1/23/2023

155: Plutselig ansvar for økonomien

Lillian, en 50 år gammel pedagogisk leder, deler sin historie om å plutselig bli ansvarlig for sin egen økonomi etter å ha vært gift i 30 år. Hun vokste opp i en familie som ikke snakket om penger, og lærte ikke mye om økonomi før hun ble skilt. Hun måtte raskt lære seg å navigere i banklån, forsikringer og hverdagsøkonomi, og hun deler nyttige tips om å spare penger og finne rimelige alternativer.

Transkript

Lyreko

Takk skal du ha.

Kan du, før vi starter å snakke om det vi skal snakke om, fortelle litt om deg selv og hvem du er, hvor du bor og så videre? Du nevnte jo det at jeg har tatt tog fra Gjøvik, så jeg bor der. Jeg bor alene i en rekkehusleilighet der. Jeg er 50 år og jobber som pedagogisk leder i en liten barnehage på Gjøvik.

Så har jeg to voksne barn som har flyttet ut, og en eksmann, og heldigvis en ny kjæreste. I dag skal vi snakke litt om det å ikke være så bevisst eller opptatt av penger og økonomi, og så plutselig blir det. Men vi kan jo starte helt på starten.

Var penger et tema hjemme hos deg da du vokste opp? Nei, det kan jeg si ganske klart og tydelig nei til. Jeg har unge foreldre. De gifta seg før mamma fylte 16, og de fikk jo barn tidlig. Så jeg er nummer to, yngste datter, og jeg ble født når mamma var akkurat fylt 19 år.

De holdt på med et eget transportfirma. Det var jo stadig snakk om at det var dårlig råd. Men de levde i NUE, så når det var penger inne, så brukte de nok de pengene der. Men for meg som barn, så føltes det ganske uforutsigbart. Ikke så trygt, kanskje.

Men økonomi var sjelden eller aldri et tema. Så er det noe du tenker du lærte, positivt eller negativt, med hvordan dere hadde det hjemme økonomisk? Ja, faktisk litt det her med å leve i en uve. At man også kan ta seg råd til det man har skikkelig lyst til.

Men aller meste er med å ta vare på tingene sine, og reparere det man har, og ikke handle over evne, for det gjorde de aldri. Sånn som for eksempel med mat, at du bruker det du har i kjøleskapet, og det du har til rådighet, rett og slett. Så de levde jo sparsomt også. Så det har jeg jo fått med meg da.

Men det var ikke sånn at du flyttet hjemmefra med en sparekonto? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg husker at det ble snakket om barnetrygd, og at det hadde ikke mine foreldre muligheten til å sette av til oss. Det ble jo brukt på meg og broren min. Det ble det nok, men...

Ingen sparekonto hadde aldri hørt ord som fond eller faktura, eller kanskje gjeld heller. Så det var lite bagasje der, ja. Men når du da skulle flytte for deg selv ...

Så flyttet du rett inn med en mann? Ja, det gjorde jeg. Og hvordan var forholdet ditt til økonomi på den tiden? Var det sånn at du lærte masse av å bli voksen og delte dette ansvaret med det som skulle bli mannen din? Nei, jeg gjorde nok ikke det. Nei.

er noen år eldre enn meg og hadde allerede vært i arbeidslivet en stund og visste nok mer om hva penger skulle gå til enn meg. Han hadde større økonomisk bagasje han kom nok fra et litt mer møblert hjem på den måten så han visste nok mer om hva penger skulle gå til og jeg begynte jo raskt å tjene penger for jeg fikk jo en jobb ganske umiddelbart når vi hadde flyttet sammen

Og det var en full jobb. Men det ble fort at jeg skulle bare ha sett inn penger på en felles regningskonto. Så det gjorde jeg, og ante ikke hva de pengene gikk til. Men tenkte du at det var deilig at noen tok ansvaret? Eller var det noe du ville ta mer del i? Eller tenkte du ikke på det i det hele tatt? Jeg tror ikke jeg tenkte på det i det hele tatt, ja. Jeg var egentlig opptatt med å jobbe og måtte pendle et stykke til og fra den jobben jeg hadde da.

