Dag-Rune Kristiansen | Eiendomsmegling, Tjuvholmen, Trancemiljøet På 90/00-tallet, Bolig, NRK mP3

00:00
Deltakerne reflekterer over fortiden og hvordan de ble involvert i mediebransjen, med humor og gode minner fra Trondheim.
03:39
Podcast-segmentet beskriver opplevelser med å leie en leilighet, bo på hotell, og arbeide med interaktiv TV på tidlig 2000-tallet.
08:27
Podcasten diskuterer alkoholbruk på TV, eiendomsmegling med fotballspillere, og demografi av boligkjøpere i Norge.
18:06
Podcasten diskuterer urban utvikling, støyproblemer i sentrum, og erfaringer med å bo i moderne bygninger.
25:10
Podcastsegmentet diskuterer hvordan musikk fra 90-tallets trance- og house-sjanger er i ferd med å gjenoppstå.
Transkript

- Jeg vurderer meg å skru opp... Er det knapp på kameraet der? Det kan bli like brun som deg, eller faen? - Det er... - Det kommer brun fra deg. - Det er en knapp på brun å bli. - Abonnement. - Abonnement. - Faen, det var jævlig brun som værne år siden. Jeg ser gul ut. Hva er det som foregår her? Tynne hyssingen og gul. Dette her er dårlig. - Dette er deilig. - Det så ikke sånn ut her når vi møtte hverandre på Tyholt i 2004, for å si det sånn. - Det er kvarterskjer, du. Sånn at du spiste pizza i en roterende restaurant.

- Det var det livet deres. Det er ikke noe du har sett på CV'en, at du er gammel MP3-programleder. Den forsvant vel litt rolig bort fra resuméet etterhvert? - Den forsvant greit fort. Jeg fikk et bilde av Kristine Hauge. - Ja, stemmer det? Det så jeg faktisk. - Det var jo... - Det er en hitsreise liksom. - Ja, fy faen, nå så jeg ut av.

- Spist marshmallow siden to år. - Rett ut fra midt i smøret. - Det var helt fantastisk. - Det tror jeg aldri har sagt, men du og Howard, dere som hører på og skjønner hva det er, dere to var litt av grunnen til at jeg hadde lyst til å begynne i MP3. Han flyttet til Trondheim, for jeg hadde sett på MP3-TV. Jeg flyttet til Trondheim, så kan jeg dra på by med de to gutta der. De må jo bli jævlig fedt.

Det var sånn 50% grunnen til at jeg flyttet til Trondheim og begynte å jobbe i Petrum P3. Men vi var ganske mye på byen også da. Vi var det. Den storyen skal vi ta ut på. Står i det. Du og Havard, det var en sånn trehytteleilighet bort på Møllenberg. Satt der og forsatt hver eneste kveld. Det var helt sykt, fordi...

Den der historien med hvordan jeg helt enkelt fikk den jobben var ganske kult. I MP3? Ja. Fordi jeg hadde jo gjort alt mulig rart. Og så drev jeg den der platersappen nede i strøkepassasjen, den artificial records. Den traff jo klokkereint på MP3-tida. Så når vi hadde fått opp dørene, så drev alle lastene ned på Napster og de tingene der. Ja.

Og så tenkte jeg, for å finne på noe annet med livet mitt, som er litt mer sikkert enn det, så hadde jeg fra den der Greedy Records topp 20-tida, hvor vi hadde sykt mange bra DJ-er innom, så klippte jeg han, Per Øyvind heter han, han klippte alle jinglene for Energy, og også for MP3 for eksempel. Ja, stemmer det. Fikk jeg han til å lage en sånn her to-minutters presentasjon, med at alle disse namedroppa meg, og jeg snakket og sånt.

For du skulle jo sende inn en sånn lydprøve av stemmen din. Den hadde jo ikke treffet i postkassa på Tyhold før hun ringte. Eller nei, det var ikke henne. For hun tok over, det var en annen som het...

Kristin et eller annet, som Tone tok over etter. - Det var hun som ikke likte at folk gikk i shorts på jobb. - Ja, det stemmer. Forholdsvis spesielt. Og kom opp på det intervjuet der oppe, og møtte de to. Jeg hadde ikke hatt en sånn plastik-pop-gruppe på Norway Cup en gang, som har holdt på å probleme, ellers hadde jeg ingen kjennskap til det. Og...

Fikk da jobb. Jeg tok fly ned igjen. Jeg hentet flybillettet på Marienlyst, fløy opp, fløy hjem samme ettermiddag. Og morgenen etter så ringte de og sa at vi vil tilby deg stillingen. Så tenkte jeg at det er dødskult. Det var på forsommeren, begynnelsen av juni, slutten av mai. Så skal jeg finne kåk. Der oppe med studenter og sånt. Det var ikke en dritt som var å oppdrive det.

Så var det en kar som hadde lagt ut sin leilighet til leie, men han var ikke der, de bodde i Sarsborg eller noe. Så vi dro opp der og smalt opp en stige som lå på siden av blokka, kikket gjennom og så kjøkkenet og tenkte «Ja, det har vært mye furu, men dette går». Så var det noen uker etterpå da, kjørte jeg den A-tren min gjennom Østerdalen og kom opp der og skulle flytte inn.

Så var det bare fyr. Det så ut som skyhytta i Rælingen. Altså til og med toalett... Altså dassringen var i fyr. Alt stilsikkert var det i hvert fall. Og så bodde jo Håvard og jeg der i...

Et års tid, tror jeg. Det var det året du kom opp til. Det var ikke noe mer. Det var ikke så lenge der. Det var litt over to år. Men det andre året tok jo å være den største hockeytackling. Da var vi varme i kjorta, og da pendlet vi plutselig. Da stemmer det, så gikk du inn på hotellet. Opp på mandag og hjem på onsdag kveld. Og gikk rundt i Trondheim. Jeg tenkte, hva gjør vi nå? Vi kan ikke bo oppe i hytta lenger. Vi er jo så sjelden og sånn. Så...

Da dro vi, eller var det en DJ, husker du han DJ Loop? Han Geir? Ja, hva faen var det enn det? Ja, han hadde lika brer og sånn, var det han som dro over. Jøss. Ja, ja. Det ringer noen gjeldere. Han hadde en onkel, hvertfall, som var hotellsef på Rika Nidervun Hotel, som da visste han kunne skaffe oss en god deal. Og greia var at jeg ringte jo...

Jeg ringte jo til han, og så sa jeg at vi hadde vært på Britannia, og han hadde fått et tilbud der på 500 kroner natta for dobbeltrommet. Jeg lurte på om han kunne matche det. Og så dro han lenge på det, og så sa han at vi kunne få overfor 550 med frokost, og så kunne vi få Nils Arne Eggensvitten. Så den hadde vi ett år. Jeg og Håvard lå på Nils Arne Eggensvitten fast.

Det var tilgang på frokost, og så hadde vi med Playstation, så vi fikk låne å være auditorer på med til plass til 50 stykker, så vi satt og gav meg Playstation på kvelden når vi ikke drakk. Men jeg husker jo det der. Dette blir jo veldig en tidsreise for de som husker MP3 på TV. Her snakker vi tidlig 2000-tallet. Det var jo Howard og Kristine som begynte opp det greiene her. Det var ganske avantgarde skitt. Det var interaktiv TV hvor Howard sto med

kameraer, radiomikser, spilte av musikkvideoer, gikk live på MP3 og på NRK 2. Ja, stemmer. Og det var sånn ingen hadde gjort det greiene der, for det var lenge før alt dette mest. Ja, det var lenge før. Det var først i Europa faktisk, og det husker jeg når jeg skulle være med på, dette hadde jo gått et år eller noe når jeg kom opp der, og så var det jobbintervjuet, eller litt sånn etter at jeg hadde fått den stillingen, men litt sånn ildåpen, kan du si. Det var da at jeg skulle være med på den sendingen,

Og en ting er å sitte på radioen, for da kan du gjemre deg litt. Men å stå der live på NRK 2, det hadde vært 67 på fredag ettermiddag, da ville vi få spilt TV.

Da er det ganske rød i lampa altså. Men det var jo kult, og det var jo helt usensurert. Altså jeg husker de der meldingene som på mestervis, så hadde de en sånn bot som satt og liksom, vi hadde jo ikke det, det gikk jo rett på skjermen. Ja, stemme det. Men det var jævlig populært. Og det var liksom noe svish, og så pika på sett og vis da. At det var jo, det kostet vel fem-ti spenn å ønske seg musikkvideoer, en låte, for en business liksom. Ja.

Det var mye kromere. Jeg husker det var mange tusen meldinger på en sånn kveld. Det var dritpopulært. Det kom i kjølevannet av topp 20 og var en forlengelse av det. Vi fikk jo spille musikkvideoer. Det var det som var fett, for da var vi på krinken. Det var ikke akkurat sånn at vi leita ikke i den interne databasen etter musikkvideoer. Det var jo...

bare trans og greier. Så det var en superkul greie egentlig da, å ha gjort. Men var det ikke sånn at først var det sånn 18 til 20 eller noe sånt, og så var det sånn pause for du skulle gå ned på programmet, og så kom dere tilbake en klokke? Nei, det var det som var greia. Jeg sa 6, det er feil. Det var fra 7 til 8, en time. Og så var det da fire timer, hvor vi gikk av den dritte øra, og vi satt opp i den roterende restauranten på Tyholtær, Egon,

Og gjerne drakk et par pils og sånn. Og så var det ned en 12. Og da var det fra 12 til 3. Ja, det er helt sinnssykt. Du kan tenke deg en ting av meldingene som kommer inn fra 7-8. Men de som kommer inn 10 på 3. Det er ikke så fryktelig mye fornuft i det. Jeg husker jo sånn der, og det var etter at jeg begynte, jeg bare så på noen av sendingene. Jeg hadde pratet med dere en gang.

Og da er det sånn, nå tenkte jeg at et var et program spesielt, nå har gutta, at de har drukket så inn i helvete så mye. Altså det må ha vært drita i hvert fall den gangen jeg så på det, men det skjulte ganske bra da, men det kan jo ikke ha vært mye edre shows på denne tiden.

Samtidig så, det er jo fint med Hauer da, for han var jo ganske seriøs. Han er ikke så seriøs, men det var ikke noe sånn, vi ramlet ikke på shotsfiler liksom. Det var et par halvliter, kanskje tre, på de timene før. Men inne i studio så var det aldri noe. Det var jo 28 kameraer, så det kunne jo ikke gjøre noen ting. Men det fikk jo ganske god behandling oppi 10-12 årene, da kunne det være på fornavn med de der SK. De som jobbet der. Vi fikk...

Vi fikk noe som heter Egons best friend kort, og det var kun vi og de kidsene i Olsenbanen junior som hadde i Norge. Det var noe sånn 20% rabatt på hamburgertallerken. Helt opplyst. Jon Karev har vel en greie der nå.

Jeg så det. Er det noen remakes jeg virkelig ikke har trodd på, så er det Olsenmann i de gamle klærne med nye folk. Det ser jævlig vondt ut. Jeg er litt enig. Det eneste som er litt interessant her, det er jo at han, Bosse Måkristensen,

Er med. Fordi han er jo en jævlig fet skuespiller. Han har gjort masse kule roller, så jeg tenker at hvis han nailer det, så kan jo de to andre egentlig bare dilti litt etter. Jeg lurer på hvordan det blir en blanding av Mission Impossible og Olsenmann. De kan ikke bare kjøre de gamle greiene. Klærne er jo samme fra den tidsen. Det burde jo vært litt med high tech. Jeg vet da faen, vi må gi det en sjanse. Men det er jo sikkert for unga da. Jeg vet da faen, ikke sånn som vi.

Jeg tror ikke du og jeg kom til en kino-date for å se bolsjebanen, men det er vi nok ganske trygge på. Har ikke Kåre boket han ut på showroomene da? Søringa, boket han ut i Høgde?

Jo, han bor ikke på Tjuvorme, tror jeg. I alle fall ikke sett noe selv. Nei. Men han har hørt mye. Ja, det er kanskje det, altså. Han har jo hatt noe eiendom, tror jeg, på Tjuvorme, noe leilighet. Han har gjort det greit, da. Ja, for all del. Det er en stor forskjell på en del av de fotballspillene, på hvordan han har gjort det. Jordan Risa er veldig leid i området, mens Kare gjerne eier alle leilighetene rundt. Ja, ikke sant? Analogien. Det er deilig.

Men det er jo, fotballspill, jeg har jo en del å gjøre med noen av dem da, ute på Syvholmen, når de kjøper. Det er jo dritkule folk. - Er de opptatt av pris og sånn? Hvis de ser noe, så skal de ha det? - Nå skal du høre en ganske kul historie.

- Et år siden fikk jeg en telefon fra privatmengderen Haugesund, som sier at det er en fotballspiller som har lyst til å kjøpe på Tjuvolmen, og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med det. Det var Håvard Nordveit. Så ringer han og sier at han har lyst på en leilighet med wow-faktor. "OK, så jeg. Hvor mye skal du betale for det?" Han hadde 20 mil.

Og så hadde jeg akkurat solgt en ganske kul front til 25. Så jeg sendte den bare en video som hadde skikkelig profet video som var sendt av den. Så sendte jeg bare på kvelden. Skrev jeg, hei Havar, hvis du har en 4-5 til så kan jeg skaffe deg en sånn. Jeg hadde ikke trykket enter før jeg var svaret tilbake igjen. Nå stod det bare, jeg har 4-5 til. Og så...

Og da er det sånn kjøpsmegling. Så da er jeg ikke eiendomsbegleren for han som selger, men jeg er da for Håvard for å skaffe han en leilighet. Så vi lager avtaler og sånn, og jeg går i dialog. Jeg visste om en som ikke hadde blitt solgt. Og så kjøper han den. Og vi fikk det pruta ganske bra, Jørgens. Han fikk den for 22,5. Og så går det noen måneder, så sier jeg, faen, nå koker jeg ned det liksom. Kan ikke vi bare ta vippen ut i markedet for morroskyld? Ja.

Han bytta kjøkken på ham, så la vi den ut igjen for 30. Så skjedde det ikke så mye. I dagens næringsliv er det ordentlig drittstykke. Fotballprofiler jakter på, eller prøver seg på kjempegevinst. Flippe kåk. Før første visning. Vi sleit jo ikke akkurat ned parketten på den visningen. Alle hadde jo fått med seg. Og så er det en...

"Er det en måling jeg kjører inn over til jobb?" Og så ringer det en gana-nummer. Så tenkte jeg at nå er det en som skal prøve å lure meg for kroner. Jeg tar telefonen og bare: "Jaha, er det Kysje?" Skal ikke si hva han heter. Så tenker jeg: "Ja, yes." Så bryter jeg. Så tenker jeg: "Ok, fint." Så ringer han en gang til.

«Ja, ha det ikke sånn.» Og så kjører jeg litt på ham, og så er det så jævla dårlig dekning, så sier jeg bare «Du har veldig dårlig dekning, du får ringe meg tilbake hvis dette er noe viktig». Og så går det en dag, og så ringer han, og da er Line helt klar. Og så presenterer han seg selv, forteller at han sitter i Singapore, og har sett den leiligheten som ligger der på Finn.no. Og lurer på om den er til salg, så sier jeg bare «Ja».

Ja, den er det. Det er derfor den ligger der. Så lurer han på om han kunne få se meg på grunn av covid og sånn, så satt han fast der nede. Ja, selvfølgelig, vi kan facetime klokka ett. Dro opp der, viste han kåken på den greia. Så ser han at dette er interessant. Hvordan han svarer derom. Lurer på om han kan få med alle møblene. Ja, han får med alle møblene der.

Og så går det noen timer, og så plutselig ringer en advokat meg fra Oslo, som har fått i oppdrag om å kjøpe den på vegne av han, som bare er kvalitetssikker i kjøpekontrakter og sånn. Seiler innbud på 30 millioner, kjøper den, usett på Facebook. Og så da plutselig har jo ikke Nordveit noe hyttebyen, ikke sant? Så sier Nordveit at, ja, må vi ha noe annet, sier han. Ja, vi får se hva vi finner da.

Og så ringer han meg en formiddag, og så sier han, nå ligger en helt tjuken ute til 35 i nabobygget. Og så sa jeg, skal jeg dra og se på ham fra? Ja, gjør det. Kjøpte den fra Dortmund til 36,5.

Og de gutta er så kule å ha med, men da har de gjort seg greit med kroner på den ene, og så er det rett videre. Jeg tenker med de lønningene de har, at de burde hatt mer. Hvor gjør de alle pengene? Vet du hva det morsomste er? Det er at når han sa at vi har solgt for 30, og da mangler det 6-7 millioner. Dette her er da...

Mars-måned, da. Mangler 6-7 millioner overtakelsen i juni. Og så sier han, men det klarer jeg å spare frem til sommeren. Da har du det greit. Da har du faen meg greit, altså. Spare 6-7 millioner. Du gjorde ikke penger på bitcoin engang, vet du det? Om du hadde prøvd?

Hvem er gjennomsnittskjøperen? Hva er den typiske kjøperen på 20-årene? Hvem er det? Er det mann 36? Nei, mann 51. Nei, 63 med det? Mann 51. 51? Ja. Og så ny skilt. Er det det? Nei, ikke nødvendigvis, men det er... Jeg tok faktisk...

En sånn demografi-greie senest i går, det var rart jeg skulle spørre om akkurat det da. Men det er mann 51, og så bor de i snitt i de dyreste byggene i Vellemarket i åtte år. I åtte år, ja. Og så har du, ikke sant, det som er litt kult med kjølen, det er jo at bortsett fra at det er Norges dyreste boligområde, så er det samtidig det stedet i Norge hvor kvadratmeterprisen varierer mest på 200 meter luftlinje. Hvis du tenker deg når du kommer inn på Philips da,

Akkurat der du har Aker Brygge på venstre, første bolettbrygge, der har du en meterpris på 110 000 i snitt. Og for hvert bygg du går utover, så er det en race på 10-20 000 meter. Så når du kommer helt ut på der vår nordvei kjøpte nå, helt utenfor der hvor jeg sitter, så er det liksom 210 000 meter nå.

Men hvordan står det i forhold til Søringa og Bjørnvika, og så blitt oppe og hedder der? Nei, de klarer ikke det. Men hva er det som skildrer det da? For det er jo eldre kåker på kjørummet da. Det eldste er jo 2008. Det er faktisk en ganske fed story. Det blir opppustningsobjektet på kjørummet snart. Men det er jo litt det. 13 år gammelt bad og sånn, det ser jo ikke grisefresht ut.

Men for å svare kjapt på spørsmålet ditt, så er det jo Søringa spesielt, de sliter i hvert fall på majoritetsboligene og kommer noe særlig over 120-130 000 meter. Og det samme med Barkod, der kommer de nesten ikke over 115. Og det er fordi at det er ganske noisy, og det er en del sånne ting. Og så er det liksom arkitekturen og sånn på tjuvholmen.

Det er jo vesentlig mye. Det var en arkitektkonkurranse. Alle de store var å pitche opp på hvert sitt bygg. Det er en grunn til at jeg skal ikke si navnet hans, men grunnleggeren av hele selskapet som bygde Søringa, han bor jo på 20-årene. Han bor jo i det bygget jeg sitter i. Hva heter han en av? Vi har snakket om jo arkitekt. Vi skal jo ikke si det, men det er jo urbanumsjefen, Pai. Han bor jo...

Men jeg har bodd i Barcode selv i et par år. Har du det? Ja, jeg bodde i Dronninga i Femjærsgatet. Det er jævlig noisy. Det er kult og det er fint, og du har alt utenfor døra og sentralt som fyr og alt det der. Men det er jævlig bronket av. Jeg bodde i femte etasje før

Det var så masse utbyggelse, det var flott høyt sikt og sånn, men bussene og motorsykler tømmes klokka tre om natta, ikke sant? Gjennom hele en gata, så du kan ikke så med vinduet opp. Det er støyet, altså. Og det er jo, syvål, men ikke sant? Du er på landet midt i byen. Det er bilfritt, ikke sant? Ja, det er det, Rik. Det er liksom så på forbehold, da, YouTube og nærmere. Hvor er det da, da?

Det er ganske bilfritt. Det er ganske grønt og deilig. Jeg har bodd der ute selv. Men jeg gikk senest gjennom, for det høres ut som en by, men jeg gikk med Fornbjørn Vest i dag. Fy faen, det er stygt ut på Fornbjørn her med bygninger. Bygningene på Fornbjørn er

er så stygge. Altså, finn et pent bygg. Ja, jeg vet. Og så er det sånn rett der borte, regattaveien og sånn. Det greier meg at de fikk lov å bygge det. Altså, det ser helt jævlig ut. Det er ikke ett lille vindu som er på linje, liksom. Alt det. Og så er det sånn der, det er sånn følelse av alt som bygges av nytt nå. Det er sånn der, ok, nå skal vi ikke ha det sånn der i det grå, eller sånn der

sånn kjedelige fasader, og de skal alltid være av tre, så får de piffe opp de her trepanelerne og faen de hiver på fasadene. La oss ta et rødt vindu, et grønt vindu, et gult vindu, det ser ut som en jævla Legoland-landsting. Det er sånn en deilig blokka ute i Borgen, Asker, har du sett den? Du kjører forbi, du kjører i alt nettopp. Der har du den. Det er verdens tyngste bygd, det er helt sikkert. Det fineste er jo det der flytårnet, ikke sant? Det er jo det fineste du har på form. Men du, satt ikke du opp der en stund?

Hadde ikke du noe studio der borte? Nei, jeg prøvde. Det er en sånn fyr som driver studier bort på flytårneområdet der. Han har fast telefon, så han tenker at han vokser lett for tak i da. Og det andre er kommunen. Og der er det sånn, nei, nå er det Ragnar, nå er det Egil vi skal snakke med. Jeg bare ga fullstendig opp, ja.

Så jeg endte opp på Tøl Nord Arena her i stedet. Der får jeg greie utsikt da. Litt mindre veggdyr og skjeggkred og sånn sikkert. Så jeg er sikkert jævla bra med det der borte. Men nei, altså faen, hvor du sitter i en podcaststudio. Det er litt høyt ut av taket her da. Skulle vært litt mer isolert. Det er bra, så har du noen deilige gardiner da. Det var litt sånn jeg lurte på om det var. Ja, ja.

Jeg blakka meg etter at vi hadde betalt. Det er 800 kroner, og så tenker du: "En gardin, det må holde igjen." Det holdt til den meteren der. Jeg satt med 4-5 tusen kroner i røde gardiner fra IKEA. Idiot, så kom en til kassa og sa: "Jeg skal kjøpe det igjen." - Det er fantastisk. - Det demper litt for lyden. Sånn har det blitt fra DJ-ing til podcasting. - Det er nydelig da. Spiller du ingenting lenger? - Nei, ikke det. Etter jeg sluttet med radprogrammene,

Så jeg lager litt musikk da. Du vet hva, apropos det, det lovte jeg å si. Jeg har en ansatt hos meg som heter Joachim. Joachim. Du kjenner folk? Joachim Jansson heter han. Men han er en helt crazy frog. Han er en Norseman og en ordentlig stikk motsatt av meg. Trener hele tiden og løper til jobb og inn i dusjen og ut med udresten. Han sa at jeg måtte si dette hvis det ikke hadde vært for deg.

Så da hadde han vært så stappmøtt at han hadde hvertfall veid 130 kilo. For det var bare du med løyten et V-sjov som fikk han ut å løpe på fredagskvelden. Det er jo litt fett da.

Så housemusikk dro den i gang. Han fikk de gode gamle, vi kunne kjøre en ekstasi når du hørte housepitten. Det er ikke kødt, sånne gamle, jeg skal si ordentlig tunge rusmissbrukere, de er ultraløpere og sånt nå. Sånn som Festa Hartfør, de finner rusen sin i løping da.

Knall av trening. Det er liksom, det er helt sinnssykt hvor mange sånne tilfeller som er med det der. Så hvis du skal møte gamle trans venner, så bare oppsøk nærmeste ultra-løperlag. Sånn er det. Gjør du noen sånne DJ-ingene som den har du? Jeg gjør ikke det. Det eneste jeg gjør innimellom, det er noen sånne short-mixer som jeg legger ut. Det er en god stund siden jeg liksom gadd å gjøre noe.

Ha litt kids og fullbakke. Men det shortmixen din, hva er det du gjør med? Så putter du steroider inn i SoundCloud? Det går jo som et rett helvete der. Du har jo flere streams enn norske pop-tj's. Ja, du vet hva, det er faktisk en skilt fuck. Det er jo helt vilt. Fordi det jeg gjorde med den første, den kom ut i, den heter jo June 2016. Den lyden er god. Det er trygg, det er trygg. Det jeg gjorde egentlig, det var at...

