Har du vært borte i det at dere kaller dere jo liberalistene, ikke sant? Det er jo litt sånn, det er et ekstremt bindende ord for veldig mange saker. Er det sånn at det er noen steder at du må gjøre et unntak at her kan vi ikke være liberale fordi...
Det stemmer ikke helt i høyrens med det vi egentlig tenkte. For er det en grunninstilling til å være liberal mot det aller, aller meste? Jeg vet ikke om vi skal bare ta punkt for punkt, alt mulig narkotika, prostituerte,
krimipolitikk, innvandringspolitikk, alkohol, abort. Er man liberal i forhold til nesten alt? - Hos oss også er det. Noe av det som vi var veldig bevisst på, var det at man så av historien. Det har vært gjort flere forsøk, ikke bare i Norge, men mange andre land, på å ha et liberalistisk parti, en liberalistisk bevegelse. Og de har stort sett feilet.
fordi de begynte å bry seg mer om, altså de var uklar, sånn at de kunne ikke bli arrestert, hverken av sine egne eller av velgerne. De la oppslutning over resultat, slik at det var viktigere med en fin titel å kunne smykke seg med, enn å faktisk oppnå noen ting.
Men det var mange som da heller syntes det var helt greit å inngå hestehandel, og så sier det at saken er jo på en måte viktig. Vi stemmer mot det vi egentlig har sagt at vi er for og motsatt, fordi det tror vi gir større oppslutning. Men hvis du holder på sånn hele tiden, hva er da poenget? Hvorfor ikke da gå inn i et av de etablerte partiene, hvis det er absolutt det du er ute etter?
Så partiets etablering av det dokumentet, den prinsipprogrammet, er jo etablert nettopp fordi vi vet at det alltid vil være en god idé. Det vil alltid være en god intensjon, en tanke om et eller annet, hvor noen sier at hvis vi gjør det her, så får vi til å gjøre mer senere. Men på den kursen du stiller deg mot, så glemmer du hvor du egentlig var på vei.
og så snur du 180 grader, og så er du plutselig på samme retning som resten, som de andre. Det er en ting man på en måte var veldig klar over, og det er derfor vi har et såpass konkret prinsipprogram, og at vi også har i vedtektene at det spiller ingen rolle hvem du er. Du må forholde deg til denne her, og det har vi også kommunisert aktivt. Ikke bare internt, men også utad. Og så si det til potensielle velgere og støttespillere og medlemmer at
Vi har det her med vitne vilje, nettopp fordi at du skal slippe å gi vår støtte, og så plutselig snu vi ryggen til deg, og så kaster vi deg under bussen, og så stemmer vi motsatt av det vi egentlig har sagt at vi skulle gjøre. Og vi skal ikke sitte, eller jeg skal ikke sitte med en holdning og bestemme hva du skal bruke din frihet på. Jeg kan være uenig, jeg kan synes du er dårlig,
så velg å gjøre det på den måten her, men så lenge du gjør det med ditt liv, og det er ditt valg, og du ikke utøver en aktiv voldelig handling mot andre mennesker, så skal du få lov til det. For resultatet som vi har, er så feilbart på mange områder, det har så mye negative konsekvenser, at vi kan ikke sitte og prøve å tro at man skal komme til en annen vei, hvor alle sammen tar identiske flotte og gode valg på absolutt alle områder, for det finnes ikke.
Skulle vi gått gjennom et par saker? Det var interessant å høre hva... En ting er å operere som dere for eksempel for 20 år siden. Og så kommer man, hvis man hopper inn i en tidskapsel, og så hopper man nå, så må man plutselig... Noe som liberalisme handler om nå også, er for eksempel å ta kjønnsdebatten. Det var jo en debatt som kanskje ikke var, i hvert fall ikke opp og fremme sånn som den er nå, i form av at...
Man kan velge sitt eget kjønn, og det er kjønnet spektrum. Skal det bli juridisk? Skal det bare være personlig? Hvor har du diskutert det? Kjønnsspørsmål som kommer veldig fram de siste årene. Hvor står det der?
