Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Du, vi har jo vært på TV sammen en gang, vi sa en gang. Så nå kan jeg ha tilbake. Det gikk jo kjempebra. Det var live.
Vi hadde reist langt. Vi hadde reist langt. Vi var direkte inne fra Oslo Lufthavn, Garnamål. Det var vi. Og satt og ventet, og det var en live-sending med redaksjonen i det som NRKs varianter av Tøpp 2 hjelper deg. Forbrukemagasinet. FBI heter det i sin tid. Det var det det var. Og det var et eller annet klima... Skulle det være et klimatoppmøte og...
Og noen greier. Og så skulle dere ha en livesending om klima med folk som ga seg ut for å kunne noe om det. Ja, det var en imponerende gjesteriste. Og det var... Jeg husker det var sånne ballonger som de hadde fylt opp for å anskulegjøre hva et kilo med CO2-eku har rent var, og så videre. Så vi ventet, og så... Og så hjemme så satt familie og så på tv-skjermen og var liksom litt sånn...
akkurat der, og så gikk det gærent. Det gikk gærent, og akkurat når vi skulle på lufta, så gikk jo strømmen, en annen kabel, en annen satellitt. Det var rett og slett satellitten som
på en måte er som en slags samlende hub for noreuropeisk TV. Den ble slått ut i det øyeblikket vi ble introdusert. Og min story har jo alltid vært at karismaen var så intens at satellitten ikke var rustet for det. Og etter det så har vi bare vært på TV-verk for oss. Og skal vi være helt ærlige så er det sikkert det er bedre med en enn begge, og antageligvis er det bedre med ingen enn en. Men nå har altså norsk TV-bransje rotet det til for seg selv igjen.
Så her forleden dag da jeg satt meg ned i hjemmets lune kos og fred, så kunne jeg skru på TV2-nyhetene, og der satt Sveinung Jørgensen og smilte mot meg. Det var ikke så mye smiling, det var mer sånn...
Skeptisk syrlighet. Ja, så må man være litt alvorlig med det hele. Det er bra jobba. Nyheten og greier. Nei, det var en veldig hyggelig... Det var lørdagsnyheten, da. Det var en veldig hyggelig journalist som slo på tråden. Klaus Holte i TV2, og han hadde fått nyss om et leilighetskompleks i Vestland i et skieområde.
nærmere bestemt Myrkdalen. Og der skulle det reises to nye bygg med 42 leiligheter, og helt på toppen så hadde vi en veldig spesiell leilighet. Det var liksom juvelen i dette eiendomskomplekset. Det var en leilighet på nesten 200 kvm over to etasjer. Ja, det låter...
skulle de ikke selge bare en gang, de skulle selge den 6 eller 8 ganger. Jeg husker vår kollega Tori Jonsen, professor i finans på NOH, han sa jo det at økonomi var en annen sammenheng, jeg husker hva sammenheng det var, men han sa at økonomi var enklere før, det var lett å undervise på en handelseskole, for det var kjøpt billig, selv dyrt. Men du kunne jo lagt et kapittel på det, men noen poeng var jo at nå er jo økonomifaget så mye mer komplekst,
Og et sånt tilleggskapittel kunne jo vært sånn kjøp billig, selg dyrt og selg flere ganger. Det ville jo egentlig vært veldig bra. Men vi skal sette en liten sånn nål i den der, for vi skal jo inn her. Vi skal inn og snakke om dette her. Men dette er jo hverken en bare kass eventyr episode om TV og dine mange TV-oppdrevene, og ditt vakre TV-ansikt og din delikate radiostem og alle disse tingene her.
Heller er det en episode om hytte i Myrkdalen som sånn. Men kanskje kan vi kontekstualisere denne samtalen i lys av redelingsøkonomi, tilgangsøkonomi. Det er det vi skal snakke om, men vi skal snakke om det gjennom linsen av dette caset fra Myrkdalen. Fordi når han her, TV2-journalisten, ringte deg, satt seg i bilen og kjørte opp på vei til Brastalen og klarte å grave deg fram,
og intervjuet deg, så var det nettopp fordi at han ønsket et faglig blikk på det som er den definerte egenskapen som du sa i dine hytter, eller dine leiligheter i ditt hyttekompleks, nemlig det at, ja, han skal selges 6-8 ganger, altså med andre ord, han skal selges som en slags, kall det delingsøkonomisk, eller, ja, det er feil at det er tilgangsøkonomisk, eller feil og feil. Du kan tenke på det som delingsøkonomi, du kan tenke på det som tilgangsøkonomi. Poenget er at den skal forsøke å
å spille på delingsøkonomiske og tilgangsøkonomiske strenger i alle fall for å øke utnyttelsesgraden av en sånn leilighet samtidig som man klarer å gjøre den tilgjengelig for flere og kanskje folk som ellers ikke vil ha råd til å kjøpe seg et oppleilighet i Myrkdalen som er et attraktivt hytte- og leilighetsområde i fjellet ved å da dele
mellom mange eiere og dermed også mange brukere. Og dette var jo da det jeg spurte om ditt synspunkt på. Og det var sånn du endte opp med å sitte på TV i beste sendetid og snakke om prosjekter.
