Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli og i dag skal jeg dele sparehacks med deg. Jeg skal også fortsette med noen spørsmål fra den spørsmålsrunden fra siste uke. Jeg rakker jo ikke å svare på alt og jeg rekker nok ikke det i dag heller, men vi tar med noen spørsmål til. Men det er på slutten. Først, sparehacksene.
Og når jeg sier sparehacks, så mener jeg jo sparetips, men litt sånne tips som får deg til å tenke på saken fra en annen vinkel, som gjør at du blir sånn «Ah, skjønner, det må jeg prøve».
Men et sparehack kan vel være hva som helst som får deg til å spare penger. Og poenget, det er jeg veldig opptatt av. Poenget med et sparetips, eller et sparehack som vi deler i dag, er jo ikke hvor kult, eller bra, eller nytt et sånt tips er, men at det funker for deg. Altså at du faktisk sparer penger på å følge det. For det som er virkeligheten for mange nå, er at vi må spare inn. Jeg snakket jo for noen uker siden om hvordan jeg går i min hus,
Og drivstoffpriser, strømregninger som fortsatt er høye, økte priser på mat og mange andre ting. Dyrere lån har vi ventet, det har allerede begynt for oss som har boliglån. Og det er ting vi raskt føler på kroppen. Men er det sånn at det er det gøye vi må kutte ut? For mange så er det det, dessverre. Luksusen ryker først, fordi vi må jo dekke våre basalbehov først.
Men det med luksus, la oss kalle det her for første hack. Redefinier luksus. Når du hører ordet luksus, så tenker du kanskje som meg på guldsmykker, designersko, flotte båter, lange reiser, dyr champagne, merkeklær. Men er det egentlig det som er luksus for deg?
Eller kan vi kalle det luksus å ta med kaffekoppen ut, bare beint nå i gresset, sitte et sted med litt sol en dag og senke skuldrene? Er det luksus å bruke penservise på en hverdag? Eller sølvbestikk hvis det er noe sånt?
Ta seg et varmt bad. Kanskje ikke så luksus når du først må sjekke når på døgnet det er billigst å bruke så mye varmt vann. Men forskjellige ting da. Vi er ulike. Hva er din luksus? Kanskje det er Pepsi Max, men med isbiter og sitrotskive i glasset?
Det skal ikke så mye til for å føle at vi av og til har satt litt gullkant på tilværelsen, som det heter. Ved å redefinere hva som er luksus, kan vi unngå å bli deppa av å bruke mindre penger fremover, om vi må eller vil det. Det er for lett å fokusere på hva vi ikke kan gjøre og hva vi går glipp av, så prøv å rett heller blikke på hva slags luksus, koselige, gode ting kan du gjøre som er billig og gratis.
For jeg vet veldig godt at mye handler om innstilling, og det er jo lett å si, det er jo ikke så lett å bestemme hva man skal føle. Og så er det jo sånn, som jeg snakker om også, utgangspunktet for at du gjør tiltak vil jo påvirke enormt. Altså et eksempel på det er,
Når jeg er på loppmarked, og nå fant jeg regntøy til sønnen min, sånn fora godt regntøy. Der var det også posesalg, så vi fikk en vinterbukset til den andre sønnen min, litt andre klær. Nå er vi heldige og arver en del klær til sønnen min, men yttertøy og sko, det kjøper jeg gjerne på loppmarked, eller brukt på en eller annen måte. Og jeg synes det er så flott. Det gir meg en bedre følelse å kjøpe brukt for miljøet,
Og så er det billig da. Altså 20 kroner for vintersko til minstemann, 20 kroner for sandaler til helst, det kjøpte jeg nå i helgen. Og da er jeg fornøyd. Men hadde jeg vært i en situasjon der det var helt nødvendig, altså loppemarked er det eneste stedet jeg har råd til å kjøpe regntøy, da er det ikke noe kult i det hele tatt. Altså det er lett å føle på en slags skam, og også stress. For hva hvis du ikke finner størrelsen? Kanskje du må lete på nett, eller ta bussen for å hente størrelsen.
