4/12/2019

8: Skattemelding og #selge100

Lise snakker om skattemeldingen, og hvorfor det ikke nødvendigvis er bra å få penger tilbake. Hun oppfordrer til å spare systematisk, og å bruke banken som sparegris i stedet for skatteetaten. Hun snakker også om økningen i barnetrygden og «Selle 100»-prosjektet hennes, som går ut på å selge 100 ting på nettet. Hun gir tips til hvordan man kan komme i gang med å selge ting på nettet.

Transkript

Lyreko

Velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg elsker å spare, og vil dele små og store økonomiting med deg, slik at du tenker litt smartere rundt penger og forbruk. Hele hverdagen din, og penger, hvordan du tenker på penger i hverdagen. Vil du lære mer om meg, og lese ting jeg har delt før, så kan du besøke bloggen min pengesnakk.no, og så kan du også lese ting jeg har delt før.

Eller du kan følge meg på Instagram. Pengesnakk heter jeg overalt. Dette er en litt spesiell episode for meg. På en måte så håper jeg dere merker det, og på en annen måte ikke. Det som er, er at jeg nå har flyttet ut fra boden min på loftet. Eller altså, jeg har ikke bodd der, men jeg har spilt inn podcast-episodene mine der. De syv første episodene av Pengesnakk-podcast er spilt inn inni dynboden min, mellom laken og putter. Men nå sitter jeg i et helt ekte podcast-studio.

Lyden er bedre. Jeg håper ikke den var umulig før, men den er bedre nå i alle fall. En annen positiv ting er at det er litt lettere å ha gjester her enn inne i boden. Jeg kan gjøre intervjuer. Jeg har noen planlagte besøk allerede, men om dere har forslag til gjester som dere vil skal komme hit og prate penger med meg, send meg en melding, så kan jeg invitere noen hit. Men enn så lenge, i dag er det just me. Jeg tenkte egentlig at jeg ikke skulle snakke om den der skattemeldingen i en podcast.

Jeg er jo ikke noe ekspert på skatt, og så finnes det jo gøyere ting å snakke om. Men så er det noen faktorer som gjør at jeg likevel skal si noen ting om skattemeldingen i dag. Skattemeldingen er jo det vi kalte selvangivelsen før, eller som het selvangivelsen. Det ene grunnen er at dere har lurt på et par ting, og det andre er at mange av oss bruker skattemeldingen litt feil. Jeg vet ikke om det gjelder deg, men noen vil kjenne seg igjen i dette her. Skattemeldingen er en oversikt over din økonomi, slik den så ut da vi gikk inn i 2019.

Og det er de beløpene som står der som skatteetaten bruker for å finne ut hvor mye skatt akkurat du skal betale for i fjor. Noen av summene har kanskje rukket å endre seg på de månedene siden 1.1. Men for de aller fleste av oss så er skattemeldingen en god oversikt over viktige tall i vår økonomi. Her kan du for eksempel finne smålån du ikke visste at du hadde.

Da kan det være en god idé å betale ned det når du kan, så får du en enda mer oversiktlig skattemelding neste år, og mindre tid med renter hvis det er sånne dyre lån. Du kan også finne at du har noen kroner i banker du ikke lenger har noe forhold til. Det skjedde med meg. Det er jo ikke noen grunn til å ha flere kontor enn nødvendig. Jeg visste faktisk ikke at jeg hadde penger i denne banken, men samtidig så overrasker det meg ikke. Jeg har vært innom mange banker på jakt etter den beste sparerenten.

Når det gjelder lånerenter, så har jeg greid å holde meg til en bank. Vi snakket litt om det siste gang. Banken min har satt ned renten dit jeg vil ha den, når jeg har spurt. Så det oppfordrer jeg deg også til å gjøre. Hvis du har høyere lånerente enn det banken viser på nettsiden sin, eller det andre banker kan tilby deg, spør. Bare spør om de kan gi deg tilsvarende eller lavere, før du eventuelt bytter bank.

