Hvordan går det? Dere er jo premiereferske. Prosjektsløseri på NRK i går. Ja, vi hadde jo, jeg vet ikke hva det kalles på fagspråket, men det var jo en førpremiere, eller en premiere i Arendal forrige uke. Arendalsuka. Under Arendalsuka. Det er det man skal si etterpå, jeg skjønt. Det kommer jeg til. Der var jo, det var jo the place to be med resten av snakkeklassen. Så var det jo spesielt med
Ytringsfrihetskommisjonen som la fram sin rapport rett før det. Så det var, det var, fikk en del, det er jo veldig kamp om oppmerksomheten der, men det fikk mye, mye hyggelige folk, morsomme folk som kom og så på. Og så er det den der Arndalsuka, var jeg som sa, faen du må bli med ned, det er jo helt i smørre for deg, kan du invitere masse gjester og
god stemning og masse politikere så er det de gjestene jeg har hatt også så du må aldri finne på noe annet jeg tror det er kult å ha vært der en gang og ha vært der og sett det for det er jo et show det er jo en hele
Hele skravliklassen flytter ned til to kvartaler i Arendals sentrum i en uke. Og kjører et sånt massivt... Det foregår jo noe i absolutt hele tiden overalt i et eller annet telt. Om en eller annen problemstilling som man gjerne ikke har tenkt på eksistert i det hele tatt. Alle politikere kommer tilbake til Solbrunnen fra sommerferie og er ganske pratekåte og...
Ja, det er jo oppvarming til. Nå er du snart tilbake på jobb. Men så får vi liksom, vi får chille han litt på Sørlandet først. Jeg liker det.
Mens vi prater. Jeg liker det sånn at Stortinget kaller en til hastemøte på Stortinget om en måned. Det er strømsaken. Nå er det med alle tilbake om en måned som er hastemøte. Alle hadde tid til å være fire dager i Arndal og Kjell. Jeg har jo tenkt det er litt sånn syndens pøl med PR-folk og politikere som dealer som gjøres etter den sjuende øllen i et telt der.
klokka tre på natta, og det er sikkert det som skjer også. Skal jeg love deg. Men når jeg først var der selv, så var det jo litt morsomt. Det var jo litt morsomt å være i den syndens pølen.
- Men hva er det med å ha så på til deg dagtidprogram, litt sånn som en bransjeseminar, eller et sånt foredrag, store debatter, også er det noen sånne fester her og der på kvelden, eller så funker det? - Det er nesten en slags pratefestival, altså en slags debatt-og-pratefestival. Det er jo... Jeg fikk...
begrep som hele tiden drev å snurre i bakhodet mitt mens jeg gikk rundt i Arendal og meld om sånne her plasthelt med den ene interesseorganisasjonen etter den andre som sto med broskyrene sine og sånn.
Det var jo den marketplace over ideas. For det føles virkelig som en mart-namn. Alt fra, la oss si, et venstre står med et telt, for eksempel, eller de politiske partiene representert. Nå så du plutselig et telt med landsforeningen for urinveisinfeksjoner som står og deler ut noe. Sierlig trykkede brosjyrer, alt derimellom. Så det er virkelig en sånn marketplace.
og sånn at hvis man jeg tror hvis man skal ned der og prestere et eller annet det kjører så gøy ut
Er dette noe type verbe etter en debatt? Nei, å være med på debatt er jo bare kos. Men hvis man skal ned der og stå på stand og svette og overbevise folk om å bli medlem i Norsk kollektiv pensjonskasse i en hel uke, det høres ikke så gøy ut. Det var jo...
til enhver tid kanskje 20 foredrag å velge mellom. Så det var helt vanvittig. Å orientere seg var en utfordring i seg selv. Det foregår noe absolutt hele tiden på i hvert fall 6-7 forskjellige steder i byen. Det er litt sånn som, jeg husker, jeg var mye på musikkfestival på 2000-tallet, så var det sånn at man orienterte seg mellom scenene hele tiden. Man var veldig sånn, jeg skal gå og se den, jeg må velge den foran den. Her er det jo...
Ting hele tiden? Ja, det er litt sånn roskilde for den norske hva skal man si, offentligheten. Så er det gjerne mye selfie ute på brygga der, jeg har sett. Ja, så er det de festene på kvelden da. Vi satt på tirsdag, så
Spiste lunsj og satt ved siden av en gjeng. De var så lei seg. Vi klarte ikke å komme på LO-festen i går. Og så, ja. Jeg ble skundetapt da. Ja, det var voldsomt. Så var det en snusprodusent som hadde en veldig ambisjøs stor fest. Swedish Match. Der var det veldig...
Der var det veldig jevt å komme inn. Nå hadde Erna bestemt at alle som hadde med høyere å gjøre kunne ikke, de fikk ikke lov til å komme med noe. For det var litt skittent å mingle med tobakkindustrien, så da var det greit. Philip Morris' sånn? Jeg vet ikke om det er de som lager, det var Swedish Match, er det noe som heter det? Det er sånn snusfabrikanter, ikke det da?
Han tonning risa, begynte som lobbyist, eller hva det er for noe i... Jeg heter ikke lobbyist, men litt sånn connection mellom tobaksbransjen og... Nei, det er ikke tobaksbransjen. Alle som har gjort seg rike på tobakk, de skal jo bli best på...
Hva de skal selge nå, sånne her røykfrie produkter eller noe sånt? Mangfoldige røykfrie produkter, helt sikkert. Det er jo en veldig spesiell businessmodel. Han sier jo det at vi i Philip Morris har som mål at ingen skal røyke. Ja, ja, ja, det var det jeg tenkte. Det er sånn tekter som er med, men folk hadde liksom, det var de som hadde sett hvis de hadde kunnet se den spåkula der. Men det er jo delvis utpoeng, det er ikke helt spinn heller, det er jo å prøve å
Prøv å få folk over på, jeg vet ikke hva det heter, aldri lukket jeg. Ja, få folk over på vaping og andre ting. Tingre stoffer. Hvis du vil se et morsomt YouTube-klipp, så er det å se på VM i vaping. Det er litt av en gjeng som klarer å blåse sinnssyke ringer og skyte piler gjennom de fire OL-ringene som de har lagt opp.
Det er folk som ikke tørrer å drive med flammespruting og casting og sånn. De driver med vaping i stedet. Det er en liten bitchversjon av flammekjør. Det er poetene i flammekastet gjengen.
- Vaping, ja. Fordi det er det som skal settes på. Det hadde ikke vært så fett hvis det bare var et tobakkselskap som beinar, der vi kjører knallhardt god området, tradisjonell tobakk. Du blir dausjuk av det. Altså du dør ti år før, men det er verdt det. - Ja, ja. - Så godt er det. - Det kan jo hende at Philip Morris, det som ligger under det sitatet, at vi vil egentlig at alle skal slutte å røyke, er at de slutter å røyke fordi de dauer. Det kan jo være en sånn baktanke med det. Dermed så har han jo alt sitt på det tørre, hvis jeg tolker det sånn.
Men i hvert fall i USA så har du det veldig vanskelig fordi det er et veldig spesielt system med bøter, kontinuerlige bøter mot Philip Morris og tobakkindustrien hvor staten i USA nærmest på mål for å se på regnskapet. Vi ser at dere tjente 2 milliarder i fjor, ok da får de båt på 1,8 milliarder i år. Så de
De prøver å melke livet ut av tobakkindustrien der. Vi sitter jo med en sånn sinnssyk merkevare, så det er den jeg tenker at det er den som må gå videre på et vis, for å lage en ny merkevare tar jo en evighet og koster mye penger, men du har jo merkevare der, bare la oss rebrande fanskapen og så
å selge noe alternativt til stedet. - Jeg tror det er japanere, kinesere, indonesere, vietnamesere som er store satsningen der. Jeg har ikke hørt det fra Christian-Anton Ingris eller noe, det er bare mitt inntrykk av det. - Hva ender man der? Er det rett og slett de som betalte topp dollar? Eller var det ikke så mange andre steder for ham å dra etter en karriere på ting?
Den tenkte kanskje at herfra kan det jo bare gå en vei, så hvorfor ikke bare bli fullstendig gjennom ånd og begynne å selge sigaretter? Ja. Har han vært her, forresten? Han har ikke vært her. Nei. Jeg husker det var jo Ola Asbjørn Ness, første gang jeg nevnte han her, kalte han for Tonning Grise, etter den der MeToo, eller han hadde et eller annet sånt greier på seg en periode der, under MeToo-greia.
Jeg har ikke satt meg helt inn i akkurat hva som skjedde, men bare husker at det var noe, det var et eller annet der, ja. Jeg husker ikke heller. Det er sånn, så fort glemmer vi. Og så er det bare de største tingene som står her, en sånn trinerskjær grande og sånt. Kanskje han hadde lest kriseboka til Ove Vannbo som var her, at han hadde klart å slette fra hukommelsen vår på en gang. Er det, står det i kriseboka, at de som prøver å få allmennheten til å glemme ting,
- Jeg har ikke lest den, men han snakker jo en del om hvordan man skal prøve å håndtere det til at du kan ha en levelig liv etterpå og kunne ha en karriere videre.
Hva skulle du si? Nei, jeg skulle bare si at det er jo vi snakker bare ut fra egen hjernene, men jeg har en følelse av at vi har et ekstremt mye kortere minne enn før. Sikkert fordi vi blir overstimulert av informasjonen hele tiden.
Så noe må jo vekk for å få plass til. Ja, at det er en viss kapasitet, og så overskriver vi minnet når det kommer. Det er helt sykt hvordan man kommer på ting fra 10-årene eller 20-årene, som er ting man ikke har tenkt på på 20-30 år, som bare kommer litt. Det synes jeg er det mest underlige å bli eldre. At det er sånne helt absurde minner med mennesker jeg ikke har tenkt på på 20-25 år.
Og så husker han av noe ansikt. Eller en ting da, som også har satt seg på en eller annen grunn da. Det er jo mest fascinerende, synes jeg. Ofte sånn små, tåpelige ting. Skyller penger og sånt, eller? Altså jeg lurer på om det første jeg husker fra livet mitt var at jeg var tre år eller noe sånt, og hadde...
Tre-fire år, og fatteren var oppgitt over meg for at jeg hadde tatt en ferdigtygget tyggis i lomma. Han var oppgitt over meg, og han sa at det kan ikke gjøre. Så det er en liten tåpelig detalj. Hvorfor skal det være det første jeg husker? Men i hvert fall er det kanskje håp for oss, Morten, at vi kan leve videre etter filmpremieren og det her. Ja, for det har vært travel på mobilen i dag, liksom. Mye meldinger og...
Mye oppmerksomhet? Det har vært veldig masse de siste dagene. Som i hvert fall programsjefen på NRK Ekstern skrev at de har jo knapt hatt en kulturdokumentar som er så omtalt som denne her før. Og det blir jo en slags, heldigvis da, så blir det jo ikke like mye
Mye bråk, naturlig nok, som det var forrige gang, men en ser jo, og det er jo et tydelig ekko, av de samme konfliktlinjene og den samme mørke energien som virveles opp rundt det. De som ikke har sett den her enda, prosjektsløseri, det tar for seg historien til dere to sammen, gjør det ikke det? Og både første gang dere møter hverandre,
litt sløsser i jubelsmannens mystikk og oppkjøringen til dette sinnssyke eventet. Du kan jo si det selv, hvordan oppstod samarbeidet deres eller bekjennskapet deres? Det er vel du som er antagonisten her? Det er meg som er Jack Twist i denne Brokeback Mountain-sagan. Den som tar initiativet. Ja.
Men ja, det begynte jo med at jeg er kunstnerens leder for Trovik Info som en stiftelse, det har struktur som en stiftelse. Og vi er jo statsfinansierte i Hode og Ræv og har vært det i mange år, siden vi er på en støtteordning fra Norsk Kulturråd som heter kunstnerskapsfinansiering. Og det er en liten...
Det er en liten gruppe med ensembler som står på det programmet. Man må jo søke selvfølgelig, og ha en ganske lang historie. Ja, så en liten elite? Ja, det var det du som sa. Eliter er vel kanskje små, det er vel kanskje per def? Ja, det er jo virkelig, og i norsk scenekunst er jo eliter ekstremt små, siden miljøet er så lite allerede.
Så det blir jo elitenes elite, kanskje. Men du kan jo ta kjapt, og så hva er liksom din hele, jeg kan ikke oppstå din kunsthistorie, hva du har gjort og sånt, men altså, hvor lang tid og hva du har gjort for å komme dit du er nå da, for å bli en
statsutdatt kunstner med sånn, så vidt jeg har skjønt på, en av de jeveste programmene hvor man må søke fire år av gangen. Og det er ganske betydelige summer og sånt. Hvordan kom man dit, og hvordan har din reise vært dit? Det er vel litt ulikt hvordan man kommer dit, men felles for de kompaniene som da står på denne ordningen til enhver tid. Det er jo en viss utskifting der også. Det kommer noen, og det går noen, men alle har jo lyst til å være på denne ordningen, så klart. Så det er jo mange om beinet.
Men det er jo at man har lang, altså at man gjennom, over lengre tid, over mange år, har vist ambisjoner, altså at man holder på med...
relevante, interessante prosjekter, og ikke minst at man har vist en evne til å gjennomføre de. Og i mitt tilfelle, helt sånn ubeskjedent, så handler det vel også om evnen til å gjøre samtidskunsten relevant, i og med at det ofte blir ganske mye diskusjoner og debatter, og at den trigger andre ting igjen i offentligheten. Så...
Ja, det er hvertfall noen av de kriteriene som jeg tenker de bedømmer utifra. Det kommer vi kanskje til etter hvert. Vi kan jo ta hvordan du første gang du hørte om Are, men du visste kanskje ikke at Are var Are. Du visste vel bare at det var Støsserien Budsman først, liksom som alle oss.
