278: Planlegging, datovarer og restemat: de største matbudsjett-grepene m/Kristoffer Tvilde
Lise Wermli snakker med Kristoffer Tvilde (@krisslovesfood) om matbudsjett og -svinn. Kristoffer deler hvordan han reduserte familiens matbudsjett fra 8000 til 1500 kr via dumpster diving, og gir tips om planlegging, datovarer, og bruk av rester. Han promoterer også sin nye kokebok, "10 ukers middagsplan".
00:37
I denne episoden diskuteres hvordan man kan spise godt på budsjett med matinfluenser Kristoffer Tvilde.
04:29
En person oppdaget at «dumpster diving» reduserte matbudsjettet drastisk og lærte om matsvinn og pengebesparelse gjennom erfaringen.
07:56
Podcastsegmentet diskuterer hvordan planlegging og bevissthet om matbudsjett kan redusere matsvinn og forbedre kostholdet.
14:57
Folk undervurderer ofte farene med matvaresikkerhet, og gode tips inkluderer planlegging og å bruke opp eksisterende matvarer.
20:49
Foreleseren diskuterer prisforskjeller mellom fersk og frossen fisk, samt smarte handlevaner for å redusere matsvinn.
Transkript
Nämnd i episoden
Pengesnakk podcast
Navnet på podcasten hvor episoden finner sted.
Lise Wermli
Vert for podcasten Pengesnakk.
Kristoffer Tvilde
Gjest i podcasten, matinfluenser (@krisslovesfood) og forfatter av "10 ukers middagsplan".
Kristina
Kristoffer Tvildes samboer, som foreslo "dumpster diving" for å spare penger.
Spar
Dagligvarekjede og sponsor for episoden, nevnt i en reklame.
Pepsi Max
Drikkevaremerke nevnt i en reklame for Spar.
Solo Super
Drikkevaremerke nevnt i en reklame for Spar.
Hair Luxus
Merke for hårvitaminer (for menn og henne), nevnt som sponsor for episoden.
Instagram
Sosialt medie hvor Kristoffer Tvilde er aktiv med @krisslovesfood.
TikTok
Sosialt medie hvor Kristoffer Tvilde er aktiv.
Facebook
Sosialt medie hvor Kristoffer Tvilde er aktiv.
Snapchat
Sosialt medie hvor Kristoffer Tvilde er aktiv.
Chris Loves Food
Kristoffer Tvildes brukernavn og merkevare på sosiale medier.
Jamie Oliver
Kjent kokk som Kristoffer Tvilde først forsøkte å etterligne med sin engelskspråklige matblogg.
Dumpster diving
Praksis med å hente spisbar mat fra butikkers søppelkasser, brukt av Kristoffer og Kristina for å spare penger.
SIFO-budsjettet
Standardbudsjett for forbruksutgifter brukt til sammenligning av matkostnader.
10 ukers middagsplan
Tittel på Kristoffer Tvildes nye kokebok som fokuserer på enkel og billig middagsplanlegging.
Norge
Landet der podcasten er basert og hvor matpriser har økt.
Boliglån
Kristoffer og Kristinas største utgiftspost etter huskjøp, som ledet til stram økonomi.
Datovarer
Varer som nærmer seg utløpsdato, ofte nedsatt pris, viktige for å spare penger og redusere svinn.
Best før
En datomerking som indikerer best kvalitet, men maten er ofte trygg å spise lenge etter.
Siste forbruksdag
En datomerking for varer som kan være farlige etter datoen, som farseprodukter og fisk.
Mugg
Sopp som kan vokse på mat; indikerer at flytende mat bør kastes, men kan skjæres bort fra hard ost.
Ribbe
Kjøttrett nevnt som eksempel på en vare man ofte kjøper på tilbud uten plan om å bruke den.
Torskefilet
Type fisk nevnt i sammenligning med billigere sei-blokk for fiskekaker.
Sei-blokk
Billigere alternativ til fersk fiskefilet, egnet til fiskekaker.
Matpakker
Måltid som kan lages hjemme for å spare penger på lunsj ute.
Brokkoli
Grønnsak nevnt som rimelig og anvendelig, også i en enkel "juksepie"-oppskrift.
Gulrot
Grønnsak nevnt som en billig basisvare og viktig for et sunt kosthold.
Løk
Grønnsak nevnt som en billig basisvare, spesielt løsvekt vs. strømpe, for å spare penger.
Deltagare
Vert
Lise Wermli
Gjest
Kristoffer Tvilde
Sponsorer
Spar
Hair Luxus
Poäng
Kaste mat er å kaste penger rett i søppelet.
En sentral innsikt som drev Kristoffers interesse for matøkonomi og matsvinn.
Planlegging av middagen, det må man jo uansett gjøre.
Understreker at planlegging ikke er en ekstra byrde, men en nødvendig del av hverdagen som kan gjøres mer effektivt.
Det eneste som er positivt, tenker jeg, med at det er dyrtid nå, og at maten er veldig dyr, er at jeg tror det har en effekt på at vi kaster mindre mat.
En refleksjon over en potensiell positiv konsekvens av høyere matpriser.
