11/7/2022

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Denne episoden av Pengesnakk fokuserer på økonomiske grep du kan ta i en tid med økende priser. Lise Vermelie Kristoffersen deler en sjekklist med 10 punkter for å få bedre kontroll på økonomien, inkludert nedbetaling av kredittkortgjeld, prioritering av utgifter, sparing og å finne rimeligere forsikringer.

Transkript

Lyreko

Velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie Kristoffersen, og i dag skal jeg dele noe med deg som noen av dere faktisk vet allerede, hvis du har vært innom e-postboksen din i dag tidlig. Jeg har nemlig sendt deg et slags avkryssningsskjema med ti punkter, og det er spesielt til deg som er litt engstelig nå, men også til alle dere andre.

Vi leser jo om strøm, inflasjon, spesielt på mat og andre ting som vi må ha, og som det ikke er så enkelt å bare velge bort.

Rentene øker igjen og igjen, og det har veldig mye å si for alle oss med store boliglån. I tillegg er det drivstoffpriser vi ikke har sett maken til før, og selv om jeg selv har elbil, så vet jeg at mange i Norge må faktisk kjøre ganske mye hver eneste uke, og må da fylle tanken til en dyr pris. Så det er ikke rart at mange har litt vondt i magen nå,

og likevel så tenker jeg at det ikke hjelper å stresse og engste seg, så jeg slår et slag for å heller bli litt mer konkret og se på hva er det vi faktisk kan gjøre. Og det er jo to ting. Det ene er de faktiske grepene for å få det bedre i økonomien, på en eller annen måte, og så er det informasjon. Fordi noen av oss engster oss unødvendig,

Andre burde kanskje se hvor mye dette påvirker økonomien din også, og begynne å ta grep jo før, jo eller. Det er litt vanskelig for meg å treffe helt rett når vi er i alle ender av skalaen økonomisk. Noen har bekymringer på grunn av store investeringer, mens andre har kreditkortet. Noen har både investeringer og kreditkortet å bekymre seg for, mens andre har ingen av delene.

Jeg tenker uansett at det vil være noe for deg i denne episoden. Og vi starter med kreditkort som punkt nummer én.

Kreditkort er ikke farlig. Det vil jeg litt vekk fra. Det er farlig å låne penger du ikke vet hvordan eller når du skal betale tilbake. Spesielt lån med dyre renter. Og det er jo akkurat det du kan gjøre med kreditkortet ditt. Men selve kortet, det er bare et kort av plastikk som gir deg muligheten til å låne penger dyrt. Du trenger ikke å gjøre det. Nå vet jeg ikke hva slags sammenligning jeg skal ha her, men...

Jeg tror du skjønner hva jeg mener. Bare fordi noe finnes, så må ikke du ta det i bruk, kanskje selv om du har det. Så hvis du har en kreditkortgjel nå, hvis vi prøver å være helt ærlige med oss selv, var det kortet som tok den avgjørelsen, eller var det deg?

Det er et par bra ting du kan bruke kreditkortet til, som på ingen måte klarer en gang å nærme seg og veie opp for de dårlige tingene du kan bruke kreditkortet til. Men for deg som skal reise for eksempel, fylle drivstoff, handle mat, og kan velge å bruke debitkortet, altså at du har penger på kontoen,

Fordi hvis du ser for deg visakortet, det er penger på visakortet, men du velger å bruke Mastercardet fordi du da får en reiseforsikring med på kjøpet, eller det er ikke renter, frem til regningen forfaller, du får bonuspoeng på alle kjøp,

det er ikke dumt kreditkortbruk. Det er smart. Nå kalte jeg debitkort for Visa og kreditkort for Mastercard, men så finnes det også debitkort fra Mastercard og kreditkort fra Visa. Det er to selskap som tilbyr begge deler. Så forskjellen på debitkort og kreditkort er at debitkortet er knyttet til din konto. Sånn at når kontoen din er tom, så er også kortet tomt.

Kreditkortet på den andre siden, det er koblet til bankens konto. Så det blir aldri tomt. Men du har satt en grense, eller fått satt en grense, men du kan også ha flere kort. Så i min lommebok har jeg en grense på tilsammen 200 000 kroner. Ganske mye. Veldig mye. Jeg kan shoppe for bankens penger allerede i dag.

Men regningen kommer. Det var aldri mine penger. Og først så kommer den regningen uten rente, som vi snakket om. Men så kommer den med en forferdelig høy rente. Skal vi regne på det? Jeg håper du sier ja, fordi nå kommer det.

La oss si at jeg har kanskje ikke maksa kortene mine helt ut, men kjøpte for 80 000 kroner. Og det kan være en engangsgreie, som en verkstedregning, eller jeg har bestilt baderomsmøbler, eller det kan være litt her og litt der, men at nå har saldoen blitt 80 000. Ok, regningen kommer, og vi kan kanskje betale ned noe, 10 000 av den, slik at saldoen er 70 000, som da går videre til neste måned.