Jeg hadde lyst til å lage en mix, og la oss være ærlige, det var noen år siden sist. Det var 2001 i den serien til Lars Holst og Stigma. Så det jeg gjorde var at jeg smalte sammen en mix i 2016, og da hadde du tre-fire år med gode låter som ingen kjente, så jeg sa «Hva faen om det var nyelikke?» og kjørte det sammen.

Og så fant jeg en remix av en kar som heter Arthur Montechi. Han har 43 venner på Facebook. Og jeg har aldri skrevet tilbake den, for han gjorde en remix av Dua Lipa. Og jeg åpna med den, og den er så fet, den mixen. Og det er jo selvfølgelig ikke en lovlig end, for den er aldri utgitt og ingenting. Men...

Det er noe med at når du får den der instanten, at faen, dette er bra, så sitter jeg. Så det setet alene har vel langt over 120 000 spillinger. Helt fint. Ja, det er helt fint. Liten promotering. Ikke en dritt. Det er vakkert, da. Ja.

Og så er det jo litt varierende på de andre, men det kan være 30-40-50-60 000 på de beste. Men det er jo bare å gjøre det da, og få utlett fra den gamle gode persen, og bare leke seg som om man var 22-1. Og så var jo dealen at den første var en time, og når jeg skulle lage neste, så hadde jeg ikke så mye bra låter med annet enn 80 000.

- Nei, det ble ikke det. Da ble det jo seks, sju. Så derfor ble det short mix. Det er derfor de heter short mix. For det er ikke så mange låter, og det kan jo være 30-40 minutter. Jeg mener det er bedre å ha 30-40 minutter som er bra greier, enn å sitte der og vandre ut i en annen time, og så er hver tredje låt er kul. - Det er så sjukt nå. Da vi hørte på musikk på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet og fanget opp låter, så var det mye samplinger av 80- og 90-tallet. Nå driver du og sampler 2000-tallet.

Nå er det bare på gang igjen. Det er helt vilt. Ja, det er det.

Men det er litt fett da, synes jeg, at de liksom gjør det, for du kan jo si hva du vil om det er 2000-tallet, eller slutten av 90'en, spesielt i den sjangeren der, i house-to-trance-sjangeren, så var det jo jævlig mye kult som kom. Det var drit mye kult. Det var en gull alder. Ja, for fader, så at de liksom nå kjører det inn igjen i en sånn resirkuleringsprosess, det er jo bare... Men det er utrolig få... Det er stort sett house-låter som vi lager på nytt igjen nå.

Men det er sånn at transklassikerne som herja i Europa på 90-tallet, ekstremt får remakes av det. Det er jo sånn jeg tenker, for det er ingen som har kapitalisert på å kovre det greiene. Det er jo så gode melodilinjer. Og det har jeg tenkt på mange ganger, det er jo helt sjukt at de ikke har gjort det. Tenk deg det der havet som ligger der. Han som gjør Aila i 2021. Skikkelig fett bak Aila. Det er jo rett...

Det er jo bare å åpne bankkonto liksom. Ja. Men det er mye av den transen som er sånn. For meg da, transen fikk jo meg inn i hausen, så jeg er jo forevelig takknemlig for at liksom at, skal vi si, jeg kom jo, jeg mistet Raven og Prodigy og den bølgen der da. Det henger jo Prodigy i plakateret. Jeg likte jo Prodigy lenge etter det var kult å like Prodigy. Så jeg oppdaget jo alt for sent, men sånn i forhold til populariteten deres da. Ja, ja.

Alt jeg liker har jeg fanget opp ti år etter at det har vært bra. Funk og sånt, jeg likte ikke det før lenge etterpå. Det er jo ganske bra greier da. Så det er transmusikken satte meg på sporet av housemusikken. Housemusikken er jo mye mer tidløs. Du hører på transen også, det er gøy, men fy faen så spenkelt det er. Ingen kunne mikse igjen. Alle bare krønsa sammen med kicks, og så begynte de å sende det ut.

Alt lå litt halveis uferdig. Det var en tube med lyd som skulle ut. Det var ikke noe luft i noen produksjoner. Så.

Så om du skulle prøve å mikse sammen dritten, så ble det jo bare en graut. Det var de beste de-djene. Men vi må hoppe enda lenger tilbake, for du har virkelig vært in touch med hele det norsk transplaning. Det er jo ikke at det er så jævla svært, men det har jo vært noen sentrale aktører der, og det var et svært miljø og en svær greie, Hyperstate og Subcity. Det var jo datidens palmeshus, på en måte. Sånn drot.

Hvor mange var det i spektrum? 10 000 mennesker? Det var mer, jeg tror det var 12 000 på det meste. I hvite klær og... Men hele denne greia der er jo egentlig litt sånn spesiell på veldig mange måter, men det begynte jo, eller det begynte selvfølgelig mange år før det, men det begynte jo når jeg begynte med de radiosendingene på Radio Oslo fra Greedy Records.

Broderen og Dile Stigma, de eide jo Greedy Records sammen. Og det var en plateskappe i Oslo. Plateskappe i andre etasje på arkaden. Det var egentlig enkelt det vi skulle gjøre. Vi skulle presentere de topp 20 mest solgte CD-ene.

- Altså singler eller album? - Album. Og så skulle vi plukke ut en av de beste låtene fra dem. Da var det variasjonelister. Det var ikke som VG-lista at du fikk de samme singellåtene hver gang, men du fikk forskjellige ting. De som jobbet der oppe da, det var jo Stig, eller Stigma selvfølgelig. Og så var det Thomas Ola, Jamie. Og så var det Marius. Marius er nå i filmbransjen eller noe slik. Men...

Det var gutter som var flinke med musikk. Vi kjørte Radio Oslo fra 12 til 3 hver lørdag. Da kom vi veldig fort inn i en grads holdt. Så var Tiesto der, og så kom Ferry Corsten. Det var masse bra navn. Så ble det en sånn ...

jeg skal si en liten arena for alle disse store partene. De ville jo dele ut billetter der, for det var det eneste sånn type showet, kanskje med unntak av litt sånn abstract og den biten der, som da er mer snevert enn det vi var. Vi var jo mainstream som faen. Og så skjedde jo liksom det at

Etter hvert så, når disse DJ-ene skulle komme, så bare kom det jo så jævla mye folk. Jeg husker Tiesto kom dit første gangen, da var det jo ingen som kjente ham, omtrent. Da var han jo rimelig fersk. Men tredje gangen han kom,

Da var det så gærent at sekuritetsvaktene måtte stoppe rulletrappa, for da var det helt sjåka i butikken, og det var sjåka i 50 meter ut av butikken, helt i rulletrappa. Så når folk kom, så bare dyttet han folk inn i mengden, i folkemengden. Og da...

Det var sånn gamle neon. Da ramte Svette fra taket, for det var så mye folk inni den kjappa for å høre han spille live en halvtime eller time. Det var jo dritkult tid det.

Man fikk jo liksom, man hang jo med dem før og etter parter. Du møtte dem på vei i reisen også, du møtte dem før de ble kjent, og det er jo fordelen at du blir god venn med dem før de blir stjerner også, for da får du en annen relasjon til dem. Ja, man gjør det. Og de er jo liksom bare kule jordnære gutter alle sammen, ikke sant? Ja.

Vi dro dem til og med ut. Jeg er jo fra Rædingen, der hadde vi akkurat som dere i Bærum hadde West Point, så hadde vi Checkpoint. Vi fikk jo de gutta med dit. Tiesto var ikke der ute, tror jeg, men det var jo alle de andre. Ferry Corsten var jo der ute og stilte. Det var jo veldig superkult. En av de første jobbene han gjorde i Norge, var det West Point i samverket, eller?

Nei, den første jobben var nede i Brenneriveien. Da fikk jeg 2000 spenn for å spille, og bodde på sofaen til Lars, mener jeg husker. Vi var der nede, og da var Magic 1 på den tiden. Det var dritkult. Og så husker jeg, var det noen år etterpå, hvor...

Det var natt til 17. mai-party. Det skulle være nede på Industrigata. Cosmopolitan, var det det? Ja, ja, ja. Det skulle han spille, og da satt vi på forspillet hos broren min. Han bodde i Toralmeiersgata. Det var masse av disse folka, og så var det Tiesto der. Da sier Tiesto at jeg har en låt som jeg har lyst til å spille for dere.

Og da tar han opp en sånn testpress. Du har sikkert sett en testpress Stoltommer, men den er jo fem ganger så syk. Det ser nesten ut som en kakefat, ikke sant? Og så setter han på den og sier at den har jeg tenkt å spille i kveld. Og kjører på. Og det er da Tiesto-remixen av Delirium Silence. Og da var det bare sånn, vi bare satt og måpte. Og så husker jeg broderen sa, hvis det er daver, så skal jeg ha den låta i begravelsen. Og da sa Tiesto, da er den din.

Så broderen fikk den første testpresen av Delirium. Men han sa, men jeg må låne, for jeg må spille den i kveld. Så det var greit. Det er det her som jeg skal tenke tilbake på. Det var kanskje en av de største låtene også. Ja, faktisk. Som jeg husker best. Den aller største. Og den holder.

Det er gøy å høre Team fra Nordefjell og alle de låtene på nytt. Men den kan virkelig få Nackåren til å reise seg på nytt. Den har så mange lag. Den er ti minutter lang. Og så er bestedelen over, tror du. Og så kommer ekstasiedelen. Så er det pånede igjen. Det er en vild låt. Jeg skal være helt ærlig på det. Jeg har...

Ikke noe kontakt med noen av disse gutta lenger, egentlig. De norske, Jamie og sånn, er en god kompis av meg. Han har jo masse kontakt med Tiesto. De snakker sammen, de er jo på turer hvert år og ikke sant, i det hele tatt. Men jeg har liksom dette helt av den baggen. Altså det Tiesto har drevet med siden OL-åpningen av André, det er liksom...

Det har jeg ikke appellert så mye. Men på den tiden var det jo helt sykt. Man vokser jo litt fra da. Jeg tror man tar noen valg underveis. For det er jo en livsstil. Ja, det er det. Du merker det på helsa. Men det skal sies at den business-låten hans,

Den er fett. Den er jævlig fett. Men den har jo blitt en sinnssyk hit også. Det er jo, hva det Lars Holte sa, at han holdt på å gi opp før han gjorde det USA-purset sitt med, jeg vet ikke om det var Red Light eller et eller annet sånt, den der låta som gjorde at han tok en sånn Devegetta-vri og begynte å jobbe med popstjerner. Så han var egentlig blakk og drittlei. Og det er så fett, for det er så jævlig mange sånne suksess-tore hvor folk har vært å skrape opp på bunnen. Bare helt nede som økonomisk

Ikke noen fremtidsutsikter, alle sikter. Og så kommer du opp og bare er superstar. Vi har faktisk, apropos det, vi lagde jo noe sånn plastikk på oppe i gamle dager, og da hadde vi han, er det Espen Berg han heter? Han fra Sib? Ja, ja, ja. Han masteret for oss alltid da. Hva heter det der oppe i Sagveien på Mølla vår?

Og Peter, som jeg da lagde musikk sammen, han møtte Espen Berg, jeg tror det var på Sandvika Storsenter. Og da sa han at nå hadde han lagt opp. Nå ga han faen ikke mer. Espen Berg? Ja. Alt utstyret lå ute på Finn. Og nå skulle den avvikle. Og så møtte Peter han igjen noen måneder etterpå. Og da hadde han da, mens utstyret lå til salg,

så hadde han tatt den der Mike Posner-en. Jeg tok et bilde inn i beatset. Og det tok liksom 14 dager. Det er jo en av de mest streamede låtene på YouTube noensinne. Og derfra da, rett opp igjen, akkurat som du sier,

- lagt opp utstillog på film, og så gjorde du den remixen. - Det er helt sinnssykt, for jeg husker de gutta tok kontakt med meg. De sendte låtene til meg og Christine Danke. Så vi satte vel på omtrent samtidig tror jeg, på hvert vårt show da. Og folk begynte å melde hva er det greiene her for noe sånt, og så ble det rotasjon, og så begynte det å poppe opp på Spotify og fikk gitten ut og sånn.

Det var da SoundCloud funket som et helvete for Kygo og Matoma. Men det gikk så inn i helvete fort. Og så var det bare sånn major label kontrakt. Og så bare to voksne menn som gikk og hentet i barnehagen. Jeg fikk et rømstjerne på natta. Det er jo en helt fantastisk historie. Det er dritkult. Da Kygo var her på Telenor Arena, jeg dro jo hit.

for å se Sib gjøre den der Kesha-låta si. Det var eneste grunnen til at det gikk å dra ut. Så når han begynte, så stakk jeg hjem. Da hadde jeg fått opp par uger, da jeg gjemte Cut Me Loose-låta som de gutta remixa fra Kesha. Ja, faen meg.

Det mener jeg ikke. Det husker jeg faen ikke. Det er bare rett hjem. Nå skal det være det du sa, vi skal bare fyre den på her, men da blir jeg jo de mannetiset. Det går ikke. Folk må bare gå inn og høre den selv. Den ligger vel i Spotify, tenker jeg. Det er den, garantert. Når var det da? 2016? 17? 16? 2016.

Vinteren kyg og slå gjennom, var det 2013 eller 2014, gikk så inn i helvetes fort. Det gikk så jævlig fort med de gutta der, på den samklade vibeen der. Helt vilt å tenke på, sånn...

Jo, jeg hørte en historie om det var Ronny Bredø også fortalt meg det, at han der, det er en fyr som heter Sjur, har du hørt om artisten Sjur? Han er en ganske dreven DJ, visst nok, litt eldre enn de her Alan Walker, Kygo, men han visst nok har hatt sånn DJ-kurs med Kygo, Alan Walker og en tiltrød for å liksom lære dem å mikse oppgange, og det kommer fra Ronny da, så det er sånn, han fortalte det at det er sånn, i det de som var i sånn vannskorpa, så fikk de kursing. Men da skal jeg fortelle deg en ting, at...

I Maredalsveien 4, i den første to-romeren til broderen, der lærte jeg stigma og bitmikse. Jeg tror det. Ja. Og vi hadde så rav av låter. Det var en kult story det med han, fordi han... Broderen... Jeg må nesten spole jævlig langt tilbake nå. Det er skjønt. Noen tid, for å si det sånn. Dillen var jo den at... Jeg var liten kid, så broren min var seks år eldre. Og han...

Han hang da på prosjektet Lillestrøm, som var den første houseklubben i Norge, og ble kompis med de gutta der, så vi fikk låne med skivene til Bertil og Geronimo og dem hjem. Vi hadde to kjipe platspillere uten noe særlig greier, med pitch og sånne ting. Det var sånn pitch på den ene, og den andre var ikke med pitch, så du kunne prøve å få den ene plata i tempo med den andre. Så du kunne få skiver i stedet? Ja.

Men så plutselig dro broderen til England, til noe som heter Noise Gate Studios i London, og der hadde de DJ-kurs som vart i tre uker, hver dag i tre uker, med beatmixing og looping og alt det, så han kom hjem da.

Og da kjøpte jeg selv 12-tider med en gang, ikke sant? Og han lærte meg. Utfordringen var at han gikk på skolen til klokka fire hver dag, ikke sant? Jeg var hjemme 12, så jeg hadde jo spilt fire timer. Så det satt jo ganske tidlig. Og så ble jeg, hva faen var jeg da? Ti år gammel.

- 10-11. Så var jeg på, mutteren var nyskilt og greier, så jeg og mutteren, venninna til mutteren var på Skogstad Hotel oppe på Nordøy, nei Hemsedal. Og så kommer vi inn, og da skal det være after ski da, ikke sant? Så vi har vært etter bakken, og klokka er liksom 3-4 eller noe sånt. Og så plutselig så blir det ikke noe musikk der, og så sier han bare bartenderen at dessverre folkens, men DJ'en han har fått omgangssyken.

Så skriker han ut der, han har fått seg en bellis. Ja, sønnen min kan spille! Og det var jo da, og jeg gikk opp der, og platen han sto der, og snurret han 12-tommeret, og det var den første betalte spilljobben. Jeg spilte frem til klokka 11 på kvelden, og fikk 500 spenn, husker jeg. Og så tok det da...

noen få år, 13 tror jeg. Og så spilte jeg på disse Checkpoint og de stedene der, så hadde de en sånn søndagsdisco, eller en sånn søndagsgreie for ungdom. Da fikk jeg lov å spille på noe som er disco i strømmen, det var to steder, det var Checkpoint og det. Og så spilte jeg der, og så husker jeg Asiateren, han som var 1,20 høy, han var sjefen da, han er Tom, visst nok. Kom Tom bort til meg og sa at «Har du lyst til å spille her i helgen nå?»

På fredag lørdag, så bare: "Du er 13 år!" "Ja, men kan ikke jeg snakke med mora din?" Så snakket vi med mutteren, og så ble vi enige om at jeg skulle spille der. Skulle spille én måned. Og da kjørte mamma på jobb. Og det var vinyl, det var åtte plattekasser liksom. - Ja, stemmer det, det er tiden der vel? - Det var nesten ikke CD-spill engang. Og så kom det taxi og hentet meg klokka halv tre. Og det stengte to, eller hvert år.

å liksom ha 15 000 kroner for 100 år siden, det var mye. Og så da skulle jeg sjekke på, når det funket bra der, så skulle jeg sjekke på en ta meg, sånn at jeg gikk på videregående. Så hadde jeg doblet av det salæret, og hadde jo null begrep om noen ting. Men så var dealen at jeg bodde i Rædingen og gikk på sjess med videregående. Og

Det er akkurat i luftlinje, rett under fem kilometer, så jeg fikk ikke busskort. Så det jeg gjorde da, i tre år på videregående, var at jeg tok taxi fra Rædingen.

til skolen for da kunne jeg sove en halvtime tre kvarter lenger det er playboy det var høy erfaring vel jo, så litt tilbake med de årene der så ble det ganske mye rutine på spillet og så ble jo broderen og Stig kompiser

Stig tok et forebrukslån i løpet av 40 000 kroner, og så dro de til England, og de kjøpte seg to toltir og en liten pionermixi, og så dro de over til London, og så kjøpte de plate forresten. Ja.

Da satt jeg oppe, oppe hos broderen, og lærte han der med 1, 2, 3, 4, luking og slepping og alt sammen. Det som var med han var at han var sinnssykt dyktig. Han hadde oppbygging, øre og tålmodighet.

Mixene hans var jo dritbra liksom. Han var veldig, veldig god på det. Hvordan var det han som type da? Jeg har svært i lokalmannen med en gang, og da var det bare sånn. Han, helt ærlig, hands down,

Han var verdens morsomste fyr. Det var så ille, sånn når Kristin og kona mi, og vi møttes jo på den tiden, når vi hang med Stig, og da var det sånn, hvis vi kjeda, så ringte vi til Stig, for det var liksom som å putte på ti kroner, og han pratet piss, og det var fantastisk, en jævlig morsom fyr.

Og så var han selvfølgelig seriøs når han var seriøs da. Men han var sånn, på fest spesielt, så var han, du holdt kjeft jeg hørte på han, for han var helt legende liksom. Ja, det vil jeg ikke gjette altså, for jeg har sånn inntrykk at han er en sånn litt innadvent stillefyr. Du må kjenne litt. Ok, så da åpner han den virkelige portalen. Han var helt kokosmakron i hvert fall. Men så forsvant jo han også ut av dette miljøet etter hvert, ikke sant? Jeg forsvant jo for så vidt før han. Nei.

Men du forsvant ikke? Du bare gjorde litt andre ting? Han forsvant fra radaren? Ja, han gjorde det. Sist jeg snakket med han, det var noen år etter den trans-tiden, hvor han skulle ha en reunion-greie. Da ringte han, jeg lurer på om det var Lilla, da kjørte de bil opp her. Da ringte han og skråla og kødda med, og så var vi på, nei faktisk, nå ljuger jeg, fordi i 2009,

så hadde vi kick-off med privatmegleren og da lå vi hva heter det kiphotellet her ute på Fornebø det hvor du kjører inn til venstre eller SAS det er det gamle da jobba han i resepsjon der og mens vi var ute så hadde han flyttet alle bagasjene og oppkadert oss til svitte så da hadde vi ikke rødt velureteppe, da hadde vi blått

Det er det siste jeg så om faktisk. Da begynner det å bli kvarterskjerm nå. Han er på Vestland nå, tror jeg. Han flyttet opp til Årdal.

Det var han jeg er fra. Men utover det så ikke noe. Jeg tror Øyvind Holen i Dagens Næringsliv, hvis det var det, så fikk tak i han og gjorde en reportasje på det. Jeg så det. Nei, det ble sånn mysteriet, så Lars Holstad prøvde å få tak i den. Jeg tror hele miljøet prøvde å få et comeback eller noe sånt, men

Jeg kjenner jo ikke fyren, og jeg ville bare gjette meg til hvis jeg var han, og bare sånn, dette her, disse folka jeg henger med nå, og dette miljøet, og denne musikken her, jeg kan ikke holde på med det her. Nå setter jeg bare en strek, og fuck dette her. Det var jo gøy så lenge det var, men det er for mye turdingers mål på det her. Ja, men vet du hva, så smart er Stig, at han kan ha vært i posisjon til akkurat det du sier der, tror jeg da. Ja.

det blir liksom andre ting som er viktige. La oss være ærlige, det var jo litt på nærspill den der trans-tida, når du rundet 2000, det var på vei nedover. Det var ikke fett i 2005. Da kunne du liksom levere inn. Er ikke det rarere med å være så inne i en boble på ting, og så tenker du ikke sånn, men hva skal jeg gjøre om 4-5 år? Du er bare sånn...

Du bare sånn, hvor lenge er det til fredag? Skal jeg dra på onsdag, torsdag? Jeg tror kanskje det. Jeg hadde med en kompis, vi kunne være rolig i uke, så hørte vi Erik Prytz Call Me på radioen, og i det vi hørte på radioen, så bestemte vi oss på å dra på krisefyllet, bare fordi vi hørte Call Me på radioen, så impulsivt var det liksom, så kjøttur var vi da. Dro rett bort på bundpris og kjøpte Sprite, og videre til Polo, og kjøpte Dvårek til 200 kroner, og...

Det er helt sjukt. Hvis du begynner å se på det, så er det jo på en måte ...

Hva skal jeg si? De splittet opp i to lag. Det var de som fikk unger og ordentlig jobber, og de som gjorde noe annet. Og så var det de som fortsatt syns det var kult å kjøre på. Men...

Men ja, å se på det gamle translaget i dag, det er jo veldig jenten, eller? Føler jeg. Ja, alle er til Lars Holte som holder på og spiller og kjører på. Han koser seg med det. Han har vel en kjærlighet til det som på en måte går på toppen av alle det folk hadde på sin tid. Han finner enda glede i det. Jeg finner ikke den samme gleden i... Jeg synes musikk blir mindre og mindre viktig for meg. Jeg må ha det i livet mitt, men jeg merker at

Den mimringen, altså, skjønner du sånn, transmusikken er ikke det jeg setter på nå. Nå er det kanskje en prodigylåt, eller han simmer, eller hvis jeg skal sette på gammelt, da er det noe pappa hørte på. Jeg er veldig enig, for meg også det, og det er klart, å ha en sånn liten transparty time på et nærspill i året, det er kult det, liksom, men jeg er helt enig. Jeg driver flytter nå, og i den forbindelse så

så har jeg en del som skal tømmes, blant annet et loft på 50 kvadrat med 12 tommer. Det er så langt unna å kjøre på dynga, men det angrer jeg sikkert en dag, så jeg kommer ikke til å gidde å gjøre det. Men jeg er helt enig, det har liksom ikke den viktigheten som det hadde. Og det kommer...

Jeg er også litt enig med det der symfoniene som var i den transen. Du kan heller høre på Hans Zimmer, og så kan du få egentlig ti ganger. Ja, du hører det. Strengt tatt, da. Men det som er så synd, da, det er sånn at faren min vokste opp med, som har gitt meg veldig mye, diskmusikken på 70-80-tallet, ikke sant? Og funken, ikke minst. Og den musikken der er jo helt...

Altså bare kvaliteten på det. Hvor vanskelig det var å gi ut musikk på en tid. Altså hvor bra de låtene er, og hvor godt de står i tida. Contra som Trancen, hvor Trancen ble erstatt av noe bedre. Mixingen ble erstatt av liksom en automixing. Alt ble liksom erstatt av på en måte, og liksom alt blir mindre skjerm da. Det er liksom sånn, det er liksom ikke noe igjen der, annet enn bare liksom gode minner. Nei, og jeg er veldig enig. Også

Jeg husker jeg spilte på Grimms Grenka sammen med Sverre Vedal og Jamie. Ja. På lørdager. Og det her er bare noen få år siden. Ja, ja, men de holder på, jeg tror, Sverre. Sverre tror jeg kanskje gjør det nå. Og det var et par sommerer hvor jeg liksom joina litt. Og da var det så lenge siden jeg hadde spilt at jeg hadde jo faen ikke fått med meg dette automikskeiet, ikke sant? Så jeg kom opp der og så sier de, her er det påbudt. Så jeg bare, hva mener du påbudt liksom?

