Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Weimli Kristoffersen, og i dag skal vi snakke litt om mine penger. Det gjorde jeg jo alltid før. Her i podcasten delte jeg masse tall, men det er lenge siden det har skjedd. Det betyr jo ikke at jeg har sluttet å dele tall. Jeg bare deler de litt andre kanaler, kanskje på bloggen og sånn. Men jeg synes jo det er fint å snakke litt om konkrete tall. Det gjør det. Jeg mener jo at penger ikke trenger å være hemmelige.
Ved å dele minnetall blir det kanskje litt mindre tabu for andre å dele sine tall. Noen er jo nysgjerrige og vil gjerne vite hva du har tjent, hva du har tjent penger på. Andre tenker mer over sine egne tall. Hvis de hører noen andres, kanskje deler de sine. Vi får jo innsikt i et annet menneske en stor del av når vi ser forbruket deres, men også litt sånn i oss selv.
Hva tenker vi om oss og vår pengebruk når vi ser andres forbruk? Er det noe å lære? For vi elsker jo læring, vi pengesnakkere. Og hvis du følger med på YouTube-kanalen min, så ser du at jeg har gått i minus i år. Så det må vi jo snakke litt om. Hva har jallverden her tenkt å gjøre med det? Fordi man kan jo ikke gå i minus hver måned.
For å starte med tallene, og da begynne med inntekt. Jeg vil jo gjerne lære deg å ikke tenke så mye måned til måned i økonomien. Det snakket jeg om for et par uker siden. Det var den episoden som kom ut i påskeferien, så det var mulig du gikk glipp av den. Så kan du gå til den etter denne hvis du vil høre om det.
I denne episoden tar jeg utgangspunkt i alle disse tingene som gjør det litt vanskeligere å holde forbruket nede akkurat nå. Eller litt vanskeligere, veldig mye vanskeligere. Utgiftene våre øker. Strøm vet vi, det har vi ventet oss til, men det betyr jo ikke at det er mindre strømregninger. Drivstoff for deg med bil.
Inflasjon som øker, pris går opp på mye, mat blant annet. Og for å bremse inflasjon så setter seg renta opp, som jo gjør at det blir dyrere for deg å ha boliglån. Og ikke sånn kjempe mye enda, men det er varslet fremtidige økninger der også.
Og så har jo børsen gått mye ned i år. Så nå følger ikke jeg veldig mye med, men jeg så vel at det har gått oppover igjen den siste måneden. Men hva du skal gjøre med investeringer som går nedover, snakker jeg om i episode 120, og hvilke grep du kan ta med tanke på alle de andre tingene her. Alt som blir dyrere, det var tema i påsken, denne episoden som kommer til påsken.
Så da vet du hva du kan høre på etter denne. Men i dag handler det altså om min økonomi, og før vi kommer til utgifter, så er det inntekt. Og da inntekt til firmaet mitt. Hva har jeg tjent penger på i år? Altså dette her er i januar, februar og mars. April er jo ikke helt ferdig enda. Jeg har tjent en del penger på podcasten. Nå er det mange som hører på pengesnakk, og det gjør at jeg kan holde meg utenfor betalingsplattformer, som jeg vet at de fleste av dere ønsker også.
Men det er litt vanskelig å skille podcastinntekter fra alt annet, fordi de største samarbeidene går på flere plattformer. Så jeg har bare en totalt annonsering og samarbeid med kommersielle aktører i alle kanaler. 131 281 kroner. På foredrag har jeg tjent 65 000 kroner.
Frosten februar, som noen av dere var med på, 7.818 kroner etter moms. Alt her er etter MVA jeg har trukket fra, men før skatt. Det er jo litt viktig. Fra YouTube har jeg tjent 3.705 kroner.
Jobber jeg har gjort for andre, det er da samarbeid hvor ingenting vises i mine kanaler, men mitt ansikt eller merkevare, eller at jeg har skrevet noe eller filmet noe som blir brukt av noen andre, det har jeg fått inn 32.500 kroner på. Så totalt blir dette 240.304 kroner i firmaintekt.
Utgiftene i firmaet mitt er nesten lattelig lave, 20 000 kroner, 2112. Og her kommer det noe i økonomi som jeg faktisk ikke skjønner. Når jeg deler dette, så får jeg alltid kommentarer om at utgiftene mine må opp. Du må opp med kostnadene dine for å halvere skatten. Alt for lave kostnader, er du sikker på at du forvalter overskuddet riktig? Jeg anbefaler deg å få opp kostnader.