Vi er jo, eller igjen jeg kan si jeg da, siden det er jeg som sitter her, er jo veldig opptatt av å skille mellom det som er politisk og det som ikke er politisk, hva som er politisk i dag og hva som egentlig ikke burde ha vært det. Når det kommer til identitet, så er jo det 100% subjektivt. Jeg identifiserer meg som den jeg er, og det er ikke noe som i utgangspunktet kan måles på noen måter, og det synes jeg også selvfølgelig at enhver menneske skal ha en rett til å kunne gjøre.
Uansett om det er det at jeg identifiserer meg som en lansens kar fra en bøgd i Trøndelag, som kanskje ikke fant meg helt rett der og endte opp i hovedstaden. Eller om det er om jeg ikke kjenner meg hjemme i de kjønnsrammene som da er født innenfor. Det er en subjektiv sak, identitet.
Når det kommer til det med det objektive, altså det som er målbart, det som eksisterer uavhengig av om noen tror på det eller ikke, så er jo det noe helt annet. Det er jo det som i utgangspunktet staten, om den skal blande seg inn i noe av dette reglene her,
er det eneste de bør forholde seg til. I dag har vi, selv om det ikke er optimalt og ikke noe som jeg ønsker å jobbe med å få bygget ned, har vi et offentlig helsetilbud som de fleste av oss er nødt til å bruke, fordi vi har betalt så mye for det alle sammen, at vi har ikke roa til noe annet ved siden av. Så er det jo, legerne har jo behov for å vite enkelte ting som er avgjørende for vår helse.
og da spiller det ingen rolle hva jeg identifiserer meg som, hvis de skal gjennomføre en operasjon, eller de vil vite noen ting om enkelte typiske sykdommer, for eksempel, som er knyttet opp mot, for eksempel biologisk kjønn, såkalt. Det tredje feltet, det blir jo det som vi er nødt til å forholde oss til, uavhengig av hva vi velger å gjøre i Norge, og det er sånne ting som passfølgelig,
Skal vi reise til veldig mange land rundt om i verden, så er vi nødt til å ha et pass. Det er ikke på grunn av norske krav, det er på grunn av kravene i de landene. Og selv om vi i Norge har mulighet en eller annen år å få en modell som går mer i retning av det jeg helst ønsker å se også, så er det jo fremdeles sånn at vi kommer ikke til å se i resten og hele resten av verden, i hvert fall ikke med samme tempo. Og da er jo spørsmålet, hvilke kraver er det de setter? Vi
Hvis jeg dør i et fly, og det er brenn på en flyplass i Italia, og de skal identifisere meg på en eller annen måte, hva er det da de kan bruke for å finne ut hvem som er meg gjennom målinget? Hvor er jeg død? Og vidensitet har absolutt ingenting med sakene der å gjøre.
- Så jeg mener jo da at den staten skal eventuelt da forholde seg til de tingene som er objektivt. Så hele den kjønnsidentitetsdebatten er jo en debatt som helst ikke eksistert i noe annet enn i det sivile. Så for eksempel hvis jeg ønsker at mine venner skal se på meg på en eller annen måte, så vil jeg fortære og forklare og vise dem hvem jeg er, og så vil de antakeligvis forholde seg til det.
slik vi faktisk ser at folk gjør. Problemet oppstår når folk begynner å kreve det, at domstolen og politiet skal inn, og sitter og bestemmer hva andre folk skal identifisere meg som, som ikke kjenner meg engang, som ikke vet hva meg er. Det er hverken høflig, hyggelig, eller starter noe godt utgangspunkt for noe debatt, eller noe inntrykk av meg.
Jeg husker jo at det var Jordan Peterson som ble veldig kjent i Canada mye på grunn av debatten der, fordi han gikk ut mot å identifisere, mener jeg er riktig, at hele den diskusjonen hvor de skulle innføre en lov som sa at du risikerer å bli kriminell hvis du velger et pronomen om en annen person enn det den personen selv har identifisert seg som.
Så det er straffetrettslig, ansvarlig, og du kan bli dømt til fengsel på grunn av det. Så gikk han og Gud ut av at de røskene er uenige i dette, og la et godt juridisk og moralsk argument for det, mener jeg. Men så begynner man å snakke med han, fordi overskriftene var jo sånn at professor i Kanada nekter å tiltale folk som det kjenner de identifiserer seg som. Så snakker man jo med han, og så sier han jo det, i de tilfellene hvor det har vært aktuelt, så har jeg gjort det.