Nå sjekker jeg bare på det ene kortet mitt, men der var renta 26,15%. Så det betyr, hvis jeg lar de 70 000 stå som saldo i ett år, så koster det meg 10 316 kroner. Høres kanskje ikke så mye ut på et år med 10 000 kroner, men det er jo mye. Fordi, hva er det jeg egentlig betaler for? Hva er det jeg får ut av de pengene?

Ingenting. Eller jeg får jo lov til å låne de pengene. Og jeg må jo fortsatt betale tilbake de 70 000 også. Så uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det jo enklere å betale ned et lån på 70 000, enn et lån som har vokst til 80 000. Og vi vet alle hvordan det går etter ett år da. Altså hvis vi har klart å betale rentene, disse 10 000,

så har du fortsatt saldoen 70 000, og du vil få nye renter. Hvis du ikke får betalt ned de, da blir det enda dyrere, fordi 26% eller 30% av 80 000 er et høyere beløp enn 26% av 70 000. Derfor er punkt 1 i denne sjekklisten som du har fått på mail,

og ikke bekymre deg. Hvis du vil ha sjekklisten, selv om du ikke pleier å få mail fra meg, så kan du fortsatt få den. Gå inn på pengesnakk.no, og ganske høyt oppe på siden der, så står det «Grepene du kan ta nå». Få kontroll og økonomisk overskudd med denne sjekklisten.

Der legger du igjen e-postadressen din, så får du ikke bare denne sjekklista, men du får være med i gjengen fremover også. Jeg sender deg for eksempel når jeg har lagt ut en ny YouTube-film som jeg tenker kan være interessant for deg, eller jeg har noen bra tips å dele. Når Almanakken for 2023 er i salg, og det er den allerede, så litt snikreglame ble det vist der, men da får du ikke den mailen nå.

Men da får du denne lista med økonomigrep du kan ta nå. Og det er ti punkter, og du kan krysse av når du har gjort det. Det liker jeg, for da vet jeg at du gjør oppgavene, ikke bare hører på dem. Og så er det heller ikke sånn at du må gjøre alle ti. Hvert kryss er bedre enn færre kryss. Men nummer en er altså å betale ned kredittkort. Og hvorfor oppfordrer jeg til det?

Det er litt nå fordi jeg hører noen litt lite gjennomtenkte tanker rundt dette her. Som type, nå blir det trangere fremover. Jeg skulle likt å betalt ned masterkaret, men jeg er redd for at strømregningene blir høye og at boliglånsrentene øker så mye at jeg ikke får råd til å betale på lånene mine. Så da venter jeg litt med å betale ned, så jeg har litt ekstra penger. Og jeg kan jo skjønne resonemanget litt, men når du forventer økende kostnader...

Da skjønner jeg at du har lyst til å ha penger tilgjengelig. Men likevel, for det første, du har jo ikke penger tilgjengelig. Hvis du har 10 000 kroner på brukskontoen, og 20 000 kroner i minus på kreditkortet, så har du egentlig ikke 10 000 kroner på brukskontoen. Det er låntepenger.

Og punkt nummer to, matematisk da, men også veldig realistisk. Du er bekymret for en renteøkning på boliglånet ditt fra kanskje 3% til 4%, så derfor vil du heller betale en rente på mellom 20 og 30% for å låne penger til å være forberedt. Det skurrer veldig. Derfor er det bedre å betale ned på de dyre lånene først. Selv om vi kanskje ikke tenker på kreditkortsaldoen som et lån, så er det jo det det er.

Så la oss derfor legge en plan for deg som har forbrukslån, eller privatlån, bilån, hva det er utenom bolån og studielån kanskje, lån med litt høyere renter. Hvor mye kan du betale ned i november? Hvor mye kan du betale ned i desember, januar, hvor mye i februar? Hold på sånn fremover, måned for måned, altså lønning for lønning, betaling for betaling, og skriv ned på sjekklesten din når din aller siste innbetaling er.

Det blir en gledens dag. Da er vi over på punkt nummer to. Denne øvelsen er mer som verdikompasset for de av dere som har det skjemaet. Nå skal vi skrive opp prioriteringene våre. Lag en liste med hva det er viktig for deg å ha råd til i løpet av det neste året. For meg er det mat, strøm. Det er det viktigste å kunne bo her med alt det innebærer av kostnader til lån,

kommunale avgifter, alt det. Og så er det barnehage, skole, SFO. En fritidsaktivitet, kanskje. Nå jobber vi oss jo nedover lista, men fortsatt på ting jeg virkelig håper jeg har nok penger til hver måned til neste år. Jeg vil beholde hytta mi, jeg vil beholde bilen, jeg vil ha råd til å fortsatt støtte de samme organisasjonene som jeg gir til nå, og også ha råd til sommerferie til sommeren. Vi koset oss jo så i fjor med camping og fornøyelsespark. Så vi har lyst til å gjøre det samme neste år.

Og jeg vil fortsette å pusse opp huset. Så en ganske lang liste med ting jeg vil gjøre, som jeg tenker jeg også kan ha, fordi jeg har inntekt og jeg har sparepenger, som tilsier at jeg kan ha såpass mange og store prioriteringer. Hvis noe blir mye dyrere, eller jeg tjener mindre, så må jeg korte ned på den lista. Altså ta vekk de siste punktene her da, med opppussing, dyr ferie og sånt.

