11/8/2020
Jan-Ove Tuv | Kulturkrig, Individet vs Kollektivet, Kulturrådet, Dekonstruksjon av "Et Dukkehjem"
Transkript
Lignende
Laddar
11/8/2020
I dette segmentet diskuteres erfaringer med ryggproblemer og positive effekter av kiropraktikk og trening.
Podkasten utforsker utfordringer med sosiale stigma og betydningen av det visuelle i medieproduksjon.
Podcasten diskuterer viktigheten av å strukturere samtaler for å fremme gjestenes perspektiver og skape engasjerende dialoger.
Podcast-segmentet diskuterer hvordan moderne kunst avviker fra tradisjonelle greske idealer, og sammenligner vestlig og muslimsk kultur.
Diskusjonen om hvordan individuell tenkning er viktig for kunsten og samfunnet, og hvordan kollektivisme kan hindre frihet.
Se her hvor det foregår nå. Dette er jo semi-yoga. Det er sånn som jeg driver med på morgenen. Har du ryggproblemer? Vet du hva? Du er høy da. Vet du hva jeg har oppdaget? Jeg har hatt noen smelter i ryggen av og til. Jeg har virkelig vært helt inkapasitert. - Jeg skal tappe seg. - Ja, gjerne det. Så ta de av hvis du synes det blir irriterende. - Det er helt supert. Det er sånn sensory deprivation chamber. - Man glemmer det fort, for man låser seg litt inn i samtalen på en måte. - Ja, det blir veldig konsentrert. Jeg hadde for et par år siden også, Det var helt... Man vet ikke, jeg klarte nesten ikke å gå. Prøv å lese. Nei, jeg vet ikke. Min kone fikk tak i en kreppaktor. Og så kom jeg med bilen, så skal jeg gå 150 meter hver... Han liker nesten ikke. Og så kommer jeg inn, og så kommer han Jason Shields, heter han. Og så kommer han inn og prøver å reise meg for å hilse på ham. Det går jo ikke. Og så mens jeg sitter der, ikke klarer å reise meg for å hilse på ham, så begynner jeg å snakke med ham om brasiliansk jujitsu, for han er brunbølte da. Han er verdensmester. Er det? Ja, ja. For det var det, for min kone, jeg snakket med henne alltid, skal jeg begynne å trene et eller annet, sånn må det være, og så sier hun, ja, han trener også jytsi. Ja, ok, så kommer jeg, og så sitter jeg, ikke kan røre meg, og begynner å snakke om brasilianske lyser, det er en form for judo, hvordan faen skal jeg klare å holde på med det? Ikke sant? Så fikk jeg en ordentlig mann. Det som er rart er at at benene mine er plassert slik at det var en feilplassering på 1,5 cm. Og det har forsøvet seg, så det er ikke rart jeg får sånne smeller i ryggen. Jeg merker alltid når jeg har stått rett, så har jeg alltid følt at jeg ikke står helt rett. Og det er ikke rart. Så da fikset han oppi der, og så holder jeg på å trene der. Han knadde deg på plassen? Ja, han tok... la meg over og så spille sånn. Jeg er litt uenig med meg selv på hva jeg tenker om kiropraktor og om det fungerer. For meg er det ikke noe tvil i det hele tatt. Jeg kunne begynne å gå etterpå. Ikke en gang selvfølgelig, for det tar tid når den først løser opp og så skal det trenes opp igjen og man skal kunne bygge bygge opp muskler og forsterke og sånne ting. Så nå tar jeg sånne øvelser, og jeg merker at hvis jeg ikke gjør det på noen dager, så kjenner jeg fort at det begynner å mørre i ryggen. Har du blitt helt bra da? Jeg må fortsatt trene, jeg må holde det ved like. Og jeg merker jo at når jeg begynte å trene i vitsen, jeg er Jeg var like 42. Det er klart du skal ikke bare begynne å holde på med ditten og datten da. Hvis jeg tar en liten ny øvelse så merker jeg plutselig at jeg har sånn sterk i nakken. Du drev å smørte i noen nakken. Dette her er en terisk olje. En terisk olje? Ja, det er min kone som holder på med dette. Den skal hjelpe for sånne ting, så det er bare å smøre på. Sånn, og så... Det er ikke en sånn kvift. Varmer den, eller er det? Nei, ikke den her. Det må jeg spørre henne på. Så spør jeg hva det er for noe. Men også lukter det veldig deilig. Du, det var veldig fint at du faktisk dro fra den der, fordi det var litt sånn dunst av øllukt. Det du kom inn i studio her. Det var helt strålende. Nei, dette her, nå orker jeg ikke. Altså, jeg mente at du stod øllukt i rommet, altså. Ikke av deg, altså. Nei, det var det jeg skjønte. Jeg tenkte at jeg får litt sånn betenkelighet med å møte opp her. Kan ødelegge min sosiale stilling. Den høye stillingen jeg har bygget opp over mange, mange, mange år. Ja, vi snakket jo litt om det før mikrofonen gikk på her, at det blir forbundet med feil folk, feil miljø. Nei, nei, nei, det kan vi ikke snakke om. Nei, det kan vi ikke snakke om. Det er... Det er ikke ofte du merker det på podcasten din med gjester, at det er noen som ikke har lyst til å bli... Vi har jo, og det er mye sikkert for det første, det er ikke noe turskjold. Det er jo et samarbeidsprosjekt i grader med Bork Nærdrum, som er Odd Nærdrums eldste sønn. Jeg har personlig omdøpt ham til Kong Midas, fordi det han tar blir til gull. Jeg så det første bildet av studio, hvordan det skulle se ut som det var. Det er det råeste videopodcast-lukken som finnes på YouTube. Det er helt emnet. Mesteparten er jo sånn, for en datamaskin, hei og noe, eller sitter i bilen og sånne ting. Og det er så kalibrert og så finstemt at det er helt nydelig. Det ser ut som en sånn filmset. Vi vekler jo veldig det visuelle. Så det vi tenker er at vi har jo alltid sånn centerpiece nede på norsk. gjerne et maleri eller noe på veggen, og så titelen på boken, og så har du tre kapitler på hyllen, stort sett, det varierer litt, som illustrerer de forskjellige punktene, eller på en måte delpunktene. Når du tok kontakt, og sa at jeg vil kunne snakke og planlegge en tema, så sa du at du pleier egentlig ikke å gjøre det. Det er en ganske annen måte å arbeide på enn det jeg gjør. Men det vi med The Cave of Appellus gjør, er jo å... Det er klart vi kommer ut ifra... Det er en slags anomalien for kulturverdenen. Politisk, jeg personlig i hvert fall, oppfatter meg selv som liberalist. Det er den vinklingen jeg går inn i det med, blant annet det da, når det gjelder i hvert fall kulturpolitikk og den type ting. Så når jeg planlegger, når elevene gjør disse samtalene, vi kaller det samtaler ikke intervjuer, eller debatter, for det er så jævla hardt. Nå skal faen meg knuse det her, det er debatten. Ja. Langform konversasjon står det vel i forklaringsfeltet på intervjuet. Ja, og poenget er at gjesten skal kunne få tid til å forklare hva han eller han står for. uten at jeg skal si, det du mener er at du vil drepe alle som du er enig med. Ja, det er sånn radio-tankegangen. Ja, og så jeg har alltid gjerne, i hvert fall en, men typisk to-tre samtaler, time eller annet samtale med personen i forkant, og finner ut hva vi kan snakke om, dette vil jeg gjerne ta frem, hva mener du om det, og så prøver jeg å forstå hva vedkommende mener om de tingene, slik at når vi sitter der, Så vi lager jo ikke et manus, men vi er enige om segmentene. Så jeg vet mest mulig om hva den andre mener, og hvis for eksempel jeg glemmer noe eller forklarer noe på en måte som jeg prøver å være lytternes representant på en måte, og stiller sånne jeg-bet-ing-ting-spørsmål, så er det ikke at jeg da kan si hva han sier, men Da spør jeg om fra en annen vinkel for å få det helt klart, for jeg vet at det er et viktig poeng å få frem. Sånn sett er det veldig redigert. - Det er veldig gjennomtenkt. Jeg tenker litt i samme bane med at deres opplegg er ekstremt mer gjennomtenkt. - Bare rent nøytralt sett, uten tilforkleinelse på noen her. Nei, da føler jeg at vi går i feil retning her. Jeg synes det er utrolig interessant, for vi driver litt med det samme, jeg tror vi drives litt av det samme, og det er det som er morsomt å snakke om, og gøy å se på på videopodcastene dine, at det er sånn, nå er det jo kanskje litt mer alvor, det er litt mer til tema, det er litt mindre digresjoner og litt mer struktur, men det er litt den samme i bunnsyn, at det er den oppriktige nysgjerrigheten på gjesten, og ikke minst det her med å la gjesten i helmet til å få boltre seg, eller bare få snakke ut, og det er av en eller annen grunn, jeg tror det er sånn medium- gjennom mange tider at vi er vant på at gjesten blir avspist, eller at det ikke er nok minutter til at vi kan snakke fullt ut, for alle program har vært 20-30 minutter time på TV og radio, og nå kan gjester forklare seg til de ikke orker. Ja, det er jo det. Jeg skjønte jo at jeg hadde gjort noe stor feil. Du sa jo til en eller annen gjest at har du hørt på noen av episodene mine før du kom? Ja, det er det beste. Jeg har selvfølgelig hørt på flere episoder. Så jeg har gjort en stor feil. Men jeg hører jo, det er også fordi jeg skulle hit. Det er min natur. Når jeg går inn og skal forberede en samtale, så tenker jeg at nå skal jeg lage den definitive doktorgraden på dette temaet. Det er som innstillingen min, og så blir det aldri helt akkurat en doktorgrad, men i hvert fall setter jeg meg ganske bra inn i det. Men det å kunne høre på folk snakke sammen, Og ikke minst, det dere merkte at du er opptatt av, det må jo være av natur, men jeg tror ikke man bare kan leke eller late som man er sånn eller sånn. Jeg tenkte på Dave Rubin. Første gangen Jeg så programmet med ham, det var når han hadde Larry Elder på, som er en svart radiohost, konservativ. Han jobber jo nå i en eller annen kommisjon for Trump. Fantastisk morsom fyr. Og så har David Ruben ham på, og begynner å snakke om systemisk rasisme og police shootings av svarte og sånne ting. Og så sitter... og snur hele greia rundt og beviser at det er større sjanse for å bli skutt av politiet hvis det er hvit enn hvis det er sort. Fordi hvis en sort mann blir skutt, så er mediet der med 150 milliarder kameraer med en gang, ikke sant? Og fremstiller seg at saken er helt feil. Sånn som Alle disse tingene som foregår i USA nå er jo basert på helthistorier som ikke er reelle, som er en gade fremstilling av hva som faktisk skjedde. Men noe av det mest fantastiske var at Dave Rubin sitter der og sier «Åh, åja!» Han driver ikke der og sier, «Å, jasså, du vil at alle skal bli drept?» Han begynte ikke sånn. «Å ja, ja vel?» Og så tenkte jeg, «Jøssesnavn, her er det en mann som sitter og blir motsatt». Og på en måte blir han utifra den MSM-måten tenker på, så blir han ydmyket. «Faen skal være programleder, han skal ta folk». Nei, han sier, «Oi, hmm». Tar inn et nytt perspektiv. Ja, kanskje det. Og det legger jeg merke til, det gjør du også. Og det er det jeg prøver å gjøre, og klart som sagt, jeg redigerer til en forstand at vi er enige om segmentet på forhånd, og om jeg skulle være uenig med gjesten, så er poenget å få frem det gjesten mener, og så får hele lytterne gjøre opp sin egen mening der. Så vi har ikke gjort noe enda noen sånn type... Ja, litt, men vi legger ikke opp til en sånn type, nå skal vi ta en i en fyr som jeg skal debattere. Men klart, vi er jo fortsatt i begynnelsen for så vidt, så det kan jo hende at vi gjør etter hvert, men poenget er at den gjesten som kommer skal kunne forklare seg skikkelig om jeg er enig eller uenig med vedkommende. Men det er klart, så har vi også den agendaen at Det er noe med at du står for et grunnsyn. K. R. Pellis er basert på det å få frem de klassiske greske verdiene, den klassiske greske mentaliteten. Det har å gjøre med, hvis vi ser på maleri og skulptur, så er det en opphøyelse av mennesket, det er en evigjøring. Når man fremstiller et menneske, så fremstiller man det i en mest mulig eviggyldig situasjon. Så man kutter vekk alt det samtidige og kommer til kjernen av hva en menneskelig erfaring og tilstand er for noe. Og at det ikke er noe form for en morsom ironisering over det, eller en distanse til det, men at det er en indelighet i det. Og det er det vi helt klart vil ha frem. Og så, for det er grunnen til at jeg understreker det, at det er ofte folk er opptatt av at ja, men du må få inn en som er motstander for at det skal bli balansert og sånt. Ja, ok, men så er hele hylekoret 99,99,95% av de som holder på er jo på den siden som er den riktige siden. Og Og da skal ikke vi også ta inn en fyr, for det skal være balansert. Det blir en liten tråpe i den andre skålen som er der nede, og så er vi her oppe. En liten tråpe da. Men det betyr ikke at det ikke ... Dette har også å gjøre med at vi ikke har mulighet til å få tak i oss, spesielt nå med den største hysterien som foregår nå. Med korona så hadde vi en filosofiprofessor fra USA som skulle komme fordi han skulle tilfeldigvis til Stockholm på den tiden. Det hadde vært en virkelig morsom samtale og flere andre ting enn fra Sør-Afrika og litt sånne ting. Men klart nå må vi tenke Norge først og fremst når det gjelder gjeste. Det jeg tenker på, det er jo myter. For det handler jo om det evige, eviggyldige i en menneskelig situasjon. I videopodcasten din? Ja, ja. Det er ikke min podcast, men det er. Jeg sier din, ja, for jeg bare fester det. For jeg sitter dette her som one man show, så tenker jeg at det gjør vel alle andre av seg selv. Nei, nei, nei. Jeg gjør ingenting av det tekniske. Det er så filmkalibrert at jeg har ikke tenkt å prøve meg på det engang. Men hva er det jeg skal si for noe? Jo, så det er sånne ting som jeg typisk kunne kunne tenkt meg å få frem av temaer. For eksempel noen fra, kanskje noen fra Joseph Campbell Foundation, som er opptatt av Joseph Campbell, den amerikanske mytologen, ikke sant? Han har jo skrevet Hero with a Thousand Faces, og du har denne, den ligger vel på YouTube, The Power of Myth, den er med Bill Moyers. hvor han viser disse tingene som er identiske i alle kulturer, og gjennom all tid og alle kulturer, så er det noen grunnleggende ting. Og det er noe som eneste hadde William Heimdahl, ung maler. Vi snakket om det der med at du Du har to frø, for eksempel fra et grantere, og du planter dem i forskjellig jord, så vokser det opp og blir forskjellige, men det er det samme frø, ikke sant? Og det er det vi snakker om når det gjelder myter. At det er noe grunnleggende som mennesker trenger å høre om og fortelle om, og så vokser det opp gjennom den lokale kulturen og får den farven. Men grunnleggende sett så er det mer eller mindre det samme da, i veldig stor grad, ikke sant? Så jeg kunne tenke meg å få frem enda noe mer av det, for eksempel ha på en eller annen psykolog som er opptatt av Jung, eller et eller annet med Joseph Campbell, ja, sånne ting. Også litt mer om kulturpolitikk, kunne jeg tenke meg å få frem, for det er jo en voldsom politisering av kulturen som foregår nå, ikke sant? Ja, det må vi snakke mer om. Jeg tenker jo ofte sånn, at jeg ofte bare vil at da gjesten skal gå ut herfra, at de har levert sitt aller beste om seg selv, og det de er god på, eller det de mener, eller står for, at de... At de har fått litt, skal vi si, ikke valuta, men noe ut av samtalen selv. At dette her synes jeg var bra, dette her var gøy. Og det er veldig mange som står i døra nede og står og skravler lenge med det etter at podcasten er ferdig. Bare, faen, dette var morsomt, og dette var gøy, og jeg har ikke gjort dette på snakk i to og en halv time, og jeg visste ikke at det var mulig. Så det er sånn, der kjenner jeg sånn glede i at de faktisk går med en god opplevelse derfra og har lyst til å komme tilbake igjen. Det prøver jeg å gjøre så enkelt som mulig, alt mulig når det kommer til hvordan jeg skal gå inn i det. Jeg må slutte å tenke så mye på meg selv. Jeg må passe på at gjesten greier å levere sitt aller aller beste. Og ikke ta for mye plass selv. Til det du sa i sted, med å debattere gjesten og alt mulig sånt, det slipper jeg egentlig jeg har egentlig gjort det veldig enkelt for meg selv for jeg inviterer veldig mye smarte folk som er mye, mye smartere og flinkere enn meg så jeg er ikke på nivå så jeg er ikke på nivå med gjesten ofte, så jeg er ikke nødt til å begynne å debattere så jeg bare lytter, så det er liksom som nytteren da, at du blir litt sånn dette her er liksom, dette er ditt domene, dette er det du er best på så det er sånn da, men hvis jeg har kompiser eller litt sånn kolleger og sånt der, begynner å drikke litt, da kan man begynne å karolere litt da Det er jo sånn, det blir uprofesjonelt å begynne å nevne den, men jeg har tenkt på å deltake kontaktene med et par folk som er ganske tydelige på venstre siden, nettopp også for å få deres synspunkt på det som foregår i kulturlivet nå. Og da gjør vi det litt annerledes enn det du gjør også. Vi tar utgangspunkt i en time, 20 minutter. Ja. Ja, omtrent der, så det blir ganske stramt. Jeg sitter mye mer som en redigerer og følger litt ned på klokken og har en svart ark hvor jeg har hovedpunkten i samtalen, så jeg vet omtrent hvor vi skal inn og hva som bør komme med. Det høres jo ryddig og riktig ut. Dette kan jo ofte skli ut. Jeg hadde en gjest her nettopp hvor vi skulle snakke om noe veldig spesifikt, og så kom vi på to og en halv time ut i samtalen at vi hadde glemt å snakke. som var grunntatt at han var der. Så det er jo litt av magien med det greiene her. Det er litt morsomt liksom. Men hva var det jeg tenkte på? Ja, nå falt jeg ut av min egen... Jeg kan si, jeg tok bussen ut hit i dag morges, så så jeg på den Churchill-statuen på Soliplass. Ja. Og den er jo helt fantastisk fin. Ja. Og vet du hvorfor den er så fin? Det er når du ser på den, Så har han tenkt apropos, da har han tenkt gresk. Det er også en sånn ting, det er viktig altså. Jeg burde vite navnet på han som har laget den. Ja, det kan jeg google hvis du... Ja, fordi det er en ting som produsenten og Bård Knærdum har vært opptatt av, som han har skrevet om i Sivilisasjonen også, at man nevner ikke navnene på dem, på de som har laget disse skulpturene. Og da blir det bare et eller annet som er et eller annet metallstykke som står der liksom. Det blir ikke... Hvordan finner jeg den da? Jeg må bare søke på Winston Churchill statue, kanskje mer på engelsk. Sculptor. Ja, skal vi se. Men den er så fin fordi den, han har tenkt grøske den forstand at det er i en hel form. Den er ikke stykket opp med masse sånne knapp og folder og alt mulig rart, som gjør at formen blir en masse kakestykker. For hvis du ser på de greske figurene, så kjente jeg en stund nettopp av det at det er en forståelse helt fra isen til store tåren, at alt henger sammen i hele formen. Hvis du ser på veldig mye barokkskulptur og sånne ting, så er det veldig mye folder og fart og ting som går hit og dit. Det er veldig forstyrrende at det blir sånn at armen er på en måte kappet av fra kroppen, fordi det er draperier i alle mulige retninger. Men det han har skulpturen som har lavet den Churchill-statuen har unngått, og så er det selvfølgelig det at han lener seg og har den der vridningen at ingenting er rent statisk. Det er ikke det egyptiske rett frem med begge føttene. Det greske er at føttene for eksempel står kanskje sånn. Og så står bena i den veien, så er det overkroppen den veien, og så snur det seg den veien og vrir hodet sånn. Alt har en rytme. Og det ser du i den statuen der. Og i veldig mange av de statuene som har blitt ødelagt nå. Og det er det som jeg snakket med om Jamal Knudsen-Judgelom også, som du har hatt på show også. Dette med det som er så rart, er at folk kan ha en oppfatning av eller en frykt for islam. Og så har jeg tenkt på det. Det store problemet er jo at den vestlige kulturen holder på på samme måte. Vi har hatt et billedforbud i den vestlige kultur siden, det kommer selvfølgelig gradvis, men siden 1850-tallet hvertfall, hvor det virkelig begynner å få en effekt. Og da er vi tilbake til kunstbegrepet, det moderne kunstbegrepet, som er et radikalt brudd med den greske måten å tenke på, og da inkluderer jeg barokken-renesansen, det er ikke bare akkurat den perioden i Griekenland, hvor man går vekk fra det denne rytmiske, opphøyde, dramatisk intense menneskeskildringen til det at dette er en skulptur, dette er et objekt. Man går vekk fra at et portrett skal være levende til at dette er maling på læret, dette er et objekt. Og man går vekk fra den individualiserte oppfatningen av en person til en stereotyp. Og så i neste omgang, abstraheringen, og så forlater man åndverket totalt, og er oppe i en ren åndlighet. Sånn sett er det veldig likt, den vestlige kulturforstånden, den moderne vestlige kulturoppfatningen, er veldig lik den muslimske. Så det er ikke noe trussel fra islam. Hele den oppfatningen er allerede i Vesten. Det er det som er problemet. Vi distanserer oss og fremmedgjør kunsten fra gammelt. Vi er ikke på moderne kunst nå. Det jeg snakker om er det moderne kunstspunktet, hvordan det utvikler seg. Det er det som er det gjengse i dag. Det er en stereotyp menneskeoppfatning. Det greske er en individualisert menneskeoppfatning. Slik at det som er typisk for den vestlige kulturoppfatningen, det visuelle symbolet for den klassiske vestlige kultur, er jo ikke homo. som er et begrep for fremstillingen av når Jesus vises frem for menneskemengden, og så sier den soldaten, eller om det er, hva heter han? Ja, ikke homo, se dette menneske. Det er den vestlige kulturen, eller det vestlige prinsippet, individualismen. Så er det selvfølgelig masse sånne unntrykkelser og sånne... Disse spanske inklusasjonene og de tingene der, selvfølgelig. Men det er essensen. Det er en veldig interessant forelesningsrekke med en som heter Donald Kagan, som ligger på YouTube. Introduction to Greek History heter den vel. 24 foredrag på 10 minutter hver. Da snakker han om at i begynnelsen snakker han om skismer for eksempel innenfor for kirken av kristendommen. Mye av grunnen til at man har hatt det er fordi man har en slags oppfatning av at man kan være uenig. At man kan tenke annerledes om en ting. At man kan ta en individuell vurdering. Og så knytter han det tilbake til ... Jeg