Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Er det mange som maser på deg i ditt liv, Sveinon? Ja, det er jo det. Men det er jo noe hyggelig mas om dagen, for vi har hatt en fordømt lang pause plutselig. Forsinket sommerferie. Vi jobbet oss gjennom sommerferien.
Vi er vel nå på episode nummer 102, men dette skulle jo vært episode nummer 100, Lars Jacob. Vi har jo hatt en 7-8 plakater, han har sagt, med episode nummer 102.
på, og noen tanker om hvordan det skulle være, men vi er ikke så fryktelig gode på denne jubileum. Det eneste grunnen til at vi startet denne podcast-serien var jo for å kunne lage jubileumsepisoden nummer 100, og så når den kom, så glemte vi det, og så plutselig var 101 ute. Er det det det heter når du sliter episode 101? Ja, det var det vi tenkte, at vi kunne kalle nummer 101, 101 ute, og så hadde vi jo 100 som vi da skulle ha som jubileum, og så er det jo en
Det er jo en liten greie der at vi hadde jo i sin tiden idé om at episode nummer 100 skulle hete «Hvem faen er Jørgensen og Pedersen?» Og så...
går jo livet sin gang. Vi er her nå på sesongstart, og jeg tror titlen på denne episoden her blir i type det er nå det begynner, Lars Jacob, med undertitelen, fordi at vi har et ansvar for å ha det gøy. Så om det er 101 episoder som ligger bak oss, selv om det har vært 1.317.000, så er det jo uansett
nå det begynner. Det var noen som kommenterte det på begynnelsen, at vi startet tredje kull nå av det nye, altså av eksekutivprogrammet vårt, Sustainable Business Strategy, kull tre. Hei alle sammen der ute. Da startet vi en herlig samling på NOH Eksekutiv for et par uker siden, og da var det en av deltakerne som spurte oss
Hvorfor kaller dere for SBS, altså Sustainable Business Strategy, 003? Er dere tenkt å gjøre det her mer enn 100 ganger? Det får bli med langt hvitt skjegg og enda høyere hårfeste enn vi har nå. Men vi får se hvor langt vi kommer med podcastepisoder. Det kan du gjøre mer enn en av i året. Så nå skal vi prøve å komme oss opp igjen på hesten. Så takk til alle lytterne våre som har sendt oss
e-poster og meldinger i Messenger-inboxen og her og der og spurt hvor blir det av neste episode. For vi var jo, we had a good run som det heter. Vi har jo faktisk hatt en episode i uka nå i i fjor høst en gang. Så sånn bortimot et år. Men den sisilianske og iskianske er det jeg tror. Livsstilen, jeg tror jeg stakk hull på ballongen nå, men nå
Nå er vi tilbake på hesten. Som du sa, vi har et ansvar for Harry Gøy. Det har alltid vært et av våre mottoer.
Og det er alltid noe det begynner. Det er et av våre andre mottoer. Flere mottoer, det klarer vi ikke å ta inn i en tittel. Men når du først er inne på faen der, den der tittelen vi har lekt litt med, VMF er Jørgensen og Pedersen, det krever jo litt forklaring. Jeg husker det riktig, så er det noen få år tilbake hvor vi stod og var på The Cube utenfor Gardermoen med x antall
Jeg tror det var et par tusen folk i salen og en veldig kjent komiker som skulle åpne det hele. Og så satt vi backstage klokka halv ni om morgenen, mens det var 16 dansere som skulle åpne, og denne komikeren skulle introdusere oss på scenen. Og så var det vi som skulle dra i gang morgershowet klokka ni for sånne bakfulle ledere på tur der. Og er ikke der det kom på denne liten... Fy faen!
Han har disse her to som skal dra oss i gang nå på morrakvisten. De danserne, mener jeg, fikk pyro. Fikk vi pyro? Nei, vi gjorde ikke det. Nei, vi måtte stå på egen pyro. Men det er heldigvis nå det begynner, så vi kan fortsatt få pyro. Det er jo som at et år siden vi sa at...
eller hvis dette spørsmålet, kan en sirkulær podcast ha en sesongpremiere når alt går i kirke? Og vi opererer jo ikke med sesonger av verkaseventyr, og i så måte så er jo ikke dette en sesongpremiere i teknisk forstand, men med all den tid vi har hatt i denne lille pausen vår her da, så skal vi jo sette i gang igjen og feike fremover, og det er jo, ja, det begynner å bli en forslitting å si, men
Det er jo jo mye som skjer på dette feltet om dagen. Ja, det skulle jo ikke være noe problem å fylle hundre nye episoder med bærekraftig business. Vi kallet dette for bærekraftseventyr, Lars Jacob, og vi visste jo ikke at det var det vi begikk oss ut på, for
Kalle 20 år siden, det er kanskje litt mye, men det begynner å nærme seg 20 år siden. Vi satt på flyplassen på Gardermoen på vei til vårt første doktoratskurs innenfor Kalle Bærekraftig Business, kurs i kretsløpsøkonomi, som jeg er helt sikker på at vi har vært innom tidligere her. Men vi lova oss selv noe ganske tidlig da.