Den såkalt ferske fisken, det er gjerne fisk som er opptint. Så den er jo egentlig av dårligere kvalitet enn den frosne, som er gjerne frosnet nesten med en gang etter fangst.
Utfordrer folks oppfatning av "fersk" fisk og fremhever fordelene med frossenvarer.
Du kommer ikke bare hjem med den laimen.
En humoristisk, men sann observasjon om impulskjøp under ekstra turer til butikken.
Det å lage en matpakke, er jo et veldig bra sparetips.
Et enkelt og fundamentalt tips for å spare penger i hverdagen.
Det er så lett å på en måte ta den ekstra turen, og jeg vet fra egen erfaring at det er nesten umulig å bare kjøpe den ene tingen, for butikkene er så flinke til å ha så mye lokketilbud overalt, for det er så fristende å bare plukke i vei.
Beskriver utfordringen med impulskjøp og butikkenes strategier.
Påståenden
Vi klarte da å redusere matbudsjettet faktisk fra 8000 til 1500 kroner i måneden ved å gjøre det grepet [dumpster diving].
En bemerkelsesverdig og spesifikk påstand om hvor mye de sparte på matbudsjettet.
Jeg tror aldri jeg har spist så godt som jeg gjorde akkurat på den tiden der [dumpster diving].
En overraskende påstand om kvaliteten på maten de fant via dumpster diving.
Løk i strømpe... er nesten dobbelt pris av løk i løsvekt. Og det er akkurat samme løk.
En spesifikk prissammenligning som avslører en vanlig felle i butikken.
Ribba er mye fett, harskner fort i fryseren, så etter et halvt år er den harsknet og ikke noe særlig å spise.
Et konkret råd om holdbarhet for ribbe i fryseren, som bryter med antagelsen om at alt holder "evig" frossent.
Hvis du ikke er veldig flink til å spare allerede, så tror jeg den boka [10 ukers middagsplan] sparer seg inn etter første uke.
En dristig påstand om kokebokens verdi og potensielle besparelser for leseren.
Da tiner det faktisk på syv minutter [vakuumpakket fisk i iskaldt vann].
En presis og effektiv metode for å tine fisk, som kan være en game-changer for mange.
Lignende
Laddar
Kjøp fler, spar mer. Nå får du to pakker med 400 gram kjøttdei av storfjett fra Spar til kun 100 kroner. Du får også en 15-pakk med 0,33 liters bokser Pepsi Max eller Solo Super. Før 209, nå kun 100 kroner. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i Spar.
Hårtap skjer før du merker det. Prøv Hairluxus for hand, Norges mest solgte hårvitaminer for menn. Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i dag har jeg med en gjest som vi skal få bli bedre kjent med. Vi skal snakke om et område i økonomien som nesten alle kjenner på, men som veldig få føler de har full kontroll over. Nemlig mat. Mat.
For selv om vi kan være flinke til å spare på ulike områder, så er det ofte i butikken det sklir ut. Prisene på mat har økt, vi er slitne, det er en hverdag, og så er det sånn at mat er jo nødvendig. Vi må ha mat. Men det betyr jo ikke at vi må handle ukritisk.
Det skal vi lære om i dag. Dagens gjest har gjort mat til både levebrød og økonomisk strategi. Han er kjent for å vise hvordan man kan spise skikkelig godt uten å bruke masse penger, og at spareprosjekter på kjøkkenet kan være morsomt og givende på flere måter enn økonomisk. Velkommen til Pengesnakk, Kristoffer Tvilde. Tusen takk, Lise. Velkommen tilbake, får jeg vel si. Du har vært her tidligere også. Ja.
Mange kjenner deg som han fyren på kjøkkenet som sier «Visste du at?» på sosiale medier. Hvor mange følgere har du nå på Instagram?
Nå er det vel 181 000 as we speak, og så har vi i tillegg litt over 100 på TikTok, og 40 000 på Facebook, og begynner å få meg opp en liten følgerskare på Snapchat også. Så jeg er overalt. Du er overalt. Og hvis du som hører på vil sjekke det ut med en gang, så heter han Chris Loves Food.
Mange forbinder deg med matglede, men historien din inn i dette matinfluenser-greiene startet jo egentlig med en litt stram økonomi. Hva skjedde? Det var jeg og samordningen som heter Kristina. Vi kjøpte drømmerekkehuset og tenkte nå skal vi leve livet og alt var jo sånn fryd og gammel. Men halvveis ut i hver måned var kontoen helt tom.
Så da tenkte vi, ok, hva kan vi gjøre med det? Vi hadde akkurat fått nytt boliglån, så vi kunne ikke gjøre noe med renta der. Vi sjekket på strømregninga, det var ikke strømmen så dyr på den tiden, så da var det ok. Og så gikk vi da på matbudsjettet. Og dette her er 15-16 år siden nå, og vi hadde på to stykk et matbudsjett på 8000 kroner.
Jeg vil tippe at det i dag vil tilsvare ca. rundt 16 000 i måneden. Vi spiste ganske flott, for å si det sånn, og mye handling på litt av de dyre butikkene og mat er fortsatt, men var da også veldig viktig for oss.
