11/25/2019

32: Slik kommer du deg ut av gjeldsproblemer

Denne episoden av Pengesnakk handler om gjeldsproblemer. Beate Engelsen, økonomisk rådgiver i NAV, deler sine tips og råd for å komme seg ut av gjeld. Hun forklarer gjeldsordning, og hva man kan gjøre hvis man ikke kvalifiserer. Beate understreker viktigheten av å ha kontroll på inntekter og utgifter, og å sette opp et budsjett. Hun gir råd om å prioritere nedbetaling av gjeld med høyest rente, og å kontakte NAVs økonomirådstelefon for hjelp.

Transkript

Lyreko

Hallo og velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal vi snakke om gjeldsproblemer og prøve å gi noen råd på hvordan man skal komme seg ut av det. Jeg har med meg Beate Engelsen. Hallo. Hallo. Velkommen skal du være. Jo, takk for det. Det er jo en del som kjenner deg fra før, blant annet gjennom Instagram-kontoen din som heter Rikere Liv. Ja. Og så har du et forum på Facebook. Ja.

Ja, Mann i penne i Norge. Det er et forum, en Facebook-gruppe som dessverre bare er for kvinner, men hvor vi snakker om penger og økonomi. Du jobber jo også som økonomisk rådgiver i NAV. Hva er det? Hvem er det du hjelper? Som økonomisk rådgiver i NAV så hjelper jeg mange som sliter med økonomien sin.

Både folk som har store hjelpsproblemer og folk som trenger økonomisk sosialhjelp. I dag tenkte jeg å gjøre denne episoden mest mulig praktisk for de som hører på og kanskje er i ulik grad i hjelpsproblemer. Så jeg tenkte vi skulle begynne med å dele det begrepet hjelpsproblemer inn i tre. Og så får du si fra hvis du ikke er enig med meg her, Beate. Jeg tenker den ene gruppa er de som har en del hjelp og de vet ikke hva de skal gjøre.

Det er dem vi skal snakke mest om. Så er det en gruppe som kanskje fortsatt tror at de ikke har hjelpsproblemer, eller som kanskje tar det opp litt fleipet og sier «Jeg har makset ut kreditkortet, og nå er det luksusfell neste», men at de egentlig ikke har innsett at de på en måte er på vei inn i ordentlige hjelpsproblemer.

Og så er det de som har masse gjeld, altså virkelig masse, og de har kanskje i tillegg lav inntekt og ikke muligheten til å betale det de skylder. Og den gruppa tenkte jeg vi skulle starte med først. Hva skal de gjøre, Beate? Jeg kan jo si at noen ganger glir disse gruppene litt over i hverandre. Kanskje ikke den første og den siste, men den i midten.

Men de som har veldig masse gjeld, og da snakker vi så mye gjeld at du vil ikke klare å betale det ned i løpet av 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 år. Da begynner vi å snakke mye gjeld. Er det noen beløper man kan si som er mye gjeld?

Nei, for det kommer veldig an på inntekten din, så det går ikke an å si noe generelt. Har du lav inntekt og ikke har noe å betale til, altså noe til overs, så er jo 100 000 eller 50 000 eller 20 000 for den saks skyld for mye gjeld.

Men vi ser jo ofte de gjeldssakene jeg er borte på NAV, så snakker vi jo ofte i flere hundre tusener kroneklassen. Og ikke uvanlig heller at det er flere millioner. Jeg tror det er den personen jeg har snakket med som har hatt mest gjeld, hadde 12 millioner i gjeld.

Så det er mye penger. Det får man ikke betalt ned på et år eller to hvis man ikke har samtidig en høy inntekt. Nei, 12 millioner er nesten umulig å betale ned, særlig hvis det da er det vi kaller for usikre gjeld og som har høy rente. Ja, for da fortsetter du å vokse. Ja.

Og det er jo, ofte så har ikke gjeldskravene vært så store i utgangspunktet, men de har blitt det fordi at de har rentet seg i flere år. Så hva gjør dere når det kommer en person i kontakt med NAV som har så store mengder med gjeld at de ikke kan betales? Det første vi gjør er at vi gjør en beregning av det vi kaller for betjeningsøvne. Altså hvor mye kan personen betale gjeld?