Jeg vil si at vi lovte oss selv flere ting. Jeg husker veldig godt at vi sto over denne stek din egen vaffel, vaffelhjerne på gode gamle Skagen-hotell i Bodø. Om hotellet står der lenger, jeg håper det. Vi skal opp til Bodø snart med sjømatnæring, så da får vi finne ut om vi fortsatt kan steke våre egne vaffler. Men det, Jørgensen, var en digresjon.
Vi stod der, og vi lovte oss selv mange ting. Vi skulle gå ut her og stille spørsmål. Vi trenger ikke å dra opp flere Onkel Reisen Mek-anekdoter her, for det vet alle at vi er svake på. Men vi skulle ut og stille spørsmål på denne måten, og vi gjorde det den gangen. Vi var også opptatt av at vi skulle se fremover. Altså med andre ord at vi alltid skulle prøve å gå på det neste. Ikke det som vi har vært opptatt av så langt, men det som vi burde være opptatt av i dag og i morgen.
Og så lovte vi oss selv viktigst av alt å budsjettere på energi og alltid ha det gøy. Å styre et kompass som viser deg i retning av ting som er gøy. Så
Vi har hatt det gøy i 100 episoder, nå er det 101, og det får være målet for de neste 100 også. Jeg synes det er ganske godt gjort, enten så ljuger vi så vi tror det selv, eller så synes jeg det er ganske godt gjort å holde hodet sånn någrunnet høyt i all den tid vi jobber med de
greiene vi jobber med for det er jo de sånne depresiv lesing, depresiv lytting, depresiv tenking altså potensialet her til, som vi har snakket om mange ganger, og det gjør vi jo innimellom også, vi ender jo opp i sånn semifosterstilling under punkten og bare håper at den ene dagen skal ta den neste, og at det skal komme et eller annet ja
rekene på ei fjøl. Kan jeg få lov å bare bryte inn, fordi jeg må bare trekke en liten refleksjon etter gårsdagen som i dag, når dette spilles inn er det 7. september, så det var altså 6. september da. Da gjorde jeg noe som jeg for fem år siden lovte at jeg aldri skulle gjøre igjen. Sound familiar?
Det begynte noen år siden, jeg tror det var cirka fem år siden, at jeg sa veldig klart fra, jeg tror det var til min arbeidsgiver faktisk, som drev å inviterte meg enten til å sitte i paneldebatten eller å lede deg. Du hater paneldebatten. Da lovte jeg meg selv at det skal jeg aldri gjøre igjen. Hverken lede deg eller delta i det. Og alle sammen skal få lov til å slippe å bli med inn i en...
meditasjon over alle innvendingene jeg har mot paneldebatter, men det som alle som kjenner meg vet er jo at jeg antageligvis er leder 40 og deltatt i 40 til siden den gangen. Så som alle andre løfter som jeg gir til meg selv og andre, så klarte ikke jeg å holde det heller. Men det er jo livet slik som vi lever i da. Men i går ledet jeg en paneldebatt som jeg var glad for å lede. Selv om jeg var litt spent på vei inn,
Og baktappet for dette her, og det er jo litt sånn hva er det som skjer om dagen? Det er at
nede på NOH hvor vi går og trasker i det daglige så har vi nettopp ansatt en svært prominent skikkelse i en såkalt visiting professor stilling og dette er da den nye Torolf Rafto professoren for business and human rights Torolf Rafto som mange vet var jo en menneskerettighetsforkjemper som også var professor i økonomisk historie på NOH Rafto stiftelsen for menneskerettigheter her i Bergen er jo nær sagt leve ut hans ånd og det er jo nære samarbeidspartner av NOH
Og etter mange, mange år, nå 35 år etter Raftos død, så har NOH fått et slikt prosorat. Og det er jo jeg og du veldig glad for, at vi der har ansatt Caroline Flammer fra Columbia University, en av de ledende forskerne på bærekraftsfeltet i skjæringspunktet bærekraft og finans. Og hun er jo en drivende, dyktig forsker på bærekraft,
massevis av ulike temaer, blant annet klimafinans og det hele, og ESG. Og hun har nå tatt på seg denne rollen her. Hun var en av de som var med i denne paneldebatten sammen med flere andre. Fikk du den til å hoppe?