Men det er det at jeg vil ikke bli kastet i fengsel, eller at det skal være på grunn av at jeg er pålagt det. Det er et valg jeg tar på grunn av at jeg respekterer den personen, og en person respekterer meg. Jeg er helt enig akkurat den, og det er jo spennende å se hvor langt det der går. For de fleste av dem, hvis du hadde hoppet et par år tilbake, så er det sånn, nei, det her kommer jo ikke, det er jo en klassisk greit, det er bare noe som foregår på en universitet borte i USA, og så plutselig er det oppe i fanget, og
Det er jo også som flere gjester her har påpekt også, hvem i huleste ønsker å være den personen som ofte bare skal være den som tar ordet mot dette her, som ikke har noen egen interesse i det her, men som bare
gjerne debatterer det, men det koster så jævla mye. Fordi du får både opinion mot deg, og du må velge ordene dine med omhud, og det skal så utrolig lite fra å bli avskilt, eller på en måte ekskludert fra et eller annet...
miljø, arbeidsplass, for deg som ikke er uavhengig. - Over 30% av Norges forfolkning jobber offentlig. Og spesielt hvis du er innenfor det systemet der og du får dine penger overført via politikere, så er det å uttale seg noen ting som helst som er politisk ladet og aktuelt, er jo et stort problem. Og så har du alle de firmaene som leverer inn til dette.
Og det er jo det jeg synes er en sånn ueting at... Det er ikke bare det offentlige, det er jo firmaer også, det er jo ganske litt strengere å tenke på å ta bare sånn som DNB, alle de store norske aktørene er jo nesten strengere enn det offentlige nå. Altså det er jo endelig... Det er jo så halvstatelige aktører da, til liksom på en måte hele private aktører, så er det jo det er det der renommé og omdømme har blitt sånn, den kapitalen er så ekstremt
At ingen vil ha det rykte på seg at de er en sånn, plutselig skulle det vært en homofintlig organisasjon, eller at Pride går mot det, eller et eller annet. Det tror jeg er noe av det bedriftene er aller, aller mest livredde for nå. Det blir litt sånn, for det er at
Du har en kombinasjon av det, squeaky wheel gets the oil, ikke sant? De fleste av menneskene i verden, vil jeg anta, er opptatt med å gå på jobb, kjenne penger, betale huslån, sikre mat på bordet, ha tid med familien, gjøre litt ting med venner, og ha noe å håpe i av og ved siden av. Det er det som på en måte er det absolutt viktigste i deres liv. Alt annet blir på en måte sekundært. Så har du noen som har alt for mye tid, og bryr seg alt for mye om alt mulig rart,
og har vokst opp i en slags form for boble, hvor de tror at alt som betyr noe for dem, betyr også himla mye for absolutt alle andre. De bruker vanvittig mye tid på å få det her fram via Twitter, og det er Instagram, og det er Facebook, og det er avisinlegg, og det er mye journalister og alt mulig annet sånne ting, som driver å huse opp hverandre noe helt vanvittig,
Og så sitter vi også med mye bedrifter som har ansatt mye folk innenfor kommunikasjonsavdelingen, som har akkurat samme bakgrunn, og går i akkurat de samme kretsene. Da får du gjerne litt sånn, det blir kanskje litt masse hysteri, men at de går rundt og tror at noe er så ekstremt viktig, og så er det flesteparten tror jeg egentlig ikke bryr seg katta. De er opptatt med sine liv og sitt, men siden de ikke sier noe,
så får de ikke noen oppmerksomhet, og så legger man ikke merke til det. Og så får de her veldig mye reaksjoner. For det som jeg synes er kjedelig når du har bedrifter som legger så mye vekt på hva folk mener som egentlig ikke er i kundegruppa i det hele tatt. Det er TV-serier og filmer og tegneserier, hva det måtte være for noe, så er det folk som har skreket seg til endringer,
Hvor de da argumenterer for at dette vil vår kundemasse ha, for det er jo det som er normalsettholdningen i et bedrift som skal tjene penger. Du skal liksom tjene ditt kundegrunnlag, dine kunder. Og så viser det seg at det flopper jo helt, fordi at de som skreker og hyler om det her, organisert protester og innspill og et cetera, de var jo ikke kundegruppa i det hele tatt.