Men det var ukritisk? På en måte dere handlet det dere hadde lyst på? Ja, da hadde jeg ingen økonomisk tanke på at dette her er så dyrt. Det var mye raske turer, handle hver dag, gjerne flere ganger hver dag, og i tillegg til takeaway og sånne type ting. Men det var også kult da jeg skulle bli spurt av guttene, har du lyst til å ta en øl på byen for eksempel? Så måtte jeg si nei, fordi det faktisk var tomt på kontoen.
Men hvordan fikk dere så høyt boliglån? For det var boliglånet som var den største utgiftsposten deres på den tiden her. Vi strekte jo maks, og så var jeg heldig at Kristine hadde mye enkapital da vi ble sammen, så vi hadde litt å gå på der. Og da var det på en måte greit å komme inn der, men igjen så var jo dette her maks av det vi fikk låne, og
Jeg hadde en veldig lav leiepris på en leilighet jeg leide i byen tidligere, og det var mye lavere kostnader på alt, så når jeg plutselig får et rekkehus med alt det ekstra kostnaden, så kommer det tillegg som jeg ikke tenker på, da blir det et lite slag i trynet. For du var vant til å ha mye frie penger hver måned du kunne bruke også? Ja, helt riktig. Da hadde jeg ikke god råd, men da følte jeg at jeg hadde litt rom til å bruke penger på det jeg hadde lyst på da.
Mens nå var det skikkelig reality-check. Dette her, dette går ikke. Og så ble maten i posten deres så at det er her vi kan gjøre noe. Var det hele tiden et felles prosjekt, eller var det sånn at dette skulle du fikse alene? Det var en ganske morsom historie, for da kom Kristina med et forslag til meg. Vi skal ikke prøve noe som heter «dumpster diving»,
som altså er å rote i søppelkassen og hente spisbar mat fra søppelkassen til butikkene, gjerne etter stengetid, og da leve av det. Hva var det første du tenkte da? Helt uaktuelt. Det er alt for sånn, jeg skal si hippieaktig var kanskje det første jeg tenkte, sånn at dette her er ikke meg i det hele tatt, jeg er alt for snobbet ut at jeg kan gjøre noe sånt.
Så jeg sa nei tvert, og vi sa ok, dette her dropper helt. Men så gikk det noen dager da, eller uker og måneder, og økonomien ble ikke noe bedre. Så til slutt klarte den å overtale meg da. Og da endte det med at vi fant masse spisbar god mat i søpla.
til butikkene, og vi klarte da å redusere matbudsjettet faktisk fra 8000 til 1500 kroner i måneden ved å gjøre det grepet. 1500 i måneden? Og hva slags mat var det dere fant?
Det var absolutt alt. Det var mye meieri, kjøtt, masse grønnsaker. For eksempel tomater som var slappe og slitne. Så lagde jeg til tomatsaus. Og så lærte jeg å bruke sansene på hva som er dårlig og hva som ikke er dårlig. Og skjære bort det som ikke bør spises. Jeg tror aldri jeg har spist så godt som jeg gjorde akkurat på den tiden der.
Men det fikk også øynene mine opp for hvor mye mat jeg selv kastet tidligere. Og det å kaste mat er jo rett og slett det å kaste penger rett i søppelet. Og det var sånn jeg kom inn i økonomien i alt dette her, ved at jeg så hvor mye penger det var å spare på rett og slett det å redusere matsvinnet. Og den dømsterdøvingen slutta dere med etter hvert?
Er det en grunn til det? Var det vanskeligere å finne ting, eller var det tidsklemmer? Vi fikk jo to barn etter hvert, og det å rote i søppelkasser etter klokken 11 med små barn, det er på en måte en litt sånn dårlig kombinasjon. Så da sluttet vi. Men da hadde vi allerede lagt dem litt vanere og blitt mye flinkere til dette her med å bruke råvaren gjennom hele uka og planlegge rundt det.
Og det er egentlig sånn jeg også bygget opp den sosiale mediekarrieren etter hvert, av at jeg ga mine tips og triks, og hvordan du på en måte kan bruke en hel gulrot, for eksempel. Husker du det aller første du delte, som du tenkte sånn, det her må jeg dele med verden?
I starten så hadde jeg lyst til å få verdensherredømme over hele Instagram. Da ville det bli den nye Jamie Oliver og startet på engelsk og skulle lage litt sånn der fine opplegg. Og det gikk jo helt åt skogen. Så de første årene så hadde jeg jo ingen følgere nesten, og det kom ingen vei, og litt sånn Norwegian English...
trodde på en måte at dette her var veldig bra, men når jeg ser på det ettertid, så er det jo litt sånn småflaut å se på, for å si det rett ut. Men hvis jeg scroller langt nok tilbake, så finner jeg det? Jeg skal være ærlig og si at jeg har vært så feig at jeg fjernet noe, men du finner noe morsomt gammelt. Så for dere som har lyst til å gå inn på Chris Loves Food og bli helt i bånd, så finner dere litt min spebegynnelse hvor jeg gjorde mye rart. Gøy.
