Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal du få høre en spørsmål-og-svar-episode. Og det første spørsmålet jeg skal svare på, det gjelder renter og forbrukslån. For lån er jo ikke lån. Det er ulike betingelser på lån. Og da handler det mest av alt om hva lånet skal brukes til. Men også hva slags sikkerhet du har.
Det billigste lånet, og når man snakker om billig når det gjelder lån, så er det lav rente. For det er store forskjeller på renta. Tenk deg hvis du skal låne 100 000 kroner, og du har en rente som er 2%. Hvis du låner de 100 000 til en 2% årlig rente, si at du betaler det tilbake etter et år da.
Da må du betale tilbake de 100 000 som du har lånt, så klart, men også 2 000 kroner i renter. Hvis du heller tar opp det samme lånet i en annen bank, altså 100 000 kroner, men i den banken så er det 20 % rente. Da må du etter et år betale tilbake de 100 000 og 20 000 kroner i renter.
Det er jo veldig stor forskjell på 2000 kroner og 20 000 kroner for å låne 100 000 i et år. De billigste lånene som finnes, altså laveste rente, det er boliglån og studielån. Historisk har studielån vært litt under boliglån, men nå er de ganske like. Studielån er jo da lånekasselån, og i lånekassa så får alle studenter samme rente.
Ja, man kan vinne renter og sånn, det er ikke det vi skal snakke om nå. Men når du får innvilget lån, når du tar opp studielån i lånekassa, de ser ikke på hva du eier, eller hvor mye du tjener nå, eller hvor mye du skal tjene i fremtiden. De ser ikke på noen ting. Altså hvis du skal studere, så kan du få lån. Som jo er bra. Boliglånet er litt annerledes.
Der ser de på mange ting. De ser på hele økonomien din, altså inntekten din. De ser på hva du skal kjøpe. Hvis du skal kjøpe en bolig, så må du ha spart en del selv. Hvis du skal kjøpe en bolig som koster 3 millioner, så kan du ikke låne 3 millioner.
Nå er det sånn krav som kom for noen år siden, for det har historisk vært sånn at man har kunnet låne faktisk alt. Men nå må du ha spart 15 prosent, eller spart eller skaffet på en annen måte, 15 prosent av kjøpesummen. Og så kan du låne resten, hvis resten ikke er mer enn fem ganger så mye som du tjener. Og når du får innvilget et lån i banken, så tar banken pant i eiendommen din. Og det betyr om at
hvis du ikke greier å betale lånet ditt, altså du slutter å betale det av en eller annen grunn, så kan banken etter hvert si, greit, da selger vi boligen din, for det er faktisk vi som har pant i den. Så hvis vi selger den, så kan vi få igjen det vi har lånt til deg. Så det at banken har pant i boligen din, det er jo en sikkerhet for dem. Og derfor koster boliglån mindre, har lavere rente, enn et forbrukslån.
Disse 100 000 kroner, hvis du har lånt dem til en operasjon eller noe du må eller vil finne på, da har jo ikke banken noe å ta panti. Så det er mindre sikkerhet for banken, og derfor koster det også mer. Det spørsmålet jeg fikk som jeg skulle svare på, det var «Hva bør renta på forbrukslån maks være? Hvor langt ned kan man komme?»
Og forbrukslån er som sagt dyre lån, så det er ikke noe jeg anbefaler å ta opp for morreskyld, det skjønner dere sikkert. Men det er ikke alle som skjønner hvor dyrt det faktisk blir. Så la meg si en setning om det. Hvis vi går tilbake til de 100 000 som vi kunne låne til 2% eller 20% rente.
Når du i det første tilfellet betaler, altså renteutgiften er 2000, og resten av det man betaler tilbake er avdrag. Da betaler du tilbake faktisk på det lånet du har lånt. Det er ofte ikke sånn at man låner penger for et år, og så betaler man alt tilbake i en sum. Du låner, og så betaler man litt tilbake hver eneste måned.
