‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

4/7/2025

253: Starte eget firma m/Ida Jackson

Ida Jackson, forfatter og gründer, diskuterer overgangen fra forfatter til å ha flere firmaer og millioninntekt. Hun gir råd om å starte for seg selv, inkludert å øve på å tjene penger, undersøke kontraktsmuligheter og lære av andre. Hun anbefaler å bytte fra enkeltpersonsforetak til AS for å vokse og få bedre økonomisk beskyttelse.

02:53

Ida deler sin reise fra ung forfatter til entreprenør med flere selskaper, og viktigheten av å forstå økonomi for suksess.

09:05

Taleren deler erfaringer om tidlige økonomiske utfordringer, blogging som karrierestart og hvordan han håndterte skatteproblemer.

12:51

Lær om viktigheten av å ta betalt og bygge en innstillingsendring for å lykkes med egen virksomhet.

17:21

Lær hvordan du kan realisere drømmen om entreprenørskap ved å begynne med små skritt og øve deg samtidig.

21:57

Lær hvordan man kan oppnå suksess ved å imitere andres erfaringer og stille de rette spørsmålene før man tar beslutninger.

Transkript

Nevnt i episoden

Ida Jackson

Forfatter og gründer, hovedgjest i episoden. Hennes erfaringer og råd er sentrale.

Pengesnakk

Podcastens navn. Episoden handler om økonomi og å starte eget firma.

Slipper

Sponsor for episoden, en app som hjelper med å finne billigst strømavtale.

Brillebjørnsserien

En av Idas barnebøker, nevnt for å introdusere henne.

Fødselsdag

En av Idas barnebøker, nevnt for å introdusere henne.

Studio Jackson

Idas firma som holder skrivekurs og jobber med tekst- og markedsføring.

Røde Ungdom

Politisk ungdomsorganisasjon hvor Ida var aktiv. Nevnt i forbindelse med hennes første erfaring med firma.

Trond Øgrim

Nevnt i forbindelse med Idas tidlige erfaringer med firma og politisk aktivisme.

GNU-Linux

Fri programvare nevnt i forbindelse med Idas første firma.

Stor norsk leksikon

Hvor Ida fikk en stilling for å betale skatt.

Folio

En bank Ida var med på å stifte, nevnt som et eksempel på bedrift.

Jotun

Merke på maling, nevnt i et eksempel på en bedrift.

Lise

Podcastverten, intervjuer Ida.

Tine

Lise jobbet tidligere her, nevnt i sammenheng med hennes erfaringer.

Bank Norwegian

Nevnt i forbindelse med et eksempel på bruk av kredittkort.

Leda

En e-bok programvare nevnt i forbindelse med aksjeinvestering.

Abelprisen

Nevnt i en anekdote om Ida.

Kong Harald

Nevnt i en anekdote om Ida.

Vy

Togselskap, nevnt i en anekdote.

Jon Fredriksen

Nevnt som et eksempel på en vellykket forretningsmann.

Statoil

Nevnt som et eksempel på en stor bedrift.

heksesirkel.no

Idas nettside, nevnt for å få kontakt med henne.

stiftemaskinen.no

Idas nettside for å stifte AS.

Fiken

Nevnt som et regnskapsprogram.

Deltakere

Host

Lise

Guest

Ida Jackson

Sponsorer

Slipper

Poeng

Det er umulig å være lønnsforfatter i Norge. Å ha en bok ute er å ha næringsinntekt.

Et interessant poeng om den økonomiske realiteten ved å være forfatter i Norge.

Halvparten av grunnene til at bokdrømmen din eller firmadrømmen din ikke blir som du tenker, handler om grunnleggende økonomiske ting.

Et viktig poeng som understreker betydningen av økonomisk kunnskap for å lykkes.

Når folk sier til meg «Jeg har alltid drømt om å gjøre det her, men det går ikke an», så handler det ikke alltid om penger, men kanskje 70 prosent om penger.

Et tankevekkende poeng om hvor mye penger faktisk påvirker muligheten til å realisere drømmer.

Den norske modellen er basert på at du er ansatt et sted, selv om det stedet er hos deg.

Et poeng som understreker viktigheten av å se på seg selv som ansatt i eget firma for å sikre seg sosiale rettigheter.

Pengene finnes.

Et slagord som understreker viktigheten av å tro på seg selv og muligheten til å tjene penger.

Påstander

Å ha et enkeltpersonsforetak (ENK) er et trygde- og sosial- og pensjonspolitisk synkehull.

Et kontroversielt påstand som understreker de negative konsekvensene av å kun ha ENK som inntektskilde.

Hvis du tjener mer enn 700 000 i året, vil du betale altfor mye skatt med ENK.

Et påstand som understreker de økonomiske fordelene ved å ha et aksjeselskap (AS) ved høyere inntekt.

Nøysomhet er ikke like lønnsomt som å lære seg å faktisk tjene penger.

Et kontroversielt påstand som understreker at fokus på å tjene mer penger er viktigere enn å spare penger.

Det å bygge en bedrift er å snu opp ned på alt vi har blitt fortalt om hva som er snilt og lurt å gjøre.

En tankevekkende påstand om den kulturelle konteksten rundt næringsvirksomhet.

Lignende

Laster

Musikk

Denne ukas annonsør er Slipper, appen som passer på at du alltid har billigste strømavtale for deg. Ja, du hørte riktig. Det er jo en jobb å overvåke strømmarkedet selv, så ofte som de avtalene endrer seg, og hvordan kan du vite hva som lønner seg for akkurat ditt forbruk. Med appen Slipper, så slipper du å tenke på det, og de tre første månedene får du gratis ved å bruke rabattkoden PENGESNAKK. Det er kun for oss pengesnakkere, og da får vi altså tre måneder gratis.

Vil du lære mer om strøm og det å betale mindre for strøm, så gå til episode 241 av Pengesnakk podcast, der jeg intervjuer Joachim fra Slipper. Det er jo så mange ting som er gøyere å bruke penger på enn strøm, så bruk Slipper for å redusere kostnadene til strøm, så får du heller investere pengene dine eller bruke dem på noe gøy. Hver dag går millioner av barn i timevis etter vann, ofte alene på farefulle veier.

Nå går også norske konfirmanter med bøsser for kirkens nødhjelpsfaste aksjon, for det finnes håp i en dråpe vann. Hei, visste du at nærhet til rent vann forhindrer overgrep, sult og smittsomme sykdommer? Og at 300 kroner gir en person tilgang til rent vann i resten av livet? Ta imot årets bøssebærere, eller vips 300 kroner til 24-26. Jeg kjente en tusing...

Jeg har kjøpt noe flott. Ankersokker er en uting. Gav bare 50 for en boks. Jeg selger ting for penger. Vi formoder jo. Tror du du kan sende? Da må jeg vite hvor du bor. Du trenger ikke vite hvor jeg bor. For har du lyst på noe nytt, så finn deg noe brukt. Og trenger du penger, lekk klærne ut på finn.no.

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi få servert tips, erfaringer og mest sannsynlig litt tøff lov. Bli utfordret litt av Ida Jackson. Velkommen hit! Tusen, tusen takk for at jeg fikk lov til å komme. Dette har jeg gledet meg så masse til. Mange kjenner jo deg fra forfatterskapet ditt, mye barnebøker, Brillebjørnsserien, Fødselsdag som kom i fjor.

Men ikke alle kjenner business Ida. Nei, for jeg har jo to personligheter, og i hodet mitt så henger de veldig tett sammen. Men jeg skjønner jo at når du sier Ida er forfatter og en viktig person i kulturlivet, så er du en veldig stor del av kulturlivets identitet å ikke være næringslivet. Men det er altså umulig å være lønnsforfatter i Norge. Det å ha en bok ute er å ha næringsinntekt.

Så jeg ga jo ut den første boken min i 2008, og da hadde jeg det privilegium at jeg ga ut, altså la oss bare lese på, jeg var 21 år, så det i seg selv er jo ganske morsom, da jeg har jo skrevet over 30 bøker siden da. Men på det tidspunktet så hadde jeg da allerede vært med å stifte to teknologiselskaper, hvorav det første var jeg med å stifte på videregående. Så mens de fleste jeg møtte i forlagssammenheng,

var redde for penger og redde for faktura, så hadde allerede jeg vært med på

en nesten konkurs og en sånn hei du, du vet den tingen vi sa til deg at vi kunne selge vi bare feilbregna fullstendig vi, så de penger har vi brukt opp da, som du betalte men mammaen til kompisen min har lånt oss pengene tilbake privat så her er cash, sorry for det kos, klems, hilsen liksom, idas første firma hvor vi alle sammen fortsatt gikk på videregående da

Men det var en sånn... Så nå har jeg et firma... Jeg har fem firmaer. Og den nystiftet Studio Jackson, som holder skrivekurs, er også på mange måter et... Ikke bare på mange måter, men jeg jobber veldig mye med tekst- og markedsføring. Men realiteten er at

Jeg vet at halvparten av grunnene til at bokdrømmen din eller firmadrømmen din ikke blir som du tenker, det handler om de sånn grunnleggende økonomiske tingene og ting vi ikke snakker om. Så jeg elsker å snakke om penger, og da er det veldig gøy å bli invitert til en podcast med et pengesnakk. Og jeg vil at sånn

Det er lett å tenke at økonomien vår er et privat spørsmål. Ikke sant? At det handler om din bankkonto og ditt kreditkort. Det heter jo til og med privatøkonomi. Ja, privatøkonomi. Det er den du har nedi trusappen, måtte jeg. Det høres litt sånn ut. Men realiteten er at når folk sier til meg «Jeg har alltid drømt om å gjøre det her, men det går ikke an», så handler det ikke alltid om penger, men kanskje 70 prosent om penger. Så det er...