Ja, for jeg min første innskyttelse var at det minnet litt om timeshare leilighetene som vi fikk tilbud om i syden i gamle dager hvor du nettopp fikk en sånn flaske med pilt i Prosecco eller Kava og etter at du hadde fått den så ble du da invitert til å komme og se på leilighetene, og det er jo et gammelt triks i boka at hvis du har gitt
noe til noen, så er det fryktelig vanskelig å si nei etterpå. Og når man da også kommer i disse leilighetene, og man er på ferie, og det er kanskje en høyere standard enn det du er vant til,
så er det jo lett å kanskje tenke at den skal kjøpe en andel enn sånn type leiligheter og så mange som gjorde det og som journalisten poengterte og jeg er helt enig så er jo dette her i Norge under helt andre forhold enn i den lugubre delen av syden på 70-80-90-tallet hvor det var noen fryktelige episoder med folk som ble verdurt og det er jo ikke det som er poenget når jeg er litt skeptisk her min skeptisk
er den har to sider det er også en positiv side der altså miljømessig skal vi da kunne
bruker ressursene våre mer hyppig. Her bygges det jo hytter i fjellet som har en veldig lav utnyttelsesgrad. Det er ikke mange netter i løpet av et år de blir brukt. Så skal vi da øke bruken av dem, skal flere få tilgang på dem, så kan det være fornuftig å legge opp de ene for deling. Og da kan jo et sånt konsept som dette her, at man kjøper en andel i en sånn type luksushytte på fjellet for 1,8 millioner og får
Tilgang på den, ja, har det seks sånne vinterhelger i løpet av en sesong, og så å dele opp av de julene og påsken og vinterferiene som kommer. Kanskje også med mulighet til utleie.
i en periode hvor det ikke er folk der. I seg selv kan dette være fantastisk for de menneskene som har råd til det, og de som vil tenke at det er flott, det her vil jeg sette pris på, det er nok for meg å ha noen helger, og jeg er fleksibel nok til å ta de helgene jeg får, og jeg trenger ikke å være på en sånn hytte hver eneste høytid, for eksempel. Så det har jo en positiv mulighetsside, det har en positiv side når det gjelder miljø, med hensyn til at
at det vil kunne bygges ferdig. Jeg må, jeg skal koble meg på det du sa, men jeg må bare tilbake igjen til det her med, altså det er jo en lang tradisjon, for jeg og du har jo også tatt dårlige valg i Sør-Europa,
Folk drar på seg litt Prosecco og kan ta noen dumme valg. Folk kommer jo hjem, det er jo klassisk. Menn kommer hjem fra syden med linbuks, og kvinner kommer hjem med alt for fargerike sommerkjoler. Og så kommer du tilbake til Norge og synes at dette var jo på en vis kjøpt i affekt, og kanskje også i Prosecco-fylla på en vis.
Men det som er slående når du får flyttet dette her til et hyttekjøp i Myrkdalen, da kommer du inn i den kalde virkeligheten, der vi skal ta overvei det kjølige valget. Men så er det litt interessant, fordi det som du peker på her, du går inn i et sånt
Når du skal vurdere en sånn greie som det her, så begynner du litt sånn analytisk å bryte det ned litt fra den negative siden. Du trekker den der parallellen til timeshare, og det er litt sånn
Når vi tenker på hvilken som helst valg. Jeg er mye i fjellet. Døtrene mine liker å stå på ski. Men vi har aldri kjøpt noen hytte og sånt, så vi betaler jo i absolutt på jævlig dyre dommer for å bo på høyfjellshotell og greier. Og det er jo også en bestemmelig idiotisk, kall det økonomisk beslutning hvis vi begynner å bryte det ned. Og så
og så se på hva du, hvis du kunne periodisere deg kostnadene som du da drar på deg i løpet av noen ferier gjennom en vinter, og så smører deg utover et år, så er jo det ikke langt unna det å kjøpe noe. Så det som jeg synes er interessant med dette, for det er en sånn kundperspektiv, altså kundeøkonomisk vurdering, om du vil, det er jo sånn, ja, hva betaler du kontra hva er det du får, og kontra hva er det du gir slitt.
Fordi at det som du er inne på i din kallte kritiske inngang til det, og det som du satt veldig godt ord på på TV2-nyhetene i denne sendingen, det er jo den der litt sånn, er ikke noe poenget med en hytte, nettopp at det skal være din hytte. At det er liksom det dine bestemors vevde duker som henger på veggen, og
de bildene du vil ha, og du kan slenge fra deg slagombokser i der du vil, og det er dine greier. Og i det øyeblikket du gjør det her, så skal du plutselig dele, en ting er at du skal dele bruken av dine boliger med noen andre,
Du skal dele innredningsrettigheterne. Det er så veldig mange ting, både fysisk, praktisk, psykologisk, eierskapsmessig, som du skal dele. Og sånn er det selvfølgelig også på et hotellrom. Der får du ikke engang... Ja, du kan ta med deg dine egne bilder og henge dem opp, antageligvis. Og da er spikrene som allerede er der. Men det gjør du jo ikke, for da aksepterer du bare...