syntes egentlig det var helt greit at han tok seg av alt det der. Jeg handlet mat og klær. Og i løpet av de, var det 30 år dere bodde sammen, hva slags forhold hadde du til økonomi etterhvert? Egentlig lite dårlig forhold til det, eller kanskje ikke dårlig forhold til det, men

Jeg husker jeg tullet litt med det at jeg hadde skjønt at han betalte alle fakturer, alle regninger. Og da oppdaget jeg gleden ved å handle på postordre, som var den gangen. For da kom det jo en regning på alt, så da kunne jeg behandle, så betalte han det. Og så på magisk vis da, så gikk det rundt. Og uten at jeg ante, jeg husker det var snakk om det på en av arbeidsplassene jeg hadde hatt. Jeg byttet litt jobb opp igjennom også. Men

Der var det snakk om fond, og det var snakk om strømmen og forsikringer, og jeg ante ikke. Hadde ikke peiling på om halvparten av lønnene av år gikk til strøm, eller om det var tusen eller ti tusen, hadde ikke hatt peiling. Satte meg aldri inn i noe sånn. Men var det aldri noen felles økonomiske mål dere hadde, at dere ville på sommerferie eller flytte til en dyrere bolig? Nei, det var det ikke.

Og jeg følte at jeg var opptatt med to barn, og han jobbet mye hjemmefra. Han var mye ute og reiste, så jeg var mye alene med de unga også. Og jeg synes jeg klarte meg helt greit. Jeg fikk handle av den maten jeg skulle, og unga hadde alltid klær å ha på seg. Men jeg tenkte veldig lite på det opp igjennom, og vi snakket veldig lite om det sammen. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

Det kan jeg nesten ikke huske at vi gjorde. Det er sikkert mange par som har vært sammen lenge som krangler om penger, men jeg kan egentlig ikke huske at vi gjorde det heller. Det var egentlig ikke et tema.

Men da du skulle omskalere deg og ta en helt ny utdanning, var det heller ikke da et tema at du kom til å tjene mindre en periode? Jo, da snakket vi litt om det faktisk. Fordi jeg tenkte jo at hvis jeg skulle begynne på en bachelor, da var jeg 45, da hadde jeg allerede jobbet i en barnehage som fagarbeider.

Hadde en utdanning fra før, en fagarbeiderutdanning, men som apotekteknikker. Og så først, det blir vel 15 år siden nå som jeg begynte å jobbe i en barnehage. Den samme barnehagen som jeg jobber i nå. Jeg hadde jobbet der ett år, så tok jeg barne- og ungdomsarbeiderfaget. Så jeg fikk en fagarbeiderutdanning til for så vidt.

Men etter hvert så kom lysten til å studere, så i en alder av 45 så bestemte jeg meg for at ok, nå bare kaster jeg meg ut i det her. Og skulle studere samlingsbasert, så da har man en uke ganske konsentrert på høyskolen, og tre uker hvor du skulle ha hjemmestudier. Men da jobbet jeg fullt de tre ukene der da.

Hadde en lesedag i uka, men det anbefales ikke å ha ordinært arbeid ved siden av studiet, står det. Ja.

Og det viste seg å være riktig det. Det var alt for mye å gjøre. Men jeg er ganske ambisjøs, setter høye krav til meg selv, særlig når det kommer til å levere en oppgave av noen slag. Uansett hva jeg skulle ha gjort, så gjør jeg det skikkelig. Så det ble mange lange, sene kvelder og mye...

studier hver eneste helg og lite fritid. Og midt oppi det her så ble dere skilt? Ja, da hadde jeg studert ett år, så dette var på våren for sommeren i 2019. Så kom det i grunn som lyn fra klar himmel at han sa at han ville skilles.

Jeg hadde egentlig ikke merket det heller, at vi hadde noe dårlig. Jeg synes egentlig vi hadde ganske bra den perioden der. Så det kom brått på meg, og jeg tror det gikk nesten litt konkurranse i det, at begge to ville flytte ut av den ene boligen vi hadde. Det var ingen av oss som hadde råd til å sitte igjen med den. Nei.

