1/17/2022

111: Bli en matredder med Ann-Kristin Pfründer fra Too Good To Go

Denne episoden av Pengesnakk handler om matsvinn med Ann-Kristin Raknes Frinder, daglig leder i Too Good To Go Norge. De diskuterer omfanget av matsvinn, miljøpåvirkningen og løsninger, spesielt Too Good To Go-appen som redder mat fra butikker, restauranter og hoteller. Ann-Kristin deler tips om å bruke opp matrester og å stole på "best før" datoer, og hun oppfordrer lytterne til å prøve appen.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag har jeg besøk fra Too Good To Go. Denne episoden er merket som annonse, fordi jeg samarbeider med Too Good To Go i år for å få deg til å redusere matsvinn gjennom å hente billig overskuddsmat.

Det skjer jo gjennom appen Too Good To Go, og vi skal i dag snakke om både hele problemet rundt matsvinn, og den jobben du og jeg, politikere og hele verden egentlig må gjøre for å slutte å kaste spiselig mat. Og så skal vi snakke om løsningene, som en av løsningene da, som er både smakfull, bærekraftig, billig og gøy for deg som er forbruker.

Velkommen til Pengesnakk podcast, Ann-Kristin Raknes Frinder. Tusen takk for det. Kan ikke du starte med å fortelle oss hva du jobber med, og også litt om hvorfor du jobber med akkurat det? Jo, jeg er så heldig å være daglig leder i To Good To Go Norge. Og To Good To Go var det, To Good To Go er et selskap som bekjemper mansling. Og vi er mest kjent for appen vår.

som gjør at du som forbruker kan kjøpe alt fra digg indisk mat fra den lokale restauranten på hjørnet, til bakevarer, hotellfrokost, til dagligvarer i appen, fra alle mulige mataktører som har overskuddsmat.

Vi jobber med noen av Europas største mataktører, og nå har vi kommet oss inn i 17 forskjellige land. 17 land, ja. Men det startet i Norge? Nei, det startet i Danmark. Og så var Norge andre land ute i 2016. Og hvorfor gjør jeg det da? Jeg synes jeg er utrolig heldig, fordi jeg får jobbe med for et selskap som bidrar til å løse en av verdens største miljøproblemer.

Så det er rett og slett veldig meningsfullt. Og så er det jo veldig gøy da. Jeg elsker mat. Jeg gir ingen mening å kaste så mye mat som det vi gjør i dag. Nei. For mitt neste spørsmål, det sier jo kanskje seg selv, men er det så farlig om vi kaster mat som vi ikke har lyst til å spise? Ja, det er jo det. Hvorfor er det det? Jo, og det er jo et godt spørsmål. Altså, møtesvinn er en av verdens største miljøproblemer. Det er bare ikke så godt kjent. Jeg har tenkt på det.

Og det står for 10% av verdens utslipp. Så da er det et kjempe stort miljøproblem. I Norge alene så kaster vi 450 000 tonn med mat i året. Jeg er ikke så veldig god på lastebiler, men jeg har klart å regne meg frem til at det er ca 40 000 fulle lastebiler med mat hvert år.

Og for deg som er opptatt av økonomi, så er det svimlende 20 milliarder kroner i året som bare blir kastet. Så det er et kjempestort miljøproblem. Og over halvparten av det skjer jo hjemme hos deg og meg.

Ja, det er det man blir gjerne fortalt at problemet ligger i leddene før, og det er matindustrien som har skildet. Men det er ikke sant altså. Men det er ikke det. Hele matbransjen står der for cirka halvparten av de 40 000 lastepillene. Og da er det helt fra på jordet. Og helt ut i butikken. Og den andre halvparten, den skjer i tilknytning til hjemmene.

Så derfor er det så viktig at vi spiser opp maten vår, og ikke kaster den. Og det er jo bra for økonomien da, ikke bare for miljøet. For det viser seg jo at man kan spare litt med hundre lapper, kanskje tusen lapper i maten, gjennom å bare planlegge bra, og ikke kaste maten, men å spise den opp. Men er det sant det at å redusere matsvinn er den mest effektive måten å bremse global oppvarming på? Ja.

Ja, altså, ifølge noen så mener det jo det, blant annet FNs klimapanel, så mener de at det å kutte matsvinnene er en av de mest effektive, eller kanskje det mest effektive tiltaket. For det er jo faktisk noe vi kan gjøre, ja, ikke sant? For å benytte seg av global oppvarming. Og det er jo både fordi vi bruker så veldig mye av verdens ressurser til å produsere mat, men også fordi det kommer jo da klimagasskuttutslipp, som en følge av det da, som bidrar til global oppvarming.