Husk da når du tar denne samtalen at dere må snakke om det samme, og da helst om den effektive renta, ikke den nominelle som er før gebyrer og så videre. Noen banker har mye større forskjell mellom nominell og effektiv rente enn andre. Men i dag snakker vi om skattemeldingen. Skattemeldingen ble tilgjengelig for en uke siden da, og siden da har jeg hørt folk spørre hverandre om de fikk hjem på skatten. Jeg sier jo noen ganger at jeg opplever at penger er litt tabu,

Men det kan jeg trekke tilbake, for dette snakker vi vist litt om. Jeg er jo glad for at vi kan snakke om penger og økonomi i hverdagen, men måten vi snakker om skattemeldingen på er litt uheldig, synes jeg. At vi jubler for å få igjen. Yes! Fikk igjen på skatten! Og de som får baksmel? Ah, stakkars. Du var uheldig i år, da. Fordi det handler ikke om heldig eller uheldig.

Skattemeldingen er ikke et lotteri hvor staten har enten bestemt seg for å gi deg penger eller for å ta penger fra deg. Å få baksmel kan faktisk bety noe positivt. Ta meg som eksempel. Jeg jobber jo litt på si. Og hvis mine småinntekter ble større enn forventet i fjor, altså hvis businessene mine gikk bedre, så er det jo ikke synd på meg. Det er jo bra.

Hvis jeg eller du tjente mer enn du og skattekortet ditt hadde regnet med, så er ikke det uheldig. Det er superbra. Og hvis du får færre vakter og jobber mindre enn skattekortet ditt tilsa, er jo heller ikke det noe å feire, selv om du fikk igjen noen tusenlapper på skatten. Du hadde regnet med å få mer inntekt i fjor, men fikk mindre. Målet med skatteoppgjøret, mener jeg, bør være å betale inn akkurat riktig mengdeskatt i løpet av året. Jeg skal komme tilbake til hvordan etterpå.

Skattemeldingen skal sjekkes for feil og mangler. Altså du skal ikke sjekke den som en lotteribilett, eller lodd heter vel det, hvor du bare sjekker summen som står nederst. Vant jeg? Tappte jeg? Uansett utfall legger jeg den vekk uten å gjøre noe mer. Hvorfor mener jeg det er så dumt å få igjen på skatten? Jo, fordi det må ikke bety at du har tjent mindre enn du planla. At du får igjen på skatten kan også bety at du har planlagt å få igjen mer penger på skatten.

For det er en velkjent strategi. Trekk mer skatt hver måned, og så er du garantert å få igjen penger før sommeren. Eller etter sommeren, hvis du er selvstendig næringsdrivende. Får du penger tilbake på skatten, føler du deg kanskje rik. Kanskje også litt smart, fordi du har lurt systemet og brukt skattetrekket som din egen sparegris. Greia er at du ikke trenger å føle deg så innmari smart om du bruker denne strategien.

Nå er jeg litt streng her i dag. Det er ikke likt meg. Penger og sparing skal jo være positive greier, spesielt i denne podcasten. Men det jeg mener er at det finnes smartere måter å spare på enn gjennom høyt skattedrekk. Så jeg mener at hvis du får mye igjen på skatten, så er du enten litt uheldig eller litt dum. Ingenting å skryte av i hvert fall, at du fikk penger igjen på skatten.

Tanken om å ta litt av lønnen hver eneste måned, den er ikke dum. For all del, det er mitt favorittsparetips og er kjempesmart. Men det finnes smartere ting du kan gjøre for å føle deg rik før sommeren, enn å betale inn for mye skatt og på den måten låne skatteetaten pengene dine. For skatteetaten er ikke veldig interessert i å låne pengene dine, og derfor betaler de heller ikke mye rente. At du får igjen på skatten betyr at du har lånt staten penger,

og kun får 0,59 prosent rente. Og det er kun fra midten av skatteåret, altså 2018 i fjor. Det du eventuelt betalte inn for mye i skatt i fjor, vinter og vår, lånte du bort i et halvår uten renter. Så mitt forslag, et alternativ til deg som har lyst på mer feriepenger enn det du får fra arbeidsgiver, er å heller låne pengene dine til noen som er interessert i å låne dem. En bank med høyere renter. Nå kan du få 2,3 prosent rente i en bank, har jeg sett.

2,25% rente har jeg i min sparebank. Sett heller inn 500 kroner i måneden der da. Øk til 1000 kroner i høst, så har du 10 000 kroner neste sommer. En ulempe med å følge mitt tips om egen sparekonto kontra å betale inn ekstra på skatten, er at ved å spare på en egen konto har du tilgang på pengene. Og for noen er dette en stor ulempe. Det er fristende å bruke sparepenger.

