6/6/2022

131: Ferieprat, Dave Ramsey og bryllupsbonanza

Denne episoden av "Pengesnakk" handler om sommerferie og hvordan håndtere feriepengene. Lise diskuterer fordeler og ulemper med feriesparing og feriepengene som en "gave" fra arbeidsgiveren. Hun snakker om sin egen ferieplan, et besøk til Dyreparken i Kristiansand, og gir tips for å spare penger på ferien. Lise analyserer Dave Ramseys "baby steps" for å komme ut av gjeld, og gir sine egne tanker om dem. Hun avslutter med råd til gjester i bryllup, og hvordan spare penger på utgifter som klær, reiser og gaver. Hun oppfordrer til å være bevisst på pengebruk under ferien, og å ikke føle at man må bruke masse penger for å ha en god ferie.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal jeg snakke om sommerferie. Dette er siste periodet før sommerferien. Den nærmer seg. Podcasten er tilbake 1. august, for det er sagt. Jeg tenkte jeg skulle si så hold av dagen. Du trenger absolutt ikke å holde av dagen. Du kan høre på de nye episodene mens du gjør noe annet, eller du trenger ikke å høre på det første dagen en gang. Men sørg for at du har trykket på allerede.

abonner-knappen der du hører på podcast, slik at den dukker opp hos deg igjen når den kommer tilbake.

Sett deg gjerne også på e-postlista mi. Jeg kommer ikke til å sende deg masse sparetips i sommer, men til høsten så blir det cirka ukentlig, sånn som nå, at jeg sender ut litt tips, og kanskje når det har kommet en ny video eller podcastepisode, mener du ikke kan gå glipp av, eller andre verktøy for din økonomi. Så link til å melde seg på e-postlista ligger i episodebeskrivelsen.

Men ferie, eller først feriepenger, det er det nok mange som får snart. Feriepenger, det er jo ikke en gave fra jobben din. Det er jo sånn at du får litt mindre penger hver måned i løpet av året, fordi arbeidsgiver sparer for deg.

Det er lurt, for da får du litt penger den måneden du ikke jobber. La oss si du har fire uker i juli. Du har jo fortsatt kostnader med å bo, spise og kanskje litt feriekostnader, så det er en ekstra dyr måned. Så jobben din har spart, så du får utbetalt litt mer enn en vanlig lønn. Så ser du også på lønnsklippen, det ser du som feriepengene er skattefrie.

Det er de faktisk ikke. Men det er slik at du betaler ikke skatt på feriepenger når du får dem utbetalt. Du betaler heller litt mer skatt av de andre månedene, eller de vanlige lønningene dine. Det er samme prinsippet som halvskatt i desember. Det er ikke halvskatt i desember eller november som noen arbeidsgivere har, men halvt skattetrekk.

Så at det ikke trekkes skatt av feriepengene dine, betyr ikke at feriepenger er skattefritt. Skatten din beregnes på alt du har tjent, men det deles da på de andre månedene, slik at du betaler mer skatt da. Alt dette systemet får meg til å lure på

Altså, hvordan hadde vi gjort det, eller forholdt oss til feriesparing og den måneden uten lønning, hvis det var, altså både med skattetrekket, at det var likt skattetrekk hele året, og det var heller ikke noe feriepengetrekk, sånn at arbeidsgiver sparte for deg. Du fikk en sum som var lik hver eneste måned, men kanskje null da, i juni eller juli.

Det høres jo ikke ut som en drøm å ha en måned uten lønn, men kronemessig hadde det jo blitt likt. Du hadde fått litt mer hver eneste måned i lønn, både fordi det ikke trekkes feriepenger, og fordi skattetrekket var jevnt fordelt. Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt så nøye på dette, men det slår meg at staten eller arbeidsgiver, hvem som har funnet på dette, det er jo en lov, faktisk, ferieloven. Den behandler oss litt som småunger som ikke klarer å styre økonomien vår selv.

Og det er sikkert bra, det er jo sånn sikkert for en grunn. Men hva om vi hadde måttet spare til vår egen ferie? Hva om vi hadde måttet tenke, legge opp et spareløp, finne ut hvor mye vi skulle spare og organisere dette her?

Hvis du hadde hatt null kroner i juli, og det var normalen, så måtte man jo spart litt selv gjennom året og gjort noen ting. Kanskje vi hadde fått oss noen gode sparevaner, altså at de hadde vært fordelaktige i livet ellers. For den andre tingen som er...

Når dette blir ordnet for oss, så umyndig som vi er, når dette blir spart for oss, når vi da får pengene, så føler vi litt at vi har fått gratis penger. Yay, feriepenger. Det er litt som, eller egentlig akkurat som, fått igjen på skatten. Fordi du har betalt for mye selv. Det er jo dine penger. Det var alltid dine penger.

Så hvorfor skal de pengene sitte løsere? Det er i hvert fall min teori at de pengene sitter løsere, både feriepengene og igjen på skatten pengene som mange har fått nå. Hvorfor sitter de løsere når vi ikke er den som har laget spareplanen selv?

