#JP223: Fra Bergen til verden med den kulturelle seriegründeren Mikal Telle
00:00
Mikael diskuterer Bergens unike kulturliv og sin rolle i musikkbransjen som grunnlegger av festival og plateselskaper.
26:49
Podcasten diskuterer viktigheten av nettverksbygging og motstrømsstrategier i musikkbransjen.
30:58
Musikkbransjen endrer seg, og det er viktig å finne nye, kreative veier for å unngå stagnasjon og bevare kultur.
36:09
I denne episoden diskuteres utviklingen av bymiljøet i Bergen, inkludert kulturelle prosjekter, musikkarrangementer og interessante matopplevelser.
Transkript
Lignende
Laddar
I snakkende stund, Lars Jakob, så nærmer det seg festivalen Hot Hot. Det gleder jeg meg alltid til. Og i år er det ikke bare inget unntak, altså det er nesten... Og du har jo en tidligere episode her dratt opp til en gründereise. Og da pekte du tilbake på at en av de første tingene du var med å starte, eller... Ja, og som jeg vel sa der også, så var jeg vel egentlig ikke med å starte, jeg bare hoppet inn etter at noen andre hadde gjort den røffeste jobben.
Ja, Lars Jakob er sånn der. Det er nesten så Lars Jakob ikke finnes i verden. Du er en ydmyk sjel, og jeg skjønner at det er noe som hadde skapt et litt av helvete før du kom, men når du hoppet ned i... Jo, men jeg vil ta det større bildet her, for det er en grunn til at jeg bor i Bergen, og det er dette jævlig fine været.
Og så i tillegg så er det jo denne fantastiske kulturbyen Bergen er. Og Bergen er ikke bare en fantastisk kulturby, det er en fantastisk kulturbusinessby. For når du ser på, og dette er interessant i et businessperspektiv, altså i et økonomiperspektiv. Fordi Bergen har jo dette felles med veldig mange byer, og det var det som tiltrakk meg til å bli her, når jeg først kom hit, egentlig på gjennomreise.
har jo et ekstremt rikt kulturliv som er så sammenvevd med byen, og i tillegg som skaper så mye verdi for byen. Og en av de mest slående tingene i disse 3-4 årene vi har holdt på med denne lille platebutikken som du henviste til i begynnelsen her, var jo hvor utrolig mange mennesker som kom ned dit fra Tokyo, fra Buenos Aires, fra Toronto, fra hele verden, som hadde reist til Bergen fordi her var det black metal.
her var det elektronisk musikk, her var det ting som de hadde lyst til å oppleve, som de reiste på tvers av verden for å oppleve, og sånn er det jo fortsatt. Og så er det jo en sånn trist paradoks med det der, for vi har jo alle lest vår Karl Marx, og dette her henger jo sammen med et av våre favorittsitater,
Hvis vi vil lage en fantastisk by, sette opp et universitet og vente 200 år, og rundt universiteter, rundt kulturlivet som vokser frem, rundt der så skjer det ting. Og dette har skapet enorm verdi for en by, men det er gjerne hotelleier, og ikke minst de som eier eiendommene, som får veldig mye av verdikapringen her, mens de som skaper kulturen sitter ikke nødvendigvis alltid igjen. Og sånn er det jo med hot, hot, hot.
nå Lars Jakob igjen, så strømmer jo folk til Bergen fra verden, og det har jo vært litt gjengangeren her, altså gjengangsmelodien, sånn sett. Det å få
fra Bergen til verden. Og vi har fått en gjest inn i studioet vårt i dag, hvor vi er, altså her er vi inhabile på så mange måter, fordi vi er gode venner, vi har så mange krysskoblinger her, men vi er inne her for å snakke med en kulturentreprenør, en seriegründer som står bak. Det gjør han, det å gå med Mikael gjennom Bergen by, det betyr også å gå sammen med personen som stopper verden.
opp hver sånn tredje, fjerde, femte meter for å prate med noen.
Nå nykommer, selv om jeg vanket her i mange år, så er det et nettverk rundt denne mannen som jeg ikke har sett maken til, hverken i Bergen. Og Mikael han traff jeg den gangen på denne lille platebutikken som heter Nørste Kollektivet, som vi driver sammen. Da har han allerede drevet andre kulturinstitusjoner i byen, blant annet legendariske Primitive Records. Han hadde også startet plateselskapet Teller Records, som fortsatt finnes heldigvis.
og som er en imponerende katt. Men som ikke minst gjorde seg bemerket ved inngangen av tusenårsskiftet med en serie, og nå vil de eldre lytterne våre forstå mer kanskje av hva vi snakker, eller kanskje både de eldste og de yngste, sju tommer vinylutgivelser, og så på
vinylplate i 22 m størrelse, det var det ingen som ga på det formatet. Men gjennom en serie med sardeles vellykka utgivelser som, og her kommer business edgeen da, var limitert til 500 utgivelser per stykk. Og dette er jo knapphetsprinsippet
som markedsføringsfolk kjenner godt til, skapte en ekstrem etterspørsel etter disse utgivelsene. Og dette er de første utgivelsene til nå verdenskjente artister som blant annet Røyksopp, Kings of Convenience, Annie og andre. Og på Tele er det også blitt utgitt mange andre utgivelser
Både veldig kjente og mindre kjente artister med ulike typer musikk i elektronisk og andre sjanger. Mikali også startet å dreve og fortsatt driver massevis av ulike både plattselskap, festivaler, konsertserier og ikke minst bookingselskapet Standing Ovation og Sting.
managementselskapet Made Entertainment Group, som blant annet er kjent for å oppdage artister som Aurora. Takk, takk. Kjekt. Hvis vi begynner i det som kommer nærmest, da kan ikke du dra overskriftene på årets... Ja, nei, nå er det to uker til festival. Nå må vi...
