137: Praktisk minimalisme

Lyrereko.no Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal jeg snakke om et tema som ikke er helt pengesnakk, men samtidig veldig egentlig. Og når jeg sier pengesnakk så mener jeg både at dette handler ikke direkte om penger, men også pengesnakk som i meg og hva jeg pleier å formidle. Og der er dere jo vant med en del minimalisme, kanskje uten å tenke over at det er det. Men ta for eksempel Selle 100. Challengen om å selge unna ting hjemmefra. Det handler også om å få penger inn, men absolutt en minimalismeutfordring med tanke på å få rot ut av huset. Kapsengarderoben, som jeg er så fan av, spesielt prosjekt 333, som jeg lærte om fra Courtney Carver, Det er jo mer minimalisme enn pengesparing, og bare det å kjøpe færre ting, ikke handle hele tiden, det snakker jeg jo veldig mye om, det er minimalisme. Mange av dere vet jeg har sett til pris på ryddevideoene som jeg deler på YouTube, og la meg scrolle tilbake, fordi det var en episode av podcasten som handlet om Digital minimalisme, som var veldig populær, det er episode 68. Det er to år siden, jeg må også høre den på nytt selv, merker jeg. Den kan du høre etterpå, hvis du også merker at digitalt rot også er rot. I dag skal jeg hjelpe dere med ryddeutfordringer dere har sendt inn, så det blir gøy. Når man hører ordet minimalisme, eller først, jeg må si noe viktig og kult, Siden jeg har lært så mye gjennom min egen minimalismereise og stadig finner ut hvor mye det faktisk har å si og ha det ryddig rundt meg, før tenkte jeg at det var en litt overfladisk greie å være opptatt av å ha det fint, ryddig og rolig. Jeg tror også vi har litt ulik toleransegrense for rot. Men meg påvirker det veldig. Og jeg har det psykisk så mye bedre nå, med mindre rot rundt meg. I høst skal jeg ta med noen av dere på en ryddereise. Så denne episoden er ikke reklame for kurset jeg skal ha, men på en måte er det jo også det, siden jeg har en episode om minimalisme her i podcasten samme uke som jeg lanserer, eller før lanserer, kurset mitt. Så jeg tenker ekstra mye på minimalisme om dagen. Kurset jeg lager heter «Endelig ryddig». Så jeg merker denne episoden som reklame for det, selv om jeg ikke skal si så veldig mye mer om kursen nå. Du finner link i episodebeskrivelsen som sender deg til info om kurset. Salgstarten er nå på torsdag, 8. september. Da er det før salg, sånn at du som melder deg på på torsdag og fredag får kurset mye, mye billigere. Det starter ikke før om en måned. Så hvis du kjøper nå, så må du vente litt før du får tilgang til alle ressursene, men da også til en mye billigere pris. Vil du vite mer, så på torsdag 8. september går jeg live i Facebook-gruppa vår, Pengesnakkerne. Der forteller jeg mer om selve kurset, og du kan også stille dine spørsmål om dette online-kurset. For det er online, jeg kommer ikke hjem til deg og rydder. Jeg har troen på å gå gjennom tingene sine og gjøre jobben selv, er det som fungerer. Så meld deg inn i pengesnakkerne-gruppa vår på Facebook. Uansett, der diskuterer vi masse fint om penger. Men nå på torsdag blir det en livesending om endelig riddig kurset mitt i praktisk minimalisme. Det begynner klokka opp. Men tilbake til dagens episode. Minimalisme. Det er mer enn en ting. Man har ulig tolkning av ordet. Noen vil se for seg en... en asketisk person som kun eier hundre ting eller syv ting, eller noe sånt. Noen tenker på det å bo i mikrohus, eller store hus, men at det her rydder jo nesten ingenting inni. Minimalisme kan også være det å ikke ha en bolig, være digitale nomader som ikke eier mer enn man får plass til i sekken. Så minimalisme kan være mange ting. Jeg tenker på minimalisme litt som å ha lukavekk ugresse i kjøkkenhagen. Det man har å drive med er uten alt det der ekstra greiene som man ikke trenger, men som er med å ødelegge. Hvis man har lukavekk ugresse, så har man mer rom for de tingene man bruker og elsker. Da drukner de ikke i rotet, og på den måten så tenker jeg at litt minimalisme, om man ikke har tenkt å kalle