Men du og jeg snakket jo om det i den første podden at jeg ble litt overrasket for jeg var ganske tidlig på, jeg tror jeg var tidlig i podcasten og så backet jeg og snakket om det og så var du veldig hyggelig tilbake veldig fort svarte og lange ting og
Vi hadde en veldig god prat der, og så bare sånn, nei, men jeg heter Are Søberg, så bare legge meg til på Facebook. Så tenkte jeg, ja, vi har vært så løsesloppen med identiteten, tenkte jeg. Hvordan stoler han på deg så mye? Så det var jo ikke vanskelig å finne ut hvem du var, men du var, jeg vet ikke, men... Så dere, anonymiteten, det var jævlig, det ble rot etter hvert, men det var sikkert over 100, det var sikkert over 100-150 sykker her og der som kjente til det. Alle hjemme, alle venner av meg visste jo om det her.
Så det var jo nesten rart ikke til å komme ut før. Men aller først lagde jeg en julekalender med 24 klipp fra Staset på scenekunst. Og halveis ut i desember hadde Morten og kompani et julebord.
Og da var det... For skattebetalerspleier. Skattebetalerspleier, som du påpekte i... Men i hvert fall i luke nummer fire eller fem, så var det en av de som var styremedlem hos Morten på den tiden, som jeg da hadde omtalt, eller hengt ut, eller hva man skal kalle det, som hun hadde fått med seg, som hun hadde tatt opp på julebordet. Og da fikk jeg...
Da fikk jeg ganske sent på kvelden et bilde fra julebordet. Jeg lurer på om noen hadde en pengeseddel oppi nesa. Nei. Ja, ja.
Du forsøkte å lage et litt sånt exit-scenario med pengeseddel oppi nesa og snorting fra håndflaten og folk med paraplydrinker i bakgrunnen. Perfekt. Det var the best we could do med tre millioner i startet i året. Så da, Morten krevde å bli luken nummer 24 i den julekalenderen som fortsatt var under arbeid. Det virker som om du er veldig sånn så fåvilje av det. Du er veldig sånn overtalende.
Det jeg har sett av footage, det er første gang jeg møter deg her nå, face to face, men du virker veldig sånn, jeg tror du har blitt en jævlig goseller da, ute i det virkelige liv. Tror du ikke det, Are? Ja, absolutt. Takk, jeg får bare ta det som et kompliment. Jeg kan se for meg at du overtalte Are, som er litt sånn veldig konservativ, ser oppsider opp mot nedsider, er det verdt å bli inn på det her, men jeg ser at han bare sånn, ja, ok, ok.
For det er en sånn scene på dokumentaren hvor du står og snakker om det her, hvor du pitcher inn foran. Det var kanskje litt det som jeg etter hvert har gjennom et langt liv med
og observere i scenesettelser og hvordan folk, ja, hvordan vi alle sammen presenterer oss selv og i scenesettelser. Det å være regissør handler jo veldig mye om å observere, sant? Å fornemme, og så få noen ideer utifra det en observerer. Men også kanskje etter hvert å få en magefølelse på er det noe klangbund her? Er dette en person som man kan gå videre med og leke med? Og det mener jeg ikke leke som liksom i manipulere, men å
ha det gøy på en eller annen måte sammen. Og det var jo det jeg følte når jeg gjorde den lille testballongen med det bildet som vi sendte til den da anonyme sløyseriombudsmannen og krevde å bli julaftenlyke. Så husker jeg da, du svarte jo relativt kjapt, jeg var jo ikke på Facebook selv den gangen, så vi PM-et jo gjennom en av styremedlemmene sine konton.
Og så svarte du jo ganske kjapt enten samme kveld eller dagen etterpå at ja, hei, jeg kjenner til deg og det du holder på med og hadde egentlig ikke tenkt å ta deg med i denne sammenhengen her men tør jeg ikke krangle med folk som har atomvåpen i ryggen eller noe sånt? Altså, Nordkorea humor. Så det at du hadde Nordkorea humor det ble jo for meg en litt sånn tegn på at ok, hvem eller hva når dette er så er det noen som har et glimt i øyet og en viss sjølerunni. Ja.
Og det er jo alltid et bra utgangspunkt, tenker jeg, for en verdialog. Så i forhold til det med å få viljen sin, så kan du vel si at, ja, jeg skjønner hva du mener, men samtidig som oftest tror jeg selv, jeg vil i hvert fall gjerne selv tro at det handler ikke om å tvinge gjennom ting. Det handler mer om å få syn på en fornemmelse av hvem folk er, og se om det finnes noen felles punkter, og så heller stimulere de talentene eller de sidene som allerede finnes der.
Det var veldig vakkert, saksen. Det er nesten sånn til alle tenoringer og tjuringer der ute. God sjekke... En god sjekkeguide også. First lesson free. Ikke tvinge jenter. Prøv å finne ut hvem de er. Ser du, du kan bruke det til alt. Det er en universalløkkeleg jeg har gitt dere her nå. Helt gratis. Det er bare den første som er gratis. Path to enlightenment, den er flertrins. Har du en online-kurs på det, eller?
Ikke enda, men kanskje dette er begynnelsen på det. - Det har jo åpnet opp seg en nisje nå som handler om Andrew Tate. Han er ute fra sosiale medier, så nå er det markedet, det er et vakuum der. Selvhjelp for inselds som trenger å komme seg ut. - Hvem er Norges Andrew Tate da?
Nei, Norges økonomiske Andrew Tate Det må jo være deg da Norges finans Andrew Tate Altså jeg orker ikke å nevne det Men jeg har blitt venn med en på Facebook Som har en sånn greie gående Spesifikt mot at man skal date to damer samtidig Ja
Men behandle dem med respekt. Selvfølgelig. Men det er det du som en ekte mann fortjener. Ja, ja. Altså fysisk samtidig, en double date, altså du og to damer, eller at du skal veksle mellom. Ja, altså gifte deg mer, det å bo sammen. Det er bra at man fortjener det fordi du er født mann, ikke at du har gjort noe for samfunnet, at du har kommet opp et visst nivå, og så får du ha to damer.
Det er ikke meritbasert, man må si. Jeg har ikke tatt kurset, så jeg vet ikke akkurat hva det inneholder og hva som skal til for å fortjene det. Det kjører litt sånn islam for ikke-troende, høres det ut som for meg. Jeg skal ikke snakke på hans vegne. Det ser ikke ut som du har fått sånn enorm mevinn bare ut fra klikk og sånt, men kanskje det er mange som synes det er kjempekult, men bare ikke tør å klikke på Facebook-siden, så ...
- Du har sett, hva heter han, den britiske dokumentaristen som vi alle har sett? - Louis Theroux. - Yes, når han er på besøk hos sånne som har to koner. Det er utrolig morsomt og litt trist og vondt, for du ser liksom at det er alltid en til overs. - Det er jo alltid det. - Det er alltid en til overs som er sånn, nei det var hun eller han som hadde mest lyst, og så tenkte jeg ja det er spennende og det prøver vi ut,
så ser du at han, jeg sover ofte nede på sofaen, det går bra det det går helt fint, vi har en fin ordning og vi elsker hverandre alle tre det er også litt som i denne tilsammensfilmen, ikke sant? Lukas Modisson med denne svenske 70-tallskollektivet, nå har jeg ikke sett
Det er det samme bare i Sverige. Det kunne også vært Norge på 70-tallet med et sånt, du vet, progressivt kollektiv der man skal ha åpne forhold og så videre. Det er akkurat det samme der. Der er det liksom en... Den ene er, yes, vi gjør dette i samforstand, ikke sant? Og så er det en som liksom, ja, ja, ja. Kjenner du noen som har åpne forhold? Kunstmulig, men det er jo ganske vanlig da. Nei, ikke sånn åpne forhold. Vet du noen kjendiser liksom? En der...
Ja, skal ikke nevne de her. Det er jo litt det samme som dette med såkalt åpne forhold. For meg er det litt det samme som dette med, det er på en måte en litt sånn fancy konsept pakket rundt et veldig basic...
Behov Kåt Poliamorøs Det kan like gjerne hete kåt Hva skal det hete poliamorøs Du vil gjerne pyle så mye som mulig Med så mange som mulig Du er kåt Så det med åpne forhold Det er litt Branding Av noe som egentlig bare er Jeg har lyst til å pyle rundt det Burde du snakke klartekst? Fona mi går med på det
Du sier det i hvert fall. Jeg så i hvert fall i fjor på Arndalsuka, så var det det polyamorøsets forening hadde en stand, og de hadde foredrag. Jeg husker vi hadde et eget, jeg var jo ikke der i fjor, men jeg titta over programmet, de hadde eget sånn debatt om, er det riktig at de som jobber i barnehagen skal si til barna at de bare kan ha en kjæreste?
The marketplace of ideas. Oi, oi, oi. De hadde sikkert noen fester på kveldene også, som høyre politikere ikke har lov til å gå på av verdena. Hahaha.
Da tenkte jeg sånn der der kommer det der mangfolds biten og biter deg rød på hvis du er en sånn ekstremt pro-mangfold og så kommer det her budskapet inn ja, vi må jo kunne stå for dette her og vi kan ikke si til barna at det er en kjæreste er alt den så ikke godt den var litt vri men mangfold er viktig vi får ta et utvalg, nedsette et utvalg på den der
Når du snakker om mangfold, det er jo et veldig fint ord som går igjen. Med en gang jeg kom med meg ned til Arndal, så var det et foredrag jeg hadde veldig lyst til å dra og høre på. Og det het noe sånt som «Kunst og kultur. Hva bør staten betale for?»
Og du tenkte, det her er jo midt i blinken for meg. Det var Kulturrådet som arrangerte det. Jeg var litt fornærmet av at ikke jeg var invitert til å sitte i panelet der. Men de hadde jo fått med seg Einar Duenger Bøhn, som har vært der. Så han gjorde en kjempefin rolle der. Jeg orket dessverre ikke å høre på hele, for det var et telt som sto i sola, så det var 70 grader innen der til slutt, så jeg holdt på å svime, så jeg måtte gå, men...
- Vi hadde en veldig fin diskusjon om mangfold, om at det egentlig er to typer mangfold. La oss si du skal lage fem gryter med suppe, og du samler sammen alt som er av ingredienser, hiver alt oppi de grytene, så kan du si at det er et mangfold, du hiver alt sammen i en stor gryte og blander det.
Mens da den andre måten å tenke på er at du bruker helt konkrete harmoniske oppskrifter, har flere forskjellige oppskrifter. Hvilken av de tankene er det egentlig som gir mest mangfold? Med det første så har du jo blant alt sammen, men du får jo fire helt like suppe, som kanskje blir litt sånn smakløse, mens med den andre måten å tenke på så har du, ja...
Da har du et større utvalg etter hvert. Så jeg synes det var en sånn fin, hva heter det for noe? Allegori? Jeg har arrestert meg for jeg bruker analogi helt klart, men det er noe som er en metafor, og noen ganger er det analogi. Jeg roter alltid mellom de to. Jeg fikk kjeft av en kamerat at jeg hadde brukt så mye...
Jeg hadde strøket i norsk med ting jeg snakket om her sist, så jeg hadde sikkert sagt feil om det her også. Språkkode ikke sitter og følger med. Poenget til han Einar var nok det at Kulturrådet har den tanken om at alt skal hives inn i en gryte, og til slutt blir jo alle supper helt like. Man har ingen...
Det blir ikke den riktige typen mangfold, mens man heller kanskje må akseptere at det danner seg noen små nister her og der, og heller nyte den typen mangfold. - Men nå kommer det til deg og sånne debattpaneler. Du er jo ren gift å invitere i sånne paneler, for da trekker jo halve panelet seg dagen etterpå.
Ja. He whose name can't be named. Den er hemmelig gjest. Hvem er det da? Nei, det kan vi ikke si. Det må du se på scenen. En morsom ting rundt det, jeg ble jo invitert til å være med på P2 her om dagen.
I går vel? Ja, det var vel i går. Jeg aner ikke hvilken dag det er i dag. Det går rett til i dag, vi er så busy. Ja, dette er jo helt ekstremt. Og så sa du at det er en sending, den skal handle 50-50 om prosjektsløseri, altså vår film, og om ways of seeing. Og da tenkte jeg at det var veldig spennende, nå håper jeg at jeg kan...
Sitte i sofaen utenfor studio der og ta en selfie med de damene og møte dem. Ways of seeing, damene.
som våre liv har jo overlappet litt her uten at vi har møttes, men nei, det ble ikke noe av, de kom jo ikke. - Nei, de rakk ikke. - Surprise, surprise, surprise. De hadde en yoghurt i kjøleskapet som datoren nesten var gått ut på, så de måtte få spist opp den, så de fikk ikke. - Det er jo litt sånn trist da, men er det sånn, det merker vi ofte, vi kan jo gjerne gå litt inn på det og forklare, for det er sånn,
Dette kan jo fort bli litt sånn storebyprat når det kommer til kultur og kunst og konflikter og alt som skjer i kulturdebatter og sånt. Folk flest forholder seg ikke til disse tingene her, men det er det som din side er så spesielt med. Den setter på agendaen på en veldig direkte måte.
- Du kan forklare, hva er striden mellom juryombudsmannen som du også vil vise fram i prosjektet ditt med disse kunstnerne?
Altså det er jo et veldig godt poeng synes jeg du gjør der, og som egentlig ikke har fått større klangbund i kulturkretsene, fordi det blir gjort av feil, det kommer fra feil hold. Og det er jo nettopp det at gjennom den latterliggjøringen og alle klikkene og alle visningene som ble genererte på de videoene som du la ut, i alle julekalenderene og alle poster du har gjort om fri scenekunst,
så har jo denne scenekunsten nådd ut til ti tusenvis av flere folk enn den ellers ville gjort. Og i min verden, så er...
så kan det bare være av det gode. Fordi at uansett om du blir hengt ut og latterliggjort og sånt, så er jo det mulighet for å ta det videre og bemøte det. Ikke sant? Og reagere på det. Men hvis du blir så utfriket av at verden plutselig begynner å se på deg, så
viser jo reaksjonen din at du egentlig ikke vil nå ut til nye publikumsgripper og du vil, du vet, farvene brett og alle disse her buzzwordene som alle kulturmeldinger og kulturrådets egen politikk går ut på. Egentlig så vil man ikke ut til folk flest, for da mister en kontroll over sin egen framtoning og sitt eget narrativ.