Hva er det som står aller øverst på din prioriteringsliste? Hva er det siste du vil eller kan gi opp av utgifter? For mange av oss blir pent nødt til å ta valg vi aldri har tenkt å tenke på å ta en gang.

Så klart skal vi ha det. Så klart skal vi ha det. Vi skal ha alt. Men når alt blir dyrere, så blir valgene tøffere. Har jeg råd til å bli boende her jeg bor? Har jeg råd til å fortsette i deltidsstilling, eller må jeg skaffe mer inntekt? Jeg har et innlegg på bloggen nå med også noen drastiske grep. Hvis du er der nå at du går i minus hver måned, og venter til det går over, har kanskje fungert tidligere,

Men går ikke økonomien rundt, så må faktisk noe endres. Og da kan det hjelpe veldig om du på forhånd har satt opp prioriteringene dine. Ok, da må kanskje hytta selges eller leies ut på åremål, men da kan jeg beholde hunden min. Jeg sier ikke at alle har vært bortskjente, men mange av oss har hatt muligheten til å ha alt, og da er det nesten rart å måtte gi opp noe. Det er jo mye enklere å vende seg til nye utgifter og luksus enn å ta det vekk.

For så, andre oppgave under oppgave to er å lage en liste over ting du kan prioritere bort for å kunne beholde mest mulig, helst alt, på den første lista. Er det noe snusen ryker?

Eller står den på liste 1, så du heller selger bil nummer 2 for å kunne snuse fortsatt. Og sette ting opp mot hverandre. Og gjerne før du kommer dit at du må velge mellom strømregning og barnehageregning. Altså valgene blir jo verre og verre om vi ser at vi er på vei mot å ikke ha råd til dagens livsstil. I stedet for å kjempe så hardt for å opprettholde den, kjempe heller hardt for å finne en billigere livsstil du kan trives med, så du slipper å kutte de tingene

som er dine aller viktigste ting. For det er faktisk ikke likt for oss alle, selv om vi alle trenger tak over hodet, mat og varme. Så hva skal prioriteres bort? Det blir jo kanskje all luksus som ikke havner under prioritert. Og når jeg sier luksus, så mener jeg ikke nødvendigvis sportsbåter og Gucci-vesker, champagne og spa helger i utlandet nødvendigvis, men ting som koster penger og ikke er nødvendige, eller dine høyes prioriterte ting.

Hva holder på denne lista hos deg? Ting du aktivt kan gi avkall på for å ha råd til de tingene som er aller viktigst for deg. Det er nyttig å skrive opp disse tingene, så gjør det nå mens du hører på, eller sett av tid til det etterpå. For nå kommer del 3 av dette. Det er tydelig at jeg synes prioriteringer er viktig, og selv om alle ikke er i en så privilegiert situasjon som meg, at man kan si ...

Om jeg går litt i minus, så kan jeg bare utsette litt opppussing, eller kose meg på hytta i stedet for å dra til Danmark til sommeren. Altså, enkle prioriteringer som går helt greit. Så går det bra igjen. Så godtar jeg faktisk ikke at du sier at du ikke kan prioritere pengene dine, sånn at du får mer ut av dem. Ikke før du har gjort denne øvelsen. Og det er ikke for å se ned på deg, det er for å hjelpe deg rett og slett til å se øresmå muligheter.

Til deg som har god økonomi, til deg som har dårlig økonomi, det er muligheter. Så del 3 av oppgaven er å skrive ut, eller i hvert fall få opp kontoutskriften og eventuelt kreditkortforbruket, og gå gjennom linje for linje. Hvordan stemmer dette kjøpet overens med mine prioriteringer?

Jeg elsker jo sånne markeringstusjer, og her vil jeg bruke to-tre ulike farger. Du kan jo også skrive det ned på ark og ha to eller tre ulike sider. En side eller tusjfarge til dine høyeste prioriteringer. Så der hamner kanskje strømledninga, SFO og mesteparten av maten. Er det helt umulig eller uaktuelt for deg å flytte, så kommer boligkostnader her også.

Neste blir til det du har listet opp skal minimeres eller forsvinnes som utgift, det som nå kan prioriteres bort. Det betyr jo ikke at du må gjøre alt på en gang. Selv om du har tenkt når du gjør denne oppgaven at «Jeg kan gi avkall på treningssenter og all shopping og den ene bilen for å beholde huset og hesten»,

så betyr ikke det at du må si opp treningssenter i dag hvis du bruker det aktivt. Da selger du bilen og slutter å shoppe, og så ser du at du kan beholde treningssenter, men jeg vet at begynner du å knipe igjen, så er det en utgitt som det er mulig for meg å kutte. Så derfor sa jeg kanskje tre sider eller tre tusjer, for da får du en farge eller ark til det du ønsker ikke å røre deg. Men det kan bli nødvendig, så det står deg litt på ...

mellom prioritering og kan prioriteres vekk. Dette kan jo også gjøre at du tør å tenke tankene at ja, jeg vil nødig gi opp dette, men det kan kanskje bli nødvendig etter hvert. Så jeg setter det på den midterste kategorien. Og så må vi fokusere på hva vi vinner her. Fordi å gi slipp på ting kan være vondt og vanskelig og på ingen måte gøy, men det er faktisk gøy å ha

overskudd og rom i den personlige økonomien. Og færre bekymringer rundt hva man har råd til og ikke, som vi snakket masse om i forrige episode av podcasten. Ok, og så kommer vi til sparing i punkt tre på det arket du har fått på mail eller kan skrive ut fra hjemmesiden min. Skal vi spare nå da? Det er klart vi skal spare nå. Har du ikke råd til å spare, så trenger du å spare mer enn oss andre faktisk.