seg minimalist, så minimalisme er noe alle trenger, i større eller mindre grad. Fordi det er ikke noe poeng i å beholde søppel, eller ugresta, Livet er bedre med færre ting, det synes i alle fall jeg. Mer oversikt, mindre stress og mas, det å ikke finne ting, kanskje til og med kjøpe nytt fordi man ikke finner hva man har. Den følelsen av å være overveldet, fordi det er så mye at vi vet ikke engang hvor vi skal starte og leite eller rydde. Den enkleste måten å starte et mer minimalistisk liv på er å ikke kjøpe nye ting. Begynn der. Ta en liten kjøpepause og reflektere over hva du ønsker at livet ditt skal bestå av. Jeg vil ha det ryddig uten å bruke mange timer hver dag på å rydde. Og jeg vil ha det rent uten å bruke lang tid på rengjøring. Og jeg vil heller ikke betale noen andre for å vaske her hos meg. Jeg vil ha mer tid til familien og egne ting. og mindre stress. Og alt det gir minimalismen meg. Mindre stress fordi synlig rot er noe som stresser meg, jeg liker det ikke. Og til og med er det sånn at rot jeg ikke ser, stresser meg også. Så derfor har det tatt ganske lang tid for meg å endelig få det ryddig overalt. Fordi vi snakker hver minste ting i hver minste skuff. Jeg kan ikke bare trykke ting inn i et skap og tenke «Nå er det ryddig!» Det hjelper i hvert fall ikke på den overveldede følelsen som jeg var så lei av å ha. Etter jeg fikk barn, begynte den følelsen å bygge seg opp, uten at jeg skylder på barna. Det er jo sånn at barn krever masse ting og utstyr, og så tar det jo mye tid å ha en familie. Så det er en kombinasjon av mindre tid til rydding og mer rot samtidig, Det er nok ikke bare jeg som har kjent på den, men det er mulig å faktisk ha det annerledes. Og som jeg sa, mindre ting inn er første bud, og så kommer det andre. Du må kvitte deg med ting du er. Og det kan være vanskelig. Et triks du kan begynne med med en gang er jo å spørre deg selv når du rydder, hvor mange ganger gidder jeg å rydde opp den her igjen? For ... Alt du kvitter deg med, har du jo da rydda for aller siste gang. Det er deilig å tenke på. Jeg synes det er enklere å holde fokus når jeg har mindre, og det gir meg et roligere liv, og mindre av den overveldede følelsen, og alltid tenke «hva er det jeg har glemt? Har jeg husket alt?». Og så har jeg funnet en måte å få mer tid til barna mine. Nå ble det mye om meg her, men jeg hadde det sånn da jeg var i permisjon med minstemann, at jeg hadde dårlig samvittighet for jobb og husarbeid når jeg koste og lekte med han, og dårlig samvittighet for at jeg ikke var med han når jeg jobbet eller gjorde husarbeid. Jeg fikk liksom ikke den kabalen til å gå opp, og brukte tiden mye til å være lei meg, i stedet for å lage meg fine rutiner, som jeg har nå. Vasking. Jeg vet ikke om så mange som elsker å vaske. Det er gøy å se før-etter-resultat, men en minimalist bruker mindre tid på å vaske. Du må ikke være minimalist for å bruke lite tid på å vaske, men se for deg forskjellen. Tørke av en tom kjøkkenbenk, eller et kjøkkenbenk med mange ting stående fremme. Samme på badet. Hvis det står mange ting rundt og på vasken, så er det større tiltak å vaske der. Hvis det kun står en såpe, så er det veldig enkelt å tørke over, og man gjør det kanskje oftere, fordi det er enklere, det er mindre tiltak. Og når man gjør det oftere, så er det jo enklere, fordi flekkene du vasker ikke er mange uker gamle. Samme med støvsukket rotete gulv mot et ryddig gulv. Jeg tror mange som har vaskehjelp, altså det største utpitte av å ha vaskehjelp, er at det må ryddes før vaskehjelpen kommer. Det er kanskje bare en teori jeg har, men uansett hva ditt forhold til minimalisme er i dag, så føler jeg at det er få som kaller seg minimalister egentlig. Litt som at jeg sier ikke så ofte at jeg spiser ikke kjøtt, fordi det er alltid noen som skal spørre, hvorfor kan du spise fisk, hvordan kan du drikke melk hvis du ikke spiser kjøtt? Og jeg tror det samme her, hvis man sier jeg er minimalist. Selv om jeg har levd etter mange minimalistiske prinsipper