Hopp en? Hopp, Karoline! Jeg fikk jo tidligere i uka til å gå opp Stoltsekleiven, som de som har vært i Bergen kjenner som et... Skal du ta opp det nå? Jeg prøvde å gå opp der for to uker siden, og jeg synes det var bratt. Det er nå du begynner å svare. Det er nå du begynner, men hvor mange gamle damer med krok rygg skal alle gå forbi deg opp Stoltsekleiven før du tenker at...
jeg burde heller gjøre noe helt annet. Nei, det er jo det som er KPI-en på en måte. Liksom det å redusere antallet eldre damer i slutten av 80-årene som går forbi deg opp. Får du ned et ensiffratall, så begynner det å nærme deg. Caroline har jo vært på besøk hos oss i to uker, og Rafto har stått sentralt i det. Og det har vært litt en reise, eller, Jacob? Ja, det har jo vært en reise disse to ukene hvor Caroline og
og mannen henne, Xavier, som er finansforsker på Columbia, har vært her sammen med oss, og det har vært forskningsseminar, og vi har hatt fjellturer, og vi har spist middager, og vi har hatt det fryktelig mye moro. Vi har jo hatt det med på fotballkamp også, i US-pøsende regnvær, på eksperimentet vårt på Brandstadion mot Saabsborg. Vi har holdt ut i to omganger, og synes faktisk kaffen på Brandstadion var bedre enn den vi fikk i USA. Det er jo bra.
Ja, kjøft. Og kanskje kommer vi tilbake igjen til brandstadionet etterpå. Vi må få denne paneldebatten ut av systemet, for det gjør mindre tid enn bruker av livet sitt på å snakke om paneldebatter jo bedre. Men
Men dette ble jo også en overraskende positiv opplevelse, for det var jo veldig flinke studenter fra NOH som arrangerte det her. De hadde invitert, i tillegg til at jeg ledde den, så var det Caroline som ny innsatt Rafto-professor. Det var professor Lise Rakner fra Universitetet i Bergen som er professor i statsvitenskap og jobber blant annet og har utviklet etter
nye store masterprogram i Global Challenges på UiB. Det var det som trigget deg å komme på dette når du sa
å ligge i fosterstilling. For hun var veldig opptatt av det her, at er det mer enn nok grunn til å ligge i fosterstilling? Og hun klarte å sette godt ord på det, men hun gikk likevel derfra overraskende lystig, for det ble jo en interessant diskusjon rundt disse vanskelige problemstillingene. Og så hadde vi også med oss Cisela Nybak, som er bærekapssjef i Statkraft, og Therese Jeppsen fra Raftostiftelsen. Så det var jo en gjeng med ulike typer blikk på kjærlighet,
skjæringspunktet mellom både miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftsutfordringer. Men selvfølgelig har det en særlig svong inn mot menneskerettighetsproblematikken, og der er jo jagg nok av grunner der ute i Sverige nå til å fortsette å ligge i forstartsdeling, men så er det jo også mye som skjer på dette feltet nå. Det var alle disse folkene, enten de var mer eller mindre optimistiske, var jo enige om at det skjer jo ting i dag som gjør at
at kanskje de begynte å hakke litt i emaljen på dette store sosiale problemet knyttet til menneskerettighet og arbeidsrett. Hvis det skulle trukkes frem noe, hva er det vi ser av lyspunkter? Noen av dem var jo opptatt av det som, jeg skal ikke si det åpenbare, men den åpenbare fremskrittet i at vi nå har lovgivning både nasjonalt og internasjonalt som
som gir mer gjennomsiktighet åpenhetsloven her til lands og EU-taxonomi. Raftor Stiftelsen var faktisk veldig opptatt av EU-taxonomi, og hvor viktig dette minimumskravet til sosiale forhold og arbeiderettigheter hadde vært. Caroline gikk jo i dybden på en del av det som vi vet om ESG-
instrument for å si det på den måten. Hun har jo studert alt fra, hun har jo publisert vel så vidt jeg vet, det første paperet på såkalt Corporate Green Bonds, grønnobligasjoner i Journal of Financial Economics for noen år siden. Hun har jo studert det fra starten av og sett på hvordan er det disse finansielle instrumentene kan være med på å finansiere sosiale forbedringstiltak som ellers ikke ville skjedd. Det er et veldig, veldig spennende ...
Jeg misforstår meg rett. En fikk kanskje enda mer ut av det enn det en får ut av å lese de paprene. Når hun fortalte om, spesielt med Caroline, at hun jobbet så veldig tett med de store finansinstitusjonene i USA. Jobbet tett med Wall Street og sitt i rådgivende organ for store institusjonelle investorer. Så hun ga et lite innblikk bak hva er det som skjer der når en stor institusjonell investor i USA sier jo, nå skal vi faktisk være med å investere i
low income housing i de første bydelene i de første byene i USA og hvordan er det privatkapital som søk avkastning bevares, men da er med på å finansiere opp disse prosjektene her, av og til sammen med offentlige institusjoner, av og til sammen med NGOs gjennom det som de kaller for blended finance og hvilken sånn
en samtale som jeg gjerne skulle fortsatt mye lengre så kanskje kommer vi tilbake igjen til det temaet en eller annen gang i denne serien
det er jo en tung materie som vi tok på oss den gangen der. Ja da, vi kan smile også, og vi kan prøve å peke på det som er positivt, og forsøke å skru hodet mot å være teknologioptimister, mot å være, som du er inne på her, menneskerettighetsoptimister. Men det har jo vært en litt sånn
tung sommer på en del igjen. Vi satt jo i fjor da vi åpnet en ny sesong uten at vi egentlig har sesonger. Så snakket vi om den sommeren som var i fjor. Vi spilte jo med den episode tidligere i sommer mens vi var på vei vår i Italia. Og du kom deg jo akkurat hjem før det begynte å brenne på Cecilia.