Nei, nå trykker du på de to knappene, så sier jeg, men hva er det da? Det er jo... Det er bytte musikk, det er bytte sang. Det er litt ekving liksom. Men jeg hadde akkurat samme opplevelsen, sånn at jeg hadde vært så lenge bort at en auto-BPM-miksegreie hadde kommet inn, og sånn, nei, det du må gjøre er bare å ligge i 116 BPM hele kvelden. Hæ? Så alle låtene bare stiller seg ned til 116 BPM, og der skal vi ligge? Ja, det er sånn det er. Så det tok jo liksom litt luften ut av hele... Nei, helt trukt. Og jeg skal si det at...

Vi gifte oss for et par år siden, og da kjørte vi hele bryllupet i Sotogranda, det er det i Spania. Og da tenkte jeg, faen, vi må gjøre dette ordentlig. Så jeg kjøpte den sånn der pioner, den største miksejaveren som du bruker på Mac. Jeg husker ikke hva det heter, Dav eller noe annet. Kostet 20 lapper.

Jeg brukte den i det bryllupet. Den står hjemme. Og det er liksom noe med det, for hele den der charmen, det er liksom sånn. Nå går dette litt. Ja, ikke sant? Det er ikke noe spesielt. Det var jo sånn her, å jobbe mot klokka. Det var jo liksom hele jobben vår. Å helvete! 30 sekunder enn å låte det. Ja, det var helt greit. Og så skulle du begynne å pitche inn det på 3,5 sekunder, og så hang det så vidt sammen. Men det fikk du til. Det har jeg sagt til unge artister og DJs, at det er

De spør alltid sånn der, ja, synes du det var kult mix, og var det fet til låter? Jeg får ikke med meg en dritt av hva de djene driver med, for det er ikke noe interessant lenger, synes jeg. Bare når jeg er på fester, så er det sånn der, jeg legger aldri merke til musikken, og så spør folk så gjerne, har du på å ta et set, eller? Vil du ta en halvtime eller time? Kan ikke gamle løytene ta seg litt av disco-rundet her? Jeg bare sånn...

jeg er på fest, for faen. Jeg kan ikke stå der oppe og spille musikk for ingen som gidder å høre et. Det er helt verdiløst. Jeg begynner å være på festen og snakke med folk. Det er helt enig.

Jeg var med Jamie, det er 6-7-8 år siden, på en runde hvor vi skulle spille i Stavanger og Haugesund, sammen med han K-Mix. Ja, K-Mix, ja. Fantastisk fet fyr. Hvor jeg da skal spille, og Jamie skal spille, og det var noe sånn warm-up til noen test og greier som vi skulle gjøre der.

Jeg spilte faen ikke ei låt, jeg heller ikke, for jeg synes det var så mye kul å feste. Så apropos det, det var mye fetere å være der og prate dritt og drikke drinker, enn å stå der oppe og konsentrere seg om at dette skulle høres bra ut. Jeg har gjort én DJ-jobb på ti år, og det var å holde fast på skaugum på kroppensparet. Var det det? Ja, så da kunne jeg ikke si nei. Det var en god historie. Men helt ærlig,

Og det sa jeg ikke til dem, men det er sånn, jeg var sånn, jeg har ikke noen USB-pinder med masse låter liggende klare, indeksert på indekset, på sjanger, recordbox, så de var sånn, ja, men jeg har hørt på fredagsshow, sånn som du lager radio, så har du en kategori inn på NRK-PC-neant, Wolfgang Wess internliste med godsaker, og der er det bare sånn, tjopp,

rett inn i sendeskjemaet, så spiller jeg radioeditor, så jeg slipper å mikse det, og snakker litt skit mellom, det er sendingen. Og da tenker alle at jeg er en god DJ. Så jeg ble invitert bort dit, og så var jeg litt skeptisk, da må jeg lære meg mixingen, og så må jeg begynne å sette opp et set, og finne en USB-pinne, det er sånn en jævlig mye mas og tid. Men det er litt for gøy, nei, jeg vet ikke, og så greide jeg å nevne dette for litt for mange, og så plutselig ringer foreldrene mine, bare sånn,

De ringer jo aldri på det tidspunktet som de ringte på meg. Jeg bare skjønte, hva er det de ringer for nå? Du, den der jobben med kropp, jeg synes du skal vurdere det. Det er jo en fin mulighet. Bedre å snakkes litt. Så da var det sånn, så viklet jeg seg ja til å gjøre det da.

Og så kommer det tallene, da snakker jeg via en hoft, det er noe for slottet. Så var det sånn, du det er en privat fest, hvor en del av vennene til Kronpris bare kommer og sånt, og det er et sånt temafest, hvor det er afterski tema. Du kjenner. Og da bare setter jeg samtalen på hold, går gjennom bare sånn,

Dette er faktisk en afterski hvor jeg skal stå og spille afterski-musikk, ikke sant? Og jeg ser det for meg som DJ Dan står der bare. Og jeg bare, ja, ok. Så det vi tenker da, er liksom at du står i, når gjestene kommer, at du spiller litt kul afterski-musikk ute, og alle har på seg afterski-klær, og jeg bare sånn, oi. Og så sånn, sånn.

Da fikk jeg helt snart å prøve ut og prøve seg. Men da har du anlegg ute og inne, og på en måte, hvordan får du det til å funke, og så videre. Det blir jo sånn dobbelt set-up og litt ekstra. Har du leidig utstyr? Nei, jeg trodde du fiksa alt sammen. At du var en sånn portabel DJ som rigger opp og sånn, helt idiot, bare sånn, ja, nå stikker det. Så jeg bare, nei, nei, jeg kommer bare spiller og drar jeg. Ja, ok, så da dropper vi den ute delen, så da puster jeg lett av ut, for da kan du bare spille ut.

På festen. Det er litt skikkelig. En å stå ute i boblejakk og... Da er det bare han der som tar jobben seg litt for seriøst. Så da kom jeg unna med det, og så begynte jeg å nype det.

Ja, men faen, hva skal jeg spille? Jeg har ikke gjort det her ute. Så så jeg for meg at alle på festen stopper, fordi jeg trykker på eject-knappen og musikken. Så det jeg gjør da, da ringer jeg bare Sverre Vedal. Så sier jeg, Sverre, er du hyggelig på å bli med å spille på Skagum? Han bare, ja, helt kongen det. Jeg tenkte, det er hyggelig å spille sammen nå. Jeg bare gikk sånn. Han visste jeg spilte ute på utenriksbasis. Han hadde USB-pythen og kategorisert musikk. Perfekt.

Da kan jeg gå litt rundt og snakke med folk. Det endte jo opp med at da ble det jo... Vi spilte en stund før de kom ned. Alle kom ned i skiklær, og det var ekstremt jo real stemningen. Ja.

Og så kom det krompe bort og bare så, ja, det er kult fredagsshow og sånt, men ikke spill det der MP3-løyten av VR-show-greiene dine. Ikke det, nei. Nei, nei, nei, ikke det house-greiene. Vi hadde bare tatt forberedelsen på house-musikk. Det fredagsshow-greiene, det er fett, sånn disco og funk og sånt. Og ikke spill gamle ting. Og jeg hadde bare tatt med sånne gamle ting, sånn 90-tall og sånt. For jeg tenkte at det er den gjengen her elsker å høre på sånn gammel kvartmusikk og sånn i alt.

Så bare ny musikk da. Så endte vi opp med å spille bare løyten av V-show og housemusikk hele kvelden uansett. De la jo ikke merke til det uansett. Men det var, det tingen var jo at vi sto ned i en slags kjeller av, jeg tror de bor inne i en stall da, som er bygd om inn i et hus og litt sånn forskjellig da. Og så kommer vi som gjester ned, og så står vi i en slags sånn

sirkelform av lobby med toalettene, og så har de lagt opp en liten provisorisk bar, og så er det en kjellestue litt lengre inn. Så da er det en fin dansegulv, en ovalt rom, veldig fint. Og så har de satt opp en provisorisk bar hvor folk kan gå og forsyne seg. Den er jo en armlengde unna DJ-busene i alt.

Så Sverre står jo og holder kontroll på BPM-en. Den ligger og vager i sånn 117-118. Og jeg bare står og henter meg øl etter øl etter øl. Og drikker den barn fullstendig tom igjen. Så de siste to timene er det bare Sverre som står og spiller. Og jeg går og vaser rundt og kikker og prater med folk. Jeg sitter igjen på norskspillet. Det er sånn helt...

Men det var jo sånn jeg spilte med de der også. Jeg hoppet på Grimskrinka. Jamie sa: "Du tar alltid charmøretappa." Så jeg tok alltid de fem siste lottene. Før jeg skrudda. For da fikk jeg bare dundre på alt kruttet. Men ellers så var det fem lotter, og så spilte de 20. Og så spilte jeg fem lotter og så spilte de 20. Jeg synes det var mye kul å gå rundt og snakke med folk. Jeg synes det er en forhold i voksen alder, når det er sånn...

Når det å snakke med folk på fest er litt mer verdi, når det er i sånn 19-20-året, så er det ikke sånn at du snakker om spennende ting. Det er bare fitteblikket som du løper rundt i lokalen og bare spriten som kaller. Det er det eneste store huet med. Det er litt mer givende å gjøre det som...

Men det er sluttet jo ikke der, jeg skal jo komme meg hjem og han sitter jo på narspill og da er det vel lenger etter da har Sverre tatt på seg han kjørte bil og han drakk jo ikke så han tok jo med seg utstyr og jævlig snilt han og blindpålet så jeg ble jo sittende igjen der som en løk sammen med 10-12 andre og narspill og

dyptgående samtaler og hva faen jeg vet jeg, husker ikke jeg da. Og så er jeg jo siste som drar fra festen, helt idiot igjen. DJ'en sitter igjen. Jeg er ikke invitert på festen engang. Så DJ'en sitter igjen på festen og de må kaste meg. Så jeg bare sånn, hvordan i helvete skal jeg komme meg hjem? Folk får ikke taxi opp innenfor gardene opp til dere hus. Så hører jeg bare sånn, ja, skal vi få taxi? Det er siste folkene skal dra hjem da.

Hvor skal de hen? De skal til Snarøya. Det var ganske fint da, på veien. Så inn i en minibuss da, og tenkte så flaks at de skal til Snarøya. Det er helt nydelig å sitte og være dritingssitt der, og de sitter og skravler av det gøy og sånt, og så

Så sitter jeg inne i denne Maxi-taxi og så bare ser jeg sånn, faen, kan du takse da en meter på en bil her? Hva faen slags bil er det? Det er ikke noen taxi der. Så bare sånn, faen, er det en gutteunge som sitter og kjører bilen her? Det kan jo ikke være gamle guttene her, 14-15 års sjåfør. Hvem faen er sjåføren da? Så kikker jeg, helvete, er det lille Marius som er sjåfør her? Er det han? Så han kjører av pirat-taxi. Å, så deilig.

Så vi kjører gjestene hjem da. Så han er igjen bare sånn når vi kommer der. Ja, bare husk å vipse Marius Norspen da. Så bare, hvor mye skal du ha Marius? Bare uten sum, det er greit det.

200 kroner spenn, alle setter over VIPs, 200 kroner spenn til Marius nå. Så han kjørte meg helt hjem til døra på Fornemu og videre til Marius. Men det er apropos det, når du forteller denne storyen her. Den Sib-konserten og den Kygo-konserten jeg fortalte om hos deg, det var ganske rått. Da var jeg ute med to jenter som jeg jobbet sammen. Den ene ble Missing in Action, og jeg og den andre skulle da videre.

Og da står vi bak her på Hotel Nord. Vi hadde vært og drikket litt i mellom, for vi synes ikke vi kunne kigge over halvverden. Det var jo Siby vi egentlig var her for, så det var litt sånn utøyen. Hva heter det som ligger på torvet bak her? The Local? Yes! Det var litt sånn utøyen der. Og så finner vi ut at vi stikker på bar på kjolem. Og så går vi, og da er selvfølgelig akkurat konserten slutt. Så det er jo 11 mil med kø bak her.

Og på merkeverdig vis etter 30 år på byen så vet du hvordan du skal få tak i en taxi. Vi hadde ikke ventet lengst, men vi fikk den taxien. Og i det vi spretter inn så er det en kar som kommer sammen med damen sin. Du kan ikke jo join dere. Ja, selvfølgelig. Hvor skal dere se? Ja, det passer bra. Da er det flaks, for det er dit vi skal.

Så kjører vi ned på kjørumen, og så parkerer han ved Filippstad-brygget, ved Bommund, slipper oss ut der, og jeg betaler. Så sier han at jeg skal vipse deg. Så sier jeg at det går fint. Det er 476 kroner. Det er god greit. Nei, han skulle vipse. Så begynner han da,

til kollegaen min, og så sier han: "Jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg skal vipse om halvparten." - Prinsipp. - Ja, skikkelig prinsipp. Og så til slutt sier jeg: "OK, vi kommer ikke noe vei." Og gir nummeret mitt, og det er tururt. Vipset jo. - Skulle like min navn, vet du. - Nei, men dette er bra. Han og kjæringen går bort, og jeg og hun Nikoline som jeg jobbet sammen med, vi gikk på bar.

ble faktisk sittende å drikke med Wendla, Kirsjebom og Peter Pilgård. Så det var en fuktig kveld da. Men i long story short, dro hjem etter det. Går to år, sitter jeg med en kompis en fredag, vi drikker litt og sånn. Og så var det noe vips i veien av grunn, og så tenkte jeg, faen nå skal jeg se gjennom den der jævla vipslista mi. Alle som har vipset med meg den tiden da.

Plutselig var det et navn, og jeg bare stoppet og så på datoren. Det var Sib-konserten. Jeg vet ikke hvem jeg hadde i bilen, som på død og liv skulle vipse meg tilbake igjen. Henrik Anker Stordalen, Sønte Petter Stordalen. Han skulle faen ikke skylde noe penger, i alle fall. Yes! Så det var ganske kjennelig, sorry. Han har lært av faren sin. Han skal faen ikke ha fordringer. Shit, jeg tenkte jeg var så prinsipiell på det greien der. Det er for det er sånn at noen har så fucka forhold til penger. Veldig. Det er der...

jeg skjønner ikke noen som liksom, spesielt, og det er gjennomgående ofte de som har veldig mye penger som er nøyest på penger. Og kvinnefolk der, for de er ute og spiser i restauranten og åpner kalkulatoren og faen skal liksom være på kroner da. Men det er folk som har mye penger som er liksom mest sånn ofte det, så jeg er jævlig fucka. Nei, det er veldig rart. Jeg har alltid prøvd å ikke være sånn, og jeg tror aldri jeg har vært sånn heller. Ja.

Og så ser man jo det fort, tenker jeg. Hvis du henger med folk som du tar regningen andre tredje gangen, så gidder du kanskje ikke å dra ut med dem fjerde gangen, tenker jeg, for dette handler litt om en siderespekt. Men på den andre siden er det sånn, med kompiser tenker jeg det som aldri bare, for jeg vet at det renner vann i denne, og det er neste gang også. Så hvem som plukker den der, det er ikke så nøye.

Men jeg er helt enig, det er noe som er veldig rare på det. Noen med veldig dype lommer, og så er det noen med veldig korte lommer som bare gir meg penger hele tiden. Det er bra det. Det er sånn prinsipielt gjerne, jeg husker jeg har sånn, jeg skal ikke ha 18-koppis, jeg har ikke stor noen koppiskrets at jeg greier å holde det. Men sånn når du begynner å komme, og begynner å bragge at du har tatt med deg

at du har tatt med deg handleposer hjemme fra butikken, og du vet hva faren er god for. Jeg skulle ta med handleposer i butikken, mener jeg. Og skryter og har gjort gode kjøp. Det er folk som gjør gode, smarte kjøp, og så går du og kjøper seg en sykkel eller en bil til 900 000 etterpå. Men det er mange av dem. Spesielt så ser jeg det der hvor

Jeg megler til Dagled, på Tjuvalmen. Der har du akkurat det du snakker om. Nå skal jeg ikke si noe mer enn i dag. Så var jeg så på en eiendom til 34 millioner kroner. Jeg er alltid nysgjerrig. Jeg spør litt. Jeg er nysgjerrig, fortell meg hvordan du kan bo i en bolig som er så dyr. Hva har du gjort riktig her i livet? Jeg har ikke bakgrunns story. Ja, jeg hører det.

Og så bare får jeg noen sånne storier, og jeg sitter bare og måper, karen som jeg var og sier i dag, han er god for en milliard, og det første jeg gjør når jeg er ferdig, det er å gå inn og se om dette stemmer, om det henger på greip, så er jeg rett inn på proff og sier, 38 roller i næringslivet, og begynner å se hva dette er for noe.

Og så bor du liksom i en kåk som ja, den er flott og det er dyrt det liksom, men du har ikke løftet en finger der liksom siden det var nytt. Og du går rundt i helt vanlige klær og råflottreik og ser god for en milliard liksom. Og de er mange altså, det er dritmange av dem. De lever sånn helt nett på. Hadde jeg sett han der på superen på Skøyen så hadde jeg tenkt at han ikke han bodde sånn.

Den stilen liker jeg, så lenge du har et normalt forhold til penger. Det er lett for oss å si, men hvis du er god for milliard, så blir det vel at du blir litt fucka i tankengangen på deg. Dra på en kompistur, og så plutselig kommer regningen på bordet. Så plutselig blir du han som hele tiden skal ta regningen. Da blir du storkar. Det er ikke noe hyggelig for de andre rundt at du hele tiden bare sier ja, ja, ja. Penger er ikke noe viktig for meg. Han der er grunnleggeren av IKEA.

Jeg hørte et par stårer om han. Altså Kamprad? Ja, ja. Gode gamle nazisten liksom. Det han gjorde, det var at når han bodde på hotell, han kjørte den gamle Volvoen, disse stårene har vi aldri hørt, men når han bodde på hotell og drakk av mine barn, så stod han på gryt i leddene etter hans.

Så gikk den ut på lokale 7-11, og så kjøpte den brusen og satt den tilbake igjen. Så var det en reporter som spurte han, hvorfor gjør du det? Du er jo gjort av spennende. Du er et søkkerikk.

Så sa han, for den dagen jeg slutter å tenke som kundene mine, så har jeg ikke noen møbelfabrikk. Og det er jo litt truskitt da. Ja, selvfølgelig er det det. De har en annen mentalitet. De er mest gjerne, det er liksom å vike fra prinsippene sine, så det virker kanskje litt rart å gjøre det sånn senere også da. De har noe helt særlig greie for seg, men det er sånn, snu på hver krone da. Ja, det er det. Jeg har kjøpt brukte ting av venner som på en måte snur på den krona da.

jeg er sånn hvis det er venner og det handler om barneting altså barnesenger eller leker ta det altså ha det kjempegøy at du bruker det sånn sånn

350 kroner for en barnes. Jeg er bare sånn, kom igjen da! Hva skal du med de 350 kroner da? Hva skal du med de? Skal du kjøpe en runde med øl til gutta? Hva er poenget? Jeg er helt enig, og jeg synes på en måte det blir flaut da. Altså faen heller arveklær når vi var små, vi arveklær. Skal du se, selge...

Tenk, her er de 150 kroner jeg skylder deg. Ja, hva da? Da var jeg skylder deg fra lørdag, 150 kroner. Det er pilig. Men det var jeg skulle si det der med, jo, det tenkte jeg på når du sånn, de leilighetene du selger på kjøret og sånt, det som er totalt fucka med kjøret for noen er jo at, hvis du bare, hvis du tar vekk utsikten da,

og geografien, hvor liksom adressen er. Så leiligheten er jo faen ikke mye forskjellig fra en leilighet som du finner her ute, til du finner litt lengre inn i landet. Innematen er jo ganske lik. Er det ikke det? Det er ikke sånn at det er sinnssykt. Er det det? Nei, det er faktisk ikke det. Er det forskjell på det altså? Ja, det er selvfølgelig noe av det er jo det. Hvis du tenker liksom sånn,

20-ålmenallé 4, altså vi startet hvor Olivia ligger, ikke sant? Olivia. Hvis du tenker bak den alléen som går utover 20-ålen, ikke langs sjøsiden, utserveringen, men step 2,

- Der har du for eksempel Bolitsbryggel, Kjølen og Lev 4. Det er sånn typisk som det er her på Fornebu. Det er same same eller som det er midt i byen. Men det var på en måte ikke der det råeste arkitekturen malte inn da. Det er jo på dette som er omringet av sjø som ikke ligger midt inne i. - Ok.

Og der er kvaliteten, jeg skal ikke si at kvaliteten på leiligheten er så fryktelig mye bedre, men på byggene, i hvert fall på de prestigebyggene, så er det noe fryktelig mye bedre. Det ser mye fettere ut. Men tenker du fasade da, eller interiøret? Da tenker jeg basically fasadefellesområder. Hvis du går inn i byggene på Kjolmen, de kule byggene,

ser ut som om jeg er på hotell. Det er svart vegg til veggtepp i alle ganger, det er opplyste navnskilt ved dører, det er dører som veier, det veier ikke 6 kilo, det veier 60, det er ordentlig greier. Og en engelskbrokkel innen hverandre som åpner døra foran.

Men likevel er det noe av det som er standardisert her. Vi sliter med de samme tingene der. Det er skjegger der også. Det er ventilasjonssystem som har dratt ut all fuktigheten i not og fjerde, så det knirker i parket. Det er jo sånne ting. Du kommer ikke unna det, det gjør du ikke.

Mens de fineste byggene, de ser ikke overalt. Hva er det høyeste prissiktet? Er det noen front? De som ikke er kjent, er det en rekke med frontkåker som er skitt? Ja, det er på en måte det. Men det er en stor forskjell, fordi i fronten har du noen som har det som heter selvvåg pluss.

som da er med serviceenter, betjent, resepsjon, møterom, gjesteleiligheter, treningsrom, felles middag en gang i uka, en del sånne ting som er kult. - Sett meg på etterrestelista der.

Og så er det veldig stor forskjell på byggene. På tuppen der, hvis du ligger på høyre side, er en av frontene, altså de som er nærmest dynafjula eller nesodden, eller hva du vil. Hvis du ligger på høyre side, så ser du bort på Filipstad, og der vet folk at det er ti år med bygging fremover. Der skal pålebankeren, dunk, dunk, han skal stå der. Og så er det venstresiden som ikke ser det, men som ser mot...

hovedøya og gressolmen, den biten av det. De ser jo ingenting av det. En leilighet fra høyre og venstre side i samme bygge kan differensiere på noen millioner kroner bare på grunn av det. Og så er det jo klart at noen av disse

ordentlig rike. Kjenner de vel at den andre rikingen bor der, og den kjendisen bor der? Det er lite miljø. Det er 911 boliger på kjølmønnen. Så det er tight, og det er lite. Og man ser alle. Men det som er så kult der, det er at du har alt fra glassmesteren i Grorudalen til eierne av Colorline. Du har liksom hele greia. Og det...

Det gjør at dynamikken er jævlig kul, synes jeg. Det er alle lag, og fellesnevneren er at det er kule, oppegående, høfle mennesker. Det er selvfølgelig noen som har gjort det godt i arv, men gjennomt over er det bra folk, det er kule folk, og så synes jeg det er kult at det er en søpletømmer her, og at det er en glasmester der, og ikke bare liksom ... Er det barnefamilier her også? Nei, det er lite.

Det er pluss da. Men det er et barnehage der, så det er noe. Tjuvholmen barnehage. Det tror jeg er i sin egen klasse. Er det sånn metalldetektor når du går hjem? Nei, men det er faktisk litt morsomt, for det ligger jo... Hvis du har rom...

På høyresiden, på det TIF, altså oddetalsnummeret på hotellet, så ser du ned på den barnehagene. Hvor gjør du det? Den er jo rett ned. Det er en del kids der, og jeg ser dem trille rundt der hver dag. Men mange barnfamilier er det ikke. Det er litt av pluss med 20-årsvunnen, kontra de andre, er det ikke det? Det eneste som har vært en liten greie, det er jo selvfølgelig at

dette var gittillattset å bygge for Oslo kommune, fordi det skulle være åpent for alle, kyststid, alle skulle ferdes. Og så er det noen mennesker som ikke har fått med seg det når man har kjøpt seg en leilighet til 20, 25, 30, 40 millioner, som klager og som ønsker at det kan ikke være folk her. Nå er det jo...

