‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/11/2022

Asle Toje | Japan Spesial | Keiserriket, Hiroshima, Samuraiene, Hideki Tojo, Manga, Battle Royale

Asle Toje, forfatter og nestleder i Nobelkomiteen, besøkte Japan og deler sine tanker om landet. Han diskuterer japansk kultur, historie, samfunn og økonomi. Toje beskriver japansk høflighet, sinnsyke militarisme under 2. verdenskrig, og den pågående debatten om å endre grunnloven. Han diskuterer også japansk popkultur, inkludert manga og Battle Royale, og hvordan Japan har blitt et mer vestlig samfunn. Til slutt gir Toje råd om å besøke Japan, og anbefaler Hiroshima, Kyoto og Tokyo.

Transkript

Alle ønsker jo på en eller annen måte å få klapp på hodet fra foreldrene sine. Og det er en sånn fin og naturlig ting som alle har, at du vil jo gjerne at foreldrene dine skal synes at du er all right. Men liksom å outsource det til hele verden og gå rundt og være et hode som skal klappes, er ikke det blant pinligere? Jeg synes det kjentes fast for hos mamma og pappa, men det er veldig få andre som har fått det levelet inn. Alt annet bare teller om alt, egentlig. Jeg tror det er veldig sunt å ikke ta med seg den nivis-greia. - Ja, så til at du på en eller annen måte liksom outsourcer kvalitetskontrollen. Hvis du liksom søker ros, du skal vite selv om det er godt nok. Og hvis du synes det er godt nok, så har det ikke noe å si hva noen andre måtte mene. Det er jo første regel i denne selgehjelpsboka som jeg har masse med som vi gjør, de fire leveregler. Jaha, har vi begynt med selgehjelp også nå? Nei! Jeg tror vi har vært innom den boka ved noen anledninger, men jeg synes den er litt flau også, for jeg fant den i bokhyllet til Svigemor. Det var litt kjæringeliktyr på 90-tallet her, tror jeg. Ja. - Eller tosendtallet. - Selve språket, jeg kan ikke si høyt at jeg driver og leser mye av det, men jeg måtte sjekke det ut siden selvfølgelig Joe Rogan og alle gjestene hans drev å snakke så mye om det, så måtte jeg bare se hva det var for noe. - Dette er jo et riktig tidspunkt å snakke om selvhjelp, for nå kommer jo Jordan Peterson til Norge. - Ja, vet du hva? Jeg har prøvd å få til en pratmann, og det har vært så close. Men nå har de gått i radio silence-modus, så det er tydeligvis at det er sånn... Vi hadde egentlig en slags pitch nå, og den halve veis-dealen var at vi først skulle gjøre en Zoom-prat, som piffer opp til Norsk Arrangementet, og så kommer han inn hit og gjør en timeprat eller noe sånt. Vil ikke det ha vært fantastisk? Det ville jo vært helt strålende, men... altså, jeg sa ikke bare fordi det er stas men jeg kunne godt, for meg har det spilt ingen rolle om vi har satt en time her Jeg gikk en time tur ut på Fornebu. Jeg måtte prate med fyren som jeg har hørt så mye på. Det er ikke den eksponeringen som er fantastisk for podcastet. Jeg bare synes det har vært veldig gøy å møte han og prate med han og greie å få en team med han. Du er nok ikke alene om det i Norge, da. Det hadde jeg vært. Vet du hva BN står for i Norge nå? Jordan B. Peterson? - Bernard? Nei. - Bent. - Bent? - Gutten er jo av norsk slekt, vet du. Jordan Peterson er bestefaren hans. Det blir bestefaren hans heter også Bent og kommer fra Norge. - Det skulle ha vært med i pitchen. - Det skulle ha vært med i pitchen. - Herregud. - Komme tilbake til fedrelandet. Og når vi kommer til fedrelandet så er det vanlig høflighet å stille opp på Wolfgang W. Det var det du skulle sagt. Det er litt som finansministeren er her. Det er jo nektelig døråpnere. Det er jo veldig mye lettere å få med folk når du har... Sånn som deg, Magnus Carlsen, har hatt med ordentlige bauter, så er det lettere å få med andre folk. Du sammenligner meg med Magnus Carlsen, det var veldig snilt av deg. Du er den intellektuelle verdens Magnus Carlsen. Han skiller seg ut i sitt miljø. Han gjør ting annerledes. Han drikker jo mye, men det gjør ikke du. Magnus Carlsen skiller seg utfilstomt ut i et sånt... konform sjakkmiljø da, og det gjør jo du også akademisk. - Ja, men jeg må si det, Magnus Carlsen er jo, har jo brettig gitt klem til å være tidens beste sjakkspiller, som jo, han er nok kode og skuldre over de fleste av oss andre her i landet, hvor folk ikke helt forstår hvor hvor stolt vi bør være over Magnus Karlsen. Nå har vi jo Kasper Ruud som driver og kommer til tennisfinaler. Plager danskene også, fin fyr det. Jeg synes det var kjempegøy at vi fikk en norsk-dansk rivalisering der, og at vi har den beste fyren. At vi har den hyggeligste, best oppdragte fyren, mens han er den danske sutterøyekoppen. Han Han ser ut til å være det helt motsatte av vår nordmann. Du vet at danskene har et sånt lite mindreverdiskompleks på maskuliniteten når det gjelder oss nordmenn, så dette her kommer til å vekke masse traumer om at en norsk tennisspiller kommer og dominerer den lille breitende dansken. Dette her kommer til å være vondt for dem. Jeg må først si at det er fantastisk å se deg igjen. Du, grunnen til at jeg er her er jo fordi jeg har sovnet der, sånn Wolfgang. Så jeg har liksom forsøkt å finne hva kan jeg snakke om for at Wolfgang vil ha meg tilbake? Du vet jo bedre enn meg at du har en åpen dør, at du kan komme her og snakke når du vil. Du, slutt, slutt Du har nøkler til bygget her Du, du Jeg må jo komme inn Jeg dråner, takk Dette her var vel et felles forslag på Messengeren, tror jeg Vi har jo egentlig satt av litt i juni, men det røyker litt nå som Bokalena virker som at vi skulle snakke om rødt, hvitt og blått Ja, vi skulle jo det, men vi må gjøre det over sommeren, for jeg reiser så mye nå Ja, det har tatt seg opp Det har tatt seg opp. Var det jobbreiser? Mest jobb. Jeg har vært en liten tur i Japan, foreløst på et par ulike universiteter der nede. Det var kult å få muligheten, spesielt siden bestegområdet min, der jeg gikk på universitetet i England, kommer fra Japan. Så det var utrolig hyggelig å få møte han og og familien hans, og så er det jo sånn at med gode venner så er det sånn at vi hadde faktisk ikke snakket sammen på 14 år. Og så når vi treffes så er det som om vi bare fortsetter den samtalen vi slapp på 14 år siden. Det er ingenting som har forandret seg. Humoren er den samme, varmen er den samme. Det var bare helt fantastisk. - Storleilingen min sa at vennskap er analogt, at det er nuller og ener. Du kan være borte fra mennesket så utrolig lenge, og en gang du ser det igjen, er det som det har gått to-tre uker. Det er på og av knapp. - Ja, men et godt vennskap er det å være hjemme i hverandre. At det føles intellektuellt forstand som å komme hjem og møte en god venn. Det var fantastisk. å møte vennene mine i sitt naturlige habitat. Siste gang vi traff hverandre så var vi i Norge i midt Mitt naturlige habitat, mine japanske venner Yamato og Mariko, de tok jo til den norske livsstilen som fisk til vannet. Jeg elsker alltid, de japanere er jo glad i sjømat og bading og humor, så det var en kjempesuksess å reise til Sørland og ha en skikkelig Sørlandsommer med mine japanske venner. Robåt og krabbefisk og hele smølet, det var kjempebra. Vi må jo si til dine mange fans og berolige dem med at vi skal gjøre Rødt, Hvitt og Blått til høsten. Vi skal gjøre Rødt, Hvitt og Blått til høsten. Jeg må jo si at jeg har en liten baktanke på grunn av at forlaget mitt, Dreier, har fått det for seg at de vil gi ut alle tre bøkene i en samleutgave som skal være helt fin. Kategorisk seksyndighet. Hva? Jeg kan ikke bli mer sexy enn det. Nei, jeg vet, jeg tenker det. De skal liksom gassle litt av en post, og de var veldig keen på at den podden fløtt. Nå er det jo Nå er det jo sånn at forlagene plutselig har innsett at Wolfgang V, det er greia, vet du. Eller podcast, da, kan vi si. Ja, podcast, men det er jo ulike former for podcast, og du er vel, vi snakker om Japan her, du må være leksussen, du da, blant podcaster. For det er jo sånn... forlagene har blitt et sted som pitcher til stadig mindre grupper. Så Gyllendal, Askeau, det er mest kvinner som leser. Det er mest kvinner med utdannelse som leser. Men det er en ganske liten demografi, og den gruppen man ikke når i det hele tatt er unge menn. Men det gjør Wolfgang. Ja, det er veldig pikk på 23-30 her, så de har forvildet seg inn hit i hvert fall. Men det er enda hyggeligere at Dreier forlag endelig har tatt meg inn i varmen. at det nå er endelig godkjent. Du er... Var det jernburet som gjorde susen? Jeg tror det var jernburet som gjorde susen i alle fall, så nå har de forstått det at disse podcastene, det flytter mye bøker. Så nå skal de i gang med å skru en sånn stor, fin tykk bok med alle tre i en, alle kapitler, og så vil nok de gjerne lansere det sammen med en Wolfgang V-spesial for Rødt, Hvit og Blått. Da må vi ordne noen prosenter og signaturer og gjøre litt spennende ting ute med det. Vi burde jo ha en live show på Rockefeller eller noe sånt. Vi kan ikke gjøre det sånn at Jordan Peterson tar Spektrum, eller kanskje en liten kafé eller noe sånt. Jon Husda sa til meg at hvis du får sparken fra den her Kone-Volfgang, så skal du, jeg og Asle Tøydrød på turné. Å, Gud, bedre med Jon Hustad. Jeg frykter jo liksom alltid å stille opp med Jon Hustad. Jeg har vært på TV-programmet med han en gang. Jeg ble invitert, og Jon var programleder, og han preika i vei. Jeg tror at jeg fikk sagt tre ord i løpet av hele sendingen. Da er du forberedt da. Jeg var forberedt, og det var Jon også, men jeg fikk ikke sagt noe. Han var ordstyrer og debattant i samme show. Ja, men det er jo sånn. Jon er... Det var vel en del ting han syntes bør bli sagt, så han sa det. Kjent stil. Vi får legge den i mente, eller ha den i bakhue, tenker jeg. Rødt, hvit og bløtt blir det definitivt noe av her til alle de som måtte vente på det. Jeg tror mange skal... som venter på det etter, for det ligger litt i korten. Vi har tatt bøkene i feil rekkefølge nå, så Så jeg gleder meg veldig til. Jeg har boka hjemme, og den ligger klar for min sommerlistning. Tusen takk. Jeg har jo fått opp til flere meldinger der folk lurer på om vi skal gjøre dette, så vi må få det til. Ja, det høres veldig bra ut. Skal vi over på noe helt annet? Vi skal i dag gjøre en Japan-spesial, og du sa på vei opp i heisen her at Wolfgang W. hadde kost seg i Japan. Hadde jeg det, hadde jeg aldri vært i Asien. Men sånn som det, det pointet med denne podden her er at folk må bli entusiastiske for Japan. Jeg mener jo at det er så utrolig viktig å være i stand til å sette pris på andre kulturer enn sin egen. Jeg tror at det er berikende på alle mulige måter, og et problem for enkelte er det at man antar at at Norge er det beste som finnes, og at alle andre land egentlig bare burde bli mer som oss, så kommer det til å bli bedre. Men et hvert land har sin egen logikk, og det er kanskje ikke tydeligere noe sted i verden enn Japan, for Japan er et land som tikker etter en litt annen klokke enn det vi er her i Norge. Vi blir veldig eksponert for Sør-Koreans kultur for tiden igjen, spesielt gjennom Bare ta min kone, hun gjør stort sett ikke noe annet enn å bare sluke sørkoreanske drama-tv-serier nå. De har virkelig fått popkulturen på stell, og vi skal jo snakke litt om japansk popkultur i dag, men det er akkurat som vi er mer eksponert og vet kanskje litt mer om Korea i disse dager enn Japan. Vi leser kanskje litt skjelten om det, vi har våre fordommer og tanker rundt og Japan og så videre, men vi vet jo ganske lite om det. Har du vært i Japan før for eksempel? Hva er ditt forhold til Japan? Jeg var og besøkte vennene mine rett etter college, men det er jo 15 år siden jeg var i Japan. Og jeg tror nok at... Japan har liksom svinnet litt fra vår bevissthet på grunn av at Japan har vært gjennom en ganske lang periode av treg økonomisk vekst og kanskje en mangel på selvtillit ganske enkelt, så det har vært andre mer oppadstormende og se på meg land som har fått verdens oppmerksomhet. Vi ønsker jo Sør-Korea lykke til med alt. Det er et fantastisk land. Og jeg digger Sør-Koreane, ikke minst at de er så glad i å spise kjøtt. Men... Selv sammenlignet med Sør-Korea så er jo Japan noe ganske spesielt. Det er en følelse av soliditet rundt japansk kultur og historie. Her er det mye å lære. Det er en del vestlige folk som alltid har vært fascinerte av Japan. Japansk er veldig greit for vestlige, sånn som man forestiller seg at japansk er et veldig vanskelig språk å lære. Det er det ikke, blir det meg fortalt i alle fall. Det har vistes at en av guttene jeg studerte med i Cambridge, som er en ekspert på noe rundt alle ting, som jeg var masse sammen med, plutselig så plinger han på mens jeg er i Tokyo og sier «Hei, jeg har vært professor her i åtte år!» Så vi hadde en... en skikkelig hyggelig prat, og så sier han liksom, kan du flyte i japansk liksom? Jo, jo, nei, det han kunne liksom, det japanske alfabetet, det var ikke noe problem, det kinesiske slet han litt med, men liksom, så sier han at alle lydene i japansk er lyder vi har på engelsk, og det gjør ting veldig mye lettere. Samtidig som at Det er et ganske enkelt språk, det er bare to irregulære verb i hele språket. Så det er ikke veldig mange sånne unntaksregler som gjør det vanskelig. Og så er det veldig mange ting som bare går på gjentagelser, føfthetsfraser og sånne ting. De er faste, og de gjentas igjen og igjen og igjen. Det slår meg litt som at med treg økonomisk vekst, et språk som er forholdsvis enkelt å lære, det er mye paralleller til Vesten her. Ja. Ja, det er jo det som er Japans frustrasjon, i alle fall kameraten min som jobber i industridepartementet. Han blir litt sånn grinete når vi i Vesten, for hvis du leser The Economist eller Financial Times, så er det alltid sånn at stillestandens rike. Det går ikke så bra i Japan heller, demografisk vekst og vekstraten er dårlig. Men hvorfor ser man ikke at dette er akkurat det samme som pregger Europa? De har akkurat de samme vekstratene og den samme demografiske utviklingen som Europa. Du må huske at dette er fremdeles verdens tredje største økonomi. Hvis du tar deg en tur til Japan og sammenligner det med Europa, det er en mer vellykket samfunn, et mer harmonisk samfunn enn du finner i noe europeisk land av størrelse. - Det er fortsatt veldig liten innvandring til Japan. Jeg tror jeg gjorde litt research i går, 97-98% av nasjonen er japanere. Jeg vet ikke om det stemmer, men det er fortsatt en ganske homogen