbiose på Haugalandet ser ut, altså hvor bredt sprer det seg i typen

ressursstrømmene som dere forsøker å skape symbioser mellom disse aktørene, og hvor mangfoldig er symbiosen om dere fortår spørsmålet? Ja, bare hopp på den, så får du bare hive deg på. Vi begynte jo med å kartlegge en del symbioser, og

I de grove trekkene hadde vi fire typer av symbioser vi jobbet med. En var overskudsenergi, som var overskuddsvarme og bruk av dag. Og så så vi mye på vann. Det går mye vann i produksjon til både hydro og korsetøy.

Og så har vi sittbordet som er kalt for infrastruktur og tjenester, som går på egentlig kanskje de mest lavtengende fruktene som er identifisert av symbiosa, som var for eksempel laboratorietjenester, flerebruksbygg, forplegning, kunne ha et felles øvingsanlegg for brann og redning og sånne type ting. Kunne vi samarbeide om den type ting?

Og så gikk vi til slutt på det som vi kallte for andre materialstrømmer, og som vi har hatt mest fokus på de siste halvårene, og der vi har startet et prosjekt. Da var det å gå inn i produksjonen til de forskjellige aktørene. Da tar vi ut biprodukter fra produksjonen til Hydro og Aramet, og fra korstålanlegget med Equinor, Gasko der, og fra aktører i parken som allerede har etablert seg der, med ølenbetong og veldig asfalt.

Og så tar vi ut disse biproduktene og skal man analysere dem, og så skal vi se om det er mulig å få lagt noen gode produkter, og så om det er mulig å skape forretningsmuligheter for treeparter. For da er kanskje et litt sentralt funn i dette her, at det kanskje ikke er så fryktelig mange av disse produksjonssymbiosene vi klarer å gjøre mellom oss, fordi at tross alt er det en liten avstand der,

Men tre i partsymbiosen legger til rette for at noen kan få noe ut av biprodukter fra produksjonen hos oss. Da ser vi på som ganske stor sannsynlighet for at vi skal få til det. I tillegg til at vi skal dele litt ressurser og kanskje få til ting mellom oss også.

En sånn enkelt bedrift oppi dette her da, som Hydro Karmøy Hilde. Hvordan er det å henge seg på dette her? Det er vel enklere å holde på alene, samtidig som bedrift er jo helt avhengig av omgivelsene. Dere har jo tett kontakt med både konkurrenter og partner fra før. Hva er det som skiller seg i det øyeblikket man går fra å på en måte samarbeide, vi kaller det på vanlig måte, til å bli en, ja forplikte seg å bli en del av en sånn symbiose?

Vi hadde jo lagt litt løpet på den karbonfangsten, for selve fangsten er jo noe en selvfølgelig må håndtere selv, internt i bedriftene, aktørene. Men så er det jo veldig lite vits å fange den karbonen, eller CO2-en, hvis den ikke har noe plass å gjøre med den. Og det er jo der du da med så at det klarer man ikke å gjøre alene. Og når da Høgland Næringspark tok initiativ til å fortsette det samarbeidet på andre områder,

så er det jo ikke sånn at vi står på det som bare et koselig samarbeidsprosjekt, selv om det og det også har det vist seg. Men vi har jo mål om nullutslipp innen 2050 i Hydro, og vi klarer ikke det alene. Det er vi fullt klare over. Og da når vi er et sånt, å få tilbud om å være med i et sånt samarbeid var absolutt aktuelt for oss. Så er det måten en jobber sammen på. Vi har jobbet med dette i

veldig mange år å kutte utslipp på Hydro, men det å tenke for nye hoder, tenke nye tanker, lære hverandre, er kjempenyttig. Og vi bruker mye tid og ressurser på dette, og vi gjør jo det fordi vi har tro på at det er en positiv ting, altså er det en veldig positiv ting for Hydro, men det er også en positiv ting for lokalt næringsliv på Høygalandet, som vi er helt avhengig av at Høygalandet går bra, og næringslivet på Høygalandet går bra.

så vi er også veldig opptatt av å bidra lokalt. Jeg har lyst til å grave litt videre i din CCS-dimensjon av dette her, fordi det er mange grunner til det. Forrige uke, i snakkende stund, så er det cirka en uke siden