Jeg tror felleskostnattene økte for et par år siden med noen hundrelapper på alle, fordi at nå er det bevokta fra 1. mai til 15. september, og nå er det vakter som går rundt og heller ut ølen til folk, og det er ikke lov med drikking. Og det er jo sammeiene som eier bryggene. Er det det, ja?

Ja. I hvert fall alt under taket på bryggene, men ikke selve bryggekanten, så derfor er det jo, hvis du har vært der nede de siste årene, så er det veldig mye som er beplantet for at folk ikke skal ligge der, og så har de satt opp en kasse der for at de ikke... Men folk synes det er kult her, og jeg skjønner det godt. Hvis du bor oppe i gamlebyen, så er det jo fett å ta sykkelen og dra ned og bade og sånt. Men søringen må jo ha vært en gavepakke for hele kjølbommen da. Ja.

Ja, faktisk, for der er jo fem ganger så mange mennesker. Jeg spiste på en restaurant der, og nå er vi tre år tilbake, og jeg vet ikke om Søringen var ferdigutviklet en gang. Jeg hadde spist en sjømat med en kompis på en av de første restaurantene, et stykke borte fra den ene brygda. Vi holdt en samtale som nå, og den ble avbrutt hvert femte sekund, for vi bare sånn, ja, hvordan går det på ...

Ja, faen, helvete. Det var så sinnssykt med damer som gikk forbi der. Det var som å være i utlandet. Folk gikk jo faen meg med bikiner. Du måtte lete i bikinen. Og alle er topptredte. Gutta går rundt i ferdig Discopex og har tred hele vinteren. Det nivået av sexiness på det søringa. Det er bare...

du føler deg som en gammel gris sitter der bare sånn der du greier ikke å holde samtale altså det er bare det er så mye det er så mye pene unge mennesker at du blir sånn helt altså bare sånn hva faen er det som foregår her ja men det er faktisk litt sånn

nede hos oss også, så er det vi ligger jo helt på bryggekanten. Den gressplen hvor alle ligger på 20-vormen, som ligger da mellom Kavringen brygge og Dynabrygge, den er jo da vegg i vegg med kontorlokal vårt. Og det er ganske fett, for det første så er gutta fra liksom, i forrige uke når det var varmt en dag, da sier det bare boff, og så er det fullt. Og da sitter gutta

Sånn må jobbe. Det er mye nøkkelskader. Ja, det er mye. Og vi har jo hatt eksempler her hvor det er

når sola står på, vi har hele endevengen ut mot den gressplenen, det er jo glass hos oss. Og når sola står på så ser det ut som speil. Altså vi har jo jenter som har gått bort der og satt opp håret og mistet håndklær og bikiner og alt mulig. Og det blir jo helt stille der inne, ikke sant? I ti minutter. Så bare hva skjer nå liksom? Så bare, hun mistet håndklær. Hun kodet, stått og sminket seg og satt opp. Men

Det kule for oss, det aller morsomste, det er at på denne gressplenen, jeg sa i sted at det er 911 boliger på Tjøvoldmøn, og 511 av dem har bikkje.

Fy faen, det er så mye biker. Og det er mye veskebiker. Veldig mye veskebiker. Og det de driver med, det er at de kommer ut på gresspleien, og så går de og driter, og så er det opp med pose. Men jeg går ikke engang over den gresspleien. Ingen dag i året. Ikke engang i bra år.

Der kiver de seg ned, til og med uten håndkløy, ligger og ruller seg rundt. Det er så skivavlet, det er jo bare ren saus som bare kommer ut der og legger seg. Det er en god og jævla bra gress da. Det er en pen farge på det gressen. Ja, den er ikke bra. Men det som er jævlig kult på kjørumen, og det bør gjøre, hvis du liksom bader fra bryggene,

og ser under der. Hvis jeg hadde tatt med en bademadrast, jeg gjorde det en gang. Under der er alt bygd på påler, nesten tilbake til Letif. Det var jo brinnlig. Tjuvalen var ... Nå er det mulig å ta feil, men det var under ti mål. Resten er bygd opp kunstig. Det er på påler, og under bryggene og under land bortover, så har vi ...

satt ut hummer og sjøkreps og massegrær, så det er liksom seler og sånt. Det er jo ikke mange som har sett. Jeg har sett sel på 20-årlommen i hvert fall 50 ganger, for de driver og leker under der. Og det er helt den arkitekturen der, når du kommer under den bygget og ser 100 meter innom med stolper og sånn ordentlig, dunkel, mystisk, kul stemning. Det er jævlig fett. Det er jo Olsmann, burde kjøre flyktruttet. Det er helt riktig. Det er helt riktig.

Det var vittig kult. Men søringen tar av for veldig mye av det. Så er det klart at syvårene mine ligger jo i sentrum. De ligger midt i sentrum. Søringen ligger nærme både Norsjøen og Gamlebyen. Hele den biten, så de får et jævla mye større trykk. Hvis du kan velge mellom å sykle i tre minutter eller 20, så tar det sannsynligvis tre, hvis det er tilnærmelig der da.

Men det som beboerne sier, det er at utfordringen er jo egentlig ikke at folk er og bader her på land. Det er bare hyggelig at det er litt liv å røre. Men det er når du kommer ned der med ghettobladstær en treånd natta, pæredritta, ikke sant? Ti karer skal nakenbadde, liksom. Da er det ikke like fett. Å, faen, ass. Jeg hørte faktisk russen her ute, vi er ganske skåne for det, men det er stor i oss, det er litt sånn der, sikkert Bærums, eller sånn Snaria, Fornbyrussen. Det er gjerne mye ned, det er sikkert jævlig fint der, da. Men det hører liksom...

det er ikke ofte jeg hører noe større enn det, for når du først hører noe, så er det sånn, hva faen er det som foregår her nå? Nå har du blitt han der, du har blitt han fyren som man kødda med før, som bare pekte på og gjorde litt ekstra narra, nå har du blitt han der, helvete! Og så sier han, hva skal du gjøre for noe? Skal du gå ut da? Jeg vurderer det faktisk, faen altså! Jeg hører hva du sier, jeg merker det selv.

Jeg merker det selv. Vi var, som jeg fortalte dere, vi bor jo på hotell om dagen. Og sover med vinduet oppe. Du må si hvor du bor og baka deg. Nei, dette er så nød hele opplegget. Det er jo skridt, det er jo vildtidig. Ja, det er vildtidig. Men dealen var jo at vi bor ute på Nesø, og så at du skal faktisk få hele, apropos der jævla kjipe som alltid skal si fra...

Når jeg kjøpte på Nesøya, så var jeg alene med kidsa. Jeg bodde alene en uke og hadde kidsa andre uka. Så jeg tenkte, jeg kjøper en leilighet. Fy faen, jeg har bodd nok i enebolig i mitt liv. Har jeg mer tid til å jobbe og gjøre andre ting? Kjøper en leilighet. Det går dritbra. Og så blir det litt sånn forandring i livssituasjonen. Så moren til barna, som vi ikke har hatt sammen på mange år, flytter da inn.

har på de årene vi har vært fra hverandre fått en sønn til, som også er hos oss andre uke. Han er fem, føler seg seks nå neste uke. De på 10 og 14, de er rolig. De skjønner at han løper rundt og slår biler og dritt i gulvet hele tiden. Så plutselig begynner de å klage noen, for å ha hun naboen under å komme. Det er mer og mer klaging, og det er sånn, så jævlig evig er det ikke. Ja.

Men hun fortsetter, så til slutt tenker jeg, fuck it, ta et møte med kjæringen. Så jeg bare sier, kan vi bare sette oss en sakke sammen? Du kan komme til opp ett over ti en gang vi hadde folk på besøk og spilte musikk, og i det samme her er det ikke husordens regler, men det er trivselsregler. Så du kommer opp ett over ti og klager deg, og jeg bare, fuck. Så vi satt oss ned med henne,

og sier at jeg har ikke lyst til å være den kjipe nabonen som du synes bråker, og du har sikkert ikke lyst til å være den kjipe nabonen som klager heller. Hint, hint. Og kjørte noen kjørelegler, og så kommer andre juledag.

Da har Henrik, han har fått en karaoke-maskin, og den spiller ca. like høyt som du og jeg prater nå. Det er så høyt. Det er 60 dB liksom. Han prøver å synge den da. Mormor er på besøk, han viser den frem og sånn. Andre juledag klokka fire, banker han på. Du skjønner sikkert hvorfor jeg banker på nå.

Da bare hun fikk den der av fort i trynet hans. Da bare jeg går, det skjedde jeg ikke. Og da tenkte jeg, fuck it, nå flytter vi. Nå gidder jeg ikke mer. Gidder ikke å bo under sånne forhold. Du hører dette dra ut litt nå, men vi kommer snart inn i predikken. Så bestemmer vi oss for å selge, og når jeg bestemmer meg for noe, så går det fort. Jeg hadde jo, Megle her var på tråden klokka fem andre juledag, og vi kjørte på. Andre juledag? Ja, ja.

Ellen hun setter i gang, vi prøver et salg, ser hvordan det går, og så gikk det kjempefint. Så solgte vi, og så tenkte vi, nå tar vi hvert. Nei, vi tar 1. mai, for vi finner oss når vi er innen det. Problemet var at i hele januar var det en boligasker ute. Plutselig dukket det opp et hus. Vi bare, fuck det huset, det var drittvedt. Vi dro oss opp på det, kjøpte det, eller begynte å by på det.

I slutspurten er overtakelseskravet til Selger at det er 1. oktober, for han har kjøpt en ny bygg. Vi skulle levere 1. mai, så vi fikk bryte hånd bakom at vi begge får gi litt, så vi tar over 1. august.

Og regner da med at vi finner et korttidsleie som funker. Men det gjør vi ikke det. Så for å svare på spørsmålet mitt. Short story, really long. Long mix. Extended version. Så bor vi da på The Tief Hotel. Hvorfor ikke? Fem stekker. På to svitter. Og da er vi tilbake til historien. I natt da, så var det da...

så vi med hverandre der oppe, og da var det en eller annen som hadde fest, som tydeligvis fikk tilsnakk, for det gikk fra at den spilte Michael Bolton, sånn at alle hørte det, til at han i stedet for å skrydde, lukket en død, og så var det sånn. Ja, det er jo da værre. Det er jævlig værre.

- Men altså det er sånn at det er... - Du har jo egne glass, det er rett. - Dette er mamma som har laget det. Dette er ikke spesialbestilt, det fikk jeg i julegave av mamma. - Wolfgang W. Uncut. - Jeg har kaffekopper, men det er merch da, som jeg selger og sånt. Men jeg har et hånd for det, ellers så skulle vi jo... - Jeg tenkte vi skulle kjøpt et par når vi gikk. - Ja, du får kjøpt et par når du drar fra. - Kjøpt et par billig. - Det er bra du oppdaget det nå, det er custom made. - Jeg tok en halv flaske røvin, så så jeg det.

Jeg tenkte på at det er noe sammen med Nesia. Det er Nesia og Snaria. For de som ikke er kjent på Østlandet og med de mest douchebag stedene å bo i landet, så er det Nesia og Snaria. Med tanke på, spesielt her på Snaria, jeg kjenner ikke Nesia, men jeg kan regne med at hvis det er sånn på Snaria, så er det sikkert sånn på Nesia også. At naboene kan fort være et redd helse.

helvete, Snarja er ganske mye tettere bebygd enn Nesø, så jeg tipper Nesø så er det litt mer space og kanskje at du har færre forhold til, men jeg har hørt noen større på Snarja her, altså det er sånn

Det er så dårlig navodskap. Folk krangler om lyspærer og grus og saksøker skolen sin her ute og lærer. Det er helt galt det ser ut av. Jeg er ikke noen bedre på det, det skal sies. Det var et ekstremt... Jo, men det er noen fordeler og ulemper her. Det skal sies at det er ikke mange år siden denne saken som var i allmennheten

alle medier, hvor han ene duden, han mener jo da at naboen har bygd en sånn redskapsbod langt opp på hans side av tomta, og drar naboen på ferie, og tar den og ber sånne der...

firma som driver med trefelling og sag og sånn, og kommer og bare sager redskapsmoden i to. Så tar han bare og tar bort den der delen som er på hans tomt og setter den over på hans. Og det er mye, det skal sies, men det som er fint der ute, det er tross for at det er høy føring på en del ting, selvfølgelig. Ja, det er mye. Men på en annen side så...

Så som for kids, det er grunnen til at vi flytta dit, så er det en vei ut, det er en vei inn, det er stødige forhold. Og så kan man si at man...

Det er noen som går i veldig mye fine klær og noen som kjører veldig mange fine biler, men ok, sånn må det nødvendigvis være. - Det er sjø og vann og sånt, alle vil jo gjerne, eller ikke alle, nå la det seg om at alle vil det samme som meg, men for min egen del, jeg er på sjø og vann, ellers må jeg bo helt oppe ved skog og fjell. Det er sånn, jeg må enten eller, det er mine preferanser da. - Og det er litt sånn, og det tror jeg det er for veldig mange. For hvis du liksom ser nesøet da, er det sånn,

etter koronaen hvor folk skal gå tur de lagde en parkeringsplass midt inne på Nesia rett ved badestranda ved Vamodden som da plutselig det hadde bare vært en grusplass plutselig så var det lykter og kameraer og betaling og alt sammen

Den har jeg faen meg vært sjåka full i hele koronaparaden, for det er jo ikke noen sted flere går tur enn der rundt og ned til Brønnhøya og den rundt der. Så det er jo fint, men det er jo plutselig tre ganger så lett å få korona på nede, for alle er der. Vi lå jo på toppen i Askera for noen ganger, så ja.

Fy faen, det er greiene der. Men er det mange som går tur rundt hele Nya Zea langs kystlinjen? For det skal jo være mulig å gå kystlinjen. Ja, nei, det er det jo ikke. For det er jævlig mye strande enda om. Så å gå helt ytterst på kanten, det klarer du ikke. Men de har noen kystsier som du kan gå, og som er veldig fine. Ja.

Men du kommer ikke rundt nesøya på dem også, da er det god. Da tror jeg det er mye sure grunn her etter det. Jeg har insistert på å tråkke meg gjennom fra Holtekilen til Høvik. Jeg skulle skulle på død og liv tråkke hele kystlinja. Jeg vet ikke hvor mange grillselskaper jeg tråkket inn mellom der på

Jeg stemte meg for. Dama ble fullstendig flau. Jeg klatret over gjærer. Vi skulle gå kistlinjen, men det var ikke mulig. Du måtte klatre opp skur og gjærer. Det blikket du får ...

Det er ikke sånn at du kommer inn og trespasser på eiendommen, så du får blikket. Det begynner gjerne 50-60 meter unna at du hører noen skramle, at jeg kommer gående. Så kikker de opp, og så sier de «Der kommer noen folk. Skal du hit?»

Skal du gå over her hvor vi sitter nå, i kosen liksom, så kommer det løk her og bare skal trokke inn i kosen vår og bare følge meg med blikket i 50-60 minutter som du tråkker over båten der. Men det er ganske ballert gjort da. Ja, men jeg skulle bare teste det, ikke sant? Så jeg er ikke den strandsonne, det heter det, den strandlinjen i Nasien der, men da skulle vi bare til manna som bor på Høvik. Jeg skulle bare gjøre det sportlig da, så vi gjør en litt spennende tur da.

Det er ganske intenst når du tråkker inn på folk og merker det ubehag og den norske passiv aggressiviteten. Hei hei! Skål! Det er ganske gøy. Fint, da! Det er deilig. Du har vært inne på koner i et par ganger her. Det er jo en artig historie det også.

- Men altså, første gang jeg møtte, nei jeg møtte ikke, jeg hørte om kona di før du visste om henne. Jeg tror hun var den første dama i Bærum som fikk silikonpupur.

Er det lov å si det? Ja, det var det sikkert. Og det gikk i et år, jeg husker på festen her, det var en gjeng med 18-19 år gamle gutter som bare sånn, er du jævlig rød? Jeg bare, ja, ja, men hva er det der? Så det var på en måte festen stoppet totalt opp igjen. Og det var første, da hørte jeg om henne første gang, og så var det jo da at hun ble artist. Ja, ja.

Og så var det... Jeg hadde ikke noe med det å gjøre. Nei, men var hun artist før du... Dette er jo da Kristine Hansen som er din kone, og hun er da artisten Tine for de som er over 30 år. Kanskje hørte om det. Danceartist. Argesterivalen til Dina på den tiden der. Og Helene Rask. Alle de personene her må vi snakke om nå. Ja, vi må det. Men møtte du henne...

Var det ikke gjennom jobba? Du fortalte meg. Nei, du skal få hele storyen. Jeg har aldri tørt å fortelle om det her, fordi du jobber jo her i krinken, og da er det sikkert foreldre og hele dritsaken. Er det så høyere materiale her? Nei, det var vel det. Det var i hvert fall første siden VG, for det verste. Men, nei, det som skjedde, det var jo at jeg og Peter Stelmark... Hvem er det igjen? Jeg vet jo hvem det er. Peter gjorde jo...

gjorde vudebits. Han gjorde ganske mye sånn dansk greie. Stemmer. Han har gjort veldig mye musikk inntil 71 grader nord, og er en veldig flink musikkerdudd. Vi lagde noe plastikkpop sammen.

Og så lagde vi en låt som da... Da satt jeg Trondheim, faktisk, i den der furehytta som vi snakket om i sted. Han lagde låta, sendte over til meg, jeg kom med innspill og ideer, sendte tilbake, for han var keyboardisten og produsenten, og sendte tilbake til meg, og jeg skrev tekst og melodilinje.

Og da lagde vi da «Vill ha deg». Var det første låta hennes, eller var det den andre? Det var første låta hennes. Og det som hadde skjedd var at Peter Hev jobbet i studio, drev studio sammen med en tredjekar,

som vi ikke tok med på det. Og det falt jo ikke så jævla god jord. Og sannheten var jo at når vi lagde den låta først, så lagde vi jo den med hundevokalisten Tonje Vågen også. Og så skjer jo følgende at jeg har skrevet ferdig tekst, vi har lagt på vokal, det låt jævlig fett. Hvor kjente du henne da?

- Nei, det hadde jeg aldri hørt om før. Men Tonya Vaughan også hadde jeg jobbet mye sammen med. Hun var jo vokalisten til Jan Theigen, hun var i noen sånn gospelkor, og hun var mye på TV-en og har vært veldig god og flink.

Hun var ikke noe keen på frontet av det prosjektet. Håvard, jeg spurte han om han hadde noen gode innspill, og han kjente en fotograf for vi menn.

Stemmer det. Det var der hun breaka. Vi menn. Hun var årets vi menn-peake to år på rad. Stemmer det. Og så tok vi en møte med henne. Jeg hentet henne på Sandvikastorsenter. Og så hadde vi første møte med produsenten. Det hadde vi på Beach Club bak i brygget. Og da var det spørsmålet om hun hadde lyst til å fronte det her. Ja.

Hun var jo med, hun synes det var kult, og hun synes låta var fet. Vi gikk jo i studioen, og fikk henne inn i vokalbildet. Ikke akkurat noe markant, men hun var noe der. Det var før Auto-Tune sitt tid? Nei, ja, det Auto-Tune var jo kommet til da. Ja, versjon 1.0. Det var Olsen Brothers også. Men det funket jo...

Veldig bra. Så var det en sånn kåring på MP3-TV. Litt sånn tilfellig, jeg lurer på hvorfor det. Hvor vi hadde ti låter, og det var masse bidrag, men vi tok jo ti låter som lytterne fikk stemme over. Og den gikk jo liksom soleklart. For låta var jævlig catchy. Det skal han ha. Og så plukket Sony opp den.

- Malena Mittved, er det? Hun jobbet vel på den tiden der. - Ja, det stemmer. Vi slapp Singeren, og vi dundra inn på virkeligheten. Vi var jo topp fem på første uka da vi var ute. Så lå vi vel en fjerde-tredjeplass i mange uker, åtte-ni uker.

- Og så plutselig ringer det en journalist fra VG, Jonas Kjærsland, jeg tror jeg aldri kommer til å glemme den. Han hadde fått et anonymt tips om at det var en annen som var med og sang, selv om VG da dro "det er en annen som synger" og de dro det med en gang.

Og stilte jo da produsenten det spørsmålet, og han løy jo ikke om det. Han sa det stemmer, men jeg skjønner på en måte ikke hva som er problemet. Altså hvem faen artist i dag er det som ikke gjør det samme liksom? Var det leire at hun hadde litt stemme, og så var det en ekte, ikke ekte, men en annen vokalist bak der? La oss si at det var 20-80-er.

Så det hører meg til sannheten. Dette ble blåst opp som et helvete. Jeg husker Stein Østbø, musikksjournalisten i VG, han bare gikk ut

Hva faen er det de prater om? Det er jo ikke Prepple som spiller i Dumb Dumb Boys på Splittepine. Alle artister i Norge har vokalhjelp, om det er 20, 40, 60 eller 9 prosent. Det er jo ingen som kan bedømme. Dette er jo egentlig en vanlig greie. Men de var jævlig kjipe. Og de var faktisk så kjipe, det var sånn, jeg husker da, da jobbet vi sammen i P3, P3-MP3,

Og jeg kom på jobb der, og da hadde jo, altså det var så sykt mange som hadde ringt, og de hadde ringt rundt på internummerne for å få tak i meg, for da var det oppfølgeren, ikke sant? Pressen skal ha hovedoppslag dag 1, og så skal de ha follow-up dag 2. Det er så enkelt. Og

Da var det kjæresten med MP3 eller P3, eller hva faen det stod, programleder, og skulle borre i det med meg. Og at jeg da hadde vært involvert i at hun ble era, og kanskje også da hun kom dit hun kom. Som jeg for så vidt skjønner hvorfor hun lurte på meg. Men ...

Det husker jeg for da, tilbake til MP3-TV. Det her var en fredag, og da hadde vi TV-sending på kvelden. Jeg husker jeg var ikke i form til det. Jeg våkna, og det er deilig, for jeg hadde jo da... Jeg hadde jo ikke helt kjørt til regnspill selv. Så jeg var jo egentlig sammen med en annen jente, og så hadde jo jeg og Kristin finnet litt tonen under den prosessen her. Så vi hadde jo begynt å ordne litt og sånn, og...

Jeg husker jo at du fortalte meg hele greia. Ja, ok, jeg gjorde det. Men dealen var i hvert fall at jeg våkna da på... Jeg visste at det kom i pressen på en fredag morgen. Jeg løp ned på bakeren på Møllenberg i Drollheim, og så hud på hele forsida, med det støggeste passbildet jeg har sett av meg selv, oppe i høyrehjørnet, hvor det var kjæreste med MP3-programleder. Og så...

Se på telefonen, og så er det fire ubisverter fra bestemor. Og så ringer jeg til bestemor, så sier jeg «Tudaggrune, hva er det leerstravisjen jeg tror du fortsatt var? Sammen med Marianne!» Så ingen skal ha for utroskapet sitt i større grad enn første seg på vei i hvert fall.

Men, ok. Det skal koste. Det skal koste litt. Det er noe mer. Ja, det er det. Det skal være verdt det. Jo, det er en ting. Men du kan være helt sikker på en jævla greie, og det har jeg lært om det livet her, at regningen kommer uansett. Regningen må du plukke opp. Ja, det må du. Så husker jeg, spurte jeg da Tone Donald, som var din sjef for mange år, om jeg kunne få fri fra den der jævla kveldstendingen. For det preget jo litt da.

Det stormet rundt og alle skulle ha tak i TV 2 og God kveld Norge. Alle var på å skulle bore i den stormen, for den var juicy som faen. Og så fikk jeg ikke lov til å ta fri. Det er en ting jeg er jævlig glad for at jeg ikke fikk lov til. Det å pushe deg gjennom dritt når du kanskje ikke har lyst til det, det vokser du på.

Men så var det jo sånn da at når vi da startet sendingen, så husker jeg Howard spurte da vi liksom avtalte, så vi startet sendingen, tenk at dette her er VG nå, og så startet vi liksom sendingen, så var det sånn,

Da har hun hele hodet med meg på forsiden, og så sier hun: "Hei, velkommen til MP3 TV!" Så sier hun: "Har det skjedd noe morsomt dere sist da?" Og jeg bare: "Nei." Så det var en funnig sak da. Men på bare pur fan bestemte vi oss for å lage en låt til.

Filmaet på Fornebø her. Du og jeg, eller? Du og jeg. Ja, jeg husker riktig. Vi var på Snaria, på stupebrettet der, og vi var oppe på Nordstrand, og vi var på Telenorbygd og sånn. Og så kjørte vi, og så gikk vi rett inn på Eglesteien, så var det litt sånn, fuck it. Men etter det så hadde vi ikke noe mer. Men det var greia. Og det kule med den, vet du hva vi gjorde da? Hva?