befolkning. - Ganske homogen befolkning, det er én stor minoritet, koreanere. De koreanerne kom for det meste for lenge siden da Sør-Korea var en japansk koloni. Det er en gruppe som diskrimineres i det japanske samfunnet. Men vi skal jo alltid ha ting til å bli parallelt i Vesten. Dette er ikke som afroamerikanere i USA. Det er en sak som med alt i Japan er bare masse nyanser. Så en innvandring vil ikke ha noe særlig. De forsøker å bevare nasjonen intakt. Det er en sånn ting som skikkelig overrasket meg da jeg pratet med japanere. Japanere er jo sinnssykt høflige, de er velopptrette mennesker, så de kommer jo ikke slengende med sine sterke meninger i tide og uttide, sånn som vi nordmenn driver på med. Men når man får bygd opp en grad av tillit, og så prater du til han om om de store tingene, så er de jo sjokkert over hva som har skjedd med Vesten. Den voldsomme beundringen som Japan har hatt for Vesten, vår teknologi, vår samfunnsform, den har svekket seg. Det er nok mange i Japan som knytter Vestens forfall til ukontrollert innvandring og en sånn overdyrking av politisk ideologi i liberalisme. Multikultur. Men det var det som jeg sa, at Og lagt merke til, for jeg pratet om at i Norge er det bensinpris på 30 kroner liter, og strømmen er så dyr at du ikke har råd til å dysse. Så sier han, jeg tror det var kommunistene som klarte å skape mangel på varer der overflodet av. For Norge er jo 100% dekket med vannkraft. Hvordan i all verden klarer vi å skape en kraftkrise? Norge har mer olje enn noen, hvordan klarer vi å få så dyrt drivstoff? Og så har han bare påpekt at dette var jo kommunistenes forse. Så han liksom forsøkte å si poenget at når du dyrker ideologi for langt, så blir det galmatig, altså. Og det er jo samme som at når man forsøker å skape et europeisk kraftmarked gjennom å eksportere strøm, på tross av at du vet at strøm er en ting som ikke kan eksporteres veldig lett, for du mister så mye strøm på veien. De ulike strømnettene er egentlig ikke så veldig kompatible, så det å forsøke å skape et marked der man bare eksporterer på tvers av landegrensen over store distanse, kjempedårlig idé. Dette er jo det han driver med. Han driver på å bygge kraftverk i Japan. Hva er det dere driver på med? Han mente at det må være en overdyrking av ideologi som skaper knapphet på overflodsvarer. Det må jo bli enda mer spørsmålstegn. Hva i alle dager er det tyskerne driver med? Hva er det europeiske kraftmarkedet? Hva er det man tenker på? med tanke på hva som gjør seg avhengig av russerne og så videre. Ja, i alle fall min venn mente at når man driver industripolitikk på basis av ideologiske sannheter, så har du problemer. Ideologi bør ikke styre den type praktisk politikk. Der bør man være langt kjøler i hodet, og så spørre hvordan får man mest ut av de ressursene man har. Dette er teknokrati, dette er ikke et sted for LibLab og Civita å ha noen meninger om dette. Men Japan har ikke noe strømkrise. Ja, de har dyrstrøm på grunn av at de hadde en fryktelig... denne Fukushima-ulykken i 2011, som gjorde at de stengte ned atomkraftverkene sine. Nå er det sånn at atomkraftverk var ikke, eller atomkraft var ikke en veldig stor del av den japanske kraftforsyningen. Jeg tror det var 15-20 prosent. Men det er jo sånn med kraft, som Jon Hystad ville fortelle deg, at Kraftprisen blir knyttet til den dyreste kraften du produserer. Hvis du tar ut den billigste, og plutselig på 15 % med dyrere kraft, vil prisene for alle vi betaler, som for den aller dyreste, det er det vi ser nå når vi knytter oss til et europeisk kraftnett, så kommer vi til å betale den dyreste raten i Europa. Og det er jo noe som tydeligvis de folk som planla kraftkabelen ikke hadde tenkt på. Eller kanskje de hadde tenkt på det, og så skulle det komme som en overraskelse for oss og andre som skal betale for den. Jeg skal snakke mer om, jeg skal ha en strøm-energi-spesial med Kjell Erik Eilertsen, og Jon Hustad kommer også senere i podden her. Så det kommer til å bli masse bra strømepreik etter hvert her, tror jeg vi skal grave oss ned i det med disse her journalistene som virkelig Jeg er på hugget der for tiden. Ja, jeg kjøper det. Men hvor skal vi begynne dette i Japan? Vi kan jo begynne med turen din. Hva var formålet? Var det business og pleasure, eller begge deler som ble sponsert? Det var mest business. Det var derfor å foreløse statsvidenskap, veldig, veldig gøy. Der hadde de satt opp ting jeg hadde skrevet på lesplanen, og studentene var for bredt. Så jeg holdt en 3-4 store forelesning på ulike universiteter. Og så fikk jeg... Var det noe spesielt om Europa? Geopolitikk og stormakspolitikk. Så det var mest for å snakke om endrede maktforhold i verden, Kinas fremvekst, omkalfatringen av NATO, alle disse spørsmålene her. Hva spurte studentene om etterpå? Studentene synes at Japan og Norge er ganske like i det at vi kjenner russerne veldig godt. De har jo Russene kan jo se til Russland fra Sapporo og Hakaido, for russerne okkuperte jo Kurileøyene som japanerne fortsatt ikke aksepterer etter 2. verdenskrig. Så de har mye erfaring med russerne på samme måte som vi har mye erfaring med russerne. Så faktisk var mange av spørsmålene som du ville fått inn og ryggen, altså Er det bra at vi lar vår politikk vis-vis Russland bli dominert av Washington, og forstår Washington-russerne? Og det er nok en uro i Japan over at amerikanerne og russerne har endt opp i en stedfortredet krig i Ukraina. som har en ganske sterk eskalerende tendens, selv om ikke folk har fått det med seg, for det mediene ikke forteller det, så har det ikke gått veldig bra for Ukraina på slagmarken de siste to til tre ukene. Store tap. Russene har kommet mer inn i sin foretrukne form for krigføring med mye, mye tungt artilleri. Og så tar amerikanerne og gasser opp med å levere stadig nye våpensystemer. Og Det er nok grunn til å tro at det er mange som kommer til å dø. Dette kommer til å bli en lang krig, og Japan er så urolig for hvordan dette kommer til å påvirke deres nærområder. For Russland har de jo en del erfaring med. For Japan tror jeg at ... Det som skjedde med slutten på 2. verdenskrig fikk Japan, i like med Tyskland egentlig, til å få et ganske sterkt ønske om å avstå fra geopolitikk, avstå fra stormaktspolitikk. - Bli nøytralere da? - Jeg er ikke nøytral alliert med USA. Altså innta en underordnet rolle i forhold til verdens mektigste stat og holde hodet nede og satse på økonomisk politikk, og så la de store spørsmålene håndtere seg andre enn dem. Jeg hadde drukket litt for mye av den stormaktskoppen nå. Det har fungert veldig bra for Japan i li av amerikansk beskyttelse, så hadde Japan en vekstepoke, Trant Glorioise skal de kalle det på fransk, altså de gyllene 30 årene, da Japan hadde tosiffra vekstrater og bare imponerte alle noe fantastisk. Men de gjorde dette under dekket av amerikanske stormaksgarantier og beskyttelse og de amerikanske styrkene på Okinawa. Mens nå så ser nok i Japan at tiden er i endring, og at de er usikre på både om amerikanerne velger rett strategi, samtidig som at de vet. Det er litt sånn morsomt at svenskene skal melde seg inn i NATO, og de stiller seg bare spørsmålet, hva kan NATO gjøre for oss? Det er et synesikker værende mann som stiller spørsmålet, ja, hva ... hva er konsekvensene av å bli medlem av NATO, og du oppgir suverenitet. Stormaksgarantien er ikke gratis. Du kan ikke føre utenrikspolitikk etter ditt eget hode hvis du er alliert med USA, spesielt i de store, viktige spørsmålene, så er det amerikanerne som tar lederskap. Det vet japanerne også. Men de er urolige over relasjonen til Kina, de er urolige over relasjonen til Japan. Det er en ny grad av uro som gir seg uttrykk i en svært opprivende debatt om et kaos, artikkel 9 i den japanske grunnloven. Det var amerikanerne som skrev denne grunnloven for dem, men japanerne får da en artikkel som er ren pasifisme i grunnloven sin, der det sier at vi skal ikke ha en herr, vi skal ikke drive med krigføring i det hele tatt. Hva jeg oppmuntrer folk til å lese denne artiklen, den er krass. Mens nå er det stadig nye diskusjoner om denne grunnlovsparagrafen bør endres, om Japan bør ruste opp, forberede seg på en konflikt med Kina, og spørsmålet om... amerikanerne skal fortsette å være på Okinawa, eller om det er på tide at amerikanerne evakuerer Japan, og at Japan tar ansvar for sin egen skjebne. Men - Men er det viktig for amerikanerne at den paragrafen der står vel ikke noe sånn 80 år senere? Er ikke de også tjent med at japanerne ruster opp og blir mer dominerende i den delen av Asia? - Jeg tror ikke at amerikanerne ville være svært åpne for det, ikke minst siden hvis Japan skulle ruste opp så ville de kjøpe primært amerikanske utstyr, så jeg tror ikke at amerikanerne har noen noen sånn hang-ups på artikkel 9, for det er egentlig snakk om, Abe Shinzo, tidligere statsministeren, som er en sånn konservativ type, har jo snakket om tre ulike ting. Han sier for det første så bør artikkel 9 få en ny paragraf som erkjenner at vi faktisk har en forsvarsmakt. For Japan har jo et forsvar, selv om denne artiklen sier at de ikke skal ha det. og så har han foreslått at kanskje Japan bør garantere for Taiwans sikkerhet vis-a-vis Kina. Oi, oi, oi. I en asiatisk kontekst så er dette noen ting som skaper Ja, dette er vanskelig for kineserne, for Taiwan var jo Japans mest vellykkede koloni. På slutten av 1800-tallet så får de Taiwan som koloni. Og det mest vellykkede av koloniprosjektene til japanerne er faktisk Taiwan. Det tredje poenget som Aba Shinsu har foreslått er om man bør få en slags nuklearsharing-politikk, altså at japanske jagefly eller japanske kampfly skal i en krigssituasjon fly med amerikanske atomvåpen på samme måte som vi har i Europa, der Italia, Tyskland og Belgia er i en såkalt nuclear sharing, altså amerikanske atomvåpen, amerikanske koder, amerikanere som bestemmer når de detonerer, men at de skal fly med allierte fly for å, jeg vet ikke, for å kunne ødelegge verden mer effektivt, vi antar. Ja, eller sånn at trusselen også lever der, og for finten at vi vet at det er en mulighet da. Mhm. Men du må forstå at i Japan så er dette, dette her er kjempekontroversielt. Og det har mye å gjøre med hvordan de tappte 2. verdenskrig. I august 45 så blir Hiroshima og Narasaki bombet med atombomber. Mye kan sies om det. I alle fall så tror jeg at før man begynner å ha veldig sterke meninger om det, så må man forstå Konteksten, og dette er noe som på en eller annen merkelig måte så er nok Japan også avklart med det, for på dette tidspunktet har Japan blitt en gigantisk selvmordskult, ikke sant? Og det har mye å gjøre med japansk historie og veien som man har gått til man kommer til 45, men på dette tidspunktet så er da alle japanere er... de er personlig knyttet til keiseren, som har tatt et steg videre. Du vet at kongen... Kong Harald er jo overhodet av den norske kirken, og det er ikke uvanlig for en kong at kongen på en eller annen måte knyttes til Gud på en eller annen måte, men de tok steget videre og gjorde keiser Hirohito til en Gud. Så planen deres da, deres geniale plan etter at amerikanerne har gått til land på Okinawa og kjemper seg opp gjennom en ekstremt blodig kampanje, så er planen at hver mann, kvinne og barn skal dø for keiseren og forsvare seg med bambusspyd mot the US Marine Corps. Så tingene er at ting har gått ordentlig mentalt gærent for Japan, og på en eller annen måte så blir disse atomvåpnene, det blir det som avslutter krigen, men har likevel et gigantisk traume, fordi du må forestille deg som er i Hiroshima at i løpet av ti sekunder, så dør hundre tusener av mennesker, over hundre tusen i alle fall, som bare blir utslettet i et øyeblikk med enorme lidelser som blir påført i det japanske samfunnet, som kommer ut totalt avmarget av krigen, og den er en lidelsestid i årene etter 2. verdenskrig, som de nok ikke har glemt enda. Fikk du noen inntrykk av når du snakker med japanske kollegaer eller folk, at ligger det her på folkemine ennå, eller er det tabu å snakke om det, eller er man helt avklart med det? Tok du det opp selv for eksempel, hva tenker du om at to bombene? Faktisk så, man har skapt en ganske vellykket minnekultur i Japan, for det er Hiroshima var et legitimt militært mål, la det være klart. Det var over 100 000 soldater i Hiroshima, det var en av deres største militærleire, og på grunn av at veldig mye av landet hadde blitt utsatt for angrep med brandbomber. Det døde jo flere i brandbombingen i Tokyo enn i Hiroshima eller Nagasaki, så de hadde utkommandert 14-åringene til å rive hus for å hindre at brandene skulle spre seg som vi. Så det var veldig mange 14-åringer i Hiroshima på denne dagen. som blir drept, og i dag så drar nesten alle japanske 14-åringer blir sendt til Hiroshima for å lære om dette, så alle har da den formative opplevelsen. Jeg fikk jo en sånn utrolig opplevelse, for jeg fikk møte en av det japanerne kaller hibakusha, de overlevende fra bombingen, så jeg fikk møte en fantastisk hyggelig dame fra i 80-årene som fortalte sin historie som fortalte hvordan hun som syvåring var blitt sendt ut på landet sammen med moren for å være på en gård, for det var så lite mat, så de dro ut. Og så hadde faren kommet for å ta med seg familien tilbake til Hiroshima. Hun skulle vært med faren på toget, men hun hoppet av toget og ville heller reise sammen med mammaen sin, som barn av og til gjør, og det reddet sannsynligvis livet hennes. Og så forteller hun hvordan faren hadde blitt begravd av hjemmet deres, hadde gravd seg ut og hadde gått av på sine føtter. Det var forferdelig hvordan han beskrev det. Faren armen hans var helt svart med glassbiter dypt inne i kjøttet. Og det ene øyet hadde smeltet og rent nedover ansiktet hans. Han gikk på sine føtter i nesten 100 kilometer for å komme seg tilbake til familien sin. Jeg ble veldig berørt av dette. Det er sikkert feil lærdom å ta, men den lærdomen jeg tok jo av det er at jeg håper jeg vil være en så god far og en ekte mann at jeg vil gå så langt for å ta vare på familien min som det faren hennes gjorde. Det var sånn matmangel i Japan, så de fikk ikke være på den gården, så de ble sendt tilbake til Hiroshima en uke etter atombombingen, og kommer da til en svart ørken, hvor hele byen er borte. De blir jo strålet skadet. Folk var blitt utslettet på der de sto, Hun fortalte at