og sett gleden i mange ting, så har jeg ikke kalt meg minimalist før i det siste, fordi Man setter seg litt i spotlighten, og da har du ikke lov til å ha det rotete. Men en av fordelene jeg merker er at det går så raskt å rydde opp, fordi skuffer, skap og beholdere er ikke fulle. Så når du skal rydde inn klær, så er det plass i skapet. Skal jeg rydde leker, så er det plass der vi har leker. Det er plass i kjøkkenkapene, det er plass i kjøleskapet, det er plass i gangen til fem jakker til. Så det blir rotete her, vi er en familie på fire, men det går rast å rydde opp, og det er en kjempefordel med minimalismen. Så la oss kalle det regel nummer tre, det jeg skal si nå, og det handler om at alle ting har et hjem. Da er det så mye enklere å rydde opp, fordi du vet hvor tingene hører hjemme, og hvor de skal fraktes. Jeg tenker også veldig at det er bra for oss som har barn, at barn har bedre av å vokse opp i litt roligere omgivelser. Hvis jeg som voksen blir fort overveldet av rot, hvordan er det for barna da? Barn liker system og orden og forutsigbarhet, så å kunne gi dem det, det synes jeg er fint. Og så er det bra for kloden da. Altså bruk og kast, det er vi ferdig med nå. Å kjøpe færre ting er bra for miljøet. Men la oss snakke litt om deres ryddeutfordringer. Dere har skjønt nå at jeg er overbevist om at minimalistene er bra for alle, og anbefaler deg å ta i bruk noen minimalistiske prinsipper og se om du også har det bedre med mindre. Og etter å ha lest alle spørsmålene deres, gjennomgående kan jeg si at dere leter veldig etter systemer, og dere leter etter plass, men dere glemmer kanskje å spørre om dere virkelig skal beholde alt sammen. Hvis du velger å kvitte deg med ting, så er det vinn, vinn, vinn. Du trenger mindre plass. Det blir enklere å finne det du trenger. Og du trenger færre systemer og bokser og ting. Liksom sånn, Det er en del ting som krever ting. Du trenger ikke kameraveske, stativ, lys, ladekabler, ekstra minnekort. Alle disse tingene trenger du ikke hvis du kytter deg med kamera. Nå tenker jeg på deg som bare tar bilder med mobilen. Og du trenger ikke å lure på hvordan du skal få plass til alle bøkene dine, hvis du tar vekk de du ikke likte, eller likte men ikke skal lese igjen. Altså det er opp til deg, jeg sier ikke at du må kvitte deg med noe som helst, men at færre ting er enklere å holde orden på enn flere. Og det er ikke sikkert at du trenger mer oppbevaring, eller bedre oppbevaringsløsninger, men at du heller kanskje skal kvitte deg med alt sammen. Ikke alt sammen, men alt innen kategori. For eksempel scrapbooking-utstyret mitt, det ligger tynt av nå. Det har jeg jo hatt med meg og tenkt at klipping og liming, det kommer jeg til å fortsette med en gang. Det er en person jeg tenkte at jeg var eller kom til å være, som jeg ikke er. Så i stedet for å finne et bra system til alle mulige klistermerker og ting og tang, så kan jeg, kanskje barna mine kan bruke noe av det, og så kvitter vi oss med hele det. Første innsendte spørsmål. Det er så overveldende mye ting å begynne å rydde i. Hvor skal jeg starte? Dette skal vi snakke så mye om i kurset. Nei, nå sa jeg at jeg ikke skulle reklamere noe mer for det. La meg gi deg tre alternativer. Hvor skal du starte? Start med nattbordet ditt. Start med kjøkkenbenken. noen av de tingene som står fast der, skal de stå der? Eller skal du lage deg en renere kjøkkenbenk som det er mer plass til å gjøre kjøkkenarbeid på, og som det går lettere å rydde vekk fra? Nattbordet, kjøkkenbenken, skoene dine. Ta også å gå gjennom skoene dine. Da har du tre alternativer, eller tre steder å starte. Hvor skal laptopen stå når den ikke er i bruk? Det var jo en av spørsmålene jeg svarte på på Instagram også. Det kommer jo an på flere ting. Som jeg viste der, du kan sette den inn i bokhylla som en bok. Det var min første tanke. Men har du mus og ledninger og andre ting, pakk det sammen i PC-veska eller sekken din, så har du det samlet der. Et spørsmål dere stilte mye, eller som det kom mange av