Og jeg skjønner jo at jeg skatter av overskuddet, så at hvis jeg hadde brukt mer penger i firmaet mitt, jeg har enkelpersonforetak, så ville jeg betalt mindre skatt. Men, så kommer det jeg ikke skjønner. Hvis jeg hadde brukt mer penger i firmaet, så hadde jo overskuddet vært mindre, og jeg hadde ikke sittet igjen med noe mer, selv om skatten, altså staten hadde sittet igjen med mindre gjennomskatt.
Så det skjønner jeg ikke, og hvis du har lyst til å få meg til å forstå det, og kan forklare det på en enkel måte, så ta gjerne kontakt. Men ok, resultatet for pengesnakk årets tre første måneder er da 220.192 kroner.
Så brukte jeg en skattekalkulator. Jeg vet ikke om det stemmer sånn 100%, men dette er da beregnet på at jeg skal tjene det samme resten av måneden i år. Så blir det ca. 70 000 i skatt, sånn at jeg sitter igjen med 150 000 kroner. Det er en inntekt jeg er fornøyd med. 50 000 i måneden. Men så sammenligner jeg med fjoråret, og da hadde jeg tjent mer enn det dobbelte.
Men sånn er det. Når man driver for seg selv, så er det svingninger, og man må bruke toppene til å sørge for å ha råd til bunnene. Men det er jo ikke akkurat at dette er en bunn. Altså 50 000 inntekt per måned, det er jo masse. I april har jeg ikke tjent så mye, det har vært påskeferie, ikke noe foredrag. I mai får jeg salgsinntekter på bøker.
På pengesnakkboka så blir det kanskje null. Jeg vet ikke hvor mange kopier som ble solgt av den i fjor. Jeg har sett at noen av dere har kjøpt den fortsatt. Jeg håper det er noen, fordi jeg fikk en mail fra forlaget at de hadde regnet feil da jeg fikk royalties for boka mi i 2020. Så jeg skyller dem over 3000 kroner. Men pengesnakkåret rundt, Alma Naken, den skal jeg få betalt for da. Så det må bli over 100 000 kroner, håper jeg.
Det er tusenvis av dere som bruker den boka, og det gjør meg så glad å ha skapt et praktisk produkt som er med deg i hverdagen og hjelper deg til å holde fokus på god økonomi, samtidig som oversikt over livet, som jo igjen er god økonomi. Planlegging er så key. Siste liten utstyr, gaver, reiser.
Så en almanak er pengesmart hvis du bruker den da. Noen liker jo å ha alt digitalt. Jeg er av typen som må skrive ting ned. Men ja, da kommer det i hvert fall litt mer penger inn, men de tallene har vi ikke enda, så fokus på januar, februar og mars her. Det jeg kan ta ut i lønn blir 50 000 kroner i måneden.
Jeg sa jo nettopp at det er lurt å komme seg litt vekk fra måned-til-måned-tankegang i økonomien, men så er det likevel en relevant målestokk da. Ting per måned, det sier jo mer enn ting per uke eller tre måneder. Det er mange regninger som kommer en gang i måneden for eksempel, så jeg snakker i måneder her og har regnet ut snitt per måned.
Over til sparing. Jeg vet ikke om jeg snakket om det i podcasten, men i år sparer jeg nesten ikke noe til fremtiden, eller dette målet mitt om økonomisk uavhengighet. Jeg skal lage en episode om min FIRE-reise, både til nå og fremover.
Tidslinjen min er jo å være økonomisk uavhengig om fem år. Og jeg merket stor interesse etter forrige episode med han som har oppnått økonomisk uavhengighet. Så det blir mer om det temaet. Men i år, sparing for meg så langt, 6000 kroner i fond. 2000 kroner i måneden som går i fond. Resten av det jeg skal spare, sparer jeg til opputting og omgjøring av huset vårt. Vi skal lage kjelleren til en del av boligen.