Men To Good To Go, som du jobber med, på hvilken måte bidrar dere som selskap på å løse klimakrisen? Eller føler du at dere gjør det? Gjør dere det? Ja, men på en måte så gjør vi det. Fordi det er jo så mange som er bidra, det er jo ikke en enkel løsning. Matsvinn er et stort problem, miljøproblem, og vår misjon er å bidra til å kutte matsvinn i alle de 17 markedene vi opererer i.

Og det er jo klart det er mer mat vi redder i appen. Så alle de 17 landene, det er mer mat vi redder i hver av dem. Det er mer bidrag vi til å kutte matsvinnet. Og det er mer bidrag vi til å redusere global oppvarming. Og hittil så har vi reddet 100 millioner sånne måltider i appen. 100 millioner? 100 millioner. Og vi har 50 millioner registrerte brukere.

i de 17 landene. Da må det bety litt. Det betyr litt, men vi vil jo gjerne gjøre noe mer. Som du sa innledningsvis, vi er jo bare ett av flere tiltak, for vi tror at vi må jobbe sammen. Vi trenger mange tiltak for å redusere matsvinnet.

Og for de som ikke har hørt om appen, eller hørt om den, men ikke prøvd den, kan du forklare steg for steg hvordan det fungerer i praksis, hvis noen vil være med på denne matredningen. Det er så enkelt og gøy. Så det du egentlig bare trenger å gjøre er å laste appen.

Den finere appstøy. Jeg legger også en link i episodebeskrivelsen til den episoden. Så når du laster den appen, registrerer det veldig enkelt, så kan du bare se rundt deg hvor er det overskuddsmat som du kan kjøpe eller redde, som vi liker å kalle det. Og så kan du selvfølgelig også søke for eksempel hvis du vil ha vegetarisk mat eller hotellfrokost eller bakevarer som jeg vil kjøpe. Så bare søk det opp, reserverer appen

Og så henter du det hos den restauranten eller bakkeriet eller butikken. Så enkelt er det altså. Så enkelt er det. Jeg har jo brukt appen, altså jeg brukte den mye for fem år siden da den kom. Og så flyttet jeg fra Oslo og så glemte jeg det litt, for da hadde jeg ikke de faste stedene jeg pleide å hente på. Så...

Men nå, i høst, så gjenoppdaga jeg 2G2Go, og det har jo skjedd mye. For eksempel at man kan hente mat fra matbutikker også, ikke bare hoteller. Så det er en helt annen type mat, og til og med blomster. Blomster er litt sånn sidegreier. Nå har vi 1500 dagligvarerbutikker i Japan, og flere kommer. Og hotellmat, blomster,

Så ja, vi har vokst veldig. Vi har hatt 60% økning i løpet av året med antall av

aktører som redder mat gjennom oss så nå er det mer å finne og man vet jo aldri hva man får hvis det er en indisk restaurant så får du jo noe indisk mat, men for eksempel på en matbutikk mye så er det jo bakevarer kanskje til da mannen min hadde bursdag så tenkte jeg, nå henter jeg en to good to go pose og så får vi noen boller eller berlin, altså et eller annet godt til frokost men det jeg fikk i den posen da det var 17 glass med bringbærskiltetøy å nei!

Så det var ikke det jeg var ute etter, men gjennom hele høsten, og fortsatt så har vi jo bringeversyktet igjen fra den posen, så virkelig fått valuta på pengene, selv om det var en kokosbolle eller en croissant, jeg egentlig håper på den dagen. Og så har du jo klart at hvis du henter mat på en bankeri, så får du jo veldig ofte det. Men det er jo en overraskelse, ikke sant? Det er jo derfor vi kaller det forundringsposer, fordi...

Alle de som selger mat, de vet jo at de vil ha noe å vurske på dagen, men de vet ikke nødvendigvis hva det er. Og det gir deg og meg en overraskelse, og så må vi være litt kreative da, på hva vi bruker det til. Og det føles jo bra å redde mat på den måten hvor du samtidig, det er et kupp for husholdningspursettet, men også en god gjerning for både den butikken som blir kvittet, og for klima hvis vi ser stort på det da. Ja.

