‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

2/1/2023

Asle Toje | RHB EP3 | Glasgow: Da Arbeiderklasse Ble Trygdeklasse - Nekropolis

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Asle Toje Glasgow, Skottland, og hvordan byen har blitt et eksempel på et samfunn i forfall. De undersøker årsakene til Glasgows problemer, inkludert avindustrialisering, trygdesystemet, pedagogiske reformer og gjengvold. De snakker også om hvordan byen har forsøkt å håndtere sine problemer og om Skottlands potensielle løsrivelse fra England.

Transkript

Da er kaffekoppen fylt opp. Jeg med koffeinfri kaffe, du med en ordentlig koffeinbobbe der. Ja, ja, ja.

Jeg vil ikke kritikke meg i dag for at jeg har kåpet inn for en kaffe eller noe annet. - Du har ribba deg så mye for det, men jeg har forstått det at du er en alv. - Men lever for alltid, mener du? - Nei, jeg tror ikke det går til å leve for alltid. Du er en skjønnskjel. Jeg hadde trodd at du var en herdet bæringsgutt, men jeg har utvertet at jeg har innsett at du er

Du er et langt mildere vesen enn det jeg hadde forestilt meg. Det kan stemme. Jeg tror jeg er ganske mildt vesen. Jeg tror jeg aldri er sint. Jeg tar ingenting personlig lenger. Det burde være litt mer sint.

Vi får ta så mye på det sammen. Jeg skal se om jeg klarer å trekke det opp. Tror du Glasgow kan være stedet hvor vi kan klare å få... Glasgow burde være riktig sted da. Ja, definitivt. Vi skal da til kapittel 3 i Rødt, Hvitt og Blått. Dette er da nekropolis. Hva betyr det egentlig? Nekropolis er de dødes by. Ja, det er det da. De dødes by. Og nekropolis er jo det som...

på greska er ganske enkelt Gravlund, er gravgården. Det er der nekropolisen. Glasgow da, arbeideklasse ble trygdeklasse, og dette her, som vi var på tan på det forrige episode, så sa jeg at dette minner oss både om mange sånne tunge, både mellomstore og store byer i England, som vi har vært innom, også kanskje andre steder i Europa også, som på en måte har litt samme skjebne, at det blir bare verre og verre og verre og verre.

Færre forarbeidsplasser, ungdomskriminalitet, narkotika og så videre. Men Glasgow var jo et ganske drøyt eksempel på akkurat dette, for avindustrialiseringen som traff Europa på 70-tallet, den traff jo Glasgow allerede rett etter 2. verdenskrig. Så hele den kalde krigen var bare en lang nedgangsperiode for Glasgow. Du skriver at folketallet,

i dag er halvparten av det det var i 1931. Det er jo helt avsinnig. Nå får man tenke på at Glasgow, så nå tenker jeg forbindelig Glasgow med et par fotballklubber og en ganske heselig by, men Glasgow var en gang i tiden den andre byen i Storbritannia, det var London, og det var Glasgow. Glasgow var den viktigste havnebyen, ankomststedet for bomull og tobakk, som var viktige

handelsvarer, og det var glaskodde bygdeskipene. Så vidt jeg husker var det noe sånt som 19 skipsverkt som lå langs Glide-elva. Er alt skjøttet ned? Har det vært en dobbelt så stor by hvor halvparten i, eller hvordan...

Hvordan ser det ut der nå? Industrien gradvis ble svekket og svekket. Det er jo noe industrielle aktivitet i Nøklausgården, men ikke noen ting i sånn størrelsesordner i forhold til hvor svær byen er.

Det var en by som var bygget opp for en verden som ikke finnes lenger. Det var en by av den industrielle revolusjonen, og så tok den industrielle revolusjonen slutt. Og så er det jo sånn at, det vet jo alle, at Storbritannia er en federasjon av Nord-Irland, Skottland, Wales og England. Det betyr at de har hatt betydelig selvstyre. Og i Skottland har sosialdemokraterne styrt litt, sånn som i skandinaviske land.

Og de var da pionerer på det å trygge det hele folkegruppen. Så da industriarbeidsplassene forsvant,

så kom trygden inn, og det som følgte var noen av de verste sosiale problemene man har sett i noe vestlige land. Så de satte seg selv i sin egen velferdsfelle, at det ble et umulig eller opplagt alternativ å bare ta trygd i stedet for å jobbe på en helt jævlig jobb med veldig lav lønn? Det fantes jo ikke noe jobb for veldig mange, men så er det jo det som

Det som skjer er at trygget er veldig arvelig, så barn som har vokst opp uten å se mamma og pappa gå på jobb noensinne, vil sannsynligvis ikke bli gode arbeidstagere. Og det var så lite arbeid der, så det ble en overtygding som førte til at et element som, har du sett Peaky Blinders?

Ikke nok til å si at jeg har sett det. Nei, ikke ærlig. Jeg har sett noen episoder. Den ganske voldskulturen som de feirer i Peaky Blinders, det er Glasgow. Glasgow har alltid vært en ganske røff by. Det er en by hvor det ikke er veldig vanskelig å få juling på pub. Men dette ble jo da vokst opp til å bli et gigantisk samfunnsproblem i ly av denne

nedgangstid og trygding og sosiale problemer. - Jeg husker ikke hvem du siterte fra, men at Glasgow og Strabantbyr, bare for å illustrere hvor ille det er, kan være de verste slumområdene nord for Napoli.

Hvis vi bare ser på statistikken, statistikken for drap, for lungekreft, for tenåringsgraviditet, der jeg skrev dette, var de høyeste i Europa. I 2009 var Glasgow Vesteuropas drapshovedstad med mer enn fem drap per 100 000 innbyggere, som er, det høres ikke mye ut, men det er veldig mye. Er det nesten amerikanske tilstandere?

Ja, ja, men så disse feige amerikanerne gjør det jo, drapen er jo med skytevåpen, mens skottene gjør det jo med kniv og sverd, så liksom det er jo...

Jeg tok å snakke med en av mine beste venner, Ron Wallen, som er både doktor og doktor. Han er doktorgrad i medisin og er lege. Han fikk sin første gig etter han var ferdig i Edinburgh på sentralsykehuset i Glasgow. Så beskrev han den stemningen som det var på akuttmottaket, mens de satt og så på klokka og ventet på at klokka skulle bli ni, og begynte å vente på lyden av ambulansene. Han fortalte at

Det var så ille at de sklei, legene sklei på blod i mottagelsesrommet. Han fordater at han slåss med en fyr som han forsøkte å redde livet til, som hadde blitt hugget med et samuraisverd, hadde fått kuttet over en av pulsårene, som han forsøkte desperat å stoppe, mens fyren angrep han, for han var så høy på amfetamin.

