‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wasim Zahid | Youtube-suksessen, Covid-19, Nervøsitet, Fasting, Islam, Ateisme, Tro, Foreldrene ++

Wasim Zahid, lege og YouTuber, diskuterer sin YouTube-kanal og produksjon, og hvordan han balanserer det med sin legejobb. Han snakker om sin inspirasjon fra Joe Rogan, og hvordan han håndterer negative kommentarer på sosiale medier. Zahid diskuterer også sin ateisme og hvordan han har forlatt islam, og han snakker om sin erfaring med fasting.

Transkript

Den ordentlige jobbjobben. Hvor mange jobber har du egentlig? Jeg har bare en jobb egentlig. Alle lurer på å jobbe i det hele tatt som lege. Du må minne folk på at du fortsatt jobber som lege. Ja, for jeg er jo overalt på mange andre ting, men hovedtingen min er legejobben. Det er det jeg er. Jeg er overlege på medisinsk avdeling på Drammen sykehus. Så alt det andre er ved siden av. Men helt ærlig, hvor mye i hodet ditt, kan vi bare si vi er i gang nå? Det er så mange som lurer på det. Er vi i gang? Jeg liker å bare prate med deg, det synes jeg er veldig deilig. Men hvor mye, helt ærlig på hodet ditt, eksisterer YouTube-kanalen din? Eller neste YouTube-video? Og hvor mye arbeider da? Så arbeidet går kanskje på automatikk da? Ja, nei. Når jeg er på jobb, når jeg er med pasienter, så er det som er fokus. Men Alle andre ganger så er det YouTube. Jeg vet ikke, jeg må snakke med andre YouTuber. Du får fortelle hva du føler om dette her, men jeg føler at jeg tenker bare på det hele tiden. Det er en veldig tilfredsstilse å laste opp en video og publisere, og så vare den gleden i fem minutter. og så er det, hva skal jeg lage neste gang? Neste video, hva skal det handle om? Når jeg sitter hjemme og ser på TV, alt det jeg opplever, gir meg ideer til hva neste video kan handle om. Det verste er at søvnen blir også øde takk. Du ligger på natten, og hvis jeg våkner, av en eller annen grunn, så klarer jeg ikke å sovne, fordi jeg tenker med en gang på YouTube. Det er kjent ut. Du blir så inne i det, men det er jo fantastisk at det føles ikke ut som en jobb. Hadde det vært at noen hadde eget en podcast når du bare kom der og fikk en månedslønn, så ville det vært mer 9-4-følelse. Det er jo ikke det. Det ligger og koker deg hele tiden på en bra og dårlig måte. Det er en livsstil. Ja, det er jo det. Men når du plutselig får en idé... Før vi trykket på rekke her så måtte vi jo moderere oss litt, for vi holdt på å snakke vekk alle de gode temaene. Men en mann jeg er jo veldig fascinert av, som du også følger med på YouTube, er jo Magnus Mippe, som jo klatrer, og så begynte han å lage YouTube-videoer. Og for å ta en kort recap av hva han sa da, når han var her sist, så var det sånn at han prøvde seg litt fram, gjorde det på engelsk, veldig spektakulære videoer som du sa, som jo er en magnet eller selling point i seg selv da. Men så var det på et tidspunkt at dette går så jævlig tregt. Det skjer jo ingenting. Det er bare et par nye følgere hver dag, gode videoer, kun alle triksene, som hømneilen var riktig og sånt. Og så bare ... For han var det bare en collab med noen amerikanske stjerner som plutselig fikk det til å ta fullstendig av. Da var han på nippen og tenkte hva er poenget med dette? Det kommer aldri til å funke. Det har jeg følt på så uendelig mange ganger gjennom 80 episoder. For det går sakte, og så plutselig gjør du et byks, og så blir du sulten på mer. Jeg kjenner veldig godt inn i det der. Jeg tror YouTube er et medium som er mye vanskeligere å lykkes på. enn for eksempel Facebook eller andre ting, her i Norge i hvert fall. Du er sikkert også vant til å se på mye amerikansk YouTube, og det er jeg også, og der føler jeg at de bruker YouTube på en helt annen måte. Det er mye større. Det er mye større variasjon i hva slags innhold de har der. Mye mer faglige kanaler, for eksempel kamerakanaler, foto, som jeg interesserer meg for. Og her er det, her føler jeg at Når du har for eksempel på Facebook, så har du, de fleste har noen hundre venner på Facebook. Og når du legger ut noe, så får du veldig raskt respons på det du har lagt ut, og kommentarer under. Men du kan lage en fantastisk bra video på YouTube og legge den ut, og har du ikke abonnenter, så er det ingen som ser den. Og det føles jo veldig sånn... Og samtidig så er det sånn at du heller ikke... legge mindre arbeid i de videoene som ikke kommer til å ha mange viewers, og tenke at jeg kan heller lage enda bedre video når jeg blir større. Fordi du kommer ikke til å vokse hvis ikke du har veldig bra videoer nå. Så du må på en måte satse veldig mye i veldig lang tid før det begynner å vokse gradvis da. Og det er helt samme her også, det kommer sånne små bumps når du har en video som står anordentlig. For min del, det første var da jeg lagde en video om Shaman Durek, da han kom med disse kommentarene om at kvinner får imprints i vaginaene sine. Så lagde jeg en kommentar på det, og den tok jo av, og nettavisen valgte å legge ut den på... nettsidene sine, den videoen. Og da fikk jeg plutselig masse nye abonnenter. Og så ble det plutselig veldig stille igjen, og jeg følte at jeg lagde gode videoer, og la inn mye arbeid og research. I og med at jeg lager videoer som handler om medisinske ting, så må jeg kvalitetssikre de veldig. Jeg kan ikke si noe feil. Og det er også en annen ting med video, det er at du kan for eksempel skrive noe på Facebook, og hvis det viser at det er noe feil, så kan det alltid gå å redigere. Du kan ikke gå inn og redigere en video du allerede har publisert. Den blir stående der. Så, nei, så var det liksom etter hvert så kommer det hele tiden sånne små ting da, og Så var det med koronaviruset i år. Det har gjort at mange har antageligvis følt behov for informasjon. Da lagde jeg en del informasjonsvideoer om det. Det førte også til at mange kom. Det er nesten fælt å si det, men det er en gavepakke når store ting kommer. Og i karriakkesån også. Det er jo... uansett hvordan man vrir venner på det, så er hun også en slags merkelig gavepakke for veldig mange skapere. Din video tok jo fullstendig av, bokstavelig talt. Jeg ser jo andre youtuber og sånne som også har fått veldig ville tall på videoene sine med Karri Akkeson reaksjoner og sånn. Ja. Nei, det er jo det. Det er dilemma, fordi på en side, det er min mest sette video noensinne. Jeg tror vi har nærmest en halv million visninger, som er vanvittige tall selv for amerikanske kanaler. Og så sitter jeg og føler på at Det er ikke en spesielt bra video engang, føler jeg. Jeg har laget videoer hvor jeg har lest masse forskningsartikler, hvor jeg har skrevet et manus, hvor jeg har vært ute og filmet intervjuer av folk, og flere dager kjærbødd på en video som blir på ti minutter, og så er det 3000 stykker som ser den. Og denne videoen her, den lagde jeg bokstavlig talt på 45 minutter. 25 minutter hvor jeg tok opp, og så var det jo egentlig ikke noe å redigere etterpå. og lastet opp, og så har jeg en halv million seere. Og den tenkte du sånn, jeg får bare leve der blant det andre bra inneholdet, sånn der med krydder, og så skjer det noe, så skjer det noe. Jeg tenker jo det, jeg snakket med Andreas Wahl, han fysikeren som er på TV, og jeg hadde også det dilemma, at det er de clickbait-videoene mine som gjør det bra, mens jeg vil jo på en måte lage de faglige tingene, og da sa han det du sier nå, at du får lage de gode videoene, og så måtte du bare ta disse innimellom, for å få litt boost da. Det er litt farlig med at man blir litt høy og kåt på de her videoene. Hvis jeg tar de og de type gjestene og lager de og de videoene, så merker du med en gang at hvis du hadde Morten Ramm her, eller Iselin Guttømsen, så er det noen helt andre tall enn jeg sitter og snakker med en ernæringsforsker, som jeg bruker uendelig med tid på å lese meg opp til. Jeg har ikke lyst til å være dum overfor han, og ha gode spørsmål og få sugt alt ut av den personen der. Ja. Og døds for deg med episoden etterpå, det streamer kanskje en tine eller sånn, men veldig sånn, det er litt sånn rare ting at når du gjør veldig smale ting, derfor opplever jeg, og det er sånn med radio også, spesielt radio og musikk da, jo smalere musikken er, jo mer spesifikke og hjertevarme tilbakemeldinger får jeg på tema, mens når det er sånne store brede ting, så er det mer sånn, ah, fett, kult, kanskje mer sånn generell deling da. Ja, det er helt sant, jeg la ut en video i går om pacemakeret, som ingen interesserer seg for da, for det er ikke så sært, Og de tilbakemeldingene jeg fikk under der, det var sånn typisk der, takk for at du forteller om dette her. Moren min har pacemaker, og hun, altså veldig sånn personlig, og det varmer jo veldig da. Jeg føler jo at de tingene, og det er tilbake til det der, at det er litt sånn fellet som skaper da, om en gang blir folk hårdt på de her tallvideoene. For jeg er sånn der, jeg gikk meg selv til løftet at, hver eneste gjest jeg skal ha på andre siden av bordet her, må jeg synes for meg personlig være en interessant person. En jeg lurer på, enten at de er en interessant person i seg selv, eller de driver med, eller har gjort noe. Noe som pirrer meg, noe jeg har lyst til å finne mer ut av. Jeg har jo gått i feil av å plukke folk som ikke nødvendigvis ser interessant ut, men som er en bra gjest. Jeg kan gjøre bra for podcasten. Jeg har ikke sittet og dratt meg gjennom intervjuer og bare, fy faen altså. Dette skal jeg ikke gjøre igjen. Jeg tror bare det er en interesse så er det lettere å drive frem og sitte og da er det ikke følelsesom jobb. Og jeg tror du holder magien i showet ditt på en måte mye mer ekte og helt. Jeg tror folk merker det også at hvis du begynner å selge deg litt ut så mister du også litt på en måte din egen etikk i det. Ja. Jeg tror du må ha en blanding, ikke sant? Hvis du bare skal være etisk og lage kjempebra innhold. Poenget er at du er avhengig av lyttere eller seere også. Og når du lager noe så vil du jo at noen skal titte på det. Så du må nødvendigvis være litt sånn clickbaitig Noen ganger lager jeg videoer, og jeg er ikke sånn som har veldig klikk på titler, men jeg føler at du må jo på en måte få inn folk på en eller annen måte, fordi budskapet er bra, og jeg vil at folk skal få det med seg. Så er det noen som klikker og blir irritert på denne titelen, og egnet ikke for en lege å gjøre det. Jeg har slengt inn ord på slutten av titelen, for jeg vet at det er et mye søkt ord, og det ble jeg tatt på den gangen. Det var ikke noe sånn, jeg fant ikke, jeg hørte ikke om hele det kjønnskapet. Ja, faen, ja, ja. Jeg har blitt bøsta på det, så det er ikke verdt det. For det er jo hord i og med. Nei, men tenk på, det er forskjell på, så lenge videoen eller podcasten inneholder noe av det, så er det greit, men du kan ikke stenge på ting i tiden som ikke har noe med snakken i høyre. Nei, nei, nei, det burde du være for. Da er det sånn at ... Da spiser liksom hele greia opp av seg selv i lengden liksom, for du mister jo det er veldig fort du mister tillit, og det tar veldig lang tid å bygge den opp da, så det er jo tilbake til hvordan du med ideer og sånt for du sa, det kan jeg kjenne meg enig i jeg har ikke ideer til podcasten unnvis, jeg har mer sånn type, oi, den personen der ja, hvorfor har jeg ikke imitert den personen, og har jeg en medier men jeg må først sitte og tenke på det, og notere det rett før jeg legger meg men du er mye mer idebasert, du ligner mye mer på Magnus Midtbøs og hans approach da, for å ta recapet det, så er det jo Og det synes jeg var litt interessant. Jeg vet ikke om jeg kan bruke det, men det er kanskje relativt mye med til det du driver med. Det er at han har ikke en idé. Han lager ikke klippet ut fra det materialet han har lagd. Han ser fortsatt sømnegden og titlen, og så lager han innholdet. Da tenker jeg sånn, yes! Det er et vitenskapelig nivå. For meg er det veldig sånn, jeg får ideer spontant. En del av de tingene jeg lager er jo dagsaktuelle. Så da er det på en måte etter hvert som ting dukker opp i media, så kommenterer jeg det eller lager noe rundt det. Så er det noen temaer som jeg har hatt lyst til å lage noe om en tid, for eksempel trening, styrketrening, kosttilskudd og den type ting, som er mer planlagt. Men mye er relativt spontant. Ikke spontant sånn at jeg bare setter meg foran kamera og sier noe, men at ideen har kommet kort tid i forveien. Men du må jo gjøre gjerne mye research og sånn, og dobbeltsjekke den researchen, for du har ikke lyst til å... Nei, det er sant. Ja. Det kommer til å være på hvert fall video det er. Hvis det er bare noe jeg skal gi min opinion om, så trenger jeg ikke gjøre det i like stor grad. Men hvis du skal gi fakta, så pleier jeg å søke opp og sjekke guidelines for den og den tilstanden, nyeste forskninger. Sikkert jeg har noe å vise til. Det er viktig. Når du har en idé, hva gjør du? Filmer du hjemme? Hvordan lager du det? De fleste videoene mine er filmet på kontoret mitt på jobben. Det er ikke et studio. Jeg har en vegg som jeg sitter foran. Da pleier jeg å gå etter arbeidstid og filmer der. Så går jeg hjem og redigerer. noen ganger filmer jeg hjemmefra, men de fleste er på kontoret. Har du bare lært alt skjærlig, fortløpende, learning by doing? Nei, jeg har alltid vært interessert i foto og video, så det er en hobby. Og så har jeg lært veldig mye på YouTube, ved å se på Peter McKinnon og Matti Apoia og alle andre YouTuber jeg sitter og ser på, og lært meg å redigere. Det er så mye tutorials på Final Cut, det er det jeg bruker. Og kameraer, og objektiver, og lys, og bare plukket opp ting for andre. Jeg synes det er sånn, for dette her er litt sånn young man's game, men det er definitivt marked for innhold for de over 30-årene. Men det er jo gjerne de tonangivende, det er tjuring som setter litt standarden, føler jeg, og det alle aldere føler etter. Jeg synes det er sånn, jo mer farger og animasjoner du har på thumbnailen og grafikken, jo mer føler jeg deg sånn cheesy. Nå leker jeg litt at jeg er en 20 år gammel youtuber med sånne der sjokketemnels, prøver å lage det. Så jeg synes det er litt flaut, men så spiller jeg spillet også. Du er jo veldig god med temmelene dine, og du har blitt mye mer leken der enn sikkert du var i starten. Ja. Hvis vi går på YouTube og søker hvordan få flere visninger, så er det jo at det er med temmel som har gode temmelser, sier alle. For det er det folk ser på. Så du må ha noe som er gjøynefallende og fenge folk. Og samtidig så er det jo... Det som jeg har... Jeg har en veldig fin modererende brems, og det er barna mine som er tenåringer. Så de forteller meg jo med en gang hva som er cringe. Så pappa, nei, ikke gjør det, pappa, vær så snill, ikke gjør det. Har du eksempel på det, eller? Ja, det er sånn typisk, det er tømdels da, ikke sant? Det der med å rive seg i hår og se veldig overrasket ut, det er cringe, det skal man ikke gjøre. Så jeg har en litt sånn... hva skal jeg si, som fokusgruppe som jeg kan spille ball med. Sånn, du er heldig altså. Jeg har bare en åtteåring og femåring, og der er det knyputt. Jeg bare sånn, er du på TV? Hvorfor er du på TV, pappa? Så det er jeg på TV da. Så var det en video, og da var det noen unger på skolen til jenten min, som hadde sett meg da. Og det var alle klipp de så, så snakket jeg om om Daniel Tiger. Hater Daniel Tiger. Verste tv-serie. Skikkelig drittunge og irriterende stemme. Hvorfor var du på internett og snakket om Daniel Tiger? Og der går det ordentlig banneord. Herregud, hvordan er det du kan sette seg til det der? Hva faen? Barna mine gir meg tilbakemelding på at De får mye kredd da, fordi de andre i klassen har sett på videoene mine. Og så er det sånn, åh, pappaen din youtuber. De synes det er kult. Og så kommer de og forteller det for eksempel datteren min. Og i dag så er jeg på den videoen, før datteren min har sett den. Så det er gøy. Men hvordan er demografien på statsa di da? Det er nok hovedsakelig menn. fra 20 år og oppover, tror jeg. Mellom 20 til 35 år, noe sånt. Men det er jo vanskelig å tolke det, fordi det er jo basert på de som har abonnert, og de som har registrert kjønn og alder. Og som vi alle vet, de fleste av seerne våre, de er jo ikke abonnenter. Så jeg vet egentlig ikke hvem de andre er. Jeg tror det er også mange voksne, fordi en del av innholdet mitt er jo på en måte medisinske informasjoner om sykdommer som gjerne ikke unge er interessert i, da. Så jeg tror det er en blanding. På kommentarene så har jeg ofte følt at det kan være tenåringer også. Og det er et vanskelig, for kanskje tenåringer er mer aktive på å kommentere, mens de som ikke abonnerer, kanskje de som ser på mest, så jeg har egentlig ikke helt peil. Jeg rotet noe til TikTok, jeg vet det. Hahaha. Fy faen, det er meg hjemme. Er det det? Det er jodel neste. Hvor? Det er så kult på kommentarfeltet hvis du først begynner å rulle der. Jeg laster jo opp det samme på Instagram som jeg gjør på TikTok. Da hiver jeg ut der også, uten å legge noe energi i det. Da begynner de å diskutere med hverandre. Tråden er dritlang. De må slenge så ekstremt med dritt. Det er sånn, på en måte, hvis du tar et kommentarfelt i VEG eller Dagblad og gjør det mye verdere og vanskeligere, så er det... - Jeg visste ikke at TikTok hadde kommentarfeltet engang, men det har det tydeligvis. - Ja, det har det tydeligvis. Og så er det masse sånn at han tror han er Joe Rogan. Det er sånn det vanlige. Det får jeg hele tiden. Se ham kuke når han tror han er Joe Rogan. Føler at det er en sannhet i det. - Ja, ja, det er jo morsomt fordi det er jo sant. Hele oppstarten her, og sånn "TEPP" er jo litt liksom, og hele set-upen jeg satt opp i studio her, teknisk, jeg er jo veldig inspirert av han. Og måten, det som bare fascinerte meg var sånn der, Litt sånn som jeg leste Stig Larsson også, så skrev jeg min første roman, for jeg tenkte, fy faen, den boka var så fengende, og så lett leste jeg. Jeg må jo ikke skrive en bok, jeg har lyst til å skrive krimi også, så skrev jeg en krimiroman. Det skjedde ikke noe med det da. Men litt sammen med podcast også, det var sånn, hvordan er det han gjør det med gjestene? Hvordan er det han snakker med gjestene sine, og får så kule gjester, og jeg sitter og hører på det her i timesvis. Hvordan er det han gjør det? Er det noe jeg kunne gjort? Og bare sånn, Så jeg fikk bare veldig lyst til å prøve det ut da. Og jeg visste at, mest fra fylla da, at jeg er veldig flink til å snakke med mennesker, jeg har fått med fem-seks øl. Kunne jeg vært like flink til det, hadde jeg ikke drukket det. Så det var litt bare, og det der med at snart 40 år, jeg har lyst til å prate med folk. Hvor mye spennende skjer det i livet til en småbarnsfar liksom. Hvor mye, jeg kommer meg og møter nye mennesker, får et nytt nettverk, nye bekjennskaper, det er jo veldig lite av det da. Og han Og han, Rogen, startet jo, startet ikke han bare hjemme i sitt eget kjelleren sin eller noe sånt? På 90-tallet. Han har jo famet opp i snart 2000 episoder. Helt spinnvilt. Er han egentlig sånn boksere, eller hva er han for noe? Mm. Jeg tror han ble kjent, han var først sånn B-skuespiller på sånne sitcom-greier, og så tror jeg han ble programleder i Fairfactor, og ble veldig kjendis gjennom det. Og så kommentator, veldig vært inne i MMA-miljøet i alle år. Så ble han inne i UFC-sirkuset, tror jeg, og så podcasten bare eskalert i bakgrunnen, som har vært interessene han bare har tviholdt på. Det begynte med at han bare satt og snakket dritt med kompiser på webcam, på 90-tallet, og røyka weed og... Jeg tror de første sponsorene han hadde var jo sånne her sexleketøy. Helt sinnssyke sånne her flashlights og sånne kunstige vaginer og sånt. Og det var liksom, satt han og leste opp det her foran professor, og så satt han og siste opp. Reklamen? Ja, reklamen. Altså annonsene foran gjesten da. Jævlig det er vilt altså. Men hvor var vi på ideene? Ja. Nei, nå falt jeg helt ut av, som jeg alltid gjør. Jo, du var på TikTok, ja. Du har ikke rota borti der. Jeg har en konto, da, selvfølgelig. Du har det, ja. Nei, det har jeg ikke lagt ut nå. Når får vi se noe der, da? Nei, jeg vet ikke. Jeg har ikke skjønt det helt, egentlig. Og så har det vært så mye prat om at de skal ta det vekk, og... og ikke satse på det. Det er noe med algoritmene der. Der har jeg fått videoer som har gått 100 000. Jeg tror de bare booster ting som kommer inn med en gang. Det er jo ingenting. 