Vi var mange som var glad for å se den nye Enova-støtten bli offentliggjort på CCS. Og det er jo en toledda greie. For som du er inne på, Hilde, så er det jo vanskelig nok å fange CO2. Å få fanget etter karbonet. Men så er det en tilleggsutfordring. Og det er at dette skal helst enten i CCU-forstand, altså det skal nyttegjøres. Men det som jeg snakker mest om nå er jo dette med

S-en da, storage eller lagring og det er jo sin egen utfordring og hvis vi går inn på nettsida til Haugaland Park, haugaland-park.no så er det en fin illustrasjon av denne CCS-symbiosen om vi skal kalle den det ute på Haugalandet og der kan vi liste opp mange aktører, Lise, Eramett som har vært nevnt, Kårstø, Hydro helt ute på kaja

hvis tegningene gjør det ytter virkeligheten rett og slett. Karbonor, NOS Nova, Haugaland Næringspark, og så denne lagringsstasjonen dypt under havets overflate. Og det er litt sånn for...

Når jeg nå lyser ut veldig mye offentlige støttemidler til å gjøre CCS til en virkelighet, og en sågar støtter begge deler av regnestykket, altså både fangstedelen og lagringsdelen, så ligger det jo i sakens natur at vi ikke har kommet dit hen enda, at dette her bare skjer magisk.

i enhver fjorarm, eller hvor det måtte være, hvor folk kunne tenke seg å fange CO2. Så det trengs altså en slags form for sånn markedshjelp for å sette dette i gang. Men så har vi skadet ned på Haugalandet, som har kommet ganske langt. Så jeg har litt lyst til å grave på en måte i to spørsmål på en gang, og vi trenger ikke å stykke

Det er jo så mange...

punkt langs kysten og andre steder hvor det slippes ut mye CO2 som en både kunne tenke seg å få fanget opp og som en kunne tenke seg å få lagret helst geologisk der nede. Så kanskje dere tar oss litt mer inn i hvor er det dette her står her, og hva er det som fortsatt trengs for å få CCS i Norge til å virkelig svinge?

Ja, det var jo et stort spørsmål, må jeg jo si. Mange ting. Vi har jobbet med dette ganske intensivt med dette E-Høgland Næringspark, som du sier, og gjennom SIS-prosjektet så har vi jo, ja, det kommer jo flere til der, som du har nevnt, flere aktører. Og en kan vel si at det er en verdikjede som ikke henger sammen, og der det mangler en del elementer på veien.

Det er den ting, og så er det jo å få en lønnsomhet i dette her, som er jo et åpenbart problem. Noen må jo se seg imot i å ta de tunge investeringene som skal til for at det skal bli realisert, og da må det jo være lønnsomt. Og så er det vel det å få en struktur på dette som går på lagring. Det må jo lagres et sted. Det er vel en sånn

stor utfordring. Da blir det jo fanget masse karbon rundt omkring, men da blir det jo slett. Vi kjører jo catch and release på mange steder langs norske kysten nå. Og vi har også engasjert oss i karbonfangst på skip for å se på den verdikjeden, om det kan være et element inn i dag med vår plassering langs kysten.

Så det er veldig vanskelig å gi et litt konkret svar på det, for det er så mange ting. Det handler om en verdikjede med så mange punkter som er kommet i forskjellige faser, og der den er avhengig av hele greia for at den skal lykkes.

Og du skal slippe å svare på om Hydro kommer til å søke en overmidler, for det er ikke egentlig spørsmålet, men spørsmålet er snarere hva er det Hydro trenger hvis du ser det fra dere sitt ståsted for å få CCS til å fly naturlig for dere sin del?

Først og fremst nå for Hydro sin del så er det jo også å finne den rette teknologien for fengst. Det jobbes det aktivt med på flere av våre verk i Norge. Det er jo veldig lav konsentrasjon av CO2 i vår utslipp, så det krever en å fange. Men også

Så er det det med infrastruktur, som Bjarte er inne på. Infrastrukturen må på plass. Og om det er permanent lagring, eller at noen andre kan gjøre nytte av det, hadde jo selvfølgelig vært veldig bra. Men å bare ha en nydelig tidlig lagring her på HydroKarmøy, det er jo ikke levediktig over tid. Og så må det selvfølgelig være at det er til en økonomisk...

bærekraftig jo på lang sikt for oss. Det scenariet man har sett per nå er jo ikke kostbart med infrastruktur og permanent lagring, sånn som det er i dag. Så det er jo noe som må løses, men det gjelder jo selvfølgelig da ikke bare oss, det gjelder jo alle som du er inne på. Men man har veldig tro på dette da.