beklager at jeg kremte. Vil du ha litt kaffe? Nei, ikke ennå. Jeg har hatt en liten dose på morgenkusten. Så knytter han det tilbake til ... Veldig interessant. ... Se på Homer. Hvis du leser Iliaden, denne beleiringen av Ilios, og så Trøya, så er det en situasjon der hvor du har han av... Neimen, herregud da. Tror du det trenger litt kaffe? Ja, kanskje. Du har de to, han som leder hele styrkene, han heter av et eller annet. Dette er skikkelig pinlig. Vi får klippe det bort etterpå. Ja, vi får klippe det bort etterpå. Broren hans, det var jo Paris, den trojanske prinsen, som kom til Agamemnon. Ja. Det var Mene Laos, hvor han tok med kronen til Mene Laos tilbake, og det var ikke helt populært. Derfor reiser det over med en hel mengde folk, og beleirer trøya og tar trøya. Det er den trøyanske hesten. Men så er det en situasjon hvor Agamemnon har et møte, og Agamemnon er sjefen, men han har mange... Alle sammen er jo konger, Bacillus. Han kan ikke bare si at nå skal vi gjøre sånn. Da må de diskutere det og bli enige om hva de skal gjøre. Og det er noe helt annet enn for eksempel i Perseriket, hvor per seg om jeg sier at nå skal det være sånn, at nå skal det stå så mye produsert, så nå skal det spares og så videre. Det kunne ikke Agamemnon holde på med. Et annet eksempel som Køygen snakker om er at hvis nok så, en teori er at dette går tilbake til tidlig kredsk periode, hvor de hadde en sterk tro på eiendomsrett. Den gården du hadde var din gård. Det er interessant, og da er det spole frem til Milton Friedman igjen, Capitalism and Freedom, som sier at kapitalisme handler ikke bare om å tjene penger, men det handler om moral, respekten for private eiendomsrett. Og når man har det som et grunnlag, så kan man begynne å ha uenigheter, man kan begynne å ha den ideen om at man skal, at man er ikke nødt til å mene det alle de andre mener. Og det er det man da har gått vekk fra, visualisert i maleri og skulptur i Vesten, så man har gått vekk fra ekkehomo, se dette menneske, til det stereotype Nå er vi det, dere. Og det er en interessant ting, for her er det en veldig viktig ting, er jo dette med å følge tiden. Det er et sånt mantra i kunsten. Folk tror at å være original er en viktig ting. Og det er sånn man sier, for da høres det litt flottere ut, at det er ingen som vil si at jeg gjør bare alt som alle de andre, for jeg tør ikke å tenke selv. Selv. Jeg prøver å få en kulturpris, jeg prøver å legge den til en tjukk el. Selv. - Øde, som du har hatt på programmet, han klarer ikke å kjøke øl. Han kommer aldri til å få en kulturpris, men jeg er vokst opp på Kongsberg, så jeg kan si kjær det. Hva var det jeg sa for noe? - Vi var på et godt spørsmål. - Jo, det er individualismen. Så går man vekk fra det, og gjennom dette med at man må følge tiden. Og så tror folk som sagt, originalitet er et stort begrep for kunsten, og at man følger tiden er et stort begrep. Og så tror folk at det å være original er så veldig viktig. For da er det jo individ og moderne individer som kommer, og før det var alle bare gruppemennesker, mens i dag er vi personlite og sånn. Men så er det jo ikke viktig. Og det har til og med kunstteoretikere sagt. Det er jo det å reflektere tiden som er viktig. Og hva er det da? Jo, da er det bare et speil da. Og hva som enn settes foran deg, det reflekterer du. Du er ikke et individ. Og der kommer jeg inn på en ting som jeg har tenkt på, og det er sånn, og det mener jeg helt alvorlig, det er ikke for sånn fleipete, polemisk poeng, men det mener jeg helt alvorlig. Dette er et grunnleggende fasistisk prinsipp. Jeg sier ikke at kunsten holder på med å skyte folk fordi de er homofile og sånne ting, men rent filosofisk, verdigemessig, hvis man skal si det veldig nøytralt, så tenk på hvordan Mussolini definerte fasisme. Det er jo skrekkefullt riktig. Alt innenfor staten, ingenting imot staten, ingenting utenfor staten, et eller annet sånt. Og da kan man bare bytte det med tiden. Alt innenfor tiden, ingenting utenfor tiden, ingenting imot tiden eller hva det blir. Og det er det grunnleggende prinsippet. Og så kan du tenke deg, dette er noe man fremmer og stolt bekjenner seg til, at man ikke er et individ. At man bare gjør det man gjør for tiden. Det er helt uhyggelig. Det er det store problemet. Det er det virkelig store problemet i Vesten i dag, i kultur generelt. For det er også en ting. Dette her er ikke noe med Vesten mot de andre. Der har du Scruton, Roger Scruton, filosofen, som er i Sivilisasjonen-magasinet. Det har begynt å komme ut på oss med papir, tror jeg skal ha det et par ganger i året. Det er dristig. Ja, det er et veldig fint sivilisasjon.no kan folk kikke på. Der er det en tekst fra Scruton hvor han snakker om at det ikke er vestlig kultur, det er sivilisasjon som sånn. som har visse forutsetninger som man trenger. Det var det Jamal Knudsen-Yudjul snakket om, denne såkalte islamske gullalderen, det var folk som ventet seg vekk fra islam, som begynte å tenke selvstendig. Sånn har det alltid vært. Det er ikke et geografisk fenomen, det er et menneskelig fenomen. Du har kollektive ideologier, og så har du folk som tenker individuelt. Det er den svarte politimannen, Jeg vet ikke om det var i Portland, som sier at ... En ting er at disse såkalte antifasisten og Black Lives Matter og sånne ting, som i veldig stor grad er hvite mennesker, driver å komme med sterkt nedsettende rasistiske kommentarer mot svarte politimenn. Da har de sviktet i sin ras og sånt. Det er et fullstendig gjennomført... rasisme, og sier at hva sa han? At jeg aldri har sett noen med så bred nese som deg. Et eller annet sånt. Typisk sånn rasebasert stereotyp, for det er jo det man tenker når man tenker sånn identitetspolitisk. Men så står han og snakker med en svart demonstrant, eller hun snakker med ham, og sier, ja, hvorfor vil dere aldri snakke med oss? Og så sier han, jeg kan gjerne snakke med dere, men hver gang jeg gjør det, så kommer det en eller annen hvit antifasist og sier at ikke snakk med denne fyren der. Og rett etter han har sagt det, så kommer det en hvit antifasist og sier ikke snakk med denne foræderen der. Og så snakker man om white supremacy. Her kommer det en hvit fyr og bestemmer hva denne svarte kvinnen får lov til å gjøre. Ja. De har jo et samtale. Nei, jeg er hvit, så dere skal ikke få lov til å... Hva er det for noe? Dette er virkelig sånn når man begynner å snakke om projeksjon, altså, jungiansk projeksjon. Det de har inni seg selv er det de ser generelt hos andre, ikke sant? Og det er derfor de driver å rive ned disse statene for liksom å demonstrere mot slaveri og rasisme og sånne ting. Og det var det. Jeg snakket med Jutjul om det. Hvis de skal demonstrere mot det, hvorfor demonstrerer de ikke da mot islam? Hvorfor demonstrerer de ikke mot det å være afrikansk? For afrikanere og muslimere er de som har vært de råeste når det gjelder slavehandel. Ikke sant? Så det er en sånn absurde saken, som jeg nevnte på denne samtalen. Den som virkelig burde be om uskyldning er en svart muslim. Hvis du skal tenke stereotypisk, som er helt sinnssykt, ikke sant? Men Men hvis du skal være politisk korrekt, så må det bli en logisk konsekvens. Og det er derfor det er alltid, hvis du tar det politisk korrekte, til sin fulle konklusjon, så blir det fullstendig sinnssykt. Det er det som alltid skjer. Har du sett den der dokumentar-serien? Jeg tror den er fransk. Du har nevnt den. Jeg har jo spionert på deg, så du har nevnt den. Jeg skal se på den. Ja, slaverishistorien var kjempebra. Jeg visste jo på en måte kanskje like mye som Værmansen om slaveriet, og hadde noen tanker om hvor historien er bak, men ble jo overrasket hvor ekstremt mye afrikansk rasisme det var da. Spesielt av lysafrikanere mot mørkafrikanere, altså nordafrikanere mot sentralafrikanere. Det samme. Og så til den dag i dag da. Du lever i beste høyegående enda. Jeg kjenner jo kjelenske malere som snakker om det at, jeg skal ikke gjenta ordene, men det er altså ennordet lavet av møkk. Det er sånn de sier til folk i Sør-Amerika. I Sør-Amerika, ja. Ja. Om vi tenker på det nederste brevet, vi skal høre på også Thomas Sowell, A Brief History of Slavery. Den ligger som en lydbok, en audiobook på YouTube. Han snakker om de tingene der, og så nevner han også, jeg tror vi snakker om at 4% av de slavene som ble tatt fra Afrika endte opp i Nord-Amerika. 4%? Ja. Ellers så var det Sør-Amerika og Arabier. Dette her snakker du med en eller annen gjest om i podcasten min. Ja, det har jeg gjort ut til. Ja, var det det? At du gjorde en liten matteoppgave, stemmer det? At du tok at at det var noen europæere som kom ned med skipene sine, og hvor mange var det som var på de skipene. Det var en besetning på ti mennesker som tar med seg... 50 som tar med seg 600. Ja. Eller 400 i hvert fall. Det her har jeg fra en fyr som heter, det er en YouTube-kanal som heter History Debunked, veldig morsom engelsk, en eldre fyr som bare sitter foran maskinen sin og tar opp og snakker på noe. Det er så lite seksuelt som det kan få blitt, og det er så gjerne morsomt å høre på. Han snakket om det, og sa at her kommer det et skip med 50 mann, ned og ta med seg jeg glemmer alltid tallet litt mer, men det var 400 det var vel 400, på en gang at det er et sånt 50 mann ta med seg 400 akkurat sånn, akkurat sånn du bare kan komme til et land og så tar du med deg liksom 8 ganger så mange og det bare godter folk at nå skal vi bli slaver liksom det er helt sinnssykt, det går ikke så og på 1600-tallet Det var vel, Sørensen snakker om det, som hvit mann som hadde en særdeles liten sjanse til å overleve i innenlandet, bare av den grunnen at det er helt andre sykdommer, helt andre dyr og bla bla i Afrika. Afrikanere hadde jo kultur og civilisasjon i kongedømme, skulle de bare gro til at folk kommer inn og bare gjør som de vil? Det er helt sinnssykt. Det de gjorde var å lande på kysten, og så fikk de de varene som afrikanere selv hadde besørget. Og det er sånn som alltid man sier, nei, dette betyr ikke at slaveri er i orden. Men hvis vi skal spille skyldspillet, så må det endres radikalt. For hvis man... Hvis man ikke gjør det, hvis folk som er mindre intelligente får høre det, så tenker de, åja, så ja, fy faen, da skal jeg i hvert fall være rasist. Fordi de blir sint over å ha blitt løyet for. Så det er bare å fortelle hvordan ting faktisk er, og så skjønner alle fleste, eller man kan i hvert fall fortelle dem at det betyr ikke at man da skal... snu den andre veien på en eller annen måte. Historiefortellingen er utrolig skjøn. Jeg sitter med min egen inntrykk av hva jeg er. Hvis du bare Sier noen ord høyt, slaver, slaveris historie, så er det jo gjerne de tingene du har lært på skolen, eller sett spesielt gjennom Hollywoodfilmer. Og ingenting av det er uriktig nødvendigvis, men det er bare det at hvor mye av historien er det vi ikke vet og ikke lærer om fra starten av. Det synes jeg på hva som er, hvorfor har ikke jeg... Det kan være min seienden i kjærlighet i livet, at jeg så det dokumentaren litt, at jeg burde oppsøkt informasjon selv, eller historien selv. Men har jeg ikke en liten formening om hvordan det egentlig fungerte, hvordan det oppstod, og hvordan det utspilte seg? For det eneste jeg har fanget opp av ikke den transatlantiske slavehandelen, så er det at det var noen nordiske som ble tatt som slaver ned i Nord-Afrika. Det er det eneste jeg har hørt gjennom. Da får man alltid følelse av at det var til pass for dem. Da fikk de litt tilbake. I Danmark-Norge hadde du en egen post for tilbakekjøping av slaver fra 1500-tallet til 1700-tallet. Ja, i statsbudsjettet. I statsbudsjettet. Det er sånn som jeg heller ikke tenker på, som Saul snakker om. Det som er unikt med det vestlige slaveholdet var at det ble avskaffet Av vestlige. Av rike, vestlige, hvite, middelalderne typisk, menn. Slemmeste du kan tenke deg var de som avskaffet det. Som til og med under Napoleonskrigene hadde egne skip gående for å stoppe arabisk slavhandel. Muslimsk slavhandel. Ja. Og det å ha utstyret skip er ikke bare en liten kostnad. Det er mye penger midt under en krig. At de hele tatt gjør det. Var det ikke England som i 2014-2017 var ferdig med å nedbetale gjelden de hadde for å kjøpe frie slaver? Det er ikke lenge siden. Hvorfor får jeg ikke vite om det? Hvorfor har ikke jeg fått vite om dette med afrikansk slavhandel, muslimsk slavhandel på skolen? Når man gjør sånn, så kan man ikke bare, det har vært forundret over at man ikke stoler på mainstream media eller offentlige skoleverk og sånne ting. Det kan ikke da begynne å klage på det etterpå at folk går på å bli radikalisert på nett og sånne ting. Bare ta uttrykk i slaveri da. Altså opphavet bak ordet slave er jo også sånn, det er jo ingen som har fortalt meg uten at jeg som Jeg tenkte at det var en rar, det må bare være en tilfeldig ting at slaverne og slaver, det er et ut... Det kommer av det. Nettopp. Det var jo de mest populære slavene i starten fra romertiden, var det ikke det? Familie tenkte jo bevisst på det å selge døtrene sine til haremmer, som en inntekt. Hva snakker vi nå om? Slavere? Slavere, ja. Ja. - Jeg vet ikke hvilket årstall eller hvilken periode det var, men at de bevisst oppdro sine døtre til å bli ... Altså folk kunne selge dem som slaver. Også handler det om history debunked-fuglen, Dublin for eksempel, blir jo grunnlagt som slavehandel by av vikinger. Og da ble det ikke snakk om mørkhudde slaver i det hele tatt. Og alle disse iskøslabene som ble brukt, som man ikke snakker om. Det er en interessant dokumentar på YouTube. Red Masters Black Slaves. amerikanske indianere med svarte slaver. Og det er sånn som, for indianere er liksom litt sånne offre, ikke sant? Og så viser jeg at de også har holdt med det. Så det er litt sånn pikant, ikke sant? At en offregruppe, stakkars indianere, som vi videre kom inn og øde alt, og så viser jeg at de også har holdt med slaver. Og vet du hva? Den første, Det som virkelig jordfestet retten til en slave i det som ble Amerika, det var en rettssak i 1640-tallet, da var det en svart slaveeier som gikk til retten for å beholde slaven sin. Jeg husker ikke hva han het, men jeg tror Saul nevner ham. Det var svarteslaven. Eller slaveeier. - Jeg tenkte på de indianere med svarte slaver, og så lykke til å pitche det prosjektet der i Hollywood. Skal ha et fly på veggen der, og bare sette de eksekutivene som har tatt seg tid. - For å ende på, det er en sånn hvit, middelalderen rik fyr som har tjent penger på jernbane. - Det er en jævlig bra idé her. - Som har lagt jernbane gjennom indianernes territorium, og så finner ut at man redde disse svarte slavene. Jeg tar gjerne den rollen. Når jeg begynner å bli i alderen til å kunne gjøre det, så trenger jeg bare pengene. Du har ikke lefflet med litt dramaturgi eller å skrive drama og sånt, eller? Du vet hva jeg har faktisk gjort det? Har du skrevet meg et manus, eller? Nei, nei, nei. Jeg skrev litt teaterskaksdialog. Det er vel ikke noe som kommer med i mine samlede verker, tror jeg. Men jeg fikk faktisk hjelp av Kristoffer Hivjute. Det var veldig kult at du fikk hans mes. Kjenner du han fra før? Ja. Når jeg var elev og snarretrom, så bodde han sammen med noen som var... og så traff jeg ham et par ganger. Jeg kan komme tilbake til det, men bare for å avslutte det med hvor tingene egentlig er. Da tror folk som tenker sånn, at det var riktig at de svarte slavene ble tatt. Nei. Nei, det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om en redelig oppfatning av historien. Det er snakk om at hvite mennesker blir holdt... Don Quijotes forfatter. Han som skrev den. Så du ser på meg, akkurat som jeg skal komme og trille fra sin side. Jeg har ikke peiling. Dette er skikkelig pine. Han er fyren som skrev Dukkehjemmet. Det er kattepine podcasting. Alle har en parti for det der. Da er det straffen for ikke å planlegge den samtalen. Det er straffen. Skammen er på deg. Nå skal jeg slutte å snakke, så kan jeg komme på deg, så kan du se nå hvor rød han er i ansiktet. Det er empatien, det er sånn der, og slutteren, at man har noen podcast-kattepiner, det kommer hele tiden. Men det er sånn gjenkjennelig da. Dette her er dramaturgisk ganske spennende, for nå sitter jo, ingen har merket at jeg ikke husker navnet på Don Kershaw's forfatter, men det er du som som vært med ned, som... Ja, jeg sitter her som lytter, og venter i spenning. Herregud. Nå glemte jeg selv hva jeg skulle si. Han var jo i sloveri i flere år. Han ble kjøpt fri til slutt. Og så er han maler. Hvem var det da? De trodde han var veldig rik. Og så endte han opp med å bli kjøpt fri, eller bli kjøpt fri. Ja, ok. Jeg skulle si noe morsomt nå. Jeg kan le, bare si noe. Jeg kan gjøre det sånn som, jeg hadde en gjester som driver sin egen podcast. Kan du ikke legge på sånne, du har sånne lydklipper med latter fra publikum og bunn. Jeg hadde snakket med en podcaster for øvrlig, han pleide å klippe til, han spilte inn vitser etterpå, og så fikk han partneren til å le. Hahaha. Så har partneren skrattlo av hver eneste vits han gjør, for han bare klipper inn vitsene i postarbeidet. Han bruker fryktelig lang tid på å lage podcasten sin, så det er ikke anbefalt. Vi prøver å gjøre det... Idealet vårt i KVP er jo at det skal være en kutt for så vidt. Selvfølgelig redigert med vinkler. Unnskyld. Men ikke noen klipping, og det har jo endret seg etter hvert. Den første samtalen tok vi to ganger på rappen. Åja, to ganger? Hele samtalen to ganger. Og så er det på engelsk også, det har vi ikke nevnt, for de som ikke kjenner til podcasten. Det er jo også... Det er som very good in English. Men synes du det var vrint i starten, eller? Å snakke engelsk? Nei, jeg måtte jo lære meg det først. To timer? Lær deg språket. Ja, ok, jeg får lære meg engelsk, altså. Går det sikkert fint. Nei, jeg har vært veldig good in English hele tiden for så vidt, så det går ganske greit. Men... Det merker jo begrensningen, det er jo klart når vi ser på hvordan Tim Pool snakker, eller Dave Rubin og sånne ting, så tror jeg det sliter litt hvis jeg skulle vært gjest der, liksom å ha lyre av meg, for det For det er jo, en ting er kulturelle referanser, andre er begreper som man ikke nødvendigvis kjenner til. Jeg tenkte på, jeg hadde en siste samtale som var utenfor med Adaran Ryum, som var veldig morsom, snakker om dukkehjem til Henrik Ibsen, som jo er en sånn, det er virkelig innbegrepet av toxic femininity, Nora-figuren. Det må jeg snakke om, det er helt forferdelig for en utelig menneske. Nora Adar Rym er et fantastisk menneske. Toxic femininity, det er ikke et begrep man høres veldig oppe. Jeg har funnet på det selv, men jeg skal banne på at det er andre folk som har funnet på det. For å snakke først om toxic masculinity, så er det ikke så lang avstand til å begynne å finne ut at det finnes sikkert noe som heter toxic femininity også. Men jo, nå er jeg bare for å ta akkurat til deg med engelsken. Så er det dette gjeldsbrevet i dukkehjemmet, som Nora har tatt opp et lån for å redde sin dødsyke mann. Og det er jo patriarkiet som tvinger henne til å forfalske underskriften, fordi Torvald har en sånn maskulins helfølelse, så han kan ikke tåle at en kvinne hjelper ham, og derfor må hun lyve. Så hun blir tvunget til å bli en forbryter av det slemme patriarkiet. Og så er det ette gjeldsbrev som Krogstad, som hun har tatt lån av, kommer og etter hvert truer med for at han vil ikke miste sin stilling i banken, han må få tilbake borgerlig aktelse. Og Kristine Lind, den gamle venninnen av Nora, blir jo ansatt i banken, og Krogstad sparket ut. Fordi mannen til Nora er jo temmelig pinlig berørt av å skulle jobbe med Krogstad, for han kjenner han fra før, fra ungdomsårene, og da gjorde Torvald helt sikkert ting som han ikke har lyst til å ha frem i dagens lys. Og da er det dette gjeldsbrevet som Krogstad truer med, for å beholde sin stilling i banken. Og så er det snakk om, hva heter gjeldsbrev på engelsk? Ja, det er nettopp det. Og da sa jeg letter of debt eller noe sånt. Men det er sånne ting som selvfølgelig flyter mye bedre hvis du snakker naturlig engelsk. Engelsk med nei er grei. Det er et veldig godt poeng. Men det er jo ikke morsmålet mitt. Hvis du ser på alle CV, hvis du er en sånn fyr som skal ha jobbintervjuer og sånt, og har sett mange CV, så alle har jo flyt. i engelsk. Bare gå gjennom kjøkkenskoffen din. Prøv å si alt det du har kjøkkenskoffen din på engelsk. Det er helt umulig. Og ikke minst, det jeg synes er mest utfordrende, er at hvis du har vært i ferie i England eller utlandet en liten periode, så sklir språket på en helt merkelig måte mye lettere. Når den kognitive overgangen Det er det ene, og det andre er den sosiale skammen. For det er noe som er verre enn å ta telefonen i åpent kontorlandskap, det har kanskje ikke du gjort, men å snakke engelsk foran kollegaene, med andre nordmenn rundt deg, da senker jeg på at jeg stemmer meg så mye. For det er så jævlig pinlig. Og alle kikker litt med opphold, så får jeg høre engelsken din. Hello, yes, this is Wolfgang, yes. Da må man ta et valg, skal man prøve å snakke engelsk-engelsk, eller skal man bare kjøre norsk-engelsk fullt ut? Så du skjuler deg i den åpenbare gale utsalen. Men det er jo litt gøy, kanskje utforskelig, for jeg tror Øde også var inne om det, at vi er litt sånn... Vi nordmenn har et litt mindre verdighetskompleks overfor verden eller Vesten. Det er et eller annet med det der engelsken, hvordan vi dømmer hverandre så ekstremt, føler jeg. Hvis du hører Tomar Heierdal snakke engelsk, så er det sånn der ... Stoltmergen. Jagland da, spesielt. Da lever vi og fniser. Da