Og for å finne ut av det så må vi sette opp et budsjett. Vi må finne ut hvor mye inntekter har de, og hvor store er utgiftene. Og så er det mange som tror det at alle mine utgifter må jeg ta med inn i den beregningen. Men det er egentlig ganske klare føringer for utgifter

for hvor store utgifter man regner med. Man kan jo ha hur store utgifter som helst, og så kan man si at jeg har ikke noen penger å betale, fordi jeg har ditt og datten som jeg må betale for. Men det bryr ikke kredetornet seg noe særlig om, om du har...

masse annen kreditkort gjelder, eller om du har noen avtaler lånt noen penger av moren din, eller om du har en dyr bolig, eller det er ikke de så interessert i. Det er noen føringer at man må ha en rimelig og nøkter livsstil. Så kan du si som gjeldsrådgiver på NAV at jeg må si opp golfklubbabnommet mitt og den type ting? Ja, jeg kan jo ikke pålegge deg å gjøre det, men jeg kan jo anbefale deg å gjøre det.

Og det gjør vi veldig mye, at vi finner utgifter som dette her er det ikke rom for i budsjettet. Hvis du skal ha den, hvis du skal insistere på å ha den i budsjettet, så er du nødt til å kutte ned et annet sted. Og det er ikke alltid så veldig lett, så ofte så ender det med at de må kutte ut golfabonnementet da.

Så det finnes noen satser som regjeringen eller myndighetene har satt, og som baserer seg i stor grad på det SIFO-budsjettet, som er utformet av Statens institutt for forbruksforskning. Og da legger vi inn inntektene og trekker fra utgiftene, og så ser vi da om det er noe å betale til gjeld her.

Og da gjør vi en beregning, hvor lang tid vil du bruke på å betale den gjelden? Og hvis vi ender opp med mer enn 9-10 år, så er det ofte en gjeldsordningssak. Ok, gjeldsordning, hva betyr det? Det betyr at man får en mulighet til å få slettet gjeld. Altså man betaler det man kan i fem år, og så slettes resten. Det er hovedutfordringen.

Hovedreglene, kan man si. Og hva skal til for å få en sånn gjeldsordning? Det er noen inngangskriterier for at man vurderer å åpne for det som er et gjeldsordning. Det viktigste kriteriet er at man må være varig ut av stand til å betjene gjelden. Og det var jeg jo inne på, og da regner vi mer enn 9-10 år. Også kan gjelden ikke være for ny.

Hvis man har levd i sus og dus helt frem til i dag, så kan man ikke uten videre forvente å få slett av gjelden i morgen. Så hvor gammel må den være da? Hovedregelen sier vel at 50 prosent av gjelden kan ikke være yngre enn to år. Den skal ikke være fra straffbare forhold. Det skal ikke være støtende for samfunnet at du...

Du får en gjeldsordning, og da kommer dette med straffbare forhold inn. Hvis du har bedømt å betale erstatning fordi du har slått ned en fyr på gata, så kan det ikke uten videre regne med at du kan få det inn i en gjeldsordning. Kanskje hvis du klarer å betale ned krav i løpet av gjeldsordningen, så kan du få det, hvis ikke det er for nytt det også. Også er det et annet viktig punkt, det er at man må utnytte det som heter inntektspotensialet.

Det betyr at du kan ikke velge å jobbe redusert. Du kan heller ikke få gjeldsordning mens du går på dagpenger, ofte ikke når du går på arbeidsavklaringspenger heller. Fordi det er per definisjon en redusert inntekt og en midlertidig inntekt. Så jeg kan ikke, hvis jeg får innvilget en gjeldsordning for min gamle gjeld, så kan jeg ikke legge meg på sofaen i fem år mens dette ordner seg?

Nei, det kan du ikke. Da må jeg jobbe og tjene mest mulig, fordi noe av gjelden blir jo betalt gjennom dette her, eller? Du har gjeldsordningenger som har null også, altså hvor det går null ut. Hvis du har null kroner å betale, så kan du heller ikke betale det. Men hvis du mister jobben mens du er en gjeldsordning, så mister du ikke nødvendigvis gjeldsordningen, for det kan man jo ikke forutse. Men du får ikke en gjeldsordning mens du...