Nei, se på den samme nettsiden som Lars Jakob snakket om her i sted, så står det kommende arrangementer. I skrivende stund så er det noen uker til så står det industrisamarbeid, tillit, skape verdi. Og bak det så antar jeg at det ligger en litt sånn her mistillit, ødelegge verdi.

Så selv om folk er venner, dere beskriver at det er både gøy, det kan bli lønnsomt, det ligger mye der fra CCS-prosjektet, over i symbiosen, og det er ting som begynner å boble opp. Så antar jeg jo, når dere inviterer til et webinar, digitalt så da, med oss, to karer oppe i høyre hjørne her, som skal snakke om hvordan å gjøre krav

knallbra business ut av industrielle symbioser. Det er derfor vi stiller alle disse spørsmålene, for vi må jo finne noe å si. Men det der mistillit ødelegger verdi kontra tillit skaper verdi. Hva er bakgrunnen for arrangementet? Dette her var jo bare min spekulasjon. Ja, altså, de tillitene er jo liksom fundamenter, da. Det er det som vi har lært, og som vi synes er litt kult, at når vi

Vi måtte bygge opp tilliten og lære hverandre å kjenne. Da må du investere ganske mye tid. Du må ta deg tid til å jobbe med noe, selv om det kanskje ikke er et helt konkret endproduct. På siste gjøringseutmøtet snakket vi om

Ja, kan vi få til. Nå må vi holde på i ståen liksom. Og vi har jo ikke så fryktelig mange sånne fysiske ting i bakken som vi har fått til. Men vi sitter likevel og føler at vi har skapt masse verdier gjennom at vi har skapt samarbeid og at vi har skapt sitt muligheter da, sammen.

Hva tenker du det er, Hilde? Jeg synes det er en kjempeverdi hvor vi har kommet til endring i kultur. Vi ser en kjempeskjelig forskjell. Vi startet selvfølgelig med en tøvsetserklæring, alle signerte tøvsetserklæring, men likevel følte vi litt på hva vi kunne dele, og vi gikk hjem og spurte hva vi kunne dele av dette.

Og så ser vi nå i den perioden vi har holdt på, så er det en helt annen kulturfordeling som har utviklet seg hos alle. Det er en veldig unisont enighet om det. Og så for å snakke for Hydro og Karmøy sin del, så ser jeg det er en kjempestor endring i hele organisasjonen på dette med at klart vi må dele, klart vi må samarbeide.

Og så handler det ikke bare om disse symbiosene da, som industrielle symbiosene eller det prosjektet startet med, for det som vi ser er jo at vi tar jo kontakt med hverandre på et helt annet nivå enn vi noen gang har gjort.

og vi diskuterer helt andre, gjerne ramavtaler med leverandører, andre typer samarbeid, og AI, KI har vi begynt å diskutere, hvordan jobber dere med det, så har vi gjerne møter med Equinor og Hydro, bare for litt erfaringsutveksling på helt andre plan. Så det som vi ser i organisasjonen her, er at det er en kjempepositiv utvikling, og så

Er det jo også sånn at vi store aktørene er jo heldige, vi har jo selvfølgelig mange ressurser, og vi har jo ressurser som jobber med yttre miljø, men vi har kanskje en, og du blir veldig alene. Det å kunne få nesten litt kollegaer i andre bedrifter, er kjempepositivt for erfaringsutveksling. Og så er det jo som du var inne på i stad, Hilde, sånn at det er mange ting som er hyggelige,