stil tida. Dette er jo bare et hotellrom. Og dette her er et eller annet sted mellom hotellrommet og selgeierhytta på en vis. Men kanskje likevel nærmere selgeierhytta. Det er jo masse vis av eksempel på folk som kjøper hytte sammen med andre medlemmer av familien sin. Varierende helg. Ja, og så er det mange som arver. Og da står man i en sånn type situasjon, selv om man da deler noen
flere gener enn med andre. Så er det jo ting man må ofte forsake i en sånn situasjon. Men når vi snakker om sirkulær økonomi og snakker om behovet for at vi skal ha ressurser lenger og vi skal...
gi flere tilgang på de ressursene, om det er eiendeler, hytter, driller eller hva det enda måtte være, så må vi også kanskje få saken. Sånn er det. Skal vi NRK i sin tid, hadde vi stått der på Gardermoen, hadde vi hatt sin egen satellitt, så
Kanskje de hadde sluppet... Sluppet... Sluppet problemet. Men det er jo veldig, veldig mange ressurser som vi deler, og vi tar det helt i gitt at vi deler. Det er jo... Alle fleste flyr jo kollektivt. Jeg hater det. Hater å fly kollektivt. Jeg har ikke mange sånne erfaringer med å gjøre noe annet, men det er det...
Du må gi fra deg en del for i det hele tatt å kunne fly. Skal man da starte på egen hånd en stort eller lite fly for å komme fra et sted til et annet? Ja, eller toget for denne saken. Du har jo vært ganske tydelig før på din manglende forskjellighet for å ta buss. Episoden med Johan Jærum var ute der.
Det var jo sånn at jeg går i beskjed til deg som faktisk drifter av det samme, så jeg er jo i det minste fokusert i min kritikk. Men det er jo noe med det kollektive. Altså, i det man inngår noe kollektivt, så frasier man seg noen rettigheter og styring over det. Men på den andre siden skal vi da
ha en sirkulær økonomi hvor vi skal ha færre ressurser, færre hytter, færre driller, færre biler, færre sparkesykler, færre satellitter, færre skip og færre fly, ja, så må vi jo finne gode måter å dele dem på. Så det at seks...
eller personer velger å dele 200 deilige kvadratmeter opp på fjellet i nærheten av Bergen. Det kan jo være helt strålende det. De har et selskap her som skal ordne alt på design, og det skal være hus som blir... Altså, leiligheten blir vasket etter at de har vært der, og jeg tror heller ville vært en del av det enn gitt sånn familiestruktur. Men da, med...
eksantalssøsken og ekser og noen tanter og noen evør skal da styre. Mange klarer det jo. Og så skal vi kanskje drømme, hva er det du sa i sted? Ideen om at alle skal ha denne hytta selv. Ja, dette flyet. Fly kollektivt. Det er vårt motto.
Og nettopp der er vi da, Sveinom, i overgangen til den såkalte sirkulære økonomien. Og mange vil mene, ja for mange, de fleste vil jo mene at delingsøkonomien er en del av den sirkulære økonomien, og at tilgangsøkonomien er en del av den. Og vi har jo vært inne på noen eksempel, og vi har liksom trukket noen linjer på kryss og tvers, og så kan vi være enige om at det er noen ting som... Jeg husker at du kjøpte en elektrisk parkesykkel til din sønn, selv om jeg tror du brukte den mer enn han.
Hvis du hører på endre, I feel your pain. Liksom er det, og det er ikke en kritikk av ditt valg om den gang jeg kjøper en elektrisk bakseggever, men
Men det er et godt eksempel, synes jeg, på en slik ting som deling fungerer godt. For oss som bor i en by med masse voier og ride-a-greier som står rundt, så gjør det kjempe... Hvis vi ser borti fra utfordringene ved at fulle folk kjører ned hverandre og sånn, men bare den selve tilgangen til dingsen, da, den er den du trenger, liksom. Da ser du borti fra...
uvettig kjøring. Og så ser du borti fra at hvor mye vet vi egentlig om hvor mange som da må bli produsert, hvor lenge de varer, hvor mange er det som ender opp i elva. Men nå tenker jeg bare på det her kundeperspektivet. Litt det samme som sånn, burde du virkelig kjøpe en
andel i Myrkendalen, burde du virkelig kjøpe en timeshare på Gran Canaria? Når det gjelder sparkesykler, så ville jeg heller ha eid en andel i andre verdens tilgjengelige sparkesykler, enn å ha min egen. Akkurat, så er jeg helt enig i det. Den ble jo ødelagt etter et år. Selv om den var dyr, men
Jeg har jo brukt utallige med sånne offentlige. Så der er jeg helt. Sparkesykler er for meg noe jeg heller vil ha som et kollektivt tilbud. Hvis vi skal gjøre det skikkelig dumt, du ville ikke hatt din egen trikk. Det var tøtt da. Du vil ha din egen trikk, men det er veldig krevende å få tilgang til rutenettet. Kongen egen trikk.