fettet fra menneskekroppene skinte i et teppe av knust glass, så kunne du se fargen av lilla og gult som var fettet fra menneskekroppene som hadde blandet seg med soten. Et sterkt minne. Og unge japanere lærer om dette. Og dette er jo også en del av den motgiften mot militarisme i Japan, som fortsatt er en sterk fredsbevegelse i det landet. - Vil du si at de er flinke til å snakke om det og reflektere det, og det tyskerne var på samme måte? - Ja og nei. Japan og Tyskland har valgt to ganske forskjellige måter å forholde seg til arvene fra 2. verdenskrig. Tyskerne har nok kjøpt denne tanken om at det er noe gærent med tyskerne. Så tyskerne de ber om unnskyldning så ofte som det de kan. De ber om unnskyldning hele tiden. De har jo bedt om unnskyldning til alle sammen, og er ordentlig lei av at tyskerne ber om unnskyldning. Men det har jo gjort at Tyskland er et land som ikke blir ansett som problematisk av sine naboer. Hverken Danmark eller nederlendere, Polakke føler seg truet av tyskerne. Japan har gitt veldig mye penger i bistand. De har bedt om unnskyldning, men litt, ikke veldig mye. Og så har de ikke tenkt å be noe mer om unnskyldning. og det har skapt en sånn veldig vond relasjon både til Sør-Korea som mener at de burde beklage mer kvinner som ble tvangsrekrutert til militære bordeller. I Kina som mener at japanerne ikke har beklaget nok for det som skjedde i Nanking, Nanking-massakeren, men men også i andre asiatiske land hvor japanerne oppførte seg helt forferdelig som okkupanter, og som har etterlatt veldig mange vonde minner, men den motviljen mot å beklage mer enn litt, det er en del av den japanske strategien, at de har ikke tenkt å gå opp i som en del av noen større helhet, sånn at tyskerne forsøker å oppløse seg selv i Europa, og det skal være løsningen. Japan har ikke tenkt å oppløse seg selv i noen ting som helst. Det er også reflektert i at det er en veldig restriktiv innvandringspolitikk. De har tenkt å bli kulturelt intakte, og de er i Østasia. Det er en kultur der det handler mye om å bevare ansikt, Og det er en stolthet i Japan som ikke tillater dem å drive på med for mye beklageri. Nå hadde vi jo, når Jonas Karstøre ba om beklager, hva var det han ble klaget av nylig? Var det handlingen av de homofile på 50-tallet? Var det det? Nei, det har jeg ikke fått med. Vi er jo en sånn apologetisk kultur som liksom... Hæ? Ja. Ja, vi er ikke på Libya og det er noen ting vi ikke har snakket så mye om ettertid. Ja, vi burde kanskje ta oss og sende noen blomster til Irak. Hvor mange iraker drepte vi for å gi dem demokrati? 200 000? Ja, nei, det er også en del av Vesten at vi beklager det som er ufarlig, mens det som er farlig, det bare ignorerer vi. Men det er jo noe man støtter ofte på utenfor Vesten, så er det jo, det er jo ikke pent å si det, men utenfor Vesten, så er det nok mange som har en sånn både-baltism i forhold til Ukraina-krigen, der det sier liksom at Hvordan ved all verden kan dere i Vesten hisse dere så mye oppover Ukraina-krigen etter hva dere har drevet på med de siste 20 årene? Naturligvis er det ingen i Vesten som kjøper det. Et øyeblikk i sammenhengen med Russlands angripskrig mot Ukraina med våre humanitære intervensjoner. Men vi er ikke så mektige som det vi en gang var, så vi kontrollerer ikke narrativet i alle verdenslander ikke lenger. Men hvordan havnet Japan da i... Dette handler jo mye om gjennomføring av keiserdømme, gjør det ikke det? Hvordan Japan havnet i den situasjonen du gjorde i 2. verdenskrig, og hva som ledet opp til det her? Jeg sier ikke noe om at japansk historie er så fascinerende. Det er en utrolig bra serie på Netflix nå, som heter Age of the Samurai. Det forteller historien om samlingen av Japan, og det er en utrolig brutal historie. Det minner mye om borgerkrigstiden i Storbritannia eller borgerkrigstiden i Norge for den saks skyld. Den er lang. Det er en ekstremt utarmende konflikt som fører til et kjæreste hypermilitarisert samfunn, der denne samuraikasten blir samfunnsførende, og man får en ekstremt krigerskultur, på tross av at når man da i 1603 etablerer Tokagawa shogunatet, altså en form for militær diktator, der keiseren blir skjøvet i bakgrunnen og blir styrt av en shogun, så senker freden seg, men man fortsetter å dyrke denne samurai-kulturen med sverdene og det hele, samtidig som at I Japan kalles dette Edo-epoken, som var frem til 1867. Men den store hendelsen er i 1853, så kommer Matthew Perry, altså da... Ikke Chandler fra Friends. Jeg hang også på det navnet. Jeg tenkte at det er så banalt hjernen min at jeg tenker at det er jo Matthew Perry fra Friends. Det så jeg på Wikipedia. Som er en kommodore. Som er en admiral i den amerikanske marinen som kommer med sine black ships og tvinger Japan å åpne. Og så er det et øyeblikk - Japan er bare så fascinerende, for det er så rikt på sånne utrolig talende øyeblikk, for da samler forsvaret til Tokugawa Shogun, liksom samler seg på stranden, og der møter da middelalderen i den industrielle verden, de står der med sine sverd og sine rustninger, og stirrer ut på moderne amerikanske kampski med store kanoner og soldater som vi ville kjenne igjen. Så er det et møte mellom to tidsoldre, så plutselig forstår japanerne Japanerne forstår mange ting. I alle fall den konklusjonen de trekker er at i denne verden er man enten et rovdyr eller et byttedyr, og vi er ferdige med å bli et byttedyr. Her må vi skjerpe oss virkelig raskt. Så man får det man kaller the Meiji Restoration. Det det medfører er noen ting som ... leder ut i 2. verdenskrig på en sett og vis, på grunn av at man gjeninnfører det totalitære keiserdømmet, altså da en keisern blir løftet tilbake som statsoverhodet, som en levende gud, man tar Shinto-sekten innenfor buddhismen, og gjør dette til en dyrking av et levende menneske som en gud. Og i livet av dette så setter man i gang en kjempestor moderniseringsprosess, Det er sikkert enkelte som har sett The Last Samurai med Tom Cruise, som jo naturligvis er en blank løgn, fordi Det som stemmer er at japanerne sender sine emissarier ut i verden for å lære av de beste. Og ifølge The Last Samurai så er det liksom, they wanted to learn the best, you know, so they go to America because they have the best soldiers. Men det gjorde de selvfølgelig ikke, de dro selvfølgelig til Tyskland. De fikk britene til å bygge jernbanen og marinen sin. De lærte jordbruk av franskmenn, og de lærte militæret av tyskerne. Og ut av dette så... gjennom å gjenreise en veldig arkaisk form for styresett med en ikke en konge av Guds nåde, men en keiser som er en Gud og at alle skal dyrke keiseren, du offrer til keiseren du har et litt heldig sted i hjemmet ditt der du offrer til keiseren, ikke sant? samtidig gjør det mulig for dette landet å gå gjennom en halsbrekkende modernisering, hvor man tar et samfunn som egentlig hadde vært under en glassklokke siden 1600-tallet, og er nesten med intakt middelalder, og gjør det til et svært moderne samfunn gjennom en dosialisert jernbane. Liksom hele den biten der. Problemet for Japan er at De ville være stormakt på et tidspunkt da stormaktene er kolonialistiske og ganske brutale og veldig rasistiske, og de har feil hudfarge og de kommer fra feil verdensdel. Det kommer som en gigantisk overraskelse for verden da japanerne i 1904 til 1905 går i krig med Russland og grisebanker dem. For Japan føler de at nå er vi i øverste maktdivisjon, nå må vi bli respektert som store makter. Men de blir ikke det, de får ikke lov til at stormaktene, amerikanerne, britene, de tillater ikke Japan å ta seg til rette i Asia sånn som de selv har tatt seg til rette overalt. Og dette skaper mye vondberåtenhet i Japan. Igjen så skjer det når japanerne tar britenes side under i Første verdenskrig og okkuperer da alle tyskernes kolonier i Asia. Det er ikke... Det er ikke så veldig bra kolonier de har, men det blir veldig viktig i 2. verdenskrig. Det er Marianøyene, det blir Abismarkøyene, det er en liten bit av Kina. Alle hadde jo en liten bit av Kina. Portugiserne hadde Macau, Britene hadde Hong Kong, tyskerne hadde sin bit også nede ved Shanghai. Når de japanerne forsøker å oppføre seg sånn som de mener at store makter bør oppføre seg, så får de ikke lov. Det skaper mye vonde følelser, samtidig som at i forbindelse med denne krigen, så får de en rettighet til å drive gruvedrift i Manshuria i Kina, og dette skal bli den forbindelsen på den japanske katastrofe. Fordi Korea er allerede en japansk koloni, men de får da en egen militærformasjon som heter Kwandong Army, som skal da se til denne næringsvirksomheten i Mansuria. Og i fra 1930-tallet, så begynner denne kvandong herren å invadere Kina mer eller mindre på egenhånd uten å ha fått ordre om å gjøre det. Og Japan ender opp med å drukne i Kina. For det er jo sånn at det er vanskelig å invadere et så stort land. Hvor skal det stoppe? Hvor er det nok? Når er du sikker nok? Så de forsøker da å etablere en, dette er moderne tid, så de kan ikke bare ta Manchuria, de forsøker da å etablere et slags protektorat med en marionetteregjering med den siste kreiseren av Kina på toppen. Men så driver de seg forbanne kineserne og kjemper for landet sitt. Japanerne kaller dem banditter og slår dem ned med stor grymhet og brutalitet. Men de trekker stadig, stadig lengre inn i Kina, samtidig som at deres brutalitet går ikke ubemerket i verden, på grunn av at det er mange kristne og vestlige misjonærer der, så folk ser jo hva de gjør. og Japan i fridressur. Denne samuraikulturen med sverdene samtidig kombinert med moderne våpen sluppet løs på et sakeløst kinesisk folk som ikke har modernisert seg på samme måte som Japan. Det er utrolig store overgrep som finner sted, og dette blir jo rapportert tilbake til i Vesteaviser, og begynner allerede lenge før 2. verdenskrig å å ødelegge japanernes rykte. De får et rykte for grimmighet og for sadisme, som senere gjøre at briter og amerikanere likte ikke nazister, likte ikke tyskerne i det hele tatt. Men den umenneskeliggjøringen som vi ser i propaganda knyttet til japanerne, der japanerne fremstilles som karikaturer med store fortender og skjeve øynene, små apelignende vesener, Dette springer ut av japanernes egne handlinger, ganske enkelt. At det er så vanskelig for europæere og amerikanere å forstå hvordan noen kan oppføre seg på en så myrdrisk måte som det japanerne gjør. Mm. Disse raseforskjellene er også at tyskerne er på en måte noe av det samme type folkeslaget, men har gått en drøyere, mer ideologisk vei, mens japanerne representerer noe annet, noe mer dyrisk, som man så på det? Ja, jeg tror nok dette er dels på grunn av hvordan mediene fungerer, men kanskje enda viktigere så er det sånn at, ikke sant, Grusomheten finnes sted i 2. verdenskrig, og det er mange grusomheter. SS-massaker av hele franske landsbyer, Babillard, det er mye grusomhet i 2. verdenskrig, men for det meste ikke. For det meste er krigen mellom soldater avbrutt av enkelte, og ganske mange forbrytelser. Mens japanerne, uansett hvor de er, så er deres nærvær forbundet med helt vanvittig ondskap mot sivilbefolkningen og mot krigsfanger. Fordi japanerne har et annet element i i sitt arsenal som er Bushido. Jeg nevnte det at under Edo-perioden så er jo freden har senket seg, men samuraiene er fortsatt en samfunnsbærende kaste. Så man går fra at samuraien er en er som en ridder som er veldig god med sverde, til å bli mer en ridder som i middelalderen. En ridder skal mestre kallografi og poesi, og være en god administrator. Så etter hvert blir det mindre sverdekampe og sånne ting. Mens med Meiji Restoration så får man også en restaurasjon av Bushido. Det er en fantastisk bok som ble skrevet av en japansk forsker på 20-tallet som er ment til å forklare for et engelskspråklig. Han har studert i England, og så skriver han Bushido, The Way of the Samurai, der han forteller om hva er greia med samuraiet, En av de tingene som samarbeiden skal ha er den totale lojalitet, en total vilje til å gi sitt liv for keiseren uten tveken. Tapperhet er alt, feighet er totalt uakseptabelt. Når du konfronteres med overveldende odds, tar du heller liv av deg enn å gi deg. Dette er noe som du finner et holdning i enkelte spesialstyrker og sånne ting. Når du ser på våre gutter i FSK, de kommer til å kjempe til siste kule og gi livet sitt. Men i en vanlig befolkning er viljen til å gå ned med flagget til topp seg ganske lav. Mens i Japan i 2. verdenskrig er det nesten universelt. Nesten alle sammen kjemper til siste pust. De gir seg ikke. Samtidig som at australiensere og amerikanere når de kommer i kamp, og briter når de kommer i kamp med japanerne, så på grunn av at japanerne er så forferdelige mot krigsfangene, så blir det et agg mot japanerne som gjør at man nesten ikke tar fanger i det helt. Japanerne kjemper til siste slutt, men vestmaktene i denne krigen dreper dem også til siste mann. Man viser ingen nåde for japanerne. Den krigerske innstillingen der, bortsett fra selvmordsaspekten, at du tar hele livet ditt inn og blir tatt til fang. Det minner jo litt om eldre jernalder og vikingtiden også, med den lojaliteten man hadde til hirdene eller kongene, at man var villig til å gi livet sitt som kriger. Er det ikke noen paralleller der? Jo, absolutt. Det er det middelalderske ved Japan, men en ting som skaper sånn enormt sterke reaksjoner. I Vesten var deres hang til å kappe av hoder, altså sverdet for oss så fremst var det som totalt barbarisk. - Symbolsk, liksom. - Ja, men samtidig også som at hvis vi går i vår egen historie, så var det en ære det å få lov til å bli drept med sverd, og bli hengt som en hund. Det å dø for sverdet for en viking, det var en fin måte å dø på. Så det er et element av dette også i Japan, at det er ikke en spesielt dårlig måte å dø på for hodekapta, det var bare det at når du ser det på bilder, Og det at de dyrket jo med stolthet dette krigsforbrytelset. De var stolte av det. Det var ikke noe de gjemte bort, sånn som tyskerne. Tyskerne var jo sånn at... Når de hadde massakrert folk, så forsøkte de å gjemme likene på en eller annen måte. Ikke japanerne. Nei, nei, nei. De tok bilder av det. Man finner veldig mange av de drøyeste bildene fra 2. verdenskrig av forbrytelser har de jo funnet på japanske soldater som har tatt med seg bilder av sine egne krigsforbrytelser som de bærer på seg. Som er sånn der, hei, Yukio, skal