Men de butikkene som er med, eller restaurantene, hotellene og til og med blomstbutikker, hvorfor er de med i Tukutugå? Det er jo fordi at de er opptatt av å kutte matsvinnet sitt. Fordi de er også opptatt av å gjøre noe bra for miljøet. Og så koster det jo masse penger med å kaste ut den maten.

Så det tror jeg er hovedmotivasjonen, at de sparer penger og miljøet de også, akkurat som du gjør. Og så synes jeg det er et bra engasjerende tiltak, tror jeg, hvor de engasjerer forbrukerne til å gjøre noe bra for miljøet sammen med det. Dere sier jo i appen, tror jeg jeg så det, at man skal få, altså verdimessig, det skal være omtrent at du betaler en tredjedel av full pris. Men det varierer jo veldig, altså noen dager så er det jo

Mye mer i en sånn pose. Så det varierer jo. Men kan det være andre veien? Kan det være en pose som inneholder veldig lite, eller noe som er veldig gammelt, eller...

Det ser ut på deg som dette ikke har vært et problem. Er det noen som klager på posene? Ja, noe skjer jo. Og ideelt sett så er vi, vi jobber ganske aktivt med partnerne våre. Det er jo overskuddsmass, og det trenger jo alle forbrukerne som henter maten å forstå. Men det skal jo være en god kontoopplevelse, og det jobber vi med partnerne våre

Sånn at det skal være cirka en tredjedel. Da vet du at du får god verdi for pengene, og at du vet at opplevelsen kan være cirka den samme, eller du vet hvorfor du kan forvente det. Og så er det klart at på en gourmetbutikk er det kanskje mindre i posen enn det det vil være på et bageri, for eksempel.

Så det er ikke så mye klager, og ratinger og sånn er veldig gode. Men hvis man får en dårlig opplevelse, det skjer jo. Og da får vi en klager, og da har vi en veldig flink gjeng som sitter bort hos oss, som svarer på klagen din, og prøver å kompensere seg godt vi kan. Og så snakker vi med butikkene for å passe på at det ikke skjer, ja.

Hvis vi går tilbake på det store problemet matsvinn. Hvordan er Norge? Er det sånn at rike land er verre, eller er vi flinkere? Kan vi sammenligne oss med andre land på det å kaste eller ikke kaste mat? For det første kan jeg si at Norge, som veldig mange andre land, har forpliktet seg til FNs bærekastmål. Som betyr at vi skal kutte 50% av matsvinnet innen 2030, ja.

Da er vi åtte år igjen, og Norge har kuttet 10 prosent. Så jeg sier ikke nødvendigvis at det er dårligere eller bedre enn noen andre, men at Norge begynner å få litt høstfark, det er det ikke noe tvil om. Og ser dere noe veldig tydelig sted det kunne vært gjort, eller er det vanskelig? Eller begge deler? Både vanskelig, men også tydelig hva man kan gjøre. På den ene siden er det så komplekst, fordi svinner skjer så mange steder. Ja.

Jeg ser jo noen land hvor de på en måte har innført lovgivning som rett og slett gjør det ikke mulig å kaste mat. At det på en måte kan virke som et sterkt insentiv. Jeg tror man må gi positive insentiver til aktørene, for de norske aktørene er veldig ambisjøse, så de er flinke til å sette seg høye mål og jobber hardt med å realisere det. Så noe lovgivning kan nok bidra.

Tugged to go er jo et selskap som jobber med å bekjempe matsvinn. Har det noen andre måter dere gjør det på enn gjennom den appen?

Ja, vi fokuserer på appen, men vi gjør noen andre ting i tillegg. For eksempel er vi veldig opptatt av å inspirere forbrukerne, sånn som deg og meg, til å kutte matsvinnet hjemme. I og med at over halvparten skjer der, så mener vi at det er viktig, og det gjør vi gjennom sosiale medier. Vi gjør det ved akkurat Gittet en ny restkokebok. Ja, den har jeg fått med meg. Remix. Ja, Remix med oppskrifter fra ansatte i alle landene.