i ulike varianter, var en som sier «en nøtt, mannen min sine greier». En annen sier «jeg bor sammen med en samler, mann og barna vil ikke kvitte seg med ting, mannen min samler på alt mulig, har du tips til å få han til å kaste mer?». Fordi jeg hadde det fint da jeg bodde alene. Det var ryddig, men som jeg nevnte i sted, behovet for minimalisme kom da jeg plutselig satt der med mann og barn og et fullt hus. Å kvitte seg med ting er fint å gjøre sammen med familie, men likevel er det litt som med sparing. Hvis din partner eller barn ikke er interessert, da må du være litt smartere. Og hvis mannen din er en samler, og du ber han kvitte seg med samlinga, så er jo det så klart føles det som et angrep. Da må du være, hvis du skal foreslå at han skal kvitte seg med noe, så foreslå hvertfall å kvitte seg med noe han ikke samler på. Ikke få han til å kaste samlinga med en andre ting, men i hovedsak start med deg selv. Du må kvitte deg med dine ting. Minimalisere din hverdag, ditt kleskap, ditt hobbyutstyr, din samling av bilder, vaser, planter, bøker, elektronikk, stjerinlys, parfymer, smykker, sminke. Det er flest kvinner som har sendt inn, så forslagene mine ble også litt kjønnsstereotipske der, merker jeg. Ditt verktøy. Sånn. Fordi det er så mye enklere å se, og ikke minst irritere seg over, andres rot. Hvis jeg har noe rot i sysakene mine, bokstavlig talt sysakene, så vet jo jeg at eneste grunnen til at det ligger fremme, er at jeg holder på å legge opp de gardinene. Og ja, det går litt tregt, men jeg rydder det ikke bort, jeg kommer ikke til å rydde bort før jeg er ferdig med gardinene. Jeg ser på dette rotet som et steg i riktig retning når det gjelder prosjekt «Få det fint». Så ikke kall det rot. Når jeg rydder og sorterer i alt arvetøy vi har vært så heldige å få, og det blir liggende utover litt, det er ikke rot i mine øyne, det er prosess. Sånn er det med andres ting også. Det er kanskje ikke rot for dem. Så start med ditt eget prosjekt. Jeg må si at jeg ble overrasket over hvor mye jeg kunne forbedre for min egen del, helt på egen hånd. Og en ting som du også kan merke deg, eller som du kanskje allerede merker, er at rot avler rot. En haug med ting vokser, og ligger det ting på spisebordet, så er det lettere å slenge posten der også. Og så kommer kanskje barnet hjem fra skolen, slenger noe der. Det har blitt en sånn roteplass, og da alle merker det og legger ting der. Ubevisst. Ingen har lyst til å begynne å rydde et bord med 34 ting i ulike kategorier, og noen er i det ene, og noen er i det andre. Og da tenker vi, den familien min, den roter så mye. Selv om kanskje den første tingen var det du som la der, og det var det som var med å forme en haug, da. Men hvis jeg tar mitt, så er det mindre der. Hvis bordet hadde vært pent dekket, eller bordet var 100% ryddig, hvor hadde jeg lagt posten da? For det første har jeg et sånt one-touch-prinsipp, som jeg sikkert har lest eller sett noen sted siden jeg sier det på engelsk. Men det handler om at jeg helst vil ordne opp ved å kun ta på ting bare en gang. For eksempel posten. Jeg kaster mye post allerede med en gang ute, fordi mellom postkassen og huset mitt ligger papirsøpla. Og ser jeg at dette er ikke noe å ta med inn, så er det bare å legge det rett i søpla. Og så kommer det noen ganger noe som er sånn halveis. Det kommer noe fra kirken eller kommunen, eller hva vet jeg, som jeg tenker det skal jeg bla gjennom. Da tar jeg det med inn, leser, og så rett i papirsøpla inne. Er det en regning? Nei. Er det mulig å betale den en gang, så er det det aller beste. Eller legg den der du betaler regninger. Eller noe annet fra banken. Åpne det, kast konflikten med en gang. Det er det i hvert fall ikke noen grunn til å ha liggende rundt. Er det noe som må gjøres med det her brevet fra banken? Hvis det var... Da det kom sånn at man måtte scanne passet og sånn, da legger du brevet ved datan, kanskje til og med med passet, sånn at det ligger klart som en oppgave der det skal ligge. Ikke begynn en sånn