Men hvordan visste du det hvis du ikke hadde så mye innsikt i økonomien? Fortet du deg da å ta en gjennomgang, eller hva gjorde du sånn økonomisk? Jeg visste at vi bodde i et dyrt område på Høvik. Det visste jeg. Og så visste jeg jo at vi hadde totalrenovert den boligen vi hadde,

Så det ante meg jo, den var jo ikke i sånn 12 millioners klasse i det hele tatt, men kanskje rundt fire da. Og det skjønte jeg jo at det hadde jeg jo ikke penger til. For da hadde jeg jo i hvert fall skjønt hvor mye jeg tjente i året. Men hva penger skulle gå til, det ante jeg jo ikke i det hele tatt. Så jeg ble jo slått ut av det, at her skulle vi skilles, og her skulle det flyttes.

Og vi hadde kjøpt og solgt flere boliger opp igjennom alle de årene vi har vært sammen, men jeg hadde jo egentlig ikke gjort det her noe særlig på egen hånd da. Så...

Vi hadde et lite brudd i 2011, og da rakk jeg å kjøpe meg en leilighet på det tre kvart året vi var fra hverandre. Som du solgte igjen etterpå? Den solgte jeg igjen etterpå når vi ble sammen igjen. Så solgte jeg den. Men hele den prosessen der, og der hadde jeg nok mye hjelp av han. For da, den tiden, så avslutta vi forholdet som veldig gode venner og velforlikt. Ja.

Jeg fikk mye hjelp av han. Jeg husker nesten ikke hvordan jeg gjorde det. Jeg fikk i hvert fall kjøpt den leiligheten, men rakk aldri å sette meg inn i økonomiske forhold i det hele tatt. Men det måtte du nå? Det måtte jeg nå. Læringskurven var veldig bratt. Det gikk fort.

Jeg hadde brukt ti dager fra han sa at han ville skilles, til jeg hadde både byttet bank og kjøpt ny leilighet, og for så vidt vært på flere visninger. Så det gikk unna. Hvorfor byttet du bank? Vi hadde en veldig dyktig megler som hadde hjulpet oss med å både kjøpe og selge boliger før. Så hun var jo til stede når vi hadde bestemt oss for å selge huset, så ville vi bruke hun.

Og hun sa tidlig, hun så jo på mine tall hva jeg tjente, og det var jo redusert inntekt ettersom jeg hadde permisjon fra jobben og holdt på med de studiene. Og da sa hun ganske tidlig at jeg kunne nok ikke regne med å få noe særlig bra rentebetingelser eller lånbetingelser i den banken jeg hadde, og at jeg burde bytte bank.

Så stort jeg egentlig på det. Jeg stod litt på hur, rett og slett. Følte at ok, det her må jeg nok sikkert ta til meg. Så da bytta jeg bank. Og bare det, når du jobber fullt hele den uka, for det tok ti dager da. Så den uka jobbet jeg jo fullt og skulle da bytte bank. Det er mange telefonsamtaler for å få til det.

Og jeg skulle rekke å være på visninger, og jeg ville ikke dra på visninger alene, for jeg hadde jo aldri kjøpt noe hus alene før, følte jeg. Så jeg måtte ha med hjelp og bare den organiseringen som skal til da, for å greie det her. Det synes jeg var ganske tøft, rett og slett. Og samtidig så var jeg jo, jeg var fortsatt i sjokk over at det her skjedde, og

Jeg begynte å bli ganske bitter. Og da ble det litt krangling om penger. Og fordeling, alle de store tingene vi skulle dele på, var helt greit. Det var liksom en seksjon til deg og

sofa-gruppe til deg. Men vi kunne finne på å ha store krangler om en kjøkken-visp. Fordi du fikk jo den gryta som er teflonbelagt, og da vil jeg ha den vispen der, og så ble det en stor greie. Det var jo bare dråpen sikkert som fikk Begret å renne over. Men

Ja, det var krangling og bitterhet, og jeg følte på det at det å være bitter er en ganske kjip følelse. Og så ikke minst all den usikkerheten. Hva i all verden er det penger egentlig går til? Hvor mye penger har jeg utbetalt i måneden? Jeg måtte sette det helt ned på skrets. Og det er jo nesten flaut å innrømme det, at jeg visste så lite om økonomi, men jeg

