7/19/2019

15: Hvorfor har vi kjøpt et så dyrt hus?

Lyreko og hennes mann Tom diskuterer kjøpet av et hus på Stabek i Bærum. De forklarer hvorfor de valgte et så dyrt hus, og hvordan de planlegger å finansiere det. De diskuterer også hvordan de skal dele eierskapet, og hvordan kjøpet påvirker Lyreko's mål om å pensjonere seg som 40-åring.

Transkript

Lyreko

Hallo, og velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. I denne episoden skal vi snakke om huskjøp. Vi skal snakke om hvorfor i all verden vi har kjøpt oss hus. For noen synes det kom litt brått på da jeg delte på bloggen at jeg og mannen min Tom har kjøpt et hus. Vi skal også snakke litt om hvorfor vi har valgt å kjøpe et så dyrt hus. Hvordan vi skal betale for det huset. Og kanskje litt om salget av leiligheten vår også.

For å snakke om det, så har jeg invitert med mannen min, Tom, i studio. Velkommen skal du være. Takk. Har du gledet deg til å få være med på podcast-innspilling? Nei, jeg er ikke i mitt rette element nå, men jeg stiller selvfølgelig opp. Det er veldig hyggelig. Du og jeg, vi liker jo å bo sammen, og jeg har kanskje likt å bo midt i byen litt bedre enn deg. Eller i hvert fall litt lengre enn deg.

Ja, det er nok heller det med tid, for jeg liker fortsatt å bo midt i byen. Det er bare at jeg har enda mer lyst på hage. Ja, så det at vi har kjøpt hus, det kom jo ikke brått på for oss. Så jeg tenkte at du kan begynne litt på starten og kanskje snakke litt om hvor lenge vi, eller spesielt du kanskje da, har lett etter et hus til familien vår. Ja, nå har vel jeg...

Jeg har vært på Finn.no i svært mange år, men når jeg begynte å se på hus, det kan vel kanskje vært for allerede 5-6 år siden, tipper jeg. Så for meg kom det her ikke brått på, for å si det sånn. Og hvorfor er det viktig at det er et hus? Nei, det handler nå om at vår familie har gått fra å være to til å bli tre.

Jeg ser at vår sønn er en utegutt og liker å gjøre forskjellige aktiviteter ute. Så mitt ønske om et eget uteareale har bare blitt sterkere og sterkere. Så det er ikke det at du har blitt for gammel på byen? Nei, men jeg skal vel innrømme at jeg er ikke den flyttigste brukeren av byen. Jeg har for eksempel...

Kanskje bare vært på kafé en håndfull ganger i mitt liv, men jeg har trivdes med å bo veldig sentralt, det har jeg. Og i løpet av kanskje det siste året har vi jo spesielt vært på og sett på hus og vært på mange visninger. Ja, veldig mange visninger.

Jeg har kanskje vært på 50-60, og så har jeg vel tatt med deg på cirka halvparten av det. Ja, noe sånt. Og etter å ha vært på så mange visninger, så har vi blitt veldig spesifikke på hva vi faktisk ser etter. Ja, det synes jeg også. Vi har vært...

Veldig synk i forhold til hva vi ser etter. Vi har blitt mer og mer klar på hva vi ønsker når vi skal kjøpe, og hvilke ting vi prioriterer høyest. Hva er det som har vært aller viktigst for deg? Det er nok beligenhet, og at da ikke haget for en vei pris, men at det faktisk er en velfungerende og veldig fin hage til å bruke til aktivitet, og skal være litt skjermet.

Og så er det også selvfølgelig viktig hvordan huset ser ut, men huset får du alltid gjort noe med. Det får du ikke gjort med tomta eller beliggenheten. Men når du sier beliggenhet for sånn område, har vi jo ikke vært så opptatt av. Og det tenker jeg er en av grunnene til at vi har leitet så lenge at vi har vært sånn

veldig mange steder. Bortsett fra at vi har vært spesifikke for at det ikke skal være så langt unna Oslo, men vi har jo lett helt fra Ekberg Nordstrand, forbi Kjelsås, Norrbær, Ullevål, Smestav,

Og da nå videre helt til Bærum kommune, som vi har hamnet i. For huset vårt ligger på Stabek. Og det som vi også var veldig enige om var jo planløsning. Og det ble viktigere og viktigere at det skulle være en god flyt i det huset vi kjøpte. Flyt og antall soverom. Antall soverom, fordi vi ville jo ha fem soverom i et ganske lite hus. For vi var jo i noen...