Han har fortsatt sagt at han og en kollega, liksom sier, dette er jo fanken ikke trygt i det hele tatt, vi kan jo bli drept på jobb, ikke sant? Så sier Karl-Johan, sjekk dette her. Hjelp! Hjelp! Skriker så høyt han kan. Kom igjen du også. Hjelp!

Ingen kommer. Så han fordatt at han skulle flytte inn i lille Hybern sin, doktor Hybern, så tenkte han en brødkniv, og så gikk han i lokale butikken, og da bare forlod jeg av han. Det er ingen som selger kniver her, det er bare en åpen invitasjon til å bli ranet med sin egen vare, det er ingen som selger kniver i det nabolaget her. Så Glasgow, det var ganske røft ved inngangen til 20-tennårene. Men

La oss dykke litt ned i hvordan det er blitt sånn som det er blitt. Det vi ikke har sagt nå er at det er en litt splittet by også, for hvis du drar til den fine siden av Glasgow, så får du vel ikke det du får kanskje i mange andre storbyer. Litt sånn fine fasader, butikker, shopping. Det er et sted hvor du kan vandre rundt og tenke sånn, her er jo Glasgow, og det er jo en kjempefin by. Og så er det nesten sånn

Kanskje et par bussturer rundt oss er det midt oppi begynnelsen av velendigheten. - Ja, men sånn er det jo ofte at den delen som turistene besøker, liksom sentral Glasgow, er jo bare kjempefin. Liksom gamle puber og mye glass og alt funkelige. Hvis du drar til Kelvinside for eksempel, så ser du et svært velhavende del av Storbritannia med høye trær og store hager og velholdte hus.

Men de fleste folk i Glasgow bor jo ikke der. De bor i sånne steder som Easter House og Postle Park, som er de store, drabant byene som ble bygget opp fra 1960-tallet. - Er det alltid på østsiden, altså på østkanten av Glasgow? - Ikke alle ligger på østsiden, men

I Glasgow så har disse forstedene blitt liksom en sånn, blitt som en skitten pannebånd, en krans rundt byen. Og disse stedene liksom som, ja, ja, det er jo ikke akkurat sånn at du har lyst på å dra på ferie til Grorødalen, mens å dra til Postelpark er faktisk farlig da. Hvordan...

Dette har jo ikke skjedd over natta, men gradvis, hva er årsakene? Industriearbeidere har gått opp på trygg, og så har dette gått i arv, og så har det systemet bare blitt verre og verre. Men hvis vi går dypere inn, hvem har hatt ansvaret? Hvem kan man skylde på? Hva er det man kunne ha gjort, og hva er det som har vært uengåelig? Er det teknokrater? Er det de trygde du selv som ikke gjør noe? Hva er det skottskementaliteten? Ok, kjempebra spørsmål.

Bekreft det. Da sier jeg tusen takk for at du synes det var et bra spørsmål. Jeg liker å bekrefte det jeg er overfor. Men det er et godt spørsmål. Vi starter med å gi sosialdemokraterne skyld. Det å trygge hele befolkningsgruppen fører til at

Folk mister verdighet, ganske mye av menneskers verdighet, og spesielt for mennene i min erfaring, er knyttet opp i det å kunne tjene til sitt eget opphold. Og det blir fratatt.

Men det var ikke bare det, det var også bilplanleggerne som fikk den kjempegode ideen at de skulle rive de usle arbeiderstrøkene som var lavbebygde og erstatte det med kjempestore trygdeblokker der man konsentrerte enorme mengder med folk med sosiale utfordringer i områder hvor det var dårlige skoler, egentlig ikke noe sosialt tilbud, ingen pubber, ingen butikker i det hele tatt.

Da ligger det til rette for en oppblomstring av narkotika, og det fikk man. Jeg snakket med en fyr som heter Johnson Campbell, som er advokat, og han var en av disse som klarte å komme seg ut av arbeiderklassen, som jeg ble sittende og pratet med. Han mente at mye av skylda faktisk lå på pedagogene, altså peden på universitetet.

som har snakket om nyfrelsepedagoger i fritidsklær, så kom med sine nye læringsmetoder, som blant annet ansvar for egen læring, og for de folkene som da ikke hadde kommet fra en sosialstekk bakgrunn, og som ikke kom fra hjemmebokhylde, de grep jo den muligheten med begge hender å slutte å lære.

Så man begynte bare å utdanne andre alfabeter. På mange måter rykket middelklassen opp stigen etter seg gjennom å komme med sine nye, moderne pedagogiske læringsmetoder, for deres egne barn fikk jo all den påplussingen å hjelpe hjemme, som gjorde at de kunne nyttiggjøre seg dette, mens de som hadde trengt mer rigide, mer disiplin, mer oppfølging,

den britiske overlæreren som vi kjenner fra Pink Floyd, for Campbell brukte faktisk det bildet, Pink Floyd the wall. Der er den undertrykkende overlæreren, og så sier han, men tenk på at de gutta i Pink Floyd, hvem er de? De er alle sammen ingeniører fra Cambridge og Oxford, de kommer fra the upper crust, så de er så opptaket, de fikser vondt i følelsene sine, når de blir utsatt for en autoritær overlærer. Men for meg så var det

fortalte at han var på vei hjem fra skolen, og så i store frist hadde han vært til å kjøpe seg en is, som han gikk og kjøpte seg. Så kommer overlæreren og bare slår isen ut av hendene på han, og sier det er ikke lov å grise til skoleuniformen sin.

Og så tenkte han, fader, det er det største overgrepet noensinne. Men så sier han at når jeg kom over det, så var det den mannen, det var han som redda meg. Han forklarte meg det at alt

Alt det bullshittet som pedagogene sier om at du er fin sånn som du er, og at alt kommer til å gå bra, og at du er en liten blomst og sånne ting, det er bullshitt. Samfunnet er ikke sånn i det hele tatt. Samfunnet har ikke veldig klare forventninger, og du må leve opp til de forventningene for at du skal lykkes i dette samfunnet. Det innebærer blant annet at du må kle deg skikkelig, du må snakke skikkelig, du må være god på skolen, du må være politlig, du må levere når du skal, og du må kunne ta beskjed. Det er det som skal til for å lykkes i dette samfunnet i virkelighet.

Det er greiene selvvert sitt til det tourist, liksom om at du er fin sånn, så du er ansvar for egen læring, og vi er alle på en reise, bla, bla, ikke sant? Ja.

Så han hadde klart å bli advokat, men han fortalte jo noen ganske triste historier om de gutta han vokste opp sammen. Mange av dem er døde. Døde i knivdrap, døde av overdose, døde i krig. Det er jo her den britiske herren rekrutterer til The Royal Marines og The Black Watch. The Black Watch er det skottske regimentet, det mest berømte av dem.