150 000. Det er helt vilt. Jeg vet ikke hvor mye som kommer ut. Hva legger du ut der da? Samme som et minutt. Jeg tror det er maks et minutt videre på høykant. Så må jeg gjøre en premierjobb der for å få det ut. Jeg vet ikke om det tar meg så mye tid. Så jeg bare giver ut der og så kanskje noe noen i kommentarfeltet er greia å forvilde seg over på YouTube etter hvert. Kanskje skal jeg prøve det. Du får liksom aldri promotert innholdet nok. Jeg vet ikke om du er kanskje flink til å begrense deg til Facebook, Twitter. Det jeg gjør da er jo at når jeg har laget en video, så skriver jeg om det på Facebook og på Twitter og får veldig lite respons. Det er veldig kjent. Jeg tror folk er litt sånn, hvorfor prøver du å få meg til å klikke over på det? Så det gidder folk nesten ikke å svare på. Og etter hvert så har jeg skjønt at det er, når du har fått en del abonnenter, så går det jo automatisk, fordi en del av dine vil se, de har på en måte klikket på det bjelleikonet, og de vil se videoen uansett. Og hvis du da treffer mange de første timene, så begynner algoritmen å ta tak i videoen din, og så får du da flere og flere. Eller ikke være inn på spesielle Facebook-grupper. Så hvis det er et tema som er spesielt om For eksempel har jeg skeptikergruppen på Facebook med 10 000 medlemmer og der går det veldig i kritisk tenkning, skeptisme. Hvis det er noen videoer som er rundt det, så hender det at jeg poster det der. Da får jeg litt visning derifra. Du bare hiver det inn der? Jeg lager en post og starter en diskusjon. Da går folk inn og titter på videoen og så kommenterer de under på Facebook. Men det er vanskelig å markesføre, føler jeg, YouTube. Og så er det jo, så vidt jeg vet, så liker jo ikke Facebook YouTube heller. Så når du lager en link, så vil den egentlig ikke vise det frem, så vidt jeg har forstått da, til så mange. Jeg har jo sagt, jeg gitt å løfte meg selv på Instagram. Jeg kom veldig sent inn på Instagram, så jeg har ikke så veldig mye trafikk og sånt der, men jeg legger stort sett bare ting ut fra dette her da, ut på Instagram, prøver å holde til det, og så tenker jeg, faen, jeg bare legger ut bilder av en biffe. Ja. Jeg gjorde et nummer ut, jeg spiste mye first price biff, og så lagde jeg ut det litt, og så fikk jeg et tak i tørrhengte entrecote, så la jeg ut det den dagen. Det var tre ganger. Det inneholdet jeg brukte masse tid på, sjekk ut her, dette er kult, dette er bra, legge ut en biff, så bare kjempe... Det er jo sånn på Facebook også, folk er interessert i noe som er morsomt og gøy, og noe de kan pantele litt av, og Så jeg føler at veldig seriøse ting, det kan også bli diskusjon om, men det meste går på sånne lette, hyggelige ting. Ja, og det mister litt mot deg hver gang du tror, spesielt når du tror du har noe bra. Og så er det Karriaksson-videoen som bare tar fullstendighet i stedet. Ja, de videoene som tar det, jeg har på en måte skjønt det litt. Jeg tror det er, folk liker at det er noe kontroversielt, at du har en sterk mening, og hvis det er noe som er veldig aktuelt, og du er raskt ute og får ut noe rundt det, så tar det av deg ofte. Men ellers å lage videoer om et generelt tema som ikke nødvendigvis er i nyhetene nå, eller er aktuelt nå, så skal det mye mer til for å få noe å ta. Jeg synes jo du er veldig god på både det å ta forbehold, du er ikke sånn, ofte i tema med leger er de så jævlig skråsikre. Det er veldig mange som er sånn, og er veldig lite nysgjerrig på ny informasjon. På en måte kanskje, Ting som er ubekreftet ting, og det kjedeligste som jeg diskuterer med leger som regler, det finnes ikke noe forskning på. Det har vi ikke noe vitskap på. Det har vi ingen bevis for. Er det forsket på da? Er vi kommet dit på en måte? Når det ikke finnes noe forskning eller noe vitenskap på det, så skal vi ikke kunne diskutere det, er det ikke spennende hva din egen opplevelse er, og hva heter det, fenomenologien, synes jeg er veldig fascinerende. Du vet at det er noe der, du kan ikke forklare det, men det er noe interessant med det. Spesielt det som jeg tror på et tidspunkt på en av de første videoene dine, så snakket du om fasting, så var det ikke sånn, Du var litt nøk der. Ja, dette her, vi kan jo først de typerne, men veldig distansert for alt det. Og så har du testet ut litt selv. Og da gikk du litt tilbake igjen på noen av tingene du har sagt. Det var jævlig kult for at du kommer med et nytt synspunkt. Du har prøvd det selv. Det synes jeg at man legger seg sånn, nei, jeg har ikke prøvd det, jeg gir deg jo ikke det, for det er ikke forskning på det. Jeg synes det er jævlig kult at du tester ut ting, og at du er åpen for ideer, og samtidig veldig lite konkluderende. Ja. Jeg føler at det egentlig er det som er vitenskap. Vitenskapen er jo det å være ydmyk og usikker og undrende. Det er noe av basisen. Og så er det selvfølgelig veldig viktig med god vitenskapelig dokumentasjon når du skal virkelig veta noe. Når du skal bestemme hva dette her går for. Men før det så må det jo være lov til å fundere litt og tenke litt og danne seg hypoteser som så kan testes med vitenskapelige metoder. Jeg synes jo det. Men jeg tror kanskje mange leger føler også at Når du som lege sier noe, og selv om du tar alle mulige forbehold og sier at dette her vet ikke om det egentlig stemmer, og vi tester det, eller vi tenker litt rundt det, så er det nok mange som kommer til å plukke opp det budskapet, eller det du sier, fordi du er lege, og tar det og løper videre med det. Så jeg tror det er mange leger er redde for, at vi at hvis man som lege går ut og begynner å spekulere litt, så er det alltid noen som vil ta det til inntil. Ja, men legen sa det faktisk. Og det vil man ikke at folk skal gjøre. Jeg tror det er mange som tar det i forbeholdene, for de er redde for det. Jeg diskuterte litt med Jonas Berglund da han var her. Jeg tror som leger er jo... Nå snakker jeg mest Norge, jeg vet ikke hvordan det er med Europa, Esten og verden. Når leger sier noe, så er det sant. Jeg tror leger er en av profesjonene som folk stoler aller mest på. Jeg tror det har vært nesten sånn pusse hvis folk går til legen og så er legen usikker eller uklar. Jeg tror det er sånn at leger kanskje tror eller at de må være veldig sikre på ting og tydelig overfor kunder og pasienter. - Det er en endring, tror jeg. Jeg tror den generasjonen som er over med, har en forventning til seg selv om at når pasientene kommer, så skal de gi et sikkert svar til pasienten og være selvsikre. Og at det oppleves som betryggende. Og det gjør du sikkert når du kommer til legen og legen sier at dette her vet jeg, dette her skal vi ordne. Det høres betryggende ut. Men jeg har merket, jeg har fått veldig mye tilbakemelding på at pasienter setter veldig stor pris på at du formidler usikkerheten din. At du sier at dette her vet vi ikke nok om. jeg vet ikke om dette kommer til å gå bra, jeg er usikker. Og de føler at det er veldig så mye tillitsvekkende, fordi da viser det en veldig ærlighet. Og det merker jeg er mye mer i min generasjon, og de som kommer etter meg nå også, at man er mye mer åpen på sin egen usikkerhet, og at man rett og slett ikke vet Og pasientene aksepterer det. Hvordan er kollegaen din på at du lager videoinhold og YouTube-kanal og er veldig eksponert? Får du kommentarer på det? Jeg får jo stort sett positive kommentarer. Men igjen er det jo sånn at de som er kritiske vil ikke si det til meg, så de kommentarene hører jeg jo ikke. Så jeg har jo lang tid trodd at alle digger med. Ja. Og alle kollegaene. Det var en deilig følelse. Men så har jeg etter hvert også skjønt at det er noen som irriterer seg også. Jeg tror det er få, men det er noen som irriterer seg også. Som tenker at hvorfor er han alltid fremme? Hvorfor er han alltid og uttaler seg? Hvorfor er han alltid avisen eller på nyhetene? Men til dem må jeg bare si at jeg har aldri, ikke en eneste gang oppsøkt en nyhetsredaksjon eller en avis for å uttale meg. Det er alltid de som kontakter meg og sier ja til det jeg kan si noe om. Det vet du også, at medievirkeligheten er sånn at saken er aktuell nå og neste halvtime, og da må man ha ut den artiklen på nettavisen. Hvis man ikke gjør det, så er saken snart død. Ofte når journalisten ringer, vil de gjerne få et svar ganske raskt. De fleste legene har enten ikke tid, eller føler seg usikre og vil ikke bli eksponert for at de må svare kjapt ut. Og vil kanskje at jeg ringer meg tilbake i morgen, og da er du ikke med. Mens jeg har lagt meg til en arbeidsflyt hvor jeg klarer å svare raskt ut. og da liker de det, og da blir jeg spurt flere ganger, men det er ikke sånn at jeg ringer dem opp og sier at nå har jeg noe å si. Så ja, så Ja, journalister er jo late. Det må jeg jo bare kunne si høyt. Ja, journalister er late. Altså, det er mange dyktige hardt arbeidende journalister ute, men de aller fleste er jo litt late, som på en måte vet at de oppsøker de samme kildene hver gang. At de får favorittkilder da, eller folk du uttaler seg, liksom eksperter og sånt, for da har de noe litt stoff og mat i saken sin da. Og det er jo gjerne at hvis du finner en to motparter, en som representerer den siden og den siden, så har du alltid noe på gang i den saken, og det tar veldig lang tid å finne både nye kilder og eksperter og sånne ting som har lyst til å snakke med deg. Det er jo en nettverkssak, og du må jo gjerne gjøre deg fortent opp med å komme inn i de og de maktkorridorene, og komme i snakken med de folkene. Det er mye jobb, men jeg tror når du først får de favorittkildene dine, så virker det som om du ser samme går om igjen og om igjen, og det er ikke tilfellig, tror jeg. Ja, kanskje det er toff for deg. Jeg tror det er jo bare at du gir gode svar, handler raskt og skjønner gamet og er en veldig hyggelig person. Tenker jeg. Det fungerer i hvert fall. Du er veldig blyg. Nei, jeg føler ikke det. Hva skal jeg si? Jeg er kjempefri. Jeg har notert det ned her, om du er beskjedentyper. Du er veldig aktiv og eksponert, men jeg oppfatter deg som en litt blyg person. Er du det? Jeg vil si at ... Jeg har alltid vært en innesluttet person, som ikke har likt å ta ord i forsamlinger. Jeg husker helt siden barneskolen, så har det alltid vært sånn at hvis jeg har tenkt at nå skal jeg rekke opp hånda og si noe, så lenge i forveien begynner jeg å få skikkelig puls, og begynner å dunke inn i bryst, og jeg blir uvel og nervøs og varm i kroppen. og når jeg endelig rekker opp hånda og får ordet, så stammer jeg, eller det snubler i ordene, så jeg blir kjempenervøs. Og det er egentlig litt sånn fortsatt. Jeg også. På de merkeligste ting. Ja, men hvis jeg skal for eksempel ta ordet i morgenmøte da, hvor det sitter mange andre leger og erfarne, flinke leger og jeg skal si noe, så er det sånn at jeg er ordentlig nervøs. Så det er ikke naturlig for meg å egentlig uttale meg veldig sånn i media eller på TV eller sitte foran kamera og sånt. Men jeg har bare begynt å, altså jeg har lært meg å takle det da. Men jeg er en nervøs person i utgangspunktet. Er du det? Det verste jeg vet er apropos bare. Det er å si sånn, kan ikke alle bare si hva de heter og hva de jobber med? Og da kjenner jeg sånn, er jeg sist? Skal jeg være morsom? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg være sånn? Skal jeg Å, fy faen. Jeg blir stresset av å tenke på det. Hva er det for noe? Jeg også. Når jeg sitter og venter på turen min, så blir jeg faktisk litt nervøs av det også. Ja, jeg også. Men er det med sånn en ting, og jeg vet ikke om det er sånn ... Jeg har teorien på tenåring og tjuring, og jeg er vokst opp med å filme seg selv, høre seg selv. Jeg pleier alltid å skille mellom, er det en fyr som tar bildet den veien eller den veien? Og jeg er ikke den veien der, fordi jeg synes det bare er noe kunstig feil med det. Jeg må ta bildet en andre vei. Jeg tar aldri bildet av meg selv i bildet. Og jeg synes det er ekstremt ubehagelig En ting, å se kameraet snakke, det er du veldig god på. Jeg er blitt veldig god på, jeg vet ikke hvordan det var i starten, men du er veldig god på det nå. Og det andre er å lese inn monologer eller introduksjoner og sånt. Så jeg sluttet bare med de podcastene. Jeg brukte så jævlig, du aner ikke hvor mange ganger jeg tok ting om igjen, fordi jeg hatet meg selv i øyeblikket. Hva slags monologer da? At du skrev en liten introduksjon til podcastene i episoden? Hei, velkommen tilbake igjen, Åsne Gård. Jeg håper alle har det fint. I dagens gjest er jo en... Dette høres jo helt korn ut, tar det om igjen, så blir det verre og verre og verre. På alle første episodene kan du høre at jeg gjør det. Jeg tror folk også kjeder seg litt når de får sånne innledninger. På videoene mine er innledningen kanskje et spørsmål eller et par setninger, og så går vi rett på. Jeg tror når folk ser på YouTube, det verste de vet er at det er noe som loves i titelen, og så kommer det en informasjon ti minutter ut i videoen. Så det irriterer folk, så jeg tror det er å bare gå rett på, og så starte med en gang. Jeg tror også det føles bedre. Og så er det, jeg tenker sånn, hvorfor har man introduksjoner? Det er jo som oftest å selge annonser, da. Eller få folk til å liksom ikke hoppe ut av videoen med en gang. Jeg tror ikke du trenger introduksjoner lenger, fordi du har en titel, og det er ingress, og folk har allerede kjønt det, hva det handler om når de kommer til videoen. Så det er egentlig bare å starte. Eldre gjester er litt sånn, det er kanskje greit å si hvem jeg er og hva jeg jobber med. Står nede i beskrivelsen, tenk på det. Alle har jo klikket seg inn for å høre på deg. Det er ikke noe å stresse med. Men hvordan kom vi inn på det da? Da kom jeg inn på sånn klassisk hjerneteppe. Hvor var vi nå? Du, vi var på... Jo, nervositet og sånt. Ja. Nervositet, ja. Nei, men etter hvert så har det blitt det å snakke til kamera, og det er jo selvfølgelig mye enklere når du sitter alene inne på et rom. Tenk om jeg skulle liksom... lage videoer og det satt folk rundt og så på at jeg snakket inn i et kamera da hadde jeg blitt så selvbevisst at jeg hadde ikke klart å si noe som helst så det hjelper jo det er litt sånn kult med YouTube tror jeg at det er mange YouTuber som jeg tror i utgangspunktet er litt sånn introverte og for dem så er det ikke naturlig det helt tatt å være veldig sosial eller åpne, men det at du lager en YouTube-video, du sitter alene for deg selv inne på et rom, så er det langt flere som får uttrykk seg på den måten der, og det er kult, synes jeg. Jeg synes det er for oss litt mer unaturlig at vi, at kameragegene var det jeg skulle si i sted, at for unge mennesker så er det mye mer naturlig å gjøre det med Instagram, TikTok. For meg er det en anstrengelse, og jeg synes fortsatt det er flaut. Jeg vet ikke om du er kuriert for det der Nei, jeg synes ikke det er flaut lenger Når jeg holder på meg selv Men for eksempel hvis jeg er ute og vlogger Det er jo døden Å ha et kamera foran seg og stå og prate Og jeg vet at folk ser rart på det Og det kjenner jeg at de gjør Da skal jeg ønske deg Da må du være sånn stunt reporter Eller være sånn Arman eller Leo Eichitsch Ja, herregud, de er så kule Ja, det er sånn Folk kan gå litt i karakter Ja Ja, men Arman er jo på en måte... Men det hjelper kanskje igjen, han har jo noen som står og filmer han da. Ja. Og da ser det plutselig litt mer profft ut, enn at du setter opp kamera på et tripod og står foran, alene det ser så stakkarslig ut. Ja. Jeg fikk en case i et bryllup en gang, jeg skulle si noe helt meningsløst på en sånn morsom greie, ti sekunders greie. Og så begynte jeg å stresse meg, sånn, faen, hva er det her? Det kommer ikke til å bli morsomt, og det kommer til å falle fullstendig. Så laget jeg meg sånn, jeg har tenkt på det hele middagen, jeg lager en sånn kommentatorstemme, en sånn sportskommentator, og så snakker jeg bare inn i mikrofonen, sånn, her går det ganske greit, sånn, lager litt moro av det. Men så var det ikke noen mikrofoner der. Og da begynner jeg å frike ut. Og selv de andre bygner som har sånn statusrapport rundt omkring på bordene, så er det sånn, nei faen altså, dette her kommer til å få... Nei, da fikk jeg friket helt ut, så da må jeg droppe av det. Så sa jeg til han forlåt, jeg dropper, jeg friker helt ut. Men du er jo på radio og alt mulig, du er jo vant med det greiene her, dette er jo du proff på. Jeg sjoker helt. Det blir helt annerledes. Jeg synes jo den podcasten din er veldig interessant. Du har kanskje tatt litt inspirasjon fra Joe Rogan. En del av de temaene som du har tatt opp, som jeg føler at mange er opptatt av, når man følger med på diskusjoner på Facebook for eksempel, men som ikke er så mye oppe i de vanlige mediene, Og det synes jeg er gøy, at det finnes arenaer hvor man kan gjøre det. For eksempel at jeg så på politikk og religion, ting du har snakket om, identitetspolitikk, og så har du hatt gjester som kanskje har litt, i hvert fall sammenlignet med mainstream, kanskje litt sterke meninger, spesielle meninger. Vi har overvekt konservative også, tror jeg. Det er jo... representert på begge sider, men jeg tror kanskje hvis du summerer opp så har det jo vært litt mer konservativ kanskje siste perioden. Jeg har fått noen som kommenterer, jeg prøver ikke å holde regnstykk på det. Og jævla mye mas om at jeg ikke hadde hatt noen damer inni podcasten der i starten, husker jeg. Jeg bare sånn, å faen, jeg begynte å tenke på det. da, skal jeg kjønns... Det er så mye balansroll å styre på. Jeg er bare sånn, jeg driter jo i det greiene her. Jeg er bare så snakke med interessante folk. Om det er mann eller kvinne, det spiller ingen rolle for meg. Det er bare de menneskene som det en gang blir. Jeg tenkte jo for... Du har ikke hatt noen tanke at du vil på en måte eksponere spesielle synspunkter? Nei. Det er personer. Da har jeg faktisk begynt å få kontakt med meg som har kanskje sterke meninger helt til venstre eller helt til høyre. Så er det sånn, men jeg vet jo ikke helt hvem du er. Hva har du gjort noe før? Jeg må jo være nysgjerrig. Det nytter ikke å være ekstrem på en måte. Hvis du er ekstrem i noe jeg ikke er helt interessert i eller inne i, hva skal jeg på en måte? Du drar ikke og tar en kaffe med noen som driver med noe som ikke interesserer deg for det da. Men det er jo masse bransjer, for eksempel ting. Kunst, som jeg kan veldig lite om, og kunstpolitikk, synes jeg er superspennende å høre hvordan det fungerer, og få de stemmene der som ikke gjennom hele kulturrådet og den offentlige debatten bringer mest av. Og politiske synspunkter, og stort sett ting hvor jeg prøver å invitere folk som er smartere enn meg selv. Jeg håper, det er jo... Det jeg vil lære folk, det er mye av insentivet her, å ha gjester som jeg kan lære, og bli klokere, og få et større spennvind i mitt tankegodts, uten å gjøre meg for mye til her. Absolutt, jeg skjønner hva du mener. Og det har du jo fått til, det er veldig variasjon. Selv om du nå sier at det kanskje har vært litt overvektet konservativt, så har jeg følt at det er mye forskjellig da. Forskjellige temaer også, så det er gøy. Ja. Så det er mange sånne der, ja, du skal ikke ta en karriake sånn, hege storehau og reise, det er ikke en sånn Det er veldig sånn at når du har en sånn person som for eksempel hadde Lars Akerhau her da, den fikk jeg veldig mye feedback på. Folk som på en måte syntes det var veldig interessant, og både noen reset-fans som bare syntes det var veldig kult, og noen som bare Lars Akerhau, altså noen som bare følger politikk og nyhetsspill. Da kom det veldig automatisk veldig mange forslag av like personer som egentlig sier det samme og står litt for det samme og skriver om på en måte de samme tingene og samler vinklinger på ting. Det som er kult med Lars er at han hadde en ekstrem reise fra ... er kommunist, til å skrive biografien til Sylvi Lysthau. Det er en ganske vill historie i seg selv. Han har jo hatt en reise når det gjelder det åndelige også. Han var jo en ateist, og så har han blitt en ganske troende kristen etterhvert, slik jeg har forstått det. Så det er jo interessant det. Når folk ser eller hører han hos deg, og så kommer de med andre forslag, så er det jo mer et uttrykk for at de egentlig vil fremme et visst synspunkt. De vil at det skal komme mer frem men derfor de vil da foreslå gjester som er liknende, og har disse med. Ja, det er jo sånn at hvis du har den typen gjester, så har jeg jo veldig mye å forslå på andre interessante personer. Det handler jo litt om Det er litt sånn at du forhåpentligvis ikke har en type venner heller som du bare møter, og ikke bare finansvenner. Sannsynligvis bare har finansvenner, bare har akademiavenner eller legevenner. Da har du samme samtalene sannsynligvis hele tiden. Jeg er jo å ha mest mulig forskjellige folk og prøve å variere mye, og lære av folk som driver med ting som jeg synes er interessant, som jeg kan lite om. Det er egentlig på en måte basisen. Og det jeg også tenker er at den samtalen vi har i dag kunne vi fint hatt på kaféen her nede. Og på en måte det ville uttatt seg kanskje på samme måte, men kanskje litt mer sladder mellom. Ja, pass på hva jeg sier. Ja, man må begrense det litt. Men hva var triggeren din for å begynne å YouTube da? Det var en artig historie. Jeg fulgte mye med på pakistansk YouTube, av alle ting. For det som var i Pakistan, det var at en periode så var det jo forbud mot YouTube av religiøse politiske årsaker. Og er det ennå? Nei, for det var en eller annen film, jeg vet ikke om du husker det, hvor de hadde laget en film om profeten Mohammed Ali, på en veldig nedsettende måte mente muslimer og da ble den videoen lagt ut på YouTube og Pakistan som da er konservativt land de valgte å blokkere YouTube så YouTube har vært stengt ned i et eller annet 2-3 år i Pakistan det var ingen mulighet og så åpnet det seg opp Og så eksploderte det i Pakistan med kreative folk, kjempeflinke folk som lagde masse kult innhold. Reiseblogger eller politiske kanaler, masse forskjellige ting. Jeg begynte å følge litt med på det og ble litt motivert og inspirert. Jeg tenkte at det må jeg også få til. Jeg har alltid vært interessert i foto og video på den ene siden og formidling på den andre siden. Så jeg tenkte at det ble den beste kombinasjonen at jeg lager videoer for å formidle Og da begynte jeg å satse på det, og det gikk veldig tregt i begynnelsen. Jeg tror jeg brukte en uke på å få én følger på YouTube eller noe sånt. Det skjedde ikke. Det som var litt flaks for meg, at jeg var allerede relativt stor på sosiale medier, så da gikk jeg ut og sa at nå starter jeg min YouTube-kanal. Så jeg fikk noen hundre inn med en gang, men så er det sånn at folk kommer jo ikke... hvis det ikke er innhold. Hadde du vært en del på TV før du begynte med YouTube-delen? For du var jo med i diverse underholdningsprogrammer. Ja, og så på min del så begynte det hele som Twitter-legen. Det var det som var begynnelsen for meg i 2010, hvor jeg kom inn på Twitter, og så bestemte meg for at jeg skulle ha en helseprofil, og legge ut helseinformasjon eller forskning og den type ting. Så var det en eller annen som kalte meg Twitter-legen, jeg vet ikke hvor det kommer fra. Så tok det av, og Twitter-kontoen vokste, og da ble det lagt merke til av journalister, og da var det i aviser, radio, TV- Og så er det sånn som du sier, hvis du er flink, og hvis du møter opp, og hvis du samarbeider, så blir du plukket opp mer og mer. Så vi hadde jo dette TV-programmet vårt, Hva feiler det deg? Som vi nå skal lage i sjette sesongen. Så jeg hadde jo allerede vært på TV, så jeg var jo litt kjent sånn sett. Så jeg fikk en litt sånn drahjelp i starten på YouTube-kanalen min. Men jeg har gjort alt selv, det er ikke sånn at NRK har hjulpet meg med å filme eller redigere det. Alt er mitt eget. - Så det første videoen du lagde, fikk du en sånn kaosfølelse, bare sånn: "Hva faen er det jeg driver med akkurat nå?" Det fikk jeg første gang, jeg sa bare sånn: "Hva er det jeg har kastet meg ut i nå?" Nei, jeg fikk kanskje ikke den første, men etter hvert når man kommer til den greia hvor det sitter fast og hvor du føler at du lager videre, og det er egentlig ikke noen som er interessert i det, da får du en følelse at jeg bruker så mye tid på det. Tenk om jeg heller hadde jobbet legevakt på de timene. Hadde jeg tjent masse penger i stedet for. Eller vært sammen med familien og gjort noe annet. Men jeg var veldig fast bestemt på at dette skulle jeg lykkes med. Og jeg er det fortsatt. Så målet er jo å få den der sølvknappen, silver plate eller hva det heter. - Hva er det for noe? - Det er når du har 100 000 abonnenter. Har du ikke sett det, så har YouTube sånne sølvknapp i bakgrunnen. - Og de henger det opp i bakgrunnen også? - Selvfølgelig. - Skal du henge det opp hvis du får 100 000? - Ja, selvfølgelig. - Så du er ganske målorientert på det her også? - Ja, akkurat det. Så jeg er veldig fast bestemt på at dette skal jeg lykkes med. - Og det har du gjort da? - Jo, og så er det jo en inntektskilde. så for min del så kan det jo bli sånn at hvis jeg etablerer meg med en relativt stor kanal, så slipper jeg å gjøre mye annet ekstra arbeid For å tjene penger da. Slipper du å redde liv? Jo, men det kommer jeg alltid til å gjøre. Det kommer til å være min hovedkjeft uansett. Men det er jo sånn at jeg jobber på sykehuset, og så reiser jeg ut og holder foredrager, er med på paneler og diskusjoner og den type ting, som er interessant, men også slitsomt. Det at du må reise så mye rundt omkring og gjøre det. Så for min del så er det jo en gullrot at jeg kan... bare sitte i min egen kjeler og lage innhold og lage bra innhold og tjene penger på det og slippe å drive og reise mye rundt omkring og bruke tid på det. Det ser riktig ut. Når vi sto i heisen der nede i stedet så måtte jeg bare kutte deg off så ikke vi brukte deg opp men du sa jo at du angret litt på at du ikke begynte for nå var podcasten blitt så stor at det er sånn at nå er det virkelig business det her og så sa du ja faen meg nå angrer jeg litt på at jeg ikke begynte å gjøre det på engelsk fra dagen igjen. Jeg gjør det fordi jeg tenker på så mye arbeid som jeg har lagt ned der, og jeg vet med meg selv at jeg har lagt ned veldig mye arbeid i det. Og nå er jo kanalen stor, den nærmer oss 58 000 abonnenter. Men hadde jeg, og jeg tror jeg har laget sikkert 300 videoer og noe sånt nå, men hadde jeg startet helt fra begynnelsen av og kjørt engelsk, så hadde jeg jo potensielt kunne nå ut til et enda større, altså mye større publikum. Og kanskje hatt en mye større kanal. Og Her i Norge er vi fem millioner mennesker omtrent, og jeg har 50 000. Hadde jeg vært tilfavsvarende stor i USA, rent ut fra befolkningsmengden, så hadde jeg kanskje hatt tre-fire millioner abonnenter. Det er helt hypotetisk. Så jeg angrer på at jeg ikke gikk den retningen til å begynne med. Men nå føler jeg at det er litt sent. Nå er kanalen såpass satt på norsk, og det er på en måte det. Skal ikke de gjøre sånn som vikingene da? De spiller i norsk og engelsk versjon på location. Gjør de det? Det er en drama av serien. Det er dobbelt så mye arbeid. Ja, det er dobbelt så mye arbeid. Og så er det jo noe ganske stor skalerebarhet da. Ja. Nei, jeg vet ikke. Kanskje... Barna mine vil vel gjerne til å satser internasjonalt da. For det blir virkelig kvar. - For arbeidet blir jo ikke nødvendigvis dobbelt heller for researchen kan du jo ta og lese. - Ja, for arbeidet er det samme. Så det er jo filmingen og klippingen som blir litt ekstra mye da. Men jeg vet ikke, jeg må tenke over dette her. - Det må du finne ut. Det tar jo så jævlig mye tid. - Det gjør det. Og det er klippingen etterpå. Å spille inn en video tar ikke så lang tid. Men å sitte etterpå og redigere og luke ut feil og legge på musikk og lyd, det er det som tar tid. Sitte oppe etter langt på natt, halv to, og kjenne at dette blir en tøff morgen. Og så har du bare lyst til å bli ferdig og få det ut. Ikke bra. Det er ikke noe jeg i hvert fall angrer på. Men det der med engelsk, det var jo uvurderet på et eller annet tidspunkt. Jeg føler jo der er det mettet opp det jeg driver med. Det er så mange som gjør det. Så det han her Matthew McConaughey, sier jeg det riktig da, Han har gjort intervjuer med alle store youtuber, eller som heter podcast-youtubere. Han dukker opp hele tiden i feeden min med en ny engelskspråklig podcast. Han skrev et bok, og jeg tipper at det er managementet hans, eller bookings-tilskapet hans, som har tatt kontakt med hundre youtube-podcastere. Kjempelurt da. Du får intervjuer over hele verden. Så alle vil jo ha han da. Så det er så mange som driver med det. For min del tror jeg det er og bare kose meg med på norsk. Jeg tror nesten det er det jeg tenker. Ja, du kan nå flere, men det er jo så mye større konkurranse også. Og det å kilde seg ut i den mengden der, det er ikke lett. Nei, vi holder oss til trygge Norge. Det er jo et veldig trygt yrke også. Det var jo han der som jeg snakket om sist, det er han pakistanske naboen min, han sa også at det er veldig typisk at pakistanske foreldre vil at barna skal bli lege, advokat eller ingeniør. Er det noe hold i det? Hva er greia med det? Det er jo, jeg tror det er komplisert egentlig, det er jo statussyrker, så det er jo det med det. Også er jo, Pakistan er jo et ikke et fattigland nå, men har vært et fattigland egentlig, og mange har vært fattige. Dette med å jobbe seg oppover, og få seg en utdannelse, en bra jobb, og skaffe seg et godt liv, det er en tankegang som sitter veldig dypt. Da er disse yrkene her, selvfølgelig de høyeste, det er jo alle samfunn, Spesielt med legeyrke er det at som lege så opererer du veldig i dette området mellom liv og død. Det gir en veldig respekt i den pakistanske kulturen. Fordi i det ligger også noe religiøst. Og at ditt domene er mellom jorda og det spirituelle nesten. og at du har kunnskap og makt i den situasjonen der, det er noe som gir veldig respekt. Så det er ikke bare at du tjener penger og kan få et godt liv, Dette er en veldig viktig del av det. Du nevnte ALI-yrkene, advokat, lege og innskyld, men det er på en måte lege som er det viktigste. Er det det? Som flest sikkert ønsker å oppnå. Det er et veldig konservativt tanke, og det er et veldig konservativt yrke, for det er veldig trygt. Har du den jobben og utdannelsen, så skal det veldig mye til for å fuck opp økonomisk fundament. Det kan regne over på resten av familien. Sånn sett, så det er jo... Det handler mer om status og trygghet, mer enn på en måte pengene. Det er veldig mange andre gode måter å tjene mye penger på kort tid nå, for eksempel i finans, enn å være lege, som innbærer ganske mye jobbing. Jeg tror det er noe med tryggheten. At mange føler at leger er ordentlige folk. At de er folk som er empatiske og har medlidenhet og medmenneskelighet og den type ting. Så det er knyttet til det å ha veldig god karakter, personlighet. Så jeg tror det er de tingene der som er viktige. Det var jævlig mye press på pakistansk ungdom. Er det det? På venner av deg når du vokste opp, var det noe du så eller ... Det var mange foreldre som ønsket at barna deres skulle bli leger, men det er jo ikke lett, det er vanskelig å komme inn på medisinstudiet og sånn. Så jeg tror nok det var mange som kjente på et press, men etter hvert så går jo det over. De skjønner jo at det ikke er et alternativ lenger. På min egne barns del så tror jeg ingen av de kommer til å bli leger. Jeg tror det er fordi de ser at jeg jobber alt for mye, og de ser ikke for seg at det er et liv de vil ha. Selv om de er flinke på skolen, så har ikke de tenkt å studere medisin. Det er greit. Det er ikke den samme forventningen. Er det en brudd spesielt med deg individuelt, eller føler du at det er et lite generasjonsbrudd i det med forventningsoverføringen fra hvordan du skal bli helst lege, og disse yrkene her, til ... Ja. til deg selv som jo var troende som yngre, og så ble du ateist. Er det et generasjonsskift av deg med nye tanker og ser litt friere på det? Ja, absolutt. Norske pakistanere har jo nå vært her i 50-60 år, og det er jo helt klart at de begynner å bli mer og mer norske. Denne liberale tankegangen kommer mer og mer inn. Jeg tror ikke det er mange i min generasjon som forventer at barna deres skal gjøre sånn og sånn, eller ta den og den utdannelsen. Det er sikkert mange som er ambisjøse på vegne av barna sine og vil at de skal ta en god utdannelse, og det er jo greit, fordi de vil at barna skal lykkes, men det er ikke en sånn lenger at du må bli lege eller advokat. Når det gjelder det med troen, så føler jeg at det er ... ikke så stor forandring. Troen sitter ganske stert blant norske pakistanere. Det å bryte med religion, det er på en måte noe av det mest ultimate du kan gjøre i negativ retning. Det er veldig radikalt. Det er det svært få som har gjort. Jeg husker da jeg ble mer og mer overbevist om at jeg ikke var troende lenger, og mer og mer åpen om det, så trodde jeg egentlig at det er ganske mange andre som har det som meg. Det var det jeg trodde. Når jeg så en eller annen person, så tenkte jeg at hun eller han har de samme tankene som meg. Og i mitt hode så var det langt flere ekstroner eller langt flere ateister i det norskpakistanske miljøet enn det det egentlig var. Og etter hvert så skjønte jeg at det var egentlig ikke så veldig mange andre. Faktisk ganske få. Så den troen, den delen sitter veldig stert opp. Og Pakistan er jo et veldig, også islamsk sett, et veldig konservativt land. Har blitt det, og var ikke det før. Har blitt det, og tar tro mye mer seriøst, religion og tro mye mer seriøst enn andre muslimskere. Og utgjør en veldig mye større del av livene til pakistanere enn det gjør til andre muslimer for eksempel. Men samtidig så er det jo også sånn at vi hører jo alle disse historiene om for eksempel blomster fra såkalte eks-muslimer, at de har møtt en voldsom fordømmelse og hat fra miljøet fordi de brøt ut. Og det må jeg si med hånd og perte, har jeg aldri opplevd. Og jeg tror at folk er mye mer relaxed i forhold til det, og har en mer... den europeiske tankegangen om at ja, ja, det er din greie. Hvis du ikke tror, så er det privat, liksom, det får du. Så jeg har ikke møtt noen som på en måte har vært sinte på meg, eller truet meg, eller noe sånt. Så veldig individuelt, og veldig hva slags type familie, miljø du er i, har jo da vært. For vi har jo hatt Chakel Rehman her, og Semal Yussel, som jeg snakket om. De har jo, jeg vet ikke, De har vel hatt kanskje litt tøffere runder, både med seg selv og, skal vi si, Oslo og Norge, i bruddet med sin religion. Men for din del, var det en bumpy ride, eller var det en lang reise? Jeg tror at, for å ta de du nevnte, så tror jeg de har vært mye mer konfronterende i etterkant. At når de har på en måte forlatt islam, så har de kanskje gjort det fordi de virkelig har følt at islam har vært veldig feil for dem, eller at det er et trosystem som har store mangler, eller er dårlig, og de har vært aktive med å kritisere. Det er jo naturligvis en del ting som blir provosert av, og da tar man igjen. Når du sier noe stygt om min religion, så tar man igjen, og så går man til angrep på hverandre. For min del må jeg jo si at jeg liker ikke betegnelsen eksmuslim. Fordi jeg har ikke hatt, selv om jeg var muslim før og artist etterpå, så føler jeg ikke at det var islam jeg forlot. For min del var det mer et filosofisk spørsmål om eksistensen, universet, om det finnes noen gud, den type ting. Jeg har ikke noe problem med islam. Jeg hadde det fett som muslim. Jeg har masse muslimske venner og familie, og vi har fortsatt masse muslimske kikker og tradisjoner, id og den type ting. Så jeg har ikke noe problem. Jeg er ikke eks-muslim så mye som jeg er eks-troende. Jeg skjønner faktisk akkurat hva du mener. Akkurat hva du mener, det gjør jeg ikke. Men jeg kan relatere til det. På et tidspunkt var jeg veldig... Fra jeg ikke har vært noen sånn voldsom krist... Jeg har ikke hatt noe selv i religion i barndommen min, aldri vært noe troende. Men på et tidspunkt var jeg veldig attist. Jeg var attist. Det er veldig bastant. Jeg følte at da er du i en gruppering. Det er fort sånn at du er... ble jeg på en måte mye mer aktiv og bastant og skal vi si binær, en sidig tankegang på det. Etter hvert ble jeg mye mer både interessert i forskjellige grunner, historien, litt mer åpen til hele spørsmålet. Jeg ble mye mer agnostiker i det hele. Jeg har ikke lyst til å si sånn... det er sånn eller sånn, det er ikke sånn og ikke sånn. Det er mye mer åpen for på, og det tror jeg kanskje når man blir med alder, at man blir sånn der, hvorfor er du så jævlig bastant på det tankesettet eller de meningene? Så agnostiker er mye mer riktig sted for meg å være på en måte hvor du har åpne for at det kan være noe mer med for eksempel kristendommen og islam og det der med spørsmålet om Gud kompliserte jeg jo veldig og det tror jeg var enkelt for noe Jordan Peterson gjorde og i diskusjonen med Sam Harris at det er sånn begynte å stille meg spørsmål på hva er det vi legger i ordet Gud, og konseptet Gud og sånne ting. Det gjorde at jeg fikk mye mer agnostisk tilnærming og inngang på religion. Enn på en måte før, når du er artist, så er det veldig den der, dette er overtro, dette er bare noen bøker, det blir veldig mimete på en måte. Jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg har aldri følt noe behov for å ha et artistkilt på brystet da. - Det er en istgreie liksom, så det er litt sånn det istete. - Det er en is med det også. Vitenskapelig sett så er jo det å være agnostiker det riktigste standpunktet, for du kan jo ikke vite at noe ikke eksisterer. For min del så tenker jeg at det er svært usannsynlig at noen av de gudene eksisterer som er beskrevet i de religiøse bøkene vi har. Men som du sier, religion er jo egentlig mye mer enn finnes det en Gud, finnes det ikke en Gud. For mange er det identitet, det er fellesskap, det er solidaritet, det er selvfølelse, det er selvtillit. Det påvirker jo da mennesket helt i dypet på så mange måter. Og jeg er sånn ... Jeg kan høre på islamsmusikk for eksempel, sånn der sufi-musikk, som er veldig beroligende og avflappende, og selv om de synger om Allah og Mohammed og den type ting, så synes jeg det er behagelig å høre på likevel. Hvorfor skal jeg på en måte ikke... Ha det fint å høre på det, fordi jeg tror ikke på at det virkelig finnes enn alle og den type ting, men hvorfor skal jeg ikke benytte meg av den gleden de ligger i å slappe av med sånn musikk og kose meg med det? Eller være sammen med folk som er troende og snakke om de tingene der og Så i det hele tatt så har jeg aldri hatt en sånn konfronterende tone. Nei, du er veldig litt i offentligheten på det. Du bruker ikke offentligheten til sånn... Nei, jeg ser ikke noen poeng i det. For meg så er det, hvis du har lyst til å tro på det og finner en glede og ro i det, flott for meg. Ja. Jeg har ikke noe problem, jeg har ikke noe grunn til å gå og fortelle den personen at ja, men den religionen, det er det mye fælt egentlig. De vet jo det selv, hva som står i bøkene. De har ikke noe behov for at jeg skal gå og fortelle dem det. De finner sin tolkning på sin måte og sin ro og glede i det, så hvem er jeg til å ikke unne dem det? Så jeg har et veldig avslappet forhold til det. Hvordan er posisjonen din i forhold til statsstøtte av regioner? Der er jeg litt mer på et område som jeg synes begynner å bli problematisk. Det er så mye midler og det er så mange... å karre til seg penger på i forskjellige trosamfunn fra Nordkapp til Rinesnes. Det er så vage definisjoner på hva som er trosamfunn og til å følge med så det er så mye tragiske brutale historier, vittnesbyrd folk som ikke kommer ut av det og sikkert mange ting som gjør veldig mye bra for lokalmiljøet sitt også som du ikke nødvendigvis leser så mye om, men er det liksom på en måte sånn all in all med alle de mulighetene her for å på en måte svindle systemet og kjøpe seg eiendom og masse sånne ting. Det er et eller annet som skurrer for meg der, og vi er vel et av de siste landene som har puttet så mye penger i i religion da? Jeg tror ikke det er 25-tidsrettet egentlig. Jeg ser jo for meg at det kommer til å ta slutt i en lang gang. Og jeg skal innrømme at jeg har ikke tenkt over alle aspektene av det. Om det finnes gode grunner til å ha statsstøtte, og kanskje kan man da utøve mer kontroll med visse miljøer også, jeg vet ikke, på den måten det er. Men jeg tror nok det går i retning av at fint, du har din tro, du skal det få lov til å ha, men det er ikke noe fellesskapet skal være med å finansiere. Mm. Det er kanskje motargumentet der, og noe som jeg også kan ha litt sansen for, er at hvis du gir disse miljøene helt frislipp, og at staten ikke skal ha noe, eller fellesskapet ikke skal ha noe kontroll med dem, så får man kanskje enda flere av de ferdige historiene, for det blir mer lukket, og de holder på for seg selv helt uten kontroll. Når du har en støtte, eller så har du visse... kriterier og krav også som de må oppføre. Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt ordentlig gjennom det, men jeg tror det går mot slutten for den type aktivitet. Jeg håper litt det, men samtidig så ser jeg det vanskelige politiske spillet rundt det. Hvis du skal ta vekk masse og ikke erstatte med noe, så mister du på en måte, det er alltid et stort velgegrunnlag som bare forsvinner under deg, eller fra deg, spesielt hvis du har en solid velgegruppe i befolkningen rundt disse knyttelige spørsmålene her. Hvis du skal ta vekk, det er jo som å bare ta vekk kongehuset uten at det er en dårlig sammenligning, men bare ta vekk ting. Bare sage det helt vekk fra alle budsjetter. Det er kanskje ikke sterke nok stemmer pro enda til å gjøre det i forhold til hvor mange du faktisk, at det koster deg veldig mye å gå i med det partipolitiskt. At det er ingen som ser den store gevinsten i det til det nødvendigvis blir en kjempestor samfunnsdebatt, så tror jeg partiene er mye mer velvillig til å bli populistiske på det, tror jeg. Det er veldig interessant at det politiske mediet og det med velgegrunnlag, hvis for eksempel de store partiene går inn for å fjerne all statsstøtte til trossamfunnet, så kan jo også det gi plass for andre politiske partier som er mer sære og mer ekstreme som da kan komme på banen og fiske i disse som har mistet statsstøtte, for eksempel, og begynne å trekke dem til seg. Det er også noe som kan hende at, som du sier, det holder folk fra å fjerne støttene. Ja, man vet jo ikke hva som er på andre siden av det der, men... Dette her vet jeg jo ikke for sikkert, men jeg tror jo at det er veldig mange som har den statsstøtteordningen av religioner som Norge har. Er det ikke Norge og Storbritannia? Da tar jeg feil. Jeg kan ikke noe om dette. Så det var jo ikke... Hvor gammel var du da? Når du tenkte sånn... Det er en transformasjon som skjedde. Ja, for dette er en gradvis prosess. Vent meg. Det er jo annerledes å snakke gjesten bare videre. Skal jeg bare snakke? Skal jeg vente? Nei, jeg har fortsatt mye. Det er jo vanskelig å tidsfeste, ikke sant? Fordi det har vært for det første en gradvis prosess, og så er det en bølget prosess. Jeg husker at helt siden jeg var kanskje bare 89 år, Og fordi blant muslimer så startet jo den muslimske oppdragelsen tidlig. Så allerede da så var det jo snakk om at vi lærte oss enkle religiøse regler og prinsipper om Gud og skapelse og den type ting. Litt sånn på et veldig barnsiv nivå selvfølgelig. Og allerede da så tenkte jeg at det var noe som skurret med den historien. Det med at alt er skapt av en Gud, og det er en ganske banal tanke, en banal artistisk tanke egentlig, men jeg husker allerede da tenkte jeg at ok, hvem var det som skapte den som skapte det? og hvor går, da hadde jeg den tanken, men så glemte jeg det bort, og du er i et miljø hvor alle andre tror noe, det er en del av de daglige ritualene, og du blir bare opptatt i det. Men hele tiden opp gjennom 10-årene, så var det jo hele tiden, og jeg har alltid vært veldig interessert i astrofysikk, og universet og sånn, så var det hele tiden den tanken gjennom, Hvem er det så? Hvordan kan noe så stort eksistere? Noe som er så gammelt? Hvem er det som står bak det? Så de tankene var det hele tiden. Og så hadde jeg en periode i livet mitt i 20-årene, hvor jeg begynte å bli mye mer troende. Og det var nok sånn egentlig for å undertrykke litt den tvilen jeg hadde. Fordi jeg syntes det var ubehagelig å ha den tvilen. Jeg følte jo meg litt sånn litt skyldig. Jeg følte at jeg syndet ved å på en måte tvile på Gud. Og ofte så fikk man det, hvis jeg sa til noen at jeg hadde tenket på, så fikk man det svaret at da må du på en måte lære deg mer. Du må lese mer og forstå mer av det religiøse. Så det var nok det som en slags, at jeg begynte å bli mer troende, begynte å be fem ganger om dagen i en periode, og spesielt etter at jeg begynte på universitetet og begynte å komme i kontakt med andre norskpakistanere, så da på en måte fant man, jeg vokste opp på et sted hvor det ikke var andre innvandrere, på vestkanten av Oslo. Hvor da? På Hovsetter, så det var vestkantens østkant, men det var liksom... Vi var den eneste pakistanske familien omtrent. Så i hvert fall da jeg kom på universitetet så kom jeg i kontakt med andre norskpakistanere og begynte å finne den delen av min identitet. Og syntes det var kult å være norskpakistaner, for jeg møtte andre kule folk. Og kom da også igjen mer inn i det religiøse, for på pakistanere så går det ofte hånd i hånd. Men så videre utover 20-årene og kanskje 30-årene så begynte jeg igjen å... ta tvilen min mer og mer seriøst og utforske den mer og mer. Jeg tror nok mange som har vært gjennom den samme reisen vil kjenne seg igjen i at det kommer til et punkt hvor du innser at det er en slags illusion. Da raser egentlig hele korthuset sammen. og troen blir borte. Så det var nok et eller annet sted der, slutten av 20-årene, begynnelsen av 30-årene at det skjedde. Men det var ikke noe jeg fortalte andre om. Det var noe jeg holdt for meg selv, fordi jeg følte at det var det å komme ut av skapet som ikke troende hadde en veldig høy pris. Ikke først og fremst for meg selv, men kanskje mest for foreldrene mine eller familien min, som da må på en måte tåle det stigma og høre fra andre, hva slags far har du vært? Hva slags oppdragelse har du gitt til sønnen din? Han tror ikke engang. Ble det noe case? Nei, jeg tror ikke det, fordi da jeg endelig var offentlig om det, så jeg tror nok kanskje foreldrene mine fikk høre det litt av noen. Men jeg følte at jeg kunne ikke la det være styrende for hvordan jeg skal fremstå for den andre. At det kan ikke hindre meg å være helt ærlig om hvem jeg er. Hvordan takler foreldrene? Det skjer noe med oss. Noen gutter er veldig voksne allerede i tenårene. Ikke for min del. Vi begynner på et eller annet stadie mellom Ja, mellom 10 og 20 år nå, så snakker vi, vi lærer oss å bli voksne da. Vi blir voksne og snakker på en helt annen måte. Plutselig går vi tilbake til våre foreldre, og er reflekterte unge menn, med egne tanker om livet. Var det noen diskusjoner du hadde med faren i måneden, eller husker du godt? Ja, det hadde jeg jo. Men det var ganske sent. Det var egentlig da på slutten av 20-årene. Jeg har nok hatt... alltid hatt et litt distansert forhold til foreldrene mine, mye mer og det tror jeg ikke har noe med kulturen å gjøre, fordi de andre tre søsknene mine de er mye nærmere foreldrene mine med at de ringer og prater om følelser spesielt søstrene mine kvinner er jo kanskje mer sånn, men Mens jeg har alltid vært følt av en eller annen grunn at jeg må klare meg selv, og helst ikke ... For eksempel hvis jeg hadde opplevd noe vondt på skolen, så var ikke det noe jeg fortalte hjemme. Jeg følte at det måtte jeg takle selv. Som en mann? Ja, et eller annet sånt. Det har påvirket min personlighet, føler jeg, hele livet. Jeg føler at problemene mine må jeg takle selv. Ja. og jeg oppsøker ikke hjelp, selv om jeg kanskje burde. Og er du altså psykisk? Nei, jeg tenker mer sånn, hvis det er noe som plager meg, og jeg burde kanskje snakke med noen kona, eller venner, og få litt råd om hvordan jeg skal håndtere den situasjonen. Hva skal jeg gi som et eksempel? Det kan være hva som helst, egentlig. Det kan være for eksempel, la oss si at jeg har en krangel eller en konflikt med foreldrene mine om et eller annet. Og så hadde det vært veldig naturlig egentlig å snakke med kona om det. Hva synes du, hvordan skal jeg gjøre dette her? I stedet for så har jeg hatt en tendens til å, jeg har blitt bedre nå da, men i mange måter har jeg hatt en tendens til å bare holde det kjult. Det må jeg bare takle selv. Jeg gidder ikke å involvere henne oppi det, og så blir det på en måte, da føler jeg at da vokser jeg bare enda mer. Selv om det egentlig så er det sånn at når man deler plagene sine, så blir du mindre. Mm. Så det har påvirket meg på den måten at jeg ikke har hatt et sånt åpent forhold til foreldrene mine før kanskje relativt sent i godt voksen alder. Og nå føler jeg at det er litt sånn Nå hører de sikkert ikke de på denne podcasten, så det er greit. Hyggelig hvis du gjør det. At det kan være litt overflatisk, litt formelt, og alt er på en måte greit. Nå tror jeg det er mer sånn at de begynner å bli gamle. Jeg har ikke lyst til å ta store diskusjoner med dem, som kan føre til krangling og sånt. Jeg vil unngå det nå. Nå har de blitt såpass gamle. Jeg tror vi kan kjenne seg igjen i det, som er det liksom verdt det. En god venninne som har veldig problemer med morgenstiden, da hun var liten, alkoholisme, og på kanten det brudd da. Men så på en måte bedre til seg med årene, så blir det litt sånn der, ok, jeg takler det her jeg har lagt tilbake meg, det preger meg ikke lenger. Nå gjør jeg bare det beste jeg kan. For av det forholdet her i de årene det måtte være da, jeg gidder ikke så mye å bære nag over det her, og at moren min eller faren min er ikke perfekt, og så videre. Så deler man heller med de kortene man har fått delt ut, for det skal veldig mye til å endre godt voksne mennesker som har levd i 60-70 år. Hva er poenget, og hva er på andre siden der? Et annet eksempel som kanskje noen vil kjenne seg igjen i, og som har med det å gjøre også, det er jo ... Svigerforhold er alltid litt vanskelige. Om du er en svigesønn eller en svigerdatter. Og for eksempel med min familie, og da kona mi og jeg er giftet også, og hun kom inn i familien, så har hun alltid opplevd at hun har ikke fått helt fair treatment av foreldrene mine. Og Jeg kan være enig med henne på en del ting om det. - Har dama de samme bakgrunnsene der? - Ja, norsk-pakistansk. Jeg møtte henne på blinderen da vi studerte. Hun studerte ikke medisin, men studerte noe annet. - To smart ting. - Ja, ja. Så har hun sagt: "Hvorfor stiller du ikke opp for meg der og der?" "Hvorfor sier du ikke ifra til dem?" "Hvorfor tar du ikke opp det med dem at de har behandlet meg dårlig?" På en side har jeg selvfølgelig veldig lyst til å ta henne i forsvar, for hun er min kjæreste, hun er min nærmeste. På en annen side har du foreldrene dine, som har født deg og oppdratt deg, og brakt deg dit du er i livet på mange måter. Jeg føler at det er ... Det å ta den krangel med dem nå, og de er nærmest 80-årene, hva skal man forandre på nå? Jeg føler at de kan ikke bedre seg på de tingene der nå, snarere så føler jeg at det blir bare vondere følelser ut av det. Ja, jeg føler det der, hva man vil oppnå med det. Det er litt sånn, jeg kan kjenne meg inn i at... Hvis det er noe som du har noe sånn uoppgjort med noen folk, eller noen i familien, eller noen som irriterer seg, så er det ofte sånn at det er ikke verdt det. Skal jeg gidde å gå inn på en måte, og det kan handle om politikk også, den klassiske søndagsmiddagen med tanter, onkler eller svigers familie utover det. Skal jeg sitte her og diskutere innvandringspolitikk med rasistiske svigerforeldre, eller på en måte, nå er det ikke mitt tilfelle, men når man sitter i det svære boet, og så er det jo andre steder, skal ikke langt, dette er ikke liksom... jeg prøver ikke å si noe stygt, du skal ikke langt ut på bygden i Norge for å finne mer og mer ulne ideer og ekstreme meninger. Det er i hvert fall min erfaring. Og det er sånn der... jeg sitter bare sånn der, ok, men man kan godt gå inn i en fullblodsdiskusjon her nå, og si sånn, ja, men dette her er feil, dette er riktig, gå sånn skikkelig inn i det med hud og hår, eller bare si at du hører bare sånn, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ok, ja, ja, ok, bare sånn bare, bare sitte her som en svamp, og bare sånn litt, hva, fuck it, jeg gidder ikke å sitte og diskutere med mennesker her, liksom. Ja, jeg begynner å gå mye mer i den retningen, jeg orker ikke, altså, jeg, Så har man jo alltid noen familie eller venner som tror på konspirasjonsting da. Blant annet så snakket jeg nylig med... Det er morsommere da. Ja, men... Det var en utdannet oppgående fyr, som jeg kjenner, som sa at månedlandingen de hadde på 60-tallet, han var ikke helt sikker på at det egentlig skjedde. Men han sa, nå tror jeg... For nå som kineserne visste nok skulle, han sa at nå tror jeg de har teknologien til å klare det, men back in the day, han trodde ikke helt på månedlandingen. Og så tenkte jeg bare... Jeg gidder ikke å diskutere. Hva skal jeg si da? Jo, det er sånn. Hva har jeg å stille opp med? Det er sånn apropos Joe Rogan i stedet, og det er jo et favoritttema der jeg sitter og raljerer på konspirasjonsteorier. Jeg tror veldig mange synes det er gøy å høre på. Jeg skal jo faktisk ha han igjen i konspirasjonspodden her, på fredag. Det kan bli kult. Hva heter han? Bjørn... Jeg var jo på TV sammen, burde jeg huske det. Du var på... Ja, du var gjest hos dem. Nei, alle mot alle. Han var jo han og... Var det ikke han da? Du var ikke en gjest der også? Nei, jeg har ikke vært gjest hos dem enda. Når jeg søkte navnet ditt, så kom podcasten her opp. Åja, Søren, jeg glemte deg her. Det er sant. Det er så mange podcaster, altså. Han er kjempemorsom. Det tror jeg blir en veldig bra episode. Det er jo gøy, ikke sant? Og så er du hele Halmstrået- bare tenk faktisk om det stemmer da. Tenk om faktisk den ene skrullingen som, eller Alex Jones som har de villeste teoriene. De som har veldig mange konspirasjoner, de har jo ofte kanskje truffet på en av 40 også. Det er det som er crazy å tenke på at en eller annen av de konspirasjonsteoriene som vi tenker er helt crazy, har kanskje rett. Tenk på denne diskusjonen med månedlandingen. For det første, jeg gadde ikke å ta den fordi vi hadde satt og spist lunsj. Og den lunsjen var det en halvtime. Jeg tenkte at det er ikke noe vits å ødelegge den lunsjen. Men Tenk om det vises om ti år. Det var bare tull det der måneden han gikk på sexutvalget. Så har han hatt rett hele tiden. Da blir det enda verre lunsj. Det er også problemet med fordommer. For eksempel rasisme og fordommer og alle ting der. Problemet med det er at de har litt rett. Alle fordommer er basert på et snev av sannhet. Det er derfor det er litt vanskelig å diskutere med dem. - Ja, de har et lite poeng under der også. - Hva mener du da, det evolusjonære, biologiske, fordomsaspektet? Det er med sånn stammer at man skal ikke slippe inn på en måte på grunn av at de kan ta alle kvinner og barna våre, og at man kan se på pupilerne. Det var en pokerspiller som het det. Det er apropos hva jeg skulle si til deg. Du vet at vi har noen greier i øynene våre som gjør at vi kan gjenkjenne hvem som er våre egne, og det har vi fra steinhaldetiden. Så det er bare sånn, jøss. Det er ikke en svampemål som er bare Det er kanskje litt ekstra Men jeg tenker for eksempel at Hvis du har folk som er veldig fordomsfulle mot mot innvandrere da, eller veldig mot innvandring, og nesten at du merker på noen at noen som er på en slags ekstremt mot innvandring, er et eller annet rasistisk under der også. Det er noe litt overlapp der, selv om jeg på ingen måte sier at det å være for en restriktiv innvandringspolitikk er å være rasist, men det er et eller annet kjæringspunkt der. Jeg skjønner akkurat på det. Og Og så er det jo sånn, for eksempel å diskutere med noen av disse her, som har veldig sterke fordomme. På et eller annet plan så har de et poeng også. For eksempel hvis de snakker om at det er mye sosiale problemer, vi må ikke ha innvandring for det gir så mye sosiale problemer, det gir mye kriminalitet eller et eller annet sånt, og så generaliserer de voldsomt utifra det. Men så vet man også at, ok, på et eller annet plan så har de litt rett også, for det er litt mer sosiale problemer, det er litt mer kriminalitet, så skal det vel ikke bety at man skal stenge døren for alle. Så det er det som er litt av problemet med disse folk som har veldig mye fordommer, og kanskje også konspirasjon, på et eller annet plan så har de et poeng også. Ja, jeg tror kanskje du har poeng du også. Det bruker jeg unødvendig, eller kanskje nødvendig mye energi på, akkurat det der. Når du kommer inn i de temaene, så jobber det en slags ... underliggende datamaskin, så jeg prøver liksom å tyde, eller på en måte lese den andre personen, hva er liksom sublayeret ditt her da? Hvor kommer det fra? Er det på en måte, er det litt rent på en sånn økonomisk perspektiv du snakker om her? Er det av egen erfaring og bodd der og der? Prøver liksom bare sånn, ok, men hvor... hvor stammer dette fra? Er det et gjennomtenkt større politisk ... Jeg tror man føler veldig fort på avsenderen nivået på det de vil si, og om kritikken på en måte er gjennomtenkt, eller er bare noe de har plukket opp og lest som de aller fleste gjør, i den sammenhengen er du ikke de mainstream-mediene, men da er du gjerne noen du plukker opp og reser til dokument. Eller sånn som andre folk som på en måte har veldig streite, kjedelige politiske meninger, har lest i Aftenposten eller VG. Det de skriver, det er det de mener også. Litt sånn opplagt, føler jeg. Ja. Ja. Så det er vekting når du skal bukke gjesteritt også. Jeg har jo noen, jeg skal ikke si noe annet, men nå er det jo blitt veldig, så jeg er veldig med å høre at det renner ned døren her, men det er noen som vil invitere seg selv hit og snakke om COVID-19. Oi. Som på en måte... Det er ikke veldig gøy å diskutere, men hvis jeg skal diskutere den type ting, så må det jo være noen som enten har en bakgrunn, eller skrevet noe, tatt et vilt standpunkt med en faglig tyngde, som ikke bare er en realgjør. Det blir for meg inngangen på det jeg ikke så, men det er veldig mange som har lyst å uten å ha ballasten, eller synes jeg er den riktige inngangen på det. At du er veldig interessert i det akkurat nå, og har bare lyst til å komme og prate om det. Det er helt streit, men da føler jeg ofte at hvis du går den personen litt i sømmene, så er det ofte sånn at du kan gjette nesten alle de andre tingene de også mener. Skjønner du hva jeg mener? Det er litt sånn som ... veganere på en måte. Du kan veldig lett, ok du er veganer, da antar jeg disse tingene, det er disse fordommene her, og så er det en viss pol av fordommene som stemmer veldig ofte, en viss forutsigbarhet på visse mennesker, og de synes jeg ikke er så veldig interessant å prate med. Men COVID-19 er det liksom, jeg tror det er folk som, jeg tror det en del vil snakke om, er jo om tiltakene har stått i stil, med trusselen. Og det er jo en god del ute i befolkningen som mener at det er helt over styr med så strenge tiltak som man har hatt. Og det er et standpunkt som sikkert noen som har lyst til å komme her og få fektet også. Ja, det skal jeg lov til. Men det er jo tenkt på det, og jeg tror det folk ofte glemmer, det er at grunnen til at det har gått så bra i Norge, det er jo egentlig på grunn av, mye på grunn av tiltakene også, og også fordi måten vi bor på og litt sånt. Og det holder jo å se på de landene hvor det har vært litt mindre strengt, det har vært litt mer slappt. Så der går det fryktelig dårlig. Se på Italia og Spania og sånt, og de er jo liksom Der har de faktisk overfylt det sykehuset, folk som ligger i korridorene, eller dør før de kommer inn på sykehuset. Så det er ikke mye som skal til før det tipper over i den retningen. Og Italien er jo ikke et land som har veldig mye dårligere helsevesen i Norge. Sikkert ikke like rikt som Norge, og like moderne, men det er tross alt et utviklet land i Vesteuropa, eller i Europa. Så det er ikke mye som skal til. Det er jo faktor også at det var det første europeiske landet hvor det gikk først. Og det er sånn ... Jeg vet ikke hvor mye informasjon som ble overført fra Kina til Europa på akkurat tidspunktet når det begynte å spre seg i Nord-Italia. At det er mye av lærdommen fra Nord-Italia og skrekkeksemplene ble jo sannsynlig også inkorporert veldig fort i modellene til alle naboland og nordeuropeiske land spesielt, tror jeg. Det er litt sånn som Hanasim Taleb sier om flylykker, at du... hver gang det krasjer fly, så blir det litt sikrere å fly. Det er et nødvendig ond at noen må dø, eller det må skje ulykker for at ting blir enda litt sikrere, for da skrur det til de små feilene. Det er jo, håper jeg, veldig sånn i det serenre og store, at dødsfall og smitte og hele denne pandemien Det blir en slags flylykke på et enormt globalt makronivå, at fremtidige utbrud med mye mer, skal vi si, aggressive virus på hele demografien. Hadde vi fått rapporter om at barn hadde dødd i Wuhan og sånt, da tror jeg ting hadde gått Jeg vet ikke om ting hadde gått fortere eller mer effektivt, kanskje ikke, men nå til det kommer et virus som bormer enda vildere, mye mer hensynsløst i forhold til demografi og helse, så er det jo helt klart at da har vi veldig verdifulle nye erfaringer med dette her. Helt klart, jeg tror det kommer til å bli før og etter koronapandemien. Ja. Vi er jo rigget helt annerledes. Hele tankegangen er helt annerledes nå. Jeg bare tenker på en enkel ting som smittevern, smitteverntiltak. Jeg vet ikke om du har følt det. Hvis du nå ser på en tv-serie eller film og noen klemmer hverandre, så føles det bare helt rart. Man er jo blitt totalt brainwashed på det her nå, for det merker jeg også om. Du har fått det inn i ryggmargen. Jeg har hatt noen gjester som har tatt meg hånda, for eksempel. Jeg gjør alltid det gjesten vil. Jeg speiler gjester uansett. For at de skal på en måte... Det er lenge siden vi har gjort det, og det er nesten sånn at... Man blir ikke uanfekta, uansett hvor enig eller uenig man er til løkene, så blir man ikke helt uanfekta av normen. Det er kjent til å håndtrykke, så akkurat som du gjør noe litt ulovlig. Ja, absolutt. Det var litt rart. Jeg har ikke tatt håndhils på noen på mange, mange måneder, bortsett fra hjemme eller noe sånt, men ikke noen kollegaer eller pasienter eller venner. Men så traff jeg en venn for et par måneder siden, Og så tror jeg han glemte seg bare litt og tok frem hånda, og jeg intuitivt, vi håndhittet meg, i det håndsidet tenkte jeg, der er jeg bare fast. Det er det første som er crazy. Det er en ting at jeg tenkte på smittevern, det andre er at jeg så meg rundt, er det noen som ser meg nå? Var det legen driver? Prisene var råfidlige personer. Det har jo endret seg helt. Men det spørs jo hvor lenge. En annen ting er at mennesker har ikke så veldig bra hukommelse. Så når ting normaliserer seg igjen, og vi får vaksin og alle er friske, så kan det gå til at vi klemter mye av lærdommen også. Så vi får se. - Jeg tror folk lever litt i en illusjon at det kommer til å bli en frigjøringsdag. At det er flagg i gata og spill og klemming og damene løper ut med kjørt og partyklær og guttene har tatt på seg dress og drikken sitter løs. Jeg tror det kommer en frigjøringsdag. - Jeg blir ikke overrasket hvis denne sommeren 2021, kan bli da, 17. mai, allerede da, hvis vi får en vaksine nå, som viser seg å være effektiv, som det virker som. Og man kan produsere store nok mengder til å distribuere til mange mennesker. De snakker jo nå om at amerikanerne kan begynne å vaksinere neste uke, og om en månedstid kanskje her i Europa. Storbritannia kjøpte 40 millioner. Det er vanvittig. Og så sier man Pfizer. Pfizer. Ja. Er det et hot topic på jobben å snakke om forskjellige vaksiner? For oss som er i gamet, så er det ikke noe revolusjonerende nyhet. Anten at vi har fått med oss at det er en vaksin. Nei. Det vi venter på er at den skal komme, og at man skal virkelig få testet i stor skala når man begynner å vaksinere store deler av befolkningen rundt omkring. Det blir veldig interessant. Det blir kjempeinteressant. og se hvordan ... Det finnes jo eksempler. Dette er jo helt mikronivå til sammenligning, men man har for eksempel vært på 80-tallet i Afrika, hvor det var et utbrudd med meslinger et eller annet sted. På den klinikken som var i den landsbyen, så kom det daglig inn massevis av barn som var kjempesyke, og det døde barn ... og det var i hele området et stort utbrudd med mestringer. Så kom de og begynte med vaksinering, og i løpet av to uker var alt helt borte. Alle tilfellene var blitt borte. Hvis det skjer noe sånt nå, så kan det bli veldig spennende. Og da tenker jeg at hvis man begynner å få en veldig effektiv vaksine nå i januar, februar, mars, så er sommeren 2021 kan være part i det. Bare åpne kranene. Kan det være interessant å gjøre det for det du... spurt om i sted, det er sånn, jeg vet ikke om du spurte om det, men jeg tenkte på det, det er et par ting som gjentar seg for min del, som jeg hører da, som folk skriver til meg, eller sier til meg, som de irriterer seg over. Det som er sånn absurd, det er jo at det går ofte på de her De lette tingene som ikke er enkle over hodet, men som på en måte er veldig banalt, sånn som munnbind for eksempel. Bruker veldig mye tid på å skrive om munnbind, og den biten der. Og så er det jo mer andre som også skriver til meg at det er veldig fokus på smitte foran dødsdag. Det er veldig sånn ... Man snakker om smittetall hele tiden, kontra det med dødsfall, at det er veldig lavt og sånt. Det er folk veldig opptatt av. Og ikke minst det her med nedstengingen. At nedstengingen er ekstrem, og at det her kommer til å få ekstreme økonomiske, samfunnsmessige og bedriftsmessige årsaker. Det er jo også den ting som jeg synes er mest problematisk, spesielt når man ser hvordan politikerne prøver å balansere alt dette her, og COVID-19-pakker, behandler bransjer forskjellig, noen får utbetalt for vittige summer med en gang, mens andre går jo kunk. Kulturlivet er jo et godt eksempel, eventbransjen sliter veldig, og jeg leser veldig mange gode grunner og argumenter på nedstigning av visse ting som på en måte ikke er, har vist seg å være veldig store smittebærere, som på en måte sa at det Det virker som at politikerne da gjør det absolutt tryggeste både for seg selv, både sitt eget ettermelde og det jeg kaller numbers game, altså rett og slett at det var legesindeles etter koronatiden. Jo, se på hvor mange dødstal og smittetall jeg hadde mens jeg var i kontroll av disse tingene. Det spiller en veldig stor årsak inn. Men det er veldig enkelt, bare stenger vi ned alt her og alt her. Det vil gi på en måte de villeste, eller vilste sier de statistisk sett beste resultatene for det. Jo mer du stenger, jo mindre aktivitet og mindre risiko. Den nedstengelse biten synes jeg jeg er ikke noen person til liksom på en måte, jeg har ikke noe, jeg føler ikke mine meninger veier så tungt her, men det er sånn at nedstengingen virker veldig ekstrem i forhold til man så hører, George Gooding hadde gjort litt research med at nedstengingen var en ekstrem greie i forhold til influensaprogrammet til WHO da, på en måte var det jo ikke anbefalt av FOI på noen tidspunkt og sånne ting. Der er jeg på en måte lydhøy og interessert i å ta samtalen, så det er mye, det er litt sånn forskjellige diskusjoner rundt det her, føler jeg hele tiden da. - Dette er et veldig vanskelig tema da. Som du har vært inne på så er det mange ting som spiller det, psykologi. - Til de som bare, dette er hoax, dette er bare bullshit. Det er på en måte helt enig av skala til de som på en måte er at alle kan dø av dette. Som jo også er ganske feil da. - Jeg tror politikerne har en veldig vanskelig oppgave her egentlig. For det er... Vi har jo, i vestlig tenkning, så er livet heldig. Liv kommer foran alt annet. Sånn er det jo også på sykehus. Når vi har en pasient som er innerliggende, så sparer vi ikke på noen ressurser for å behandle den pasienten. Det å være en pasient som kanskje har vært uføretrykt i mange år, eller ikke bidrar til på noe som helst måte av verdi til samfunnet for å være litt kynisk. Men fordi det er et liv, så veier det mye tyngre enn hver verdi vedkommende kan tilføre fellesskapet. Så det sitter veldig i oss at liv og helse skal, det trumfer jo alt, ikke sant? Du Du kan ringe, hvis du har en viktig oppgave, og så er du syk, så kan du bare si at jeg er syk, så har alle forståelse for deg, da kommer ikke han på jobb i dag. Så det er veldig sånn. Så det, og samtidig som man da har sett rundt omkring i verden, hvordan veldig mange har dødd, tross alt. Det er jo, se på statene, det dør jo tusenvis hver uke. Og jeg tror at det er ingen politiker som du sier har lyst til at de skal bli husket for at de forårsaket død. Eller tillot død. Fordi det er så viktig å redde liv. Så jeg tror det er... Så man velger på en måte det som er sikrest mulig da. Og man tenker at ok, økonomisk tap, eller økonomisk ruin, eller konkurs, eller at folk mister jobb. Det kommer uansett i andre rekken når man opp mot menneskeliv. Samtidig er det jo også sånn at i kalkylerne er det jo lagt inn en verdi av liv også. Jeg vet ikke hvor mange hundre tusen et voksent menneskeliv har vært, men det var det fra 7-800 tusen eller et eller annet sånt tal. Så kan man jo da begynne å lure på, hvis nedstengningen har kostet så og så mange millioner, og de livene man da har klart å redde, har vært bare færre millioner. Det blir samtidig veldig kynisk det også, fordi man kan ikke la folk dø for å spare penger. Jeg tror det er det det koker ned til, og hvis det... Man skal selvfølgelig være rasjonell, og ikke ha følelser oppi det, og tenke stort på det, men Men for å være helt ærlig, kanskje et litt teit eksempel. Hvis det hadde vært, la oss si min datter, som lå for døden, og for å redde henne så måtte hele Norge gå konkurs, så hadde jeg selvsagt valgt å la Norge gå konkurs, og heller reddet datteren min. Det høres veldig teit ut egentlig, fordi man kan ikke tenke på den måten det er med følelser og sånt, men til syvende og sist så er det jo det. Det er massevis av kjebner. Det er døttere, sønner, fedre, onkler, brødre, søstre som er rundt omkring som da kan rammes. Og Hvis jeg er villig til å offre et helt land for min datter, så er det sikkert mange andre som også tenker på samme måten. Hvorfor skal ikke alle andre få lov til å ha det privilegiet? Men på en annen måte, hvis du har offret hele landet, så har ikke datteren din nå kommet tilbake til når hun er redda. Det er mye vanskeligere ting. Det er et veldig filosofisk eksempel, kanskje mer eller mindre. Men for å være litt mer konkret til virkeligheten, du ser jo veldig mye i virkeligheten her. Ja. Har du da på en måte sett noen motsatte eksempler, i og med at man gjør ting på ekstreme nå? Man leser om eksempler, absurde tilfeller hvor veldig gamle mennesker som kanskje hvis de hadde fått noe annet tilsvarende, la oss si en lungebetennelse, så ville man latt den personen dø, eller på en måte, de ville ikke gjort så veldig mye med det, gitt smertespillene og tatt det veldig kort tid igjen. Men er det tilfelle det, at... at for eksempel, som man leser, at for eksempel hvis det er korona framfor en annen sånn type ting som til slutt vil ta knekken på den som har et veldig lavt immunforsvar og er mer eller mindre ferdig, så går man da heller, i og med at det er korona, så kjører man da intensiv behandling for det man nå gjør som en prosedyre. Ok. Er det tilfeller av det? For da gjør man på en måte noe annet fordi det er korona, som jeg mener. Veldig godt spørsmål. Det er ikke sånn i det hele tatt. Våre vurderinger på intensivavdelinger på sykehus når det gjelder hvem som skal få behandling, hva slags behandling, hvor intensivt, hvor lenge, har ikke endret seg fordi det er korona. Vi gjør fortsatt de samme vurderingene hvis det er en La oss tenke at korona ikke er der i det hele tatt. I fjor, på dette tidspunktet, hvis jeg hadde kommet til en 90 år gammel mann inn på et sykehus med lungemedtendelse, og vedkommende kanskje fra før hadde dårlig funksjonsnivå, kanskje bodde på et sykehjem og hadde også mange andre sykdommer, så er det ikke et relativt vanlig valg å si at Denne lungebetilsen skal vi ikke behandle. Pasienten skal få dø. Sånn er det fortsatt. Hvis det er en 90-åring, vi fikk faktisk forelagt disse tallene fra vårt sykehus, Drammen sykehus, i morges på morgenmøte. Det vi ser er at fastleggene tar sin portvokterrolle veldig seriøst. Vi har ikke fått innlagt gamle mennesker på Drammen sykehus i stor grad med koronavirus. De som har vært innlagt har stort sett vært middelalderne fra 45 til 60 år. Folk som er i arbeid, folk som kan... Det er ikke den gruppen som har vært mest rammet, men de har blitt mest innlagt fordi det er de man satser på. De som har blitt mest rammet er eldre, men de har nesten ikke blitt lagt inn på sykehus. De har blitt håndtert rundt omkring på sykehjemmene eller på legebakt eller noe sånt. Så det tror jeg ikke folk skal tenke at det har blitt sånn at bare fordi det er korona nå, så tar vi alt inn på intensivavdelingen og at det ligger en masse gamle mennesker. På våre intensivavdelinger så har det vært relativt unge, altså vanlige voksne mennesker, som har ligget på respiratorer med koronavirus. Det er de samme vurderingene som hadde vært en virksomhet annen infeksjon. Så det stemmer ikke at det ikke koster hva det koster vel, i og med at det er korona, vil ikke det? - Nei, det som er med korona er jo at det er et virus, og vi vet at i mange tilfeller vil det gå over. Mange kan behandles og kan reddes. Det er også en ting vi ser på, vi ser på prognose. Hvis prognosen ikke er håpløs, så satser man jo på en voksen, en mann eller dame som er 65 år, og prognosen er grei, så satser man selvfølgelig. Det er jo det vi er der for. Så det er ikke sånn at vi på en måte, fordi det er korona, så kjører man alt inn. Hvordan greier du å balansere forholdet til de her casene hvor du ser at det er noen som har veldig kort tid igjen. Den største saken som ble blåst opp der var vel fire brødre hvor det var plass til tre som skulle si farvel til faren sin, som hadde et par dager igjen eller noe sånt. Hva synes du at hvis... Jeg skjønner jo på en måte policyen i det, at man setter en cap på at det kan være så mange mennesker her til en så lang tid. Et eller annet sted må du sette en cap under grensene. Men opplever du, eller har du noen gang tenkt at dette blir for firkant, at man må kunne være på en måte mer dynamisk i, for eksempel hvis fem søsken har lyst til å besøke sin far, som han har et par dager igjen, så fikser vi det. Ja. På et eller annet vis. Det er dynamisk, og det er ikke så rigid som de tilfellene som kommer frem. De tilfellene som kommer frem, det er fordi det har vært unødvendig rigiditet. Vi ... - Vi gjør vurdering av hvert enkelt tilfelle, og typisk sånn, hvis det er en som kommer til å dø, så er det stor fleksibilitet. Det er slipp folk inn og får gjort den innenfor rammene av smittevern, så får de som trenger å komme inn og si farvel til en gammel far eller mor, det får de absolutt gjøre. og vi opplever at anestesilegene og intensivlegene og sykepleierne, vi samarbeider godt med pårørende på det der. Jeg tror det blir noen ganger fremstilt litt når man får frem sånne tilfeller, så tror folk at det bare er helt sånn et... Hva heter det? Vegget av byråkrati, liksom. Det er mennesker hele veien, og helsepersonell ser jo pårørende og ser deres følelser, og det er menneskelig interaksjon hele tiden, og Og det gjøres, man strekker seg langt for å tilrettelegge på sånne ting, og spesielt når det er den siste tiden kommet, så er vi veldig fleksible på det. Det var jo interessant, for dere må jo ha utrolig mange diskusjoner, dere mellom hierarki i sykehus, vil jeg tro, altså dere leger, helsepersonell, sykehusledelsen, så hva kan du si, er det vært noen sånn opphetet, diskusjoner, er det noen spesielle temaer som går i en sånn ren internmessig da, når det kommer til diskusjoner og politikk og sånn? For håndtering av pasienter og prioritering og den type ting, så føler jeg i hvert fall, nå er det veldig spesielt med denne koronapandemien, at alle er på lag. Og alle føler at vi drar det samme lasse. Både lederne og de som er mer på gulvet. Så har det selvfølgelig vært noen uenigheter om hvor legene har ment at vi har ikke så god beredskap som vi burde ha hatt. At vi har ikke på en måte kjerpet oss nok i møte med dette her. Men stort sett så er det, i hvert fall på vårt sykehus, så er det stor villighet fra ledelsen. Og jeg føler altså absolutt at vi har på en måte dratt i samme retning. Det har ikke vært noen sånne store strider egentlig. Er det noe man vil unngå? Er sykehusene bekymret for PR-aspekter oppe under her? Er det noen som... Det er litt noe heistegg tid. Det kan hende at det var det du begynte med, men nå føler jeg at det er liksom... Og jeg kan nok tenke meg at helt i starten så var det angsten for å få koronadødsfall på sitt sykehus. Men nå er det sånn... Nå tror jeg de fleste skjønner at folk der ute i befolkningen skjønner at det kommer til å dø folk av korona, og det er liksom ikke... Det er ikke noe sånn at man tenker på rykt og sånt nå. Og vi... gjør de samme tøffe prioriteringene. For blant annet med eldre, må si nei til behandling til noen, fordi det er rett og slett en så dårlig prognose. Og det tror jeg det er forståelse for. Hvor mye suger du til av kronikker og diskusjoner som er i offentligheten? Blander du deg inn i det? Eller prøver du å... Litt sånn som jeg har med fotball, at jeg prøver ikke å dykdype for mye nedi fanskapen, for da sitter jeg der resten av dagen. - Jeg har en mellomløsning hvor jeg leser noen av kronikkene og debattene, men jeg involverer meg ikke så veldig mye i det, for min rolle oppi dette hele her har en profesjonell rolle, og jeg skal være på sykehus og gjøre de oppgavene som jeg skal gjøre. Det er min bit i det. og det mer helhetlige og det store, det lar jeg egentlig være opp til noen andre, for jeg har mer enn nok med det jeg holder på å ta nede. Skal du lage en YouTube-video for faen? Ja, i tillegg. Hva synes du om det? Du, jeg er midt i en YouTube-idee her, nå som jeg driver og ruller opp, så kan ikke du spørre noen andre, kan ikke du spørre Kave i stedet? Er det han som blir så for Kave? Nei. Er det venner dine, eller? Ja. Vi er venner, vi. Ja. Det er ikke på grunn av YouTube at jeg sier nei. Det har hendt at jeg har henvist dem videre til KAVE, men det er fordi jeg har følt at det er ting som han hadde svart bedre på, eller en eller annen kollega. Hvis det begynner å bli veldig langt unna mitt felt, hvis det begynner for eksempel psykiatri, eller rus og den type ting som ikke har et så nært forhold til, så føler jeg at det blir litt... feil at jeg skal uttale meg. Jeg føler at det kommer en sånn ammevideo fra deg snart. For jeg så at Kave var ute og backa Liv Nelvik og hva var det hun der Chrissy Teigen som slapp det først. Jeg har fått med deg flaske versus pup. Hva var det for noe? Var det at man skulle ha større aksept for flasker? Det var flaskeskam, var det ikke det? Ok, at det skal være greit å ha foreldrenes helskap å bestemme om de vil gi flasker eller pup, var det det? Nei. Jeg har jo bare blæst over det her som folk flest bare har sett på overskriften. Hvis du ikke har hørt flaskeskam noen sted før, så er det her du har hørt det. Det er jo det der, tror jeg. Det er et evig sånn at... Jeg vet ikke hvilke yrkesgrupper eller hva helsepersonell som prøver å promotere eller på en måte... holde på tradisjonelle ammengen og oppfordre mødre til å prøve så godt de kan så lenge som mulig før de går opp på flaske. Og så er det oppstått sånn, husker jeg også når vi fikk barn, at det var sånn snakk om flaskeskam og sånn at det var litt nedelag å gå over på morsmelkerstatning, som du heter. Det stemmer nok, det er nok litt flaskeskam egentlig. Og det er kanskje litt velment til å begynne med, men så går det litt over med aftemisetingene her. Man mener jo at morsmelk er det beste, men så er det fryktelig mange som ikke klarer å produsere nok melk, kanskje, eller har andre problemer med å amme. Det må selvfølgelig være greit at de kan bruke morsmelk i erstatning uten at alle andre skal gå og dømme dem for det. Vi vet jo ikke hvorfor hun eller han gir flaske. Kanskje er det en sykdom som ligger bak, så ... da folk gjør sånn som vi vil. Jeg skjønner ikke, kan vi ikke bare si det veldig enkelt på en måte, ok, på førsteplass er det pupp, får du det til å funke? Dødsbra. Jeg tror jo det er sånn at de har sikkert mange sånne naturlige fordeler som ikke jeg kan, eller sånne nære fordeler og så videre, men har vi ikke et stort nok sånn på en måte tidsrom hvor vi har prøvd morsmelsk erstatning og det funker som en veldig god substitutt? Jo da. Så vidt vi vet av liksom på en måte, ja, ungene mine har fått det, tror jeg har fått det, det er... - Ja, jeg fikk pup til jeg var i hvert fall 2-3. Gikk bra med meg også. - Du er jævla smart. Hvis du blir like smart som Asim, så holder jeg til pupen da. - Nei, jeg synes det er en bra regel. Det er det jeg heller mer og mer mot. La folk gjøre sånn de vil. Jeg ser du har veldig rette tenner. Har du det nede også? Ja, du er veldig rettetender for det, men den siste teorien jeg er inn på nå, da har vi leser en sånn pustebok, og det er blant annet at det er, jeg skal si det veldig kort da, hans argumentasjon er at etter industrielle revolusjon, at når maten ble prosessert, at vi brukte kjaken våre mindre, så ble det også sånn at det foreslagte at vi fikk trangere nesebord og og mener at alle lik du graver opp som er fra 1500-tallet og før, alle har rette tegner, alle har flotte kjever og sånt. Det er aldri sånne tannproblemer som moderne tannproblemer som du ser. Han mente at det har veldig med hvordan vi spiste før kontra nå, at nå har vi den myke maten. Det henger også med at puppen, som spedbarn, så bruker du enorme krefter på å suge pupp. Det er veldig mye kraft skal til, og du får trimmet krefter kjeven og den type ting. Her har vi et eksempel på det han James Nestor skriver om. Pupp til to år, meget rette, flotte tenner. Da bøster vi ikke den. Jeg tror ikke jeg slenger meg på denne raste. Nei, jeg har ikke hatt regulering, så jeg vet de tenner mine er bare sånn. Ja, det er det. Jeg har tydeligvis ikke fått noe. Det er jo en normal idé da. Ja, det begynner å bli trangt ned der. Jeg puster godt da. Jeg føler jeg puster godt. Er du veldig inne i alt? Det er jo veldig typisk leger at det ikke er det, men fasting kan vi ikke snakke om. Vil du snakke litt om det? Det kan vi ikke snakke om. Fasting, det er jo det som appellerte til meg, det er det som heter tidsbegrenset matinntak. Samstegende. Ja. Det var typisk, jeg tror jeg var litt lat, for det passet meg veldig godt, for jeg spiser uansett ikke frokost. - Så du bare, jeg gjør det allerede. - Jeg er ikke sulten på morgenen, jeg orker ikke mat klokken syv på morgenen. Så ble jeg sulten først i 10-11 tida, og så klarer jeg å presse meg selv til å vente til 12, og da tar jeg det første måltidet, en lunsj på jobben. Så tar jeg det neste måltidet når jeg kommer hjem og spiser middag sammen med familien, som gjerne er 5-6 tida. Og så kanskje et eller annet senest klokken åtte. Jeg synes jo det som det fører til er at jeg klarer å regulere mengden. Det er lettere å regulere mengden jeg skal spise når jeg forholder meg til spesielle tidspunkter. I stedet for å ha en løs tanke om at jeg skal bare spise litt mindre. Så det blir mye mindre håndfast. Jeg tror det er mye egentlig ligger i det at det er lettere å forholde seg til. Det blir mer håndfast. Ok, mellom 12 og 20 da kan du spise. Og så er det jo ikke sånn at bare fordi du har et vindu mellom 12 og 20 at da spiser du kjempe mye. Du spiser jo om det du hadde tenkt å spise uansett. Og så er det sånn at etter 8 så er jeg kanskje litt sulten hvis jeg skal gå og legge meg i 11 i tida, men så tenker jeg at når jeg går og sover så tar jeg det heller i morgen. Det gjør at jeg, for jeg har, du kan kanskje ikke se det på meg, men jeg har en tendens til å legge på meg. Så du har en vekttap-approach på det hele? Jeg tror at det er kalorirestriksjonen som er mye av det. Og så sier de så er det selvfølgelig teorier om at hvis du går uten næringsinntakt så lenge, så setter du i gang noen prosesser som er immunforsvaret og inflammatoriske prosesser som gjør at du mindre grad bryter ned viktige komponenter i kroppen og alt dette her. Det er jo teorier, og jeg forstår det teoretiske grunnlaget for det. For å gi det kjedelige svaret, det er jo ikke på en måte bevist med forskningen at det virkelig er sånn. Men jeg er villig til å spekulere at det kan kanskje være noe i det. Så jeg tror i hovedsak så er det kalorirestriksjonen, at du får færre kalorier, og så kan det hende at at det er noen sånne effekter med å gå sulten og sulte i kroppen, at det har et eller annet gunstig ved seg. men at de effektene nødvendigvis viser seg over mye lengre tid. Jeg tror ikke det er så lett å vise det med forskning heller. - Jeg har akkurat samme innstilling der, jeg snakker veldig mye om det i podcasten her og sånt, men jeg sier aldri at dette her bør du gjøre, at dette er din fakta og sånt. Jeg sier bare at teoriene er der ute, alle kan bare lese det. Jeg er en fyr som liker å teste det ut og se hvordan det funker, kan jeg merke noen forandringer på det over lengre tid, trigger andre ting. Jeg har jo prøvd å gjøre lengre fastere. Og jeg liker mer det filosofiske og etisk grunnet. Når er det jeg har kjent på ordentlig sultfølelse? Hva skjer med sansene mine når jeg har gått 64-72 timer uten mat? Det skjer jo hele fantastiske ting i kroppen og reaksjoner med hjernen, ikke minst. Så du må gjøre det for å skjønne det. Du kan ikke forklare det. Du må gå igjennom på en måte hvis du går tre-fire dager uten å spise, så skjer det Helt klart ting med hodet og kroppen og fokuset ditt og alt mulig som er veldig individuelt, men også vanskelig å beskrive. De tingene synes jeg er superspennende. Om det kommer mer forskning på det, det er veldig kult. Men for meg er hele en reisnid og sjekke det ut selv spennende, og det oppfordrer aldri til å gjøre det. Jeg har også veldig sanset for det, det jeg kjenner litt på sultne, og det høres kanskje litt banalt ut, men det er noe med, vi er jo aldri sultne. Ja. Men det er fryktelig mange mennesker i verden som er veldig sultne, og det å selv også kjenne litt på det, jeg tror det også gjør at du blir kanskje litt mer forståelsesull for hvordan andre har det. Og jeg har også veldig sansen for det mentale, hva det gjør med deg. Du gjør deg nok noen betraktninger. Så er det jo litt sånn, en slags, det høres ut som det er veldig spirituelt, men det er ikke det jeg mener. Ingen av legekollegaene som hører på noe har sett det. Det er en slags renselsesfølelse i hvert fall. Jeg har ikke noen tro på sånne detoxgreier, men det er et eller annet med at du, kanskje mer en sånn mental renselse, at du føler at du kanskje er mer i kontakt med sinnet ditt og den type ting. Men jeg har ikke prøvd sånne veldig lange, jeg kan ikke tenke meg å gå tre dager uten mat, men det har du klart. - Jeg skulle ta, jeg tror det lengste jeg har gått er tre dager. Da var det morsomt nok at jeg syntes det var tøffest mellom 48 og 60 timer kanskje. Etter det var det slapt litt, den sultfølelsen. Det er det man bekymrer seg for mest. Jeg kjenner folk som har drevet med dette i mange år. Og der er det på en måte, mange av de kjører nesten 24 timers faste hver dag, og spiser ett måltid for dagen og hele en pakka der, og har på en måte 48 timer, det er sånn easy peasy vanlig for de, men for meg så er det sånn at jeg setter kanskje opp liksom, nå er det lengst siden jeg har gjort det sist, jeg tenker nå er det på tide liksom å bare ta en runde igjen, og det er sånn, sultfølelsen er alltid et stort spørsmål da. Også diskuterer man alle sånn her, er det kaffelov, ikke lov, jeg drikker kaffe, men jeg tenker det er ikke sånn supersynt å bare dunke ned på kaffen, du kan noe annet der nede, sånn. Men denne sultfølelsen er ekstremt den der syken som ... Og kommunikasjonen mellom kroppen, energi og hodet og sulten, det er spennende. Det jeg tenker på er at jeg hadde blitt litt light-headed. Ekstremt innue, men jeg blir veldig rastløs. Jeg kan ikke sette meg ned og begynne å tenke de store tankene. Begynne å plotte en roman, eller begynne å tenke på gjester frem i tid, eller kompliserte ting. Jeg blir veldig sånn, hva kan jeg fikse nå? Matbakken er noen, skal jeg rydde litt her? Hvordan skal vi ... Jeg blir veldig sånn, jeg blir ekstremt i nue og greier ikke å slappe helt av når jeg kommer på hvert fall sånn 60-70 timer, så merker jeg da, jeg vet ikke om det er sånn jaktinstinkt som kikker inn, jeg aner ikke, men det er noe. Hvor ofte gjør du dette da? Jeg prøver å gjøre det random regelmessig, hvis det gir mening. Noen ganger i året? Ja, når det ikke passer seg. Jeg tenker kanskje litt ofte at nå har jeg støffet meg med jævlig mye dritt. Litt som straffe seg på en måte. Nå har du kost deg veldig. Nå kan jeg ta en liten sjau. Jeg er ikke noe på det detox-kjøret i det hele tatt. Det er mer sånn at det har vært en helg med mye... kaker og godsakelige sånne greier, da passer det med 48 timer der, og så får du kjenne litt på sultfølelsen din, og så blir du ekstremt setter jo ekstrem pris på maten når du først begynner å spise igjen. Det er bare sånn smakende privilegiet å ha et kjøleskap hvor du henter ut varer i butikken. Du gjør det sånne absurde tanker som er selvfølgelige. Det er det som appellerer til meg her, at du verdsetter hvor godt man egentlig har det. Det er jo en verdi det, synes jeg. Jeg skal prøve det. Jeg har jo aldri fastet mer enn maks 20 timer tror jeg så vi skal prøve en sånn 48 timer til en gang ja det må du definitivt gjøre og bare teste ut med det og så tekste litt underveis og hvordan det går og sånt da oppleve en sånn support gruppe på whatsapp jeg har et lite prosjekt jeg må snakke med deg om etterpå faktisk som er litt artig da men jeg synes det er bare gøy å snakke om det og teste ut og uten liksom ha noe på en måte ha den egne reisen i det rett og slett da Er det sykehuset du ringer nå? Nei, men jeg må bare putte på parkeringen. Ja, det må du. Du har kjørt i to timer. Ja, det stod det. Jeg prøvde å betale til å begynne, men så ville jeg at jeg skulle først stå gratis. Jeg hadde en her som ikke gadde å holde på lenger enn han hadde parkering her. Det var sånn en time. Nei, det får holde, altså. Men skal du forresten rekke noe? Neida, vi gjør oss ferdig. Vi er jo faen meg forbi to timers merke allerede her. Er det... Men du husker jo ikke hvilke podcaster du har vært med omtrent, så det er jo ikke godt å si om du har gjort noe lengre før. Dette er noe av det lengste. Men tiden har gått fort da. Nei, jeg synes det har gått superfort. Hva mer skal vi snakke om? Hva blir det neste video? Hva er fokusområdet ditt nå? Jeg har jo litt betalt oppdrag også. Det er litt stress egentlig, for da har du en kunde som du må levere til. Eventet liksom? Nei, og så lager jeg en video for noen. Åja, sånn ja, til bedrifter da? Ja, nå er det offentlig. Det er direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Så jeg har laget en serie for dem nå i høst. Solskade og hud og hudkreft. Så det er siste episoden av det da. Det er jobb. - Det er jobb i jobb. - Ja, så der er det litt press om å få det til. Så det blir det neste, den tror jeg vi skal filme litt på i morgen. Tendte litt på amme-ideen min, eller? Litt en amme-video? Ja, en reaction-video på det. Er det noen video på? Jeg vet ikke, jeg må gå og sjekke dette. Nå ringer Liwek, du kjenner jo Liwek litt usikkert. Jeg vet ikke hva hun har sagt helt tatt, så jeg må gå og gjøre litt research på dette. Det er vel litt sånn det som er eien med hele diskusjonen, at det er noe som er antydning at det er skambelagt, så skal man på en måte ikke... Alt skal være fint da. Jeg tror det må være den flaskeskam-greien, at ingen skal høre at de er dårlig mødre. Det er jo det det bunner ned i, tror jeg. Men bør vi ikke ha noe skam? Klart vi skal ha skam. Jeg er livredd for at unge mennesker ikke skal føle på noe som helst skam. Er det skamløse? Det er jo hvis du ikke opplever skam da. Da er du på en måte bare en sånn uendelig lykkeland med support og veldig lite motstand da. Ja. Det er jo en kontrollmekanisme, ikke sant? Det er jo for å regulere atferd. Så det er jo... Men jeg vet ikke, skam er kanskje ikke... Men det som er når du påfører noen skam, så oppnår du kanskje at du endrer atferden til vedkommende, men du påvirker kanskje andre ting også som ikke er like heldige. Du gjør kanskje noe med selvfølelsen og den type ting, og det er derfor det er en dårlig strategi. Men det å føle skam, det er jo noe med at man føler seg flau for at man har gjort noe feil. Jeg tenker så lenge det er på det nivået der, at du blir liksom, dette var flaut at jeg gjorde det, nå må jeg ikke gjøre dette mer. Så er det greit. Men hvis det er sånn at du begynner å bebreide deg selv og føler at du ikke er et bra menneske, og da begynner det å påvirke, sette i gang negative tankeprosesser hos deg, så er det ikke bra. Det går jo begge veier. Det er jo en slags korreksjon overfor omgivelsene eller miljøet eller samfunnet. Så kan den være positiv eller negativ, den skammen, og på en måte at hvis du drite deg ut, vært helt idiot med gutta ut på byen dagen før, så er det en slags positiv skam dagen etterpå at den fortjener du. For at du tok det så ut i går. For eksempel at du blir påført skam via din religion, eller at familien dine påfører skam for at du og utagerende, eller sa noe, eller gjorde noe som ikke de. Så det er på en måte en mer negativ skam. Jeg vet ikke om aksen kan dra seg ut flere retninger. Jeg tror så lenge skammen er sånn at det ikke går ut og gir deg et negativt selvbilde, - Du kan vokse på det. - Hvis du vokser på det, og så tenker at det var dumt at jeg gjorde det, nå tar vi meg sammen og endrer vi kurs, så kan det jo være bra. Men hvis du begynner å bebreide seg, som jeg har sagt før, og går utover selvbildet ditt, og har et negativt selvbilde, så tror jeg ikke det. Da er det ikke sikkert at du korrigerer deg heller. Eller kanskje korrigerer deg på en ting, men så begynner du å gjøre helt andre ting som er absurde. - Noe som er veldig skamblagt er å tape veldig mye penger, for eksempel. hvis du spiller brot på aksjer eller driter deg ut på noe. Det er jo veldig skammende. Det kan også være en vokseskammende at du ikke gjør den samme feilen igjen. Pokeravhengige for eksempel har jo skam over sin avhengighet. Det er jo en skam over at de vet at de gjør noe gærent, men korreksjon funker ikke på en eller annen måte. Korreksjon? Jeg vet ikke. Korreksjon med straff eller korreksjon med... Det å få folk til å endre adferd er i seg selv veldig vanskelig. Men noen ting må man jo ha, noe må være i potten som gjør at du føler at du har noe å tape. Dette synes jeg var vanskelig. Det er noe jeg har tenkt veldig mye gjennom. Jeg har aldri tenkt at vi skulle snakke om skam. Kanskje Julie Andem skulle kommet inn her og kommet med sin definisjon. Gjorde hun det stort i USA? Jeg skjønte aldri det. Om det tok av USA eller ikke? Jeg vet faktisk ikke, men jeg tror på en måte han nettverket såpass bra at hun er inne i et slags... Men det kan være like brutalt som artister som prøver seg i USA og kommer slukere hjem, jeg vet ikke. Kanskje litt annerledes. Du har skam. Det er liksom TV-serienes Nico Vins, på en måte. Jo, jo. De kommer jo ganske langt i, men det er kort vei til. Men de er borte nå? Ja, de er hjemme igjen nå. Er de aktive det hele tatt da? Ja, men de har også gjort noen små comeback og sånne ting. Vi har snakket en del om de her, og jeg har hatt ex-manageren, han er Manuel Kidane, var jo her og snakket om bruddet med Nico Vins for første gang. Det ble ganske... Ganske mye hørt på, og det var jo ganske stygt. Det var jo som de tre var jo, jeg tror det var fra tre karer de vokste opp på Holmlia, tror jeg det var. Og så fulgte de hverandre hele veien. Han ble menneskefiguren, de to artistene, og gjorde alt sammen da. kom helt til USA, de jobbet med de største feature-artistene, produsentene, var inne i det hvite huset med Obama. På en måte toppen av markedsføringen for popverdenen. Og så blir de forkåt på... mer fame, nye prosjekter, og så får de av Manuel ut, og det kommer en del nye krefter inn i, akkurat som en film. Det kommer noen folk som har vært i GM lenge, og bare skal ikke jobbe med oss til stede, vi kan få dere opp på dette nivået. Og så river de ned hele det fundamentet de har tatt med seg hjemmefra. Det er en tragisk suksesshistorie, faktisk. Veldig, veldig. Nei, vi får håpe det kommer noen bra musikker. Du var jo flinke. Jeg likte musikken din. Ja, det gikk ikke sånn med Julie Andem, håper jeg. Men det er en annen ting vi kan ta på tampen her. Du får veldig mye tilbakemelding, tipper jeg. - Ja. Det erfarer du vel også at det begynner å bli fryktelig mange inboxer å holde styr på nå. - Ja, og jeg får veldig dårlig samvittighet. Jeg tenker at når noen skriver noe til deg, en ting er at de bare stenger dritt i deg, men de fleste har jo tatt seg tid til å skrive en liten tekst til deg, så får jeg jo veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke har svart dem. Jeg rekker jo ikke å svare alle, det går ikke. hundrevis av kommentarer på Facebook og Twitter og YouTube og under der og Instagram og sånt. Så det må folk vite at jeg har en dårlig samvittighet. Der har du skam. Ja, der er jeg skam. Det kan jeg skjønne, for jeg er jo en liten podcast, og jeg merker jo allerede nå den høsten her og Så merker jeg at det er veldig mye tilbakemeldinger. Det som er irriterende, eller det er et luksusproblem selvfølgelig, det er jo at det er så mange inboxer. En på Instagram, det er Messenger, det er på Page som har egen inbox, den private Facebooken har en inbox-greie, og så er det, hva flere steder er det da? det er flere enn det, det er så mange, og så er det jo meldinger som kommer i en annen inbox, fordi det er en fremmed, og så skal du sjekke den, og så er det på en måte, det er så gæren med å ha styr på, og det er noen hyggelige tilbakemeldinger, det er en som kom gjennom en depresjon, og har hørt masse, som har vært sånn, faen, viste de meldingene til damene, og bare sånn, se her, dette her er grunnen til at man driver med det greiene her. Du får sånn tilbakemelding som det her. Så finner jeg faen ikke den meldingen igjen. Og jeg bare sånn, off, jeg har ikke svart personen da. Hvis du hører på, jeg har ikke glemt det. Jeg er fortsatt i søken etter den der meldingen der. Jeg må bare slemme på den. Å få så mange hyggelige tilbakemeldinger som ikke rekker å svare på. Takk til alle dere som kjenner det. Det er fiktere det. Alle fansene dine sitter og hører på her nå. Jeg skal jo legge ut denne her på mine kanaler. Ja, det sitter jeg veldig pris på da. Men det er jo... Hva var det jeg hadde på tunga her nå? Vi kan jo ta det først, det med pepper og sånt. Hva gjør du med det? Jeg får jo også se noe, men føler jeg overrett på å håndtere det. Ja, jeg har vært i game på sosiale medier i over ti år nå. Og til å begynne med så tok jeg negativet tilbakemelding veldig personlig, og ble lei av meg, og tenkte på det lenge etterpå. Hvorfor sa hun det, og hvorfor skrev han det, og sånt. Men så har jeg skjønt etter hvert at det å gå og gruble over ting som andre har sagt på sosiale medier, det skader ingen andre enn deg selv. Det er jeg som går og driver og steker hjernen min og tenker på det, mens hun eller han som skrev det, de har jo glemt det. Så nå mer eller mindre preller det av. Jeg tenker at, hvorfor skal jeg gidde å forholde meg til det? Det har overhovedet ingenting å si for dette universet her, at jeg går og tverrer på de tingene der. Jeg orker ikke å forholde meg til det. Det er ganske fascinerende at vi gjør det. La oss si at du får 40 hyggelige meldinger, så er det en som bare sånn, hva faen er det du tror du er? Du tror du er så flink, men bare sånn ... det trenger ikke være det, men du et eller annet måte biter litt i en sannhet, litt usikkerhet inni deg, og så sitter den følelsen der i resten av dagen, tross at du har en kartotek med hyggelige meldinger. Det er helt vilt. Og det er sånn, selv om det er sånn for meg at jeg på en måte ikke bryr meg om det, så er det, når jeg ser den, så gjør det meg vondt. Det er akkurat sånn du sier, og det er akkurat det de kritiserer deg på, Ofte så er det, når det er et lite snev av sannhet i det de sier også, det er den som treffer ekstra, selv om det er en filleting. Og det meste av det de sier er tull, men de har truffet en liten nerve da. Og det er bare ikke det. Det er ubehagelig. Sånn ordentlig kvalitetstrolling. Det er noen som er veldig flinke på det. Men Emil Mek, UFC-fighteren, han sa jo det at han driter også i det. Men det er noen, det er sånne smarte folk som greier å trigge han da. Og da tar han liksom knekker og fingrene og går virkelig sånn MMA-løs på tastaturet da. Og det er sånn der, da tok han et eksempel som jeg bare sånn, er det mye? Jeg tenker sånn, det er mye. Han var ikke en flink MMA-fighter. Det var på det nivået der. Du er ikke noen god MMA-fighter. Du har ikke skillet seg. Det klikket han på. Jeg er jo for faen meg en god MMA-fighter. Og kjørte på tastaturet og kjørte full krig. Da legitimerer man jo litt den der... Når du angriper identiteten hans, det er det. Da blir folk triggered. Når du sier at du er en dårlig fighter, og det er jo det som er identiteten hans, er jo at han er en fighter. Så da angriper jeg identiteten hans. Og jeg er Joe Rogan liksom. Jeg føler meg truffet. Det finnes verre ting å plukke på. Ja, helt enkelt. Jeg husker det var litt sånn, i starten fikk noen melding på, dette med politikk, det er det ikke spesielt rå på. Og det kjente jeg sånn, jeg vet jo at det ikke er mitt hovedfelt, jeg vet at kultur er litt mer mitt felt, men det er litt den nysgjerrigheten, prøver å mestre. Politikken skal jo være for alle, alle stemmer jo, det skal kunne stemme, og det betyr at alle skal ha en forståelse av politikk. Det trenger ikke å være en, kjempeanalytiker, statsviter, ikke sant? Politik er jo hverdag. Så jeg synes vi skal fortsette å snakke politikk. Vi skal faen ha snakket politikk. Er det noen spesielle folk som spør deg om noen ting som går igjen? Fra unge mennesker for eksempel? Nei, det er veldig forskjellig. Ofte så er det de som er veldig engasjert, som har for eksempel en eller annen tilstand som er litt sjelden, som de ikke får hjelp til, de vil veldig gjerne at jeg skal lage en video om det. Det får jeg veldig ofte. Kan du lage en video om dette og dette syndromet eller denne sykdommen? Det er jo kjempe mye arbeid å lage en video. Og hvis jeg skal lage en video om, jeg skjønner at du har behov for informasjon, men det er veldig tidkrevende for meg å lage en video for bare deg og 20 andre. For igjen, det er noe med at når man bruker såpass mye krefter, så vil man at det skal ha en audience, at folk skal se på. Så det er jo, og da må jeg skuffe det, eller skrive at det var en god idé, det skal jeg tenke på, men jeg får ikke gjort det. Jeg får ikke laget de videoene der. Jeg prøver å svare i de aller fleste, men jeg prøver veldig kort. To år siden bestemte jeg at jeg aldri skal bruke smileys igjen, for jeg synes det er forbarnslig. Det var sånn jeg tok med at jeg brukte smileys som passivt og aggressivt. Jeg misliker det stert nå. Men det gir visse utfordringer i kommunikasjonen, for folk er vant på å smileys blonke og utrådstegn. Jeg har ikke smileys, jeg skriver takk, takk, punktum. Det er veldig kaldt, eller så må jeg dra på et utropstegn. Det er det lengste jeg strekker meg. Så det ser jo ut som en sur faen da, når jeg svarer i... Ja, men det er altså et dilemma, ikke sant? Hvis du skal ha det kort, så må du slenge på en smiley for at det ikke skal bli misforstått, og så er det litt teit og ikke smiley, og så ja... Jeg bruker smerdis da. Gjør du det på jobben og sånn, eller? I journalen. Nei, det har ikke forekomt det enda. Ikke i journalen, nei. Men ofte sånn i kommentarer, nettopp fordi jeg ofte må skrive veldig kort, så føler jeg at det gjør det kanskje litt hyggeligere at du slenger på et lite smil eller noe sånt. Det er så trist at det har blitt sånn, at vi må gjøre det. Ellers er det sånn, de på jobben tror jeg er en sur gammel gubb. Det er det, vet du. Det er det jeg har blitt redd for å bli opptatt av som sur. Men? Men det er gøy, da får du en sur gammel gubbefrykt. Folk lar deg være i fred og sånt. Vi er jo avhengig av å interagere med folk. Folk blir overrasket og sier «Å, faen, så hyggelig du er! Jeg trodde du var sånn kifende bryd!» Du er jo bare sånn knapp til å offre et punktum for noen. Det er jo sånn «Fikser det! Ok, yes!» Men det har sin pris. Det var gøy å sette det på legejournalene. Hvorfor brukte du det der? Jeg har jo mitt berømte notatark. Jeg er komplett. Jeg er gjennom alt det jeg har lurt på. Jeg føler også at jeg har fått tømtene godt. Har vært litt sånn terapeutisk, egentlig. Er du ledig som fastlege, eller praktiserer du fastlege? Nei, jeg er ikke fastlege. Det er mange som spør om det også. Det er et annet spørsmål som går igjen. Men jeg er ikke fastlege. Jeg er spesialist og jobber på sykehus, og jeg kan ikke ta imot pasienter som har lyst til å komme til meg, med mindre det er... Pasienter som sovner til drammesyke kommer inn via søknad fra fastlegen. Det var bra informasjon til alle dere som vurderte det. Veldig vanskelig å komme til Bostim. Da må vi bli ordentlig syk først. Så ja, jeg er gjennom alt det, så det var kjempehyggelig og lærerikt. Jeg må si tusen takk for invitasjonen hit. Og det er jo veldig morsomt for at første mail jeg skrev til deg var, når var det? Det var november i fjor. Og så maila vi litt frem og tilbake, og så desember, midt av desember, så stoppet mailutvekslingen opp, og så tror jeg jeg har glemt på en måte mailen, for jeg tror ikke jeg har følt opp heller. Jeg tror siste var egentlig, faktisk så var du ordentlig, du foreslo til og med noen dager, og det er derfor jeg har hatt dårlig samvitt, for jeg klarte å, jeg glemte å svare på den mailen, så da følte jeg at, og så har jo jeg sett at dine videoer har stadigvæk dukt opp i min feed, og at det har hatt masse kule gjester, så tenker jeg at nå må vi ta opp det igjen. Jeg har lyst til å være med også. - Hvis det kommer over 2000 følgere, da kommer jeg. - Det er noen som bare skal samarbeide med store kanaler. Det er ikke noe kult. - Hadde jeg en professor som sa sånn: "Det er kanskje litt arrogant å si det, men jeg gidder ikke gjøre ting som under 10 000 nytter oss." Det gidder jeg ikke. Det er bare sånn: "Den her episoden bør levereres." - Hold kjeft, ja da. Det var veldig gøy det her. Jo, vi må jo snakke mer om fasting. Vi husker da mikrofonen her. Men tusen takk for praten. Ja, tusen takk for at jeg fikk være med.

Mentioned in the episode

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut er podcasten som Zahid er gjest i.

Wasim Zahid

Wasim Zahid er legen som er gjest i podcasten. Han er lege, YouTuber, forfatter, skribent og foredragsholder.

YouTube

YouTube er plattformen som Zahid er aktiv på. Han snakker om produksjon, innhold og hvordan han bruker plattformen.

Drammen sykehus

Drammen sykehus er stedet Zahid jobber som overlege på medisinsk avdeling.

Magnus Midtbø

Magnus Midtbø er en YouTuber som Zahid følger med på, og som han nevner som et eksempel på en vellykket YouTuber.

Andreas Wahl

Andreas Wahl er en fysiker som Zahid nevner som et eksempel på en vellykket YouTuber.

Morten Ramm

Morten Ramm er en komiker som Zahid nevner som et eksempel på en populær YouTuber.

Iselin Guttormsen

Iselin Guttormsen er en komiker som Zahid nevner som et eksempel på en populær YouTuber.

Shaman Durek

Shaman Durek er en person som Zahid lagde en video om, som ble veldig populær.

Koronavirus

Koronavirus er en sykdom som Zahid lagde flere videoer om, som ble veldig populære.

Kari Jaquesson

Kari Jaquesson er en person som Zahid lagde en video om, som ble veldig populær.

Joe Rogan

Joe Rogan er en podcast-vert som Zahid er inspirert av.

Stig Larsson

Stig Larsson er en forfatter som Zahid nevner som et eksempel på en forfatter som inspirerte ham til å skrive sin første roman.

Fairfactor

Fairfactor er et program som Joe Rogan var programleder for.

UFC

UFC er en kampsportorganisasjon som Joe Rogan er kommentator for.

TikTok

TikTok er en plattform som Zahid nevner, og han sammenligner kommentarfeltet med Dagbladet.

Instagram

Instagram er en plattform som Zahid bruker, og han nevner at han legger ut samme innhold som på TikTok.

Twitter

Twitter er en plattform som Zahid bruker, og han nevner at han skriver om videoene sine der.

Facebook

Facebook er en plattform som Zahid bruker, og han nevner at han skriver om videoene sine der.

Skeptikergruppen

Skeptikergruppen er en Facebook-gruppe som Zahid nevner, som han legger ut videoer i.

Daniel Tiger

Daniel Tiger er en TV-serie som Zahid nevner, og som barna hans ikke liker.

Matthew McConaughey

Matthew McConaughey er en skuespiller som Zahid nevner, som har gjort intervjuer med mange podcastere.

Pakistan

Pakistan er et land som Zahid nevner, og han snakker om YouTube i Pakistan.

Twitter-legen

Twitter-legen er et kallenavn Zahid fikk på Twitter, som han nevner som starten på sin karriere i sosiale medier.

Hva feiler det deg?

Hva feiler det deg? er et TV-program Zahid har vært med i.

NRK

NRK er en norsk kringkastingorganisasjon som Zahid nevner, og han sier at de ikke har hjulpet ham med YouTube-kanalen sin.

Peter McKinnon

Peter McKinnon er en YouTuber som Zahid nevner som et eksempel på en YouTuber han har lært mye av.

Matti Apoia

Matti Apoia er en YouTuber som Zahid nevner som et eksempel på en YouTuber han har lært mye av.

Final Cut

Final Cut er et program som Zahid bruker til å redigere videoene sine.

Lars Akerhaug

Lars Akerhaug er en person som Zahid har hatt på podcasten sin.

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug er en politiker som Zahid nevner, og som Lars Akerhaug har skrevet biografi om.

Chakel Rehman

Chakel Rehman er en person som Zahid nevner, som har brutt med islam.

Semal Yussel

Semal Yussel er en person som Zahid nevner, som har brutt med islam.

Jordan Peterson

Jordan Peterson er en psykolog som Zahid nevner, som har stilt ham spørsmål om Gud.

Sam Harris

Sam Harris er en filosof som Zahid nevner, som har stilt ham spørsmål om Gud.

Julie Andem

Julie Andem er en regissør og manusforfatter som Zahid nevner, og han lurer på om hun ble stor i USA.

Nico & Vinz

Nico & Vinz er en musikkgruppe som Zahid nevner, og han snakker om suksessen og fallet deres.

Manuel Kidane

Manuel Kidane er en person som Zahid nevner, som var ex-manager for Nico & Vinz.

KAVE

KAVE er en person som Zahid nevner, og han sier at han ofte henviser folk til KAVE.

Liv Nelvik

Liv Nelvik er en komiker som Zahid nevner, og han sier at hun har hatt en diskusjon om flaskeskam.

Chrissy Teigen

Chrissy Teigen er en modell og TV-personlighet som Zahid nevner, og han sier at hun har hatt en diskusjon om flaskeskam.

George Gooding

George Gooding er en person som Zahid nevner, og han sier at Gooding har gjort research på nedstengningen.

WHO

WHO er Verdens helseorganisasjon som Zahid nevner, og han sier at WHO ikke anbefalte nedstengning.

Pfizer

Pfizer er et farmasøytisk selskap som Zahid nevner, og han sier at de har laget en vaksine mot koronavirus.

Nasim Taleb

Nasim Taleb er en forfatter som Zahid nevner, og han sier at Taleb har skrevet om flyulykker.

Alex Jones

Alex Jones er en person som Zahid nevner, og han sier at Jones har mange konspirasjonsteorier.

Emil Meek

Emil Meek er en UFC-fighter som Zahid nevner, og han sier at Meek er flink til å håndtere trolling.

Alle mot alle

Alle mot alle er et TV-program som Zahid nevner, og han sier at han har vært med i det.

Halmstrået

Halmstrået er en podcast som Zahid nevner, og han sier at han er med i den.

Bjørn

Bjørn er en person som Zahid nevner, og han sier at han er med i Halmstrået.

Søren

Søren er en person som Zahid nevner, og han sier at han er med i Halmstrået.

Strålevern og atomsikkerhet

Strålevern og atomsikkerhet er et direktorat som Zahid nevner, og han sier at han har laget en serie for dem.

Liwek

Liwek er en person som Zahid nevner, og han sier at han må gjøre research på hva hun har sagt.

James Nestor

James Nestor er en forfatter som Zahid nevner, og han sier at Nestor har skrevet om pusteteknikker.

Asim

Asim er en person som Zahid nevner, og han sier at han er smart.

Sufi-musikk

Sufi-musikk er en type musikk som Zahid nevner, og han sier at han liker å høre på den.

Nordkapp

Nordkapp er et sted i Norge som Zahid nevner, og han sier at det er mange trosamfunn der.

Rinesnes

Rinesnes er et sted i Norge som Zahid nevner, og han sier at det er mange trosamfunn der.

Hovsetter

Hovsetter er et sted i Oslo som Zahid nevner, og han sier at han vokste opp der.

Meslinger

Meslinger er en sykdom som Zahid nevner, og han sier at det var et utbrudd av meslinger i Afrika på 80-tallet.

Influensaprogrammet

Influensaprogrammet er et program fra WHO som Zahid nevner, og han sier at programmet ikke anbefalte nedstengning.

Aftenposten

Aftenposten er en norsk avis som Zahid nevner, og han sier at folk som leser Aftenposten ofte har streite meninger.

VG er en norsk avis som Zahid nevner, og han sier at folk som leser VG ofte har streite meninger.

Italia

Italia er et land som Zahid nevner, og han sier at det har vært mange koronadødsfall der.

Spania

Spania er et land som Zahid nevner, og han sier at det har vært mange koronadødsfall der.

Wuhan

Wuhan er en by i Kina som Zahid nevner, og han sier at det var et utbrudd av koronavirus der.

17. mai

17. mai er en norsk nasjonaldag som Zahid nevner, og han sier at det kan bli en frigjøringsdag etter koronapandemien.

Participants

host

Wolfgang Wee

guest

Wasim Zahid

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Vebjørn Selbekk | Israel vs Palestina, Jødehat, Støre, Koranbrenning, Fallende Fødselstall

Wolfgang Wee Uncut #494: Vebjørn Selbekk er redaktør, journalist og debattant med et kristenkonservativt ståsted. 0:00 Reise 2:00 Vil ikke ha hytte 3:00 Barn 7:00 NATO 7:50 Sikkerhetspolitikk...

Se mer

Leger om livet

#51. Nyttårsforsetter, endringer og hvorfor gå egne veier. Med lege Wasim Zahid.

I dag har jeg lege Wasim Zahid som gjest. Han er kjent som Twitter-legen og YouTube legen, og har spesialisert seg i hjertesykdommer. Zahid har også markert seg som skribent, foredragsholder og forfatter. Hjertesakene er integrasjon og god folkehelse. I dag skal vi snakke om endringer, vaner og hvorfor man skal gå egne veier. Vi har en samtale om mange tema i dag, og går blant annet inn på:Hvorfor gå egne veier?Hva er det som driver oss?Hvordan endre vaner?ReligionTilhørighetRelasjonerHva skal Wasim gjøre for egen helse i 2022?Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Ole Soo | Entrecote, FIFA, Standup Bergen, Rikets Roast, Ateist vs Agnostiker, Jordan Peterson, UFO

Wolfgang Wee Uncut #97: Ole Soo er komiker, manusforfatter og sykepleier. 00:00 Sultfølelse, Matvaner og Fasting 08:41 Hvorfor Må Vegetarmat Emulere Kjøttmat? 10:50 First Price-Biffen...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Ole Soo | Entrecote, FIFA, Standup Bergen, Rikets Roast, Ateist vs Agnostiker, Jordan Peterson, UFO

Wolfgang Wee Uncut #97: Ole Soo er komiker, manusforfatter og sykepleier. 00:00 Sultfølelse, Matvaner og Fasting 08:41 Hvorfor Må Vegetarmat Emulere Kjøttmat? 10:50 First Price-Biffen...

Se mer

Laddar