For meg er turer på loppmarked, eller hente noe vi har kjøpt på nett, hyggeturer og skattejakt. Femåringen min fant seg en yoyo på loppmarkedet, og jeg kjøpte
Hvis du følger meg på Instagram, så har du kanskje sett at jeg spiller brettspill med mannen min ganske ofte. Et spill med sånn togreiser, Ticket to Ride heter det. Og på loppmarkedet i helgen så kjøpte jeg det samme spillet, men med et annet kart. Så ruten og reglene er litt annerledes. Så det var en gøy gave å gi til Tom. Og vi har spilt nesten hver kveld siden det. Vi har også plutselig et billiardbord stående i stua. Et lite, en nabo som skulle gi det bort. Så...
Vi har det så gøy. Etterringen er litt for kort for det bordet, og vi heller kaster kulene. Det kommer seg, poenget. Vi koser oss så mye med gratis og billige ting, men vi har også muligheten til å dra på ting som koster penger.
Og det er så mye enklere å godta det, og kose seg med det, når det er et valg vi har tatt. Det er ikke en situasjon vi er i, fordi vi må bruke lite penger på kos og gøy og moro.
Så det som er stas for noen, meg, kan være tøft for andre. Det var en som spurte i Facebook-gruppa vår, pengesnakkerne, heter den, hvis du ikke er med der enda. Spørsmålet var, når har sparingen gått for langt? Da var det noen som trakk frem forskjellige ting. Når man gjør sånn eller sånn, da har det gått for langt. Så sikkert ting som høres kjipt ut for den som skrev, koke såpe, var det ene eksempelet.
Jeg har jo vært på såpekurs og syntes det var så gøy. Så igjen, det kommer jo an på bakgrunnen for det man gjør. Så klart er det kjipt å leve på sparebluss når man må. Da gjelder det jo å ikke gjøre alle disse kjipe småtingene som egentlig ikke månder så mye, men å finne tiltakene som faktisk utgjør en forskjell i økonomien og som du kan leve med å gjøre.
Tips nummer 1 blir altså å redefinere hva som er luksus, for det finnes luksus som er helt gratis og veldig billig. La oss fylle livene våre med det. Tips nummer 2 er en god gammel tankevekker, kan vi vel kalle det. Det handler om at når du vurderer å kjøpe noe, se på prisen. Det var del 1, se på prisen, det er jo viktig. Men hacket er å regne om denne prisen til timelønn.
sånn at vi får et annet syn på pengene og prisen. For hva er 200 kroner? Når du vet hvor mange minutter eller timer du jobber for de pengene, her må vi jo trekke fra skatt først også, så vil du kanskje holde litt hardere på lommeboka. Trikset fungerer så klart aller best om du hater jobben din, men med deg for timelønn eller månedslønn kan du også regne om til timeslønn,
Tenk også på deg som er flink til å ta ekstra vakter og jobbe overtid. Hvis det er sånn at du belønner deg selv med hentemat, ingen skal kalle det hentemat, takeaway, når du er flink og jobber ekstra, kanskje du faktisk spiser opp alt, eller mer, enn du tjener på de overtidstimene. Så det er verdt å se på, forholdet mellom arbeidstimer og prisen for en ting du vurderer å kjøpe.
Hvis du driver for deg selv, eller jobber med salg av egne produkter, så kan du regne om til hvor mange du må selge for å kunne kjøpe hva det nå er du vil kjøpe. Da må du trekke fra først. Momsen, skatten, dine egne produktkostnader. Dette kan føre til at det blir vanskeligere å bruke penger. Et tips som gir et annet perspektiv på prisen, for et tall er jo bare et tall.
En annen ting du kan prøve, det er et tips jeg så på TikTok faktisk, hvis du skal kjøpe deg noe, eller vurderer da, uansett hva det koster, ta en liten pause her, gå vekk fra PC-en hvis det er på nett, eller gå ut på gata, eller i hvert fall se for deg at du møter noen på gata som spør, vil du ha denne gratis? Altså akkurat den samme tingen du vurderte å kjøpe. Ja.
Si det er en ny sykkel, det var jo noe jeg kjøpte meg nylig. Vil jeg ha den gratis? Ja, så klart. Tusen takk. Men, så gir denne fiktive personen meg også valget. Vil du heller ha pengene? Sånn at de står med det ene i den andre hånda, og akkurat samme summen som det kostet i den andre hånda. Velger du da pengene, eller blir mer fristet av å si ja takk til pengene,
så betyr det jo at man verdsetter pengene, eller noe annet man kan kjøpe for den samme summen, høyere enn sykkelen eller hva det var. Det funker jo veldig godt for småkjøp også. Altså vil du ha 200 kroner, eller vil du ha denne sushien gratis? Så det handler ofte om å få et annet perspektiv på prisen. Hack nummer fire, vi er allerede på hack nummer fire nå. Det er å gjemme sparekontoen din.