Mens du går på dagpenger, så får du ikke åpnet for en helsordning. Så de som er skylte penger, noen av de kan bli sittende igjen med ingenting? Ja, det er faktisk ganske mange saker som er det vi kaller for nulldividende saker. Tidligere var det, jeg tror det var 6 av 10 saker eller noe sånt. Så det er ganske mange. Og det gjelder uansett om det er familiemedlemmer man har lånt disse pengene av?

Ja, det gjør det. Mange kvier seg for å gå inn i en gjeldsordning med familiemedlemmer, nettopp på grunn av det. At man fører en større moralsk forpliktelse overfor de, det er jo forståelig. Men familiemedlemmer blir ikke prioritert foran andre kreditorer og får det samme som de andre. Ok, så hvis man er i en situasjon der man har en del gjeld, men man kvalifiserer ikke for en gjeldsordning,

Hva skal man gjøre da? Hvor kan man starte hvis man har bestemt seg? Jeg vil ikke ha så mye dårlig gjeld lenger. Jeg vil betale. Men jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Har du noen tips og råd? Jeg vil bare si helt først i forhold til det med gjeldsordning, at selv om du ikke kvalifiserer til det akkurat nå, så kan det hende at du gjør det om to år for eksempel, hvis gjelden blir gammel nok.

eller hvis du får deg en inntekt, da kan det hende at du kvalifiserer for det. Så noen ganger kan det bare ta tid å komme i posisjon til å få det. Men hvis man ikke kvalifiserer på grunn av at du ikke har høy nok gjeld, at man er varig ut av stand, vilkåret ikke er oppfylt, da er det noen grep man må gjøre. Det begynner egentlig ganske likt. Man må sette seg ned og se på inntektene og utgiftene,

gjeld har jo stort sett kommet som en følge av at man har hatt høyere forbruk enn det man har hatt inntekter. Og ikke alle som kommer til oss har sluttet med det. Mange har fortsatt det, og får fortsatt gjeld, på en måte. Så det er man nødt til å ta grep om, og man er nødt til å slutte med det. Det er rett og sløsing, du mener? De sløser? Ja, noen ganger sløsing, og

Andre ganger bare mangel på kontroll, at man ikke har helt kontroll på hvor mye penger som kommer inn. Det er jo en del som mottar forskjellige ytelser fra navn for eksempel, og får utbetalt penger hver 14. dag, og så får de kanskje postet en annen dato, og så får de kanskje barnetrygd en tredje dato,

så får de barnebidrag på en fjerde dato. De har veldig mange ulike inntekter, og som kan være litt uoversiktlige å ha kontroll på. Da kan det være lett å gå i en felle hvor man begynner å bruke mer penger enn man har, for man tenker at det skal jeg betale ned for barntrygden. Så glemmer man at de pengene egentlig er satt av til noe annet.

Så det å få kontroll på inntekter og utgifter, lager seg et system hvor man klarer å ivareta utgiftene sine, for eksempel å ha en regningskonto. Veldig, veldig mange har bare en konto. Overraskende mange. Så det å ha en dedikert regningskonto, hvor du har regnet ut hvor mye faste utgifter har jeg, og hva skal dekkes fra denne kontoen, og sørge for at det går avtaletrekk, eller...

faste overføringer både til regningskontoen og at betalingene blir ivaretatt fra den.

Jeg liker å dele inn i må-utgifter og kan-utgifter. Og hvis man er i en situasjon der man skal prioritere gjelda seg, så er det jo de kan-utgiftene man må begynne å plukke bort. Man kan ikke velge bort barnehagen og strømmen, og de må man jo ha. De må man ha. Så der er jeg enig med deg. Og egentlig så burde de aller fleste kan-utgiftene gå bort.

i hvert fall for en periode. Jeg skal ikke si at du ikke skal gjøre det de neste fem årene, men for å kickstarte litt og få en god start og se at man får kontroll på økonomien, så skrell bort alle kanneutgiftene og kutt det ned til må, og så kan man heller, når man ser at man begynner å få tak i på det, at gjelden går nedover, så kan man kanskje vurdere om noen av kanneutgiftene kan gå inn innimellom.