Det er litt spesielt, fordi historien og røttene til kunst, scenekunst, er jo nettopp det her begeistret publikum. Og når publikummet først kommer, så blir man helt... Det er feil publikum som kommer for å se på deg, og som kaster tomater på deg. Det var ikke de publikeren du hadde tenkt å se, det var jo de 50...
Jeg skal ikke legge på label etterpå her nå, for det er så typisk at jeg vil slenge på det. Men de 50 personene skulle jo komme og se det, og det var egentlig that's it da. Det er det som, for å sitere Alex Iversen, han er jo en fornuftig fyr som ofte poster vettige ting på Facebook, synes jeg, og medieviter og sånn. Og han, i forbindelse med denne hele, når det toppet seg med...
Yttringsfrihetskommisjonen, Slåserikommisjonen, Slåseriombudsmannen, hele den greien der i fjor, så fant han på et, eller det kom i hvert fall fra han, uttrykket frykten for den ukuraterte verden.
Frykten for den ukuraterte verden. Ja, og kuratere, kurator er jo også et sånt ur-uttrykk fra samtidskunstmiljøet. En kurator er jo den som setter sammen en utstilling. Altså du kuraterer. Og en verden, det går ikke an å kuratere verden, for verden er uforutsigbar, og du kan ikke ha kontroll. Men du har jo selvfølgelig full kontroll på innsiden av Black Box, eller i et kunstgalleriet, for det er en definert zone.
Så den angsten og det som skjer med en del fra kunstlivet som ikke har noen trening i å forsvare og stå opp for seg selv. Det slår inn en eller annen sånn infantil mekanisme, tror jeg, der man vil løpe og gjemme seg i kjørtene på Mamma Kulturråd med en gang. Med en gang noen begynner å poke deg litt da. Ja, ja, ja. Hva tenker du av det?
Jeg er veldig overrasket over det her. Du sa 10 000 klikk, det er et av de videoklippene som hadde 980 000 views. Jeg har litt lyst til å dele det på nytt, bare for å få dem over en million, for å se detaljen. Da får du en sånn bonus-sum, gjør du ikke det? Da får du vel et skilt og en halv mil fra Facebook?
Det er jo enda bedre. Men vet du hva, da må du nesten gi 10% av den summen til et fond for utsatte kunstnere. Ellers blir det litt vemmelig. Det er nesten så vi har lyst til å starte. Hva var det du skrev til? Fond for utsatte kunstnere? FFUK.
Men du må aktivt gå inn for å trykke på en knapp for å prøve å monetise en video. Jeg har ikke gjort det, men det kunne jeg latt seg gjøre. Jeg er ikke stor nok på Facebook. Jeg er ikke i nærheten. Du er nok langt innenfor det. Det er fordi du er så steinrik, Arend. Du trenger jo ikke de pengene. Hei, hei, hei.
Det er liksom den Trond Kierkevål-karakteren som, jeg vet ikke om du husker det, det var en sånn sketch hvor han er en sånn fyr fra Montebello som har vunnet i lotto. Han har ikke fått med seg, så var han sånn, åja, nei, jeg har ikke tid til å hente premien. Det var veldig hyggelig det, men det har veldig mye annet å gjøre. Det har vært mye hets mot folkegruppe, mot Montebello i de der Kierkevål-lystene, mye en veldig stigmatiserende humor mot rikinger i...
- På vestkanten altså. - Jeg lurer på hvordan det har gått med de etter de skisserne. - Ingen som vil skjønne. Ingen som spiller spørsmål, kritiske spørsmål. - Nei, men det har jo vært litt lettere å drive siden framover når man kunne være laid back med å ikke prøve å pushe på å selge make-up og sånt som influenserne gjør på Instagram.
Ja, ikke ha det frykten for å miste følgere og sånn, av den grunnen, for at du føler at du må prøve å kapitalisere på det. Du kunne jo solgt evalueringer da, av senershow. Ja, jeg vet ikke, hvem ville betalt for det? Her var det for lite skandaløse ting, her må du kline til mer, mer roping, mer...
Mer kaos er vel alt for sterilt, for eksempel. Det finnes helt sikkert et marked for det der i internettets mørke av kroker. Helt sikkert. Og hvis ikke det er så på darknet. De finnes der ute, helt sikkert. Finnes darknet enda? Hva er darknet? Er det en myte? Nei, ikke det. Hva heter det da? Tor-nettverket, ja.
Ja, men det er jo det. Jeg er der aldri selv, men jeg har en inntrykk av at det finnes. Hva faen gjør det? Min far, han er psykolog og har forsket en del på det der. Og han drev i et par år og satt og nudlet med dette her og
logget seg inn på Tor-server og var på det mørke nettet og så videre. Så jeg mener, hvis ikke han bare skrøner, så... Ja, min assosiasjon da, etter hva du gjør, du selger narkotika og barneporno. Hva andre man skal bruke mørknett til? Kanskje litt NFT'er og sånt da?
Ja, nei, det er jo alt det som ikke tåler dagens lys da. Veldig fascinerende historie med han Ross, jeg tror han heter Ross Ulbricht, som drev Silk Road, som var en markedsplass. Det var jo en markedsplass for ekstasi og harsj i posten i USA.
Det var helt vanvittig hvor mye ressurser som FBI la inn for å prøve å ta ham. Han var en sånn kid på 24 år eller noe sånt. Og det endte med at han reiste fra bibliotek til bibliotek i San Francisco-området. Jobbet alltid på sånne nettverk, forskjellige steder, for aldri å bli tracket IP-adressen til og sånt.
Men det var en dag da hadde FBI samlet et kjempesort crew, nesten som en sånn flash mob, som hadde startet en... Det var en...
De hadde startet en slåsskamp hvor en kar hadde angrep en dame, sånn ti meter unna der han satt og jobbet med Silk Road-programmeringen. Og han var jo hyggelig og ville prøve å hjelpe hun dame i slåsskampen, og da kom det liksom 20 FBI-agenter som kastet seg over laptopet hans da.
som han hadde forlatt uten å låse. Sånn ble han. Og han er nå inne med flere livstidsdommer i fengsel, mens den narkotika som han satt opp en markedsplass for å selge, det er jo nå blitt legalisert i mange stater. Det var litt timing for han. Har dere lest eller hørt noe som heter Red Rooms?
Det kommer bort. Det var i forbindelse med manus-idéer. Jeg lover deg, dette er manus-idéer. Det er alle ferdige Google-søk man gjør, det er manus-idéer. Det er ikke interesse, altså. Nei, selvfølgelig. Research, kan jeg bare si, i mitt felt. Nettopp. Og det er jo sånn der, og jeg tenkte, det har sikkert gjort veldig mye litteratur på det allerede, men jeg tror, det er jo sånn, på internett, det står jo her, på darkwebben, så er det et sted, du har sånn, the red room er
Du får en link, du er i et eksklusivt miljø, du får en link som er bare noen form utenfor det skjer, så kommer det bare et kamera på et rødt rom, og så er det du, et knippe mennesker du ser på, kanskje 10-20 mennesker, så setter du av byer på hvordan man skal torturere og drepe fortidensvis dyr. Så torturisten gjør som de bydærene sier, 2000 for å kutte halen på katta. Og så sitter du og ser på det, bare, fett.
Ok, nå tar vi og river av ørene, så betaler de for det og så videre. Og myten er at det også gjøres med mennesker. Men at myten på myten er at
at alt med mennesker er bare fake, det er bare stage for å putte penger i det og synes det er spennende selv om du vet at det er fake. Og så er det på en måte enda en sånn, er det faktisk noen av de som ikke er fake? Er det noen som er sjuke jævlig borte i asset der? Ja, det er liksom litt på vei ut i Matrix-terrengene. Så det er det jeg synes er kjedelig en fredag kveld, så det er bare å stikke ut på dark web og sjekke ut noen red rooms.
så har du mye å ta på deg det er bra du har en facebookside som opptar deg du får det ut gjennom torturere norske scenekunstnere jeg føler det er litt greier å gjøre det nei, det er ikke helt for meg så jeg holder meg veldig unna sånne videoer
videoer av IS-videoer og sånt, det har aldri blitt trigget, men det nærmeste som jeg vet som er helt reelt, det er jo hvis du har et dårlig hjerte, så er det veldig vanskelig å få en hjertetransplantasjon i Vesten. Men det er noen som, det her er bra dokumentert, det at hvis du ringer noen i Kina, så kan du bestille en time for å komme og få et hjerte.
Og bare det at det er mulig å bestille en time foran, det har noen implikasjoner. Fordi det er jo ferskvaret hjerte, ikke sant? Og det at du kan bestille en time, betyr jo at myndighetene har folk liggende, klare, som de kan velge når de tar hjerte ut av, som er litt ufin greie. Så det er jo antagelig knyttet til...
Uigur leirende oppi... Å fy faen. Ja. For ellers er det ingen som har noen garant. Du kan ikke bestille time for å få et nytt hjerte, for det skjer...
i forbindelse med kanskje en trafikkulykke, det er typisk i Norge. Jeg føler nå at det begynner å danse et mønster her, som sier meg, ikke hjelp damer som blir overfalt hvis du sitter på en kafé. Det høres ut som noe kinesiske, for å skaffe et nytt hjerte, du hjelper en dame i nød, og så plutselig, enten så sitter du i fengsel for
For darknet smuggling eller så Fy faen Nei, det er alltid låse Jeg er litt angstig Nå har jeg lagt mobilen min her to meter unna Det pleier jeg ikke å gjøre Men du har vel låst døra her, Wolfgang Så ingen scenekunstner kommer løpende inn Jeg ble overrasket en gang At jeg hadde Slagsvold Vedum her
Så var han ferdig, og så stod jeg og skraffet litt, så åpnet jeg døren her, så er NRK-rapportere glede å komme seg forbi begge slusene og satt i gangen og ventet her. Og bare ventet på at de skulle få kommentarer fra han. Bare skal vi bli ferdig med en sånn tre timers podcast her inne først, og så sitter Dagsfri inn på gangen og venter her. Det var jævlig morsomt. Han lo vel bare. Ja, han lo seg gjennom hele greia. Den beste klippet fra da Vedum var her, er jo noe som har gått på TikTok, det har gått 200 000 ganger, og han sa at
Han påpeker en eller annen fyr i dette Eidsvoll-bildet, som på en måte sitter og snuser, og så ler han helt sinnssykt. Det har tatt fullstendig av på TikTok. Det hadde det sett ut som laget for TikTok. Det var det jeg fikk ut av denne episoden. Det var morsomt det, husker du? Det er ikke så lett med politikere på podcast. Jeg ser jo de store podcasterne styre veldig unna deg, fordi
Du må ha nesten semifrie og eller helt frie tenkere. Eller så får du ikke, når du er ansatt et sted, og det er ekspertisen din, så er du bunnet på hender og føtter, og det funker ikke. Politiker også er så drillet i tillegg, og det er noen veldig, veldig få som tør å si noe bortenfor partiprogrammet sitt. Sånn som Mahmoud Farah Mann, synes jeg han er å...
mimmer, de føler jeg er fritenkere av de politikerne jeg har hatt her inne som jeg liker, mens veldig mange andre er sånn at du får det du forventer, og hvis du prøver å stille harde spørsmål, så bare får du et helt generisk svar, og da møter du en vegg, og så blir hele praten spolert.
Det er en sånn vanskelig balansegang. - Det er veldig rart ikke flere prøver å kjøre den der mimer-stilen. Det kommer vel en skikkelig grunn fra han. - Du må jo være smart og lese mye og skjønne mye og kunne mye om norsk samfunn og politikk for å kunne snakke sånn. Det er jo litt sånn også,
Hvorfor klister man seg til manus? Det er jo fordi det er jo krykka di. Du ser på det vi har som olje- og energiministre, eller sånne type fiskeri... Det er fiskeriministre, det har sikkert vært ganske kompetente folk, for alt jeg vet, men mange av de posisjonene hvor du tenker at det må jo være noe fra oljenæring, noe med erfaring fra petroleum, eller fra sånne type ting som skal sitte i de ministerposten, så er det sånn at det er bare...
De har rådgiver rundt seg. Det er helt kokolære, synes jeg. Da blir det til at du bestiller tekniske spørsmål, så greier de ikke å svare på det, de vet det ikke. Da blir det floskler, og da er det helt utressagt.
Det er jo også, som du var litt inne på, det handler mye om disposisjon. Du skal ikke bare ha ganske mye referanser og være kunnskapsrik, men du må også trives med å improvisere. Og akkurat det å trives med å improvisere, det er jo faktisk ikke så mange som gjør.
Uansett hvilket yrke du er i. - Og det å trives i å produsere, det henger også sammen med å ta risiko. Når du produserer så tar du risiko til kanskje jeg sier noe feil nå, kanskje ikke har helt gjennomtenkt, men dette er iallfall det jeg tenker og tror. Og den risikoen tror jeg veldig få politikere er villige til å ta, for at de er redde for at de skal hende opp i en helvete shitstorm, som de da må bruke masse tid på. Mens de som ikke er redde for det, de havner veldig sjeldent i shitstorms, for de er
og journalister og folk, fordi de nettopp gjør det de gjør. Du må nesten fra begynnelsen av, jeg tror det er også en greie, at hvis ikke du fra relativt tidlig i din karriere bygger en brand som en folkelig, og en som liksom sier, kan være litt...
løs og ledig og sånt, så ikke du har det så er det litt sent, det er for sent du kan ikke plutselig hva skal man si du kan ikke plutselig Jonas Gahr Støre kan ikke plutselig bli en mimir nei nei
Og i hvert fall ikke uten hjelp av sentralstimulerende for å kjøpe på Darknet. Partilederdebatt på sopp. Det er jo kunst. Det er jo en kunstperformance. Jeg tenkte at du greide faktisk å få lokket deg et sånn samlet toppolitikerkorps og så kjører du Muffins party
før de går på, og de aner ingenting. Det er mikrodosering, eller kanskje litt mer. Det er mikrodosering, det kunne funket. Og så bare se hva som skjer. Bare fy, i helvete, det hadde kunnet bytte TV. Ja, men nå er vi på gang her. Jeg synes også at man kunne utvide det konseptet med å ha for hver nye partilederdebatt, så prøver man et nytt rusmiddel.
