Lyrereko.no
På Instagram har jeg så mye fine samtaler med dere, og lærer så masse selv. Så det er en av mine favorittkanaler å være aktiv på. Jeg er jo opptatt av sparing, og hvor bra det er dette med å ha kontroll på økonomien. Og det er kanskje du også, siden du har valgt å sette på denne podcasten, som forhåpentligvis kan gjøre at du tar noen litt smartere valg i din hverdagsøkonomi.
De to siste episodene som har kommet nå i sommer, de har handlet mest om meg. Det har jo skjedd to store ting i livet mitt som har innvirkning på min økonomi. Jeg har jo sagt opp jobben for å drive med pengesnakk på full tid, og så har vi kjøpt et hus og flytter ut av byen. Det var jo mannen min Tom her og snakket om i forrige episode. I dag overtar vi huset vårt, og har fra og med i dag boliglån.
Jeg skal snakke litt mer om det til slutt i dagens podcast, men mesteparten av denne episoden har jeg tenkt å bruke på å svare på spørsmål fra dere. Jeg hadde en runde med spørsmål og svar på Instagram for noen uker siden, og jeg fikk inn så masse spørsmål, flere enn jeg glede å svare på da. Så jeg tar noen av dem her, pluss noen spørsmål jeg har fått på mail i løpet av sommeren.
Jeg har fortsatt mange flere spørsmål som jeg ikke rekker å svare på i dag, men det tenkte jeg at vi skal få gjort noe med i løpet av måneden. For jeg ønsker jo å få svart på så mange av spørsmålene deres som mulig. Og nå skal jeg jo ha podcast hver eneste uke fremover, og ikke bare andre vei fredag, så da er det håp. Første spørsmål, eller jeg må jo si som vanlig da, jeg er jo ikke en ekspert.
Så dere får ta rådene mine med en klypesalt. Det er bare mine egne meninger og ting jeg har lest og lært. Uansett lurt å høre på mer enn en kilde hvis man skal ta noen store beslutninger i økonomien sin. Ja, første spørsmål. Hei, hørte akkurat på podcasten din og synes det er kjempenyttig og spennende å følge deg. Men jeg sitter her og er litt nysgjerrig på dette med økonomi i forholdet, fordeling av lån og så videre.
Kan jeg spørre om hvorfor dere har valgt å løse det på den måten, i stedet for å ha fullstendig felles økonomi? Er det rett og slett med tanke på at det sikrer dere begge hvis det en dag tar slutt? Eller finnes det andre grunner som du har lyst til å dele? Bare nysgjerrig her synes det er spennende å få innblikk i hvordan andre gjør det. Takk for spørsmålet. Det er mange som har lurt på lignende ting, så her får jeg begynne med å si at jeg ikke anbefaler vår ordning til spesielt mange andre.
For vi har det nemlig sånn at vi er gift og har på papiret felles økonomi. Men i praksis, sånn i hverdagen, har vi helt separate økonomier. Jeg kjenner ingen andre som har en litt spesiell ordning der, og det handler jo litt om mitt kontrollbehov.
og litt om min rettferdighetshans, eller hva skal jeg kalle det. Det hadde liksom føltes feil om vi hadde felles økonomi, og så hadde jeg satt inn over 20 000 kroner i fond og mine sparekontor hver måned. Om det hadde vært felles penger, så hadde det jo vært litt rarere enn nå som jeg vet at jeg betaler halvparten av felles ting, og så kan jeg gjøre hva jeg vil med det som er mitt.
I tillegg så slipper jeg å føle på det hvis Tom kjøper noe han har lyst på, som kanskje ikke jeg ville prioritert. Da er det Toms sine penger og null stress for meg og mine budsjetter. Jeg slipper å tenke på det i det hele tatt. Så det er egentlig grunnen. Det er ingen av oss som er gnine eller noe sånt. Det er bare fint å vite hva summene er, hva som er mitt, hva som er hans. Altså rett og slett min nerding da, at jeg liker å kunne regne ut på mitt forbruk og mine ting.