I år så tar vi jo dette prinsippet fra disse her gamle utgivelsene og gjør det i begrenset opplag. Så nå har vi begrenset antall billetter. Så vi kjenner jo også på nå at følelsen er god opp mot festival. Interesse for billettene er.
Ved å gjøre det har vi kunnet lage en ganske smal og spennende og litt hemmelig festival. Folk vet ikke alt hva de får oppleve før de kommer. Det er noe som kanskje er med å skape groben for en fremtidig, kanskje voksende festival. I år arrangerer vi om to uker en spennende, liten festival i en stor hall nede på
Nordnes eller Neste kryssning som mye av arealene vi bruker aldri har vært brukt til kultur før så nå tester vi ut nye lokaler og hvis du skulle sette ord på hva slags type musikk det er som møter
deg som kommer hit. Fordi det er jo det litt spesielle med denne typen festival er jo at det er ikke nødvendigvis sånn som Øya-festivalen eller Roskilde, hvor du kikker på plakaten og så kjenner du igjen, altså kjenner alle igjen mange av navnene som står der. Det er ikke en slik type kuratert festival. Dette er jo en festival hvor du vil bli overrasket over ting som du kanskje aldri har hørt, men som du kanskje likevel kan like veldig godt
Hvis du skulle ramme dette inn for lyttere som ikke har vært på H88-festivalen før, hva er det som vi vil møte da, den 4. og 5. september på USF-verktøy?
Ja, vi kommer til å ha en liten fest på fredag 4. september og en større fest på lørdag 5. september. Som du sier så, jeg tror jeg er nok mye sikker for de fleste er ny. Jeg tror flertallet av de som kommer på festivalen vil nok ikke ha hørt på. Og man kan være der alene eller sammen med flere, men man vil kunne være del av en større scene eller et større publikum da, så man kan liksom kose seg og være fri og kjenne på, ja.
Så det er nok helheten som er viktig, og musikken er en utrolig viktig del av det. Så denne gangen har vi gjort et samarbeid, eller vi gjør en kunstnerisk set mot Berlin. Så det er jo en ganske stor del av programmet her, på en måte en liten bytte med Berlin, så vi får inn...
Vi får inn artister som normalt spiller på den sangomsviste, kanskje mystiske klubben Berghain.
Vi har artister derfra som har vært med å kuratere det ene rommet som vi skal ha på festivalen. Og så gjør vi samarbeid med YouTube-kanalen Hør Berlin, som har vel en million følgere på YouTube, men som spiller inn DJ-set. Og utover det så gir vi ut en del, vi gir ut tre utgivelser på platselskapet Telerekord, som er jo vårt selskap.
Og vi har tre artister som på mange måter feirer sin release på denne festivalen. Så fredagen det blir jo i stor grad releasefest for Malum, som er nesten mer et jazz-ensembl som spiller dansmusikk.
Jeg har lyst til å dra en linje her, Mikael, fra her og nå, så det som skal skje om et par uker, og tilbake igjen til starten som jeg var inne på i sted, eller starten til plateselskapet. For du sa her er det en liten sånn Bergen-Berlin-kobling, og akkurat den
internasjonale koblinger, den har jo kjennetegnet alt som du har gjort med dine selskap i Bergen, og det kjennetegner på mange måter det bergenske kulturlivet generelt. Det har jo vært en egenskap ved de store globale suksessene fra Bergen, at de stort sett alltid har gått rett ut. Altså de har gått til London, de har gått
ute i verden uten å gå veien om plateselskapet i Oslo, sånn som veldig mange andre norske artister har gjort. Og så har det ledet til en sånn, nær sagt strøm tilbake som jeg var inne på i starten der, at vi ser at
at kulturaktører fra de interessante byene der ute, enten det er Berlin, Tokyo, Paris, Helsinki, hva det måtte være, kommer tilbake igjen hit og søker hit. Og dette var jo noe som jeg syntes var så slående på tidlig 2000-tall, hvordan det til enhver tid kom mye
musikkmagasin, fashionmagasin fra nettopp disse store pulserende byene kom til Bergen for å forstå hva er det som skjer her. Og den gangen, nå er det akkurat i snakkende stund, så er det bare noen dager siden New York Times hadde en stor artikkel som var sånn to døgn i Bergen eller noe sånt. Dette er jo ganske vanlig nå, men den gangen var det jo veldig, veldig lite vanlig at det satt
journalister i Tokyo, Paris og New York og tenkte jeg skal sette meg på et fly til Bergen for å se hva det er som rører seg der oppe. Kanskje du tas med tilbake igjen til når alt dette her startet med Tele. Jeg var inne på hvordan du ga ut musikk med det som har blitt etterpå verdenskjente artister i et kun...
