Store konsern sliter med oversikten over pensjonsløsninger, noe som skaper usikkerhet om utbetalingene for ansatte.
14:44
Spar tidlig og invester smart for en trygg pensjon; individuelle løsninger og bevissthet om økonomi er avgjørende.
21:14
Taleren understreker viktigheten av tidlig pensjonssparing, og forskjellen på sparing i 20-årene kontra 50-årene.
33:09
Det er viktig å planlegge økonomien og pensjonen godt, inkludert sparing og skatteforhold, for en trygg pensjonisttilværelse.
Transkript
Lignende
Laddar
Velkommen til Co-Prix!
Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal vi få lov å bli klokere på pensjon. Og til å hjelpe oss med det så har jeg fått med meg Lene Drange. Velkommen. Tusen takk. Hva er det du jobber mest med om dagen? Det er jo flere ting. Det er jo selvfølgelig privatekonomi i alle kanaler, men i hovedsak så er det luksusfell som vi nesten er i mål med før sommeren. Og så er det da mest inkassoregistret.
De har for oversikt over alle sine inkassosaker og litt ulike ting. Og det er et selskap du har startet selv? Ja, eller sammen med Halger. Dette er vårt koronaprosjekt. Du vet, når vi ikke kunne dra på opptak med luksusfell, så måtte vi ha noe å gjøre. Det var jo et problem vi hadde i luksusfell. Hvordan får man oversikt over alle sine inkassosaker? I stedet for å ringe til, da var det over 100 stykker.
Nå er det nede på 70 da. Selskaper som driver med en kassereingreving? Yes. Det er alt for mange. Norge trenger ikke 70 stykker. Bare i Sverige er det 30. Det er et litt mer greit antall. Men det er jo mange små. Men ja...
Men sammenslåingen har nå i hvert fall begynt. I stedet for å ringe rundt, så får man alt automatisk. Når du logger inn, så får du oversikten opp mot meg. Så får vi koble opp med gjeldsregister og kredittsjekk. Så prøver vi også å få inn statlig gjeld, sånn at når du logger inn der, så får du oversikt over all gjeld du har og din private økonomi. Og det kan jeg logge inn som privatperson? Som privatperson, og også noe som bedrift.
Ja, for det at store bedrifter, spesielt da, vi lagde jo egentlig med driftsløsning, for vi tenkte at kanskje en håndverker eller en frisør, en eller annen som er veldig opptatt av faget sitt, kanskje ikke alltid var så god på økonomien, at det gikk litt i surr, sant? Det har vi jo alle vært i kontakt med en sånn.
Men vi ser jo det at det er jo de store konsernene, altså de som har kanskje et par hundre dataselskaper, det er jo de som sliter. Med oversikten, ja. Ja, med oversikten. Det er ikke det at de ikke har penger, at de ikke betaler om regningene sine, men det er fordi at en eller annen er sykemeldt, og tre stykker skal godkjenne, og det skal verifiseres på rett konto, og så blir det plutselig en kassosakt. Det er liksom det neste satsingsområdet vårt. Mm.
Og i fjor så skrev du en bok om pensjon. Hvorfor det? Trenger vi en hel bok for å forstå pensjon? Det er egentlig mange grunner til, og det er jo fordi at pensjon er et tema som jeg har dyttet litt over på Halger og Magne og Silje, hver gang noen har spurt om enten media eller et foredrag eller noe sånt, og så er det sånn, ja, men
jeg kan det grunnleggende, men de liksom... Og så er det mange som lurer på dette med pensjon, og det handler jo ganske mye om egen private økonomi og investeringer og sånn. Så da tenkte jeg sånn, faen det heller, jeg må jo kunne dette godt, ordentlig godt.
Så hva er bedre enn å snakke med alle landets eksperter og prøve å få dette ned, og prøve å skrive det ned, og gjøre det lett og enkelt. Så jeg har brukt et års tid på å snakke med pensjonister, spist mye på kafé, for det gjør man,
utrolig mye hyggelige folk også snakket med folk i alle mulige aldersgrupper om hva man tenker om pensjonen og hva man burde vite og sånn, og så forhåpentligvis ble resultatet
greit nok, i hvert fall. En veldig fin bok jeg har bare så vidt begynt å lese. Og det er jo litt sånn med pensjon, når du tenker at du har forstått det, og så lærer du mer om det, og så kan det virke nesten som det blir vanskeligere. Ja, altså det er jo, det er veldig mange vanskelige ord. Og det er nesten liksom fryktsord for mange. Noen burde rebrandet retorikken. Når du forstår konseptet bak ordet, så er det ikke så komplisert.
Og så tror jeg det er litt av hovedproblemet, at vi har så mange pensjonsløsninger. De som er født før 1958, og så er det mellomløsningen frem til 1963, og så er det de som er født fra 1963 og yngre, som er dagens pensjonssystem. Og hvis du blander alt dette sammen, og så hører du litt derfra, og litt fra den i midten, og så litt fra nå, så blir det jo en information overload, egentlig. Så du må finne din gruppe.