Da kan jeg også spare masse og fortsatt vite at jeg er med og betaler halvparten av alle fellesting. Det med at vi deler kostnaden på huset 40-60, det handler om at han, altså Tom, har mer egenkapital enn meg. Han er noen år eldre og har vært flink med pengene sine. Han har alltid prioritert bolig, og det vet vi jo nå i ettertid at det har vært lønnsomt.
Og så handler det om at vi synes det er viktigere at vi har et like stort lån, begge to av oss, som vi betaler inn på, og at vi da har like mye å bruke, eventuelt spare. Så vi synes det blir mer likt enn om jeg skulle ha sett ut med et større lån, og han kanskje ikke har hatt lån i det hele tatt. Vi krangler faktisk aldri om penger.
Men hvis det er noe vi lurer på hvordan vi skal gjøre, så gjør vi det som regel sånn som jeg vil. Fordi jeg er mer opptatt av å telle penger og ha oversikt og synes det er mye mer gøy da. Og som sagt så synes jeg det er mye lettere å regne på alle disse nødvendigene mine hvis vi har delt økonomi. Hvis vi skulle skille oss, så er det sånn at vi er jo gift, så da skal det egentlig deles likt.
Men, nå har jeg ikke diskutert dette med Tom, men hvis vi skulle skilles, så tenker jeg at vi har jo såpass god kontroll på hva som er mitt og hva som er hans, at vi nok ville tatt hvert vårt og ferdig med det. For det kan man gjøre, selv om man er gift. Man må ikke dele på begge former. Man kan si fra seg retten til å dele likt.
I hverdagsøkonomien vår gjør vi det slik at vi har flere kreditkort. Her oppfordrer jeg dere igjen til å tenke selv og ikke bestille masse kreditkort bare fordi jeg sier at jeg gjør det. Jeg har alltid betalt alle kreditkortregninger til forfall, og har derfor aldri betalt en eneste rentekrone til kreditkortselskapene. Det gjør det veldig greit for oss å bruke kreditkort.
Siden det ikke blir noen dyre regninger, så kan vi alltid dekke hele regningen med en gang den kommer. Når vi bruker disse kortene på vårt fellesforbruk, så får vi en regning som vi kan dele på to, i stedet for at vi må sette inn penger på en felleskonto i forkant. Jeg vet at mange har en felleskonto med to kort til mat og felles ting.
Vi hadde nok ikke visst helt hvor mye vi skulle sette inn hver måned, og så slipper vi også å betale noe kortavgift, hvis det er noe sånt. Og i tillegg så tjener vi opp bonuskroner på det vi handler. Og de pengene sparer vi til bryllupsreisen vår. Nå har vi jo vært gift i, hva blir det til høsten? Fire år. Og vi sparer fortsatt til denne bryllupsreisen.
Det ble et langt svar, sporet kanskje litt av, men jeg håper du fikk litt innsikt i hvorfor vi gjør det, sånn som vi gjør det. Neste spørsmål. Hva er dine tanker rundt felles økonomi? Jeg tok med det her også på samme tema. Jeg tenker at det er så opp til hvert par. Jeg synes det er oversiktlig å ha mine penger, og at Tom har sine penger. Men for andre så vil det være mer oversiktlig å ha alt felles.
Enda et spørsmål. Hva tenker du om fordeling av felles kostnader mellom samboere med ulik lønn? Prøvde å samle litt de spørsmålene som hadde med dette samme tema å gjøre. For dette handler jo også om kommunikasjon. Noen vil tenke at det er en selvfølge at man betaler likt uansett. Andre vil synes det er en selvfølge at man betaler prosentvis etter inntekt. Det har jeg inntrykk av at er veldig vanlig i Sverige, for eksempel.
Og da gjør man det sånn at, la oss si at det er en dame som tjener 60 000 i måneden, og her sammen en mann som tjener 30 000 i måneden. Godt betalt folk. Så kan de begge legge for eksempel en tredjedel av lønnen sin inn i fellesen. Så da blir det jo 20 000 fra henne, og bare 10 000 fra han. Da har de til sammen 30 000 som de disponerer til felles utgifter.