gjør vi på en måte, å herregud, vi blir sånn pinlig berørt over at dette er en av våre påsatte. Når man snakker ordentlig engelsk, så er det... Det er veldig rart det der, for jeg mener, hører på indre snakke engelsk da. Ja. Eller russere snakker engelsk. Eller franskmenn. Når du hører folk som skal være franskmenn på film, som snakker fransk-engelsk, så tenker du at dette er for dumt. Dette er pinlig. Men det er jo sånn franskmenn snakker engelsk. Jeg tror ikke de ser ned på hverandre for den engelskuttalen de måtte ha. Mens vi nordmenn, det er jo poenget mitt at vi nordmenn, vi... Vi skammer hverandre litt for den eventuelt norske engelsken vår da. Jeg har ikke noe forhold til den problematikken der. Nei, det fanger jeg opp. Jeg har en følelse at det er noe som er litt flaut i norsk samling, hvis du overhører litt dårlig engelsk. Min oppfattelse av det fra utlandsk hold, kompiser og kollegaer som jobber i utlandet og i England og i USA, så sier de at de... amerikanere og engelskmenn, de foretrekker jo at vi snakker litt aksan, for det er mye lettere å plassere oss hvor vi kommer fra og sånne ting. Og det er ingenting som er mer pinlig enn å prøve å snakke veldig amerikansk eller veldig engelsk eller britisk. Så det er litt sånn til denne kognitive, man føler man må ta et valg da, når man skal fort gå over på engelsk. Ja, altså, som sagt, det er Jeg har ikke egentlig noe forhold til den problemstillingen. Så deilig. Men jeg jobber jo ikke i kontorlandskap, eller med kolleger, sånn sett. Reflekterer du på det, hvor deilig ... og fantastisk liv du har som ikke er liksom... At du har et ekstremt lite av fire liv. Eller har du tenkt noen gang på hvordan livet ditt ville vært hvis du hadde gått en helt annen retning enn... Hva jeg ville gjort da? Ja. Kanskje jeg hadde gått inn i MMA'en og satt meg der. Ja, ikke spesielt av fire, det er det. Trygghet i arbeidssituasjonen. Har du alltid visst at du... skal bli noe innenfor det spesielle du er interessert for? Har du noe du har tenkt sånn? Alt jeg har tegnet og sånne ting, og jeg sa jo, det var jeg selvfølgelig før jeg skjønte hva kunst egentlig var for noe, at jeg skulle bli kunstner. Så for meg ble det alltid fremmed det med, jeg husker av en eller annen grunn, så sitter 8. klasse igjen som en sånn tidspunkt hvor det bare snakker om hva folk skal bli. Det er en sånn påløsning jeg ikke har noe forhold til. Du hadde jo sånn plan B at hvis alt dette kreative feiler så tar jeg økonomi eller reise. Jeg var ikke smart nok til å komme inn på universitetet. Du hadde ikke god nok karakter, mener du? Nei, jeg var ikke smart nok. Jeg klarte ikke inngangsproven. Så det ble ikke noe. Skal du ha mer kaffe forresten? Takk. Forresten har jeg gjort en omvendt klassereise. Nå fikk du gjørme forresten, så beklager jeg. Takk skal du ha. Det er sånn det behandler gjesten din. Jeg trodde det var selvfølgelig. Hvis dette hadde vært nipsen stykke, så hadde det vært undersøket. Gi dem kaffe med gruti. Så skjønner alle at det betyr at Wolfgang vil virkelig mislike denne fyren der. Hvordan slutter - Det lurer jeg på. - Alle detaljer er råntede. - Ja, virkelig. Vi må snakke om Ibsen, for jeg har lyst til å snakke om toksikk femininity. Men du spurte om noe helt annet. - Gjerne hoppe tilbake på det. - Vi kan gjøre det, men det var noe du spurte om, og det hadde noe med meg å gjøre. - Ja, det var tenåring Jan Ove. - Tenåring Jan Ove? Ja. Jeg fanget opp intervjuet i stedet at du tegnet mye Walt Disney-figurer da du var yngre. Ja, jeg skulle jobbe for Walt Disney, fant jeg ut. Du skulle bli han Don Rosa. Nei, jeg var ikke bevisst på Don Rosa da. Men Don Rosa er jo helt rabiat mye flinkere enn noen andre. Er han den flinkeste Donald tegner? Fy søren. Hva heter han? OG-en holdt jeg på å si, original Donald Stjerna. - Barks? - Karl Barks. - Han fant jo opp stort sett alle sammen. Det som er fantastisk med Don Rosa, jeg har vært i kontakt med ham, men jeg har ikke fått noen bekreftelse. Jeg skulle virkelig gjerne hatt ham som gjest. Det hadde vært en stor ære. - Jeg tenker at han er død. - Nei, han er jo bare 160. - Er det? - Ja, jeg har snakket med William Heimdall om det på podcasten. Jeg vet ikke hvilken episode det er, men en av de tidligere episodene. Dette med at det er så rart når man snakker om en tegneserietegner, Og så begynner man å snakke om å bruke begreper som man vil bruke om Caravaggio og Tizian, renesansemalere. Selvfølgelig er det en forskjell når det gjelder, det er tegnsere. Og sånn sånn blir ikke det på nivå med Shakespeare. Så det er greit, men det er ekstremt dyktig gjennomført det Don Rosa gjorde da han ikke kan tegne lenger. Han fikk et eller annet problem med øyet, og det var helt farlige greier. Men bare se på formoppfatningen. Hvis du sammenligner ham med den typiske Donald-tegningen i dag, så er det sånne runde, overdrevne uttrykk som er stereotype masker. Men hvis du ser på Don Rosa, er det en individualisering, apropos vestlige måten å tenke på. Det er en individualisering av hver eneste ting. og det er en stramhet i formoppfatningen det er ikke så runde, bløte strekene hele tiden, det er en det er sånn som jeg alltid sier til deg, det er fordi jeg holder mye malerkurs, det skal til Horten og senere i dag, holde malerkurs hvis du skal lage et portrett, skal se på hodet for eksempel, hele hodeformen så må du ikke bare lage en sånn rundning eller oval selv på et øye så er det ikke det folk maler typisk sånne mandløgne Et øye går sånn, og så skifter det inn i en retning, så går det sånn, så skifter det inn i en retning, og så går det sånn. Det er sånne vinkler, som du må se etter. Toppen hvor det er, skifter retningen der, skifter retningen der, og skuldrene ut sånn, sånn, sånn. Man må ikke lage det så hardt, men det er en kantetett, typisk runde ting, et epple, kvinnebryst, eller noe man oppfatter som er rundt, har alltid en eller annen retning som er så veldig buet, men det er likevel et eller annet hjørne der. Og det er det du ser også hos en unge Edvard Munch. Det er en ekstrem sensitivitet når det gjelder foromfattning. Og det ser du også hos Don Rosa. Det er en helt annen liga der enn hos andre non-alternere. Det er helt rabiat også. Også en sånn ekstrem sentimentalitet. Jeg bruker bare sentimentalitet som et begrep som dekker emosjoner, følelser. Ikke sånn søtladent, det er det man tenker på som sentimentalt. Det som er, hvis du hører på Shostakovichs Tidens Symfoni, eller du hører typisk Shostakovichs, hvor du hører at KGB banker på døren, det er sentimentalt i den forstand. Men det er en historie om Kallevala som Donnerås har laget. De får den gullmaskinen hvor skruholdet på båten synker fordi han fyller med penger. Han er så opptatt av disse pengene. Så kommer denne fyren som tar ham med opp, denne guden, og skruer og holder fast, og vil ikke slippe. Så er det den der, hva er det du velger? Og så er det en nærbilde, uttrykket øynet til skruet, og så kommer, jeg glemmer hva han heter, som tar opp den der tappen som holder håndtaket fast i selve den der kvernen, så tar han den opp, og så dette skruet ned igjen, og det er helt sånn, fy faen, det er eksistensielt på høyden. Det er helt rabiat. Det er helt rabiat. Sånt finner du ikke i vanlige masseproduserte Donald-opplegg. Så historiefortelling, uansett innenfor hvilket felt det er, det er det som er saken. Det er det det handler om. Hvis det er en ting jeg lærte av Nørrethum da jeg var elev av ham, så er det at historiefortelling ikke lage bilder, lage historier. Selv et portrett skal ha en eller annen historie. Og det avhenger av det Ayn Rand også snakket om, det med at det du vektlegger, det du velger ut, det gjør du viktig. Så du kan få et helt annerledes portrett, bare sånn til hit, og så kan du gi det mennesket et blikk som du aldri noensinne vil glemme. Da har du valgt ut akkurat det, og derfor blir det en slags historie. Det trenger ikke å skje noe, en fysisk handling, men du kjenner igjen en eller annen sånn, nærmere sagt på en helt utrolig måte, at det er en hjerne bak øyet. Du ser på det portrettet og ser at det er en hjerne bak øyet. For dette her er det mystiske spennende, for det her fanger jeg opp på et annet til du gjorde at du snakket om, og det her er jo veldig tråd med det også Øde snakket om, at det her må ikke male bilde, men male en historie. Og det makes sense oppi hodet, og så skal jeg se på diverse bilder, hvis jeg skulle prøve å gjøre noe selv da, på et veldig basic nivå, så er det sånn der, ok, hvordan går du fram, hvordan tenker du, og hva... Hvordan identifiserer du forskjellen? Er det begynner allerede liksom... Det kunne gå interessant at du bare gjerne utdyper deg helt fra ideenivå til hvor begynner det? Begynner med historien? Har du en tanke? Har du en idé? Har du et ansikt? Varierer det her? Det kan være forskjellige ting. Jeg kan nevne et eksempel. Historien Jeg har laget et bilde som heter Tre filosofer. På høyresiden er det en fyr som står og holder seg for hjertet, og så kikker han opp. Bortover har du en som peker mot hodet sitt, og en som holder frem en sten. Det er en konkret visualisering av det som man typisk opplever, hvis man tilhører på en eller annen måte noe som ikke er konsensus. Du kommer å vise frem fysisk materie, Du kan kjenne den stenen der, ikke sant? Eller hvis du tenker rasjonelt, pek mot hodet. Tenk rasjonelt. Og så har det en annen som mottar det, sier at jeg vil jo bare godt, og kikker opp mot himmelen, ikke sant? Så det er en visualisering av den debatten der, at når du har konsensus på den siden, så kan du bare, ja, men jeg føler jo. Jeg føler jo. Jeg trenger ikke å argumentere. Samme som jeg opplevde, for eksempel, Artur Dante var en sånn kunstpave, han er død nå, teoretiker. Og så stilte jeg ham med sånt spørsmål, det var på universitetet, på sånt møte der, et stort møte, og så snakket jeg med nettopp den forholdene, likheten mellom fasisme og kunst, dette at det er å følge tiden, ikke sant? Og da plutselig så gjorde han to ting som var veldig smart. Først så begynte han å snakke om monumenter over jødene i Berlin. Som om jeg liksom hadde antydet at det ikke var en tragedi, liksom. Det er sånn typisk sånn debattteknikk. Det andre var at samtidig så svarte han jo ikke på det jeg spurte om i det hele tatt. Han bare sa nei, han vil bare godt. Mhm. Og det er den teknikken som man bruker i dag, spesielt med den våk-kulturen, det er at du trenger ikke å ha argumenter. Du kan bare føle masse. Det er det som er skildret også i The Crucible, med One-Eyed Rider som drever å peke ut folk som skal dø, fordi de leder seg opp med djevelen. Og så begynner de å lure litt på henne. Og da, det er et sånt fint begrepp på amerikansk, «she doubles down». Hun bare kjører enda mer på og begynner å skape mistenkelige røddommer, fordi de ikke ser den dæmonen som flyr rundt i rommet. Da er det et veldig farlig spill selvfølgelig, for nå prøver hun å ta makten over dem. Men det er teknikken. det å gå på følelser, på personen, og ikke på argumentasjonen. - Du kan jo heller ikke argumentere mot følelser som også er ... - Det er det Ayn Rand sier, den russiske amerikanske filosofen, at du kan ikke bruke rasjonalitet mot irrasjonalitet. Det vet jeg veldig godt. Men det er en annen ting som også, det er jo mye som er... Det var en konkret, akkurat hvordan, det var ikke sånn at jeg satte opp et mattestykke og så kom jeg frem til et motiv med det, men det bare slo meg at, det er sånn, der kan man selvfølgelig gi mystikerne rett, at ja, jeg vet ikke hvor det kommer fra, men det er jo basert på en erfaring, ikke sant, og så har man en hjerne som fungerer visuelt, som gjør at man finner sånne visualiseringer av det, ikke sant? Ja. - Er det en desto større utfordring jo enklere motivet er? - Det kan det være. - Hvis du bare malte ansiktet mitt sånn her nå, så skulle du skapt en historie eller dramaturgi i det. - Det er flere ting man kan gjøre. Man kan fokusere sånn som, som Nærværende selvfølgelig er veldig dyktig på, Man kan male for eksempel, det typiske er jo at folk maler øynene veldig nøyaktig, og så spesielt nesebordet blir svarte streker, som ligger opp på lærret i, i stedet for at det ser ut som det går inn i nesen. Og munnen blir tegnet opp, og alt blir veldig sånn, de har tunnelsyn, så lager du det helt nøyaktig, og det helt nøyaktig, og det helt nøyaktig, og så er det ikke noe fokus. På samme måte som hvis du skal skrive en roman, og beskriver alt som skjer, så er det ikke en fortelling lenger. Mm. Du har nødt til å velge ut. Og hvis man skal gjøre en fortelling ut av et portrett, så kan man fokusere på det ene øyet, eller man kan fokusere bare på øynene ved å gjøre nesen og munnen mer tolket, eller legge skygg over, eller man kan legge... man kan gjøre det samme med forskjellig hele ansiktet og fokusere på øret at det er det mennesket hører noe eller man kan sløre ned øynene og nesen og så får man en voldsom fokus på munnen at et menneske er i åndenød eller som roper eller noe sånt og det er en måte å velge ut og det er nødt til å derfor jeg er så opptatt av myter fordi Campbell snakker om at det er det er nødt til å dramatiseres overdrives, sånn at det virkelig hamrer seg fast i sinnet. Virkelig setter seg altså. Og den måten å tenke på har man jo mistet. Apropos det vestlige igjen da. Ikke rasjonalitet, men rasjonalisme. Rasjonalitet som ideologi, eller som tro. Hvor man ler av at det kunne tro at det finnes et monster med seks hoder som spiser mennene til Odysseus. Så dumme var de da. I dag tror vi ikke på det lenger. Og så... Det er det samme som en ting som jeg virkelig lærte av Campbell. Det er en fundamental sak. For eksempel, du har jomfrufødselen, eller du har Jesus som styrker til himmelen. Himmelspretten, sier man, så er det sånn ha-ha. Du ser utenpå fornbø her, så står Jesus der borte og så fyker han opp som en rakett. Ha-ha, det tror du de er på. Du sier ikke hvor tjukke uger han blir. Ja. og tro at det er det det handler om. Det er sånn, men det finnes ikke mindre intelligente måter å ta det på enn akkurat det der. For det Campbell snakker om er jo at, og det var virkelig en åbenbaring for meg, og dette er selvfølgelig min tolkning, det er ikke et sitat. Det som skjer med Jesus når han blir korsfestet, og dør og gjennomstår, det er jo at han dør som samtidsmenneske, og så, fordi han slutter å respektere, ikke at han gjorde det så mye før, men i hvert fall, han fristiller seg helt fra samtidens fordommer, fra samtidens konsensus, og så stiger han opp til Ligåstein himmelen, til et heliocentrisk perspektiv, han ser jorden fra verdensrommet, og ser hele jorden. Han har ikke tunnelsyn på dette her og nå, og det lønner seg å gjøre det, fordi han eier det jordområdet der, og han kjenner den politikeren der, og da må ikke jeg si det, fordi han kjenner ham og har gitt penger til ham for det, og så videre. Da er det snakk om at du zoomer så langt ut at du ser hele jordkloden. Du ser helheten, du tenker holistisk, som det heter. Så det er det som skjer med Jesus. Han dør som samtidsmenneske, og stiger opp og blir et evighetsmenneske. - Og så leste jeg en ting hos Joseph Campbell, og det var virkelig helt sjokkerende. Han har skrevet en bok som heter Hero with a Thousand Faces, og den går gjennom akkurat det der med at det er den samme heltreisen i alle historier. Buddha også har akkurat det samme, han har tolv følgere. Han har tre fristelser, som Jesus, og masse andre eksempler. Det går gjennom hele historien. Så skriver han at helten er den som bringer evigheten inn i samtiden. Den som gir evighetens forsvar i samtiden. Og det er sånn, herregud, det er helt... Jeg likte det godt. Er det her også Jordan Peterson også touch inn om, han er også veldig opptatt av heltearketypen. Hvis man kan tenke sånn, Hvis man klarer å tenke sånn, så blir man ikke et offer for samtidspolitiske motor. Det er virkelig antifasismen, eller ikke-fasismen. Faktisk, faktisk. Så er det en sånn moralsk, så lærer det deg opp til å tenke i lange perspektiver, og det er flere sånne historier som man nevner, og det er sånne ritualer som man selvfølgelig utenfor et moderne, såkalt rasjonalistisk synspunkt, tenker, nei, det er vi ferdige med nå, det er guttslov, ikke sant? Og det høres helt forferdelig ut også. Man nevner et sånt initieringsrite som gjelder menn, altså gutter da, som er i 12-årig alder, det er der det skjer, ikke sant? Da må de tas tak i og knyttes opp mot det mannlige, sikkert så går det helt kaldt. - Om ikke før? - Ja, men det er typisk 12 år. Det er sånn make it or break it alder. Det er typisk da folk slutter å spille fiolin, eller slutter å gjøre det eller det. 12 års alder, det går igjen hele tiden. Jeg har holdt på helt til jeg var 12 år, så sluttet jeg. Men der skjer det noe. Og så snakker han om en sånn initieringsmyte, jeg vet ikke om det er Papanegenea, hvor disse guttene som er klare da, tas vekk, og så er det bare sammen med menn, og så får de høre disse mytene fra stammens myter da. Så de settes inn i den kosmologien. Og da snakker de blant annet om urmenneske, en eldre mann med skjegg som har mistet en tann. Og du kan tenke deg denne stemningen, det er nattstemning og bål og alt mulig rart. Og så forteller de historiene, og så plutselig så kommer den mannen ut av hulen. Og så går han bortover, så gutten står på rad, og så slår han ut en tann på hverandre. Og så snakker Campbell om det, hvem av oss vil ikke gitt en tann for å ha den koblingen direkte tilbake til Adam? Tenk deg det! Og så kan han si, ja, slå tennene og sånn, det er forferdelig. Men det som skjer der, er jo at, sånn at man ikke skal bli en sånn der elding, så får man en gang, og det er som hele poenget ved ritualene, det er et klart brudd. Du var dette, nå er du dette. Og du får klare, du får nye klær da, ikke sant? Og du blir klar for en voksen rolle. Og det som skjer med deg senere da, Det blir ikke sånne traumatiske greier som skjer med deg, og at jeg er blodsatt for noe lidelse, men jeg har allerede knyttet an mot en evig lidelse, og de tingene som skjer senere er så små i forhold til det. Det er en del av hvordan livet faktisk er. Og så kan man vel si, jeg hører bare folk tenke at jeg er fluen i sær, ikke sant? Det som skjer der er helt jævlig. Men så ... Og klart, hvis man skulle begynne nå med noe sånt, om man ikke har noen tradisjon for det, eller ikke noen forståelse for en mytologisk sammenheng, så kunne det bare bli tortur. Men poenget med den ritualen, det er jo ikke tortur. Det er å gi det mennesket et klart ... Vet du hva? Det lærte jeg av en italienisk maler som heter Davide Alvanezzi. Vet du hva? Epistemologi ... Kommer da, ordet epistemologi. Episteme er det punktet i jorden hvor grekerne satt en pinne med en tråd i, og så bytte de mål opp hvordan tempelet skulle bygges. Så du lager et fast punkt. Altså vi kan si, hvis du og jeg nå hadde, hvis vi kunne puste i verdensrommet, så fikk vi plutselig nå 50 lyser rett opp. Og så sitter vi akkurat sånn som vi sitter nå, Og så får du en liten dytt, og så begynner du sakte å dreie rundt. Og så etter et minutt så spør jeg deg, hvor er høyre? Hvor er nord? Hvor er opp? Hvor er ned? Det finnes det ikke lenger, ikke sant? For det er relativt hvor du står. Jeg synes ikke det er fullstendig relativt, for det finnes en objektivitet her. Det er en objektivitet i det at det er på jorden, ikke sant? Og det poenget er at du setter en pinne i jorden, og si at dette er utgangspunktet, det er ankerpunktet jeg har, og det må være et solid punkt, og det er det de får med den tannen. For øvrig er det jo faktisk en sann historie om Flunens Herre. Det skjedde jo på 60-tallet. Har du hørt om det? Ja, det var åtte gutter fra en sånn katolsk skole i ... Jeg kjenner jo historien, men at det er basert på... Boken til Golding er jo det at de, bare for å tilføye folk ikke har helt kontroll på det, de krasjler han jo, og de voksne dør, og så er disse guttene fra en militær akademi, og så ender det opp med en sånn liksom stamme samfunn som bare er basert på vold, og de dreper jo den ene voksen som har overlevd, for så vidt, dreper den ene, og han er en helt nå, som kalles Piggy, som blir mobbet fordi han er tjukk og bruker cola-briller, og de knuser jo brillene hans, så da kan ikke han se lenger. Og han ble vel drept stukket til, altså. Med spyd. Og så løper det etter han der som liksom er helten, og så er siste scenen det at han snubler på strand der, og der står det plutselig en fyr i militæretrakt, hvor de har kommet med helikopter, eller hva det er for noe, for å ta det med. Og du lurer på hva faen er det som foregår her. Og det er sånn som jeg alltid har tenkt på, at der har du hvordan folk egentlig er. Fy faen. For å redigere borte. Banning her, det er jo veldig velkommen til. Det er jo apropos Nora i dykkehjemmet også. Men det må vi komme til. Men så viser det seg at disse åtte guttene, de skulle skulke, stakk ut i en båt, så ble tatt av en storm og driver på havet i åtte dager. Samler opp regnvann og sånne ting for å overleve det. Og så ender det opp i en annen høy. Og så er det en båt som seiler forbi der ett og et halvt år senere, og så ser han plutselig en gutt som kommer løpende og stuper uti, og så kommer neste gutt, og de ler og har det gøy og holder på og sånn. Så viser jeg at de har et litt samfunn der, det. Det er en kjøkkenhage, og de har faste tider hvor de gjør faste ting, snakker om Bibelen og forholdet struktur på tingene. Og han ene hadde brukt benene en gang, men det hadde legget seg helt fint, og alt var greit liksom. Så en ekte historie så var det... Det var en ekte flyvende særlig. Hvor det