Så da får du også testet ut om det politiske programmet, eller visjonen, eller hva det nå etter hvert blir. Hvor konsistent er de, om de klarer seg igjennom både kokain og hash og ketamin og så videre. Det har jeg diskutert med en kompis, for jeg har ikke sagt at jeg skal prøve sopp en gang, jeg må teste ut og sånt, men jeg har ikke gjort det enda. Men er det inkriminerende? Er det ikke det etter hvis du sier at jeg tok sopp i går,
i en leilighet i Oslo.
er det på en måte da kan du bli straffet da ved å si at du har gjort det
Ikke nødvendigvis, jeg vil jo tro da, ikke nødvendigvis juridisk, men når du ser apropos Sanna Marin-saken i Finland, altså finskepresidenten, som jo virkelig bare har blitt dratt gjennom Walk of Shame og Game of Thrones for å ha danset sexy på en... På Sørsee? Ja, men ikke sant. Men det kunstige er jo at det er jo bare media som har dratt den gjennom den gata der med kamera og mikrofon, mens folk flest...
Altså alle mennesker med vettig behold tenker sånn bare, faen for en rå dame. Ja, ikke sant? Den festen vil jeg også være på. Og det er jo selvfølgelig en litt ny dør vi åpner da til emner, men det er noe av det som er et klassisk eksempel på det som kalles for fake outrage.
Og fake outrage, det er vi omgitt av i enorme mengder i vår offentlighetshverdag og mediehverdag, og ikke minst sosiale mediehverdag. Jeg tror at i hvert fall 80% av alle sånne skandaler og folk som blir kjempekrenket og sånt, det er fake outrage. Jeg tror ikke at folk blir krenket på dypene sin sjel. Det er en ren maktstrategi og kamp om definisjonsmakten. Ja.
Jeg tror du skulle straffes på konkurransen hvor de to engelske spissene som bomar helt til sluttet var Sancho og en til. Saka. Rushford var det ikke da?
Nei, det var saker som bommet på den avgjørende, tror jeg. Ja, var det det? Ok, ja. Ja, men det er jo... Og det var jo sånn, da var det en helvete sånn rasismekjør i sosiale medier, og så viste det seg at så gikk man litt som i sømnen, men da var det etablert at rasismen lever, bare så er det sånn. Og på en måte, alle tok avstand og gjorde jobben sin der, og på en måte gjorde den virtual signalingen som var påkrevd, og så går man bare sånn hjemme og hva er? 20, i en måte...
innvandrerbriter som bodde et annet sted utenfor, jeg vet ikke det var bare en helt absurd lav mengde med veldig spesielle type mennesker som bare hadde gjort seg veldig høylytte og så bare bruker man det for det det har vært i mediene og så bare sånn, faen nå er det så mye rasisme ute og går rett og helvete igjen lærer vi aldri ja, nei, men det det er noe det finnes etablerte narrativer så finnes det virkeligheten rundt
Men jeg synes vår greie i filmen, så snakkes det jo mye om de truslene som det ble lagt mye påstander om. Det var så mye trusler mot kunstnerne. De var jo på NRK Kveldsnytt, og det var jo vanvittig hva som hadde skjedd. Det var hakekors på døra. Men du må jo gå litt tilbake der og si at disse truslene, kunstnere mener at ytringsfriheten der har vært truet gjennom din...
virksomhet med sløseriømbudsmannen, hvor du da poster ting, og så er det da, det er ikke at de mener du er det, men kommentarfeltet ditt er det, og du passer ikke på kommentarfeltet ditt, og der har det vært masse hatprat og truende greier og drapstrusler og det ene og det andre, og det kommer liksom i lys av din virksomhet da, ikke sant? Det er vel det påstanden. Ja, og så det på en måte mest ekstreme, det var at noen hadde kommet og tegnet et hakekors på døra til en av scenekunstnerne,
Jeg synes det var så rart, jeg bare klør jo Du må jo ha et oppfølgingsspørsmål Har du tatt et bilde av det? Jeg ville i hvert fall tatt et bilde Hvis noen hadde kommet og martet hakekors på døra mi Kanskje ikke var fint nok Det gnitt seg av en gang Du dro i omtaket Men det at media ikke ber om dokumentasjon på påstander Det har vært litt fascinerende da
og jeg vet ikke hvor mange ganger, ja, det er så morsomt, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått endret det her i Dagsavisen. Dagsavisen, de slipper liksom gjennom alt, folk som sender inn, leser endelig. Og så nå var det liksom, jeg vet ikke hva, tredje, fjerde gangen, jeg sendte mail sånn, ja, nå har dere rettet det her tre ganger tidligere, kan dere rette det denne gangen også? Ja, ok, det er greit da. Aftenposten også, de også begynte å snakke om veldig
Veldig morsomt at de etter å sett filmen også begynner å snakke om trusler i filmanmeldelsen.
Og jeg sendte en mail til dere. Ja, har dere sett noen trusler? Kan HVN 250 000 kroner som Morten lover ut til Dussør? Ja. Til de av mine kollegaer som ser dette og som sitter på en sløseri om et spansk relatert trussel som de fortsatt ikke har publisert, så er det faktisk helt reelt. Jeg betaler 250 000 av Tråvik Info sine statsstøttemidler. Ja.
- Det er ingen som melder seg. Det var en som prøvde seg, men det var feil. - Det gikk ikke så bra. - Nei, det fikk vondt av fyren, stakkard. Kanskje vi kan bruke ordet stakkard, men det var jo en fryktelig forsøk på å kanselere deg. - Vi snakket litt om det sist, men for å summere opp det så var det
Når man blir litt tatt i en løgn, så må man velge å legge seg flat med en gang, eller prøve å backe opp og trappe ned løgnet litt. Det ble først sagt at det var noen som hadde kommet med trusler mot han, som også hadde blitt dømt. Og så var det noen som hadde gjort research på det her og finnet at det er jo ikke noen dom på lovdata.no.
Nei, det var ikke noe dom, men de hadde fått et forelegg. Etter et møte i konfliktrådet. Etter et møte i konfliktrådet. Og så, det er jo veldig deilig å ha litt sånn...
mange snille hjelpere i miljøet rundt meg, ikke sant? Og noen som hadde også klart å... Private sleuths. Ja, private etterforskere helt på egenhånd som hadde tatt kontakt med konflikter og det, og spurt om, kan vi få se, be om innsyn i den saken deres. Hadde de lagt merke til at, vi har jo ikke hørt om han fyren her. Mm.
Og så var det noen journalister som hadde bedt han om å få se den der dommen i konflikterådet.
Hadde jo lagt frem en pdf, men det var jo noe han hadde mekka selv i PowerPoint. Jeg bare ser for meg, han sitter der i Word eller PowerPoint og laster ned logoen til konflikterådet og drar det inn på riktig sted. Og det som jo er ekstra graverende der, for han ble jo faktisk politianmeldt av konflikterådet, noe som i seg selv må sies å være en bedrift.
Jeg tror ikke det er så ofte konfliktrådet går ut og politianmelder, men han blir politianmeldt av konfliktrådet. Det er bare en kunstner som kan få til sånt. For dokumentfalsk. Altså for å få falske dokumenter fra møter som ikke har funnet sted. Og
Det ekstra graverende her er jo at fra disse påstandene om trusler begynte å dukke opp, så har jo både jeg og Are konsekvent etterlyst, ja, men kanskje vi bare får se én trussel da? Bare én. Kom igjen da. Ja, kom igjen da. Vi er jo tross alt også mennesker. Det er ikke så kult å få sitt omdømme igjen og igjen og igjen og igjen koblet til hakekors på døra og melding om at vi skal voldta deg, liksom. Ja.
Så det har vi konstant etterlyst, og derfor utløste jeg til slutt, også etter et år med disse påstandene uten at noe hadde skjedd, så utløste jeg en dusør på 100 000 kroner. Det var i fjor sommer. Så kom det, når allting stormet som verst rundt ytringsfrihetskommisjonen og sånt, og så var det jo bare absolutt tystnad, så jeg doblet den dusøren med å gå en ti dagers forlenget frist.
skjedde heller ingenting. Så da tenkte jeg at når filmen nå får dokumentaren om prosjektene og får premiere, så kommer det helt sikkert igjen til å bli hevdet fra en del hold at ja, men de var jo så ferdige og truet, var med og drapstruet og var forferdelige
utløste forferdelige trusler mot kunstnere. Så da la jeg på 50 000 til. Så nå ligger han på 250 000 as we speak til 1. september. Så det er fortsatt tid. Men jeg sa jo fra første stund at her er det noen som ikke stemmer. Dette er rett og slett en omvendt Leila Bertheusen som scenekunstmiljøet drar. Og så hadde du visst det seg å være helt sant
Men fordi at Laila Bartheusen, hun er jo FRP og ond, altså hun er jo litt ond, det virker jo sånn. Men at fordi det var FRP som dreit seg ut, så blir det liksom en kjempe...
En kjempesak, der kunstnere går ut og støtter liksom, vi tapper Ways of Seeing-folka, vi er liksom fascismens siste motstandsbevegelse mot fascismen i Norge, og Jean d'Arc og alt det der. Men når akkurat det samme skjer, nøyaktig det samme, bare speilvendt, i scenekunstmiljøet selv, så blir det liksom
blir det bare tyst. Ops, sier man. Så det er jo et misforhold der, og det er ikke minst en dobbelt moral. Definitivt. En veldig sterk dobbelt moral, og det er alltid interessant å avdekke. Men det er jo sånn litt fryktinngjutende vepsebol at hvis du sier, ok, jeg tror faktisk jeg har en potensiell sak her som kan heve, liksom du søren din da,
Har du? Nå har jeg satt meg selv som kunstner. Jeg har en drapstørsel som ligner med å drapse på SMS. Men da inviterer du inn på en måte at du må...
du må involvere deg fryktelig mye i det, og kanskje at de pengene er litt skittende, og at du har ikke lyst på de 250 000 kroner. Hvis så er tilfellet, så kan du bare gi det bort, hvis det er et problem. Men det kan jo være at man er redd for å bli drit ut, at hvis den trusselen man har fått ikke defineres høyt nok som en trussel, eller at det bare er en stibrihet, så tør man ikke gjøre noe med av det. Det kan jo være at det er noen sånn
sånne små tilfeller som at de ikke orker med en person som deg å are etterpå hvis det er noen borderline tilfeller der ute. Det har jo vært et veldig offentlig løfte, det er jo et ordentlig løfte, og jeg tror også i tillegg til at det er jo klart at alle har lyst på 250 000 kroner, men jeg tror også man ville hatt lyst til å på en måte utmyke Morten. Ja.
Det ville vært en bonus for de som hadde det virkelig liggende. - Ja, kom igjen da. Ikke sant? Ikke bare må jeg punge opp 250 000 kroner, men mitt kjepphøye trynet må virkelig bare ete i meg. Det jeg har hevdet i to og et halvt år. - Her så jeg setter veldig pris på at du la ballene på bordet der altså, men de er gode ballene. - De ligger der nå. De ligger der nå. - Ja, men hvor lenge ligger de der? Er det sånn åpen...
slutt dato? Nei, altså nå i forbindelse med premieren så er jeg
Gjenaktiverte jo denne dusøren for en ukes tid siden, og så har jeg satt fristen til 1. september. For det mener jeg det er rimelig tid hvis du må lete i innboksen din, så bør du klare å finne noe på to uker altså. Det er en større sannsynlighet for at du vet at det er en dusør for den første segra filmen med et spøkelse eller et gjenferd. Det er vel en sånn sum der ute som er ganske stor. Du har et videobevis som gjør at det er kanskje den
Den der honoraret der, den duessuren kommer til å bli løst ut før den duessuren din da kanskje? - Ja, det er faktisk en, kanskje man må ta en utmaning, hva heter det, utfordring med, det er han som har, for det er jo en riking som har utløst en sånn her skeptisk, hva heter det, skeptisistipend eller noe sånt. - Nå må jeg få lov til å ta litt sidespår her når vi snakker om spøkelser.
Jeg fant jo ut ganske nylig at jeg er en skogfinne, etnisk minoritet. Og for ganske noen få uker siden, det var en av mine forfedre som kom fra Finland, han bygde en hytte langt inne i finskogen. Da tenkte jeg det var veldig fint at jeg tar med barna der og overnatter der. Det er en DNT-hytte som du kan låse deg inn i, som står.
Så vi kjørte jo milevis inn i skogen, og med en gang vi var innenfor døra, så ungene bare frøys. Her går vi bare ikke inn. Her går vi ikke inn. Og jeg hadde ikke sagt til dem at den hytta rykte på seg, for her spøker det. Det er...
Det er de onde åndene i Finnskogen, de samles i distrikten der. Jeg hadde ikke sagt det tidligere, men de bare frøys av skrekk da de åpnet døra. Så vi hadde med telt da, så de insisterte på at vi må sove i telt utenfor der. Mhm.
Og så hadde vi Rett før vi Rett før vi hadde sovna Så hørte jeg føtter Rett ut av forteltet Og nå er vi flere mil unna nærmeste Sivilisasjon Så jeg spratt ut For å se hva det er Da møtte jeg to karer Og de Jeg setter alle holdene for meg fast i bordet Og de skvatt jo også Da de så meg Og jeg spørte hva gjør dere her
Ja, vi er her fra Norwegian Ghost Hunters. Vi skal filme inne i huset. Så det var sånn det norske Ghostbusters-teamet som var inne i den hytta. Og mine barn som da så vidt tørte å være i området, fikk da høre at nå kom det to spøkelsesjegere. Da mørket begynte å senke seg. Så det...