Men da kan man også tenke sånn at hvis jeg skal kjøpe meg en ny bok eller en kaffe, eller alt sånt, mens jeg samtidig har den dyre gjelda, så er det jo nesten som at luksusforbruket mitt fortsatt er på kredit. Ja, det kan du godt si. Jeg synes jeg drar det langt da. Du setter jo litt på spissen, men det er ikke egentlig en helt urimelig sammenligning. Fordi at hvis man har høy kreditgjeld og...

så har man kanskje ikke råd til den takeaway-kaffen, eller kjøpe seg en ny bok, og heller gå på bibliotekolånen, for man må ikke kjøpe bøker. Og man tenker kanskje ikke på det sånn heller, når man står der og har bestilt en kaffe og et vinebrød, at det er med 20 prosent rente.

Nei, og vi må passe oss for at alle skal kutte ned på absolutt alt hele tiden, at man ikke skal få lov å kjøpe seg et vinnebrød. Men bare bevisst gjøre at det blir dyrt da. Og at i den perioden så er det jo ingenting som lønner seg mer enn å betale noe gjeld. Nei, og det har du helt rett i.

Og det å klare å kutte ned på den type utgifter vil jo gjøre at man får betalt ned gjelden raskere. Men den gjelden, mange som har gjeld, de hater jo gjelden sin. Og da føles det vondt å bruke penger på den gjelden som de hater. Hvordan kan vi på en måte prøve å snu litt på det til noe positivt? Har du noen måter vi kan...

noen til å prioritere nedbetaling av gjeld? Ja, det er jo egentlig noe av det vanskeligste jeg driver med i jobben min. For du har helt rett i at det er veldig mange som hater gjelden sin. Det er mange som føler at gjelden er urettferdig. Det er mange som kanskje ikke har tatt noe pelt alene heller.

Men det er også en del som har fått gjeld fordi de har brukt for mye penger, og det har bare gått for langt. Man har gått i luksusfellen, rett og slett. Men da prøver jeg å snakke litt om hvilke muligheter det kan gi på sikt. Det at man får betalt ned gjeld,

Man får en mulighet til å innarbeide seg gode økonomivaner, gode sparvaner, for de pengene du bruker på å betale gjeld nå, de kan du spare senere uten å gjøre noen endringer i forbruket ditt.

Hvis man justerer ned forbruket, og når gjelden er ferdigbetalt, og man fortsetter med det lave forbruket, så kan man spare det man tidligere brukte på gjeld. Ja, og da kan man kanskje få oppfylt noen andre drømmer enn å bare være gjeldfri. Det kommer an på om man er på boligmarked eller ikke, men mange ønsker å spare til bolig. Mange har kanskje andre drømmer om å reise litt, eller...

Ja, for den gjelda setter jo en stopper for mange ting man vil i livet. Og både du og jeg er jo glad i investeringer og få avkastning på pengene våre. Og når vi tenker på en god avkastning, så er jo det noe som nærmer seg 10 prosent, er jo en super avkastning. Mens den gjelda vi snakker om i dag, den har jo kanskje 20-30 prosent rente. Ja, så det er jo et dårlig regnestikke, for det

Vi er glad i god avkastning, og vi er glad i den avkastningen som den kan gi over tid med rentesrenteeffekten. Den har jo dessverre akkurat samme effekt med motsatt fortegn når det gjelder. Så hvis man ikke klarer å betale ned, så baller det veldig fort på seg og blir verre og verre. Men er det noen smarte ting man kan gjøre

Hvis man skal begynne å betale gjeld, hvor skal man begynne? Man har kanskje gjeld flere steder, og vet ikke hva som skal prioriteres først. Har du noen regler? Vi har ikke egentlig noe fasit på hvordan vi gjør det, men et naturlig sted å starte er de kravene du har som har høyest rente. Og det er veldig ofte kreditkort. Kreditkort er det som har aller, aller høyest rente. Og det er ikke uvanlig med kreditkort.

effektiv rente på over 30%. Over 30%? Det er det mange som stusser litt over, fordi den effektive renten er kanskje 19 eller 22 eller 23, men på denne type gjeld så er den effektive renten veldig mye høyere.