Når folk hører sånn billig mat eller spise på budsjett, så tenker man sånn nudler, eller at det krever mye tid og planlegging. Eller hva tenker du er den største missforståelsen folk har når det gjelder det å spise billig?
Jeg tror det er litt det du nevnte med nudlene, at det på en måte er veldig sånn pasta med litt salt på. That's it. Jeg tror veldig mange tror at det er veldig mye karbohydrater og billig mat som er lite næringsrik og rett og slett ikke smaker noe spesielt spennende. Men jeg mener at noe av det du sier er også veldig riktig rundt dette med planlegging, fordi at for å
spare penger på mat, så er jo planlegging dessverre noe man må gjøre. Det er jo en litt sånn mindset-greie også, fordi planlegging av middagen, det må man jo uansett gjøre. Om man gjør det kvart over fire på butikken med to barn hengende etter, eller om man setter seg ned og planlegger hele uka. Det må jo uansett planlegges. Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, hva faen?
Hårtopp skjer før du merker det. Prøv Hair Luxus for henne. Norges mest solgte hårvitaminer på nett og på tek. Ja, det er jo et veldig godt poeng. Og jeg tror mange undervurderer det der «hva skal til middag?».
Jeg tror det er derfor det er så mange som velger for eksempel disse matkassene, for det er en så enkel løsning til at da får du på en måte bestilt det, du har alle varene der, og det er litt sånn enkelt og greit. Da har du på en måte maten der, ferdig snakket, og du vet hva du skal lage til middag hver dag. Slipper du det spørsmålet, hva skal jeg ha til middag? Og det...
Med planlegging er det jeg tenker er veldig viktig da, at man starter på en måte ikke alt for ekstremt, at man skal planlegge absolutt alt, men heller prøver å gjøre det enkelt. Man starter kanskje med tre middager i uka eller et eller annet sånt for å få inn litt mindsetet. Da tror jeg hvis man tar tiden på det, tar ofte litt lenger til akkurat første gangen, når man først har kommet ut inne, så sparer man ganske mye tid kontra dette her med å hver dag gå i butikken og tenke hva skal jeg ha til middag.
Ja, det tror jeg også. Og er det denne planleggingen som har størst effekt på matbudsjettet, vil du si? Eller er det det å leite etter tilbud? Jeg tenker at planlegging er det som vi må starte med for å få noe effekt av dette her. Så det er det viktigste startpunktet hvis man ikke gjør det fra før da.
Så for egen del pleier jeg alltid å sjekke først i kjøleskapet. Hva er det hardt liggende der? Er det noe der som går snart ut på dato og som bør brukes snart? Noen grønnsaker, noen rømme, noen tak og glass, you name it. Da er det viktig å planlegge for at de skal være en del av middagene, de kommende dagene, eller lunsj eller hva det måtte være. Neste punkt jeg pleier å røre er å gå på kjøkkenskap og sånne type ting.
For der er det ofte at det ligger noen pasta, ris, forskjellige krydder og alt mulig rart.
og prøv å planlegge for å bruke opp det før du kjøper en ny pakke. For det er veldig lett at de bare blir lagt innerst i skapet, og så legger du det nye utenpå, og da fyller du opp skapet og mister kontroll på hva som faktisk er der. Og det går faktisk en del kroner på det også. Og jo fullere det er, jo mindre oversikt har man, da tenker man på butikken at «ja, ja, kjøp med det også». Og så har man plutselig fem åpne pakker av, ja.
Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Du nevnte at du ser i kjøleskapet om noe er på vei til å gå ut på dato. Men sånn jeg kjenner deg, så har ikke du så veldig dato-skrekk. Det stemmer. Hvordan tror du det ligger an i Norge nå? Er vi over på å se luktesmaket, eller ser vi dat på dato? Det eneste som er positivt, tenker jeg, med at det er dyrtid nå, og at maten er veldig dyrt,
er at jeg tror det har en effekt på at vi kaster mindre mat. Fordi det merkes mye mer på lommeboka for hver handletur vi går på. Så det med rett og slett å være litt flinkere til å spise opp maten sin, det tror jeg faktisk gjør at folk har blitt litt mer bevisst på at det kanskje ikke er så farlig om eggene har gått ut på dato, eller om elka er noen dager over. Selv om vi fortsatt har mye å gå på på enkelte ting da.
Så jeg tror at det går mye på kunnskap, rett og slett, og det å bruke sansene. Så første kunnskapshull som jeg ofte ser, er dette her med hva forskjellen på best før og siste forbruksdag, den er jo veldig viktig å skille på. For best før er jo typisk de aller fleste varer i butikken, og de varene er helt trygge å spise hvis de ser fine ut, hvis de lukter godt og smaker greit.
Mens hvis du ser på siste forbruksdag, det er type farseprodukter, det kan være fisk, sånne type ting. Det er litt mer ting du skal være forsiktig med. Har du for eksempel en kjøttdei som har siste forbruksdag ofte, som går ut på dato i morgen, så er det veldig dumt å spise den flere dager etterpå. Men det du kan gjøre da, hvis du ikke får brukt den den dagen, er å putte den i fryseren.
