I denne episoden av Pengesnakk intervjuer Lise Karianne Hartvigsen om hennes karrierevei og syn på arbeidslivet. Karianne har jobbet i ulike roller, fra dyrepark til startups, og har flere ganger sagt opp jobben uten å ha ny jobb klar. Hun deler tips om å finne en givende jobb, og om å navigere i jobbmarkedet.
03:18
Bli bevisst på hva du liker, og ta ansvar for din egen karriereutvikling for et mer meningsfylt arbeidsliv.
28:06
Vær bevisst på egen verdi ved forhandlinger, og husk at drømmejobben kan ha både utfordringer og meningsfulle vanskeligheter.
Transkript
Nämnd i episoden
Karianne Hartvigsen
Intervjuperson; gründer, forfatter og ekspert på arbeidsliv
Pengesnakk
Podcast hvor intervjuet finner sted
Lise
Programleder i Pengesnakk
Firi
Sponsor; kryptovalutabørs nevnt i tidligere episode
Telenor
Sponsor; nevnt med reklame for svindelvarsel
Innovasjon Norge
Organisasjon hvor Karianne jobbet
Kristiansand Dyrepark
Arbeidssted for Karianne
LinkedIn
Plattform Karianne bruker for å dele karriereinnhold
Instagram
Plattform for Kariannes "Arbeidslivet" konto
Finn.no
Jobbsøkingsplattform
Bitcoin
Kryptovaluta nevnt i forbindelse med Firi
Arbeidslivet
Navnet på Kariannes Instagram-konto
Deltagare
Host
Lise
Guest
Karianne Hartvigsen
Sponsorer
Firi
Telenor
Poäng
Med så mye tid vi bruker på jobb, burde vi ha det bra der vi er.
Et viktig poeng om å prioritere jobbtilfredshet.
Det å bli bevisst på hva du liker og ikke liker, og være på vei i den retningen, det tror jeg er veldig viktig.
Viktigheten av selvrefleksjon i karrierevalg.
Det finnes et skjult arbeidsmarked, for veldig mange stillinger lyses aldri ut.
Et tips for jobbsøkende.
Prøvetiden går begge veier, og er til for ansatte som har lyst til å se om dette er rett sted for meg.
Viktigheten av å vurdere om en jobb passer for en selv, selv i prøvetiden.
Man må ikke være beskjeden for å snakke med folk utover at det ligger en stillingsutlysning ute på finn.no.
Et tips for nettverksbygging og jobbsøking.
Nervositet kan ses på som spenning, fordi det betyr noe for deg.
Et tips for å håndtere nervøsitet i jobbintervjuer.
Snakk om lønn så tidlig som overhodet mulig.
Et tips for å unngå tidssluk i jobbsøkingsprosessen.
Dårlig ledelse er en gjenganger. Utydelige forventninger, dårlig oppfølging, følelsen av å ikke bli sett.
Vanlige problemer i arbeidslivet.
Å ha en differanse mellom hva som kommer inn og hva som går ut er viktig i en egen bedrift.
Viktigheten av økonomisk planlegging.
Bare begynn et sted, for det er så mye kraft i det der å være på vei, og ha litt momentum.
Et viktig råd for de som sliter med å finne retningen.
Påståenden
Mange har for høye krav til arbeidslivet.
Et kontroversielt utsagn som diskuteres i podcasten.
Det finnes et skjult arbeidsmarked.
En påstand som støttes av erfaringer fra podcastdeltakeren.
Å si opp jobben uten å ha en ny er en effektiv strategi for å finne nye muligheter.
En kontroversiell strategi som har fungert for podcastdeltakeren.
Det er viktig å snakke om lønn tidlig i en jobbsøkingsprosess.
Et råd som kan spare tid og unødvendige prosesser.
Dårlig ledelse er et vanlig problem i arbeidslivet.
En påstand basert på erfaringer og observasjoner fra podcastdeltakeren.
Lignende
Laddar
Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke
Bør vi investere i cryptovaluta? Hvor risikabelt er det? Hvordan skal vi gå frem? Og har de egentlig noen bruksområder, disse forskjellige cryptovalutene? Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235.
Hei, det er Petter. Hei du, vi er klare til å sende pakken du bestilte, men det er noe feil her, så vi trenger kreditkortnummer og bankide på nytt. På den ene siden anser Petter seg selv som en ganske skjerpet type. Skal du ha den, eller? Ja, sorry, jeg er på vei til barnehagen. På den andre siden... Hva sa du med bankide? Kreditkortnummer og bankide på nytt. Telefonsvindel er dessverre et økende problem. Derfor inkluderer Telenor svindelvarsel i nye mobilabonnement. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett. Se Telenor.no
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om...
Ikke den type jobb du gruer deg til og bare holder ut fordi du får lønn, men et arbeidsliv som er givende, føles meningsfullt ut for deg å drive med og som du trives i. Velkommen til Pengesnakk, Karianne Hartvigsen. Tusen hjertelig takk, Lise. Takk.
Du driver ditt eget firma i tillegg til Instagram-kontoen Arbeidslivet, deler karrieregreier på LinkedIn, har jobbet i alt fra Tivoli til norske start-ups og flere ganger sagt opp jobben uten å ha noe å gå til. Sist gang allerede under prøvetiden i Innovasjon Norge. Alt det skal vi snakke om, men jeg lurer først på. Har vi for høye krav til arbeidslivet når vi forventer at en jobb skal gi oss noe utover lønnsslippen?
Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes at med så mye tid vi bruker på jobb, altså gjerne halvparten av vår våkne tid, så burde vi ha det bra der vi er. Og vi burde aktivt, jeg synes kanskje ikke at vi skal forvente at jobben bare skal gi det til oss, men jeg synes vi selv burde forvente av oss selv å ta grep for å få det til å bli noe vi synes er bra, spennende, kult, gøy. Ja, det synes jeg.