Hus hvor det var veldig mange stuer. Det var et sånt store hus som jeg ikke visste hva jeg skulle bruke all plassen til. Også mange hus hvor soverommet har vært i hver sin etasje, kanskje da. Mens vi med små barn, kanskje vi skal ha flere barn, at vi vil ha soverommene nærme hverandre. Og også at ingen soveromm skal være så bittesmå at det egentlig ikke kan brukes som soveromm. Og så...

Når vi dro på denne visningen, kan du fortelle litt om hvordan det var på visning, og kanskje litt hvordan huset er? Ja, når vi dro på visning så dro vi først på et annet hus. Da har vi jo som vanlig, det er sikkert, med oss sønnen vår når vi er på visning. Han hadde sovnet i bilen på vei til visning, så vi fant ut at vi måtte gå inn en og en.

Du gikk inn først i det første huset og kom tilbake etter to-tre minutter, så da skjønte vel jeg at det ikke var noe vits å gå inn der. Vi begynte også å bli ganske sultne, så det var ikke helt optimal dag eller timing for visning. Men vi var i to hus som lå...

nær hverandre. Så vi satt oss i bilen igjen, bestilte noe mat, så vi visste at det var klart når vi skulle være ferdige med neste visning. Kjørte dit, og da falt vi vel ganske kjapt for det huset. Egentlig før vi hadde gått inn. For det var liksom så...

Rolig der. Ja, vi brukte vel to tredjedel av tiden på visningen ute, faktisk. Vi syntes hagen var veldig fin. Emrik syntes hagen var veldig fin. Og vi kunne bevege oss inn en og en etter hvert mens vi drev ute. Vi syntes området var veldig fint, det var veldig rolig. Det kom jo ikke en eneste bil forbi mens vi var på visning. Det falt vi veldig for.

Den lå også litt vekk fra hovedveien. Det er jo sånn typisk, sånne tomter har jo ofte der det blir skilt av å bygge et nytt hus på en tomt. Så vårt hus lå på den bakste delen av tomten, og var det originale huset, mens det lå et litt nyere hus foran. Det synes vi var fint.

Ja, det virker liksom så trygt og, ja, med en stor hage bak der igjen, og veldig mye grønt og, som du sier, rolig. Og så har vi jo begge likt 30-tallshus veldig godt da. Dette var bygd på 30-tallet. Så det er jo et funkishus, funksjonalisme. Og det merker man jo i huset, at alt det er veldig praktisk. Det er liksom akkurat det man trenger, ikke så mye kriker og kroker. Oppe er det fire soverom og et bad. That's it.

Nede er det kjøkken, spisestue, stue og et ekstra soverom som vi nå kommer til å bruke som stue. Ja, det tror jeg nok. Gjesterom kanskje? Vi har vel bestemt oss for å flytte inn først, og så får vi bo der litt, kjenne på det, og så får vi bestemme litt etter hvert hvordan den endelige planløsningen og hva vi skal bruke de forskjellige rommene til. Ja, og så du sa jo kanskje at det var få på visning, men når budrunden var i gang,

Hva skjedde da? Du kan ha litt flere enn vi hadde trodd. Det gjorde det. Det hagla jo med bud inn på denne eiendommen. Men det fikk vi heldigvis et svar på senere da. Ja, for vi drev jo lurt på, ja, hvis vi er de eneste interesserte, er det lurt å da vente med å legge inn bud, eller skal vi legge inn et lavt bud, eller hvor skal vi starte når vi er eneste budgiver? Det var egentlig alt vi tenkte på.