Og det er jo noe av det beløpet man betaler renter, og noe er avdrag. Så la oss si du har 3000 kroner i måneden som du kan bruke til å nedbetale lånet med. Når du har det billige lånet, altså 2% renter, så får du betalt ned hver måned, altså betaler renter hver måned, men du får også betalt ned en del avdrag slik at lånet blir mindre.
Når lånet blir mindre, så koster det etter hvert mindre å låne det, fordi 2% av 40 000 eller 50 000 er jo mindre enn 2% av 100 000. Men om renta er 20%, og da er det jo 20 000 kroner i bare renter som du må betale hvert år,
Det blir per måned 1.700 kroner, så hvis du fortsatt har de 3.000 å betale ned, så går under halvparten av de 3.000 til det faktiske lånet. Sånn at etter et helt år med nedbetaling, 3.000 kroner i måneden, så har du bare betalt ned 16.000 kroner på lånet. Så da må du gå på et år nummer to med dette lånet. Da har du fortsatt 84.000 kroner igjen.
Og med de høye rentene så koster det 16 000 kroner å ha det enda et år. Så du får ikke betalt ned år to heller. Så du, ikke bare koster det mye første år. At det koster så mye i renter gjør at du ikke får betalt ned selve lånet. Så da blir det flere renter både året etter og året etter. Og kanskje året etter der igjen også. Som da gjør et dyrt lån veldig dyrt.
Så mine tips, som ikke var det du spurte om, men here it goes. Tips nummer en, ikke ta opp dyrelån. Og så skrev jeg parentes her, med mindre det er helt nødvendig. Men hvis vi bare sier ikke ta opp dyrelån, så skjønner dere at hvis du havner i en situasjon som er helt spesiell, så er det jo en mulighet å ta opp et dyrt lån. Men at det ikke er noe, ja, dere skjønner. Man tar ikke opp et dyrt lån for morres skyld.
Nummer to. Legg en plan for å betale raskt tilbake. Tenk på det eksempelet jeg nettopp sa med 3000 kroner. Hvis man får den summen opp, og alt man får betalt inn ekstra i tillegg til det, da er det jo ikke noen rentekroner man betaler, da går alt til avdrag. Sånn at lånet faktisk blir mindre. Og det gjør jo at du sparer renter,
Og så går det raskere før man får betalt ned hele lånet, som jo er målet. Punkt nummer tre er jo faktisk det du spurte om. Hvordan få lavest mulig rente? For det er viktig. Hvis du først har tatt opp et nytt lån, du har en plan for å betale det rast tilbake, men med en lavest mulig rente, så går det jo raskere å betale det tilbake.
For å få til det så går du inn på finansportalen.no. Det er forbrukerrådet sin nettside. Og der på forsiden så kan du trykke på en knapp som heter forbrukslån. Og da jeg gjorde dette søket så fant jeg da renter mellom 9,64 og 21,08. Altså hvis du skal låne de 100 000 kroner så kan du velge å betale 9 640 kroner for det.
Eller du kan betale 21 080 kroner for det. Så det er jo en veldig stor forskjell, som moralen i historien er. Det er dyrt med forbrukslån, men det kan også være megadyrt. Så sjekk opp rentene. Det er store forskjeller, og det har mye å si. Neste spørsmål handler om mat. Vi er seks stykker i familien. Vi har et matbudsjett på 1500 kroner i uka.
De siste seks månedene har dette ofte sprukket, og vi er nå nærmere 2 000 og 2 500. Hva gjør vi feil? Hva slags middager kan du anbefale for å få prisen ned? Nå skal jo ikke jeg skryte på meg at jeg er verdens beste på matbudsjett. I år har vi brukt i snitt 4 540 kroner per måned. Regna på det i dag, men mars er ikke helt ferdig enda heller.
Jeg anbefaler å kikke på noe som heter referansebudsjettet. Det er Statens institutt for forbruksforskning som har et sånt referansebudsjett, og det går ikke bare på mat, men det går på, altså du legger inn familien din, familiemedlemmene, hvor gamle de er og hvilken kjønn, og så kommer det ut et budsjett på alle typer poster. Og en av de er jo mat og drikke.