I dag skal vi snakke om å starte for seg selv. Og det er det jo som du sier mange som drømmer om. Selv var jeg ikke en av dem, men nå som det har blitt sånn, så elsker jeg det hver eneste dag. Kan vi først, jeg tenker jeg skal gå igjennom din reise fra forfatterspire til å ha flere AS-ansatte, millioninntekt. Men nå sier du at businessen var med helt fra start, eller egentlig før forfatterskapet? Ja, fordi jeg var jo veldig, veldig politisk aktiv da. Så det som er viktig å vite er at liksom

Altså jeg var jo, og er jo på mange måter kommunist, ikke sant? Så jeg var veldig aktiv i Røde Ungdom, og da var det sånn at de skulle sette sammen et IT-utvalg, hvor Trond Øgrim var med på tidlig 2000-tall, hvor man skulle lage revolutionær programvare og parentes nettside for parti. Og da var det sånn at de satte sammen en gjeng med utviklere som var

Altså det var virkelig sånn, vi kunne ikke betalt for så bra, for dette var folk som drev gratis med GNU-Linux-fri programvareutvikling. Alle sammen har virkelig gått til å bli stjerneskudd i teknologibransjen etter dette her. Men når da denne gjengen her var samlet, og de var sånn, ok, her er måten vi skal lage den revolutionære programvaren på, så sa da landstyret i ungdom flott,

Vi trenger 50% kvinner for å være vedtagsdyktige. Det var ingen med innomvartis på den lista over folk som brukte all fritiden sin på å skrive gratis kode. Så da spurte de sånn, er det noen av dere gutter som har en kjæreste? Det var det en av dem som hadde da. Han heter Daniel Jackson, han var gift med meg. Og da sa de flott, det er Ida første kvinnelige medlem. Da hadde jeg gått 12 år på steinerskolen og aldri tatt på en datamaskin. Så da fikk jeg laptop og en bok i HTML, CSS og MySQL og måtte lære meg å skrive på tastatur.

Men dette tok du på strak, Karl? Ja, altså, for det første så var jeg på en måte semi-interessert i å lære det, men det viste seg jo fort da, at hvis du har syv gutter som alle sammen er verdensmester i å skrive koder,

og kanskje muligens litt på spektret, vil vi nok ha sagt i dag, så er det veldig mange jobber i et firma som ikke er å skrive den koden. Så jeg ble en blanding av sjef og salgsjef, og den som hadde all kundekontakten, innen veldig, veldig kort tid. Og det som skjedde når vi begynte på revolusjonen, og lagde nettsida først, var at alle ungdomsorganisasjonene

kom til oss og sa «Oi, Rød Ungdom, så flotte nettsider. Hvordan kan vi få makne?» Og så sa Trond Øgrim «Det kan du få av oss. Det koster masse penger». For han lærte oss å prisette oss etter kapitalistiske prinsipper, og hans slagord var alltid «Penga finnes». Så det var liksom...

Men selv før det, så har jo jeg, altså det som jeg sa til deg før vi begynte, jeg har vokst opp langt under fattigdomsgrensen. Så når jeg var 13 år, så var jeg sånn, jeg må tjene penger, for vi har ingen. Og det første jeg gjorde, var at frem til jeg var 14, så stjal jeg veldig mye.

Fordi jeg er under den kriminelle lavalderen, så det er jo åpenbart å lure å gjøre. Det er ingenting som kan skje. Og foreldrene mine bryr seg jo faktisk ikke om meg. Så det verste som de sier, de kan ringe mora di fra kjøpesenteret. Hun kommer ikke til å komme, så det er bare å skaste limit. Så da stjal jeg veldig masse frem til jeg nådde den kriminelle lavalderen. Og så etter det begynte jeg med svart vaskehjelp, var min forskjell.

Og så var jeg sånn, det var på en måte bra, men det skalerte litt dårlig. Så da begynte jeg med ansiktsmaling på torget. For deg selv? For meg selv. Og alt sammen bare foreløpig da liksom, penger rett i foret. Men når vi da hadde syv utviklere, og skulle ta imot mer enn 10 000 kroner av gangen, så var jeg sånn, ok, nå skal vi begynne med disse tingene. Men jeg hadde jo...

Minus erfaring og ingen å snakke med. Så innen jeg var 22, så begynte jeg å blogge. Fordi jeg var på internett og hang med disse gutta, så jeg bare kan installere Wordpress, jeg kan lage meg en blogg. Og det var på grunn av bloggen at jeg fikk boktil i 2008. Og så gikk det jo med meg som det gikk med veldig mange som begynner å tjene mye penger før de fyller 25 år.

Jeg skjønte ikke hva på kontoen som var mitt, og hva på kontoen som var staten sin, så jeg fikk en skattesmeld på 200 000. Og på det tidspunktet så var jeg sånn, ja, jeg kan jo ikke spørre foreldrene mine om hjelp til noen ting. Jeg har aldri spurt dem om penger, og fra jeg flyttet hjemmefra. Jeg giftet meg også for penger, det er viktig å si. Jeg giftet meg på videregående, for da skulle jeg kjæresten min i siviltjeneste, og da ville jeg få automatisk borteboerstipend, selv om jeg ikke kvalifiserte til borteboerstipend hvis vi var gift.

Fordi jeg bodde ikke akkurat langt nok unna. Og så i tillegg så fantes det da fortsatt en litt sånn antikk ordning for at koner til menn som var i militæret, parantes, og siviltjenesten, da fikk litt økonomisk understøtte i denne vanskelige året hvor mannen var borte. Så da regna vi på det, og så gifta vi oss med en gang, og tjente ca. 20 000 i måneden på det ekteskapet. Så... Og det var veldig fint for meg, siden jeg dessverre da sendte en del av de pengene til foreldrene mine. Men...

Men når jeg da fikk den skattemelden, så var jeg sånn, ja, jeg har ingen penger til å betale dem med, og jeg kan ikke spørre noen om hjelp, fordi foreldrene mine har minuspenger. Faren min har jo nå mer penger enn han har hatt i hele sitt liv, fordi nå får han jo minstepensjon. Han hadde null i skattepar inntekt fra 1972 og frem til nå, fordi han har bodd ulovlig i en bu ute i skogen og levd av naturen.

Så hvis du lurer på hvor lite du kan klare deg på, så ser du at du har ikke spist så mye mellestokk og CSI-sopp som jeg har i min oppvekst. Eller roadkill. Fordeltiden min har mye sånn, hvordan tilbreder du grevling? Er det jeg er ekspert på? Ikke på papiret, jeg har ikke noen papir på noen ting. Men det jeg konkluderte med da, når jeg satt der og så på den skatteregningen, så tenkte jeg sånn, ja,

Det som er helt sikkert er at for å ha 200 000 i skattespill, så må du ha tjent mer enn 400 000 kroner. Og den eneste grunnen til at jeg ikke kan betale dette nå, er at jeg har brukt opp de 200. Så konklusjonen min da var ikke «Å, jeg må bli flinkere til å spare eller ha økonomisk kontroll». Jeg tenkte «Ok, da må jeg tjene 600 000 neste gang da». Så jeg har råd til skatt, og den skatten her,

Og så skaffet jeg meg en sjefstilling i stor norsk leksikon. Jeg har ingen utdanning. Og hvor gammel var du da? 22. 22. For å betale skatteregninga, pluss at jeg da fikk en kontrakt, og jeg fikk lov til å frilanse ubegrenset på foredrag og sånt ved siden av, så det gikk til meg. Og så tenkte jeg ikke på den skatteregningen igjen. Så det var...

Så det er noe sånn at når vi snakker om å begynne for oss selv, så er den tingen som jeg, når jeg skal rådgive folk på dette, må filtre ut, at jeg sier det er mange forskjellige egenskaper. Når du ser noen som meg nå, som har mange selskaper, og så kan du si, ok, jeg vil gjøre det. Og så må jeg si sånn, ja, det er flere ulike i selskapet.

I det å ha en fungerende bedrift, så er det flere ulike ferdigheter. Og en av de ferdighetene er rett og slett bare det å tjene penger utenom det å få lønn. Og for mange av oss er bare det å si det koster så og så mye, eller tenke på hva noen kunne finne på og ville betale deg for, det er en så stort mentalt skifte.

Og en så emosjonell prosess, at noen ganger er jeg sånn når folk sier «Ja, jeg har en drøm om å lage et firma hvor jeg skal drive med det som er mitt kall her i livet». Så er jeg sånn «Ja, men kanskje du skal prøve å selge litt kattepass til naboene dine først, så du på en måte bare kan vende deg til at du må si at det koster noe, og så får du penger på VIPS».

Og så er det ikke så mye til å begynne med, men du trenger ikke lage noen foretak, for under 6000 per ting hjemme, så trenger du ikke skatte. Så skal du begynne med det, men det er ikke det jeg drømmer om. Jeg skal lage et firma som handler om å redde havet for plast. Men innen du kommer til den reddetigen, så må du bare vende kroppen din til. Å ta betalt. Ja, og si på en måte at det er ok.

Er det fysisk mulig for meg å tjene 100 000 ekstra i året, eller 60 000 ekstra i året, som jeg må si til noen, Lise, det koster 500, eller Lise, det koster 1000. Og så ikke, ikke spy.

For noe av det som gjorde at jeg kunne gjøre de tingene, var at jeg hadde da sittet og forhandlet såpass mange avtaler på vegne av det IT-selskapet, at når de spurte i Storinorsk leksikon hva det var det kom til å koste å få deg, så sa jeg at jeg tjente i hvert fall minimum 500 000 på foretak i fjor, så jeg kan ikke ha lavere lønn enn det.

Og det å være sånn, og etterpå sitte med folk og si hvorfor fikk hun så høy lønn når jeg har mastergrad og hun har ingenting. Det spurte. Ikke bare spurte, men jeg sa at det er forutsetningen faktisk. Og så hadde jeg da, fordi jeg også hadde hatt nok næringslivskunder, en slags forventning om hvor mye penger har de. For det er også sånn at hvis du bare har sett lønnsinntekten din, og så tenker du liksom sånn,

ja, ok, dette får jeg utbetalt i måneden, det føles mye, og så ser du ikke at jobben også har utgifter til arbeidsgiveravgiften din, forsikringen din, pensjonen din, pulten din, kaffen din. Alt utstyr og ting. Ja, så det koster så mye å ha deg, at den eneste grunnen til at de gjør det, er at de tjener mer penger på å ha deg igjen. De ville hatt lov til å sparke deg hvis du var en utgift, så du er en inntekt.