bunke, for med en gang du begynner en bunke, så blir det en bunke, og det blir så mange ting, og det er så kjedelig å gå gjennom sånne bunker med papir. Eneste fordel med en sånn bunke er at det ofte ligger der og blir foreldre av mange ting, så når du går gjennom det så er det veldig mye av det som kan kastes. Men hvorfor ikke da bare kaste det med en gang? Men poenget jeg begynte på var at det er ikke bare sånn at rod avler rot, men også at rydde og tomme flater tiltrekker seg ikke rot i samme grad som rotete plasser. Og det er så mye enklere da, hvis jeg går inn på badet om morgenen og der ligger det to tannbørster og en tannkrem, Da legger jeg det inn i skapet hvor vi har tannbørste og tankre. Hvis det er det eneste som ligger på benken. Hvis det ligger 36 ting på den benken ved siden av vasken, så vurderer ikke jeg «Åh, skal jeg legge vekk tre ting?» Nei, da venter vi på motivasjon til å rydde absolutt alt helt perfekt på plass. Så det er vel også litt svar på neste ryddeproblem dere har sendt inn. Ryddingen systemet varer ikke. Så nå ble jeg litt sånn at jeg gjenta meg selv, men det er helt greit fordi det er hovedpoenget. Du bør kvitte deg med noen ting. Da er det også mye enklere å holde på ryddingen og systemene vi skaper. Og så må vi ha rutine og sette ting på de plassene de har fått. Ellers er det en del spørsmål om barn. Hvor skal alle dupeditene til barna? Alt står fremme etter ti minutter. Barnas leker som de drar ut overalt har kvittet oss med en del, men de har fortsatt mye som er i stua. Leker klarer ikke å finne gode møbler til leker. Og barn som roter mens vi rydder. Ok, første bud blir jo å begrense mengden som kommer inn i boligen. Det var ulike meninger i kommentarfeltet da jeg delte at vi hadde bedt barn i bursdag til min eldste sønn her, og ba dem i innbydelsen om å ikke ta med gave. Lag gjerne en tegning eller et kort, men ikke gave. Jeg vet at noen har gaver som kjærlighetsspråk, og at noen synes det er fint og gøy å finne den perfekte lille tingen, Her var det snakk om 22 ferske førsteklassinger. De fleste kjente ikke hverandre engang. Så mye små gaver ble vi enige om at vi ikke ville ha. Sønnen min fikk da valget for å gjøre dette litt enklere enn å si at du skal ikke ha noen gaver. Så fikk han valget mellom å ha en vanlig bursdag hvor det kommer små gaver fra alle, eller så kjøper vi et legosett som han har ønsket seg en stund med en sånn romrakett. Sønnen min elsker Lego, og det som er fint med Lego når det gjelder rydding, selv om det er mye å rydde, så er det én ting. Han har også dinosaurfigurer. Det er én ting. Det kan ryddes sammen. Så jeg heier på ting som kan sorteres sammen. Og det tror jeg barna liker også. At det er én kasse med biler. Klosser er klosser. At vi ikke skal ha 80 forskjellige kategorier og typer av leker. Vi kjører også rotering, som vil si at når lekehylla er rotete, Jeg merker egentlig mer på barna enn selve hylla faktisk. Når barna ikke finner noe inspirerende i lekehylla, kanskje de heller spør om å få se på TV, da er det på tide å bytte leker. Og bytte leker, det høres ut som det forbereder at du har noen andre leker liggende et annet sted. Det er ikke sant. Det fungerer også om du ikke har noe nytt å sette frem. Du må bare... setter det frem på en annen måte. Så ta alt ut. Nå går jeg ut fra at du har en lekeløp på samme måte som meg, eller et eller annet sted der de har leker. Ta det ut, og så setter du noe interessant tilbake. Kanskje på en interessant måte. Da kan tre biler være bedre enn trettio. Og så sett frem et puslespill upuslet, altså i en bolle eller brett for eksempel. Et ferdig puslespill er for, i hvert fall for småbarn, er et ferdig puslespill ferdig. Det er ikke noe å gjøre med et ferdig puslet puslespill, så det er mye mer motiverende å ta fatt på et puslespill som ikke er puslet. Sett frem en bunke arv og en kopp med farger, og kanskje det holder. De beste minimalistene er kanskje barna våre. Altså ikke mine spesielt, men alle våres. Jeg ser hvor mye bedre