Men det er jo min teori, så bruk feriepengene dine i år godt. Bruk dem til å prove me wrong. Kos deg så masse som mulig for dem. Og her kan jeg jo spesifisere hvor kos det er å ikke ha saldo på kreditkortet. Så gjør det du kan med den der dyrehjelda. Skal du lage budsjett for ferien og feriepengene dine? Kanskje?

Jeg vet at noen av dere har budsjett året rundt for å slippe å ha budsjett i sommerferien, eller dere sparer året rundt for å slippe å spare inn i ferien. Da skal det brukes. Selv tenker jeg så billig som mulig, uten at det går på bekostning av hvor bra vi har det. Det gjelder jo i livet ellers, men også i ferien. For eksempel, se litt på priser. Det koster meg ingenting, og det gir meg faktisk

mer å tenke at, oi, nå var jeg smart, vi kjøpte, eller ikke oi, det er jo gjennomtenkt, vi kjøpte en firepakning med is i stedet for en og en is. Alle får is, ingen lider noen nød, og vi sparte penger som gjør at vi enten kan unna oss en is oftere, eller spare pengene til noe vi ønsker oss mer. Vi skal jo faktisk på ferie i år, min familie og meg.

Her skal det masse produseres minner. Vi skal være på hytta masse, så klart. Det er jo vår sommer- og feriedestinasjon nummer en. Men hytta skal også leies ut en uke, og det er den uka vi da drar på tur. Planen var egentlig Legoland. Da landet stengte ned i mars 2020, eller mer konkret, barnehagen stengte mars 2020. Jeg var ganske nygravid og kvalm. Tom hadde korona, som ...

Det var veldig heftig da. Vi kjøpte 15 kilo Lego, brukt, slik at sønnen vår ikke skulle kjede seg. Og han...

var og er frelst. Lego er best. Så det var planen for lenge siden, og når vi skulle dra på sommerferie denne sommeren, at vi da skulle dra til Legoland. Men så så vi en YouTube-video fra dyreparken, en familie som var der, og ble enige om vi reiser dit i stedet for. Alle elsker dyreparken, virker det som, det vi hører og hva folk sier. Eneste negative, folk sier at det er dyrt, og at maten kunne vært bedre.

Jeg synes ikke det er så rart at det er dyrt. Det er veldig mange dyr som skal tas hånd om på en god måte. Det er bevaringsprogrammer,

Teksting av Nicolai Winther

Og så håper jeg det er bra nok vær til at en del timer blir tilbrakt i badelandet som ligger ved siden av. Så tre dager.

Det er billigere å kjøpe tre dager ett år enn en dag tre år på rad, så tenker jeg det blir bedre. Yngste gutten var jo fortsatt ganske liten, så vi skal ha god tid. Vi skal også overnatte på Dyreparken Hotel i to netter, med to frokoster og med balkong. Det var litt dyrere med balkong på rommet, nesten ikke faktisk, men grunnen til at vi gjorde det er

Tommy og jeg er jo ikke akkurat kjent for å oppgradere ting, men fordi vi har to barn som forhåpentligvis skal sove på kvelden, og da kan jo ikke vi gå noen sted. Vi skal sitte på balkongen, spille spill, ha ferie, bare oss to. Så la det være varmt den uka. Men hva koster det? Eller kanskje jeg skal si hvorfor vi valgte overnatting der også? Det finnes jo rimeligere overnattingsalternativer.

Vi ville prioritere å bo nærme parken, slik at vi slipper å måtte kjøre. Sette oss i en bil og kjøre til dyreparken, og da har vi også nærheten til rommet vårt hvis han yngste skal sove på dagen. Så det var det for. Dette koster 11.881 kroner. Da er det altså inngang tre dager, overnatting to dager og frokost to dager.

Så det som gjenstår, det er jo lunsj, middag, snacks, altså frukt og is i løpet av dagen, men vi ville jo spist om vi var hjemme også. Så er det jo masse annet ting og tang der inne som man kan bruke penger på, og det tenker jeg vi holder til et minimum. Gjentar nok lommepengesuksessen fra 17. mai, der snart seksåringen fikk sine egne penger.

Og grunnen til at jeg tenker det er at da slipper vi mas. Kan jeg få det? Kan jeg få det? Kan jeg få det? Og hvorfor får jeg ikke det? Og kan heller veilede han gjennom å få mest av det han ønsker for den summen han har. Jeg kan rapportere tilbake til dere til høsten hvordan det går. Formålet med det her er jo at han skal få et praktisk forhold til det å håndtere en økonomi. Han er jo liten.

Fordelen med det er at da er det rom for å feile og lære med små beløp, enn om han ikke skulle få prøve seg før han var 18 år, og man kan ta opp kreditkortet, forbrukslån, det er bedre å feile med små summer, så vi lar han heller bestemme over noen penger nå. På 17. mai funket det veldig fint, da var det 100 kroner han skulle styre over, og de ble forvandlet til kreditkortet.

