Hilsen oss i spar
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om økonomisk frihet. Og til denne samtalen har jeg fått med meg Christine Høst. Velkommen hit. Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Du er forfatter, driver din egen business og er veldig opptatt av dette her med økonomisk frihet. Ja, det stemmer. Hvordan ble du det?
Jeg ble opptatt av det de siste årene da jeg var i jobb. Jeg har jobbet i 25 år i næringslivet, og synes det var kjempegøy i veldig mange år. De siste årene følte jeg at det stoppet litt opp utviklingsmessig, og fikk ikke like mye igjen for det. Det var mange andre ting jeg hadde lyst til å holde på med ved siden av jobben.
Men da merket jeg at til tross for at jeg da hadde tjent bra i mange år, så var jeg jo ikke økonomisk fri. Og det kom nesten litt overraskende på meg, for jeg tror jeg gjorde det som veldig mange gjør litt feil, at de forveksler høy lønn med økonomisk frihet. For jeg hadde høy lønn, og følte alltid at jeg hadde veldig god ro. Og det var ikke før jeg begynte å ha lyst til å slutte jobben, at jeg skjønte at
Det varte jo ikke, ikke sant? Jeg var blitt helt avhengig av den lønnen. Og da begynte jeg å tenke på at jeg har lyst til å eie min egen tid. Det var liksom den setningen som bare var i hodet mitt hele tiden. Jeg har lyst til å eie min egen tid. Og så skjønte jeg at jeg ikke var fri til det. Så da begynte jeg å tenke mye på dette med økonomisk frihet og lurte på hvorfor blir det aldri nok? Først gikk jeg og tenkte...
jeg må bare tjene litt mer. Og så gikk jeg og tenkte det et par år, bare tjene litt mer, og så skjønte jeg at det blir jo aldri nok. Hvorfor blir det aldri nok? Jeg så et sted at du har sagt at du kjøpte deg utgifter. Ja. Hva vet du om det? Nei, det tror jeg også mange som gjør, altså kjøpe seg en hytte, for eksempel. Ikke snakke til meg om det. Å kjøpe seg en hytte er det samme som å kjøpe seg en utgift.
Å kjøpe seg et større hus, for eksempel, og veldig mange som jeg har jobbet med har jo kanskje to hytter, og kanskje et par biler. Det er også en utgift. Så bare det å bli bevisst når er det du kjøper deg en utgift, og når er det du kjøper deg en inntekt. For hvis du for eksempel kjøper deg en leilighet som du leier ut, så kjøper du deg en inntekt, og det er noe helt annet enn å kjøpe seg en utgift.
Og hva var det du hadde? Du hadde også hus og hytte? Ja, hus og hytte, og faktisk også utleie. Jeg har faktisk investert litt i eiendom så lenge jeg har jobbet, så jeg hadde også en utleieleilighet. Og et hus som jeg arvet etter far og mor min, som sto og måtte pusses opp. Så da denne aha-opplevelsen, da jeg skjønte, oi,
Hvis jeg gjør om det jeg eier til å være enten inntekter eller utgifter, var det en bevisstgjøring der. Så jeg satte opp en sånn linje, og så fikk jeg, ok, den leiligheten gir meg så mye inntekter hvert år, mens det huset som står der gir meg så mye i utgifter, og den hytta gir meg så mye i utgifter. Så da startet på en måte den prosessen med å snu det jeg eide fra å være en utgift til å bli en inntekt.
Og så, hvis jeg da fikk det til å bli en inntekt, så var det greit. Hvis ikke, så var planen at da skulle jeg selge det. Fordi det var måten å bli økonomisk fri, ikke eie utgifter. Og hvordan har ditt forhold til penger vært fra du var liten? Vokste du opp i et hjem hvor det ble snakket om penger? Var dere rike, fattige, et sted midt i mellom? Jeg tror vi var...
middelklassen som jo de fleste i Norge er. Min far var gründer og hadde liksom hjørnestensbedriften der var jeg oppvokst da, i Hølen.
Og jeg følte alltid at vi hadde god råd. Og vi bodde i et fint hus, og hadde god råd, men det var jo på 70-tallet, så det var jo helt annerledes enn det det er nå om dagen. Vi var jo veldig bevisst, det føler jeg, på penger, og det ble ikke snakket veldig mye om det. Det var litt sånn at penger snakker vi ikke om. Jeg tror egentlig det var veldig typisk for den generasjonen. Men det som...
Jeg vet ikke om jeg skal si om det ødela mitt forhold til penger, eller om det hjalp meg, men jeg begynte å jobbe veldig tidlig. Jeg var 12 år da jeg begynte å jobbe på den lokale kaféen. Og har jobbet egentlig siden. Jeg har jobbet hver onsdag, hver helg, sommerferier, og det gjorde at jeg hele tiden hadde mye penger. For det var jo ikke vanlig å ha lønn da du var 12 år.