Men det betyr at når du tenker, har de råd til å kjøpe tjenester av meg for 10 000 kroner? Ja, selvfølgelig har de det. Så det er liksom en sånn, det å tjene penger, og så er det nok det at jeg aldri har hatt det arbeidstakermindsetet, og så har jeg da av kjipe rare grunner hatt den følelsen at liksom,

Det er ikke bare at jeg ikke har noe sikkerhetsnett, men at sikkerhetsnetta har vært i minus. Som nok også er en ting for folk, at de er veldig vant til å få mange ting hjemmefra som de ikke tenker på. Mens jeg var veldig sånn, ok, ikke bare dette må jeg finne ut av, men dette er på noen ting, fordi jeg startet som tyv da.

jeg konkluderte veldig tidlig med at jeg lagde et kart over hvem som var skiltet i klassen. For da er det veldig sånn at når de er hos pappaen bare i helga, hvis jeg da er på besøk samtidig og stjeler fra lommeboka, så tror de alltid det er barna deres som har stjert. Det er ingen som skylder på meg. Så da er det minimum 500 kroner i oppside per besøk, hvis jeg får komme til helgepappa versus mor som har litt orden på ting. Så da hadde jeg en liste.

over hvor jeg kunne gå i lombeøkene til fedrene og ta. Og så var jeg på det tidspunktet sånn, fordi jeg kom fra så vanskelig omstendig, så hadde jeg på en måte allerede en selvforståelse om at jeg uansett var slem. Så da var jeg sånn at da kunne jeg også være slem og ha penger, i stedet for å bare være slem og blokk. Og det er jo en ting jeg har måttet jobbe med i terapi i 15 år. Men samtidig så er jo det at

halvparten av grunnen til når jeg snakker med folk hvorfor sendte du ikke faktura, så sier de fordi jeg følte meg veldig slem. Når jeg skulle ta betalt. Det er jo en av fordelene mine da. At jeg startet som slem. Men alle disse drømmerne, de drømmer om å starte for seg selv.

Men i tillegg til drømmen så har de også tvilen. Hva hvis ingen kommer til å kjøpe? Hva hvis jeg ikke klarer dette med skjemaer? Må jeg registrere firma? Det er jo aller tryggest å la være. Egentlig litt omvendt av deg, for deg var det jo ikke tryggest å ikke prøve. Nei, og samtidig så er det sånn...

Hvis vi bare filter det her ut, for jeg tenker liksom sånn, hvis du sitter og tenker jeg har en drøm om å starte for meg selv, så vil jeg liksom si en øve deg på å tjene penger, og da må du huske på at du har lov til å tjene opp til 50 000 uten å ha noe foretak. Og hvis det allerede nå føles i kroppen helt sånn, tenk om jeg kunne tjene 50 000, det føles jo helt urealistisk.

så er det det du skal prøve på først. Du starter med å prøve å tjene 15 000 uten et foretak. Som en hobbyinntekt? Som en hobbyinntekt, og hvis det går fort, så er du allerede holdt på å si 50 000 kroner rikere,

og da har du mulighet til å bruke alle Lises gode råd om hva du skal investere i, eller putte de, eller tenke på, eller om det skal inn i å bli startkapitalet foretaket. Men det er et steg. Og så er det det andre steget som er å undersøke litt ordentlig på jobben din,

hvilke muligheter du har i din kontrakt til å jobbe ved siden av, fakturere ved siden av, ta oppdrag ved siden av. Ja, det er et veldig godt tips. Mange tenker at da skal jeg si opp jobben, og så skal jeg begynne å jobbe med bedriften min. Men det må være lønnsomt fra dag 1. Og det er litt sånn at, på mange måter, hvis vi bytter ut bedrift for forfatterskap, fordi jeg har jo folk som kommer til meg og sier min drøm er å leve av å skrive. Og som jeg sier at hvis du har tenkt

på bokskriving i ti år, og så har du vært så nervøs for at det skulle gå dårlig når du først prøvde, at du ikke engang har begynt der, så skal du egentlig øve deg på to forskjellige ting. Du skal både øve deg på å skrive bok, og hvis du i tillegg da sier at «oh, by the way», så skal det også erstatte jobben min, så øver du deg på to kjempekrevende ting samtidig.

Fordi det å skrive bok, og det å selge bok, og det å ha et foretak som du kan leve av med bok, hvor du gjør papirarbeid ordentlig, det er tre ferdigheter. Så jeg tenker jo det at hvis du har en drøm om entreprenørskap, så vil jeg prøve så langt det er mulig, og tørre trene på det mens du er på et trygt sted. Fordi det å putte den sånn presse på at «by the way, så skal jeg også kunne leve av det»,

Så her er mitt veldig konkrete råd til alle som vil gjøre dette her. Og det er som følger. Når jeg forteller om min skrekkelige oppvekst, så handler det for å vise noen ting knyttet til dette med sosial reproduksjon. At grunnen til at barn av leger blir leger, og barn av advokater blir advokater, og barn av folk som har store firmaer lager seg store firmaer, handler om at når du er født inn i noe,

så har du veldig mye taus kunnskap om hva folk egentlig gjør. Så hvis du tenker sånn, oi, jeg lurer på om jeg skal bli som Lise når jeg blir stor, og ha min egen podcast, og kanskje en almanakk, eller du vil bli som, herregud, som var det Annette Dimmen som har laget sitt eget klesmerke, så kan du faktisk da lage en liste over mennesker som gjør noe som ligner på det du har lyst til,

Og så kan du sende dem en melding, og så kan du spørre, er det mulig å snakke med deg, eller chatte med deg i ti minutter, hvor du svarer på de spørsmålene jeg har. Så du vet hva de faktisk gjør på ekte, og du kan herme. Fordi veldig, veldig ofte så er fortellingen vår om hva som kommer til å skje når vi ikke har noe sosial reproduksjon å lene oss på, så langt unna det de som lykkes med dette faktisk gjør. At vi kan, altså når jeg...

Dette er en ting jeg egentlig gjør før hver ting jeg skal prøve. Så skal jeg snakke med minst 12 mennesker som ser ut som de gjør det jeg har lyst til. Og så skal jeg finne ut hva de gjør, og hva de er veldig fornøyde med, og hva de er veldig misfornøyde med. Og så skal jeg se om det er noen feller jeg kan unngå å gå i, om det er noen kjempelure ting jeg kan stjele. Og ikke minst så kan jeg få en realistisk vurdering på om dette er noe jeg faktisk vil. Fordi noen ganger så drømmer vi om ting

For eksempel, hvis du tenker «Åh, jeg må lage et firma så jeg kan ha min egen podcast», det er fullt mulig at du kan lage en podcast uten å ha et firma. Hvis du identifiserer at det er podcast du har lyst på. Fordi noen ganger så tenker jeg sånn at...

Så den bare å tenke at du får lov til at du kan gjøre litt sånn innsiktsarbeid eller use research på hva andre rundt deg hermer, det tror jeg også gjelder hvis du lurer på om du skal bytte jobb fordi du ikke liker jobben din. Spør andre rundt de jobber som ligner på din. Hva gjør du egentlig hver dag? Må du si fra før du tar lunsj, eller kan du bestemme det? Alle sånne spørsmål, finn ut hva du egentlig lurer på, og så spør om det.

Fordi veldig ofte så bare gjør vi ting på autopilot. Så jeg tenkte jeg bare skulle spørre liksom for Lise. Fordi du tenkte at du ikke skulle ha firma, egentlig. Jeg er oppvokst med at det er trygt å ha en jobb. Ja. Og så liksom...

Og så plutselig, var det sånn at en dag så gjorde du noe som gjorde at du måtte sende en faktura? Var det det som skjedde? Jeg har jo gjort det sånn ved siden av opp igjennom. Jeg likte å jobbe og kanskje ha en jobb ved siden av jobben. Og da kunne det være å selge Tupperware en periode, jobbe som modell en periode, og så begynte jeg denne blogginga da, som egentlig ikke skulle være en inntektskilde, men

Når jeg etter hvert ble bedt om å holde foredrag, så var det en inntekt som jeg klarte fint å gjøre ved siden av jobben, for det var ofte på kveldstid. Men så ble jeg spurt om å skrive bok, og det var et firma som ville kjøpe rettighetene til noe jeg hadde laget for over 100 000 kroner. Da ble jeg sånn, skal jeg sitte her på jobben? Hvis jeg kan tenke ut en idé som noen vil betale 100 000 kroner for,

Så kan jeg jo heller sitte hjemme og tenke på sånne ideer enn å være på jobb. Og få, ja, det er en side av det. Pengestiden av det. Men det er jo det hvor du begynner å skjønne at, oi, jeg trodde at tiden min var så mye verdt, men kanskje den er tre månedslønner verdt. Og samtidig ikke så låst. Jeg må ikke sitte på pulten til klokka er 16.00. For jeg spør hvort du var du jobbet ved? Jeg jobbet i Tine. Ja, ikke sant? Ja.

For det er også veldig forskjell på typer jobber. Jeg har jo aldri hatt en jobb hvor noen bestemmer over meg, fordi det er ikke fysisk i stand til. Det er veldig vanskelig å bestemme over. Men liksom...