To is til seg selv, en is til en kompis, en solo, som man ikke likte fordi det er kullstyr i, og 20 kroner til sparepestet hjemme. Og det var helt uten veiledning. Når det nå er tre dager til ende, så må vi kanskje prate litt mer om pengebruk. Det var lompengebiten. Hvor mye tjener vi på å leie ut vår egen hytte? Hvis jeg regner etterskatt, så er det cirka 4-5 tusen, tenker jeg. Og så er det jo veldig mange utgifter med å ha hytte, så

Jeg tenker ikke på den utleia som gjør ferien vår billigere. Det tar jeg heller i hytteregnestykke. Men vi la feriereisen til denne uka. Hytta skulle leies ut, fordi det passer jo bra logistikkmessig. Jeg skulle jo gjerne leide ut boligen vår hjemme også. Sånn vi ligger av nå opphusingsmessig, så er vi ferdig i andre etasje, og ikke startet nedover med kjeller. Så det hadde fint gått an å leie ut her.

Tom sa nei, så vi får heller prøve å leie ut hytta litt mer. Den er vi mindre redde for tingene i. Så jeg har oppdatert bildene på den siden vi leier ut gjennom, og håper at noen kan kose seg der i august når vår ferie er over. Så hvor vil jeg? Jeg sjekket også litt synreiser samme uke, fordi vi kunne jo reist på en sånn ferie også, hvis barna hadde hatt pass da, og vi hadde hatt lyst til det.

Jeg har sjekket bare for å ha et sammenligningsgrunnlag på hvor dyrt det egentlig er å dra til dyreparken med to barn. Jeg kunne jo sikkert også fått billigere priser ved å være tidlig ute eller i siste liten, altså på sydenturen. Men nå det jeg har sjekket i dag, det lå på ca. 20 000 kroner midt i juli for en uke. Så ikke helt sammenlignbart, fordi vi har jo færre dager i Kristiansand, men ja, det var hvertfall et tall.

Jeg skjønner at mange vil på ferie i år, etter flere år hvor vi ikke har kunnet reise. Og jeg unner deg av hele mitt hjerte å bruke penger på ferie nå. Men når jeg får meldinger om at folk med hundre tusener i kreditkortgjeld og forbrukslån trenger en sydenferie, så får jeg litt vondt i magen. Trenger du en sydenferie mer enn du trenger den friheten? Det er å ikke ha gjeld.

På den ene siden så lurer jeg på, er jeg blitt like streng som Dave Ramsey? Hvis du ikke kjenner til Dave Ramsey, han er en amerikansk, kanskje ikke finansguru, men en person som får folk ut av gjeld, en privat økonomifyr. Han har et daglig radioprugerhamn. Det finnes også i podcast og på YouTube, du kan sjekke det ut. Men med litt forsiktighet, alt kan ikke oversettes.

direkte til norsk og norske forhold. Jeg fikk også spørsmål på Instagram denne uka om hva jeg tenker om Dave Ramsey sine baby steps. Og det er litt vanskelig å svare kort på. La meg finne de opp, fordi det er syv steg fra gjeld til god økonomi. Og det jeg liker med disse baby stepsene er jo at du fokuserer på det trinnet du er på.

Så det er én ting om gangen her, og det tror jeg gjør det enklere å starte på en reise og klare det uten å bli overveldet. Men om jeg er enig i alle stegene, skal vi se her. Babystep nummer én er å spare 1000 dollar for your starter emergency fund.

Det er jo for å kunne betale små, jeg skulle si små og store kriser, men da er det jo heller små, det er jo ikke et veldig høyt tall. For vi må jo kanskje oversette summen til norsk, da tenker jeg ikke bare i kroner og øre, men også til norske forhold. Altså hvilke kriser er det som kan skje? Når det er noe med helse her i Norge for eksempel, så er vi jo mye bedre stilt enn amerikanerne. Men så koster jo ting mer her også, så jeg vet ikke om det beløpet, 1000 dollar, vil jeg...

Er du kanskje her jeg og Dave Ramsey er litt uenige, har du masse gjeld, så er jeg usikker på hvor mye jeg tenker du skal spare på konto som ditt første steg. Hvis du tenker at det skulle skje noe uventet der, la oss si du får en parkeringspot, og du har brukt alle pengene dine på gjeld, du har ikke noe spart opp, da kan du betale denne parkeringspoten med lånte penger igjen, hvis du ikke får lønningen før den må betales.

Det beste som kan skje da, hvis du går rett på steg nummer to, som er gjeldsnedbetaling, er jo at du bruker penger godt på gjeldsnedbetaling, får ned den gjelda, sparer inn på renter, og at det da ikke skjer noe uforutsett. Eller at det uforutsette som skjer er så små ting at det det går ut for er at du får betalt litt mindre på gjeld den måneden.

I verste fall så må du ta opp mer gjeld for å betale det uforutsette. Og er det så ille når du allerede har veldig masse gjeld? Jeg tenker jeg vil hvertfall ikke at du skal spare masse masse før du går til angrep på gjelden. Eller at du skal se din ferdige startkrisefond på 1000 dollar og tenke «Nå har jeg råd til en flere».

Da skal du heller spare dem opp, putte dem i en annen bank, og så rører du det kun om du må, hvis det er å trekke en tann eller noe. Dette kommer jo så klart også an på hva slags sikkerhetsnett du har rundt deg. Jeg har aldri spurt foreldrene mine om penger, men hvis jeg plutselig hadde måttet reise til Peru i en begravelse, så hadde jeg kun lånt penger av dem eller noen andre, eller betalt med kreditkortforbrukslån.