Og den summen som står der for din familie eller for deg som person, den ble oppdatert i fjor. Nå har de tatt hensyn til helsemyndighetenes anbefaling på hva vi skal spise. Det har vært næringseksperter inne. De har også hatt fokusgrupper, altså vanlige folk som har kommentert på den summen som har vært før. For det har jo vært en lav sum. Og det er litt greia med det budsjettet her. Det er ikke et gjennomsnitt, eller det du ...
klare deg på, men det er et budsjett du skal kunne klare deg greit på. Det er ikke tatt med at du kan dra på restaurant for eksempel i matbudsjettet. Men mat ble jo også litt dyrere i fjor. Så på grunn av de endringene deres og at maten ble dyrere, så ble beløpene plutselig en del høyere i den kalkulatoren. Så nå legger vi inn vår familie.
Da tar jeg med summen både for mat og drikke, og det som heter andre dagligvarer. For det er jo ting man kjøper på butikken. Hvis jeg kjøper vaskemiddel, dopapir, eller noe som ikke skal spises, så trekker jeg jo ikke det ut når jeg ser på hvor mye jeg har brukt på matbutikk. Så vi tar liksom det sammen. Da lander jeg på over 8000 kroner for vår familie. Så vi bruker jo ganske langt under det.
For dere som har fire barn, nå vet jeg ikke hvor store barn er, så jeg bare la inn litt forskjellige alder på fire barn, og da havna jeg på over 12 000 kroner. Deler man de 12 000 på fire uker, siden du liker å ha ukesbudsjett, så blir det 3000 kroner i uka. Det dobbelte av det du har satt av til mat. Så det jeg tenker nå er at
Det eneste du har gjort feil, er at du har satt opp et urealistisk budsjett for mat og drikke i din familie. Så hva skal du gjøre nå? Du kan jo øke budsjettet til 3000 kroner i uka, og så klare det hver gang. Eller, det virker jo som om du er interessert i å spare penger på mat og drikke. Ha det på 2000 da. 1500 blir for lite, men hvis du sier 2000 kroner i uka, eller summen bestemmer du selv da, men
Se på om den summen du har satt opp egentlig er helt urealistisk, så er det jo ikke motiverende å aldri klare å holde matbudsjettet. Og fortsatt, 2000 kroner i uka er jo under det som er i referansebudsjettet, så da må du jo legge en ordentlig plan på hva du kan gjøre for å mette familien din for det beløpet. Og punkt nummer en for meg når det gjelder mat, det er jo alltid planlegging. Og planleggingen skal ikke skje når du er i butikken, men det skal skje hjemme.
Fordi da kan du bruke opp det du har, basere rettene som skal være fremover på det du allerede har hjemme. Du har litt mer fred og ro over deg og kan klare å komme på flere retter å spise. Du kan involvere hele familien så det blir ting dere liker å spise. Og du kan se på tilbudsaviser hvis du har flere butikker i nærheten av deg. Hvor skal du dra og handle? Er det noen tilbud som du burde benytte deg av for middag for eksempel?
Og så gjelder det å finne noen billige oppskrifter. Følg for eksempel fattig student, hun har en app og en bok og en Instagram, der er det mye du må da lage fra bunnen av, fordi det er billigere, men også ganske raske oppskrifter som er billige per porsjon. Punkt tre, tenker jeg at du må også fokusere på de andre måltidene i løpet av døgnet.
Ikke bare planlegging av middagsmat og finne billige middagsretter, men frokost, matpakker, kveldsmat. Ta en øvelse hvor du regner ut hva de ulike tingene dere spiser koster. Det kan være interessant. For de fleste av oss har vel ikke kjempevariasjon i hva vi spiser fra uke til uke. Så hvis du ser på kveldsmat for eksempel, eller frokost, spiser dere...
Yoghurt med en dyr musli koster kanskje 20 kroner per porsjon. Havregrøt, 4 kroner hvis du ikke tar den med melk. Nå er dette bare summer jeg finner på, altså ikke ta det for god fisk, regn ut faktisk hva dere bruker. Hvis du har en billere musli og har melk eller havredrikk i stedet for yoghurt, er det billere. Brødskive med avokado, kanskje det blir 25 kroner, men hvis du har brødskive med et billere pålegg, så er det kanskje 5 kroner.