Det håper jeg at han har. Han er liksom låst i alle perspektiver på egen trekk. Men det er noen ting som vi bare, du brukte eksempelet flykollaktivitet, det er noen ting som vi bare
Det er ikke engang på bordet å eie det. Og det kan være fordi det er så fryktelig dyrt å eie det, og upraktisk å eie det. Men det er ikke tilfelle for sparkesykkel, for eksempel. Tvert imot, veldig mange har muligheten til å kjøpe en sparkesykkel, men inntrykket mitt er at færre og færre velger, i hvert fall i byene, velger å kjøpe sin egen sparkesykkel. Så det vil si at delings- og tilgangsmodellen fungerer da veldig godt for det. Og jeg tror jo at en sånn
en stor kjernutfordring i overgangen til en mer sirkulær økonomi det er å lage like attraktive modeller for det der som for andre ting da som får sparkesykler og de som fanger i denne hytte og fjell greia, jeg har jo allerede røpt at en større andel av min disponibel inntekt enn det jeg burde gå med på å betale for sånne dyre høyfjellshoteller og
Og jeg vil jo på et vis tenke at slalom-ski-utleie, det finnes jo. Jeg har prøvd det, men der går det som vinninger opp i spinninger på den måten. Det blir for dyrt hvis du skal kjøre en del. Så da er det naturlig å ha sine egne ski. Men egentlig fra et kundeperspektiv, brukerperspektiv, hvis du holder prisen utenfor for et øyeblikk, så vil det være et godt eksempel på sånn. Det hadde egentlig vært veldig digg å bare komme til Høyfjellet
det sto et par slag om ski, eller mange par da, vi er en familie, og venter på deg, panger rett på, kjører, hiver fra deg så skier jeg når du er ferdig, og slipper å deale med hele den greia, og prepping og binding og you name it, alt det er bare på plass. Men der er prisen beskrankningen. Så er det kanskje andre ting hvor det ikke er prisen som er beskrankningen, hvor det er all right for deg å ikke eie deg,
Nei, jeg prøver igjen. Det er all right for deg å betale det det ville koste å få tilgang til det, men det er rett og slett sånn at du har lyst til å eie det. Og du pleier å si at på seg selv kjenner ingen andre, men en sånn, ikke mørk hemmelighet, for det er ikke så veldig hemmelig, men sånn for meg selv, da jeg skulle ønske at det ikke var sånn. Men jeg synes jo at et bibliotek er en fantastisk ting, men jeg har ikke lyst til å gå på bibliotek og låne bøker og lese deg
selv om det faktisk er gratis, og det er faktisk utrolig praktisk. Jeg bor midt i en by, jeg kan rusle ned på biblioteket og leie bøker, men jeg ønsker å eie disse fordømte bøkene. Og det er jo egentlig, det betyr jo bare at jeg er en idiot, egentlig. Eller jeg synes det har dekorativ verdi da, men utover det er jeg en idiot. Så der er det et eksempel på at da er det ikke, jeg vet ikke hvordan prisen som er problemet, for det finnes faktisk gratis. Jeg kan få lese alle bøkene jeg vil gratis.
Det som er greia er at jeg ønsker å eierskape. Det er vel det som er hovedproblemet fra et miljøperspektiv. Ja. Er at vi ønsker dette eierperspektivet. Vi ønsker den egne bilen. Vi ønsker de egne bøkene. Vi ønsker vår egen drill, så vi kan ha den tilgjengelig hele tiden. Du vil ha din egen hytte. Er du? Jo, men i utgangspunktet så er det jo så mange ting som vi ønsker å ha og eie selv. Og det er
skaper et kjempeproblem, gitt at vi er så mange milliarder mennesker som vi er, gitt at det brukes så mye energi for å lage disse tingene, og gitt at det blir brukt så lite. Så fra et miljøperspektiv, så tror jeg det skal være vanskelig å argumentere mot at det å dele hadde vært fornuftig. Og så trekker du frem flere utfordringer ved å dele. For det kan være upraktisk, altså når du skal ut og fly, og du ikke har ditt eget fly, så må du
flyet til rusetiden. Ikke bare det, du har nødt til å gå inn på flyplassen sammen med alle de andre folkene. Du kan ikke gå inn på denne egne, private delen av det. Så da må du forholde deg til hele fellesskapet på den måten der. Jeg tenker at i utgangspunktet, hvis mennesker på oss selv kjenner vi ingen andre, men skal prøve å generalisere litt ut fra meg selv, så...
så tror jeg vi da, vi heller jo mot å eie alt fra våre egne truser og sokker til klær og hus og biler og diskmans men det finnes vel ikke lenger, ikke mp3-spiller mobiler, ok men i det øyeblikket da, vi trenger det er derfor jeg drar det opp her det er veldig praktisk for oss å eie og det er også status for
for oss mennesker å eie noe, men så er det et miljøproblem knyttet til det, og i det øyeblikket man skal legge til rette fordeling da hva er det man skal gjøre sånn at det blir attraktivt å fly kollektivt eller ta bussen fram for å ta bilen eller og ja
Det gjelder på de andre tingene vi har, og det er jo kjernen i sirkulære økonomi, det er jo kjernen i en sånn logikk som må endres mot at flere får tilgang på eiendeler, og da vil det være noen ulemper der, for det er vanskelig å lage det helt perfekt valgt.