Men hvis du er helt alene i verden og har så dårlig historikk med kredit eller så mye gjeld at du ikke får tatt opp mer, da er jeg enig i at du skal spare opp en krisekonto først, selv om gjelden koster deg litt mer da.

Eller hvis det er det eneste som klarer å motivere deg til å komme i gang, du må bevise for deg selv at jo, jeg kan spare, jeg er en sparer, se her, jeg klarte å spare opp 10 000 kroner eller 5 000 kroner eller hva det er, og så kjøre på med gjeldsnedbetaling før det blir for dyrt. Steg nummer to som man har, det er å betale ned all gjeld.

Accept the house. Og han vil ikke bare at du skal betale ned all gjeld, men du skal også bruke hans metode. The depth snowball. Så snøballmetoden. Den går ut på at du lager en liste over alle penger du skyller. Også den summen som er minst, den betaler du først. Så hver måned betaler du på alle lånene dine det minimumsbeløpet de krever.

Alt ekstra du kan bruke på gjeld, det retter du mot det minste lånet. Etter en stund er det lånet nedbetalt. Da retter du de pengene du pleide å bruke på det lånet og alt ekstra mot det med nest minst størrelse, eller det som har minst størrelse nå. Når du har fått betalt vekk det, greia med denne metoden er at du skal bli mer motivert. Du skal se at gjeld forsvinner. Det kalles snøball fordi effekten blir av...

Når du er kvitt de to-tre minste lånene, så har du jo alt du pleide å måtte bruke på de lånene til å rette mot lån 4, så da er jo det et større beløp, og da virker det som det går fortere og fortere. Så det er helt greit. Snøballmetoden har helt klart noe for seg. Problemet her, spesielt når du oversetter det norsk, er at han ikke bryr seg om renta.

Studielånet, som han vil at du skal bare crush. Det er ikke noe problem her i Norge. Har du lån med 20% rente som er mindre, eller hva skal jeg si, større? Uansett, ikke prioritér studielånet. Det er nesten enda dummere enn å dra på ferie for lånte penger. Vi hører gjerne oss begrep som er sånn, god gjeld, dårlig gjeld. Og det kan jo bety to litt forskjellige ting.

Det kan være snakk om billig og dyr gjeld, sånn at billig gjeld er god gjeld og dyr gjeld er dårlig gjeld. Men det kan også være snakk om hva de lånte pengene har gått til. Hvis du låner penger til 20% rente, det kan være god gjeld hvis det du bruker pengene til gir en avkastning på de lånte pengene på 30%.

I sammenligning med et lån til 5% rente, ja, det er lavere rente, ser jo bedre ut, men det er jo ikke noe bra lån hvis pengene går til å kjøpe ting du ikke trenger. Men det er noe smart med snøballmetoden, den har fungert for mange, det er jo en grunn til at Dave Ramsey er den gurun han er. Men det som er dumt er å ikke se på matematikken i det hele tatt, og ikke se på hvilke lån som er dyre og billige rentemessig.

Så jeg ville sagt, hvis jeg var sjefen, hvis du har 14 ulike krav da, bli kvitt de aller minste først, uansett rente, sånn at du får litt mer oversiktlighet og motivasjon, kanskje samle alt eller så mye som mulig i et eller annet lån med lavere rente enn de verste. Faren ved det da, er jo at når du har refinansiert, så kan det se ut som om nå er du under kontroll. Nå kan jeg ta det litt med ro.

Men det kan du jo ikke. Det er jo bare for å gjøre det litt billigere for deg selv. Lånene haster jo uansett, vil jeg ha sagt da, når det er såpass dyrt som det er. Men, hva vil jeg ha sagt? Ja, betal unna de minste først. Kanskje samle resten. Har du flere? Start med det med høyeste rente. Betal minimumsbeløpet på alle andre. Sørg for at du ikke misser noen betalinger, da blir det veldig dyrt.

Og når det med høyeste rente er borte, så betaler du det med nest høyeste rente, altså det som har høyeste rente av de som er igjen. Og da kan du øke beløpet på det lånet med alt som du pleide å bruke på det lånet med dyreste rente. Og sånn fortsetter du til du kan bruke alle tilgjengelige midler hver måned på det lånet med laveste rente, helt til det er bare studielån og boliglån igjen. Muligens også billån. Se litt på renta.

Da kan vi begynne å se på investering og andre spareformer ved siden av. Uansett da, hvis du har mange lån og krav, skriv det opp. Vit hvor stor er gjelden min, de ulike stedene. Hvor store er summene jeg skylder, og hva er renta? Så får rekkefølgen være opp til deg om du bruker snøballmetoden, eller om du går etter den som er dyrest med tanke på rente.

Men oversikt og en plan er jo viktig, og da kan Daves råd ha noe for seg, at han bare gir deg en metode, det her skal du gjøre uansett. Men jeg ber deg likevel om å passe litt på det med rentene. Steg nummer tre er å spare opp tre til seks måneders utgifter, sånn at du har en full buffegonto. Ja, vi elsker buffegonto, dette er ikke noe dårlig råd. Men...