Gjør denne øvelsen for dine frokostvariasjoner, og så ser du kanskje at det lønner seg å servere eller spise en ting litt oftere, og kanskje gjøre en av de tingene til helgekos, eller bare vite at dette er litt dyrere. Vann er gratis. Et halvt glas jus er halvpris av et helt glas jus. Hvertfall hvis du har små barn som det ofte blir stående igjen, melkeskvetter og gir litt fyrst først, og så heller fyll på.
Og så tenk på hva du sender med i matboksen. Skal du ha noe ved siden av brødskiva, eller hva slags matbakke du lager, men å skrelle en gullrot og dele den i to til hver, koster det mer eller mindre enn noe annet. For jeg tenker på deg som har fire barn, hvis alle er i sånn matbakkealder, noen av dem har kanskje to matbakker om dagen, men hvis alle har en matbakke per dag, så er det i snitt 20 matbakker i uka.
som blir over 1000 matbakker i året. Så om du får ned matbakkeprisen fra 15 kroner til 12 kroner, igjen så er det bare eksempletall her, dere må jo alle regne på hva dere faktisk gjør i deres liv. Er det vanligvis 45 kroners matbakker? Jeg vet ikke. Får du matbakkeprisen ned med 3 kroner per matbakke, så blir det 3000 kroner i året. Hvis du får den ned 5 kroner, så er det 5000 kroner i året.
Eller lønner det seg å sende med mer mat og kanskje øke matbakkeprisen for å forhindre at det blir småkjøp på vei hjem fra ungdomsskolen? Så steg 1, finn ut disse ingrediensprisene og forskjellen på om du sender det ene eller det andre med. Også hva dere spiser til frokost, kveldsmat. Kanskje er det sånn at det dere spiser...
oftest er dyrest, men at dere egentlig er glad i noe annet, eller at det ikke er så farlig. At dere spiser noe som koster mer, uten å tenke over at det koster så mye mer. Da kan det jo være fint å se at for eksempel havregrøt, som alle i familien elsker, koster mindre per person.
Og jeg sitter sånn på poeng med mat da. Hvis man skal holde matbudsjettet nede, så begynner man kanskje å kjøpe færre ting på matbutikken, eller mer uinspirerende ting, fordi de som skal være billige, og kan havne i den fellen der man ikke synes man har noe hjemme å lage mat av, fordi man har kanskje planlagt eller funnet oppskrifter på å lage ting fra bunnen av, men så er ikke det helt der man er da, eller det man har mulighet og tid til i hverdagen.
Så da ender man opp med å dra på butikken på nytt for å kjøpe noe som går rast, eller man går for takeaway, eller spiser ute. Og da blir det jo plutselig veldig dyrt at du sparte på dagligvarerbutikken. Så bare å holde matinnkjøpene til dagligvarerhandlinga i stedet for restaurant og takeaway, det er jo et sparetiltak i seg selv.
så kan jo det å spise ute heller være noe dere gjør mer bevisst, og som noe dere nyter og synes er hyggelig, enn at det blir bare fordi dere ikke rakk noe annet middag eller hadde noe hjemme, og så etterpå synes man at det koster mer enn det smakte, som det heter. Neste spørsmål handler om fond og skatt og skjermingsfradrag.
Hvor mye skatt må man betale hvis man selger seg ut av aksjefond? Og hva er et skjermingsfradrag? Hvor mye skatt du må betale, det avhenger av hvordan det har gått med fondet ditt. Det er riktig som du sier at skatten betales når aksjefondandelene selges. Det er ikke sånn med renter, det er at man skatter årlig av renteintekter. Og når du selger et aksjefond, så skal du ikke skatte noe av det som du satt inn.