De var nettopp ferdige med Arendalsuka, de hadde stått på stand i Arendalsuka, sånn, nå var de tilbake på jobb. Ja, ja, ja. Nei, så jeg gleder meg, jeg har ikke sett videoen enda, men jeg hørte at de romsterte flere timer inne i huset der, og det var roping og skriking, så jeg tror de fant noe. Roping og skriking? Ja, ja. Men de har ikke fått ut søren?
- Jeg tror ikke de var scenekunstnere. - De fant en trusselkoblet til Sløs Riemelsmann inne i en krok i denne stuen på finskolen. Det er der han ligger. - For en nydelig kryssbefryktning. - Ingen sa den kom med. - Bare det å være der får meg til å tenke på hvordan de på den tiden hadde angst om å klare å samle nok korn og ved til vinteren.
Og om jeg kunne møtt mine forfedre og fortalt til de om nåtidens angst for hva opprop fra interesseorganisasjoner innenfor kunst og screenshots fra Facebook, jeg lurer på hva de hadde sagt om det når de stod der og hogd ved. Mhm.
Nå ser det litt ut som de der gubbene i den Monty Python-sketsjen som sitter med sånne sigarer og i smoking på røykerommet på Herreklubben og sier at «When I was small, we lived at the bottom of a lake!»
Og at det liksom ble en sånn konkurranse i hvem som hadde det kjipest når de var små. Og så er det liksom refrenger hver gang. But if you tell it to the youth of today, they don't believe you. Det fikk litt den... Ja, ja. Nei, men det er fint å prøve å... Det er ikke noe dårlig i det, altså. Prøve å senke utgangspunktet sitt mentalt til det, og heller glede seg over at du slipper å...
Uansett hva som skjer de neste ukene, så vet jeg at jeg klarer å få tak på mel og vann til å steke meg brød. Men akkurat veien, det har kanskje blitt aktuelt igjen nå. Ja, det blir det. Det er dyrere enn strømnesen. Det er jo bra du bor der. Du må bo med en til min i Skau. Du trenger ikke gå så langt. Nei, og det la jeg til. Jeg hyller de...
har det menn som står og selger ved så klart svart med kontantbetaling rundt omkring i bygdene over hele Norge som har jobbet ukesvis med det nå. Det er de...
De som kommer til å redde vinteren her i Norge. Det er faktisk en av mine favorittmeditasjoner å hugge ved. Hugge ved synes jeg er helt fantastisk. Jeg elsker den der rytmen. Dette sier kanskje mye om meg, men jeg har aldri hugget ved.
Nei. Det hadde jeg også trevd det som enn. Jeg kan ikke si det. Det er sånn når jeg sier til kompisene mine som er sånne der vilt folk og driver ut og jakter og sånn, så sier jeg, det tror jeg skulle kose meg meg av også, men jeg liker best ideen av meg selv på jakt, men ikke være ute på jakt. Du har ikke gått på jakt heller? Nei, jeg har ikke vært på så rype jakt, men det teller jo ikke. Jo. Hvorfor ikke? Ja, kanskje.
Jeg vil jo si at rypejakt, jeg går på rypejakt, jeg skal på rypejakt nå om et par uker, det er en hellig dato. Og det er jo nesten, jeg vil si mye mer jakt. For du jager jo, du beveger deg jo gjennom et landskap. I stedet for å sitte på en stubbe utenfor elverummet og snakke på walkie talkie. Hva synes du har vært på jakt? Jeg har masse erfaring, så bare spørre hvis det er noe folkens.
Du får invitere Lars Mytting Lars Mytting fra Elverum Forfatteren som skrev boka Hel V Ja, ja, ja, men det har jeg fått tips om av andre også Så det er, hvis Lars du hører på her nå Så er du hjertelig å komme ut Den boka ble dømt for å være litt problematisk I svensk presse Fordi den vehogginga Den var litt for tett Knyttet til maskulinitet Ja, det er sikkert et hvithetsprivilegium også da Sannsynligvis Det henger sammen
Jeg fikk hils på Thor Godtaas i Elvrum også for noen dager siden. Det var veldig hyggelig. Jeg tror du skulle si Arnaldsuka. Nei, jeg så ikke han der. Elvrumsuka. Ja, jakt og fiske i dag. Han var der for å snakke om skiløpere og tømmerhogging, hvordan det overlappet.
Men det var litt problemer der, for han hadde kommet for sent, for det var noen problemer med trafikken, eller busser, siden han ikke har bil. Han hadde heller ikke fått meld fra siden han ikke har mobiltelefon. Så han kom til slutt, og det var et kjempeforedrag det. Ja, han er helt rå. Det er jo, han bruker jo ikke noe manus heller. De som har sett han her vet jo at han kan gjøre 24 timer podcasting uten manus.
Det er ganske vilt. Mye årstal, navn, dator, personer. Det er helt absurd. - Det begynner vel å nærme seg Guinness rekordbukte? - Ja, sånn lengdemessig. - Verdens lengste podcast. - Ja, men det er det finske kategoriet. Det finnes "verdens lengste intervju", fant jeg. Og da er det et sted på radio som er litt juksete i og med at de er på hele tiden. Lengste intervju, jeg tror VG hadde vel lengste, men jeg tror ikke det ble registrert i Guinness. VG hadde vel 30 timer da.
- Sammenhengende til hva? - Ja, men de hadde litt pause da. - Han spiller om Steinfeldt. - Lallum. - Ja, ok. - Lallum og han... Han hønket som gav seg i veggen. Jeg husker det var Matts, tror jeg han var kalt Matts.
Mats, var det det? Han der er porno-pong-fyren? Nei, ikke Mats Larsen. Nei. Jeg har vært litt i dialog med han, jeg hadde jo lyst til å invitere han til podden her, men... Hvor er han i dag nå? Jeg vet ikke, han holder lav profil da. Han har vært morsom å prate med. Ja, han bor sikkert i Baltikum eller et eller annet sånt. Han henger som Andrew Tate da nå. Ja, han er i bunkeren til Andrew Tate. Ja, han trener opp, eller blir trent av Andrew Tate. Planlegger, planlegger-revolusjonen derifra. Sammen med Neil Strauss, hvis du husker hvem det er vel?
Ja, ja, ja. Han som skrev Game. Det lignet litt på Are faktisk. Ja. Nils Strauss. Are er vel 1,90? Ja, 1,30. Ja, han var jo på en måte sånn der. Du er liksom en 70 centimeter høyere, Nils Strauss. Ja, han var liksom eksempel på at du er en lavskallet, uattraktiv fyr for dameflest. Men selv han greide liksom å sjekke horder med damer med de her teknikkene i The Game da.
Det kan jo være at han har smørt litt på også, men han har klart å lage et overbevisende program. Det var mange som gikk på den. Jeg har sjekket av Britney Spears. Det var han veldig stolt av. Han brukte en god del av historien på. På den andre siden. Hvem har vi ikke det? Hvordan handler vi der? Fra prosjektsløsing til...
til The Game. Vi hopper tilbake til dokumentaren. At Are er liksom Kulturnorges Nils Strauss, på en sett og vis. Ja, jeg vet fortsatt ikke hvem Nils Strauss er. Jeg får google det etterpå. Du får google det etterpå, men da er det for sent. Da har du Mystery, hvis du henger med på hva jeg sier. Det er jo da mentoren til Nils Strauss i boka.
Det er jo han sjekkeguren i USA. Han store sjekkeguren på 90- og 2000-tallet som fått lede denne sjekkebevegelsen og skulle trene opp menn som på en måte var noen kontoråtter som hadde gått ut på dato. Det var en mystri ved hans kalle-navn. Så hadde han underskjøttet og satt i sånn kongestorl.
Det er litt eise her, det er jo rollene satt. Ja, det høres ut som meg på en onsdag-torsdagskvelde. Men hvor var vi i dokumentaren da? Det er jo, som det også ligger i NRKs tv-spill, for de måtte lure på det, de har ikke fått med seg det, den ligger da rett ved siden av en annen dokumentar, Nas, var det hva du fortalte noe siden da? Det er jo helt fantastisk. Vi må jo tross alt tenke at dette er algoritmer og ikke noen som har sittet og...
Plott inn, men hvem vet? Det er jo denne raden med andre dokumentarer. Jeg husker ikke hva det står på NRK, men du vet det er sånn «Like this, try this». Og de to neste filmene som står der, det er «Nazistenes vei til makten» og «Exit».
Og det er vel egentlig... Takk til Bukker. Ja, men det summerer vel egentlig opp det bildet du... Den imagen du har i deler av norsk scenekunstverden, tenker jeg. Det er nazistenes vei til makten blandet med exit. Så sånn sett, det er et eller annet sånn underbevisst der. Ja, ja, ja.
Art by accident, kan du si. Men jeg venter, vi må snakke om det, for det er jo sånn at de som ikke har fått det med seg vet hva sløseriombudsmann er, men sløserikommisjon, det er jo dette da, jeg vet ikke, var det to eller tre forestillinger, du må bare restreppe meg, hva var det? Der var det også på en måte, stod du i nazi-uniform i forestillingen? Eller var det bare sånn tysk? Nei, det var ikke nazi-uniform. Vi kan godt si at det var det, så startet vi gjennom en fin...
En fin omdreining. Var det kilt, var det ikke det? Kilt, altså... Var det militærinformer, det? Ja, det var mer, altså... Utformingen av selve sceneforestillingen var jo litt som, også som en kommentar, eller som en refleksjon av hvor uforsonelige disse her frontene hadde blitt. Sånn at vi ga sceneform som en slags...
en slags kabaret mellom skyttergravene i Flanderen i 1918. Så jeg hadde en uniform, og mange av de medvirkende, ikke blant gjestene, for de stilte jo som seg selv, og var seg selv, men blant de personalene, altså vi som programlederne, Shabana Rehman og Zahid Ali og meg, og en del av disse gjennomgangsfigurerne, vi hadde uniformer inspirert av
Skyttergravene på Vestfronten 1917 Så det var Det var ikke noen sånne uniformer Det var litt synd at det ikke var det Ja, jeg vet det Jeg angrer litt nå Vi må kanskje Hva var ideen Hva var du villig med som sløserikommisjon Så var det store teaterstøntet ditt Nei, altså
Jeg er egentlig teaterregissør og jobber både med teater og film i relativt vanlige former også. Som folk setter seg på en stol og ser på, og slipper å bli antastet og kan gå igjen.
Men Sløserikommisjonen er vel et eksempel på det jeg etter hvert kaller for et hyperteater, der selve den fysiske teaterforestillingen bare er et slags nav som utløser og trigger en hel masse andre prosesser i offentligheten som reagerer på selve det prosjektet. Og det blir også en del av en helhet. Sånn at når jeg oppdaget
Sløs Riemhusmann sin Facebook-side, og skjønte hvor forbannet og delvis også redd store deler av det frie scenekunstmiljøet var på denne mystiske, mystery-figuren. Så følte jeg med en gang at her er det potensiale til å utfordre noe.
og utfordre han eller de, eller hvem det nå var på visste jo ikke det på det tidspunktet, utfordre han men også utfordre kunstnerne til å komme sammen og leke spille fotball mellom skyttergravene på en plattform tilrettelagt av meg, men der
Folk skulle bli varetatt for å si og gjøre det de sto for, og se hva som kom ut av det. Hvis man sier det veldig enkelt, prøve å gjøre Facebook-siden til sløseriombudsmannen om til et live teaterstykke. Det var liksom grunnideen.
Og hvordan gikk det? Fikk du med det du ville ha med? Se på NRK. Når du er ferdig å se Nasistenes vei til makten og Exit, så kan du runde av med prosjektsløseri. Vi kan vel si på såpass mye at de kunstnere du håpet å få med fra den ene siden, de kom ikke? Nei, ikke bare ikke kom de, men de...
satte jo i gang en knallhard og flere år lang kampanje for å få kanslert prosjektet, skremme både medvirkende fra å medvirke og visningssteder fra å vise steder. Begynte å satte i gang boykottaksjoner
mot Kulturutrykket Drammen for eksempel, som igjen der vi viste en av sløserikommisjonforestillingene. Og som igjen da utløste dette kunstneroppropet, der norske dansekunstnere som de heter, fikk med seg 14 andre fagorganisasjoner på å fordømme vårt prosjekt og at et sånt prosjekt kunne få
i den norske offentligheten, og hvor utsatt dette gjorde norske kunstnere og sånn. Og til slutt at et av medlemmene i ytringsfrihetskommisjonen trakk seg fordi vi var blitt invitert til et innspilsmøte for kulturlivet. Så du ser at det ene har ledet til det andre, og det ble jo etter hvert en prosess som pågikk langt utover høsten.
For eksempel også at Røy Jakobsen trakk seg fra forfatterforeningen fordi de hadde blitt bondefanget til å være med på dette her kunstneropproppet. I ytringsfrihetens navn på en måte, fra hans side. Og etter det igjen så stemte jo forfatterforeningen på årsmøtet sitt litt senere samme høst for å trekke seg fra det oppropet.
Alt dette var jo liksom del av, alt dette trigget av at jeg og Are startet et kunstnerisk samarbeid. Så det er jo en ordentlig sånn Romeo og Julie-historie egentlig, om umulig kjærlighet og to familier som feider. Men visste du hva du gikk til heller?