Jeg har alltid noe å si da. Summen må vi jo se an selv. Er det tre til seks måneder med utgifter du skal spare? Som jeg pleier å si med bufferkonto, størrelsen på bufferkontoen din avhenger av mange ting, så derfor er det vanskelig å gi noen retningslinjer på antall måneders lønner.

eller månedsforbruk. Det liker jeg med Dave Ramsey, han sier ikke her månedsinntekt, men månedsforbruk. Fordi det er mange som går etter inntekt, men inntekten skal jo ikke ha så mye med forbruk å gjøre, mener jeg. Så summen må du se an på hvor mye du eier, som kan bli ødelagt. Hvor store summer kan du plutselig måtte ut med? Det er jo det bufferkontoen er der for.

Baby step number four, han vil at du skal investere 15% av inntekten til husholdningen din til retirement, altså pensjon. Og 15% det føles litt som et tall som bare er tatt, fordi...

Man vet jo ikke hvor gammel er denne personen, og har man fullført babystepsa med gjeld og sånn. Hvis man ikke har spart noe fra før, og er 60 år nå, ønsker en alderdom med mye penger, så er kanskje ikke 15 prosent nok. Og er du ung, så trenger du jo ikke å spare så mye til pensjon. Da ville jeg prioritert andre ting først. Samtidig kunne du jo,

spart mindre og fortsatt har råd til en god pensjon. Jeg lurer veldig på hvordan han har det tallet 15 fra, men å spare litt hver måned, der er vi enige. Så om det er til alderdomen eller hva som helst, men sette av en del av inntekten sin til sparing, definitivt. Superbra.

Neste steg skal vi save for your children's college fund. Det gjør vi jo ikke her i Norge. Kanskje vi ville sagt spar til bolig for barna dine, ikke studier. Dette er noe jeg tenker ikke har noe å gjøre i en syvsteg til god økonomi. I Norge, i alle fall. Babystep nummer seks handler om «pay off your home early».

igjen, jeg hadde dratt på ferie om jeg kun hadde boliglåne som jo er det jeg gjør i år her er det opp til hver enkelt har du mye gjeld så koster rentene deg en del selv om rentene på boliglån er lave men om det er verdt å betale like heftig ned på huslån som vi gjør med dyrelån det er det jo ikke og så er det jo å betale ned huslånet tidlig det er jo veldig relativt det med tidlig

Så jeg vet ikke hva han sier. Jo, han sier her, any extra money you can put towards your mortgage could save you tens or even hundreds of thousands of dollars. Det er jo ikke dumt å betale ned på huslånet, men noen hundrelapper mer på lånet hver måned gjør at du totalt bruker mindre tid på lånet, og derfor sparer rentekroner. Allersiste babystep, nå er vi snart...

Hva skal man kalle det? Hva sier en egentlig at dette er? Det er jo altså fra å være i gjeld til å ha en helt superøkonomi. Det siste steget er å bygge, hva sier vi, wealth, formue, eller velstand,

And give. Så den er fin. Jeg ville kanskje fokusert på det med å gi litt penger litt før vi er på babystep nummer syv. Kanskje ikke mens du er i å ha masse gjeld selv, men hvertfall samtidig gjelder det før å spare til barna og nedbetale huset helt. Alt i alt, Dave Ramsey's babysteps er ikke dumme. Men, ikke ta det som regler skrevet i stein.

og tilpasse norske forhold, for det er det ikke. Men jeg og Dave er enige om å prioritere gjeld, og der er vi tilbake på grunnen til at jeg kom inn på han i det hele tatt. Skal man dra på ferie i år om man har kreditkort gjeld, det klarer ikke jeg å si ja til. Jeg unner deg ikke å betale så mye ekstra for en tur som det du da må, og utsette nedbetaling av allerede eksisterende gjeld. Og kanskje er jeg for streng?

Dave Ramsey sier at den eneste gangen du skal se innsiden av en restaurant, mens du holder på med hjelpsnedbetaling, er hvis du jobber der. Den er streng. Jeg er enig i at du ikke skal spise på fancy restauranter ukentlig, hvis du har masse dyrhjel, men å ikke delta på for eksempel en bursdag, eller å kunne ta seg en kveld på uterrestaurant i sommer, for å sitere dere, eller noen av dere, man må jo leve litt også.

Det må man, men det er også mye gratis man kan gjøre som er fint i sommer. Hvis du har barn, jeg legger en link i episodebeskrivelsen til en fin liten video jeg laget i fjor om ulike sommerferieaktiviteter som er veldig billig og helt gratis. Og første tips i denne filmen, det er å spørre barna.