Basert på hva vi opplevde på visning, at det kom bare et eller annet par som virket uinteresserte? Ja, det var det. Men nå visste jeg at huset hadde ligget ute i en ekstra uke på Finn.no i forhold til hva som er vanlig. Så det hadde ligget ute i 14 dager før første visning. Og da hadde det blitt satt opp en private visning, og der hadde det jo vært 6 eller 7 interessenter innom.

Og da visste jeg også at det var flere som hadde falt for dette huset. Ja, så den budrunden, hvor endte det? Skal vi si hvor mye det kostet å kjøpe dette huset? Ja, det kan vi jo si. Det kostet 14 millioner, så vi vant budrunden, hvis du kan si det. Vi følte oss ikke som noen vinner der og da. Prisamtidning var 13 millioner.

Vi drømte jo om å kunne få huset for underprisantidning, med tanke på interessen som var på visningen. Men det var seks budgivere og stor interesse, så det endte på 14 millioner. Men har du fått litt sånn... For når budrunden var, så var jeg på jobb, og så kjøpte vi huset, og så sa en kollega meg at du kommer til å få helt angst i kveld, at du har kjøpt et så dyrt hus. Og så har jeg liksom gått og ventet litt på at jeg skal...

Ikke akkurat angre, men bli litt sånn, å shit, hva har vi gjort? Men det har ikke skjedd. For meg i hvert fall. Har det skjedd for deg? Det skjedde litt første dagen. Det gjorde det? Ja, men det var jo nettopp det at jeg skjønte ikke hvordan dette huset

at det kunne være så mange budgivere, så mange interessenter. Og det gnagnet meg litt at vi skulle være så uheldige at de få andre som var der også ble med i en budrunde. Prosentvis er det jo ikke alle på visning som blir interessert.

Så det gnagner meg litt, at det kunne være sånn at vi hadde så uflags. Jeg må jo personlig si at jeg irriterer meg litt hvis jeg har gitt for mye for en ting jeg har kjøpt. Det er kanskje en grunn til at vi passer litt bra sammen, du og jeg. Ja, kanskje det. Dette er jo første gang jeg har kjøpt noe overtakst, eller prisantidning. Ja, jeg også. Hvorfor har vi kjøpt et så dyrt hus? Det tror jeg mange lurer på. Det er mye penger.

Ja, det kommer an på hva du sammenligner det med. Den prisen er jo ikke veldig høy i det området, men hvis du ser på gjennomsnittet av hva en bolig koster i Norge, så er det jo veldig dyrt. Det er dyrt å bo sentralt, du betaler for location, og det har vi da valgt å gjøre for å ha en så fin hverdag som mulig med god flyt.

og med tanke på de jobbene vi har, så er vi avhengig av å bo ganske sentralt. Men økonomien oppi der, hadde vi et tak på forhånd hva vi hadde, mens vi drev og så på hus, så var vi jo ganske ulike prisklasser? Det var det. Noe av grunnen til at vi letet ulike prisklasser, handlet jo om det var mel uten utleieenhet også. Fordi med en utleieenhet, så finansierer jo det deler av lånet ditt.

Så det kommer på inntektsmuligheten også på en eiendom, hvor høyt vi vil gå og hvilket tak vi satt. Vi hadde jo satt et tak på dette huset når vi bøy, og det var 14 millioner, så det ga oss akkurat på taket vårt. Heldigvis var det ingen som bøy over det. Men vi har jo vært med på andre budrunder som har gått høyere enn det.

Mye høyere også. Og vi er jo enige om at dette med bolig er noe vi som familie faktisk prioriterer. Og som du sa, vi er enige om den prioriteringen også. Vi er mye hjemme og liker å ha det fint rundt oss. Vi tenker sånn, det er fremtiden vår, det er familien vår det handler om.

Og det å ha det bra hjemme er viktig for meg, og så har vi jo faktisk råd til det. Ja, vi ser jo på inntekter og kostnader, og så ser man hva man har råd til å ha i lån. Vi prioriterer eksempelvis ikke dyre biler, dyre reiser. Så vi kan i dag i stedet prioritere noe dyrere bolig. Og så har vi jo ikke noe boliggjeld i dag. Nei. Men om ikke så lenge. Ikke så lenge, så har vi jo det. Ja.