Vi har sett turister, norske og andre, og ikke minst lokalbefolkningen på Greskeøyer i sommer med veldig mye varme, og i disse dager med ekstremt mye regn. Da vet vi at det er den el-ninni ut og går som forsterker varme. Jeg har også lest forskere som reagerer på uttalelser fra FN.
FNs høyeste hold med at nå er det katastrofe her, og så sier litt mer sobere forskere at ja, vi har all grunn til å være redde, men vi vil ikke bruke den type begrepet for å sette ord på det. Det er litt mer sobere i sin tilnærming til det. Men klima som vi har snakket om før, som har ligget
og vært noe som er sånn hypotetisk, ja, mot 2030 og mot 2050, og mot ditt og mot datt og mot barnebarnet vår, så vil det sånn og slik. Så har vi jo kjent på det i sommer igjen, at det kommer tettere på. Og når du sitter der med Raftostiftelsen, blant annet la jeg sjekke opp i går, og sitter der og snakker med de som har dette tett på kroppen, med menneskerettighetsaktivister i Uganda,
som må leve med et regime med ekstremt homofintlige holdninger og også lover og regler. Når den sitter og tar pulsen på alle disse områdene i verden og ser langs disse verdikjedene, sånn som vi også gjør, hitta til åpenhetsloven og ser de som skal produsere de tingene vi er så glad i og mener at vi trenger.
så er det jo utfordringer nok til alle her, så man lurer jo på om det ligger en sånn liten livsløgn i det å være optimister her, om å si det at det er nå det begynner, eller at ja, vi har et ansvar for å ha det gøy, men det er jo lov til å ha en flytevest innimellom, når man er ute og seiler på åpent hav, og det er fare for å
falle uti, så er det jo greit å kunne ha på seg en sånn vest som gir deg litt varme og en liten snack på innelomma, så du i hvert fall overlever til de nærmeste skip, forhåpentligvis kommer forbi. Og det er jo litt sånn at her er det ikke det, Lars-Jakob. Absolutt. Problemet er så stor, ikke sant? Jeg håper jo at vi nå fremover, vi har jo gleden av å
av å ha denne samtalen med Kristel Tonstad fra OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv før sommeren, eller på starten av sommeren, om åpenhetsloven. Og vi har fått fryktelig mye positive tilbakemeldinger på denne episoden med ønske om flere. Og jeg håper jo at denne dimensjonen av SNI-ESG er et av temaene som vi kan fordype oss enda mer i fremover. Fordi her skjer det jo så fryktelig mye nå. Vi snakket med bærekraftsjefen over det ganske land som
i disse dager holder på med åpenhetslovs problematikk, og selvfølgelig finner det veldig
veldig krevende mange av dem, og dette formet jo hvor vi er. Jeg må trekke opp en siste lille refleksjon i forlengelsen, dette med Caroline, fordi hun har jo hatt mange aktiviteter nede på NHH i forbindelse med innsettelsen i dette professoratet. Hun holdt med å ta en forskningsseminar i forrige uke. Det er jo noe av det jeg kaller det mest...
Ja, med fare for å høre deg synes du er en nerd da. Er du noe av det mest privilegierte? Nei, jeg synes Jakob høres ut som en nerd. Han har brukt så mange år på å prøve å... Vi kjenner deg bare som en nerd, da, Jakob. Ja, nei, det er... Her er mange svinger dette livet tar. Men et av privilegiene i dette livet vi lever i er jo at vi får lov å gå og høre på superforskere presentere helt ferske arbeid lenge før de kommer ut i trykk.
Caroline har, så vidt meg bekjent, skrevet det første forskningsarbeidet om det som hun kaller for biodiversity finance. Dette er altså å snakke om en gren apropos ting som er ordentlig deprimerende. Hvis det er noe som slår meg, som er nesten enda mer deprimerende enn noen av disse verkraftstemene vi snakker om nå,
så må det være ting som er knyttet til biologisk mangfold og artsmangfold, og vi kaller det økosystemkollaps, og you name it.