Men det var greit for Tina at du holdt foredrag ved siden av og hadde liksom... Det var så annerledes tema. Jeg jobbet jo med emballasje, og så snakket om sparing ved siden av. Det var helt uproblematisk. Der var det veldig greie. For dette her er også en, til alle som lurer på om dette skal skje med deg, som arbeidsgiver, som jeg bare sier, husk at arbeidstakere er veldig dyre, og det er slitsomt å ansette nye. Så hvis sjefen din tenker at jeg kan beholde Lise en liten stund til, hvis hun får gjøre den der sparegreia sin på kvelden,

så er det mange som vil tenke at det er noe ... Selv hvis vi har i avtalen hvor vi opprinnelig ikke gjør det, så kan de sikkert gjøre et unntak hvis de tenker at ... Men ja, fordi jeg i hodet mitt ... Jeg har jo vært med å lage ... Jeg var med å stifte en bank som heter Folio i 2018, som gjør automatisk regnskap. Dette er ikke en plugg for Folio, fordi jeg er ikke sponset av Folio, men jeg ...

aksjonær i Folio, så det går jo bra for meg hvis du får noe ut av dette. Det er ikke sånn, det er beyond spons. Men i den prosessen så intervjuet jeg utrolig mange små bedrifter. Og det var veldig morsomt, fordi alle de som stiftet Folio utenom meg, var jo enten utviklere eller folk som har gått på handelseskolen og er sånn «Jeg er flink med penger».

og det som var veldig interessant da var at deres forståelse av hva en bank er hadde så lite med noen av grunnene til at noen stifter et firma så det var en virkelig sånn møte mellom to ulike verdener så vi får folk inn og bare «Ja, Per, hvorfor stiftet du malefirma?» «Jo, det begynte med at sjefen min sa «Per, du bruker for lang tid når du teiper»

Du burde ikke teipe så nøye, Per, og så være sånn «Mmm, watch me». Jeg skal lage mitt eget firma, så skal jeg bare teipe i vei, for jeg skal aldri male på en lysbryter igjen. Ja, det var det jeg tenkte. Og så skjønte jeg at hvis jeg får mitt eget firma, så kan jeg kjøpe min egen maleblander og slippe å bruke Jotun, og det synes jeg var veldig digg, for jeg synes de Jotun-fargene er ganske stygge. Så det første jeg gjorde var å kjøpe meg en kjempedyr maleblander, og så teipet jeg bare det, og så tenkte jeg «Mmm».

dette vokser lønnsomt. Og så måtte jeg finne ut av det. Så da delte jeg grunndrytme i to.

De jeg kalte for faktura-grønneren. Hvor du liksom bare, oi shit, noen vil betale for dette? Ja da må jeg få meg et orgdommer da, så jeg kan sende en faktura liksom. Hå, dæven, den så jeg ikke komme. Og så begynner du på en måte å løpe etter fakturene, inntil du plutselig bare, oi shit, er dette liksom mer enn en fulltidsjobb, og et foretak, og oi, dæven. Og så er det de som...

har en grunnidentitet og er litt sånn min plan er å lage et selskap og innen så mange år skal det selskap ha en forretningsplan og ja da, ja da, ja da og her er min plan liksom. Ja, det er ikke min type, men ja. Men du er definitivt i fakturasegmentet og det er jo egentlig en veldig fint sted å være fordi det betyr at du på en måte er mer enn lønnsom fra dag en. Den eneste grunnen til at du har et firma var at det begynte med så mye etterspørsel at det ble lønnsomt da.

Så det var jo sånn vi kom inn på den firma samtalen vår, for du lagde en reel hvor du var litt sånn, dette er det at det har hendt i år, og jeg bare, jeg elsker dette! Nå må du bli prof. Du sa et eller annet, vi som har AS, og så sa jeg, men jeg har ikke noe AS. Så var jeg sånn, what? Har du tjent mer enn 700 000 i AS? Og så sitter du her og snakker om hva som er lurt økonomisk, og har du betalt alt for mye skatt, Lise? Og så i tillegg har du kanskje spart litt penger på utgiften din til shoppa, så du har skattet ekstra, hvis du kjører samme økonomistyring og ikke investerer i...

Ja, nå er du inne om to temaer som vi må ta. Så la oss ta det første først da. Hvorfor trenger jeg et AS? Det er jo enda mer papirarbeid. Ja, men det skal du jo få noen andre til å gjøre for deg, kjære gutt. Men la oss ta det første først. Sånn, en. Har du... Ikke alle skal ha AS, men la oss bare forklare dette på en måte. Nå tar vi det med T-sign, så vi tar som utgangspunkt i at

i at de som hører på ikke vet noe om selskapsformer. Ja. Sånn. Du har nå et enkeltpersonsforetak. Ja. Og nå har du akkurat levert selvangivelsen din. Ja. Og når du har et enkeltpersonsforetak, så er jo det litt sånn at da har du på ditt personnummer, Lise, en litt sånn næringsutposning på en måte. Ja. Det finnes et org-nummer som er knyttet til deg som enkeltperson,

Hvor vi liksom sier at når du betaler skatt, så har du tjent så mye lønn, og så har du tjent så mye personlig næring. Alt overskuddet er mine penger. Ja. Og den vanligste måten å begynne med næringsinntekt på er gjennom et enkeltpersonsforetak. Men her er tingene med et enkeltpersonsforetak. Enn,

Det kan ikke faktisk vokse over en viss størrelse, fordi du kan ikke selge enkeltpersonsforetaket ditt, eller få inn en partner i enkeltpersonsforetaket ditt. Kina kan ikke ringe og si pengesnakk for et genialt konsept, det vil vi kjøpe for en kvasillion. Og så kan du være sånn, beklager, det går ikke, det er knyttet til meg som personnummer mitt. Så det er egentlig en hobby jeg har her på siden. Men det er jo bare meg også.

Ja, så du kan si at hvis du tenker at enkeltpersonsforetak har oppstått blant annet for kunst, så la oss si at du primært drev med maling av bilder. Det er ikke gitt at det nødvendigvis var dumt. Men for å sitere skatteetaten, og jeg har sittet i møte med næringsdepartementet om dette, hvor de i flere år, jeg tror det første var i 2018, hvor de sa, hvordan kan vi få

flere til å slutte å ha enk. Enk er så tett i potta, det er så dumt vi vil bli kvitt. Enk er et trygde- og sosial- og pensjonspolitisk synkehull. Det står på skatteetaten sin nettsider at hvis du... Fordi nå er ditt eneste inntekt enk, ikke sant? Ja. Så det er den verste situasjonen å være i.

Og her sitter jeg og tror jeg har det helt greit. Ja, men altså, du kan si at hvis du hadde hatt en fulltidsjobb i Tine, og så hadde du tjent 200 000 poeng i året, helt supert. Da hadde du vært fornøyd, da hadde jeg fått godkjent av deg. Da ville jeg sagt at det var kjempelurt. Fordi liksom, du tjener fremdeles såpass lite, og du har antakeligvis såpass store utgifter til enkeltpersonsforetaket, at du ikke skatter for mye,

og fordi det bare er en sidegeskjeft, så har du ikke noe risiko, og så har du lønnsinntekten din i bunn. Samtidig er det sånn at hvis Tina hadde kjørt med nedmanning, så ville alle som jobbet i din avdeling bare fått dagpengerettigheten og alt de skulle, mens du ville blitt sortert i en egen bunke, hvor NAV ville sagt «Åja, du har et enkeltpersonsforedrag, du har egentlig næringsdrift ved siden av du. Dine sosiale rettigheter er litt mindre». Så det er en viktig ting å si, er at hvis du...

Alt som er knyttet til boliglån, alt som er knyttet til forsikring, alt som er knyttet til dagpenger, alt som er knyttet til foreldrepenger, blir vanskeligere med enkeltpersonsforetak enn alt annet. Alle andre organisasjonsformer. Jeg skal ikke si at det er lett å være eneste eier i eget AS, men du har rydder i juridiske rettigheter. Så jeg pleier å si at når du har noe som eneste inntekt, og du

holdt jeg på å si, ja antall, bare for å sjekke hva slags forsikringer har du nå på deg for sykdom og liksom nei det er ikke så mye ja ikke sant

Og det er kanskje også fordi du har noen kroniske tilstander som gjør at det er vanskelig å få forsikring, eller at det er dyrt, eller er det? Ja, dyrere enn jeg tenker ville vært lønnsom, så jeg har heller laget meg en strategi hvor jeg sparer opp så mye at det kommer til å gå greit om jeg ikke må jobbe i fremtiden. Ja, men du vet hva som ville vært en enda bedre forsikring? Å levere anmelding, å være ansatt i lise noe, eller holdt på å si pengesnakk noe,

Fordi da kan du ringe til NAV og være sånn, ja du skjønner at jeg har de samme rettighetene som alle andre arbeidstaker i den norske staten. Ok, ikke arbeidsmiljøloven fordi jeg eier selskapet, så liksom eier av selskapet er litt unntatt. Noen andre regler. Men i utgangspunktet så er det sånn at den beste forsikringen i Norge heter arbeidsavgiveravgift og avmelding. Fordi vi har en velferdsstat.

og det å sitte og tenke at jeg skal ta sånn amerikanerøkonomi råd, hvor du bare, jeg skal bare være min beste versjon, leve mitt beste liv spare godt penger, klare å retire early liksom fat fire, når du har velferdsstaten liksom hvor du, altså jeg hadde mange veninner som jeg tvang å gå fra ENK til AS i 18-19, og som så ringer meg i 2020 og sier, å Gud jeg kunne permittere meg fra selskapet mitt

Jeg fikk koronastøtte og drit og drar. Jeg bare, ja, hadde du vært enk. Screw you! Fordi til syvende og sist er den norske modellen basert på at du er ansatt et sted, selv om det stedet er hos deg. Så det er liksom sånn, hvis du ikke kvalifiserer til noen av frilandsforsikringene, det er en ting. Den andre tingen er at du kan i begrenset grad påta deg økonomisk risiko

i ditt selskap, uten å risikere hele familieøkonomien din og privatekonomien din. Ja, det er jeg innforstått med. Men jeg har heller ikke noen lokaler, ingen ansatte, ingen... Nei, som betyr at du ikke har tenkt å vokse og gå pro og investere pengene dine videre, liksom. Som betyr at du driver en person av hundkjønn, da. Dette er bare kvinner som tenker sånn rundt virksomhetene sine. Jeg har aldri møtt en næringsdrivende mann som sier at min plan er å vokse minst mulig, og så sørge for å bare ha det trygt økonomisk.