Ja, altså det hele startet jo for så vidt så fort jeg var ferdig på videregående. Så jeg bestemte meg for å slutte å ta utdannelsen, og så startet jeg en platbutikk i Bergenset, Primity Records. Og så handler jo mye om å være på rett sted til rett tid, og feil tid, rett tid. Men jeg startet en platbutikk på et tidspunkt hvor
Det var ikke så mange år tidligere at CD-formatet var introdusert i musikkbransjen. Og i Norge, når det kommer nye bølger av nye ting som skjer, så er jo Norge veldig flink til å kutte snoret. Mens i resten av verden så var vinyl fortsatt et format som var veldig elsket. Så jeg bestemte meg for, og siden jeg da representerte musikksjangeret som gjerne
omfavnet dette formatet, så startet jeg mot strømmen da i Norge en vinylplatebutikk i 1995 på en tid hvor... Så på mange måter så drev jeg jo platebutikken på feil tidspunkt i historien og det var tungt å drive den men det som skjedde var at jeg importerte all min musikk fra utlandet. Sånn at når jeg begynte å se talentet som var i Bergen og hvordan det fantes et
mye spennende musikk som kom ut av Bergen, så hadde jeg allerede åpnet kanalene med å importere musikk internasjonalt, og så kunne jeg kontakte de samme leverandørene, og så distribuere musikken tilbake til de. Så helt fra starten av så hadde vi på en måte en linje ut til Berlin, eller en linje spesielt til London kanskje, og etter hvert også til USA og andre steder i verden. Så
Så den lille platebutikken ble på en måte døråpneren da. Det i seg selv var jo ikke en veldig god business-idé, men det skapte jo en grovbund for veldig mye spennende. Så det var jo der det startet, og
Jeg føler jo altså, vi har jo fått spesiell oppmerksomhet for elektronisk musikk, og så har vi jo gjort Kings of Convenience, som kanskje er mer inne i en sånn singer-songwriter-indie-format, men vi følte jo at jazz har jo hatt litt samme filosofi, og black metal har jo hatt litt samme tankegang, at man liksom bare går direkte på. Så det var sånn det startet for oss, og så holdt vi på med dette her i fire-fem år, og så...
smalte da i løpet av 2000 og 2001, hvor nesten alle, jeg tror nesten samtlige artister vi hadde signert på plattselskapet vårt, fikk en, kun to-tre år så hadde noen av de spilt på MTV Music Awards og vunnet priser, og alle turnerte verden rundt, og ja, så det eksploderte. Og på et eller annet tidspunkt i kjølevannet dette her, så startet du og dere Made-
Der er det jo artister som Aurora og Sigrid og DJ Harvey og flere som står på toppen her, og det er jo en imponerende liste med artister der. Men der har det vel gått litt breiere enn bare elektronika.
Men det er jo også en viktig del av historien, for jeg regner med at det er noe man lærer når man utdanner seg innenfor et eller annet med business å gjøre, for vi klarte det slett ikke å binde kanskje alle
inntektsstrømmen tilbake til Bergen og var ikke forberedt på det som skjedde. Så det var jo noen år mellom 2004 og 2000 da gikk vi sammen flere mindre selskap og startet et litt og hadde mye mer erfaring i bagasjen og da var det lettere på en måte å bevare inntektsstrømmene tilbake til Bergen som noe som gjorde at ens suksess kunne hjelpe den neste suksess.
Så Made har jo gått mye bredere til verksmusikalsk, og så har det jo vært en litt annen modell, for vi har vært management mer enn plateselskap.
Sånn at vi har jo på en måte oversikt over hele karrieren. Men det har jo gjort at vi har fått en helt annen suksess på selskap. Så i første runde så var det mest den musikalske suksessen, mens nå i andre runde med Made så har det vært også en forretningsmessig suksess, hvor vi har kunnet bringe fram flere artister i halen av andres suksess.
Jeg har sittet og fulgt med de siste månedene på NRK med Nils og Ronny. Disse programlederne og journalistene som har reist rundt i en bobil over lengre tid fra nord til syd. Og så har de snakket med grunner, alt fra hun som har kommet fra Thailand til Norge og som har startet sin egen restaurant, til unge gutter som nesten droppa ut av videregående og begynte å vaske og bygge opp noe i et miljø.
milliardkonsern på den type tjenester, til oppdrettere, til kunstnere og så videre, og de har liksom prøvd å finne ut hvorfor er det noen som tar denne risikoen hvorfor er det noen som er villige til å kaste en trygg jobb på båten og gjøre dette her for sånn jeg kjenner deg så har vel du egentlig aldri hatt en ordentlig jobb, du har vel bare gått på og på og på og på, og tatt
satt risiko, og som du sier, også gått konkurs, og vært til riktig sted, og hatt... Nei, altså, det er et godt spørsmål. Jeg må innrømme at jeg har jo aldri hatt det på noen annen måte. Jeg startet min egen bedrift når jeg var 18, og så har jeg... I år fyller jeg 50, og jeg har ikke jobbet for noen i mellomtiden. Men jeg har sikkert vært med å starte, og... Men det er vel bare en... Altså...
Det er jo spennende å starte noe, og det gir jo veldig masse å se at du bygger opp noe. Men så kan det jo være stress innimellom. Det grå håret kom plutselig fort når man passerte 30, og
Det er jo bare den ønsken om å skape noe. Du ser ting som skjer ut av det. Du ser muligheter for noe som kan skje. Det som ofte er problemet er at hvis du er en grunner som jeg er, så ser du ofte mulighetene et år til mulighetene faktisk forplanter seg og vokser opp til å bli noe spennende.