Du husker jo på 80-tallet så var det en gruppe av Milli Vanilli. De var jo to gutter hvor to jenter sang. Så når vi lagde den singleen med to, så skrev vi bare i bakerst «Recorded in Milli Vanilli Studios». Så det står faktisk på plattekommet. Det var bra. Det er jo faen for tid. Men det var så utrolig at alle...

at VG var på, og alle var på. Å ha den der, være liksom center of attention i medienes søkelys en dag, det er ganske intenst. Ja, og det som de gjorde som faktisk var jævlig bad, synes jeg, det var at VG, eller jeg husker om det var VG eller Dagmar, jeg tror det var VG, hadde et barometer som gikk fra pluss 50 grader til minus 50 grader,

Da var Kristine på minus 50 grader. Det er en jente på 22 år som kanskje har shortcutta litt på oppfordring fra en produsent. Hun skal bli hengt ut sånn. Jeg husker den dagen vi bodde i leiligheten til broren min den helgen. Det var når vi gikk med på 7-11. Alle stoppet på gata og pekte fordi det er på grunn av den greia der.

Så hun fikk litt ufortjent med juling, synes jeg. Kanskje litt på vår domskap og dårlig rådgivning.

Men likevel, som du sier, når de der er på oss, det er skikkelig blodtørst det. Men det er en helt spesiell tid. Tenk på det. Den tiden her, så var det manneblader. Jeg vet ikke om unge mennesker skjønner det nå, at vi hadde manneblader, hvor det var halvnakne jenter fra Jevnaker i 21 år hver. Jeg mente gjessert. Ja.

Det var en og annen fra Jevnaker innimellom, så jeg ble forvirret. Selvfølgelig var det Gjessheim. 90% var fra Gjessheim. Og det var en ny jente på Forsliden hver gang. Det finnes vel ikke i Norge lenger? Nei, det gjør ikke det. Og det var jo flere. Fordi vi menn var på en måte en kombinert jakt, fiske, bil og damer. Og krim. Og litt krim. Og så kom jo FHM.

- Ja, stemmer det. - Ja, og det var liksom... Det var Aylar Lee... - Det var vi menn på steroider. - Ja, det var det. Det var bolig av vi menn. Det var liksom Aylar, og det var Linni, og det var liksom alle de der.

Men det døde jo fort da, selvfølgelig. Og det døde nok i takt litt med internett. Hadde du lyst til å se på damer, så kunne du gjøre det på internett i stedet. Jeg tror også det døde i takt med internett. Ikke nødvendigvis av samfunnet som det formet seg. Jeg tror det var helt legit. Gatbil er det siste stedet hvor de har kjørt lettkledde damer og kjørt en greie der fullt ut. Ja.

Men der var det, jeg tror de var det siste som trakk seg ut fra det. Fra det boblet der, så vidt jeg skjønte det. Men der kjørte de full sprut langt opp på 2010-tallet. Ja, vi gjorde det. Men hva tenker du nå? Fordi da jeg vokste opp, jeg husker foreldrene til kompisen min i nattborskoffene, alltid vi menn. Det var liksom på en måte, og vi menn, for det er veldig unge som hører på nå, dette er konstruksjonen av vi menn. Det var en...

En 21 år gammel jente fra Gjessheim på forskjell. Og så var det da Jakk Stoff, og det var Ukens Flørt. Det var en annen dame igjen, som de har hatt noen år tid på og fra. Og så var det da en erotisk novelle, kombinert med en krimnovelle.

så var det også noen halvnakten damer på en av de siste sidene dette her husker jeg for godt jeg var jo en rimelig forbruker av vi menn alle menn hadde jo vi menn på det tida og det var egentlig bare sånn, de bladene der var det var ikke noe så diskutert, det var ikke noe snakk om at det var umoralsk men ingen ville jo ha døtrene sine på forsiden av de ukebladene der men har Kristine reflektert over den tida der å være vi menn

og bli betatt inn i det. Ja, hun har det. Samtidig er det sånn at ...

- 7 ser seg liksom ikke tilbake. Hvis du har gjort noe, der og da, det er ikke så mye som du angrer på det. Altså det bladet er trygt, og det bladet er lest. - Man skal faen ikke angre på en ditt lyd, man skal faen ikke angre på noe ting. - Og der er det jo en kul, men det er jo litt sånn, vi har jo fleipet mange ganger da, at vi har gjort de feilene kidsene våre ikke trenger, det er det som er fint med foreldre, at du vet, du har muligheten til å gi dem litt kart og kompass da. Jeg skal love deg, datteren min skal ikke noe sånn blad.

Samtidig er man ikke feilfri, man er ung og har gjort mye tullball selv. Jeg tenkte at det er mye verre nå. Det siste man vil nå er at datteren din skal bli en Instagram som klærer seg og bare ser på kroppen min. Om den er veltrent, tynn. Det er en haug med feite damer som legger ut jævla greier på Instagram. Det er folk som bør byr på kroppen sine, spesielt damer.

Det er mitt som mareritt. Det er det verste her i datteren min. Du er jo ti. Men lar du henne være på ...

- Ja, og det blir en hårfin balansegang da. Fordi at alle jentene i klassen er på det. - De har smarttelefon og appene? - Nei, de har jo fan meg finere iPhone enn det er. Og så er det jo TikTok, og det er de tingene der. Og så må du liksom, du kan ikke ikke gå i takt heller, for da blir du utenfor. Du må liksom følge med.

Så måten vi har gjort det på, det er at vi følger veldig nøye med på å snakke med andre foreldre i klassen om hva de synes er greit og hva som ikke er greit. Og så er det ikke noe sånn, jeg skal godkjenne hver app som blir lastet ned, og det hender jo kommer noe sånn face-to-nære, det kan du bare ta eller følge dritt til, det skal ikke du ha. Men problemet da, det er jo,

at når det først er i gang, og det er ti år gamle venter, og de står og slenger på håret og vrikker, og det er jo ikke noe kult å være pappa der, så man kjenner det ekstra på det. Jeg tror det. Jeg tror det handler om å dunke dem full av så mye verdier, at de skjønner at det er et liv utenom den der sekstommersarmen der. Og så må man sitte hardt på og følge hardt på med det. Men

Det er jo litt sånn... Alle her er på en måte en sånn...

Ingen vet. Vi er jo en generasjon, bare se på hvor mange foreldre som bare byr på seg kjærlige sosiale medier. Vokste mennesker som bare har null spærre. Mitt håp er at de unge nå kommer til å bli mye bedre utgaver enn det vi er her på internett. Fordi de er vokst opp med det og ser gjennom bullshitten. Hvorfor driver mamma og viser seg frem på Instagram hele tiden? Og gjør Snapchat og står og danser til en haoslåt på TikTok. Det er bare helt fullstendig pinlig. Ikke sant?

Viser det på stedet for mammaen din er på TikTok. Hva i helvete er det? Sånn som jeg tenkte. Hvor absurd det er da. Jo, men det går så fort. Utviklingen har gått så psykofort. Jeg merker det selv. Det der å skulle skille på for eksempel jobb og privat i sosiale medier, det er jo jævlig vanskelig. Det skal jeg være helt ærlig på. I

For meg personlig, og kanskje folk i bransjen min, det ser man jo litt også. Eiendomsmengder er ganske aktive, for eksempel på Facebook. I løpet av et år har jeg sikkert en 8-10 salg som kommer fra Facebook. Fordi jeg har lagt ut noe, eller fordi de har sett noe, eller fordi de har en kompis som syns at den annonsen var flott, eller what not. På Instagram får jeg

helt dundert. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, eller si, eller gjøre. Men er det mange nærmere som er aktive på Instagram og profiterer på det? Ja, det er det. Og vi var jo så dårlige nede hos oss. Jentene som jobber hos meg, de er jo flinke, men guttene er jo helt neper. Så vi måtte begynne å lage vlogg vi nå, og liksom...

få en sånn videofotograf til å henge på oss en dag i uka, lage noe content ut av det. Fordi på Instagram var jeg totalt fraværende. Hva sa privatmegler-sjefen om at du bare kjørte på med 20-års-møn-sesongen igjen? Nei, stort sett så, hva skal jeg si, så

Føler jeg at markedsmessig bidrar jeg til den kjeden som vi er i. Jeg har nok kanskje litt Gud vil. Men så er det klart at man kan plumpe som megler og privatperson. Så man har jo fått noen små tyninger under vei som at kanskje det skulle gjort det sånn og ikke sånn. Det er jeg helt med på. Man må være åpen for tilbakemelding på det. Samtidig er det som er fett med en vlog, litt som en podcast,

Det som skjer her, det skjer her. - Jeg synes vi blir her. - Det er litt som en vlogg, vi kan ikke ha noe manus. Det som skjer, det må skje. De som ringer når kameraet er på, de ringer. Det som går til helvete når du er på direkten, det går til helvete. Det som går bra, det går bra. - Du må forklare, fordi ...

er det mange aktører på 20-vånden som er eiendomsmegler? For jeg husker jo også at du jobbet et annet sted. Jeg husker du sluttet MP3, og så skulle du bli eiendomsmegler. Det kommer til å funke så faen, faen. Det der kommer til å gå fort foran. Det gjorde du også. Du gjorde en kometkarriere der. Ja, den storyen var ganske fet, faktisk. For det som skjedde var at

Jeg sluttet Trondheim, og så hadde jeg de siste tre månedene så fikk jeg lov å sende fra Marienlyst i Oslo. Og det var ganske fett når jeg driver og flytter opp der i to år liksom. Så Håvard, eller Howard, og jeg og Kristine, vi hadde

sånn sommersending fra Aker Brygge. Helvete, det husker jeg. Det har jeg helt glemt. Ja, ja. Og da var vi, da sto vi i, jeg lurer på om det er hennes og Maurits sitt gamle utstillingsvindue. Det husker jeg, jeg tror det. Det var like stort som, eller like bredt som dette studio, men det var halve,

Altså like langt, men halvparten så bredt. Så det var jo som å stå i et lite drivhus, og sola stod på, så var det 211 grader her. Klassisk Havre-prosjekt. Ja, typisk. Og vi hadde sommerpatruller og var sponsa med båter og brus og is og god jul og godt nyttår. Sente ut og tok badetemperatur og intervjuet på hukåret. Og det var jo en kul greie, men det var liksom avslutningen. Og så husker jeg det at...

Jeg har en kompis som gikk på ungdomskursene hans, Frode Sveen. Og Frode han var eiendomsmegler og jobbet i notar på Stovner senteret i Oslo. Og så hadde jeg landet med fly, det var rundt fredag, og jeg landet halv seks på Gardermoen, rakk akkurat ikke bolig. Nei, sorry, jeg juger. Jeg landet halv åtte og rakk ikke butikken for å kjøpe øl. Sånn bare. Mhm.

Tar da tog hjem, ringer til Frode og sier, har du noe øl jeg kan kjøpe deg? Han sier, jeg har noe, bare kom, det er grillfest. Nå kommer jeg ned dit,

Og sitter da rundt grillen her med noen folk, og det var frykt mye mer gutter enn jenter. Og så var det da en kar som satt der som hette Ove Kristian Midtskog. Jævlig fett fyr. Og så satt vi og pratet, og så sier jeg bare, og han liksom, jeg skjønte ikke hva det var, ga meg liksom

Og så begynte det å bli litt kjedelig. Det var jo grei overvekt. Det var skikkelig pølsefest vi ble bedt på. Skal vi ta en tur ut, sier han. Da dro vi på et sted nede i Lillestrøm. Går inn der, og tenkte at nå kan jeg i hvert fall kjøre litt payback. Så jeg kjørte på med litt drinker på hand. Så ble vi ordentlig gode å drita. Jeg husker ikke helt hvordan den kvelden endte, men

Da tok det liksom en 3-4 dager, og så ringte Frode til meg, så sa han, han Ove, som du snakket med, det er sjefen min, og han mener at du kan bli en jævlig bra endomsmegler. Og så sa jeg, ok, ja, jeg kan gjerne ta og prate med deg. Da hadde jeg liksom 14 dager igjen i jobben på krinken, så hadde jeg ikke noe å gjøre. Så dro jeg opp dit da. Husker jeg, i Olabok så bleser og greier. Det er ikke akkurat det du skal stille opp på et jobb inntil som regler. Ok.

Når det er rustisk smil der, så kommer han der. Og så sa han det at han synes dette var aktuelt. Og så hadde han en annen sjef,

som han Ove skulle ta over for om bare noen måneder, men han ville ha godkjennelse av han øverst. Så kom jeg inn der, og så sier han at, intervjuer meg litt, så sier han, jeg tror du kommer til å gjøre det bra, og grunnen til at du kommer til å gjøre det bra, er at du jobber hos mange år i radio. Du kan prate fra deg. Skal du bli gående som en, så må du kunne prate fra deg. Det er kanskje det aller viktigste. Så får jeg jobb der oppe, og

grunnen til at, sånn som du, komet kan jeg kanskje dra på da, men i forhold til en ny, fersk eiendomsmegler som får utdelt 100 visitkort og en sånn skinnmappe full av markedsbakker og oppdragsskjemer, så ble det jo jævlig mye salg, fordi jeg kjente masse folk, ikke sant? Så i det systemet som var Notar, som jeg jobbet i, så var jeg liksom sommerens beste megler første året.

Men det var så fett med han over, for når første dagen på jobb, så kjørte vi på Romsås, og så er han prænt, så er han litt sånn her foran stommen igjen. Så sier han, er det ikke nasjonalromantisk å se de støgge blokkene oppe i liet? Og så sier jeg, det er ikke det, men sier jeg. Og så sier han, men jeg kan love deg en ting, Daggy. Hvis du blir flink til å selge boliger her, så blir du flink til å selge boliger i hele Norge.

Og det er liksom reisen da. Hvis du ser 16 år som er noe som helst, så begynte jeg på det billigste stedet, altså det rimeligste stedet å kjøpe bolig i Oslo, det er Stovner, og det dyreste er Tjuholmen. Så det har liksom vært den reisen. Den har vært om Haugru og Bryen og Stabek og Skøyen og hvert overalt. Men det har vært en jævlig kul reise. Og jeg har tatt med meg noen bra ting fra ham. Jævlig bra ting. Så

Lært noen verdier som bør ligge til. Før vi blir for drit her, skal vi våge oss på noen råd til unge egnomsmeglere? Skal vi være så drøye? Ja, det kan være. Det er kult. Hvis du skal lykkes som egnomsmegler i dag, så er utfordringen nå at jeg tror det går ut ca. 500 meglestudenter i året.

Og så har jeg hørt, jeg vet ikke om dette er riktig, men jeg har hørt at det er et par hundre av dem som overlever etter tre år. Det er et bytt inntrykk også, at det er en massiv utstilling. Og så er problemet at de kan gå over i andre stillinger og sånn, men jeg tror utfordringene for veldig mange er to ting. At de tror det skal bli mye lettere enn det det er. Og så tror jeg at de skal tjene jævla mye mer enn det de kommer til å gjøre. Fordi

Skal du få det til, så er det trit mye jobb, og du går ut, sånn som de som går ut av skolen i dag, de slåss mot folk som er knallflinke. De er i konkurranse med Fredrik Dyve eller Anders Langtin, folk som har jobbet mange, mange år, som omsetter drit mye, og selvfølgelig så taper de for dem. Det er gutter som omsetter 10, 15, 20 millioner i året i megliprofessionen.

Så det handler om å ha et stort kontaktnettverk, eller i hvert fall pleie et nettverk.

å gjøre det mye. Men må du skape deg det nettverket hvis du er 19 år, og så må du på en måte bare bygge relasjoner? 19 kan du ikke være, for du må gå på B1 til alle. Det var litt tidlig. Det var øl som snakket. Det er greit. Men du må nok skape deg det nettverket. Og så er det mange som kommer

Jeg har en som jobber hos meg nå, som begynte som eiendomsmegler. Hun gikk ut fra skolen til sommeren og begynte å megle først i første. Nå etter fire måneder, så drar hun en ti oppdrag på en måned. Hvis du steller 120 boliger i året, drar du en ti i måneden, da er det...

Det er topp 50 av alle eiendomsmeldinger i Norge. Og det er fordi hun har nettverket. Hun kommer jo fra Bærum og har masse folk med litt kroner i omgangskrets og klarer å bygge rundt det. Jeg hadde jo radioen og musikk, og det var det som hjalp meg litt i gang. Så det er dritviktig. Det å pleie et nettverk og holde det vi liker, det er ...

Det er nok suksessen for veldig mange. Så hvis du har to kompiser på Instagram, så kan det gå litt hardt. Kjøp med følgere. Men så er det en annen ting, og den er ganske kul, fordi jeg har en tidligere ansatt hos meg, en flink megler i den konkurrerende kjedehagen, han heter Thomas Koren, heter han, og han jobber i Sam & Jonsen.

Han var ganske kul case, for jeg drev notar på Haugru-senteret, jeg ser ikke at vi driver medlekontoret. Han kom opp dit og hadde en Golf 1. Den var så sliten, så teipet på passasjersiden var teipet fast med gaffateip.

Han var student da jeg hadde akkurat fælt på B, så han hadde ikke rått et belt i buksa, så kom et dress uten beltet. Så vi jobbet sammen noen år, og så begynte han da i Sam & Jonsen, og så solgte jeg for han for fem-seks år siden, på Røa. Da satt han sammen med kona si, som også er en veldig flink megler i Sam & Jonsen, og begynte å prate litt om gamle dager. Så sier kona si, jeg har veldig forventninger til deg, for han sier at det meste han har lært om eiendomsfamilien er lært av deg.

Så er vi ferdige, signert papir og sånn, og så sier jeg til Thomas at «Vortell meg da, hva var det viktigste du lærte?» Da sa han at «Når du hadde jobbet hos meg, eller når jeg hadde jobbet hos deg i en uke, så hadde du bestilt opp 1000 visitkort til meg».

Og Thomas fløy på byen hele tiden på den tiden. Og så sa jeg til han at her er det 1000 visitkort, jeg vet at du er på byen hele tiden, hver gang du går på byen, så skal du ta med deg 10 visitkort, og når du kommer hjem så skal du ikke ha ett. Det er sant. Nei, unnskyld, fem visitkort. Det er sant, det gjør jeg den dag i dag, men nå bruker jeg ti.

Det var dillen. Det er sant, det er bare skapende å snakke med folk og snakke om alle interesserte eiendom. Du lurer faktisk på hva kåken din har vært akkurat nå, Wolfgang. Det vet jeg. Du lurer på hva du kunne fått for den i dag. Selvfølgelig. Herregud. I bransjen min er kanskje det spørsmålet vi får flest. Jeg fikk det på vei i Y-bæren på vei hit nå.

Hvordan er markedet? Hvordan er markedet? Så er det klart at det spørsmålet avhenger om du skal kjøpe, selge, leie ut eller hva du skal, men stort sett alle på et eller annet nivå i Norge er bunnet opp av eiendomsmarkedet. Alle eier sin egen bolig omtrent. Jeg får sett på pause her, for du vet hva? Det første jeg gjorde da jeg begynte i NRK, 2004, var å bestille opp 500 visittekort. Ta med 20 av de på byen. Fikse en eksperting. Jeg har...

Hvem er du, og hvorfor har jeg besittkortet ditt? Kortholderen min, jeg bare... Seriøst, før jeg hadde kanskje åpnet mailkontoen min i NRK og logget meg inn, så hadde jeg bestilt på NRK-torget, gått inn, søkt opp besittkort, og hva er 22 år gammel Wolf som går inn der? Hva er det? Jeg skal på byen med Howard og Dag Rune, og jeg skal ha med meg besittkort.

Det sier jo litt om hvor foten din lå der. Det var bra. Men det var jo... Du gjorde jo... Det skal jo sies opp i alt her. Og deg inne i musikkredaksjonen... Du var jo...

tre og et halvt år da, og bare seile inn der på bananskar liksom, sammen med Håkon Morslet og... Nei, det er Håkon Morslet sin fortjeneste. Det krasja jo jobbintervjuet inn der, mens han og Tone Dona satt og spiste karbonara på lorry, så kom jeg en halvtime for tidlig opp i middagen deres. Nei, nei, nei, du... Så jobbintervju på lorry. Det kommer jeg ikke over å si. Ja, det er alternativt. Det er en fin historie der. Men, nei, det der med boligverdi, hva var det vi snakket om? Jeg skulle...

Vi sitter kort, og så snakket du om jo, hva folk tenker at det burde vært. Alle lurer på det. Det er det jeg tenker på, fordi hvorfor alle har jo en pris på kåkensyn. Altså man sier sånn at dette er markedet, men alle boliger er jo teoretisk til salgs.

Det er jo litt funny å tenke på. Det må jo det. For alt handler jo til syvende og sist om penger, i veldig stor grad, for folk. Det er så dusselt å høre sånn, vi driver så godt her, vi har ikke tenkt å flytte. Hva er leiligheten vært? Er huset vært? Nei, jeg vet ikke, 6 millioner? Det blir 10 millioner, er du hyppet å flytte i morgen? Jeg tror de sier det. Det er min gjetning da. De gjør det. Og så er det klart, det er noen få som driter i det.

- Men da skal du opp i det øye segmentet. - Da har de litt i bitcoin og noen fondene de har i båt. - Veldig ofte er det jo sånn, vi er i prosesser. Det som alle ber om til næringsmegler, det er: "Du, kan jeg få en e-tax for å refinansiere et eller annet, eller jeg skal reforhandle renter, eller jeg skal unne 60% eller jeg skal kjøpe meg båt." Så kommer vi hjem og gir dem en verdi,

Og så er den kanskje 20% mer enn det de trodde. For de har ikke følt med i timen i det hele tatt. Da er det fryktelig ofte at det tar 4, 5, 6, 7, 8, 10 dager eller tre uker. Nå har vi tenkt oss litt om, jeg tror kanskje vi kjeller den likevel. Så den kommer. Det er klart det at...

Det der med boligverdi i Norge spesielt, som jeg var litt innom en sted, i Sverige så eier cirka halvparten eier sin egen bolig. 50% leier. I Norge så er alle med, så er 8% prisvekst et år på Frogner. Har alle fått med seg det og ønsker og leveler opp og skal ha dette på...

involvert i hele finansieringsrammen, om det er fritidsbolig eller hva det er, så det må på plass. Det er det jeg har tenkt på. Jeg tror nordmenn flest tenker at det å være i boligmarkedet er ikke et marked, men det er bare noe som stiger. Hvis jeg kjøper meg en bolig, så vil jeg si at det har vært 400 000 mer om fire år. Det er logikken. Det er ikke det at boligverdien kan gå ned. Det eksisterer ikke, fordi

Bare hør hvordan unge mennesker snakker da. Jeg må komme meg inn på markedet. Jeg må kjøpe bolig. Jeg har dårlig tid. Jeg kommer ikke inn. Hva skal jeg gjøre? Men så gjør du det litt mer rett da. For siden krigen så er det vel kanskje snakk om tre duper. Hva tror du jeg såkte på da i 2009?

Sånn tror jeg 2009. En påvisning hos Dierilis hver helgård. Det var mye jobb på den der. Jeg skal love deg det. Jeg hadde jo da akkurat gått på luksussmellen. Jeg hadde jo da kjøpt hus med svømbass, jeg hadde tre biler på gården, og så gikk det fra å selge ti boliger på hånden til å selge én. Så du hadde luksussmell på speeder? Ja, fy faen. Det var sånn, fatteren måtte inn og...

og betalte regninger i tallet. Det var ikke noe gøy. Det er ingen som tenker på at det er ikke så lenge siden, men det er helt urealistisk for folk nå å tenke at en smelling plutselig kommer nesten nå. Eller nå? Og den kan jo det, og det er det som er hele greia, men det som er med de duppene, det er at de er sjelden vedvarende over lang, lang tid. Det er 8-9 måneder. Nå snakker du som du skulle, så må jeg selge leiligheten min her. Skal du gjøre det? Jeg har sånn til å vise en skilt, da.

- Du har det med deg her. - Det gjorde en kompis av meg. Det var ganske fint. Vi var på grillfest i fjor sommer. Han bor rett ved siden av meg i Søndrevei. Så var det litt bra stemning der. På natta tok jeg bare spikret plakaten til salg. Han har tre brødre som alle er regneomsmeglere og jobber i privatpegleren i Asker. Du kan tenke deg det jetordet. Gikk.