Jeg vet ikke både ja og nei. Vi hadde jo sett at det var veldig spesielle reaksjoner, at det var veldig mye krutt i det, ut fra de første videoene vi hadde delt. Men jeg visste jo at det kom til å skje masse rart, men jeg hadde jo ikke klart å forutse... Ikke så rart. Nei, men jeg må skryte litt av Morten. En av de første gangene vi møttes, så ja...
la på en måte fram en litt sånn tegning av hvordan det kommer til å gå at det kommer til å bli en viktig forestilling, det kan bli en diskusjon om ytringsfrihet og kan få en mulighet til å komme veldig godt ut av det hvis man oppfører seg sånn noenlunde og ja det er jo det som har skjedd
Så det har vært veldig morsomt å gli gjennom det der kartet som ble tegnet en gang for veldig lengst. Det har jo vært et eventyr for deg og for alle som har vært med på det prosjektet. Det fikk vi også at det har vært
Jeg vet ikke hvordan du følte det, men etter hvert, sammen med alle de andre som var med, gjestene som var med, alle fra Shabana til Mimir til Kjettingjan til vår bedrifts... Tror vi ikke en får en egen bedrifts- sjaman, Ronald Kvernmo, som alltid renser rommet før. Apropos spøkelsesjegere. Vi må sende han til Finnskogen også, tror jeg, snart. Til... Altså... Ja, det er et veldig stort utvalg av gjester. Og i og med at det ble et sånt ekstremt trykk
mot prosjektet, så føltes det virkelig også litt som at vi var i krigen. Vi fikk en sånn gruppe når vi sto nede i bunkeren under scenen og hørte publikum komme inn på første forestilling. Det var virkelig en sånn... Jeg sier vel det i filmen også. Det er et sånt klipp hvor jeg sier at nå går snart første angrepsbølge over kanten. At det var også en opplevelse som var veldig sterk for alle som var med. Så alle som var med
Tror jeg har, og det var at det hadde vært ganske mange folk, både fra politikk og akademia og kunst, og også løseriermessigens kommentarfelt. At man følte at man hadde stått i noe sammen. Og det var en...
ble i seg selv også en både et det er noe fint i, men samtidig som man også fikk føle på den bunker-mentaliteten altså det som skjer med deg når du føler deg under press utenfor, du blir sammensveiset og den sammensveisetheten tror jeg dessverre er noe av problemet i deler av kulturbransjen også
Man er så vant til å se på seg selv og få bekreftet sin identitet som det er vi som står opp på en system og vi som kjemper mot fascismen og Thor Mikkel Vara og Leila og hele pakka. Samtidig som man er statsstøtter og lever ytterst komfortable liv sammenlignet med 99,8% av verdens befolkning. Så det er noe med selvbildet som er problematisk, tenker jeg.
Ja, det er interessant. Hva sier kunstnere, det er bedre som hva din posisjon i kunstmiljøet før og etter dette prosjektet her, og Sjøs Rymhusmann, har det forandret seg veldig i samtatt med venner, hvem på en måte som hadde ryggen din, eller som på en måte backet deg, noen som har ventet ryggen til deg. Har du mistet mye goodwill i miljøet etter dette her?
Jeg tror ikke akkurat i det miljøet der jeg hadde så mye goodwill å miste uansett. Og det miljøet der snakker vi om som scenekunstmiljø? Da snakker vi om kretsene rundt ways of seeing og black box og deler av det frie teater- og scenekunstfeltet. For dette er jo...
Dette har jo vært en konflikt som ikke har hatt så veldig mye av, det er jo ikke sånn at nasjonalteaterets skuespillere har vært ute og hatet Are, for de har jo også gått relativt fri, det er jo ikke de du har hengt ut heller. De som har vært hengt ut har jo vært folk fra det frie, frie i anførselstegn, scenekunstmiljøet, som nok også har reagert så sterkt som de har gjort, fordi de er jo mer utsatt.
Ikke mer utsatt for trusler og at de lever farligere på noen som helst måte, men økonomisk sett så er jo de mye mer utsatte enn en skuespiller med et årskontrakt eller treårskontrakt på nasjonalteateret. Og det er masse selvfølgelig, det er masse tryggd innimellom oppdrag og så videre og så videre.
Så det at det ble en sånn sterk reaksjon, og også at dette skjedde under, altså dette ble jo av ulike sånne karmiske årsaker, toppet seg jo under pandemien også. Hvor allting stengte ned, og kulturen stengte ned og sånt. Sånn at det forsterket jo en sånn selvbilde som allerede var der av, vi er de utsatte, og det er vi som...
nesten litt sånn messiansk. Du vet, den romantiske forestillingen om den fattige kunstneren og sult, Tamsun sult, og jeg gikk rundt i Kristiania og sultet, ikke sant? Men så er det det som Are sier også, at det som kanskje skildrer meg litt ifra en del av mine kolleger i scenekunstfeltet, er jo at jeg har jo reist, og reiser jo veldig mye, og i scenesettet også veldig mye internasjonalt. Og har du...
jobbet en del i en del andre land som Nordkorea og Russland og Kambodsja og ja, altså der konsekvensene av å sette seg opp mot de rådende omstendigheter er på helt helt andre nivåer enn å bli kalt idiot på Facebook, selv om ikke det er så gøy så blir det vanskelig å ta disse her øh
selvbildet til det der miljøet som at vi er så modige som står i dette her. At noen kaller deg for idiot på Facebook. Så ikke vær på Facebook da. Nei.
Det er jo så enkelt. Vi har snakket om podkesten her en gang før, at hvis du skal ut i offentligheten, så må du regne med dritt uansett. Og det er den verste slik, hvis du ikke har et skalle eller evnen til å ignorere det, så bør du begrense din eksponering i offentligheten. Og nå er det jo lettere å komme i offentligheten eller i sosiale medier enn noen gang, så det er sånn
- Er du virkelig med på leken som å tåle steken, eller gjelder det kanskje mer noen gang før? - Det eneste alternativet blir jo det som er allerede på vei med å skje, at noen anonyme enten algoritmer eller kontrollinstanser i Facebook skal sitte og sensurere deg fordi at du har referert til Mel Brooks sin musikkvideo der han parodierer Hitler.
Og det er jo, det er bare de to. Du kan ikke ha litt ytringsfrihet. Det går ikke. Selvfølgelig så skal man ikke tilate oppfordringer til å brenne jøder, eller til drap, men det er ganske tydelig hva som er ikke ok. Det er en veldig, veldig liten del av ytringer som er av den sorten der. Og
Men som sagt, det er mye her som handler om det å være kunstner. For det å være kunstner, jeg tror nok at vi er velsignet og forbannet med en enda sterkere angst for å bli avslørt enn det gjennomsnittsborgeren er.
Du sitter liksom og venter på i din sjelens mørke natt, alene etter teppefall og sånt, at når skal de komme og avsløre meg at jeg ikke kan noen ting. Så det er ikke bedragesyndrom, men det er en enda sterkere bedragesyndrom enn det folk flest har? Jeg tror det, fordi at du som kunstner så jobber du hele tiden med deg selv som råmateriale.
Og når du da nesten får bekreftet den angsten gjennom å bli utskjelt i kommentarfeltet til noen en eller annen mektig voldemort du ikke vet hvem er,
Så det er klart at folk blir jo redde. Men så blir spørsmålet hvordan skal du reagere på den retselen? Det er jo der jeg kanskje velger en annen strategi. Blir kunstnere gått litt mer i kursing og sånn influenser og sånt? For det er kort, jeg har måttet definisjonsmessig fra en kunstner til influenser med tanke på at de er soloaktører, veldig eksponert, får jævlig mye drit. Mens influensere får jo sånn syvvis volymer som er hinsides mye mer
jævlig både støtte og pepper enn det kunstneren får da. Kanskje det kunne vært en sånn kulturutveksling der. Det er ingen dum idé, faktisk. Det er notert. Det kommer her. Går vi til neste kjøkken? Med forestillingen så ble det vel i etterkant det var en greie med at de samme som var invitert, som kunne vært med takket nei.
Etterpå klagde over at det her var ensidig. Og prøvde å devaluere det av den grunn. Og det er litt av det samme som har skjedd med filmen. Det her er ikke meg og Morten sin film. Det er Henrik og Kasper som har hatt helt frihet til å gjøre hva de vil med det. Vi har stilt opp foran kamera, men
Men vi også har ønsket at det skal være balansert. Jeg har jo håpet at de kan, og jeg vet jo også at de har prøvd å ta kontakt med noen som kan snakke på vegne av de scenekunstnerne, både enkeltkunstnere og noen fra norske scenekunstnere, fagforbundet. Norske dansekunstnere. Norske dansekunstnere, ja.
Men alle takker nei igjen, og så kommer anmeldelsene, og da kommer det samme greiene at man klager at dette var en ensidig framstilling, selv om de som har sett filmen har jo også vært nødt til å få med seg at dette var et bevisst valg om å takke nei.
Det sies jo til og med, eller det er jo til og med seks plakater i filmen som forklarer nettopp det. Hvorfor det ikke er så mange motstemmer mot Ares posisjon eller mot prosjektet. Det er nettopp fordi at de har nektet å stille opp igjen. Og til og med Kulturrådet, og det er jo det jeg kanskje synes er det mest oppsiktsvekkende her, at Norsk Kulturråd, et statlig organ, som til en film som et...
handler om et av nyere norsk scenekunsthistories mest omdiskuterte prosjekter, finansiert av Kulturrådet, ikke vil stille opp og kommentere.
Det sier jo noe, det var ikke det. Det hadde vel ikke tid i Arndal til å komme og se på filmen, eller? Selv om jeg mener jeg så en viss kulturrådsleder 50 meter utenfor kinoen noen få minutter før. Du har luska litt. Når du kebber, må du måtte ete. Jeg tenkte på hvor anstrengende, dere er på den siden, jeg tenkte på hvor anstrengende det må være på den siden der hvor du hele tiden må
Du er redd for hvor du er, hva du er med på, hva du sier. Angst fremkallende deluks, for du har null frihet til det der. Jeg elsker det her uttrykket med at jobben dikterer etikken din, eller dikterer etikken jobben din. Og det er jo sånn at hvis du har en jobb, det er åpenbart det første med kultur, at jobben din dikterer din egen etikk, og det er jo...
et fælt utgangspunkt for et fritt menneske, synes jeg. Ja, men det er jo kanskje en av de viktigste innsiktene, eller i hvert fall en av de viktigste anskueliggjørelsene som både Sløserikommisjonen-prosjektet og da prosjektsløseriet, altså filmen om prosjektet, viser for alle som ikke kniper øynene hardt igjen. Det er jo at
motsetningen mellom sjølbildet som du vet vi herlige crazy kulturmennesker har og alle disse festetaleklisjene som blir på hver eneste åpning av hva som helst i kunstverdenen at kunsten den skal ta oss nye steder og den skal sprenge grensene og utfordre oss og så videre men den skal ikke utfordre oss
vi mener ikke at han utfordrer oss herregud nei, han skal jo helst utfordre FRP-velgere på smøler ikke oss og det er jo det som har skjedd med dette prosjektet at her har jo faktisk for en sjelden gang kulturfeltet selv blitt utfordret og reagerer med en Laila Bertheusensk raseri og virkelighetsforskyvning og det sier ganske mye
Og til de som mener at filmen er ensidig, så er det... Jeg og jeg ville hatt enormt med ideer til andre ting man kunne putte inn, som hadde vært mye hardere skytt som man kunne brukt, som kunne endt med helt ren overkjøring, men det... Men, ja...
Altså filmskaperne valgte å ikke ta med alt mulig rart. For balansen skyld. Ja, som kunne stilt i veldig mye kjipere lys enn
et eksempel på det hvis jeg bare får nevne helt kort det er jo en når disse trusselpåstandene var på sitt aller mest intense så ble da jeg invitert til Dagsnytt 18 for å debattere eller møte samtale med lederen for Norsk Skuespillerforbund som da var en av de som altså var de organisasjonene som på en måte hadde mest å gjøre med dette trusseloppropet, stod bak det
Og den debatten, nå er det jo jeg som sier dette her, men den konsensusen var vel at mer eller mindre det var rimelig rått parti. Og det var det jo. Fordi at han...
prøvde jo igjen å fremsette denne fortellingen om trusler og jeg spurte, kan du nevne en eneste trussel? Og det kunne han ikke. Og så ble det bare veldig kleint og pinlig. Og den og det klippet kunne jo filmskaperne ha brukt men de valgte å ikke gjøre det har de fortalt meg når jeg spurte hvorfor de ikke brukte det. Ok.
fordi at de hadde vist det for litt testpublikum, og da hadde det bare punktert hele den spenningen, hvorvidt disse truslene var reelle eller ikke for publikum.
Så det er jo et eksempel på at i den grad de har, hva skal du si, kuratert eller liksom lagt seg på en vinkling, så har de jo forsøkt alt de har kunnet å komme til en balanse. Men hva skal du gjøre med folk som bare nekter å delta? Det er jo det som er denne her kansleringskulturen. Det som er sånn, når du er med offentlige midler, om det er lønn, offentlige systemer, arbeidsplasser, så synes jeg den der
det hviler en annen plikt over å stille opp når det kommer spørsmål at hvis du driver i en privat kjappe så har du ingen forpliktelse til å stille opp for en journalist du er jo fullstendig faen, du er jo helt fri du driver din egen greie, men når du er jobber med ting som er lønnet på av andre mennesker som skattbetalere fra statssystemer, så ligger det en plikt der, du kan ikke gjemme deg bak et system, det er sånn
Det synes jeg er helt absurd. Her gir dere penger i godt tromm at dere lager noe som kommer samfunnet til gode, og hvis dere tar den jobben, så forventer vi også å kunne få feedback hvis det er noe vi synes går dårlig. Så hvorfor går det ikke dårlig? Kan ikke den gruppa som får pengene holde seg kjeft? Nei, men det er akkurat det samme jeg har gjort gang på gang. Det skulle det bare mangle at vi som statsstøttede kulturarbeidere, ikke i hvert fall en gang imellom,
kan svare på spørsmål av med hvilket som helst fortegn. Negative spørsmål, positive spørsmål. Uten å innta en sånn her «how dare you» holdning. Jeg har jo tenkt veldig mye på, jeg vet ikke om dere har lest Asterix, men
Leser dere ikke Asterix? Jeg har aldri lest det, men det var ikke din tegneserie jeg sognet til da jeg var liten. Åh, herregud. Da kan vi aldri bli bestevenner. Trubadurix ble ikke satt så veldig godt pris på der eller? Nei, ikke sant. Det er jo denne her Trubadurix-karakteren, denne her evig misforståtte skalden, som alltid blir kjempefornærmet når han ikke får synge på Årets Vildsvins blod.