faktisk da var harmoni og... Den eldste var 16 år. Ja. Den yngste var 12 eller noe sånt. Kan du tenke deg? Men hva... Da snakker vi om folk som kommer fra en katolisk skole som har en felles kulturell bakgrunn. Ja. Det er ikke noe bevis sånn at jeg tenker at du setter sammen noen islamister og så hinduistiske radikale og så noen liberalister og så noen kommunister. Det betyr ikke at det fungerer i hvert eneste tilfelle. Det er klart, jeg var jo Vi skulle til Irak, men så kom det en invasjon i veien. Det var i 2003 dette. Så vi endte opp med å reise rundt i Syrien. Vi skulle se på Babylon og ur og gamle babylonske og syriske steder. Ur som Abraham skulle ha kommet fra og sånn. Men det gikk jo ikke. Alle de stedene jeg var i akkurat, jeg så på kartet, der alle disse oljerafferene var, de er i nærheten av Babel og Nure og sånne ting. Og han der, halvgale engelske reiseledere, han begynte å snakke om at han kjente en fyr som hadde en gård, så hvis vi reiste inn, så kunne vi bare reise til den gården og bli der mens amerikanerne invaderte. Ja, takk skal du ha det. Jeg tror jeg tar den liksom. Amerikanerne kommer der og har rakerne der, og så sitter man på bondegården i midten. Du kunne fått noen fine bilder av det da. Hva? Du kunne fått noen fine bilder. Ja, jeg kunne virkelig fått uttrykt meg selv. Vi reiste rundt og kikket på så mange fine ting. Det var interessante ting. Vi var i Aleppo blant annet, på sitadellet der, og var i Palmyra. Og det var da bursgommene 48 timers fristen. Men saken var rent sånn når det gjelder en gruppe. Og der var det blant annet et tysk-engelsk ektepar, og de var jo omtrent like sprø begge to. Det var sånn Ekteparer for helvete også, det var ikke bra. Han var på venstre siden en engelsk fyr, veldig morsom fyr. Helt sånn leksa type. Hvis du skal måtte isoleres et sted, så heller med en sånn type enn de der engelsk-tyske ekteparer, for all del. Ja. for da kan man ha uenigheter og diskutere, og det finnes jo folk på venstresiden som gjør det, altså det er det som er så overraskende når man for eksempel Steigand, jeg har begynt å kikke på steigand.no og det han sier og gjør, det er helt fantastisk. Kan du forklare hva Steigand er? Steigand.no, han er jo kommunist Han er jo veldig opptatt av og kritisk til hele corona-hysteriet, ikke sant? Som vi også kan komme inn på eventuelt. Men poenget er at i den gruppen så var vi ganske forskjellige mennesker. Og så var det en slags situasjon hvor han som jeg reste seg, var han som inviterte meg med. Jeg vil absolutt se Hvorfor se inn i Irak da? Så hvis vi reiste innover et sted hvor vi kunne se over grensen inn i Irak, det var jo ikke noe. Det var jo bare et land der borte, her var det et land, så det var ikke noe sånt at der var det gress i grønt og sånn. Det var jo sånn sett ganske absurd. Men så var det da, og så var det også med en engelsk dame, som var helt sånn mishaversom fra Great Expectations, og drev å klødde på det her, utslette sitt hele tiden, ikke sant? Og snakket med sånn, fyselstemme hele tiden, på engelsk, ikke sant? Mm. Og så stopper vi der, og så kommer det en sånn fyr fra grensekontrollen og vil ha passene våre. Og så begynner det der, han er tysker nå. Han friker ut igjen. Og det er det rareste jeg opplevde. Og hun snakker sånn, plutselig så var det den brølingen! Altså det var som å høre et esel, det var sånn... For faen, vi snakket sånn, og så var det et sånn fullbilhorn, liksom. Og hun eksploderte jo, ikke sant? Og tenk deg, altså å holde til på en irakisk bondegård under en krig med sånne mennesker, ikke sant? Det er sånn... Så det er klart denne ekte historien om det som skjedde med fluenesæret der, det kan man ikke nødvendigvis bare generalisere, det skjønner jeg, men det var en fantastisk historie å høre om at «Nei, disse guttene hadde jo en fin tid, de hadde kjøkkenhag og...» hadde visse tider på døgnet hvor det gjorde visse ting snakket om, ja, Bibelen for å ha sånne sermons og sånne ting, for at det skulle ha en struktur på tingene, og ikke bare at ting skulle falle sammen. Kan du da ha sammenheng, altså ønsker vi dypt inni oss at vi er noen forferdelige dyriske skapninger er det noe vi liker å si til oss selv at alt det vi har rundt oss er beskyttelsen mot det her udyre som vi har. Hvis lovløse tilstander så hadde vi gått løs på hverandre, vi hadde vært litt superegoistiske, vært med egen familie. At vi vil det? Nei, at vi, at om det er en påminnelse, altså at vi dyrker og liker veldig godt sånne mørke historier, hvor mørke mennesker er da, og hvor natur egentlig er. Det er vel en sånn prepper i alle da, at man vil, hva tenker du på, hva vil jeg ha gjort i denne situasjonen der? Det er klart det. Selvfølgelig tenker man på det. Jeg tror det er Thomas Mann som snakker om at det finnes mennesker som går gjennom hele livet sitt og er tilfeldigvis gode mennesker. For de har aldri blitt testet. Du har aldri satt under press. Er det liksom... er det nødvendigvis riktig det at, for det er bare en løp om vi romantiserer, holdt på å si styggromantiserer at vi er, vår natur er mye mer brutal og jævlig gjennom disse, på en måte den fluende særhistorien, med at vi egentlig kanskje er mye mer kooperative og smartere, sånn sett, selv under press. Hvis du skjønner hva jeg vil. Ja, i hvert fall i Vesten. Santan Mujutil var veldig interessant. Jeg lærte mye av ham også. Det der med at man i Vesten, altså i Islam så har man ikke arbeidssynsbegrepet, mens det har man i Vesten. Og der har du en akilleshele. Jeg vet ikke om du så på huset på prærien. Det er serien som gikk, jeg husker jeg vokste opp med den. Jeg kjenner navnet med mamma. Ja, jeg husker det var en virkelig barndomsminne. Men det er en sånn episode, jeg husker ikke hva den heter. Men da har du den typiske akellesedelen. Der har hun ene eldre datteren, hun stikker hjemmefra, fordi den yngre søsken ble sykt, og så viser det seg at hun har vært litt mønnsynlig, eller sjalu, og håpet at hun kunne bli sykt og dø. Og så skjer det, du dør ikke da, men du blir sykt. Da har hun gjort det. Da har det vært en handling. Det at du tenker noe er handlingen. Og det er en akilleshel. For da kan du få et nakkegrep på et menneske bare fordi det er tenkt noe. Og så kan du tvinge det mennesket til å gjøre de mest utrolige tingene. og det har jo kikket veldig inn med tanke på å piske seg selv for alt det med slavehandel og kolonialisme som vi virkelig har tatt et oppgjord med og det er mange andre som ikke har gjort det men vi fortsetter å piske oss selv for det der Og da passer jo selvfølgelig sånne flune-sær-historier veldig godt inn i det. Fordi det der med å være fra en såkalt hvit kultur betyr at du er onen. Og det er derfor jeg har sånn sånn... Det er... Og det er derfor jeg er opptatt av det der med... Nedringen av statuene, og dette her med at man kommer inn med såkalt kritisk teori også nå i kunstutdanning, det er neste nivå innen det vestlige kulturelle selvmordet. Fordi at da man tar tak i disse statuene, fordi det er selve symbolet på den vestlige kulturen, som jeg sier, at du fremviser dette mennesket. Og så tar man vekk det. Se på forfall i kulturer tidligere har jeg endt opp med abstrakte mønstre. Kulturer som virkelig er individualistiske har menneskeskyldringer. Da faller man ned i det stereotype. Når disse tingene kommer inn i politiseringen av kulturlivet, politiseringen av symbolen ... Når de tar disse statuene, så handler det ikke om slaveri eller rasisme. Som sagt, da ville det gått til å løse på helt andre ting. Hvis det var det som virkelig var problemet. Da ville de krevet at det demokratiske demokratpartiet i USA skulle bli lagt ned. Kyrkosklan var jo den militære armen til demokraterne. Jeg tror det var 1850-1870, det er det nødvendigste som også snakker om det. Alle registrerte slaverier var demokrater. Ja. Og de kjempet med nebb og klør mot Civil Rights Act i 1964, den lengste filibusteren i USAs historie, for å hindre Civil Rights Act-demokraterne. Jim Crow-lås, demokraterne som stod for det. Først som hadde de svarte representanter, republikanene. Republikanske partier var jo grunnlagt som et antislaveriparti. Og likevel så går man rundt og hyller Hillary Clinton og disse typerne. Og så skal Trump liksom svare på meg. Det er en morsom meme som kom ut. Nå har det gått fem timer i den dagen og enda har ikke Trump denounced white supremacy. Han har gjort hundre milliarder tusen ganger. Men poenget er at når de går løs på disse statene, Når du vil ha en såkalt kritisk teori, så er det for å gå løs på de sentrale symbolene i vestlige tenkning. Visuelt sett, se dette mennesket, det er individualismen de går løs på da, ikke sant? Om det er slavveier og sånt. De vil endre Møllenpris, navnet Møllenpris i Bergen, for Møllen var involvert i slaveri. Så var det vist at han var til stede på et sted hvor de holdt med slaveri, men han var selv ikke involvert, ikke sant? og de rivene statene av Frederick Douglass det vet man ikke hvem som gjorde det, det er kanskje et dårlig eksempel men også på en måte de går løs på folk som, for Lincoln for eksempel han der i greiningen Sean King, så sier han at han står Lincoln der og så er det en svart mann som er som crouching som det heter på norsk og er ferdig med å resse opp «Å, han har denne svartfyreren som en jævla hund ved siden av seg.» «Selvfølgelig! Selvfølgelig! Han har jo nettopp blitt sluppet fri fra slaveriet. Han er nedsunket og holder på å reise seg, og det er det heroiske. Og når han står opp, så er Lincoln og han likeverdige mennesker.» Du kan ikke da, skal du gå tilbake til Killingens slaveri, og så går disse slavene rundt som sånne supermennesker og bestemmer hva de hvite skal gjøre, for da skal det være rettferdig. Det var jo ikke sånn det var. Men så går man inn med de tingene der, og John Kingsen da sier at jeg har rivet ned alle de hvite Jesusfigurerne, det er bare sånn som det er satt opp for at du skal bli lydig og få hvite mennesker, derfor er Jesus fremstilt som hvit. Hva som skjer da? Jo, du har, når du begynner med det samme som i Frankrike, i USA, angrep på kirker. hugge hodene av Jesusfigurer. Folk som kjører inn med bilen inn i kirken. Jeg har hatt flere eksempler på det. Tim Pool har snakket mye om det. Det er konsekvensen av det. Da går man løs på, og så har de til og med funnet den der, hva heter det, North American History of Museum of African American History, så var det pamfletten, jeg vet ikke om det ble for drøyt, men i alle fall, det var en sånn om whiteness. Og da var det sånn, jo det er objektivitet, tenke rasjonelt, møte opp i tide til avtaler, alle disse tingene, alle de tingene som et anstendig menneske gjør. Det er så morsomt med Ben Shapiro, Han er ikke den morsomste, men han snakker veldig fort i hvert fall. Men så ser han at dette her er sånne ting som David Duke ville sagt. Han som virkelig er for white supremacy. Det er litt sånn han snakker om. Det er bare hvite mennesker som har objektivet. Det er bare hvite mennesker som kan tenke rasjonelt. Bare de som kan bygge kultur. Og det snakker de om fra de som virkelig skal være forkjempere for sannhet og rettferdighet. De vil tilbake til en rasesegregert situasjon. Dette har man jo tilbake også på 60-tallet, han har lest en bok som heter Liberal Fascism, John Goldberg. Det er en fantastisk bok, han går gjennom hele historikken. Han var jo lei av det at konservativt heltid må svare for det, apropos det å av... Nei, jeg er ikke for snaveri. Nei, jeg mener ikke at svart er mindre verdig. Fordi du har republikaner, så må du liksom gjennom det. Når partiet ditt ble grunnlagt for å stoppe snaveriet... Det er demokraten som skal svare på de spørsmålene der, ikke sant? Men så skriver han denne boken og går gjennom hvordan Venstresiden hele tiden har hatt en sånn beundring for Hitler, beundring for Mussolini, fordi at det er menn av aksjon, ikke sant? Typisk sosialistisk er at «Nei, demokrati, nei, dette er for viktig, vi må handle nå!» Vi kan ikke kaste bort tiden for dette er "climate change". Dette er nødt til å handle nå. Vi må bare kutte debatten, for det er uansvarlig å fortsette med en debatt nå, for vi må handle. Det er akkurat sånn de har holdt på i Nazi-Tyskland. Det var for øvrig også et nazislagård. Ikke stolt på noen over 30. - Er det sant? - Det er et kommunistislagård også. - Hva faen er det jeg går og sier det? Og for vi også det med, som Gualen Brundtland sa, hvis du ikke har noe skjule, så trenger du ikke være bekymret. Det var det som sa det. Gualen Brundtland, hvor fikk hun det fra? Det var Josef Goebbels som sa det. Er det sant? Var hun klar over det? Nei, altså, det ligger jo i en politikers natur å tenke sånn. Hvis du er på venstre siden, så er det sånn du tenker. Den politiske spektrum skilles jo av jo mer stat, jo mer mot venstre, jo mindre stat, jo mer mot høyre. Det er derfor det er så rart at egentlig blir det anarkistene ytterhøyre. Og nasjonalsosialistene, internasjonalsosialistene, de er på venstre siden. Så det er snakk om hvor mye på venstre siden de er. Så når det går løs på de tingene som er onde, nemlig objektivitet, rasjonalitet, til og med grammatikk, Og fornuft, det husker jeg det leste, når jeg prøvde å komme inn på universiteten, altså ikke var smart nok til å komme inn, så var en av de tingene som vi leste om i X-FIL, det var jo feministisk kritikk av det med fornuftsbasert argumentasjon. Det var en sånn patriarkalsk måte å dominere diskusjonen på, og forlange at ting skulle være fornuftige. Dette er 90-tallet. Dette er på 90-tallet. Jeg prøvde, men altså ikke var smart nok, ja. Var det der allerede inkorporert i faget? Ja, og Goldberg snakker om på 60-tallet, Cornell University, svarte var sånn opptjør, for de hadde mye av det på 60-tallet. Svarte elever som ville ha egne klasse bare for svarte. Det er det som er så rart også, det finnes sånne black supremacists, som snakker om, det nevner han i boken, snakker om hvite mennesker som ice people eller noe sånt. Igjen, akkurat på den måten en hvit supremacist ville tenke om hvite mennesker. Ja. Hvor er vi hen? Lederen for Proud Boys er jo en svart kubaner. Ja. - Kan du si hva det er for noe? - Jeg kan litt om det. Det ble startet som en spøk av Gavin McInnes med en indiseringsrite hvor du må si navnet ditt mens de slår deg eller noe sånt. Så har det blitt en alvorlig sak etter hvert hvor de møter opp for å stå imot Antifa og BLM. Jeg kan ikke mye om det, men det er en ironi i det at disse folkene som fremstilles entydig som slemme, jeg kan ikke nok kommentere hvilken formel de er, men det er en ironi i det at de hvite suprematistene har en leder som er en svart kubaner. Hva er det for noe? Eller Amy Barrett, den nye Supreme Court-judgen, som er to adopterte barn som er svarte. Da er det hvit kolonialisme. - Det er ikke godt nok. - Nei. Det at du for eksempel vil være sammen med en person som er mørkvittig, det er også rasisme. Det hjelper ikke. Ingenting hjelper. - Hvis du kommer i fjellkoko... - Tim Pool har en fin tirade på det der. Hvordan var det? "Silence is consent, but also silence is hate." Det var en tredje ting. Uansett hva du gjør, så kan de vri til at du er enig eller uenig. Hvis du ikke gjør noe, så støtter du makten. Samtidig, hvis du gjør noe, så er det sånn fuck the few, fuck the few don't. Det er som gjennomgående også, at man ikke er interessert i diskusjon og argumentasjon, men at man bare vil ha compliance. Du ser på de mest ekstreme videoene, langs Fortaur, og folk bare nyter sitt. sitt privatliv, og så kommer det hele Våk eller BLM eller hele Antifa-bevegelsen rett opp i trynet ditt, og så blir det bare reist den der knytteneven din og viser at du støtter oss. Man får se compliance. Det er jo rart jeg fikk... Jeg vet ikke, jeg er kanskje litt sånn arbeidssensitiv, men jeg får litt sånn nerve rundt og tar to bussen uti. Jeg tror det var jeg og tre til som ikke hadde munnbind på slavmasker. Ja, ja, det er med deg. Du har jo sånne videoer med folk som blir banket opp fordi de ikke går med slavmasker. Og så vet man jo at de tingene ikke funker, ikke sant? Morsomt at du kaller det slavemaske. Ja, men det er sant. Jeg vet ikke om det betyr at det var på alle slavetiden hver tid, men det var et bilde, det er typisk at slaver hadde maske på seg. Det er en måte å gjøre deg til et kollektivt menneske, ikke sant? Mm. - Har du lest nesehornet i UNESCO? - Jeg må bare si, fortsett på den, jeg tok bussen selv om dagen til byen, og jeg er nesten aldri i byen lenger, så da gjør man sånn observasjoner når man plutselig er ute i sivilisasjonen igjen. Så jeg bare kikker rundt meg, hadde selvfølgelig med min maske i min offentlige skam, ville ikke skile meg ut, men så ser du at det er jo Jeg tror samtlige under 25 år på denne bussen ga fullstendig faen. Noe som har vært gjennomgående tema, vi har snakket flere ganger at folk under 25 år er sånn, de driter i hele korona-greia. Det er det som er så rart, du ser på denne videoen til JP Sears, det er det som er så rart. Til og med WHO nå sier jo at lockdown er ikke noe som burde gjøres. Så har du Great Barrington Declaration, 10.388 forskere, 28.588 helsearbeidere, pluss over en halv million andre mennesker, har snakket om at dette her er sinnssykt. Disse PCR-testene som ikke kan bevise noe som helst. Ting som blir dobbelt telt. I England var det plutselig sånn, nei, 20.000 tilfeller færre, fordi det er telt, det er til å ta to prøver, det er fra nese og munn, er det det? Det er telt som to mennesker. Så plutselig sånn, 20 000 mindre på grunn av det. Og så har det hele den der jo, dette med at det var så høy dødstall i Italia for eksempel, i Bergamo, jeg har vært der faktisk, før dette her skjedde. Det som skjedde var at de skulle rydde ut av sykehusene for å ta imot alle disse koronapasientene. Så setter de de som er syke inn på pleiehjem, gamlehjem. Folk som er 80-90 år gamle, som har diverse andre ting å slitte med, dør i hopetall. Samme i New York. Det er ikke rart at folk dør av det. Til og med CDC, Central Disease Control, i USA, deres egne tall går ut på at når de er fra 19-25 år, så er dødeligheten på 0,00001%. 70 pluss er den på 0,054, det er halvparten av vanninfluensa. Apropos Steingang, det har han trukket frem, og det får han problemer med å dele. Facebook samarbeider jo i samme måte som de samarbeider med Merkel, hvis du sier noe kritisk om islam, så blir det anmeldt. I Tyskland? Ja, men med korona også. Informasjon som kommer ut som ikke er politisk korrekt da. Det blir stoppet, ikke sant? Da får du sånn her fact-check, eller skjermen blir grå og sier «Dette her er ikke riktig», og så kommer det inn med en lenke til noe som er riktig, liksom. Hva er det som foregår der? Hva er det som foregår der? Jeg har veldig lyst til å snakke med Kristian Gunnarsen om det der. Han er biologen. Han har ymtet frem på mye av det samme tingene her, tror jeg. Det blir det virkelig få noe til å snakke om. Det er klart, som jeg alltid skal si, jeg er ikke ekspert på dette her, men når man... Når man, dette med PCR-testene, at det ikke funker, at maskene ikke funker, og i tillegg så går folk rundt, hvis du da i tillegg har tilleggstilstander, så går du rundt og puster inn din egen CO2. Tror du det er lurt? Og så har det alt det der. Jo, det er også på steigerne. - Da var det referert til Veldedisorganisasjoner, så det er mulig at det må kvalifiseres mer, men Veldedisorganisasjoner i England regner med en rundt 35 000 dødsfall neste år på grunn av manglende kreftbehandling. Hvor mye koster det? Selvmord, alkoholisme på grunn av nedstengning, folk som mister jobben. Hvor mye koster det? - Det blir interessant å se. - For noe som er mindre dødelig enn influensa, og fordi du skiftet denne definisjonen om hva en epidemi er fra å være dødelig til bare det at det er mange som får det. Hvis jeg hadde vært forretningsmann og kjent noen inn i politikken, de jeg hadde investert i var jo håndspritter og slavmasker. Hva tenker jeg om hvor mye man tjener på det nå? Ida Volvik prøvde seg på det, men han ble litt for ivrig. Jeg har lest noe om det i Bergens Tiden, men Bergens Tiden er en sosialistorgan. Men det er en rar ting, apropos cancel culture. Fordi det er noen på venstresiden, eller som er i hvert fall Arbeiderpartiet Venstre, ikke ennå dess rødt. For det var jo en sak, dette har jo kommet til Norge med full skala, importert. Plutselig er politiet i Norge rasister. Det er sånn absurd, akkurat som vi har gangster-kulturer i Norge. Men i alle fall, det hadde eksempelet i Bergen med han som spøkte om at tyskerne var tilbake igjen som turister denne gangen på universitetet der. Og så var det en tysk student som ble fornærmet. Det er Det er såret. Og så måtte han da, han fikk vel en... - Stemmer det? - Ja, jeg kjenner Ove Vanebo, som er tilleder i FPU, han har skrevet om hva han sa, for denne saken er kanskje litt mer komplisert enn som så det andre forholdet som kommer inn også, men uansett så kommer denne cancel-kulturen inn, hvor du må begynne å passe deg for å si ting, ikke sant? Men det er sånn du klarer å stoppe en kultur fra å være levende. Det er sånn du stopper en individualistisk kultur, at du gjør visse ting forbudt. Helt absurde ting. Bare det at du, for eksempel, det er håndhilsen nå, ikke sant? Hvis du ser folk som møter seg og alle håndhetsspråkene dine, så blir du forbenyttet. Hva er det som foregår her? Ja, ja. Og klemming og sånt. Det som er mest naturlig for deg å gjøre, gjør det forbudt. Da, der har du det. Det er akkurat som om du skal ha en stillelek. Nå skal vi bare stille en time, så er det noen som sier noe. Det er helt sånn desperat. For man har gjort noe galt. Og igjen, folk dør av korona. Det er ikke noe sånn, men jeg mener, min kone, bestemor, hun er 90 nå, har absolutt sittet og slitt med meg med tilleggstillstander. Jeg ville heller ikke tatt med barna hvis de hadde forkjølelse eller influensa eller noe sånt. Selvfølgelig ikke. Nei. Eller åpenbart. Men da tar du vare på at dem, i stedet for å ødelegge hele økonomien, hele kulturen, sørger for at folk blir deprimerte, 150 000 eldre som ikke går ut, som ikke treffer barnebarnene sine. For de skal være med på den dugnaden. Tror du dette her er det som kommer til å sitte igjen? Tror du det kommer til å være en sannhet om ti år at vi ... Dette ble sånn fordi vi gjorde dette for ti år siden, eller tror du at vi kommer til et annet narrativ som Om tid og fram i tid, da. Corona-narrativet. Og så hva... Kommer vi til å arrestere oss selv for alt vi har gjort? Reft de tingene du påpenker, da? Eller kommer vi til å... En ting er det med å vaske hendene og sånt. Alt det der er greit. Selvfølgelig, hvis jeg er i samlinger, jeg kommer ikke til barnslig å demonstrere ved å pille meg nesen og ta på alt mulig ting. Det gjør man jo sett ikke. Mm. Men de tingene rundt det, som er overspent, som Ibsen ville sagt, det er de tingene som er voldsomt i Australia, også veldig i Irland nå. Du kan gå fem kilometer fra hjemmet ditt, så blir det gravide kvinner som blir rastert fordi de er for langt unna. Folk som blir lagt i jern på en eller annen måte. Samtidig har du i England pakistansk nasjonalfeiring, Ikke noe problem med det. Plutselig smitter ikke korona når man støtter BLM. 15 000 mennesker i Oslo sentrum. Nei, smitter ikke, for da kjemper man mot rasisme. Så det er åpenbart en politisk sak. Eller i England, hvor da også i USA har du hatt tilfellene med drone som flyr rundt omkring for å følge med på hvor folk er igjen. Det er ganske ekstremt. Da kan man ikke overraskes over at Tyskland eller Italia kunne bli fasistisk. Her minner man om en samtale jeg hadde her om dagen om idrettspolitikk. At man har noen ord i Kina som sier så var sikkerheten så ekstremt viktig for alle etterretningstjenester og alle nasjoner som kom dit, at da tromfa alle sikkerhetsbehov til utøverne og alle nasjoner som var i Kina, at da kunne man overgå samtlige lover og regler for overvåkning, bare for å sørge for å tromfe for det sikkerhetstiltaket. Litt sånn som jeg kanskje... at man kan tilate seg helt ekstreme overvåkningsmetoder for å monitorere koronautviklingen. Det var vel i går, var det ikke det? Jeg vet ikke hvordan det er, at Solberg skulle få utvidet fullmakt igjen med kriselån. Og det har jo, hva heter han, professor i rett som snakker om at koronavestigningen er grunnlovstridig. Det gjør de jo faen i. Ja. Det er korona for faen. Ja, halvparts så farlig som vanlig influensa. Vil du dø? Ja, ikke sant? Ja, nettopp. Men du, kan vi hoppe litt tilbake? Til dykkene? Til ikke noe... Kulturpolitikk? Ja, faktisk. Kanskje vi skal ta det, kulturpolitikk med... som vi hadde en god rant. Følg makten, sier jeg bare. En god rant her med Øde, og med statsstøttet kunstnere og kulturrådet. Hva er din posisjon? Hva er din take der? Min posisjon er, jeg har et ensaksparti. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det nå, men det må bli kulturell lockdown, kanskje. Kulturell lockdown? Fortell meg. Dette her er hvordan man løser situasjonen. Det første man gjør, det snakket jeg om etter en debatt på Lillehavn på Føstvalen der i Da la jeg frem mitt politiske program. Så det man gjør, det første er at man kutter all støtte til utøvende virksomhet, ting som skaper seg nye ting, i estetisk forstand, men rent i en neutral forstand, det som skaper seg ny kultur i dag. Støtte til alle slags kunstnere og sånne ting, teater og sånt. Ja. Det må man gjøre først. Samtidig som man kutter 5%-regelen, at når du selger et bildet i en metodologi, så skal 5% komme i tillegg, og det skal gå til den norske bildetrykkkunstnerens hjelpefond. De pengene ser du ikke til hvis du ikke er politisk korrekt. Så må man kutte alt som har å gjøre med Office for Contemporary Art, - Sender norsk kunst til utlandet. - Hvordan forklar var det? - Sender norsk kunst til utlandet. Det er statlig utviklingsgreie med kunst, utviklingsordning. - Samtidskunst? - Ja, ikke sant. Og så må man kutte ut koro, kunst i offentlig rom. - Samme oppbygge der? - Kunstig offentlig rom, og det er stator og rundkjøringer og alt mulig. - Ja, utsmykninger. Man må kutte den utsmykningsregelen. Dette med at hvis du bygger et nytt bygg, så er det ikke noe man må, så det er ikke alltid det gjennomføres, men man skal bruke halvannen prosent eller noe av byggesummen på utsmykning. Det er et kulturpolitisk tiltak. Det må man kutte. og man må avskaffe, stoppe, og man må avskaffe Kulturrådet. Så det neste man gjør, er at man faser, så har du det du sitter tilbake igjen med da, sitter igjen med, det er så mye dårlig norsk for tiden, det man sitter igjen med er museer, biblioteker, sport er vel innom der og sånn, de tingene som står igjen, kan fases ut til for eksempel innriksdepartement eller utdanningsdepartement eller hva det er for noe. Fordi at det staten, hvis staten skal ha noe eierskap, så må det tilfelle kun være en ren konserverende funksjon. Det som utvedtydig helt nøytralt sett er en del av norsk historie. Stavkirker, nasjonalmuseet kanskje. Det å kutte ut støtteordningen til de som skapes i dag, er et første skritt. Så fase ut det man har gjennom institusjoner. Så kunne jeg være åpen for privatisering av de forskjellige tingene, etter hvert kunne selge ut ting som er ofte eier som ikke tas vare på, men det er klart at hvis man køtter ut en stor del av det avstøttet nyskapende ting, så vil jo staten bruke mindre penger og det har mer penger til for eksempel å ta vare på en stavkirke. Det var for øvrig Isidal, den første norske maleren, som satte i gang dette med å ta vare på stavkirkene. Han ville jo gi en stavkirke som skulle stå i slottesparkene i Oslo. Norge ville ikke ha den, så den endte opp i Polen. Og nasjonalteater også ble startet som en aksjeordning. Så disse tingene er startet privat. Men i alle fall, da kan man få vekk det politiserte utvalget. Det jeg møtte, som snakket om litteraturforstående Lillamør, eller jeg hadde dagskoledel på kunsthistorologen på The Cave of Paris, det er dette argumentet med at en ting er at disse midlene fordeles av eksperter. som skal ha en sånn dekk politikerne, der har man armlengdes avstand, og det er det objektive. Problemet er at den avlengdes avstand til de ekspertene. De ekspertene er likevel utdannet i et helt bestemt syn, som gjør at de velger visse ting, og unnattere velger andre ting. Så det er en ideologisk styring. Da nevner jeg eksempelet, fordi jeg som figurativ maler skulle da si utfordringen, hvis figurativ blir støttet av staten, sier du ja da? Nei, det gjør jeg ikke. For det skal ikke foretrykkes, ingenting skal foretrykkes, for staten kan ikke velge i de tilfellene der. Hvis du ser på for eksempel når Norge begynte og bli en nasjon da, i 1800-tallet, hvor vi var under Sverige selvfølgelig, men vi hadde en viss parlamentarisme og sånt. Og du begynner å få et visst kulturbudget, så snakker vi om den nasjonalromantiske perioden, der Isedal for eksempel, eller Johan Kristian Dahl, så lønnet det seg å male nasjonalromantisk. Hvis du gjorde det, så ble du valgt ut av en kommissar. Jeg tror faktisk det heter kommissar. Det er en kommunistbegreping. Eller jeg har blitt. Og ble sendt ut til verdensutstilling og sånne ting i utlandet. Fikk reisen, eller forsendelsen i hvert fall, betalt. Nådde dermed også selvfølgelig privatmarked i de landene. Og så fikk du både det statlige og det private på din side. Du nå opp mer ut av mer PR. Og så er det ironien at de som er politisk korrekte i dag, ler jo av disse nasjonalromantikerne. Sånn malte de da. Og så skjønner du ikke at de havner i samme situasjon selv. De som gjør ting i dag gjør sånn man gjorde på 2000-tallet. Ha ha ha ha. Så nå er de nasjonalromantikerne. Og når de ler en nasjonalromantiker, så ler de av seg selv. Det skjønner de ikke. Og så er det en ting til som jeg tenkte på. For når disse nasjonalromantikerne fikk den støtten, hva var det da som ikke ble skapt? Dette er kontrafaktisk såkalt historisk skrivning. Hva var det som ikke ble skapt da? Det kan ha vært helt utrolig ting. Det vet man ikke, det kan ikke bevises på noen måte. I hvert fall må man forske en god del med folk som har laget fantastiske ting som ikke fikk støtt. Lars Hertig for så vidt. Det er litt sånn Serteg-følge for det andre som spiller inn akkurat der, men også hva var det som ikke ble skapt? Hva var det som ikke ble skapt når visse folk som er politisk korrekte får støtte? Og da har det jo nettopp det. Man har trodd lenge at kunsten Når det er et slags høydepunkt, da kan det ikke bli mer radikalt enn med konseptuell kunst. Hvor konseptet, ikke gjenstand som du ser på, betyr noe, men konseptet, hvorfor det gjøres. Så det har... Jeg tenkte på at hvis kunsten, dette nye moderne kunstbegrepet, ikke noe håndverk, ikke noe sentimentalitet, ikke noe historiefortelling, ikke noe dramatikk, ikke noe mytisk eller arketypisk motiver, dette er bare et objekt, det reflekterer sin tid, det er helt usentimentalt. De tingene innenfor maleriet, noe slags sånn, hva skal man si, er fortsatt kjennelig som klassisk maleri på sånn, i hvert fall 1910-20-tallet. Med sotin og blant annet en som heter Chaim sotin. Så jeg tenkte, ok, hvis kunsten ikke gikk lenger enn det, så kunne vi fortsatt snakke sammen. Men så kommer liksom hele ting på 50-tallet og konsertualisme etter hvert, og så tror man at nei, det er det, kan ikke bli mer liksom. Men det som skjer nå, men det er saken som foregår på kunsthøyskolen, de vil ha en critical race theory, de vil ha en generell kritisk teori, kolonialismestudie og de tingene der. Det er at kunsten, det er art 2.0, det er neste generasjon kunst, det er et annet nivå, hvor man fullstendig forlater det at man skal skape noe som har noe med estetikk å gjøre, det går over til å bli ren ideologi. Det er en ren ideologisering av det man kaller kunst, og de som velger ut følger jo de trendene. Og der har man politiseringen av kunsten. Og dette her er mye kommet inn på, for meg er det inn på mye tysk filosofi. Hegel er jo det som kommer etter zeitgeistbegrepet. Men når... Når det kommer inn som et kvalitetskriterium at man reflekterer den tiden man er i, så har man ikke noen selvstendig vurderingsevne, som vi snakket om innledningsvis. Da kommer det kollektive kulturoppfatningen, og det går ut for alt det som skapes. Derfor må man kutte all støtte til nyskapende ting. Hva skal til da for at det her kommer til å skje? Eller skal det skje? Det som må skje... En ting er at folk snakker om det. At det blir vist etter unntet. At veldig mange deler av YouTube-klippet her... Hva? At veldig mange deler av YouTube-klippet her... Dette her? Ja, dette djupt. Sendes det direkte nå? Nei, nei, jeg tar jo det her ut fra samtalen og legger ut som et eget YouTube-klipp. Ja, ja, sånn er det. Sånn at det blir delt. Ja, ja. Litt sidspor. Ja, ja. Du har jo snakket mye om sløs- og grunnenbudsmannen. Ja, jeg har det så punktet. Det er jo en bevisstgjøring. Det er veldig, veldig, veldig bra. Det er helt optimalt. Ja, Jeg tror han er en veldig viktig offentlig stressfaktor for hele systemet. Ja, definitivt. Fordi det er sånn, altså jeg tenkte på det som skjer. Jeg husker jeg var på, det er noen år siden, jeg var på debatten om kulturpolitikk. Og så har jeg tenkt på at Tajik var med der. Og måten hun snakket, Det er en farlig kultur. De får støtte henne også. Det er som å ikke klare seg selv. Og det hun sier da, er at jeg støtter dere som er politisk aktive, så hvis dere stemmer på meg, så får dere penger tilbake igjen. Så det som skjer med kulturpolitikk er at du får ikke mer kultur, som Tajik ville sagt. Det du får er mer inside trading, mer politisk propaganda og mer nepotisme. Det er det du får. Det er jo til og med besnakket om også. Det er jo de som reklamerer for navnene, som er folk som sitter i kulturrådet eller ting som er oppnevnt. som gir penger til folk som da når de sitter på samme råd, så gir de penger tilbake igjen. Det er åpenbart helt korrupt, det er bare at det snakkes ikke om, eller det kan komme ut, men det er liksom ikke farlig. Det er det samme som e-posten til Hunter Biden, full av pedofili og avsleng om økonomien og sånne ting. Alle vet om det, men det snakkes ikke om allikevel. Det er et eksempel som jeg alltid bruker. Ilarepin var den store maleren i Russland. På den tiden, dette 1800-tallet, så kunne man i militæret ikke stige gradene hvis man ikke var adelig, uansett hvor flink du var. Men som maler hadde man klare kriterier for når noe ser levende ut. Proporsjonen er riktig, farven er riktig, belysningen fungerer og så videre. Så han kunne bli den store maleren, den stor russiske maleren, fordi det var objektive kriterier å gå etter. I dag har du ikke den sjansen hvis du skal klare deg offentlig. Du tar vekk de objektive kriteriene, det du sitter igjen med er nepotisme. Og det må ikke staten gå inn og støtte. For da sier man til folk at det moralske idealet som vi har i vår tid, det er å være en opportunist. Det er å være en fasist da. Og derfor må man kutte alt det der altså. Det som du ikke har nevnt så mye om, eller som Øde var veldig opptatt av, er jo det her med den moderne kunsten som distanserer seg fra naturen og så videre. Er det veldig, jeg vet ikke, men er det den kunsten som nå, hvis man skal kalle det abstrakt, eller ikke jeg touch med naturen, eller moderne kunst, eller hva betegnelsen på det er, men er det en veldig dominerende kunst kunstform blant kunstnere i dag, norske kunstnere i dag, at de maler abstrakt og fjerner seg bort fra naturen og sånn? Her er det flere ting. Det finnes absolutt mange aksepterte figurative malere, men distinsjonen her går ikke mellom det abstrakt og det figurative. Det som er kjernebegrepet i det moderne kunstbegrepet er jo det som Kant kalte for den estetiske interesseløshet. Det at man står og vurderer et objekt. Det er en veldig fin bok som jeg kan anbefale alle å lese, som vil sette seg inn i hva kunst egentlig er for noe. Ikke hva vi føler og tror det er. Det blir frem til som menneskehetens hovedpulsåre, som vi alle sammen pulserer gjennom alle sammen. Det det er, er en 1700-tall oppfinnelse som brøt med den klassiske kulturen. en bevisst brudd, det er en oppfinnelse fra 1700-tallet. Første gang vi bruker ordet kunst, eller skjønner kunst om maleri, skulptur, prosip, arkitektur og musikk, det er i 1746. Og da kommer reglene også, og hvordan det skiller seg fra det gamle. Nå skal det ikke være gamle dags lenger, det skal ikke være samtale lenger, håndverket betyr ikke noe lenger, og det tar selvfølgelig tid før det manifesterer seg og blir visuelt synlig, og det skjer i det 20. århundre. Men det som nøkkebygget er den estetiske interessløsheten, det at du skal ikke bli revet med. Bjørnson skildrer jo det i Fiskejenten faktisk, Fiskepiken i hvert fall. Hvor hun kommer til byen, og så går hun på teater, og så er det noe med et typisk såpeopera-stykke. Det er noe med at han er slem med henne og dreper henne, eller noe sånt som foregår. Og hun sier, nei, ikke gjør det! Og så sitter en dame ved siden av henne og bare ler henne, for det er i teater, ikke sant? Så fiskerjentene har ikke den estetiske distansen til det som skjer. Hun bare ser et drap. Og så viser hun der mot sin dårlige smak. Hun har ikke skjønt det. Det er teater. Ja. for hun tar det alvorlig. Det er ikke estetisk interessløshet, det er å bli grepet av det med hud og hår. Det er det som ikke skal skje i den moderne kunsten. Slik at du kan godt være figurativ, klassisk figurativ, nei, figurativ maler. For eksempel Lutzen Freud, engelsk maler, veldig kjent, han maler en figur som står helt sånn. Helt uttrykksløst. Det bare ligger på en sofa. Alt er likt på lyst over det hele. Det er mat med malestrøk, så du ser at her går malestrøkene. Selv om det er fikkreativt, så er det maling på lærhet. Og det er ikke noe utvelgelse, det er bare en skildring, samtidig som måtene som er malt på viser mennesker som sånn udelikat blanding av fett og bein og litt muskler. Det er den estetiske interesse-dødsheten, så lenge du tilfredsstiller den, og du reflekterer din tid, så kan du få penger. Det som går tapt er det mytiske, det arketypiske, Det som på noen måter er sentimentalt. Jeg husker jeg traff en maler i denne boken. Jeg skal ikke tenke å nevne navn. Så sier han at han var på universitetet når han studerte, og så laget han et portrett. Da holdt han på med det dekonstruktive. Og så er alle disse lærerne for å gjøre folk usikre. Så tenkte jeg middelbart, dette er litt sentimentalt. Så maler han hvit stripe over det, for å si at dette er maling på lærhet. Der har du det som jeg nevnte til Yujun, som var veldig interessant. Så leste jeg om bildforbudet i islam. Hvis du fremstiller en av de hellige, så lager de en strek over halsen, for å skille sjel og kropp, og vise at dette ikke er noe som er levende. For det er et forbud med å skildre levende ting. Der har du likheten mellom den vestlige kulturen og den muslimske kulturen. kultursynet, som møtes i det. Og det er ikke det klassiske vestlige, det er det moderne vestlige. Det er kunstmåten å tenke på. Så tilbake til spørsmålet ditt når det gjelder det å få støtte fra en for kulturlivet. Det kan godt være figurativt, men du må ha den interesseløsheten, den kjøligheten inn. Dette er noe som kommer fra 1850-tallet. Så kommer det en sånn typisk eksempel er fransk maleren Corbet, som krediteres i alle fall med å komme med begripet realisme. Det er en slags snusfornuftig måte å male på, hvor du ikke skal dramatisere, du skal bare skilde det som er. Du har et fotografiapparat. Hvis han så ble han spurt, eller han sa i alle fall, at han maler ikke engler i bildene sine, for han har aldri sett enn. Det er sånn. Da er det tilbake til at Jesus fyker som en rakett fra rullebanen her ute oppe i himmelen. Akkurat som det er det denne historien handler om. Så det er mer eller mindre fotograf? Ja, det er sånn. Ikke det rent tekniske, for det er jo malerisk, og det er masse ting man kan lære av det sånn sett. Poenget er at det som er så rart, er at malerne begynner å snakke som kunstnere, men de maler i en barokk eller gresk forstand, men de begynner å snakke som malere, og etter hvert så viser det seg i det de maler. Først i en sånn form for interesse som kommer inn, typisk det som jeg kaller for franske psyken, denne naturalismen som kommer, som heter Bastien Lepage. Da ser jeg på bildene hans, Bastien Lepage, Jules tror jeg han heter for noen. Og da er det sånn, her kommer vi gråværet inn i maleriet. Alt er like. Det er typisk som jeg sier på kursene mine, pass på valørhierarkiet. Pass på at ikke det lyset der er like lyst som det, og det, og det, og det. For da er de tingene like viktige. Du må gradere. Hvis det klassifikative valget hadde vært et politisk parti, så ville slager vært øk forskjellene. Du kan ikke ha like lysepartier rundt omkring over det hele. Det er typisk for dårlige malere gjennom hele historien, at det er flatt lys. Gode malere har en mye større pulsering mellom det mørke og det lyse. Så lenge kommer dette mer inn i maleriet utover på 1800-tallet, og spesielt på typisk, sier man jo på 1900-tallet, så blir kunsten fullt til helt seg selv. Men det er bare første stadium. Da er det fortsatt i en slags klassisk form. Tross alt, selv de abstrakte eksplosjonistene maler jo. Og så er det det konseptuelle som fortsatt er i ferd med å lage noe. Og så kommer det, som jeg sier, kunst 2.0, neste generasjon, hvor det er ren politikk, ren ideologi. Og det er en helt annen situasjon også. Og det er det kulturpengene går til hvis man fortsetter med kulturstøtte, ikke sant? Det var ikke under Giske som kulturminister at de økte fra, jeg husker ikke tallene på, hva var det for, var det for 4 milliarder, kan det ha vært det? 4 eller 7 til 13 eller noe sånt nå. Jeg har ikke heiling. Solbarrieren bare øker nå. Det er noe av det mest forferdelige som jeg har hørt om, det var noen år tilbake, så var det snakk om at de har funnet så utrolig mye mer olje, og det betyr jo bare at de kan fortsette å pumpe penger inn i blant annet kulturlivet. Men det er jo en annen samtale ennå, at det er jo, selv om en borgerlig regjering ikke... senke de offentlige utgiftene eller offentlige budsjettene, som for eksempel til Kultuhuliv, hva skal gjøre det da? Hvem er det som... Det vi har er en rødere regjering. Høyre er jo sånn sett en vits. Jeg husker Dagsutdaten, det er sikkert i hvert fall 20 år siden, hvor Solberg var, og hun hadde vært i Sverige på et eller annet møte, folkemøte, jeg vet ikke hva det var for noe. Og da skrøt hun av at det var en svensk arbeider som ikke kunne se forskjellen på politikken til Høyre og Arbeiderpartiet. Det synes hun var helt supert. Det er et parti som har stemt for datalagringsdirektiv og sånne ting. Og så skal de ta vare på individets rettigheter, og så må bare Høyre passe på å Det er en annen samtale. Jeg har alltid stemt før jeg stemte fra P, for jeg har sagt at det er det minst sosialistiske partiet på Stortinget. Det blir spennende å se hva som skjer med dem nå, men altså Det var en skuffelse når Siv Jensen sa i forbindelse med den kaldehagen-kontroversen for noen år tilbake, så sa han at FAP er et moderne parti som ikke kan deles inn etter høyre-venstre-aksen. Da tenker jeg, hvorfor skal jeg