Og Caroline er jo i stor grad av samme oppfatning og er derfor via en del av sin forskningstid det siste året til å prøve å få fatt i det lille datagrunnlaget som finnes på dette framvoksende fenomenet at store investorer, enten alene eller sammen med andre typer aktører, enten det er offentlige aktører eller sånne fond av typen...
jeg vet ikke om Nora er et godt eksempel, men USAID for eksempel, sånne typer aktører som investerer i lavintektslander rundt omkring i verden,
Men da spesifikt investeringsstrategier som går på å investere i å beskytte biologisk mangfold. Og da trakk hun frem, hun hadde konkrete data sett her på, jeg tror det var 32 deals som private equity-aktige aktører i USA har gjort i å for eksempel beskytte
våtmark i området hvor de har andre investeringer. Dette gjør seg derfor, og det er ikke donasjoner eller pro bono eller en slags form for filantropi. Dette er altså investeringer hvor de forventer at, riktig nok med en viss tidshorisont, skal lønne seg for dem å ha investert i å da ivareta naturen og ivareta økosystemet, ivareta det biologiske mangfoldet i utvalgte områder som de ser på som spesielt
viktige, så oppi alle forstavsstillingene her, så skjer det jo så mye spennende. Carolin har jo startet et senter, eller et initiativ på Columbia, som heter Sustainable Investing
Research Initiative. Jeg tror vi skal legge linkene til den Siri-initiativet. Der vil dere finne mer om dem, mer om henne, artikler, og jeg har lyst til å utføre deg på en ting før vi kanskje slipper den ballen der, Jacob. For du sa at det er med S-en i ESG, jeg håper at den kommer frem, og så trekker du her fram en også.
Og så trekker du fram den der søstera til klima, altså biodiversitet. Altså vi må se på dette her i samspill. Men
Caroline holdt jo også et foredrag for våre studenter og førsteårsstudenter og mange flere til i Audmax tidligere denne uka, hvor hun dro gjennom en god del litteratur, egenforskning og andres forskning. Og der sa hun det at
E og S samles jo i G, i governance. Kan ikke du gi oss en liten innblikk i tankene der også? Jeg vet ikke om jeg klarer å yte deg rettferdighet, men hun ga jo en slags oversiktsforelesning her i det store auditoriet på NOH for 400-500 studenter av ulik både alder og erfaring. Så jeg mistenker at en og annen som satt der synes at det ble...
anelsekomplekst, fordi at dette her er jo store, altså hun har jo gjort studier av, som du sier, langs E, langs S og langs G, hun har studert hva er det som rører seg her på bedriftssida, på porteføljesida, for det er et porteføljefokus hos institusjonelle investorer og andre typer investorer. Og så som du sier, så er hun jo en sånn
om hun konkluderte med noe, for der er jo sport optimisme som vi har vært inne på her nå, knyttet til biodiversity finance, knyttet til ESG-instrument som gjør at en kan få institusjonelle investorer til å, eller ikke få deg til, men en ser at institusjonelle investorer plutselig driver å investere i low income housing og i det hele tatt. Så her er jo ting som skjer på investorsiden, her er det som vi vet og som vi har snakket fryktelig mye om i dine
podcast-serien før, ting som skjer på bedriftssida selvsagt Caroline har jo massevis av paper som dokumenterer den utviklingen av framveksten av miljømessige tiltak og så videre og liksom hvordan de både kommer fra styrehold, fra ledelsehold og liksom forsøkt å kvantitativt dokumentere en del av disse utviklingstrekkene over tid da
Men så lander jo da akkurat som du sa i G-en, og da både G for governance fra et bedriftsperspektiv, at jo da her er en del ting her som går tilbake igjen til når jeg har sagt hvordan bedriftene er
governed, for lack of a Norwegian word, hvordan de styrt, hvordan de organiserte den kalle økonomiske virksomheten sin. Men så endte hun jo faktisk også opp i public governance. Og i en viss forstand er det gammelt spark det, altså at der er et vakuum der i politiske grep som
kan få til de tingene som det er vanskelig selv for disse aller største investorene å gjøre på egen hånd. Hun innførte et skille mellom det som hun kalte for konvensjonell ESG, altså med andre ord bedrifter gjennomføre ESG-relaterte forbedringstiltak både for å forbedre sin business, men også for å tekkes disse investorene som forventer det. Investorene gjør ESG
integrerer ESG i sine investeringsbeslutninger og investeringspraksiser, men så sa hun at vi trenger noe mer enn det, og hun kalte det for system level investing, altså investeringer på systemnivået, og også disse governance greper på systemnivået, som det er vanskelig for enkelte aktører, til og med de største bedriftene som Walmart og IKEA og Apple, til og med for de største investorene som BlackRock og hvem det enn måtte være,
Selv for så store aktører er det vanskelig å få til alene.
Jeg var nødt til å bevege meg videre geografisk, så du satt igjen der med noe av dette programmet, så det var fint å få et innblikk i det. Men jeg må si da, i bilen på vei hjem, så tok jeg frem min nye bestevenn, listening.io, som er...