du se hva jeg gjorde på Java? Se, her er jeg mens jeg kapper hodet av sivile, liksom. Som er en sånn «Jøss, her har vi noe å gjøre med noe litt annet». - Det der er helt sprøtt å tenke på. Jeg har jo spilt i en filosofiserie med Einar Øverhenger her nå, som kommer litt senere. Men da snakker vi mye om ondskap da. Det finnes mange forskjellige typer ondskap, jeg vet ikke hva du tenker om det, men det er jo sånn idealistisk ondskap, det er instrumentell ondskap og banal ondskap. Hva synes du du krosser mest over til? Det er jo sånn som med allting med Japan, at det er en særdeles japansk form for ondskap. For det blir ikke ansett, ikke sant? Denne kulturen anser ikke dette som ondt. Det er en instinktiv rasisme, der man anser seg selv for å være mye bedre enn alle andre, ikke sant? Og det at, ja, Jeg tjener en levende Gud, hvem er du? Og også det som skjedde under Meiji, der Japan med ett er et tungt industrialisert, moderne samfunn omgitt av arkaiske, sklerotiske og førmoderne samfunn som er kolonier for det meste rundt omkring i Asia at de føler at det er noe som er spesielt med oss. Det er noe med oss som er bedre enn alle andre. Og dette vrendyrkes jo til en sånn ekstremt menneskefintlighet, for man må ikke tro at japanerne var noe hyggelige med hverandre heller. Jeg tror at hvis du skulle tjene i en her i 2. verdenskrig, Wolfgang W., så tror jeg at du ville ikke velge Japan, for den brutaliteten, som er veldig ekstremt voldelig, der offiseren slår deg med knyttet neve, så hvis du gjør noe feil, så slår han deg ned. Det er ikke en sånn eklaps på at du blir beordret til å begå grusomheter, altså Mange forsvar har en sånn tanke om, som det på engelsk heter, the blooding of the troops, altså at når du først har kommet til herren, så må vi få deg til å drepe noen så fort som overhodet mulig, for vi kan ikke ha med Wolfgang på dette her, hvis Wolfgang kommer til å nøle når det virkelig tar til, så vi gir han en lett oppgave, og så liksom... å drepe noen, nå er du med, mens japanerne gjorde dette med der unge soldater kommer rett ut av rekryktsskolen, får et sverd, og her er en kinesisk kvinne kapod av henne, som er helt forferdelig, men som skapte en voldsom sykel av krigsforbrytelser som følger japanerne gjennom hele krigen, og som gjorde at de fikk et forferdelig dårlig rykte overfor blant sine fiender på en helt annen måte enn det tyskere noensinne gjorde, eller italienere. Veldig effektivt filter for å lukke ut de unge som på en måte ikke har det i seg til å gjøre disse tingene og være i hernatt. Du får jo bare en enorm herr som da har bestått alle testene nesten fra dag 1, og fått luket ut det som på en måte er ubrukelig materiale. Du får jo en ekstremt gjernevasket unison lik brutal gjeng som tenker veldig likt. Jeg kjøpte en souvenir i Japan, har du lyst til å se? Ja. Du vet, det kan ikke være samarbeidsvei, da har du lurt inn godt her. Får du med deg et samarbeidsvei fra Japan gjennom 12 og sånn? Det tror jeg ikke. Men jeg fikk med denne. Hvem tror du at dette er? Skal vi se, i og med at jeg har gjort litt forberedelser så vet jeg kanskje det da Kan jeg holde den opp for kamera? Selvfølgelig kan du holde den opp for kamera Det var lett, det var et skjevn her Jeg samler på tre figurer Kan du gjette meg til at dette er General Tojo? Dette er General Tojo Det er ikke en dem som helst. Og han er jo ikke nødvendigvis bare en general, jeg har sånn omtalt han som en general, for når jeg gjorde mine lekser i går, så var det jo, han har jo gått alle grader og vært i alle posisjonene, bortsett fra å være keiser omtrent. Ja, eller sånn som i deler av Herren, så i deler av Anderverdenskrig, så er det sånn at han blir liksom den tredje sammen med Hitler, Mussolini og Tojo, militærdiktatoren i Japan. Tojo er interessant på grunn av at han er kommer opp under denne Kwandong-herren, Kwandong-armen, som blir Japans katastrofe. Kwandong-armen er de som starter denne ekspansive krigen mer eller mindre på egen hånd. Det er de som invaderer Kina uten å ha fått ordre. Vi snakket tidligere om en bok av Stefan Zweig som heter «Sternstunden der Menschheit», altså «Evige øyeblikk» på norsk, der forfatteren Stefan Zweig forsøker å skrive om øyeblikk, da et enkelt menneske og en enkel beslutning forandrer menneskehetens vei. Det endrer historien. Så er det sånn at Det er et øyeblikk, det er vel i 1933 tror jeg, at Japan er tilsynelatende et demokrati. Det er et tokammersystem. Du har en tilsynelatende, allmektig keiser, Hirohito, samtidig som at herren er direkte knyttet til keiseren. Herren er i delingsloven i realitet eriktig parlamentet, der til keiseren. Det er ultranasjonalistiske bevegelser, blant annet Cherry Blossom Society, som er ekstremt ekspansjonistiske, spesielt blant offisere i mellomskiktet, blant annet en ung Tojo. og statsministeren begynner å få panikk over hva kan jeg gjøre? De er redde for at Kvandong-arméen kommer til å forsøke å invadere Mansuria. Altså man sitter hjemme i Tokyo og sier hva kan vi gjøre her? Så de sender da en emissær til Kvandong-arméen med beskjed om at greit, vi forstår hva dere tenker på, men ikke gjør dette nå. Ordre fra øverste hold fra statsministeren, dette kan dere ikke gjøre. Og det som... Dette er jo da Tojo og gjengen, de tar imot denne misæren, men i stedet for å la han møte øverste offiser, så tar de denne misæren med på en fyllefest, der de liksom tar et sake og party for bare å oppholde han. Og i mellomtiden så fabrikerer de en eksplosjon på jernbanen sin, Det er en provokasjon der de later som om det er kinesene som har gjort det for å kunne begrenne intervensjon. Så det er japanske offisere som sprenger sin egen jernbane for å kunne si at se, nå har de angrepet oss, nå må vi gå inn her for å få orden på dette her. Og i disse timene, denne festen, er blant annet med Tojo som senere blir militærdiktator, er det som begynner Japans største katastrofe, der dette lille øysamfunnet går i gang med å forsøke å erobre hele Asia. Og jeg tror at dette er noe av det mest vanvittige som man kan forestille seg noen stat har foretatt seg, fordi Det er ingen sjanse for at dette kommer til å lykkes. Det er ingen sjanse for at Japan kan okkupere hele Kina, hele Filippine, Indonesia, Myanmar, Thailand. De forsøkte til og med å angripe India gjennom Burma. Det er ikke noen magemål. Det er ikke noe sted hvor man stopper. Dette kommer ikke til å gå bra. Og det ender jo i total katastrofe. Men det starter da med denne fyllefesten. Jeg er med Tojo i gjengen, og Kvando er her. Men ekspansjonisme virker jo helt spinnevild. Hvor mange mennesker, hvordan var styrkeforholdet, befolkning overfor de andre landene? Var de så teknologisk? Hadde de kommet seg såpass langt frem med det militære at de mente at de kunne dominere selv om de var færre mennesker? Jeg tror at Japanerne har aldri vært dårlige på krigføring, men de utviklet etter krigen med russerne i 1904-05, så blir de veldig gode på landkrigføring, samtidig som at dette er den fasen der Kina er i full oppløsning. Landet er i ferd med å splitte opp i et uthall av småstater, Tjankaj-Tjekk forsøker å komme i gang med å samle det hele igjen, men sånn strategi er ikke å slåss med japanerne, at de er oppe i Mansuria, derfor de får bare holde på, her er det viktigere ting, vi må liksom ta kontroll over kjernområdet, samtidig som at der har utviklet seg en kjempe stor børgekrig mellom Tjankaj-Tjekk og kommunistene, tror ikke at det er noen som har drept flere kommunister enn Sjangai-tsjekk, mange hundre tusen i denne borgerkrigen. Og i ly av dette så ekspanderer Japan innover i dypere og dypere og dypere innover i Kina, helt til de nesten litt sånn som Napoleon, at de tar hovedstaden, de tar Nanking, Og så innser de at, på samme måte som Napoleon, at det var ikke over selv om vi tok hovedstaden. Det ender ikke. Kineserne kjemper, samtidig som at den internasjonale motstanden mot deres kolonialistiske krigsprosjekt begynner å øke. Amerikanerne og president Roosevelt begynner med sanksjoner, og da slår Japan inn på den mest ødeleggende strategien noensinne, der de forsøker å å okkupere land som har de ressursene som de mangler, spesielt olje og jernmalm. Samtidig som at man under Admiral Yamamoto kommer på strategien om at man vil forsøke å ta ut amerikanernes stillehavsflåte ved Pearl Harbor, gi dem en ordentlig en på trynet, og så håpe på at det gir Japan nok tid tid til å kunne sluttstille sitt kolonialistiske prosjekt, der man da forsøker egentlig bare å ta så mye av seg som overhodet mulig, og så komme i en posisjon der man kan fysisk stenge amerikanerne ute, altså gjennom å ha flybaser, sånn at amerikanerne ikke kan komme inn i denne, forbi alle øyene som det de har okkupert. De fleste som kan noe historie vet hvor ille dette går. - Hvor sentral var general Torjo, eller var han krigsmist på de tiderne, eller var han statsmist? Det må du bare utdype. Men hvor sentral var han i angrep på Pearl Harbor og de eventsene som skjedde i 2. vei-krig? - Torjo var sterk tilhenger av dette, men det er liksom ... Japanerne er vant til Vesten i noen grad. De er vant spesielt med amerikanerne, mange av dem som er utdannet i Amerika, blant annet Yamamoto. Men så har de overbevist seg selv, som ofte er problemet med autoritære stater, de har overbevist seg selv om at amerikanerne er dekadente og svake, de har ikke mage for dette, de kommer ikke til å... Nei, nei, nei. De er ikke så tøffe som oss, alt for opptatt av nytelse. Mens Yamamoto er jo en sånn interessant figur, for han sier jo at dette her er en forferdelig dårlig idé, og denne krigen kommer ikke til å være over før vi marsjerer inn i Washington DC, og så kan dere selv vurdere hvor sannsynlig det er. Han fikk ikke noe gehør for det, og det er han som planlegger angrepet på Pearl Harbor, hvor amerikanerne er såpass heldige at deres hangarskip ikke er til stede, så de mister en hel haug med slagskip, men slagskipenes tid er over. Og dette er jo begynnelsen på en lang og svært brutalt krig i Asia, som ender med to stoppformede skyer over Nagasaki og Hiroshima. Vi fikk nesten en slags militær hybris på 30-40-tallet i Japanerne. Ja, jeg tror nok også at det var bare et tegn på, eller en refleksjon av at de hadde hatt så forbannet mye medgang. Ikke sant? Du er en fredsvenn i likhet med meg. Jeg er veldig opptatt av fred, og det er også på grunn av hvordan vi mennesker er. Det var nok mange i Japan som var skeptiske til dette prosjektet, at intellektuelt forstår at her skal vi okkupere Kina. Vi er jo mye mindre, ikke sant? Og alle andre også. Men samtidig er det det med at er jo alltid populært. Selv om du er liksom, ditt sinne ditt sier at ja, men dette er en dårlig idé, så kommer jo nyhetene om at, og de japanske medier så var det jo sånn at, det var kart i avisen og så, se hvor mye vi har tatt denne gangen. Og du må tenke på at de tar over Mansurian. Nå må jeg undersøke at våre kinesiske venner, de foretrekker at vi skriver Mansurian med helse. på grunn av at de mener at å snakke om Manshuria er et tegn på, man gir etter for den japanske beretningen, for Manshuria var et område som var befolket av et av disse Manshuriene, men som er et av disse ryttefolkene som tidligvis har liksom ryddet inn og brent ned Beijing fra ulike til mongoler og Manshurier og kazaker og ikke sant. og at det var noe som ikke var Kina. De foretrekker å sette hermetegn på det, men i alle fall tar Japan et landområde som er mye større enn Japan, som er kjemperikt på ressurser. Det er som doping, at du har industrien, du har fått ting til å gå opp og stå i Japan, Det eneste vi trenger nå er råvarer som vi kan fore inn i industrien vår, og det er jo i Mansjøria. Alt vi trenger er i Mansjøria, bortsett fra olje, det kan vi få fra Indonesia og Malaysia. Og høy hvor det går. Og en stund så er det jo er det jo en sånn heidundrende suksess. Det er jo når Churchill sender deres aller mest avanserte slagskip, The Prince of Wales, for å beskytte Singapore, som Fortress Singapore, og japanerne bare senker da Renown og Prince of Wales med angrepen bombefly, bort med Britenes mest moderne slagskip, De beseirer britene ganske enkelt og tar Singapore, som da skulle være en festning som ikke kunne falle. De grisebanker amerikanerne og MacArthur på Filippinene. Alt dette gir vel en følelse av uovervillighet. Kanskje det er noe med oss som er spesielt. Kanskje det er at vi er bare mye bedre enn alle disse andre. Men Yamamoto er jo en av de få som sier at jeg frykter at det eneste vi gjør er å vekke til en tiger. Og det viste seg at amerikanerne var virkelig en tiger. Når var de klare over at amerikanerne hadde to måneder på da? Eller... De visste ikke det før de hørte smellet. Men hettenprosjektet var svært, svært hemmelig. Det hadde gått en del rykter i etterretningen om at man forsøkte å utvikle noe sånt, men bevisstheten om dette var større i Tyskland enn i Japan. Så når Hiroshima bombes, det er enda et øyeblikk for... Når man utsletter en by, hvem skal fortelle om hva som har skjedd? Så det tar flere dager før Tokyo finner ut at Hiroshima finnes ikke lenger, Nagasaki finnes ikke lenger. Det er jo forferdelig. Det er også en grunn til at jeg er så utrolig motstander av atomvåpen. Hva skjer da? Da kan vi bevege oss fra... 50-tallet oppover. Hva skjer i Japan i etterkrigstiden med oppgjør, styresett, kultur? Hva skjer med Japan etter krigen? Etter krigen gjør amerikanerne sin mest berømte stillhavsgeneral til de facto statsoverordet i Japan, general MacArthur. MacArthur er ingen dumbo, men er en av de mest fascinerende amerikanske menneskene i, hvis vi skal ta en liste over de 100 mest fascinerende menneskene gjennom alle tider, så vil kanskje MacArthur være på den listen, han vil være en av ganske få amerikanere på den listen. MacArthur var en svært høyt utdannet mann, og han hadde den evnen til å kunne sette pris på andre kulturer, og sette seg inn i andre kulturer. Og han mente, det var mange amerikanere som mente at det vi gjør nå er at vi skyter keiseren. Hirohito var allmektig i dette landet som startet denne krigen. Han er en krigsforbryter, vi tar han. Mens McCarthy sier det kommer ikke til å funke. Det kan du ikke gjøre. det ville være ødeleggende for Japan. For å drepe en gud da liksom? Ja, for å drepe en gud. Så det de gjør er at i grunnloven så blir han en vanlig monark. Han må