Da holder den mye lenger. Da holder den opp til kanskje ni måneder i fryseren uten at det er noe fare. Men bare husk da når du tiner den igjen at da har den fortsatt bare en dag før den går ut på dato. Så det er alltid lurt å skrive på den pakken når du frøsner så du vet hvor lenge det er igjen før siste forbudsdag når du tiner den opp igjen. Det var smart.
Jeg tror mange kanskje tenker at det er farlig, og så er det jo veldig lite som er farlig av de bestførvarene. At kvaliteten vil være såpass tydelig dårlig før det er farlig å spise en rømme for eksempel. Ja, og jeg tenker jo at det man ofte skal se etter hvis man tar rømme som et eksempel, er jo dette med mugg.
Det ser du ganske tydelig. Og mugg på type ting som er flytende konsistensen, som rømme, som den klassiske tacosausen, som ofte kan bli mugg i, de to tingene er jo ting som da må man dessverre kaste varen hvis du ser mugg på den. For da kommer det i muggtråden og gjerne går ned i den rømma, eller hva det måtte være. Men hvis det er andre ting, som for eksempel en hard gul ost,
så er det noe helt annet, for den er hard, og da kan du gjerne skjære bort muggen med kanskje en centimeter sklaring. Hvis du ikke ser noen muggspor på innsida, så er det helt trygt å spise resten. Dette SIFO-budsjettet, du har jo tidligere vist at du og din familie klarer å ligge ganske langt under. Der følger du fortsatt med på din families SIFO-satser og hvordan dere er?
Det var litt en konkurranse for deg, var det ikke det? Jo, vi er vel ikke... Nå har vi gått litt opp, og det tror jeg går mye på at det er en sånn prioritering jeg har gjort på at barna mine skal få spise mye frukt og grønt hvis de ønsker det. Og det er klart prisen her har gått ganske kraftig opp. Og når de begynner å bli eldre nå, nå er de
snart 10 og 12, så da spiser de jo mer mat, og da går matbudsjettet opp, og de spiser jo gjerne mer enn 8 om dagen, de som er anbefalingen. Og det er klart, da er det vanskelig å holde matbudsjettet veldig lavt, men det er på en måte en prioritering jeg har gjort, men jeg ligger fortsatt på rundt sånn
9-10.000 ligger vi på i måneden og på matbudsjettet, så det er fortsatt veldig bra sammenlignet med Sifo sine tall. Men siste jeg var her, så var jeg vel nede i 6-7.000. Der klarer jeg ikke å være lenger. Og så har du kanskje ikke heller den utfordringen med boliglånet, å få pengene til å strekke ut måneden du har faktisk råd til å bruke 10.000 på mat. Ja, og det er en stor forskjellig også.
Men fortsatt, samme greie til gården, sporter meg at jeg synes det er veldig gøy å se at sparepengene vokser, mens jeg fortsatt klarer å holde matbudsjettet nede. Så jeg er veldig bevisst på alt vi handler, og er veldig opptatt av dette med planleggingen. Så for eksempel nå i januar, så har vi alltid en sånn der tøm fryserneuke.
hvor vi på en måte går gjennom det vi har funnet i tilbudsdisken i de forskjellige butikkene, og så tiner jeg det opp, og så bruker jeg det som hovedproteinkilde i en uke. Og så får jeg på en måte tømt fryseren, har kontroll på den igjen, og så fyller jeg den opp med nye ting igjen. Så dine døtre synes ikke det er rart å få servert ribbe for eksempel siste uka i januar?
Nei, nå må jeg si at Ribbe er jeg faktisk ikke noe fan av, så det er også en viktig sparetips rundt disse datadiskene. For da jeg drev med dumpsterdiving, så var jo ikke det en greie nesten. Da kastet de alt. Så tidligere var jo dumpsterdiving en mye bedre fangst enn det er hvis man skulle gjort det i dag.
For datamerkingen har blitt mye bedre i butikkene med at de nedpriser disse varene. Men det jeg har gjort feil selv, og jeg ser mange gjøre feil, er at de går i datavaredisken og plukker ut vare fordi det er billig, men ikke nødvendigvis fordi det er vare som de trenger selv. Det er veldig fristende å si at denne er så billig, så jeg tar den med. For eksempel ribber. Hvis du ikke har et plan til å bruke en ribbe, så blir den bare liggende der.
Ribba er mye fett, harsknutt fort i fryseren, så etter et halvt år er den ved ribba harsknutt og ikke noe særlig å spise. Da har du kastet penger i søpla i stedet for å ha spart penger på datavaredisken. Godt tips. Hvilke tips kan en vanlig familie bruke for å spare inn på maten uten at livet føles kjiptere?