Så jeg har alltid følt meg rik, på en måte, fordi jeg har jobbet. Men det gjorde jo også at jeg la til meg et forbruk. Jeg har alltid følt at jeg har råd til å unne meg de tingene jeg har lyst til. Og det har du jo hatt opp, på en måte, før du fant ut at du kan bruke penger til å kjøpe tid også. Nettopp, ja. Og på det meste når du jobbet i næringslivet, det var kanskje de siste årene før du startet for deg selv, hvor mye tjente du da i Åslen?
Jeg kan fortelle om da vi hadde best råd som familie, som jeg også skriver om i boken min. Det var da vi var ekspert i Asia. For jeg jobbet i Telenor, og så var vi ekspert. Det betyr at du jobber for selskapet i Norge ute. Og da er det en spesiell ekspertordning som gjør at du betaler ikke skatt.
Men du har den norske lønnen. Du har den norske lønnen, og så slipper du å betale skatt. Så det betyr at i det jeg fikk den kontrakten, så doblet jo lønnen seg. Samtidig som... Altså grunnen til at jeg snakker om dette, er jo fordi at jeg synes det er litt morsomt å reflektere over ettertid hva det gjorde med vårt forhold til penger, men også til frihet, den økonomiske friheten vi hadde da. Fordi da flyttet vi jo ut, og mannen min var med,
Og så fikk vi jo alt betalt ute. Vi fikk betalt hus og skole til barna og hjemreiser og alt egentlig. Så vi hadde ingen utgifter annet enn til mat. Og fikk jo da dobblet lønn og i tillegg leide ut huset hjemme. Og alt kostet jo nesten ingenting for vi bodde i Malaysia.
Så de fire årene der... Det var fire år, ja. Det er de årene som vi som familie har hatt best råd noen gang, både i stort hus og kunne reise hvor som helst utenom. Så det var jo på en måte en litt sånn drøm å få oppleve. Men samtidig så ga det jo også den innsikten i hvordan det var å være økonomisk fri, på en måte. Fordi at...
Da slapp vi å tenke på hva vi brukte penger på, og samtidig var vi ganske gode på å investere. Men som jeg skriver om i boken min, det er en episode som jeg har tenkt mye på ettertid, som sier litt om hvordan forholdet til penger endrer seg da, når man har mye av det. Fordi da skulle nøvøen min døpes, og jeg hadde veldig lyst til å være med på det. Og så fløy jeg.
Jeg blir helt flau når jeg sier det. Men jeg fløy i businessklasse hjem fra Køl og Lymper til Oslo, var med på dåpen, landet på morgenen, var med på dåpen og fløy hjem igjen på kvelden. Hvor mye kostet den flyreisen? Nei, jeg vet ikke. Den kostet kanskje 40 000 eller noe sånt. Det har jeg tenkt på etter tid at...
Noe av det jeg har tapt mest penger på, selv om det var veldig hyggelig å være med i den dopen, men jeg burde heller satt de 40 000 inn på en konto som han kunne få til senere. Sånn var det da. Da hadde vi økonomisk frihet.
Det sluttet med en gang vi kom hjem. Det er et av de to spørsmålene jeg har nå. Det ene var, hvordan var det å komme hjem og være en vanlig norsk familie igjen, betale skatt, ikke ha utleieinntekter? Det var veldig stor forskjell. Alt
Alt var stor forskjell. Vi hadde jo bodd der i fire år, og vi begynte å komme til den grensen at barna ikke husket så mye hjemmefra, så de ville jo helst bli. Så det var jo en kulturell forskjell også, de var ganske små, fire barn. Så vi kom hjem til rekkehuset vårt, hvor vi da var fire barn. Hvor gamle var barna dine da? De var, da vi kom hjem, så var de 12-13.
11, 10, 12, 11, 9 og 6. Så da flyttet vi tilbake fra et hus på 700 kvadrat med basseng, så flyttet vi inn i rekkehuset. Fra en lønn hvor vi hadde råd til alt mulig, tilbake til gamle lønner. Fra et land hvor ingenting kostet penger, til jeg fikk sjokk når skulderfrisøren eller
kjøpe en kopp kaffe. Og så var det jo andre kulturelle forskjeller som også var veldig spesielle, og det var jo at barna hadde gått på internasjonal skole, og der var det veldig fokus på det akademiske. Og det vi sendte barna på på lørdagene, det var liksom ekstra matteundervisning, for det var det alle gjorde.
Så kom vi hjem, og så var det null fokus på det akademiske, og bare fokus på fritidsaktiviteter. Så da skjønte vi at hvis det sto mellom fotballtrening og lekser, så valgte man fotballtreningen. Du valgte ikke leksene. Det var rett og slett at livet ble snudd opp ned på alle måter. Ja.
Og dette er før du hadde din tanke om at det var ikke så gøy å være støkk på kontoret. Da hadde du ikke begynt å tenke på økonomisk frihet, eller brukte de fire årene til å spare og sånn. Nei, ikke det hele tatt. Da var jeg fortsatt... Jeg elsket jo jobben min, og det...
Ja, jeg elsket jobben, og jeg tenkte at jeg skal jobbe til jeg er 70, og jeg hadde fortsatt den fleksibiliteten, så nei, jeg investerte ingenting i fondet. De årene der, det skulle jeg gjort, men nei, jeg gjorde ikke det.