noe av det bedre enn førstehjelp for nerder, for det er jo ikke alltid man har tid til å sette seg ned og lese disse artiklene. Og det er denne Listening.io, jeg har ingen eierskap i denne appen dessverre, for den tror jeg kan bli en liten suksess, i hvert fall i våre kretser. Det er da en app hvor man kan laste opp pdf-er på engelsk, og så gjør den det om til tekst, og så er det en annen
AI-maskinen som sitter og leser opp. Den AI-maskinen høres jo ut som de fleste amerikanske fortellerstemmer på Audible og lignende. Så det er ikke så veldig ulikt. Og da satt jeg meg ned over fjellet fra vestlandet til innlandet og hørte på et av hennes nyeste paper, Diversity, Equity and Inclusion, skrevet
sammen med Alex Edmund, som vi har snakket om her før, og Simon Glossner. Og dette er jo en studie av diversitet, equity og inclusion. Det er jævlig
i. Jeg så Lars-Erik Lund posta en fin post om den artikken i går faktisk på LinkedIn, så den kan du jo søke opp og se på den diskusjonen. Og dette er jo et av flere sånne empiriske arbeider hvor man
går inn i det finansielle, ser på ulike typer data, stiller kritiske spørsmål, og graver seg ned og prøver å forstå hvordan ting henger sammen, og gitt hvordan ting henger sammen, hvordan er det man da kan bevege dette her i en annen retning. Og hvis noe skal være et mål da, da sjokker vi på de neste en million, eller i hvert fall episodene, av...
bærekraftseventyr, eller sånn som du sa, disse hundre kullene vi skal ha i fort lange, lange, lange liv med Sustainable Business Strategy på NO Executive, ja, så er jo det et av målene. Grave oss ned i de realitetene, om det er environmental på miljø, eller om det er inni det sosiale, eller det er jo å se på disse eksisterende governance-strukturerne på godt og vondt, ja, og så
ta det som et utgangspunkt, og så prøve å peke fremover. Hva er det vi da må endre? Hva er det vi kan endre? Hvem er det vi kan koble sammen for å gjøre dette? Hvordan kan vi jobbe da innovativt for å forsøke å løse det? For hvis vi ikke gjør det, da er jeg i hvert fall redd for at vi ikke kommer noen vei. Og det er vel derfor vi prøver å børste av oss gammelt støvlerkjøkken og si ok, det er nå det begynner. Og midt oppi alt dette nerdete
tunge og alt det depressive som handler om kaldeske eller bærekraft eller hva noe den er, så må vi peke fremover. Og en av de andre tingene vi har jobbet med her siden Sittler-Jakob, vi har publisert en kronikk i denne kronikkserien vår i teknisk ukeblatt om regenerative forretningsmodeller.
Og det har jo inspirert meg mye, også at vi møtte forfatterne av en studie om regenerative businessmodeller i sommer, når vi var i Maastricht på konferanse på New Business Model, så snakket vi igjen med våre gode venner og kollegaer, Nancy Bokken og andre som har vært med på denne artiklen, og så fått
Du fikk også høre fra en droktipendiat som pekte videre, gitt en artikkel som hun også hadde vært med å bidra til. Hva slags type studier skulle man gjøre videre? Og inspirert av det og ting som skjer rundt oss, så stilte vi jo spørsmålet «Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi?».
og det er jo sånn litt sånn, ja, vi bevares, men det er vanskelig nok å få til det, det er vanskelig nok å få til bærekraft og sirkularitet, men så må vi jo strekke oss videre og tenke, er det andre måter å tilnærme seg dette digre problemet på, som kan løse det på andre måter, og der tok vi et r-ord, og satte et r-ord på det, altså dette regenerative, nå har du lyst til å dra et par overskrifter til han har sagt fra kronikken,
Ja, altså jeg likte jo veldig godt din det var du som skrev den kronikken her hvis jeg skal være ærlig men du skrev blant annet Ingressen som jeg siterer Basalspeiderlærer forteller oss at man skal forlate leirplassen slik man finner den men hva skal man gjøre når leirplassen ser ut som et lite helvete allerede når man skal slå leir og da
vil jo ivrige rytter kjenne igjen uttrykket et lite helvete fra min lille rant til Johan Gjerum i Ruter her for det var jo omtrent sånn jeg beskrev det å ta buss vi er inne på panelsamtale vi er inne på å ta buss jeg vil be om unnskyldning til alle
lytter som er glad i å ta buss, for jeg har blitt utfordret. Jeg tror kanskje det er paralytter som er faktisk glad i, og som er såpass modne at de ser verdien av en god panelsamtale også. Det er nok helt sikkert sånn. Hvis jeg ikke hadde
brutt med mine egne idealer og blitt med på disse panelsamtalene, så hadde vi ikke fått inn praten om biodiversitetsfinans og you name it. Så et eller annet godt kommer ut av silver lining og alt det der. Men du, du kan spunkte for dine reglene relativt. Din kronikker er noe en ting, men kanskje mer generelt en draining i
Jeg skal ikke si i regel-relativ retning, for vi har jo lenge vært i en regel-relativ retning. Vi har jo vært med å starte et selskap, Nordic Circle, som vi har fortalt om før i denne serien, som jobber regel-relativt. Og så eneste i går hadde du møte med en av...