Hva tenker du definerer en god jobb, eller kanskje også et godt arbeidsliv? Det tror jeg er veldig individuelt, for det er vi heldigvis forskjellige, hvis ikke det hadde vært vanskelig å fylle alle disse jobbene. Men jeg tror at det at du føler at du får utviklet deg på noe du synes er spennende, at det er, det er jo litt klisjé å si, men i tråd med verdiene dine, det er noen ting jeg er helt klar på at det ikke hadde vært givende for meg å jobbe med, fordi jeg ikke synes at verden trenger mer av det, mens andre ting faller inn i den kategorien.
Og så tror jeg jo heldigvis at vi er skrudd sammen ulikt, så noe jeg synes kan være knallgøy, som gjør at jeg kommer i en sånn flytsone og bare glemmer at nå har det gått tre timer, ville for noen andre vært dørgende kjedelig. Så det å bli bevisst på hva du liker og ikke liker, og være på vei i den retningen, det tror jeg er veldig viktig. Og hvordan kan jeg styre det selv? Du sa at vi kan ikke gi arbeidsgiverne alt det ansvaret for at jobben vår skal være givende. Men hvis jeg har en stilling,
Det er ikke så lett å begynne å tenke nytt innenfor de satte rammene. Nei, og der har jeg vært selv og tenkt litt sånn. Jeg hadde en jobb hvor jeg på et tidspunkt tenkte at nå har jeg lyst til å gjøre noe nytt. Nå kjenner jeg at det er ikke så mange nye utfordringer her. Jeg føler at jeg vet hva jeg skal gjøre de neste 6, 12, 24 månedene. Det stresser meg litt.
Da er jo første steg sånn, men hva er det egentlig jeg vil? Hva er det jeg liker i dag? Hva er det jeg vil ha mer av i fremtiden? Folk er jo forskjellige her også, men for min del har det handlet om å få de tankene ut av hodet og over på papiret, slik at jeg kan se
hva er det egentlig jeg har lyst til? Kan jeg se noen mønstre når jeg får det ut av hodet? Så for min del hadde jeg vært sånn, når jeg hadde vært i det mindsetet, å gjøre noen skriveøvelser, og finne ut hva mangler jeg,
Når du først har greid å finne ut hva du vil, så er spørsmålet da, hva kan du gjøre? En ting er jo at du faktisk finner ut at dette kan jeg ikke få i nåværende jobb, så da må jeg kanskje ut og lete etter noe. Men først må du jo se om det kanskje er muligheter der du er. Og jeg tror veldig mange av oss, inkludert meg selv, har gått rundt og tenkt at det er jo helt åpenbart at jeg har lyst til å gjøre mer av dette.
Men så har jeg aldri sagt det høyt til sjefen min. Så det handler jo om sånne ting også, ikke sant? Å først bli bevisst på hva du har lyst til selv, men så også tørre å si det høyt, sånn at det kan skje. Kan du fortelle litt om ditt arbeidsliv? Nå er du 30 år. 31 blitt. 31. For det ser ikke ut som du har hatt en helt klar retning fra du studerte...
Nei, det er vel helt riktig. Jeg tok i utgangspunktet et svennebrev etter videregående i mediegrafikerfaget. Skulle egentlig studere journalistikk, men tenkte «smart å begynne å tjene noe penger med en gang», eller «la meg bli lærling». Det hadde broren min også gjort i noe helt annet, og tenkte at «yes, det er en fornuftig vei å gå».
Og så har egentlig ting bare liksom tatt meg litt sånn underveis. Jeg er sørlanding, så jeg har jobbet i Kristiansand dyrepark i 11 år. Så det er der jeg har drevet Tivoli for eksempel.
Det lærte meg masse om å få lederansvar i ung alder. Selv om man kan se for seg at i dyreparken står man og selger softies, så fikk jeg lederansvar når jeg var 19-20 år. Da hadde avdelingen min en omsetning på 12-13 millioner, og det var 80 stykker som jobbet der, og jeg skulle også handle inn varer for mange millioner. Så det var en litt bratt læringskurve med disse tingene.
Og så begynte jeg å studere etter å være ferdig som lærling, og da fikk jeg også muligheten av en tidligere lærer til å begynne å jobbe i oppstartsbedriften hans. Og jeg skjønte ikke hva en oppstartsbedrift egentlig var for noe, for hvordan i all verden skulle vi tjene penger? Altså på det tidspunktet hadde vi jo ikke noe å tjene penger på.
Så det ble en reise i å lære hva det var for noe. Altid vært interessert i å jobbe, alltid vært interessert i å tjene penger. Og så når jeg da kom inn i denne oppstartsbedriften, da skjønte jeg at dette er lyst til å lære mer om. Så det ble til en master i forretningsutvikling og entreprenørskap, og også eierandeler i denne oppstartsbedriften, fordi jeg skjønte at, hei, jeg er jo nytte.
Og så har det da gått videre til å jobbe i den en stund, før det ble dette med Innovasjon Norge en kort tid, og så startet for meg selv igjen. Du har flere ganger sagt opp jobben uten å vite hva din neste jobb er. Ja. Og for meg som er veldig trygghetsøkende, kan jeg ikke skjønne hvordan du turte det. Hva er det som gjør at du tør det?
Ja, første gang jeg gjorde det, så handlet det om at jeg hadde lyst til å gjøre noe nytt. Jeg hadde lyst til å finne meg en ny jobb. Og så...
Gjorde jeg det alle gjør da, jeg skikket på fin.no, og så tenkte jeg at her var det ikke så mye som var så veldig spennende. Men jeg hadde jo hørt det som mange også har hørt, at det finnes et skjult arbeidsmarked, for veldig mange stillinger lyses aldri ut. Og jeg visste at jeg kjente mye folk som var gründere og holdt på med kule ting fra denne utdanningen jeg har tatt.