Og det er ikke for å si at... Det er også grunnen til at jeg foretrekker når vi startet Folio, så var det sånn at vi satt seg på kvinnelige grunnere, for når de først har kommet hit, så er de faktisk lønnsomme. De har ikke liksom gjeld til pipa og driver som en sjømann, liksom. Men... Jeg vil jo si at liksom... Altså...

Jeg vil jo si at det å ha muligheten til å ansette noen, altså du har lov til å ansette noen på enke, men det er veldig økonomisk ulønnsomt. Det er veldig stor økonomisk risiko, for da går du personlig konkurs når noe skjer. Den andre tingen er jo det med at hvis du for eksempel nå, la oss si da, at noen tok kontakt med deg og sa, Lise, vi vil veldig gjerne at

du skal lage en eller annen ting for oss. Vi gir deg en kontrakt på 700 000 kroner over tre år. Det eneste er at du er nødt til å skrive under på at du faktisk kommer til å levere. Vent litt, jeg skal bare endre selskapsform først. Fordi vi ikke snakker om disse tingene, så er det heller ingen som sier det til deg. Vi har ikke samtaler om sånn... De fleste...

Når de fleste tenker, å Gud, hvis jeg kunne tjene 50 000 ekstra, ok, det blir jeg nesten litt sjøsyk av, så er det ingen som sier til deg, ja, men nå som du har tjent bein en million, så er det på tide å gjøre sånn her. Fordi det skal være hemmelig at du tjener penger, og det er veldig mange jeg har snakket med som synes det er flaut å ha tjent mye. Ja, ja, absolutt. For du kjente på det når du delte det, at det er liksom...

Jeg har jo delt hele veien, så for meg er det ikke så. Jeg får masse meldinger fra folk som har masse penger, men det kan de ikke si, for de er redde for å bli sett på en spesiell måte. Det gjør også at vi har veldig få fortellinger om hva som skjer når vi tjener mer. Så

Fordi jeg har vært i disse miljøene hvor man starter opp bedrifter, så har jeg fått veldig mye ikke bare realitetssjekk, men sånn, oi shit, ok, er det sånn dere ser på verden? Hvor de bare sånn, de bare, ja, jeg var jo som ung gutte flest opptatt av å få størst mulig boliglån.

og jeg bare, hvorfor det? Jeg har alltid tenkt at det beste ville være å være gjeldsfri, så jeg hadde mest mulig frihet, liksom. Han bare, nei, er du helt dum? Det er jo så utrolig mange skattemessige fordeler med å ha et stort boliglån som privatperson. Ja, så jeg bare fikk meg fulltidsjobb, tok lån til pipa, såg til leiligheten om to år med stort overskudd, så da kjøpte jeg en ny leilighet, tok lån til pipa, og nå sitter jeg her på Montobello da, vet du. Øhm...

Altså det er jo sånn det er da. Det er jo sånn man kommer seg opp og frem her i verden, og da har jeg et stort lån, så jeg tok et kjempedigert rammelån på det, så jeg bare kan investere i vei. Så det kompisen min sa, skal jeg starte oppdrettsanlegg for laks? Det høres veldig lønnsomt ut og ganske skurket til. Ta 200 000 fra boliglånet mitt med en gang, jeg har jo rammelån, kan bare investere.

Og jeg bare, ok, så det er deres verden. Mens jeg da sitter med, ok, nå skal jeg satse på å oversette virksomheten min. Så det første jeg gjorde var å downsize huset. Så du skal ha mindre å rutte med i kapital, hvis du må selge eller bli skilt, eller hva er planen din for å bli skilt? Hva er det? Eller hvis noe skjer, og hun bare, nei, det er jo viktig å ha lave utgifter, så jeg kan klare meg med lite å være nøysom.

Det er det ingen jeg kjenner med mye penger som har sagt, ever. Det er ikke sånn man sparer seg til fant. Så nøysomhet er ikke like lønnsomt som å lære seg å faktisk tjene spenn. Men for å fortsette på NKAS-tingen, den andre grunnen til at du skal gjøre det, dette handler om skatteplanlegging. Så når du skatter på NK, så er det jo da sånn at

Siden det er forventet at du skal ha en del utgifter som du skal trekke av, så er skattesansen nesten 40%.

av det du får inn. Men jeg har nesten ikke noe å trekke fra. Det er jo kjempedomt, da betaler du kjempe mye skatt. Hvorfor trekker du ikke av ting? Du burde ha avisa-abonnement, dataen her. Jeg så at du ikke hadde abonnement på det, men jeg bare, det kunne du bare tatt på sjappa. Betaler du ekstra skatt, liksom? Ok, men dette her er det flere som har lurt på, så la oss ta det her litt nøye. Fordi det får jeg ofte høre. Ja, du har så så mye i omsetning, og så er resultatet bare bittelitt mindre, fordi det er så få kostnader i firma. Hvis jeg hadde hatt masse kostnader i firma,

så ville jo overskuddet mitt blitt mindre. Selv om jeg hadde betalt mindre i skatt, jeg skjønner det. Men da hadde jeg jo hatt mindre penger igjen også. Men du ville jo fortsatt da, altså her er tingen. Men jeg har kjøpt dataen min her på firma. Ja, det er veldig bra. Og du har ikke kjøpt den brukt på fin, så du ikke får en kvittering. Eller lån bøker på biblioteket som du uansett trenger til reference-

Eller liksom, men på engs blir dette klønete. Fordi det liksom er begrenset, altså du må skatte ting i år uansett. Sånn, ish. Altså du kan kanskje skrive ned over to år, men la oss si da at du har en bestseller neste år. Og så får du halvannen mil i royalty. Så må du skatte den i år. Mens hvis du har AS, så kan du reinvestere

eller bare putte rett i, altså grunnen til at aksjesparekonto finnes, handler jo om at mens du må flytte overskuddet ditt til aksjesparekontoen, og så er det en kapitaltransaksjon som går inn og ut, så kan du i prinsippet eie aksjer i AS-et ditt, og flytte det inn og ut mellom indexfond, og ikke skatte av det før du tar det ut som utbytte. Så

hvis du tjener mer enn 700 000 i året, så vil jeg si at summene du begynner å bruke på skatt, på enk, er helt sånn. Altså jeg får vondt i min indre høyre mann som kommunist, liksom. Mens alt dette kunne du ha investert til kapitaløkning og gjøre selskapet ditt bedre og proffere, hvis du hadde hatt det i ASA.

Men hva skal jeg bruke de pengene på? Hvordan kan selskapet mitt bli bedre og proffere ved at jeg sløser penger? Leverte du selvangivelsen selv? Ja da. Fordi realiteten er at, altså fordi du tjente noe, tjente du halvannen mil ish. Ja.

Så hvis du da hadde tatt tiden på deg selv gjennom uka, her er tiden Lise jobber, så kan du si at noen av de aktivitetene tjener du mye penger på, noen av de aktivitetene tjener du ingen penger på. Alt du ikke tjener penger på, setter du bort til noen andre på lavere tiderpris enn deg selv. Hvis du kan tjene 10 000 kroner på en time, og så kan du betale noen 250 kroner i timen på å gjøre det her, så spyrer du egentlig penger ned i do når du gjør oppgaver til 250 kroner i timen.

som du kunne tjene 10 000 kroner på? Jeg spiller jo mange penger ned i do, og det er jo fordi at de oppgavene jeg gjør, som jeg ikke tjener penger på, er jo det som jeg synes er det gøye. Så du likte å bukke opp podcast med meg da? At du tok den utvekslingen selv? Det var kjempegøy å ha fred og tilbake og finne en tidspunkt med meg. Var det det gøye? Eller ville det vært gøy hvis noen andre hadde gjort det, og så kunne jeg bare kommet inn?

For det er jo en typisk oppgave, som bukking av gjester, svaring på e-poster som ikke er relevante, DM-admin på Instagram, alt som har med regnskap, kvittering, you name it å gjøre. Allerede her begynner vi å snakke om kanskje en 10%-stilling, som du kunne frigjort og enten brukt på fritid og gøy,

som også da på en måte lader deg, siden det er du som er det eneste asset i firma, er det jo veldig viktig å beskytte. Kanskje du kunne trent på den tiden, eller liksom gjort et eller annet som på en måte investerte i deg og din kapital for mer energi. Eller at du sa at den 10% jeg nå frier på noen som på en måte kan tjene helt vanlig lønn. Eller selv hvis du på en måte gir dem en reus frilansstaks da, så kan du tjene inn mer.

For det er jo liksom, så for meg så er det sånn, hver eneste gang jeg ser deg dele noe sånn, hvor du bare, ja, sånn kan du liksom gå gjennom alle tingene dine og finne brukt å spare. Og jeg bare, men det her ser ut som det kommer til å ta masse tid. Og på den tiden, altså jeg fakturerer jo 70 000 kroner for en dag, hvis jeg liksom, holdt det på å si, bruker et dagsverk på noe. Så hvis jeg kan tjene 70 000, så går det jo helt greit hvis jeg taper liksom typ, jeg vet ikke, 1000 kroner i måneden da, på at jeg ikke har gått igjennom de forsikringsgreiene liksom.

det gir jo, kanskje jeg kan betale noen, så jeg tenker jo alltid, hvordan kan jeg betale andre for å frie tid til meg, så jeg kan gjøre flere lønnsomme ting. Og det betyr jo for eksempel at jeg betalte noen for å kjøpe alle bursdegavene i fjor.