Og det er mange ting som en opplever verdierettighet

altså verdi i en eller annen, jeg skulle ikke si diffus, men det er ikke diffus jeg mener, men verdi på en måte hvor alle kan enes om at dette her har verdi for oss. Men så vet vi, så ender det godt at i innovasjonsprosjekt av ulike art og i bedriftssamarbeid av ulike art, så er det typisk en eller annen bunnlinje som noen følger nøye med på. Og inntrykket mitt er jo at når du lugger,

på symbiosefronten, så er det veldig ofte fordi at en eller flere parter, og det er jo gjerne flere, opplever at jo, dette har vi nytte av, dette synes vi er bra, det er i tråd med ting vi ønsker å få til, men vi klarer liksom ikke helt å regne det hjem og se at dette her er...

også i økonomisk forstand, rasjonelt for oss, og oppretthold over tid. Og dere skal slippe å gå i detaljerne på bunnlinjene til alle i dine sammenslutninger, men kanskje dere kan ta oss litt mer inn i hvor krevende det hadde vært, for det var en av dere, Bjarthe, som nevnte dette med lønnsomhetsspørsmålet, og hvor krevende det hadde vært å på en måte opprettholde dette her, også på den måten at

aktørene ser det som businessmessig fornuftig å drive med det over tid, fordi dette har selvsagt både kostnader og oppside. Ja, altså for oss er det viktig markedsarbeid, og så tror jeg, må være ærlig på, at vi hadde nok ikke fått det til så bra hvis ikke vi hadde fått hjelp.

Vi har fått støtte både fra Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune inn i prosjektene våre. Vi bruker veldig mye tid på det, i hvert fall for vår del. Da har man alltid lyst til å vise og få raske, synlige resultater med ting som vokser opp fra bakken og som er veldig konkret. Men

Det har vi ikke helt ennå, men vi har litt tro på at det kommer veldig snart. Vi er vel i fase 3 nå, Bjarte, og det har vært veldig enighet om å fortsette hver gang vi går inn i en ny fase. Ja, absolutt. Så verdiene, ja, den har utviklet seg litt den diskusjonen, tror jeg, jeg kan snakke for hydro...

Hver gang vi diskuterer å være med videre, så er det klart at vi bruker mye ressurser på dette. Men vi ser veldig verdien av å være med, og så vet vi også at vi ikke klarer å nå målene våre uten. I vår strategi, som vi har satt mot 2050 på Hydrocarme, så er det også stadfest at vi skal samarbeide med lokalt næringsliv, og med energieffektive tiltak og symbioser.

Så det er absolutt noe vi ser at det må være en del av vår strategi, for vi klarer ikke dette alene. Også en verdi i forhold til det å ha et rikt næringsliv. Vi er jo helt avhengig av arbeidskraft og kompetanse lokalt på Haugalandet, og det er jo heller ikke noe vi bare kan bygge opp alene.

Så det er jo en verdi inni dette som vi ser på lang sikt, at vi må være med og bidra til at alle aktørene gjør det greit på Haugaland, men også gjerne velkommen til nye aktører som Haugaland Næringspark jobber med. Disse store aktørene, de har jo et ansvar i å være regionsbyggere, og vi

er jo også en regionsbygger som skal være med oss å utvikle Haugelandet til å bli liksom dette fremtidige Haugelandet. Og det er klart da vil vi jo gjøre sammen med den eksisterende industrien. Og så har vi jo noen egerer da som er opptatt av disse temaene gjennom at vi er jo eget av...

fem kommuner her på Høyrelandet sammen med Siva. Så vi har forventninger til at vi skal være gode på å skape nye arbeidsplasser, tiltrekke oss ny industri som er i symbiose eller synergi med eksisterende industri. Så å ha disse strukturerne på plass og jobbe systematisk med det er kjempeviktig for oss. Det er en del av vår

forretningsplan da. Ja, vel Lars Jakob, vi snakker jo ofte om behovet for å tilkalle gamle siviløkonomer, kalle dem hjem og reprogrammere dem, akkurat som Volkswagen måtte få disse bilene hjem og reprogrammere dem, så lærte jo vi opp

studenter i gamle dager i linjær økonomi, og det gjør vi vel til dels ennå. Og så har det vært et skifte, en forståelse fra at vi må tenke sirkulært. Og så tror jeg også vi i gamle dager tenkte mye bedriften, altså den enkelte bedrift. Og så var det nok noe sånn orgoledelseskurs, eller sorg og lidelse, som noen kaller det, som gikk litt over i samarbeid og omgivelsen og legitimitet og