Så husk på å ikke røre pengene før sommeren da, hvis det er da du vil bruke dem, hvis du ikke må. Og hvis du må, så er det jo supert å ha brukt denne strategien i stedet, for da har du en tilgjengelig buffer som ikke er låst inne i skattesystemet. Det kan du også spare penger på, hvis alternativet hadde vært å ta opp et kriselån, forebrukslån eller kreditkort et eller annet sted, om det skulle dukke opp en sånn uforutsett utgift i løpet av året.

En annen fordel med å spare systematisk selv, er at du kanskje verdsetter pengene høyere. Det høres kanskje rart ut, men om vi ser på skattemeldingen som et lotteri, hvordan ser vi da på pengene vi får igjen på skatten? Som en lotterigvinst. Og hvordan bruker vi lotterigvinster? Like there's no tomorrow. Nå har ikke jeg vunnet i lotteri, men det er vel ikke langt fra sannheten. For mange så brenner både feriepenger og skattepenger i lomma,

Hvis det brenner veldig for deg, så har jeg tre gørkjedelige, men lønnsomme tips. Fire. Fire tips. Betal ned dyr hjelp. Det er det første. Spar til noe du ønsker deg, eller bruk til på noe du ønsker deg. Lag deg en bufferkonto til uforutsette utgifter, og invester litt i et aksjefond.

Altså, betal ned dyr i gjeld, spar til noe du ønsker deg, lag deg en bufferkonto til uforutsette utgifter og invester litt i et aksjefond. Men tilbake til der du sparer selv på en konto i stedet for å bruke skattesystemet som sparegris. Fordelen med å spare hjemt og trutt og frivillig er at du kan følge med på at beløpet vokser. Det kan virke motiverende på sparingen i seg selv. Andre ting er at du bestemmer selv når du vil ta de ut.

For skattepengene kommer plutselig, så selv om du har hatt en strategi med å betale inn mer, helt bevisst, når pengene kommer, så føles det som lottopenger, og du får innmari lyst til å sløse. Og det har du lov til. Jeg synes bare det er interessant hvordan vi forholder oss annerledes med penger vi har spart selv. Holde litt hardere på dem kanskje, og det synes jo jeg er fint. Hvis du har nå fått lyst til å betale inn akkurat riktig mengde skatt i 2019, så kan du gå inn og endre skattekortet.

Dette er viktig å gjøre hvis det skjer store endringer i økonomien, som at du har flyttet i en billigere leilighet, altså har lavere lån, om du har fått høyere lønn, eller andre ting har skjedd i din økonomi. Gå inn på skatteetaten.no slash endre slash skattkort. Eller gå inn på pengesnakk.no, så skal jeg legge noen linker til dere der. I et innlegg som handler om denne episoden skal jeg legge tre lenker som handler om skatten.

Den ene er til å endre skattekortet, den andre er til fradragsveilederen. Så jeg skal snakke enda litt mer om skattemeldingen. Første natta skattemeldingene var tilgjengelig, var det over en halv million nordmenn som hadde vært inne og sjekka. Så vi er ivrige da, på å sjekke om vi har blitt rike over natta eller ikke. Men husk at det er ikke tilfelligheter som avgjør hvor mye skatt du skal betale. Og husk at det faktisk ikke er fasiten du har fått. Skattemeldingen er en foreløpig beregning.

Og du har ansvar for å sjekke at tallene og opplysningene i den stemmer. Skatteetaten har fått tall fra arbeidsgiverne dine, så de ligger inne og du kan sjekke at det stemmer. De har fått tall fra bankene du har penger i, bankene du har lån i, boligen din vet de om hvis du eier. Og så er det en rekke fradrag. Fradrag er beløp man kan trekke fra på skatten.