stemme på det partiet da? Men det er en annen diskusjon. Men skal vi snakke om Nora? Ja, nå ser jeg at du klør i fingrene dine og snakker etter Nora. Skal vi ta en liten tidspause og så tar vi Nora? Ja. Jeg var på ... Jeg vil bare si kjapt at det er deilig å komme inn i den dunsten av den olja di. Den lukter veldig godt. Ja, den er deilig. Jeg skulle tilbyttet den, men jeg tror hvis jeg gjorde det så kommer du til å dø fordi jeg har tatt på den. Ja, det er sant. Du har hatt en 3-4 runder hvor du smører i nakken av. Ja, jeg kjenner at det er ... Det funker, er det? Ja, det er sikkert forskjellige folk som regerer på forskjellige måter for ting. Noen kan plutselig reagere veldig på en lukt, og andre ikke. Et typisk eksempel er å bruke lavendel for å rose ned, for eksempel. Og også en del av forkjølelse bruker, det er så forskjellig, blant annet en blanding som heter... Jeg har faktisk noen sånne her. - Doterra, er det min kone holder på med. Vanguard. - Se der ja. - Det er sånne beadlets, som det heter. Sånne små kuler. - Åja, jass. - Og så smaker man og blir sånn... - Blir frisk i kjeften litt? - Ja, det hjelper også med å kjøle seg. Og så har jeg også... Se her. Peppermynte. - Du har jo et helt arsenal oppe i lomma her. - Ja, det kan vi hånden helst sette på. Nå hoste jeg fordi det er den her som oljen som virker. Dette var den siste podcasten til V-ankøtt. Nærdrummelig, jeg drepte V. Det er god reklame for meg. Så kan man ta det på tommel og så opp i galen, og så puster man inn. Hvis man for eksempel er forkjølt og er ganske tett, så løser det opp. Helt fantastisk. Pepp mynte. Så det er et veldig typisk eksempel. Andre eksempler er på hudutslett, at du kan bruke det for å rone det. Dette kan min kone snakke veldig mye mer om enn jeg kan. Du har sikkert hørt på nok podcaster her, at jeg foretrekker det 100 prosent, skal vi si, jeg vil ikke bruke ordet naturlig, men kroppen fikser seg selv. Det er konspirasjonsteoretiker, altså. Jeg sier det her, dette kunstverket her, for faen meg fikser seg selv, altså. Det er utrolig. Man har kommet til en situasjon hvor man snakker om økologisk jordbruk som alternativt. - Ja. - Skal vi tenke der? Den beste tv-serien å se for å finne ut hvordan du skal leve økologisk, vet du hva det er for noe? - Den beste tv-serien? - Ja. - Downtown Abbey. - Downtown Abbey, sier du? - Ikke noen sprøytemidler, alt er helt økologisk. Det er et økologisk liv, det kan jeg godt leve med. - Det er ganske bra den folkeopplysning-episoden med økologi, har du sett den? Med Andreas Wahl. Den er strålende. Ta den på NRK TV en kveld. - Jeg er generelt ganske skeptisk til å finne det litt sånn - Det er vel sånn... - Generelt? - Cherrypicking, latteløring av ting som skal latteløres. - Man kan cherrypick episoder her også. Det er jo ting man misliker å like og sånt. - Jeg skal kjæfte, for jeg har ikke sett noe om det til å begynne å snakke noe særlig vettdykt om det. - Om ham er det dårlig gjort å begynne med. - Poenget var vel at jeg har kuttet alt av kremer, shampoo, såp og sånt. Så jeg kjører bare på dropp av frokost, masse greier. - Du er på fasting? - Ja, jeg er på fasting. La kroppen fikse seg selv. Bruk ikke noe kjemikalier på kroppen. - Min kone leste om det, det var snakk om, dette er interessant, nå er vi tilbake til myter. Campbell forteller en sånn historie, jeg skal komme til det rent medisinske også. Han forteller en historie, folk kunne ha breakdowns, som det sier på norsk, før også, selv om det ikke er et såkalt moderne samfunn. Og da forteller han om, jeg tror dette er i Alaska, at det er, jeg vet ikke, inwitter eller hva de kalles der, men i hvert fall, var et ektepar, som sånn, ja, naturfolk, eller hva man kaller det, i hvert fall, som hadde en sønn som begynte å forlate virkeligheten, og begynte å bli psykotisk. Og så, og dette er sånn som jeg er helt fascinert av, for det er så visuelt også, det er så tydelig, Når det skjer, så tar denne sjamanen ut på vidne bokstavlig talt, og lager en liten iglo til ham, som er akkurat stor nok til at denne gutten får plass. Der ligger han i 30 dager, og så får han litt mat og litt drikke av og til. Så forteller denne, som voksen har sett, forteller denne gutten senere, og Campbell forteller jo så fantastisk, Og det var en av guttene som sier at «I died many times in that period». Han måtte gå igjennom de tingene, og så kunne han komme ut, men det ble gjort i en kontrollert form, ikke noen annen fyr som kunne følge med på det. Og så var det sånne rare ting, kanskje gitt referansen, jeg bare husker hvem jeg kunne fortalt det, det var på Sibir, jeg vet ikke når dette var, men kanskje 80-tall, eller jeg vet ikke. Det var en sånn type mental sykehus, andre slag. hvor det var en pasient som begynte å faste, ikke spiste altså. Og det er sånn typisk at man tenker på frikk ut, og her må vi tvangsmate ham og sånne ting. Av en eller annen grunn, sikkert til en vurdering, vil jeg tro, så låt legen ham bare fortsette med å faste, ikke spise noe. Enda på en vis var det at det var noe kroppen fortalte denne fyren, at det måtte han gå gjennom for å nullstille seg. Så kunne han dermed bli friskere etterpå. Det er ting som jeg har tenkt på veldig. Det er veldig mange koblinger, hvorfor ser vi på teater og snakker om Ibsen. Vi ser at de greske tragediene kommer ut av rituelle mysteriespill. Det er ritualer, mytiske ritualer, opprinnelsen til teater. Så når vi ser de tingene som skjer der, så ser vi disse monstrene angripe helten, helten forsvare seg. Vi ser de samme tingene som vi... Derfor er det ikke snakk om teater eller maleri eller skulptur, det er snakk om historiefortelling. Og det trenger vi som mennesker. Disse tingene er lavet ikke for fluer som har 100 000 øyne, det er lavet for mennesker som har to øyne. Det er utgangspunktet, det er objektiviteten. Og Campbells poeng er at disse tingene, sånn som det er med 12-årsalderen, som snakket om disse typiske ritualene i 12-årsalderen, det er noe som er biologisk nødvendig, og hvis man ikke får det i verste fall, så kan det føre til skizofreni. Hvis ikke kroppen opplever å få en bekreftelse på at nå har noe skjedd med meg. Få den klare overgangen. Altså, man kan godt... Dette har ikke jeg studert, bla bla. Men jeg har inntrykk av at det er sånn typisk for folk som sliter med et eller annet, at de kan gå i terapi, eller de kan le i sånne tingene, og så oppstår den situasjonen igjen, og så er de tilbake til null. Det var en ting som jeg så, og det var en dokumentar på NRK. Jeg vet ikke hva den heter, jeg vet ikke om den ligger der ennå. Det var snakk om et sånt prosjekt i et fengsel i USA. Alle som er med på det prosjektet. Det er et faste prosjekt? Nei, poenget mitt nå er at ting må gjøres med kroppen. Det knytter an til det du sier om fasting. For så vidt. Og den... av det å holde på med mytiske eller arketypiske fortellinger, og hvorfor det er så mye bedre enn å holde på med moderne kunst, som er en fjerning fra det tilbake til det du snakket om, som Øde hadde nevnt. I det prosjektet, alle de som var med på det, hadde begått mord. Og så var det en psykolog som skulle lede det, og dette er tøffe typer altså. Det er ikke noe som folk har vært med i gjenger og alt sånt. Ikke noe å kødde med. Også var det en som fortalte en ting, det var veldig interessant. Han var ganske rar, liten fyr. Jeg lurer på hvordan han klarer seg i fengselssystemet der borte med folk som har håndledd som er bredere enn mine lår. Men han hadde begått drapene. Han fortalte en historie. som var en sånn selvsettelsesnakk, og det var omtrent i den alderen der. Hvor han går ut til faren sin, som holder på med noe i verkstedet med bilen, og så, ja, kan jeg hjelpe? Og så sier faren, ja, du kan hente det verkstedet der, og så finner han det ikke. Og så sier faren, ja, gå tilbake til moren din. Hvis du klarer å ikke være politisk korrekt nå etter et øyeblikk, så tenker en gutt som får høre faren sin, gå tilbake til moren din. Når han oppsøker faren sin for å få det forbilde, en mann som kan lære ham å bli en mann, og så sier mannen, nei, gå tilbake til mammaen din. Det er katastrofalt. Det er helt katastrofalt. Og så gjør det en ting, og der er det en del av at det kan være en snakk om å tenke gjennom og gjenoppleve mange, mange, mange ganger, og så kommer det en situasjon hvor den følelsen kommer frem igjen, og så er man tilbake til scratch. Men det det gjør, jeg vet ikke om det løste alle problemene, men det er i hvert fall interessant, at han hadde noe han ville si til faren om det der. Og så sier en av disse... eldre kar, kanskje 60, sier at jeg kan være faren din, altså spille faren din. Så står han der, og så disse typene som er beinharde typer, så står de med ene stås sånn, med armen sånn, og så kommer neste mann der, og så der, og der, og der. Så det er etter hverdagen 8-10-12 armer som er mellom ham og den som spiller faren. Det han må gjøre er å presse seg gjennom alle de armene For å komme bort til faren og si det han ville si til ham. Da er kroppen med på det. Da er det ikke bare sånn at du tenker om og inn, om og inn, om og inn, om og inn, om og inn på de tingene. Da gjør det med kroppen. Det er jo ikke det samme som å gjøre side til faren hans, men kroppen opplever det i hvert fall slik. Det er et av de tingene jeg har tenkt på når det gjelder for eksempel når man trener kampsport. Der får det virkelig en realitetssjekk. Jeg husker jeg begynte å trene, jeg hadde ikke en sånn, jeg visste jo veldig godt at når jeg begynte å trene der, det er ikke sikkert at hvis jeg er høyere og tyngre nå, så kan jeg bare gjøre hva jeg vil. Du er en lavere person, som er tynnere, som har trent og kan teknikken. Og det skjedde jo også, men det var jo ikke sånn at jeg kom inn og trodde at jeg bare skulle gjøre ting. Men så var jeg interessert for det er en som trener under lilla-beltet nå da. Hun er hodet høyere, kortere enn meg. Veier ti kilo mindre, men er veldig godt rent. Og selvfølgelig kan teknikken. Hun kan jo bare kaste meg rundt som en lommetørkel. Hvis jeg da sier, hva skal jeg virkelig gjøre? Så gir jeg bare henne mer momentum. Da kan man sikkert si at, jeg skal være bedre fordi jeg er sånn eller sånn. Virkeligheten er ikke slik. Da lærer du med kroppen. Hva som skjer hvis du gjør noe som kan gjøre vondt mot et annet menneske. Ok, men det skal jeg ikke gjøre. For jeg vet at det har jeg lært med kroppen min. Jeg har også lært med kroppen min at det hjelper ikke. Dette var det som George August sa, det er veldig morsomt. Han har svartbelt i hvite, ikke sant? Og så sier han at, han snakket med en annen fyr om det med å bli berømt. Og så sier han at det er som en trollmann. «Fame is a trick that works on others, but it shouldn't work on you.» Og så sier han, hvis en trollmann, nei, en trygglikunstner, unnskyld, tar en kanin opp av hatten, og så tror han selv at den kan innmaterialisere seg i det han tar den opp av hatten, så har den tryllekunstneren et stort mentalt problem. For han vet at det ikke er sant. Og så sa han at der har du poenget ved jutsu, det er en realitetssjekk. Hvis du kommer inn og er berømt, så alt det der er borte. Nå er det deg og meg. Ikke sant? Om jeg har et selvbilde av en annen verden, så hjelper ikke det. Du ser sånne typer, en som heter Gio Martinez, som går mot en fyr som har halvant hodet høyere enn ham, og veier 30 kilo mer muskler, og tar han også. Han må bare dunke i gulvet, altså. Det går ikke. Jeg husker første gang jeg var i møte med USA og MMA-greiene, var vel i en sånn film som heter Warriors, og da var jeg ikke så... Jeg er ikke så bevandret i den verden den dag i dag, så skal jeg si det, men første gang jeg så den filmen der, så det er sjeldent jeg har liksom vridd på meg så mye i sofaen mens jeg så den filmen med de kampsportscena som var utrolig godt laget da. Men det er et eller annet med denne sporten her som får meg til å reagere fysisk, altså i fysiske bevegelser, at jeg strammer meg. Jeg knytter bare, for det er så utrolig primalt og ekte. Jeg får vondt av den som på en måte av smerten og intensiteten i scenen her, og jeg på en måte identifiserer Uten å ha vært i en eneste slåsskampe på mitt liv, så kjenner jeg på alvoret. Jeg sitter og ser på en kamp på mobiltelefonen, og bare kjenner at det er så ekte for meg. Selvfølgelig er det noen regler der også, men det er bare det primale. Det jeg merket hele tiden, er at etterpå er det sånn, gikk det bra? Ja. Og den respekten der, den respekten der, det er jo ikke alle som har den, det er de fleste som har den. Det er en upersonlig situasjon. Det er å gå med armen der, så kan den nesten gå ut av ledden, og så er det ok, går det fint, går det fint. Og det er en helt annen sak, og det apropos, det er en politisk ukorrekt, det er en typisk manns måte å tenke på. Det betyr ikke at noen kvinner gjør det, for det finnes mange kvinner som har oppvunnet det her også. Men det er sånn typisk menn, Slottskamp, og så etterpå. Det er en interessant, jævlig morsom bok i den serien Verdens Hellige Skrifter, som heter Inuit. De hadde en sånn, han bringer seg og skriver sammenlignet med såkalt battling innenfor rap. Hvis det var uvennskap, dette var små samfunn, da måtte de ta tak i det. Shamanen intervenerte og avtalte en sånn kamp mellom disse to, hvor de fikk et år på forberedelser, Det som skulle skje var at de skulle stå mot hverandre. Den ene hadde hatt lang tid på å tenke ut de verste fornærmelsene over hodet, samtidig som han smeller til ham i ansiktet, og den som står der skal ikke reagere. Da vinner du det hvis du ikke reagerer. Og så er det din tur tilbake igjen. Og etterpå utvekslet de i gaver og ble typisk venner. Da var de ferdige med det. Da er de ferdige med det. Det er ikke noe sånn at intrigering og sånn toksikk, femennig, psykisk terror etterpå. Da er de ferdige med det. Men det som også er interessant, jeg tenkte på det apropos, hvis folk skal lære seg etikk, ikke begynnes det med filosofi. Ikke gjøre det? Nei. Begynn med kampsport. Der lærer du det. Med kroppen. Og det morsomste med Jason, Jason Shields, det er helt sånn overraskende, når man begynner å trene, så er det ikke sånn her, det er ikke sånn i det hele tatt. Ingen ansiktsuttrykk, han bare står der og holder på sånn, tar en kopp kaffe imens, og er helt rolig. Og der lærer du deg den sinnsroen, som man hele tiden snakker om. Stoicism og alt det snakker om. Ok, men her laver vi det med kroppen. - Alle fotballspillere burde gjort det. - Jeg merker jo det. Det som er problemet når man er ny, det er at man bruker så mye energi hele tiden, så blir man helt utslitt. - Et jævlig kult aspekt med kampsport, derfor jeg sa det med fotballspillere, og egentlig alle idrettsutøvere, er jo kjent for alle stjerner har jo et veldig sånn temperament, vinnerinstinkt og alt mulig sånt, men det er et eller annet med hvor du i alle sportene så takler du ofte for kampen og sånne ting, men det er på et litt annet overfladisk nivå enn jeg føler når det er en 1:1 kampsport, for det er så utrolig personlig. - Jeg har aldri kjent fordra kollektiv sport. - Ja, nei, det har jo jeg gjort mye av, men det er jo Det er jo det som er så utrolig med at man har løst på hverandre fysisk, som er mest intimiderende. Tingen er at du ligger blødende, du har tapt, du har møtt din overmann. Mens i andre idretter, spesielt lagidretter, så er det jo alltid så utrolig mye mer kompleks. Det er mange mennesker, og det er mange grunner til at det gikk som det gikk. Mens i en situasjon er det så utrolig kryslykler at den ene har overmannet deg. Og den på en måte, det å... både kanskje har hatt et forløp hvor man har hatt et psykologisk spill og slengt dritt for andre, og at den ene har banka dritten uten andre, eller jeg banker hverandre i at de da faktisk ikke har det der som jeg ser i alle andre idretter, det der rasseriet og den drittstemningen etter kamper, at man faktisk da greier å vise respekt for hverandre i den situasjonen der, mens i fotball og sånt, for det er så mye dårlig taper, og det er så mye adrenalin at man greier å beherske seg ned på på et sånn så respektfullt nivå, det er det veldig få andre idretter som greier. Det er flere ting. Jeg tenkte på en ting. En av de samtalene som jeg virkelig lærte noe av i The Cave Over Palace, det var samtalen med Cheng Wu, kinesisk maler. Han var opptatt av å koble taoisme og maleri. Da visste jeg ikke noe særlig om, jeg hadde jo hørt om Daoismen, men jeg begynte å lese litt om det, og det var utrolig interessant, fordi det er det samme poenget som du kan se innenfor hvem er kampsport. Det finnes et begrepp som heter Wu Wei, og det betyr noe sånt som, når jeg leste om det på engelsk, er det «effortless action». Det var helt sånn, with the flow liksom. Og det er flere eksempler på det. Det er en som hadde sånn TED Talk, en slinghjem, eller hva det var han het for noe. Industrert på en veldig morsom måte. Han hadde vært på sånn vitenskapelig museum, og da har du sånne, du kan spille mindball. Jeg har ikke prøvd det, men det høres veldig morsomt ut. Så hvis vi to setter oss ned, så skal så skal vi ha en elektrodreper, ikke påselejeren kanskje, men i hvert fall utenpå, og så overføres den energien til en ball som dyttes mot deg eller meg. Ja, jeg har sett det. Ja, og så er det den som er mest rolig, den vinner. Og så forteller han at han har sykt som en lukket øyne, og så hørte han den ballen som beveget seg, og til slutt klarte han ikke, han ble for nysgjerrig, så kikket han, da var ballen nesten borte hos motstanderen, og dermed trill den bort med han, for da blir han frikitt og skal vinne, ikke sant? Og det er, det er, altså, Wu Wei er det motsatt av det. Det er helt uten problemer. Da er det ikke sånn, da er det med strammende muskler som du blir anspint og snitten av. Da er det helt rolig. Og et annet sånt nøkkelbegrep, altså, jeg har hatt sånne, misforståelse av det der østlige opplegg med dette med empty mind og sånn da har jeg tenkt at det er sånn typisk individundertrykkende tull, ikke sant? og så lærte jeg så mye av det samme med Cheng Wu han sa for eksempel at og det er egentlig ganske enkelt hvis du tror at du har lyst på den fine bilen så har du gjerne lyst på den fordi naboene har det og du skal ha status så det er en annen type interesseløshet Fordi det er en interessøshet som går ut på at du skal bli kvitt det du tror du vil ha, slik at du får det du egentlig vil ha. Så du får mye større gvinst, hvis man skal tenke egoistisk. Da kan du få de tingene du egentlig er ute etter. Du blir ikke forstyrret av alle disse tingene som kommer i veien hele tiden. Ja. Og det er sånn, og da var det dette med Empty Mind, og da er det tilbake til noe som Hiksen Gracie har snakket om, han er fra Gracie-familien, Han snakket akkurat om empty mind, og da skjønte jeg mye mer av den daoistiske måten å tenke på. Han sier at når du kommer inn i en kamp, og dette er her vi må tenke metaforisk, dette er ikke bare en kamp, dette er enhver situasjon du kommer inn i, men du lærer gjennom kampsport å gjøre det med kroppen, så du får en måte, hjernen din trenes opp til å gjøre det i andre situasjoner også. Du skal ikke komme inn og si at jeg er flink til det, så da skal jeg gjøre det på motstanderen. Men plutselig så gjør han noe helt annet, og så har du tapt. Du har ikke noe med plan B. Er det ikke Mark Tyson som sier at alle har en strategi helt til du blir slått i trynet? Ikke sant? Ja, ikke sant? Men det som jeg skjønte plutselig var at jeg så for meg at hvis du har denne kampen, har arenaen her, også som en metafor, og så sier jeg at du skal ikke gå inn med en forutdatt plan, men Det er akkurat som om du har alt ufokusert, og så i det noe oppstår, så tar du plutselig fra den kanten i stedet for, eller fra den kanten. Men du kommer ikke inn med at jeg skal ta det fra den kanten. Så hvis du tenker at dette her er arenaen, Alt det som er hjernfunksjonen din skal ikke være der, det skal være utenfor, og først komme inn når den trengs. Tror du ikke litt innom intuisjon og sånt nå? Ja, det øver man jo opp gjennom fysisk handling. Og det er en måte å tenke på som du lærer gjennom kroppen, som du kan bruke selvfølgelig i alle mulige andre situasjoner. Det er sånn som jeg har holdt på å si, Man møter seg selv i døren hele tiden. Man kan snakke og snakke og snakke, og så putter man i hodet. Så holdt jeg på med to blåbelter og skur et eller annet. Det er også sånne ting som når man begynner, føler man seg som en idiot. Blåbelt som jeg driver og kaster på tiden med meg. Og Og så sier jeg, jeg er kanskje bare dere to, for jeg var sammen med to andre. Jeg er kanskje dere to som skal bare gjøre dette her, for jeg skjønner det ikke helt. Og så sier han, du må ikke gi opp halvveiset. Nei. Og så sier han, det setter seg. Og der har du det, ikke sant? Du kan lese Nietzsche og Stirner og Ayn Rand opp og ned og Kant og faen her for noe. Men der... får du det inn med kroppen. Jeg kan relatere det litt til sjakk også, faktisk. Fordi det er effortless type ting. Jeg har ikke spilt aktiv sjakk, men jeg har et volyme av mye nettsjakk og sånt. Den beste nettsjakken jeg spiller er når jeg ikke gjør noen ting. Ja. Altså ingen effort da. Når du bare spiller, for du bare flyter på sjakkbrettet. Og Simon Agdestein sa også det at lynsjakk er best når jeg ikke tenker. Og med en gang han begynner å tenke, litt sånn som den ballen du var inne på, med en gang han ser på brettet og begynner å tenke hva kompliserer, så kommer han ut av rytmen da. Så lynsjakk, og det beste er jo bare sånn når du ser... Karls, når en konkurrent bare med to sekunder hver igjen på klokka, du går sånn, de