Det kan virke bakvendt å begynne å spare nå, eller å øke sparebeløpet sitt når utgiftene øker. Sånn som det gjør for, kan jeg si alle, i hvert fall nesten alle nå har økte utgifter. Penger på konto gir trygghet. Klarer du å bygge opp en sparekonto, så har du penger til både uforutsette utgifter og fremtidige drømmer, sånn som en feriereise til sommeren.

Jeg anbefaler fast månedlig sparing på lønningsdag, som går automatisk i nettbanken din. Sett det opp. Om du ikke har råd til å spare, setter du 50 kroner til sparing. Har du mulighet, setter du 2 000 eller 10 000. Beløpet er opp til deg. Poenget er at du skal ha en krisebuffer i alle fall. Og om det ikke er noe vits i å spare 50 kroner, hvis du har så lite rom i økonomien din at det blir vanskelig å spare 50 kroner,

Hva gjør du da om når det kommer en uforutsett utgift? Da er du glad for hver femtilapp som er spart opp.

Og det er jo mange av oss som er vant til å ha høy inntekt, og som gjennom det også har lagt oss til et høyt forbruk. Sånn at det er ikke nødvendigvis sånn at jo mer du tjener, jo mer romslig har du i økonomien, og at det er enklere å kutte ut ting og få en feit sparekonto, hvis man er vant til å gå i null, bruke opp det man får hver eneste måned,

så blir det noe, når utgiftene øker, så må du fortsatt prioritere bort ting, og så ser det ikke ut som du kan spare du heller. Jeg må prøve å snu litt den tankegangen om sparing til at det handler om å gi avkall på ting å kjøpe. Vi snakker ikke om at du skal kaste pengene dine i dass, vi snakker om å spare dem. Det er fortsatt dine penger, og du skal spare dem til du virkelig trenger dem.

i en av de nyeste anmeldelsene av podcasten inne på iTunes. Jeg er jo inne der og ser hva dere syns om podcasten vi er inne mellom rom. Det var en ny der som var veldig hyggelig, men så er det en som sier at hvis du vil veie alt i livet i penger, så er dette podcasten for deg.

Terningkast 1 fra den. Hvis du er litt glad i livets goder, så blir du deppa av å høre på. Maken til gjerrigknark snakk. Og det kan man godt si. Jeg kan godt ta på meg å være veldig, veldig kjip,

Men det er det at jeg ber deg ikke å spare for at du skal få et kjipere liv. Det er ikke det som er min intensjon i det hele tatt. Tvert imot, jeg ber deg om å spare fordi jeg vet at livet er bedre med penger på komto. Det er trygghet og frihet i penger, sånn er det.

Og har man nok penger, så er det kanskje ikke nødvendig å følge mine aller kjipeste tips, men livets goder, altså jeg tenker jo, mange av livets goder er gratis. Jeg nyter i alle fall livet mye, mye, mye mer med rimelige aktiviteter enn bare dyre aktiviteter, og spesielt dyre aktiviteter som jeg egentlig ikke har råd til.

Pengebekymringer er det siste jeg ønsker for deg. Så om jeg virker kjip når jeg ikke er enig i den bruk mens du kan tankegangen, eller du må leve mens du er ung og bruke, så er det fordi dette...

gjerrig knarklivet. Vi skal ikke ta den diskusjonen på hva gjerrig, altså vi har tydeligvis veldig ulike definisjoner av det ordet gjerrig, men det er ganske fint å ha full kontroll på økonomien, så det er derfor jeg ber deg om å spare, ikke for å suge livsknisten ut av deg. Og grunnen til at jeg også leste opp den kommentaren er at

Det jeg sier om sparing og pengerøkonomi, det er bare en stemme. Det er ikke noe fasit.

Ikke tenk på det jeg sier som jeg må gjøre akkurat som Lise, eller det er riktig å gjøre sånn og sånn. Fordi vi er ulike, økonomien vår er ulike, målene våre er ulike. Hvor mye vi setter pris på tryggheten penger kan gi, kontra morrom penger kan gi, det er ulikt. Så det er lov å ha et helt annet syn på penger, sparing og økonomi enn meg.

Og som jeg var inne på, har du mer enn nok penger, du har også godt av å sette av litt penger hver måned. Til pensjon for eksempel. Slik at du slipper å ende opp som en gammel gjerrigknark.