Men det var jo ingen av de som ville tippa at jeg satt og tenkte at nå skal jeg kanskje ha en ny jobb. For jeg hadde en bra jobb og var jo medeier i selskapet som jeg var i, og det var ingenting som tyda på det. Så jeg tenkte at hvis jeg skal kunne på en måte skylde
finne alle disse mulighetene, så må jeg rekke opp hånda og si sånn, nå er jeg tilgjengelig på markedet, og da må jeg slutte i den jobben først, slik at jeg kan kutte alle bånd. Og så er jo det, det høres kanskje litt dramatisk ut, men
Jeg regner på det da, i din ånd. Jeg regner på, ok, men hvis jeg nå sier opp jobben i januar, så har jeg jo oppsikelsestid, så den tiden løper jo uansett, da får jeg jo lønn og skal jobbe der.
Og så har jeg en sparekonto, sånn at hvis det ikke dukker opp noen ny jobb i 3-4 måneder til, så kan jeg jo spise litt av den. Så jeg var mer redd for å bare søke en litt sånn tilfeldig jobb på Finn.no, låse meg til den, og sløse bort all den tida på en måte da med å være et sted jeg ikke trivdes, enn å åpne den døra til de potensielle kule jobbmulighetene.
Ja, og da sitter sikkert alle og lurer på hvordan åpnet du den døra? Eller kanskje hva kan jeg gjøre for å åpne dører som ikke er vanlig jobbsøking? Det hadde ikke jeg tenkt. Nei, altså vi kan jo først begynne med den metoden jeg brukte som absolutt ikke er for alle. Jeg sier ikke at alle skal si opp jobben sin før de har en ny jobb. Jeg skjønner veldig godt at man trenger en inntekt.
Men hvis du er student da, eller står i nedbemanning, eller har muligheten til å gjøre det jeg gjorde, som var sånn bare scream it from the rooftops på en måte, jeg brukte LinkedIn. Jeg skrev på LinkedIn noe sånn som «i år skal jeg bytte jobb, men jeg kan ikke fortelle deg til hva ennå, for det vet jeg ikke selv ennå».
Og det synes jo folk var veldig morsomt da, ikke sant? Å være sånn, oi, så morsomt, og nå kaster du deg ut i det, og hvordan kommer dette til å gå? Og så må man jo på en måte bare ha tryggheten i at jeg kommer jo til å lande et eller annet sted. Et år er lenge, det går bra. Jeg hadde liksom tenkt at, ja, hvis det går et år, så skal jeg kunne greie det. Mm.
Men så finnes det jo veldig mange andre måter å gjøre dette på også. Og noe jeg har gjort ved en annen anledning, hvor jeg ikke hadde sagt det opp i jobben min, det var å gi meg selv en sånn utfordring som var, ok, men hva om jeg kontakter et nytt menneske hver dag denne måneden som ligger foran meg nå? Jeg sto opp en halvtime tidligere om morgenen, og så kontakter jeg folk i selskaper som jeg synes var kule, eller folk som gjorde ting som jeg synes var kult. Og det kunne også da vært liksom gründere som hadde startet noe eget.
Og dette var folk du ikke kjente fra før? For det meste. Og da var jeg rett og slett, prøvde å være så ydmyk og åpent som mulig, og si at jeg synes dette du gjør er spennende på grunn av sånn og sånn, men dette kan jeg ingenting om, og det kan åpenbart du, kan jeg få lov til å stjele ti minutter av det. Vi kan ta det på telefon, vi kan ta det på en teamsamtale, men jeg trenger bare å lære litt. Og de aller fleste sier jo ja,
Og så lærer du noe om hvordan de enten kom seg dit de har kommet seg i dag, og at du kan replikere det. Eller så sitter du plutselig i en samtale med noen som sier sånn, åja, men vi trenger mer av det hos oss. Og det var det du håpet på? Ja, også for å lære da, og bli klokere på hva jeg ville. Det er jo litt sånn samtidig, det går litt parallelt dette her. Men det førte jo også til at det kom noen jobbmuligheter som var sånn, ja, vi skal egentlig lyse ut en stilling snart, for de prosessene sitter jo ofte litt fast i
Og da sto jeg plutselig først i køen, fordi jeg hadde tatt initiativet. Wow. Og hvordan føltes det da ...
Den første dagen etter prøvetiden, og du ikke hadde en jobb enda. Du ble ikke stresset da heller, fordi du hadde denne planen. Vet du hva, jeg havna faktisk ikke i den situasjonen, for dette kunne jo ikke jeg vite første gang jeg sa opp jobben, men da hadde jeg jo ingen forventning til hvordan akkurat dette kom til å gå. Men det som skjedde, og der er man sikkert litt prisgitt, at jeg hadde jo en nøkkelrolle og var veldig godt inn i det selskapet jeg selv hadde vært med å bygge opp,
Da sa mine medgründere at så lenge du ikke har en annen jobb, og har tid og lyst, så vil vi gjerne at du jobber her. Så du kan få lov til å fortsette så lenge du vil. Men det kunne jo ikke jeg ta for gitt, ikke sant? Fordi når jeg da hadde bestemt at nå er det på tide å gå videre, så kunne ikke jeg forvente det av de. Men det skjedde. Så jeg landet jo da en ny jobb, og kunne egentlig gå rett fra den ene jobben til den andre, men valgte å ta meg en måned fri da, imellom. Hahaha.