Ja. Og det tror jeg mange tenker at det er en nedlag for meg. For jeg har jo snakket mye om dette her, at det er så deilig å være gjeldfri, og det mener jeg jo fortsatt. Men så tenker jeg at dette er et hus det er deilig å være i, også med gjeld.

Og at det da er verdt det. Og kanskje spesielt nå, at det er enda mer viktig for meg nå som jeg skal jobbe hjemmefra. Jeg skal ha et kontor i det huset her. Et sted hvor det er rolig og jeg kan jobbe og føle meg hjemme. Slippe å måtte leie meg inn et sted. Som jo for det første hadde kostet penger. Og for det andre hadde kanskje vært mer bråk og ståk. Som egentlig er det jeg flykter litt fra nå da. Med åpent landskap på jobben. Så jeg tenker at det skal bli...

Så godt å sitte i det gule huset og skrive og jobbe med mine ting. Hva ser du for det? Det blir fint. Det blir veldig fint. Som tidligere nevnt så ser jeg først og fremst på meg at jeg leker i hagen. Det gleder jeg meg veldig til. Men det er jo ikke noe ulempe at vi ikke har naboer så tett på oss, mindre støy, mer frihet rett og slett.

Vi må snakke litt mer om dette med økonomien, fordi det blir jo en differanse på nesten 5 millioner. Altså vi solgte leiligheten vår for 9 millioner 450 000, og så kjøpte vi dette huset da for 14 millioner. Så plutselig litt omkostninger både på kjøpet og salget. Vi har noen kroner på konto, men se for oss å måtte låne 5 millioner kroner.

Har vi råd til det? Ja, sånn vi lever har vi råd til det. Dette har jo da andre også tatt en vurdering på. Vi har jo fått lån på 5 millioner, så jeg støtter banken i den avgjørelsen at vi har råd til å låne 5 millioner. Er det noe vi kan gjøre for at det ikke skal bli så dyrt? Nå tenker jeg på om vi skal bygge en hybel i kjelleren. Det skal vi. Det er i hvert fall planen, hvis det lar seg gjøre det.

Vi må jo søke om det, og vi må jo øke takhøyde blant annet. Men det er ambisjonene. Nå har vi vel begge ambisjoner om å først flytte dit, bo der litt, slappe av litt, før vi eventuelt går på noen større opphusingsprosjekter. Men på en lengre sikt så ønsker vi å lage en utleiedel i kjelleren, ja.

For i de to etasjene som vi skal bo på, der er det vel 150 kvadratmeter er huset? Ja, rett i overkant av det. Og så er det en kjeller på 100 kvadratmeter som er bare bod på bod på bod. Ja, det er det. Så der er det mye utnyttet areale da, som man for eksempel kan lage en utleiedel på. Så det blir et spennende prosjekt. Jeg tenkte også litt på at det ...

I leiligheten vår i byen, i boretslaget, så har vi i sammeie nesten 4000 i utgifter hver måned. Ja. Og det blir jo nesten 50 000 i året. Og så har vi eiendomsskatt nå, som vi ikke kommer til å ha i Bærum. Hvor mye er eiendomsskatten, husker du? Det er rett i overkant til 8400 kroner, tror jeg. Ja, så det er det jo noen kostnader vi slipper unna nå. Ja.

Og så kommer det noen nye kostnader. Ja, i den måntlige husleia som vi betaler for leiligheten, så ligger det jo blant annet forsikring. Det ligger TV-signaler. Ja, og noe går jo også til utvendig vedlikehold og kommunale avgifter. Så det må vi jo nå betale selv da. Men nesten 50 000 kroner er jo mye. Tror du kommunale avgiftene var 11 400 eller...

ca. i bare rum, så må vi ha en forsikring, og vi må ha internett i hvert fall. Og hva med strøm? For da tenkte jeg på, det kommer vel til å koste mer i strøm, men så tenkte jeg sånn kvadratmeter-messig, så var jo ikke leiligheten noe. Hva tenker du om strøm? Blir det mer strøm eller mindre strøm? Jeg har ikke tenkt så mye på det, for å være ærlig. Men jeg tror vel det blir ca. det samme. Noe dyrere antar jeg at det blir. Ja.