Ja, og hvis du vet om vi er jobbestatelige eller offentlige, så trenger vi bare å lære det som handler om seg. Ja, sant. Men så er det sånn, hva er det egentlig som gjelder meg? Jeg vet ikke. Og så er det jo veldig gøy, for jeg har aldri vært ansatt et sted, så jeg har ingen å ringe. Så jeg har lært veldig mye om å være ansatt og pensjonsomtjening hos en bedrift. Ja.
Og når du gjorde denne researchen, hva var det som overrasket deg aller mest? At, hvis vi skal begynne med pensjonistene, er at ingen av de visste. Og da har jeg tatt hele spektra av de med lang utdanning, ganske høye stillinger til de som
ikke har det, altså i motsatt enderskala, er at absolutt ingen visste hva du faktisk fikk utbetalt når du gikk av med pensjon. Null. Nei, altså det var sånn, ja det blir mindre. Jeg visste det ble mindre, men at det ble akkurat dette, hadde ikke peiling. Så det at, jeg tror det aller viktigste man gjør med pensjon, er jo dette med å faktisk få litt sånn tale på bordet.
og ha et regnestykke på det. Og så er det veldig mange som er sånn, ja, jeg har vært flink, jeg har spart opp, jeg har jo stått på gjennom hele livet, men er det nok? Har ikke peiling. Og det er det ganske mange. Altså, så er det selvfølgelig, jeg har snakket med noen som har mye da, som er sånn, de økonomiske bekymringene er ikke der, men hvis du ser på vanlige folk da, altså hvis du ser helt sånn på snittet, så er det sånn, ja, jeg har kanskje en million, halvannen million, er det nok? Er det ikke nok? Hvem kan
Kan du gi meg svar? Hva er det jeg faktisk skal ha da? For å kunne leve et behagelig liv, ha huset jeg har, kunne dra på ferie, være med barnebarnet. Altså, ha det OK som pensjonist da. Hvis vi starter med denne pyramiden, for hvor er det vi skal få, la oss kalle det lønna vår, fra den dagen vi ikke jobber mer? Altså, den pyramiden som jeg mener egentlig skulle vært, snudd på ordet. Vi har en pyramide, sant? Der det er, unnskyld,
der det er når du går på jobb så får du en opptjening fra NAV altså alderspensjonen du får fra NAV den er fin det er liksom basisen og det grunnleggende og så lenge du går på jobb så går dette automatisk du tror ikke du gjør noen ting med det så den er liksom good og så er det da dette hakket oppå som er da tjenestepensjonen altså det du får fra jobben
Der er det jo faktisk en del ting du skal gjøre. Og det viktigste der er jo at hvis du jobber privat, så kan du velge hvilke risiko du kan ha på disse pengene. Du kan ha ulike risikoprofiler. Hvis man går inn på norskpensjon.no, så finner du ut at min jobb sparer gjennom Nordea, DNB, Storbrann eller et eller annet. Så kan jeg gå inn og velge min profil. Og der må man opp med aksjeavdel. Det er veldig viktig.
Fordi da er det sånn, for det beløper ikke så høyt, men du vil jo ha avkastning, det er jo samme som med fondsparing. Også er det sånn at det er veldig mange som har sånne profiler som automatisk nedjusteres. Når du blir 50, så nedjusteres de til kanskje at du har 80% risiko eller 60% risiko.
Men det som er ganske feil med de, hvis du spør meg da, og så er det veldig mange som er uenige i dette, er jo at du skal ikke ta ut alle pengene den dagen du blir pensjonist. For du skal jo starte uttak av disse pengene når du er kanskje 67 eller 70 eller noe sånt. Og da skal jo du ta de ut over 10 til 17 år. Det vil si at der er det også ganske mange år. Så du skal absolutt ikke trappe ned risikoprofil før den nærmeste slutten.
Så du ville hatt den til 100% helt til pensjonsdatoen, og så begynte å trappe? Kanskje lengre også. Til og med det, ja. Hvis du tenker på det klassiske, skal jeg spare i fond, altså et globalt innektsfond, eller et rentefond for eksempel. Hvis du har to års horisont, kanskje det er et rentefond, men hvis du har mer enn to år, to til tre år, så er det et globalt innektsfond med mye høyere risiko. Det er jo samme tankegang du bør ha da på tjenestpensjonen din.
Så der. Dette har jeg brukt mye tid på. Ja.
Og det er egentlig det beste du som hører på og er ung og tenker at det er for tidlig for meg å begynne å spare til pensjon, eller jeg har ikke noen penger å spare til pensjon, så er jo dette et grep du kan gjøre og ende opp med mye mer i pensjon uten å spare noe ekstra og bare skru den prosenten fra, den står kanskje på 50 hos til og med noen unge. Ja, 70 er vel det vanligste. Men du må liksom opp på 100. Det er bare 7 prosent som har gjort dette av oss her i Norge.
Så inn og skru. Jeg håper vi bygger ti i løpet av året. Og så tar det fem minutter.