Så det var alle nabene, skal du flytte? Hva faen er det du sier, skal du ikke flytte? Hvorfor lurer du på? Hva henger du salgsplakat på garasjeveggen din? Kan jeg tilføre et råd til unge medglødere, at hvis du får såkt i et samveie, så er det jævla god sjanse for at nabo og kåken også bruker deg i det samme samveiet, at det smitter som koronavirus. Det er faktisk sånn, og

Det er jo på en måte det som, jeg ser for min egen del hvertfall, så er det sånn, jeg tror 70% av oppdraget mine, det kommer på, ja, du solgte for naboen min, eller solgte for eksen, eller solgte for annen over gangen, eller du solgte for mamma og pappa, de tingene der, de kommer igjen. Så det er en sånn, det er en kul bransje å operere i, hvis du gjør det bra, men så er det jo lett, hvis det er et salg som går til helvete, så får du ingenting, det kan du være helt sikker på, det blir ikke ringtende da.

Og det er vel en litt sånn, jeg tror det er litt sånn utfordringen til mange eiendomsmegler, det er at for å få en ny butikk, så må du gjøre alt riktig hele veien. Og så er en del av de tingene som du faktisk ikke kan råver, hvis jeg skal selge boligen din, og du har en forventning at den skal ha vært 10 millioner kroner, og så er det høyeste budet du får etter visning neste uke er 8,7 millioner.

Det er jævlig lett å tenke at det er min feil at jeg er en idiot som ikke har gjort jobben min. Men så er det jo nødvendigvis ikke sånn, så sant jeg har gjort jobben min. Og det er liksom, vi får jo den, altså, med eiendom. Det er veldig lite ellers som er forbundet med følelser. Folk har det liksom rett i hjertet, og de...

De griner i budrunder hvis de får mer penger enn det de vil ha. De griner hvis de ikke får solgt. Og så kommer vi inn i de store tingene i livene til folk. Folk får unger, trenger større plass.

forholdet går til helvete, flytter fra hverandre, skal ha noe mindre. Forholdet går dritbra, skal flytte sammen, må

noen er døva det er jo bare i de scenariene vi kommer inn skikkelig game changer som vi kommer inn i du kommer sånn solbrun eiendomsmegling inn i som alt er på stell og så møter du klienter som enten er på en sånn ser ut og nyende high helt i kjelleren og det er sånn i løpet av et år det er mange timer psykologi avru var med han i jævlen han turte på julebordet han forsvir

Men det er mye å gjøre. Det er gjerne mye å gjøre. Ja, det tror jeg på. Det må jo være ganske interessant, men det er jo en uvurderlig ting. Vi er jo menneskekjennere, vi har jo flere boliger og celler, altså på en måte å...

- Å utstå trygghet, det må jo også være en utfordring for de yngste medlemmene, det der at jeg kan se på deg som at du skal selge boligen min, og så kan jeg se på deg bare sånn, vet du hva du driver med? Så må jeg se deg i øynene bare sånn, ok, jeg tror jeg stoler på deg. Det er kanskje en vanskelig slik når du er ung, bare sånn, hvor mange har du solgt da? Nei, to, to og en halv. - Det er alle eneste medlemmer som ikke har solgt noe sier, vet du hva jeg sier? De sier, vi har solgt det. Kontoret mitt har solgt det. Det er mye av det altså.

Og det er jo litt sånn, som en egnomsmegler så lærer du deg på en måte å vite hvilken persontyper som du funker best med. Ikke sant? Jeg hadde jo mange, mange, mange år, sleit meg selv for gamle folk. Ser litt sånn halvnasig ut med den sveisen. Ok, altså hvilke kundegrupper du resonerer med? Ja, og hadde jo liksom veldig dårlig stats der. Når jeg var hjemme hos de folk, jeg var liksom på pitch og sa, her er kulepen og signer og sånn. Det fikk jeg faen meg aldri, ikke sant? Nei.

Og så jobbet jeg, og det er en ganske kul greie, for jeg jobbet hos på det jivekontoret på Skøyen. Det er det mest omsettende meglerkontoret i Norge i alle kjeder. Det er helt spinnvillig. Det er ikke aller så ofte landslag i Norge, og det er de faen av. Så en plukket privatmegleren på Skøyen her nå? Ja, og der ble jeg ansatt som leder for salg, salgsleder, og det var jeg i 3-4 år. Og

Det mest omsette meglærerne i Norge heter Fredrik Dyve. Når jeg jobbet sammen med han, så var det sånn at nå skal jeg finne ut av det. Han kom inn på kontraktsmøtet nesten i rullator. Det var ordentlig gammelt. Så sier jeg til Fredrik, jeg må spørre om noe. Kan ikke du fortelle meg hvordan jeg sliter med voksne folk, med pensjonister oppå? Jeg klarer aldri å signere.

Og så sa han nei. Jeg tror jeg vet hvorfor. For når du kommer inn, så er du veldig, du har den sveisen, du har den approachen, og du er framme med kulepen for signaturen nesten med en gang. Du drikker ikke kaffe med det? Nei, det var akkurat det. Så det du må gjøre, du må bare legge bort de papirene, du må legge bort kulepen og alt sammen, så må du sette deg tilbake, så må du spise i der Berline-kransen, og tytre døra på deg, så må du drikke den kaffen. Og her er trikset sånn, når du går ut av døra,

Skal du ta gamlefar i hånda? Skal du si han var skikkelig hyggelig å hilse på deg? Og så synes jeg dere var så årlige til mennesker, så jeg har lyst til å gi konen en klem. Er det greit?

Jeg husker jeg stod nesten stiv som en stokk først jeg prøvde det, og ga hun en klem. Hadde gjort alt han sa. Ja. Rygget bilen ned fra gårdsplassen. Rolig. Kjører ut, tre og et halvt minutt, fikk jeg tekstmelding fra farhuset. Du har oppdraget. Så den dag i dag...

Gi henne gamlemoren klem. Han har lært det hard way sikkert selv nå, eller sannsynligvis bare? Jo, sannsynligvis, men likevel er det et eller annet med det å klare å skille på det. Vi pleier å si at du har fem forskjellige persontyper. Du har generalen, analytikeren, læreren og legen. Du har alle disse her. Det er veldig riktig, for det er

han der analytikeren, han som liksom, de bare dunder på med statistikk, ikke sant? Så man sitter og viser han...

mange dager i markedet, visninger per salg, omsetningshastighet, kvadratmeterpris, du må bare gi den alt, så er den der igjen. Mens hun der i læreren, hun er ikke der. Det er mye viktigere at du ringer på klokka 10.00 når du har sagt at du skal være her 10.00, så er det dritprecis. Du skal ha gjort leksen når du kommer til timen, den der mailen skal komme på riktig tidspunkt når du liksom, takk for hyggelig, så det er

Det er ganske kompleks, og det er mennesker vi driver med. Det er ganske fort å tenke på eiendomsmegling som veldig klinisk, sånn er det, og dette her gjør det, og det er fabrikk og samlebånd og sånt, men det er nettopp det der med de gamle, så det er sånn,

Hva er det gamle folk trenger da? De ser jo ikke andre mennesker. Så hvis det er noen som snakker med deg, eller bare går med deg over gata, det er de menneskene som tar kontakt. Når du går ut på tur, så er det gamle mennesker som snakker til deg, fordi de er kontaktsøkende. Trenger liksom på en måte å snakke litt, og synes det er utrolig koselig. Vi kommer til å bli sammen særlig når vi er 80 år, kommer til å gå og snakke med ungdommene her, bare skravle og de bare, ja, ja, ja, fint hver dag, ja, ja, nei, ja, var bedre forrige uke.

og vi bare sånn, ja, det var hyggelig å snakke med noen i dag da. Så vi synes det er superkoselig å bare få den der verbale energien din. Så det slo meg over sånn, tenkte hvor kornelig det hadde vært hvis du skulle gått og klemme etter 22 år gamle fitnessdama. Nei, Simon, kan jeg klemme damen din? Hahaha.

Nei, du kan ikke det. Nei, nei, nei. Det bare var så hyggelig jeg liksom at ikke det at hun er fitness trener nå, det er jævlig kult. Veldig bra, jeg digger fitness og crossfit og sånn, men jeg skal bare gi et klem da, vi har en hyggelig møte. En litt sånn tight end. Hahaha.

Sannsynlig funket det jævlig dårlig. - Nei, vi ikke gjorde det. Nei, men Simen det er greit, jeg respekterer det, men vi ringes da. - Ses på gymmen. - Det er jo faktisk å satt på spissen, det er utrolig... Ja, bare det der med å lese folk da. Det krever jo et liv da. - Og det er litt sånn, hvis du kommer hjem til han der Pareto-megleren da, som egentlig ikke har tid til å møte deg i det hele tatt, så er det sånn, du må bare...

et sånn normalt innsats. Jeg har jo jobbet og fått presentert med veldig mange av de flinkeste i Norge. Jeg har vært litt rundt på kontoret og hørt og lært bort og sånn. Det som er jævlig gjennomgående er at alle har en oppskrift i hvordan de skal få det oppdraget med å selge den boligen din på Storøya. Det omfatter en del av de samme elementene.

Men når du møter han som er mellom to calls, som bare har en call om 17 minutter, du må ta det fort, du må konsentrere deg og koke ned kraften fort som et helvete.

Det er kanskje de mest krevende, for du vet med utholdmodig, så du må bare kjøre puncha dritgodt. Du har ikke en time på deg, ikke sant? Og prøve å plukke ut av hva er det han fyren her vil. Så det er en kunst, og det er det jeg mener med de aller flinkeste i Norge, og de beste med eglerne, det er jo de som er knallgode på å lese mennesker. Som får alle mennesker til å digre dem, på et vis.

Jeg har gjort meg en sånn tanke rundt det, for etter hvert, dette er litt på siden, men det er jo egentlig relatert til at den podcasten har vokst, vi begynte med som jeg sa til 2019, tok lang tid, alle podcaster hadde jeg så på på YouTube, to år,

Bare hold ut, det er vondt, det er jævlig, ingen bryr seg om deg, det er bare dritt, du får ingen likes. Jeg brukte en uke på å få ti følgere, det var helt vondt. Jobber i narkotika, dette her går seg kjærlig. Jeg har fans og sånn, starter et kanal, og så bare sånn, ok, skal vi se, det er null subscribers. Det er ingen som har, ingen som har, det tok så jævlig lang tid, to år,

så løsner det. Så plutselig så får du den der, når du har slått den episoden også, så er det sånn kommentarfelt hvor det er sånn der, yes, det er så mange mennesker som har svart at du rekker ikke å svare på det. Men før var det sånn, der kom det en kommentar, ok, la meg sjekke på, det var drittig, ok, skal jeg slette den, skal jeg la den stå? Nei, jeg må la den stå, det er sånn der...

jo, det jeg skulle frem til nå var jo at i det du begynner å få litt framgang da, sånn er det i musikkbransjen, det er med podcasting og sikkert veldig mange andre ting at når folk begynner å bli interessert i deg så kommer de med tilbud da. Og

Og det er sånn der når du er 22 år, og får en platekontrakt, eller noen som er interessert i deg, vi har hypet å hive litt penger på deg. Vi tar bare 90% og du får 10%, men du får 100 000 i forskudd. Sånne type deals, da er det sånn, fy faen, de her elsker meg, de liker musikken min. Eller du får en mail bare sånn, jeg elsker SoundCloud-kontoen din, jeg har lyst til å jobbe med deg, ikke sant? Ja.

Det beste jeg har skjønt, og det skjønner man kanskje når man nærmer seg 40, er at man ikke må svare. Det testen er litt sånn som du kan gjøre som kunde mot eiendomsmeglere. Du kan teste på hva du tenker om det. Hvis du ikke svarer, får du en følelse av at hvis den andre parten ikke følger deg opp, så er de ikke så interessert i deg. Det er litt sånn som en sjekking også, at hvis den andre ikke tar innsj, hvis de ikke vil ha det,

Hvorfor skal du gidde å samarbeide med dem på en låt, eller en film, eller en podcast, hvis de på en måte, det er sånn, du svarer kort, eller ikke helt tatt. Hvis de virkelig er hyppige på å jobbe med deg, så tar de kontakt igjen, og bare pusher på og gønner på. Så det gjør seg litt hard to get. Det er en veldig god test, tror jeg. Det du sier der, det er,

- 100% riktig. Fordi jeg tror i førsten når du skal jobbe som engler så horer du. Du horer på provisjon, du horer på visninger, du står gratis i et halvtårig strekk hver søndag for ikke solgt. Du tar det du får. Etter hvert så blir det et litt annet forhold til det. Det var en som heter Gure Leine som jobber i Kjedemor som sa det en gang, som var jævlig fett, hun sa det at

Når jeg er hos kundene mine, så sier jeg til dem at det skal være noe i det for meg. Jeg skal ha lyst til å gjøre det, jeg tar dette oppdraget for å ta det. Den har egentlig de siste årene jeg har brukt mye selv. Hvis jeg skal selge boliger, så er det et samarbeid.

Tilliten må på plass, kjemien må på plass, du må tro på at jeg skal løse oppgaven, du må tro på alle de tingene her. Men fortsatt kan det ikke være sånn at du kan være en idiot mot meg. Dette er jobben min, dette er basert livet mitt på, det er å gjøre dette her. I mengdefaget har du veldig mye KTI-måler, kundetilfredshet. Den skal gjerne være så tett ved hundre som du vil, men

Jeg tenker selvfølgelig at av 100 mennesker, så er det noen idioter liksom. Sånn vil det dessverre være. Og så har jeg kommet dit at nå har jeg holdt på så lenge og holdt på så mange år, at om jeg ikke sier direkte til dem at du er en idiot, for det skal du selvfølgelig ikke gjøre, så kan du likevel la dem skjønne litt at det du driver med nå, det er ikke helt fair. Det er ikke helt riktig. Og der har jeg vært ganske klar med en del mennesker og liksom sagt at det er

Jeg tror kanskje du må gå litt til deg selv. Ikke bare skylle på alle andre, men faktisk se litt hele bildet. For du har et marked og du har jo megler. Du kan være så god du vil i egenholdsmegling, og du kan ha det beste produktet og markedsføring og strategier og you name it. 30% er ren fucking flaks. Det er jo hvem som ringer på døra. Det er hvem som kommer.

Akkurat den biten der med å faktisk sitte litt på egen autoritet og vite litt hva det har vært, det er nok kunsten som en del sliter med. Når du sa det, så tenkte jeg at det gjelder på begge sider av bordet. Hvis du er egnomsmegler, så må det være sånn

Alle vil jo ha høy prisverdi, alle vil ha høyest mulig verdi på kokkestjeneste. La oss si at jeg skal selge til Frode her, så sier Frode, hva kan du gi verdiet? Jeg tror det er kanskje lurt å selge den her for 2,8. Nei, jeg skal ha 3,2. 3,2, push det opp til 3,2, men er 2,8. Og da er det lurt å bare ha baller, hvis du skal bruke meg som legger, så må du stole på at 2,8 er en bra pris, ellers får du finne en annen legger, og gjør deg hard to get på den måten der.

Eller bare sånn, ok, hvis du vil 3-2 så prøver vi det, og så går vi ned til 2-8 hvis det ikke funker. Hva er beste approachen da? En klok fyr som jeg kjenner jævlig godt, han sa en gang at det er ikke han som gjettet riktig pris som får oppdraget. Skjønner du? Vi må skille på verdi

og pris. Verdi, det er hva boligen har vært. Pris, det er hva du får, eller hva du antyder at prisen skal være. Verdi er det alle vet hva leiligheten har vært. Så prisen er det man vil ha. Og så er det jo sånn at i Norge for bare 3-4 år siden, så var det en takstmann som liksom var bounceren imellom, som kom inn og

- For en kickass rolle. - Det var så tull. Fordi det han gjorde, det var at han målte opp, og der er takkspenn helt uverdelig. Måler opp fuktmåler, tar det byggmessig og sånn, lager en rapport. Dritbra.

så skulle de mene noen pris. Hvor mange takstmenn har solgt en bolig? Det har solgt sin egen. Det har ikke solgt noen andre. De kan ingenting om prismarkedet. Så de ringte jo til Megler som hadde gitt oppdraget. Hva er denne verdt da? Det var sånn det var. Så hvis den var verdt 2,8 da, og vi skulle gå ut med pris og ha blitt enige om oppdraget, så var jo den taksten på 2,8. La oss være ærlige. Men så snudde de på det, fordi det de sa var at det er jo faktisk

meglerne som vet prisnivå. Det er de som kjenner markedet, det er de som er i trommene, det er de som er i puls. Så de tok ut akkurat den tjenesten fra takstrapporten, hvor meglerne da begynte å sette pris. Da ble det jo et amerikansk modell. Da var det jo du og jeg som skulle bli nødt til, hvis jeg skulle selge din bolig, så hadde jeg skjæringspunktet var, du skal bli fornøyd med prisen, som du får etter budrunden, samtidig så skal jeg få folk til å ringe på døra.

For det finne.no er kanskje det mest transparante portalen vi har. Du kan se hva alt er solgt for, du kan se hva naboen sin gikk for. For både kjøpere og selgere, alle får en nivåforsvarsom. Og det var jo, når vi gikk over til den andre modellen da, altså den nye, så var det på en måte jævlig spennende å finne ut, ok, er det gå ut lavt da, og få en budrunde, som er det smarte? Eller er det

og gå ut høyt og håpe på at noen tenker at nå har det vært 3-2, så da gir vi 3-1. Så fikk skjeden vår tak i to tallknusere som hadde vært fordykket i basen til Krogsveien, tror jeg det var fire år siden, tre år siden. Da fikk jeg lov å være med sammen med en annen megler og direktør i forholdsmegleren i det utvalget hvor de skulle presentere hva det hadde kommet frem til.

De hadde en oppgave, det var å finne ut om vi får høyest pris for å gå ut lavt og få budrunde, eller får høyest pris for å gå ut høyt og satse på en høy pris. Det var 92% sannsynlighet for at du fikk høyest pris for å gå ut høyt. Sånn at hvis du sier til meg at jeg skal ha 3-2, da er det lett å si at vi prøver oss på 3-2. Ja.

Og så kommer du sannsynligvis til å moderere deg litt i prosessen hvis det ikke er noen som ringer på. Det er dritsevnt å stå og vaske tredje gang hvis det er noen som ringer på. Men det har på en måte vært litt sånn utgangspunktet for hvordan det har utviklet seg de siste årene. For nå er det sånn, hvis jeg selger en bolig, hvis jeg hadde solgt din bolig siden jeg hadde vært 10 millioner, og så får jeg...

som jeg skriver avgiksskjema, leverer til hun som har bevilgning på kontoret, som ofte er en fagansvarlig, som en må rapportere inn til styret at jeg har bommet med to millioner på en prisavhandling, for det er grovt. I begge veier? Nei, jo faktisk begge veier, men det ser jeg veldig sjeldent at det er langt under. Men det er liksom ikke, det skal ikke, altså før, jeg husker,

- Hvis to parter bare går helt apeshit på en kort, det går jo uhinsides alle modeller. - Det er det som er hele poenget. Vi sitter med statistikkverktøy som viser de siste 16 omsetningene i nærområdet. Hvis den siste omsetningen på boligen din var naboen din som solgte i oktober, så hadde det skjedd jævlig mye på de månedene frem til nå.

Vi må bare begrunne dem at det ikke har vært noen annen transaksjoner. Markedet responderer helt annerledes enn det vi tror. Jeg hadde en case hvor jeg solgte en leir til Gabelsgate. Det siste opphusingsbektet som har vært der ble solgt for tre år siden.

Den er så støgg at du kan puste den opp med håndgranat. Det ser helt fukt ut. Jeg går ut på 9,5 og innser at det kanskje var litt lite, for jeg fikk 12.050.000 for den. Så er det en karl som kjøper den boligen, men så vil han ikke ta den over.

Det er noe greier internt her, så han finner ut at fuck it, vi selger den. Så han gir meg en økkela 14 år etter å ha tatt den over. Og så legger jeg den ut, og så tenkte jeg, ok, vi fikk 12.050, vi legger den til 11.990 da. Så slipper jeg den budrunden som sist. Så ser jeg faen meg sammen med en, så får du 13.175 for den boligen. Fire uker etterpå.

Hvem kan predikte et sånt boligmarked? Det er apeshit, som du sier. Det går jo ikke. Det er så mye følelse til det. Du kan jo se deg blind på data når det er så mye følelser inn i datamaterialet som du ikke kan beregne inn. Så blir jo dataen også mindre verdifull. Selvfølgelig gjør den det.

Og så er det sånn, hvor er parametrene? Hvor skal du sette parametrene? Hvis jeg setter, ok, la oss se hva som er solgt på Frogne bydel, liksom. Som jeg sa i sted, det er 100 000 kvm prisforskjell på 200 meter der jeg sitter. Jeg kan ikke forholde meg til hva som skjer i bygd og allé, liksom. Det blir jo noe helt annet. Jeg må pisse, så må vi snakke om off-market. Ja, jeg må pisse, da trykk på pausa. Det er ikke pausa, er det? Nei.

Herregud, er det deg? Det blir jo varmt hvis du skal... Fy f... Det er obligatorisk med lue her rundt jul. Det blir coverbilder på episoden her, blir deg med denne luea der. Det er bra. Det er jo helt nydelig. Bare sette i gærna lo i luggen.

Louis Luggen? Du har jo et pelt trynet brun hud og en perfekt hodeform, og det er jeg som skal være bekymret for...

Altså, ser du, det er jo tynn i Hva heter det da? Tynn i husingen Hvis jeg steller meg i en feil vinkel på den podcasten her Så ser det ut som om jeg legger på 28 år Så jeg må jo virkelig score meg en deal med håreplugging her snart Kvarter enn megenlugn, sier du Har du flyttet på deg nå? Nei, jeg har det Det var bakpå Du var i stillingen Få se hva jeg ser

Ja, vi må snakke. Det der, oi. Det ser veldig bra ut. Kanskje jeg skal litt ned? Nei, det er perfekt det der. Det er gyldne snitt. Det gyldne snitt er å ha 20% over deg. Som en apibur. En litt lite bur. Når du lenter deg frem der, når jeg spurte om råd til unge meglere, da var du helt oppe i kameraet. Da ble du gira. Nei, nei, nei.

og stå opp tidlig om morgenen det morsomme er det som jeg nevnte her et sted som jeg bad av grunnen ikke si noe mer om når vi dro på dagspause her var jo at du tok jo kontakt med meg vi har jo vi har vel snakket med hverandre hvert sånn tredje år om løst

Sporadisk. Stort sett har det vært snakk om vi skal ta en liten disco house session nede på sjøfløya. Det er det dere har gjort det. Og det er ikke noe mer enn 14-15 år siden vi jobbet sammen. Det føles ikke så lenge siden når vi sitter her nå. Nei, det gjør ikke det. Det gjør faktisk ikke det. Når du og jeg stod på Tiger Tiger i Trondheim og danset til Stonebridge med Purum High. Det virker som det var i går. Du hadde jo Stonebridge på besøk på 22 på Tiholt. Da kjente jeg at nå er jeg nærme i bits. Han var et fett fyr da.

Jævlig fett fyr. Jeg hadde jo lik av Brera også på Marienhuset. Det var ordentlig kukk. Han var en skikkelig støgg fyr. Han var kukkstuggen? Ja, han trodde han var all that shit. Det er litt trist når det er så bra houseartist, bare er douchebag. Skikkelig dust. Og Stonebridge var totalt motsatt. Han har jo mye mer legacy. Liker av Brera. Hvem faen bryr seg om liker av Brera nå? Stonebridge har jo så mye jobb.

Han har kommet ut og levd 100 år til. Han gjør det. Og han var dritkul, liksom. Vi satt der nede. Kan vi sitte kort og lurt på om jeg kunne sende deg noen låtmatter? Å, er det? Jettebra. Vi snakkes litt lengre fram.

Det var ikke så bra, var det du? Han var jo liksom gudfaren til denne svenske hausmafien også. De vokste jo opp med han som sin store helt. Det var jo Axwell, Ingrosso og Stivangelo. Men du, vet du hva jeg ikke har fortalt deg? Det er faktisk en grisefett. Husker du, vi hadde In The Mix på NRK MP3. Mhm.

Det var i forløpet av Lytten og Vestshow. Jeg kapet bare en space når du dro. Vet du hvem som sendte meg DJ-set der? Og det finner du, tror jeg. Du har fortsatt tilgang på mapper og sånt? NRK? Ja. I 2003...

før jul, så sendte David Guetta meg et set. Det er av i in the mix. David Guetta. Hva hadde han gjort til da? Just a little more love. Det var siste låta hans? Det var låta, og da sendte jeg meg en mix på den. Den tror jeg ligger der ennå. Når du sender til Trondheim med DJ set, da er du ikke på høyden. Hahaha.

Det vi gitt av hvorfor vi begynte der, så du shoutouten hans til George Floyd sin familie fra den takterrassen i New York? Nei. Å, søk Gud, be. La oss begynne med den. Det er George Floyd-grev. Det er overskriften over hele verden. Det har vært en uke eller noe sånt. Så kjører han DJ-set på en takterrasse

Og så dunder han på med sånn, og så står han. Det er den mest absurdne klippet, og da tenker du sånn, du har jo lyst, altså han er jo en likende fyr. Du har lyst til å høre sånn, men bare, er det noe som mangler en liten sånn komponent? Altså han skulle hatt verge.