Så det er et naturlig sted å starte. Men så er det også noen som blir motivert av å se at det gjelds krav forsvinner. Hvis du har 20 forskjellige krav, så kan det være en grei strategi å begynne med de minste kravene også, selv om de har noe lavere rente, selv om det økonomisk sett ikke er

nødvendigvis det mest lønnsomme, men hvis du kan få unna halvparten av kravene da, de tre første månedene ved å betale ut de minste kravene først,

Ja, hvis det er steder du skylder 1000 kroner, eller det bare er en ubetalt regning, eller sånne ting. Ja, nettopp. Så hvis du kan bruke de tre første månedene på å få unna de minste kravene, og så prioritere de med dyrest rente etter det. Så det må man se litt på hva som er den helt konkrete gjeldssituasjonen, og hvordan motiveres du av å betale ned på gjeld. Jeg tror det er et godt råd, fordi det er mange, altså i hvert fall de som sender meg meldinger om at det er gjeld, og

så handler det om at de ikke har oversikt. Det er så mye at de ikke vet. Ja, så hvis du kan klare å redusere ned hvor mange du skylder penger til, kanskje to-tre stykker, eller en, så er det enklere å forholde seg til, selv om det kanskje er noen av de andre kravene som har litt lavere rente.

Så i tillegg da til å sette opp budsjettet sitt for å se hvor mye man kan bruke på gjeld, så bør man liste opp alt man skylder da? Ja. Du må få en oversikt over gjelden din. Nå har vi jo også fått gjeldsregister. Så det kan være lurt å logge seg inn der. Det heter vel gjeldsregister.com eller, ja, hva heter det så da? NorskGjeld.no eller noe sånt. Men det kan man bare google, så finner man det. Og der er det faktisk en del som får seg noen overraskelser, at det ligger noen kreditkort man ikke har brukt på en stund og sånn.

Ikke at det er noe farlig hvis man ikke har brukt det, men det kan være et greit sted å begynne. Og så kan man se på selvangivelsen sin, eller skattemeldingen heter det nå. Der står ofte noe gjeld, og så kan man se på de brevene man får. Åpne post er viktig. Det er veldig, veldig lett og fristende når man begynner å

kjenne at dette går litt gale veien og slutte å åpne posten sin. Det må man ikke gjøre. Det er viktig å åpne post sånn at man vet hvem man skylder penger og hvor man skal ta grep. Fordi ingenting blir jo bedre av at man nekter å se på det. Nei. Altså jo tyngre og vanskeligere det er, jo mer lønner det seg jo faktisk å begynne å se på det og realisere hvilken situasjon man er i og så finne på noen ting for å

Kunne prioritere det da. Ja, og det er veldig, veldig viktig. Vi vet at det er en veldig lett vei å gå hvis det begynner å balle på seg veldig. Det er veldig, veldig, veldig mange av de som kommer til meg som har sluttet å åpne post. Så det begrepet, det man ikke vet, har man ikke vondt av, det gjelder ikke i denne situasjonen her? Nei, det gjelder absolutt ikke i denne situasjonen her når det kommer til hjelp.

Men helt fra starten, hvis man ikke har så mye, fordi det lønner seg jo mer jo tidligere man tar det. Når er man på en måte i et problem med gjeld? Jeg tror at det er man i det man ikke følger planen sin om hvordan man skal betale ned gjeld. La oss si at du har bevisst valgt at dette skal jeg kjøpe på kredit.

Og så gjør du det, for eksempel at du skal bytte en garasjedør, jeg vet ikke. Og så gjør du det, og så har du en plan for hvordan du skal betale det, og det er overkommelig, og du kan klare det. Så den dagen du begynner å fravike den planen, og du gjør det mer enn en gang, da må varselampene begynne å blinke litt.

Men hva med småkjøp på kreditkort? For jeg vet jo bare at jeg har fire forskjellige kreditkort, mannen min har flere. Er det noen grenser man kan si at nå er vi i trøbbel? Dere vil jeg jo anta da. Jeg betaler kreditkorten deres hver eneste måned, og dere har et bevisst forhold til hvordan dere bruker de kreditkortene. Så jeg tror på en måte varslet må være den dagen du ikke bruker det på den måten du har planlagt.

Da begynner det å nærme seg, og da er det raskere vei til dere for å få hjelpsproblemer, fordi da har dere mange kort med en gang å ta fra. Fordi jeg vet jo at mange tenker at den rammen de har på kreditkortet er penger de har til å bruke. Og det er jo kanskje de samme som ikke vet hvor mye det faktisk har å si at det er 30% rente på de pengene man låner da.