Og hvorfor er det lurt å gjemme sparekontoen? Eller kanskje mer, hvem er det lurt for? Og det er jo for deg som stjeler fra din egen sparekonto. Eller låner. Uansett, ikke meningen å skjebe noen ved å kalle det stjerning. Jeg er så takknemlig for deg, og at du nå hører på denne podcasten, det forteller jo at du er ivrig på å få til større ting i økonomien din enn du har gjort det nå.
Kanskje sparer du mer av meg, kanskje mindre. Kanskje synes du jeg gjør mye dumt, men vi er venner. Vi er her for å lære alle sammen, og jeg lærer så utrolig mye av dere. Altså podcasten her er jo veldig enveis, men i sosiale medier, spørsmålene dere stiller, jeg setter pris på hver og en av dere.
Og jeg vet at, kanskje ikke akkurat du da, men mange som hører på har blitt fristet til å ta penger fra en sparekonto som var ment til noe annet. Kanskje var det ment som buffer og ble brukt på ny hund. Så jeg unner deg hunden. Men med hunden trenger du faktisk en større bufferkonto. Og det er jo ikke bare innkjøpet som er dyrt, det er løpende utgifter til mat for eksempel, dyreforsikring...
Men poenget var, hva kan vi gjøre? Et simpelt hack. Flytt sparingen. Bufferkontoen, pensjonssparingen, egenkapital, feriesparing, hva enn det nå er. Flytt alle pengene over i en konto i en annen bank. En konto du ikke har noe kort til,
Det sitter jo lengre inne å overføre penger, og rett og slett gjør pengene mindre tilgjengelige hvis du vet at de frister deg til å bruke på noe annet. For når du ser bufferkontoen din på, la oss si du har en bufferkonto på 35 000 kroner, og det tallet ser du hver gang du er innom nettbanken, da ser det jo veldig ut som at du har råd til en ny telefon eller en deilig reise,
De fleste nettbanker har også en funksjon som heter skjulkonto, så den kan du prøve først, eller du kan dele opp bufferkontoen din. Hvis du hører episode 80, den med Else Landgrag, der snakker vi om sinking funds.
Sinking funds, eller minibuffere som jeg kaller det, det er en måte å sikre at du har nok penger til alt mulig. Så når du får lønn, så splitter du lønnen på ulike kontor. Altså at du har en matkonto kanskje, en strømkonto, en konto til klær, reise, bolig og alt på hus, eller en egen regningskonto. Det kan du gjøre med bufferkontoen din også.
Kanskje er det en del av det oppsparte som er tiltenkt bilutgifter. Og det som er fint med å ha en egen bilkonto er jo at du kan putte inn litt og litt hele tiden. Så når du trenger bil igjen da, når den gamle ikke fungerer lenger eller den er solgt, om det er fem år eller åtte år eller to år til, så har du en del penger på bilkonto og slipper kanskje å ta opp lån for din neste bil. Men da er den konton til bil utgiftet.
Og så kan du ha en annen med to måneders forbruk på, kanskje, som skal sikre deg i tilfelle du mister inntekten plutselig. En tredje konto til helse, dyr, en til boligutgifter som kan komme, eller sånn oppvaskmaskinen ryker, klassiker.
Da er det så tydelig for deg, hvis du har delt inn i flere kontor, at det er jo ikke noen penger til shopping eller reise. Fordi du ser at de er mer øremerket til ulike ting. Så det kan være en hack for deg som blir fristet til å bruke opp penger du har vært så flink å spare. Men du har egentlig spart det til noe annet. Og det bringer oss jo faktisk over til, skal vi kalle det et sparehack også da? Ja, sparehack nummer fem er
Tidenes beste sparetips, spør du meg. Det handler om når og hvordan vi skal spare. Rett inn på sparekonto når du får penger inn på konto. Om det er 10%, 1% eller 50%, gjør den sparingen med en gang. Så har du spart det du skal, og sparer du mer i løpet av måneden eller på slutten av måneden, så er det bare en bonus.
Helt konkret, gå inn i nettbanken din eller en spareapp og sett opp et automatisk trekk dagen etter lønning for eksempel, så bare flyr de pengene rett inn på sparekonto. Det var jo mange av dere som hadde lønningsdag forrige uke, så da snakket jeg litt rast om det her på Instagram, og fikk noen meldinger om at det er jo så moro å overføre til sparing selv, så aldri om jeg vil ha et automatisk sparetrekk.