gi opp sin gudomlighet. Men så blir han hvitvasket. av amerikanerne. På samme måte som amerikanerne hvitvasker de nazistiske vitenskapsmennene som de da tar med til Amerika for å utvikle de amerikanske missilprogrammer og flyprogrammer og atomvåpenprogrammer. Det heter Operation Paperclip. Altså man bare sier at disse folka her, de var ikke riksforbrytere. så skaper man et bilde av at Hirohito var på mange måter et slags gissel for sitt eget system. Det er noe som ulike historikere har skrevet mye om. Jeg tror at grunnsynet der historieskrivningen nå står, er vel at det er Campbell Craig og andre som har skrevet om dette. at Hirohito var en del av beslutningssystemet. Han kunne ha stoppet krigen. Han var en krigførende part. Det var ikke sånn at han satt på gutterommet og ikke visste hva som skjedde. Men at alt Alt som har med Japan å gjøre, alt handler om nyanser. Alt handler om, alt ting med Japan er som det berømte rabbit hole, det er en kaninhull, jo dypere du går ned i det, jo mer mangslungent og kulturelt betinget blir det. Så du kan ikke sammenligne Hirohito med Hitler. Men samtidig er det åpenbart at han er ikke sakesløs, han er ikke uskyldig i dette. Men MacArthur sier han var uskyldig, de beholder han som statsoverhodet. Ja, amerikanerne skriver grunnloven for japanerne. Japanerne er okkupert av amerikanerne. Enkelte japanere mener at de fremdeles er okkupert. De blir jo ikke akkurat spurt om amerikanerne skal ha en kjempeboss på Kinawa. Men i alle fall så... Etter å ha blitt satt under administrasjon, så blir landet et demokrati. Faktisk så er Kishida Fumio, som er statsminister nå, er den hundrede japanske statsministeren. Jeg fikk gleden av å snakke med en parlamentsmedlem fra dieten. Japanere er jo bare så, de er kjempe morsomme. Japanere liker å le, og de har en veldig sans for humor hvis de føler at det er passende. Japanere er veldig formelle, så du må sørge for at du må gå gjennom alle høflighetsfrasene og alle prosstegene på veien som skal til før du kommer dit. Men hvis du gjør det, så vil du finne at japanere er utrolig varme, og de liker å le. Jeg spurte parlamentarikeren, kan du forklare meg hvordan dietten fungerer? Så sier han, hvor mye tid har du? Der snakker man om Jeg kunne forklare det for deg, men det ville vært et doktorgradsprosjekt. Vi måtte møtes ukentlig i flere år på grunn av at dieten er Det er uarvelig kompleks på hvordan partiene navigerer i forhold til hverandre, grensene for makt, hvordan ministeriet utpekes. Du må tenke på at det liberalkonservative partiet, LDP, har styrt Japans sammenhengene siden 50-tallet. Det er med to korte unntak, så er det ett parti som har alltid hatt statsministeren i dette landet. Tidvis i koalisjon, tidvis alene. Forstår folket da, hvis det er så komplisert politisk system, hvordan det fungerer da? - Det tviler jeg på. Men det er jo sånn som, minner litt an om Grekenland egentlig, at folk arver parti fra pappa. Så jeg har inntrykk av at veldig mange japanere stemmer på det parti som familien har stemt på, så de har et stert kommunistparti. som ikke har noen ting å gjøre med kommunisme. Det har veldig mye å gjøre med landets historie. Du har et buddhistisk parti, som har et sånt tungt kulturreligiøst innslag. Du har et liberalt konservativt parti, som egentlig ikke er veldig liberalt eller konservativt, men som er et er et rendyrket styringsparti, altså et teknokratisk styringsparti. Og ut av dette så får man en serie med ganske lite karismatiske ledere. Da de skulle velge hvem som skal overta etter Abe Shinzo, så hadde man liksom ulike navn, og da spøkte kameraten min med at du må lete etter den personen som ser ut, den som minst sannsynlig ville blitt statsminister i et vestlig land, det er han vi kommer til å velge. Altså den minst kontroversielle, den minst karismatiske, den som er dårligst til å tale offentlig, vi velger vanligvis det sikreste, minst karismatiske kortet vi kan finne, det er han som kommer til å bli japansk statsminister. Så typisk administrator da, er det det de ser etter? Japanerne liker ikke konflikt. De liker ikke eksperimentering og sånne ting. Og derfor så... Det er nok å ha ledere som er så kjedelige som overhodet mulig. Tyskerne er noe litt der også, det Angela Merkel-greia, at ingen kunne beskylle henne for å være en god folketaler eller karismatisk, men kompetent er hun, og det er Japaneren også. Vi vil ha en kompetent leder, men som ser ut sånn som alle andre, og som ikke har noe rart ved seg i det helt tatt. Interessant. Jeg ser etter det solide, sterke ledere uten ... i motsetning til mye Sydeuropa, karismatisk, som USA også har hatt. Du fikk jo et møte med japansk humor, og det er jo litt morsomt og spennende med helt andre kulturer, og det å sette seg inn i humoren, det krever jo intellekt og kulturforståelse, og at du skal være snar og skjønne hvordan humor spiller. Humor er jo avansert, så det er jo ikke så lett å henge med på alt som foregår. Jeg vet ikke, når du sier det på den måten, så forstår jeg at jeg må ha kommet til kort. De sa at japanerne har en humor som minner ganske mye om den britiske. Du må ha en gammel kultur. Ja. Du må ha mye i påsene for å kunne utvikle britisk humor. Det kunne aldri skjedd i Norge, for eksempel. For du må ha tusen år med historie, du må ha et intakt klassesamfunn, du må ha en del intersubjektive forståelser i samfunnet som muliggjør Monty Python, eksempelvis. Ikke sant? Og japanerne har det samme, samtidig som at japansk humor i min erfaring er veldig lagdelt, kan fremstå som barnslo og vulgær, men som ofte er kommentarer på, liksom det er et voldsomt bakteppe som gjør ting hyldende og morsomt. Og det var en av de tingene som var overrasket meg med japanerne, for det er sånn som, Kameraten min Yamato da vi studerte sammen, han sa at en av de tingene som er morsomt med dere i Storbritannia, var at dere friker helt ut når jeg er japansk. Altså da, jernansikt, ingen mimikk i det hele tatt. Avventende, blikkontakt. Han pleide alltid å være japaner når han skulle klage på noen ting, hvis det var et eller annet som ikke hadde funket. Det pleide alltid å være så japanisk man kunne, for det friker folk helt ut. Så japanere kan være veldig avmålte, spesielt menn. mens når de er komfortable, og når rammen er lagt, og de føler seg at de er blant venner, så er de noen av de mest lattemølle, morsomme folkene, og de har som sagt en veldig britisk, surrealistisk sans for humor. Med selvselgeruni og sånn da? Selvroni har de ikke i det hele tatt. - Ikke denne? - Nei, nei, nei. Japanere gjør nødvendige arketyper. Og det er jo et rolle som komikerne deres er nok mer autrerte enn det du finner i mange andre land. De har gjennomført latterlige skikkelser. som da naturligvis har en sånn klangbunn i japansk teater. De spiller roller som du kan kjenne igjen, som går langt, langt tilbake. Men japansk selgeruni er nok ikke særlig utviklet. Det er ganske norske på den måten. Men hvordan ser japanere på hvordan vestlig kultur, og vi kan jo ta med idrett også, vi vet jo at det er veldig populært, altså vesten har jo sett liksom gevinsten av å ha asiatiske, japanske, koreanske, kinesiske spillere på lagene sine for å kunne dyrke de som stjerner og det enorme markedet og tjene penger borte. Men hvordan ser japanere på hvordan Vesten har ofte med japaner som er sånn det morsomme alibiet som de rare teiter i spesielt komedier på 2000-tallet og 2010-tallet, så er det alltid en japansk morsom som blir latt, som er liksom de teitige figurerne, karakterene inne i popkulturen, og så blir de fornærmet av sånt. Synes du det er morsomt at japanere er med i type Hollywood-filmer? Nei, de synes ikke det er veldig gøy. Ta... en av mine favorittfilmer som jeg forstod ikke det burde jeg ha forstått da Lost in Translation jeg er kjempefan av Bill Murray og liksom Scarlett Johansson Johansen virker også som en trivelig jente jeg har faktisk truffet Scarlett Johansen det glemte jeg jeg har truffet Scarlett Johansen hun var på Nobelkonserten så jeg fikk muligheten til å vise Scarlett Johansen rundt Hun er lav, altså. Hun er lav, ja. Hun er kjempelav. Hun er over 1,50 et eller annet, eller? Ja, det er det som er så fint med Hollywood, at du kan pakke dem, du kan flatpakke dem, de er så små. Hun skal være en superhelt? Ja, hun er jo på størrelse med Tom Cruise, de er akkurat som andre mennesker, bare litt mindre. Lost Translation er jo en film som mange har sett og som sier noe som er veldig sant om den følelsen av å være jetlagget i Japan. Jeg hadde jo samme følelse på våkna klokka halv fire om morgenen, lys våken, og liksom gå rundt på nattestid i Tokyo. Og jeg synes Bill Murray spiller rollen fantastisk, men den filmen ble ikke en populær sak i Japan, på grunn av at japanerne mente nok at den lener seg på negative stereotypier av japaner som de ikke kjenner seg igjen i. Og det er den der biten med at I Vesten kan man falle i den greia med at man fremstiller japanere som litt lattelige mennesker, som ikke får til det å være vestlig like bra som oss. Men du må forstå at for en kollektivistisk kultur som Japan, der individualisme ikke er noe som oppmuntres i det hele tatt. At du tvert imot, det er et mål å være så lik som alle andre, det å være spesiell er ikke fint. at de skulle modellere seg etter individualistisk vestlig samfunn ville alltid være problematisk, og det å bygge etter min fattige forståelse en versjon av vestlig samfunn som er langt mer suksessrik enn det du finner i nordvestlig samfunn, ta deg en tur til Japan så skal du se hvordan et velfungerende samfunn ser ut. Når du reiser rundt i Europa og Amerika, så er det jo akkurat nå, så er det ikke en god fase. De offentlige rommene er forsøplede, det er mye asosial oppførsel, det er mye skittenhet, ganske generelt. Mens i Japan er jo alt skinnende rent, og folk oppfører seg. En ting jeg virkelig likte med Japan er at når du er i heisen, så står det klistemærket med «Please don't talk in the elevator». Da tenkte jeg «Åh!» Kan ikke vi få det i Norge også? For det er liksom det også står i heisen og blir tvunget til å høre på noen andres samtale. Det tar bare 30 sekunder. Og så i Japan er det vanlig høflighet. Ikke snakk i heisen. Det var fint. Jeg synes det. På transport også? Ja, det er norske greiene med å ha høylytt samtale på trykken. Nei, nei, nei. Trykken i går, jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Jeg har blitt så gammel. Ja. Jente som har en åpenbart, dypt privat samtale, kjempehøyt på trikken, sånn at alle i den vogna fikk med seg hele denne seksuelt ladede One Night Stand-historien hennes, som er sånn der ... Men Trude, hva er det du driver på med? Da kom Trude. Jeg skal si noe om Trude sist. Du må ikke ligge meg på første date, Trude. Men det er jo en annen tendens. Jeg har lagt merke til de få gangene jeg har tatt offentlig transport de siste årene. Det blir mindre og mindre. Det synes jeg er et veldig... Det er et bra ting, for min del, i mitt liv. Men vi har sett, det er at flere ungdommer som hører på musikk på mobiltelefonen sin, gjennom mobilhøytaleren, på full guffe, med denne tynne, spinkelige, jævlig lyden, og så er jo musikken de hører på i tillegg helt jævlig. Og det er sånn der, hva går gjennom en ungdomshoved som vet at han utsetter resten av bussen eller det offentlige transportmiddelet for den dritten her, men gir fullstendig faen. Det jeg greier med i Japan er at folk blir oppdratt til å være omtenksomme borgere, og det å være omtenksom for andre mennesker er kjempeviktig i Japan, og det å være asosial er noe som møtes med sterke sanksjoner. Så det er liksom, japanere forsøpler ikke, de kaster ikke søppel på gata, da vil de møte sosiale sanksjoner umiddelbart, ikke sant? Og det å liksom ikke snakke i heisen, det å holde døra åpen for andre, liksom alle ting som vi assosierer med sånn normal høflighet, er noen ting som hele samfunnet praktiserer, mens det som liksom overrasket meg var jo liksom, for jeg snakket med flere folk som også er liksom, godt plassert i det japanske samfunnet. Jeg ble overrasket over hvor tydelig det som går igjen er at vestlige samfunn er ferdige, dessverre. Det er slutt. Dere er ødelagt dere selv. Og de knyttet det til ukontrollert innvandring. Ukontrollert innvandring har rasert samfunnet våre. Og det er også noen ting man ser, at når du leser The Economist, så er det nesten som en liberal... ormetunge liksom, der ja, dere må bare få ukontrollert innvandring, så kommer alt til å bli bedre i Japan, og de har alt for lav vindring, de har for lav innvandring, mens japanerne ser det ikke på den måten, de anser det for at vi har hatt kontroll på innvandringen, og det betyr at, ja ja, det har vært lave vekstrater i 30 år nå, men vi er her fremdeles. Det er ikke noe ønske om å utslette seg selv, eller gå opp i noe sånt her globalt fellesskap. Det er ikke det Japan er i det hele tiden. Du sa jo at det er et veldig kollektivistisk land, og det er jo skjønt også at Sør-Korea i stor grad er, men prøvde å finne ut av forskjellen, hva skiller Japan fra Sør-Korea? Da kommer vi fram til at I Japan er det veldig samfunnssentrert, og det stemmer jo litt overens med det du sier nå. Men som en stor forskjell til Sør-Korea, at det er mye mer familiesentrert. Og det kan jo også stemme litt med mange av de TV-seriene jeg har ufrivillig blitt eksponert for via kona gjennom Netflix de siste ukene. Men det er utrolig mange familieserier der, og det har jeg sett noen selv også, at det er Og det er kanskje noe av oppskriftene at disse koreanske seriene har fungert så utrolig godt i Vesten, og Netflix virkelig bare dundrer all in på det, er det familieaspektet som jo også er veldig, veldig viktig i amerikansk popkultur. - Jeg vet ikke om det er det store skille, for saken at Japan og Korea er ikke helt synkrone, men de ligger nærmere hverandre enn det Japan ligger nordvestlig samfunn i kulturell tid, hvis man skulle finne opp et nytt begrep, altså at du har historisk tid, men du har også kulturell tid, og kulturer utvikler seg og endres saktere enn det teknologi gjør. Jeg ble veldig overrasket å være i Sør-Korea, der jeg snakket med flere unge som knapt var i kontakt med familien sin i det hele tatt. Altså hadde flyttet til storbyen, jobbet i selskaper, og så er det sånn, ja, skal du hjem til foreldrene dine i jula? Nei, jeg har ikke sett foreldrene mine på