Men jeg tror folk tenker at det er skummelt, og det står jo til og med der ordet risiko. Og så skal man skru opp det. Gjør jeg noe feil nå? Skal jeg tørre dette? Gamble med pensjonen min? Det er nok de følelsene. Ja, og det er helt riktig, men samtidig så er det sånn, vi er blitt så flinke da, til disse globale indexfondene, de har vi på plass, der er det høy risiko, det er akkurat det samme. Så liksom, dette får vi til. Og så igjen da, beløpet er ikke så høyt, i hvert fall ikke når man er ung.
Samme som jeg der inne, jeg blir jo helt trist. Ja, du får utbetalt 3000 kroner i måneden. Fordi du har aldri hatt en arbeidsgiver. Nei, jeg blir jo stresset denne prosessen. Ok, så du får fokusere på toppen i pyramiden du da. Hva er den del tre? Vi er ikke ferdige. Vi er fortsatt på del to. Det andre steg av del to er jo dette med om du jobber i en AFP-bedrift eller ikke.
Ja, ja, jo, men det er det. Vi må egentlig tilbake, siste tingen om tjenestepensjonen. Du vet det du får fra arbeidsgiver. Det som er et viktig skille, er jo at det du får fra jobben i en offentlig eller kommunal bedrift, versus en privat bedrift, er også ganske stor. For i en offentlig eller kommunal bedrift, så får du det livet ut. Altså tjenestepensjonen. Fra den dagen du går om pensjonen, til du takker for deg, som jeg har begynt å si mye om,
Når du jobber i en privatbedrift, så er det begrenset for de aller fleste. At du har dette uttaket i 10-17 år. Og så er det ferdig. Men det spares jo opp i kroner.
Ja, så du velger jo uttaket, men det er ofte så er den vanlige uttaksperioden, er liksom du kan velge om du skal ha masse penger i 10 år, eller om du skal ha litt mindre penger i 17 år, er liksom de vanligste valgene du har. Hvis du er 67, og så skal du få det utbetalt i 17 år, så tar det slutt da. Men så samtidig så er det jo sånn at hvis du da havner på sykehjem, så er det kanskje greit at det er slutt.
Ja, for de tar en prosentandel av inntekten din. Ja, sant. Så det er også en sånn viktig forskjell som man trenger. Men så er det jo også sånn at, igjen med dette her, at hvis du går bort mens du får disse pengene, så er det jo sånn at hvis du jobber i en offentlig eller kommunal, så er det bare en veldig liten del som går til dine arvinger eller partner, da, av den summen. For resten går tilbake til fellesskapet. Det meste, altså nesten alt.
Og så kan du søke noen støner fra NAV og ulike ting. Så det er noen kommunale eller statlige løsninger for det. Men hvis du da er privat, og du har nettopp blitt pensjonist, og her er en ganske stor sum som du eier, som er dine penger, så går det med i arven. Så er det noen som kan få de pengene. Så det er forskjellene der. Så egentlig er det best å være offentlig ansatt, for da varer det livet ut. Men hvis du dør, så går det alt bort. Ja, nesten alt. Og hvis du jobber privat...
Men det kan jo være mindre penger da, privat? Det er som oftest en høyere prosent. Ok. Du sparer mer. Og så får du det utbetalt over færre år, så summen er høyere. Og hvis du dør, så går det til arvingene. Og det er jo der det er også gøy, det har vi laget mye mediesaker på, at hvis du har vært gift og har skilt, så er det ofte, eller for noen, så er det også din ekspartner som får disse pengene.
Hvorfor det? Forsikringene er skrevet sånn, at hvis du har registrert partner og ikke har tatt tak i det, tatt kontakt med dem, så er det mine barn som skal ha, eller en ny samboer. For det er veldig få som gifter seg på nytt igjen. Du får kanskje en kjærest eller en samboer, men du tar ikke steg å gifte deg
enn andre gang, nei nei, sant, men da liksom din ekskone eller eksmann som får disse pengene som er sånn, yay toppstemning, så før barna dine også, yes så der må man være litt sånn oppspå men de blir jo også flinke, altså disse ulike pensjonsselskapene, det går jo også fremover her, men den der er akkurat litt sånn festlig ja
Ok, så hva mer er det på trinn 2 vi må vite? Så er det da AFP. Og hva betyr det? Avtalefestet et eller annet? Avtalefestet pensjon, 60 år. Og da er det jo litt sånn, enten så jobber du i en AFP-bedrift eller ikke. Og dette er egentlig ikke noe du trenger å tenke på før du er oppe i 50-årene. Men en AFP-bedrift, det betyr at du får mellom 100 000 til 200 000 ekstra i året.
Fordi at bedriften din har denne avtalen, og så er det en del strenge krav at du må jobbe der de siste syv,
syv av de siste ni årene og sånt, og du kanskje har vært for mye sykemeldt og ulike ting da, så det er litt sånn individuelle løsninger, men den er sånn disse ekstra pengene får du hvis bedriftene har en sånn avtale eller ikke så det klassiske er jo sånn at hvis du er i 50-årene, kanskje du skal skifte jobb en siste gang eller noe sånt det er å flytte fra en AFP-bedrift til en som ikke har det
En ganske stor konsekvens. Også når du tenker på pensjonstidspunktet, at kanskje jeg har økonomi til å gå tidlig av, eller jeg har en partner som allerede har blitt pensjonist, og nå har jeg lyst til å gi meg og bruke tid på noe annet, eller helsenskranter. Så må du på en måte passe på at jeg kvalifiserer til å få den AFP-en, så det er veldig viktig å være oppspått. Og hva er grunnen til at den AFP-en finnes?