Dette funker kanskje best på yngre barn med mindre krav, eller som vet hva de kunne ha sagt. Men test det ut. Kan det hende vi legger opp til dyrere aktiviteter enn nødvendig, fordi vi tror at det er det barna våre vil ha? Hvis du spør, og det datteren din ønsker seg er å bade i en innsjø, kjøpe en kjempestor vannmelon,

Da trenger du ikke billetter til badeland, eller syntur, eller hva det er nå du tenkte at, jo, såpass må det være, jeg vil jo gi datteren min det beste. Finn aktiviteter som alle vil gjøre. Har dere lite tid sammen i hverdagen, så er det kanskje tid sammen dere trenger, og foreldre som er til stede. Jeg har hørt så mange fortelle hvor overrasket de har blitt over hva de har hørt på slutten av ferien, når man spør liksom, hva har dere gjort i ferien? Så er det så små ting

eller gratis ting som har festet seg sterke som ferieminner. Vi har fisket krabber, og vi fikk en kjempestor, og den kunne krabbe sidelengs. Nå snakker jeg om småunger, altså ikke 15-åringer. Jeg skjønner at det er dyrere å ha 10-åringer, og at de har andre krav til ferie, men bada i spreder hos en kompis, over natta, i sovepose på trampolinen. Jeg lærte å svømme i sommer.

Jeg var på en gård hvor vi kunne plukke mais, og så grillet vi det etterpå. Så det blir jo testen til høsten hos meg da, når vi nå drar til dyrparken. Er det det som blir historien om denne ferien? Eller er det ukene på hytta og hjemme? Jeg gleder meg i hvert fall til begge deler. Hvilke tips kan jeg gi deg inn i ferien? Jeg liker ikke å være hun kjipe som sier, husk at det kommer en høst. Men hun er jeg, og jeg tror det er derfor du hører på meg. Du vil...

Ikke at jeg skal gi deg tilatelse til å bruke penger du ikke har, eller penger du burde prioritert annerledes. Det kommer en høst hvor du først og fremst ikke vil være blakk, og enda verre ikke vil fortsette å betale for en ferie i månedsvis. Men det vil du skal ha da. Ha en strategi, eller plan, eller...

Jeg mener jo at man kan dra på ferie uten å makse alt. Har du hørt den aller første episoden av denne podcasten? Det begynner å bli lenge siden nå, men der delte jeg mine beste sparetips. Denne episoden kom på nytt som episode 87 med en ny intro. Der var et tips at du må ikke makse alt.

Og eksemplene jeg da tok var for eksempel på ferie. Du er på ferie, du har det superbra, trenger du å betale mer for å få det enda litt bedre? Altså når du allerede har det så bra. For eksempel oppgradere rommet, bestille noe ekstra, leie deg inn på en lukka strand når du har strand ved hotellet, sånne type ting. Det er jo opp til deg.

Er du av de som strammer inn hele året for å kunne si «På ferie sparer vi ikke på noen ting», det er helt greit det. Men det er også greit å tenke «Vi følger litt med på ferie også, vi er på ferie, det er superbra, men det betyr ikke at vi må sløse ekstra eller ta økonomiske avgjørelser som vi aldri ville tatt hjemme». Altså har vi all inclusive, så trenger vi jo ikke å tenke «I hvert fall et par dager må vi spise ute».

Du kan det, men du har jo allerede betalt for mat på hotellet. Så om du vil spare inn hele året for å makse alt på ferie, eller være bevisst også på ferie, for å kunne ha en ferie hvor du

Nå vet jeg ikke hvordan det er med reisemål. Når det kommer til reisetips, så er det ikke meg du skal spørre, men er det litt sånn at hvis det er dyrt å dra til et sted hvor det er billigere å bruke der du er, og billigere å dra til steder hvor ting er dyrt? Nei, ikke alltid. Glem det. Men er du bevisst på at småpenger også har en verdi? Du trenger ikke å makse alt. Det kommer en høst. Kanskje du har en høst?

Kanskje vil vi på ferie i vinter også, eller ha nok penger til å kunne gi oss selv noen opplevelser eller ting som gir oss noen gode følelser også utenom ferien. Så ingen fasit, men velg hva som er riktig for deg. Skal du både være den som under deg ting her og der i hverdagen, og på ferie sparer vi i hvert fall ikke på noe, da må du sørge for å tjene mye penger. Som igjen kan føre til en runddans der du

Du fortjener enda mer ferie fordi du jobber jo så mye. Og så, ja, du vet, vi skal ikke gå ned der. Vi skal over til en helt annen ting, som jeg vet gir mange litt hodebry nå. Det er hyggelig at folk gifter seg. Og selv elsker bryllup. Ikke alle gjør det, men også i år, med utsatte feiringer fra 2020-2021, pluss nye brudepar og bryllup. Det er mange som skal i bryllup i år.

Det er mange som skal i flere bryllup i år. Selv skal jeg i fire. Dere har kanskje andre 40-årslag, 50-årslag, 60-årslag, 30-årslag, konfirmasjoner. Jeg kan ikke hjelpe deg med alt, men jeg har tenkt litt på dette med bryllup. Hvilke utgifter er det vi har som gjest i sånne arrangementer? Det kan bli dyrt, det kan bli veldig, veldig dyrt. La oss starte med klær.