Og en min, som er min faktisk, som jeg er veldig stolt av. Kult, jeg har prøvd den der resteboller, var den som var din? Nei, faktisk ikke, min var fiskekerry. Fiskekerry, men da skal jeg prøve den da. Ja, det får du gjøre. En ting som jeg vet folk kaster mye på, er jo brød. Har du noen tips, hva skal folk gjøre med brød? Brød er noe av det vi kaster mest av. For det første er det kanskje å passe på at

at man ikke kjøper eller kanskje fryser halvparten av når man først kjøper det, slik at det holder seg fersk og godt og vi har lyst til å spise det. Og så er det jo, når man først har det, så er det jo å passe på at man liksom bruker det. Man kan jo bruke det til forskjellige ting. Jeg er veldig glad i ost og smørbrød, for eksempel. Litt tortbrød, det blir godt i ost og smørbrød. Eller sånn krutonger, er det jo mange som gleder deg. Arme ridder, jeg lagde det forrige uke, den er lengst jeg har laget. Da kan brød være litt gammelt. Ja, ikke sant?

Altså er det jo noe brød som holder seg bedre enn andre. Hva annet er det vi kaster? Du sier at brød og sånn er mye. Er det... Mye middagsrester. Middagsrester, ja. Og frukt og grønt. Og middag er jo sånn...

Middag er jo viktig, for det er masse kjøtt og fisk ofte, og mye ingredienser. Og der er det jo mye man kan gjøre. Vi har vært veldig flinke hjemme hos oss, for eksempel, til å bruke dette til lunsj på hjemmekontoret dagen etterpå. Eller lage litt ekstra mye, så man kan fryse det til en ekstra porsjon å ha frysen. Eller så blir for eksempel restene fra kyllingene, det blir en god wraps, for eksempel.

Ja, en ting som jeg liker å gjøre, eller som før så tok jeg og blandet alt i en boks, og så var det liksom resten i middagen. Men nå tar jeg heller, hvis det er spagetti og en lang gryte, at jeg tar det i to bokser, fordi da er du mer fristen å gjøre noe med det, enn om det allerede var blandet. Så jeg vet ikke om det er likt for alle, men det er hvertfall mitt lille tips på oss. Det var et godt tips, det synes jeg absolutt. Men hva med...

Jeg tror det er en litt sånn generasjonsgreie også, hvis du tenker på bestemor. Kaster jo ingenting, aldri gjort. Datastempling er, det er ikke engang veiledende, det blir ikke sett på. Mens folk på min alder og yngre, kanskje det er på vei å snu igjen, men ordentlig dataskrekk.

Så respekt for den datan som er printet på. Ja, så er det. Hva har du å si? Det står en dato der. Ofte er det vanskelig å huske på siste forbruksdag.

siste forbruks da, for eksempel på kjøtt da da skal du ikke spise det etterpå for du kan bli syk men best før er jo faktisk veldig ofte god etterpå og det er jo det å kunne tørre å stole på liksom det bestmøterne min fremdeles gjør er jo de lukter på det og de smaker på det og de ser på det og ser det greit så kan du som ofte spise det da

Men det er jo ikke alltid så lett, så derfor, jeg tror jeg ikke sier noe mer, men vi jobber jo litt med det, på hvordan vi kanskje kan hjelpe brukerne å bli litt tryggere på det. Ja, for det er jo veldig mange ting som holder seg greit, i hvert fall spiselig, langt over... Ja, joghurt for eksempel, kan spises i mange måneder etterpå, eller egg, man må bare lukte litt. Hva henter du ofte mat gjennom to good to go appen selv?

Ja, relativt ofte i hvert fall. Jeg har to små barn, så innimellom sliter jeg litt med å få logistikken til å gå opp. Men ja, jeg gjør det. Kan du si litt om den med hentetider? I appen får du vite akkurat når du må hente deg, og da er det ofte et vindu på 40 minutter eller 20. Ja, det kommer litt an på hvor lang hentetid det er, og så varierer det litt når på dagen det er i forhold til hva det er for noe.

Så noen dagligvareraktører eller bakerier har det veldig ofte når det nærmer seg stingertid. Men så har vi en del matprodusenter, hvor vi samarbeider med en fantastisk arbeidstreningssenter. Jeg har flere faktisk rundt i Norge, og da er det på en måte litt annet tidspunkt, så det varierer litt. Vi ser at det er viktig å få folk an på ulike tidspunkter på dagen.

Og hvor mange i Norge er det som bruker appen deres, eller har lastet den ned, eller er aktive brukere? Har du noen tall på det du sa i sted? Jeg tror jeg var i alle 17 land, men her i Norge? I Norge så nærmer vi oss 1,6 millioner. 1,6 millioner? Ja, så det er nesten 30% av Norges befolkning som har lastet den ned appen. Ja, det er mange. Og når man har det, så får man fort litt dilla. Åh, hva sjekker hun er det der, og hva sjekker hun er det der, jeg kanskje skulle prøve der, der fikk vi noe ekstra bra forrige gang. Ja.