tenker jo ikke, det går jo bare på pur intusjon, helt effortless. Da er det helt nydelig å se på. Det er mange sånne eksempler, sånne historier fra daoistisk litteratur. Det eneste eksempelet er fra han, det er to filosofer, og det er ganske morsomt, for de har omtrent samtidig med Platon og Socrates og Aristoteles. Akkurat samme tiden, faktisk, i Kina. Eller det er det man regner med. Og det er Lao Tse, som er den mest kjente, the book of the way. Dao betyr helt bare, det oversettes vel med noe sånt som naturens gang. Det er sånn det er. Og så har Lao Tse, og så har du han andre, som er ganske kjent som jeg ikke husker navnet på selvfølgelig nå, som har et eksempel med denne slakteren. Han har et slaktesverd, eller sverdkniv, eller sverdbruk, det er det som sies på engelsk. Det har han ikke slipt på ti år, fordi når han skal være slaktet, så vet han akkurat hvor han treffer nøyaktig mellom bena, akkurat i senene. Han treffer ikke å hugge mot benet til han kommer igjennom. Han vet at det er akkurat der, så treffer han. Og det er den der, det er ikke mer sinne, det er ikke mer begjær, det er bare en handling. Og det er sånn, man kan lett gå feil. Det er det samme som, jeg har lest mye enn Rand, og jeg Jeg ser at det kan være lett å lese Ayn Rand og så tro at det hun snakker om er at du skal være en jævla tøff fyr som driter i andre, for du skal være så jævla kul. Eller bra, liksom, og bare produsere og arbeide hele natten omtrent som Stalin. Så man kan misforstå det. Man kan også misforstå Nietzsche. En som jeg har lært meg, det var snakk om innenfor alkemi. alkemistiske skrifter, så snakket de veldig mye metaforer. Det var snakk om å drikke, hva heter det, stoffet som er så giftig, sånn flytende... Cyanid? Nei, det er noe annet. Du får tekstet der etterpå. Legger sånne tekstplakater innimellom. I hvert fall så står det at du skulle drikke det stoffet. Og så er det folk som tok det bostavlig og døde jo. Det er et veldig godt bilde på hva som kan skje hvis du leser mye filosofi. Hvis du ikke tenker ennå, hva betyr det egentlig? Sånn som Cheng Wu nevnte i den samtalen, når Lao Tse sier det beste er å bo i en hytte oppe i fjellet et eller annet sted helt alene, så trenger du ikke heller forstå det bokstavlig, men du kan bo i en hytte når du bor i en stor by. Det er innstillingen din, ikke sant? Så det er et annet nøkkelbegrep som jeg hadde en bakfot til, det å være som vann. Og det er sånn at du bare tilpasser deg liksom. Minste motstandsvei. Men så skjønte jeg plutselig det som Sheng Wu snakket om. Vann kan jo skjære seg gjennom stein. Skjære seg gjennom stein, altså. Det kan få stein til å sprekke opp, ikke sant? - Kan forandre form. - Ja, alt mulig rart. Da var jeg så inne på det, og sånn som jeg kunne ha lyst å snakke om, har du sett samtalen på Joe Rogan med Graham Hank og Randall Carlson? Fy søren! Det er meteoritene slagende som gjør slutt på istiden. Det kommer en, det er ikke en bølgelinge, det er et hav som er 100 meter høy som bare skyller over landet, og de knytter opp mot ødeleggelsen av Atlantis. Det kan godt være at Atlantis var en helt reelt situasjon, men det er bare at det er blitt mytifisert. På samme måte som den bølgen som kom på grunn av dette metryteneslaget, det har man også manifestert i myter blant aboriginere om den store slangen som kommer og svelger landet. Det er vannene som kommer, vannstanden øker ekstremt på der er det på en tidligere sted løp man et par uker, det er ikke snakk om litt økning, det er snakk om en katastrofal økning. Så jeg tror på det, det er en ting som jeg har tenkt på, jeg har sånn perverst håp oppe i denne kultursituasjonen, når man tenker på at, så vidt jeg har skjønt, det må jeg virkelig undersøke mer også, men jeg leste en eller annen artikkel, man bør selvfølgelig undersøke mer, men så vidt jeg har skjønt, så har man nå funnet rester av homo sapiens, som man kan datere tilbake til rundt 400 000 år siden. I hvert fall 200 000, vet jeg, men i følge denne artiklen var det snakk om 400 000 år. Og så kan man løpe på hvor lang tid trenger man i forkant for å utvikle noe som hvis du rester tilbake i tid, så kunne du få barn med det mennesket 400 000 år siden. Og så hvor sannsynlig er det at mennesker i de 395 000 år har levd i huler, og så plutselig begynte å bygge pyramider. Det er helt vanvittig. Da jeg tenkte på det, da jeg leste det, og jeg hørte Graham Hancock snakke om disse kartene, har du hørt om det? Pirre-Reis-kartet for eksempel, som er en syntese av gamle kart fra 1300-tallet, og de viser landområder som ikke finnes lenger, som var landområder før istiden. Antarktis er perfekt tegnet inn der, men antarktisk ble ikke oppdaget og kartlagt før på 1800-tallet. Dette er kart fra 1300-tallet som er kopieret av gamle kart. Og du ser landområder som ikke fantes over vann før istiden. Istiden begynte vel, det snakker vi akkurat om Norge, det var en nyaktig år, men den begynte vel for 115 000 år siden. Og så tenker jeg, det er plutselig... Jeg så den forelesningen, Dick Hancock, og jeg leste der om homo sapiens, så plutselig var det en sånn dam som løsnet, eller en demning som løsnet, fordi man har lært seg opp til at det gamle var dumme, og så har vi blitt smartere. Og så plutselig er det en så stort perspektiv at hele denne fremskrittfasismen blir helt lansjelig, ikke sant? Da slo noen plutselig, det er sånn kjeppest for meg da. Hvem var den store forfatteren for 225 000 år siden? Hvem var den store skulptøren for 320 000 år siden? Hvem var den store oppfinneren for 40 000 år siden? Så plutselig så kommer man til en verden som er helt sprell levende. Og det er klart sånn som jeg, Henk og Karlsen snakker om, så latterliggjør det at det finnes ikke noen rester. Ja, men Det er landemråder som på grunn av denne ekstreme smeltingen, på grunn av meteoritene, og det man har funnet krater blant annet under grønnlagsisen, er jo bekreftet nå. Sånne nanodiamanter som dannes på grunn av en voldsom eksplosjon i grunn. Så det finnes masse sånne ting, det kan man bare se på Rogan-intervjunet med Hancock og Carlsen, så ikke jeg skal snakke om alt det der. Men så ... Når de tingene da, oppfatter de to tingene der, og at hele denne forståelsen av hva menneskelig kultur er, åpner seg på den måten der, så er det, og så tenker man på, det vet man selvfølgelig ikke, man hadde ikke folketilling på den tiden, men du har hatt prioriter i historien, blant annet et sånt, hva heter det, et sånt enormt vulkanutbrudd for jeg tror det var 73 000 år siden. Der, også i forbindelse med denne meteoritmessslaget, så vidt jeg skjønte, så har man Det finnes sikkert varierende antall på, men så vidt jeg skjønte, så kan det være snakk om at antall mennesker på jorden var kanskje ned mot rundt 10 000. Ja, det husker jeg han snakket om, at det var helt sinnssykt lite. En nær utryddelse av mennesker. Og etter det, etter det, hadde man fått Shakespeare, man hadde fått fly, man hadde fått mikrofonteknikk, man hadde fått Rembrandt, Sistiske Kapelle. Og det er der det er litt sånn perverst håp i at ting kan gå så fullstendig galt, og så dukker det opp igjen. - Regressjon kan være veien til frelse, åtte på å si. Regressjon kan jo ... - Også finnes det et håp, for nå er det november. En ting er valget. Så bare krysser fingrene for at Trump vinner. Og det andre er, det som jeg lærte av Hancock, så passerer man den der Torrid Meteor Stream. Det er en meteoritt som kom inn i galaksen for, jeg glemmer hva tall var det, 20 000-200 000 år siden, som eksploderte. Og så er det en sånn voldsom søppel etter den her. Og en av de meteorittene, Delene var det som traff jorden for 11 000 år siden, som førte til slutten av istiden. Så hvis en av de treffer jordkloden, så kan det bli en utstilling. Man passerer den Torrid meteor-stillingen to ganger i året, juni og i november, så det er bare til å kresse fingrene og hoppe på det beste. Hvis Fem finner og jorden blir truffet av en som meteoritt, da blir det i hvert fall ikke mer kulturpolitikk. Det er spennende det med teorier, hvordan... regressive og progressive tider i menneskeheten og hvordan for en måte alt den menneskehistorien som vi ikke vet og som vi kommer til å skrive om den historien så utrolig mange ganger det kan vel skjelde uansett da, det kan vi vel si ganske sikkert at vi, eller 100% sikkert at det restene av, la oss si hvis vi skulle gå ned på et regressjonsnivå på 10 000 mennesker på jorda, på et eller annet tidspunkt i fremtiden, så vil det i hvert fall være såpass mye rester igjen fra denne tiden her, fra de siste to årene, at det skal mye til at det ikke... Jeg vet ikke, det kommer jeg til å ha hvordan den treffer, hvilken vinkel treffer jo alt det der. Jeg prøvde å regne om, han snakket om en... Om det var utryddelse, da har vi hatt flere meteoritenslag. På en måte at den treffer jorden med en fart på 11 000 mil i timen. Jeg har ikke peiling. Det er helt vanvittig. Du kan tenke deg at det blir en vulkanutbrudd på andre siden av jordkloden på grunn av meteoritenslaget. Det er helt sinnsvagt. Ja. Det er forbi fattevnet. Det snakker om at landområdet på størrelse med Kina og Europa samlet pluss lik under vann, ikke bare på grunn av smeltevann, men også på grunn av at disse jordskåpene, eller disse platene, har en så stor tyngde på seg at når visen smelter, så vipper de også. - Jaller. - En ting er at vannet stiger, men andre er at den delen som er over vann synker under vann. Du får en dobbelt effekt. - Så eneste som kommer til å overleve en sånn apokalypse er den der undervannsrestauranten vi har her i Norge. Jeg har tenkt på det jeg så, så er det virkelig en veldig amerikansk dokumentar om The Last Day of the Dinosaurs. Sånn masse effekter og gjentagelser. Vi bor jo i en liten dal, så vi kan jo håpe at ting bare blåser over, men så kommer det gasser opp fra jorden, så det blir en gassklomme hvor folk kommer ned i gassen og så dør det. Så jeg er ikke sikker på om det lønner seg å bo på et fjelltopp eller nede i en dal. Nei, jeg har jo gått med det. Er det på slutten av en av de her Planet of the Apes-filmene hvor han, protagonisten, går langs en strand? Kjenner du til det? Nei, jeg har ikke sett det. Nei, jeg har ikke sett det, jeg bare så et YouTube-klipp på det, for det er en sånn visstnagelig berømt eller kjent film av sluttscene, hvor han da går langs stranden, og så ser han da hodet til frihetsgrinden, like liksom... langs har skylt i land da ligger imot en fjellvegg og da skjønner han han karakteren at menneskeheten har vært på et helt annet sted bare den sekvensen der da skjønner han at menneskene har fucka opp da så går han ned i sanden og så slår han ned i sanden og så sier han forbanner forfedrene for at de greide å ødelegge se hva denne sivilisasjonen har greid å skape en eller annen gang i tida, og nå ligger den her hodet til friske dine. Ganske mektig analogi. Det er det som jeg har tenkt på. Det er derfor man også avskaffer kulturstøtte, fordi moralen eller metafysikken eller moralen verdensbildet til kunstbegrepet med dette med å følge med tiden, men også den originaliteten som man liker å henge ved. Det er jo det at, og det har jeg fått høre selv fra folk som knapt kan stave ordet filosofi, at jeg skal ikke bli modern og distansere det fra nærdrumfinnerne selv og sånn. Akkurat de tingene som tyske filosofer snakket om på 1780-tall, er helt mainstream i dag. Det er sånn man sier helt selvfølgelig, og tror det er et naturlov. Men der har du en måte å tenke på, og det er det som er så rart, folk som er politisk korrekte er sånn latterligere liberalister og sånne ting, for at du vil være en island to yourself, du skal bare være helt alene, hvordan skal du klare det da? Ha ha ha. Men den måten å tenke på gjør jo at jeg må passe på å ikke bli påvirket av noe, for da er jeg ikke original lenger. Det er det samme som om du møter en person som du har det veldig behagelig sammen med, og derfor må du ikke ha kontakt med vedkommende. Hva gjør det med et menneske psykisk? Hvordan er det du skal få barn til å gå fra forstanden? - Jo, ikke se på dem, ikke gi dem noe tilbakemelding, og det er egentlig ikke å være barn, det gjelder mennesker generelt. Det var den der scenen fra en Tom Clancy-roman, torturscene hvor han gjettet noe hold på med en fyr, så setter han med en sensory deprivation tank, hvor han ikke kan høre sin egen stemme, kjenner ingenting, føler ingenting, han kan skrike, det kommer ikke noe lyd i det hele tatt. Og så går han fullstendig fra vette. Og det er jo den kunstneriske, estetiske interessløsheten som folk læres opp til. Det at du ikke må ha kontakt med det som er arketypisk, det som er evig, det som gjør at du ikke får tilfredstilt dine biologiske behov som menneske. Det er det, apropos dette med å gå med slammasker. Du går inn og sier at det som er viktigst for deg, det skal du ikke gjøre. Så hver gang du gjør det, oi! Og den der naturlige trangen til det, samtidig som du hver gang får en sånn ryggmagsrefleks, skaper en disarmoni, som er mentalt skadelig. Nå kommer vi på at folk ikke er like, jeg pleier ikke å se på dem og ikke respondere på dem. I sånn sosial forhold. Jeg bare stenger det ute. Det er litt sånn dårlig. Jeg vet ikke om det er en brød eller en dårlig ting. Jeg fikk flashback derpå. Der har du det som er det moralske forkastelige ved hele kunstens prinsipper. Skjønt? Nettopp det der. Det du trenger som menneske, det er det du ikke skal ha. Det oppfatter jeg som virkelig alvorlig. Det oppfatter jeg som dypt alvorlig, altså. Og så er det da, men du, det er det med dykkehjemmet. Ja, jeg skulle ikke si det, jeg ville bare la deg gjøre det ferdig med den. Ja, fordi det har jeg lært så mye, det er en bok som jeg kan anbefale fremfor noe, og det er en bok som heter Nora, du lyver, skrevet av Inge Kristiansen og Kirsti Boger. Og den boken er altså noe av det mest vanvittige som noensinne har blitt skrevet i noen deler av faglitteratur, tror jeg. Det skal jeg ikke si for sikkert, men poengeten er helt utrolig. Den er helt utrolig. Her har jeg sittet og lest Dukkehjemmet, og sett oppsetninger og sånne ting, og sentraliserte litt der og tenkte, stakkars Nora som blir undertrykt av den slemme patriarkalske mannen som er selvopptatt til fyren. Og så har du den der scenen hvor Dr. Rank, som har fått den sykdommen gjennom faren, Og han sier da til slutt at jeg har også elsket deg, ikke sant? Og så er det helt mot slutten, og så sier han, han kommer inn etter dette berømte juleseskapet, og så sier han, jeg kan be om å få en sigar da. Og så hun, la meg gi dem ild. Og så trekker han inn og sier takk for ilden. Åh, de har elsket for alle, og så kan det ikke bli dem, ikke sant? Og så viser seg utifra hvordan de dekonstruerer hele stykket, at doktor Rank er jo djevelen selv. som takker Nora fordi hun er en konstant løgne, den maskeradedrakten som hun går med. Det kommer frem, når de forklarer det så skjønner jeg at det er sånn. Dr. Rank sier mot slutten, jeg har på neste en maskeradeball, hva skal det være da? Jeg skal ha på meg synløtshatten, sier han. Å nei, han skal dø. Hva skal min kone ha på seg, sier Torvald. Hun skal gå som hun går og står gjennom livet. Jeg pusser jo på henne, sier Torvald. Det han sier der, slik som Kirsti Boger og Inge Kristiansen legger det frem, er jo at Nora er på konstant maskerade. Hun er en konstant løgner, en konstant svindler, som gir faen i alle mulige slags ansvar. At hun har skrevet henne på det gjeldsbrevet, det driter hun i. At hun lyver, det driter hun i. Det er ikke hennes second nature engang. Det er bare noe hun rent umiddelbart gjør. Så når Rank da kommer inn og det er derfor det er samtalen med Adar Ryen, foreløpig siste samtalen nå i, når vi skriver i oktober, det er jo samtalen nummer 22 i The Karyo Post, så snakker vi om det, og det som er så utrolig er at han kommer inn, ber om illen, sier han, hun gir ham ill, han takker for illen. Det han takker for, er at hun gjennom sine handlinger, sine løgner, sin svindling, nærer helvetes evig brennende ild. Og så begynner hun å skjønne at dette er ikke bare doktorant som et symbol for djevelen, dette er djevelen selv. Ekteparet Helmer har djevelen selv som sin nærmeste rådgiver. Dette er to mennesker, og dette ligger det også frem på en fantastisk måte. Det er lett å si at Torvald Helmer er en idiot, men Nora er veldig elegant, kokett, forkledd. Og vi tilgjer henne all løgnen, alle falske underskrifter, fordi patriarkatet har tvunget henne til det. Det er den eneste måten hun kunne gjøre det på, å redde ham. Så viser det seg at det de fremlegger i denne boken, «Nora du lyver», Det er jo at det de har til felles, er at de vil ikke ha noe av hverdagslivet. Det er derfor alle disse tingene som er med der, er så viktige å få med når man setter opp stykket, og at man ikke driver og stryker hit og dit, og ikke moderniserer såkalt, fordi de tingene som er med er så viktige. Sånn som det med sigaren. En liten tann bare for å få en sigar. Samtidig er det en visualisering av at hun Bokstavlig talt nærer illen i helvete. Og det at Torvald Helmer ikke kan tåle strekking for eksempel. Det har noe kinesisk ved seg. Armene går opp og ned. Men broderi, det er fint. Så gleder de av det på en helt fantastisk måte. Broderi, det er pynt. Strekking, det er det gjør, fordi du trenger klær hvis ikke så fryser du gjeld. Og det er tilstanden etter paradiset, hvor du må arbeide. og ingen av dem vil ha noe uskjønt, ingen av dem vil arbeide. Noen av de jenterne er det konstant om det kjedelige samfunnet kjedelig lover at det er vidunderlig for masse penger å kunne gjøre hva man vil. Og så kommer det noe av det viktigste her, og det er at hele den sympatien for henne avhenger av at hun, på tross av Torvalds forferdelige toksik maskulinti, Så må hun redde ham. Dette er for dumt. Her må en kvinne komme inn med sin fornuft og gjøre ting som er ordentlig. Så hun signerer denne kontrakten, og må låne penger, forfalsker sin fars underskrift, og blir avsluttet av krokestad for det. Men det driter hun i. Men så viser det seg at grunnen til at Torvald Helmer ble overanstrengt og var dødsyk, som det heter, det var jo fordi at hun hele tiden skal ha fornøyelser. Så han må jobbe som et helvete, og tjener ikke nok penger, og derfor må han skifte stilling. Ikke sant? Så han har aldri vært syk, han. Det er bare sånn tullete påfunn fra henne for at hun skal virke veldig snill. Egentlig så har hun pisket ham for å få ham til å jobbe sånn at hun kan more seg, og lokket ham med sånne tarantelladanser, det er derfor denne maskadedraktene er revet opp, for den er, som de skriver, veldig morsomt i den potensierte sjampanjestemning etter at hun har danset, ikke sant? Så hun vet godt at hun kan få de tingene hun vil ha ved å holde på sånn. Samtidig så klarer Ibsen å gjøre det slik at vi tror at Torvald Helmer holder henne nede. Det er faen meg mestelig. Og der skjønte jeg en ting ut av en samtale med hun Adara Ryum. En brukende ironi, eller humor. Jeg hadde misforstått det begrepet for å tro det bare handlet om å være morsom. Men den ironien Ibsen bruker er jo nettopp det at vi tror at Nora er en heltinne. Men hun er en ansvarsløs, selvoptatt, liten, bortsomt dritunge. Torvald er ikke stort bedre. De store heltene her er egentlig Nils Krogstad, den som egentlig har lånt denne pengene, og som da gir Gjeldsbrød tilbake, fordi han kommer sammen med Christine Linde. Jeg skal ikke ta hele analysen, men de får frem på en helt ufattelig overbevisende måte at du har Torvald og Nora, som de to menneskene på en måte i stykket, så har du Rank, som er djevelen selv, Så har du Nils Krogstad, Nils av Niklas, Sankt Niklas, julenissen som kommer og skal gjøre opp regnskap. Altså stå for det de har gjort. Noe om å stå for det de har gjort. Det er det hun ikke kan tåle. At ting har konsekvenser. Og så har du Kristine Linde, Kristusfiguren som kommer inn og oppfører det til at noe skal stå for det de har gjort. Rank blir da helt forferdelt, fordi han ser at offret sitt kanskje kan glippe, men det er ikke noe problem, for Nora er ikke kort på å ta ansvar. Og så blir det Kristine Linde og Krogstad som representerer frelsen gjennom korsfestelsen, gjennom å ta ansvar for det man har gjort. Hmm. Og så kan man si, ok, så begynner man å modernisere og politisere Ibsen, sånn som de alltid gjør, ikke sant? Dette er jo sånn feministisk, det er det som Ryum fortalte meg, at ordet for feminisme på kinesisk er jo norreisme. Det er helt sant. Norreisme, så det er norreist. Og så skjønner man plutselig at det er fullstendig absurd. Det er fullstendig absurd. Hele hennes... handlemåte. Hele hennes katarsis på slutten, at hun skjønner plutselig at hun ble holdt nede, nå må hun ta ansvar og våkne opp og ta fatt i seg selv og bli et voksent individ. Det ble tøst, det. Det er fake news. Det er sånn at det er annet sånt for henne som heter Jon Nygaard ved Ibsens senter på universitetet. som røyum sønte til meg, og så sier han at jeg hadde ikke tenkt på ordentlig, for man sitter fortsatt igjen i den klisjeen om stakkarsnoret. Jeg tror ikke jeg siterer ham helt riktig, men poenget var i hvert fall at hun kommer tilbake om ti minutter. Hva faen skal hun gjøre ute i kullen? Fryse? Skaffe seg jobb? Tjene penger? Det er ikke noe hun kommer til å holde på med. Enten så er hun tilbake om ti minutter, og så i løpet av en halvtime så har hun klart å snakke, og det var ikke noe likevel. Akkurat sånn som med Jan-Marie Ektal i Villanen. Hvis ikke den ellendige Greger Sveile hadde begynt å kødde med sannheten sin, så hadde alt blåst over. Hedvig hadde ikke skutt seg, alt hadde vært i