Så der igjen, vi er forskjellige. Noen elsker å sette over den sparingen selv. Men for andre så er det en litt felle å tenke at man skal gjøre det, fordi en ting er at man kan glemme det, rett og slett. Motivasjonen kan svikte deg også. Du må ikke være toppmotivert hver eneste måned når dette bare går av seg selv. Over tid så blir det mye penger når du sparer hver lønningsdag, og spesielt for deg som tenker at «nå har jeg ingenting å spare».
Sett over en 100-lapp eller en 200-lapp til sånn automatisk sparing. Men en gang lønnen din kommer inn, da har du mest penger på konto, da merker du det minst, og så har du i hvert fall en uliten buffer når det skjer noe. Så har vi kommet til et hack som jeg snakket mye om i det siste, fordi jeg har blitt helt frelst. Hvordan det kan være et skikkelig hack er jo rart, men det funker for meg. Eller funker. La meg si først hva det er da. Ukesbudget på mat.
I stedet for å tenke måned for måned i mat-dagligvareøkonomien, tenk uke for uke. Vi har satt kanskje budsjettet vårt litt lavt med 1000 kroner, så det blir ofte mellom 1000 og 1200 kroner med alt som kjøpes på butikk.
Barna mine er jo små, og jeg har bare to barn. Og jeg mener ikke at min sum passer for alle. Vi har heller ingen allergier eller spesielle ønsker. Jeg får mange meldinger om dagen at vårt budsjett ikke er relevant. Og jeg har vel aldri sagt det heller. Det er vårt budsjett. Og jeg mener ikke å legge fokus på summen, men metoden. Tenk beløp per uke, ikke per måned.
Og hvordan kan jeg påstå at det fungerer når vi i flere av ukene har gått over budsjett, altså at det mer har blitt nærmere 1200 enn 1000? Det er fordi jeg følger med. For første gang i livet, bortsett fra unntaksmonter som frostenfebruar,
Jeg vet akkurat hvordan vi ligger an, hvor mye vi har brukt, hvor mye vi har igjen. Jeg følger matplanen til, ikke alltid til punkt og prikke, for når jeg er på butikken så må jeg jo sjekke de nedsatte varene, og så justerer vi litt etter som. Men en periode på 30 dager, det er for lenge. I hvert fall for meg, jeg mister både oversikt og motivasjon. En uke er perfekt.
Så prøv ukesbudsjett, ukesplanlegging, kanskje ukeshandling. Det gjør faktisk ikke vi. Det er vel målet. Fordi det er jo sånn at hver handletur fører med seg noen kjøp som ikke er 100% nødvendige. Men jeg fant jo de første testukene at vi trenger å gjøre det sånn at vi kan dra innom butikken en gang til i løpet av uka. Fordi vi ikke er helt i mål med å vite nøyaktig hvor mye vi trenger av kjøp.
Melk, brød, pålegg, hvor mye vi bruker i løpet av en uke. Pengehack nummer syv. Jeg tenkte jeg skulle ha syv tips, men jeg har en del til her, så la meg bli... Ja, jeg kjører på. Dette blir kanskje sånn femkjappe. Nummer en, eller nummer syv, uansett. Dette gjelder handling av klær. Når du vurderer å kjøpe et plagg, lag deg en regel for hvor mange ganger det plagget skal brukes.
Og det kan du jo enten gjøre ved å ta utgangspunkt i prisen. Hver 10 plagge koster, kan du kanskje måtte bruke det en gang. Altså hvis en t-skjorte koster 230, så må den brukes 23 ganger. Og hvis et annet plagg koster 1200 kroner, så må den brukes 120 ganger. Det høres kanskje mye ut, men for en jakke for eksempel, så er jo det... Eller skal man sette en regel at alt du kjøper må brukes hvertfall 50 ganger da?
Vi kan ikke drive med bruk og kast på klær lenger. Et annet hack er å sette seg inn i både miljøpåvirkning glesproduksjon har, men også arbeidsforhold. De fleste av klærne våre, hvordan de er produsert, og hvem de er produsert av, da får man veldig mye mindre lyst til å kjøpe fast fashion og spare penger samtidig.