Så det kom mange år etterpå, egentlig. Og hva var det første grepet du gjorde? Du sa du sorterte disse eiendommene dine litt og tenkte hva er utgifter og hva er inntekt, men hva gjorde du så? Da begynte jeg å leie ut hytta, fordi da skjønte jeg at den kostet meg jo over 100 000 i året, som er penger rett ut, så da begynte jeg å leie ut den.
Og så fikk jeg dette huset som jeg hadde, farmorens hus. Fikk pustet opp det, så jeg fikk leide ut det. Og da leide du hytta på kort tid og huset på lang tid? Ja, ja.
Ja, og korttidsutleie kan jo være mer lønnsomt enn langtidsutleie, men det er jo mer jobb, og det handler litt om lokalmiljøet også, fordi dette huset ligger i et lite sentrum med naboer, så de vil helst ha langtidsutleie der. Pluss at det er deilig med ting som bare går av seg selv også.
Så jeg gjorde det, og så begynte jeg etter hvert å spare litt i fond, men da var jeg 49. Synes du det var skummelt, eller var du da veldig klar for å investere? Nei, jeg synes ikke det var skummelt. Jeg var veldig klar, og så var jeg mer litt irritert på at jeg ikke hadde gjort dette tidligere.
Så barna mine gjør det allerede nå. De har jo fått med seg det. Og da du bestemte deg for å bli økonomisk fri, kan man si det sånn. Du har sånn, dette bestemmer jeg meg for. Var det en familiegrei, eller var det deg alene? At du ikke ville jobbe? Det er jo på en måte et familieprosjekt, og mannen min er jo med på det. Men...
Vi klarer ikke å ta alt på en gang. Så det er veldig greit at han fortsatt er i jobb. Nå har jeg inntekt fra mitt eget selskap, så det var ikke det at jeg ikke ville jobbe, det var bare at jeg ville jobbe med mine egne ting og skape noe. Jeg tror du kjenner sikkert igjen den, men jeg liker å skape noe og ha den friheten til å gjøre det da.
For på slutten så var det sånn at jeg følte at jeg brant ikke for det jeg holdt på med, så jeg bare gledet meg til at jeg skulle komme hjem fra jobben, sånn at jeg kunne drive med opppussing eller det jeg gjorde meg ennå. Og for de som hører på, som er sånn økonomisk frihet, det høres jo kanskje litt spennende ut, eller hva er egentlig vitsen? Bør det være et mål for alle å være økonomisk frie, tenker du?
Ja, jeg synes det, og sånn som jeg skriver om i boken min, det er ikke nødvendigvis det at jeg mener at alle skal slutte å jobbe, for det mener jeg virkelig ikke. Det hadde jo ikke gått. Nei, en ting er at det ikke hadde gått, men også, jeg synes jo at det har vært veldig utviklende å jobbe, og jeg, som sagt, har elsket det.
Men det å være bevisst den dagen du starter å jobbe, at det viktigste prosjektet du gjør, det er å bygge din økonomiske frihet når du er i jobb. Jeg tror det er så mange som undervurderer det, og som tenker at de er så trygge i jobben sin, men jeg ser jo så mange...
Jeg endte jo selv med å ta en sluttpakke fra min jobb. Selv om jeg hadde hatt litt sånn nedtelling til sommeren med at jeg ønsket å slutte jobben, for det var mye som skjedde der,
og lurte på hvordan skal jeg få til dette hvordan skal jeg få råd til det hvis jeg sier opp før sommerferien så kan jeg bruke sommerferien på etableringskonsept og så har jeg lønn ut i oktober jeg hadde litt sånn, så da jeg fikk muligheten til en sluttbakke så var det litt som å vinne i lotto samtidig, fordi det ga meg muligheten da, så tenkte jeg ok, nå gjør jeg det
For da hadde du lønn i så og så mange måneder. Ja, ikke sant? Plutselig så var det, oi, nå har jeg ikke lønnen ut i oktober, nå kan jeg få lønn nesten et år. Så da fikk jeg på en måte den startkapitalen til å starte for meg selv. Men
Men det er jo veldig mange som opplever store endringer uten å ha den friheten, eller som har lyst til å slutte å jobbe, kommer til et punkt hvor de møter et eller annet glasstak. Kvinne eller mann møter et glasstak og føler at nå er ikke dette så givende lenger, og så er de bunnet til jobben sin. Selv om de har vært 25-30 år i en godt betalt jobb,
Og det er jo egentlig det som er mitt hovedprinsipp. Jeg har et kolt som boken starter med, som er «hvis du ikke lærer deg å tjene penger mens du sover, så vil du jobbe til du dør». Det er Warren Buffett som sier det. Og det er egentlig det som er hele konseptet i boken min, er at
mens man er i en jobb hvor man da selger seg selv egentlig da, sine timer og sin tid for å få lønn så må man bruke den tiden på å bygge opp den passive inntektsstrømmen, sånn at du etter hvert får den friheten, og det mener jeg at alle burde gjøre, for man vet jo ikke hva som skjer, du kan miste jobben du kan bli alene, du kan ja, miste hus og hjem man vet ikke hva som skjer, så det å
Å ha den tryggheten, det tror jeg gjør noe med alle da. At man blir litt sånn, får mer selvtillit og får flere valgmuligheter. Så det er det som jeg synes er, det er mitt prosjekt da. Få folk til å være bevisst at de må bygge den friheten mens de jobber. Må du gjerne jobbe til du er 70 likevel.