Og så hadde du en gang en jobb i Innovasjon Norge, som du bare sa opp igjen med en gang. Hørte ikke det ut som en drømjobb for en som deg, med entreprenørskap og... Jo, på
På mange måter, for da gikk jeg jo da fra denne start-up-verdenen og små private start-ups til Innovasjon Norge, nettopp fordi jeg hadde lyst til å prøve å jobbe med en stor merkevare. De fleste i Norge kjenner til Innovasjon Norge. Dette var en kommunikasjonsrolle, så jeg kunne jobbe med å fortelle disse grunderhistoriene, og hvordan både små og etablerte virksomheter jobber for å skape merkevare.
verdi i Norge, ikke sant? Det er jo kjempekult. Men det jeg også var veldig klar over, og som jeg var usikker og transparent på gjennom hele rekrutteringsprosessen, var om det ble både for stort
for en som var vant til å være tett på alle avgjørelser og ta ting fra 1 til 100 og kunne holde i det hele veien. Og rett og slett litt for lite kommersielt, fordi jeg var vant til å jobbe med tydelige salgsresultater. Ja, nå skal vi tjene penger. Ja, og ikke for det du nødvendigvis alltid trenger å handle om å tjene penger, men penger er jo en veldig tydelig verdi da, ikke sant? Hvis noen vil betale for det du har laget,
så har det en eller annen veldig tydelig og målbar verdi. Og det synes jeg er gøy. Og mange ville kanskje tenkt, hold ut litt til da, prøv tiden.
Hva tenkte du selv i det øyeblikket? Jeg er veldig opptatt av at prøvetiden går begge veier, og at prøvetiden også er til for ansatte som har lyst til å se «Er dette rett sted for meg? Er det her jeg skal bruke tiden min?» For noe av det jeg er mest redd for er å se tilbake på livet mitt og tenke at «Åja, de tre årene der, så bare beit jeg tegnene sammen og ventet på at det skulle bli bedre, eller jeg hadde jo egentlig lyst til noe annet.»
For tida går jo uansett. Og så hadde jeg helt klart noen rundt meg som synes at det var for tidlig. Men det ga jo også Innovation Norge da muligheten til å finne det menneske som sitter i den rollen i dag, som jeg for øvrig har snakket med og gjort erfaringsoverføring med, som gjør den jobben knallbra, og sikkert mye bedre enn da jeg ville gjort den, for det at hun passer jo perfekt.
Så det er jo en gave til arbeidsplassen nå, jo fortere vi kan finne ut av det. Og jeg hadde verdens beste leder i innovasjon Norge, som var så proff på dette, og skjønte at, ja, nei, men hun gratulerte meg, hun, når jeg hadde tatt valget, med at det var rett valg for min del. Så, ja. Og så fant du jo bare på, eller jeg vet ikke hvordan du fant det på, men at nå skulle du starte for deg selv. Ja. At du skal ha din egen bedrift. Hvorfor det?
Jo, det var vel det jeg hadde vurdert tidligere før jeg startet Innovasjon Norge også, at når jeg ikke på en måte fant den jobben jeg ville ha, så måtte jeg kanskje lage den selv.
Og det jeg hadde erfart fra å jobbe i oppstartsbedrift selv, var at det var litt vanskelig å finne den markedsjefs- og kommersielle rollen som jeg hadde hatt. For hvis man kommer fra større privat næringsliv, så er man kanskje vant til at enten er man i en litt senior-posisjon og jobber med strategi og litt overordnet og har et team under seg, eller så er man litt mer junior og er den som bretter opp armene og faktisk gjør jobben. Men til en startup så må du være alt.
Fordi du har ikke råd til hele det teamet. Og så må du tåle på en måte ustabiliteten i en startup, og at du må kaste deg litt rundt. Og de tingene synes jeg er veldig gøy. Så jeg tenkte, det var vanskelig å erstatte min rolle når jeg skulle gjøre det i min forrige startup. Jeg kjenner mye gründere som har hatt vanskeligheter med å rekruttere dette.
Så da tenkte jeg, det høres ut som det er et marked her for at jeg kanskje kan leie meg ut, også til bedrifter som ikke trenger dette, eller har råd til dette 100% enda, men de må ha det litt. Så det var tanken, og det har fungert. Og hvordan fikk du de første oppdraget? Lagde du deg en nettside, eller delte du ut flyers? Ja, hvordan...
Mange tenker vel at jeg kan opprette mitt eget firma og begynne å selge tjenester, men så må du jo ha noen kjøpere. Det må du. Kundene er jo, det blir ikke noe firma uten noen kunder. Jeg har fortsatt ikke noen nettside. Det tenker jeg at jeg kanskje snart skal gjøre nå. Men nei, det var i stor grad LinkedIn igjen, altså. Jeg er litt sånn opptatt av at vi har jo alle sammen et nettverk med mennesker som er i ulike jobber og kan åpne ulike dører for oss.
Men da må du aktivere det nettverket da. For det at det var jo masse av disse menneskene som satt på disse mulighetene, men de ante ikke hva jeg hadde gjort de
de siste årene, eller hva jeg brydde meg om, eller hva jeg hadde lyst til å gjøre mer om. Så jeg begynte jo å legge ut noen innlegg og fortelle litt om valget jeg tok, og hvorfor jeg tok det. Så når jeg da kom dit, at jeg hadde jo da fortalt at «Wey, jeg begynner Innovasjon Norge», og folk klappa og jublet, og var sånn «Dritkult!». Og så fortalte jeg jo litt senere at «Jeg slutter Innovasjon Norge», og det ble en pressesak, og det var liksom sånn, man følte seg litt sånn «Ja, er jeg nå hun som bare slutter?».
Men da brukte jeg også den anledningen til å fortelle historien om hvorfor jeg slutta, og i stedet for å snakke om hva man ikke vil, heller snakke om hva man vil og hva man gir plass til. Og når jeg da skrev om det, at jeg hadde lyst til å jobbe mer med start-ups igjen, jeg hadde lyst til å bli skitten på hendene og gjøre det, jeg jobber kommersielt, så kom det et par stykker i inboxen min med en gang, og det kom flere etter hvert. Så...
Man er jo alltid redd for at man ikke har nok oppdrag, men jeg hadde faktisk da med en gang for mye å gjøre, og måtte takke nei til ting. Og har bank i bordet hele veien til i dag også hatt mer enn nok å gjøre? Ja.