Et eksempel er BSU-sparing, som vi snakket om i forrige episode. Hvis du sparte fullpott 25 000 kroner i BSU i fjor, har du krav på et fradrag på 5 000 kroner. Det er jo ganske bra. I tillegg er det fradrag for barnepass, gjeldsrenter og ganske mye annet. Så for å hjelpe deg til å finne ut hvilket fradrag akkurat du har rett på,

så har skattetaten laget en side hvor du bare krysser av hvilke ting som er relevante for deg. For eksempel om du har barn som er under 12 år, så kommer det opp hvilke fradrag du har klart på. Så det legger jeg inn en link til. I tillegg til fradrag er det en del ting som har verdsettingsrabatt. Det ordet har du kanskje ikke hørt før, og det er heller ikke noe jeg bruker i dagligtalen. Men på skattemeldingen min i fjor var det en stor feil i verdsettingsrabatten av hytta mi,

som jeg fant ut av, justerte og slapp ut av en del skatt på og forrettet oppi. Verdesetningsrabatt handler om at en del av det du eier i skattesammenheng ikke er verdt hele sin verdi. Altså at formuen din, når man skal se hvor stor formuen er, så tar man ikke alt du eier, plusser det sammen og får et tall. Det er en rekke ting som verdesettes lavere enn sin reelle verdi, altså du får verdesetningsrabatt.

Så kronglite ord, men verdsetningsrabatt er noe positivt. Noe som gjør at grunnlaget for formueskatt blir mindre, og kan resultere i at du ikke må betale formueskatt, eller at du kan betale mindre. Jeg skal illustrere med et eksempel her, og det handler om hvis du har 3 millioner i banken. Bankenskudd gir ikke rett på verdsetningsrabatt.

Så har du 3 millioner i banken, så er den skattemessige formuen din 3 millioner, og du må betale 13 000 kroner i formueskatt. Har du derimot 3 millioner i aksjefond, i aksjefond så er det 25 prosent verdsetningsrabatt, så ender du opp med en formueskatt på under 8 000 kroner. Har du de samme 3 millionene i egen bolig, primærbolig som har 75 prosent verdsetningsrabatt, ender du opp med en formueskatt på 0 kroner.

Når det virker som vi skjønner dette med verdsetningsrabatten, så blir det vanskeligere. Vi starter med primærboligen din. Hvis du eier en bolig som du bor i, så er verdsetningsrabatten noe som gjøres før skattemeldingen. Når du sjekker opp den posten hvor det står verdien på boligen din, så skal det bare stå 25 prosent av boligverdien. Kjøpte du bolig til 3 millioner, så skal det stå under 1 million i skattemeldingen. Her har vi trekt fra 75 prosent på forhånd. Når det gjelder aksjer og fond,

er hele sparebeløpet ditt fylt ut, og det må trekke fra 25 prosent, skal gjøres i skattemeldingen. Altså ikke på samme måte som med boligen. Så ikke trekk fra noe på gjeld eller aksjer eller noe sånt. Det blir trukket fra i et regnestykke som du kan se i skattemeldingen. Så det er den tredje linken. Linken til alt du trenger å vite om verdsetningsrabatt. Hvilke ting som gir rett til rabatt, og om det skal fylles i før eller etter.

Jeg håper det var forståelig. Jeg tror vi har snakket nok om skattemelding, så jeg skal heller snakke litt om 84 kroner som har kommet inn i livet mitt. Kanskje har det kommet inn i livet ditt også. Alle som har barn og rett på barnetrygd har nemlig fra og med mars fått økt barnetrygden med 84 kroner i måneden per barn. Barnetrygden går fra 970 kroner til 1054. Det er ikke mye, men det er fortsatt 84 kroner.

Tenk litt på det i går, for da kjøpte jeg en ny sko til sønnen min. Eller nye, jeg brukte fotballsko til sønnen min. De kostet 60 kroner. Og da hadde jeg jo fortsatt 24 kroner til overs av de 84 kroner, hvis det var de jeg hadde tatt med meg ut på tur. Og det er jo en firepakt med yoghurt, det. Jeg skal ikke anbefale deg å bruke de nye barnetryggepengene på Adidas sko og yoghurt hver eneste måned. Men det kan du gjøre. Det du også kan gjøre er å spare pengene hver eneste måned. Sparer du de i 15 år,

har du plutselig 15 000 kroner. Investerer du dem i 15 år, så kan de ha blitt 25 000 kroner. Eller i hvert fall 20 000 da. Det er jo hjelpig til et konfirmasjonsselskap, eller kanskje bidrag til sertifikatet. Bruk de på det du vil. Jeg vil bare fortelle deg at du har fått det. Nå skal det jo også sies at fra 1.1.2019 ble barnehagen 85 kroner dyrere. Sånn sett går man 1 kroner i minus hver måned sammenlignet med i fjor.