tre år. Hjemme på gården, ja, det er fordi de får holde på å være hjemme på gården. Men du må tenke at... Japanerne hadde før 2. verdenskrig, så var dyrking av familie og familiens ære var uharvelig viktig. Og denne kulturen, denne Meiji-kulturen, som var kulturelt ekstremt konservativ, kombinert med en ekstrem åpenhet for teknologiske nyvinninger, det fortsatte og ble båret fram helt ut på 80-tallet. og veldig mye av den populærkulturen som vi ser med amerikanske filmer og sånne ting, Black Rain, Michael Douglas og sånne ting, betoner hele tiden hvor annerledes japanerne er, hvor forskjellige de er, og det er fremdeles forskjellig, men mindre nå enn på 80-tallet. Japan har også blitt endret, og ligner nok mer på vestlig samfunn nå enn det de gjorde tidligere, og det tror jeg også hvor det manifesterer seg i vanlige menneskers liv, det er ikke lenger slik at Når japaneren kommer hjem fra jobb, så kommer han til en leilighet som er innredet som et hus i middelalderen uten stoler og futonger og liksom å leve på en annen måte. De fleste japanere lever i hus som er møblert med IKEA som alle andre og har bord og stoler som alle andre og og ser på Netflix som alle andre. Et japansk liv minner mye om et vestlig liv, bortsett fra det med individualismen. Og individualismen får ikke japanerne helt til. Og det er noe som jeg snakket med min gamle studiekammerat, som har vært professor for 8 år, ikke sant? Jeg forsøker alltid å få samtalen til et interessant sted, og vi hadde bare en og en halv time sammen. Jeg tror det har vært den mest intensive samtalen noen har satt noensinne. Vi beveget oss gjennom så mange ulike ting, men det var basert på å forsøke å stille så skjærende spørsmål som overhodet mulig. Mitt spørsmål var, jeg forstår at du liker Japan. Hvis det er en ting som du missliker ved Japan, hva er den tingen du missliker aller? allermest ved Japan. Og så tenker han sånn, da sier han at det jeg misliker mest er kollektivismen. Og så sier jeg, hvordan da? Og så sier han at japanere de får ikke helt grepe på det med personlighetsutvikling, fordi når du er ved universitetet så er de fleste... opplever en rivende personlighetsutvikling i løpet av de årene du finner ut hvem du er. Og i Vesten er det sånn, hei, jeg heter Asle, jeg sitter i Nobelkomiteen, jeg elsker Sex Pistols og planter eiketrær. Alle har en merkelig palett som man har blandet sammen. Jeg er jo ikke så underlig som deg, Valfgang, for du har jo dine prosjekter, ikke sant? Du slukker lysene på kvelden og er redd for gjess, og er liksom er en avgud for folk som liker tekno her i landet. Jeg har begynt å forstå, du er en kjempebig deal da. Det er sånn, folk kan ha det, folk digger musikken din. Jeg tror du underlever din egen prosjekt, for jeg sånne ting at alle må alle andre har så mye mer interessante, rare nisjeprosjekter enn det jeg har. Det er veldig vanlig. Du med dine eikeposter på Facebook og de prosjektene, du dyrker mye, og det er hele den biten der, og alt arbeid du gjør, og alle reisinger. Så jeg tror ikke du... Jeg føler meg ikke så veldig spesiell i selskapet med deg. I alle fall så forteller han professoren at det som er frustrerende for en professor er at vi ønsker å oppmuntre til å tenke selv. Jeg vil gjerne vite hva du synes om det. Hvordan setter du dette sammen? Det er noe som er fremmed i en kollektivistisk kultur, for i en kollektivistisk kultur foretrykker de at det er et rett svar og et feil svar. Vær så snill, fortell meg hva som er det rette svaret, så kan jeg gjøre det rette. Samtidig som at de som forsøker å selvrealisere seg til vestlig mal, de får det ikke helt til, for de kjøper identitet in bulk. De kjøper hele pakker av identiteter. Så hvis du skal være en japansk heavy rocker, så blir du nesten en parodi på en heavy rocker, for du kjøper hele pakka in bulk. Du har ikke laget den sammen selv, du bare søker deg frem til hvordan en heavy rocker skal være, og så er du den. Så det blir også litt kleint. - Sånn ekstrem normativ konformitet i Japan. - Det er noe annet man har forstått, for det var jo sånn morsomt, for det er en del menn som har en sånn heng opp på asiatiske kvinner, og så er det en undergruppering av dette, er jo menn som har en heng opp på japanske kvinner. Og så sier han at den type menn som er veldig fascinerte av japanske kvinner, liksom at japanske kvinner er jo flotte, og litt sånn underdanelige, høflige, dryddige, lett å like japanske damer, la oss være enige om det. Men så sier han at den type menn er jo de som er minst i stand til å håndtere japanske kvinner, for sånn som han sier at ... - Ja, men du må jo forstå det at Japan er et patriarkalsk samfunn, og det er ingen samfunn som er så kvinnedominerte som patriarkalske samfunn, men alt foregår under overflaten. Så det å kunne leve med en japansk kvinne, som han kaller det, joko-ono-svinderrommet. At det bor en joko i alle japanske kvinner. Det skal være tilpassningsdyktig for å kunne forholde deg til en japansk dame. Ikke bare kjøp det som står i utstillingsvinduet her. Japanske damer er akkurat like kompliserte som alle andre damer, men på sin egen måte, som er allting med Japan. Er det sånn Tinder-opplegg der borte som ... holde på å si er velfungerende i hermetegn. Hva har de den kulturen der? Der ser du hvor forskjellig du og jeg er. Det falt meg ikke en gang inn å sjekke ut noe sånt, men... Nei, for vi har jo snakket så mye om Tinder og Vesten, men det er faktisk interessant. Jeg vet jo ikke engang hvordan Tinder fungerer. Jeg sitter jo bare og later som at jeg forstår dette. Jeg vet ikke engang hvordan appen fungerer, swipe, left, swipe. Jeg forstår ikke hvordan det fungerer. Jeg har aldri hatt noe sånt, men... Sånn som for japanere, så det virker jo som at de gjør dette på samme måte som nordmenn, så de går på byen, drikker seg fulle og hukker opp, sånn som normale folk gjør. Jeg tror ikke nordmenn er så flinke på det lenger. Jeg tror vi er forsvunnet inn i den tinderekulturen. Vi skåner oss for det ubehagelige sosiale sammentreffet og alle de vonde avslagene og sånt, som vi snakket om tidligere, at det er så mye deiligere å bare swipe og sånn. få seg et ligg, men så bygger jo det ingenting. Du møter jo ikke de rette personene som kanskje matcher deg som du ikke selv vet hva du passer med. Ja, men så som japanerne har jo også de har jo da utviklet en del av den vestlige seiersoppskreften som er jo da fylla. Japanerne liker jo å drikke, ikke sant? Og Og for et land som er det er mye det skulle vært morsomt å lage en serie som heter Skam i Japan det er et skambelagt samfunn Så det å få økt promille gjør jo at japanerne klarer å komme ut av skallet, og da synger de karaoke, og så går jeg til at de hukker opp som alle andre. Det er jo ikke sånn at japanerne digger karaoke, og det er jo ikke for at de tror at de er fantastiske til å synge, men det er et sted hvor du kan legge fra deg den riggsekken av alt det kulturelle, alle forventningene, og så skråle i vei høy promille. Kanskje du møter en hyggelig kar eller en hyggelig dame. Ja. Så jeg går ut fra at de gjør det på samme måte som i mange andre land. Karaoke er liksom skrifterommet nesten til japanere da. Så de personer som virker kan bare slippe seg helt løs og bare si det de vil. Gjennom sang da. Jeg var jo inne med en sånn kariokebar, og det er liksom japanere, hver gang jeg har vært på karioke, jeg har vært der mange ganger, jeg har vært der to ganger på karaoke i Japan. Så dette her er veldig anekdotisk. Men begge gangene var det en eller annen salaryman som sto der med slips knyttet rundt hodet som bandana, svart dress, to blanke promille og sang My Way. Jeg elsker My Way. Den sangen burde jo være antitesen til alt ting som har med Japan å gjøre, for det er jo ikke sånn japanerne driver dette i det hele tatt. Men ja, ja. Vi må snakke mer om japansk popelkultur. Jeg fikk jo en liten aha-opplevelse i går med en film som jeg, ja, det er så godt med filmer, for jeg føler jeg er sånn godt opplyst og kan en del av filmene, men det har så mange huller, og mange ting jeg ikke har sett og sånt, og Battle Royale er jo en av de filmene jeg ikke har sett. sett. Har du ikke sett Battle Royale? Dette er jo favorittfilmen til, hva heter han som lagde det? Quentin Tarantino. Quentin's nettopp. Ja, og det slo meg av det jeg har sett. Selvfølgelig at jeg ble lurt av å se Squid Games, og jeg har jo også sett litt av Hunger Games, og det gikk jo noe av på det som jeg har fått Battle Royale, som jeg også baserer på tidligere ting i japansk kulturhistorie, tror jeg, er Disse tingene her går ned til denne filmen Better Real. Dette her var det utgangspunktet for disse og disse spillene vi har sett i det siste, som virkelig bare herjer over hele verden. Og i Battle Royale så møter du min favorittjapaner, Kitano Takeshi, som er... Filmregissør og et geni. Jeg anbefaler alle å bare se filmene hans. Han er så god. Han er skolelæreren. Han er den læreren som disse elevene har fucka med. Det er et baktepp. Battle Royale handler om at i et totalitært samfunn som er Japan- har de unge sluttet å respektere de voksne. Og de unge er da 14-åringene. Disse 14-åringene som sendes til Hiroshima, disse 14-åringene som blir utslettet i atombomben, nå er den samme generasjonen som da blir introdusert til Battle Royale, der de voksne har bestemt seg for å lære ungdommen litt sunne verdier, så sendes de da inn i et spill der de skal drepe hverandre. Det er bare én som får overleve. Og det er deres latterlige lærer som de har latterliggjort og sagt har dårlig ånde, det er Kitano Takeshi. Og nå er han tilbake som gamemaster for dette forferdelige spillet. - Du har sett den kanskje opp til flere ganger? - Ja, jeg har sett den flere ganger. Det er jo tydeligvis noe som har satt seg videre, men det har tatt litt tid også. Squid Games bygger på akkurat den samme type ting, men kanskje med en litt annen inngang. At det er mer frivillig, men last man standing type tanken. Og Hunger Games også, jeg husker ikke helt. Det var vel en futuristisk serie hvor forskjellige typer leirer ble satt opp mot hverandre, at det ble en konkurranse for underholdningens del. Ja. Mens dette Fortnite, det er et sinnssykt populære spill blant barn, er jo også basert på last man standing type ting. Så det er jo tydeligvis noe som virkelig har borret seg inn i kulturen. Ja, for jeg synes at en ting jeg virkelig liker med Japan er japanske skrekkfilmer. Ja. Du kan jo plotte i en amerikansk skrekkfilm. Den starter alltid med harmoni. Så hvor da skinner en golden retriever leker på, og det er en totalt usannsynlig familiefrokost. Yeah, dad! Do you want some more coffee, my love? Alt er bare så fantastisk. Så begynner spekkene å vise seg, og så begynner mørket. Mens japanske skrekkfilmer starter på at det er dritdarkt, og så går det nedover. Så japanerne, de går all in på bare uhyggelig. Sånn at The Ring er jo et mesteverk i så måte. For mange i Vesten så har japansk kultur, og spesielt av manga-kulturen, vært noen ting som har vært veldig nispreget og som ikke helt har slått gjennom i Vesten, men det er en av de trendene som vi ser akkurat nå, 2022, så ser vi at manga, altså japanske tegnefilmer, som er alt med Japan, det har blitt det jeg sier hele tiden, at manga går helt tilbake til middelalderen, og blir på 1600-tallet, så er det, hva heter han? Hikosai, som lager disse 46 bilder av Fujifjellet. Det er en serie av tre snitt, Det er naturligvis, siden det er i Japan, så den heter 46 bilder av, eller syn på Fujifil fra ulike perspektiver, og så er den naturlig slaget. Det er 56 bilder i denne serien som skal ha 46 i japansk. Men i hvert fall, det blir en voldsomt flott tegneseriekultur. Jeg tror ikke skrevne, sånn at jeg skulle glemme Demon Slayer bør folk se, folk bør se One Piece, Fullmetal Alchemist, Akira, Chainsaw Man, Cowboy Bebop, sønnen min elsker Cowboy Bebop. Alt dette var en ting som var litt på siden. Mens nå er manga i ferd med å slå igjennom gigantisk målestokk, også i Vesten. Hvorfor? Jo, på grunn av at mens... spillefilmer blir mer og mer avhengige av CGI, altså at skuespillerne står foran en gigantisk green screen, så alt blir bare projessert på, så det blir mer og mer som tegnefilmer. Samtidig som at vi har fått alle disse fantastiske kvoteringskravene, som vi ser fra Hollywood, der det er grenser for akkurat hvor mange transseksuelle kameramenn du må ha for at filmen skal være akseptabel. som naturligvis er ødelegge i kulturen. Du kan ikke ha kvotering i kulturen, men det driver vi nå. Samtidig så unnslipper man det med manga, for det er tegnefilmer som blir mer, og kvaliteten blir bare bedre og bedre og bedre. Så du trenger ikke lenger å ha de amerikanske filmer har liksom... den usannsynlige vennigjengen som alltid har, det er en latino, en asiat, en afrikansk amerikane, en jødisk amerikaner og en hvit, som er en ganske usannsynlig konstellasjon i USA, men da er alle representerte, det kan du drite i når du lager tegnefilmer. Så manga er i ferd med å bli et kulturelt godstog, virkelig noe som vi kommer til å se mye mer av. Jeg tror at stadig flere av de filmene vi kommer til å se kommer til å være tegnefilmer fremover, og som springer ut av denne japanske tegnetradisjonen, som er en kunsttradisjon, buddhistisk kunsttradisjon, som nå har blitt til tegnefilm. - Den geniale TV-serien som du tipset meg om, som var basert på et spill, var det en manga-serie? Jeg husker aldri navnet på den. Har du ikke sett den, Wolfgang? Vi snakket om det sist her, som var jo det her, hvor det er en by over og under, hvor det er autoritære makter øverst, og så er det en undergrunn hvor det er litt mer lovløst, men hvor de virkelig er god å kjenne på. Det er manga, helt riktig. Det er manga, hva heter serien din? Jeg husker ikke. Og sesong 1 var jo så jævlig bra. Så utrolig bra. Det er av den folk man ser hvis de skal forstå hvor bra manga kan være. Jeg skal finne ut, for jeg vet at Imagine Dragons har låst etter Enemy. Og ja, Arcane League of Legends. Arcane er fantastisk. Men det stedet som jeg anbefaler folk å starte er Cowboy Bebop, som handler om dusørjegere i verdensrommet. Den har mange episoder. Og så forsøker selvfølgelig amerikanerne å lage en spillefilm ut av det, og den spillefilmen fungerer ikke i det hele tatt. Og fansen liker det ikke i det hele tatt, fordi man skal bare gjøre det litt mer