Og hvordan vet du hva bedriften din selger? Eller hvor fleksibel er du i oppdragene? Ja, ganske fleksibel altså, det må jeg si. Jeg tenkte jo at, sånn som jeg sa i start, det å kunne si at ok, men jeg er en markedsjef eller en kommersiell leder om du vil, som du kan hyre inn som kan både strategi men også implementering og gjøre det, det kan være så mangt. Og så ender jeg opp med å jobbe med forretningsutvikling også, for det er altså plutselig litt rekruttering.
men for min del så har det vært litt sånn at hvis jeg kan se at ja, men det er dette bedriften trenger nå, og dette gir verdi og gir mening, da er ikke jeg så kresen på hva jeg holder på med, for det er mye som er gøy da. Og så har jo dette foreløpig vært en ganske sånn
selge timermodell, konsulent- eller freelanceavtale. Og akkurat hva vi putter inn for de timene, det er kanskje ikke så farlig. Men mye er markedsføringsarbeid. Hvordan skal vi nå kundene på rett måte med riktig budskap? Hva er budskapet vårt egentlig? Ja, og produksjon. Ja, fordi innholdsproduksjon, nå har du jo dine egne...
på Instagram og på LinkedIn, men gjør du også det for andre? Ja, til en viss grad så gjør jeg også det for andre. Jeg liker veldig godt å skrive, så det gjør jeg gjerne.
Og hvordan valgte du å prioritere å snakke om arbeidsliv i tillegg til å arbeide? Ja. For det blir en helt egen greie igjen, egentlig. Det er en helt egen greie igjen, og det er jo dette som fort kan bli litt sånn kaotisk med å jobbe med mange forskjellige ting, for nå har vi jo enda ikke puttet inn i miksen at jeg også jobber litt som foreleser, så det er jo en litt annerledes... Er det gründerskap? Ja, rett og slett. Så det er jo en litt annerledes karrierevei igjen, aldri noe jeg hadde planlagt.
Men, ja nei, arbeidslivet kontoen, den begynte egentlig som en anonym dagbok, nærmest. Fordi at når jeg sto i denne første, hva skal jeg bli når jeg blir stor krisa, og etter hvert endte opp med å si på den første jobben, så begynte jeg litt sånn nerdete type da. Så jeg begynte å lete etter bøker, podcaster, ting som var skrevet om det der, og skulle finne ut hva man vil, og hvordan man skaper seg noen muligheter å gjøre det.
Men så fant jeg mest innhold som gikk på sånn, sånn skriver du en sted. Det er lurt å ha med et bilde. Og de tingene som jeg tenkte, det vet jeg jo, dette gir meg ikke noe ekstra. Så da begynte jeg å skrive litt om mine egne refleksjoner, og jeg synes jo det var litt sånn, både skummelt å snakke høyt om, og kanskje litt småklent, så jeg gjorde det anonymt.
Men etter hvert, når jeg da har gjort disse kanskje litt utradionasjonelle tingene i karrieren min, så har jeg tenkt at sånn, ah,
Det er jo flere som på en måte trenger å vite at dette er mulig, og kanskje trenger å bli utfordret litt på hvordan man kan gå fram. Så da valgte jeg på et tidspunkt å ikke ha den anonym lenger, skrive og dele mer, og da ser jeg at det kommer stadig tilbake noen meldinger om konkrete mennesker som har latt seg inspirere et eller annet, har prøvd ut et eller annet, noen som sier opp jobben sin, da blir hun livredd og er sånn «Har du en plan?»
men å gi et litt sånn realistisk inntrykk av hva som er mulig og at ja, man kan starte for seg selv men det er ikke bare regnbuer og ponner liksom og ikke minst økonomien i det da for det synes jeg er veldig viktig vi snakker veldig mye om karriere og jobb i ulike forar uten å snakke om pengene og det bryr jo alle seg om hva tenker du mangler der?
Jeg tenker at det mangler, for eksempel hvis man snakker om å starte for seg selv, så snakker man veldig mye om forretningsideen, om det kommer til å være kunder og i det hele tatt, som selvfølgelig må med for at økonomien i selskapet skal gå rundt. Men hvis grunnen selv ikke greier å sove om natta fordi han eller hun er redd for hvordan neste forfall på lånet skal betales,
så blir det ikke bærekraftig business. Så det å snakke om hvordan man rigger privatøkonomien sin for å kunne ta risiko og gå etter den drømmen og prøve å starte noe uten at det føles ut som noe som er altfor skummelt, det prøver jeg å snakke mer om. Og hvis noen er i en prosess nå at de tenker de skal drive med jobbsøking, hva bør de vite som ikke er den tradisjonelle søk på jobb?
Da vil jeg tenke at du...
Må ikke være beskjeden for å snakke med folk utover at det ligger en stillingsutlysning ute på fin.no. Det er helt lov å spørre folk om jobbene sine, hvordan de fikk den jobben, hva som er viktig i den jobben. Hvis man skulle ansatt noen nye i en sånn type rolle i dag, bare vanskelig å finne der ute på markedet. Prøv å grave litt og lære litt i hva de er ute etter.
Og hvis du finner en utlyst stilling, eller det er noe du skal søke på, ikke være så tradisjonell i måten man gjør det på. For jeg har suttet mye på andre siden av bordet og rekruttert også. Og innimellom så blir jeg så overrasket over at jeg kan snakke med et menneske på telefon og tenke sånn «Wow, Lise, du er en kjempespennende kandidat».
Og så sender du inn CV og søknad, for det har vi lært at vi skal gjøre. Og så er du altså så stiv og formell, og jeg kjenner deg ikke igjen i det hele tatt. Og det er jo selvfølgelig... Det er sånn vi har lært. Det er sånn vi har lært. Men så er det jo bare mennesker på andre siden som sitter og lurer på...