Man vil jo aldri tatt opp et boliglån til 30% rente, men hvorfor kjøper man da konsertbilletter og sommerferie? Jeg tror mange undervurderer, eller de overvurderer hvor raskt de skal klare å betale den ned. De tenker at det er om det tar jeg når jeg får skattepengene, eller det tar jeg når jeg får feriepengene, eller det gjør jeg når jeg får de overtidspengene, eller når jeg har...

eller klippet plenen hans bestemor, så får jeg de ekstra pengene jeg trenger til det. Og så overvurderer man hvor lett det er å glemme det forbruket man hadde i går, og heller finne nye ting å bruke penger på, og så har du plutselig brukt opp de pengene også. De får lyst på nytt hele tiden, og stadig faller for fristelsen for å bruke mer penger.

Så en ting jeg også tenker med kreditkort er, altså grenser for å ta et forbrukslån er jo litt høyere. Da må man jo tenke igjennom, nå skal jeg faktisk ta et lån. Men å bruke det kreditkortet, der må man jo spørre noen, eller søke på en måte, at det er lett å ty til den. I hvert fall kanskje for unge. Ja, hvis du først har fått kreditkortet, så er det jo veldig lett å tenke at det er penger jeg har, og det har jo litt om hvordan bankene har markedsført disse produktene også.

det blir jo markedsført og du kan reise til London og tenke på at du ikke har penger akkurat nå du kan kjøpe på avbetaling i butikken kjøp nå, betal om 6 måneder

Og de vet jo hva de gjør, disse tilbydlovandene, for de vet at når seks måneder har gått, så har vi funnet andre ting å bruke pengene på. Eneste grunn til at de kan tilby disse avtalene rentefritt og uten, altså i venteperioden er det jo noen som tilbyr det rentefritt, er jo at de vet at

En viss andel av de som gjør dette her vil ikke klare å betale tilbake når de skal, og det tjener de penger på. Det er jo samme med alle kreditkortene, med alle disse cashback-avtalene. Så er det jo noen som betaler prisen for den rabatten man får da, når man bruker det. Så det er mange som bruker kreditkort aktivt fordi de gir noe penger tilbake. Men jeg er i hvert fall bevisst på at det er noen som betaler den prisen også.

Og de fordelene man får ved å bruke et sånt kort, altså ulempen det er hvis du ikke betaler regningen om en gang den kommer, eller ulempen det er hvis du går over kreditrammen, det er jo mye større enn fordelen. Altså hvis du får 1% i bonus, så hjelper jo ikke det hvis du betaler 30% rente på det du har kjøpt. Ja, og det er jo akkurat det. Det blir ikke så lønnsomt på sikt hvis man ikke klarer å betale det ned.

Men hvis man har tatt seg litt i nakken og begynt å betale ned kanskje de tre kreditkortene man har og et lite forbrukslån og noen andre krav, hvordan skal man holde motivasjonen hvis det er såpass stor saldo at dette må vare kanskje over et år eller to eller enda lenger?

Nei, det er vanskelig å holde den motivasjonen over tid, så jeg tror det er viktig å se hva som er gevinsten i andre enden. Jeg tror mange, hvis du begynner å snakke 3-4 kreditkort pluss forbudslån, så tror jeg det har nok tæret litt på syken, vil jeg anta. Det å tenke på at man kan få en mye friere hverdag, og man kan slippe å bekymre seg for økonomi, det må jo være en stor motivasjon.

For det vet jo vi to, hvor deilig det er å ikke ha økonomiske problemer. Ja, og det er mange som vet det, og det er ikke så lett når man har fått økonomiske bekymringer, så er det ikke så lett alltid å se hvordan det ser ut i andre enden, for da har man en tendens til å grave seg litt ned i det. Men om jeg har noen kjempegode råd for hvordan man skal motivere seg, det tror jeg man må lete litt hos seg selv, hva er det som motiverer meg å

kanskje konkretisere det litt, skrive det ned og tenke bevisst gjennom hva er det jeg ønsker å oppnå med dette. Også det du sier med den økonomiske vinningen, jo lengre du har et lån med høy rente og som bare negativ rentesrenteeffekt, at det blir dyrere og dyrere og dyrere, det hjelper jo ikke å ha det lenger. Hvis man er tallnært og klarer å bryte ned til hvor mye man sparer i rentekostnader og sånn,

så kan jo kanskje det hjelpe. For mange er det god motivasjon å se. Jo raskere jeg betaler dette, jo mindre betaler jeg rente. Og så kanskje mulighetene de gir, som det du snakket om, at hvis man har lyst til å begynne å spare til egen bolig, eller har ikke vært på ferie til noen år, og når man da ikke lenger har disse kravene å betale på, så har man en frihet igjen da. Ja.