Jeg tror ikke jeg er alene om det. Nei, det tror jeg ikke heller, så derfor er det veldig fint at du er her og snakker om det. Hva var det aller vanskeligste da, sånn pengemessig, når du skulle greie deg selv å sette seg inn i eller å få gjort? Det var rett og slett å få oversikt. Hva er det folk bruker penger på? Jeg husker jeg googlet for litt sånn hva

Hva er det alle penger går til på en måned? Jeg tenkte ikke på at jeg kanskje kom til å få veterinærkostnader. Jeg har en gammel katt som flyttet inn sammen med meg, mens han beholdte hundene. Men å tannlege helseutgifter ellers i egen andel hos legen, og forsikringer og sparing, det tenkte jeg ikke på da i det hele tatt. Da var det om å gjøre bare...

få forstått da, eller få en forståelse av hva pengene mine skulle gå til hver måned. Så derfor ønsket jeg å flytte inn i borretslaget, for jeg tenkte hvis vannet renner et sted hvor det ikke skal renne nå, så får jeg vel hjelp til det. Og

Og jeg visste jo etter hvert da, når jeg hadde fått lest meg opp litt på hvordan det var å bo i Borets lags leilighet, at der var i hvert fall villa-forsikring inkludert, og gjennom fagforbundet hadde jeg en innboforsikring, og da trengte jeg egentlig ikke så mange flere forsikringer som i alt den leiligheten. Men jeg måtte spørre. Jeg måtte spørre folk, venner, og fortelle om at jeg var usikker på dette, og at jeg var fortvilet og

Så jeg har flere veninner som har hatt skille i mer greier på økonomi enn meg. Men jeg snakket jo mye med foreldrene mine, for de vet jo hva penger bør gå til, i hvert fall. Så snakket jeg mye med banken. Jeg ringte banken og spørte, det her har jeg ikke peiling på. Jeg tror jeg trenger en forsikring på livet mitt. Kan du hjelpe meg? Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og hvem jeg skal ringe til og

Så det var en utfordring det her å bare få tatt tak i det, fordi du er jo lei deg fra før. Det var ganske tøft, synes jeg, den sommeren. Og jeg visste jo at jeg skulle i gang med studier. Eller, jeg vurderte veldig. Har jeg råd til det? Det ante jeg jo ikke, om jeg hadde råd til det.

Hvordan fant du ut det da? Jeg måtte jo sette meg ned da, åpne nettbanken og prøve å se hvor penger egentlig havna. Og tenkte at det her må jeg bare prøve, og så får jeg heller ta opp studielån, for det hadde jeg ikke hatt første året. Det er i hvert fall veldig lite etter. Så jeg tok opp et lån der for å kompensere for tatt lønn, rett og slett. Og

Så jeg måtte gå gjennom alle tall, men jeg hadde jo ikke så mange av de tallene heller, for jeg var jo inne i den felles regningskontoen som vi hadde hatt. Så det følte jeg som en stor usikkerhet. Jeg var livredd for å bruke mer penger enn jeg hadde. Jeg får kreditkort og forbrukslån, det har aldri vært noe dere har... Nei, jeg hadde brukt et kreditkort en gang jeg var på en reise med en veninne, og...

jeg skjønte jo plutselig at det her skal jo betales tilbake. Men igjen, han tok seg jo av de fleste fakturene, men det kom jo på noen renter der, og det husker jeg at det var litt sånn skamfylt da, når jeg måtte si det at du vet, jeg har tydeligvis ikke fått betalt alt, men...

kan du hjelpe meg? Og så betalte han hele regningen. Men utover det så har jeg ikke... Du får jo da, du får jo et kreditskort når du bytter bank, så er det liksom ikke så mye valg. Men det har jeg jo lest meg til da, at kanskje ikke var det helt ideell å begynne å ta opp noen forbrukslovene eller bruke det kreditskortet helt vilt og uema. Så...

Jeg hadde sett på luksusfellen og tenkte at jeg ikke kan havne der. Jeg er bitter og lei meg nok fra før, og så skal jeg sitte der og grine fordi jeg ikke fikser det livet her. Så tenker du at jeg er jo snart 50, jeg må jo fikse det her. Så gjorde jeg ikke det, og så synes jeg det var ganske flaut.