Da har hun igjen 40 000 til eget bruk, og han har igjen 20 000 til eget bruk. Noen synes det er en veldig rettferdig ordning. Og så er det en tredje variant som mener at alt skal deles likt. Det går inn i en pott og deles enten helt likt, eller mer til den som trenger mer penger, uavhengig av hvem som bidrommer mest inn.
Så det eneste og beste rådet mitt her er å snakke sammen. Bli enige. Kanskje er dere helt enige fra før, eller kanskje dere er uenige. Det finnes uansett en løsning, tenker jeg, som begge to kan leve med, og det er bare dere sammen som kan komme frem til det. Det er mange løsninger, og det er jo vanligvis sånn at det er så vanskelig å se for seg den andres utgangspunkt.
Det er vanskelig å forstå at den andre mener noe er helt rettferdig, som vi selv tenker ikke er rettferdig i det hele tatt. Så prat sammen, fortell hva du mener, spør hva som er den andres utgangspunkt. Og så går det jo an å ha felles bare på det som gjelder mat, for eksempel. Og hvis man er flere i en familie, så vil det jo være flere ting som er felles. Etter man får barn, så er det jo flere ting som må deles på.
Lag en ordning, enten om det er å dele likt på alt, eller etter en prosentsats. Det kan jo faktisk også være sånn at hvis det er et par hvor den ene trener og spiser masse og elsker dyr mat, at den andre ikke har lyst til å betale halvparten av den matbudsjettet hver måned. Sånne ting kan man jo også ta opp. Hva blir egentlig rettferdig for akkurat oss som par?
Det er altså ingen andre ting enn samtaler som vil gi dere som par svaret på hvordan dere skal dele og hva dere skal dele på. Nytt spørsmål. Hei! Først gratulerer med spennende podcast og blogg. Jeg har akkurat hørt episoden om huset deres, der dere fortalte at du skulle eie 40 prosent, mens din mann eier 60 prosent. Dette er en type fordeling som jeg og min samboer også har.
Et interessant tema her er hvordan dere deler på kostnader som kan påvirkes av forskjellige eiebrøk. Om dere pusser opp, hvordan tenker dere å fordele kostnadene? 50-50 eller etter eiebrøk? Det kan også være flere ting som fordeles etter eiebrøken, som for eksempel eiendomsskatt. Hadde vært interessant å hørt deres tanker om dette. Ja, mine tanker om dette er at vi deler 50-50. I leiligheten som vi nå bor i til i dag,
Den delte vi jo på 35 prosent på meg, og Tom eide 65 prosent. All opppussing, egnomskatt, etc. betalte vi 50-50. Vi synes det er vanskelig å på en måte beregne hvilken opppussing lønner seg ved videre salg, og hva gjorde vi kun for vår egen del og for den perioden som vi skal bo der. Da er det jo mer rimelig å betale likt for det.
I tillegg har det vært sånn for oss, spesielt etter vi fikk barn, at Tom har lagt ned mye mer egeninnsats i den opphusningen vi har gjort, mens kanskje jeg har drevet med pengesnakk eller gjort andre ting. Da blir det litt mer rettferdig etter brøken at vi betaler likt, men så har han lagt inn litt mer egeninnsats, og det stemmer med at han også eier mer. Vi hadde to prosjekter hvor vi faktisk delte etter eierbrøken, og det var den nye trappa.
Vi kjøpte, som gjorde hele leiligheten mye lettere å bevege seg rundt i, og det nye badet vårt. Der betalte vi etter eierbrøk på akkurat de to prosjektene, så vi har vel ikke vært helt konsekvente på det her. Og det handlet vel om at det var så tydelige oppgraderinger for leiligheten, de to prosjektene. Og kanskje litt også at Tom var mer ivrig på det enn meg, og
Ja, kanskje litt utjevnende fordi jeg jo har vært med på å betale halvparten av alle andre jobber, materialer og ting som vi har gjort. Nå i nytt hus så regner jeg med at vi fortsetter med 50-50 om vi skal gjøre noe. Vi har jo planlagt å bo der veldig, veldig lenge. Og så er jo forskjellen på hvor mye vi eier enda mindre når vi nå går fra 35-65 til 40-60.