barn trives i rolig omgivelser, og det er enklere å velge mellom 3-4 aktiviteter enn uendelig mange. Og så slår jeg et slag for å ta med barna på husarbeid. Mange synes det er veldig rart at femåringen, eller seks års mann er nå, at han vasker sine egne klær. Men det gjør han også. Jeg kunne lage en helt egen episode om klesvask, for det her er mye å si om. Vi har tre kategorier. Voksen klesvask, barn klesvask og 60-graders, altså kluter og sånn. Så har vi jo ull og vinter, og hvitt og spesiell av og til, men i hovedsak de tre kategoriene vi vasker hver uke. Og hvorfor har jeg ikke voksen- og barneklær sammen? Det handler om det jeg tror mange sliter mest med når det gjelder klesvasker, og det er ikke å sette på en vask, men det er å brette og legge på plass. Så, voksneklærne våre skal opp til oss i andre etasje når de er tørre. Barneklær skal ned på badet, der de er i bruk. Det er der Emrik og Adam har sine kaps og garderober. Når eldste sønnen min ser at skittentøyskruven for barn er full, Så går vi ned i kjelleren med den sammen. Han gjør ingenting alene enn så lenge. Vi er fortsatt i investeringsfasen i dette prosjektet, eller faktisk litt i høstefasen også. Fordi etter han begynte å være med på å legge i, ta i såpe, trykke på knappen, huske på, henge opp, brette, legge på plass, så har det ikke vært et eneste spørsmål om Hvor er Ninjago Tessodami? Ninjago Tessodami er aldri regnmamma. For nå kan han alle stegene, og vet at det er ikke noen magiske krefter inni bildet her mellom skittentøyskurven og rent i skapet. Og så er det også litt mindre, mamma hvor er du? Fordi jeg står ikke nede i vaskekjelleren uten han like ofte lenger. Vi er sammen, og vi skaper relasjon når vi bretter, eller ruller som man helst vil nå, så det ser ikke like lydig ut i skapet som jeg gjerne ville hatt det, men nå har han ansvar for det, så da er det rulla som gjelder. Så jobbe sammen. Jeg kan jo ikke si at det vil hverken gå fort eller bli rent når toåringen min skal støvsuge, vaske speil og alt han skal, men jeg vil at de skal vite at huset gjør seg ikke selv. Og de er små nok til å trives med ansvar og synes det er litt stas å få gjøre voksenjobber. Og så ser de verdiene av å rydde opp også. Så gi barna din sjansen, er vel det jeg vil si. Og nå når vi har et enda mer minimalistisk hjem, så er det også mye enklere for meg å være 100% til stede med dem. For jeg vet at det tar oss to minutter å rydde hele stua etterpå. Hvis jeg setter av fem minutter til effektiv rydding når barna ikke er der, så har jeg ryddet rommet deres ferdig også. Så barn som roter mens vi rydder, til det problemet der, så ville jeg gjort det om til hele familien roter, eller leker da, leker og roter, og så hele familien rydder. Fordi sett fra barna sin side, hvorfor skal ikke de rote mens dere rydder? Hvis de roter, så blir dere kanskje der lenger? Jeg vet ikke. Men jeg ville tenkt, prøv, leke sammen først, og så rydde sammen etterpå. Og ta dem med på ting de er for små til. i gåsøyene for små. For eksempel å vanne blomster. Vann og barn er suksess uansett, og blir det søl, så kan de finne en klut og tørke det opp. Så da får du vært sammen med dem, du får gjort noe nødvendig, altså vann og blomsterne. De fikk øvd på noe, kanskje følt mestringsfølelse. Vinn, vinn. Og så, først og fremst, færre leker fremme gir mindre kaos i leker. Jeg hopper over noen spørsmål her, men... Alle de klærne som jeg synes er så fine på hengeren, men som jeg nesten aldri velger å ta på. Og da vil jeg si litt samme som med lekene, pakk det vekk. Ha det vekk en stund, og se hvordan du trives med de klærne som er en i skapet ditt. Og så etter en periode kan du se i den esken eller kofoten, eller hvor du har pakket det, Vil du ha det fram igjen? Vil du bruke det? Ellers kan du også utfordre deg til å bruke det. Ta det på på jobb, eller finne en anledning å bruke det. Da merker man veldig tydelig når man har noe på at «Nei, jeg følte meg ikke helt vel. Jeg vil ikke ha dette plaget her lenger». Eller «Jeg føler