Men hvorfor vil Lise jobbe hos oss? Hva er det hun har lyst til å gjøre her? Og det er helt lov å si at jeg vil ha en jobb fordi jeg trenger en lønn, selvfølgelig. Men hva med denne jobben er det som er litt interessant da?
og hva er det du er opptatt av i en jobb for at du skal ha det bra det har du sikkert noen tanker om men det er litt som, jeg brukte en sånn sammenligning her om dagen til en vinnende at det er litt som hvis hun skulle gått på en date og så møter hun en fyr som er sånn ja, fortell mer, fortell mer og sitter der, og så spør hun tilbake ja, men hva liker du da eller hva er du opptatt av og så sier han bare sånn, nei nei, alt er bra
jeg har ingen krav, alt er fint hvis du møter en sånn jobbsøker også så tenker du litt sånn har ikke du noen alternativer eller har du ingen egne tanker eller det at man tør å stille noen krav og være bevisst på hva man vil og hva man kan
vise motivasjon for den jobben man søker på ja, litt egen refleksjon motivasjon og være kreativ da, hvordan kan du vise hvorfor du burde komme inn til det intervjuet, vise fram tidligere arbeid for eksempel jeg lagde video-CV uoppfordret for å få meg inn på intervju for jeg tenkte at det er det som gjør at jeg viser at jeg kan gjøre denne jobben funket det
Hva med hvis man er på et intervju? Man er jo gjerne nervøs. Hvordan kan man tenke annerledes for å klare det intervjuet best mulig? Den nervositeten, den vil jeg bare si sånn, den sitter vi jo med alle sammen. Jeg tror det er så fort å se mennesker som fremstår selvsikre og tenker sånn, de er aldri nervøse, og hvis de er nervøse, så er det noe feil. Men nervositet, en veninne av meg sa en gang at
Jeg prøver å tenke på nervositet som spenning i stedet for. Og at ja, jeg er nervøs, men det er fordi jeg er spent, fordi dette betyr noe for meg. Jeg har lyst til å gjøre det bra. Så hvis den nervositeten ikke hadde vært det, så hadde det jo ikke betytt noe for meg. Det hadde jo vært en negativ ting. Så kanskje prøve å vri litt på den i sitt eget hod og tenke at «Åh, dette er spennende».
Og så er det mye forberedelsene. Prøve å kanskje ta en samtale med noen som kjenner deg, og så grave litt i det du vet om bedriften, og tenke sånn, hva lurer jeg egentlig på? For veldig mange...
kunne nok stilt veldig mye mer spørsmål. Det er lov å spørre om ting. Vise at du er interessert. Det er lov å spørre om andre ting enn de generelle spørsmålene man kanskje igjen leser i den der boka om hvordan man går på intervju. Spør om det du bryr deg om. Noe av det første jeg spurte om i Innovasjon Norge når jeg gikk til første intervjuet, var hvordan møter kulturen deres egentlig? For det er jeg ganske bekymret for. Jeg er ikke kin på å sitte i masse møter hele dagen.
men det likte de jo, ikke sant? ok, bra, du er opptatt av at skal du være her så skal du være effektivt ja, og produsere, du har lyst til å sitte og produsere noe, ikke gå i møter og drikke kaffe liksom spør om de tingene, vis hvem du er og det er jo typisk det siste spørsmålet, er det noe mer du lurer på? og veldig kjedelig måtte si nei for da virker du liksom så passiv ja, ikke sant? spar et spørsmål helt enig, ha alltid med deg den ekstra spørsmålet
Og hva med dette med lønn? Når skal man ta opp det? Nå tenker jeg først, hvis du tenker på ansatt, så kan vi ta om egen bedrift etterpå. Ja, dette er det jo veldig delte meninger om, men jeg mener jo at man burde snakke om lønn så tidlig som overhodet mulig. Fordi, hvis ikke kan du gå inn i en prosess som sløser både din og potensiell arbeidsgiver sin tid. Når
Når jeg sa opp jobben første gangen, så hadde jeg utrolig mange sånne uformelle kaffesamtaler med forskjellige bedrifter som kunne bli til en jobb. Og da fant jeg ut at noen forventet kanskje å lønne meg rundt en 600 000, mens andre forventet det dobbelte. Ikke sant? Det var et vanvittig sprik. Og så var det selvfølgelig litt forskjellig innhold i rollene, men så ulike var det ikke på en måte. Og det å da...
være litt bevisst på dette er jo sånn forhandlingsteknikk også men være litt bevisst på hva er det jeg er villig til å takke ja til for det er ikke alltid at den som kan tilby høyeslønner den jobben du har mest lyst på det er jo en totalpakke
Men mye bedre å stille det spørsmålet og si hvilket lønnsskikte er vi tidlig, og det viser en slags selvtillit og en bevissthet på hva du er verdt i markedet. Så du tror ikke de tenker at det er grisk? Det kommer an på hvordan man stiller spørsmålet da. Ja.
Ja, nå skal jeg prøve å komme med en god formulering. Jeg liker å være konkret, så jeg prøver å komme med den formuleringen. Men jeg tror jeg har spurt noe sånn som, Lise, jeg synes denne jobben virker kjempespennende. Jeg er også i litt andre prosesser og utforsker litt forskjellige muligheter nå. Kan jeg bare spørre deg, har dere satt et nivå, sånn cirka lønnsmessig, på hvor dere tenker? Jeg trenger ikke noe konkret tall, men bare sånn litt ballpark. Hvor er vi? Så vet jeg det før vi går videre.
Og det rekrutteringsbyrået holder jo på med sånn, hvis de kontakter kandidater, så spørrer jo de sånn at det ikke blir mye sløsing av tid. Det er ikke noe vits at vi skal bruke tre intervjuer med en kandidat for så å sitte og være sånn, men vi kan ikke bli enige. Nei, ikke sant. Du skriver jo mye og snakker med mange om arbeidsliv og karriere. Hva er det folk sliter mest med? Eller får du noen sånne frustrerte...