Nei, det er jo egentlig... Det høres veldig rart ut. Ja, men det er jo et gode bedriften har til sine ansatte. Det er jo egentlig det det er da. Også prøvde jeg, siden vi nå har begynt å bli en ordentlig bedrift i en kasseryggis, jeg var inne og sjekket sånn, ok, AFP, kanskje vi skulle tilby til våre ansatte det her? Så var jeg sånn, nei, det var dyrt. Så vi må vente til... Nå har vi sett at vi er en startup som har begynt å gå rundt.
Når du bygger 50 lenn, så må du sørge for din egen bedrift. Så det er liksom de viktigste tingene på det punktet der. Også det som man ser som er fint, er at folk eller ansatte blir mer og mer oppspredte.
At de på en måte presser bedriften til å ha bedre og bedre vilkår på disse områdene, at de faktisk opptatt av den prosenten, gjerne hvis du bytter jobb. Nå har vi vært mest i TV- og startup-bransjen, på et eller annet vis, så tvinger jo bedriftene til å ha disse minimum 2 prosentene, det har vi. Men i bank og finans er det jo opp på 5-6-7 prosent.
Det er jo bedre vilkår der, og det bør folk være ganske opps på. Men igjen da, hvis du har de pengene, så må du også forvalte dem godt. Derav skru opp prosenten til maks.
Har de fleste bedrifter i Norge 2%? Det er det som er kravet. Minimum. Jeg tror de fleste ligger på 3-4, egentlig. Men du bør oppover da. Og det er jo ganske stor forskjell på 2 og 4. Ja, og vi stod oppe på 7, sant?
Ja, så man bør bli mer og mer opps på det, og man ser jo at det kommer med alderen også. Men da er det spesielt hvis du jobber redusert, eller kanskje tjener litt under snittet, så bør du i hvert fall få mest mulig ut av de pengene som faktisk er der. Og det er jo derfor det er litt synd at det er svært begrenset hva du kan gjøre hvis du jobber statlig eller kommunalt. Sånn at du får jo også et skilde der på hva du faktisk kan gjøre.
For de som jobber statlig eller kommunalt, de kan ikke gå inn og skru? Nei. Det er de som jobber privat. Er vi klare for å stege toppen av pyramiden nå? Det tar tid å komme til det. Men nå har jeg blitt litt nerdy på dette området.
Det er derfor du er her, Lene. Ja, takk. Nei, den siste er jo da godpengene, altså de du skal spare til deg selv. Og der har vi brukt så mye tid på, for jeg føler at det største problemet er sånn, ja, men hva skal jeg ha? Hva må jeg ha? Altså liksom bare gi meg et beløp, sånn at jeg har noe nå.
Så da har vi brukt veldig mye tid på frem og tilbake, og ulike sparemåter, og hvor tid kan man begynne, hvilke beløp, så derfor er det det magiske beløpet 1,7 millioner. Ja, jeg så du har brukt summer nesten rundt 2 millioner. Det er jo masse penger da. Det er masse penger, men så er det sånn, når du tenker deg om, så
Det er derfor man bør begynne tidlig. Jeg husker første møte når jeg var student, flyttet til Oslo, måtte da gå i banken, for det begynte å bli noen år siden. Skulle opprette BSU og alle disse tingene her. Og så var han sånn, ja, så må du begynne å spare pensjon. Og jeg var sånn, er du helt synssyk? Er du helt synssyk? Og tenkte, jeg dusste dette, jeg skal opprette BSU liksom.
Men det er ikke så dumt. Du må først ha kjøpt første bolig. Det er fremdeles viktig, men da bør du begynne da.
Så akkurat i det jeg får høye utgifter, så skal jeg lage meg en utgift til, mener du? Yes. For da er beløpet så lavt. Rentesrenteffekten er jo kremen av pensjonssparingen din. Så begynn tidlig å heller holde beløpet nede, og så er det jo som de aller fleste gjør da, når man får snakket litt om dette, altså den der indirekte sparingen man har, igjen da, disse globale indexfondene, så vi er blitt så flinke til, sånn at
Hvis du bare har det faste trekket, at det er 1000 kroner, og så etter kanskje 10 år, ok, 2000 kroner. Etter 10 år til, ok, 3000 kroner. For man får jo færre utgifter som regel da. Jo, for du får betalt ned boliglån, kanskje barna flytter ut etter hvert, altså det er litt sånn
Du har kanskje litt mindre du skulle gjort. Jeg vet ikke, men... Jeg tror for noen så går det helt den andre veien. Så skal vi begynne å spille golf, og så skal jeg reise litt mer, og så kanskje vi skulle flytte til leilighet, og så er ikke leilighet billigere enn et hus lenger. Selvrealisering, men i hvert fall at man kanskje prioriterer det mer når man blir eldre. Så jeg tror jo at når du kanskje har kommet inn på boligmarkedet,
Kanskje ikke makse absolutt alt, men ha en liten 500- eller 1000-lapp etter hvert. Den fremtidige deg vil da være veldig lykkelig på dine vegne, hvis du får det til. Hvis vi skal si noen konkrete tall...