Men det har vi klart å få til noen ganger. Jeg leste, jeg så et intervju eller leste en gang om, jeg tror det var en klubb i, blant rike gründere i USA, hvor du fikk lov å være med hvis du hadde hatt minst to konkurser, for det krevde at du hadde erfaring for å kunne være med i denne samtalen. Og jeg tror det er en veldig viktig del av det, at man ikke kamuflerer på en måte
Det kan gjøre ganske vondt innimellom. Tele som vi har vært inne på hadde en enorm kulturell suksess. Og kommersiell suksess, men ikke nødvendigvis sånn at en kunne gå og finne den igjen på bankkontoen. Made Management, som er del av Made Entertainment Group, kan alle gå inn og se på Proff og andre typer, og se at det er et selskap som går veldig godt. Så det er jo også en økonomisk
suksess. Og så sier du du har startet en 10-15 selskap og ikke bare det, men du har jo også stått bak som vi har vært inne på, en serie med festivaler og legendarisk festserien, Den Ellevillefesten for eksempel hvor vel noen av deg var økonomisk kanskje vellykka og andre mindre og det er jo denne risikovilligheten her som kjennetegner grunnen der, som dere er inne på som jeg synes er spennende. Og det er
det er jo en side her, hvis vi ser liksom i bakspeilet sånn business-messig da, så var det også en stor kommersiell suksess i Tele, og som du var inne på, disse artisterne gikk videre til store internasjonale plateselskap, men dere hadde jo ikke de typene kontrakter som gjorde at det drysset ned på Tele, og så skal du forsøke å bygge opp igjen noe, mens du samtidig startet andre plateselskap den gangen, så det ble en underskog av ulike. Kan du si litt om det der forsøket på å
en ting er sånn etter en stor suksess å skulle følge opp og forsøke å gjøre det igjen og gjerne nesten å bygge litt fra scratch for det er jo det som skjer når plutselig alle har det er liksom et fotballag som mister alle sine beste spillere til en større klubb og så skal du forsøke å bygge et nytt lag igjen og da vet vi jo at noen
er veldig gode til det. Noen fotballlager er veldig gode til det, noen er mindre, og i tillegg så er det jo et element av flaks og uflaks også i sånne ting. Så jeg kunne godt tenke meg å høre mer om denne utfordringen med liksom å til stadighet skulle forsøke å bygge igjen, når en ikke har, når en ikke nødvendigvis tenker sånn blodkommersielt på å sikre seg med kontrakter og sånn med artister som signere lykkes.
Jeg tror en del av de tingene er at man ikke sikrer seg kontakt. Og så lærer man jo for hvert, og det er jo det som er viktig, det er derfor jeg nevner dette med konkurser og sånn også, for man lærer jo veldig mye av det. Og når vi startet opp Made, så gikk vi jo sammen flere konkurser.
flere grunnere inn i et selskap, og da var det jo forskjellige grunnere med forskjellig talent, og så var man flinkere til å denne gangen ta erfaringen fra forrige. Nå er jeg jo fortsatt...
En av eierne av Made Entertainment har åpnet kontor i utlandet. Men nå er jeg jo på en måte i fase, nesten starter på starten igjen, nummer tre. Så samtidig som jeg eier disse selskapene, så har jeg jo startet opp i en del som heter House of Tele, eller HOT for kort. Og prøver nå på en måte å bygge, er giret på å prøve å bygge opp noe fra bunnen igjen da. Og det er jo...
Men jeg tror mye av det for å grobe under, og det som man kan se når man ser seg i speilere av hva man har gjort, er jo at man har vært med å gjøre at talent gror ut av de situasjonene, kanskje. Så det er jo ikke sånn at når du har fikset to-tre artister, så kommer det automatisk...
5, 6 og 7 etter den. Og jeg husker når vi startet første runde, så ble vi ofte kalt Bergensbølgen, noe som provoserte oss veldig, for vi følte jo at det skjedde ting her hele tiden, ikke bare i en bølge, men en ting som jeg kanskje har lært meg å se, er at
I ettertid er det jo at det føles som den internasjonale oppmerksomheten rundt en by som Bergen når det kommer til suksess, ofte fungerer som et sånt der fyrlykt lys som sveiper over verden og som sånn kanskje hvert femte år kommer tilbake og er litt nysgjerrig hva skjer i Bergen, og så kommer det gjerne.
Altså det krever at det er talent her, men det er ikke en konstant sikkert på en liten... Og det var dere da dere i sin tid inviterte en totalt ukjent gatekunstner til Bergen nå. I en annen forbindelse med noen annen prosjekt, du og jeg og Lars Jakob og flere har, så satt jeg og kikket litt på den historien. Altså dere fikk da en totalt ukjent kunstner til Bergen for å lage noe kunstverk eller noen installasjoner som dere skulle bruke på en hiphop.
Nei, dette her var første runden når vi jobbet med telerekords på kryssningen fra 90. I platebutikken min så drev jeg også, jeg var også opptatt av graffiti, så vi solgte spraybokser. Dette her var jo før internett eksploderte, så vi solgte masse undergrunnsmagasiner fra hele Europa med
Folk som hadde begynt å være, så når jeg reiste og reiste i forbindelse med musikken, øyner også veldig med på hva som skjedde på fasader og sånn, så plutselig så kjente jeg igjen en av mine favoritt.