Ja, godt spørsmål. Hva er det folk sliter mest med? Dårlig ledelse er en gjenganger. Så kan man jo lure på hva dårlig ledelse er, men utydelige forventninger, dårlig oppfølging, følelsen av å ikke bli sett, tror jeg nok er veldig gjennomgående. Virker det sånn? Så det er helt klart en. Og så er det nok mange som ønsker seg mer oppfølging,
og føler at man har mer styring over sin egen arbeidshverdag. Noen vil åpenbart starte for seg selv, så de får full kontroll, men andre ønsker nok bare større fleksibilitet og tillit i rollen de allerede har.
Og der igjen er jeg jo en veldig forskjempel for sånn, men har du spurt? Har du spurt om det er mulig? Og da mener jeg ikke bare gå til lederen sin og si sånn, jeg har lyst på mer fleksibilitet, men å finne ut hva betyr fleksibilitet for din del, og legge frem et forslag som det går an å mene noe om for den lederen, gjøre det lett for han eller hun å hjelpe du å få det du trenger da. Det ser jeg en del av.
Dette med drømmejobb, er det en realistisk idé, eller må man starte noe eget for å få virkelig en drømmejobb? Godt spørsmål. Jeg liker å skrive drømmejobb i hermetegn, fordi alle jobber, uavhengig om du starter for deg selv eller tar en jobb, har sine pros og cons.
Og det prøver jeg. Jeg prøver jo å ta de som føler konton min litt med på hva jeg gjør underveis i det å drive mitt eget. Og da prøver jeg også ikke bare å vise et glansbilde. Å være sånn, ok, nå er det alt for mye på likt, liksom. Eller nå føler jeg at jeg har fått mye stange ut på ting jeg har prøvd å få til. Så jeg tror at man skal være litt sånn bevisst på hva...
hva skal jeg si, hvilke utfordringer du synes er meningsfulle utfordringer. Fordi uansett om det er din egen jobb eller du er ansatt et sted, så vil det være noen ting som er vanskelig eller skipt i hermetegn. Men er det...
Er det på en måte de riktige eller meningsfylte vanskelige å skipet tingene? For hvis det tar deg i riktig retning, eller gjør at du kan bryne deg på noe vanskelig som gjør at du går den veien du vil, så er jo det bra. Men hvis det bare er sånn meningsløst surr, liksom ...
Da føler man ikke mistring av å klare det heller. Nei, nettopp. Det er masse ting i jobben min i dag som jeg synes er vanskelig og krevende, og hvor jeg kan være sånn, hvorfor har jeg valgt dette? Men så synes jeg i det store bildet, når jeg zoomer ut, at det er verdt det, fordi jeg synes det jeg holder på med er kult og lærerikt og spennende. Så da tar jeg gjerne de vanskelighetene der, i stedet for noen av vanskelighetene jeg har hatt i andre jobber som kanskje har vært litt mer sånn,
Nå er det forventet at jeg skal sitte her og gjøre den oppgaven her, som jeg ikke finner så meningsfull. Det er også en type vanskelig som jeg helst ikke vil ha. Og hva gjør du nå når du driver ditt eget firma og møter på noe vanskelig? Du har ikke noen ledere å spørre som kan hjelpe deg. Hvor er det du vender deg, eller hvordan tenker du når du støter på vanskeligheter? Ja,
En joggetur pleier å være bra, eller en gåtur. Så bruker jeg også, jeg kan fint spare meg, selv om ikke de jobber i selskapet mitt, så har jeg jo mennesker rundt meg som jeg fint kan spare meg og spørre til råd. Jeg spør folk i nettverket mitt om hjelp hele tiden. Hvis jeg skal gjøre noe nytt som ikke jeg vet noen ting om, så gjør jeg den samme tilnærmingen som jeg nevnte tidligere, hva sa han?
Lise, nå skal jeg prøve meg på dette. Hva tenkte du? Og dette er sånn som for folk som ikke har vært inne i et sånn startup eller gründermiljø, kan bli litt sånn overrasket over at det ikke er sånn spisalbur og jeg skal bare opp og frem. Jeg opplever det jo som veldig sånn reust og inkluderende. Ah, kult, du har lyst til å få til noe. Ja, jeg kan gjerne hjelpe deg.
Så jeg prøver å spare med folk, og så skriver jeg mye da. Får det ut av hodet, skriver det på papiret, legger det fra meg, kommer tilbake til det, så plutselig er det kanskje mer klarhet i det senere. Og hva med lønn, noe som du driver for deg selv? Hvordan vet du hva det koster å ha deg på besøk?
Det kommer jo veldig an på hvor mye jeg som arbeidsgiver har lyst til å lønne med som ansatt. Men der har jeg jo, og derfor synes jeg det er litt viktig med dette med private økonomien igjen, at jeg vet jo veldig godt hva livet mitt som privatperson koster. Jeg vet hvor mye jeg trenger inn i lønn for å kunne leve sånn som jeg vil.
Og da vet jeg at, ok, kan jeg dekke den lønnen, så er jeg good, og så kan jeg velge da, har jeg lyst til å ta ut noe mer i lønn, eller vil jeg at det skal være et overskudd i selskapet som jeg kan reinvestere på andre måter. Så det er jo veldig din ånd da, altså jeg ser hver måned på hva jeg har brukt av forbruk som privatperson, og så har jeg sett på gjennomsnittet av det, og det har jeg gjort lenge nok nå til at jeg vet hva jeg trenger i lønnen.
Sånn totalt på en måte. Og så er det en avveining da, sånn i fjor så hadde jeg
Ja, hvor mye hadde jeg tatt ut i lønn da? Jeg hadde i hvert fall mer penger igjen i selskapet, så jeg satt på slutten av året og lurte på sånn, skal jeg ta ut mer av dette i lønn til meg selv? Og da snakket jeg med en regnskapsfører som sa sånn at, å, ta talla med en klypesalt her nå, men han sa at opp til 880 og noe tusen, så får du da oppstartpensjon i folketrygden, sånn og sånn. Så det lønner seg hvis du kan ta opp lønn til det, og da hadde jeg ikke tatt ut så mye i lønn.