Igjen så er det jo dere som er deres fasit. Det kan også handle litt om hvordan fordelingen ble ulik i utgangspunktet. Var det sånn at den ene måtte ta en større del av boligen? Hvis man kanskje egentlig ønsket seg 50-50, så var det ulik egenkapital eller noe sånt, så at den ene måtte ta egentlig en større eierandel enn den hadde lyst til, så blir det jo rart å også forvente at den skal betale mer av eiendomsskatt, etc.,
når begge to bruker den eiendommen som felles bolig. Men hvis den ene ønsker veldig mye og eier mer, så er det kanskje mer et grunnlag for at den også tar en større del av oppgraderinger og så videre. Hvis det hadde vært enda skjevere, 80-20 eller til og med 90-10, så vet jeg ikke om det er så riktig å betale 50-50 for...
Så kommer det kanskje også an på hvor lenge man skal bo der. Hvis man har en horisont som er kjempelang, så er det jo mer naturlig at man betaler likt enn hvis man snart skal selge, og det er så tydelig at den med størst eierandel kommer til å også tjene på de oppgraderingene som gjøres. Men for å oppsummere, vi deler bortsett fra disse to unntakene 50-50, selv om vi eier litt ulikt.
Neste spørsmål. Kommer du til å leve av avkastning fra fond videre etter huskjøp? Nei, det kommer jeg ikke til, og det har jeg heller ikke gjort. Jeg har skrevet og snakket en del om at hvis jeg fortsetter å spare så mye som jeg gjør, så kan jeg leve kun på avkastningene av fondene mine når jeg blir 40. Men jeg er bare 32 og har absolutt ikke stor nok investert formue til å kunne leve bare på det.
Og nå som jeg tar opp lån i dag, så er jeg enda lengre unna en sånn tilværelse. Nå er det heller ikke mitt hovedmål. Og som Tom nevnte i forrige episode av podkasten, så har jeg jo nå oppnådd en frihet med at jeg ikke lenger har en 8-4-jobb. Jeg styrer selv. Og da er det jo enda mindre viktig enn det var da jeg begynte å spare til denne uavhengigheten.
Nytt spørsmål. Må du bruke av dine fonds oppsparte midler etter huskjøp? I så fall, hvor mye? Nei, det hadde jeg ikke tenkt til. Nå får vi jo se når vi tar opp lån i dag. Hvis det blir mye renteoppgang fremover, så er det kanskje et poeng i å betale litt mer ned på lånet. Men som det ser ut i dag, så er det helt fint å heller holde investeringene i fond. Og så kjøper jeg huset med lån ved siden av.
Enda et spørsmål. I siste podd ble jeg veldig forvirret over at du sier opp jobben og hiver deg ut i usikkerhet. Virker ikke som dette er helt deg. Men jeg synes du er tøff som går den veien du vil og tenker at det ordner seg. Men se nå at du slash deres økonomi er mye mer avhengig av din mann. Kommer selvfølgelig an på hvor mye dere tok opp i lån for å kjøpe nytt hus. Men det får jeg jo vite i neste episode.
Ja, det var kanskje ikke et spørsmål, men vi tar opp 5 millioner i lån. 5 millioner og 60 000. Kommer kanskje til å betale inn et par hundre tusen på det jeg med en gang, sånn at vi kan dele på to hver måned. Jeg skal ha en bitteliten større del av lånet enn Tom, sånn at vi får delt etter 40-60 som vi har planlagt.
For hvis vi hadde delt lånene vi tar opp nå helt likt, så hadde det blitt 39,5. Det er mye regnere å ha det 40-60, så derfor skal jeg eie litt mer av det lånet. Men jeg tror jeg bare at jeg betaler inn det med en gang, sånn at det blir lett hver måned å betale 50-50. Og så da, feministen i meg, eller kanskje bare en som, jeg har jo alltid greid meg selv, og liker ikke tanken på å skulle bli forsørget.
Vi er absolutt ikke mer avhengig av min mann. Vi er avhengig av at pengesnakk viser seg å være en fornuftig business, noe jeg jo mener og tror det er. Det er mange som vil snakke om penger med meg, og det er innmari kult at det kan være fulltidsjobben min. Og hvis det i perioder ikke går så bra, så har jeg jo nå bygget meg opp en litt større buffer. Jeg kan selge meg ut av fonden.