Et annet sånn shoppetips, jeg laget forresten en video med ti sparetips, sånn kalt det, shoppetips for deg som egentlig ikke vil shoppe, men sparer penger. Jeg legger en link til den i episodebeskrivelsen, for der er noen fine sånne hacks du kan bruke. For eksempel, ville jeg kjøpt denne tingen, om ingen fikk vite at jeg eide den?
Altså det du kjøper eller vurderer å kjøpe, du får ikke lov til å vise det frem. Er det fortsatt like interessant for deg å eie den? For da får du følt på om det er for deg selv eller for din familie du kjøper noe, eller om det er en fasadegreie. Hva setter vi egentlig pris på? Ta deg heller råd til det enn noe du kjøper for å rett og slett tøffe deg. Neste er å si nei takk til reklamen.
En ting er å ha det klistermerket på postkassa. Det er enklere å ikke bli fristet av tilbud på ting du ikke trenger, når du ikke vet at det er tilbud en gang. Og vil du ha tilbudsavis fra matbutikkene, så kan du lese dem digitalt. Og da er det jo du som oppsøker tilbudsavisen, ikke sant? Ikke sånn at de kommer i postkassen, og du blir inspirert eller fristet til å kjøpe ting du ikke nødvendigvis trengte.
Samme greia med nyhetsbrev på e-post. Unsubscribe, unsubscribe og avmeld fra sånne nyhetsbrev. Spesielt de som du liker aller best. For det er jo de som får deg til å kjøpe ting. Så dine favorittbutikker, tjener du penger på å være på nyhetsbrevslista di, eller bruker du mer enn du egentlig har lyst til? Opp til deg. Jeg vil jo heller at du skal kjøpe det du trenger og ønsker deg,
At det er ting du virkelig trenger å ønske deg, og at du heller kjøper det til full pris, enn å kjøpe ting som på en måte lønner seg. Denne reklamen er jo laget for å få oss til å føle at vi går glipp av noe, om vi ikke kjøper. Og det stemmer jo veldig sjeldent.
Det er jo også deilig å få inn færre e-poster. Bli ryddere i inboxen og litt ro i sjela der. Og alle e-poster, til og med mitt nyhetsbrev, hvis du har lyst til å melde deg av det, der er det jo mer spareinspirasjon, men en gang i året reklamerer jeg for pengesnakk-almanakken. Helt nederst i alle sånne nyhetsbrev står det enten «unsubscribe» eller «avmeld».
Neste tips er mikrosparing. Jeg har alltid tvil om jeg skal ta med det tipset, for jeg er ikke så glad i det selv. Mikrosparing har litt ulike navn i ulike banker, men det er en sparemåte der det trekkes. Du velger beløpet selv, om det er 5, 10, 20 eller 50 kroner, hver gang du drar kortet. Mange elsker å finne den kontoen etter kortet.
Et år, så jeg får ha med det tipset. Selv så bare føles det så feil at for å spare så skal du bruke. Fordi jeg tenker mer at sparing er jo å ikke bruke.
Men funker det for deg, så funker det for deg, og da sparer du penger på å sette opp en sånn avtale med banken din. Bare pass på, hvis du liker å hente ut i pengene ganske ofte, så er mange av de kontene har uttaksbegrensninger. Så hvis du begynner å ta ut penger over det taket de har satt for antall ganger du kan ta ut penger, så betaler du et gebyr. Og da er det jo bedre å ikke trekke den tieren fra kortet hver gang, men heller ha det på kontoret.
Og så neste, jeg må ha med mange tips her, det handler om å endre mottagerkonto på Vips. De fleste har jo Vips i dag for å sende og motta penger, veldig kjekt når man driver med brukt salg, kjøpe ting og selge ting brukt, eller hvis man legger ut for vennjengen.
Men der går det an at de pengene du sender ut, det kan gå fra din vanlige konto, men penger som kommer inn til deg via VIPS, kan du sette kontonummeret til sparekontoen din.
Sånn at når noen betaler deg tilbake, så havner det rett på sparing. Eller alle salgene du gjør via brukt sider, alt det havner på en sparekonto som blir stående der og vokse. Dette er jo i hovedsak småbeløp kanskje, du får inn på VIPs, så det er jo ikke penger du savner på din vanlige brukskonto. Så det er et litt sånn kult sparehack. Siste, dette får bli siste. Spar pengene du sparer.
Wow. Altså, hvis du sparer, eller tenker at du sparer, og det gjør vi jo gjerne når vi kjøper noe til nedsatt pris. Kjøper vi noe på 40%, så føles det ut som vi har spart. Men hva er det å spare?