Så det var jo da i hvert fall 1000 kroner dyrere per time gjort, enn om jeg skulle gjort det selv. Men da tjente jo jeg 3 millioner kroner ekstra i fjor, fordi jeg kunne jobbe mer med de tingene som var innbringende. Så det var jo veldig sånn. Og det er jo... Så det å tenke på at tiden din og energien din, det er så verdifullt. Jeg er så heldig som får lov til å sitte her og snakke med deg. Men det betyr at alt du gjør i selskapet nå, som...

ikke tjener penger og ikke gir energi, det er egentlig som hvis du ser for at du hadde, at du kyrer toppleder til Statoil, og så kommer du inn og de bare, jeg bare fikser printeren for alle de ansatte, jeg vasker litt under bordet her, var litt usikker på hva jeg skulle bruke tiden min på, liksom. Det er liksom på det ledelsesnivåene her. Og så er man veldig sånn, jeg er veldig flink og nøysom, jeg gjør all regnskapet selv i bedriften min, sparer penger, og jeg bare, realiteten er at en bedrift er ikke en privatøkonomi.

Så hvis du nå, hvis du genererer 100 000 ekstra i overskudd, som du så investerer enten i et nytt produkt eller en ting, det kan være du taper penger på det, men jeg har i hvert fall hatt, altså nå har jeg i hvert fall en investering hvor jeg skjøter inn 200 000 og jeg får ut 2 millioner. Og det er jo fysisk umulig å få til hvis du ikke har 200 000 å putte i kassa et eller annet sted.

Men samtidig, som gutta rundt bordet sa når vi investerte i disse tingene, jeg bare tar det på Bank Norwegian-kreditkortet mitt. Fordi jeg stoler så mye på meg selv. Og realiteten er at jeg kan jo alltid tjene mer uansett. Så nå bare trekker jeg kreditkortet og lar det som jeg har spilt den i do. Fordi er det ikke morsomt å ha litt gjeld? Det er jo veldig mye bonuspoeng man kan få dessuten.

Sånn sitter finansguttene og dealer. Jeg vil ikke anbefale å investere i kompisers selskap på kreditkort. Don't do it, kids.

Men det er jo den siste grunnen til AS, er at du lager en holdingsstruktur, fordi jeg ville jo aldri bedt deg å investere i noe som helst, for du har jo ikke et AS å investere i. Og det betyr at hvis du da får eierandelen, altså den lager jeg en ny e-bokprogramvare som heter Leda, og så tenkte jeg, hmm, Lise er skikkelig rå på markedsføring, og har masse erfaring med de greiene, er jo en helt åpenbart tidlig investor som vi burde ha inn. Så må jeg si til deg, åja, det er et enke, som betyr at hvis noen går dårlig med deg økonomisk på privaten,

som for eksempel liksom, ikke at det antageligvis ville gjort det, men hvis det hadde gjort det, så kan staten innkrevningssentral eierlede aksjene om et år. Det er jo helt utrolig dumt. Så profesjonelle startup-folk vil jo aldri slippe inn en enkel person til å eie aksjene. Det må du gjøre via ASE. Og der er igjen da holdingsstrukturen. Så noen av tingene her er jo på en måte liksom, er du et firma? Eller er du noen som tjener litt penger på si? Og nå siden du nå gjør det fulltid,

og det mener jeg til alle andre som også er engt på fulltid og tjener ekte penger på meg, da er det på tide å GoPro. Det er det Skatteetaten vil, og det er det næringsdepartementet vil. Og hadde du vært en mann, så hadde du gjort det for to år siden.

Det er klare ord. Men er det sånn at alle kan gå og tjene la oss si 200 000 som vi var inne på ved siden av jobben sin hvis man starter et firma for å tjene penger? Det er ingen som kan det finnes ikke en universal regel for hva alle kan.

Men en ting som er veldig viktig for meg å få sagt, og det er at hver gang noen sier «Åh, jeg gjorde sånn her», og så sier man «Alle kan ikke gjøre det, det er urettferdig». Verden er veldig urettferdig. Jeg har en mann som ikke kan gå. Han sitter i rullestol. Og hver gang noen sier til meg for eksempel «Åh, i fremtiden burde vi aldri ha på togferie, det er så mye grønnere». Og så er det sånn «Jeg er bare med de nye togene til Vy, så kommer ikke vi inn i den rullestolheisen egentlig, for de har liksom hatt noe fuck up med noe av, så vi kan ikke kjøre tog lenger faktisk».

Men det er ikke sånn at jeg er nei til togferie på generell basis, fordi vi ikke kan ta toget. Så urettferdig er verden faktisk. Så spørsmålet er jo ikke hva alle kan gjøre. Men det jeg mener at alle kan, er å spørre seg selv. Finnes det noen ting jeg er veldig god på, som andre betaler penger for?

og det trenger ikke engang være liksom sånn og jeg er kjempegod til altså, ok, jeg skjønner at liksom jeg er et underlig dyr siden jeg kan si jeg er bestelig i hele verden egentlig hvis jeg bare hadde vært opptatt av penger så ville jeg sagt, vet du hva, jeg er verdensmester i databaseprogrammering med spesialisering i komplekste API hello Google det er det jeg vil gjort liksom

Hvis det bare var penger som drev meg. Og så er det åpenbart ikke det, men liksom, ikke alle er spesialist på det. Men, jeg har jo masse folk som, jeg har i perioden hatt seks folk som jobber i Husfort.

Det er også en annen ting som er veldig viktig å gjøre. Slutt å gjøre ting som andre kan gjøre bedre enn deg for mindre penger. Hvis du igjen da, en lise her, kan tjene halvannen million på arbeidstiden sin, håper hun ikke bruker masse tid på å vaske ting. Ikke sant? Det er veldig dårlig betalt hvis målet er penger. I motsetning til meg som bruker Eko-renholdt, veldig rydde og fint vaskfirma, den ordner det.

Men jeg har jo også da folk som for eksempel i dag skal jeg hverken hente eller levere sønnen min i barnehagen, det har jeg betalt om for å gjøre. Jeg har en veldig hyggelig person som gjør det fast. For det frier mye tid på møter. Ikke alle har lyst til å sette bort det. Jeg synes det er veldig komfortabelt å kunne gjøre og liksom

Det er på logistikken, for eksempel. Og det er jo da. Så selv om du tenker, oi, kan jeg tjene 200 000 ekstra i året? Ja, og så hvis du uansett henter og leverer noen i barnehagen med dine egne barn, og du har plass til en ekstra unge, og det er noen der som er toppleder i et eller annet firma, og logistikken ikke går opp på hjemmebane, og de sitter og teller på knappene, burde vi ha opp her, eller trenger vi egentlig bare hjelp med aks? Henting på aks? Du kan seff.

tjene liksom 6-7000 ekstra i henting og levering i barnehage liksom, eller passing av katt eller nå skal jeg betale noen for å, hva har jeg betalt folk for i det siste montere IKEA møbler, we don't do that både fordi jeg har 10 tomlåter og fordi mannen min faktisk ikke er i stand til å gjøre det

og la meg se jo, jeg skal betale noen for å luke blomstekassene våre, fordi det får ikke han til, og det gidder ikke jeg og da er det sånn at så lenge det er arbeid i hus under 6000 kroner per oppdragsgiver, så kan du ta det skattefritt av det lov dette er også en av statens strategier for å bli kvitt enkeltpersonsforetak som orgform til slutt det gjør det lettere og lettere å gjøre småjobber uten å levere en hel næringsoppgave

Så hvis du kan passe katt, hente barn og luke, så kan du helt fint tjene 100 000 ekstra i året på det. Og samtidig, det jeg tenker da, dette er liksom Bordeaux-ting, at du har ulike typer kapital. En kapital som jeg har funnet på, det finnes sikkert en sosiologisk artikkel om det, men Bordeaux deler opp, han snakker om kulturell kapital. Det har jeg mye av nå, fordi jeg kjenner mange folk i forlagsbransjen, så jeg kan komme her og liksom...

på en måte å si, ja, som de sa, lakader i dag, bla bla bla, imponerer folk kulturelt, så har du økonomisk kapital, som er penger på konto. Du har sosialkapital, som er hvem er det du kjenner. En god sosialkapitaltest er for eksempel, er du i stand til å kjøpe marihuana? Jeg vet ikke hva jeg skulle spurt. Nei, ikke sant? Sosialkapital er litt lav. Dopsalg er en veldig godt eksempel på det, hvor du bare sånn,

Det er fysisk umulig å få google seg frem til på internett hvordan kjøper kokain, men kjenner du noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen, så får du til det. Men sosialkapital er også sånn, blir du invitert på fest med kongen? Enda ikke skjedd. Nei. Jeg ble invitert på fest med kongen og skjønte det ikke da jeg var 23 år.

Så du takket meg? Nei, det var verden som så. Vi var invitert på noe i jobben som het Abelprisen, og jeg bare, ja, ja, hva det er hvis jeg kom på jobben helt vanlig, så synes jeg alle de andre var veldig dresset. Og så var jeg sånn, ja, ja, men jeg bare fortsetter med min greie, jeg.

Og så sier de, nå skal vi over på Abelprisen. Og så sier jeg, ok, de bare, skal du gå sånn? Jeg bare var med sånn, liksom, ikke som jeg alltid pleide. Jeg hadde allværs god treningsboks i tilfelle noe skulle skje, en stor pose til genser, og ryggsekken min, hvor jeg hadde hele livet mitt oppi, hadde ikke gredd meg, så gikk jeg rett inn i Kong Harald. Og siden det, så har jeg vært litt mer opptatt av klær. Men...

For jeg hadde ikke skjønt at kongene kom til Abelprisen, det hadde alle de andre skjønt siden de hadde begynt av seg. Men i hvert fall i en kapital som jeg er veldig opptatt av at mange har, som man ikke snakker om, er jo kroppslig kapital. At du bare sånn, det kan jeg gjøre selv, er bare ok, da er du sikkert ganske sterk da. Så da betaler du i svette og får litt trening ut av det, og så går du fort fordi du er sterk.