Så hvis vi sier at du satt inn 10 000 kroner, som nå har blitt til 11 000 kroner, de 10 000 er jo dine, og de er det 0% skatt på. Men de 1 000 du har hatt i gevinst, de må det skattes av. Og hvis du har tapt på aksjebåndet, la oss si det ligger 9 000 igjen der, i stedet for de 10 000 du satt inn, da er det tapefradragsberettiget. Men siden du spør om skatt på gevinst,
Det blir som skatt på kapitalinntekt, er det det heter. Skattesatsen er i hvert fall 22 prosent. Men så er det sånn at skattegrunnlaget, altså de 1000 kronene, de må ganges med 1,44. Så derfor blir det ikke 22 prosent av 1000, det blir 22 prosent av 1440. Så prosentskatt blir faktisk 31, et eller annet. Så er det i tillegg noe som heter skjermingsfradrag.
Og det betyr at noe av gevinsten din er skattefri. Så opp til det som heter skjermingsrenta, så skal ikke du skatte. Og grunnen til at det er sånn, det har faktisk med alternativkostnaden å gjøre, som jeg snakket om i den episoden som heter et eller annet med brødbaking. Det du hadde tjent på å ha pengene dine i banken, i stedet for å investere dem, skatter du ikke av.
Altså er skjermingsfradraget der for at du ikke skal tenke, jo, men jeg får jo litt renter i banken også. Nei, det samme skal du få i fond uten å skatte av dem på gevinsten din. Dette lærte jeg meg tidligere i dag, så ta alt jeg sier med en klypesalt. Kanskje er det noe som jeg ikke helt har forstått, men dette er hvertfall det jeg har googlet meg til i form i dag. I fjor var den skjermingsrenta 0,6%.
Men hvis du ser for 2018 og 2019, så var den renta høyere, fordi da bankrenter og sånt var høyere. Og det utgangspunktet blir jo tatt et eller annet sted fra en rente som er det året. Så hvis vi er tilbake i eksempelet vårt, da de 11 000 kroner som var i fondet, 10 000 var satt inn, 1000 var gevinst. Hvis vi ganger de 11 000 med 0,6 prosent som var skjermingsrenta fra i fjor, det gir 66 kroner i skjermingsfradrag.
Så da er det bare 934 kroner som skal ganges med 1,44 og skattes 22 prosent av. Så det blir 296 kroner i skatt. Så er det noen presiseringer, fordi du får ikke skjermingsfradraget for i år hvis du selger i år. Men i fjor, det du hadde på tidspunktet ved 31.12.,
Eller du må ha hatt de der da. Men mengden kroner blir beregnet fra da du hadde mest der. Eller når du satt inn. Det får jeg lese litt mer på. Jeg skal skrive et blogginnlegg om dette også. Så helt fasiten skal du finne inn på pengesnakta.no snart. Men det som er bra med det skjermingsfradraget er at du kan regne det ut for i fjor. Og hvis du har eid dette fondet lengre,
Året før, og året før, og året før. Så du får ganske mange skjermingsfradrag som du kan plusse på hverandre hvis du har eid aksjen eller aksjefondet i flere år. Dette her finnes det så klart en kalkulator for. Den vet jo hvilke skjermingsrenter som har vært bakover i tid.
Kalkulatoren ligger på skatteetaten.no, og jeg linker også tiden fra det blogginnlegget jeg skriver om dette med skjermingsfradrag og skatt på aksjefond. Men du har kanskje hørt om ASK, Ask Aksjesparekonto. Det var masse snakk om det da den kom med sine nye regler. Greia med aksjesparekonto er at den er en konto.