Og det koster penger. Så det er derfor jeg har satt sparingen såpass mye ned sammenlignet med i fjor og årene før. Men så regner jeg nedbetaling av boliglån som sparing. Altså avdragene, ikke renter og gebyr. Så på min del av boliglånet, halve boliglånet er det snakk om, 17 525 kroner på de tre månedene. Så 5 800 kroner hver måned.
over på Forbruk, og hvis du vil ha detaljert hva som er hva, så kan du se blogginnlegget jeg har skrevet i helgen. Jeg legger en link i episodebeskrivelsen. Men det ble altså i snitt per måned. Jeg tok utgiftene for de tre månedene, la de sammen, og så delte på tre, sånn at vi har en gjennomsnittsmåned her. Barna koster 7700 kroner, det vil si barna koster ikke så mye,
Det har jeg også litt tenkt på i det siste, hvordan vi snakker om forbruk som nødvendig og ikke nødvendig. Så nå vil jeg heller si, vi har valgt å bruke 7704 kroner på barna. Min halvpart blir jo da 3852. Bolig har vi brukt 18493. Her er det mange ting inni dette tallet, men jeg fikk allikevel litt sjokk over hvor høyt det er.
I månedlig kostnad 9246, bare på meg. Andre fellesutgifter med tom, min halvpart 3770. Mat, min halvpart 3563. Hytta, min del 3391. Og mitt eget forbruk, 4293. Så utgifter på bare meg, ting jeg må betale, 28115.
Og så har vi brukt penger på opphusning og arkitekt, 16.525 hver måned. Så utgiftene mine og disse opphusning og arkitekt, da blir det totalt 44.640 kroner hver måned, januar, februar og mars.
Så hvis vi går tilbake til den inntekten på 50 000, trekker fra de 44 640 og sparinga på 7 842, så ser vi at jeg går med 2 482 kroner i minus hver måned. Det er krise eller? Å bruke så mye penger hver måned? Altså hvor krise det er, det er det vi skal se på nå og
Nå har det nesten gått en hel måned til, april. Det er mulig vi har brukt mindre. Vi har ikke betalt for noe sommerferie, ingen store regninger, ikke noen treningsutgifter. Men jeg har nok klart å sørge for å gå i minus uansett, fordi jeg har kjøpt meg en ny sykkel. Det er kanskje mitt beste kjøp noensinne. Jeg har ønsket meg en ny sykkel så lenge. Jeg har ønsket meg en ny sykkel så lenge.
Vi har jo, som noen av dere vet, en sånn kassesykkel. Vi har brukt enormt mye til barnehagelevering, trening, turer rundt omkring i nærområdet. Men jeg har ikke brukt den så mye etter vi fikk barn nummer to for halvandet år siden. Da har det mest vært meg med barnevogna og Tom med sykkelen. Og grunnen til at jeg begynte å ønske meg en ny, det handler om sikkerhet hos
og skulle ha den lille, nyfødte babyen min. Nå er han jo ikke så nyfødt lenger, men da han var nyfødt, da jeg begynte å ønske meg en ny sykkel. Jeg ville ikke ha han oppi den litt eldre sykkelen vi har. Kanskje overlevd til å kalle det skranglekasse, men litt...
Jeg syklet jo til Oslo med den. Det er en grei sykkel. Jeg skal selge den, men det må være til en som kan fikse bremster og sånn. Og det kan ikke jeg. Så jeg har kjøpt min drømmesykkel. Det er egentlig samme sykkelen jeg ville ha for tre år siden. Da jeg kjøpte den forrige, men ikke tok meg råd til. Og det viste seg egentlig å være bra, fordi syklene som selges brukt nå, ja, jeg har kjøpt den her og brukt, men er likevel dyr. Jeg betalte 31 000 kroner for sykkelen.
Men den har motoren i pedalen og ikke i bakhjulet. Den funker bedre, det er en ordentlig oppgradering, føles tryggere, ser finere ut, plass til og seler som funker til å ha flere barn oppi der.
lys og reflekser som funker det er en sånn måler, så jeg ser hvor mye batteri jeg har igjen, så jeg slipper å ha så mye rekkeviddangst et sånn tak jeg kan ta på om det regner eller om jeg vil ha det litt lunere foran i kassa, altså jeg er så fornøyd kjøpte sykkelen av en familie som har tatt veldig godt vare på den, jeg har vært og prøvd flere av dem i løpet av de siste årene og nå eier jeg en sånn sykkel selv
Ok, nå kan ikke jeg lese tankene dine, men hadde jeg vært deg så hadde jeg kanskje tenkt, hvordan kan du glede deg over et så dyrt kjøp når du går i minus hver måned? Kanskje tenker du at det er ikke noe du kan lære av sparing av meg lenger eller noe sånt? Så la meg prøve å komme med noen poeng her. For det første, jeg har en veldig god økonomi. Jeg har gjort ting riktig i tjenester.