graffiti-kunstnere som var kanskje i ferd med å bli kjent i vårt miljø, men ikke utenfor. Og så når jeg var på besøk på plattselskapet til en av de artisterne som hadde signert videre, så spurte jeg om de kjente til graffiti-kunstnere som hadde sprayet. De faktisk holdt han skjult fra offentligheten, for han var ettersøkt, og de visste godt hvem han var, og han lagde blant annet cover til noen av de kanskje som en tjeneste tilbake, eller bare for han var gild på det. Og så sa jeg at det
Hvis han ønsket det, så ville vi gjerne invitere han over til Norge. Vi hadde jeg og to kamerater. Og vi lurte på om han, eller hvis vi betalte reisen over og opphold, så om han kunne da male sine graffitter på veggene inne på denne klubben, på noen plater inne på denne klubben. Og det gjorde han. Det var sikkert en av hans første ture, var han fikk betalt for å reise rundt og storkoste seg i Bergen. Og han har jo fått betalt godt
etter den gangen, for dette personen vi snakket om, det er jo altså den graffitikunstneren Banksy, som veldig mange sikkert kjenner, kaller det den visuelle signaturen til. Og disse tre platene som jeg husker har gått inne på nattklubben av Gora, hvor Good Vibes holdt til, de ble jo også etter hvert
økte jo malingsboksene som sprayboksene som man brukte for å jeg vet ikke om du husker det så godt men når vi drev Nøstekollektivet så brukte vi disse platene til å dekke hull i veggen i etasjen over så de ble brukt på en måte som isolasjon før vi fant ut verdien på de det var jo noen grafitt vi prøvde å kvitte oss med de mange ganger jeg prøvde å gi de vekk til venner og kjente og vurderte å kaste de
Men heldigvis etter denne første konkursen over Banksy, og så plutselig så var verdien på disse her platene blitt 30 000 kroner, og vi var helt sjokkert at vi hadde graffiti verdt 30 000 kroner, men så gikk det bare noen måneder, og så var de verdt, da kom vi inn i en situasjon at da kunne vi ikke gjøre noe annet enn å selge en av de, fordi vi trengte pengene til å investere videre i det vi holdt på med.
Og så kontaktet vi gjennom en venn sin far som hadde dealet med Sotheby's, så kontaktet vi Sotheby's som hadde begynt å selge bankseller, om de ville selge et par av våre bilder. Husker jeg at jeg stod og så på auksjonen at de gikk for 1,5 million kroner. Så fra null verdi og isolasjon til 1,5 million kroner i verdi på bare noen måneder på midten av 2000-tallet. Så det var jo takket være disse platene at...
at vi fikk dekket inn en gammel man kan jo si, kanskje håpet at man hadde litt karma og hadde en god dose flaks men i risk da, som jeg nevnte her med Nils og Ronny, så var det gøy å ha fått i studio og diskutert dette her mer med, og du kan gjerne være med på denne episoden også, Mikael så ja, det er jo
ta risikoen, det å ikke gå den trygge veien og det å være da tilgjengelig for de mulighetene som kan dukke opp. Ja, du har nedsiden der er jo absolutt til stede, men de der potensielle oppsidene, så hvis man da tar den der risikoen og er villig til å gjøre det du har gjort og mange flere bevares, men det åpner jo opp for de mulighetene også. Hadde man da valgt som at
åring og gått en tryggere vei da, og lagt opp den ruta sånn som alle andre gjør og funnet en eller annen sånn plass i et eller annet maskineri, og gjort det som man på en måte etter boka burde gjøre så ville jo ikke de mulighetene heller dukket opp, så det er liksom risiko er jo også en oppside mulighet det er jo ikke bare nedside faren det er jo også det å være tilgjengelig for at noe skal skje, og der har du vel vært
mange ganger da, gjennom karrieren, det ble nevnt mange, mange sånne store artister her, og så satt jeg og Lars-Jokop her med et annet sånt Bergens Band, eller er det nesten en sånn type bevegelse med datarokk? Vi satt på Biblioteket i Bergen, en sånn serie som Biblioteket i Bergen har satt opp med ulike av disse kulturaktørene. Jeg sitter i...
Ja, men det bare drar historien om datarokk, liksom, som er sånn der kulminert i å være liksom åpningslåta på FIFA-spillene liksom i 2007 eller 2008.
Men de fortalte noe veldig, veldig spesielt som jeg bet meg merke i fra den første tiden hvor de reiste rundt i verden. Og så kunne de på en måte bare banke på dører omkring i USA og andre og så bare hilde. Ja, akkurat det kan ikke jeg forklare helt, men selvfølgelig, det er jo veldig kjekt å høre sånne historier. Datalog var jo på mange måter mer den første bølgen rundt Tele. Jeg har jo vokst opp i en...
hele tiden vært sulten på å finne ut av dette her med liksom, altså du ikke din i det man kanskje kaller undergrunnssjangeret, altså ikke på en måte populærmusikken eller popmusikken, og med noen av de sjangerene så er det jo en måte å nettverke på, altså jeg har vokst opp i noe som heter hardcore og straight edge miljø på en måte, og det er jo
mye av det å være en del av det handler jo om å kontakte den som er i det miljøet i den andre byen, som kontakter den som er i miljøet i den andre byen, og på mange måter så vet, visste folk hvem hverandre var rollen videre inn i elektronisk musikk og man liksom, ja, man sørger for å bygge et nettverk da
Men det morsomme den gangen, altså, ja, når vi kom til 2007, så var det kanskje MySpace, da var det jo enda lettere å drive med den nettverksbyggingen, men før det så var det jo litt annerledes, da var det jo rett og slett å lese i magasiner, sende distributøren fax, kontakt, altså det var litt tyngre start, men kanskje du bygde enda mer, så det var jo veldig kjekt.
Og så tror jeg en viktig del av det vi har gjort når vi har holdt på opp igjennom, er at vi har gått litt mot strømmen alltid.