For å øve opp sparemusklene dine og byggebufferkonto, så har jeg et skjema til deg som heter spareballongene. Der finner du, jeg kan legge en link til det i episodebeskrivelsen, fordi det har jeg laget som et fargeleggingsskjema du kan ta i bruk for å begynne å spare for første gang, eller for å øke sparingen din. For der gjør vi det sånn at du sparer 1% av lønnen din den første måneden,

1% klarer du. Og når du har spart 1% av inntekten din, så kan du få lov å fargelegge en ballong. Så da har du et skjema med mange ballonger som ikke er fargelagt, og så har du en ballong som er fargelagt. Og for å hjelpe deg med regnstykket, hvis du har 20 000 kroner utbetalt, så er det 200 kroner den første måneden. Får du 45 000 utbetalt, så er det 450 kroner du sparer. Sett deg inn på en egen sparekonto med en gang pengene kommer inn,

Det er ganske lett å opprette nye sparekontor i nettbanken, så se om du kanskje vil ha en egen sparekonto for dette, som er din nye bufferkonto eller din ekstra bufferkonto, eller la meg se om jeg klarer å spare eller spare mer konto. Fordi neste måned, hvordan gikk det å spare det beløpet? Kanskje gikk det helt fint? Det håper jeg, fordi nå skal vi spare 2% av lønningen vår.

Tredje måneden øker du til 3% av lønna, og da begynner det å bli litt. Tjener du 25 000 kroner, så er 3% 750 kroner. Kanskje du må kutte ut noen småkjøp for å få lov å fargelegge tre ballonger. Så fortsetter vi med at vi månte fire, sparer 4% av lønna, fargelegger fire ballonger, og sparekontoen vokser etter hvert.

Punkt nummer fire på avkristningsskjemaet du har fått på mail handler om boliglånsrente. Sørg for å ha lavest mulig boliglånsrente. Og hvis du ikke har boliglån, så spiller det ingen rolle. Eller for deg som er på boliglagt, så spiller det ingen rolle. For da er det jo sånn at på den ene siden må du reide med en høyere rente på det lånet du snart tar opp, men på den andre siden så demper vel, nå har ikke jeg sett på

tall fra egnomsbransjen, men det senker vel temperaturen i boligmarkedet, vil jeg tenke. Flere må tenke seg om før de tar opp store lån. Men du som har et lån som meg, jeg deler jo mitt lån med min mann, vi har det på totalt 4.650.000 nå, og renta vår i november går opp.

Jeg har ikke fått noe varsel etter forrige ukes rentemøte enda, men den øker utrolig med 0,25 prosentpoeng igjen i desember eller januar. Så det blir mye dyrere å ha store lån, og derfor vil jeg at du skal se litt på disse tallene. Vi snakket jo om dette her i detalj i episode 140, alt om høyere rente på boliglån spesielt, så jeg går ikke i detalj her, selv om dette er et veldig viktig punkt.

så sett deg ordentlig inn i dette med boligransrente. Hvilken rente har du? Er det sånn at du kan få lavere rente i en annen bank?

Jeg anbefaler jo å logge inn på finansportalen.no etter du har først vært innom din egen bank og sett hva er renta mi på nå. Har du kanskje fått et brev som sier hva den skal gå opp til også. Så går du på finansportalen, trykker på boliglån. Der legger du inn boligverdien, alderen din, hvor mye lån du har og ønsket nedbetalingstid. For da får du opp en liste over banker og rentene de tilbyr akkurat nå.

Da ser du det veldig svart på hvitt om du kan få lavere rente i en annen bank. Det jeg liker å gjøre, hvis jeg finner det, så tar jeg kontakt med min egen bank først og hører om de kan matche. Og får du nei, så kan du regne over hvor mye du sparer på å bytte bank. Og der tenker jeg at

Det sitter jo ofte litt langt innenfor oss å bytte bank, men når du regner på hvor mye du kan spare bare på å bytte farge på bankkortet ditt, så er det et bytte som ofte er veldig verdt å gjøre, og enklere enn man skulle tro, selv om det er jo fortsatt litt sånn at de faste betalingene våre har jo fortsatt det gamle kontonummeret, så en liten prosess er det, men i kroner og øre så er det verdt det.

På sjekklisten du har fått, det er jo disse vanlige tipsene. Jeg har delt alle av dem før, men her får du virkelig en gjennomgang hvor du faktisk skal gjøre det også. Punkt nummer fem er å frigjøre litt ekstra penger, og da går det på å finne noe i hjemmet ditt som du ikke trenger lenger, og legg det ut for salg.

Kan du finne en del ting, så er det flere tusenlapper inn der, og det kan jo da være hele matbudsjettet en måned, sånn at du kan bruke de pengene du vanligvis ville bruke på mat på noe helt annet, eller begynne å bygge opp en litt større bufferkonto til en vinter med høye strømpriser og høye boliglånsrenter.