Det som jeg kanskje vil si, nå er det jo aldri for sent, men i de årene det teller mest, så har det vært utslagsgivende for min økonomi og liv. Alt det jeg gjorde fra 15 år til 25 år, kanskje, eller 35 som jeg er nå. Jeg har jobbet.
Jeg har jobbet mer. Jeg har spart masse, og jeg har investert. Så øyeblikksbildet, min økonomi i 2022, så langt i år, det ser dårlig ut. Men økonomien min er god. Og hvordan kan jeg si at økonomien min er god? Hvis vi begynner med gjeld. Jeg har ikke noe dyr gjeld. Jeg har 100 000 kroner i studielån. Min del av huslånet blir...
To millioner, ja, under to og en halv million. Men jeg har jo også da over 1,6 millioner i aksjemarkedet, over tre millioner i huset mitt, pluss en kvart hytte. Jeg har en bufferkonto på 150 000, i tillegg til at det står penger på pengesnakkkontoen. Jeg har råd til å kjøpe meg en ny sykkel. Men jeg vil ikke gå i minus hver måte. Altså, det er ikke holdbart i lengden.
Samtidig vil jeg være der jeg er nå, at jeg ikke trenger å lure på hvor jeg skal finne penger. Når vanntomannstanken røyk her på hytta, så trengte jeg ikke å hente fra bufferkontoen eller lure på hvordan jeg skulle finansiere det.
Og det er jo sånn jeg vil ha det i økonomien, at det eneste jeg trenger å tenke på når jeg skal vurdere om jeg skal gidde å kjøpe noe, det er om jeg har lyst til å kjøpe det, eller om jeg trenger det. Jeg trenger liksom ikke å blande inn «har jeg råd?». Fordi om «har jeg råd?» er spørsmålet som styrer dine kjøpsbeslutninger, så kjøper du nok også unødvendige ting, bare fordi du har råd.
Men du må jo vite at du har det også, sammen med en hel del andre ting. Jeg kan legge link i episodebeskrivelsen til en film jeg nettopp laget med 10 ting, eller kanskje ble det 12 ting, å tenke gjennom før du kjøper noe som helst. Så sjekk ut det hvis du egentlig ønsker å kjøpe mindre enn du gjør i dag. Sykkelen har jeg tenkt på så lenge, hatt på autosøks, jeg har fått med meg mange annonser for brukte sykler.
Og ja, det var veldig, veldig dyrt. Jeg ønsker jeg kunne si sånn, den erstatter en bil, så det er god økonomi, lønnsomt fra dag 1. Men den erstatter ikke noen bil for oss. Vi har aldri en gang diskutert å kjøpe en bil nummer to. Og vi kommer jo ikke til å selge bilen, selv om vi har en bedre sykkel nå. Men det avlaster da, at en av oss voksne kan dra på yttertur med bilen, og så bruke sykkelen til barnehage, handling, fritidsaktiviteter.
Nå sporet podkasten litt av. Poenget var, jeg går i minus i april også, tenker jeg. Nå har jeg ikke sett på talla, men på grunn av drømmesyklen min. Jeg gleder meg så til å sykle masse fremover. Det er sjelden jeg driver og romantiserer rundt kjøp, men i år har jeg faktisk to sånne fantastiske, egoistiske pengebrukssituasjoner.
Så ja, det kan jeg jo si til deg som lurer på, kan jeg lære noe om økonomi av deg lenger, som sløser og bruker så mye penger? Da er det punkt 1. Det kan være som et mål å få ro til å kunne sløse når det virkelig er ting man vil ha. Og da kalles det vel ikke sløsing. Punkt 2. Hvis du er uenig med meg, tenker at jeg tar feil økonomiske beslutninger nå,
Da lærer du kanskje enda mer enn om du ser på meg som en guru. For det du tenker selv, refleksjoner rundt pengebruk som du gjør, er jo enda mer verdifulle kanskje. Nyttig for deg når du skal ta egne avgjørelser i din økonomi. Vi er jo ulike. Ulike behov, ulike utgifter. Jeg har hatt en del utgifter til sykdom i år, som jeg synes er dritt. Men så må jeg da noen ganger bare tenke at
Ting kunne vært mye verre. Jeg er heldig. Penger er ikke alt. Jeg har råd til det. Så jeg lærer fortsatt ting om pengebruk, følelser rundt penger, og når det er riktig for meg å spare, og når det er riktig for meg å bruke. Men hva kunne jeg gjort hvis jeg hadde en økonomi der jeg ikke hadde noen reserver, og hadde gått i minus sånn som jeg har gjort nå, januar, februar, mars, og sikkert også april?