og sånne ting, men fremdeles så er det jo litt sånn konkurransedrevet og bedriftsorientert. Og så gjennom forretningsmodellen, sånn faglig, så har vi prøvd å brette ut at det ikke bare blir forretninger, men at det er et samarbeid. Forretningsmodellen er også et partnerskap med fler. Og så har vi kommet litt til kort der, og så har vi sett at nei, vi trenger jo

vi har begynt å bevege oss inn i økosystemer rundt dette her, og da begynner det å bli litt sånn abstrakt på en måte, men det dere prater om er jo hvordan skal vi gå fra bedriften til å begynne å samarbeide og gå videre til å bygge et sånt type økosystem eller symbiose som dere setter ord på her.

Da sitter jeg og tenker på, vi skrev i gamle dager, så skrev vi en bok som heter Ansvarlig og lønnsom, en ordentlig sånn lekkerbisken visuelt, men alt for liten tekst og alt for mye på hjertet. Men der hadde vi en sånn figur av en pai. Hvordan vil man ha en stor bit av en liten pai, drev vi oss å reflektere rundt, eller vil du ha en liten

en bit av en stor pie. Og senere så kom jo Alex Edmonds ut med boka Grow the Pie, rett og slett en økonom, som da, ikke bare det, man prøvde å introdusere pieconomics, altså piekonomi, altså hvordan vi kan tenke mer i de banene dere er inne på her, hvordan skal vi bake en større kake, sånn at vi kan få en, kanskje en litt mindre del av den store, store kaka.

Men altså, fordi at den kaken er så mye større, så kan vi få det. Men dette her har vi i liten grad undervist i, og det er mye forskning på det og sånne ting. Ja, hvordan balanserer samarbeidet konkurranser, hvordan tenker tillit, og det står jo ikke på det. Man har prøvd å tenke sånne nettverksteorier, og sociologer har vært inn og kikket på dette her, så det er jo ikke helt fremmed. Men det er jo jækla vanskelig å få til i praksis, og det er veldig gøy å høre på det. Ja, det begynte med et samarbeid, det gikk.

inn i CCS, vi lærte noe, vi bygde litt tillit, vi så at her er det muligheter, samtidig som vi må investere i dette her, vi må utfordre oss selv til å tenke på en annen måte, og vi må bygge opp da denne tilliten, sånn at vi kan da virkelig bygge en svær pie, ikke bare en digg visjubolle eller kråkebolle, som kanskje er det riktige begrepet. Hvordan bygge en størst mulig kråkebolle liksom sammen her, og det er jo vanskelig nok å gjøre isolert sett i bedriften, men fy fader hvor vanskelig det må være når man går ut

utenfor bedriften og utenfor sin egen kontroll. Det er vanskelig nok internt, og så skal dere gjøre det eksternt. Jeg synes det er fryktelig spennende å høre på hvordan dere utvikler nye kunnskaper om, kaller det, piekonomi, som kanskje burde bli et eget kurs på en handelshøyskole. Hvordan lage en større pie? En ting som jeg synes har vært utrolig gøy med å jobbe i dette prosjektet, er jo over at

Det er jo så forskjellige aktører som har kommet inn her, som har blitt etablert i forskjellige tidsepoker, for den industrihistorie-saken som er veldig interessant, for vi har Erra Metti-Sauda, som

blir jo på en måte bygget ut fra et landbruks samfunn. Det er jo den mentaliteten som du kan føle er i organisasjonen. Så overskuddsvarmen til ærramet blir jo brukt til oppvarming av gamlehjem og fellesbassenge i kommunen og fortauene blir holdt isfri om vinteren. De har jo

embedded i sin kultur som Javonsens berøftelse sier at de driver industriell symbiose og har gjort det fra dag 1 og hyrder å finne en del av det igjen og så kan du kanskje ta litt sånn kårst og anlegge så er jo på en måte plassbygd til formål midt på 80-tallet der i den mest spesialiserte tiden

Det har på en måte vært en pendel som gikk fra tidlig industri til kanskje 80-90-tallet. Den pendelen snur jo nå. Alt som skal være med når den pendelen snur, kultur i organisasjoner, kunnskap, forskning, forståelsen av nye måter å tenke på,

Og så har vi også jobbet masse med lovverk, så jeg er nødt til å sende et lite slevspark mot myndighetene på at lovverket henger jo ikke med. Så da må vi komme for at denne pendelen skal snu, men vi er nødt til å ha et lovverk som legger til rette for symbioser. Og at vi kan på en måte bruke ressursene våre i stedet for å definere dem som avfall og deponere dem.