Jeg velger uansett å se positivt på de 84 kronene jeg har. Dyrere barnehage kunne man jo fått uten økning i barnetrygden. Barnetrygden har faktisk stått helt stille siden 1996. Og når summen har stått stille, så har jo kjøpekraften blitt mye dårligere. For vi har inflasjon. Inflasjon er det som gjør at

For eksempel det en yoghurt kostet i 1996. Nå jobber jeg i Tine, så derfor tenker jeg mye på yoghurt, beklager det. Det en yoghurt kostet i 1996 er ikke det samme som det en yoghurt kostet i dag. Så når du fikk 970 kroner i 1996, så hadde du råd til mye mer yoghurt enn det du har nå i 2019. Yes, det var inflasjon, at ting blir dyrere og dyrere, og derfor er det så dårlig sparetips å spare i madrassen.

Da har du kanskje ikke fått det som et sparetips. Men det beste sparetipset er å spare et sted du får renter. I hvert fall nok til å holde tritt med inflasjonen, så pengene dine ikke taper kjøpekraft. Jeg hadde skrevet opp fire ting jeg ville snakke om i dag. Skal vi se om vi er igjennom det. Skattemeldingen, ja. Frist for å endre noe. Hvis du går inn og sjekker, finner noe du vil endre, legger til noen fradrag og sånn. Fristen er 30. april. Kanskje du skal sette deg ned i påsken og kose deg med det her.

Skattekortet kan du endre når som helst, og det kan du også endre flere ganger i løpet av året, hvis det skjer ting. Jeg legger link til det inn på pengesnakk.no, sammen med link til fradragsveileder og linken til verdsettingsrabatt. Dagens nye ord.

Sparballongene? Ja, sparballongene. Der er vi i måned nummer to. Så for de av dere som er med på den challenge'en med sparballonger, det handler om å spare litt første måned, 1% av lønna. Litt mer nå, 2% av lønna. Og det skal gå til en bufferkonto. Og 2% av lønna, hvis du tjener 20 000 kroner i måneden, så er det 400. Tjener du 40 000 kroner i måneden, så er det 800 kroner.

Sett deg inn på sparekonto med en gang marslønna kommer inn. For mange er det i dag, hvis du hører på når denne episoden er helt fersk. Bakgrunnen for spareballongene er jo å få spart opp til en bøfferkonto. Mer om det på bloggen, jeg legger en link til spareballongene også. Det er en ballongbukett vi fargelegger etter hvert som vi sparer prosenter av lønna. Veldig visuelt og fin måte å spare på. Jeg vet at flere har involvert litt større barn i spareballongene. Skikkelig kult!

Så var det barnetryngden, ja, for de av dere som har barn. Ønsker du å starte sparing til barn, så passer det kanskje å begynne med de 84 kroner vi får ekstra nå fra mars. 100 kroner i måneden kan du øke det til kanskje. Det blir 25 000 kroner i banken over 18 år. Det kan bli 35 000 i fondsparing. Altså bare 100 kroner i måneden blir store summer over tid. Sett det opp som et fast trekk, så du ikke glemmer å huske på det hver måned.

Dette skal vi snakke mer om i episoden om barn og foreldreøkonomi. Så ikke stress om du ikke har en ordning med barnespar enda. Eller om du ikke har råd til å ha det akkurat nå. Penger skal ikke være stress. Det er mye bedre for kidsa med foreldre som ikke er stressa, og som lærer barna sine økonomisk sans. Det er bedre enn en fet bankkonto som venter på dem den dagen de skal kjøpe seg russebuss. Siste på lista mi i dag er «Selle 100». Hashtag «Selle 100».

som er mitt prosjekt for å få ut fingeren og legge ut småting for salg på nett. Ting jeg ikke bruker eller trenger lenger. Mange av dere er med på Selle 100, og en av dere delte på Instagram i går at hun har solgt for 20 000 kroner hittil i år. Så gøy! Den summen er ikke jeg oppi i det hele tatt. Målet med utfordringen Selle 100 var å motivere meg til å legge ut annonser for småting. Ting som i seg selv ikke har så stor verdi.