politisk korrekt, for det som er greia med manga er at det ikke er politisk korrekt, ikke i det hele tatt. Og når det blir litt politisk korrekt, så fungerer det ikke lenger, for det er Japanerne, jeg vet ikke om dette er noe som er intendert, men de har forstått eskapisme på en bedre måte enn mange i Vesten. Dette er bare min private mening, åpenbart, som alltid jeg sier, men jeg tror at noe av problemet med vestlige kultur er at den har blitt så forbanna oppdragende at man glemmer at nå skal jeg belære deg litt om hvor vanskelig det er å være svart og homofil i I Sørstaten, eller nå skal jeg fortelle deg om transseksuelle. At vi skal få det traktet inn i kulturen og underholdningen, når du tenker at, ja, men fanden heller, jeg jobber hele uka, jeg hadde bare tenkt å se en dum film med kona, hvorfor må jeg forholde meg til dette? Mens manga driver ikke det på den måten i det hele tatt, og jeg tror at manga har vært Nå kommer jeg sikkert til å høre som veldig høytravende ut, men jeg tenker at La oss si at alle mennesker har et aggressivt potensial, spesielt menn. Det er mye aggressjon i oss, det er mye testosteron i oss. Det er egentlig ikke noe særlig plass for det i det moderne liv. For i Japan har paradokset vært enda mer alvorlig, på grunn av at de hadde en kultur som makset opp det til skryddet det opp til 11. Vi er moderne folk som kjører med tog og biler, men samtidig har vi samuraisverd, og en kultur der du må være klar til å stikke en kniv i magen på deg selv og begå seppukuru, ikke sant? Vær klar til å dø, du er samurai. Hvordan... Ordner man opp i dette etter 2. verdenskrig? Nå har vi pasifistisk grunnlov. Vi har ikke tenkt å invadere noen i det hele tatt. Hvordan ordner man opp i dette? Hva gjør vi med den restdelen av bare renskaffet vold og aggresjon? Jeg tror manga har vært en måte å prosessere det på, som jeg tror mange andre land har lært på det. Hvorfor er det sånn at tenhøyskutter er så utrolig interessert i first shooter games? At hele gamingkulturen er hypervoldelig, mangakulturen er hypervoldelig, Men jeg tror det har vært et sted der japanerne har kunnet få blåst ut den biten av seg, eller prosessert sin iboende aggressivitet gjennom å lese tegneserier. Det var en greie som vi snakket om tidligere når det gjaldt pornografi, at japanerne var noen av de som oppdaget det at et underbruk av manga er et seksualisert tegnefilm. Ja. som i mange vestlige land har ødelagt litt av ryktet til manga. Mesteparten av manga er ikke seksualisert i det hele tatt. Det er tre med mange grener, og ett av dem er pervoseks. Det viser seg at i Japan, med fremveksten av pornografi, som ikke er sånn pornhub-pornografi, men tegneseripornografi, som er for menn og for kvinner å selges i butikken og hele den biten der, og en del av det er ordentlig pervo, så faller andelen av voldtekter og incest og den type ting faller i Japan som en stein. Det er en ting som psykologer som Jordan Peterson og andre har snakket om, er at man finner et surrugat på en eller annen måte. Jeg tror at for japanerne har manga vært et slags ... Hvordan kan man klare å ha et så ordnet og ikke-voldelig samfunn som det vi har, samtidig som at vi var krigere en gang var vi krigere. Vi har hele den historien med oss, samtidig som at vi fortsatt er de samme folka. Hvordan får vi prosessert det? Og det tror jeg nå er noe som... vi i Vesten også kommer til å lære. Vi gjør jo dette, vi også bare ser på vår egen populærkultur, hvor utrolig voldelig aksjenfilmer er. Det er sånn at John Wick, de drepte hunden hans. Derfor tar John Wick og dreper, på slutten av filmen har han vel drepet over 100 mennesker i raseri over at noen har drept valpene hans, og det er noe vi kjøper ikke noe problem med i hele tatt, go Keanu Reeves, mens japanerne har utviklet dette til å bli en langt viktigere kultur, og de fleste japanere leser jo manga i løpet av fasen av livet sitt. Men det er jo mange som hevder også at statistikken du ser i India av overfallsvoldtekter og ekstremt dystre tall på den biten der, og hvordan liksom, hva heter det, masse voldtekter med menn og kvinner, og sånne helt sinnssyke historier som bare lekker noen få ganger ut til lille Norge, men at det er så mye av det der, og der er vel også porno helt forbudt, mener jeg husker, i India. At mange mener at det er en sammenheng der mellom, så på en måte all den seksuelle volden og voldtekten og alle de grove tilfellene at de ikke har den ventilasjonen, som pornoen gir? - India er også et kulturelt veldig restriktivt samfunn der sex er veldig knyttet opp i ekteskap, og ekteskap er veldig knyttet opp i inntjeningsevne. Hvis Aslo og Wolfgang var indire, så er det sånn at du må få deg en utdannelse, du må få deg en jobb før noen kan begynne. Vi kan snakke om et arrangert ekteskap, og så får du deg beta når altid det er på plass. Men da er man jo ofte forbi den mest hormonelle fasen. Indierne er, så vidt jeg har forstått, så er vel de noen av de mest ivrige brukerne av Pornhub i verden. Indierne, og det er jo på grunn av VPN. VPN gjør det jo mulig å surfe rundt ens egne lover. Så VPN har jo blitt noe som... som er veldig populært i India. Det var jo en kollega av meg i NRK, Øyvind Holtmann, som lagde en sånn kortfilmserie for Petra, tror jeg det var. Og det ene av de så var det, og det her er jo veldig morsomt, fordi det er litt sånn rart for at det er sånn at det er pornoforbundet i India, men de har det VPN-greiene og er jo helt spinnemidlet på liksom, så kanskje det gjør det enda mer spennende, men det er jo da han lagde en kortfilmserie på sånne episoder som varer i tre-fire minutter, og den første episoden var vel, jeg tror det var den, hvor det var en soldat som kom hjem og skulle ha seg med kjæresten etter en lang tid, og så skjedde et eller annet komplikasjon, så gikk ikke det. Jeg tror det var den episoden der. Den av en eller annen grunn havna da inn i en YouTube-algoritme i India, og tok da fullstendig av, så den ble helt asymmetrisk, enormt, jeg tror vi fikk millioner av visninger, hvis de andre personene hadde et par hundre og et par tusen. Så det fucka opp all statistikk i hele NRK-systemet og sånt, og det så ut som det var en kjempesuksess. Så det viste seg at all trafikken kom da fra liksom kåte unge indiske gutter som fikk sånn nesten sex gjennom den YouTube-videoen der, så det var en helt avsindig abnorm video da. Nei, kjempegod. Men jeg tror i alle fall at manga som Hokusai heter selvfølgelig han som lagde det berømte treset. De fleste har sett den store bølgen, den store blå bølgen som krasjer ned med Mount Fuji. Det er liksom mest berømte. Men denne denne kunstformen da blir til en tegneserieform som da blir ekstremt mange fasitert og liksom hvis du er glad i tegneserier som jeg er så er jo Japan er jo Mekka det er liksom det er jo Belgia, Frankrike og Japan som er det flotteste når det gjelder tegneserier og så jeg må bare si liksom at hvis Folk skal se, det er kanskje den mest rørende filmen jeg noen ganger har sett. Det er en tegnefilm, det heter Grave of the Fireflies, og handler om to barn som opplever atombombingene i Hiroshima. Den som ikke kjenner en tåre nedover kinnet når du ser den filmen der, da har du et hjertestein. Jeg må bare kjøre en anekdote her. Dette er ingenting vi har på å gjøre. Men apropos fellentåret. Vi liker å snakke litt om film og ta noen avstikere, men jeg så en dokumentar alene her om dagen fra 2020 som heter «My octopus teacher». Å ja. Har du hørt den? På Netflix? Du, lillesøsteren min sa at jeg måtte se den. Altså, jeg får det godt, så jeg skal se den om igjen med kona. Og jeg tenkte sånn der, jeg skulle egentlig se Better Call Saul, den her nye avvartsserien til Breaking Bad, men den har tatt seg pauset selvfølgelig, den dukker ikke opp før i sommer, så jeg måtte finne noe annet å se på. Ok, i meld, skal jeg ta litt, skal jeg lære litt om bleksprut, tenker jeg. Det kan jeg snakke om podcasten, det kan jeg lære noe nytt der. Det var en emosjonell fantastisk historie om en relasjon mellom en mann som først lærer seg å dykke, eller som skal tilbake til barndommen for å lære seg å finne den gleden med sjøen og havet, og finne gleden ved å dykke og være nærmere naturen, og så bygger den historien da videre på at han plutselig får en helt merkelig relasjon til en bleksprut som han blir helt obsesst med, som han får et slags kjærlighetsforhold til, ikke sånn seksuelt, men sånn type de får en tilknytning til hverandre. Ikke som vi vet. Og så er det mye mer med denne bleksprutarten tydeligvis når det kommer til å føle, ta. Det er helt utrolig, og jeg endte opp da utenfor, for det er en veldig flott fortalt historie. Den er ekstremt tight fortalt, og den tar deg med opp og nedtur, men jeg er ikke oppe med å begynne å grine. Det er det drøyeste at jeg kan sitte og grine over en bleksprutt. - Hva er det som skjer med oss her, Wolfgang? Jeg har alltid hatt en viss stolthet til ikke å være flipete. Men så blir jeg også rørt av ting nå om dagen, og spesielt en god film som så det. Da sitter jeg med klump i halsen og tårer øynene. Men det er jo litt feil av meg å si det litt dumt av meg, sånn emosjonelt spoilerende uten å si hva som skjer der, for da blir det sånn, oi, her skal jeg bli emosjonelt... i løpet av filmen, så kan jeg si, for jeg gikk inn der med sånn helt blanke ark, og så ble jeg så tatt på senga, og hvor fin han fyren var som forteller, og hvor du får lyst til å begynne å dykke selv, får lyst til å dra dit og begynne, jeg får lyst til å gå ned på storrådene her og bare ta opp meg av dykkemaske og blande meg ut med det marine livet og liksom bli en del av naturen da. Men disse så er da vi traff andre i dag morges, jeg tok jo morgenbad før jeg kom hit. Ja, du sa det. Dette her er jo helt nydelig. Ja, lørdag morgen klokka. Vi hadde avtale 8.30 om morgenen, tenkte jeg, nå tar jeg, nå må det våkne opp, så jeg tok meg en tur i fjorden før jeg kom hit. Det er veldig imponerende, og det er til inspirasjon altså. Jeg tenker at hvis du skal være norsk, og vi er så heldige at vi har denne fantastiske naturen, det er jo det som er merverdien med Norge. Jeg bor jo nærheten av Oslofjorden, så jeg har alltid badebukser, så hvis jeg drunner på Rødmøybadet og stupte uti, det er nydelig. Det er ikke fresht, altså. Den fyren her, han dykket i et lanterhavet, så det var konstant 7-8 grader. Han sa at det tok ganske lang tid før den der kullesjokket, eller noe sånt, banke pusten ut av deg. Det tok han lang tid for han ventet seg til, men så blir kroppen bare mer og mer vant til å regulere, og du blir bedre til å holde pusten, så han kunne fridykke under vannet etter et par uker og måneder. Det var utrolig å komme på det stadiet hvor du kan kose deg i vannet i 28 grader og dykke og bare uten at det stresser kroppen. Ja, men det er jo sånne faser at du får først det der, når du bader eller noe annet, så får du først det der sjokket som føles ut som at noen har revet huden av deg, og så kommer den kullesjokket der du tenker at jeg må komme meg ut av dette. Og så starter motoren, at du kjenner at kroppen pumper blod ut i kapillærene for å holde deg gående. Så hvis du holder, hvis du svømmer, så kan det være ganske ålreit også. Du er du glad i bastu forresten? Ja. Du er det? Jeg vurderer å kjøpe meg en bastu på Plattingen ute hjemme hos meg. Da må du komme på besøk. Ja, hvis man kan. Det er også som, jeg var jo på på sånn her party med vikenavisen i Danmark, og der har det liksom de gutta hadde da liksom skulle ha bastu, sånn svettesauna liksom, så de hadde lagd sånn tradd sauna med sånn ultepper over og varme steiner inne og sånne ting da. Og danskene var kjempenase på at Ingen klær i bastua. Da skjattet jentene også. Da ble samtalen drøyere. Danskene sier sånne ting som vi ikke har lov til å si i Norge. Det kan vi like med danskene. Bygger danskene. Ja, vi gjør det. Bortsett fra på tennisbanen da, selvfølgelig. Når de har sånne små drittunger. Det er jo det broderlig, ikke sant? Ja. Det var en god avstikker da, med bleksprut. Da har du fått litt dokumentartips der. Du som hører på, du og Asleid som var å sjekke ut. Og så var vi da inne om litt bastu og isbading, kulebading, eller bare bading. Hvor skal vi gå videre i våre Japan-spesialer her nå? Du har jo skissert ned to andre punkter du har lyst til å snakke om også. Ja, vi må snakke litt om økonomi og demografi, kanskje? Ja, synes det. Japan er... Japan er litt i trøbbel når det gjelder demografien. De har bare alt for lav fødselsrate. Befolkningen er vel noe sånn 115 millioner nå, mister 250 000 borgere i året. Fødselsraten er vel en kommateriell, den er veldig lav. - Den er lave den her altså? - Ja, og det har de hatt i ganske lang tid. Det er noe man hele tiden i Vesten påpeker, det er alt for lav demografi. De har nesten klart å invertere befolkningspyramiden. I en normal menneskelig befolkning vil det finnes mange spebarn og veldig få hundreåringer, som en pyramide. Mens i Japan er det nesten omvendt, at det er veldig få spebarn og veldig mange hundreåringer. Det har vært et problem for japansk økonomi, at de sliter med mangel på tilgang til arbeidskraft. Men så må vi også være så ærlige og si at i et Europa som har totalt ukontrollert innvandring, vi er akkurat i samverksstatenes Japan, så liksom ikke komme og fortelle meg at demografi er skjevende i økonomisk forstand, ikke en økonomi der Man driver med high tech og det er det japanerne driver med. Og de er jo fremdeles verdens fjerde største eksportør, verdens tredje største importør. Dette er ikke noe, liksom det at vi glemte Japan litt i randet. Det går fint med Japan altså. Det bare går ikke halsbrekkende bra sånn som det går med Kina. - 125 millioner mennesker. - 125 millioner er det på vei, ok. Men de mister i alle fall 250 000 i året, det slo jeg opp. Og det har nok mye å gjøre med japanske kjønnsrollemønstre. For i Japan er det fremdeles slik at kvinnefolk når de gifter seg, så er det en forventning om at når man får barn, så skal de være hjemme. Og det er kulturelt betinget. Men så kan man jo forestille seg at ... Hvis du tilfeldigvis er en dame, har investert masse i din egen utdannelse og er flink til det du driver på med, så hvorfor i all verden skulle du ikke ha en yrkeskarriere? Så det er mange som velger å ikke gifte seg, det er mange som velger å ikke få barn, sånn at man kan fortsette å jobbe. Man