Vi har jo ikke åpnet veggen og sett på bra isolasjon her, vi har jo kjøpt et hus fra Trettsalde, så det er jo en av de tingene som kan bli en overraskelse, det vet man jo aldri. Nei, det sto jo at det var etterisolert, men når og hvor bra vet vi jo ikke. Men sånn som jeg har tenkt på de kronene der, er at daglig drift blir det faktisk litt mindre enn i byen, men så er det jo mye mer å ta vare på, og plutselig større ting som kan

komme opp at vi er ansvarlige for alle dører og alle planker og alle takrenner, og skal vi kjøpe oss en gressklipper?

Ja, vi må vel det. Sånne ting da, som vi ikke har måttet forholde oss til. Ja, men hvis du bor i en blokk og taket må skiftes, så tar jo boretslaget eller sammei opp et lån på det, så du får jo de utgiftene også, og da øker man gjerne de måntlige utgiftene. Så du betaler jo på det der også på en annen måte, men det er flere som deler på kostnaden med fellest tak da.

Så det blir noe dyrere selvfølgelig når du må bytte tak på et hus enn en blokk. Skal vi ta en sånn her fordeler, ulemper med leiligheten og huset? Hva kommer du til å savne med leiligheten? Det må jo vel være først og fremst beligneten hvis man ønsker å gjøre noe spontant. Det er det. Bortsett fra det er jeg veldig usikker. Kanskje du må hjelpe meg? Nei, jeg tenkte på noe du har sagt før at

Man faktisk aldri savner et sted man har bodd. Nei. Og det har jo jeg heller ikke gjort, så da jeg og du flyttet sammen, så tenkte jeg jo at jeg kom til å savne min egen leilighet, men jeg gjorde jo ikke det. Nei, man tar jo med seg tingene sine. Det andre er jo bare gulv, vegger og takk.

Jeg har flyttet veldig mye på meg, så det kan jo være derfor jeg er litt avstumpet følelsesmessig i forhold til eiendom. Men jeg har aldri tenkt tilbake og savnet noe med de stedene jeg har bodd. Det har jeg ikke. Hva gleder du deg mest til med huset da? Friheten. Også, det her vil jo helst ikke du høre, men det er jo prosjekter da. Jeg er jo glad i å pusse opp. Nå er vi jo akkurat ferdige med å pusse opp der vi bor nå, så det var jo på tide å flytte. Så da kan jo jeg fortsette.

i det nye huset, men i et annet tempo selvfølgelig. Nå kommer vi til et spennende punkt. Hvordan skal vi dele? Vi kan jo fortelle til de som kanskje ikke har hørt alle episoder, eller lest inne på pengesnakk.no, hvordan vi har delt på leiligheten. For vi eier jo ikke den 50-50. Hvorfor ikke det? Det handler vel om at jeg har mer egenkapital enn deg, per dags dato.

Vi har vært veldig opptatt av å ha lik økonomi i hverdagen, slik at en ikke føler at han ikke har råd, og den andre har veldig god råd. Så er det viktigere at ting fungerer i hverdagen, enn at vi akkurat skal ha lik eierandel på eiendommen. Og det er slik vi tenker nå. Nå tenker vi at vi skal ha det samme i lån, og da vil den brøken endre seg noe.

Ja, for det der med likestilling og kvinnen bør eie, og det er ofte sånn man leser, og vi har jo faktisk gjort det litt annerledes. Men som du sier, vi mener jo at det er det som er likestilling, at vi hver måned har like mange penger til rådighet som vi kan bruke eller spare hver måned for oss. At det er viktigere å ha en likere hverdagsøkonomi enn at jeg skulle ha sittet med meg alene mens du var hjelfri.