Og hvilke typer passive inntektskilder er det du tenker på da? Hva er det vi kan bygge på siden? Eiendom er jo en av de som er også skattemessig veldig fordelaktig i Norge. For eksempel hvis du har et litt for stort hus, utleie i eget hus,
eller utleieleiligheter, eller hvis du først har satt deg i en situasjon hvor du eier mye hytter, få de til å jobbe for deg, i stedet for at de er en utgiftpost, og investere det du tjener i fond, for det gir jo også, ikke sant? Fond og aksjer gir jo også passiv inntekt.
Så ellers har du kompetanse, ikke sant? Sånn som du som har skrevet et bok. Det er også en måte som kan gi passiv inntekt. Eller følgere som du har, ikke sant? Det kan gi passiv inntekt. Og det jeg mener med passiv inntekt, bare for å ta det med en gang. For det er mange av mine kunder når jeg da hjelper til med utleie,
som sier at det ikke er akkurat passivt. Man må jobbe litt med det. Men det jeg mener med passiv inntekt, er jo ikke nødvendigvis at det går helt av seg selv fra start, men at du frikobler mot dine timer 1-1. I stedet for å selge seg selv rådgivningstimer, er et eksempel, hvis du fakturerer 1000 kroner timen og selger rådgivning, så den dagen du slutter å jobbe, så kommer det ikke inntekt lenger. Men
Men hvis du for eksempel har bygget et system rundt utleie, selv om du har brukt tid på å bygge det systemet, så vil de inntektene fortsette den dagen du slutter å jobbe. Så hva er det du leier ut nå? Har du fortsatt både huset og den hit? Ja, så jeg har nå en leilighet i Oslo, en utleieleilighet, og så har jeg et hus, min farmasjøs, som jeg leier ut.
Og så har jeg en hytte på fjellet som jeg leier ut, og så har jeg en leilighet i Frankrike som jeg leier ut, som jeg har finansiert gjennom utleie rett og slett. Så det er jo en annen måte man kan bruke utleie på, er jo hvis man ønsker seg veldig en hytte, eller ønsker seg veldig en, i vårt tilfelle, en leilighet i Frankrike som vi kunne være med familien.
Hvis man ikke har de finansene selv, så kan man bruke utleie strategisk for å finansiere, som det er det vi har gjort. Nå har jeg fire utleieenheter.
Og hvor passivt er det? Altså, to av de er jo på langtidsutleie, og det vil jeg si er veldig passivt. Hvert tredje år nye leietakere, og så selvfølgelig hender det jo innimellom, nå har vi akkurat pustet opp noen vinduer og sånt, så det hender jo innimellom at det skjer ting, men vi liker å holde på med sånt, og
Så det er veldig passivt. Og så har jeg bygget et system rundt utleien i Frankrike.
og det handler mye om å på en måte få det riktige systemet med automatiske meldinger og sånn at du ikke jobber mye per utleie så det er akkurat det jeg så hva gjør du der da? for der kan ikke du fly ned eller gamle Kristine kan du fly ned på dagen på business class og bytte av seng til og hjem igjen det kan jeg ikke jeg har jo noen hjelpere jeg har jo vaskehjelp i Frankrike
som sjekker ut, altså som vasker da, etter leietakerne. Så jeg sender egentlig bare kalenderen dit, den kan man også dele i Airbnb, sånn at de hele tiden vet når det kommer folk ut og inn, og så vasker de ut. Og legger på sengetøy. Og det er utleie, jeg er del av sånn, du kan leie sengetøy, sånn som hotellene gjør, så de vaskes, altså, ja. Det er et system for deg da. Så...
Det leies jo ut av seg selv på Airbnb, og jeg har satt opp sånn at alle meldinger går av seg selv. Så det eneste jeg gjør er å svare på meldinger når noen spør om noe spesifikt som er utenom
det de allerede får meldinger om. Ja, og det er jo veldig forskjell. Noen gjester spør jo ikke om noen ting, mens andre, hvor er brødrysteren? Hvordan åpner jeg denne døra? Hvor kan jeg lade elbilen? Hvor skal jeg handle? Mens noen, ikke noe kontakt. Så det er veldig stor forskjell. Og på hytta di i Norge, det var på fjellet? Ja.
Ja, hvordan har du automatisert på samme måte der? Der har vi ikke vaskehjelp, det hadde jeg mange år. Det var faktisk en av barrierene mine for å starte med det, var at jeg tenkte man må ha vaskehjelp. Og det hadde jeg først i mange år, men nå har jeg ikke det lenger. Og nå har jeg laget et sånt system hvor gjestene vasker ut selv. Og det fungerer bra, altså det fungerer ikke 100%.