Jeg kan ta meg en ny jobb, enten en ny fulltidsjobb eller en deltidsjobb ved siden av pengesnakk. Det er altså mange, eller i hvert fall flere ting jeg ville gjort før jeg mente at Tom skulle betale mer av fellesting eller på noen måte forsørge meg. Det skal han ikke. Han skal betale sin del, og jeg skal betale min del. Men det er jo klart at det er en sikkerhet i å være to.
Det er det jo. Men jeg tenker at det er jo like mye andre veien. Hvis han skulle miste sin inntekt, så er han en sikkerhet i å ha meg. Neste spørsmål. Har dere regler for hva som er greit å bruke felleskortet på? Nei. Eller jo, det må jo være felles ting da. Mat. Det er jo hovedsak mat. Også litt opphusningsting, maling. Hvis sønnen vår trenger regntøy eller noe sånt. Så hvis vi kjøper noe til oss selv,
Så tar vi det på egne kort, og hvis det er felles noe til sønnen vår, eller noe som vi skal bruke av begge to, så er det felleskortet. Har du vurdert å kjøpe enkelt aksjer? Ja, ikke veldig. Jeg holder meg til indexfond, men jeg eier aksjer for 1000 kroner. Jeg har fire aksjer i et selskap, men det er det. Ellers holder jeg meg til indexfondene mine.
Et siste spørsmål skal jeg ta med før jeg forteller dere litt om banken og rente på lån og sånn. Hei, jeg har fulgt deg over tid og mener å huske at du var veldig anonym til å begynne med. Jeg tror ikke du brukte ditt ordentlige navn en gang på pengesnakk. Stemmer det? Nå er du jo veldig åpen og deler mye mer om hvem du er og familien din. Som forresten gjør det enda mer interessant og gjenkjennelig å følge deg. Hva gjorde at du tok det store spranget? Bra spørsmål. Øh...
Det ble vel bare sånn. Altså både da jeg startet og at jeg valgte å ikke være anonym lenger. For da jeg begynte å blogge, så hadde jeg jo vært innom noen bloggere, og de var anonyme. Alle som skrev om noe med penger. Så da var jeg anonym også da. Nå er jeg jo veldig opptatt av at vi må snakke med hverandre om penger, og at det ikke skal være noe tabu eller noen grunn til at penger skal være en hemmelig sak.
Så nå er jeg jo veldig opptatt av å ikke være anonym. Og i starten så var jeg vel litt redd for at folk som kjenner meg skulle tenke at jeg var gnien og gjerrig. For det høres ikke sånn kjempebra ut å være opptatt av penger. Da ser man for seg kanskje en som ikke er så revs og høres med en gang gjerrig ut. Og det er så langt fra hvem jeg er.
Så jeg var kanskje litt redd for å bli misforstått hvis jeg hadde lagt ut bilder og navnet mitt med en gang. Jeg var jo ikke bare anonym med tanke på at jeg ikke la ut navnet mitt på internett. Jeg fortalte jo heller ingen at jeg hadde en blogg om sparing og økonomi. Det tok et år, to kanskje. Det er jo ganske lett å være anonym, fordi da kan man jo mene hva som helst på internett. Men så er det jo mye mer gøy
å vise ansikt og kunne snakke mye mer om dette med penger og økonomi. Og jeg har jo faktisk ikke fått noen negative reaksjoner fra de som kjenner meg, om at jeg er så opptatt av penger at jeg nå driver pengeblogg og podcast på full tid. Så skal jeg fortelle noe til dere som skal flytte.
Ikke dere som skal flytte på hybel eller i kollektiv. Jeg skal spille inn en egen student-episode neste uke, hadde jeg tenkt. Men dette er til dere som skal selge en bolig, og så kjøpe en annen. Og kanskje enda mer til dere som skal kjøpe en annen, og så selge en egen. Vi tar over huset vårt i dag, men har ikke overtagelse på vår leilighet før 20. august.