Så når vi startet Platsselskapet så var vi veldig rette på eksport, og fikk veldig suksess med det. Og så førte det til at veldig store deler av Norge skulle gjøre det samme, så alle skulle synge på engelsk, alle skulle ut i verden. Det var jo litt pop-suksess som begynte å komme samtidig. Men det som var litt interessant var at etter den konkursen, og etter når vi da begynte på nytt igjen, så gjorde vi det egentlig det helt motsatte. Og så tittet vi innover mot Norge og fant norske artister som sang på
eller bergenske artister som sang på bergensk og liksom gjorde en helt sånn motstrømsatsing. Se hvor ting går, men selvfølgelig også alltid følge et hardt passion. Man må jo like det man har. Det var akkurat dit jeg var tenkt å dra oss, fordi det er jo en sånn
For oss som har bodd i Bergen lenge, så føles jo det som en liten bygd med 25 innbyggere, ikke sant? Og i din samtale med Datarok, som jeg og Tveinung satt og hørte på på biblioteket, den ble jo ledet av en dame som heter Maria Amda Rasika, som var jo en del av den bergenske bølgen som, deg var vel 15-16 år når du oppdaget deg. Og jeg tenker litt det vi snakket om her, hvordan er det suksesskapet sitt, sant? Og så jo, der er det noen kommersielle suksesser, der er det noen finansielle suksesser, eller økonomiske suksesser. Men så handler jo det også om å
og på en måte, i en sånn ressursperspektiv da, disse relasjonene som Sveinung peker på, og denne posisjonen som en får, gjør jo også at en ender opp med å forhøye sannsynlighet for å være, ikke akkurat på rett sted til rett tid, men å komme i kontakt med de rette folka når de nye bølgene kommer, og selvfølgelig også være med på å skape de bølgene, sånn som dere da gjorde igjen. Dette var vel på midten av 2000-tallet, cirka. Og Rasika var jo et av disse bandene, de kommer fra Møllenpris og synger på banden,
Du, Lars Hjelmkopp, du må passe på å ikke si jente-ben, vet du. Nå må jeg jo restere deg i din egen podcast. Det er ben, sant? Det er helt sant. Jeg er jo Lars Hjelmkopp, jeg har jo drevet guttepodcast nå i mange år, så vi har bare derfor jeg var så turig. Men jeg forstår å si det høyt. Nei, men jeg tror jo til en viss grad så er det jo, altså selvfølgelig så er det jo sånn at når du kanskje mer muligheter og mer tilbud, og det var jo litt kanskje det...
å utnytte når vi drev tele første gangen. Og det er jo noen historier som jeg angrer på dypt på etterpå, som jeg ikke tilbytte å starte et eget klesmerk i Japan, for eksempel. Fikk designet laget, og var litt usikker på designet og takket nei. Og så gikk det et år, og så tenkte jeg, shit, den designet var jo veldig bra likevel. Så hvis jeg hadde vært litt mer påskrudd, så hadde jeg hatt
hatt et teleklesmerke solgt i fem varehus i Japan på begynnelsen av 2000-tallet. Vi hadde også fra England som hadde gitt oss et helt annet nettverk som kunne ha gjort at vi hadde holdt på med det. Men man klarte ikke helt å se det på den første runden. Så noen ting kommer rundt det, og så er det jo også noe med det at når man har suksess så kommer det veldig mye støy. Og det der å sortere ut hva som er bra og hva som har en nerve og hva som bare er folk som har lyst til å
Så jeg vil jo si at når vi var ferdige med den første runden med Tele, prøvde å lete etter hva annet å gjøre, så gikk vi jo egentlig helt motstrøms igjen, og gikk ikke til de som prøvde å smiske med oss. Vi gikk jo, jeg tror faktisk til og med, altså de bandene vi begynte å gi ut var et band som heter Jon Olav Nilsen og gjengen, og et såkalt gutteband.
et guttebandet i Nordland i Snege og det var jo noen av de bandene som jeg tror de hadde skrevet ting om hvordan de skulle ikke være som oss og de var liksom motbølgen til det vi holdt på med
Men det som var, var at de hadde jo en veldig nerve i det de holdt på med. Altså det føltes og kjentes veldig på kroppen, den musikken de lagde. Men med en gang du får suksess, så er det veldig lett. Og jeg tror vi ser det på veldig mange selskaper innenfor kultur eller musikk, at du ser at de har en suksess, kanskje en suksess til, kanskje en til.
kommer det en hal av artister som kanskje ikke har fått det helt til, og da er det kanskje for at du blir så opptatt av at du tar inn alt som er litt inni den suksessen, men de har kanskje ikke nødvendigvis, ikke alle artistene vil ha den samme nerven som de første som kommer ut. Så jeg tror det er viktig å ta seg vekk fra det trygge området hvor folk smisker med deg og prøver å være en del av det, og ser litt på ut. Det er jo litt i den prosessen jeg er akkurat nå også, at vi liksom
nå har man fått lov å være med på en veldig spennende, veldig lang reise med artister som er helt fantastiske, og som klarer seg veldig bra, og med manager og sånn som gjør en kjempegod jobb. Hvor er det det skjer ting nå som ikke er en kopi av hva du har vært med å skape de siste årene? Og det som ikke er en kopi av ting du har skapt før, det er jo de andre dimensjonene av dette hot-universet, House of Tele-universet som du er inne på, og hvor nå...
andre typer forretningsområder som er tilstøtende vokser frem. Og det er jo ikke noe nytt i og for seg, fordi du startet med platebutikk, og derfra gikk du til plateselskap og festivaler, og videre til management og booking. Og dette er jo på en måte en sånn utvidelse av kampzonen, som er en serie med sammenkoblet forretningsområder. Det er nesten litt sånn 360-graders logikk rundt musikk og musikkformidling, ikke sant? Men i hotten
Hått nå så driver vi jo også å vokse fram forretningsområder hvor, som jeg var inne på innledningsvis, Sveinunga er også tatt involvert, og det dreier seg jo da om...