meg så fin, denne må jeg bruke oftere». Jeg synes det er lett å velge over plag når jeg prøver dem på. Spesielt at jeg tar dem på meg og går ut av huset. Det meste man sier, jeg klarer ikke å holde orden i gangen. Og da høres det ut som det ikke bare er deg i den gangen. Jeg ville tenkt å starte litt stort og se på det sånn at hva skal få lov å være i gangen? Og hva skal høre til andre plasser? I hele fjor, etter at sønnen min begynte å spille ishockey, så hadde vi en ishockey-bag i gangen. Og en ishockey-bag er stor, så da var det jo alltid rotete i gangen. På grunn av én bag. Og igjen, rot avler rot, så det kunne bli en hev av ting der den lå, fordi den lå der og ba om å bli en hev. Nå har vi en knagg i garasjen, som han henger den bagen på når han kommer hjem fra trening. Nå ønsker jeg meg også en knagg inne til skolesekken, fordi jo mindre som står på gulvet, jo raskere går det å støvsugge, og da støvsugger vi oftere. Og når man støvsugger, så finner vi kanskje en sokk bak skohylla, eller en roteting som ligger der, og da kan vi rydde den ene eller de to tingene, og da hoper det seg aldri. Og alt som ikke hører til i gangen, ikke ha det i gangen. Vi får hele tiden ting i gaver vi egentlig ikke trenger, men er forpliktet til å beholde. Og det ble jo sagt veldig som en sannhet, og da vil jeg si, nei, du er ikke forpliktet til å beholde noen ting. Jeg tror ingen som gir en gave vil at du skal beholde ting som er med på å gjøre huset ditt mer rotete, og livet ditt mer fullt av stress og ting. Det tror jeg ikke. aldri en gavegiver har som intensjon. Så du er ikke forpliktet til å beholde gaver. «Tenk om jeg får bruk for det igjen», er en av de utfordringene dere har sendt inn, og en annen som sier «Jeg kan jo få bruk for ting», er min unnskyldning. Og det har vært min unnskyldning også. Det er derfor jeg har vært så dårlig til å kaste. Jeg har følt at det krasjer litt med min økonomiske side noen ganger. Hvis jeg kvitter meg med dette og må kjøpe det igjen senere, så er jo det dårlig økonomi. Men så tenker jeg da på ting man kan kaste. Man begynner jo med de tingene som du vet du ikke kommer til å bruke igjen, sånn som den lille greia som følger med en iPhone, eller kanskje hele den boksen. Du kommer ikke til å få bruk for den boksen. Eller body lotion, for min del hadde jeg veldig mye body lotion på badet, og så smører jeg meg aldri inn. Hvis jeg en gang i livet har lyst til å begynne å smøre meg inn, så kan jeg kjøpe meg en body lotion uten at jeg blir fattig av det. Det er ikke så dyrt med en body lotion, og at jeg skal ta vare på flasker som har stått i årevis, det er bare å kvitte seg med. Så trener man jo opp muligheten sin litt, men derfor er det fint å begynne med ting som ikke er så veldig viktige, og så kan man gå på de litt vanskeligere tingene etterhvert. Sånn som scrapbooking-utstyret mitt, som jeg har tenkt at det skal jeg jo bruke til å lage album til barna mine. Nå har jeg mye mer lyst til å lage digitale album til dem. Eller ikke digitale, men sånne som er skrevet ut, men fra digitale bilder, ikke klipp og lim. Hva med verktøy og skruer? Har masse skruer og liknende som vi ikke husker hvor kommer fra? Jeg vet ikke hva du som hører på ville svart på dette ryddeproblemet, men hvis du ikke vet hva det hører til. Hva hadde du gjort hvis et bein på sofaen din datta nå? Eller du skulle henge opp noe? Er det noen skruer og ting som er på en måte universal, eller er det helt spesialt til en ting? Det er jo greit å ha noe verktøy og skrueting hvis du er en som reparerer ting som blir ødelagt. Så jeg vil jo samlete og hatt det på et sted. Og da er det mye enklere når du får en ny skrue eller muter eller hva det nå er, så vet du hvor det hører til. Og kan også kanskje lage deg et lite merkesystem da. At dette hører til den nye stolen, denne følte med det IKEA-møblet. Slik at du vet og kan bruke det til det det hører til. Rydding tar alt for lang tid og er kjempekjedelig. Nå synes jo jeg det er blitt veldig gøy, men det kan ta lang