De rekrutterer blant utskuddene fra den skotske arbeiderklassen. Jeg snakket med en offisør der i Stortinget i England som fortalte at til sitt sjokk oppdaget han at han kunne ikke gi soldatene sine skriftlige ordre på grunn av at de ikke klarte å tolke tegnene, de klarte ikke å forstå det som var skrevet. Etter 12 år skolegang kunne de ikke lese, så alle ordre måtte gis verbalt for at de skulle kunne klare å forstå dem i The Blackwatch.

Det var frukten av disse pedagogiske nyvinningene,

Det var kunnskapsløftet. Så det var noen som tappte opp i dette. Det å fjerne alt dette autoritæret som middelklassen ikke kunne lide, det var en pris for bare de som ikke betalte den. Det var det liksom Campbell. Jeg tenkte på å jobbe på en barneskole, kanskje enda være ungdomsskole, i et slumpstrøk. Tenkte jeg hvor jævlig det er, hvor intenst det er, hvor farlig det er.

Og hvis du da ikke har beskyttelse som lærer fra system og institusjon, så sannsynligvis veldig få, jeg vet ikke hvordan det er i Skottland, men hvis du ser i Skandinavia, så har vi sett nok ganger at lærere har et elendig verden overfor elever som er truende og

og egentlig burde vært utvist og flyttet på, og kanskje blitt fjernet fra skolen, så er det, jeg vet ikke om det er tilfelle, men jeg ser for meg at det er på en måte gangen rundt i Europa. Ja, men det blir jo sånn anekdotisk, som Campbell snakket om, at en gang i tiden så var det sånn at etter at du var ferdig med å

å tjene imperiet som soldat, så var det å bli lærer bare en helt normal ting å bli. Mens ordentlige mannfolk ble ikke lærere lenger. Liksom den type av de gutta som holder disiplin, det har blitt jentefag å bli lærer. Det har blitt veldig soft, ikke sant? Men det er også å hive disse inn

i klasser der du har alvorlige sosiale utfordringer og barn som har opplevd vold og bruker vold verbalt og fysisk. Liksom å få nok kontroll til at man klarer å nå gjennom til dem og lære dem det de skal. Derfor er det nok ganske mange som bare resignerer. Det var det som ventet at hele greia er bare en tausk konspirasjon der alle sammen later som at

Disse ungene har gått på skolen, men de har det ikke, for de kan ikke lese.

Så du klarte ikke det engang liksom. Så det var det han mente at det er skolegang, at man da fjernet den trinnene på stigen som gjorde at arbeiderklassen kunne klare å komme seg, karre seg opp i kunnskapssamfunnet. Det ble revet bort av misforstått pedagogikk, mente var hans teori. Det blir jo veldig sånn, ja, de har jo ikke noe kunnskap om hvordan skole fungerer i Europa, bortsett fra lille områder, lille...

lille region jeg opererer her ute på Fornebø. Det man ser da, så er det jo og opplever vi andre også, at det er den gamle strenge læreren med disiplin og ro i rommet, at de tingene der er fryktelig vanskelig både å gjennomføre, og at du har ikke typene, de rekrutterer ikke de type lærere, det er veldig mye mer

på det sosiale, omtenksomhet, spille mye på følelser, og det er sikkert helt fint at man også har mye mindre mobbing, og at det er mye tryggere og finere å være på skolen, men

Det går samtidig på at læreren ikke kan stille hare krav til elevene, at sånn her skal være med et beinartprogram som gjør at de faktisk lærer seg hard skolegang på et trygt sted. Det burde jo vært den beste optimale løsningen, men skole i Norge nå, jeg aner ikke hvordan det er i Skandinavia og resten av Europa, men det virker jo, i hvert fall her, sånn at ting har blitt fryktelig soft. Jeg vet ikke, når du sier det så gjør jeg meg noen tanker, og det er første gang jeg tenker det, men jeg tror at det ligger noen ting i det at

i den der driven mot rettferdighet og verdighet og sånne ting, så fjernet man liksom tryggheten for de autoritære. Og så tenker jeg, ja, men det er ikke det fint da. Det blir de kvitteste autoritære. Ikke sant? Men jeg har en kamerat av meg som er rektor på en skole i Sverige, som sendte ut en mail da, i desember, så sa han liksom, og jeg ønsker dere alle sammen en riktig god jul.

Da ble det læreropprør på grunn av at rektor hadde fasistoide tendenser, for det heter jo Winter Holidays. Det heter ikke jul lenger. På svensk heter det nå Winter Holidays, for jul er jo et undertrykkende... Hvor mye støtte tror du han fikk fra sin egen fagforening og fra arbeidsgiver, da han blir utsatt for et totalt grunnløst, spinnvilt forsøk på kulturrevolusjon? Ingenting i det hele tatt. Han blir gående helt alene.

Og det er noe av problemet med at dere som ikke liker konservative, dere kommer virkelig ikke til å like det samfunnet dere har skapt når dere har forklart å få sparket og blitt kvitt til alle de konservative, for det er liksom...

I en kontekst som Glasgow skole, så trenger du konservative lærere. Her trengs det disiplin for at noen skal lære noen ting i det hele tatt. Ellers blir det sånn at alle de som flykter, også de som sitter igjen, blir sittende igjen i det som Valsby og man kalte gyllen.

sitte fast i møkka ganske enkelt. Det er sånn at det er mindre attraktivt, og lærer ikke er blitt det, og det er kanskje færre menn som søker seg dit på kanskje lavere på barnskole- og ungdomsskolenivå. Det er jo veldig trist å synne, og det er sånn at

drømmelærere du kan se for deg, som at det kommer en mann eller en lamme fra forsvaret, som har litt struktur og vet hvordan man behandler mennesker. Sånne typer har kommet mer inn i skolesystemene sammen med de her mykere alibiene, at jeg tror det har blitt en mye bedre mix med opplevelser, veldig lokalt, at det er

Det er veldig på menneskeforståelse og humaniora mer enn hva slags type på disiplin og på hva som faktisk blir lært bort. Det ble en sånn stund at pedagogene hadde fullstendig fripass, for de var eksperter. Så alt du kunne finne på gikk rett i året, uten at det var noen konsekvenser for ting de hadde

objektivt sett fucket opp da. Det er sånn interessant, det er Charles Murray, jeg skrev en bok som heter Coming Apart, The State of White America fra 1960-2010.

Der tar han dette poenget enda lengre. La oss ikke bare skylle på pedagogene, for det kan lett bli en stråmann. Han mener at det er en bredere kulturell greie der middelklassen begynte å avsverge religion, kjernefamilien, minstelønnsarbeid og ærlighet. Alt det ble noe som var lite viktig.