Men akkurat den der «how dare you» greia, den reaksjonen har vært veldig tydelig. Og det ligger det implicit en slags forakt, men som samtidig bunner i usikkerhet. Forakt bunner i usikkerhet, er jo min hypotese. Det var dagens andre visdomsord ifra. Liker det. Forakt kommer fra usikkerhet. Kan vi lage en sky på det? Sånn her...
Sånn der quote. - En bra t-skjorte. - Bra t-skjorte. - Ja, bra t-skjorte. Du burde hatt en sånn t-skjorte-kurie som bare tar tak i gode quotes fra podcasten her for å holde ut. - En bra t-skjorte er faktisk også en bra t-skjorte. Den er nesten enda bedre. - Men så kom jo også dette her famøse møte med Kulturrådet sitt webseminar, som jo høres veldig litt spennende ut, men det var jo så på at det er en show uten sidestykke for spesialiserte, vil jeg merke. Fortsett litt om det.
Ja, altså, vi har vel en viss mistanke eller kunnskap om at det var en liten gruppe med aktivister som presset Kulturrådet veldig til å si at dere må arrangere et ...
Begynner på W og slutter på I-ing. Dere må sette opp et arrangement i deres navn. Det har ikke like mye trykk hvis et par kompiser setter opp et seminar, men hvis Kulturrådet, en statlig organ, setter opp et seminar, da har det jo en viss tyngde. Om hets og trakassering av kulturarbeidere. Om hets og trakassering. Det heter vel faktisk «Hvem tar ansvaret om hets og trakassering i scenekunstfeltet?»
Ja, og det handlet jo om oss og at vi var noen drittsekere. Hva skal vi gjøre med Are Søberg? Det var jo faktisk flere
scenekunståsten hadde vel helt konkret den overskriften. Hva skal vi gjøre? Hvem har vel ikke ligget våken om natten og tenkt de tankene? Det hadde en jurist, og han hadde vurdert det juridiske. Han synes nok det var litt vanskelig å få det her gjennom juridisk. Så var det noen
Ja, det var noen tyskere, men problemet var at det sklei jo helt ut, men det var jo på en måte en mektig statement at her er det et statlig organ som setter opp et seks timers seminar om meg uten å, jeg ble jo ikke invitert så klart, det var jo ikke på tale. Og ikke jeg heller. Nei, for da ville ikke de andre stille opp. Helt sikkert. Og det som også er litt sånn, vi blir litt sånn en Ole Dole Doffen føler i hverandre her,
men en av noe av det jeg også gjorde fordi jeg skjønte jo hvilken vei dette bar for dette seminaret ble jo offentliggjort i god tid i forvei altså den datoen, 8. april tror jeg
Så setter jeg kulturrådet, arrangerer kulturrådet i samarbeid med denne gruppen kunstnere, seminaret Hvem tar ansvar om hets og trakassering. Og da skjønte jo jeg at det var helt opplagt at dette kom til å handle om sløserikommisjonen, fordi debatten var så intens rundt det.
Så da kontaktet jeg Kulturrådet, både kulturrådsleder, rådsleder, som selvfølgelig jeg også kjenner, siden Norge er sånn som Norge er, og skrev at jeg skjønner hva slags type seminar dette kommer til å bli, og jeg lurer på om dere har tenkt å invitere enten Are eller meg til å være en av talerne her, så vi kan få komme med et motsvar til...
Til den sannsynligvis massive kritikken som kommer til å bli fremsatt mot oss. Det sendte jeg ti dager før seminaret skulle begynne, og jeg fikk aldri svar. Og så kommer selve seminaret, og så blir det nøyaktig det som jeg hadde advart mot. Har de kommentert på det ettertid da? Eller sånn...
Ja, de kommenterte for subjekt tok jo dette her opp. Subjekt gikk jo inn på en måte og nesten ble en slags sløserikommisjon dag til dag organ en stund. Og heldigvis, for det var i og med at dette var et så betent emne så er det mange av de andre mainstreammedier som ikke ville ta i det før de absolutt måtte. Og de spurte jo om en uttalelse fra kulturen der.
Og det Kulturrådets kommunikasjonsansvarlige hadde svart var at ja, nei, de hadde ikke helt fått tid til å endre i programmet, altså ti dager før et seminar. Og så kommer selve seminaret, og på selve seminaret så er det plutselig to-tre av disse arrangørene, altså kunstnerene som var arrangører, som har meldt avbud samme morgen. Ja.
Og det de gjør da er at bare å sette deg inn, da har de invitert noen tyske eksperter på ekstremisme eller noe sånt, som da skal sitte og snakke om ekstremisme, og bare la de få tale tiden. Så det var jo ikke sånn at det var, da var det plutselig ikke så vanskelig. Og sånn er det liksom, på den tralten har det gått hele tiden. Hva skjer med din relasjon til Kulturrådet nå? Altså, etter dette her?
Nei, det kan du si. Det er jo jeg også litt spent på. Det kommer vel sikkert i media i morgen en sak om at Tråvik Info, vi er styreleder i stiftelsen Tråvik Info, vi leverte jo inn en habilitetsinnsigelse.
mot ganske store deler av det fagutvalget som skal vurdere vår søknad om fornyet femårig støtte. Ja. Som skal behandles i morgen og på fredag, faktisk. Ok. I dag er det 24. august. Ja. Så vi er midt i begivenhetenes, du kan si det er en slags topp, akkurat nå i den sånn dramaturgiske kurven. Og det er klart at det er, når man vet og kan dokumentere, dette er jo en styreleder som også er advokat. Mm.
Når han da har sendt inn en innsigelse om inhabilitet på vegne av hele styret, så handler det om fem-seks personer i et samlet utvalg på kanskje 12-13 personer.
som da er bestiser, dokumenterte bestiser med Ways of Seeing-gjengen, og har uttalt seg veldig kritisk i forhold til at Råvik Info skal få penger ved andre anledninger, og på Facebook, sosiale medier har gått veldig hardt ut. Så det er jo klart at det føles jo ikke det, sammen med det faktum at Kulturrådet har drevet en sånn utfrysningstaktikk over så lang tid, føles jo ikke...
spesielt trygt i hvert fall hvis vi skal snakke om trygghetsfølelser. Ja, og bli behandlet og like behandlet som de andre søkerne, ikke minst. Ja, det er jo ganske langt fra den servicen vi får til å få en seks timer lang seminar for å skjelle ut de som kritiserer oss. Ja, ikke sant?
- Og dette er støtten for, er det fire år fremover? - Fem. - Fem år fremover, ja. - En pleier jo å søke om sånne bolker på tre til fem år. - Hvor mye penger er det i bolkene? - Det vanlige er mellom tre og fire millioner per år. - Ja, det er heftig da.
Synes du det? 3-4 millioner per pers, eller til et prosjekt? Nei, da er det prosjekten til alt det jeg gjør med Troviken i løpet av et år. Inkludert 100 år til meg selv, til daglig leder, til alle som er med i prosjektene, materialutgifter. Det er en slags mini-institusjons teaterbudget. Må man skatte av de midlene, eller er det skattefritt?
altså midlene går jo inn i en stiftelse men de som får utbetalt honorar skatter jo man er jo selvstendig næringsdrivende så man skatter jo av hvis man vil da ok, men du var på et tidspunkt der, altså jeg vet ikke om det er rote med tidslinjer nå, men da var det sånn at du og så Are begynte liksom jeg vet ikke om det er utbrent hva riktig ord, men du var ganske sånn bekymret for liksom typen, faen skal det gå på familien løste her
Da sa du, sa Morten, ja da får du smake din egen medisin her. Ja, det var jo litt det da. Ja, jeg var jo kanskje litt uenig om at det var den samme medisinen, kanskje to litt forskjellige beslektet medisiner, men det er jo klart at jeg følte litt på det stresset rundt det her, det ble litt overveldende, både med det seminaret og
Jeg var veldig overrasket for eksempel. Det er jo i veldig varierende grad hvor mye jeg bryr meg om de forskjellige foreningene. Jeg bryr meg ikke så veldig hvis norske dansekunstnere synes jeg er en idiot, men forfatterforeningen, det tenker jeg at det er jo en respektabel gruppe med mennesker, og de også skal fordømme meg, det var litt stert. Men snudd jo heldigvis det da. Ja.
Det er litt kjipere at Joni Esbø synes du er en idiot, enn norske dansekunstnere. Ja, ja, ja. Det tror jeg ikke han gjør, men som et tilfeldig valgt eksempel. Nei, men så snudde heldigvis det, så Ingvar Ambyrnsen synes ikke det var noe kult at det skulle være en litt yngre ypling som skulle uttale seg på hans vegne, og flere av de eldre karriere der, så da snudde jo det, så det ordnet seg det, altså. Så det var veldig deilig, men det hadde jo også i tillegg med litt sånn
eksistensielle ting rundt prosjektet her, men hvorfor er jeg med på dette i det hele tatt? Dette er jo ikke min verden, det er ikke min jobb, jeg kan jo bare sitte og gjøre noe helt annet, kanskje jeg skal bare gjøre det. Men nei, vi måtte jo bare fortsette stå og løpe ut, og alt i alt har det vært kjempemorsomt, og
Og så har jeg jo skjønt at det er jo veldig mange i forskjellige deler av kunstnermiljøet som har syntes at det har vært litt for friskende at noen har tullet litt med despoten i miljøet. Så tenker jeg at hvis ikke jeg kan stå i det og fortsette med det her, som ikke er avhengig av noen fremtidige karriere i det her, så skal jeg etterlate de...
De stakkars kunstnere som synes det har vært... Det var dårlig forklaring, men poenget er at det er veldig mange også i kunstmiljøet som har sett problemet med ukulturen her. Og jeg tror jeg har fått mange flere kunstnervenner enn kunstneruvenner. Som egentlig er litt rart når jeg gikk inn i det på den måten her. Men det sier litt også om ting som ulma i miljøet fra før.
Det der er jo også en vi fikk jo til og med et eget en egen halvsides tekstboks i den ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger og utredninger den svær NOU som nettopp ble offentliggjort under Arne Olsuka en ganske utførlig beskrevet sløserikommisjon prosjektet og meg og Are sitt samarbeid og en av konklusjonene eller en av
Et av synspunktene som en samlet ytringsfrihetskommisjon står bak, det er at det er mye som tyder på det de kaller for, og det var bra formulert, en dårlig uenighetskultur og takhøyde for motsetninger i deler av norsk scenekunstfelt. Og det er jo mye det det...
Sånn sett blir jo dette prosjektet veldig viktig, for selv om det var på de uventede sidene at gromset ble avslørt mest, så kanskje nettopp derfor var det så viktig.
at noen gjorde det. Og du har helt rett i at det er en stor, og hele tiden vært en ganske stor taus majoritet. Det var en periode hvor jeg følte meg litt som Winston Churchill i våren 1940. At dette kan virkelig, dette kan faktisk bli mer eller mindre min undergang som...
som aktører i scenekunstfeltet og sånt. Men på et tidspunkt begynte det å snu. Nå oppleves det jo som at selv om selvfølgelig det visste du aldri kan nå, fordi de vil ikke bli nådd, men i de ganske brede lag av de som i det hele tatt har et forhold til denne saken, så er det ikke vi som har kommet ut på, hva skal du si, med svarte perr. Nei.
Hvor mange show ble det? Håper jeg da. Håper jeg da. Ja, jeg har ikke sagt det, men det er tidlig med å vise det. Si at det ikke er det. Si at det ikke er det. Hvor mange show ble det? Var det to? Altså, hvis du regner i antall fysiske forestillinger, så hadde vi to. Ja. Men hvis du regner som jeg, regner teater, så var jo dette en forestilling som hadde flere manifestasjoner og mutasjoner og forgreninger og sånt fra teater.
vinteren 2020 til høsten 2021. Så det kommer helt an på hvordan du ser det. Det er en ting jeg må bare, før jeg glemmer det. Her er det en pinn.
Jeg vet ikke om du ser herfra hva det er for noe. Det er en lyttere som har lurt på hva dette her er for noe. Det er en nordkoreansk pinn. Jeg så det. Jeg har satt på og ventet på at vi skulle organisk bevege oss videre til den. Jeg har en kompis som var der som turist, faktisk, og kjøpte den her til meg. Og her er det en nordkoreansk flagge, også litt sånn, skal jeg se om jeg får det opp i kamera rett på, hvor det står under «Friendship».
Under flagget. Ja, men så klart. Og det her må jeg fortelle deg, du har jo gjort et helt galskapsprosjekt i Nordkorea. Det må du fortelle om. Ja, det har jo vært litt flere galskapsprosjekter. Skal jeg prøve å få fokus på den her? Men et av de, det var jo den som jeg holder her, som resulterte i denne CD-en.
Tror du Wolfgang sperrer utsikten til CV-en akkurat nå? Ja, men vi kan sånn se der, så kan vi liksom zoome over i den. Dette er altså Take On Us Pyongyang Gold Stars Play Great Popular Hits Vol. 1. Og det er ganske kort fortalt hele AHA sin Hunting High and Low-plate i nordkoreanske trekspill-kovere. Altså et ensemble på fem
trekspill virtuoser fra en av Pyongyangs høyeste musikkhøyskoler som da har laget sine coverversjoner av alle låtene på Høntingang og Lovskivene, deribland Take On Me som ble viral på YouTube. Det var sånn det begynte. Jeg spurte noen av dem når jeg besøkte den skolen i
Ja, 2011-2012. Om ikke de kunne kovre Take On Me. Så ga jeg de CD-en. Det var ingen noter eller noe sånt. Altså det var ikke noen noter, arrangement, Take On Me for trekspill. Så du ordentlig ikke hører de her altså? Det er jo det som er så både imponerende og skremmende på en gang med et land som Nordkorea. At nesten alle innbyggerne på en eller annen måte er
Performere. Og rent bokstavelig også. Det er ekstremt høyt nivå på musikerteknisk nivå. Du vet disse massegymnastikkforestillingene som der du ser hundre tusen gymnaster gjøre flikkflakk med et millisekunds nøyaktighet samtidig. Det finnes en sånn enormt sterk...