Men om man selger 100 ting med liten verdi, så blir det mye til slutt. Og så blir det rydder i hjemmet da. Jeg skal dele noen små tips med dere på slutten. Det vanskeligste, erfarer jeg, er ikke å komme i gang. Altså, jeg har et sted i huset, leiligheten, hvor jeg legger alt som kan selges eller gi bort. Så det er tips nummer 1. Ha et sted man legger ting som kan selges.

Tips nummer to er just do it. Bare legg ut noen annonser. Har du noen minutter, ta med telefonen til det du skal selge. Knips noen fine bilder. Klær bør vises på en person. Bilder bør helst tas i dagslys. Og bare få lagt ut. Beskriv det du selger så godt som mulig. Selv om det er noen feil og mangler, det bør du oppgi i annonsen.

Størrelsen er viktig å få med. Uansett om det er en bukse eller kommodes, er det fint å si noe om størrelsen. Og for å finne riktig pris, så kan du søke på det du har tenkt å selge. Så finner du andre annonser med folk som selger lignende ting. Da har du en pekepinn på hvilken sum du kan legge dine ting ut på salen for. Det var det. Neste episode kommer om to uker. Da blir det en spørsmål og svar episode igjen.

Er det noe du lurer på om sparing og penger som du tenker at jeg kan mer enn deg om? Send inn det du lurer på til pengesnakk at outlook.com. Vi snakkes!

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

Skattemeldingen

Skattemeldingen er en oversikt over din økonomi, slik den så ut da vi gikk inn i 2019. Den brukes for å finne ut hvor mye skatt du skal betale for i fjor.

Baksmel

Å få baksmel kan bety at du har tjent mer enn du og skattekortet ditt hadde regnet med, noe som er positivt.

BSU-sparing

BSU-sparing gir rett til fradrag på skatten. Hvis du sparte fullpott 25 000 kroner i BSU i fjor, har du krav på et fradrag på 5 000 kroner.

Verdsettingsrabatt

Verdsetningsrabatt handler om at en del av det du eier i skattesammenheng ikke er verdt hele sin verdi. Det er noe positivt som kan gjøre at grunnlaget for formueskatt blir mindre.

Barnetrygden

Barnetrygden er økt med 84 kroner i måneden per barn fra og med mars.

Adidas

Adidas er et merke som selger sko. Lise brukte 60 kroner av de 84 kronene hun fikk ekstra i barnetrygd på å kjøpe fotballsko til sønnen sin.

Spareballonger

Spareballonger er en challenge som går ut på å spare litt første måned, 1% av lønna, og litt mer nå, 2% av lønna. Det skal gå til en bufferkonto.

Selle 100

Selle 100 er Lises prosjekt for å få ut fingeren og legge ut småting for salg på nettet. Målet er å selge 100 ting med liten verdi, og å rydde i hjemmet.

Skatteetaten

Skatteetaten er en statlig etat som forvalter skattesystemet i Norge. Den utbetaler barnetrygd og skatt, og har en nettside hvor man kan endre skattekortet.

Pengesnakk.no

Pengesnakk.no er Lise sin blogg, hvor hun deler økonomiske tips og råd.

Instagram

Instagram er et sosialt medieplattform hvor Lise deler økonomiske tips og råd. Hun har også deltatt på en challenge med å selge 100 ting på nettet.

Outlook

Outlook er en e-posttjeneste som Lise bruker for å motta spørsmål fra lyttere av podcasten.

Tine

Tine er et norsk meieriselskap som produserer yoghurt. Lise jobber i Tine og bruker derfor mye tid på å tenke på yoghurt.

Lyreko

Lyreko er en kjede med butikker som selger produkter for skole og kontor. De har en nettside hvor man kan finne tilbud og butikker i nærheten.

Skolestart

Skolestart er den tiden på året når skolene starter etter sommerferien.

Sekk og penal

Sekk og penal er to produkter som ofte brukes i skolen.

Matboks

Matboks er en beholder som brukes til å oppbevare mat.

Drikkeflaske

Drikkeflaske er en beholder som brukes til å oppbevare drikke.

Bokpinn

Bokpinn er en gjenstand som brukes til å holde et sted i en bok.

Tegnesaker

Tegnesaker er gjenstander som brukes til å tegne.