Altså når noen sier at jeg investerer i en aksjesparekonto, og så lurer de på om de kanskje bør investere i noen fond også, da må vi ta et skritt tilbake. Fordi asken din, eller aksjesparekontoen din, det er bare kontoen som du gjør investeringene dine fra, eller i. Så det er to måter. Enten kan jeg investere i et fond rett fra brukskontoen min, kjøpe fondsandeler, eller jeg kan sette den, la oss si det er 1000 kroner jeg skal investere i,
inn på aksjesparekontoen og investere i fondene der inne. Så du kan se på det som et hus for dine aksjer og aksjefond. Du kan ikke ha rentefonden inne her, og heller ikke aksjer eller aksjefond hvis de hører til utenfor EØS. Fordelen med å gå den omveien, eller å gjøre de investeringene inne i huset, hvis jeg skal fortsette med huset da,
Tenk på alle aksjer og aksjefond som ulike rom i huset. Hvis du bestemmer deg for å selge deg ut av et fond du har, si at du har et fond som heter Miljøinvest. Der satte du inn 10 000 kroner, som nå har blitt til 15 000 kroner. Når du tar de ut av rommet, så skjer det ingenting med skatten. Så de 15 000 kan du plassere i et annet rom, altså i et annet fond.
Men hvis du tar de ut av selve huset også, altså at du ikke bare selger deg ut av rommet, fondet, men også ut av aksjesparekontoen, da har du realisert gevinst, som det heter, og da er tiden inne for å skatte av den gevinsten.
Så det som er så bra med aksjesparekontoen, er at du kan reinvestere, altså flytte pengene dine fra rom til rom, så mye du vil, uten å skatte. Og det er jo bra fordi når vi utsetter skatten, så setter det mer fart på rentes-rente-effekten, som vi snakket om for ikke så mange episoder siden, i stedet for om vi tenkte at du solgte deg ut av fondet, det var de 15 000 kroner, skatte dem en gang,
og så fikk du lyst til å investere i et helsefond, teknologifond, hva som helst annet, da har du jo mindre penger å sette inn i det nye rommet, enn om du hadde gått direkte fra rom til rom, uten å også gå ut av huset og skatte av det. Så da har du råd til færre andeler, og veksten vil gå litt tregere, enn om du bare hadde holdt deg inne i aksjesparekontoen. Enda en ting med aksjesparekontoen som er kult, det er at når du velger å ta ut penger da,
så blir det automatisk sånn at det første du tar ut, det er det første du satt inn. Altså dine egne penger, og de skal du jo ikke skatte av. Det var det vi snakket om i sted, at det er ikke skatt på det du selv har satt inn, det er skatt på gevinsten. Så derfor er det mulig å ta ut penger fra huset, aksjesparekontoen, uten å betale skatt.
Si for eksempel min aksjesparekonto i den ene banken min, hvis det er en saldo der på 986 000, gevinsten er 290 000, så kan jeg dermed ta ut 707 039 kroner, står det her, uten å betale noe skatt. Fordi det er mitt innskudd, det er 707 000 som jeg har satt inn. Og hvis jeg begynner å ta ut penger, så er det de som går først.
Men når det står kun gevinst igjen, da må jeg skatte hvis jeg skal ta ut mer. Sånn har det alltid vært i enkeltfond, det er prinsippet «first in, first out». Men nå er det sånn i hele huset ditt, så det har blitt litt enklere å beregne og vite hvor mye man kan ta ut hvorfra, fordi alt blir regnet sammen i stedet for fond for fond.
Vi rekker vel noen spørsmål til. Jeg tror jeg deler opp de her i to episoder, så hvis jeg ikke svarer på ditt spørsmål i dag, så kommer det flere svar en annen måned. Neste er et spørsmål til meg, eller to spørsmål til meg som jeg har satt sammen. Hva er dine guilty pleasures i forhold til pengebruk? Og har du en hobby eller hobbyer som koster penger? Sorry?
For det første så gidder jeg ikke å føle meg skyldig for penger jeg har brukt. Det leder jo til ingenting bra, og jeg kan jo bruke pengene mine på det jeg vil bruke dem på. Jeg ser egentlig ikke poenget med guilty pleasures på noen områder, og hvis det er en sånn guilty pleasure som i dette synes sikkert andre det er teit å bruke penger på, så har jeg klart å komme til et punkt hvor det bryr meg ikke om.
Når det gjelder hobbyer, så er jeg nå i en familiesetting, altså småbarnsfasen, med eget firma og familie, så har jeg egentlig aldri, jeg lurer aldri på hva jeg skal finne på da. Men jeg har jo hatt noen hobbyer opp igjennom, strikket litt, men ikke noe sånn kjempekostbart. Jo, jeg dreier med sånn scrapbooking og lager kort.