Jeg tenker på sparing som en to-trins-prosess. Du sparer penger på å ikke bruke dem på noe unødvendig, eller kjøpe noe til lavere pris, men du har jo ikke egentlig spart hvis ikke de pengene også havner inn på sparekontoen din. Så dette hacket går rett og slett ut på at når du kjøper noe til redusert pris,
Så overfører du det beløpet, altså mellom hva du betalte og hva det kostet til fullpris, til sparekonto. Det fører jo også med seg at tingene for deg koster litt mer. Du må jo se, har jeg virkelig lyst til å kjøpe det til fullpris? Fordi selv om noe går inn på sparing, så forsvinner jo pengene fra brukerskontoen din. Du kan gjøre det samme hvis du låner en bok på biblioteket i stedet for å kjøpe den. Så kan du spare det beløpet inn på sparekontoen,
Det gjelder så klart ikke når det er helt nødvendige ting som sko. Hvis du ikke har så mye penger og finner noen rabatterte sko, så skal jeg ikke tvinge deg til å spare noe. Men det er et morsomt hack og nyttig for å bevisstgjøre seg selv på. Sparer jeg egentlig penger når jeg går her og handler og tenker at jeg sparer?
Yes, da tar vi litt spørsmål og svar for å fortsette på de. Det blir ikke alle. Jeg tenkte jeg nå skulle kjøre en gang i uka på Instagram med en spørrerunde, så flest mulig av dere får svar. Så hvis du ikke allerede følger meg på Instagram, la oss bli venner der også. Jeg heter Pengesnakk. Er det lurt å flytte billån inn i boliglån hvis jeg fortsetter å betale like mye?
Og det kan være lurt. Her, som mye annet med lån, så kommer det an på renta. Så hvis renta på bilånet ditt er 4%, og renta på boliglånet ditt er 2%, så er jo det et godt regnestykke. Det du sier på slutten der er jo det aller viktigste. Du fortsetter å betale like mye hver måned.
For det som kan skje da, det som er fellen ved å gjøre det her, hvis du har plass i boliglånet ditt til å bake inn bilen, som man kaller det, eller bake inn et forbrukslån, så blir jo nedbetalingstiden på det nye beløpet strukket over så mange år. Hvis du har 20 år igjen på å nedbetale boliglånet ditt, så blir jo plutselig dette bilånet, som kanskje planen var å betale på fem år, strukket like langt.
Og da ender du opp med å betale renter. Selv om renteprosenten er lavere, så betaler du renter på et beløp over så mye lengre tid at det kan bli like dyrt eller faktisk dyrere. Så skal du gjøre en sånn løsning, sørg for at hvis det var 10 000 du betalte på boliglånet og 4 000 på bilånet, sørg for at du nå betaler 14 000 på boliglånet, selv om de i banken kanskje tenker at da betaler du 12 000.
Ikke bli med på det. Fortsett å betale like mye. Det er da du sparer på å flytte over. Hva er ditt oppdaterte Feiertall, er det en som lurer på.
Svaret der er kanskje 100 trillioner. Nei, det må det. La meg først forklare i et minutt hva vi snakker om her. FIRE står for Financial Independence Retire Early. Det er en tankemåte og en bevegelse, kan man si, hvor man da regner på hvor mye penger man trenger før man kan slutte med lønna arbeid.
Altså at du har nok penger investert, er det vanligste, til at du ikke må jobbe mer. For noen uker siden hadde jeg et intervju med en som var åpnet fire, så bla deg tilbake i biblioteket og hør på den. Jeg regna ut mitt tall i 2015, samme året som jeg startet pengesnakk-bloggen, og mitt fire-tall var 3.750.000 kroner.
Da baserte jeg det på et forbruk på 10 000 kroner i måneden, la til en ferie hvert år, litt uventet kostnader, og fikk 150 000 i året.
Det årlige forbruket må man gange med 25 for å få et tall. Et tall som baserer seg på 4%-regelen. Jeg kan legge litt mer info om dette i blogginnlegget du finner i episodebeskrivelsen. Da fikk jeg 3.750.000 kroner som har vært mitt sparemål i syv år nå. Ved siden av å ha 3.750.000 kroner i aksjemarkedet, så må jeg ha nedbetalt bolig.