Punkt nummer seks er å fjerne noen sugerør, og det jeg tenker på da er bankkontoen din og alle de sugerørene som firmaer har inn i din konto. Hver eneste måned går det penger til abonnementer, streamingtjenester, medlemskap og apper. Jeg har gjerne snakket om småbeløp hver for seg, men får du ikke verdi ut av tjenestene, så er det verdt å avslutte. Så hvordan skal du sjekke alt dette da for oversikten? Da vil jeg begynne med...

hodet ditt, altså abonnementer du vet du har, tjenester du vet du betaler for. Og så vil jeg snakke med familien, hvis det er flere voksne der som for eksempel bruker ting dere kunne ha slått sammen, som Spotify-konto eller mobilabonnement. Det finnes smarte løsninger for familien.

Og kanskje er det også sånn at flere i samme husstand betaler dobbelt for ting, så det er det absolutt verdt å sjekke opp i. Inn i kontoutskriften din, inn på kreditkortet ditt, hvis du har noen faste trekk derfra også. Gå også inn og se hvilke apper du betaler for. For her kan det være mange kroner å spare.

Så er vi på kjøkkenet, og da er det snakk om å lage en matplan. Ikke fortsett med å klage over dyr mat, hvis du er en av de som kaster mye mat. Bli flinkere på å nyte restene dine. Da gjelder det å lage...

Maten kanskje på en litt annen måte, oppbevare det på en annen måte. Hvis du vet at du ikke er fan av restemat fordi du ikke liker å spise det samme to dager på rad, så ta heller å fryse ned restene enn å la det ligge i kjøleskapet.

Eller legg de kjøleskapet i ulike bokser, altså ikke samle alt i en boks og tenk at du skal spise det som samme rett, men samle det i ulike bokser slik at du kan kombinere det på en annen måte og få brukt det inn i kanskje morgendagens middag eller lunsj. Det jeg satte opp i punkt 7 var å sjekke kjøleskapet. Rett og slett gå gjennom hele kjøleskapet og se hva er alle de tingene jeg har her, kan jeg bruke opp det før jeg handler mer?

Da gjelder det samme med fryseren og tørrvarene dine, men kjøleskapet må være første stopp, fordi der ligger de tingene som blir dårligst først. Vi vil ikke at ting skal bli dårlige, vi vil få brukt det inn i matplanen vår, slik at vi bruker mindre penger på mat og kaster mindre mat.

Hvis du aldri har planlagt maten fremover før, så må du ikke gå rett fra å gå på butikken og aldri ha planlagt middagen en eneste dag.

til ukes handling og handle inn syv middager på en gang planlegg for de tre neste dagene i første omgang og så justerer du og ser hvordan det går å handle sjeldnere det er en måte å spare penger på fordi hver gang vi er innom butikken så blir vi fristet til å kjøpe noen ekstra ting vi har kanskje ikke full kontroll på hva vi har hjemme og tenker ja, men jeg kan vel ta med en ekstra sånn og så bruker vi mer penger i matbutikken enn vi trenger

Forsikring er et tema som det kan virke veldig komplisert å sette seg inn i, det synes jeg selv også. Så det jeg satte opp på oppgaven dine, hjemmelekseskjemaet ditt i dag, er tre litt sånne enklere ting som du ikke blir helt utmattet av å måtte starte med. Og det begynner med å sjekke

om du er dobbelt forsikret. For det har jo jeg vært, så da må jeg tipse alle andre om å sjekke om du også er dobbelt forsikret. Har du en privat reiseforsikring og en på jobb som dekker deg også privat? Har du uføreforsikring selv og en gjennom fagforening? Sjekk opp, bare sånn at du har en liste over hvilke forsikringer du har, og se om det samme dukker opp to ganger.

Undersøk også om du har medlemskap som gir deg rimelige avtaler, for eksempel via fagforening eller jobb. Da kan det være verdt å bytte til det forsikringsselskapet hvor du vet at du har en god dekning til kanskje en rimeligere pris.

Det siste punktet er til deg som har bil, eller nest siste punktet blir det. Sjekk om den faktiske kjørelengden på bilen din og kjørelengden du har oppgitt til forsikringsselskapet faktisk stemmer overens. For her er det jo to fallgruver å gå i. Forsikrer vi bilen vår for å kjøre veldig langt, mens vi i realiteten kjører veldig kort, så betaler vi jo alt for mye til forsikringsselskapet.

Andre veien, hvis vi sier at «Nei, jeg kommer nok ikke til å kjøre mer enn 5000 kilometer i år», og så har du kjørt mye mer, da er du faktisk ikke forsikret. Skulle det skje et uheld da, så er du ikke forsikret, rett og slett. Så sjekk opp det, gå i bilen og se hva kjørelengden er, og så logger du inn på forsikringsselskapet ditt og ser hvor langt du er forsikret for.

Og så vurder uførforsikring. Det kan det hende du har gjennom jobb eller noe sånt, men skulle du bli ufør, og spesielt dere som er nye i arbeidslivet, har en lavere lønn enn dere regner med å ha etterhvert, skulle du bli ufør nå, vi har jo et godt system i Norge, men det man får utbetalt er jo 66%.