En av lederne i den virksomheten får å diskutere de regenerative løsningene knyttet til et av produktene som vi nå har ute i markedet via Nordic Circle. Så det regenerative har vi vært kjempeglade i lenge, og vi har vært opptatt av det fra et fenomenperspektiv, fra et konseptuelt perspektiv. Men det som er spennende akkurat nå, er jo at der er en liten regenerativ...
er eksplosjon et for hardt ord. I alle fall så er det veldig mange flere bedrifter som begynner å identifisere seg med det regenerative skiftet. Altså denne ideen om at vi skal ikke bare for å låne William McDonough sitt uttrykk do less bad, men også more good, det er noe en ting, men vi skal bevege oss fra en tanke om at vi skal for å
altså vi skal forbedre, vi skal bevare, vi skal gjenskape, vi skal få
Vi skal lykkes med forretningsmodeller som etterlater både samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske ressurser i en bedre stand enn slik vi fant deg. Det er jo vanskelig å drive business på gamle måter. Sånn kan man velge å definere bærekraft. Man kan velge å definere sirkularitet. Det er mange generative elementer, vil jeg påstå, i bærekraft.
i bærekraft og det sirkulære. Men det handler litt om ambisjonsnivå her. Altså skal man strekke seg enda lenger opp mot enda bedre modeller for å løse de problemer vi faktisk står oppi. Og jeg liker at det er regenerative, og som du sier, inni dette
Selskapet vi er involvert i med Nordic Circles, det er jo en ting. Og så møter vi jo flere og flere nå som bruker dette her begrepet. Jeg har gledet meg den siste uka eller to å ha vært i dialog med Ingrid Dynna, som er CEO og medgrunder i et selskap som heter NoMy.
som har gitt meg innblikk i en verden som jeg ikke visste fantes. Og det er jo ganske idiotisk, ikke sant? For det er kanskje det viktigste som skjer på denne jord, det skjer under jorda. Det skjer i, har jeg lært nå da, i disse her, åh, må jeg ta en sjans, myosin, håper jeg sa det riktig nå. Så hvis jeg forstår det riktig, så er det da
røttene til soppen og der når vi sier av jord har du kommet og av jord skal du bli og følger en tåre så i det øyeblikket vi og annet organanisk materiale blir til jord så er det jo veldig ofte hvis jeg skjønner det riktig ved hjelp av nettopp disse røttene og disse soppen soppsporene eller hva det enn er myosine som bidrar til det
Og der sitter en gjeng da, med businessfolk, med forskere, og de har startet dette sammen med en kar som heter David Andrew Quist, som da er mikrobiolog og doktorat i operasjon,
disse greiene med alle respekt som da ser på hvordan vi kan bruke disse naturlige mekanismene til å gjøre om biologisk avfall til en proteinressurs
Så de er et oppstartselskap med gode økonomiske støttepartnere, altså det er investorer utenifra også, som da har gått inn og ser på hvordan vi kan bruke disse naturlige mekanismene, skalere det opp.
og ta ulike strømmer med det vi dessverre kaller avfall, men hvor det ligger ressurser og hvordan vi kan bruke disse naturlige prosessene til å lage protein som for eksempel kan brukes som fôr i fiskeindustrien. Det er jo sånn regenerative i sin natur. Det er det vi kaller på engelsk biomimicry. Man etterligner av prosesser i naturen, og så
så prøver man da å skalere dette her opp og bruke disse kulturene. Det er jo en form for fermentering, hvis jeg forstår det riktig, og fermentering gjør vi i det øyeblikket når vi lager vin, og vi bruker det også i mange andre prosesser, og det er aldri det selskap som gjør dette her, så det er jo ikke
sånn sett banebrytende, de er banebrytende på teknologien, måten de ønsker å gjøre det på, og den der skala-tanken, og det står jo borten hjerte, nei, nei, sjakkopp, når vi sier det er sånn, ja, det finnes problemer der ute som forretninger, virksomheter kan løse.
Ok, så hvordan kan de løses i dette tilfellet regenerativt? Hvordan er det man kan skape noe som er rent, noe som bruker naturlige prosesser, noe som ikke har det utslippet? Så hvis man da klarer å gå inn for eksempel i fiskeindustrien og oppdrettsnæringen og si nå har vi et protein her som kan lages kanskje også fra avfallskjerm,
fra den egen næring og gjøre om dette er til proteiner, og på den måten utfordre soya som er hugget ned i skoger som kanskje burde få lov til å bestå. Og i det minste fraktes og har et stort utslipp på veien der. Hvordan er det vi kan bruke disse proteinerne
prosessene. Jeg tror vi skal invitere Ingrid på en prat senere i sesongen, og la henne få lov til å sette de riktige ordene på dette her. Som dere hører så er jeg jo på en... Det er jo læring som skjer. Jeg stammer litt når jeg bruker disse begrepene, men det er jo...
utrolig inspirerende av å møte selskapet, mennesker, andre forskere, som da tenker, ok, hvordan er det vi kan møte dette her da, med litt rakere rygg, tenke at det er nå det begynner, og hvordan er det vi kan løse dette her med kreative og innovative forretningsmodeller.