Men det gjør jo ikke vaskehjelp heller. Det er jo noe med at det hender at det ikke er. Og det hender at det ikke er 100%. Og det er kanskje noe av det vanskeligste med utleie, er den utvasken. Altså, får du til å være rent enn hver tid, det tenker jeg er det vanskeligste. Uansett om du har vaskehjelp eller ikke. Og man må på en måte bare akseptere at det er sånn det er. Og innimellom så er det noen som klager på vasken.
Og det må man bare ta med, på en måte. Det er en del av greia. Men det fungerer at gjestene vasker ut selv, og så prøver vi å være der minimum hver tredje, fjerde gang. Og vi vasker jo alltid som gale når vi gjør det. Det gjør vi. Sånn sett er det ikke passivt. Og hva er, hvis du skulle sagt, det mest positive med Airbnb-utleie, og det mest negative?
Det mest positive er jo at det gjør jo at du faktisk kan ha en hytte eller en fjellærlighet og få det til å gå i pluss da.
og det finnes jo mange skrekkehistorier om Airbnb jeg tror det er mange, eller jeg ser i hvert fall på mange av kundene mine at det de blir sånn positivt overrasket over er at ikke det at de ikke ramponerer i leiligheten men det at det faktisk er hyggelig å ha gjester at det er hyggelige folk som kommer som legger igjen hyggelige meldinger og at de nesten blir mer glad i stedet sitt fordi at de ser hvor mye andre setter pris på det
Så det tenker jeg er det mest positive. Det mest negative, ja, hva er det? Nei, det må jo være at det er litt jobb å holde på med det, men
Men jeg klarer ikke å si så mange negative ting. Og når man snakker om det, så er det mange som er sånn «Jeg skal jo være borte, jeg burde jo ha leid ut, men...» Og da er det jo noen ting som går inn, for eksempel «Hva skal jeg gjøre med mine personlige eiendeler?»
Hvordan skal jeg få ryddet det vekk, på en måte? Eller hvor mye skal jeg rydde vekk? Er det de samme tingene du møter? Ja, akkurat de samme. Jeg vil ikke ha noen til å sove i sengen min. Jeg får ikke med meg partneren min. Vet ikke hvor jeg skal begynne.
og hvor mye må jeg rydde ja, det er de samme tingene og det er jo, eller ha ikke vaskehjelp ikke sant men det er ting som er enkle å løse alle sammen på en måte så er vel egentlig bare sånne unnskyldninger for å utsette og man må jo ikke ha vaskehjelp jeg tror jeg har leid ut 70 ganger totalt jeg har kanskje 4 ganger hatt vaskehjelp ja, nei man må ikke ha vaskehjelp man kan, enten så kan man vaske selv det er kanskje det du gjør, ja
Men man kan også få gjestene til å vaske selv. Så det går det også. Og så kan man heller sjekke. Så kan man dra og sjekke. Og så kan man heller gjøre hvis det ikke er rent nok. Hvordan gjør du det med sengetøy da? Nei, da må de, hvis de for eksempel tar av sengetøy, og så legger det til vask. Enten at de legger på rent selv, eller at de har med seg sengetøy. Det har jeg begynt med nå på hytta. Det har du stort sett normen?
Nei, jeg har ikke det altså. Så de har med seg sengetøy i bagasjen? Ja, eller de får låne hvis de ber om det. Så får de enten låne eller leie da. Men standarden er på en måte at de har med seg. Før da jeg hadde vaskehjelp, så ordnet de det. Det var veldig deilig. Så det er klart, akkurat sengetøy er også en litt sånn, man må finne en logistikk på det da, for å få det til å fungere.
Og det er kanskje det man må gjøre selv hvis du for eksempel skulle nå gjort om med det opplegget du har. Så kunne du bare sagt at de skal ta av sengetøyet, og så skal de vaske ut hele leiligheten. Og så det du gjør da når du kommer, er bare å legge på rent sengetøy.
og ta med deg det skitten og vaske det for eksempel, ikke sant? men at utvasken ellers er gjort da så man kan jo hvis man føler at det blir mye jobb da, ikke sant? jeg er veldig fan av å prøve å få ting til å gå av seg selv for at du skal jo orke å holde på med det, ikke sant? og det jeg ser jo mange som kanskje har gjort det tre eller fire ganger og så synes det at det ble for mye jobb så derfor orker de ikke å gjøre det lenger
Så jeg tenker at da er det verdt å prøve å legge den jobben inn i å etablere de systemene i stedet, sånn at du orker å holde på med det. Hva med å sette prisen og
Er det noen forskjell om man har holdt på en stund, har gode anmeldelser, bør man legge seg lavt i starten for å få utleie stedet til å se fristen ut, og ha noen femstjerners anmeldelser og sånn? Har du noe å si? Ja, jeg tenker at jeg har noe å si. Når man starter på Airbnb, som er den plattformen jeg anbefaler til alle, fordi det er så mye du kan automatisere, som du ikke kan gjøre andre steder,
Og da får man ut av å gå av seg selv da. Og de anbefaler jo også å ha 20% oppstartsrabatt. Så det anbefaler jeg alle å ta. Så sett prisen sånn som den skal være, men si ja til den kampanjen, fordi da kommer det i tillegg opp en sånn ny kampanje. Og folk liker å få ting litt billigere, ikke sant? Så de føler at de liksom gjør en god deal da.