- Dette er ganske sentrale dyder i vestlige samfunn, og det han sier er at middelklassen fortsatt, de avsverget det, men de fortsatte å praktisere det selv. Samtidig som at de kritiserte ekteskap som undertrykkende, så giftet de seg, forblev gift og tok vare på barna sine. Mens det var arbeideklassen som ble en beholder for alt dette tankegokset og praktiserte 68-erne, det 68-erne predikerte ganske enkelt på grunn av at

de ble jo ofre for middelklossens kolonialister, hvis pedagogene er venstresidens utsendinger til de innføtte, som fortalte at det er noe med bistand, at her kommer en hvite mann og forteller hvordan du skal gjøre det. Men det de predikerte var fullstendig samfunnsødeleggende for arbeiderklassen. Det er litt trist for dem.

og se på hvordan man ser på arbeideklassen i Storbritannia.

som hvor utrolig ondsinnet middelklassen og avisene er mot arbeiderklassen og deres problemer, mens deres kjærlighet er endeløs for nomenklaturen av utkårede verdige offre, om det er transseksuelle eller kjønnsskifte, eller seksuelle minoriteter, eller folk med ulike hudfarger. Men for arbeiderklassen var det ingen sympati i det hele tatt, og arbeiderklassen var alltid skyld i sin egen misære, selv om

den type strukturelle forklaringer som venstresiden, eller de venstreliberale er så glad i, sannsynligvis hadde større troverdighet akkurat i forhold til arbeiderklassen enn overfor, la oss være ærlige, homofile er vel den økonomisk sett mest privilegierte gruppen i samfunnet, mens de som var reelt sett underprivilegierte blir hunset i avisene. Det var sånn, er du feit eller misslykka, det er sannsynligvis din egen skyld, ikke sant? Ja.

Men fikk du inntrykk av det var verre i Skottland enn for eksempel Norge? Ja, det er mye verre. Norge er et lykkeland sammenlignet med Glasgow.

Glasgow er et sted som har helt vanvittige svarte bøker når det gjelder de negative tingene om allting som er fra kriminalitet til rusmissbruk til vold i nærrelasjoner og sånne ting. Så Glasgow var blitt, når jeg besøkte det, så var det omtrent på det absolutte lavpunktet.

- Skal vi gå litt videre her. Du møter mange mennesker her. Du møter jo han der, jeg vet ikke om jeg hopper litt fram da. Vi kan jo ta når du møter han 17-åringen.

Darro? Hopper jeg litt for langt frem da? Darro, selvfølgelig. Det er jo et avsnitt som heter En dag i Neds liv. Da kanskje vi skal forklare alle først hva er en ned? En ned er et nedsettende uttrykk om gutter fra arbeiderklassen. Det ryktes at det skal være en forkortelse for non-educated delinquent, altså en underutdannet forbryter.

I Skottland er det en egen arketype. De er kjent for klesmerket Burberrys. De liker Burberry-rutene. De liker joggeklær. De liker en koffeilikør som heter Backfast, som er

Veldig høy på koffein. De kaller det liquid speed. Og for blind vold er det også veldig berømt for. Så jeg tenkte å gjøre det uhørte og forsøke å snakke med de jeg skrev om, i stedet for å skrive bare om dem. Så jeg forsøkte å komme i kontakt med en

med en ned. Jeg klarte det ikke, for jeg forsøkte å gå gjennom sosialen og sånne ting, og da var det et sånn her, helt utrolig, å komme i kontakt med offentlig mindre retorister i Storbritannia er det mest

Jeg har jo bodd der. Det er bare det villeste. Hvor utrolig høflig og ubehjelpsom det går an å være. Så det var veldig mye no sir, no sir, that request cannot be accommodated at this time, sir. Og hennes navn var Lara, how may I help you? Ikke noe etternavn eller noen ting. Det var umulig en gang å få vite hvor fritidssenteret var. Så jeg postet på Facebook. Er det noen som kjenner noen fra Glasgow? Så får jeg kontakt med

en engelsk soldat som heter Candlish, James tror jeg, som hadde vokst opp i Postle Park, og som satt meg i kontakt med, nå skal jeg ikke si hva relasjonen var der, men i alle fall som en ung mann som ba om å bli kjent som sitt kalde navn Darrow. - 17 år gammel fyr, så du infiltrerer da mer eller mindre ungdomsmiljøet i Glasgow litt på overflaten?

Jeg vet ikke om jeg infiltrerte, i alle fall så ble vi enige om at jeg skulle få lov til å henge med han en dag, imot at jeg lovte at jeg skulle spandere alt.

Så da tar jeg tog ut til Postle Park, som er en av de tøffeste forstedene. Se på graffitien, jeg skrev den ned, for der var det en graffit, tweet, tweet, tweet, Postle feet, steal the sannes off your feet.

så betyr at Postle Fleet er en av de eldste gjengene i Glasgow. De går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, og de anser seg selv for å være de mest voldelige, hvis de er det skoene av beina på deg.

og så slittet det seg over, så var det krysset ut, og så sto det, Gil Booth Boys, kick to kill. Vi er støvlegutter, altså nazigutter, vi sparker for å drepe.

Så disse her ungdomsgjengene er ganske brutale, og drapsratene er tilsvarende. Og det visste seg da at de har stort sett hovedkvarterene sine på ulike lekeplasser. Det var jo nesten sånn...

- Husker du det? - Ja, i The Wire. Litt annet sånn, men også bare mye mer størselig. For i The Wire er det litt sånn glamorøst, det er penger, det er kokain og det er litt sånn. Mens dette her var bare fornedrelse og underernæring. Det var bare trist hele greia. Men i hvert fall så kommer jeg opp i høyhuset der han bor, der åpnet døra er i jukkebokse og fotballtrøye.

og bare ser på meg. Jeg snakker til han, han gidder ikke å svare engang. Han går og lager seg noen cornflakes, setter seg ned. Han ser ut som en russbatende mail. Det er en vanlig tirsdag. Så bakfølger han at han nesten ikke klarer å snakke. Så hører jeg noen lyder, og så spør jeg hva det er. Det var med moren hans. Vi er ganske langt ut på dagen, klarer å holde den, så mamma liker å sove med babyen. Som ikke var broren hans.

Og så blir vi da, foran han liksom fresha seg opp, og så går vi ut, og så drar vi nedover til Saracen Street, som er liksom hovedhandelgata i Postle Park.

- Og så, hva skjer der? - Egentlig ingenting. Vi stopper utenfor et sted som heter Seacoast Lawn Dread, eller Saracen Street, det er ganske dark. Der var det massevis av skjebbige boder, der folk stod og solgte ting som var ganske åpenbart kjøvgods. Selv jeg med mitt utrent øye kunne se åpenbart dopsalg på gatehjørnene.