Hvis jeg styrte min økonomi fra måned til måned og var avhengig av å gå da enten i null, helst litt i pluss, da hadde jeg slitt nå. Eller. Det var 2482 kroner i minus hver måned som ble fasiten. Jeg investerer jo 2000 kroner i måneden i aksjefond. Og jeg har jo sagt til meg selv at jeg aldri skal slutte å investere, jeg skal bare fortsette. Så jeg kan endre beløpet opp og ned, men jeg skal aldri slutte.
Det vil i praksis si at jeg gjør det fordi jeg vil ikke komme i en situasjon der jeg må bestemme meg for om jeg skal starte å investere. Jeg tenker at hvis jeg aldri slutter, så lager jeg ikke noe terskel for å komme i gang igjen. Men jeg kan jo redusere mer.
Planen var jo egentlig også å investere kun 1000 kroner per måned, så la oss si jeg går ned til det. Da har vi jo redusert dette månedlige underskuddet på 2004 til 1482. Helseutgiftene, nå fikk jeg frikort nå i april på helse, så da har jeg brukt i snitt 730 kroner på helse.
altså av ting som blir registrert som egne andeler. Så hvis vi trekker fra det beløpet fremover, jeg har jo ikke tenkt til å være veldig mye hos leger og sånn, men gå på fastmedisiner, det er en kostnad. Så hvis vi trekker fra det, så går jeg bare i minus med 752 kroner.
Mitt nye matbudsjett, eller matbudsjettsystem, jeg skal fortelle deg mer om det når det er perfeksjonert, kanskje litt før, men det handler om ukesbudsjett i stedet for månedets budsjett. Game changer. Det gjør at vårt matbudsjett blir lavere. La oss si 5000 på mat.
2500 av de må jeg betale for. Og snittet på mat har jo vært 3563. Så her er det da 1063 kroner spart. Og da går jeg, hvis alt dette går rett i planen, 311 kroner i pluss. Vi kunne jo fortsette med flere kategorier også.
Vi har jo alltid variabler. Ingen måned er sånne perfekte budsjettmåneder. Det er alltid et eller annet feiring, eller bursdag, eller ting som skjer. At vi i mars måtte bytte varmtvannstang på hytta. Det er jo ikke noen garanti for at ingenting ryker hjemme før sommeren. Så variabler vil det alltid være. Men la oss si at jeg ikke fant noe å kutte.
Hva ville jeg da gjort? Eller hvor skal jeg begynne å leite etter å finne ting og kutte? Jeg skal stille deg spørsmålet i Facebook-gruppa nå, slik at du kan delta i diskusjonen. Hvis noen går i minus hver måned, eller fire måneder på rad i dette tilfellet, hva ville du ha rådet dem til? Eller hva ville du ha gjort selv? Dere har alltid så mye klokt å komme med, så det gleder jeg meg til å lese.
Det første jeg ville måttet gjort var å sette opphusingen vår på pause. Det har jo vært 16.525 kroner i månedlig gjennomsnitt, så hvis vi hadde kuttet av det, så hadde jo alt vært bra. Tom og jeg har altså brukt 100.000 kroner på opphusing på tre måneder, og det er primært regninger fra arkitekt, men også et nytt soverom.
Følg med på Instagram hvis du vil se hvordan det ble. Jeg kan legge ut sånn før-etter-bilde. Det er alltid gøy. Men vi er ikke helt ferdige der enda, fordi det er litt vanskelig å få tak i visse varer nå. Og både Tom og jeg er veldig lite fleksible på noen ting. Så vi skal ha akkurat det samme gardin og penger vi har i et annet rom. Og må da vente til det kommer til Norge. Og så skal vi ha en spesifikk type skap, som også har litt sånn uvisst leveringstid.