Det jeg tenker er dette her med å handle i flere middager i løpet av en uke. Og da må du lage en handeliste og gå gjennom kjøleskap, kjøkkenkap, fryser, se hva du allerede har så du kan bruke disse middagene, og så skrive en handeliste ut fra det. Og så start da gjerne med tre middager. Det er veldig greit. Øh,
Jeg liker at du senker lista litt. For hvis du skal på en måte starte med alle middagene, så blir det helt feil. Månteshandling er det noen som gjør. Det er next level. Det er next level, og jeg mener at det er litt vanskelig, da blir du litt begrenset til at du bare må finne råvarer som har veldig lang holdbarhet. Det er ikke alle råvarer som har det, og da er det viktig som for eksempel du skal fiske,
så kan du være litt smart på hvordan fisk du kjøper skal du på en måte lage fiskekaker selv så er det jo i tull å kjøpe filiene for de er jo mye dyrere enn for eksempel sei-blokka som jo er 100% sei det er bare avskjæret som er presset sammen til en blokk og det er vel så godt det i fiskekake som en torskefile for å ta et annet eksempel da
Så man må tenke litt sånn rundt hva det faktisk skal lage. Og med fisk også er dette med frysedisk kontra dette med ferskvarefisk. Der er det ganske mye billigere ofte i frysedisken. Og den såkalt ferske fisken, det er gjerne fisk som er opptint. Så den er jo egentlig av dårligere kvalitet enn den frosne, som er gjerne frosne nesten med en gang etter fangst.
Og hvis den ferske fisken er fersk, så er det noen dager som har gått i leddene her, mens den som fryses ned med en gang og er frosten helt i kjøkkenet ditt,
Ja, absolutt. Og så kan man si at forskjellen er jo at det er veldig mye enklere når du har den ferske fisken som bare er å legge rett i panna eller ovnen. Men det å tine fisk og andre ting er egentlig veldig enkelt. Det er, spesielt hvis det er pakket i vakuumpakket, så er det bare å legge det i en bolle med iskaldt vann. Og så legger du fiskestykket eller hva det måtte være oppi der. Og da tiner det faktisk på syv minutter. Syv minutter, ja.
Når vi er på handeltur, du sa vi skulle skrive handleliste, det er greit. Hva slags andre tabber er det vi gjør i butikken? Eller hva er det vi burde gjøre? Jeg kan ta en sånn morsom historie som passer litt til mannerasen, for å si det rett ut da. For meg er den mest utrolige varen som folk kjøper løk i strømpe. Som er nesten dobbelt pris av løk i løsvekt.
Og det er akkurat samme løk, det er bare bittelitt forskjellig størrelse kanskje på den. Og det er sånn typisk sånn ligger akkurat i den der øyehøyde, så det er veldig lett å bare plukke den med seg. I stedet for å beise den ned. Og da har jeg spurt de som jobber i kassa, hvem er det som faktisk handler dette her? Og da svarer alt verdt, det er menn.
Og en annen ting med den løke strømpa, der er det jo tre eller fire, men hvis du trenger fem eller en, det er jo mye mer smidig å velge selv. Ja, og mye bedre sånn for matsvinn-biten. Og kvaliteten er god, og du kan også velge den du synes ser fin ut også i tillegg, så det er veldig greit sånn sett.
Jeg fikk faktisk et spørsmål om det, at det er litt dumt å velge de som er litt mindre, for da veier jo skallet så mye og sånne type ting, men det veier jo nesten ingenting på løk, så det funker ikke. Samme gjelder også gullrøter og sånne type ting, altså de kilos pakkene, men de billigste gullrøtene er gjerne fra samme jorde, bare at det er litt forskjellig størrelse på gullrøtene, og det merker du ikke når du rasper den opp.
Det liker jeg egentlig ganske godt, for hvis det er noen som er litt små, så kan jeg ha det i matpakka. Hvis det er noen som er skikkelig tjukke, så er det jo finere å ha skiver. Jeg liker den variasjonen i den 1,5 kilos. Jeg er helt enig. Du har også vært åpen om en livsstilsendring som du har gjort, driver med. Hva har det gjort med matbudsjettet, og hvordan du tenker på handling og planlegging? Det har gitt meg en utfordring, fordi det å prøve å spise...
sundre med næringsrikt, det er jo gjerne mer grønt i kosten.
Og det er jo noe som er ganske dyrt. Så da har jeg vært veldig opps på hva er det faktisk som er basisvarer som jeg alltid går for. Og da er gulrott og løk to som alltid er billige og fine å bruke. Brokkoli er jo gjerne også billig ofte, men bare være litt opps for den er veldig sånn...
prissensitiv. At i januar koster den alltid 15 kroner, men så begynner den i februar, så er det slutt på januar for settene til folk, og da skal det være litt mer snop og sånt, og da går den fort opp til 30 kroner for eksempel for en brokkoli. Det er kanskje lurt å heller si frysedisken hvor de har brokkoli der, og bruke det stedet som er... Du får litt mer brokkoli som er litt billigere.
Jeg prøver å se på priserne hele tiden, og butikkene er ganske rå på å endre priserne veldig fort og raskt. Men løk, gulrot, poteter er ofte billig. Før snakket man om fem om dagen som anbefaling, og nå er det snakk om åtte om dagen. Jeg tror vi er mange som aldri fikk i oss fem om dagen, så åtte om dagen høres jo helt urealistisk ut.