Men du gjorde jo det. Du tok jo på deg den store jobben der, og plutselig sette seg inn i alt. Men å få lån til bolig, det var ikke noe problem. Det hadde du råd til. Ja, det hadde jeg jo råd til. Men det var jo ganske harde krav, det også. Det var liksom en sum opp til dit, og ikke krone mer. Og jeg ante jo heller ikke hva et rammelån var, eller

forskjellige lånetyper da. Men jeg forstod så mye at, som banken sa, dette er det du får, du får det ikke noe bedre enn det her, og det må du bare godta. Og da gjorde jeg det. Så der var jo banken veldig hjelpsom da, og fikk jo ganske tydelig forklart hvordan det her foregikk med hva som skulle betales hver måned og

Så måtte jeg bare prøve å leve gjennom den sommeren som det var. Så satt jeg meg ned på høsten etter hvert. Jeg hadde jo skole, men jeg hadde også helger og kvelder og netter, hvor jeg ble sittende og se gjennom hva som hadde foregått de siste to-tre månedene. Hva hadde penger egentlig blitt brukt til? Det er en ganske stor jobb å gå gjennom det,

Alle transaksjoner, og jeg var jo fortsatt usikker. Kommer det plutselig en regning på noe her nå en gang i året som jeg ikke har peiling på? Eller kvartalsvis kanskje? Jeg hadde jo hørt om det. Folk betalte kommunale avgifter og sånn. Det ante jo ikke helt hva det gikk ut på. Nei, eller hvor mye det var. Men du sa at du spurte mange venner, du spurte banken, forskjellig. Synes du det var vanskelig å spørre om den hjelpa?

Ja, til en viss grad. Samtidig er jeg jo utadvent og skravler og tøft å ta kontakt med folk jeg ikke kjenner. Det var nok med at jeg var litt fløv over å måtte spørre. Jeg har jo alltid vært åpen om ting jeg er redd for, eller...

utfordringer jeg har hatt opp igjennom så det gikk egentlig helt greit og så startet jeg nok omtrent alle samtaler jeg hadde med forsikringsselskaper og banken og alle med at det her dette kan jeg virkelig ikke nå må du få det inn til meg med t-skje for det her kan jeg ikke og jeg må bare ha hjelp

Så bra, det tenker jeg. Og da får du det. Ja, alle møter deg egentlig med et smil og forståelse. Så det er egentlig ikke noe å være så innmari redd for. Nei, det er bra, men jeg tror mange kvir seg for det. For man tenker jo, ja, privatøkonomi, nå er jeg voksen, jeg burde jo kunne det her. Så at man heller holder det inni seg og prøver å finne ut alt selv. Så det er godt å høre at du fikk så god hjelp, både fra folk du kjente og bank og forsikring og

Og unga mine, ikke minst. Jeg snakket jo mye med dem, disse to døtrene. De er jo voksne, og de kunne jo kanskje ikke gi meg så mange råd. Men jeg tror de skjønte nok mer av min økonomiske situasjon. Det var ikke bare for meg å sette meg på et tog og reise til Oslo, for eksempel, når

Den ene bodde jo der og hadde jo lyst til å besøke hun mer men så koster det da 300 kroner i en vei. Og jeg hadde ikke 600 kroner og hadde i hvert fall ikke 1000. For det koster jo litt å ta en sånn tur. Du vil jo gjerne være litt reus med unga dine og passe litt på dem og ta dem med på kafé og

Så jeg måtte jo begynne å tenke litt annerledes. Hva kunne jeg gjøre for å få til det her litt rimeligere hele livet selv? Ble det viktig for deg å snakke mer med barna dine om penger, for at de skulle ikke gjøre det samme som deg, og at de skulle ha med seg mer pengekunnskap? Ja, det ble det. Og jeg prøvde ihjerdig å ikke bare...