Så det er da 18 dager hvor vi skal ha to boliger. Det er jo ikke så veldig lang tid. Det kan jo noen ganger bli flere måneder hvis man kjøper først og selger etterpå. Og det å sitte på to boliger over tid blir dyrt. Det er jo både utgifter til sammeie eller boretsdag, kommunale utgifter, strøm, internett og så videre.
Det er lån, kanskje på begge boligene, og det er det jeg skal fortelle dere litt om. For det er jo noe som heter mellomfinansieringslån, og det lånet gjør det mulig å sitte på to boliger i en sånn periode. Selv om det da totalt lånet er så stort at banken ikke vil gi deg det for å kjøpe et stort hus, for eksempel. Men siden det er en midlertidig situasjon, og en av boligene er solgt eller skal selges, så kan du få det mellomfinansieringslånet.
Det lånet har en høyere rente enn boliglånet, så dette har jo også mer å si jo lengre du skal ha lånet. Det mellomfinansieringslånet vi ble tilbytt hadde en rente på 4,82 effektiv, og det langsiktige lånet som vi skal ha i årevis hadde i forslaget fra banken 2,75 i effektiv rente.
Huset vårt kostet 14 millioner pluss litt omkostninger, og så solgte vi leiligheten for 9,4 pluss litt omkostninger der også. Så det langsiktige lånet vi skal ha er på 5 millioner når leiligheten er solgt eller tatt over. Det banken foreslo for oss var å ha et langsiktig lån på 5 millioner, som jo er riktig, og et mellomfinansieringslån på 9,3 millioner.
Og det lønner seg jo ikke. Ikke for oss som vil bruke minst mulig kroner på renter. Det de burde ha satt opp var jo et langsiktig lån på kanskje 8 millioner. Vi hadde jo finansieringsbevis, som det heter, på at vi kunne ha et så høyt lån. Og heller da gitt oss et lavere mellomfinansieringslån. Og heller gjort det sånn at vi kunne betale ned noen millioner på det langsiktige lånet med en gang leiligheten vår var tatt over.
For det første alternativet, hvis du sier at vi må beholde det lånet her en måned, det kan jo ta opp til ti dager før alt blir utbetalt på salget. Så hvis vi skal ha lånet i en måned, så vil det alternativet banken hadde satt opp koste oss 49 000 kroner.
I august, og mens det alternativ 2 som jeg satt opp ville kostet 43 000. Så det er jo da 5 000 kroner som vi kunne spart. Det høres jo ikke så mye ut med 5 000 kroner når vi snakker om millioner, men over 5 000 kroner er jo et matbudsjett for en hel måned, eller en kjole, eller fem par sko, jeg vet ikke.
Det er altså penger vi kunne fått bruk for, og vi burde ha tenkt på det her før vi sto i banken og alle dokumentene var skrevet ut, og vi hadde dratt inn til Oslo midt i ferien bare for å signere på disse papirene, ganske sent ute med tanke på pante som måtte sendes, og så videre. Vi burde ha tenkt på at vi burde hatt et så høyt langsiktig lån som mulig, og et lavest mulig mellomfinansieringslån.
Når vi får pengene fra leiligheten, så kunne vi jo betalt ned det som var høyt på det langsiktige, slik at fasiten hadde blitt like i begge tilfellene at det langsiktige lånet vårt skulle være 5 millioner. En annen ting vi burde tenkt på, vi hadde jo bestemt oss for å ikke bruke noen av sparepengene nå når vi kjøper huset. Vi ville heller se om det er noe vi trenger å gjøre i huset med en gang, for det kan det jo være.
Sikkert noe vi må kjøpe som vi ikke har tenkt på. Ingen av oss har vært huseire før, så vi tenkte at det var lurt å holde sparepengene utenfor lånet først. Og så bruker vi bare penger fra leilighetssalget som egenkapital. Så der gikk vi jo en liten felle til, hvis man kan kalle det det. Vi burde jo ha sagt til banken at vi tok...
Da det høye langsiktige lånet og så lavt mellomfinansiering som mulig, og i tillegg lånt oss selv penger for å kunne få enda lavere mellomfinansieringslån. Fordi vi har jo sparepenger, så vi burde jo heller lånt litt mindre i mellomfinansieringslån, satt inn kanskje 4 000 fra våre egne penger, som vi da ville fått tilbake igjen når leiligheten er solgt. Da kunne vi jo spart enda et par tusen i renter.