Så det anbefaler jeg veldig. Det er de første tre utleiene. Og så handler jo alt om å få gode tilbakemeldinger. Så få de fem stjernene, sånn at du etter hvert bygger deg opp. At du blir gjestfavoritt, superhost. Og da kan du jo etter hvert øke prisen, når du har litt mer å gå på. Og det er veldig mye å vinne på å ha en god prisstrategi.
Ikke sant? Både i forhold til dette med høysesong, lavsesong. Og så høres det veldig komplisert ut. Bare det der du sa, prisstrategi, så kjenner jeg. Skal jeg ha en strategi? Hva mener du er strategi? Hva er min prisstrategi? Jeg vil jo ha så mye som mulig, så klart. Ja, ikke sant? En prisstrategi, det kan være. Men det kan for eksempel være å sette prisene høyt lang tid i forkant.
sånn at hvis du skal teste ut høye priser, teste ut det for neste sommer for eksempel, sånn at du setter i høyt langtid forkant, så får du kanskje leid ut noe til det, og så kan du heller ha kampanjer når det nærmer seg, sånn at du leier ut for lavere på kort sikt. Eller bare det at du har høyere pris i
de toppukene enn du har i en hverdag, det er en prisstrategi. Ja, da har jeg mange prisstrategier. Ja, ikke sant? Så, ja. Og så har jeg sånn, på sommeren så får de ingen leie i bare to-tre døgn. Da er det minimum fem dager. Mens på vinteren så er det ikke så populært å leie en sommerite, så da er helgeutleier. Det er lov. Veldig god prisstrategi.
Men det jeg har funnet ut da, og det høres jo veldig komplisert ut med prisstrategi og sånn, og man kan gjøre det veldig komplisert, men det jeg har funnet ut er at det er de enkle tingene som folk taper penger på, og meg selv inkludert, og det er for eksempel å glemme å oppdatere kalenderen. Og det er det mange på Airbnb som spekulerer i, fordi at veldig mange har åpent kalender et år frem i tid,
eller et halvt år hvis du for eksempel akkurat har vært med juleferien så har du antagelig glemt å oppdatere prisene for neste jul og da er det noen som er veldig tidlig ute med å bukke neste jul til fjorårets pris eller bare til vanlig pris uten at den en gang er satt opp for høysesongen
Så det er egentlig sånne enkle ting som det å være litt ordensmenneske og litt strukturert, og bare huske å oppdatere kalenderen for påskferie, juleferie og sommerferie. Det er egentlig de tingene det går på. Har du leidet ut hjemme også? Ja, jeg har leidet ut i underetasjen.
Og vi har leidet ut huset når vi har bodd ute, både da vi bodde i Malaysia, men vi tok også et halvt år i Frankrike, da leide vi ut huset mens vi bodde ute. Men det jeg ikke har gjort enda, som veldig mange av kundene mine gjør, og som jeg også skal gjøre for å teste det, det er å leie ut huset når jeg er på ferie. Sånn korttidsutleie hjemme, bare når jeg er på ferie. Det har jeg ikke gjort enda. Men det er det mange av kundene mine som...
tester ut og som tjener mye penger på som finansierer hele ferien og det er en annen følelse å være på ferie når du vet at jeg betaler mindre per natt på hotell enn at jeg tjener mer hjemme på leie ut så du tjener penger på å dra på ferie rett og slett rett og slett hvis jeg leier ut både hytta og hjemme samtidig så har jeg både hotellfly og lommepenger så egentlig burde jeg bare være på ferie ja
Men så er det en annen ting å da dra på ferie da, når du ikke skal bare pakke til deg og kanskje ungene, men du må også gjøre det klart hele hjemmet. Og hvis du har et tidlig fly for eksempel, så blir det litt sånn logistikk å tenke hvordan skal jeg få rekke og gjort om alle sengene. Og så når du kommer hjem, så må du jo vaske etter noen andre før du kan lande. Men absolutt verdt det. Men en grunn til at jeg spurte om det er, det er jo litt mer styr. Hytta er jo på en måte satt opp for utleie. Hjemme så har vi
våre ting og vår mat i kjøleskapet. Så det er jo litt mer som i sommer når det har vært mye reising. Og noen ganger så har det jo bare vært fra utleie til utleie. Da er det jo like enkelt. Men fra vi familien bor her til det kommer en annen familie som skal bo her, så er det litt mer...
litt mer styr og med det så har jeg egentlig to tips, dette snakket jeg akkurat om i går det ene er å leie ut til familier som ligner din egen sånn at hvis du er barnefamilie, leie ut til barnefamilier og de liker de samme lekene og det er det beste
Ja, og så er det, og det har du sikkert også, men det å ha et rom for eksempel, som du låser av, hvor du i siste liten kan bare hive alt av private ting inn der. Ja, og da kan jeg noen ganger ha til og med klesvasken stående der, for jeg har jo nettopp fått et vaske nå. Men av og til ikke, fordi jeg vil jo ha flest mulig senger når jeg leier ut. Så da blir jo alle rommene et skap. Hva er det som er viktig for en gjest?