Ikke bare snakke om at jeg har så dårlig råd, og det her er så kjipt, men like mye om at hvis du ikke vet, så kan du spørre noen. Du er ikke alene, og skaff deg kunnskap, og sørg for at du har forsikringer, selv om du er ung,

les deg opp på tema jeg er ikke noe god på det her men jeg har skjønt at det er viktig å sikre seg selv og fremtiden så ja, spør hvis det er noe men jeg er ikke sikker på om jeg kan svare men jeg kan hjelpe deg med å finne ut hvor vi kan finne et svar ikke sant

Jeg sier jo at det meste av økonomien vår skjer i hverdagen. Du hadde jo mange av disse store tingene å lære og få rundt på med bolig og forsikring, men hva med hverdagsøkonomi og forbruk? Måtte du gå inn på hver kategori og se, har jeg råd til å kjøpe klær, hva skal jeg gjøre med matbudsjettet? Ja, da gjorde jeg jo det. Da så jeg jo i ...

i nettbanken igjen da. Det er jo heldigvis en, jeg tror nok kanskje det gjelder de fleste bankene, så får du jo opp en oversikt over kategorier og hvor penger kanskje har havnet igjen. Jeg synes ikke alltid jeg kunne stole helt på det da, men...

Men jeg måtte jo bare rett og slett se i nettbanken hva jeg hadde brukt penger på. Og igjen var jeg jo så usikker på om jeg hadde nok. Så jeg brukte jo kjempe lite penger da på det som føles kanskje som luksus. Kjøpe nye klær eller gå på kafé. Og jeg har jo veninner særlig som...

Ja, som har en veldig ryddig økonomi, og som kanskje har en samboer eller mann. Så det er to om utgifter, og da måtte jeg jo finne litt alternativer. Blant annet det med at jeg er ofte den som er først ute med å spørre om vi skal møtes. For da kan jeg komme med tilbud om at vi kan gå en tur.

å prate, i stedet for at jeg får et spørsmål om skal vi møtes på kafé? For da må jeg kanskje si nei. Men hvis jeg er først ute, så er det jeg som legger føringen for hva dette skal koste. Så jeg kan jo si at ...

Ja, jeg skal på biblioteket en tur. Har du lyst til å være med? Det er en avdeling der vi kan sitte og skravle. Vi kan bare kjøpe oss en kaffe der til en dyr, eller ha med kaffe for den delen av matpakket, for det er lov på biblioteket også. Og det koster ingenting å låne der. Så vi finner sånne rimelige alternativer da. Smart.

Men hvordan er det nå da? Du hadde jo kort tid på å stable din egen økonomi på beina, og så nå er det dyr tid. Hvordan påvirker det deg? Nå har jeg gjort det sånn at jeg har mange kontor i banken, og så setter jeg av nesten alt jeg har i lønn inn på den regningskonten, og så spres penger mine derifra og inn i små kontor. Og for noen er det her sikkert veldig...

Forvirrende, kanskje. Men for meg så skaper det trygghet. For da vet jeg at jeg har en egen konto til veterinærutgifter, for eksempel. Jeg setter inn litt penger hver måned, og hvis det skulle skje noe, så har jeg i hvert fall noen penger der. Sånne små buffere har jeg jo. Og så prøver jeg å spare inn der jeg kan spare inn. Det er jo...

mye faste utgifter selvfølgelig, men sånn som klesbudsjettet er jo minimalt, det er ikke noe jeg under meg kjøper aldri helt nye klær, handler brukt eller jeg får klær, har noen venner og bekjente som gir meg litt av det de ikke bruker lenger da

kan jo bytte klær også for den del, sparer inn på matbutikken, følger noen gode råd og tips fra en dame som har en podcast som heter Pengesnakk

Så der kan jeg jo hente mye råd om hvordan handle så billig som mulig. Sjekker kilopris og literspriser og enhetspriser i matbutikken, og ser gjerne de nederste hyllene, framfor de som står rett foran høya på det, for der er det ofte rimeligere ting. Kjøper mat som går ut på dato snart,

bruker apper for å ja, sånn som to get to go da, hvor du kan spare noen kroner, men jeg har nok blitt flinkere de siste til å ikke bare bruke de tilbudene heller det er rimeligere å ikke kjøpe noen ting enn å kjøpe noe til 50%

og når du har fryseren full av bakevarer så trenger du ikke en pose til fra bakeren så jeg prøver å se hva jeg har, bruke det jeg har tenker meg om både en og to og tre ganger om jeg virkelig trenger en sjampoflaske, kanskje jeg skal sjekke i komodeskuffen hvor jeg har masse ekstra greier, kanskje jeg har sjampo der

for jeg har jo hatt en fortid med mye hamstring, ser det ut som. Og det er jo sånn der at jeg har to døtre som kanskje har finnet ut at det er ting de ikke ville bruke lenger som jeg har fått, og da kan jeg prøve å få brukt opp det. Så det gjelder egentlig både mat og klær og forskjellige hudpleieprodukter og sånn, og du får kanskje gratisprøver, du får ting i gavekurser,