tid og det kan være kjedelig. Noen kategorier er veldig kjedelige å gå gjennom, men det er nesten de som gir mest tilbake. Det er litt som en investering. Det gir avkastning senere. Bruk det spørsmålet jeg har stilt innledningsvis. Hvor mange ganger skal jeg gidde å rydde opp deg? Jeg som spør om jeg kan ha flere ryddeepisoder på YouTube, det kom jo i kurset Endelig Ryddig. Jeg har allerede filmet noen av dem. Det blir noen filmer for å vise hva du kan gjøre, illustrere poenger. De fleste er snakkevideoer, som jeg også prøver å holde litt korte, eller minimalistiske, fordi jeg vil gi deg alle verktøyene du trenger for å starte og fortsette å få til å lykkes med din ryddeprosess, uten at du bruker opp tiden ditt på å se på meg. Fordi jeg vil jo heller at du skal gjøre de konkrete ryddeprosjektene dine, de som jeg ber deg om i kurset. Så hele greia er for travle folk. Det er mulig å rydde alt uten å ta en uke fri fra jobb og pliktig, så det er en stor del av kurset å finne tid til små og store ryddeprosjekter, og så blir det filmer med ryddemotivasjon, så klart. Jeg gleder meg også til å se resultatene til de som blir med på det her. Flere spørsmål. Roteskuffen. Jeg har en roteskuff med masse småting som ikke passer andre steder. Og jeg er egentlig ikke så imot en roteskuff, egentlig. Jeg synes det er bedre å ha et dedikert sted hvor du har binders og strikker, og kanskje den der lille greia til å åpne iPhone med. Men gå gjennom den skuffen. Kanskje en gang i måneden. Og etter hvert så kommer du til å tenke hvor mange ganger skal jeg gidde å rydde opp deg, fordi du brukes aldri. Binders for eksempel. Du vet om du er en person som bruker binders eller ikke. Og så etter hvert vil du også finne bedre systemer etter hvert som det tømmer seg andre steder i boligen din, og kan finne ut at det er jo fint å ha batterier her, lyspærer her, At jeg kan ha brukte batterier, nye batterier, i et fint system. Men det er kanskje i sånn detaljrydding-nivå, det er ikke der vi begynner. Så roteskuffen, den får du lov av meg til å beholde faktisk. Ikke start med det vanskeligste. Start med det som er helt åpenbart at du ikke trenger. Et siste spørsmål. Hvor lenge beholder jeg de enkle våttene før jeg gir opp leteaksjonen etter den andre? Dette tror jeg er en utfødring mange har med sokker også. Jeg fikk deg et spørsmål på Instagram og stilte henne tilbake fem spørsmål som hun sa hjalp henne å ta avgjørelsen. Så jeg leser opp de for deg hvis du også har single våtter du lurer på om du skal gi opp leteaksjonen på. Er det noen som bruker denne størrelsen våtter? Har du steder å lete etter de som mangler? Er det sånn at du skal spørre besteforeldre, lete i en glemkasser på SFO eller idrettssalen? Hun sier leteaksjon, men er det en leteaksjon, eller aner hun ikke hvor de er? Jeg spurte også hvor mye det koster å finne et nytt par. Var dette favorittvotter? Og hvor mye ville disse vottene blitt brukt om du fant partneren? Dette var gøy. Nå skal jeg ta fatt på ryddejobben. Alt jeg hadde på det gamle kontoret, som jeg ikke nødvendigvis vil ha med meg opp på det nye. Mye papir. Ideer jeg har skrevet ned gjennom mange, mange år. Jeg synes det er litt vanskelig å gå gjennom papir. Jeg skriver så mye, men mye av det er jo kluss, men så plutselig kan det være en smart idé jeg ikke vil miste. Men nå er jeg motivert til å redusere disse papir- og notatbokhevner litt. Hva skal du rydde i dag? Jeg håper du ble litt motivert av all den ryddesnakken. Del gjerne i Facebook-gruppa hva du skal rydde. Så satser vi på en ryddig høst for oss alle sammen. Mer minimalisme-prat blir du også på torsdag kveld klokken 20 inne i Facebook-gruppa vår pengesnakkerne. Kurset kan du melde deg på fra torsdag morgen. Da er det inne på pengesnakk.no skråstrek endelig ryddig. Vi høres igjen neste mandag til en episode om mat og hvordan vi kan spare penger der. Hvilke ingredienser kan vi bruke mer av for å få matbudsjettet til å strekke lenger? Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!