Og noen av oss har ikke så mye kroppslig kapital, mens for eksempel en 18 år gammel gutt har jo så mye kroppslig kapital. Vi har brygd hele samfunnsinstitusjoner på å drive dem med 18-åringer. Vi bare, ja, vi må ha noen som kan forsvare landet i tilfelle det skulle skje en krise. Best med kroppen til den 18 år gamle gutt. Veldig bra sånn muskelkapital der, liksom. De skal også plukke jordbær og drive disse greiene og liksom gjøre...

Så den tingen som jeg tenker mye på da, er at når jeg setter bort arbeidet hjemme mitt, så sier jeg at vi har begrenset med kroppslig kapital, men både mannen og jeg har evnen og privilegiet å kunne generere ganske mye økonomisk kapital med mindre tid og krefter brukt enn det noen andre vil bruke hvis vi setter det bort. Så det betyr at for eksempel da når mannen tar

for jeg har jo jobbet med å rigge ting også, så liksom han er jo fattig, og så er han professor på UiO, og så liksom da sier han at han holder et foredrag da. Og så tjener han liksom så mye penger på det, hvis han skulle brukt den samme tiden han bruker på foredrag, på å sitte på fin.no, eller lete etter gode tilbud, eller andre sånne ting som er sånn, holdt jeg på å si, sånn som lønnsarbeidere med dårlige kår gjør for å prøve å få seg litt mer spenn. Så er jeg sånn, som den kommunisten her, så vil jeg si pengene finnes,

Og da er det sånn at vi lever i et kapitalistisk samfunn, hvor du blir fortalt at det nøye som må gå er å spare penger, være fornuftig i økonomien sin, klare seg selv. Mens realiteten er at måten de aller, Jon Fredriksen sitter jo ikke her og bare sånn sparte jeg utrolig mye kersel. Så det handler om å bruke penger til å tjene penger, til å tjene penger, til å tjene penger. Og steg 1 er

er jo da liksom, hvis du tok tiden din, og så sa du på en måte du har egentlig to jobber, du har liksom barn og hus, og så har du firma. Og så tar du tiden på alt, og så ser du, ok, hvor tjener jeg pengene? Hvor får jeg energien? Hva digger jeg å gjøre? Og alt det andre. Finn et prislapp på det. Og så vil jeg ikke si, ikke bruk anbudet, det er noe av den billigste tjenesten, fordi det øyeblikket du på en måte, for det første når du...

presse prisen ned. En ting er at du kjøper mindre etiske tjenester, men du bruker også mer svette på admin og micromanagement for å få det som du vil. Så det å betale nok til at de også tar arbeidsoppgaven, har det noen som hadde fått noen fra anbudet til å komme og montere et vindu, og hun bare, jeg synes det var åpenbart at vinduet skulle være på langs og ikke på tvers, hva er det her for noen måte, jeg sier det liksom. Og jeg bare, ja, men hvis du hadde betalt en ordentlig håndtvarking,

så er en del av det du får i prisen at de bruker common sense. Så de ikke bare sånn, by the way, du sa jeg skulle feste dårhålen på veggen, så jeg fester den her oppe nesten. Altså den typen ting, at du betaler noen for å tenke selv. Men på hvem kan tjene penger, er jo sånn at hvis du er... Altså, liksom...

Hvis du allerede sitter hjemme med dine eide unge på lekplassen, så kan du ha en mikrobarnehage. Ikke mikrobarnehage, men du kan ha litt ekstra barnepass på den lekplassen. På stortift fordel, hvis det er det du driger. Eller på den omvendte siden av det, hvis du...

er så god med NAV-skjema nå, etter å ha vært gjennom hele uførekverna og virkelig dug down og nytt, så kan du ikke selge dine tjenester som sosionom, men si at jeg kan sitte og chatte med deg og trøste deg mens du fyller ut det skjema du nå har utsatt et halvt år. Så kanskje det finnes en økonomisk oppside på den andre veien. Så det er mange muligheter hvor penger finnes.

Men det er jo ikke det samme som å stifte AS og investere i andre selskaper. Men det er den samme mentaliteten. Men sånn, i firma da, hvis man skal ansette noen, eller man skal ha en partner eller en investor, eller hva ville vært det første du hadde gjort? En assistent, eller en partner, eller en eller annen som kan noe bedre enn det jeg kan, eller en investor? Ja, så det første jeg ville tenkt med firmaen mitt,

Er det alt? Ok, Lise. Jeg tenker på ditt firma. Fordi det første vi skal gjøre er at vi skal ta en bitmannøvelse på verdesettelse. For at du skal skjønne hva slags verdi du har. For du vet omtrent hva huset ditt er verdt selv om du ikke har tenkt å selge det. Så, nå har jeg vært med ganske mye i kjøp hos hold og selskaper. Så en vanlig tommelfingeregel for verdesettelse. Hva antar du at du kommer til å tjene neste år? I 2022? Ja.

750 000. Ja. Mindre enn i fjor? Why is that? Ja, mange grunner. Ja. Fordi liksom, for da var det en lønnsombud jeg ville sett på først, men måten du regner ut da, hvis du tok de halvannen millionen i fjor, og så sa at utgangspunktet vårt er at du kommer til å tjene cirka det samme hvert år. Så ganger du det med åtte,

8? Ja. Som er da 8 år fremover. Da regner du det de neste 8 årene fremover. Og så sier man at selskapet er da verdt. I dette tilfellet er det en dårlig hodregning. Men hvis du er, la oss si du anslår litt dipp siden du har en dipp i år, så sier du ca. 9 millioner kroner da.

Så det å da si at Lise, du har generert en verdi gjennom ditt fantastiske arbeid og entreprenørskap på internett til cirka 9 millioner kroner.

Hvis du skulle investert i den verdien til 9 millioner kroner, slik du nå investerer i å pusse opp og passe på huset ditt, som er verdt omtrent kanskje det samme, kanskje litt mer. Litt mer. Ja. Ikke sant? Fordi du på en måte både har skjøttet det godt. Altså du sier ikke liksom sånn, å vi har fukt i kjelleren. Ja, ja, det var dumt. Skal ikke gjøre noe med det. Nei. Man tar det på alvor. Man tar det på alvor. Så hvis du da tar, hva skjer hvis du tar firma på samme alvor?

Det sier at jeg har denne verdien til 9 millioner kroner. Hvis jeg jobber med det litt, så blir det kanskje en verdi til 20 millioner kroner. Det er det jeg har klart å bygge. Og så må vi feire deg og si at de fleste nystartede firmaer i start tjener ingen penger. Du er mer enn break-even. Du er helt rå.

Ja, men det er jo... Men jeg skjønner hva du mener med å ta det på alvor eller ikke, fordi det er jo bare det jeg gjør, på en måte. Jeg hadde jo aldri en forretningsplan eller en strategi for vekst eller inntjening. Ting har jo bare skjedd, og jeg har gjort det jeg trives med, og det har vist seg å være lønnsomt, så jeg har ikke sett behovet for å legge en plan for å tjene mest mulig penger. Nei.

Og samtidig så kan vi da si at ok, det høres veldig slappt ut. Ikke bare veldig slappt ut, men hvis du tenker på hvor mange som sitter og grubler på hvordan skal jeg tjene penger, hvordan skal selskapet gå med penger, så har du likevel, du har funnet product market fit, break even. Dette er mega bra. Så hva derfra?

Så det første er da å tenke at du stifter AS. Jeg har da laget noe som heter, dette er igjen ikke en product placement, men jeg har da laget noe som heter stiftemaskinen.no, som er den enkleste, det er en del av folioproduktet, men også da på en måte en freebie og en salgstraktefolio, hvor du rett og slett bare kan opprette AS-et ditt på ti minutter. Brønnøysen bruker, tjenesten er helt gratis, du kommer til å bli spurt om å få en foliokonto på slutten,

Du kan selvfølgelig velge å gå til en annen bank, men foliekontoen får du med en gang. Konto for AS under etablering, hvis du ber DNB om det, tar to uker. Så vi er bedre enn best på selve den, men da bare fyller du det, så er det den første. Det er den første på en måte. Og så, veldig enkel oppskrift, du trenger 30 000 i startkapital. Det har du jo. Av dem er det egentlig bare 5 000 som går i avgiftbregg. Resten som går inn som startkapital,

det er

egentlig penger du kan bruke som du vil. Så når folk sier at det koster 30 000 å stifte AS, det gjør det ikke. Det koster 5 000 og noe, og resten er da penger du kan bruke. Du må bare ha litt. Ja. Resten av pengene du skyter inn, skyter du ikke inn som aksjekapital. Da skriver du en privat låneavtale mellom deg selv og selskapet. Og så låner du resten av pengene på konto du skal ha til drift og til lønn til deg selv, til AS. Allerede her så merker jeg at dette bare høres så avansert ut. Altså...

Fortell om den følelsen. Hva blir skummelt? Det blir skummelt å være redd for å gjøre noe feil. Det er som å sitte på skattemeldingen, og så ser du et sånt nummer, og så tenker du, ja, det er sikkert en, men hva hvis det er den andre her? Ja, og vet du hva som skjer hvis du fyller feil i skattemeldingen? Du spør om jeg har gjort det riktig, eller i god hensikt, eller noe sånt. Ja, ikke sant? Så det er ikke som de ringer ØKKRIM og bare «we're coming to get you».

Så det verste som kan skje ... Det står noe her på reindrift. Stemmer det at du tjente på reindrift, eller var det noe annet? Vanligvis var du ikke pleid med det. Ofte sender du inn noe annet pappi når du kjøper reindryllelse, så jeg bare sjekker. Jeg hadde et firma som leverte ...

tolmeldinger på mitt org-nummer ved en feil. Så de drev og sendte beskjed til tolvetaten om at det var et firma som het Jacon AS, som heter Jackson AS, og Jacon AS importerte masse italienske sofaer. Hun som satt og gjorde den jobben hadde blingsa i bregg, så hun hadde lagt inn mitt org-nummer, fordi det lå like siden av hverandre, og så leverte hun masse tolmeldinger

på mitt foretak. Da ringte skatteetaten og bare, ja, det er en ting vi lurer på med din MVA-melding og din tålmelding. Fordi sånn som det ser ut for oss nå, så har ikke du betalt noe moms for det sofasalget som betyr det. Det betyr at du bare kjøper helt utrolig mange sofaer og har i en bod, liksom, og ikke gjør noe med det. Bare spør. Eller er det noe rart som har skjedd? Og da var det jo ikke noe sånn

Men den frykten igjen, for det er jo liksom på en måte frykten for å være skurk. Tenk hvis Lise blir en skurk. Første gang jeg ringte skattetaten, da var jeg litt over 20 år, eller jeg var i hvert fall student, og jeg solgte Tupperware, og jeg var ganske god til å selge de plassgreiene. Så jeg spurte noen der om hva gjør vi med mums og sånn. Og de sa, nei, det må du finne ut selv. Vi kan hjelpe deg med, og det er jo liksom hobbybasis, det er så lav inntekt. Og så sa jeg, jeg synes ikke det er lav inntekt. Så jeg registrerte meg for å betale mums,

og ringte skatteetaten for å lure på noe og hun dama jeg møtte da

var så nedlatende og sa at du kan ikke starte et firma hvis du ikke kan drive et firma, så jeg begynte å grine. Så det er den frykten som sikkert sitter i, da. Og på en måte, hvem er du som kommer her og jukser? Prøver bare å betale moms. Så du spurte hva er det første man skal ha? Du går til stiftemaskinen og tenker du stifter dette her, la oss ta den private låneavtalen. Men hovedgrunnen er at det du kunne finne på var å skyte alle pengene inn som

som, hva heter det for noe? Altså for når du oppretter et AS så får du en juridisk enhet som er sin egen ting. Og det betyr at den situasjonen du er nå med Enke, hvor du bare har mine penger, selskapspenger, egentlig den samme penger, alt er bare i den samme lommeboka, liksom. Så hvis jeg vil kjøpe data på firma, så bare tar jeg penger fra kortet mitt. Og hvis jeg vil kjøpe data til meg selv, så bare tar jeg penger på kortet mitt. Og den forsvinner jo med AS. Fordi

På AI så kan flere ting skje. Hvis du bare tar penger fra selskapet og ikke sier fra til noe, så har du stjert. Selv om det er på en måte dine penger. Så det er jo en ekte, på en måte sånn, altså dette er på en måte det mer, når jeg sier bli proff, så er det også for å si velkommen til voksenlivet. Og du får lov til å synes det er litt skummelt, på samme måte som du får lov til å synes at trafikken er litt skummel.

eller liksom alle mulige sånne ting som har ekte økonomiske konsekvenser. Så hvis du skriver på en lapp, en privat låneavtale, du laster opp til regnskapet ditt, så er grunnen til det at hvis du skyter måter du får penger inn i firmaen på, er jo da enten ved at det er startkapital, eller ved at det er aksjeemisjoner og du øker antall aksjer,

eller ved at du låner. Og grunnen til at jeg anbefaler en privat låneavtale er at hvis du da sier ok, jeg tar 700 000 på lån og 30 000 på aksjekapital, så betyr det at før du skal finne ut av hvordan du gjør utbytte, så kan du bare betale ned ditt lån til eier i skattefritt.

og ta penger ut igjen. Uten å være kriminell? Ja, uten å være kriminell. For det er en låneavtale mellom Lise og Fidma, og det får man lov til. Og nå er det rar når man flytter seg ut i den delen av negens liv, og du også begynner å skjønne at nå er vi på liksom...

når vi er over i business to business, så er vi ut av de vanlige forbrukertilsynene rett ting, og over i ting hvor ting enten er just eller gentleman's agreement, og litt Texas. Fordi hvis du virkelig skal ha DN-saker som blir stygge og rare, så er det når du begynner å se på kompisers private låneavtaler med hverandre ned i et sort hull. Så det er jo... Men det er også en ting som...

Men så du starter med det, fordi hvis du da på en måte skulle angre deg og si Ida fikk meg til å stifte AS, jeg føler meg dust. Når du har lånt penger til deg selv, så kan du bare ta dem ut igjen og si, tyhø, jeg tuller. Versus liksom, ok, jeg må ta det ut som utbytte og skatte 32%, fuck you Ida. Men jeg tror ikke du kommer til å angre deg. Men ting to, nummer to, du skal investere i,

særlig i omførte spørsmål om moms, er en regnskapsfører. Og det burde du uansett ha på enkel. Det er helt sikkert, og det er kanskje... Altså jeg tipper at det er i hvert fall 50 000 du kunne hatt i mer... Altså på en måte hatt i skatt du ikke hadde betalt, eller ting du kunne gjort. Hva da for eksempel? Nei, altså... Holdt jeg på å si...

ting som ville gjort jobblivet ditt mer komfortabelt da, ikke sant? Altså når du var intervjuet i DN og du bare, men jeg har jo ikke DN-abonnement, jeg er veldig dårlig sånn, og ikke lese aviser liksom, altså dette er på en måte 5000 i år, du kunne hatt mindre i skatt, og i tillegg kunne du koste deg med aviser, og så er det ikke sikkert at DN du ville kjøpt, men ting som ville gjort deg flinkere i jobben din, som ville føltes litt luksus, som ville vært digg, uten at det ville gjort noe som helst annet enn at du skattet mer enn Trygve Hegnar.

Fordi dette med å knipe igjen på luksusen, jeg tror det er lett å bli høy på egen nøysmøte. At man er veldig sånn at... Kan jeg komme med det? Ja, men at det er en veldig særnorsk verdi. Hvor folk sier til meg, jeg er veldig stolt av at jeg klarer dette selv, og jeg kan gjøre det med nesten ingen penger, og alle de tingene er. Og jeg bare, ja, men...

Når jeg sier til deg at når du i prinsippet kunne kjøpt en lengre skriveferie, eller på en måte styremøte med deg selv på Farisbad, som hadde vært superdeilig, og det eneste som ville komme ut var mindre skatt i den andre enden,

Det er sånn jeg gjør det, vet du. For jeg var på seminar med jobben her for noen uker siden. Og jobben er jo bare meg, og da dro jeg på min egen hytte. For da kunne jeg jo bo gratis. Så det var et billig seminar med jobben. Men hvorfor all verden... Altså, fordi pengene går i skott...

I tillegg da, så mener jeg også på en måte, du bodde jo ikke gratis, du betalte jo fortsatt ting på hytta di. Dette er enn hvis dette hadde vært et AS, eller hvis du på en måte hadde behandlet enke ditt ordentlig økonomisk, så hadde du, hadde ditt firma leid hytta og betalt leie for ditt opphold på hytta. Som igjen da,

Åh, vi har så mye å lære av deg, Ida. Men nå må vi avslutte. Men vi vil fortsette å lære av deg. Hvor finnes du? Skal de gå på Twitter, Instagram, eller hvor vil du ha oss inn? Det er veldig fint å komme og følge Ida Jackson skriver på Instagram. Det aller viktigste stedet er min e-postliste. Så hvis du melder deg på jo, dette er en fin pitch. Hvis du går til heksesirkel.no slash e-postliste, så å laste ned den videoen jeg har der,

så handler den blant annet om hvorfor det er så skrekkelig vanskelig for sentralnervesystemet ditt å ta plass, ta betalt og gjøre med alle disse tingene. For det er den siste tingene jeg vil avslutte med. Disse tingene er ikke skummelt fordi du er teit. Det er fordi at historisk og kulturelt så driver du noe med ting som kvinner aldri har fått lov til å drive med. Være synlig. Ikke bare være synlig og ta plass, men å ha egne penger og

å ha virksomhet, og en egen relasjon til skatteetaten, og få lov til å betale moms, og prøve med næringsinntekt. Så mora di ville ikke kommet på å dreve med dette, og for beste mora di ville vært antageligvis en fysisk umulighet, og for oldemor er det ulovlig. Så det er noe med at hele fortellingen om hvem du skal være i verden, vi har så vidt begynt å vende oss til at selvfølgelig har alle damer en jobb,

Det er vanlig å være liksom, og så begynner vi å vende oss til, ok, damer kan være sjef, damer kan være statsminister, men også da liksom, ja, og by the way, damer kan kanskje investere i litt fornuftig indeksfond hvor de tåler svigninger. Men disse tingene er liksom, så hvis du går til hekstesykelen.no så får du, du kommer på nyhetsprøve mitt, vi henger sammen, men også da får du en video hvor jeg snakker om den sånn, de kroppslige grunnene til at

At det føles skummelt, og at det ikke er noe galt med deg. For det er veldig lett når jeg bare sånn, ok, burde ikke herre alle, la oss snu på alle disse fortellingene. Men det er ikke noe galt med deg. Altså, vi blir fortalt. Det snille å lure, er å bruke minst mulig ressurser, ta minst mulig plass, og leve et mest mulig nøysomt liv. Ikke sant? Mens det å bygge en bedrift,

er å si, ok, hvordan skal jeg kunne vokse og ekspandere disse tingene så økonomien vokser og verdiskapningen i samfunnet vokser og flere kunder kan få hjelp av dette og alt det betyr. Og snu opp ned på alt vi har blitt fortalt om hva som er snilt og lurt å gjøre. Så neste gang foreslår jeg for eksempel at du betaler litt mindre skatt for firma og seminariet ditt

som du da har ikke engang, du har ikke spart penger på det. Det er det som er tingen. Du har rett og slett bare, du kan faktisk gå i skatteetaten, og så kan du si til skatteetaten, jeg vil gjerne skatte 1% mer enn det som er vanlig, hvis du kjenner at liksom, jeg har lyst til å ta litt mer ansvar for velferdsstaten Norge, men ikke gjør det ved dårligere drift.

Takk Ida, takk for besøket og kloke ord og små kjenneprekner. Jeg har fått litt å tenke på, og det tenker jeg er litt der nede. Både de som allerede driver for seg selv, kanskje på min måte, og de som har en drøm om å starte for seg selv. Og heia!

FIKEN Superenkelt regnskap