Det er kanskje noe man har sett veldig at det også er de samme utfordringene, de regulatoriske barrierene, og det å jobbe med det sammen om det, og se at det er noe vi har utfordringer med egentlig på likt plan, det har vært veldig nyttig i dette samarbeidet.

Og du var inne på det her i sted, Hilde. Det er jo på et vis å ruste Haugalandet for fremtiden her. Det å sikre et vitalt næringsliv over tid, og det er jo sånn gammel...

Gammel frase, hva skal vi leve av etter oljen? Og kanskje et av svaret, jo vi skal blant annet leve av å finne gode løsninger på å håndtere et av de store problemer som ikke bare oljen, men også oljen har vært med på å skape. Og CCS har jo stort potensial på flere måter. Det var en rapport som miljødirektoratet kom ut med her tidligere i februar, tror jeg, hvor de peiket på potensial i karbonfangst og lagring, og at det er

i bunn og grunn et av de viktigste, om ikke det viktigste tiltaket for å kutte ut slippa fra norsk industri. Og i det ligger jo det to ting. Det ene er at ja, dette her må vi få til for å håndtere det store CO2-problemet. Det er jo sånn den kallte bærekraftsida av det, om du vil. Men så er det jo også en business-messig sida av dette. For dette er jo noe som vi blir nødt til å bli flink til, både her i Norge, men også rundt omkring i verden. Og som en

relativt tidlig mover på dette området, så ligger jo også et potensial for aktørene her i å kunne bidra til både som en mulig hub for andre som en kan tjene på, men selvfølgelig også det å kunne være med på å påvirke utviklingen videre og skape verdi ved å hjelpe andre. Jeg tror det står et eller annet sted i den miljødirektorat-rapporten at det trengs minst 40

de små og store CCS-anlegg i Norge. Og det er klart at da er potensialet stort for verdiskaping rundt det her. Så for å fortsette bildet, skal vi leve av å klippe håret til hverandre, er det mange som spør sierlig, etter oljen. Klippe sveinung sitt.

med maskin og sånn. Men ser dere et potensial her også for Haugalandet til å være en drivkraft i verdiskapingen, også utover regionen selv? Og Bjørte bare, nei. Nei. I hvert fall i forhold til da, hva skal man leve av etter oljespørsmålet, så er Rogaland er jo liksom, det er jo spesielt i bildet. Bare her på Haugalandet så har vi ti ganger flere

oljearbeidsplasser, oljerelaterte arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet. Vi er jo helt 100% nødt til å omstille oss. Vi pleier å si at vi blir jo ikke så imponerte ved Oslo Vest som kjører landrover på jobb. Vi kjører jo helikopter på jobb stort sett ute i Norsjøen. Så vi er jo liksom... Ja, for å slippe å gå i informasjon. Så vi...

Vi er jo en oljekonjunktursensitive region, deluxe, som må omstille oss. Men det er litt kul med denne industriregionen, at vi ikke snakker om omstilling, vi snakker om utvikling. Det er jo det vi holder på med, vi utvikler oss hele tiden for å ytte det marken, og de mulighetene som ligger her lokalt. Og derfor, Svein, gleder vi oss til å...

Ikke akkurat treffe Haugaland, for du fortsetter å spise boller denne gangen, men i hvert fall treffe deg digitalt. Det er 8. juni det skjer, og det som står på agendaen den dagen er jo nettopp spørsmålet om hvordan lykkes med industrielle symbiose og lage god business ut av det. Vi gleder oss til å følge det arbeidet videre, både med tanke på enkeltbedriftene som Hydro Karmei og sammenslutninger som så den industrielle symbiose Haugalandet.

Så lykke til med det viktige arbeidet dere gjør der nede, og tusen takk for at dere var med oss i studio i dag. Takk for at vi var med. Veldig kjekt.