Regenerative forretningsmodeller skal vi grave oss mer ned i, og derfor er jeg nesten fristet til å foreslå at vi kan innføre
inviterer Jan Konietzko fra Maastricht Sustainability Institute som er en av forfatterne bak artikkelen Towards Regenerative Business Models som vi nå har puttet inn på Pensum på alle programene våre både på fulltid og på eksekutiv og det er jo spennende å lese disse
måtene de beskriver dette her på, fordi det er jo noe sånn, jeg synes det er litt artig når det kommer nye konsepter eller konsepter som vokser frem tenk også på sirkulær økonomi den gangen det begynte å bli en del av dagligtalen og sånn, fordi her er jo noe i det som er
Det kan nesten føles litt utmattende av mangel av et bedre uttrykk. Og jeg fant frem den artikkel som heter Towards Regenerative Business Models, og der prøver de seg ute i artikkelen på en definisjon, og jeg skal prøve å simultan oversette som jeg veldig har gjort før i denne serien. Organisasjoner som har regenerative forretningsmodeller fokuserer på planetær, planetens helse og samfunnsmessig well-being, altså velvære.
De skaper og leverer verdi på flere ulike interessentnivåer, inkludert natur, samfunn, kunder, leverandører og partnerer, aksjonærer og investorer og ansatte, gjennom aktiviteter som fremmer regenerativt lederskap, samskapende partnerskap med naturen og rettferdighet, altså justice and fairness, som de to kaller det.
To variasjoner av verktighet, justice and fairness. En kapere verdi gjennom multikapital regnskap, det er regnskap for mer enn bare finansiell verdi, og de sikter mot et nettpositivt impact eller nettpositiv påvirkning på alle
interessant nivå. Det føles ikke ut som noe som er gjort over en helg, sier jeg nok. Nei, ikke det helt. Jeg hadde en artig prat i går med vår kjære fungerende, eller han er jo CEO i Nordic Circles, om dette regenerativet. Han skulle til Oslo og ha et foredrag om dette her, og trengte litt
litt input, han hadde mer enn nok på hjertet, så han tenkte ikke så mye input. Men vi snakket om dette regenerativet og hva det kunne bety i ulike situasjoner. Han skulle ned og holde et foredrag for en gjeng som jobbet med Oslofjorden, og den er jo ikke særlig regenerativ om dagen, den trenger absolutt hjelp. Et av våre bidrag er jo å senke på nytt, senke Helge Ingstad.
den ikke helt ukjente fregaten som har blitt senket en gang men vi skal nå senke deler av den i Oslofjorden som et fiskehotell eller et sånt kunstig, har ikke hjulpet meg, som er utenfor The Great Barrier Reef korallreif tusen takk, et reefet
et drev, et korallrev skal senkes der ute. Han nevnte også havet eiendom som vi også har som en partner i selskapet vårt, altså på kundesiden, som er veldig interessert i å utforske dette her. Og jeg skjønte også på han da at havet eiendommen
har allerede over en periode jobbet med en regenerativ modell sammen med Amsterdam. Amsterdam som da ønsker å ha en slags donut-økonomi, altså en smultring-økonomi, som både er opptatt av menneskelig velferd og planetens tålegrense.
De har utforsket dette her både i Amsterdam, men også i Norge. Vi begynner å dra opp en liten liste mens vi snakker over folk vi trenger å få på besøk som vi skal ta med oss inn på bærekraftseventyr fremover. Denne ideen kommer opp mange ganger, den smultringøkonomien.
med Raworth som skrev for noen år siden denne boka om donut economy
som også prøver å fange opp noen av disse regenerative elementene inn i praktisk rammeverk som byer kan bruke. Men det står litt igjen, så vidt jeg forstår, på dette med forretningsmodeller. Hvordan er det man også kan tenke rundt forretningsmodellene? Så dette skal vi dykke nedover i, i den neste sesongen som ikke er en sesong. Vi får link opp i de såkalte show notes, Lars Jakob,
til de tingene vi har snakket om her. Jeg tenker da på både kronikken og på nom.no
Og så får vi også finne den linken til Konetske artiklene om regenerative business models som ligger åpent, så vidt jeg vet at den skal vi gjøre. Og hvis vi ikke gjør det, så vær så snill og minn oss på det, hvis det er ting dere ikke finner som vi har nevnt. Åpen.
Og på vei inn i samtalens vei nå, så jeg for meg, jeg tror vi så for oss at vi skulle snakke om mange ting. Vi kan ikke si 4, 5, 6, 7, 8 ting. Det ble litt færre, men det ble nok en frampek til ting som ikke begynner nå, men ting som i alle fall skal fortsette nå. Og som vi gleder oss til i de neste, vi kan ikke si de neste 100, vi må si de neste 101 etter sånn avverkende eventyr, å grave oss enda mer.
Enda lengre nedi, sammen med flinke folk der ute. Og takk igjen til alle dere som har skrevet til oss og mynt oss på at vi hadde en episode å lage. Her er han. Takk for at dere var med på den, og så gleder vi oss til å høres igjen veldig snart.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther