Ole Asbjørn Ness Om Rusreformen: - Høres ut som en 'quick fix'
Ole Asbjørn Ness og verten diskuterer den foreslåtte rusreformen i Norge. Ness er skeptisk, kaller den en 'quick fix', bekymret for økt eksperimentering blant ungdom, klientifisering, og mener det er et øvre middelklasse-perspektiv.
01:02
Podcastsegmentet diskuterer utfordringer rundt rusreform, selvmedisinering hos narkomane, og konsekvensene av rusbruk blant unge.
12:48
Diskusjonen belyser komplekse aspekter ved rusreformer, inkludert ungdoms eksperimentering og de sosiale konsekvensene av rusbruk.
Transkript
Nämnd i episoden
Ole Asbjørn Ness
Gjest i episoden, tidligere journalist, deler skepsis til rusreformen og erfaringer fra arbeid med narkomane.
Thorvald Stoltenberg
Omtalt som rusreformens 'far'; Ness leser hans biografi kritisk og peker på omsorgsvikt mot Ninni.
Ninni Stoltenberg
Datter av Thorvald, omtalt som utsatt for omsorgsvikt og senere rusproblemer.
McKinsey
Konsulentselskap saksøkt for rådgivning til opioidprodusenter i USA; brukt som eksempel på rus som business.
Portugal
Nevnes som eksperiment med avkriminalisering, med omstridte resultater.
Tromsø
Foreslått som sted for en prøveordning med rusreform.
Romsås
Sted i Oslo der en narkoman-kilde til Ness ble født.
Eirik Vinje
Skribent i VG som Ness siterer positivt om klasseforskjeller i rusdebatten.
VG
Avis der Eirik Vinjes kronikk sto.
Ritalin
Medisin gitt til Nesses kilde som barn, omtalt som forløper-diagnose MBD-behandling.
USA
Nevnt for opioidepidemien og høyere rusbruk enn i Norge.
Sverige og Danmark
Nevnt som naturlige eksperimenter i sammenlignbar politikkdebatt.
Deltagare
vert
Wolfgang Wee
gjest
Ole Asbjørn Ness
Poäng
For en narkoman er rusmidler alltid løsningen. Mens for de utenfra er det åpenbart at rusmidler også er en del av problemet.
Kjernen i talerens argument om spenningen mellom narkomanens og samfunnets perspektiv.
Hvis du nærmer deg 60 og har levd lenge i rusmiljøet, er du genetisk sett en vinner. Det er darwinisme på høyt nivå.
Provoserende påstand om overlevelse blant langtidsmisbrukere.
Det verste med å være nykter var at da husker jeg alt det jævlig jeg har gjort.
Sitat fra talerens kilde om selvmedisinering og dårlig samvittighet.
Rusen er ikke problemet. Det er forbudet og stigmatiseringen. Nei, det høres litt banalt ut for meg.
Taleren avviser den forenklede liberale forklaringen på rusproblemet.
Det er ikke alltid smart å være først. Vi har to naturlige eksperimenter: den danske og den svenske modellen.
Analogi til innvandringsdebatten – vent og se i stedet for å gå foran.
Norsk øvre middelklasse er den mest selvsikre gruppen mennesker verden noensinne har sett. De løser alle problemer.
Ironisk kritikk av øvre middelklasseperspektivet i rusdebatten.
Hvis vi ikke gjør noe, kommer fortsatt mange til å lide, og hvis vi gjør noe, kommer også mange til å lide.
Talerens erkjennelse av at dette er et problem uten enkle løsninger.
Veldig mange ultraløpere er gamle rusmissbrukere. Rus er en vei ut av en opplevelse av meningsløshet – noen velger rus, andre trening eller overspising.
Om avhengighet som menneskelig grunnmønster.
Påståenden
Taleren jobbet som journalist med å intervjuet narkomane over tid.
Om talerens egen bakgrunn.
En gutt som ble beskrevet ble født på Solbergsvei på Romsås, ti år eldre enn taleren.
Fra talerens historie om sin journalistiske kilde.
Gutten ble plukket opp av politiet fire år gammel, midt på en vinternatt, med bukser stivfrostne av urin.
Gjengitt fra en politirapport i talerens historie.
Gutten fikk diagnosen MBD, en tidlig forløper til ADHD, og fikk en forløper til Ritalin.
Fra talerens historie.
Gutten ble rusmisbruker fra 12-årsalderen og heroinist i alle sine år.
Fra talerens historie.
Det er relativt få i Norge som bruker narkotika; rundt 5 % bruker cannabis.
Taleren er noe usikker på tallet («vel 5 % eller sånn»).
Rusbruken i Norge er veldig få sett i forhold til USA.
Sammenligning mellom Norge og USA.
Mot slutten av 1990-tallet var det risiko for å få feil og farlig ecstasy som kunne være dødelig.
Talerens egen erfaring fra perioden.
Thorvald Stoltenberg regnes som rusreformens store far.
Talerens karakterisering av Stoltenbergs rolle.
Ifølge Stoltenbergs biografi var Ninni utsatt for omsorgsvikt, og 12 år gammel var hun med storebror og storesøster på fyllefester der de glemte henne.
Gjengitt fra Stoltenbergs biografi.
McKinsey er saksøkt fordi de rådgav opioidprodusenter i USA om å gå mot de mest sårbare for å øke volumet sitt.
Refererer til opioidepidemien i USA.
Politiet går i dag ikke etter småbrukere, bortsett fra innimellom for å sjokke et miljø eller starte etterforskning.
Basert på talerens samtaler med politifolk.
Politiet sliter med ressursene selv om budsjettene har vokst enormt.
Om politiets kapasitet.
I Portugal har man avkriminalisert narkotika, men det er uenighet om resultatene var vellykkede.
Taleren nevner både positive og negative vurderinger av Portugal-eksperimentet.
Eirik Vinje skrev om dette i VG, med en skilnad mellom perspektivene til ulike grupper i rusdebatten.
Referanse til en avisartikkel.
Det er en liberaliseringstrend når det gjelder rus over hele verden.
Talerens observasjon.
Taleren er i praksis avholdsman og har hatt dårlige erfaringer med alkohol i oppveksten i familien.
Om talerens egen situasjon.
Det er veldig mange ultraløpere som er gamle rusmisbrukere.
Taleren presenterer dette som noe han «er visst nok» – usikkerhet uttrykt.
Laddar
Jeg merker at jeg blir, jeg må innrømme at det er en sånn felt jeg gjerne skulle lest mer om, og satt meg inn i, men jeg er sånn, så dette blir litt sånn system 1-reaksjonen min. For altså, fra gammelt av så er jeg jo en sånn god gammel liberaler der, som er litt sånn, ok, hvis folk vil gjøre teite ting, så må de få lov til det, og forbud skaper svarte markeder og masse problemer.
Når jeg var journalist så jobbet jeg litt med feltet og intervjuet en del narkomaner. Veldig mange narkomaner faktisk over tid, og brukte mye tid på det. Det ene du setter deg inn i er hvor helt forferdelig disse menneskene har det, og hvilke forferdelige historier de har. Det er jo en sånn lidelse som jeg nesten ikke kan sette meg inn i. Jeg skrev om en...
som var født, han er akkurat ti år eldre enn meg, men han er født i samme gate som meg på Romsås, og det var Solbergsvei, så han har jeg holdt litt kontakten med. Og det første som sto om han i en politirapport, det var at han ble plukket opp midt på natta, en vinternatt, og han er fire år gammel, og hans bukser var stivfrostne av urin. Så da går han da midt på natta rundt utenfor blokka C-kontoret,
og ble plukket opp av en politipatrulje. Og han fikk da senere i diagnosen MBD, sånn Multiple Brain Disorder, en sånn tidlig forløper til ADHD. Så han ble jo da fortalt at det var noe i hjernen hans som var gærent, og så fikk han da en forløper til Ritalin for å liksom rone det her. Men så han kom jo da fra et helt ødelagt hjem, helt sprøtt hjem,
Og så får han da dop fra det offentlige. Og så er han rusmissbruker fra 12 års alderen og heroinist i alle sine år. Egentlig en jævlig ressursnærk fyr, som alle som lever lenge med rusmissbruk er. For det er darwinisme på høyt nivå. Så hvis du nærmer deg 60 og har levd i det miljøet der,
Da er du genetisk sett en vinner. Jeg hadde døva lenge før han. Så du blir på en måte overveldet av ømhet for de menneskene her. De har virkelig hatt det fælt, og de har gjerne ikke bare blitt sviktet av foreldre, men de har også blitt møtt av et kantete, håpløst samfunn ofte.
Men det andre som jeg også tenker er at det blir også åpenbart for meg at rus, for ofte når du snakker med narkomane, så fremstiller de problemet som om at bare de hadde fått riktige rusmidler, så ville alt løse seg. Det de driver med er å selvmedisinere seg selv. Ofte at de orker, ikke sånn som han...
Han sier til meg at det verste med å være nykter, det var at da husker jeg alt det jævlig jeg har gjort, så da får han så immar i dårlig samvittighet. Så for ham er jo livet en vandring mellom ulike selvmedisineringer, ikke sant? Og så går han da på metanol og får det. Så det jeg tenker er at for en narkoman, så er rusmidler alltid løsningen. Mens når du da ser de fra...
kommer utenfra, så er det åpenbart for meg at rusmidler også er en del av problemet. De er borte. Du gjør teite ting når du er ruset. Du fucker opp livet ditt, og alle som har gjort noe dumt i fylla, vet jo det. At rusmissbruk kan ha forferdelige konsekvenser, og får deg til å gjøre dumme ting, sånn at det
Det jeg tenker er at på en siden så er det hensyn til den narkomane, men samtidig så er det også ytterst viktig at færrest mulig blir narkomane. Og der føler jeg at jeg er usikker på om denne rusreformen, den har et veldig edelt motiv i å hjelpe mennesker som trenger hjelp, men
den skal gjøre det gjennom å fjerne straffen og stigma og sånt. Det er jeg langt ifra sikker på om egentlig er hjelp i det lange løpet. Og så er det også sånn at det er i Norge så er det relativt få som bruker narkotika. Det er ikke...
Det er vel 5% eller sånn som bruker cannabis. Eller hva det er. Og da er det 95% som ikke bruker noe. Og det er veldig få sett i forhold til USA, for eksempel. Og det jeg tror, og alle jeg kjenner som har brukt cannabis jevnlig og ikke har kuttet ut over tid, er jo blitt domme som brød, synes jeg. Så jeg er liksom... Det å holde rusbruken nede, og det tredje...
Det er en ekstrem klientifisering her. At man sier at disse menneskene er bare syke, og de trenger hjelp. En ting er, som min kilde, som er syk på mange måter, men er virkelig en 17-åring som eksperimenterer litt med rus? Er det en syk person? Skal vi sykeliggjøre det? Er det...
Er det det riktige? Og i tillegg så gjør vi da i en periode hvor hjernen din ikke er ferdig utviklet, og risikosenteret ditt er i hvert fall ikke ferdig utviklet, og hvor dette da plutselig blir lovlig. Jeg er helt sikker på at jeg hadde prøvd mer narkotika hvis det hadde vært mindre stigma rundt det.
Og så er det da, for de fleste så vil de jo da bare ende med litt eksperimentering. Og mindre risiko også. Og mindre risiko, ja. Fordi det er jo sånn der, hvis noen ting er ulovlige da, og importerte, og du vet ikke hvor det er. Det husker jeg sånn mye med ecstasy og sånn der. Da vi var på slutten av 90-tallet, så var det jo
Og så fikk du feil ekstasi der, så kunne du stryke med det. Så det er jo et ordentlig risikospill. Ja, det er det samme som med smuglersprit. Plutselig får du feil alkohol, og så er du blind. Men...
Men nå tenker jeg jo på det, og det er litt morsomt hva alderen går, for først har jeg jo tenkt på rus utifra en sånn meg som eventuelt bruker, mens nå tenker jeg jo mye mer på det som forelder og pappa, i et område av Norge hvor det er veldig mye rus blant ungdom. Og jeg tror det skaper, når jeg hører rundt, så er det mange, ikke mange, men det er noen,
som forteller om unger som kommer ganske langt ut å kjøre via eksperimenteringen. Og så er det klart at desto større ressurser du har, desto mer kan du eksperimentere og mer risiko kan du ta. Men det går gærent av. Jeg tenker at rusreformens store far er jo avdøde Thorvald Stoltenberg. Ikke sant? Liksom den...
Den liksom pappaen til Ninni, ikke sant? Og der ligger en sånn hyllning i det, men jeg føler jo at den hele, for meg så virker det som at det er et perspektiv som er skrevet for mye, og det er at det er for mye fra de narkomane, og fra foreldre eller pårørende som gjerne vil stemple dette først og fremst som
et sykdomsproblem. Så jeg tenker at hvis vi skal ta Thorvald Stoltenberg da, når du leser igjen Stoltenbergs biografi, så er det åpenbart at Ninni var utsatt for omsorgsvikt. Mamma og pappa var nesten ikke hjemme. 12-åringen Ninni var med storebror og storesøster på fyllefester, hvor de glemte henne.
Og så gikk det veldig bra med storebror og storesøster. Høy risiko, høy reward. Og så gikk det veldig dårlig med Ninni. Jeg er skeptisk til rus. Jeg er ikke noen glad i det. Jeg har hatt dårlige erfaringer med...
alkohol i oppveksten i familien. Så jeg er liksom en sånn, jeg tror folk gjør dumme ting. For meg så er det liksom sånn, vil dette føre til mindre bruk? Og det tror jeg ikke. Det er samfunnsgevinstene her også. Men jeg synes det er interessant det med det, nesten det matematiske. Vil det liksom åpne opp for mer eksperimentering og rett og slett vil det føre til at flere
risikerer vi at flere går ut på det drøye? Ja, altså i tillegg så er jo dette her, det man glemmer er jo at dette er jo business. Ikke sant? Dette er jo ikke noe sånn, dette er jo big business, det er gode penger, og det er jo ikke sånn at alkohol og tobakk ikke, altså de oppfant jo moderne markedsføringer.
Når du ser nå med opioidepidemien i USA, nå er jo McKinsey, det mest anerkjente av alle management- og konsultselskaper, er nå saksøkt fordi at de rådgav opioidprodusentene om å gå mot de mest sårbare for å få opp volymet sitt.
Det er så drøyt som det er, og det er jo samme her. Det er klart at når du da får, og så tenker jeg veldig, for politiet, så i hvert fall de jeg snakker med i politiet, så er dette her, de går jo ikke etter småbrukerne i dag. De gjør det kanskje innimellom for å sjokke et miljø, eller å få starte et eller annet sted å nøste. Men etter det her, så vil jo det være helt umulig.
Ikke sant? Altså politiet sin... Sier det politiet også at de vil få store problemer? Ja, jeg tror i tillegg at politiet vil tenke at dette er så dumt, at de vil jo bare nedprioritere dette så langt i helvete. Altså politiet er jo i tillegg allerede i dag, så sliter jo de med ressursene, selv om budsjettene har vokst enormt. Det er ikke sånn at det er lett å få oppmerksomhet fra politiet. Ja.
Og så kan man da si at dette er helt gammeldags, harsj er ikke så farlig,
- Det tar veldig mye av samtalene der, det virker det som. Det der hars alkohol dominerer veldig mye av samtalen. - Jeg er helt sikker på at hvis vi ikke hadde hatt alkohol i dag, så hadde vi sannsynligvis forbudt det. Men det er lett for meg å si, for jeg er i praksis avholds. Det er for at jeg er arbeidsnarkoman, så hvis jeg drikker, så får jeg ikke skrevet dagen etter, og da blir jeg sur.
Det er jo rent sånn at jeg liker og har jo satt pris på rusens gleder jeg. Da synes jeg en ordentlig fyllekule kunne være ordentlig moro når jeg var 20 år nå. Etter hvert som jeg har blitt eldre, så er det ikke så moro og jeg må jobbe mer. Så da har jeg ikke tid til å henge over den. Men jeg tror det er også en sånn... Igjen så føler jeg at det er et veldig øvre middelklasse...
perspektiv da. Eirik Vinje skrev veldig bra om det i VG her, hvor han sa det liksom at det er litt forskjell på liksom Preben og Jonny og Jafar fra Slovna liksom på det perspektivet her. Og hva flykter du fra? Gjør du det som en liten sånn finger mot foreldrene dine? Lite opprør, litt rebell, vær litt crazy? Eller er du liksom ordentlig på leting etter noe og drukne traumene dine i?
Dette blir slå veldig sånn. Men hvis man gjennomfører det, så vil det jo bli et sånt enormt eksperiment. Og for meg så høres det ut som en typisk kvikkfiks. At rusen er ikke problemet. Det er forbudet. Stigmatiseringen. Og jeg tenker sånn, nei.
Det høres litt banalt ut for meg. Men her er det igjen sånn, veldig mange sier at forskningen her er overveldende, men så her tenker jeg at dette er jo sånne spørsmål som er for store for forskning. Du har aldri gjort dette eksperimentet her. Du kan si at i Portugal så har man gjort det, og alt ble vidunderlig i Portugal, og så ser man andre som sier at ting er slett ikke så vidunderlig i Portugal.
og hvor sammenlignbart er Portugal og Norge. Men igjen så tenker jeg, hvorfor kunne vi prøve da? La oss ta og slippe testrusereformen i Tromsø først. Det er så fryktelig mange narkotikum å holde styr på. Det er den harsjdebatten som dominerer så ekstremt mye, og så er det
forsvinner de litt andre type tingene også. Sånn er det til psykedelika er en greie, og så er det kokain og amfetamin, sånne prestasjonsfremmende ting. Det er så mange aspekter, og det er som du også påpekte her, vil det føre flere til å eksperimentere? Er det disse ungdommen som bare skal teste ut ting, eller er det folk som skal drukne traumene sine i
Det er så mange parallelle samtaler. Jeg tror noe av det, nå virker det jo som det er en liberaliseringstrend over verden. Da tenker jeg av og til at det er greit å ta en pause. Hvis man slipper dette løs, og det går gærent, så er det immer vanskelig å putte det tilbake på flaska igjen.
Men hvis dette er en sånn type, det var akkurat sånn som jeg sa i innvandringsdebatten, at jeg føler at vi har to naturlige eksperimenter. Vi har den danske modellen, og vi har den svenske modellen. Kanskje vi i Norge nå bare roer gemyttene, og så sier vi at om ti år så har vi ganske mange svar. Hvis Sverige er blitt en oase av fred og mangfoldig næringsliv,
mens Danmark er blitt en foldig, potitt land, så burde det spise seg. Og det er litt sånn jeg tenker med rusereformen nå, at det er ikke alltid smart å være først. At her kan vi lene oss tilbake, men jeg tror foreldre og sånt kommer til, for nå snakker jeg jo ikke, jeg er jo ikke noe redd for at jeg selv skulle bli en narkoman. Nå er det liksom mine barn og deres venner jeg er bekymret for. Og jeg tror jo denne,
eksperimentering med rus da, går jo som oftest bra, men det er mer, jeg tenker at her dreier det seg om solidaritet med de som ikke går bra for, og de dumme tingene man gjør. Og så vil mange si at vi har en politikk som er grufull mot narkomaner,
Det er jo ikke tvil om at de tristeste skjebnene jeg har sett i Norge har jo vært når jeg har jobbet med det der som journalist, og at de har det fælt. Men samtidig så er jeg ikke sikker på om at løsningen er flere sosionomer eller sprøyterom, eller hvis vi kunne løst dette med sosialarbeidere. Og det er jo litt det denne rusreformen legger opp til. Nå skal alle...
Alle kommuner i Norge får enda flere byråkrater som skal sitte og råde i eksperimenterende ungdom og sprøytenarkomane. Så igjen liksom at, og så skal alt ordne seg. Hvis det er en ting jeg er helt sikker på, at hvis jeg var 17 og drev og eksperimenterte litt med harsj og kokain, og så ble jeg kalt inn av en eller annen...
Petra nede på rådhuset som skulle snakke med meg om rusbehandling. Jeg hadde jo møtt opp der, følt meg litt teit, og så hadde jeg ledd meg gjerne med vennene mine etterpå. Og tøffet meg og sagt, «Fy faen, det var jo ingenting».
Du tar den der hele, og jeg har vært der tre ganger. Hva skal man gjøre for noe da? Aspektet av å gjøre noe ulovlig også, må jo også nevnes det der med å drikke alkohol før du er 18, veldig spennende. Det at det har seg, og marihuana og sånt, det er ulovlig, det er jo spennende. Men når det ikke er spennende, er det da...
hvis harsj og marihuana og alkohol, og du er 18 år gammel, det er helt vanlig. Hvis du skal teste tingene og være drøy, så blir du kanskje hakket over der igjen. Jeg tror veldig mye rusbruk henger sammen med, der tror jeg venstresiden har veldig rett, at i det øyeblikket, hvis du opplever livet som meningsløst,
uten muligheter, eller uten fremtid, og du føler deg alene, så tror jeg rus er en vei ut av det. Ikke sant? Sånn som
Og noen velger rusmidler, andre velger overspising, eller trening, eller andre former for avhengighet. Et eller annet kick, et eller annet... Det er visst nok jævlig mange ultraløpere som er gamle rusmissbrukere. Ikke sant? Jeg tror det ligger noe i oss mennesker der. Jeg tror det viktigste er å sikre...
at mange får muligheter å gjøre det på en god måte. Det er sannsynligvis det viktigste for velfungerende familier, men det er en sånn kvikkfiks. Og så tror jeg også det er denne, igjen litt sånn øvre middelklasse som snakker for seg selv. For de har jo kontroll på rusbruken sin. De har prøvd kokain litt, synes det var kult, fikk veldig selvtillit, men det var ikke så gøy.
Og så tok man kanskje litt av en fantasmin når man studerte i USA, for det gjorde alle. Da klarte man, man leste jo ti bøker på en uke. Det er ikke så farlig, man har den enorme selvtilliten til norsk øvre middeltlasse. Og det er jo den mest selvsikre gruppen mennesker verden noensinne har sett. Norsk øvre middeltlasse løser alle problemer. Vi løser Palestina-konflikten, klimaproblemet,
i forhold til Kina, ikke sant? Det er bare å snakke med en fra vårt nabolag her, og du får en quick fix for alt, ikke sant? Og her er quick fixen sånn, dette er, men det som igjen er at jeg tror det er et problem som er jævlig vanskelig, for jeg tror at hvis vi ikke gjør noe, så kommer fortsatt mange til å lide, og hvis vi gjør noe,
så kommer også mange til å li det. Og det tror jeg er litt sånn, det er veldig vanskelig for norsk øvre middelklass å holde seg til. Altså problemer uten løsninger, som vi ikke har kontroll på, det er en sånn, det blir, ja...
#politikk #økonomi #wolfgangweeuncut #menn #kvinner #klima
Wolfgang Wee Uncut #108: Ole Asbjørn Ness er forfatter, journalist og komiker.
8:50 Jan Tore Sanner
17:32 Lave fødselstall...