Skal forbruket være 10 000 i måneden, så har jeg ikke råd til å drive og betale på et boliglån. Den gangen jeg satt over regnestykket, så hadde jeg nesten nedbetalt bolig, men ikke nå. Så målet er, selv sånn som det er nå, blir det vanskelig å nå målet mitt innen 40-årsdagen min om fem år, som var den datan jeg hadde sagt.
Og så må jeg i tillegg øke det. Fordi utgiftene mine er høyere enn 10 000 kroner i måneden nå. Selv om man trekker fra opphusning og boliglånsrenter jeg betaler. Så her er det jo barnehage og sånne ting som jeg ikke skal ha for alltid, men likevel, tallet må justeres opp. Kanskje kan jeg heller ikke basere meg på at snittavkastningen i aksjemarkedet er på 4% etter inflasjonen.
Så det jeg gjør nå, holder på med nå, jeg beholder mitt gamle sparmål. Det er noe med det tallet. Det er fortsatt så høyt, og jeg mangler fortsatt så mye, at jeg sparer mot det, og regner på nytt når jeg føler for det.
Kanskje en litt slapp holdning, men prioriteringen min har jo aldri vært å slutte å jobbe så snart som mulig, egentlig. Jeg har ikke sett for meg å slutte å jobbe. Jeg liker å jobbe, liker å tjene penger. Det er liksom en drivkraft i det. Og hvis jeg tenker at jeg nå slutter helt å spare til fire, har jeg faktisk vært innom tanken på det, fordi den friheten jeg vil ha, har jeg mye av allerede. Nå som jeg jobber for meg selv, jeg kan...
Sånn som i dag da, ha foreldresamtale i barnehagen klokka ett. Kunne jo fått til det med en 8-16 jobb også, men da er klokka ett en litt klønte tidspunkt. I alle fall når jeg har to barn i barnehagen, og den andre hadde møte klokka ett for to uker siden. Så er det møte i arbeidstiden om skolestart, 17. mai-feiring, dagen før 17. mai klokka to. For ikke snakke om alle ukene med sommerferie.
Så det er den friheten til å... Jeg er jo en person som blir fort stresset, så det å kunne organisere livet rundt jobben, nei, omvendt, jobben der det passer i livet, og kunne følge opp der det trengs, ha en sånn fleksibilitet som...
For eksempel nå for noen uker siden delta på et forskningsprosjekt på Ullevål. Nå havna jeg i en gruppe som ikke skal gjøre så mye resten av året, men sånt ville jeg tenkt før. Hvor mye tid tar det av arbeidstiden? Kan jeg få til det her? Jeg hadde lettere takket nei hvis jeg hadde jobbet fullt. Og det trenger jeg jo ikke nå. Så den friheten jeg ønsker meg med FIRE har jeg mye av allerede, selv om jeg fortsatt er avhengig av å tjene penger da.
Og hvis jeg slutter å spare til økonomisk uavhengighet, FIRE, så har jeg jo faktisk 1,5 millioner nå i aksjefond som står og vokser. Vokser ikke akkurat nå da. Men si jeg vil vurdere å pensjonere meg når jeg blir 50 år da, eller ikke vil jobbe mer da, da kan jeg begynne å ta ut penger av det når det passer meg. Og selv om jeg ikke lever av avkastningen, at ikke avkastningen er stor nok, men at jeg også må ta litt av de pengene jeg har satt inn,
så har jeg jo veldig mye penger. Så jeg er opptatt av FIRE, fascinert av regnestykkene, og at penger, det å samle på penger, at det kan gi en så stor grad av frihet. Men den sparingen til FIRE, den skal ikke gå ut over livet jeg ønsker å leve nå, selv om det gir meg et så verdifullt perspektiv på all pengebruk. Kanskje det er det største sparehacket. Tenk på...
penger du vurderer å bruke som at du da bruker opp litt av den friheten du kunne fått om en stund. Så i år for eksempel har jeg et år, kanskje blir det to år, hvor nesten alle sparepengene mine går inn i huset vårt. Og det er også helt greit, selv om det i et fire perspektiv er helt på trynet. Så mener jeg at jeg har så mye investert. Ingenting av det jeg har spart er bortkastet.
Men jeg gidder ikke å regne på et nytt Feiertal nå, fordi det ville ikke motivert meg til å gjøre noe annerledes. Jeg sparer fortsatt, jeg investerer fortsatt, men jeg har et liv som er viktigere enn drømmen om arbeidsledighet og fullstendig frihet. Skal jeg opprette fond i barnets navn eller foreldrene sitt?