Ja, men sånn kjelt ærlig. Gjort noen kule ting og sånn for all del. Men det er jo helt kjørt på en del. Jeg tror han er ansvarlig for at alle DJ-er som ikke kan mikse står sånn.

Er ikke det Avicii-movene? Jo, jo, men han har jo lært noe. Det er David Baguetta. Det må jo være det. Har du sett den siste David Baguetta-videoen? Når noen har klippet inn David Baguetta her, og så er det en som kutter baguett her nede. Lagre baguett. Mens Gavita står sånn her, så kutter han opp grønnsaker og lager. Det er helt sikkert. Nei, det har jeg ikke sett.

Men hvor faen kom vi inn på det? Jo, det var DJ-set Stonebridge, Axewall. Stemmer det? Faen altså. Jo, Thomas Eriksen, han produsenten, jobbet med det ved Getta. Han sa at han aldri hadde vært så nervøs. Han var på sesjon, skulle lage låt med låtskremmer til Getta, og da hadde han hatt en del hits, så han var ganske svær. Supernervøs. Og så hadde han en sesjon hvor han spilte opp masse demoer for Getta, og han bare så at Getta hatet musikken hans. Han bare satt sånn...

Jeg vet det. Og neste gang så spilte han opp noen greier med, og da klikk han fullstendig, gikk ut på et eget rom, lagde på de styggeste stringsene, altså hvis du hadde funnet de styggeste midi-stringsene du, med den verste lytten du kan høre, la det opp på tracket, gikk full ecstasy-modus, bare sånn, yeah, this is going on the album! Beef for everyone! Og så hadde vi stilt en biff til hele crewet der, og så hadde han en ny skilt, og hadde en sånn ny dame på 21 år, og det var helt...

Du kan ikke make shit up. Det er bare for en ekstrem fyr. Det må jo komme film på. Hva var det han slo igjennom da? Han er jo den som er til 60 år, er det ikke det? Ja, Dominic Gorham som vi snakket om i sted her, han møtte han da David Guetta var i begynnelsen av 20-årene eller 10-årene. Det var på 90-80-tallet. Han er...

Han funnet en line av skammeløshet, business og ...

Det der Kale Rowland-movans, liksom. One Love Takes All. Masse bra låter. Den låta, det var jo sånn. Og kanskje gjorde denne, All the crazy shit I do tonight. Ja, ja. Altså de låtene her. Han har jo øret. Ja, ja. Han har det. Men han har ikke noe mellom der. Han har øret, men han har ikke noe mellom øret. Det er det jeg lurer på. Det er bra ikke deg å gå på engelsk, altså. Ja.

Har du ikke den bukningen? Nei, det er ikke så nydelig. Å, fy faen, men det var jo... Det var Stormbridge vi kom inn på. Hva var det vi skulle snakke om før det? Jo, det var jo at du... På dassen der, da sier jeg, fy faen, hva er herlig, det grisjonet det der var. Ja, ja, ja.

Det var jo at du tok kontakt med meg på Messenger, og da var du rimelig påseilet. Og du har jo bare sett podcasten på Instagram. Det er bra det podcast-greiene dine, men jeg tror ganske sikkert at vi kunne nailet noe enda bedre. Skal jeg finne opp den meldingen? Jordenært og bærekraftig. Men jeg var jo dønn seriøs. Jeg mente at det var mye stories i skuffen her som skulle...

Det var derfor jeg nevnte Thomas Stordalen, for han er en av få gjester. Det er noe med folk som har hørt på mye trans i gamle dager. De har den skamløsheten til å invitere seg selv på podden. Det er bare fire stykker som har gjort det til nå, av 120 gjester. Jeg søkte på Thomas Stordalen, var ikke det jeg skulle? Vi ses på mandag. Han skal løpe 30 maraton på 30 dager. Jeg så faktisk denne episoden.

Eller litt annet i hvert fall. Var det på Messenger? Ja, det var på Facebook Messenger. Skal vi sjekke her, spole litt oppover. Mens du sjekker, det er ganske assortert utvalget lektyr her. Det er forfattere som har vært innom det, stort sett. Det er jo en ganske bred podcast. Ja, det er det. Så her skal vi se. Nei, tilbake til 2020. Neida, det var jo bare noen uker siden.

Det er 2020. Skal vi se. Spole, spole, spole. Jeg har det her hvis du trenger det. Ser ut som Annekatt Vestlige har innredet. Her er det. Det er februar. Her står det. Og du begynner faktisk med godt nedi rødvinsflasken nummer to. Og helt uten fare for å by på meg selv. Punktum, punktum. Binnestrek.

Jeg tror vi kunne laget en greit, fyldig podcast, Vulf. Med fryktelig mye juice i hermetakken. Med to melterkons. Dogg under en forutsetning. Vi måtte ha smelt på med et par beggrunne opptak, som du gjorde i starten. Det hører jo med til sannheten. At når du startet,

- Det var jo løsere i snippen da. Jeg kjenner det så godt. - Podcasten? - Det ser ut som det skal bovle etterpå. Det er jo 58 tomme kjegler med parfymeøl her. - Det er verste jeg drikker den verste jenteølen du kan få tak i. - Den er ille altså. - Men du vet hva, forrige gang i drakten her, manggarden, så ble jeg ikke fullsyk, så jeg begynner å begynne å si noen voodoo greier over igjen her. - Du tror det er det?

Skal biohacket dritten ut av denne? Jeg kan ikke drikke øl. Hadde jeg drikkeøl med den, så hadde jeg bare sittet og rapet. Men det var greia? Bare raping? Ja, det er godt. Men det blir jo bærefeitere. Du er på vekta, ja. Men trener du? Jeg har ikke dittet det. Har du trenet noen gang? Nei. Du har alltid vært smuk. Men trener du? Hva er hemmeligheten?

Nei, det er å løpe til bussen. Til bussen? Nei, det er ikke rett at jeg løper og fa meg. Nei, jeg trener fryktelite. Men jeg er liksom bevisst på hva jeg spiser. Ok, hva hører kostene? Nei, det er cottage cheese da. Nei, men det er jævlig lite brødmat.

- Litt brødmått, akkurat. Det er tid for okkost. - Den er vanskelig. På det tid kan det bli tjugg, lett. - Da er det bare roastbiff, bacon og egg, så er du mett. - Og så mye knekkebrød. - Det er jo samme som ... Det er en del fiber i det. - Var det feitest du har vært da?

Nei, apropos det, vi snakket om det da. Den der MP3-bilden jeg begynte på, det hjelper jo ikke noen å bo sammen og holde av skyld til. Det ble jo ikke en runde oppå den der tårnet på Tjolta her. Det ble jo mye burger i lunch. Pizza, øl, burger. Men Howard var jo en slank motherfucker i The Old Days. Ja da, han var det. Jeg har ikke sett ham på et og et halvt år siden han var her sist.

- Nei, jeg har ikke sett den på mange år selv. Vi var på noen kule fester nede, han flyttet til Zon, vet du. Kjøpte gamle ordførebolig nede i Zon, med tennisbane. - Så banket han opp soundshop.no i garasjen. - Ja, det var da. Det var på samme tid. Da var vi der på litt sommerfester, og da hadde vi opptreden med Tommy Laverdi, det var ganske fet greie.

Og så tok jeg over det der Zonespa, for det var jo aksjer i hotellet som var solgt, så jeg og en tillegg-kollega vi

Vi tok over det, og da var vi mye der nede. Og da var det sånn at hver gang vi hadde fått dunket ned på tre bjørnunge, så rydde vi opp til sylten. Stod vi inne i garasjen med laser og all verdens gode lydutstyr. Og spilte litt låter og hang litt. Men det begynte å bli mange år siden, så flyttet han til Spanien.

Er han i Spania? Nei, nei, nei. Han var der i fem-seks år, og så kommer han tilbake for en to-tre-fire år siden, tror jeg. Altså, Howard for meg var jo, det var Endre Lundgren og Howard. Endre Lundgren? Husker du det? Radio Oslofjord. Det var mine to store helter. De spilte musikk på Radio Oslofjord. Jeg tok det på kassett, og det var de jeg så opp til, da.

Den Howard-greia satt du i meg første gang på Lytten om V-show også, så satt jeg der. Jeg var en blanding av Howard og leste opp platteselskap på låtene. Det var helt katastrofesikkert. Jeg er glad ikke det finnes enda. Første gang jeg spilte på radioen i mitt liv, det var Radio Nero i toppen av Strømmens Storsenter. Det var Endre Lundgren.

Endre Lundgren og Jermen Moastuen, han som var i Universal, vet du. Nei, jeg mente ikke Endre Lundgren. Nei, du gjorde ikke det, for jeg tror ikke han jobbet i Radio Sluffer. Nei, det var han andre, han fete i Radio Sluffer. Det burde jeg huske på.

- Å, han som var på TV-en etterpå? Han som pratet sånn? - Nei, han var en kul østlending, veldig kul stemme, og har vært i radio mange, mange år. Gud bedre, jeg har nevnt han i podcasten før, så det er ikke dårlig å vite for det. Enri Lundgren, det er jo the big time player. Han er jo og leser nyheter nå. - Han leser nyheter. - Ja, banker på metro. - Han er vel på veldig mange av de stasjonene, tror jeg.

Fane, Indre Lundgrev, du hører på. Shout out til deg. Men jeg husker jeg møtte, vi hadde en ekskursjons-inspirasjonstur til London. Nå får du snakke litt selv, for nå skal jeg gå inn til litt mer vin. Ja, gjør det. Å, du har tom allerede? Det er flaske nummer to nå? Respekt.

Respekt, respekt. Det er ganske dårlig host da, å bare ikke kunne bytte. Du har med egen vin, du. Det er flaut, altså. Men du er førstehesten som drikker vin i podcasten her. Det vittner jo om klasse, da. Det er jo litt tjuvehormonsk over det. Nei, det er jo ikke det. Ikke de rødvindes klukork. For jeg trodde ikke at du hadde vinnopptrekker. Når du ikke har vinglass, har du ikke opptrekker heller, tenker jeg. Du leste meg godt der. Du drikker noe rødvin fra et ordentlig danske begge krus her. Som er Wolfgang V. køtt på. Ja.

- Jeg husker vi var på en inspirasjonstur, som det er til når koner skal bruke mye penger på å reise over Norsk Havet til Storbritannia. Hold på historien. Da var det Endre Lundgren, som var big time player borte i Britannien, i London der. Han drev og jobbet og satt på rastasjonen og hadde ganske business gående der. Husker jeg vi satt der, og da var jeg ganske løk. 2006.

Så jeg bare, hva er planen? Plan til endre lunger enn det, sa han da, at jeg skal tjene nok penger til at jeg kjøper meg en klippelærhet i Roma eller på Italia. Så skal jeg bare nyte utsikten, tror han var et eller annet som han sa da. Så tenkte jeg sånn, hva skjedde endre? Hvor ble denne klippelærheten? Jeg husker han sa det enda. Han skulle til Italia, ordnet den der klippekåken med sånn gitter og sånn utsikt mot tallet og sånn.

Han jobbet så jævla mye, men det var sånn at han fikk ikke det. Det var rart at han tok en middag med oss NRK-folk, for jeg skjønte på han allerede da, som en ung, dum fyr, at han har ganske mye forakt for NRK. Ja, sånn. Mer som på til systemet og statspenger. Det var et interessant møte, men jeg synes han er flink. Han har jo en nydelig stemme. Han har alltid vært det.

Og jeg husker Radio Nero på strømmen i gamle dager, det var ganske bra quality faktisk. Det var på høyde med veldig, veldig mye. Jeg husker han spilte en likte Gabber-tekno. Og det var sånn, det går i 160 liksom, og det dødde han på. Men!

Men man må si at hvis du liker Gabber-tekno, så liker du sannsynligvis også litt sånn dildo-pegginger. Det er nær beslektet med diverse andre ting. De siden gikk jo veldig mye på Pornhub. Gabber-tekno og de hapsa på Pornhub.

- Skinnlue? - Skinnlue? - Ja, skinnlue. Så har vi sånn lenke på. Apropos, hva sa du? Studietur? Nå skal du fortelle. - Studietur, ja. Der er det heter NRK. - Nå skal du høre. For den verre P3-avdelingen, deres stygge lille annonge som var MP3, hvor vi jobbet, de hadde da klart å...

gjøre det mestersyke å innvilge 100 000 kroner, 150 000 kroner til studietur med Håvard, Kristine og meg. Så vi fant ut at vi skulle dra til New York. Og vi skulle da innom Lettman, vi skulle innom radiogreier, vi skulle innom en del ting som var en god rigg, i hvert fall på papiret.

God skattepenger, god lisenspenger. Det er ikke kød i gang. Jeg tror det fortsatt ligger et eller annet sted på NRK ennå. Hvor det første som skjer er at vi går ut av fly, og så blir vi hentet i limo. Så ser jeg rett i kamera, for vi måtte jo filme alt, så ser jeg sånn,

"Det er dette skattepengene deres går til." - Tidlig ute? - Ja, tidlig ute. Det er sikkert der de var tatt fra. - Det er sikkert der de stammer fra. - Ja. Men så var greia at vi kom ned dit, og alle hadde gjettlegg: "Faen, nå Håvard mestalte, våkna klokka tre på natta, da skulle han ut."

Så har vi vært, vi var rundt og styrte hårene, vi var der tre-fire dager. Vi var vel på en TV-stasjon, det var det. De sju andre, de forsvant i kruttrøyken, liksom. Men så er det funnet da, det er at vi drar på en sånn comedy-klubb. Jeg husker faen ikke hva den heter, men det er ikke New York Comedy Club, men det er en sånn

dritkjent da, litt sånn latter i Norge. Du går inn i en sånn trangsal, og det sitter masse folk, og da har Håvard da ni måneder i forveien bukket bord, så vi sitter da en og en halv kvadratcentimeter fra scenen.

Og da sitter han, og da har han dratt alt bakover. Han hadde en sånn liten periode med sleik. Så var det sånn ordentlig... Jeg er der nå. Det er bare for det er et kvarter i mellom. Alt lå bakover, og så satt jeg...

Kristine ved siden av, og jeg på andre siden. Og så går Kristine på toalett eller i barn eller et eller annet, og så finner han bare, sånn som alle mediocre stand-up comedians gjør, de henger ut i salen. Ikke sant? Det er sånn, jeg har ikke noe mer å prate om, sånn skal jeg begynne å snakke dritt om dere som har betalt penger for å komme inn. Og så ser han bare på Håvard, og så sier han, fy faen, den sveisen din,

sånn skal jeg også få meg når jeg ikke har noe hår igjen. Og jeg begynner å le. Og så sier han, så hyggelig at damer ler altså forresten. Å, fy faen. Selv fra latter til litt sånn, du får da skapte det og bare. Men den turen han hadde, den var jo, det var en strøkestudietur. Den turen vi fikk jævlig mye ut av. Mye elektronisk input, det er det.

Ikke i det hele tatt. Helt krisen. - Fy faen, men du jobber ikke så lenge i NRK. Jeg har jo vært med på veldig mye rare ting der. - For lenge? Du har jobbet her nå i? - Ja, alt for lenge. Jeg kan ikke snakke om denne greia. Det går ikke an. - Så er det gullklokken. - Jeg har sett for mye. - Så er det gullklokken. - Jeg kan si én ting da. Jeg skal ikke ha gullklokken i NRK. Det sier jeg høyt, og det skal jeg ikke ha. Hvis jeg får gullklokken i NRK,

da må jeg finne på en eller annen challenge det er kjørt det er mentalt nedbytt jeg skal ikke gjøre det, jeg synes det er jobbe 25 år i en lisens NRK er verdig å ha no men altså jobbe et sted 25 år med statlig tekstpost nei, det går ikke det går ikke skål for det skål for det

Så går det med røven her da. Det er noe italiensk shit å holde på med, ikke?

Dette er sånn ordentlig ikke vondt i hodet, Røven. Ja, du har kategorisert det. Ja, det er en bondsikker. Det kan ikke være så mye greier. Det er kjempe mye tanniner og histaminer. Det er å våkne og se ut som om man har tredje på deg en medisimball. Det orker jeg ikke. Hvor mye uteliv og moro er det når du får bi i småbarnsperioden? Og din jobb, du styrer jo hele sjappa. Hvor mye tid er det til moro å kontra før? Det er en del.

Men det er så mye uteliv, ikke sant? Og dette vet jo du som har kids. Man går over. Man må plukke opp regninger. Ja, alltid så må du plukke opp regninger. Men det som skjer, det er at de siste 16 årene, så har jeg jobbet hver søndag. Så du lærer deg på en måte til

For vanlig mann i gata, sånn som du som jobber i krinken, lørdag er den feteste dagen. Da har du fri, du våkner utvilt, du kjører på med middagselskap, eller hva faen dere gjør, og så kan du legge deg akkurat når du vil, for du har hele søndagen til å bestille takeaway på. Men jeg har ikke det. Jeg har fredagen, og så kan jeg være vraka på lørdag, og så på søndag er det bare å stryke den jorda,

og kommer deg ut, sparker deg selv ut av senga uansett hvordan du vil. Hvis det har vært litt gøy da, på lørdagen, litt for gøy. Eller på fredagen. Sånn at det varer til søndag. Neida, men det gjør du aldri lenger ved å unge. Men det som skjer det er jo at på lørdag, jeg også blir jo bedt til det samme middagsselskapet, ikke sant?

Og så tenker du, nå skal jeg ta det med ro, nå skal jeg drikke vin, og så skal jeg drikke øl, for grunnen til at jeg drikker røven er at jeg aldri blir fyllersjuk av det. Aldri? Nei, vin. Jeg kan drikke tre-fire flasker røven, jeg blir ikke fyllersjuk. Maskin? Ja, det er maskin. De synes det er beautiful tempo. Problemet, det er hvis det kommer en sånn,

Det sier kameraet det du har her. - Ja, men vi kan bare si det høyt til de som hører på da. - Ja, ja, men dette her er studioet til Wolfgang W. Her er det brunt og her er det masse greier. - Nå holder du en Diensten-visk i hånda her. Her er det noe Nikka-visk i.

Og her er det noen korkagreier. Korken ligger nedi. Poenget er at hvis jeg får med meg to sanktilitra av den, så ser jeg meg ikke på en uke. Altså, jeg er helt flatt. Det vi skal gjøre nå er å drikke whisky, er det du sier? Ja, det er greit. Da får du kjøre meg på jobb i morgen. Men hør nå da.

Det er det som er poenget. Hvor er gygglasene her da? De skal ikke ha det der her og der. Du sa jo på mestrederest at du var på å hype noe viske. Nei, det var mer for mestrederest. Det er ikke noe sterk viske det her, det er en veldig rolig sak. Det er laget i Skottland, så det er veldig skånsomt. Poenget mitt da, det er at når du er på dette middagselskapet,

På en lørdag, og så vet du at du må ha en visning. Kunde min har betalt meg en kvart million kroner for at dette skal jeg gjøre bra. Jeg skal levere. Og så er det én sånn idiot som bare, «Oi, se hva jeg fant ned i her, da! Minter du?» Og så tyller du rundt på det, og så angrer du fra du drikker, til du setter ut siste visningsskiltet. Og så sitter du og holder deg fast i en kopp kåpe for to timer. Ja.

Det der er ikke ferdig Det er ikke noe gøy Takk for at du ble bedre før Med 30-årene så merker du at Kroppen må jobbe litt mer For alt, også 40-årene Jobber desto mer Ja

Du gjør det. Samtidig så er det sånn at man klarer å legge seg i minnelig tid. Du skjønner jo at når klokka er to, da går kroppen i allarmberedskap. Nå legger du deg, din idiot. Jeg kom på en ting nå. Den der fantastiske drinken du introduserte. Apple-tine? Apple.

Apple Inn på Søsteren med Karlsen. Jeg kom på det nå. Hva var sykehuset? Han drev å presse noe eplejus og kjørte noe. Vaniljevodka. Det var en nydelig sak. Det var vaniljevodka. Absolutt vaniljevodka. Det var eple. Det var vaniljesukker.

Det var masse greier som han bare tyllet opp i de glassene. Men, oi ja, nå kommer det glass. Men hør da, det har blitt et sånt rai-rai-podcast. Da skal jeg fortelle en ordentlig rai-rai-historie, for den er faktisk ganske fet. Jeg hadde jobbet i Krinken sammen med deg i 14 år. Du hadde ikke begynt av det, faktisk. Husker du han Geir fra Tromsø? Han Geir.

Nei. Kjør som, sa jeg. Ja, dritkul fyr. Jobbet i P3 Nyheter. Jo, jo, jo, jo. Og jobbet også i NRK Aktivum. Han var jo ansvarlig for litt sånn eventer og sånn da. Jeg og han, vi havna på en sånn skikkelig skrull. Du mener Geir Holmen? Yes. Geir Holmen. The man shouted at Geir. Han er dritkul.

Jeg og Geir dro på veglista topp 20, og der var det afterparty. Vi dro dit, og jeg husker jeg satt ved siden av Maria Arredondo, som var blodkristen, og han der Kristian Ingebrigtsen på andre siden. - Nydelig. - Ja. Det som skjer da, er at nærspillet er i gang. Det blir gøy.

Og det blir jo så gøy at vi ble så pære. Og så sier han... Bli naken i gang. Det er nesten. Jeg hadde trommestikker i baklomma da jeg våkna dagen etter. Jeg har ikke spilt tromme i hele mitt liv. Men da sier jeg til Geir, du stikker faen ikke uten meg i kveld. Og han bodde i nærheten av Møllenberg, i øvre Møllenberg der jeg bodde.

Og vi går bort, og det var første året, som sagt. Og så går vi, og så plutselig sier jeg sånn, når du får den der, du er sånn ordentlig herrendrit, du skjønner at nå må jeg hjem. Så jeg går ut, snikmøte tross for avtalen vår. Hvem sto der? Geir. Han hadde tatt akkurat samme finta. Han sa, se på Geir. Skal du hjem nå? Ja, det skal du jo. Og så går vi.

Da drev de og bygde den brua fra Trondheim sentrum over til Solsiden, over i Kanide. Du testet den, visker du? - Vi var på brua, akkurat. - Så kommer politiet, UP, i en svær firhjulstrekker. Så begynner de å løpe mot den brua som ikke er bygd ferdig engang.

Så tenkte jeg: "Hva er det du driver med? Hvorfor løper du?" "Jeg løper, sier han." Så tenkte jeg: "Hva faen, hvorfor løper vi?" Før de hadde begynt å bygge over, hadde de satt opp en betongkjerkel som folk ikke skulle kjøre inn. Han løper. Han var jo ikke akkurat noe surlig fide, han var jo ganske stappmøtt. Han løper over der.

Og jeg etter, jeg skjønner faen ikke hvorfor jeg løper. Og så hører vi, du vet når det rister i sånn nøkler og setting, da skjønner du at politiet er rett etter han da. Stopp! Stopp! Og så ser jeg Geir. Er han da på enden, og de mangler altså, de mangler to meter på brua. Før den er over på nidelven siden. Og han spenster til. Åh, pyrr.

og ble hengende sånn i asfaltkanten på andre siden. Og jeg er jo guds lov en halvmeter høyere, så jeg hopper over, og klokka natta mistet, fikk dratt han opp, og politen står bare på andre siden. Han satser ikke livet sitt på å hoppe over den brua der. Og så går vi bortover, og så sier jeg, faen, hvorfor løp det? Jeg vet da, faen, det var litt spennende. Hahaha!

Det føles jo så gære å holde den. Vi må gi oss. Det kommer til å gå helt her, vet du. Nå vil vi komme tilbake igjen. Vi har klippet vekk en del. Ja. Klippet vekk en liten bit her. Dette her var en historie. Vi måtte klippe vekk den historien også. Det var før visken. Det var før visken. Jeg har ikke tatt den. Nei, jeg...

Jeg tror det var gjennom sensuravdelingen på kringkastet ganske veldig. Jeg tror det var ... Fordi ... Vi er tre timer ute i podcasten her nå. Dette er for spesielt interessert. Shoutout til deg som har sittet og hørt. Så henger shoutout til den ene som vi gidder å høre på. Men dealen var at jeg har aldri vært arbeidsledig. Og grunnen til det var at jeg gikk ut av videregående.

Jeg spilte på landstreffen for Russen to ganger på videregående. 94 og 96-nærs er det gikk ut. Trudde jeg skulle vinne hele verden. Var ferdig på videregående. Han skrev på meg. Fatteren der er vel lektor og firma. Så han sa du kan komme og skru stikkontakter hos meg. Låt på almenfag liksom. Skulle begynne å skru stikkontakter. Bare faen, mener du det? Men jeg stilte opp da. Og jobbet der i et års tid. Og så sier han da at...