Her må vi tilkjenne deg og jeg at vi gjør det som vi ofte gjør, vi roter og blander litt. For vi snakker jo på et vis om to ting på en gang her, og det er jo litt min feil, for allerede som regel er det min feil alt som skjer i denne podcast-serien som går galt, men allerede innledningsvis så sa jeg jo ei delingsøkonomi eller tilgangsøkonomi sa jeg. Og på en måte så snakker vi jo om to ting.
forskjellige ting samtidig, og da henger vi veldig nøye sammen, men det er også viktig at vi skiller litt sånn distinkt mellom deg fordi at vi er jo nå branchet veldig over i en tilgangsøkonomisk samtale, og med det for du sa noe du sa noe interessant i sted du sa, jeg vil heller eie en liten andel av alle sparkesykler i verden, sa du
Men det er jo ikke det du gjør egentlig. Men du kunne sett for deg at det var det du gjorde. Altså fra et sånt governance-perspektiv, forretningsmodell-perspektiv, så kunne vi jo sett for oss at det vi egentlig gjorde når vi lastet ned Void-appen, eller Ride-appen, eller whatever, var at vi...
kjøpte en aksje i Voyella Ride, og at vi eier det en bitte, bitte, bitte, liten del, og at vårt kapitalinskudd gjorde det mulig for oss å få lov til å bruke disse sparksektorene. Men det som vi egentlig gjør er jo ikke det. Det som vi gjør er å leie deg. Vi leier deg akkurat på samme måte som at du leier et billiardbord på et bar i 30 minutter for du som spiller billiard, og så er det ingenting ved det som handler om at du eier en
6784 del av det billiardbordet fordi du har betalt. Du eier aldri noe av det. Akkurat på samme måte som at du ikke eier en voidsparksyke. Men det gir jo en følelse av eierskap.
når du har bruksretten på den. Du kan jo bli banket opp i barn, og noen tar fra deg billedbordet ditt. Men samtidig så er det en form for eierskap av det, i det øyeblikket du da får rett til å bruke den, selv om det ikke er en sånn aksje-eierskap. Ja, nei, høyt jeg ned i det. Så det som jeg bare vil frem til, det er sånn, der er jo et
et ganske langt spenn fra å eie en sjettedel eller en åttendedel, eller hva noe enn, av den der oppe i Myrkdalen, kontra å leie deg inn på Myrkdalen Resort, som ligger like ved. Det er to ganske forskjellige ting, selv om det fra et sånn disponibel inntektsperspektiv kan ha den samme nettoeffekten hvis vi kikker på kontoen din på starten og på slutten av året. Du har brukt nøyaktig x tusen kroner på
på å oppholde deg på et sted i fjellene i Myrkdalen, for å gå på ski. Men forskjellen er fra et sånt, ja, en kallet governance perspektiv da, at i det ene eksempelet så eier du en liten del, i den andre så bare betaler du. Og så kan du si at det er noen sånne egenkapitaleffekter av det, altså du betaler ned på et lån, der er jo noe ved den eierskapsmodellen som virkelig er distinkt annerledes enn å leie deg inn på resorthotellet.
Men i og med dette kundeperspektivet så er det jo på en måte ikke så ulikt da. Det at du går inn og bruker et rom som neste helg er noe andre som skal bruke. Er det ting vi deler på som vi egentlig ikke tenker på vi deler på? Satellitten i stedet for det store internettet som ligger der.
Det kan være at vi blir litt overrasket hvis vi tenker nøye over det, at flere av de tingene vi omgir oss med har vi tilgang på gjennom at vi kjøper det, leier det for en periode. I det blir ikke du, ja ja, setter det ned på en restaurant da.
kjøper et måltid. Du er jo ikke din egen kokk, men du har jo tilgang på det. Du har tilgang på den tjenesten gjennom markedet som gjør at du kan få tilgang på et måltid i en by inne på flyreiser og
Hoteller har du snakket om her i sted også. Så kan vi sitte og diskutere om det er eierskap, eller er det bare en transaksjon som gjør at du har rett til hotellrom i en viss periode, eller hvordan er det å bli organisert. Men det er vel heldigvis veldig, veldig mange ting vi deler på, som vi betaler på utgangspunktet.
på ulike måter, gjennom offentlig, gjennom skatten vår, avgifter, bompenger. Det er litt som om alle skulle eie sin egen vei. Det ville blitt veldig trangt hva angår areal. Vi bruker jo den veien sammen, så jeg tror kanskje vi deler på flere ting enn det kanskje utgangspunktet tenker på.
Absolutt, og så tror jeg at det er jo et sånt begrep i økonomifag, en snakker om rivaliserende og ikke rivaliserende gode. En rivaliserende god er jo sånn du kan ikke bruke den når noen andre bruker det. Og hytta er jo et godt eksempel på det. Ja, det er sant. Så du kunne jo sett for deg at
Min familie og din familie kjøpte en sånn myrkdagen-variant sammen, og så var vi bare som en stor, lykkelig familie hele tiden. Det kunne jo sett være det. Men mesteparten av tiden vil det være sånn at når familie A oppholder seg der, så vil ikke familie B, som også er en andel, gjøre det. Og denne egenskapen har jo veldig mange ting vi kjøper. Du brukte eksempelet med internett.