Og jeg så tre stykker som hadde det mest berømte av alle souvenirer du kan få fra Glasgow, The Glasgow Smile. Det må du forklare meg. Det er ganske brutale greier. Glasgow Smile er...

Det at man åpner opp ansiktet til noen med en tapetkniv, altså at du tar en tapetkniv og binder munnen på noen og trykker den opp. - Fy faen. - Og så får du et arv som ser et sånt sånn bizarrt smil. Og dette er ikke en sånn liten greie, jeg tok også og lette det opp for jeg skulle snakke med deg. - Det er Joker liksom. - Ja. De hadde 1500 Glasgow Smiles incident på ett år, og det vil altså da si at noen fikk et Glasgow Smile hver sjette time.

- Dette er ikke sånn at du gjør det verre enn det det er. Nei, dette er tallene fra helsemyndigheten i Glasgow. Det er straffen som du får for å snakke med politiet stort sett. Hvis du har sladret til politiet, så får du Glasgow som ære. - Fy faen. - De blir ofte veldig stygge, for folk skriker jo når de får kinnet skåret opp.

Så du får litt sånn forferdelig stygge joker-smil. I alle fall utenfor Sikersland Dreads så møter vi The Crew til Daryl, de alle som underernærte. Underernærte fordi de er lavere enn meg, mye lavere. Skottrekket er egentlig av genetisk sett veldig lave, men alle sammen er liksom 1,70. Tynne.

Men se på øynene deres, så blir du rolig. For det er stirrende blikkontakt

Og så første, han ene sier, who's the pervert? Hvem er pervonen? Ja, det er meg da. Og jeg forsøker meg sånn som han gjør da. Jeg har hatt god erfaring med å være norsk. Hello, hello. My name is Osla, I come from Norway. Men da var det det med utdannelsen igjen da. Så slår gutta sammen sin samlede geografiske kunnskap og finner seg at jeg er hvit.

Jeg kommer ikke fra Skottland, ergo må jeg være polakk.

som er det eneste andre vittet de har støtt på som ikke kommer fra Skottland. Og så får jeg ganske klare beskjed om at "fucking polakker skal de faen ikke ha her, så jeg bør bare snu meg rundt og gå". Og det gjorde jeg. - Og det var det du fikk av skits? - Det var hele min dag i... Men jeg må si at da jeg gikk bort fra dem, så... Det er sjeldent jeg kjempet sånn, for jeg liksom hadde så...

liksom overveldende trøngt til å se meg over skulderen for å se til om de kom løpende etter meg. Og så var det overgjei som grep innom, hvis du gjør det så angriper de. Det var sikkert ikke sant, men det var det jeg følte da. Så jeg liksom var fest av blikket og jeg forsøkte å ikke løpe, for liksom stemningen snudde på en, liksom fra å være liksom sånn herre

Og så til plutselig er det en stemning som jeg som mann assosierer med at nå kommer vold til å skje veldig snart. Og den kommer til å være rettet mot meg. Og det var hele min dag i livet til en nedd. Kom det noe under huden på den guttungen? Darrow hadde et mål i livet, og det var at han ville bli soldat.

og så sier at jeg er ikke så sikker på liksom at liksom jeg ser at du bruker mye narkotika det går ikke her enn nei, men det var han sikker på at det kom til å gå greit liksom og så hvis ikke da så regnet han med at han kom til å endre opp i fengsel

Fordi han anså det å være i fengsel, det var et tegn på at du kunne ta vare på deg selv. Da var du liksom, hvis du ikke var dev, men hadde vært i fengsel, da viser det at du var noe å regne med.

- Det var omtrent hele horisonten av mulighetsvinduene hans, her en eller fengsel. Det var det han så for seg. - Tenk når du kommer fra fengselet, hva har du av fundament å lene deg på? Og så er du bare en kriminel gjeng som bare får etablert deg. - Han var jo allerede en kriminel gjeng, han var en del av Post-it-flyet. - Det er mørkt, tenk det er bare et tilfeldig møte med en ung gutt i et lite område, bare tenk hvor svært det er. Den slummen og, det er ganske,

- Ganske spesielt. - Ganske drøyt, men før vi tar også svartmålet i Skottland, det som er inspirerende er jo at de har faktisk fått bukt med drapsepidemien etter at jeg skrev dette kapittelet. - På ti år. - På ti år har de fått grepe på det. Du vil ikke tro dette, men det er naturligvis de autoritære som har fikset dette. For det første har de da

Det er en dame, jeg husker ikke navnet på henne, som har vært navet i dette. Så det første er at de har tatt så mye mer aggressivt gått inn i familier der det er vold i nærrelasjoner for å hindre at barn blir grovt traumatisert, men også hjelpe familiene til å kunne bli bedre. Så mye til etter oppfølging.

Men det som virkelig funket var at politiet tok og kalte inn medlemmerne av alle gjengene til The Sheriff's House, satte dem i et auditorium, skrudde på PowerPointen og bare viste bildet. Her er lederen din. Her, her, vi har bilder av dere. Og budskapet i dag er at hvis noen av dere i gjengen bryter loven,

så kommer vi å ta alle sammen, hele gjengen skal i fengsel, det er ikke noe fripass lenger. Det er det greiene som de har gjennomført i Sverige nå, med visitasjon, altså at de ransaker folk uten, hvis de mistenker at du er i gjeng, så blir du ransaket av politiet hver eneste gang de ser deg. Ikke noen kniver, ikke noen våpen, du får ikke lov til å gå rundt med det. Og hvis du er medlem av en gjeng, så får du dobbelt straff.

Du får ikke spekulere i lave straffer i samfunnet. Du åker inn, vi tar deg ut av sirkulasjonen. Det har faktisk fått ned drapsraten noe veldig. Det har tatt ut veldig mange av de aller mest voldelige, og det har gjort at drapsraten i Skottland har falt en hel del. Men som det med Sverige, er det ting som er på bedringens vei der i Sverige?

i forhold til hvor ille det har vært? Vi får nå se da, liksom som Sverige er jo på bunnen nå, men nå har det fått en ny regjering som har vært villig til å ta tur med, villig til å slakte sine hellige kuer og liksom å dytte vekk akademikerne

med fritidsklærne sine og sine spennende nye pedagogiske idéer, og så griper jeg tilbake til gamle måten. Vi setter loven på det. Vi bruker politiet. Du får ikke lov til å ødelegge dette samfunnet.