arbeid med, hun har sagt, også institusjonene, bygningene og så videre, rundt kultur, og ikke bare kultur, men også byutvikling mer generelt. Fordi som jeg sa helt innledningsvis, så er det jo et intimt forhold mellom kulturlivet i en by, og hvordan byutviklingen også skjer. Og en av de mange tingene du gjør, er jo å sitte i styret på kulturkvartalet USF Verte i Bergen, som jeg nylig lærte. Og
Nå driver det å vokse frem en undermengde av din business som handler om å være med på å rådgi og spare med og jobbe sammen med aktører som forsøker å lykkes med kulturbygg, kulturinstitusjoner og så videre. Kanskje arbeidstitelen Hot Advice. Vil du ta oss med inn i den høyst uoffisielle titelen? La oss glemme den, men innholdet i karakteren er for noe.
Musikkbransjen har jo forandret seg utrolig mye siden jeg startet. Det var jo fysiske formater. Så gikk jo streaming over til å bli algoritmestyrt streaming. Det er nesten som om man har glemt det, men i starten da Spotify kom, så kunne man jo kontakte noen mennesker i Spotify og fortelle om musikken. Og så var det noen mennesker som bestemte på hvilken spilleliste den musikken skulle gå på.
Nå er jo de siste årene, og spesielt etter pandemien, og enda mer spesielt de siste to-tre årene, så er det jo nesten blitt for veldig mange nesten helt umulig å distribuere musikk gjennom disse kanalene. Så nå er det jo
Mest sannsynlig vil jeg tippe du kommer. På en måte går du tilbake til å gjøre en digital versjon av den businessen du gjorde før. Nå kan du selge musikken din rett til bandcamp. Du kan bestemme mer med å gå i andre kanaler. Det kommer til å skje en liten revolusjon av ting her, som en motbølge til en revolusjon som skjedde for noen år siden.
En annen ting er selvfølgelig at når man jobber med kultur, så er man automatisk med å skape opplevelser, man er automatisk med å forme omgivelsene sine, og da føles det jo deilig at det som man liker med kulturen kan være med å berike folks liv.
Hele tiden. Og at der hvor vi som, for eksempel i sånn grad at vi er med å legge til rette for, det er jo folk som har gått før oss, men nå når vi jobber med kulturkvartalet i USA for eksempel, så er det med å skape noe for nærområdet.
Men det som ofte skjer er jo at når vi skaper noen ting, så kommer gentrifiseringen etterpå, og så forsvinner kulturen, og så dør litt den kulturen, og så går det noen år, og så er området fattigere, og så trenger de kultur inn, og så vokser kulturen tilbake, og så går det i en sånn sirkel. Så det vi nå jobber med er å prøve å være med å skape en form for by og sånn som
som inkluderer kulturen hele veien, sånn at du ikke trenger å gå i disse fasene av utviklingen da, i en by. Altså jeg husker, første butikken jeg startet, startet jeg på Nedre Nygaard i Bergen, og da ble det en omtale som
Da var vi, meg og to andre butikker, mye boliger, og så var de veldig populære. Dette var på midten av 90-tallet, begynnelsen av 2000-tallet, og nå er det kommet tilbake til det at det er rufset til delen av byen igjen, og nå trenger de et eller annet løft for å bli spennende igjen. Så vi kan ha sett en sånn 30-års-sirkel. Men nå involverer vi oss jo i byutvikling. Vi er med i en konkurranse for et område her i Bergen, hvor vi ønsker at kulturen,
utviklingen der. Vi hjelper noen andre som ønsker å bygge et kulturhus av gammelt fabrikk, så vi prøver. Så det er jo en av de benene som vi står på nå, som vi utvikler et nytt. Men det som er et evig dilemma for en gründer, det er jo å klare å ha fokus til hver tid. Så akkurat nå er jo forsøket på å drive dette musikkselskapet, og kanskje drive dette her hot advice-rådgivingsselskapet, og så er det jo flere
flere ideer. Det er vel det at vi må utvikle det i riktig tempo da. Men det er jo veldig spennende ting som skjer nå. Heldigvis så er det en fjerde person med på det laget som ikke er med her i dag, Ingrid Røhn, som både holder oss i ørene, nakkeskinnet og sånn.
mye energi inn i det hele. Men det skjedde noe viktig i livet mitt som jeg ikke var med på for, ja, et par tre år siden. Fordi at dere to etter noen år begynte å vanke sammen på kveld og nattetid og begynte å kokulere, hvis det heter det, spekulere. Vet du hva dere drev med? For jeg var jo ikke der. Elste i nattklubben med grått skjegg bak hans romme. Og det
Og det har vi levd ut til, ja. Det klarte dere veldig bra. Og ut fra det så har du jo pipplet frem mange, mange ting. Altså den der advice-siden som er inne på her. Vi har blitt mer og mer engasjert i hverandres liv. Og så ut av det, og det er ikke jeg med på, men jeg får lov til å være med på det og ta en del av det. Og det var jo nå i helgen, hvor da oppdateringene
Oksen og CC, også kjent som Completely Corporate, da rigger seg til måned etter måned etter måned på deilige bodegaer i Bergen. Og det å se dere bak miksepulten, eller hva det er for noe, DJ-setter, eller hva dere kaller det for noe, her på helg med fullsatt...
bar, hvor folk koser seg og danser og drikker og skaper nye ideer. Jeg må si at det er sånn for meg, selv om jeg ikke er på det, og jeg vet ikke engang hva DJ-pultene heter, så det vil i hvert fall ikke satt meg bak der. Men det skjedde altså noe godt i livet. Det var snilt omtalt, det DJ-kveldet, men det er jo
Når man blir eldre så må man jo finne en måte hvor man kan tyrke interessen for musikk og tvinge seg selv. Altså det er jo noe med når... Eller i hvert fall for min del så har det vært en sånn reise, ikke sant? Jeg har jo alltid drevet forretninger og livsstil har gått i som samme. Så jeg har jo levd min jobb 24 timer i døgnet, for det er jo... Og...