Har du et favorittsted eller en pose du husker spesielt godt som du har hentet? Ja, jeg har jo det. Jeg er jo veldig glad i de lokale bakerne. Det er kanskje det jeg bruker mest. Og så har jeg en produsent som ikke er så langt unna meg. Eller en tur som importerer god granola og mandelmelk og sånne ting som jeg liker veldig godt.

Jeg vet jo at dere har mange fans som henter mange poser, men til de som aldri har prøvd før, har du noe du vil si for å få dem til å tørre å hente sin første forandringspose? Prøv! For det er jo faktisk ganske enkelt og gøy å gjøre noe bra for miljøet og lommeboka. La oss neppe en tattitt. Jeg tror du blir positivt overrasket over all den digge overskuddspanten du finner tilgjengelig rundt deg.

Det er jo litt som en dating-app, at du får radiusen rundt en kilometer, tre kilometer etter hvor ... Du kan velge, vet du. Og så står det jo, prisen står jo der, og du betaler gjennom appen, så du har ikke noen transaksjon med de du henter hos. Du betaler i appen, og så henter du til avtalt tidspunkt, og så er det alltid spennende å se hva man har fått. Det er jo det. Tusen takk for at du var guest i Pengesnakk-podcast, Ann-Kristin.

Har du, Føv, noen siste matreddertips til de som hører på? For det første, husk på at det å spise opp valten, det er også veldig bra for lomboka. Det er sant. Og tipsene må jo være, hvis jeg skal velge tre, så for det første er det å planlegge innkjøp når det går.

Det høres så kjedelig ut, men det er virkelig de beste tipsene jeg er så enig i. Og vet du hva? Jeg kan nerde litt på det. Jeg synes det er kjempegøy på søndag kveld å sitte og lage en plan over alle gode middagene vi skal ha, og hvordan vi kan bruke opp maten og sånne ting.

Det er jo ikke alle som trenger å nerde, men en god plan, det hjelper deg å kutte massene. Det er jo sånn, du må planlegge det uansett om du skal planlegge det klokka fire, hva du skal spise halv fem, eller om du planlegger det på søndag som det er. Det må uansett planlegges. Og man er veldig lite kreativ på veien, eller til og med i butikken, og skal prøve å løse hva skal vi ha til middag, problemet. Ja, enig med deg, planlegger er bra. Hahaha.

Og det andre er kanskje spesielt frukt og grønnsaker. Som en kjær kollega sier, alt går i suppa. Hvis det er litt slappt og sliten, så gryter du en suppe. Det kan du bruke det meste til når det smaker godt.

Og jeg har mange flere, men ikke minst så må jeg jo nesten si at lasten av appen, der får du digg overskuddsmat og gjør noe bra for miljøet og for lomboen. Ja, og det koster jo ikke mye å prøve heller. Ingenting. Nei. Det første måltidet, det koster ingenting av lasten av appen. Nei.

Vi høres igjen neste mandag. Ha en god, smakfull uke.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

Too Good To Go

En app som bekjemper matsvinn ved å selge overskuddsmat fra butikker, restauranter og hoteller til forbrukere.

Matsvinn

Et stort miljøproblem som står for 10% av verdens utslipp og koster Norge 20 milliarder kroner årlig.

FNs bærekraftmål

Norge har forpliktet seg til å kutte 50% av matsvinn innen 2030, men har bare kuttet 10% så langt.

Remix

En restkokebok med oppskrifter fra ansatte i Too Good To Go, inkludert Ann-Kristin Raknes Frinders oppskrift på fiskekarri.

Lyreko

En kjede med butikker som selger skoleutstyr og andre produkter.