som man kanskje glemmer å tenke på som utleier? Det jeg ser som veldig mange glemmer å tenke på, er hvordan de er som person, og hvordan de svarer på meldinger, er halvopplevelsen. Det er
pleier jeg å understreke til folk, fordi man er veldig opptatt av at det skal være rent, og at sengetøyet skal være på, og så tenker man ikke alltid på hvordan man svarer på meldinger. Og det er jo halve opplevelsen, det vet man jo selv hvis man kommer til et sted. Den er å føle seg velkommen, og føle at den du snakker med
synes det er hyggelig at du er der. At du for eksempel ikke blir litt irritert over at de spør om ting. Og litt sånn, ja, men det står i annonsen, ikke sant? Det er ikke noe hyggelig å si. Men du som vært og vært inne, er halve opplevelsen av utleien. Det pleier jeg å understreke til folk, for det tror jeg ikke er så mange som tenker på. Nei.
Men det ser man i anmeldelsen nå, at de kan begynne med å si sånn, Lise er en hyggelig... Nettopp! La meg si det her nå. Lise er en veldig hyggelig... Altså, de sier ingenting om huset først. Ja. Da har du skjønt det, ikke sant? Og da blir du femstjerners utleie. Og hva er viktig for deg som utleier? For meg som utleier... Når du for eksempel, nå tenker jeg på å velge gjester, er det noen du sier nei til? Nei.
ja, jeg sier nei hvis jeg får litt sånn dårlig magefølelse på folk. Og det...
For det er ikke alltid at det er så tydelig å si hva er det du skal si nei til. For eksempel ungdomsgjeng på 20 som skal på fest. Det er ikke alltid at det er sånne tydelige ting, men hvis jeg får bare litt sånn, får ikke jeg klarhet i hvem er dette, hva er det de skal, litt sånn dårlig språk, korte svar. Ja, så da hender det at jeg sier nei.
Fordi at jeg får bare ikke den gode magefølelsen. Det er viktig. Og så for meg så er det, jeg legger veldig mye i det at det skal gå av seg selv. Det er viktig for meg. Jeg har jo Airbnb, men så leier jeg også ut på andre plattformer. De samme enhetene? Ja. Fordi noen, og noen har kalendersynkronisering, og andre har ikke.
Finn for eksempel kan du ikke synkronisere, så da er det selvfølgelig veldig viktig å oppdatere kalenderen når man får en utleie der. Men landfolk, booking, altså andre plattformer, så er det kalendersynkronisering, så det er veldig greit. Så uansett hvor du får utleien, så legger det seg inn i Airbnb-kalenderen. Så da kan du få mer utleie da, hvis du vil det.
Men det som disse andre plattformene ikke har, er nettopp de systemene som jeg har lagt opp med Airbnb. Så de som leier hos meg på Airbnb, de får meldinger ti dager før, tre dager før, en dag før. Jeg har et system. Mens de som leier hos meg på Finn, da tenker jeg «Å, nå må jeg huske å sende en melding med veibeskrivelsen». Og så hender det selvfølgelig veldig ofte at jeg glipper.
Så de får gjennomgående en dårligere opplevelse, vil jeg si. Og sånne ting er også viktig, at de slipper å etterspørre informasjon, for eksempel. Men de andre plattformene har heller ikke like bra opplegg for evaluering. For der synes jeg jo Airbnb er helt unik, at den evalueringen både som du gjør og de gjør av deg, den er helt vanntett.
Du kan ikke trekke tilbake, du vet ikke hva de sier før du sier noe, og det gjør at man kan stole på de evalueringene. Men sånn er det ikke på de andre plattformene, så da legger jeg heller ikke like mye
Ja, jeg bryr meg ikke like mye da om evalueringen den der. Nei, så hvis du evaluerer de først, så kan de se det før de skriver. Ja, ikke sant? Eller de kan til og med trekke tilbake evalueringen. Nå angrep jeg at jeg sa noe pent om deg. Fordi du sa noe stygt om meg, typisk. Ja, ikke sant?
Ja, nei, det går ikke på Airbnb. Nei, det går ikke på Airbnb, og det synes jeg er veldig bra. For det gjør jo på en måte at du stoler på de evalueringene som er der. Og man tør å si det som ikke var bra. Og de som hører på nå og som tenker økonomisk frihet, ja, utleie, nei, hva skal de begynne med nå da?