Kan du hjelpe oss litt? Jeg pleier å tenke sånn på middagene at grønnsaker er bare å dynke på med, for å si det rett ut. Men det er ikke så veldig gøy å bare koke brokkol og så spise det sånn. Da er det ikke veldig spennende. Så det som kan funke veldig bra er å steke grønnsaker, og det kan være hva som helst, i ovnen. Så da er det egentlig bare, uansett hva det er, å skjære det i forskjellige biter.
Og så tar du din bolle sammen med litt olivenolje og noen gode krydder. Jeg er veldig fan av paprikakrydder, kanskje litt hvitløkskrydder, salt og pepper. Da blander du det sammen, setter i ånd på 200 grader i alt fra 20 til 40 minutter. Da får du litt sånn crisp på det, samtidig som du har litt tygg motstand, men fortsatt er veldig gode.
Hvis du vil ta det opp et nytt tak, så kan du strøpe litt hånden inn på slutten av stektiden, så får du litt sødme inne der i tillegg. Det trikset der, bare som en fast siderett til nesten hva som helst, det funker veldig bra. For hvis man skal få i seg åtte om dagen, så må det jo være en del grønt i middagsmåltidet. Ja, absolutt.
Og det jeg pleier også å gjøre med barna, for å ta eksempelet der, er jo at de er gjerne sånn at hvis de får middagshallerken med grønnsakene der, så er det ikke sikkert de er gjerne de de spiser sist. Og da blir det sånn, nei, nå er jeg mett.
så får det ikke i seg. Så det jeg pleier å gjøre da, er at jeg tar og skjærer opp grønnsakene til dem på forhånd, så de får det mens de lekser eller gjør et eller annet, og så sitter de og snakker på det mens de er sultne, og så får de resten av middagen etterpå. Det gjør jeg også. De der gullerotstiksene er aldri så populære som rett før middag. Ja, så det er helt genialt å bare gjøre på sånne type ting da. Du har nå kommet med en ny kokebok, som heter 10 ukers middagsplan. Trenger vi flere kokebøker?
Det jeg prøvde å få til med denne kokeboka, det er litt dette her med å gjøre planleggingen enklere for deg. For jeg tror at det er litt sånn provocerende når jeg kommer og sier ja, jeg ser det og det i kjøleskapet, og da tenker hjernen min sånn at da vet jeg allerede hva jeg skal lage, da begynner den å jobbe. Men jeg vet at mange ikke har den tanken og bare, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette her, jeg trenger noe konkret.
Det er det jeg tenkte å prøve å løse med denne boka. Det er egentlig samme konsept som en matkasse, bare at du må gå i butikken og handle varene selv. Men når du først har handlet det, så blir du veldig billig, for da ligger det på middag til fire for 600 kroner på fem middager.
Så det er jo laget på en måte som gjør at du skal få nok proteiner, du skal få masse frukt og grønt, og det skal ligge på en rimelig pris. Så jeg tror at hvis du ikke er veldig flink til å spare allerede, så tror jeg den boka sparer seg inn etter første uke. Oi, nei.
Så i boka har jeg ikke bare oppskriftene, men også ukeplanen for fem middager? Ja, det er et budsjettet som står der på hvilke priser jeg har gått ut ifra. Det må sies at for å få til det har jeg gått på de billigste varene i butikken. Men alle varene finner du på de standard- og lavprisbutikkene.
Så tanken er at det skal være lett og tilgjengelig, og her er det bare å følge den handlisten som følger med i boka. Så tar det kanskje 20 minutter, og så har du handlet, og da er du klar til å lage fem middager. Dette høres jo ut som noe jeg burde klare. Hahaha.
Hvis du skulle gitt et råd til lyttere som er sånn, nei, mat, jeg har mitt system, eller kanskje et ikke-system, det virker så mye å ta tak i. Hva vil du ha sagt? Jeg vil tenke å starte enkelt. Og da vil jeg ha sagt sånn, det jeg ser som en sånn typisk feil som mange gjør, er dette her med de ekstra turene til butikken. Prøv å droppe de.
Fordi hvis du for eksempel skal ha takofredag, og så skal du lage guacamole, og så har du glemt å kjøpe den der laimen, så blir det gjerne en tur til butikken da. Men du kommer ikke bare hjem med den laimen. Nei, det er så, ja. Det er gjerne 4-5 andre varer. Så da er det 300 eller 200 kroner da, minst, som er brukt på den ekstra turen der. Hvis det blir flere av dem, så er det ganske mange.
Så det jeg anbefaler folk å gjøre er å tenke litt kreativt rundt dette her hvis du skal følge en oppskrift. Ta godt opp målene. Hva skal jeg gjøre her for å få dette her til å gå opp?
Du kan jo se om du har noe annet som kan gi syre som lime gir. Har du en sitron kanskje som ligger i kjøleskapet, så kan du fint bruke den. Eller har du noen eddiktyper i skapet, så kan du helt fint bruke det også. Det blir bittelitt annen smak, men da får du en sånn mindset på at man kan gjøre det på en litt annen måte da.
og da slipper den ekstra turen i butikken, for det er så lett å på en måte ta den ekstra turen, og jeg vet fra egen erfaring at det neste er umulig å bare kjøpe den ene tingen, for butikkene er så flinke til å ha så mye lokketilbud overalt, for det er så fristende å bare plukke i vei.