orden. Så hun kommer tilbake, eller som kronen nevnte, så finner hun seg en annen Torvald. Poenget er at hun endrer seg ikke. Og da er det en på det med toxic femininity. Fordi hva er det man sier om toxic masculinity? Matt Walsh, har jeg sagt han er på Daily Wire, Ben Shapiro sitt konsern da. Og så ser man bare hva som skjer når du beskriver maskulinitet som toksikk. Det er som dette med vold da. Menn kan bruke vold, det er muskler. Jo, så begynner menn å tenke at de skal ikke være toksikk. Og så får de rabiate mennene fullt spillrom. Fordi hvis man skal stoppe dem, så må man bruke vold. Og det er jo toksikk. Og da forsvarer man ikke kvinner. Så det ekstreme tilfellet vil være at man ser en voldtrykt, og så skal man ikke gripe inn, for da er man toksikk. På den andre siden er det toksik femininitet. Da må vi snakke om det også. Hva er det for noe? Det er Nora Helmer, det er Lady Macbeth. Kanskje lettere for folk å si det med Lady Macbeth. Hva er det Lady Macbeth gjør? Macbeth hadde jo om Macbeth selv som blir kong. Det er snakk om skal han gjennomføre den planen og drepe den tidligere kongen. oppsøker han disse heksene, og det er sånn morsomt sagt, det er noen typisk sånn mytisk sånn eventyr ironi, det at du kommer aldri til å bli drept av en mann født av en kvinne, og når han blir drept på slutten, så er det av en mann som har tatt av kreisesnitt. Ja. Haha. Men poenget er at hun tilkynner jo mannen å begrå dette trapet, ikke sant? Det er hun som vil ha den makten, den sosiale makten. Og så kan man selvfølgelig si at han ble seg imot, det er ikke det at han har uten ansvar, men det er toxic femininity. Det er det som alle har opplevd, å gå på skolen, og så er det en jentegjeng, og pluss er en av dem frosset ut. I stedet for en slåsskamp, og så er man ferdig med det, og så leker man hvite retter på. Så er det en psykologisk kald krig. Eller hvis du leser Njålsaga, hva er det som skjer i Njålsaga? Ingenting, hvis du tar vekk kronene til Njål og Gunnar. Da skjer det ingenting. Det hadde ikke skjedd noen ting. Hva? Jeg vet ikke hvem som begynner med det. Kronen til den ene sier «Gå bort og dreip en av tjenestemennene til Gunnar». Så sier den ene holdet «Beklager, Gunnar, dette er ikke riktig. Nå skal du fastsitte straffen. Jeg skal betale deg. Jeg vil ikke oppgi mitt vennskap med deg». Kronen til Gunnar sier «Gå bort og dreip tjenestemennene til en annen gutt». Tjenestegutt «Gå bort og dreip han der». Også Njål. Og så er det tilbake med Gunnebetalen Njål, frem og tilbake, og til slutt så faller det et fra hverandre. Hadde du tatt vekk konen der, så hadde det ikke skjedd noen ting. Gunne og Njål hadde vært gode venner. Alt hadde gått greit. Ikke noe hus hadde prent ned, ikke noe sånt. Jeg kjenner ikke til den saken der. Og Nore også. Den der ly med et sånt Rett opp i ansiktet på meg. Denne manipuleringen. Den psykiske krigføringen. Har du lest noe særlig Karl Frode Tiller? Nei, jeg kjenner navnet. Jeg hadde kommet på når du snakket om det her med manipulative ekte motstykker. I form av litt sånn Nora Light der. Der er det noen passasjer, noen sånn karakterer som bare er helt ekstreme, sånn på mye av de tingene du snakker om, men i og med at du ikke har lest det, så er det ikke noe vits å begynne å rable rundt om det. Nei, jeg har sett de bøkene i boka, men jeg kjenner ikke til det. Nei. Jeg er litt fan av ham faktisk. Så det er noe å plukke opp for det som hører på, hvis du har lyst til å sjekke ut. Men dette her var jo veldig djuptgående interessant. Jeg fikk lyst til å dra hjem og lese litt igjen. Ja, det må du gjøre. Da begynner vi med Joseph Campbell. Herregud, det kan du bare stable opp her. Måtte bare ta fri da. Skal vi kanskje bare legge podcasten litt på is? Hahaha. Så får jeg tid til å bare... Nei, jeg måtte bare lese meg opp litt litteratur. Jeg hadde en podcast som ga meg litt hodebry. Så det ble en lengre... Jeg kom aldri tilbake igjen. Jeg ble aldri helt seg selv igjen. Men vi har vært gjennom det aller meste nå, som jeg har fått tenkt at vi kom til å bli interessant å snakke om. Hva tenker du da? Ja, det finnes jo alltid morsomme ting man kan ta opp. Vi har jo nærdrømme, det har du kanskje snakket om i veldig mange andre settinger, den tiden din som student eller lærling hos Odd Nærdrøm. Ja, det er jo det samme som man er bilmekanikerlærling, det er jo å lære ved å gjøre arbeid. Det er den beste måten å lære på. Når jeg holder malerkurs, er det visse ting jeg går gjennom fordi folk betaler. Det er ikke noe betaling, snarere en privat byttehandel. Man hjelper til, og så lærer man ved å hjelpe til. Jeg har lært like mye om massepsykologi som om maling. - Virkelig, apropos nesoren og de tingene vi snakket om tidligere i UNESCO. Nesoren handler om dette med at i denne byen hvor det er stadig flere som begynner å bli til nesoren, og så har du en scene hvor nyhetsankeren på TV snakker om hvor forferdelig det er mens han snakker, så blir han til nesoren. Og til slutt er det en filmatisering med Gene Wilder, hvor, det er en brennt scene som Øde viste meg, kjæresten også, Hva er det han sier for noe? Det er forferdelig lyden for disse nesvorene. Så sier han, no, they're singing, they're singing. Den er virkelig klar for å bli en nesvore, ikke sant? Og så prøver han også å være et nesvore, men han klarer det ikke. Han prøver jo. Han klarer det ikke. Det går bare ikke. Han er det eneste som ikke blir til et nesvore nå. Så det opplever man jo som, når man har vært elev av nærheten, hvordan folk oppfører seg som mer konsensusorienterte. Og også hvordan folk oppfører såkalt blir seg selv. Fordi de tåler ikke å møte disse nedlatne smilene, eller, ja, det ble snart en gang. De har alt for lange sosiale antenner, og så blir en del av fallen følgetiden. Så man lærer veldig mye om det å si det er leket stå for noe som er upopulært. Så Også det at apropos det å være en autoritet i egentlig forstand. For når han holder på med bildene sine, så spør han hvem som helst, hva synes du om dette, hvordan fungerer dette, eller hva liker du her? Og så kommer de med noe innspill, og så plutselig sier han, ok, det fungerer, og så gjør han den endringen. Eller det gjør han med en annen idé, som kanskje jeg vet om du ikke hadde tenkt på, poenget er at han vil ha det som er best for bildet, og er ikke opptatt av å være feiret person. Det lærer meg også veldig mye om forskjellen på hvordan en person blir fremstilt offentlig og det private. Hvor stor den avstanden kan være. Ja, helt klart. For eksempel, jeg husker jeg har gitt ut Jeg har vært med på å gi ut tre bøker nå. Den første var "On Kitsch" fra 2002, og da jeg hadde gitt ut den, så var det intervju i Aftenposten, og Nørre ville ha meg med. Så allerede der, han blir jo fremstilt som en som helt neska medieforslag for å få oppmerksomhet. Han ville ikke gjort det hvis han var en sånn type. Men det som skjer da, når vi snakker sammen med denne journalisten fra Aftenposten en gang, så de partiene som jeg har sagt som kom med intervjuet, blir tillagt nærtrom. Så hun har ikke oppfattet at jeg var der, egentlig. Og så sier hun at nå er nærtrom i løpet av oppmerksomheten. Og så tenker de det opp i hodet sitt. Og så når de kommer til en situasjon hvor det ikke er sånn, så fremstiller situasjonen sånn allikevel. Ikke sant? Det er det man kan si litt på spissen selvfølgelig, men man kan si at hvis et menneske blir fremstilt negativ til offentligheten, så kan man være 99% sikker på at det er et godt menneske. Det må man selvfølgelig etterprøve. Det er fine tommelfingeregler. Man bør i hvert fall ha det som et utgangspunkt, en default position. Det kan godt hende at det er på en helt annen måte. Det var litt vi snakket om før vi satte på reknappen. Det er et Nasim Taleb-sitat. De som har et godt rykte er de som gjerne driter i ryktet sitt. Mens de som gjerne har et dårlig rykte er de som er veldig... bekymret for ryktet sitt, kan også risikere på å få dårlig rykte over natta. Det er jo gjerne mennesker som er veldig opptatt av å ivareta, renne med og rykte, og hva som blir sagt om dem i hvert tid. Hvis den posisjonen har bygget på sosial goodwill, på nepotisme, så er det sånn, jeg vet ikke om jeg nevnte det når vi hadde begynt å opptaket det med at om du står på skulderen til dverger er noe helt annet enn å stå på skulderen til giganter, ikke sant? Hvis du står på skulderen til et verker, så er du veldig forsiktig med å si dette. Det er egentlig det man ikke skal si. Det er en ting som jeg må nevne. Du får bare si stopp når det er stopp. Jeg hadde også en annen gjest på, Markus Andersson, som malte noen bilder. Folk får bare si det. «How was Wigders painting ended up in Supreme Court?» høyeste rettskjennelse. Jeg skal ikke ta hele saken der, men han ble jo tatt og ble anklaget for nazistomtrykning for han hadde malt en blond gutt. En blond gutt? Ja, da er du nazist. Det er det sitt, ikke noe hva var rundt bekledning og ansikt? Ja, ja, ja, en blond gutt, og han hadde malt en gutt for en runestjen til det, og da er det hyllning av at noen er bedre, og derfor må noen være dårligere, var det en som skrev. Sånn at Og enden på viset ble at det ble politianmeldelse, og så ble det frafalt flere ganger, men så var det tydeligvis noen som ville ta, og så til slutt ble han anmeldt for å ha malt etter et foto. Og hvis du ser på samtidskunsten, så gjør du faen ingenting annet enn å male etter foto. Det er et klassisk tilfelle. Fordi der, blant annet, så hadde han malt en... En forferdelig historie om en gutt som heter Daniel Fredstrøm, som ble fremstilt som nasist. Han hadde gått med jakke med svensk flagg på, og så var det en gjeng, det var 20 stykker som hadde sett det der, og det hadde slått ham ihjel med stokker. De fikk samfunnstjeneste. Han var jo nasist, liksom. Og så maler han et bilde av ham. Det var jo sikkert også noe de reagerte på. Fordi sånne mennesker skal man ikke forsvare. En liten, tynn gutt på 16 år som blir slått ihjel, det gjør liksom ikke noe. Det er sånn som jeg tenkte på, hvordan folk tenker det med guilt by association. Det er blitt en sånn standing joke blant folk som jeg kjenner. Det var det jeg som opplevde det da. Jeg kan ikke si noe om argumentasjonen riktig, men poenget er reaksjonen til den vedkommende jeg fortalte det til. For jeg hadde hørt, både på Island og en period, så trodde jeg en filosof der, han sa han hadde lest rettsprotokollene i forbindelse med rettssaken mot kvisling, vitkenkvisling. Ja. Det han sa, og poenget her er ikke om det er riktig eller ikke, men det han sa var at det juridisk sett var et drap. Det var ikke rettferdig egentlig. Fordi visst nok så sa de at kvisningen hadde hatt en stilling, offentlig stilling, som han egentlig ikke hadde, slik at han kunne dømes for landsvik. Det var det han fortalte meg, denne filosofen. Og så fortalte jeg det videre til en jente en gang. Og så sier hun de berømte ordene. «Jeg liker ikke retningen denne samtalen tar.» For da hadde jeg liksom forsvart en nazist da. Hva med rettssikkerhet? Uansett hvem det er. Det var jo det man var så veldig opptatt av når det gjaldt saken mot Bering Preivik, at man skulle ikke uansett hva han hadde gjort, så skulle man ikke falle ned på et lavt nivå. Man skulle være en rettsstat og oppføre seg skikkelig uansett hvem det er snakk om. Ikke sant? Og da var det veldig sånn poppis å snakke om det. Ja, vi oppfører oss ordentlig, selv om han er en forferdelig fyr, og det er han, ikke sant? Det er greit. Men straks du snakker på en lignende måte om noe som ikke er akseptert, eller riktig å si, så blir det sånn, nei, jeg liker ikke denne retningen samtalen her tar. Men elden var jo å snakke om det her, for det var jo bestefaren hans. Han kan sikkert si om det er riktig eller ikke at det var sånn sett et overgrep, det kan ikke jeg vurdere. Poenget var bare reaksjonen hennes når jeg fortalte det. Ja, det er veldig interessant. Jeg kom bare på at elden hadde bestefaren hans. Jeg så en samtale, det var en fin samtale. Jo, takk. Da sa han jo ... Han hadde diskutert med bestefaren sin. Jeg tror han hadde veldig mye juridiske gode samtaler med bestefaren sin da han var ung. Og da hadde han testet han på hvilken kvisling-tingen. Og da var han jo veldig på... som vi jo kjenner litt ellen på, veldig sånn prinsipiell, og just er just. Ja, det må vi fortelle om i store melding etterpå. Ja, men da var det vel sånn, nå husker jeg selvfølgelig ikke den samtalen helt nøyaktig, men jeg mener at da var det et eller annet sted at folkekrav som tromfa justen, om at vitkunn Kvisling måtte rettsstaten strokk ikke til for rettferdighetens... Det er det som er så forvalt. Da ender man opp med det. Da satt man justen til side og rettferdiggjorde øye for øye. Har du lest det? Det er også en bok. Prosessen mot Hamsun. Fy faen, Torkel Hansen. Det er helt rabiat. Målenbladet trykker en artikkel om veldig sånn... Der sitter Hamsun i hagen sin. Tenk om noen kom og gjorde ham noe. kanskje på tide å ta ham inn, ikke sant? Under sånn dekk av at nå må vi passe på ham. Det var klart for han å si "gå og ta ham". Når han ble holdt, så var det jo en periode hvor rent juridisk sett var han kidnappet. Det var for eksempel en gang var det en periode på en uke hvor de ikke hadde fornyet oppbevaringen av ham. Så rent teknisk sett var han kidnappet av den norske staten. Altså juridisk kidnappet. Et av spesielt med når det kommer til nazister og andre verdenskrig, altså da... Ja, altså det Hansen fremstiller i denne boken, det er sånn ting som man ikke får høre. For eksempel så var det en transkripsjon av samtalen mellom Hitler og Hamsun. Det er noe man må tenke seg om, det er masse å snakke om rundt Hansen, men akkurat det der med å kalle ham opportunist, det er kanskje litt drøyt. Når han da snakker med, man må vel kanskje si en av verdens mektigste, men det er i hvert fall en mann som er fullt villig til å bruke vold. Han vil snakke om kunst, for Hitler var opptatt av kunst, og så begynner han å snakke om å bli kvitt herboffen, og Hitler tydelig blir irritert. og vil ikke snakke om det, Hamsun tar det opp igjen og igjen og igjen, og Hitler blir mer og mer aggressiv. Hvem hadde turt å gjøre det? Man kan selvfølgelig si at Hamsun hørte dårlig, men du skjønner jo at den personen blir i dårlig humør. Det er ikke sånn en renskåret opportunist oppfører seg. Det er sånne ting som ble holdt unna rettsøveret. Transkripsjonen ble liggende nederst i papirhauen hos lensmannen i Arendal eller hvorfor han det var. Han som var oversetteren, eller han som hadde laget det, han sa til og med fra at jeg er der og der, jeg kan gjerne avhøres. Han ble aldri hentet inn. Men jeg har problemer med elden. Det var i den rettsaken som var mot Nordrum den siste, Så var han elden forsvarer, og det var en ting som jeg aldri glemmer også. Han er politiets sjefsetterforsker, snakker om, jeg skal forklare seg, og så sier han plutselig at de brukte lensmannsmetoden. Så sier elden, ja, ok, lensmannsmetoden, hva er det for noe? Og så sier politiets sjefsetterforsker, og dette er et sitat, «Nei, vi brydde oss ikke så mye om å følge lov og regler». Sier han som er ansvarlig fra politiets side i å etterforske en sak. - Det er drøyt. - Jeg tenkte dette må være første siden oppslaget, neste kom ingenting. Det er helt ... Det var en sånn ... Apropos rettsvesenet, jeg vet ikke helt hvor den før enn, men det er jo snakk om sympati eller antipati når et menneske blir vurdert. Så, vil Clinton hadde masse sympati, kunne misbruke masse kvinner, eller vil Clinton forfulgte dem og tru ut dem og skjære strupen over på dem hvis de sa noe, ikke sant? Går helt fint. De har sympati. Det er vel den konstante utfordringen med å med rettsstaten, rettsvesenet og rettsapparatet og hele pakka. Det synes du, ja. Det er så nesten vi kan spare til neste episode, tenker jeg. Vi er stått på tre og en halv time her. Ja, men da var det kanskje ikke det. En oppfordring til hvordan man kan løse en stat, og det leste jeg i Spectator, det var snakk om hvordan man gjorde det i antikken selv, i Athen tror jeg da. Jeg vet ikke akkurat hvilken periode det var, men det var slik at hvis man var byråkrat, hadde en offentlig stilling, bare ble valgt for den åpne forsamlingen, så fikk man en sum penger til disposisjon. Man var valgt for ett år. Jeg husker ikke om man fikk betalt eller om det var en æresposisjon, i alle fall var man valgt for ett år. Når det er åre og omme, så skal man svare for det budsjettet, der kvarteringen skulle gå opp, og etter det så stod det en hver fri mann og anklaget vedkommende for misliholdet av stillingen. Så hvis du kom deg gjennom de to rettssakene, eller eksamen, og ikke hadde gjort noe, så kunne du etter noen år igjen ha en offer til stilling. Interessant. Det er et godt forslag. Det er et veldig interessant forslag. I hvert fall det der med skin in the game, og skal ta ansvar for ting. Det er jo noen ideer der som ... Det synes jeg er helt innenverkende. Det er det alle andre må stå for. Hvis du er bilproducent, og du gjør noe med bremsen, så må du kalle inn alle bilene. Ja, helt klart. Vet du hva jeg har lært i dag? Nei. At jeg må sette av mer tid til neste gang vi skal podcast. Så 8 timer. Altså jeg har lært mye. Jeg tenkte sånn... Det er det eneste du har lært liksom. Ja, det er det eneste jeg har lært. Det er det jeg sitter med meg i dag. Bare faen altså. Faen, sikkert kjassen. Nei, ikke til helvete. Jeg skulle holdt mye lengre. Det er grunnen til at jeg må runde av nå. Men jeg kunne gjerne holdt på, og jeg kjenner litt nå at vi kunne holdt på i fire-fem timer. Det kunne vi helt sikkert gjort. Det kunne vi helt sikkert gjort. Men dessverre så må jeg faktisk runde av nå, av sosiale årsaker. Så flaut. Ja, men jeg skal også til... Horten, nå er det jo malekurs. Ja, ikke sant? Kan vi ikke skylde på det i stedet da? At du faktisk må gå nå? Nei. Nei, det gjør vi ikke det. Ok, men du, dette her har vært en fantastisk seanse. Det var veldig morsomt. Og til deg som hører på det, og kos deg med disse tre og en halv timene, utrolig imponerende stamina. Tusen takk for at du har hørt på. Og så må vi jo da også anbefale selvfølgelig din podcast, gå inn og se vår deres podcast er den kun på YouTube, eller er den som ny da? det er på Spotify platforms på engelsk også alle samtalen er på engelsk Så det er da Cave of Apelles, sa jeg det riktig? Ja, Apelles var en gresk maler. Ja, var det egentlig? Antagelig, om det ikke var Hoffmaler, så malte han i hvert fall Alexander med store skaller. Ikke sant? Så det var en eller annen story der. Jeg prøvde å komme meg frem til det, men jeg tror Cave ødela søkeprosessen. Vet du hva, jeg kan fortelle deg en ting. Vi kommer alltid frem til sånne ting i fellesskapet. Jeg tror det var snakk om for eksempel tempel og pellets, men så kom jeg på Akropolis i Aten. Akropolis er den høyden, ikke sant? Hvor så har du partneren oppå. På siden så har du Apollons hule. Da tenkte jeg at da kan man lage et assosiasjonslek her. Da får hulen til Apellets, ikke Apollon. Og det er Aten, og det er klassiske verdier. mange nivåer over meg i Janove, det skjønner du. Det tilfredsstiller min, hva Nora sier, om Helme, hans mandige selvfølelse. Jeg vil ikke tåle at jeg har lånt penger. Så det tilfredsstiller min mandige selvfølelse at du føler deg som en idiot. Ja, det er sånn det skal være i den podcasten her. Jeg inviterer bare smarte folk, så jeg kan sitte og lytte. Jeg føler liksom at du begynner å lytte mer og mer. Hahaha. - Det skal jeg også si at nå skjelver kroppen litt etter litt næring, for nå tok jeg en ordentlig fast runde her. Jeg er litt ty på å faste videre, men jeg kjente jeg ble litt sånn sulten bare kom meg over den der cravings, som det heter. Jeg ble mest sulten på å lese litt litteratur, og lese litt Ibsen. Kanskje jeg skal gjøre det i stedet for å gå hjem og spise brødskiver. Nora de Lyver. Den boken er utrolig. Ja, den må jo... Det finnes sånn på Nasjonalbiblioteket, tror jeg. Ja, Ja, ok. Det må jo ligge som en eller annen digital bok også, sikkert. Jeg har sterkt oppfordret Nador og Ryum til å få den oversatt i engelsk, for den må jo uten at jeg er helt der før og etter den boken. Det er helt vanvittig også. Men kunne du ikke initiert det selv da? Jeg har ikke kapasitet til det, men først og forresten var jeg på Ryum at hun burde skrive en anmeldelse av den, så hun får litt oppmerksomhet igjen, og så at... Ja, om det kunne oversettes til engelsk, men det er for trist at noe sånt bare skal finnes på norsk. Hvis det er noen forelegger her ute, eller kanskje skal starte en køtt forelag, eller bare køtt forelag, så er første utgivelse der. Smakk! Jeg gjør ned det her igjen, så hvis du har tid og anledning, så må vi få til noe. Skal være god til å spise, så kan vi fortsette. Takk for å ha pratet med deg.
11/9/2020
Wolfgang Wee Uncut
Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #79 med Jan-Ove Tuv.Se hele episoden her: https://youtu.be/2ilDnmD1ANQ Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i Apple...
Se mer
12/26/2021
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #203: Öde Nerdrum og Jan-Ove Tuv er malere og en del av Memorosa-gruppen. #wolfgangweeuncut #podcast #podkast 00:00 Kunsten å holde taler 12:35 coronabøter eller fengsel?...
Se mer
5/11/2021
Wolfgang Wee Uncut
#wolfgangweeuncut #woke #podcast #politikk #samfunn Wolfgang Wee Uncut #126: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum,...
Se mer
5/11/2021
Wolfgang Wee Uncut
#wolfgangweeuncut #woke #podcast #politikk #samfunn Wolfgang Wee Uncut #126: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum,...
Se mer