Jeg tror nok at det er en del av løsningen. Det autoritære skal aldri være et mål i seg selv, og et samfunn skal være så lite autoritært som overhovedet mulig, men av og til er det faktisk nødvendig for å hindre at samfunnet går i oppløsning, sånn som skjedde i Glasgow. Så Glasgow på 2010-tallet er et godt eksempel på hvordan ting blir når et samfunn kollapser, at du får de historiene og det du opplevde der, at du får sett...

når ting bare fullstendig smuldrer opp, et samfunn kollapser, og det er sånn her det spiller.

Glasgow er jo et eksempel på hvor ille det kan gå når et samfunn som skammeløst rigger seg selv for å reflektere den utdannede middelklossens agenda blir applicert i stedet hvor det ikke finnes noen middelklasse, og hvor man ikke skaper arbeidsplasser slik at folk har arbeid, så kan mye av det verste i menneskenaturen slippe løs.

Det er noe som blir så i Venezuela, det er ganske dark. Det er jo den greia med at folk skal huske at civilisasjon er en ganske tynn hinne. Når den hinna brister, så er det mye utrivelig som kan komme opp. Jeg forstod at jeg var på et litt annet sted. Jeg skulle gå og spise frokost, og så gikk jeg inn på en pub som heter The Brazen Head.

The Brazen Head er en Celtic pub. Kjempesvær, som katteret av Henke Larsson. Elsker Henke Larsson. Og så går jeg inn der, og så bestilte meg en pils. For jeg forstod at det med planen om te og egg og bacon hadde jeg gått på feil sted for. Og så er det en fyr som lener seg over, og så sier jeg «Ei, er dere religiøse?»

Da hadde jeg blitt advart av Arona, det må du ikke svare på, for dette var en katolsk pub, og han lukta at jeg var protestant. Jeg var bare kledd i jeans og t-skjorte, men han så at jeg var protestant. Så protestanten sa, «Are you religious?» Og jeg bare, «No, no».

"But you go to church, don't you?" Jeg bare: "No, no, don't go to church." Så lar han meg være i fred, men kommer tilbake, og i løpet av de første tre minuttene før jeg har fått drukket to slukker av ølene, så har jeg blitt tilbudt å kjøpe heroin og få huvesperka inn. Jeg forstod ganske rett at det var en pub hvor jeg ikke var velkommen. Det var litt sånn...

Glasgow er nok ved siden av en av de farligste stedene jeg har vært i hele mitt liv. Jeg føler så mye bra ting om Edinburgh. Edinburgh er jo fantastisk. Ja, og det er ikke så langt fra Glasgow til Edinburgh. Det er alt skilt i verden, og Glasgow var industribyen, det var havnebyen, det var vertsbyen, mens Glasgow

Edinburgh har jo vært den politiske hovedstaden med sin edwardianske arkitektur, sandsten, som alltid vært vakrere, selv om Edinburgh er også et langt mer brutalt sted enn Oslo, så er det fortsatt på samme skala, mens Glasgow

frem mot 2010 var i ferd med å bli et svart hull, noe av det verste som fantes i hele Europa. - Glasgow, jeg sjekket nå at det er samme innbyggertall, det kommer jeg på å ha med forstedene og sånt, men det virker som det er i størrelseorden med Oslo når det kommer til innbyggere. Det kunne det samme skjedde i Oslo på en slags vis.

Det kommer litt an på politikken, ikke sant? På grunn av at britene, og spesielt i Skottland, hatet Thatcher så utrolig, så forsvant alternativet til Labour, så Labour fikk bare klippekort på, og de bare styrte. Det var ikke før Scottish National Party begynte å bli sterkere, at det ble mulig å få en politisk konkurranse om løsninger, og jeg tror at

I politikken er det kanskje ikke så viktig hva partiene heter, så lenge det finnes et reelt alternativ. Det gjør begge skarpere. Jeg tror at Skattesjonspartiet har vært veldig bra for Glasgow gjennom å gjøre grep der de har fått bukt med de sosiale problemene, men nå fremstår utfordringen å sørge for at de folkene som lever i disse forstedene, som Israels og Postle Park, faktisk får seg en skolegang og kommer seg i arbeid

Og så naturligvis må de jo springe alle disse høyhusene og erstatte dem med nye nabolag, for disse trygde høyhusene er bare magneter for kriminalitet og asosiale elementer. Skottelands løsrivelse fra England, kommer det til å skje, tror du? Nei. Skal det få mye tid, eller? Nei, jeg tror bare at det tror jeg har kommet til å gå til. Jeg tror at de hadde en mulighet, men

De mistet toget da de hadde avstemningen for et par år siden. Så hadde de en gyllen mulighet i forbindelse med Brexit, og så kom de ikke av havn. Nå som økonomiske motgangstider blåser inn, så tror jeg at skottene vil bli for nervøse om hvordan det kommer til å gå med dem. Hvis de ikke har motoren som London er økonomisk til å subsidiere dem for Storbritannia, subsidierer jo Skottland.

og oljen er jo tom, så det er ikke noe sånn norsk fremtid for dem. Så jeg tror at skottene ikke vil våge å gjøre det. Det skal noe ganske dramatisk til, og så må du huske at unionen har bestått siden 1700-tallet, og det har jo oppstått en samlet britisk kultur,

Det var noe som overrasket meg, hvem tror du det var som administrerte imperiet? Det var skotter. Hvem var det som døde imperieherrene under "The Union Jack"? Det var skottske soldater i kiltet, og jeg har sett dem gå opp på stranda på D-dagen med sekkepiper. Skottene er stolte over å være tøffe, de er stolte over sin rolle som de tøffeste soldatene som Storbritannia kunne frembringe.

Så de har liksom spilt en rolle i den unionen, The United Kingdom. Og jeg tror at det skal mer til enn Nicola Sturgeon for å rive sykkel i båndene der. Så

Bottom line, dra til Edinburgh, ikke til Glasgow, hvis du først skal dra til Skottland. Dra definitivt til Glasgow. Glasgow hadde jo COP26, den store klimatoppmøte i fjor. Mye er investert i Glasgow. Konservative regjeringer har investert masse penger for å pusse opp byen.