Det er et godt eksempel på at ikke-rivaliseringen er god. Jeg husker godt da vi var på en sånn resort på Sardinia. Det lå midt i en botanisk hage. Jeg har aldri kjøpt historien, men ifølge hotellet...
var internettet da tregt for de kunne ikke ha så kraftig internett i denne botaniske hagen akkurat, jeg burde sikkert spurt eller stilt noen oppfølgingsspørsmål der men i alle fall sånn var det da, og da kan du si at da er jo internett et slags i hvert fall semi-rivaliserende gode fordi hvis alle setter seg ned og gønner på med Netflix samtidig klokka 9 den kvelden
så vil internett gå tregt for alle. Men sånn mesteparten av tida, så er ikke internett et rivaliserende kode. Vi kan sitte og bruke det samtidig. Og da er det vel noe her at på spennende fra det liksom helt rivaliserende, når jeg kjører dine sparkesikker, så kan ikke du kjøre den. Kanskje ikke det beste eksempelet, fordi da er det en helt flåta av sparkesikker. Men likevel, så kanskje jeg hittet et bedre eksempel. Og det kan jo være litt problemer når vi ser på miljøet.
imot bekvemmelighet. For hvor mange sparkesykler trengs det i en by? 37 faktisk. For at jeg til enhver tid skal kunne gå ut av en butikk og komme meg til en annen del av byen akkurat når jeg ønsker, og alle andre ønsker det. Og blir det da en overproduksjon av disse ressursene, som Johan Gjerum sa, den beste
beste turen er en du ikke tar. Ikke sant? Eller hvordan kan vi få folk til å gå mer da, for eksempel. Kastemiddagen er det du ikke spiser. Det er dårlig business for en rett og slett. Hvis jeg kunne tatt betalt for den da. Jo. For den er så utrolig god den middagen her. Jo, men her er vi jo her mener vi jo at vi virkelig er inne på noe av det som er
kollektivt sett, i et bærekraftsperspektiv da, som kollektivt sett, så er jo dette noe av poenget på et vis. Fordi det som du sa er jo at ja, vi burde ha et transportsystem som ikke oppfordrer folk til hele tiden å reise overalt. Vi burde ha et høyfjellsystem som ikke oppfordrer alle til å være på sin egen hytte hele tiden hver eneste helg. Så det er jo på en måte en sånn
jeg tenker på dette begrepet sufficiency economy, altså tilstrekkelighetsøkonomien. Hva er nok, på en måte? Og det er sånn, nok i bedriftsøkonomen i meg rykker alltid litt til når jeg begynner å snakke om sufficiency economy, frugal economy, liksom den ideen om at
Det må vel være godt nok for deg, Jørgensen, å kunne være på fjellet hver tredje helg. Det må vel være godt nok for deg å kunne... Det ligger jo liksom bakt inn i det. Det er lett for det å bli en litt semi-normativ greie. Hvor mye fjell trenger du? Hvor mange flyturer trenger du? Men jeg klarer at i bærekraftsmålsettingene så ligger jo det... Du kommer ikke unna det. Og i hytteverden så finnes det jo en ekte delings...
DNT, den norske turistforeningen. Der er du jo medlem, og da har du på en måte et eierskap i alle hyttene som er i fjellheimen, men du kan ikke garantere at du får være der alene, så du drar opp et sted, og der er det et kollektiv som har lagt rette med litt varer og ved, og en ja,
Ja, jeg antar en enkel hyttestandard. Jeg har jo vært på noen av disse større hyttene, men ikke alle disse små som du bare for mitt vedkommende ser på Norge rundt.
Men der er det jo et nettverk av hytter som er tilgjengelig for folk i nettopp en sånn modell. Og det er jo en sånn tilstrekkelighetsøkonomi. Enkel standard, virkelig åpent for mange, og veldig, veldig, veldig mange vil hevde at det er mer enn nok.
trenger ikke den der egne hytta på 200 kvm med boblebad og strøm varmekabler opp til garasjen og badebassengen i kjelleren nå ser du og lyser på en sånn hytte Fikk jeg litt sånn blanke øyne? Men det er klart at dette er jo noe forbruksparadox på et vis som bare kan spelte hele tiden møte seg selv i døra på du er
Du har reist på bærekraftskonferanse du mange steder. Vi fikk nettopp boka ferdig reisen vår til San Sebastian i Baskaland, hvor vi skal på bærekraftskonferanse om ikke så veldig mange uker enda. Det har du lyst til, men egentlig så hadde det vært mye bedre hvis han var digital. Du skal jo på en konferanse til, i Grånen-konferansen i Paris. Du trenger jo egentlig å dra både til Paris og San Sebastian for å snakke om bærekraft.
Fly rundt. Vi møter jo oss selv i døra på disse greiene her. Ja, men vi flyr jo kollektivt. Ja, vi gjør det. Og så bruker vi sånne voi-aktige greier når vi er der. Litt så enkelt.