Jeg sa på TV2 at man kan bruke samme kjole i alle bryllupene. Så svarte programlederen sånn, ja, kan man det? Og da ble jeg sånn, ja. For det første, nå har jo folk sagt at det her ikke er helt sant, men folk legger ikke merke til hva du har på deg. Men ok, kanskje de gjør det, samme det. Hvis du har en kjole som du føler deg fin i, så er det jo veldig synd å bare få brukt den en gang. Og hvis noen spør,

Er ikke det samme kjolen du hadde på deg i Katrines bryllup? Jo, nå har jeg brukt den her i Katrines bryllup, i Haralds bryllup, 17 ganger har jeg hatt denne kjolen på fest. Så er jo det fint, bra, miljømessig, etisk, ingenting i veien med å bruke de samme klærne mange ganger. Det er jo det vi alle burde.

Har du lyst til å variere antrekk, eller det er såpass ulik dresscode på disse bryllupene at du ikke kan bruke den samme, kanskje du kjenner noen som har samme størrelse som deg, som dere kan bytte låne. Og så finnes det jo så mange steder nå hvor du kan kjøpe brukte klær. Du kan leie bryllupene.

Så akkurat den klesutgiften, det er sikkert ikke det du bekymrer deg mest for heller, men hvertfall hvis du tenker at «Åh, her må jeg gå med den samme kjolen igjen», så tenk på at «Jeg ville vært stolt av deg». Men hele brylluppet, hvis det er et sted du må reise, og det er det jo nesten i alle bryllup, så er det ikke sånn at alle må reise, men noen må reise.

Om det er med fly, bil, tog, det handler jo litt om å være tidlig ute. Men la oss snakke om hele. Du er invitert til et bryllup. Det er en invitasjon. Det er ikke en ordre. Altså det er lov å takke nei. Om du ikke har råd til å dra i disse bryllupene, så gjør du ikke det.

Det er ingen brudepar som vil at noen skal blakke seg eller være gjest på kredit. Det tør jeg å si. Det går an å takke nei. Dette får jeg ikke til. Og hvis du vil ditt, har råd til det, men er litt sånn «Åh, skal jeg bruke hele ferien min på de bryllupene?»

Da vil jeg oppfordre deg til å heller endre mindset, eller tenke at nå får jeg oppleve Hardanger. Nå får jeg oppleve et sted jeg aldri tenkte at jeg skulle dra til. Hvis du først skal dit, så prøv å kose deg med det. Ta det som årets ferie. To flure i en smegg, kanskje det kan bli noen ekstra dager. Det med overnatting, der gjelder det samme som med reise. Være litt tidlig ute.

Sjekke mulighetene. Altså brudeparene, hvis det er et bryllup på hotell, så har de kanskje en kode. Du må være ute før en spesiell dato. Kan du med noen andre bryllupsgjester leie et helt hus sammen? Bare pass på å ikke bli for kreativ når det gjelder overnatting, hvis dere skal bo i en helt annen by.

eller langt unna, sånn at du må ta taxi, som blir dyrere enn å betale ekstra for å bo der dere skulle bo. Sånn type ting. Så tenk smart, tenk alternativ, men også tenk på om det fører med seg noen ekstra kostnader. Gave. Gave er vanskelig, fordi vi føler gjerne at prisen på gaven viser noe om hvor mye vi setter pris på dette vrudeparret.

Sånn er det jo ikke. Hvorfor skal en bryllupsgave være dyr? Jeg spurte dere på Facebook, dere som er gift, hva slags gaver dere fikk i brylluppet som var billige eller gratis, men som dere satt pris på.

Og da var det veldig mange av tingene som jeg tenkte at, men dette var ikke selve bryllupsgaven, dette var ting dere fikk, eller hva folk hadde ordnet i tillegg til gaven. Men her snakker vi jo om tips til gaver, men folk satt pris på en sang, en tegning, noe innrammet,

Kanskje du må være kunstner for å få det fint, men noen har laget filmer, satt sammen ting, noen hadde fått hjemmestrikket sokker, hvor det sto, i tilfelle dere får kalde føtter. Så det var jo sånn morsomt igjen. Småbarnsforeldrene setter pris på, som vanlig, klippekort på husvask og barnevakt. Og der må jeg jo si alltid at den som gir det klippekortet,

Må også sørge for at gaven blir gitt. Det er mange sånne gavekort og klippekort som er gitt, som aldri har blitt innløst. Fordi det er litt vanskelig som gavemottaker å si «Nå skal du komme og vaske huset mitt», eller «Den middagen dere lovte, nå kommer vi på fredag».

Selv om du har gitt det og tenker at mottaker tar kontakt når de vil ha gaven, så må du faktisk være den som etterspør. Du, jeg har jo gitt dere to barnevakter, nå passer det for dere å bruke dem. Bare si fra, er det noe nå i sommer for eksempel? Kanskje kom du på noen gaver du har gitt tidligere som ikke har blitt gjennomført? Da kan du jo purre opp det. Noen har venner som tilbyr seg å ta bryllupsbildene.

Den er jo litt risikabel, da skal du være veldig stødig fotograf for å tørre å ta den.