Jeg kan jo fortelle en historie, en person som jeg hadde på gjeldsavdeling, en av de første gjeldsordningsavtalen jeg fikk til. Han fikk til en avtale med kreddhåndene sine og betalte jevnt og trutt på det i tre år. Da hadde han i løpet av de tre årene, og litt før det også, hadde han jo da klart å bygge seg opp gode vaner, sånn at når han var ferdig med avtalen, så begynte han å spare.

Og for ikke så lenge siden tok han kontakt med meg og spurte om han måtte ha hjelp på å få noen sletting av pont som ikke var blitt borte etter avtalen. Og da hadde han faktisk spart egenkapital til å kjøpe seg bolig. Og dette var en godt voksen mann som aldri hadde eid til en egen bolig, og aldri kunne ha drømt at det var en mulighet for han. Så gjennom kontakten med NAV så fikk han...

Kanskje også litt selvtillit på at man klarer å betale ned, for det kan jo se mørkt ut noen ganger hvis man ikke har oversikt, og da får hjelpen til å se at det kan du klare hvis du følger budsjettet og den planen man har satt opp. Ja, og vi går jo også inn i nettbanken sammen med personer, setter opp regningskonto, hjelper til å sette opp avtale skirord, hjelper til å beregne hvor mye du bør overføre, kanskje oppretter flere kontor, sparekontor,

og prøver å motivere til å lage gode systemer som kan hjelpe deg å holde økonomien din på plass. At du ikke er avhengig av at du selv gjør greier, eller følger med absolutt hele tiden og gjør de riktige tingene hele veien. For hvis du har laget deg et godt grunnbudsjett, og du har satt av penger til utgiftene dine, og du har planlagt hvor mye som skal gå til hva,

så er det mye enklere å forholde seg til, og man trenger egentlig ikke å gå og tenke hele tiden. Man vet at jeg har 800 kroner i uken som jeg skal bruke på mat, det er det jeg har. Hvis jeg bruker mer enn det, så stjerner jeg fra en av de andre utgiftene, og det har jeg ikke råd til.

Smart. Du har jo sagt til meg at det finnes en telefon man kan ringe. For nå skal vi avslutte denne episoden, men de som sitter igjen og lurer på hva skal jeg gjøre med min hjelp, mine hjelpsproblemer, de kan ringe til en økonomitelefon i NAV? Ja. NAV har et lavterskeltilbund som er en økonomirådstelefon, og som alle kan ringe. Det er ikke noe krav om at du må ha hjelpsproblemer. Du kan ha...

Du kan ha spørsmål om budsjett, og du vil ikke få investeringsråder, det vil du ikke. Men det å hantere egen økonomi, å sette opp budsjett og planlegge utgifter, det kan du få hjelp til. Og det er telefonnummer som er 55 55 33 39. Det er NAV-hjelpsrådgivning, økonomirådstelefonen.

Jeg kan også legge det telefonnummeret inn i et blogginnlegg, som jeg kan legge ut om det vi har snakket om i dag, hvordan man kommer seg ut av gjeldsproblemer. Så da finner dere det på bloggen min. Jeg kan jo legge til at hvis de på den økonomiljøstelefonen ser at her er det ganske mye å ta tak i, da vil de henvise deg til en gjeldsrådgiver ved ditt lokale NAV-kontor. Da kan du få hjelp til mye av det samme, men det blir jo litt mer praktisk å sitte sammen med noen,

Og så kan jo også NAV bistå med å lage avtaler med kreditorne. De kan hjelpe deg å komme i kontakt med namnsmannen hvis du har et trekk i lønnen din for eksempel. Så enten å ta kontakt direkte med NAV-kontoret ditt eller denne økonomiretstelefonen,

Det er lurt hvis du føler at nå begynner jeg å miste kontroll. Ja, og det er jo lurt å gjøre det tidlig også. Hvis du venter helt til du ikke har noen sjanse mer til å betale, at den hjelpen er litt lavterskel også, at man ikke trenger å være helt...