Mens de som var da, som våget å si noen ting, de ble jo stemplet helt hjemme. Ghostbusters 3, for å ta et eksempel. - Det var det med bare damer? - Ja.
mange gode, talentfulle folk som var involvert i det prosjektet der, men hele basisen og premissen var at vi skal produsere noe på bakgrunn av en suksess, som veldig mange har et veldig godt forhold til. Men så skal vi ikke gjøre det med hverken noen anerkjennelse til det som var gjort, snarere tvertimot. Så var det en seksistisk greie hvor det skal bare være kvinner, vi skal ha noen mannlig sekretær, og han skal bare utsettes for å være sånn
kommentarer på kroppen hans og alle sånne ting. Og så skal det være så veldig i den retningen. Det er som nærmest hevn har blitt kvinnes hevn i Hollywood nesten sånn. Det skal tas hjem på et eller annet nivå. Men jeg skjønner hvorfor er det noe alle begge kjønn, for å si det sånn. Like godt så er det jo gjennomførte gode kvinnekarakterer som på en måte ...
som er konstruert fra bunnen av og som vi kjøper. Du nevnte Game of Thrones for eksempel. Masse gode kvinnekarakterer. Og av superhelter så er det på en måte at det er så mye kvinne
fordi det eneste gode eksemplet som har funket er for eksempel Wonder Woman, så har de fått til et eller annet. Men den nye filmen, der har de tydeligvis gått rett i fella. Men det var ikke sånn Wonder Man som har eksistert i 40 år, og så laget de Wonder Woman. Nei, det er noe eget. Det er akkurat noe eget. Jeg synes alltid Aaron Bronkovich, det er ikke noe superhelt, men det er jo bare en superhelt.
superfilm, superkarakter, og bare sånn, lag originale nye ting av kvinnelige forbilder og helter, i stedet for at de skal bygge det på skuldrene til gamle mannehelter. Det gir jo et signal om at det er ikke mulig å bygge noe eget. Det er jo nedverdigende, det skulle speilet av det, bare sånn, vi skal bygge en mannlig helt ut av en
vi skal lage det mannlige Erin Bronkowitsch her nå, så kan vi ikke bare lage en annen mannlig advokat, som er sin egen historie, for så skal vi bygge det på skuldrene av noe som har vært. Det er jo ganske patetisk å si at vi har vært inne. Se for deg sex og singleliv med fire 40-årige overvektige mannfolk som sitter og spiller spill i kjelleren og snakker dritt om damer. Vi snakket om at entourage var gutta sex og singleliv, men det var jo et helt...
fresh take på det, men liksom det kunne minne mye av det samme da, liksom storby, veldig amerikansk fire stykker liksom i rollene, men så var det jo basert da på han er Mark Wahlberg sin bakgrunn men det føltes jo også, der er det jo originale karakterer og sånt, og det synes jeg er så rart liksom når du ser Ocean's 8, var ikke det også på en måte at de skal, det er liksom en sånn implicit forventning om at hvis vi bare tar dette franchiseen her, dundre inn noen damer
i noe som på en måte har blitt blåst opp i form av manneroller, så skal det funke. Og det feiler jo hver eneste gang.
Og hvis du kjenner noen kritikk på deg, da er du rasist og du er seksist, og det er ikke måten på hvilke menkelapper du skulle bli utsatt for. Og så syns ikke mye sånn der, jeg vet ikke hvem alle de her gutta her er, men det er veldig mye menn i 30-40-årene litt for aktiv på Twitter og litt for glad på fylla, som plutselig bare mister rolle for at de har enten sagt noe litt sånn småkontroversielt, og var det han som skulle lede Oscar, han er Kevin... Kevin Smith.
Nei, han kommer ikke. Ja, ikke Kevin Smith. Kevin Hart. Ja, Kevin Hart. Jeg hentet opp noen gamle twitterer som var seksistiske, jeg husker ikke hva det var, eller om det var en homovits eller noe sånt, og så er det på en måte han av skilta. Det er liksom ingen ende på hvor ... Komikere er jo heldigvis, kan du si, den innenfor det kulturelle, men med yrkesgrupper som har begynt å stå litt mot det.
Jeg har inntrykk av at det er stadig flere som går med tilbake til andre jaktmarker, kjører litt mer egne show og sånn, og så bare drit litt i det. Det gjelder ikke alle, og det er nok små trekk på det, men det er flere som er advare mot det. En av de beste er jo Rowan Atkinson. Han har jo John Cleese. Ja.