Så ja, kostnader på opphusning kommer ikke til å være null, men det er ting vi kan utsette og bremse. Og så må jeg bare ta et sekund til å tenke over at det ikke er misslykka som har trang økonomi midt i et opphusningsprosjekt. Altså at vi kan betale arkitektregning på 40 000 to måneder på rad, alt utstyrt til en hel rom uten å måtte ta opp lån,
Og som jeg sa, fortsatt ha råd til å erstatte en varmtvannstank uten å bruke bufferkontoen. Det koster jo 11 000 kroner med arbeidet. Det er jo bra. Men ja, kunne ha bremst opphusing, spart mindre i fond, så kunne vi jo tatt opp lån da, hvis det var helt krise. For vi eier mesteparten av huset vårt. Kunne absolutt tatt opp et lån for ombygging.
Mer jeg kunne gjort, jeg sa jo spare mindre, jeg kunne smartere matbudsjettet, mindre penger på helse blir det jo forhåpentligvis, bremse oppfusning, eventuelt ta opp lån. Eller før man kommer til å ta opp lån, kanskje heller begynne med å betale mindre i avdrag, eller søke om avdragsfrihet.
Så det blir jo som en mellomting mellom å ta opp lån og ikke ta opp lån, og bare ikke betale ned på lån, og heller bruke de pengene på huset, og så heller begynne med avdrag igjen etter opputningsprosjektet for eksempel. Forløpig har vi jo valgt å fortsette med avdrag, men hvis det blir sånn at vi går i minus hver måte, og det kommer jo større kostnader også når vi skal begynne å pigge opp kjelleren og sånt, så vi får se hva vi gjør da.
Et viktig punkt, et stort punkt, en stor mulighet, er jo å øke inntekten. Det er kanskje et helt tema i seg selv, alt man kan gjøre for å tjene mer. Fordi oppsiden, hvor mye man kan tjene, den er jo uendelig. Det gjelder å være kreativ, nyskapende, eller hardt jobbene, eller ha mye tid. Bruk din beste egenskap hvis du må skaffe deg en ekstra inntekt.
Fordi det er jo en nedre grense for hvor lite man kan bruke, men som sagt uendelig hvor mye man kan tjene. Så det kan være en god vei ut av et liv hvor man går i minus. Andre ting jeg kunne gjort, bruke bufferkontoen. Det er jo ikke noe som er veldig langsiktig hvis man skal gå i minus hver måned over lang tid, men hvis det er snakk om 2500 kroner i minus, og min bufferkonto er på 150 000, så holder jo det en god stund.
Lånekassen, der kan man jo gå inn og utsette betalinger i en periode med trang økonomi. Det kan man gjøre 30 sekunds ganger. Jeg har ikke gjort det noen ganger, så det kunne jeg ha gjort. Men da blir jo lånekostnaden større i andre enden, fordi rentene løper på et større beløp over lengre tid. Og så må jeg se på skattetrekket mitt. Er det i tråd med hva jeg tjener nå?
For meg som driver for meg selv, så er det fire ganger i året jeg får en regning. Og det er jo basert på da, hva jeg har tjent tidligere. Det er vel det siste grepet jeg kommer på nå. Husk å bidra med dine tips i Facebook-gruppa vår, Pengesnakkerne. Jeg legger link til den også i episodebeskrivelsen. Så der finner du masse linker til ting du kan gjøre, lese og se. Har jeg flere grep?
Bruk mindre penger rett og slett da. Hvis jeg ikke skulle bruke mindre på opppussing, for det har jeg laget som et eget punkt, men mindre i hverdagen. Ikke kjøpe ting hele tiden. Være kreativ for å unngå kostnader. Eller skaffe det man trenger gratis eller billigere.
å planlegge. Det merket jeg under frostenfebruar, når vi ikke hadde skla forbruksfri måned. Man sparer mye, eventuelt kan sløse bort mye, hvis man ikke har planlagt dagene sine. Da kommer plutselig feiringer, utstyr som trengs, alt sånt som går med brått på, blir dyrere, er min erfaring.
Så for å være siste ord, vil du ha mer pengesnakk, så kan du sjekke ut YouTube-kanalen min, eller vente til mandag på en ny podcast-episode. Ha det bra!
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.