Aksjefond

Aksjefond er en type investering som består av aksjer i forskjellige selskaper.

Fradragsveilederen

Fradragsveilederen er en veiledning som hjelper deg med å finne ut hvilke fradrag du har rett på.

Bufferkonto

Bufferkonto er en sparekonto som er ment å brukes til uforutsette utgifter.

Russebuss

Russebuss er en buss som brukes av russ under russetiden.

Konfirmasjonsselskap

Konfirmasjonsselskap er en fest som feires når en person konfirmerer seg.

Sertifikatet

Sertifikatet er et dokument som bekrefter at en person har bestått en prøve eller et kurs.

Kriselån

Kriselån er et lån som er ment å brukes til å dekke uforutsette utgifter.

Forebrukslån

Forebrukslån er et lån som er ment å brukes til å kjøpe varer og tjenester.

Kredittkort

Kredittkort er et kort som brukes til å kjøpe varer og tjenester på kreditt.

Sparebank

Sparebank er en type bank som er eid av sine kunder.

Deltagare

host

Lise

Sponsorer

Lyreko

Lignende

3/15/2021

Pengesnakk

84: Trikset som gir forutsigbar økonomi med Else Langerak

I denne episoden har jeg besøk av Else. Hun driver instagramkontoen @berikelse og elsker budsjett! Hun lærer oss hva sinking funds er, og hvordan dette trikset kan gi deg mer forutsigbarhet i økonomien. Else deler også med oss hvordan økonomien hennes har endret seg etter hun begynte med dette systemet, og hvor mye det har å si når utgifter dukker opp. Du kan lese et sammendrag av metoden på https://www.pengesnakk.no/blog/sinkingfunds See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/18/2023

Pengesnakk

193: Sjekk dette i skattekortet

Nå har skattekortet for 2024 kommet, og hva betyr egentlig det? RoarLyby fra skatteetaten er på besøk for å minne oss på å sjekke tallene iskattekortet, hvorfor vi skal gjøre det og hva vi må huske på.Og siden jeg får mange spørsmål om skatt på fond benyttet jeg mulighetentil å spørre ham litt om det også.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/19/2021

Pengesnakk

89: Skattesparing, parøkonomi og sparetips

Hvorfor sier jeg at å ha alt for høyt skattetrekk er en dårlig sparemåte? Hvordan overtale samboeren til å bli pengesmart? Har jeg noen tips til deg som vil starte for seg selv og hva er mine topp sparetips? Link til verdikompasset: https://www.pengesnakk.no/verdikompasset Link til få inn penger: https://www.pengesnakk.no/blog/finne-mer-penger See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/21/2019

Pengesnakk

13: Skatt, konfirmasjon og min sparing

I denne epsioden svarer jeg på spørsmål fra dere. Det handler om studielån, feriepenger, skattepenger, studentsparing, konfirmasjonspenger og hvor mye jeg egentlig sparer. Er det 2/3 av lønnen eller 350 000 som stemmer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/15/2020

Dine Penger - Pengerådet

#199 Hallgeirs beste tips for skattemeldingen

Det er snart tid for levering av skattemeldingen, og Hallgeir gir deg sine beste tips med utgangspunkt i de spørsmålene han oftest får om skatt. Med Astrid Dalen. Produsent Kristine Masdal Aadne.

Se mer

4/28/2021

Dine Penger - Pengerådet

#244 Skattetips i siste liten

Har du husket alle fradragene og har du sjekket skattekortet ditt? Hallgeir Kvadsheim gir skattetips rett før fristen for å levere skattemeldingen. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Se mer

1/12/2022

Dine Penger - Pengerådet

#276 Smarte nyttårsforsetter for lommeboka

Januar er måneden for blanke ark og nye mål, også for økonomien. I dagens episode av Pengerådet gir Hallgeir Kvadsheim deg 15 grep som skal gi deg en bedre økonomi i 2022. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

4/27/2022

Dine Penger - Pengerådet

#291 Skattemeldingen fra A til Å på 36 minutter

Vil du ha penger igjen på skatten gjelder det å få med alle fradragene. Hallgeir Kvadsheim tar for seg Aksjer, Barnefradrag, Campingvogn, Doktorgrad og hele alfabetet gjennom. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

Se mer

Laddar