Det er sånn gamle gutter som tar ansvar. Sean Connery var jo ganske frisk i sparkene til siste sparket. Men det her så jeg en YouTube-video på, som bare er en påpekning som jeg synes var veldig god der og da. Jeg har jo ikke tenkt så nøye over det, men har det egentlig blitt produsert så veldig mange gode, la oss ta Hollywood-komedier, etter som type hangover, så har det blitt
veldig seife, kjedelige, tannløse komeder, hvor det er, hvis du går og ser tilbake på første hangoverfilmen, og masse sånne ganske shitty, dårlige komeder, men som er sånn type, du er fullesjuk, se på den komeden her. Vi skal bare tilbake til slutten av 2000-tallet, så er det liksom kødding med lesbiske homofi, og
og det er etnisiteter, og sånn, det er jo hele fjølet. Det er jo fordommer, det er det man spiller på. Alt virker som å være lov, og det er mye dårlig humor, men det er veldig lite, det er veldig stor takhøyde, for å lage disse tingene her, og den humoren som råder med det. Du ser ingenting av det nå. Nå er det helt sånn...
liksom actionfilmer med selvironi er liksom blitt en ny komedie nesten da fast and furious med litt sånn her med de to karene de der muskelbuntene det er det morsomme vi ser på nå for de sier så mye rart av hverandre over macho det er skjedd noe med
komeder tror jeg da. Jeg har jo gått mer og mer over til mye sånn animerte. Soundpark er det eneste, de har jo holdt stram linje da. Jon har fått meg Rick and Morty. Har du det? Hva er det igjen? Det er en sånn animasjonsserie hvor egentlig inspirasjonen er at du lager en sånn crazy versjon av en Doc Brown fra Back to the Future, og så er det jo han Marty som jo er spilt av Michael J. Fox.
Og så putter du inn en sånn crazy tegneserie i verden, hvor han, doktoren er da bestefaren hans, som er drita full alkoholiker og supergeni og har en sånn portalpistol og alt mulig rart, og gjør masse crazy shit. Det er sånn at du må se hver episode to-tre ganger for å få med deg alt som foregår.
Så det vil jeg absolutt anbefale, hvis du ikke har tatt en titt på det. Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg sitter og venter på at noen skal lage en norsk South Park. Ja. Jeg hadde lyst til å gjøre det selv, men det virker som et ganske ansvar å få. Jeg husker når den kom ut på slutten av 90-tallet, vi hørte hva det var Kanal Plus som hadde den en gangen der, hadde søskebarn som hadde fortalt hva de sa i den serien, og vi bare tullet med. De kan ikke gi, de kan ikke vokke an. Ja, ja, ja.
De har jo hatt sin opp- og nødture, så jeg har jo følt veldig mye på det. Jeg har kanskje ikke sett på de tre-fire siste sesongene så nøye, men de har hatt en konsistent levering av å være kompromissløse mot det de alltid har vært. Og utfordre alt fra islam og Mohammed-karikaturer og tøyd grenser i alle mulige retninger og tar ting så jævlig på kornet.
- Jeg tror det er noe av det farligste hvis du begynner en redaksjonell holdning som sier at vi skal ikke ta i den saken, da går det litt politisk igjen, vi skal ikke ta i en sak selv om det er noe man har snakket om og noe man har vekt på, fordi det er feil person som tilfeldigvis er i media knyttet til det området.
da sitter du plutselig med et redaksjonelt ansvar. Da er det sånn, den gangen sa dere ingenting, fordi da var det den personen, og nå sier dere noe. Da blir du plutselig klistret til hvem du egentlig støtter og ikke støtter, i stedet for å være konsekvent. Da kan vi jo si at vi står for det alltid, hele tiden. Vi har aldri skilt
noe mellom det. Det her er hvem det nå eventuelt står i. Ok, Greta, det er noen tosk som mener at holocaust ikke skjedde, sånn som du var inne på i steg. Man må få lov til å mene det. Det har vært en debatt i media rundt akkurat dette her. Men ytringsfriheten står uansett om det er for det her eller en person som har lyst til å fremme sitt eget politiske budskap av mer fornuftig natur. Det må være konsekvent.