Men dette tenkte jeg som sagt på for sent, og fordi det var ferietid i banken og så videre, så kunne de ikke lage nye dokumenter, eller så ble jeg lurt. I alle fall sure penger. Så derfor vil jeg gjøre dere oppmerksomme på dette her med mellomfinansiering, at det er mulig å gjøre litt om på regnestykkene som bankene har satt opp, og det vil absolutt lønne seg å sette høyest mulig langsiktig lån for å få ned kostnaden på mellomfinansieringen.
Det jeg heldigvis klarte å endre på, som også gjør dette regnstykket litt bedre, det var renten. Både på mellomfinansieringslånet og på det langsiktige lånet. Heldigvis. Hun, damen i banken, veldig flink dame til å forklare ting, hun mente først at 2,75 i effektiv rente, det var det de hadde. Men jeg hadde jo spurt dere på Instagram hva slags rente dere har i hvilken bank på boliglån,
Og å ha 275 i rente var jeg jo ikke interessert i, etter å ha sett hva dere har fått til. Så kanskje fordi hun også var enig at hun burde gjort det litt mer lønnsomt for oss med den mellomfinansieringen, eller fordi jeg lovte å melde meg inn i en fagforening. Det har jeg jo nå altså gjort. Veldig rart at det er noen jeg slutter jobben med å melde meg inn i fagforeningen. Men sånn ble det. Det lønner seg også med tanke på forsikringer som vi må tegne nå.
På hus og hytter og enda noen flere som jeg tidligere har hatt gjennom jobb, som har vært gode forsikringer, som jeg nå må holde selv, så blir det lønnsomt å være fagforeningsmedlem. Selv om det da også koster noen tusen apper i året. Den renta jeg landet på var effektiv 2,15. Jeg vet at jeg kan få 2,14 i en annen bank.
Jeg snakket også med de i ferien, men igjen litt for sent, så de hadde ikke rukket å ordne finansiering siden jeg var så sent ute. Så jeg får heller ta en runde på det om en måned eller to, og se om det er verdt å bytte bank. Jeg er egentlig veldig fornøyd med den banken jeg har. Renten på mellomfinansieringen fikk jeg jo også ned, som sagt. Og de 5000 kroner jeg mente at jeg tappte, det ble i hvert fall redusert til 3000 kroner da.
Fortsatt surt at jeg ikke var på ballen, sier man ikke det, litt før, og fikk fanget opp at vi hadde satt opp et litt dumt regnstykke. Men da vet i alle fall dere det, og kan gjøre det litt smartere enn meg hvis dere havner i en situasjon hvor dere må ha mellomfinansiering. Og en annen ting jeg tenkte på, når man er sånn i banken, spør om alt.
Det er så mange bankord og sånne bare ting. Serielån. Hva er egentlig serielån? Har vi valgt det? Hvorfor har du satt opp serielån? Må det være sånn? Kan vi endre det? Spør hvorfor. For disse bankfolkene er stort sett flinke til å forklare det enkelt. Men først hvis man spør dem noen enkle spørsmål. Sånn.
Det var ganske mye om et tema som sikkert gjelder ganske få av dere akkurat nå, men det kan hende dere blir nødt til å ta opp et sånt mellomfinansieringslån en eller annen gang, og da kan dere gå og høre på denne podcasten igjen, eller lese innlegget jeg har skrevet om det på bloggen. Jeg håper dere har hatt en fin ferie. Noen av dere er kanskje på ferie enda. Tenk på om det kan være en idé å leie ut hjemme neste gang dere reiser bort, eller leie ut en hytte dere har,
Jeg har skrevet et innlegg på bloggen om at vi har leid ut i sommer på Airbnb, og hvor mye vi tjente på det, og hvordan det er nå med de nye skattereglene og sånn. Så sjekk det ut hvis du er interessert i det. Vi snakkes i neste uke. Da har jeg en episode til studentene der ute. God helg!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.