Og så glemmer han det kanskje litt at han har det. Så nå er jeg blitt flinkere på det, å bruke akkurat det jeg har. Å sjekke priser, ikke minst på forsikringer og lån. Bruker renteradar for eksempel, og går inn og sjekker, kan jeg få bedre betingelser et annet sted? Har jeg medlemskap et sted som kan gjøre at jeg får bedre betingelser? Og igjen, det her med...

mobilabonnement. Jeg tror ikke jeg har betalt noen ting for mobilbruk på mange måneder, for jeg driver og bytter hele tiden. Hvis jeg bytter fra det ene til det andre, da får du en telefon fra det første. Oi, hvorfor bytta du? Nei, jeg fikk det gratis et annet sted. Ja, du kan jo få gratis her, hva? Et par måneder, så da gjør jeg det. Og så er det en liten jobb med å bytte et simkort, og det er

Det blir du veldig god på når du gjør det her, ofte nok. Synes du det er urettferdig, eller kan du føle på at det er ufortjent at du må gjøre alle disse tingene for å få det til å gå rundt? Eller synes du nå det er greit at det gir deg et overskudd, og at du slipper å ha disse bekymringene for penger hele tiden? Nå har det gått et sport i det. Nå synes jeg det er litt gøy.

Nå er jeg gjerne den som forteller hvor utrolig billig jeg fikk tak i noe. Når venninnene mine, eller ja, venner og bekjente ellers da, kan fortelle at de var ute på restaurant, og det var så deilig og fint. Så kan jeg liksom, ja, hvor mye kostet det da? Nei, da var det kanskje en tusenlapp da. Det blir jo fort det, hvis du skal ut og spise, og du skal ha noe ekstra godt i glass, og

Og så kan jeg tenke at det var ganske hyggelig å ha gått det jeg hadde i meg hjemme. Så igjen, kanskje være førstemann med å be folk, i stedet for å gå ut og spise. Men jeg tenker ofte på det. Hvor billig jeg får ting. Og så prøver jeg å selge unna ting jeg har til overs. Det er å ha det...

har jo den pengesnakke almanakken, eller din podcast, vært med å få meg til å tenke på det her, og selge unna det jeg ikke bruker. Men igjen, så tenker jeg det er nesten litt flaut hvor mye jeg har da, som jeg ikke bruker. Jeg kunne jo latt være å kjøpe det. Men...

Jeg får gjøre det beste ut av situasjonen, rett og slett. Så nå synes jeg det er litt gøy når jeg klarer det. Og jeg får jo skryt da. Det er jo folk som sier at du har jo kjempekontroll på økonomien. Det har jeg. Jeg føler at jeg har oversikt og kontroll, selv om det er trangt økonomisk. For det er det. Det er ikke så mye til noe ekstra. Hvis jeg tar den restaurantturen en måned, så må jeg vente noen måneder før jeg kan ta en ny.

Men er det sånn at du får spart noe til pensjon? Har du noe sparing? Ja, det har jeg. Og der igjen så snakket jeg med banken og

og sa det at jeg tror det er lurt av meg å spare noen penger, er det ikke det? Og så sa de ja, det er det. Og så sa jeg ja, det jeg aner ikke hvordan jeg skal gå fram med. Og da får du god hjelp. I hvert fall har jeg fått det, i hvert fall det at da er alle disse bankfolkene ganske behjelplige med det. Så jeg har satt opp så jeg sparer til pensjon og jeg har en aksjefond og prøver å få til en

større buffer da, jeg har en krise buffer og den den blir stadigvæk brukt føler jeg men jeg prøver å fylle opp den ganske raskt da, og da kniper jeg inn på alt jeg kan men ja, jeg prøver å bygge opp en liten sånn, eller liten forhåpentligvis en ganske stor buffer så jeg klarer meg når jeg blir pensjonist eller andre store uforutsette ting skal dukke opp

Er det noen ting du fortsatt vil lære deg? Eller føler du at økonomi, det kan jeg nå? Nei, det føler jeg ikke at jeg kan. Men jeg har lært veldig mye. Men jeg tror det er mye igjen å hente, særlig det her med pensjon og fond. Jeg tror jeg kjører en veldig trygg løsning på alt her.