Tidligere var det sånn at man gjerne ville gjøre det i barnets navn, så man slapp arveavgift. Nå er det jo ikke noe arveavgift, så man kan overføre det når man vil. Ting kan jo bli gjeninnført, men akkurat nå er jo ikke det noe å tenke på sånn sett. Ulempen ved å ha sparepengene i barnets eget navn. Nå håper jeg at jeg greier å gi barna mine en såpass god økonomisk oppdragelse at
De vil forvalte de pengene smart etter de har fått de. Men når de er i barnets egen navn, så eier jo barnet pengene og har råderett over de når de blir 18. Så da, hvis jeg hadde spart i sønnen min sitt navn, så kunne jo han kjøpt russebuss, dratt til syden, gjort ting som jeg mener ikke er det vi på en måte har spart hver eneste måned i 18 år for at han skulle bruke de pengene på.
Når vi velger å ha pengene i vårt navn, så kan vi bestemme om de skal brukes til konfirmasjonsfeiring eller språkreise, om man ikke skal få se eller vite om de pengene før han er utdannet.
eller de begge to da, de har hver sin konto som heter dem sine navn. Så det er liksom veldig tydelig at det er dem sine penger, men det er jeg som eier de pengene, og kan velge da om de skal få de når de er 30, eller 14, eller 18, eller 50. Altså når det passer, det har vi full råd rett over, og kan da, hadde det stått i barnes navn, hadde ikke vi hatt noe vi skulle ha sagt etter barnet fyller 18.
Så jeg kan ikke gi deg noe fasit, men vi har i hvert fall valgt å spare i vårt navn. Så er det en som spør, jeg vil gjerne begynne å spare, men jeg skjønner ikke bæra av fond. Hvor begynner jeg? Og det har vi jo en del episoder om her i Pengesnakk. Jeg kan legge linker i episodebeskrivelsen, eller det innlegget innenfor der. Nå blir det fullt av linker inni der, men...
Fond er en samling av aksjer. Så det er jo for deg som vil være investert i aksjemarkedet, fordi aksjemarkedet på sikt er noe som vokser og gjør at du kan tjene penger på pengene dine.
Grunnen til at man gjerne vil investere i et fond i stedet for aksjer er at fond, da har du flere aksjer, så da går det an at noen av aksjene dine gjør det dårlig, men fordi du har så mange og andre som gjør det bra, så kan du fortsatt gjøre det bra selv om et par av selskapene går konkurs.
Så det du begynner med er jo å sikre at du har god nok økonomi til å kunne investere. Da handler det om at du ikke har noen dyrelån. Da handler det om at du har en bufferkonto. Fordi det som er med fond, selv om det er litt mindre risiko enn enkeltaksjer, så er det jo fortsatt aksjer og i aksjemarkedet. Så om for eksempel aksjemarkedet går ned 30%, så er jo pengene dine 30% mindre verdt.
Så derfor vil du ha en buffer utenfor. Du vil ha en så langsiktig tankegang at du kan vente til det svinger opp igjen før du tar ut pengene. Jeg begynte med å lese veldig mye. Jeg måtte forstå mye før jeg turte. Skulle jeg gjort det på nytt, så hadde jeg testet litt samtidig. Det går jo an å investere 500 kroner i måneden, eller 100 kroner i måneden i noen type kontor.
Da er det en læring samtidig som du kan lære samtidig med å lese, følge med, men også ha dine egne penger investert og finne ut hvordan føles det her på kroppen. Hvor kjipt synes jeg det er at det synker?
For det er ikke sånn med fond og aksjer at man må investere 100 000 kroner for å være investert. Nei, lista er mye lavere enn det. Du kan investere under 1000 kroner. Så jeg ville kanskje gjort en blanding av begge deler. Både kastet meg inn i det med en liten sum, en liten månedlig fast sum, og så prøvd å skjønne mer om fond. Hør blant annet på de episodene jeg linker til.
Det var det vi rakk i dag. Tusen takk for at dere sender inn spørsmål og er så engasjerte i podcastene jeg lager og pengesnakk generelt. Hele målet med pengesnakk er jo å gjøre økonomi mindre tabu og dele kunnskap, spare med hverandre, og det er dere så flinke til å gjøre inne i Facebook-gruppa. Så la oss snakkes der. Ellers ønsker jeg deg en god uke.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!