For da hadde det jo blitt mange mer småting i hverdagen, at jeg kanskje ikke hadde råd til å være med på ting du ville at vi skulle gjøre som familie. Men så er det jo også viktig for meg å eie bolig, og føle at den leiligheten vi kjøpte den gangen også var min. Men at det også holdt for meg å ha investert over 3 millioner i bolig, at jeg måtte ikke eie 50% for å føle at jeg også tok en del av verdistigning og sånn.

Nei, jeg tror det hadde følt mer på det hvis det hadde vært skjefordelt i forhold til hva vi har av kjøpekraft i hverdagen, enn at det er forskjellig eierandel på eiendom. Det tror jeg. Ja, det mener jeg også. Beviset på det er jo at vi gjør det samme nå igjen. At vi tenker at vi betaler like mye inn på lånet, heller enn at vi eier 50-50. Ja.

Men vi vil jo ha en prosent vi kunne forholde oss til, så jeg har regnet litt på det her. Vil du høre? Ja. Jeg tror det ble sånn, nå vet vi jo ikke akkurat hvor stort det lånet må være. Vi har jo ikke tatt det opp enda. Men hvis du tar opp 2,4 millioner i lån, og jeg tar opp 2,6 millioner i lån, så blir den nye fordelingen 40-60. At du eier 60 prosent av huset, og så eier jeg 40 prosent av huset.

Høres det bra ut? Det høres bra ut, ja. Da har jeg fortsatt vet og rett. Så det blir kjempebra. Nei. Yes. Og så er det jo dette målet mitt om å kunne pensjonere meg som 40-åring. Vi må snakke noen minutter om det. Fordi jeg har fått noen spørsmål som går på om jeg må utsette det målet. Hva tror du?

Sånn jeg har forstått deg, og sånn jeg har følt at din ideologi er, hvis det kan kalles det. Du har ikke hatt et mål om å slutte å jobbe når du er 40, men du har hatt en ambisjon om å gjøre mer det du vil når du blir 40. Og sånn sett så tenker jeg at du nå faktisk ligger foran skjemaet, ikke bak skjemaet. For du er jo allerede nå i ferd med å gjøre det du vil. Ja.

Jeg liker å jobbe, og nå som jeg jobber bare for meg og med mine greier, så har jeg jo ordnet meg en sånn uavhengighet, selv om jeg fortsatt er avhengig av å få inn noen penger. Og spesielt nå som vi har lån igjen. Men det behovet for å spare opp til å kunne tørre å gjøre noe sånt som jeg har gjort nå, det finnes jo ikke der lenger.

Så ja, det nye livet i huset vårt på Stavbekk med hjemmejobb, fokus på familien, fokus på meg og på pengesnakk. Jeg tror det blir fint det. Ja, det tror jeg også. Har du noen closing words? Gleder du deg til å flytte? Jeg gleder meg veldig til å flytte. Ikke akkurat selve flyttedagene. Det gleder jeg meg ikke så mye til. Nå skal vi heldigvis bare ned fem etasjer da, ikke opp fem etasjer. For de dagene husker jeg veldig godt.

Det blir litt enklere å flytte inn i en enebolig, og det er jo en dobbeltgarasje der, vi kan jo ha sånne mellomstasjoner. Så det tror jeg blir en enklere prosess denne gangen. Jeg gleder meg veldig til å komme i enebolig. Det gjør jeg. Jeg gleder meg litt til prosessen, å finne ut på kjøkkenet, hvor skal jeg ha glassene her, hvor skal jeg ha alle tingene. Og så gleder jeg meg til å lage meg et kontor, pengesnakk, office. Jeg gleder meg til å lage fine utdagerområder også.

Det er jo et ekstra rom om sommeren. Det er jo faktisk tak over utplassen. Dette blir bra. Det blir veldig bra. Da håper jeg dere har en god sommer der ute. Vi er på hytta og koser oss i forhåpentligvis solen. Det er norsk sommer. Vi tar det vi får. God sommer! God sommer! God sommer!

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nämnd i episoden

Finn.no

En nettside for kjøp og salg av boliger og andre varer.

Oslo

Hovedstaden i Norge, hvor Lyreko og Tom bor.

Ekberg