Du må ha formell utdannelse for å bestå montørprøvene og sånn. Så sier jeg, ja, hva betyr det? Nei, han skulle sjekke opp litt. Så kommer jeg på jobb noen dager etterpå. Nei, du skal på Sogn videregående i morgen. Ok, hva skriver du der? Nei, da skal du begynne på VK1. Ok, og hvor lang tid tar det kurset før jeg kan avleve eksamen? Nei, det tar to år. Ok.

Tre år på Almen og to år på elektrikeren for å bli elektriker. Det hørte ikke ut som tidenes plan. Men jeg stilte opp, jeg er motivert og greier. Kjørte opp på sången. Gikk inn på det. Ja.

Gikk inn der, var der i nøyaktig 50 minutter til jeg ringte ut første gang igjen, bare pakka og bare fuck it, det gidder jeg ikke. Kom ut, noen hadde stert felga på bilen min. Mutteren hentet meg. Dagen etter så dro jeg ned på NAV i Lillestrøm. Går opp trappene. Inn der, og der er det jo...

to kilometer superkø med folk. Så tenkte jeg, "Fy faen, skal du gidde det her for noen 14 kroner i dagpenger?" Jeg mister motivasjonen etter en time venting, så jeg går ned trappa igjen og ringer telefonen. Så sier den, "Hei, det er Erik Jonsen."

- Nei, du kjenner ikke meg, men du har en kompis som jobbet for meg. Erik Jonsson, han drev Levi Store. Ikke Karlings, men Levi Store som lå i øvre og nedre Slottsgat og overalt. Han levde i sine egne butikker. Han drev det. Så sier han: "Jeg har fått i oppgave MTG, som er eier av TV3 og alle de tingene der, om å starte en radiokanal. Og så har jeg hørt at du har peil på musikk. Så jeg lurte på om du er keen på å bli med."

Og så sier jeg: "Hva er det vi skal drive liksom?" "Vi skal starte en radiokanal i Bærum, i Ringsveien på Stabæk." "Ligger lokalene." Og jeg bare: "Hva skal den radiokanalen hete?" "Nei, den skal hete ZFM." Det var ZTV sin egen radiokanal. Han Calle Lisbær og sånn, de hadde jo sjøvet spenn inn i den.

Så sier jeg, faen eller? Mulig det altså. Vi møtes i morgen. Så jeg dro opp dit. De kontorene, det var det det var. Der hadde det vært noe klassisk radio. Vi tok over, apropos Dalé, vi tok over noen sånne PC-er med det. Pentium 14. Det var en kje krise. Så tenkte jeg, fuck it. Vi gjør radio. Første måte da å bytte navn nå.

Så vi dro til Sverige på studietur. Jeg tror det var første gang i mitt liv jeg kjørte business. Så kjørte vi business fra Gardermoen til Stockholm, og fikk Burger King-burgere. Det sto ut da. Og dro over der til Power Hit Radio.

Voice? Power Hit Radio var jo større enn Energy på den tiden. Det var liksom det skitt. Jeg var der inne en hel dag og hørte hvordan de lagde radio. Jeg hadde aldri lagd skoleradio engang. Jeg var helt bergtatt. Med sånne... Power Hit Radio! Alt lå så fett. Super tight. Vi bare kom hjem og skulle lage Power Hit Radio. Ja.

Erik var inne med Calle, så dro jeg på en liten ferie en uke, kom tilbake, og han sa at vi hadde verst utstyr. Det var nyeste, råeste. Vi hadde jo fetere rigge når vi hadde Radio 1. Han kom med alle. Så tenkte jeg, vi må ansette noen god folk. Så vi ansatte Dias fra T-Productions, vi ansatte Gia, vi bare kjørte på med DJ-er.

Og begynte å sende der ute. Det funket som en kul i Bærum. Det er sikkert litt før din tid. Vi hadde artister på besøk, det var intervjuer. Jeg fikk med flere folk som jobbet i radio i andre steder som joina. Så var jeg der halvandet år eller noe sånt. Så fikk jeg tilbudet å jobbe i plattselskap. Akkurat da så solgte vi hele dritten.

- Og radiokanalen er jo det som i dag er... - Voice? - Yes. The voice of hiphop and R&B. - Men The Voice var jo the shit på trance og dance. Da jeg stod bare på skjelden i Sandvika i 2001.

Så det de gjorde, og de fikk jo, jeg husker Espen Torpe blant annet, som var veldig aktiv i radioen, han fikk jeg inn der, og tok liksom over min når jeg skulle over. Jeg jobbet i Scandinavian Records, som hadde Fateless blant annet. Å, du hadde det? Ja, men det var rett før jeg kom inn, da. Jeg kom inn på nærspillet. Men...

Men det var egentlig en ganske fet greie, og at den radiokanalen så til de grader til sted i dag, da. Jeg sier ikke at det er min fortjeneste, men det er ganske fett at faktisk den der i bærumsradion fortsatt lever litt, for The Voice er en bærumskanal, basically. Altså, fra FM-tiden så hadde du liksom...

- Jeg husker første gang du skulle vise meg radio, live radio. - Åja, det ble jeg guslet og glemte. - Det var helt rått. Jeg kom i en sånn perpleks inn i K22 der, ikke sant? Det var en av de første dagene jeg var der. Så bare sånn, hvorfor blir vi her? Skal vi på lufta nå? Skal vi lage noen stikk?

- Ja, spennende stikk. Jeg skulle ikke på radio en gang, så jeg hadde ikke noe med det å gjøre. - Stemmer det? - Det var gøy å se hvordan dere jobbet. Så jeg viser dere hvordan vi lager audio her. Ok, nå skal jeg bare spille en stikk, så må jeg holde kjeft. Stå ned i hjørnet der. - Er det sant?

Og så bare leser du inn i stykk, hvor du drar så inn i helvetes på da. Hvor du sånn, ja, ok, ok, så er jeg tilbake til den store, store konkurransen vi har i dag. Og så bare sånn finner du noe rask som ligger på studiebordet, som du later av en CD-stativ. Sånn, ok, vi har jævlig mye bra singles som skal ut her, det er det Vegeta, det er Kelly Rowland, så blar du igjennom en papirblokk i hans høyeste.

Og det hele bunken her med eksklusiv album skal ut i løpet av sendingen. Så jeg bare sånn, hvordan skal du trekke vinneren? Nei, vinneren er drit i det da. Du hadde bare konkurranse der. For litt av det du bare leste, det var sånn, det er jævlig mye fete premier, og man kan bare vinne og sende i en SMS og sånt. Så det var ikke noen som fant det, så det var bladde som hørte CD-signal. Det er sånn vi lager Radio Wolf.

Så jeg sa, ja, nice. Høres ut som meg. Når jeg jobbet i krinken, så kjøpte jeg liksom min første ordentlig bil, synes jeg selv. Jeg hadde hatt en Audi A3 Turbo, som jeg kjørte opp og ned i Østerdalen med, for å pendle til Trondheim første året, for da kostet jeg flybillettet 14 000, det var før Norwegian kom igjen. Så kjøpte jeg en sånn Audi TT Cabriolet. Det var akkurat da jeg ble sammen med Kristine, hun var sånn svær, hun var sånn en dansartist, hun måtte ha en fett bil. Og så...

Han som solgte den bilen, var en fyr som var utråd. Kjerringen hadde gått fram, importert den fra Tyskland, og tømt lønnskontoen. Det var det han skulle momse bilen inn med. Men bilen på tyske skilte, så han ikke fikk momsa inn.

Jeg tenkte at her er det grunnlag for god forhandling. Så jeg begynte å kjøre han nedover. Han skulle ha 315 000, og vi var nede på 250 000. Så til slutt sa han, «Men du har han der i daggrunnen?» «Ja, han er i daggrunnen på radioen». Så jeg bare, «Ja, det er greit. Du skal få han for 250 000, så skal han bære på seg Mercedes». Så han fikk en bærepose Mercedes-signal fra 2018.

Jeg bestilte opp CD-album til julegaver. Kjørte jeg 20 år, så har du noe nye og litt sånn i handen. Så var det julegaver. CD var jo en verdifull gave. Den kostet 189 kroner. Det er helt tykt. Det er helt prispagrende.

Tenkte jeg det. Hadde CD-samling og sånt. Hvor idiotisk. Altså. Er det nå? 79 spenn tok jeg for en 12-tommer.

En sånn maxi-single med én låt på. Hva betaler du for en låt i dag da? Betaler du noe da? Er det 3 kroner eller? - Jeg streamer den. Ingenfor kjøper den musikken en gang. - Det er ikke det? - Laster den jo gratis på YouTube, og så ripper den det. - Men hvis du går på Beatport og de greiene, jeg vet ikke om det funker lenger. - Det er 2,98-1,88 dollar eller noe annet. - Ikke sant? Det er 20 spenn da. Da hadde du betalt for artisten og bestemorren liksom. - Ny CD-single, var det betalt? Ja, det var jo...

– Av siden det var det som definerte veglista, var jo CD-singelsalg på 59 spenn.

- På Back in days? - Ja, og det kule med det, det var jo at scener... Det var jo så lett å manipulere. Når vi skulle få en tine inn på topp 5, så dro vi... Det var jo 10 søkere som dro rundt og kjøpte 14 scener hver, og så var du på topp 5. - Ja, det var jo ikke mer enn det. - Nei, nei. - Nøkkelen var jo at du kjøpte på forskjellige steder. - Jeg driver flyttår nå, vet du. Jeg har jo faen meg sånne tinesingler liggende rundt om ena. Er det sant? - Du, faen, det er ingenting vi ikke snakker om. Du skrev jo faen meg låten av Tone Damli.

Det var en late project in...

- Grand Prix låta hennes, var det det? - Nei, det var ikke "Bøtter". - "I Know"? - Det var "I Know". Og det som skjedde der, det var at... - "Off", sa du? Hva var det som var "off" med? - Ja, jeg er kanskje ikke det stolteste øyeblikket i mitt liv. Nei, men det som skjedde var Maria Sandstalen, hun som har vokalen for "Erik og Chris". Eller har hatt på veldig mange av låtene deres. Jente fra Asker, kul jente, venninne av konemor.

Vi møttes, jeg ble kjent gjennom de, og så lagde vi en låt, og det er 15 år siden da. Bodde på Fjelland, husker jeg. Jeg hadde fått Mac, det var det jeg hadde. Jeg hadde en Mac-

Jeg er 14 år siden, jeg er unnskyld. Jeg fikk den til 30-årsdagen, og nå er jeg 44, så det er enkel matte. Det går i stedet. Hadde en sånn mikrofon som dette, hadde ikke vokalboks, så Maria Sandstaden stod inne i kleskapet med to dyner og lommelykt, og sang, så det skulle være en halvdød lyd. Og vi lagde «I know».

Det jeg gjorde med den låta, for å si det rett ut, du husker Emilia, Big World. Jeg tok kordene og reverserte dem.

- CDEF tror jeg. Eller det hadde vært GMO, jeg husker faen ikke. Samme som Roxette lagde 13 hitlåter for henne i motstand av Drekkefølget. Maria sang. Hun la den ut på sin, hva heter den gamle, MySpace. Husker du MySpace eller? - Ja, faen. - La den ut på MySpace. Vi dro til Marbella, Kristina her.

På vei tilbake på Malaga flyplass. Fjorten er rødt på, så jeg ringer telefonen. Det var Maria. Du, David Eriksen har ringt meg. Han lurer på om det er jeg som har lagd låta. Og det har jeg jo ikke helt. Så jeg sa det var det. Og han ringte jo. Og han ringte jo.

Og da hadde han vel akkurat begynt å jobbe med Elisabeth Karev. Nå er det fans, men jeg synes jo ikke det hun hadde gjort da var så kult. Så da han ringte og spørte om å egentlig få kjøpe låta, så sa jeg at hvem er det som skal gjøre den? Så sa han Tone Amle. Så tenkte jeg at Tone Amle har jo i hvert fall volym og momentum. Så jeg sa at det kan vi se litt på. Ja.

og snakket litt nærmere om det, og så ble det til at de gjorde det. Og så manglet den låta selvfølgelig, manglet mid-date, manglet mye greier. Jeg var ikke så jævla rutt da, liksom. Så vi skrev om det og fikk den ut, og så ble jo den da satt godt imot. Hun kalte jo hele albumet sitt for «I Know».

- Du høstspiller litt Rolltis på det ennå, ikke sant? - Ja, jeg gjør det, men det er noen kroner året. - Det er jo halvlekter i året, eller hva? - Ja, det er ikke drit mange. Men det året, i 2009, så var det den mest spilt låta på P4.

Da var det noe krons. Ja, faktisk, det var ganske bra. Så det var det så var det bra. Men det er en sånn låt som, hvis du sier jeg har skrevet Tone Damlima i nå, så er det, ja, jeg har ikke hørt den. Og så spiller du tre sekunder, ja, det er den, ja. Så det er en sånn låt som ingen har, det er ikke butterflies, det er ikke noe sånt som mange har merket seg, men det var jo en kul greie å ha gjort.

Det var det, men faktisk, jeg har mer royalties, trodde det ville være, på SingStar med Tine-signeren.

Singstar? Ja, for den var på siden av det. Det var for meg svær greie, Back in the days. Av musikk er det noe av det jeg tjente mest penger på, for det solgte jo shitloads, og det var en rolle som var dritgod. Så det var samleseder og hele pakka? Ja, det var norske hits, og det var partyhits, og det var dancehits, og det var masse. Hva skjedde med Singstar da?

Det døde helt ut, det var jo jævlig populært. Ja, det var det. Men jeg tror alle skjønte at du kunne plystre i stedet for å svinge, så lenge du holdt den rene tonen, så gikk den fem på, den bare føler han mens. Så funket det. Fy faen. Hva sier mobilen da? 2036. Ja, det er ikke mye det. Nei, vi har jo holdt på i... For to voksne menn, vi har...

- Tre timer og 20 minutter. - Det er jo deilig. - Det er jo ikke noe for et voksen... - Du sa vi skulle klare en fire-fem, men la oss klare fire i hvert fall da. Og så får vi frisere dette her sånn du vil etterpå. - Vi må iallfall sakse bort ti minutter her tydeligvis. - Det er nok litt som er bort. - Jeg må fortelle litt mer etterpå. Hvordan går det med Jamie? - Jamie var på festen som var på lørdagen. Han var på 6.02 og koset seg. - Hva slags fest var det her?

Nei, du har jo lov til å ha to på besøk, så det var jo han og Katrine, bestemmeren til Kristine, som var på besøk. Når du har lov til å ha to uvaksinerte, nei fem uvaksinerte på fest. Men du? Det der er et danske båtglass, det der liker jeg. Nei, nei. Det er noe Colorline, Svartesvein, er det det? Nei, men det er deilig. Ja, deilig. Du er jo tom, eller?

Jeg sitter her med homoblanken min og koser meg. Homoblanken? Men det fortell. Verste. Nå må du utlevere deg litt da. Hvor mange podcaster har du? Bårene har snudd. Nå er vi tre timer ute her. Har du hatt et par hundre stykker her? Hvor mange episoder? Dette er vel 130 og noen her. Ja.

- Hva lurer du på? - Værste opplegget, værste podcasten til nå. - Det er courtesy. Det er folk som tar seg fri, akkurat som du gjør nå. Jeg setter pris på alle hestens som har vært her. Alle episodene kan ikke gå like bra. De går på bomørter.

Og det er bare å gå ut til statsa. Det er ikke verre enn det. Det er ikke verre enn det, men min hovedregel, som jeg står for en av, som er min pekepinn på å gjøre det her, jeg må være interessert i en person på andre siden av bordet. Eller så blir det en podcast under en halvtime. Og det skjønner man jo. Ja.

For blir det påtatt og sånn er det med alt, er det ikke ærlig, så funker det ikke. Men du må jo ha lyst til å snakke med en person. Du drar jo ikke å ta en øl eller en kaffe med en person du ikke er interessert i. Det som er kult med akkurat det vi snakker om nå, det er ærlighet. For jeg mener at det er noen ting som du ikke kan fake. Det er mat.

Det er musikk. Ja. Over en viss lengde så er det sex. Ja. Men det klarer du ikke, ikke sant? Og poenget er at med musikk da, så bor du ærlig. Hvis du ikke er ærlig, så blir du catch-upere. Og hvis du kopierer noen, så blir du catch-upere. Det er litt det samme med mat. Hvis du ikke har lidenskap for maten du serverer folk, så catch-upene, du kan liksom ikke. Og her er det kjempegod hjemmelag på omfri, og så er den fra Hoff, liksom. Du kjenner det, du merker det med klær av deg. Det funker ikke. Ja, jeg vet det.

Og det er jo litt det som holder en god samtale i gang for mange, og jeg vil tro det er en podcast verdt da. Så hvertfall. Og det jeg fisker etter her, hva faen liksom, du har jo sikkert hatt noe helt krisopplegg, som du sikkert ikke vil snakke om for å utlevere det. Men radioen er, forbausene er lav også. Forbausene får episoder der sånn skuffover, men da har jeg på en måte tatt den her kluten på

bare vridde rundt og halt ut og halt og halt og halt men det er sånn det er som med dater da alle datene kan ikke være bra du kommer til å gå på noen bomørter og det er sånn det er ikke alle det ser bra ut på på menyen liksom det ser ut som en spennende person så kommer det inn så er det bare sånn så er det sånn

Og så ser jeg på klokka her nede, nå står det tre timer og noe greier her nå, og tenker sånn, hvis jeg ser nå, er jeg på tid å runde, så står det 0,0, 20 minutter. Har vi snakket 20 minutter? Det er vondt. Da må jeg dra, det er ganske intens. Men det med den klokka? Kan jeg forlatt å si, det er gøy da.

Min ekvivalent av en litt seig podcast var min date med Carina Dahl, som du og Howard satte opp i Trondheim. Husker du det? Det kommer jeg på nå.

Å herregud, dere kjørte Karina Dalla på speaker på mobilen, og så satte dere opp en blind date med hun og meg, før hun ble kjent da, i Trondheim. Herregud, du kommer på noe. Hun dukker opp, husker du La Cream? Den første videoen hennes? Sinsig video, sinsig låt. Men den drakten der, kunne minne litt om det... Body paint. Om body paint. Hahaha.

- Det var jo det det var. - Var det det? - Det var jo nesten det. Det måtte du male på for å få noe å si til. - Jeg tror ikke det var body paint, det er Carina Dahl dukket opp med, men det var noe lignende. Det var helvitt. Det var Sensation White på Luna Bar klokka to på ettermiddagen. Luna Bar, helt i enden av solsiden der, for de som har god utkommelse.

Det var et ganske fett sted. Det var jævlig kult. Det hang jo veldig litt, og så ble vi kjent med han DJ-en, en jævlig kul fyr. Og så spilte han for første gang, åh, hva heter han som jeg aldri...

Hva faen heter han? Det er det som jeg aldri klarer å uttale noe om. - Mens du tenker på det, jeg møtte faktisk min ekskjæreste på Luna Bar i Trondheim, 2004. - Hvor lenge var det sammen? - 2008. - Så hun ble med nedover? - Det var en annen som ble med nedover. - Pakka feil. - Med en transmisjon der.

Jeg hadde en Trondheimskjerste og en kone. Konebu i Oslo. Konevinner. Konebarn. Nei,

Luna Bar, det er for kjent. Nå er vi dypt ut på Trondheims... Det er bra med litt Trondheim-mimring. Husker Luna Bar. Jeg husker det. Det lå jo på sjøsiden, til solsiden. Spritsiden. Husker jeg slapp det bildekket? Det er en av mange.

Det eneste jeg husker, det er to ting jeg husker før Luna bar. Nei, tre ting. Karina Dahl-daten, den var til vel nøyaktig i 45 minutter eller noe. Jeg drakk to øl, og hun drakk smoothie. Skal jeg være helt ærlig med deg? Fy faen, hvor bra det var for at den gikk dårlig. Ja, det var kanskje like bra for meg. Tror jeg. Det var sånn at alle sparepengene mine på at, ja, fy faen.

- Dette må du klippe bort. - Nei, vi klipper ikke bort noe nå. - Å nei. - For da modererer jeg stedet. - Ok, jeg skal moderere deg. - Karin Dahl? - Ja. - Du har hugga litt med Karina Dahl på sosiale medier. Det husker jeg for et par år siden. - Ja, det har jeg kanskje gjort. Men det er ikke helt... - Jeg må det? - Ja, nei. Det må jeg love. Noen mennesker kommer...

Nei. Jo, ja. En annen ting jeg husker fra Luna, hva er det jeg skal si nå da? Jo,

Hvis du hører på noe, eller kjenner noe, altså jeg har aldri, altså se for meg, du kjenner meg, ikke sant? Jeg er en helt vanlig norsk fyr. Ganske kjekt da jeg var 22-23. Jeg er fortsatt ganske kjekt da. Jeg er litt tynn i lugger, en kvart i det. Litt tynn i husingen, men det var noe litt mer sånn sydamerikansk overgrasse. Dette her. Det må jeg i hvert fall si hva som skjer etter det vi hører på. Nå er det...

Et viskeglass med vann og rødvin som er da toppet med et annet viskeglass på skrått, hvor det da helles viske, rødvin og farges. Er det ny Apple innpå gang her? Det er en sånn gåte. Hvilket glass fylles først? Det er ikke noe fysikkeksperiment. Det er ikke det. Hvor helt Andreas Wahl du har nå. Helt valgt.

Men du vet hva jeg kjenner? Jeg kjenner på meg selv at nå må vi kutte mikken. Er vi på fire timer eller? Hvis ikke så blir det... Vi treneholder deg respektabel lenger enn det er da. Er det ikke det? Boom! Enten knytt ned på den der, privatvegleren i kjulevannet med en liten plugg. Vil du avslutte med en litt god plugg? Flikti flikti flow!

Det går bra. Det var en fin plugg det da. Hvis du har lyst til å selge. En plugg. Vi snakkes da. Herlig helg.
Lignende

12/6/2021
Wolfgang Wee Uncut
Morten Ramm & Vegar Tryggeseid | Dramm, Ikke Lov Å Le På Hytta, Peder Kjøs, Farmen Kjendis, Hasj

Wolfgang Wee Uncut #200: Morten Ramm er komiker, podcaster, likørprodusent, moteboss, cagespiller, gjøgler og skuespiller. Vegar Tryggeseid er komiker, forfatter, folkeminnegransker og filmeksper...
Se mer
1/15/2023
Wolfgang Wee Uncut
Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Wolfgang Wee Uncut #338: Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen er komikere og står bak podcasten "Berrum & Beyer". ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee...
Se mer
9/9/2021
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

Wolfgang Wee Uncut #178: Sturla Haugsgjerd er samfunnsdebattant, skribent og podcastvert. #rus #narkotika #wolfgangweeuncut ⭐️ Sturla Haugsgjerd links: Instagram: @skravleklass1 Facebook:...
Se mer
9/10/2024
Wolfgang Wee Uncut
Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Wolfgang Wee Uncut #544: Gaute Grøtta Grav er leder for informasjon og kommunikasjon i Motvind Norge, samt musiker, programleder, realitydeltaker og lokalpolitiker i Høyre. 0:00 Business...
Se mer
12/6/2023
Wolfgang Wee Uncut
Sverre Goldenheim | Dobbeltliv og Rehab, Utelivsbransjen, Skandalene, Voksenlivet, Alkohol

Wolfgang Wee Uncut #434: Sverre Goldenheim var utelivskonge på 2000-tallet og jobber nå i Fursetgruppen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut,...
Se mer
12/13/2022
Wolfgang Wee Uncut
Dag Rune Kristiansen | High End Eiendomsmegling, Tjuvholmen, Hvordan Lage PIzza, Eirik Jensen

Wolfgang Wee Uncut #327: Dag Rune Kristiansen er eiendomsmegler, med bakgrunn fra blant annet Privatmegleren på Tjuvholmen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på...
Se mer
9/10/2024
Wolfgang Wee Uncut
Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Wolfgang Wee Uncut #544: Gaute Grøtta Grav er leder for informasjon og kommunikasjon i Motvind Norge, samt musiker, programleder, realitydeltaker og lokalpolitiker i Høyre. 0:00 Business...
Se mer
1/26/2021
Wolfgang Wee Uncut
Tore Sagen | Tore Sagens Podkast Sesong 3, Radioresepsjonen, Kosthold, Narkotika, Maraton, Trening

Wolfgang Wee Uncut #96: Tore Sagen er komiker, programleder og skuespiller, kjent fra Radioresepsjonen, Side om Side og Tore Sagens Podcast. I denne podcasten snakker vi om gjester og temaer...
Se mer
Laddar