Ja, det er derfor det egentlig er så bra sparetips å bake sitt eget brød, fordi alle de turene for å bare kjøpe brød blir liksom til fulle handleposer. Men la oss gå tilbake til det med økonomisk trygghet. Føler du at det er såpass mye kontroll og oversikt og sparing i maten at det har gitt deg økonomisk trygghet?
Det er en veldig fin måte å vite at nå som jeg jobber i, jeg jobber jo med en jobb som er veldig uforutsigbart inntekt.
Så noen måneder tjener jeg ingenting, andre måneder tjener jeg veldig bra, og hvis ingen kunde vil jobbe med meg, så tjener jeg ingenting. Og det er jo klart, for en som er trygghetssøkende og liker å få en fast sum i måneden, så er det veldig betryggende å vite at jeg vet at jeg kan leve på et veldig lavt matbudsjett, og familien får til å spise næringslyst og bra. Ja.
og de har fått inn rutiner som vet at jeg kan spare en enda mer og gå veldig hardt inn på at jeg kun går for det billigste og jeg kan ganske enkelt tro jeg får matbudsjett i måneden ned til rundt 600 kroner nei, 6000 kroner, beklager 600 har vært da er vi tilbake på dømster 6000 kroner, det skal gå ganske greit
men nå er det et personlig valg at jeg synes det er verdt å bruke de 3000 kroner ekstra på at jeg kan ha litt mer frihet i hvilke varer jeg velger men å vite at jeg kan gå tilbake der dersom det kommer noen veldig store utgifter eller sånne type ting så er det en veldig sånn fin trygghet å ha da
Og du er jo opptatt av middager, og boka di fokuserer jo også på middager. Har du et lite tips til oss på enten frokost eller matpakker som vi kan ta med oss før vi avslutter?
For der føler jeg også at det går penger ut, disse matpakkene. Absolutt. Og spesielt dette her starten, det å lage en matpakke, er jo et veldig bra sparetips. For det er jo veldig mange som ikke... Det tar jeg for gitt her i... Men dine lytter er nok litt over gjennomsnittet gode til å lage matpakke, vil jeg tro. Men et sånn der litt underligere tips, det er faktisk å lage litt større middagsporsjoner.
og rett og slett se på ok, nå bare lager jeg en litt større middagsperson og så tar jeg av en lunsjeporsjon før vi spiser middag da tar jeg bare den med til lunsj det er en veldig fin måte å på en måte for kostene blir ikke veldig mye større så lager jeg bare en litt større middagsporsjon og da blir det nesten så du ikke merker den der lunsjen her, du nesten får en gratis lunsj med på kjøpet, og det er ganske deilig
There's no such thing as a free lunch egg. Men også et sånt der veldig enkelt tips, det har jeg delt mange ganger, men dette er typisk hvis du har noen tortillefstre eller noe liknende hjemme, det er jo å ta uansett hva du har i middagsresten, bare stek det i panna sammen med et egg og legge litt ost på toppen.
Og så bare legger du tortillelefsen oppå, snur rundt, og så ruller du den sammen til en sånn lunsjrap. Veldig enkel og fin måte å bruke opp restene på.
Nå sa jeg vi skulle avslutte, men så kom jeg på en post jeg så på Instagramen din her om dagen om en hel brokkoli, og hva du lagde av middagsrett fra den. Kan ikke du dele den pie-oppskriften din? Nå tok jeg pie i sånn anførselstegn. Ja, for det er jo en form for en juksepie da, for det er jo ikke noe piebunn i den. Du tar jo vekk det som gjør pie komplisert, og gjør det enkelt. Så det eneste som jeg har gjort da, det funker like bra med en sånn type...
frostenbrokkoli, eller om du har en ferske variant. Så koker du da den i fem minutter i lett saltet vann, siler av vannet, og så legger du da den i en pieform dekket med bakpapir. Og så tar du en sånn potetmoser, eller noe du kan mose med, det kan være en kopp også for den saks skyld, og så moser du ned den til en flat bunn. Så det eneste jeg har oppi her nå er brokkoli? Ja. Og så tar du da og salter med, eller krydder med salt og pepper.
Og så lager jeg en topping. Det jeg brukte var at jeg brukte rødt laks og mozzarella. Du kan bruke hva som helst her også, det du har lyst på. Det kan være skinke, det kan være tofu, det kan være middagsrester. Bare legg det på toppen. Og så
og så blander jeg sammen da egg og et eller annet meieriprodukt som for eksempel, nå brukte jeg kremfresh men det kan være en melkeskvett du har igjen en fløteskvett, akkurat hva du vil heller den over da denne formen setter den på 200 grader i 30 minutter, og da har du en sånn skikkelig digg og fin pie som da er jo veldig sunn i tillegg til at den er perfekt å ha med til lunsjer og sånne type ting og så enkelt da
Tusen takk for praten, Kristoffer. Hvis denne episoden ga deg som hørte på lyst til å gjøre en liten ting annerledes, så er det mer enn nok. Vi trenger ikke å begynne med månteshandling med en gang, men å planlegge tre middager om gangen. Det tipset tar vi med oss.