For miljøet er det katastrofisk. Det er jo ikke nok at vi deler på flyene heller. Det er jo så mange ting vi deler på. Apropos veier som vi deler, all infrastruktur som vi har investert i over hele denne kloden vår, så er det jo selv i det kollektive, selv der
som vi har ressurser vi deler på, så er det ikke bra for miljøet. Og så skal vi da ha alle disse tingene selv, og så rynker vi på nesen når jeg begynner å dra sånne kava vitser, så fort noen da også putter et sånt miljøargument bak det at skal
denne leiligheten stå like ubrukt som alle de andre? Skal denne hytta bli brukt like lite som gjennomsnittet av etterfølgende norske hytter? Eller skal vi lage her en modell hvor man betaler mindre? 1,8 millioner eller noe sånt som en andel. 8 stykker som går sammen og får den nok. Det er jo ikke helt DNT. Det er det osuket norske turistforeningen av dette konseptet. Men det har jo redusert
antall hytter, og de folkene som går inn der kan være mer enn fornøyd med det. Så sånn sett så kan det jo hende at det heller må til hvert fall positivt for miljøet da. Men hele tiden så sitter vi der med noen skal ha. Skal ha. Men hvis jeg kan for så langt, en vet jo hvordan det er
Vi har vært intervjuet mange ganger på både TV og radio og i aviser og greier. Og en vet jo hvordan det er. Du blir intervjuet og du har så mange betraktninger. Og spesielt deg lang, det er veldig gode du. Det er deg som har et 2-3 underpunkt. Men så blir jo du kuttet ned til the bare bones når dette blir publisert enten det er i skrift eller lyder eller bilder til one liner eller noe på en vis. Men jeg tror et av spørsmålene som journalisten i TV 2 ikke spurte deg så nå kan jeg komme med det her
det var, hva er det høyeste fjellet i Peru? Nei. Ville du, Sveinung Jørgensen, ha, nå vet jeg at du, det er for så vidt litt feil spørsmål til deg, for jeg vet at du ikke ønsker deg noe i høy fjellet. Du bor jo i høy fjellet, så du trenger ikke ønske deg noe i høy fjellet. Men ville du ha vært villig til å akseptere, hvis du setter deg i en situasjon hvor du skulle ha en leirighet på fjellet, ville du ha kun akseptert en modell som den her i bystene? Nei.
Jeg tror jeg er veldig helt mot den modellen som du velger, for det er også en variant av det. Det er et hotell der oppe som tilbyr rom og noe felles. Og så kan du velge om du vil dra på høyta eller ikke. Du kan velge å bli hjemme, du kan velge å...
fra et helt annet sted. Og den fleksibiliteten verdsetter jeg samtidig som jeg har jo ikke en økonomi som er sterk nok til å ha, jeg har jo ikke en Hollywood-økonomi med et hus på Malibu og et franskeriv i Erland. Du måtte nøye deg med en av de to. Jeg må det. Hurra, jeg har leilighet i Bergen. Hva sier du da? Jo, jo. Men hadde man hatt
Den forutsetningen at man hadde hatt så mye penger at man kunne hatt leiligheter mange steder. Men...
Hvis man ikke har det, så svarer mitt er nei, jeg vil nok ikke valgte. Ikke på 1,8 millioner, men det er jo en pris da. Hadde jeg fått det på 200 000 på tilgang til noe sånt, så kanskje jeg hadde vurdert det. Jeg tenkte litt på dette at jeg satt her og så deg på TV med beundring i øynene.
Men altså, det er jo en grunn til at jeg har valgt som jeg har valgt, og jeg er jo mer i fjellet enn deg. Jeg bor jo på fjellet. Ja, nettopp, og det gjør jo seg. Og jeg vil nok fortsette med den modellen som jeg har, men derimot har jeg tenkt, og dette er jo nesten sånn, kanskje jeg sier høyt på luften, men ikke helt timeshare på Gran Canaria, men sånn,
Hvis noen hadde kommet drassende med en leilighet i Montpellier, og så hadde sagt til meg at her er en leilighet i Montpellier hvor du og 20 andre som deg kan eie en sammen, og så har du den der. I Paris da, altså her er det Paris.
Da har jeg vært litt mer interessert på et vis. Det er et eller annet i modellen som jeg ikke er avvisende til. Samtidig som det er et prisspørsmål, fordi legger du 1,8 millioner på bordet som i tilfellet her, så er det jo en hel del ting du kan bruke 1,8 millioner til som ikke innebærer parallellkonsum med syv andre familier. Men
Det finnes jo Airbnb, ikke sant? Det finnes hoteller, det finnes Airbnb, det finnes mange, mange andre typer plattformer hvor folk da har investert i en eiendom og gjør den tilgjengelig for andre. Og det har noen negative sider, selvfølgelig. Men det har jo også noen positive sider for konsumenten som da kan velge hvor den vil dra, hvor lenge den vil være der. Og
så kan vi jo diskutere og diskutere og diskutere. Har det en miljømessig fordel i tillegg? At vi får færre hytter, at vi får færre leiligheter på riverene, men likevel at det går an å bruke det for at det er lagt til rette for noe kollektivt brukt, selv om det er dyrt.
Og dyrt, inngangspilletten for å leie en attraktiv leilighet en natt, den er jo høy. Hvor mange av de åtte familiene som ender opp med å kjøpe seg en andel i Myrkdalen tror du gjør av miljøgrunnen? Ingen. Enig. Og det koker jo ned til noe som vi forsker en del på i helt andre kontekster om dagen. Utfordringer med å selge inn noe som et miljømessig fordelaktig miljø.
en miljømessig fordelaktig løsning hvor konsumenten kanskje egentlig ikke først og fremst verdsetter det. Når jeg sier ingen, så har jeg jo ikke noe hån mot dem i det. Jeg bare konstaterer det. Jeg håper jo at
vi klarer å legge til rette sånn at de valgene vi tar da, vi mennesker tar, at de er positivt for miljøet, positivt for samfunn.