De tingene har jeg funnet frem nå, fordi jeg har en fireåring som også er glad i å klippe og lime og klistre merker og har sånne stempler. Har til og med en maskin som man kan punche ut ulike bokstaver. Så jeg tenkte på det her om dagen at dette her må jeg jo ha brukt en del penger på. Og jeg husker jo de butikkene jeg kjøpte dette her stasje i. Så det er en hobby som koster penger. Men nå har jeg ikke kjøpt noe nytt til det siden sikkert 2011. Ja.
Men jeg har nå tatt opp igjen å lage bryllupsalbumet vårt. Hadde ikke kommet lenger enn kirken, selv om det er syv år siden vi gifta oss. Og så er det jo kos å gjøre sammen med sønnen min nå, med sånn klipp og lim. Så jeg synes ikke det er en guilty pleasure å tenke på heller at jeg har tidligere brukt en del penger på alle de fine arkene og sånn. Vi har jo gledet av det nå til og med. Hvis jeg skulle ha brukt penger på en hobby nå... Jeg tok jo et sånt yogakurs i 2018 eller 2019,
I fjor kjøpte jeg årskort i Svemmalen. Det var borskassapenger. For det var jo mest stengt. Men jeg er nok heldig. Jeg trives med å være hjemme og gjøre ting som er gratis. Spillespill. Ticket to ride. Et sånt togsspill. Det har vi kjøpt i løpet av siste året. Det spiller vi jo mye også, så det er jo heller ikke noe guilty pleasure, men det har jeg brukt penger på. Ja...
Nå ligger det også et blogginnlegg på pengesnakk.no om gratis aktiviteter. Alle mulige ting som du kan gjøre både ute og inne, som ikke koster noe. Så sjekk ut det hvis du vil ha det gøy og kos uten å bruke penger. Det er følgerne på Instagram som har kommet med disse tipsene, og veldig mange av dem er beregnet på barnefamilien, ser det ut som. Men det er også masse tips for voksne i den lista.
Neste spørsmål. Hva bør jeg spare til for å ha en god økonomi etter studiene? Dette likte jeg så godt. Her har vi en student som ikke tenker sånn at «Når jeg kommer i jobb, da har jeg masse penger. Da kan jeg spare, og hva skal jeg gjøre med alle de pengene jeg kommer til å tjene nå?»
Hun her, eller han, var det hun? Hun vil spare nå mens hun er student med, jeg regner med det er lav inntekt da, at hun har kanskje låneklassestipend og lån, kanskje noen ekstra inntekter, men hun vil spare av den lave inntekten til en tilværelse hvor det mest sannsynlig kommer til å komme inn mye mer penger. Så skal du ha en god økonomi etter studiene, så handler det jo først og fremst om å finne en balanse mellom
inn og ut. Jeg tror ikke hun her skal spare fra studietilværelsen til jobbetilværelsen. Jeg tror ikke hun her kommer til å havne i noe luksusfelle akkurat. Hva vil jeg ha gjort? Uansett om du fører budsjett eller ikke, så vil jeg ha tenkt gjennom litt den nye økonomien din som poster i et budsjett. For en ting er jo den litt større økonomien, altså vi sparer, vi vil spare mye til å investere, eller vi vil ha
spare til egenkapital, til bolig, vi vil spare til ferie, vi vil spare til en stor buffekonto og muligheter for fremtiden. Men den økonomien som vi ser mest til, altså fra måned til måned, det er den jeg tenker på nå. Og den første posten i et sånt budsjett, eller i den månedlige økonomien, det er jo inntekt. Du skal skaffe deg en inntekt.