Kultur om å fremstille og forestille og å brife egentlig med tekniske ferdigheter. Så da tenkte jeg at ok, et eksperiment, det sies jo at nordkorea, at all vestlig kultur er forbudt. Så når jeg da besøkte denne skolen og ble litt kjent med lærerne der og disse studentene og sånt, så til slutt så tenkte jeg at ok,
La oss teste. Så har de tatt med meg denne Hunting High and Low CD-en, som jeg skulle gi i gave til The Grand People's Study House, som ligger midt i Pyongyang. Du ser det hver gang du ser et TV-innslag fra denne paradeplassen, Kim Il-sung-plassen. Så det er et litt asiatisk, pagodaktig stort bygg i bakgrunnen.
Og det er en slags blanding av Nasjonalbibliotek og ja, det er liksom Pyongyangs deikmann, må man si. Så jeg hadde tatt med, tatt med A-sens CD og skulle gi den i gave til dette, donere den til biblioteket, sånn at litt norsk kultur kunne også finne plass inne i arkivene der. Så der begynte det med det, og så blir jo den Take On Me-låten et viralt fenomen på YouTube. Jeg tror den har...
Den fikk jeg hvertfall nesten 1,5 million hits i løpet av en uke etter at jeg la den ut. Og verdensmedia begynte å ringe, for dette var jo en sånn novelty-nyhet, sant? What the fuck? Og så resulterte jo det til at det føltes som at vi bare burde følge det prosjektets indre logikk og kovre hele albumet. Så her er det.
Og i forbindelse med det da, når det tok sånn av i medier, så var det en norsk journalist som kjente Magne Fyreholmen. Og han viste meg at han hadde sendt Magne Fyreholmen den YouTube-videoen, og den ligger ute, det er bare å søke på Take On Me North Korea. Eller Selvuke nummer 24 i min julekalender. Eller Selvuke nummer 24 i Sløs Rymesmanns julekalender 2018. 2017. 2017, ja.
Så hadde da Magne Fjordholmen svart at: Shit, hvis vi hadde visst hvor kraftfull trekspillet er, så hadde vi inkludert det i originalversjonen. Ja. Så...
Ja, det er vel et eksempel. Et annet eksempel er jo når jeg arrangerte verdens første rockekonsert i Nordkorea i 2015, med det slovenske kultkunstkollektivet og Berne Laibach, som også ble behørig lagt merke til, både i og utenfor Nordkorea. Men hvordan kommer sånne ting på plass her? For det er jo som alltid, Nordkorea er jo helt ekstremt, det er strengt for å få til noe som helst, bare fotografering liksom. Ja.
Hvordan går det til? Hvis jeg sier det, så må jeg jo dessverre ta liv av både deg og Aarå, og alle dine familier, og alle som ser på dette og hører dette. Dette er ordentlig etterretningsmaterial, det her. Altså faktisk, apropos etterretning, det som jeg var nesten litt skuffet over i alle de årene jeg holdt på med Nordkorea, var at jeg aldri ble oppringt av PST. Jeg ble aldri bedt om å...
børde ikke på en kopp kaffe en gang derimot Sør-Koreas ambassade her i Oslo, de spanderte tre retter hver gang jeg var i byen og inviterte meg på og drakk meg full med den ene den ene første sekretæren etter den andre og ja, altså fortalte jo om mine inntrykk men ikke på noen måte som ville utsatt noen av de jeg jobbet med der men nei jeg stusset litt over det jeg var skuffende
Litt skuffende, men som sagt, de hadde sikkert ikke like stort representasjonsbudget som det sørkoreanerne hadde uansett. Skulle i hvert fall hatt sånn kursing av nord med mobiltelefon og PC og sånt, for der er det jo fort gjort å bli sporet søndre og sammen. Ja, apropos det, det er også en sånn morsom Twitter-nugget da. På et tidspunkt så var det noen som sendte meg en tweet som sa at
Per Sandberg er Irans Morten Trovik. Kjenn litt på den. Per Sandberg er Irans Morten Trovik. Likte du den, eller? Det går ikke an å ikke like det. For en t-skjorte, det er liksom... Ja, det begynner å bli ganske mange t-skjorter i besøket. Ja, men bra t-skjorter er bra t-skjorter. Nå trodde jeg du skulle fortelle den der retviten som er sånn
Når du har tatt en jævlig fin selfie, men du har forbøtt sosiale medier, så kommer den der bilen som kjører med en 10 meter høy plakat av Kim Il-sung. Ja, den der begravelsesbilen med en svært gigantisk portrett. Hvordan kommer det i stand? Der gir det meg en åpning til å nevne min bok Forederens guide til Nordkorea, som kom ut på Askehøi på norsk i
2018 tror jeg. Og som er en slags oppsummering av en del av motivene mine for å dra dit, motivene for å fortsette å jobbe der. Også en hel del om dette har vært veldig nære vennskapet fikk det spesielt en nordkoreansk statsjeneste med han. Og der kommer vi endelig inn på svaret på det du opprinnelig spurte om. Og det er hvordan får man det til? Man får det til gjennom å bygge tillit.
Og jeg kunne aldri fått det der på ett besøk. Jeg måtte jo dra dit og komme tilbake igjen. Og spesielt i den typen land der du ikke bare kan sitte og Instagramme med folk frem og tilbake. Så er jo ett fysisk møte at du kommer og treffer folk, og at du kan sitte og spise middag med dem og snakke under relativt private former.
er helt essentielt du må bygge relasjoner og bygge tillit bygge repertoire, er det det heter det?
Bygget repertoar, ja det kan du sikkert også si, men et repertoar av et felles repertoar. Eller reportasje, hva heter det? Det heter repertoar. Bygget repertoar med en annen person, vet du sikkert, hvis jeg klarer å stille deg. Nei, jeg vet ikke helt hva du mener, men det høres jo ut. Det heter ikke sånn «build a repertoire» med en person. Nei, bygget, på engelsk heter det «build a report». «Build a report» er det jeg tenker på. «Report».
Hva blir det på norsk? Blir det bygge en rapport? Bygge en rapport? Hvis du jobber i dypstaten så kan det jo være... Men jeg skjønner hva du mener. Ja, men det er jo en relasjon. Bygge et felles språk da. På mange måter. Så nå skal du tilbake til Nordkorea da? Først må de jo åpne kjappveierne. De har jo... De stengte hele... Ja, altså... Koronatiltakene var jo en gavepakke til diktaturer over hele verden. Ja, ja.
Så de nordkoreaere, som med alt mulig annet, tok det jo skrittet lengre enn de fleste andre. Trippelmaske og sextikk, for å komme inn her nå. Ja, og sannsynligvis skutt og brent på grensen, sånn som en sånn stakk av sørkoreaerne som prøvde å...
hoppet av til Nordkorea i begynnelsen av pandemien. Her fra Sør-Korea til Nordkorea? Ja, det hender en gang blant det også. Det var en sør-koreaner som prøvde å flykte til Nordkorea. Men det fikk han ikke mye applaus for. Han ble skutt og brent på grenser som biohazard. Men de vil gjerne ha meg tilbake igjen, og selv om jeg nok føler at jeg har vel gjort det som jeg øh...
Jeg har gjort nok ting der, men nå har jeg ikke vært der på 5-6 år etter at jeg avbrøt samarbeidet. Det er jo folk der jeg har lyst til å treffe igjen og se hvordan det går med dem. De kommer ikke hit altså? De har vært her mange ganger. Det har vært en del av samarbeidet at jeg også har tatt for eksempel disse trekspillelevene som spiller
å ha låter. De har vært i Norge flere ganger. Jo, opptrådt under min ledelse der på festivaler og sånn. Sånn at det har gått begge veier, og det er også et viktig stikkord, tror jeg.
- Nå har vi plugga både albumet, boka og dokumentaren som ligger da på tv.no ved siden av nazistenes vei til makten. Det burde være lett å finne da. - Mye bra pluggs Erik. - Her kan det plugges i Høyre, men vi er ikke ferdige ennå. Hva er det riktige rundene med her? Er det noe vi ikke har pratet om som brenner inne med? Det blir en veldig prosjektsløseri spesifisert prat da.
Noe andre ting vi burde ta på tampen der? Ja, så du må la meg få pløgge den. Kan jeg pløgge nå? Først, jeg synes det var helt fantastisk å være på en forestilling med så mye god musikk. Første forestilling i Bergen så var det jo en forferdelig dårlig pløgging, var det?
Karin Park og... Du er så dårlig at du er bra. Ja, ja. Men vi fikk jo en egen coverlåt som var skrevet til forestillingen, Children of the Revolution, som også går litt igjennom filmen, som var fantastisk. Så...
Vi har cover på T-Rex Children of the Revolution med Åra Bråt, et meget anerkjent norsk støyrockband, kan man vel si. De er mer enn det da, de må ikke bli sure når jeg sier det. Hva holder på å cover det da? Her er det. Det er en double LP i, vil jeg si, veldig vakkert design av vår franske
samarbeidspartner med etastasis og selvfølgelig på gyllent vinyl. Siden det er tross alt skattepenger som finansierer denne utgivelsen, så har vi jo råd til å være litt generøse. Ja.
Men så har vi også bidrag fra Moody, Laibach har flere titelutgitte låter fra konserten i Nordkorea. Vi har Megaphonic Thrift, vi har Fredrik Sarowea fra Data Rock. Så det er mye godbiter her. Og titelen er så klart Populism, Ten Years of, a Decade of Trovik Info, 2011-21.
Den skulle jo egentlig ha blitt utgitt i fjor, men det var jo store propper i systemet på grunn av pandemien. En tweet, eller deler du noe ut til de som hører på nå, hvis det er noen som vil ha en? Kan du ta kontakt? Ja, kanskje vi skal ha en litt sånn. Denne kan jo bestilles også på nettet, og ligger ute på Spotify. Men
Ja, vi kan jo starte en sånn, hva er det det heter? En raffle eller noe sånt. Den som dokumenterer en, om noen har noen trusler, kan dokumentere noen trusler mot seg selv som følge av sløseriombudsman eller sløserikommisjonsaktivitet, så lover jeg en signert eksemplar av denne platen med alle medvirkende på platen.
pluss 250 000 kroner ja, ikke verst det er jo ikke sånn verdt å bare prøve å feike det ja, men det var jo ikke så veldig kassistgang nei, det burde kanskje vært litt mer Mission Impossible over det, tror jeg kjøre litt mer Tom Cruise over det så kanskje det går
Do your worst Leibach, vet ikke hva jeg skal forklare dem Rammstein dro jo vanvittig med folk her i Oslo for noen uker siden Leibach er den litt sånn merkelige rare onkeren til Rammstein så hvis de klarer å få en liten liten del av den gjengen som som var på Bjerke og kommer og ser på Leibach til vinteren, er det februar det kommer? Stemmer det? De kommer til Oslo igjen i februar Ja
Det har vært for med seg. Og faktisk, i den dokumentaren som er laget om den konserten i Nordkorea, Liberation-leget den, den har også vært vist på NRK, så intervjuet jo vi gitaristen i Rammstein om hvor mye Laibach har inspirert Rammstein. For det har de vært veldig åpen med alltid. Ja.
Men til slutt, han syntes han så så stygg ut på håret, eller det var et eller annet. Han fikk et eller annet primadonna-nykke helt mot slutten, opp mot premieren på filmen, så han ville ikke være med likevel. Men apropos den koblingen der, så er jo den helt sann. Stilig. Ja, så kan jeg få lov til å fortsette plugginga da. Nå vi er på pluggekjøret, så dere har kanskje fått med at det, skal vi si...
Det mest kunstneriske av bokser der ute nå er de norske. Og de er sponsorer av denne podcasten. Så jeg vet ikke hva slags bokser dere har på dere nå, eller om dere er bokserbrukere. Morten, du er kanskje en kommandotype da? Sannhetens øyeblikk. Faktisk, det der må være litt karma, for akkurat i dag så har jeg bokser. Jeg er mer enn sånn speedo. Du er speedotype, ja. Du er ikke kommandotype.
Ja, kjøre uten underdøy. Åja, sånn ja. Kunne i ekstreme situasjoner. Til vanlig så kjører jeg speeder. Så nå i dag så har jeg da på meg et par bambusboksere. Det høres jo litt dyrt ut. Ja, men det må være behagelig å ha på seg. Fra Berga heter det.
Jeg tror ikke det er noen sånn kjempedyr greier. I og med at podcasten er sponset av Comfy Balls, så får dere med dere to Comfy Balls-bokser på vei hjem her. Er det Comfy Balls? Det er jo bare det beste navnet på en bedrift noensinne. Så her er det bare å forsyne seg grovt.
Takk for besøket, og så er det jo for de som også har lyst på en Comfyballs-bokser så er det bare å gå inn på, om jeg husker riktig da, Comfyballs.no og så Wolfgang15 tror jeg er promokoden. Håper det funker. Jeg tror mener husker jeg, for der burde du vite det.
Det kan hende at medium ikke blir fullt så comfy for mine balls. Vi kan gjekke noe på størrelse. Jeg fikk long, så takk for det. Vi har flere størrelser, vi har damerstørrelser. Nå er jeg krenka her. Du får large til dine balls, jeg får bare medium. Siste linje var at folk må gå inn og se dokumentaren hvis de ikke har gjort det. Og så må de inn og like dere på Facebook og sosiale medier.
og følg opp alle pluggene vi har hatt her nå, jeg regner med folk har fullt oversikt så får du kose deg med Coffee Balls i bokserne og så tusen takk for besøket Kjekt å komme, takk skal du ha