Så da tok jeg lønn opp til det, og så lot jeg andre midler stå igjen i selskapet.
Det er også lurt, ikke bare med tanke på pensjon, men hvis du blir sykemeldt. Yes, ikke minst. Og så har jeg vært litt sparsom i firma og bare tatt ut 200 000 i lønn, så er det jo den lønnen de tar utgangspunkt i. Yes, akkurat det. Og for å si det sånn, jeg har jo alltid tatt ut en lønn som er på et markedsnivå. Sånn at, igjen, ikke sant som du sier, hvis jeg skulle bli sykemeldt, så er det jo, jeg er ansatt på samme måte som jeg var ansatt tidligere hos andre.
Føler du nå at du har funnet retningen din mer, eller kan det hende du sier oppleggende selskapet, og så begynner en annen startup? Er det sånn...
Hvordan er veien din videre nå? Jeg føler jeg har funnet retningen mer, men den retningen går jo og spriker i mange ulike veier. Og en grunn til at jeg jobber på denne måten er jo nettopp fordi at da kan jeg prøve mye forskjellig. Jeg kan prøve, nå har jeg jo prøvd å jobbe i startups som har vært veldig forskjellige, lært masse om bransjer jeg ikke kunne noen ting om for to-tre år siden som har vært så gøy.
Og så har jeg jo muligheten til å si at «Nå kutter jeg litt ned på disse konsulentoppdraget, fordi jeg har lyst til å lage mer innhold til Instagram. Jeg har jo eksperimentert med hvordan jeg kan tjene penger på det. Forretningsutviklerne og kremmerne i meg koser seg jo med sånn «Kan man tjene penger på dette?» Jeg synes jeg lærer så mye underveis da».
Og det som er så fint med å gjøre dette er at det er jo ingenting som tilsier at jeg ikke kan hoppe inn i en annen fulltidsjobb på et senere tidspunkt hvis det er det jeg har lyst til. Jeg føler jo egentlig at jeg får jo bare flere kontakter ute i forskjellige bedrifter og som vet hva jeg er god for, sånn at hvis jeg har lyst til det en dag, så ja, du skylder jo ingen å bestemme deg for hva du skal gjøre resten av livet.
Hvordan tenker du på balansen mellom arbeidsliv? Du er jo veldig opptatt av å ha det bra på jobben, meningsfulle arbeidsliv, og så har man jo det livet utenfor jobben. Har det vært vanskelig for deg å finne en balanse når du er så karrierekvinne og driver for deg selv? Tar det over? Det kan ta litt over i perioder hvor det er mye å gjøre.
Men jeg synes ikke noe mer enn hvordan det også kan ta over når jeg var fast ansett et sted, og det også kunne skje mye perioder. Forskjellen nå er jo at jeg kan planlegge og legge opp til prosjekter og ha styringer på det selv, sånn at jeg kan si at denne uka blir veldig bisse, men neste uke kan jeg ha det roligere, og så kan jeg prioritere å få trent og sove ut og gjort disse andre tingene. Og så elsker jeg jo, jeg er glad i å reise for eksempel,
elsker at det er mulig å planlegge for, og så hvis jeg må svare på noen mails eller gjøre noe småtteri på reise så kan jeg gjøre det og så kan jeg ta igjen litt før eller etter hvis det er behov for det så jeg synes egentlig at den balansen går ganske fint, og hvis man priser seg greit, så kan man jo også gi seg selv litt spillerom da, men det er jo mye av det du snakker om også, ikke sant å ha en differanse mellom hva som kommer inn og hva som går ut
Ja, og ha den fleksibiliteten er jo ganske mye verdt, tenker jeg også. Ok, tusen takk for at du har delt så ærlig. Det siste jeg tenker på er sånn, hvis noen sitter og hører på og kjenner at min jobb tar mer enn den gir, hva er det første du ville sagt at de bør gjøre eller tenke på?
Da er det første jeg ville gjort å rett og slett prøve å få noen klarhet i hva du er fornøyd med og hva du er misfornøyd med. Fordi de tankene er ikke like klart i hodet ditt som det de blir hvis du tar dem ned på papiret. Og hvis ikke man er glad i å skrive, så er det litt sånn at man kan ha litt mot å begynne å gjøre det. Ikke tenk at noe skal være riktig. Ingen annen skal lese det. Det er bare du, men bare start et sted.
Jeg tror jeg skrev en post om det en gang, hvis du bare har ti minutter hver dag, hva gjør du? Begynn med den skrivingen, hvis ikke du vet hva du vil. Hvis du egentlig vet hva du vil, og har kommet deg dit, bruk ti minutter hver dag på å sende noen meldinger, og få kontakt med noen mennesker som kan hjelpe deg videre. Og bare begynn et sted, for det er så mye kraft i det der å være på vei, og ha litt momentum. Spør folk om hjelp.
Og hvor kan folk følge deg hvis de vil høre mer om arbeidsliv og karrierevalg? Ja, hvis ikke de er lei til nå av denne entusiasmen for jobb, så kan de finne meg under arbeidslivet på Instagram først og fremst, eller Karianne Hartvigsen på LinkedIn. Takk for at du kom. Tusen takk for at jeg fikk komme.
FIKEN Superenkelt regnskap
Det må jo være noen årer i båten. På den ene siden er det dessverre ingen båtmotorekspert ombord. Prøv å trykke på den svarte der. Hei, husk! Nå har jeg farfar på videosamtal her. Hva sa du, farfar? Kan du filme ned mot motoren? På den andre siden har Telenor et mobilnett i verdensklasse, så farfar kan hjelpe til, selv om han er milevis unna. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.
Åja, eller vi slutter på cheerleading. Blitt goth hun nå. Det du ikke må gjøre, er å legge alle cheerleading-greiene på loftet. Legg dem på Finn. Tipper du er kvitte før du rekker å si «fix ferdig».