Hvis jeg venter med å spare til pensjon til jeg er rundt 50, det er vel da man begynner å kjenne at, oi, jeg kommer til å bli gammel en dag, ja. Ja, men jeg tror det er det også som henger sammen med pensjon, at det liksom henger sammen med alderdom. At du skal både bli gammel, helsen svikter litt, du skal nå det slutten av livet. Jeg skjønner at folk synes det er litt sånn, blir litt svett av tanken.
Og hvis du venter til du er 50, og det er jo der veldig mange er litt sånn, oi faen, da burde det begynt. Og det er jo aldri for sent, og hvertfall når man skriver en bok, det er aldri for sent, men da må du prioritere det hardt.
Og så tror jeg at det er utrolig krevende, for hvis du er 50 og aldri har spart en krone, da har du levd livet godt. Hvis du har vært i en 100%-jobb, da har du kost deg. Og det kan være mange grunner til det. Kanskje du har vært alene og ikke fått det til. Altså, hvem vet. Men da bør du absolutt prioritere det, ellers så blir det en økonomisk stusselig
pensjonsalder. Så da må vi heller begynne å leve størselig når vi er 50. Her nå skal jeg lese fra side 100 og noe i boka di. Hvis du starter når du er 50 år, må du spare omtrent 6700 kroner hver måned for å nå 2 millioner kroner i fond når du er 67. 6700 i måneden for en som aldri har spart. Lykke til!
Nå skal jeg prøve å finne det om 20-åring, hvis ikke du har det i hodet, hvis man starter når man er 20. Oi, bare 1000? Ja, men det er jo det som er rentes renteeffekt.
Jeg tror jo de fleste har jo mulighet, og så tror jeg hvis man konkretiserer det enda mer, vi har jo den IPS-ordningen, altså individuell pensjonssparing, som nå er blitt 25 000, og skal vi tro politikerne, kanskje det blir 40 000 om noe nå. Det er veldig konkret, for jeg tror en god grunn for at BSU, altså bodisparing for unges, funker, er fordi at jeg har et mål om 25 000, eller 27 500 er det vel nå, jeg henger litt etter det.
Men det går bra. Så jeg tror hvis du begynner med det, hvis du begynner og sier ok, jeg har kommet inn på boligmarkedet, det er også veldig viktig. Du skal få en utsatt skattefordel av å sette inn penger her. Ok, da gjør jeg det. Da klarer jeg disse 25 000 i året. Så er det en god greie at da kan du være fornøyd med den sparingen du har til pensjoner. Mhm.
Og det er jo egentlig to... Altså hvis du begynner å spare når du er 20 da, i stedet for å være 50. Ikke bare har de pengene lang tid på å vokse, men du har jo også så mange måneder. Altså du skal spare så mange ganger. Og 1000 kroner høres jo absolutt ikke skremmende ut, men de... Hva sa jeg først? 6000-7000. Det er et godt innrygg i månedens...
Ja, det er jo det. Så kommer jo også alt an på din... I boken tar vi utgangspunkt i en som er... Du er helt på snittet. Du jobber 100%, har kommet inn på boligmarkedet, men sånn ser du et hav av muligheter her, og familiekonstellasjoner, og det er arv, og det er individuelle forhold til forbruk, tanker, alt. Så det som vi har fått...
på en måte pepper for, men også litt creds for, er jo dette at man bruker arv også som en pensjonsting. Ja. Og
Og det handler om flere ting, tror jeg. For det er jo en realitet for veldig mange. Eller at du har et feil bilde av det, kanskje. At sånn, ok, når jeg blir 67, kanskje jeg skal arve mine foreldre, kanskje jeg arver et hus eller en leilighet. Og så er det ikke sikkert at det er så mye arv der. Altså det kan godt hende at det er noe, og så skal det fordeles, eller at det ikke er noe der, og at folk lever jo lengre. Så den arven kommer jo mye senere. Kanskje når barna har blitt pensjonist igjen selv.
Ikke sant? Det kan hende du er 82 år når du får armen. Jo, men det kan jo hende, sant? Og så er det jo et eller annet med at den... Ok, du har foreldre som kanskje bor på aldershjem. Du flytter jo ikke ut igjen derfra. Nei.
Men skal man beholde dette huset for å dra på en dagstur dit? Skal man leie det ut? Skal man selge det? Det å være bevisst på dette, både når pengene kommer, men hvordan skal vi håndtere det? Så igjen, da kommer vi inn på det store privatekonomiske temaet som er snakk om økonomien. Men den henger jo også tett inne der. Og som da veldig mange pensjonister er veldig opptatt av, er jo dette at man har kanskje hatt en familiebolig,
som man vil selge, for der er det trapper og der er det mange minner. Men når man da er redd for å brekke lårhalsen, så vil man gjerne flytte i en leilighet, noe som er mindre, og kanskje man blir alene. Men det å ha råd til det, er ganske dyrt. Nå er det som regel at en enebolig er mindre verdt enn en flunket ny leilighet, eller relativt ny leilighet. Og så dette med at eldre skal ta opp lån,
Altså, vi skriver en side om seniorlån, der er folk sånn det er et grusomt ord. Aldri skal ikke ha lån.
Nei, men det er vel typisk arvingene som tenker. Nei, men de også. Men nå har Eva holdt, det var egentlig veldig koselig, var oppe på Sundmør og holdt noen foredrag også. De har jo ryktestemmer med deres forhold til økonomi. Men det var den damen, hun var veldig skjønn. Og hadde akkurat denne problemstillingen her. Sa det høyt. Det synes jeg var veldig sånn, altså sa hun senere nå når de bare sånn, hæ?
Jeg gikk gjennom forsamlingen, men det som hun sa var trikset da, er jo at hun ringte ikke lokalbanken. For det er jo også naboen til naboen som kjenner datteren som spiller fotball med søn. Som i hovedsak er veldig koselig. Men hun var sånn, nei, da ringer jeg ned til Oslo, til storbankene. For der kjenner jeg ingen. Og da ser de bare på talet. Ja, da ser de bare på talet. Og så kan jeg leve med dette lånet. Og så får jeg...
Så det er jo noe der og da. Så jeg har prøvd å se på totaliteten. For det er en del sånne ting. Ja, du skal absolutt, eller bør absolutt være gjeldsfri når du blir pensjonist. Men det er det vel færre og færre som... Yes, og det er færre og færre som blir det. Men det der å ha regnet over hva er de faktiske kostnadene da. Så det er derfor jeg har prøvd å finne noen konkrete eksempler på. Hvis du er...
La oss si at du er 50 da, og så skal du flytte til et drømmehus som kommer ut for salg, og du må liksom makse belåningen igjen. Så er det sånn, ok, ja, og så er det sånn, ok, da låner jeg opp på nytt. Ok, har vi råd til 30 år til? Hvor gammel er vi da om 30 år? Eller må vi ta det på 25 eller 20? Altså sånn at i de avgjørelsene ...
hvordan blir det med fremtiden? Har jeg en pensjon som har råd til dette, eller skal man da selge det og flytte? Du må tenke den tanken ganske tidlig. Og så tror jeg man må klare å tenke det uten å være bekymret. For det skal jo ikke hemme deg, men du må ha et realistisk forhold til disse tingene. Ja.
For det er jo et litt sånn pensjonssjokk hvis man ikke har tenkt særlig over pensjon, og så går du fra å ha en lønn hver måned til å skulle få utbetalt pensjon, og så er det kanskje 60 prosent, eller bare halvparten. Ja, altså du kan regne med at de to nederste nivåene, at denne tjenestepensjonen du får fra jobben, er det du får fra NAV i cirka 50 prosent av det du har hatt utbetalt. Så hvis jeg går fra å tjene 40 000 i måneden til å få utbetalt 20 000 i måneden, så er det
Hvis jeg hadde teimet huslånet til å slutte akkurat når jeg pensjonerer meg, så går det jo. Så er det jo greit. Men hvis de ikke gjør det, så går det jo ikke. Så der er det litt sånn stress. Det er jo derfor du må ha disse ekstra pengene. Kanskje du ikke når 1,7 millioner, kanskje du har en halv million, men da må du i hvert fall få maks ut av de. Og så er det sånn at kanskje vi da må...
kanskje du kan selge en bil, for du trenger ikke det lenger, for du skal være mest mulig hjemme. At du kan være litt sånn kreativ da, men det er jo derfor det viktigste å ha denne pensjonsplanen sånn. Hva får jeg faktisk utbetalt? Hva er faktisk mine kostnader da? Men også at man, sant, hvis du deler økonomi med noen, gå gjennom disse ulike tingene her, sånn at du da vet, og så kan man liksom planlegge med konkrete ting da. Det er jo det som er det aller viktigste. Men jeg tror også derfor det er sånn,
min yndlingsting er jo, som vi brukte litt tid på, er jo dette med at de fleste har jo studielån, sant? Og så når du er ferdig å betale det, for det skjer jo sånn i 40-årene, kanskje, slutten av 40-årene, så de fleste er ferdige med studielånene. Så nå har jeg gått på, jeg har mye studielån. Hahaha.
noen er jo veldig misunnelige på de som har blitt sykepleiere eller politi eller et eller annet, de begynner å bli ferdige de har ikke så høyt men kanskje det penger for det er jo penger du er vant til å bare forsvinne ut kanskje det skal øppe pensjonssparingen for da går du på en måte fremdeles i null da at du er ferdig med det du skylder
til Norge, og så er det sånn det er meg selv som er neste, så hvis man gjør noen sånne ting, så tror jeg man er litt smart da. Nå er jeg ferdig med barnehagebetalinger nå, denne måneden, så da kan de 2000 i måneden gå til. Ja, men noe sånt da, at man lager seg sånne regler, og det skjer en del sånne ting i løpet av et liv da, som gjør at du liksom, du har det samme å rytte med
Men jeg tror generelt, hvis du er litt bevisst på disse tingene, så har du et bevisst forhold til din private økonomi, så tror jeg da er du roligere. For det er jo mer enn noen andre ting å bekymre seg for her i verden.
Jeg er fortsatt på den toppen av pyramiden som er egensparing. Du sa at denne pyramiden egentlig burde vært snudd på hodet. Hva mente du med det? For det er jo der du legger ned innsatsen. Det er jo der du må ha fokus. I kroner og ører kan man sikkert si at det du får fra NAV er forsovet mer.
Men der skal ikke du gjøre noe. Altså, du kan ikke gjøre noe. Så det er jo på toppen der. Ok, jeg skal ha noen globale indexfond. Der skal jeg være flink og sette inn penger. Jeg skal kanskje ha en IPS. Ok, hvor mye skal jeg gjøre det? Hvor tid skal jeg øke beløpet? Sparer? Skal jeg kjøpe noen flere fond? Skal jeg kjøpe noen enkeltaksjer? Skal jeg ha en høy rentekost? Alle disse tingene her. Og det beløpet blir ganske stort etterhvert.
Så jeg tror det viktigste folk får med seg er at du trenger ganske mye penger til at du blir pensjonist, og så er det en trygghet også gjennom livet å ha, altså hvis, hvem vet hva som skulle skje, men at du har de pengene sånn at du har handlingsrom til å ta noen valg. Så derfor mener jeg egentlig at det burde i hvert fall vært et tårn, hvis ikke det burde vært snudd på ordet. For det virker som det er den pitte lille toppen,
Nei, du trenger ikke så mye. Og det er så feil da. Og så er det sånn, jeg vet ikke hvem som har funnet på denne pyramiden, jeg tror egentlig det var Bank og Finans som var litt sånn, ja det er trebygd og flott, men den burde vært så mye større da. For det ser ut som det er bare et sånt cherry on top, men så er det egentlig en... Det er jo både innsats og pengemessig, det er der du skal legge det ned. Du snakket litt om IPS, er det lurt for alle? Nei.
Så lenge du er inne på boligmarkedet, tenker jeg at det er greit. For det som er dumt for noen da med IPS, men som også er en velsignelse for andre, er at pengene låses, sånn.
at det er disse 75 000 alle banker har det veldig viktig, koster ingenting å få seg det og så er det sånn, guleroten som vi alle snakker om kommer inn der, og så ja du kan også kjøpe det samme globale indexfondet du har via IPS-kontoen din for det er jo bare en konto du investerer gjennom og så velger du et fond å sette pengene i så der er det jo et helt spekter igjen du kan velge et annet, men du trenger egentlig ikke å sette det akkurat det samme som du er veldig fornøyd med som du har resten av pengene i
Eller skal man da se på, jeg er veldig glad i den dine pengene og sin oversikt over fond. Ta et billig, greit, stort fond. Topp bruk finansportal. Ja, det går bra.
Men så er det jo sånn at du får 5000, hvis du sparer hele beløpet, 5500 kroner i redusert skatt, altså på neste års skattemelding. Men så må du skatte av gevinsten når du tar ut igjen pengene. Så det er en utsatt skatt. På BSU får du den der og da, men her er den utsatt. Men jeg tror egentlig folk har det godt av at de pengene låses ved nyttår. At det er sånn, nei, får ikke de ut igjen. Den er god. Men det betyr jo også at hvis du skal...
for eksempel har nok egenkapital til å få det finansieringsbeviset du trenger, så skal ikke du gå inn med dette her før du er inne på boligmarkedet, eller kanskje kjøpt den boligen du skal bo i nå. Fordi disse pengene får du ikke ut. Og derfor er det kanskje greit at det er et begrenset antall penger også, så du har en annen sparing med, som du kan røre. Når...
Kan jeg velge når jeg går av med pensjon? Og hva må jeg tenke på når jeg velger? Skal jeg jobbe til 70? Hva med 62? 65? Hva er vanlig? Og hva er det jeg må tenke på her? Altså de fleste, sant? Altså pensjonsalderen i Norge er jo 67. Så har jeg lest så mange dokumenter nå på at den kommer til å gå på hver. Så den kommer jo, jeg har noen pensjonsalder, jeg tror det var 71, tror jeg, eller sånt, 72, eller sånn.
Og så er jo det forsovet fint, men så tror jeg at jeg er litt skadet på det, for jeg liker å jobbe. Jeg tenker sånn, herregud, skal jeg jobbe til... Ja, her skal jeg jobbe. Men det er jo litt forskjellige grenser, men den vanlige 67, det kommer til å gå oppover de neste årene, fordi vi lever lengre. Vi har over en million pensjonister i dette landet, det koster penger. Og de har fått tjent pengene sine, det er ikke det, men man må jo ha noen som jobber her også, for å tjene inn disse pengene. Men
Det er jo noen som, hvis du jobber i skift for eksempel, at du har en lavere pensjonsalder. Så tror jeg man kommer til å se mer og mer av at folk får en ny karriere, kanskje.
Fordi det er jo sånn at i det pensjonssystemet vi har, kanskje folk går av med pensjon når de er 62-63, og så begynner å ta ut pensjon, da blir det et lavere beløp du får, så der må man inn på NAV og se at hvis jeg går av når jeg er 62 eller når jeg er 67, så er det ulikt hva man får utbetalt. Men når du er pensjonist, så kan du ha inntekt ved siden av.
De ser flere og flere, og det tror jeg kommer til å øke at man kanskje begynner å jobbe i et idrettslag, i en barnehage, kanskje du er litt konsulent, kanskje du gjør et eller annet. Og det er et eller annet sånn fint med de ressursene som har vært, og kanskje ikke kanskje det er ikke en kontorjobb du trenger på slutten, men at du liksom føler at du gjør noe helt annet da, for det er sånn ny giv. Så jeg har lest mye forskning på dette her og tenkt sånn, fa da, når jeg blir pensjonist og skal i
gjør noe hyggelig. Min bestemor var gammel da hun begynte å jobbe i gartneri om sommeren og strikkebutikk om vinteren. Ja, men noen sånne ting. Det er mer og mer av det. Også, spesielt de som jobber i disse store konsernene og tar en pakke mot slutten og liksom går av litt før de egentlig hadde tenkt. Men at de sånn, ja, nå kan vi få oss en ny tid og ny giv og lære noe nytt for å holde seg litt ung og fresj. Ja.
føle seg nyttig og få litt lønn. Hva med de av oss som er selvstendig næringsdrivende eller jobber deltid? Er det sånn at vi faller litt igjennom? Da må du ha mer penger. Det er så enkelt og så greit. Og så er det jo sånn at man har en løsning i de fleste banker at man kan sette pensjonsoppsparing som en egen utgjengelse.
når man er selvstendig næringsdrivende. Hvis du kjeller over 7,1 g, tror jeg det er, som jeg ikke husker helt i hodet. Du kan vel gjøre det uansett, men det lønner litt dumt å gjøre det. Ja, det daler med grensen. Men det er jo også en begrenset sum. Så det er sånn, det må du gjøre.
Men så driver du eget, eller jobber i et veldig lite selskap, da er du sårbar, og da må du ha mer penger. For det du får fra jobben, det er jo svært begrenset. Min plan er jo også at man må ha mer penger enn de 1,7.
1,7. Altså i oppsparte midler, fordi at denne tjenestpensjonen er en millioner. Ja, ja. Faller litt. Mye taler han nå. Nei, faller litt bort. Så hvis du driver eget, så må du også forberede deg mer på pensjonstilværelsen, tror jeg. Andre ting vi ikke har snakket om? Å forberede seg på pensjonstilværelsen. Jeg tror det er veldig viktig å få kontroll på din partner, hvis du har det
Hvordan er det der? Hvordan blir det for oss? Hvis en går av før en annen, hvordan blir det? Hvordan skal vi reorganisere? For det er jo en av de største omveltningene du har i privatekonomien din selv. Hvordan vi har det sånn nå,
Og så blir det en mellomløsning, og så blir kanskje begge pensjonister. Ok, og hva skjer hvis en går bort? Altså der er det jo en hel greie, både skattemessig og utbetalinger. For det er jo veldig mange som da får en skattesmell. Fordi at du plutselig får mye skatt, sant? Og ikke helt forberedt på det. Og midt i sorgen er det sånn, åh, gure land, omegg.
Som man burde vite det før. Ja, for å være forberedt. Og det er et eller annet veldig trist å snakke om skatt, hva med skatt hvis du dør? Men sånn at man hele tiden har en noenlunde kontroll på også den andre parten. Hvor mye har du spart opp? Hvor mye har vi spart opp? Hvilke utbetalinger har du? Hvordan skal vi gjøre det? Men at man snakker, for så vidt med sin partner, men også med noen barn etter hvert, med hvordan skal man...
gjøre dette, hvem skal overta hytten hvis man har det, og båten og hvordan skal vi velikeholde det og ulike ting da, så det er jeg tror sånn gjennomgående så handler det om å være ganske bevisst spare penger og snakke om økonomi både opp og ned og bort
Og vi sa at de som er over 50, de må begynne å spare masse. De som er 20 år, de må begynne å spare litt når de har kommet seg på boligmarkedet. Hva med oss som er i 30 og 40 år, hva skal vi gjøre med pensjonen? Da tror jeg det viktigste er å oppmøte aksjehandelen. Innskru. Innskru og fylle IPS-en. Så kan du være godt fornøyd med deg selv, og så etter hvert når studielånet forsvinner bort, og kanskje du ikke er helt der på deg. Ja.
teller på kroner, så kan du kanskje øke sparingen litt da. Men da er det mer et globalt indeksfond eller noe sånt, sånn at du kan på en måte også ha de tilgjengelige visset om at noe skulle skje, eller dere skal bestemme dere for at nå skal vi realisere hyttedrømmen, eller båttrømmen, eller et eller annet. Sånn at man i hvert fall har valget. Supert, Lene. Tusen takk skal du ha. Bare hyggelig. Jeg elsker å snakke om pensjon, jeg, nå tydeligvis.
Moderne media.