Det er ingen grense for hvor høy eller lav inntekt du må ha. Det er ingen grense for hvor høy eller lav gjeld du må ha. Det er din subjektive opplevelse av å trenge råd på økonomi. Det er nok til at du har rett til å få råd fra NAV. Supert. Tusen takk for besøket, Beate. Dette tror jeg var fint for mange å høre. Takk for at jeg fikk komme. Ha det bra.

Teksting av Nicolai Winther

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

NAV

NAV er en norsk statlig etat som tilbyr ulike tjenester, inkludert økonomisk rådgivning og gjeldsordning.

Rikere Liv

Rikere Liv er et Instagram-konto som Beate Engelsen har, og som handler om penger og økonomi.

Mann i penne i Norge

En Facebook-gruppe som Beate Engelsen driver, for kvinner som ønsker å diskutere penger og økonomi.

kredittkort

Et kredittkort er et betalingskort som gir deg kreditt, og dermed mulighet til å kjøpe varer og tjenester på kreditt.

gjeldsproblemer

Gjeldsproblemer oppstår når man har vanskeligheter med å betale ned gjeld, og kan føre til økonomisk stress og bekymringer.

SIFO-budsjettet

SIFO-budsjettet er et budsjett utformet av Statens institutt for forbruksforskning, som brukes som grunnlag for å beregne hva som regnes som rimelige utgifter.

gjeldsordning

Gjeldsordning er en ordning som gjør det mulig å få slettet gjeld etter å ha betalt en viss andel i en periode.

gjeldsregister.com

Gjeldsregister.com er en nettside der man kan se sin gjeldsinformasjon.

NorskGjeld.no

NorskGjeld.no er en nettside der man kan se sin gjeldsinformasjon.

luksusfellen

Luksusfellen er en situasjon der man bruker mer penger enn man har, og dermed havner i gjeld.

forbrukslån

Et forbrukslån er et lån som kan brukes til hva som helst, og har ofte høyere rente enn boliglån.

cashback-avtaler

Cashback-avtaler er tilbud der man får penger tilbake når man bruker et kredittkort eller et annet produkt.

Lyreko

Lyreko er en sponsor som selger produkter til skolestart, og nevnes flere ganger i episoden.

skolestart

Skolestart er en periode hvor barn og unge starter på skoleåret.

sekk

En sekk er en veske som brukes til å bære skolebøker og andre ting.

penal

En penal er en eske som brukes til å oppbevare skriveredskaper.

matboks

En matboks brukes til å oppbevare mat til skolelunsj.

drikkeflaske

En drikkeflaske er en flaske som brukes til å drikke vann eller andre drikker.

bokpinn

En bokpinn er en gjenstand som brukes til å holde plass i en bok.

tegnesaker

Tegnesaker er materialer som brukes til å tegne, for eksempel blyanter, fargestifter og viskelær.

Deltagare

host

Lyreko

Pengesnakk

22: Hvordan bli fornøyd med det man har

I denne episoden svarer jeg på deres spørsmål. Det blir litt om lånekassen, som setter opp renten igjen, om bytte av fond, når man kan investere i aksjemarkedet, avdrag på boliglånet, hva man skal gjøre når man drukner i gjeld og hvordan man kan være fornøyd uten å stadig ha behov for nye ting. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/13/2020

Pengesnakk

53: Familieøkonomi

Tom og Lise snakker om hvordan de organiserer økonomien sin. Burde de sette opp et familiebudsjett? Lise forteller også noe hun har holdt hemmelig lenge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/21/2023

Pengesnakk

176: Bedre økonomisk helse med Felix Sjöholm fra Anyfin

Annonse // Jeg har et samarbeid med Anyfin i år, og dagens eksperthar jeg funnet hos dem. Felix og jeg snakker om hvordan vi kan få enbedre økonomisk helse. Å kvitte seg med dyre lån er prioritet nummer 1og vi snakker også om hvordan vi kan unngå å ta opp mer gjeld.På bloggen min kan du lese mer om Anyfin og vårt samarbeid:https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bruke-mindre-penger-pa-lanRabattkoden GJELD gir deg 200 kr rabatt på din første faktura:https://anyfin.info/pengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/12/2020

Dine Penger - Pengerådet

#202 Hallgeirs 20 pengetips

Hva gjør du når inntekten stuper? Her er 20 tips fra Hallgeir Kvadsheim som kan hjelpe deg med å få kontroll på økonomien på kort sikt. Programleder er Astrid Dalen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

Laddar