Men at vi ikke nødvendigvis må gå rundt og tenke på at det er positivt for miljøet og positivt for samfunnet. I det øyeblikket de kjøper den leiligheten sammen, og det blir et høyere belegg på den leiligheten, så er det en stor miljømessig gevinst at de da ikke kjøper seg hver sin hytte i dette området. Så er det selvfølgelig en negativ...
konsekvens for disse bygdene rundt forbi, hvor det ikke blir bygd, og hvor det ikke får skapt arbeidsplasser rundt de hyttene. Så bærekraftig kan man diskutere både miljøsiden her og samfunnssiden for disse hyttekommunene våre, som er veldig avhengig av at det bygges. Men her er det jo igjen noen paradokser. Men hvordan er det vi kan få... Tenk på de...
gamle Teslene, det begynner å bli noen år siden de kom, hvis man argumenterer for at det er bedre med el. Vi har hatt gjester her i studiet som har sagt absolutt det, ikke hvor Per Espen Stocknes, bedre å gå til el enn diesel eller bensinbil. Og da
hvor mange er det som har kjøpt seg Tesla de siste årene av miljøhensyn. Men hvis de har valgt det, for at den er rask, de har syntes den er fin, den har andre kvaliteter, og den da har en
positiv effekt for miljøet, og så kan vi begynne å diskutere ja, men burde ikke dette her bli løst av nabobil eller en eller annen fordelingsvariant hvor ikke alle hadde sin egen bil men at man fikk tilgang til bil de gangene man trengte det. Og i en måned hvor jeg har hatt EU-kontroll
Jeg har blitt påkjørt, mest sannsynlig av en kollega på pakket. Og i tillegg har blitt kalt inn nå til service, og samtidig fått beskjed om at du under denne kontrollen så glemte vi å skifte den der bremse-dingsen som er på håndbrekket ditt.
Så i en måned hvor alle disse tingene skjer med min bil, så er jeg litt positivt innstillt til nabobil, hyre, dv-bil, you name it. Jeg ser på meg som familien din rundt på sånne voier i regn i Bergen. Far har fått en miljømessig oppvåkning.
Nei, det var ikke noe mye du sa. Til fader er det dyrt å eie. Det er dyrt å eie, men jeg har lyst til i det vi drar oss mot slutten på denne samtalen, slutt med at det er en forløpig, la oss tenke på et semikolon mer enn et punkt av meg. For disse temaene her kommer vi til å vende tilbake igjen til. Men hvis tilfeldigvis
din produsenten avdelingsleilighet på Myrkdalen skulle sitte og høre på. Fordi nå har du allerede gjort deg fornøyelig med prosjekkovitser på TV2-nyhetene, og jeg og du har vært ganske
Altså ikke direkte kritisk, det er jo ikke det som er poenget, men vi har problematisert den da. Vi har problematisert løsningen, problematisert modellen. Så hvis de hadde tatt kontakt og spurt om jeg ville ha en sånn gratis bare for å teste det, om jeg hadde sagt ja eller nei? Da hadde du sagt ja. Skal vi se om vi fikk alle åtte av dem. Nei, nei, nei. Jeg hadde egentlig bare trengt en bit litt. Nei, men så har jeg lyst til å si, og dette er helt seriøst.
er jo veldig glad for at produsenter av denne typen, altså bedrifter der ute eksperimenterer med disse typerne modeller. At de sier, vet du hva? Det kan godt hende det finnes massevis av kunder der ute som kunne tenke seg en leilighet på fjellet
Men de har ikke lyst til å kjøpe 1-3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 15, 20 millioner. For alle de tingene der finner du. De har egentlig ikke råd til det. De har ikke lyst til det. De synes ikke det er en god prioritering. Whatever. Det er ikke nok på fjellet. De synes at det er ok å ha det her. Iblant.
Og de synes at sånne klovner som Lars-Jakob Pedersen som kaster ut tusenlapper mot disse høyfjellshotellene og aldri får noen ting tilbake annet enn retten til å overnatte der i de få dagene han befinner seg der,
sånn har jeg ikke lyst til å leve mitt liv, da vil jeg heller kjøpe en andel i en leilighet i Nyskland. Jeg er jo veldig glad for at det skjer, fordi jeg tror jo på, om det er fare for å høres ut som en ekte NOHR, og etter 20 år så må jeg vel bare innse, eller 25 år, så må jeg vel bare innse at sånn er det. Jeg tror jo på markedet her da. Noen kaster ut en løsning, og så får vi se om markedet
Kanskje ikke. Jeg synes det er en dust som ikke vil låne bøker ved urotikk. Ja, det er jo sant. Det er jo så dumt. Altså sånn der, bruker du Spotify? Jo, men det er jo veldig motvillig. Men altså, jeg bruker Spotify etter å ha kjøpt 3,5 tonn med plate. Så på en måte da er det liksom greit å begynne å bruke Spotify. Du er en dust. Ja, men jeg er jo en dust. Altså, det er jo helt sant. Og det jeg står her i forfengelighetens navn foran mine bokhylde, og så ser jeg at
her er det masse bokhille, og på kontoret mitt er det enda flere, og det er jo fullstendig idiotisk. Jeg ser at man har grav av de. Han var en idiot. Han fikk sin egen... Men skal du gravlegge skoldekker? Det skal være en egen... Masse grav er greia. Så hvis det er noen her ute som har lyst til å dele masse grav med en idiot, så finner dere påståelser mye på nh.no et eller annet sted.
Vi ses i høyfjellet. Fly kollektivt.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther