‹ Tilbake till podcasts ‹ Pengesnakk

5/12/2025

257: Spar penger på mat. 72 tips

Podkasten Pengesnakk, episode 257, gir 72 sparetips om mat, innsendt av lyttere. Tipsene omfatter matredding (redusere matsvinn), planlegging (ukesmenyer, handlelister), matpakker, tilbud, matbudsjett, og å lage mat selv. Avslutningsvis diskuteres podcastens publiseringstidspunkt.

00:01

Podcasten diskuterer svindel, matbudsjett og unike sparetips sendt inn av lytterne, med fokus på personlig økonomi.

04:34

Deling av tips for å redusere matsvinn og spare penger gjennom smart matdisponering og planlegging.

09:20

Effektiv matplanlegging og matpakker sparer tid og penger, samt reduserer impulskjøp.

16:52

Bruk matpakke, appen Matetilbud, handle større kvanta ved tilbud, og unngå økt forbruk for å spare penger.

20:17

Spar penger på mat ved å planlegge innkjøp, bruke tilbud, og bli med i kundeklubber for bonus.

Transkript

Nämnd i episoden

Telenor

Sponsor av podkasten. Nevnes i sammenheng med telefonsvindel.

Telefonsvindel

Et økende problem, nevnt som bakgrunn for Telenors svindelvarsel.

Too Good To Go

App for å kjøpe billig mat og redusere matsvinn. Erfaringene med appen beskrives.

Pengesnakk

Navnet på podkasten og bloggen hvor tipsene deles.

VIPs

Betalingssystem nevnt i sammenheng med sparetips om å endre mottakerkonto til sparekonto.

Matetilbud

App som samler tilbudsavisene fra ulike butikker.

Tromf

Kundeklubb nevnt i sammenheng med sparetips.

Æ

Kundeklubb nevnt i sammenheng med sparetips.

Coop

Kundeklubb nevnt i sammenheng med sparetips.

SIFO (Statens institutt for forbruksforskning)

Institutt som gir veiledning om forbruk, inkludert matbudsjett.

Fattig Student

Instagram-profil/blogger som gir tips om billige og sunne oppskrifter.

Trines matblogg

Matblogg nevnt som kilde til inspirasjon og oppskrifter.

etkjøkken.com

Nettsted med vegetaroppskrifter.

Grønland (Oslo)

Sted i Oslo nevnt i et sparetips om å handle med en venn.

Kiwi

Matbutikk nevnt i sammenheng med et sparetips om wok-blanding.

Deltagare

Host

Thea

Sponsorer

Telenor

Poäng

En fjerdedel av den maten vi handler, kastes.

Et sløsing med både penger og ressurser.

Bruk din egen dømmekraft når det gjelder "best før" datoer.

Mange varer er brukbare selv om datoen har gått ut.

Handle kun det du mangler til ukens middager.

Unngå impulskjøp ved å ha en klar handleliste.

Lag matpakker til deg selv, ikke bare barna.

Spar penger og fristelser ved å ta med matpakke på jobb og tur.

Apper som Matetilbud kan hjelpe deg med å finne gode tilbud.

Sammenlign priser og tilbud fra ulike butikker.

Lag mat fra bunnen av.

Ofte billigere og sunnere enn ferdigmat.

Dyrk dine egne grønnsaker og urter.

En givende hobby, men ikke alltid økonomisk lønnsomt.

Gjør ting selv: Lag yoghurt, bak brød, osv.

Kan spare både penger og tid, i tillegg til å være en givende hobby.

Påståenden

Det er mulig å spare flere tusen kroner årlig på smarte matvalg.

Basert på erfaringene til flere av lytterne.

Fredag kl. 15:00 er et dårlig tidspunkt å publisere en podcast.

Basert på tilbakemeldinger fra lytterne.

Å handle når man er mett, hindrer impulskjøp.

Et gjentagende sparetips fra lytterne.

Lignende

Laddar

Hei! Hei, det var akkurat en fyr som ringte og sa at jeg vunnet billetter til Silent Art. På den ene siden skjønner du sikkert at Thea er mega fan. Er det sant? Ja! Jeg har akkurat gitt han pass og kortnummeret mitt, og nå skal jeg på femstjerne sånn sent. På den andre siden... Men Thea, det kan ikke være skammen da? Telefonsvindel er dessverre et økende problem. Derfor inkluderer Telenor svindelvarsel i nye mobilabonnement. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.

Se Telenor.no

Og mat er jo en ganske stor utgift, veldig stor for noen av oss, men ganske stor for de aller fleste. Og det som er bra med at vi bruker mye penger på mat, hvis vi skal prøve å se det positiv i det, er at det også er mye å spare der. Hvis vi legger til oss noen smarte vaner, så kan vi faktisk spare inn ganske mye på matbudsjettet.

Og så er det jo sånn at noen av oss elsker mat, har mat som interesse, og synes det er verdt å bruke en del penger på ekstra gode råvarer, spise ute og alt det der. Og da er det ikke sikkert at denne episoden er til deg. Eller du trenger uansett ikke å ta til deg alle rådene. For det jeg er opptatt av når det gjelder pengebruk, er at vi bør bruke pengene våre i tråd med våre egne interesser og verdier.

Så hvis du er en sånn gourmet-person, så er jo det dumt at du begynner å spare inn på mat. Da får du heller spare inn på noe annet som du ikke har så lyst til å prioritere i livet ditt. Og det som er spesielt med denne episoden, det er at det er egentlig dere som har laget den. Så tusen takk for hjelpen. Fordi før sommeren så sendte jeg ut en e-post. Jeg har jo et sånt nyhetsbrev som jeg sender til de av dere som har sagt at dere har lyst på litt sparetips på mail av og til.

Nå før sommeren, så i stedet for at jeg sendte ut tips, eller jeg sendte kanskje ut to-tre tips selv, men jeg bad dere om å sende meg sparetips. Jeg tenkte jeg skulle samle inn 99 sparetips og dele i et blogginnlegg på Pengesnakk.

og hadde liksom planen at hvis dere sendte meg noen tips, så måtte jeg finne på resten selv. Men dere sendte jo inn over 400 tips, så jeg har faktisk brukt litt tid på å sortere og ordne det, for det er jo en stund siden nå. Jeg har jo delt noe før. Jeg delte den podcasten som heter 99 sparetips, der delte jeg de 12 første. Og så har jeg lagt ut på bloggen...

27 tips som var i litt sånn kategori utfordring. Altså de var satt opp som en utfordring, og det syntes jeg var litt gøy. Så jeg samlet alle de som for eksempel spar det samme antall kroner som år man er hver eneste dag. Sånn type tips. Og ja, da den gangen så kom det et veldig bra tips inn som har inspirert mange etterpå. Og det var å endre hvilken konto man mottar penger på. I VIPs.

Du kan fortsatt sende penger fra kortet ditt eller kontoen din, men hvis noen vipser deg, så går det rett på sparekonto. Og det kan jo være smart. Fordi da blir de liksom borte, og så sparer du litt uten at du kanskje merker det så mye. Jeg kan jo dele de utfordringene igjen. Det er jo mange morsomme og bra der.

Og du finner helt sikkert en utfordring som passer for deg og din situasjon. Nå prøver jeg å google samtidig som jeg snakker. Hvis du googler pengesnakk utfordring, så er det det første som kommer. Så sjekk ut det hvis du vil ha en spareutfordring. Men av de tipsene jeg fikk inn før sommeren, så var det veldig, veldig mange som handlet om mat og hvordan vi kan spare på mat. Faktisk over 100-150 kanskje.

Mange av dem var så like at jeg har slått dem sammen, så mye jeg har klart. Og så skal jeg dele alle sammen med dere i dag. Og hvis det går litt fort, eller du går glipp av noen, så legger jeg også dette ut på pengesnakk.no. Jeg har delt det litt inn i kategorier, og den første kategorien har jeg kalt for «Matredding». Og det aller første tipset er «Ikke kast mat».

Tips nummer to, gjør det litt mer tydelig. Spis opp maten. For det er jo det vi skal gjøre, ikke sant? Prøve å minske matsvinnet. Det er vel fortsatt sånn at en fjerde del av den maten vi handler inn, ender vi opp med å kaste. Og det er så waste, waste av penger, waste av ressurser. Skikkelig dumt å kaste mat. Så kommer fortsatt litt råd om å spise opp. Altså, bruk opp ingredienser. Spis rester.

Kjøp mat som er nedsatt på butikken på grunn av dato. Ofte er det ikke noe galt med varen, og den kan fryses eller tilbredes før nedfrysning. Ta en jevnlig sjekk i frysen og kjøleskapet, så du faktisk bruker opp det du kjøper før det utgår på dato. Når det gjelder det med utgår på dato, så tenker jeg at det med dato er ofte litt veiledende.

Så bruk din egen, altså se på det, lukt på det, smak på det. Hvis noe faktisk er så dårlig at det er helseskadelig, så merker du det lenge før du smaker og lukter på det. Så det er et godt råd å ha det litt ryddig, sjekke og redusere eget matsvinn. Så kom det tips om å bruke appen Too Good To Go. Der kan du kjøpe billig mat og redusere matsvinn på samme tid.

Den brukte jeg en del før, fordi der legger jo bakerier og andre restauranter og til og med matbutikker og noe ut mat som de ikke har lyst til å kaste. Og så kan man kjøpe en sånn forundringspakke på appen, og så gå og hente. Og jeg må innrømme at jeg synes hvertfall de siste kjøpene jeg har gjort har ikke vært like bra som de første jeg gjorde. Når appen var ny, så kostet det jo mindre for en forundringspose, og man fikk mer.

Men nå er det jo veldig mange matreddere der ute, som jo er veldig bra. Men da har prisene blitt litt høyere, og forundringsposene blitt litt dårligere. Men nå bruker jeg det ikke så hyppelenger, så jeg skal ikke si at det generelt er sånn, men det er mitt inntrykk. Oppbevar grønnsakene dine riktig. Da holder for eksempel vårløk seg en måned i kjøleskapet. Mindre matsvinn er nesten en form for sparing i alle fall.

Jeg vil si at det er ikke nesten en form for sparing, det er faktisk en form for sparing. Så kommer vi over i neste kategori, eller neste gruppering som jeg har laget for å prøve å få litt system i alle disse matrådene, og det er planlegg. Det er et sparetipsnummer og uno når det kommer til mat. Planlegg hva du skal kjøpe, og hva du skal lage. Men ikke den rekkefølgen da. Du skal først planlegge hva du skal lage, og deretter hva du skal kjøpe.

Og hvordan skal man gjøre det? Nå må jeg passe på at jeg faktisk leser deres tips, og ikke bare fortelle hvordan jeg gjør det. Heldigvis er vi ganske enige. Og vi er enige i at planleggingen av hva man skal ha til middag, det starter på kjøkkenet. Skriv ukesmeny. Sett av tid, for eksempel på en søndag, og planlegg hva du skal ha til middag den kommende uka. Se hva du har i fryser og kjøleskap, og i skapementørvarer.

Ta utgangspunkt i det du allerede har når du setter opp menyen. Kanskje har du noen meieriprodukter eller grønnsaker som bør spises snart? Sjekk også på kalenderen. Kanskje det er en dag eller to som blir spesielt travelt, og det er mest praktisk med restemiddag. Gode tips, altså. Jeg bare leser videre, for dette her er bra sparetips. Handle kun det du mangler for å lage ukens middager. Handle kun en gang i uken.

Det er det mange som har sagt, at man skal kun handle en gang i uken. Og det tror jeg er litt forskjellig på hva slags person man er, og hvordan man, altså hvis man har en liste og klarer å holde seg til den, så er det ikke noe i veien for å handle mange ganger i uken. Men det som pleier å skje, når man er på butikken ofte, så handler man litt ekstra hver gang, og så ender det opp med å bli mye dyrere enn hvis man handler en gang i uken. Men da jeg bodde i byen, nå har jeg jo flyttet rett på utsida,

Da bodde vi i femte etasje, uten heis, og da var jeg veldig glad for at jeg ikke måtte handle inn for en hel uke om gangen og bære opp alt, samtidig som jeg alltid hadde med meg noe annet og en baby. Da var det mye bedre å handle litt og litt. Men jeg skrev fortsatt opp lista, så jeg visste hele tiden hva vi trengte til hvilke middager, og hva jeg måtte handle inn onsdag, hva jeg...

Så jeg tror ikke jeg brukte noe mer på å handle ofte, fordi jeg fortsatt hadde en liste og et system. Men for de aller aller fleste, handle så få ganger som mulig er et absolutt bra sparetips. Så er det en som foreslår, lag en seks ukers middagsplan. Da vet du hva du skal handle inn til enhver tid. Det kan man gjøre. Jeg har også hørt om å bare ha en en ukers middagsplan, og så spiser man det samme hver eneste uke.

Og så tenkte jeg når jeg så det at det hørtes kanskje litt kjedelig ut. Og så fant jeg ut at jeg har det jo nesten sånn selv. Ikke hele uka, men halvuka. Fordi i helgene så spiser vi alltid taco, alltid pizza, alltid litt restemat og

Nesten alltid etter vi har hatt taco, så må vi ha pasta med rødsaus dagen etter, fordi da har vi rester fra kjøttdeig. Fordi jeg spiser ikke kjøttdeig, så blir det alltid for mye kjøttdeig. Og så blir det rester av mine veggers greier, for jeg spiser ikke mann min. Så da har vi alltid rødsaus og pasta dagen etter. Så vi er i hvert fall vane mennesker, og det er ikke noe veien med det. Men det er kanskje litt spennende å endre litt på noen av rettene.

Planlegg inn en restemiddag i ukesmenyen. Lag lunsjliste på søndager og kjøp inn på mandag. Det er et godt sparetipp å ikke bare planlegge middagene, som jeg er opptatt av, men også å planlegge lunsjen. Mange tenker på at de ikke liker nistebrød, og de bruker enormt mye penger på impulskjøp av mat ute. Med god planlegging kan man lage digg og billig nistemat hjemme på søndag.

Legg porsjonene i fryseren og grabb med en travelmål, så er det tint til lunsj. Eksempler kan være lunsjmuffins, lefser med laks og kremost. Hmm, smart. Legg inn en restemiddag en eller to ganger i uken. Det er alltid noe igjen etter tidligere måltider som kan brukes som base. Alternativt, legg fram alt det du har og kall middagen kjøleskapsbuffet. Den likte jeg. Kjøleskapsbuffet.

Ha en dag annen hver uke hvor det er om å gjøre og lage middag på det som finnes i tørrskapet og i fryseren. Den er fin. Spis opp maten du har hjemme før du kjøper så mye nytt, og så er det ikke noe farlig om den middagen du lager ikke akkurat finnes i noe kokebok, eller er en kombinasjon av ting som du ikke har tenkt på før. Kanskje får dere faktisk en ny middagsfavoritt. Så er det noen sparetips som går på «handle liste» og «handling».

Ha med handleliste og kun kjøp det som står på lappen. En handleliste som er skrevet på forhånd, forhånd. Jeg vet ikke hvorfor forhånd, det kan jo skrive det på mobil nå. Jeg har sett flere har sånn system med en sånn liste, sånn at man kan dele, hvis man er to samboere for eksempel, så kan man dele listene, skrive opp underveis hva man har tenkt og planlagt til å kjøpe, og så kan begge ha tilgang til listen, og så kjøpe det som står der. Husk frokost, lunsj, middag og kvelds.

Ja. Handle mat på et tidspunkt hvor det ikke er så mange folk i butikken. For eksempel tirsdag kveld. Det er et bra tips for meg i hvert fall, for jeg merker hvis jeg handler mandag rett etter arbeidstid, og det er helt fullt i butikken, så blir jeg litt stresset og kjøper litt feil ting, glemmer ting. Det var absolutt et godt tips å dra på butikken når det er litt roligere der. Da får man sjansen til å tenke seg om. Dra på butikken når du er mett.

Det er et sparetips som kommer mange ganger, så jeg skriver opp alle her, nå at vi skal huske det. Altid spise før man går i matbutikken. Handle ikke mat sulten. Ikke handle på tom mage. Yes! Nå er vi over på matpakke, og det vet jo dere at jeg digger. Jeg bruker denne hashtaggen Team Matpakke. Så det er veldig gøy å se at en del av dere som har sendt inn tips, har bare sagt at tipset er Team Matpakke.

Fordi det handler jo ikke om fancy matpakker, det er viktig for meg å si. Det handler egentlig ikke om matpakker til ungene i det hele tatt. De fleste barn har jo matpakker, både i barnehage og på skole, og de må ha det. Så det er liksom en ting. Men de matpakkene jeg er mest opptatt av er matpakker til oss voksne. Vi som faktisk kan velge kantiner, restauranter, vi kan også velge matpakke. Og vi kan ikke bare velge matpakke til lunsj på jobben,

Men velg det i helger, når vi skal ut med familien eller venner, og de gangene vi er i risikosonen for å handle på kiosker, bensinstasjoner, altså på bilturer, reiser, å ha med matpakke er så deilig, og man sparer mye penger.

Og så kan man få det man vil ha. For ofte når man er på reise og er sånn ordentlig sulten, og så skal du innom en bensinstasjon, du får kanskje ikke akkurat det du trenger eller har lyst på. Men hvis du har med matpakke selv, så får du faktisk det. Jeg skal lese opp noen av matpakketipsene her. Ta med påsmurt matpakke. Det er billigere enn å kjøpe lunsj ute. Og ikke minst, man faller ikke for unødvendige fristelser. Helt plutselig er man ute lenger enn man hadde tenkt seg om å spise.

Da er det digg å ha noe godt i sekken, i stedet for å måtte bruke penger på en kafé. Ha alltid en matpakke på lur, særlig på reise. Smør matpakket til jobb, studier, men også når du skal på tur, enten om det er med bil, buss, tog, fly eller båt. Mat på bensinstasjoner, flyplasser og togkaféer er dyrt. Ha med matpakke på jobb, eller kjøp deg et knekkebrød og ha pålegg i kjøleskapet om du har et kjøleskap på jobb.

Smart. Du kan også kjøpe pålegg som man kan ha i kjøleskapet på jobben. En slags teammatpakke det også. Jeg sparer tid på morgenen da jeg kan smøre knekkebrød med det jeg har i kjøleskapet i selve lunsjen. Jeg sparer nok 20-25 kroner hver dag sammenlignet med kantinemat. Ha med egen flaske med vann i stedet for å kjøpe det når du skal ut. Lag en ekstra porsjon til middag. Det kan du ha med til lunsj dagen etter.

Ha med matpakke og vannflaske på reise. Det er en helt fantastisk følelse å gå forbi kioskene og serveringsstedene på flyplassen og vite at du sparer hundrevis av kroner ved å ha med egen mat og egen drikke. Og så er det den som sier, jeg har alltid vann og et eple i veska. Skal jeg i farta over mange timer, har jeg matpakke og kaffe med meg. Før brukte jeg ganske mange penger på kiosk. På utfrukter, pakk ned litt variert tilbehør i tillegg til brødskiver og vann.

For eksempel frukt, gullerøtter, kjeks, bakverk, mellombar, nøtter, etc. På den måten blir det mye mindre mas om å kjøpe noe på veien fra barna, og lettere å unngå fristelsene selv. Kjøp aldri kaffe eller annet på kiosk. Ha i stedet alltid frukt og brød, ni nordmenn liker brød, i vesken. Vi liker brød, det er i hvert fall det jeg er.

Det var det om matpakke. Håper dere fikk litt mer lyst til å ha med dere litt mer matpakker. Jeg heier alltid på det. Neste kategori, folk som jeg har satt opp, det handler om tilbud og gode priser. Og der er de fleste av dere også veldig enige, så jeg har slått sammen mange tips, men det ble likevel noen flere her. Jeg leser opp. Bruk appen Matetilbud.

Ja, og for de som ikke vet hva den appen er, så er det en app som samler tilbudsavisene fra alle butikker. Og det er jo smart, fordi i hvert fall sånn som der jeg bor, så er det jo ganske mange butikker jeg kan gå i. Og da kan jeg, hvis jeg har litt overskudd, gå inn på alle tilbudsavisene til de butikkene jeg har i nærheten, og se om det er noen gode tilbud som gjør at jeg bør legge handleturen et annet sted enn der som er aller, aller nærmest.

Kjøp inn større kvanta når det er tilbud på varer du bruker jævnlig. Når det er relevant, frys det ned i porsjonspakker. Smart. Og det med å ha fryser er jo et sparetips i seg selv. Hvis du bruker det riktig. Jeg vet jo mange som har en fryser som de legger ting i.

Men hvis du ikke tar ting opp og bruker det til middag og spiser de brødskimene du har lagt ned, så er det ikke noe sparetips. Da står den jo der bare og samler opp gammel mat og bruker strøm. Men hvis du bruker fryserne riktig, så er det absolutt et sparetips. Storhandle når det er gode tilbud. Men husk, ikke øk forbruket på en dagligvare bare fordi du har kjøpt mye. Det kan hende meg hvis jeg kjøper mye jus på tilbud. Hehehe.

Storhandler billig uten å øke forbruket. Kjøp heller ikke masse av en ting bare fordi det er billig. Det blir jo dyrt om man allikevel ikke spiser det. Hamstre inn vaskemiddel, mel, levepostei, ost. Jeg kan raspe 8 kilo Norvegia en kveld og fryser det ned til å bruke på pizza, gratenger, etc. Kjøper mye når det er tilbud.

Kjøp mat som er nedsatt på grunn av dato. Det kan også fryses ned. Ja, der er vi inne på den matredningen igjen. Kan være lurt. Men samme der, hvis det er en vare du egentlig ikke er så glad i, ikke kjøp den da. Det er hvis det er noe som kan erstatte noe du uansett ville kjøpt, eller noe du liker å spise. Ved kjøp av frukt og grønt, kjøp den billigste versjonen. Den eneste grunnen til at det er lav pris på de billigste gullerøttene, er at de ikke er like fine å se på.

Kjøp mat på tilbud, og husk at det ikke er «best før dårlig etter», men «best før brukbar etter». Sjekk tilbudsavis for din lokale matbutikk når du skal kjøpe pålegg og middag. Jeg har spart flere tusen etter at jeg begynte med det.

Jeg har fire barn som er glad i ostesmørbrød fra mikro eller ovn, pizza, lasagne og diverse gratenger. Jeg kjøper flere pakker med ost når kiloprisen er lavere, og sparer store summer på 10- og 20-kroners markeder. Trikset er å holde seg kun til handelisten man har satt opp på forhånd.

Prøv ut billigmerker og rimelige alternativer på omtrent samme vare. Ikke alt faller i smak eller virker like bra, men finner du noen du liker, hold deg til det billige merket, selv om du har penger på konto. Ikke spare inn bare mot slutten av lønningen. Det likte jeg. Kjøp kjøttet i større kvanta når det er tilbud. Vei opp det du bruker til en vanlig middag, 200 gram per person for eksempel.

Ha kjøttdeien i brødposer og klem kjøttdeien helt flat. Da kan du fryse dem inn i stabler. Dette sparer du penger, tid og plass i fryseren på. Disse flate kjøttdeipakkene tiner på null tid og er klare til å brukes med en gang de tar opp fra fryseren. Da er vi over på en liten bolk med matbudsjett. Her er det en som foreslår et matbudsjett på 1500 kroner i uka på fire stykk.

Ta ut penger hver mat og fordel på fire uker. Ha pengene i kontanter. Bli medlem i kundeklubber som Tromf, Æ og Kop. Spar opp penger hver gang du handler.

Det synes jeg var fint. Og det som er viktig med sånne kundeklubber, det gjelder jo både mat, men også andre ting også, det betyr ikke at du må være lojal. Det går helt fint å være både tromfkunde, Coop-medlem og ha appen. Så uansett hvor du handler, så får du et eller annet bonus eller tilbud. Og mitt tips da, hvis jeg får lov å snike inn et av mine egne også, når det gjelder matbudsjett,

så er det kanskje vanskelig å vite hvor skal jeg ligge? Hvor mye skal en person egentlig bruke på mat? Eller hvor mye skal vår familie bruke på mat? Og da kan du gå inn på noe som heter SIFO, Statens institutt for forbruksforskning. De lager hvert år et sånt overslag eller gulv på hvor mye man minimum må regne med å bruke på forskjellige utgiftsposter i husholdningen hver måned.

Hvis du skriver inn hvem du er, og hvor gammel du er, og hvor gammel de andre medlemmene i familien din er, så får du opp en sum, blant annet på mat. Da kan du ta utgangspunkt i det, og prøve å nærme deg det. Det er jo et

beskjedent forbruk, så det er jo kanskje de færreste som klarer det, men jeg vet jo også om flere som ligger under SIFOR sitt budsjett, så det er mulig. Det du også kan gjøre for å finne ut hva slags matbudsjett du og din familie eller bare du alene bør ha, er å gå litt tilbake i tid. Gå inn i nettbaken din, og så ser du for august for eksempel da,

eller en måned før sommeren hvis du hadde ferie i august, for ferie blir alltid litt sånn rot når man skal få en oversikt, så det er best å ta en sånn vanlig måned som mulig. Og så ser du alle summene som har blitt brukt på mat, summerer det opp, og så kommer du til et tall som sikkert er litt høyere enn det du regnet med, eller trodde, eller ville det skulle være. Og så kan du kanskje gjøre den SIFO-greia i tillegg, og så kanskje finne en...

Gyldmiddelvei eller et eller annet mellom der, hvis du har lyst til å gå ned på matbudsjettet, men kanskje ikke helt ned til det SIFO foreslår. Da har du hvertfall noen summer å ta utgangspunkt i når du skal finne ut hva som er riktig å ligge på for deg. Jeg fortsetter med mer tips fra dere. Nå har jeg samlet litt tips om å gjøre ting selv, for det er noe som lønner seg nesten alltid. Første tipset heter «Lag mat fra bunnen av».

Svingmålen min har en vits om at hvis man klipper toroposene nedenifra, så har man laget mat fra butten av. Hvis brød spiller en betydelig rolle i ditt daglige kosthold, bak ditt eget. Bak hver helg, for eksempel. Så er det noen som sier «bak ditt eget polarbrød, rynnstykker, boller, pizzasnurrer, kanelsnurrer og liknende, frys dem ned».

Neste gang du skal på en utflukt, så kan du ta med deg noen rett fra fryseren. Du sparer mye på å ikke la deg friste av å kjøpe bakverk på bensinstasjonen. Det er sant. Så er det en som foreslår «brygg ditt eget øl». Jeg vet ikke om det er et sparetips hvis du ikke gjør det i ganske stort omfang, fordi du må ha en del utstyr når du begynner med det for første gang.

Men det kan jo også være en hobby. Det er ganske spennende og gøy å faktisk få til den prosessen der selv. Dyrk dine egne grønnsaker og urter. Der tror jeg også det er litt sånn at det er ikke sikkert at det i kroner og øre lønner seg. Hvis man i hvert fall beregner inn arbeidssiden, gjør det ikke det. Men det er også gøy å få til selv og dyrke fram sin egen mat. Og noe jeg planlegger å gjøre nå som jeg har fått meg haget.

Bruk krestemat og ikke vær redd for å eksperimentere med nye måter å bruke opp ingredienser du allerede har. Drøy ut kjøttmiddagene med bønner og linser. Det er sunt også. Jeg synes det funker fint i blant annet supper, gryter og taco. Det var et godt tips. I taco passer det jo bra med bønner uansett. Neste tips er noe jeg ikke har prøvd selv. Lag yoghurt hver helg.

Lørdag kveld tar jeg en liter helmelk og varmer til 40 grader. Så rører jeg inn tre spiseskjer yoghurt, og så lar jeg det stå natten over. Vips, økologisk yoghurt til frokost hele uken. Jeg bruker det blant annet til overnight oats. Lag lunsj på søndag. På søndager bruker jeg litt av tiden min til å lage for eksempel en god bonde omelett, ti egg og masse grønnsaker, gjerne litt cottage cheese.

Jeg steker masse grannsaker i ovnen, griller og steker 4-5 kyllingfræer. Jeg koker pasta eller litt ris. Litt avhengig av hva jeg har og hva jeg har lyst på. Jeg pakker disse lunsjene inn i plastbokser med lokk, slik at jeg kan ha dem med utover uken. Noen dager har jeg bare med meg brødskiver og et par kokte egg, og så har jeg en kaviartube liggende på jobben. Jeg har spart mye penger på å ha med mat hjemmefra de siste månedene.

Det tror jeg på. Man kan spare veldig mye på å ta med selv. Og som du også er inne på, hvis man sammenligner med å kjøpe i kantina, eller på farta et eller annet sted, du kan lage deg en veldig luksus matpakke for de samme kronene, eller for under den prisen du ville brukt på å kjøpe mat som ikke er kanskje like god ute. Og jeg er veldig glad i bare brød og pålegg også, så da blir det enda billigere.

Så kommer det tips om å plukke bær, for det er gratis, det er sunt, og du får trim. Samme med sopp da, nå er det vel soppsesong. Lag store middagsporsjoner og frys ned portionsvis. Dette kan varmes opp hvis du jobber turnus og må ha med deg middag, eventuelt om du bare er deg hjemme.

Dere har sendt inn så mange fine tips. Det er jo så gøy å se hvor samstemte dere er. Dere er enige om mange ting, og det er gøy å se at dette er sparetips som faktisk funker for noen, og da er det gøy å gi dem videre til flere. Her er resten av sparetipsene. Jeg skal bare lese opp som de kommer. Det første er for dere som bor i Oslo.

Handle med en venn på Grønland. Etterpå kan dere spise indis vegetarmat der for 35 kroner. Lag noe ferdig mat slik at du har det en dag du er i farta. Har hørt at pizza snurrer er en innertider? Det skal jeg prøve selv.