Deltagare

Host

Lise

Guest

Ann-Kristin Raknes Frinder

Sponsorer

Too Good To Go

Lyreko

Lignende

9/11/2024

Hjernesterk

La barna få leke og bevege seg mer

Podkasten Hjernesterk har fått et lytterinnspill fra en med en venn som er barnehageansatt. I barnehagen har det kommet inn en ny pedagogisk leder som ikke vil at de ansatte skal ta med barna ut på en fast tur som lenge har vært vanlig praksis. Lytteren ønsker å vite hva Ole Petter og Mads tenker om motviljen til gåturen, og spør også om tips til å få lederen til å endre holdning. Hvorfor er fri lek og bevegelse så bra for barn? Hva er potensielle samfunnsutfordringer med en generasjon barn- og unge som er langt mindre aktive, og i tillegg driver med mindre fri lek enn tidligere? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/14/2024

Hjernesterk

Medikalisering og en stadig lengre diagnosemanual

Ole Petter har snakket med avisen Vårt Land om listen av diagnoser som går i en utvikling av å bli stadig lenger. Er det en økende trend at vi oppsøker lege- og helsevesenet for plager som egentlig er en naturlig del av hverdagslivets utfordringer. Er for eksempel det å føle på trøtthet, utmattelse, tungsinn og engstelse diagnoser(?), eller er vi i ferd med å sykeliggjøres på en måte som på sikt er uheldig for samfunnets og enkeltpersoners utvikling?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/21/2024

Hjernesterk

Oppdaterte kostholdsråd, og løping versus gange

Nylig kom det oppdaterte kostholdsråd. Oppdateringen består av syd råd, og Ole Petter gir deg en gjennomgang av anbefalingene og hva som er nytt. I tillegg hører du svar på lytterspørsmål om hold, og om hva som er best av å jogge/løpe eller gå for en 55 år gammel overvektig dame som har mest lyst til å løpe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/12/2022

Pengesnakk

138: Billig mat med Kristoffer Tvilde

Forfatteren av Sparekokeboka forteller om dumster diving,matpriser, billige råvarer, hvordan bruke belgfrukter i matlagningen ogtil og med litt om bil og vedfyring!Vil du lære mer fra Kristoffer finner du han som @krisslovesfood påinstagram og TikTokMeld deg på mitt nyhetsbrev her for mer pengesnakk:https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/27/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP035: Fra matsvinn til matredding med Mette Nygård Havre

Vi får besøk av den vaskeekte grønnfluenceren Mette Nygård Havre - kvinnen bak "Spis opp maten", fenomenet "Best før, ofte god etter", og frontfigur i en folkebevegelse for matredding. Vi snakker om Sveinungs erfaringer med både matsvinn og matredding, siterer Homer Simpsons matfilosofi, diskuterer husholdningenes og bedriftenes roller i å hindre matsvinn, lærer at det er noe som heter spaghetti-muffins og får Mettes oppdaterte tall på hvordan Norge ligger an for å nå bærekraftsdelmål 12.3. Dessuten snakker vi om atferdsmessige barrierer, teknologiske løsninger, sirkulærøkonomi, kulturforskjeller og om vi er midt i et generasjonsskifte i favør av mer bærekraftige livsstiler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/29/2024

Leger om livet

#150. Hva skjedde med maten? Og hva gjør det med oss? Med Susann Stave, master i samfunnsernæring.

Susann Stave har master i samfunnsernæring og er svært engasjert i hvordan maten påvirker oss og hvordan vi kan bli mer bevisst på aktørene som påvirker matvalgene vi tar. Hun har nå kommet ut med boken “Hva skjedde med maten?” en bok om matindustrien og hvordan maten vi spiser radikalt har endret seg de siste årene. I episoden snakker vi om ultraprosessert mat, matindustrien, matvalg, faktorer som påvirker oss og hvordan vi kan bli mer bevisst. For mer fra Susann Stave: https://www.instagram.com/susann.stave/Bok: https://www.friskforlag.no/produkt/hva-skjedde-med-maten/Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/1/2016

Shifter

1. Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas om å starte et disruptivt selskap

Visste du at Kolonial.no var Karl Munthe-Kaas' andre startup?I denne første episoden av Shifters podcast tar vi en prat med en mann hvis startup ønsker å disrupte dagligvarebransjen, og de er godt på vei. I år vil de anslagsvis omsette for 500 millioner, kun tre år etter oppstart. Karl forteller om hvordan de startet selskapet, hvilke utfordringer de støtte på og om hvorfor de lot Rema 1000 kjøpe seg inn.Han forteller også om hvordan han ser på dagligvaremarkedets fremtid og hvorfor han ikke frykter matkassene.Programledere er Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter.no og Maria Amelie, forfatter og tidligere startup-journalist i Teknisk Ukeblad.Dette er vår første episode, så vi setter stor pris på tilbakemeldinger. Send til [email protected] oss på iTunes og stay disrupta, som Thomas Seltzer ville sagt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laddar