Hvis de ikke ønsker å leie ut. Men de vil ha økonomisk frihet, så det må komme penger inn et eller annet sted. Det finnes jo mange måter, som jeg skriver i boken min også, det er mange typer ressurser man kan ha. Det er ikke bare finansielle ressurser med at man har enten eiendom eller
eller penger på konto, men det er andre typer ressurser også. For eksempel, jeg leste i Dagens Næringsliv i går, så var det to stykker som jobbet som brandmenn, og så han ene var tømrer, og han andre var elektriker. Så de hadde gått sammen om å pusse opp
kjøpe opppussningsobjekter som de pusset opp og fikk leieinntekter av. Og det gjorde de ved siden av jobben. Og da tenker jeg at de ressursene de har, det at du er tømrer, det er en kjemperessurs hvis du skal inn i eiendom, eller at du er elektriker. At de hadde tid ved siden av jobben, at de hadde hverandre. Ditt nettverk kan også være dine ressurser. Så det finnes mange typer ressurser og mange måter å skape passiv inntekt på.
Men jeg tenker at start med den oversikten med å begynne å se på om du eier utgifter eller inntekter. Hvis du ser plutselig at du eier en utgift på 100 000 i året, eller en bil for eksempel, du eier en utgift på 30 000 i året eller 40 000 i året,
så skjønner du at for å bli økonomisk fri, så må jeg på en måte bli kvitt i, på et vis. Hvis ikke så er det veldig vanskelig, eller krever dobbelt så mye i passiv inntekt. Så jeg ville startet med det, bare få opp den oversikten, se på alt du eier, og se på det som enten inntekter eller utgifter. Og hvis det er en utgift, så bestem deg for at du kan kvitte deg med den. Det er jo en måte å bli kvitt en utgift på, er jo bare selgen.
eller snu den til å bli en inntekt. Eller så kan du selvfølgelig si, ok, jeg vil absolutt beholde den hytta, og jeg vil ikke leie ut. Men da må du jo tjene dobbelt så mye på andre ting da.
for å komme dit og for deg da har du et sånt tall eller en dato eller en tanke sånn med økonomisk frihet nå eller tenker du at noe som du driver for deg selv og på en måte eier tiden selv om du må fortsatt tjene at du har den friheten du savnet mens du fortsatt var i jobb ja, nå har jeg den friheten jeg savnet for nå eier jeg min egen tid og det var egentlig det som var det viktigste for meg at jeg på en måte får bruke tiden min på det jeg vil øhm
Ja, og så jeg har ikke satt opp noen tall utover det. Men neste steg er kanskje, altså jeg og mannen min, vi ønsker jo mer frihet i vårt liv sammen da. Ved at han også kanskje er litt mer fri i forhold til det han er nå. Nå trives han veldig godt i jobben sin, så det er ikke noe som... Det er mer du som vil ha han ut. Mer jeg som vil ha han ut. Så jeg har ikke satt opp noen tall, men vi jobber jo hele tiden med
og prøve å gjøre porteføljen vår litt mer økonomisk lønnsom. For eksempel, vi har akkurat flyttet. Vi har solgt et hus og kjøpt et mindre hus.
Da har vi jo redusert de utgiftene som går til hus. Har barna flyttet ut, eller hva? Ja, tre av fire barn har flyttet ut. Så da kunne det være downsize. Så vi har downsize litt. Men vi mistet også en utleie på det. Så det er jo flere ting som spiller inn. Så det var mange grunner til at vi valgte den løsningen. Men...
Men det har i hvert fall gjort at huset koster litt mindre. Fordi der man bor, det er jo viktig. For mange er det den største utgiften. Det er jo desidert. Så det er viktig. Eller, viktig. Det må man jo finne ut av selv, hvor mye det betyr. Men i hvert fall det å vite. Det starter jo bare med det å bli bevisst, hvor mye det koster.
Så jeg synes det er så bra det du gjør i forhold til den bevisstgjøringen rundt økonomi, som jeg tror ...
Det har jo vært sånn i mange år at penger skal ikke snakkes om. Nei, man skal ikke være så opptatt av det. Nei, ikke sant? Fordi da er det jo liksom et dårlig... Livet er mer enn penger, vet du. Ja, og penger betyr ikke noe. Akkurat som penger ikke betyr noe. Man kan få gjort så mye mer av det man vil, hvis man har mer penger. Absolutt. Så enkelt er det. Jeg kan ikke bestemme at verden ikke skal være kapitalistisk, så da får man heller...
Penger er verktøyet. Det er verktøyet man bygger livet sitt på. Hvis du ikke tar kontroll over dem, så tar de kontroll over deg. Da får de gjort mindre. Mindre gøy ting også. Man trenger å bli mer bevisst. Det er veldig bra. Den boka du har skrevet om økonomisk fred, hvor kan den kjøpes?
Den kan kjøpes på Nordli. Så den er i forhåndsalg nå, og så lanseres den 24. september. Så det gleder jeg meg veldig til. Det er kjempe... Du har skrevet bok selv, du vet hvordan det er. Veldig spennende akkurat i det. Da får babyen ut i verden. Ja, fra å være et dokument på Mac'en til...
at den er en bok som andre leser da. Så heldigvis... Hold den i hånda. Ja. Nei, det er spennende. Heldigvis har jeg et prøvelesere da, så det var liksom første barriere. Men nå... Nei, det blir en spennende prosess. Gratulerer med utgivelse, og takk for besøket. Tusen takk. Tusen takk for at jeg fikk være her. Veldig, veldig gøy. Moderne media.