Og makrotallene, kriminalitet, alle disse greiene her er ferdig med å bedres. Så ta deg en tur til Glasgow, Glasgow fortjener det. Det er fantastiske mennesker, så lenge de ikke føler å ha lyst til å slippe deg med kniv. Skal du tilbake selv nå i overskuelig fremtid? Ja, eller jeg hadde tenkt å dra til Glasgow, men forrige gang jeg var der, så ble jeg sittende fast i Stirling, som ligger rett utenover Glasgow, som er liksom

skottenes emosjonelle hovedstad, Stirling, der kongemakten var samlet. Det er en stor ... Jeg kan gi et reisetips til at Stirling er så vakkert, så jævlig vakkert. Det er nesten som en Tolkien-fantasi. Det er bare små hytter i sandsten og gasslys og et fantastisk slott.

god mat, så har du fantastiske Bruce Memorial som er bare en dremme av viktoriansk nasjonalisme. Må ses. - Nydelig. Men det er ruiner da. Vi har ikke vært innom noen ruiner enn å ha vært. Kommer det senere i reisen her? - Ja, hvis vi skal ta oss og snakke om ruiner, du vil jo alltid ha noen ruiner. Da må vi snakke litt om Michael Durning. Michael Durning har blitt en av mine gode venner.

skotsk kunstmaler, som er så utrolig glad i Skottland, på tross av at han er av isk opphav. Veldig mange i Glasgow er av isk opphav på grunn av innvandring under imperietiden. Så han har sin røtte fra Ireland med mange generasjoner tilbake. Også i den lille byen han bodde, så fant han ut at de skulle banke ned huset til Burns, til nasjonalpoeten, og så forsøkte han å hindre det, men det

Det gjorde utbygger på gamle måten, så også gjør de i Skottland, at de bare tente på det. Så det er brannstiftelse, den vanlige måten å komme rundt vernemyndighetene, og så rev de brannene inn. Og saken er at i løpet av Glasgow velmarksdager, så ble noe av den flotteste arkitekturen i hele Storbritannia, ble bygget i Glasgow, og veldig mye av det har blitt revet i løpet av 70, 80 og 90-tallet. Det ble bare banket ned, for de hadde ikke penger til ved likeholdene.

Og det er liksom sånn som McIntosh, som er kanskje Skottlands, kanskje verdens beste arkitekt noensinne. Hans signalbygg, de fleste av dem har bare blitt revet.

Og så var jeg besøkt i noe av det som står igjen. Det er en kirke som heter New Caledonia Church. Så du kunne grine. Der står den vakre kirken som da står på en trafikkøy med en motorvei som bare går på begge sider av den. Og så er det bare forfaller mens taket, det er hull i taket og det vokser trær opp på gesimsene. Og så sier...

min venn, Durning tok meg en dag og kjørte rundt og viste meg ruinene av den skottske renesansen. For han var av den oppfatningen at noe av grunnen til at Skottland kunne forfalle sånn var fordi at man rev de bygningene som viste at de hadde vært bedre. At en gang så var de mye bedre enn de skottske nasjonalisterne. De ville ha uavhengighet som bare tusen, ikke sant?

Men han mente at det var engelskmennene som hadde revet tegnene på skotsk storhet og til slutt å lote folkene leve blant ruinene, som er en stygg, heselig by, og det som en gang var en av de... Det var London, liksom. Så lot de alle sammen bare kollapse.

Så vi klatret rundt i ruiner sammen, blant annet New Caledonian Church. Jeg vet ikke hvordan det gikk, men jeg har hørt noen rykter om at den ble påtent ganske kort tid etter, og at de har revet ned det også. Det er litt trist, for det hele startet med titlen Necropolis,

Glasgow er et av de flotteste gravlundene noen byer har, på en høyde like en nekropolis. Det heter en nekropolis. Og der kan du liksom se gravmonumentene til de virkelig store, berømte skotske familiene. Lipton, McIntosh, Rennie. Alle disse gravmonumentene. Det har også blitt en sånn herrevin sted, hvor junkier henger på gravlunden. Så det er liksom

tagget ned og vandalisert disse vakre statuene, monumentene over det imperielle borgerskapet som Glasgow har brukt fram, men noen ting som gjorde opplevelsen bare enda sterkere, for gravlunnen er et symbol på tilstanden i Glasgow, og de klarte ikke å være på gravlunnen en gang. Nei.

- At det skal være så vanskelig da, er det sånn det ... - Ja, men det som jeg skriver, liksom det har en kapituloverskrift som heter "Verdens dyreste fattigdom", det er ikke en billig måte å la, det er ikke billig å la samfunnet forfalle i den grad man gjorde i Glasgow.

Det er uhorvelig kostbart for staten å ha asosiale borgere. Og resultatet var jo det at de ikke kunne vedlikeholde bygningene, for det kostet for mye på sosialbudsjettet, og så hadde man da en idiotkreie med at det var skatt på bygninger, men ingen skatt på tomme tomter, så derfor hvis folk eide noen ting og de ikke hadde lyst til å betale skatt, så bare brant de ned det de hadde.

Og sånn røyker jo liksom herskapsboliger, kjempekirker, svære fabrikkehaller, lagerbygg, alt sammen ble bare tent på, dunket ned av bulldåsere. Ja.

Hvor er vi i Glasgow-reisen din? Er vi gjennom det allermeste her? Er det noe du vil begynne å runde av? Jeg tror vi skal begynne å runde av. Jeg tror vi har kommet gjennom kapittelet Glasgow. Jeg vil jo gjenta at jeg har jobbet at folk tar og kjøper boka som kommer ut nå som heter Europa-trilogien. Vi snakker jo om kapittelene, men kapittelene har jo mye mer informasjon i seg enn de tingene vi forteller. Definitivt, det kan jeg skrive under på. Det er 14 kapitteler.

14 kapitler alltid, det blir også 14 episoder her, og vi skraper så vidt på overflaten i alle disse episodene her, og så skraper vi masse digresjoner rundt selvfølgelig. Det er jo podcastene her, de har jo digresjonene, det er bare det podcast only. Ja, det stemmer. Det er en trilogi med Rødt, Hvitt og Blått, Jernbure, som vi også har laget serie på allerede, og Gullblikkespillet som vi har laget en serie på. Stemmer, så hvis man har hørt alle podcastene, bør man nesten kjøpe boka, så kan man lade seg om man har lest boka også. Ja, det er en del av det.

Så dette her, hvordan man kjøper det, skal vi bare legge linkene ned i episodebeskrivelsen nå? Den kjøper du på Dreierforlag, dreier.no, og promokoden som bare Wolfgang W.S. litt trygg kan bruke er Europa. Og da får du en koselig pris, og så får du et signert eksemplar.

- Europa, ja. Hvis man bare vil ha rødt, hvitt og blått, da er det en ... Finnes det noe ekstremt av det? - Jeg tok og så hele det samlede restopplaget, jeg tror det er 17 stykker i en av dem. - Første måte du meldde av. - Første måte du meldde av. - Så når du hører dette her, så er det sannsynligvis de kjøpte opp.

Det er jo litt gledelig. Ja, Rødt, Hvit og Blått var overraskende for meg, på grunn av at jeg skriver den boka som et kjærlighetsprosjekt, bare rent overskudd og glede og interesse. Og så til min store overraskelse, så solgte den jo i bøtter og spansk, og har solgt over 20 000 eksemplarer. Er det den som har solgt mest? Ja. Det er det? Alle tre har solgt veldig bra, mens Rødt, Hvit og Blått solgte by far best. Ja, og det er...