Så når lønnen i utgangspunktet ikke har kommet til det høyeste, du er ung, du har ikke lukt å bygge deg opp en formue, så er du jo da dømt til å ha dårlig økonomi, eller i hvert fall lav inntekt, resten av livet. Så en uføreversikring er jo absolutt noe å vurdere. Og jo yngre du er, jo rimeligere er det også å tegne og ha en sånn forsikring. Så kommer vi på strøm.

Føler at jeg gjenta meg selv noe ekstremt her, men det er disse tipsene som er det vi nå må ha litt koll på. Hvor mye penger skal vi bruke på strøm? Det er enkle ting man kan gjøre for å redusere hvertfall litt. Vi har jo en episode om det, var det for to-tre uker siden, da handlet det bare om strøm, så gå inn og hør på den hvis du virkelig vil ha alle tipsene og skjønne helt hvordan alt fungerer med strøm.

Strømstøtte og den nye netteimodellen, hvilke ting jeg gjorde for å senke forbruket mitt på strøm fra i år til i fjor, fra i fjor til i år.

Det første du skal gjøre er å sjekke strømavtalen din. Og da bruk for eksempel strømpris.no og se om det er en rimeligere avtale der ute. De fleste blir jo rådet til en spotprisavtale, og da er det jo to tall å se på, både månedsprisen og påslaget på spotprisen. Se også hva slags...

tillekstjenester du betaler for. Jeg fikk nettopp melding av en som hadde hørt på den forrige podcastepisoden og spart noe, nå glemte jeg beløpet, men det var jo ganske mange tusen som hun sparte ved å kutte ut disse tjenestene. Altså tjenester som strømleverandørene legger til som du kanskje ikke engang vet hva er. Så sjekk den faktiske fakturaen din, ikke bare betal regninga uten å stille spørsmål ved hva er det jeg betaler for her.

Og så er det jo å gå litt ned på forbruk. Kan du bruke mindre strøm på oppvarming, så er det jo det som månner aller mest. Oppvarming er nummer en, og så er nummer to oppvarming av varmt vann. Så da går vi jo på dusjenga.

Men som sagt, dette snakket jeg masse om for to uker siden, så hør på den strømpodcasten. Men punktet her er altså da å sjekke strømavtalen, se om det er noen steder du kan redusere forbruket ditt, og sett deg inn i den nye nettleiemodellen og pass på å ikke bruke for mye strøm på en gang. Punkt nummer ti er pust med magen.

Fordi økonomien din blir ikke bedre av at du stresser. Så der har jeg satt plass på arket til å skrive ned tre ting du liker å gjøre, som er helt gratis, og så gjør en av dem allerede i dag.

Det kan for eksempel være å ta et bad, og for å sjekke strømprisen først, for det er det jeg ikke snakker om nå, er jo hvis du har en spotprisavtale, som da er strømprisen ulik time for time. Dette kan du sjekke på strømpris.no, eller i appen fra strømselskapet ditt. Flere og flere har den kurven der nå. Hvilke timer er det billig, hvilke timer er det dyrt? Men nå var vi over på neste.

Ta et bad, spill et spill, gå en tur, løp en tur, eller noen av de tingene psykolog Vidar i forrige episode fortalte er bra for din psykiske helse. Og ta vare på deg selv, rett og slett. Ikke bekymre deg og stress for økonomien uten at du i hvert fall har gjort disse faktiske punktene og sett «Har jeg kontroll? Har jeg oversikt? Hva kan jeg gjøre når det kniper?»

Så det var ti ting å gjøre for økonomien. Starte med å betale ned kreditkortet, sett opp prioriteringene dine på et ark, sett opp en automatisk spareavtale. Om så beløpet er lavt, så bruk ballongskjema til å øke det mer og mer etter hvert, og hvis det ikke er mulig å øke, så har du i hvert fall en liten sparing hver måned. Og en liten sparing er så innmari mye bedre enn ingen sparing i det hele tatt.

Så er det boliglånsrenta. Ja, den øker, men sørg for å ha lavest mulig. En forskjell på 0,2 prosentpoeng. Om renta er lav eller om renta er høy, er jo fortsatt en forskjell på 0,2 prosentpoeng. Frihjør litt ekstra penger ved å selge noe du ikke trenger. Fjern noen sugerør, altså abonnementer og faste betalinger som du ikke trenger eller kan ha akkurat nå. Lag en matplan basert på hva du har i kjøleskapet ditt for dagene fremover. Sjekk opp noe angående forsikring.

Sjekk strømavtalen din og begynn å justere forbruket ditt, og så pust med magen.

Lykke til, jeg ønsker deg en god uke, og så sjekk mailboksen din, så kan du skrive ut dette skjemaet, eller ha det digitalt, så du kan krysse av. Eller så kan du registrere deg, jeg legger en link i episodebeskrivelsen, til hvor du finner dette skjemaet, kan skrive det ut, og også da blir en del av gjengen som får nyhetsbrev fra meg hver eneste uke. Vi høres igjen neste mandag, og før det på Instagram, der heter jeg pengesnakk. Vi høres!