Kutt ut den dyre daglige kaffekoppen fra den lokale kaffesjappa. Å brygge kaffe er ikke mirakelarbeid. Du lager god og mye billigere kaffe selv, med de samme bønnene og enkelt utstyr. Skaff deg en termokoppa. Klar melding der til dere som liker kaffe ute. Hvis man er glad i classic wok-blanding fra frysedisken, kan du heller gå på Kiwi og handle alle ingrediensene ferske. Kutt dem opp og frys ned.

Jeg har regnet ut at jeg får syv porsjoner til fire kroner per person, mot 15 kroner som ferdigkjøpt. Det tok meg nøyaktig 28 minutter å kutte, pakke og fryse, og jeg har spart 12 kroner per middag. Det er mye å spare på å gjøre selv, og det virker som han eller hun her er glad i å faktisk regne ut hva det gir, og om det er verdt å gjøre ting selv kontra det å kjøpe ting ferdig.

Her kommer et tips jeg tror jeg sa i sted også. Lag en ekstra porsjon med middag, og legg det i en boks før man spiser. Dette blir lunsjen din dagen etter. Sjekk for eksempel Instagram-profiler og bloggere som skriver om mat. Der har vi jo en veldig stor favoritt som heter Fattig Student, som lager ukesmenyer med få ingredienser, og er veldig flink til å ikke bare sikre for utenlandske,

Sikkerheten at maten er billig, men også at den er bra og god og sunn. Sjekk også Trines matblogg, er det en som sier, og noe som heter etkjøkken.com for vegetaroppskrifter. Ha en piknik med venner. Alle kan ta med seg hver sin rett. Drikk vinet hjemme og vannet ute.

Dette tipset fungerer like bra på jobb som i parken eller på stranda. Ha med kaffe eller varmt vann på termos, så kan alle nyte sin varme drikke. Drikkeflasken med vann som holder på temperaturen er også bra. Jeg kjøper aldri brus eller sjokolade i kantinen på jobben. Det sparer jeg mye på. Det er nok av søt servering på fredager. Så er sparetips nummer 68. Ikke drikk brus.

Fire stikk igjen. Den neste heter «I stedet for å gå på restaurant, ha en kveld hjemme med venner eller din kjære hvor dere lager middag sammen». I tillegg til kosen så er det svært mye billigere. Rydd i kjøleskapet en gang i uka. Tok med den selv om jeg snakket om planlegging og sånn i stad. Fordi selv om jeg planlegger middagen ut fra hva jeg har i kjøleskapet, så er det ikke alltid jeg er så flink å rydde.

Men når jeg gjør det, så er det veldig digg, for da kan jeg ha en hylle som er pålegg. Så når jeg skal dekke på til frokost, kan jeg ta med alt fra den hylla, i stedet for å lete litt sånn i hver hylle. Bli bevisst på hva råvarene koster. Jeg fikk sjokk, er det en som skriver her, da jeg fant ut at favorittretten min kostet nesten 300 kroner for to personer. Favorittretten min er kyllingfajitas, så jeg er ikke så fancy, selv om vi lager alt fra bunnen.

Alle siste tipset handler om babymatt, å lage det selv. Under matlaging, sett til sides litt og litt av ingrediensene i en bolle og kok det opp. Mos dem med stavmikser, ha dem på glass og skjøl ned før du slenger i fryseren. Det er ikke særlig mye arbeid, men du har full kontroll på innholdet selv, og du sparer penger på å ikke kjøpe ferdig mat. Det var mange sparetips på en halvtime.

Jeg håper du har blitt motivert til å kanskje se på hva du bruker på mat i dag, og så implementere noen av disse sparetipsene. Du gjør kanskje noen av de fra før, men kanskje det er enda noen du kan teste ut, og så se hva som skjer om du bruker mindre på mat fremover. Lykke til med matplanlegging og matredding og smarthandling og alt det der. Vi snakkes igjen neste fredag.

Jeg har forresten fått noen tilbakemeldinger nå i det siste på at fredag klokka tre er et skikkelig dårlig tidspunkt å sleppe en podcast. Så det tar jeg gjerne mer innspill på når dere egentlig vil ha den. Jeg tenkte at fredag klokka tre var bra, fordi da kan vi gå inn i helgen og være økonomiske og ha kontroll på lommeboka vår. Så send meg gjerne innspill hvis du mener også at det er en dårlig tid, eller hvis du mener at det er en kjempesmart tid, fordi da beholder jeg det.

God helg alle sammen!