Og, siden du spør meg, så svarer jeg. Det vil jeg si er det viktigste for deg å prioritere nå. Og det er jo ikke alltid så lett å få en relevant jobb innen det du har studert. Så da vil mitt råd være å prøve noe annet. Noe midlertidig. Det å ha jobbsøking som jobb i en periode, det har ikke jeg personlig som kjempetro på. Det kan hende du må gjennom veldig mange søknader, mange avslag,
Da er det fint å ha noe vanlig å gå til. En jobb. Et eller annet som du mestrer. Da slipper du å la de jobbsøkingsnedlagene være det største som skjer i livet ditt. Da har du jo også en inntekt, så du slipper at den jobbsøkeperioden også blir en økonomisk byrde. For det er mange andre som søker jobb, og hver gang en jobb blir uti, så er det bare en stilling. Så dette kan ta tid.
Du kan velge selv om du vil høre på meg eller ikke. Men jeg ville tatt en hvilken som helst jobb, om jeg rast hadde sett at det kan ta litt tid. Og etterhvert så ser det heller ikke så kult ut at du har vært jobbsøker over tid. Da er det bedre å ha gjort noe, tenker jeg, ved siden av jobbsøkingen. Men så klart, det er mye jobb å skrive gode søknader også. Jeg ser det. Men jeg tenker at det å være jobbsøker er jo heller ikke noe
Kult tilværelse hvis det er bare det du er. Og så er det jo sparing. Neste post i en sånn månedsoversikt, inntekten er viktigst, og så sparing. Hvor mye skal du spare? Jeg tenker at man alltid skal spare, om det så er 50 kroner eller 30 kroner. Setter du opp budsjett, så skal sparing være i budsjettet ditt. Når det gjelder utgifter, så er den største utgiften for de aller fleste bolig.
Hvor mye skal du betale hver måned for å bo? Skal du bo sammen med noen? Skal du bo alene? Skal du kjøpe leilighet? Skal du leie en leilighet? Er det utgifter til strøm, internett, alle sånne faste utgifter som er knyttet opp mot det å bo? Bo blir, er en av de virkelig store utgiftspostene. Så tenk bredt nå når du har alle muligheter. Hvis det er sånn at det er egenkapital til egen bolig du sparer til,
Tenk på hvor mye det har å si hvis du fortsetter å bo som en student bare et år eller to år til. Hvis du må oppgradere nå til en bolig som det koster dobbelt så mye i måneden å bo i, så vil det jo gå mye saktere med sparing og sånn, selv om du forhåpentligvis har en mye høyere inntekt også. Så ta bevisste valg på alt du gjør nå. Men som sagt, det viktigste er jo å skaffe den inntekten.
Når det gjelder å spare til noe, så tenker jeg, jo, hvis du skal flytte til en annen by eller flytte til et annet sted, så kan det jo være at du trenger et depositum. Kanskje har du nå bodd på en hybil hvor det ikke er noe depositum eller et lite depositum, og så skal du leie et dyrere sted og må ha tre måneders husleie i depositum. Der fant jeg faktisk en sum som man må tenke på det siste året som student.
Mange vil kanskje nyte den siste sommerferien der, men tenk på at det kan bli en stor utgift når du flytter videre, om du flytter videre, at du må ha en plan for det depositummet der. Hva annet må du tenke på? Tenk på det med livsstilsinflasjon, som jeg snakket om i forrige episode. Og så en siste viktig ting. Finn ut hvilke forsikringer du trenger.
Det kan faktisk være de viktigste summene du bruker nå, nå som du er ung, på vei ut i arbeidslivet. Du kan ikke sikre deg mot å bli ufør, men du kan sikre deg økonomisk. Det vil jeg ikke sparte på i den livsfasen du er nå. Lykke til! Nytt siste tiden av studietiden. Ikke tenk på at det er så mye å spare til, men fokusere på det å skaffe jobb.
og om du må ha et depositum hvis du skal flytte. Siste spørsmålet jeg tar i dag, hvordan være fornøyd med det man har av ting som koster penger i hverdagen? Det spørsmålet følte jeg at jeg hadde svart på før, så jeg har scrollet litt og fant episode 22 av Pengesnakk podcast. Den heter «Hvordan bli fornøyd med det man har?».
Så hvis du vil ha mer pengesnakk i dag, så kan du scrolle deg helt tilbake til episode 22. I den sett, ha en god uke!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!