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

Pengesnakk

Podcast-navnet

Lise Vermelie Kristoffersen

Programleder for podcasten

Strøm

Økende strømpriser er en bekymring for mange

Inflasjon

Økende inflasjon påvirker matvarer og andre nødvendige varer

Mat

Økende matpriser er en bekymring

Renter

Økende renter på boliglån er en bekymring

Boliglån

Mange har store boliglån og er bekymret for økende renter

Drivstoffpriser

Høye drivstoffpriser er en bekymring

Elbil

Lise har elbil, men vet mange må kjøre mye med bensinbil

Kredittkort

Lise advarer mot å bruke kredittkort ukritisk

Kredittkortgjeld

Lise oppfordrer til å betale ned kredittkortgjeld så raskt som mulig

Reiseforsikring

Lise anbefaler å bruke kredittkort for å få reiseforsikring

Bonuspoeng

Lise mener bonuspoeng er en fordel med kredittkort

Spareballonger

Et skjema for å øke sparingen din

Finansportalen.no

Nettsted for å sammenligne boliglånsrenter

Matplan

Lise anbefaler å lage matplan for å spare penger og redusere matsvinn

Forsikring

Lise oppfordrer til å sjekke forsikringer for å unngå dobbeltforsikring

Uføreforsikring

Lise anbefaler å vurdere å tegne uføreforsikring

Strømstøtte

Lise nevner strømstøtte i forbindelse med strømforbruk

Strømpris.no

Nettsted for å sammenligne strømavtaler

Vidar

Psykolog nevnt i forrige episode

Lyreko

Sponsor for podcasten

Skolestart

Lyreko tilbyr produkter for skolestart

Sekk

Et produkt for skolestart

Penal

Et produkt for skolestart

Matboks

Et produkt for skolestart

Drikkeflaske

Et produkt for skolestart

Bokpinn

Et produkt for skolestart

Tegnesaker

Et produkt for skolestart

Deltagare

Host

Lise Vermelie Kristoffersen

Sponsorer

Lyreko

Lignende

3/27/2023

Pengesnakk

165: Unngå å leve fra lønn til lønn

I denne episoden oppfordrer jeg deg til å se større på økonomien din enn frem til neste lønning. Jeg snakker om hvorfor det er negativt å ha et kortsiktig perspektiv, og vi legger en strategi for å få deg til å først leve på forrige måneds lønning, og så legge en større plan.Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medYouTube: https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/20/2024

Pengesnakk

216: Sparetips du kan ta i bruk nå

Får vi noen gang nok av enkle sparetips? I denne episoden har jegteamet opp med instagramfølherne mine for å finne de beste!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/28/2023

Pengesnakk

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Styringsrenta fortsetter å øke, og det merker vi som har boliglån godt.Her kommer forslag til hva du kan gjøre, og litt trøst i punkt 19.Link til blogginnlegget:https://www.pengesnakk.no/blog/26-ting-du-kan-gjore-nar-rentene-okerLink til facebookgruppe: https://www.facebook.com/groups/pengesnakkerneAnnonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEBli med på kurs i uke 39: https://www.pengesnakk.no/pengerforlivetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/23/2021

Pengesnakk

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

Vi snakker om de 3 viktigste tingene å få på plass i økonomien og hvordan samboere med ulik egenkapital kan kjøpe bolig sammen på en rettferdig måte. Lenee gir oss en innføring i "kalkulert sløsing" og "den halvårlige sjekken" og forteller hva du kan gjøre for å unngå å møte Lene i Luksusfellen. Lene Drange er Bergensøkonomen med mange baller i lufta. Hun driver verdistiftelsen, jobber i Luksusfellen, driver Snaponomi på Snapchat og Instagram og har skrevet bøkene Snaponomi og Pengeplanen. For mer Pengesnakk, sjekk ut YouTube-kanalen min, pengesnakk.no og @pengesnakk på instagram. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/11/2022

Pengesnakk

123: Få oversikt og ta grep!

Stømmen er fortsatt dyr, drivstoff er rekorddyrt, rentene øker ogprisene bli høyere. Hva skal vi gjøre nå da?Print ut skjema for oversikt:https://www.pengesnakk.no/blog/oversiktGrep du kan ta:https://www.pengesnakk.no/blog/bedre-økonomi-grepene-du-kan-ta-nåSpar penger på matbutikken:https://youtu.be/Y-DrLPFQvv0Jeg går i minus:https://youtu.be/KMIoshn8zzISee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/31/2022

Pengesnakk

113: Bli med på Frossen Februar!

En måned uten unødvendig forbruk. Hva kan det gi deg?reklame: Last ned filen her: https://www.pengesnakk.no/frossenfebruarSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/23/2023

Pengesnakk

155: Plutselig ansvar for økonomien

Hva gjør man når man som 47 åring for første gang i livet må tenke på penger? I denne episoden møter vi Lillian som fikk en bratt læringskurve da hun ble skilt. Etter en oppvekst uten økonomiprat, og et ekteskap der mannen tok seg av økonomien var det plutselig mye å sette seg inn i på en gang.Det tok Lillian på strak arm, og deler i episoden hvordan hun fikk oversikt og hvordan det hjalp henne å være åpen og å tørre å spørre om hjelp.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laddar