Sånn så blir jo tiden mer dyrbar, så da må man finne lommer for hvordan man kan fortsette å dyrke interessen og ta seg tid til å oppdage ny musikk og tvinge seg til å oppdage ny musikk, ikke minst. For det kommer ikke alltid av seg selv. Da er det å gjøre disse kveldene en fin måte til at jeg må bevise for DJ Completely Corporate at jeg har ny musikk å komme med.
og jeg skal vise han noe spennende og omvendt. Og det skaper jo litt noe med den der interessen og driven og driven. Så om kveldene, jeg synes det var veldig snilt. Og det liker vi veldig godt. Og så er det veldig kjent å stå og spille musikk. Veldig, veldig. Men 4. og 5. september, Mikael, da skal vi ikke stå og spille musikk. Da skal vi kun være i, det er et stygt ord å bruke om det, men konsumemodus. Altså vi skal kun ta inn, vi skal ta inn musikere som kommer og DJ's som kommer fra...
både inn og utland. Et av mine personlige høydepunkt er den legendariske Berlin-DJ'en Andy Baumacher, som skal kuratere dette ene rommet i Berghainånd, som du var inne på. Det blir også visning av filmen Northern Disco Lights, som handler om det norske elektroniske musikkmiljøet. En fantastisk film som det er faktisk siste sjans å se han, fordi han blir tatt av markedet nå, fordi at
at musikkerettighetene i filmen som er jo helt essensielle for filmen går ut på dato så for deg som har lyst til å se den så blir den vist for siste gang i Norge på rommet på USF fredag 4. september kl 8 så det er en fantastisk anledning til å få moderne musikkhistorie i videoformat mens du kan ta deg en drink ute på kaja
Jeg vil også si at for de som vil, så vil du kunne møte de engelske skaperne av denne filmen og høre de snakke litt på Bergen Næringsråd sin årlige kulturkonferanse på verftedagen før. Så 3. september skal du komme og høre litt om hvorfor de lagde filmen om Bergen og Norge og musikken her. Og møte skaperne av filmen der også.
Så her er det altså alle mulige slags grunner til å komme til USF-verftet 3. 4. og 5. september, Sveinung. Tenk når du sitter her om ti år i studiet med oss, Mikael, og så ser du tilbake. Ja, det var vel når jeg bikket 50 at jeg begynte som forsker også.
Fordi det vi har begynt å koke på nå selvfølgelig sammen, det er jo også en artikkel som ser på hvordan bygge sirkulære byer og hvordan tenke koblinga mellom kultur og business og mennesker og by og byutvikling og sosiale dimensjoner. Så du, du, du...
Nye ting som, altså du har nye konkurser du kan falle på, for å si det sånn, fremover, sammen med oss. Må ikke si det for høyt, men det er jo veldig interessant, for jeg tror jo jeg har bygd en karriere på å jobbe med ting jeg ikke har peiling på. Jeg er jo en musikkinteressert som ikke overhovedet kan lage musikk,
Jeg er kjent for å ha dårlig matvaner, men for ikke mange år siden så startet vi matprosjektet Hot Mat, og sammen med Lars Jakob så hoppet vi jo inn i fotball,
Så jeg elsker å sette i gang med prosjekter innenfor temaet. Ikke nødvendigvis av peiling, men jeg er veldig interessert i, og jeg tror det er litt av den viktige delen, at man er interessert i noe, og så er man på utsikt etter nerven i det prosjektet, eller i det som skjer, og hvis man finner den, så er det lett å jobbe med videre. Så byutvikling er...
utrolig spennende, og jeg tror vi har noen veldig spennende prosjekter på gang. Og jeg har lyst til å legge til det, Mikael, for når du sa det så slo det meg at i min lille kort oppsummering av hva folk kan vente seg på festivalen 4. og 5. september, så vil jeg også legge til dette med mat, for en integrert del av Hot Hot Hot-festivalen har jo vært det såkalt hot mat, som er matmarkedet som sikkert mange her i Bergen har opplevd ute i bak
bak gården, parkeringsplassen bak bygget på veftet. Og også i år blir det jo en spennende matsianse her i regi av den veldig, veldig gode kokken Morten Tungesvik. Kanskje du forteller kort om det også, for det er jo andre grunner enn det kun musikalske til å komme ut på kaja disse dagene. Ja, altså det er jo byen har jo en matfestival denne helgen, men vi blir jo på mange måter narspillet til den. Og
Og en av de som har vært med i starten av reisen på HOT denne gangen etter pandemien har vært Morten Tungesvik som nå er sjef over matkurator for en gruppe restauranter og hoteller her i Bergen. Men han bringer et lite lag. Så i år skal vi ikke gjøre matmarker, men vi skal gjøre en restaurant som
Eller en restaurant eller matbod som skifter menu og opplevelser gjennom kvelden. Så du må dukke inn og smake på små ting gjennom hele festivalkvelden. Det er gratis for alle. Så må du jogge ut her og danse litt før du jogger videre. Gutter, jeg gleder meg til fortsettelsen. Tusen takk for at du kom i studio, Mikael.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.