Hvorfor selger den bedre enn de andre? Er det tilfeldig etter ruller? Jeg tror at Rødt Hvitt og Blått traff tidsånden, og at det slo anmeldere og andre som sant.

samtidig som at jeg skrev det før at jeg hadde kommet ut og skapet som konservativ. Da jeg først kritiserte aspekter ved det med moderne Europa, så ble det tatt på som satir. Men det ble ikke jeg i jernburet

liberalismen, da var det ikke gøy lenger. Og da fikk jeg noe skikkelig, skikkelig harde anmeldelse, for da hadde jeg begynt å, da trådte jeg folk litt for nær, tror jeg. Så Rødt, Hvite og Blått, da var det da alle likte Asle Tøye? Absolutt hele aksen? Det var det siste øyeblikket da jeg var relativt ukontroversiell, ja.

Da er vi ferdig med kapittel 3. Vi skal til København. Ja, nå skal vi snakke Hells Angels. Veldig gøy kapittel. Det koste jeg meg veldig med. Og der blir mye annet moro å snakke om også. Og etter det så skal vi til Dublin. Vi skal til Bryssel. Her er mye å glede seg til. Du, jeg gleder meg sånn til å tilbringe mer tid med deg. Selvfølgelig så er det jo det at vi gjør det så fort. Nei, og egentlig bare fordi jeg synes at det er så hyggelig å få så mye tid sammen med deg, så

Tusen takk for at du inviterer, tusen takk for kaffen. Det er vi som skal si takk her, og så må jeg sitere på at jeg har en venninne som sier at vi to har tidens beste bromance. Når er det du skal møte bro-mance med Asle Toy igjen? Det høres ut på en måte som dere...

ordentlig gode kompiser. Det er sånn sagt før, at det er så trolig fint at man alltid møter et menneske som du har en følelse av at man har vært med med i tidligere liv, og at man bare fortsetter et vennskap som allerede er etablert og sånn her og der. Vi tror ikke på skjelevende, men vi tror på bromance. Vi tror på bromance.

Nämnd i episoden

Glasgow

Glasgow er en by i Skottland som er blitt et eksempel på et samfunn i forfall, med problemer som avindustrialisering, trygdesystemet, pedagogiske reformer og gjengvold.

Trygdesystemet

Trygdesystemet i Skottland har bidratt til å skape en velferdsfelle, der folk føler at det er bedre å ta trygd enn å jobbe.

Pedagogiske reformer

Pedagogiske reformer i Skottland har blitt kritisert for å ha fjernet autoritet og disiplin i skolen, noe som har ført til at elever ikke får den nødvendige opplæringen.

Gjengvold

Gjengvold er et stort problem i Glasgow, og byen har en høy drapsrate, spesielt blant ungdom.

Postle Park

Postle Park er en drabantby i Glasgow som er kjent for sin gjengvold og kriminalitet.

The Black Watch

The Black Watch er et skotsk regiment som rekrutterer blant utskuddene fra den skotske arbeiderklassen.

Peaky Blinders

Peaky Blinders er en TV-serie som skildrer gjengvold og kriminalitet i Birmingham, England, og som brukes som en analogi til Glasgow.

Glasgow Smile

Glasgow Smile er en brutal type skader som blir påført folk med en tapetkniv, og som er vanlig i Glasgow.

The Crew

The Crew er en gjeng i Glasgow som er kjent for sin vold og kriminalitet.

The Sheriff's House

The Sheriff's House er et sted i Glasgow hvor politiet har holdt møter med gjengmedlemmer for å advare dem om konsekvensene av kriminalitet.

COP26

COP26 var et klimatoppmøte som ble holdt i Glasgow i 2021.

Edinburgh

Edinburgh er en by i Skottland som er kjent for sin vakre arkitektur og sin historie.

Scottish National Party

Scottish National Party er et politisk parti i Skottland som er for løsrivelse fra England.

Stirling

Stirling er en by i Skottland som er kjent for sitt vakre slott og sin historie.

Bruce Memorial

Bruce Memorial er et monument i Stirling som er dedikert til Robert the Bruce, en skotsk konge.

Michael Durning

Michael Durning er en skotsk kunstmaler som er glad i Skottland.

The Brazen Head

The Brazen Head er en pub i Glasgow.

Henke Larsson

Henke Larsson er en svensk fotballspiller som er kjent for sin tid i Celtic FC.

The Union Jack

The Union Jack er flagget til Storbritannia.

Nicola Sturgeon

Nicola Sturgeon er en skotsk politiker som er leder for Scottish National Party.

Rødt, Hvitt & Blått

Rødt, Hvitt & Blått er en bok av Asle Toje.

Jernburet

Jernburet er en bok av Asle Toje.

Gullblikkespillet

Gullblikkespillet er en bok av Asle Toje.

Dreierforlag

Dreierforlag er et forlag som publiserer Asle Tojes bøker.

Hells Angels

Hells Angels er en motorsykkelklubb.

København

København er hovedstaden i Danmark.

Dublin

Dublin er hovedstaden i Irland.

Bryssel

Bryssel er hovedstaden i Belgia.

Arona

Arona er en person som har gitt råd til Asle Toje.

Candlish, James

Candlish, James er en engelsk soldat som har hjulpet Asle Toje med å komme i kontakt med en ung mann fra Glasgow.

Darrow

Darrow er en ung mann fra Glasgow som Asle Toje har møtt.

Gil Booth Boys

Gil Booth Boys er en gjeng i Glasgow.

The Wire

The Wire er en TV-serie som skildrer gjengvold og kriminalitet i Baltimore, USA.

Charles Murray

Charles Murray er en amerikansk sosiolog som har skrevet om sosial klasse og kultur.

Coming Apart

Coming Apart er en bok av Charles Murray.

Johnson Campbell

Johnson Campbell er en advokat som Asle Toje har møtt.

Pink Floyd

Pink Floyd er et engelsk rockeband.

The Wall

The Wall er et album av Pink Floyd.

New Caledonia Church

New Caledonia Church er en kirke i Glasgow.

McIntosh

McIntosh er en skotsk arkitekt.

Lipton

Lipton er et skotsk familienummer.

Rennie

Rennie er et skotsk familienummer.

Burns

Burns er en skotsk nasjonalpoet.

Deltagare

Host

Wolfgang Wee

Guest

Wolfgang Wee Uncut presenter Asle Tojes "Rødt, Hvitt & Blått - Om Demokratiet i Europa". For ti år siden skrev Asle Toje det som skulle bli første bind i hans Europa-trilogi, "Rødt, Hvitt...

Se mer

Laddar