Men jeg tør liksom ikke noe annet heller. Jeg er så redd for at det plutselig skal skjære seg at jeg taper mye penger. Så det, men jeg tror jo at jeg kunne...

kunne lært mer, og særlig det med skatt og fradrag, og ja, det her er helt gresk for meg, kjenner jeg. Så det er, ja, det kommer jo alltid en melding om det. Sjekk ligningen din, om alt stemmer. Jeg aner jo ikke om det stemmer, ja. Jeg kan se om lønnen min ser noenlunde riktig ut, men jeg synes fortsatt det er vanskelig med felles gjeld i bordets lag, og

Hva jeg kunne fått avdrag for og sånt, der har jeg nok litt å hente. Så det trenger jeg å lære litt mer om. Men du har jo hatt en veldig bratt læringskurve, som du sa, og en reise. Men hvis du tenker på Lilian som 20-åring, hva ville du fortalt henne var lurt å kunne noe om?

Først og fremst det med å sikre fremtiden sin. At man kan sette av litt grann, bare starte et sted. Sette av 100 kroner i måneden. Det får du til som 20-åring. Og

og sjekk hvor det er lurt å spare hen. Det er ikke sikkert det er en sparekonto som er det lure. Kanskje du kan få de pengene unna og vekk, så du ikke ser det, eller at du får bedre rente. Men det å lære seg en del ord og begrep,

Det skulle jeg ønske at jeg hadde gjort og satt meg litt inn i. Hva betyr det å ha gjeld? Hva slags utslag blir det da hvis du bruker et kreditkort og du ikke får betalt det når du skal? Selv om jeg kanskje ikke gjorde det som 20-åring, men å sette seg inn i hva hverdagsøkonomi er rett og slett. Og der tenker jeg at det er

Kanskje enklere å få satt seg inn i nå enn før. For da jeg var 20 så var det ikke podcaster. YouTube fantes sikkert ikke. Det er en manns alder siden jeg var 20. Og du hadde ikke nettbanken på mobilen så du kunne følge med. Jeg hadde jo ikke mobil en gang. Da holdt vi på med noe som et brevskyro da jeg var i 20-året. Og det var jo kompliserte greier, så det satt jeg meg aldri inn i. Men...

Men det er med å tørre å spørre om hjelp, og innrømme at du synes det er vanskelig, det tror jeg er en fordel, både som 20-åring og som 50-åring. For du fikk ingen negative reaksjoner blant venner, eller når du spurte om hjelp, eller sa at dette kan jeg ingenting om, fikk du høre at du var trådlig? Nei, du får jo ikke det. Folk sier heller at det er bra at du snakker om det, sier folk. Og det

Og det tenker jeg egentlig ellers i livet, så har jeg jo alltid tenkt det. Vær åpen. Vær åpen om ting du synes er vanskelig, enten det er helsa di, eller at krigen påvirker deg, eller en pandemi kan være skummel, og at det er prisøkninger og alt det her, at du er redd for hvordan det skal gå. Det tror jeg er bare en fordel at vi snakker om, for det tror jeg alle påvirkes av på en eller annen måte.

Helt enig. Takk for at du kom i Pengesnakk podcast, og til deg som hører på, takk for at du hørte på.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

Lillian

En 50 år gammel pedagogisk leder, hovedpersonen i episoden

Gjøvik

Byen der Lillian bor og jobber

Pedagogisk leder

Lillians yrke

Barnehage

Lillians arbeidsplass

Høvik

Området der Lillian bodde sammen med sin eksmann

Pengesnakk

Podcast som Lillian bruker for å lære om økonomistyring

To get to go

App for å spare penger på matvarer

Renteradar

Nettside for å sammenligne renter på lån

Lyreko

Sponsor av episoden, en kjede som selger skoleartikler

Skolestart

Sesong som Lyreko markedsfører produktene sine for

Sekk