Kaker, ve og poteter var det noen som hadde fått. Da får du sørge for at du ikke skal med fly hvis du skal ha med ve-sekker og potetsekker i brylluppet. Men en kjempegod idé, en fin gave. En vin som skal drikkes om fem år eller om ti år, som skal lagres. Og en av dere skrev til meg at den var i en kiste som alle gjestene i brylluppet skrev en liten hilsen eller bare en setning.

på en lapp, og så la man alle de lappene oppå, spikret igjen, og sa den her skal dere drikke på deres femårsbryllupsdag eller tiårsbryllupsdag. Mange setter pris på trær eller busker. Jeg vet ikke hvor billig det er, det er kanskje noe man kan spleise på hvis det er dyrt, men en som var skikkelig koselig, det her kommer jo veldig an på hvor godt du kjeder ned brudparet og hva de faktisk vil du skal gjøre, men her var det noen som

Venner, en vennigeng som hadde malt huset mens parret var på bryllupsreise. Det er venner det. To til, eller egentlig bare en til, men også en refleksjon. Det er en som sier at jeg husker ingen av gavene vi fikk til vårt bryllup. Og det sier jo kanskje det vi vil ha bekreftet, at gavene er ikke det viktigste i et bryllup. Ikke føl på bryllup.

at du er en dårlig bryllupsgjest hvis du ikke har råd til å bruke masse, masse penger på gaver til brudepare. Det er jo ikke sånn lenger at brudepare trenger asjetter og glass og sausøser. De fleste som gifter seg i dag, de har alt, kanskje til og med dobbelt opp av alt. Så de gavene er mindre viktige. Det er ikke derfor de gifter seg, og det er ikke derfor de har invitert deg heller.

Siste tipset. Der er det et brudepar som fikk en notisbok hvor det var skrevet en overskrift på sidene. Blant annet, hvorfor falt du for kjæresten din? Og andre spørsmål som skal minne deg på hvorfor dere valgte å gifte dere. Brudeparet skal selv fylle ut sidene, og i vanskelige perioder er det en fin bok å ta frem og lese, enten alene eller sammen. Var ikke det en god idé? Det koster jo ikke mye heller med en fin notatbok.

Ellers enn det, det er kanskje noen som reagerer på at jeg sier at du ikke må komme. Men jeg tenker også at vi må ikke bli så høflige at... Altså, mange brudbar inviterer jo noen av gjestene fordi de føler at de må. De skal være høflige. Og kanskje er du en av de gjestene som er invitert av høflighet?

Og så skal du være så høflig at du kan ikke si nei, så du skal komme. Sånn at både brudeparet og du bruker mer penger enn man trenger. Det var det. Og til brudeparet til sist da. Du må ikke ha alt. Hvis du skal gifte deg i sommer eller høst og merker at de kostene, ting koster mer enn forventet, og dette her blir dyrt, det går an å sløyfe noen ting. Altså gjestene dine vet jo ikke hva du har planlagt. Kanskje ville du

kjøpe inn ting for å pynte på toalettene, eller du trenger ikke absolutt alt. Det går an å sløyfe noen ting, både for å spare penger og for å spare deg selv for stress frem til den store dagen. Det var det. Det føltes litt... Jeg sa jo siste uka at nå skal det bli to korte podcastepisoder på rad, og så har det blitt to lange. Jeg...

Vil jo ikke slutte å snakke med deg, men det skal jeg gjøre. Meld deg på det nyhetsbrevet, det ligger det link til i episodebeskrivelsen. Og så har jeg også laget en liste med podcastepisoder som du kan høre på i sommer. Hvis du savner stemmen min, eller trenger å spare, få litt inspirasjon eller sånn. God sommer, dere!

Moderne media. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko enda. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

Sommerferie

Tema for episoden, Lise gir råd om hvordan håndtere feriepengene.

Pengesnakk

Navnet på podcasten.

Dave Ramsey

Amerikansk finansguru som har en metode for å komme ut av gjeld.

Baby steps

Dave Ramseys syv steg for å komme ut av gjeld og få god økonomi.

Dyreparken

En dyrepark Lise skal besøke i sommerferien.

Legoland

En fornøyelsespark Lise opprinnelig skulle besøke, men valgte å dra til Dyreparken i stedet.

YouTube

En plattform Lise så en video på om Dyreparken.

Dyreparken Hotel

Et hotell Lise skal bo på i forbindelse med besøket i Dyreparken.

Kredittkortgjeld

Lise mener at folk med mye kredittkortgjeld ikke bør prioritere en sydenferie.

Forbrukslån

Lise mener at folk med mye forbrukslån ikke bør prioritere en sydenferie.

Snøballmetoden

En metode for å nedbetale gjeld, hvor du først betaler ned den gjelden med lavest beløp.

Studielån

Lise mener at studielån ikke bør prioriteres i snøballmetoden.

Buffegonto

En sparekonto for å dekke uforutsette utgifter.

Pensjon

Dave Ramsey foreslår å investere 15% av inntekten til pensjon.

Boliglån

Lise mener at det er ikke nødvendig å betale ned boliglånet veldig aggressivt.

Bryllup

Lise gir råd om hvordan håndtere utgifter i forbindelse med bryllup.

TV2

Lise diskuterte bryllup og klesbruk på TV2.

Facebook

Lise spurte folk på Facebook om bryllupsgaver.

Hardanger

Lise foreslår å bruke bryllupsreisen til å oppleve nye steder.

Lyreko

En sponsor som selger skoleutstyr.

Skolestart

Lyreko selger skoleutstyr for skolestart.

Sekk