har ikke ordnet opp noe velfungerende system for barnehager og pappa-perm og alle de greiene der som vi i Norge har gjort at vi har klart å bremse fallet i fertilitet. Mens det er kanskje ikke en ulempe for et land som er til ... Japan og Norge er nesten helt likt store, men med 125 millioner i Japan og 5 millioner i Norge, så det er trangt om plassen. Så Japan er jo vanvittig jobbefolket, så det at befolkningen går noe ned er jo en fordel. Hvor mange mennesker bor det i verden i dag? 7 milliarder? Ja, det finner vi fort ut av. Det er bare sånn at Sør-Korea, de vokser hjemt og trøtt. De har ikke befolkningsnedgående vekst. Nei, men de er også på en litt annen historisk bane på grunn av Koreakrigen. Man vil nok regne med at Korea også vil bremse ganske stert opp snart. - Vi var 6 milliarder i 1999, 7 milliarder i 2011, står 8 milliarder i 2022. Current world population is 8,0 milliarder as of June 2020. - Jeg har ikke sagt 8 milliarder. Det er alt for mange mennesker i verden. Dette kommer bare til å øke. Man antar at trenden kommer til å øke opp mot 11-12 milliarder, og så skal det begynne å avta. Men det har begynt å avta i Japan allerede. Ikke noe sånn kjempestort problem. Men de har slitt med... politiske risikoer, altså geopolitikk. Kineserne har de et vanskelig forhold til. Japanerne var første mann indøra i Kina. De har hatt mye samarbeid med kineserne, mye produksjon i Kina, vanskelige politiske relasjoner. Blant annet blitt utsatt for sanksjoner fra Kina over såkalte rare earth minerals, som er kjempeviktig for high tech. Og så har de... slitt med leveransekjedene sine i noen grad. Det er samme grunn til at folk ikke kan kjøpe elbiler i Norge, at de produserer high tech ting, og det er laget av råvarer som kommer fra et utholdet land. Pandemi og andre ting, og finanskriser og alt annet har gjort at disse kjedene har blitt vanskeligere. Så industrien deres har slitt en del i de senere årene. Så Samtidig som at deres vekstkurve ser mye ut som Europas. - Interessant da. Du kanskje, at Japan kan tåle å faktisk også vinne på å bli litt færre, sa du sted? - Jeg tror det. At om det finnes færre enn 100 millioner japanere, så tror jeg ikke at det er noe problem for Japan. Det vil bli bare bedre plass for de som faktisk er der, for det er litt sånn som, de er jo trangbodde det er så som da min japanske venn så huset mitt, så bare, her liksom, er det mulig? Er det noen som har, hvor rik er du liksom? Jeg bare, ja, men det er en norsk villa, you know, it's not so special. Mens i Japan så er det bare sånn, hæ? Det er jo ingen som har så svære hus liksom. Og tenk på, nå er det en stor katastrofe som utspiller seg i japanske medier for tiden, det er jo prinsesse Mako, har giftet seg med en fyr som heter Kei Kamuro. Det har vært en endeløs følgetong i japanske aviser, fordi hun er keiseren. Naruhito, som er nåværende keiser hun er hans nese, men Naruhito har bare en datter, han har ingen sønner, og det betyr at det er hennes far som står i tronrekkefølgen, og derfor blir hun viktig, selv om hun kommer aldri til å bli keiser, det er hennes bror som eventuelt vil bli keiser men hun er da viktig, og hun har giftet seg med en mann av almun. Og dette er også det jeg tenker at, ja, ja, vi har jo vært erfaringer med vår egen kongefamilie, så jeg er liksom etter Guru Durek, og Ari, så har jo vi ganske lave skuldre. Mens her var det, den store katastrofen er at Kai Kamuro, han er... av en alenemor. En alenemor, sier jeg deg. Og enda verre, alenemor hun tok å sjekke opp med en dyd som hun fikk til å betale for en veldig, veldig dyr utdannelse for sin sønn. Som satt han i pass til å komme opp i posisjon til å komme opp på den sosiale stigen. Og og forelske seg på universitetet med prinsesse Mako. Men det er mange i Japan som tror at prinsessen er naiv. Hun vet ikke nok om denne verdenen. Hun har levd en beskyttet tilværelse, og hun kjenner ikke igjen en opportunist. når de ser han. Så hun, stakkars, fikk jo da en ordentlig tøff omgang i pressen. Jeg tror sikkert at prinsesse Myrthe Louise vil kjenne seg mye igjen av det. Stakkars jenta fikk jo posttraumatisk stress av dette. Det var tøft. og har da flyttet til New York, og her kommer endelig poenget, når prinsessen av Japan flytter til New York med sin nye ekte mann, flytter de da inn i et kjempehus? Neida, i en sånn bitteliten leilighet, etterhåndsleilighet i Hell's Kitchen på 55th Street, der bor prinsessen av Japan nå. Man liker det sånn som det er hjemme, det kanskje blir litt unaturlig, eller kanskje hvis man har vokst opp bittelite, og trangt, hva skal du gjøre med all den plassen hvis du kommer til et sted med kjempestor plass? Jeg vet ikke, hvor trangt kan det ha vært? Jeg har sett keisepålasset i Tokyo, det ser ut som at de har lubbent med plass. Men tenk på det, da i Japan hadde man en sånn boom and bust, for gjennom årene etter 2. verdenskrig så vokser det og vokser det og vokser til de blir en en økonomisk stor makt som virkelig uroer Vesten, også på 80-tallet så er jo alltid bad guysene er jo japanere, ikke sant? Det er jo alltid en sånn japaner i svart dress med jernansikt som scener i filmen viser seg å være ganske hendig med som reisverde som har kommet for å bare ta alle greiene våre liksom, kjøper Manhattan. Dette avførte da den største boligboblen i menneskehetens historie så vidt jeg har forslått. Når vi kommer til 1990, så er Nikkei-indeksen snuset på 40 000 poengsgrensen. De har ikke vært i nærheten av det etter 1990. Men på det tidspunktet regnet man seg frem til at keisertomten, eller tomten til keisepalasset i Tokyo, var mer verdt enn all annen landeiendom i hele Kalifornien. Du kunne kjøpt hele Kalifornien for verdien av den ene tomta i Kutoku. Så der hadde man en ganske ålreit boligboble. Og den sprakk og ble avløst av det som japanerne kaller The Lost Decade, men som i realiteten har vært tre tapp til ti år fra 1991 og frem til nå, hvor veksten har vært svak og anemisk, minner mye om Europa, mye stillestand man har funnet tilbake til den voldsomme veksten som man hadde på 80-tallet. Høres ut som eiendomshagen Tollefsen kommer til å rykke inn i Tokyo snart, eller? Ja, kanskje det er der. Nå har jo kineserne en boligboble nå som får den japanske boligboblen til å virke som en sopeboble, som En del økonomer mener at det kommer til å bli kinesernes ulykke på samme måte som at bolleboblene i Japan var en sentral grunn til at økonomien bare bråstanset i 1991. Er det noe som eliten i Vesten håper på, at den kinesiske økonomien skal kollapse, eller at det får seg en ordentlig smell? - I alle fall i Amerika er det nok det som man tenker at i mørke stunder, når man spør seg hvordan i all verden kan vi konkurrere med dette? Har du sett den industrielle basisen til Kina, der deres produksjonsevne overgår alt vi noensinne har sett? hvordan skal vi kunne fortsette å være verdens mektigste land når dette er konkurrenten? Og da i mørke stunder tenker de, ja, men de har en boligboble som de da har ført til at veldig mange kinesere har kjempestore lån for å kjøpe alt for dyre boliger. Ofte i spøkelsesbyer der de ikke engang bor i boligerne, der de ikke engang er innredet, men kjøper bare som rene investeringsobjekter. Det er et pyramidespill som kommer til å ramme alle hvis lufta begynner å gå ut av denne. Det er veldig vanskelig å ta lufta ut av en boligboble. - Ok, skal vi håpe, var det noe mer du ville si om økonomi og demografi? - Nei, demografi, jeg tror det meste er sagt. Det var hyggelig å se at de fleste av de japanerne jeg treffte som er på vår alder, har to barn på samme måte som oss, og er stolte av ungene sine på samme måte som det vi er. håper at de skal gjøre det bra på universitet, og håper at de skal finne seg en bra make. Japanerne er nok ofte mer urolige over, for de vil jo gjerne at ungene skal ha en studieopplevelse utenlandet, men det er nok en større angst for at de ikke skal komme hjem igjen. For det er jo det at hvis du er japaner og gifter deg med en fra en annen kultursfære, det var en veldig politisk korrekt måte å si det på. Takk. Det er nok litt sånn Marit-scenario for japanere, for japanere er veldig rasistiske. Dette sier jeg ikke for å nedvurdere japanere. Det er bare folk burde innse at vi snakker mye om rasisme i Vesten. Ta deg en tur til Østasien, du gutten min. Hjertefullt og helt instinktiv rasisme er noe som preger hele Østasien. Du ser det i Taiwan, Kina, Korea. en voldsomt sterk preferanse for sin egen rase. Så du kan ikke bli japaner. Du kan ikke bare dykke deg ned i det japanske lærespråket perfekt, lære deg alle kulturelle kodekser, og så gå gjennom samfunnet som japaner. Sånn funker det ikke. Det skjer bare på film. Det er opp til flere av meg som har vært og reist og feriert i akkurat de landene du nevnte her nå. Og så akkurat det samme som deg, at det er bare sånn ... Da jeg var der, så var det kjempefint, for de tok veldig mye godt imot meg som turist, men fy faen, det var et rasistisk, altså, hvor rasistisk det er. Det var liksom på en måte gjennomgående, noe alle kunne snakke om, og skjønte og hadde opplevd. Ja, altså, mens vestlige samfunn, Norge blant dem, har blitt litt sånn post-rase, rasisme er fremdeles et problem i våre samfunn, men rasisme er ikke sosialt akseptert på noen som helst måte. Ja. Nå er det jo sånn at jeg tror det er en NGO-sektor som lever av rasisme, og derfor så forsøker de å se rasisme overalt. På tross av at våre samfunn er de minst rasistiske samfunnene i verden, USA, Norge, Storbritannia, på alle målinger er vi de minst rasistiske samfunnene, så er nok i et samfunn som Japan, så er rasismen ganske instinktiv. Og der kommer den frykten med at om min datter eller min sønn gifter seg med en hviting eller noen fra Afrika, eller til og med en kineser, det vil være et sosialt problem i midten av bolag. Det vil være vanskelig å Det er jo ikke det at folk ikke klarer å håndtere det. Og det er jeg jo kjempestolt av joko onoene i denne verden, at den japanske damen som gifter seg med berømteter fra ulike deler av verden. Men det er greit. Det er jeg veldig stolt av. Men du vil nok ikke ønske å ha det i din egen familie, er mitt inntrykk da. Liker sin egen best. Liker barn, det er ikke best. Det er litt sånn som rike folk, det. Ja, japanere er jo rike. Det er også et annet punkt du skrev her til med orientalisme. Hva er det? Hva legger du i det? Orientalisme er en sånn vestlig greie der man... Kanskje det er så enkelt som at man... Man dyrker og reduserer fremmede kulturer til visse stereotypier. Orientalisme er veldig stereotypielskende. Japanere er sånn, og så bare spinner man videre på det. Det er en bok som er det den boka som vår generasjon ble kjent med i Japan. Det er en bok som skrevet på 70-tallet som heter Shogun, som handler om en mann fra Vesten som da kommer inn i Edo-Japan før de åpner seg, før han fra Friends tvang japanerne til å åpne sine havner. Matthew Perry. Og det er den måten som har blitt kjent på Japan, som man liksom dyrker dem som grunnleggende annerledes, rare på mange måter. Jeg vil vel si, naturligvis er mye av det vi prater om har elementer av orientalisme, jeg innrømmer det gladelig, men hvis det er det er noe folk skal ta med seg, er at japanere er mer like oss enn de er ulike oss. Men de har en del kulturelle spesifindigheter som er fantastiske, og kanskje ikke helt sånn som du tror. For det tradisjonalistiske japanske samfunnet har variert, selv om japanerne ikke vil innrømme det for seg selv. så er ikke dette er ikke en sånn sumo elskende kultur lenger. Kulturen deres har utviklet seg blitt mer manga, mindre sumo, mer dress og kjoler, mindre kimono og tradisjonelle ting. Japanerne har ikke liksom et samuraisveier, det henger på veggene i tilfelle det blir krig liksom, de er ikke der i det hele tatt. Men de er en så stor gruppe mennesker at de har sin egen gravitasjonskraft. De er ikke så avhengige av å låne kultur fra andre. De er godt bevandret i vestlige kultur, men de er veldig flinke til å ta vestlige kultur og gjøre det til noe som passer i deres egen logikk og deres egen kulturelle kontekst. Der har vi mye å lære. hvor kulturelt mindreverdisk kompleks vi skandinavere har, hvor mye vi henter fra USA, Storbritannia, fra alle andre kulturer, men de har ikke det mindreverdisk komplekset i det hele tatt. Ja, til og med språket vårt, da jeg snakker med unge mennesker, så er det... hangen til å bruke engelskord når vi ofte har bedre norskord, fordi folk har dårlig vokabulær, og det å snakke på sånn her pidgenorsk med masse engelske låneord, mangler evne til å verdsette vår egen historie og kultur, at man lærer om vikingen igjennom å se på vikings. Kødder meg. Jeg har fått med meg en barn som snakker engelsk med hverandre, fordi de finner ikke de rette norske ordene. Så de snakker amerikansk engelsk til hverandre. Det er det tristeste med nordmenn. De fleste nordmenn tror at de mestrer engelsk langt bedre enn det de gjør. Når nordmenn skal snakke skikkelig bra engelsk, så legger de på seg en engelsk sosiolekt-format. en overklassesosiolekt som jo får engelskmenn til å lure på, hæ? Hvorfor snakker du som om du kommer fra et sosialt skikt i England som du åpenbart ikke tilhører? Og så er greiene, welcome to Oslo. Alvorlig talt skal vi liksom la oss overtale. Det er vi som bestemmer hvordan vi uttaler Oslo. Det er vår by. Det er norsk. Det er vi som bestemmer hvordan Oslo uttales. Så kuttet jeg greiene med å legge seg til en sånn pervertert, kvasi-engelsk uttale av navnet på hovedstaden vår. Det var helt fantastisk. Jeg drømte i natt at jeg var helt rå på å snakke engelsk. Jeg hadde en sånn diksjon som også bare... Jeg tror det var nærmere kanskje med britisk, ikke helt opp mot... Jeg var på besøk eller overnatt hos en skotsk super-DJ som heter Calvin Harris. Åja! Så der var jeg i drømmen da, og vi skulle liksom, han var helt gæren, drev å urinere det inn, og jeg skjønte ikke helt hva det var han driver med. Vi skulle egentlig lage musikk sammen, vi skulle lage funk på disco. Var det noen skattskesterotopier som brøt inn i drømmen din? Jeg snakket jævlig god engelsk med Kevin Harris da, og det slo meg mens jeg var i drømmen, bare sånn, faen, engelsken bare ruller ut av seg selv. Det er derfor jeg må være mer med engelskmenn, tenkte jeg i drømmen, fordi da blir engelskmennen så god automatisk. Så det var helt sjokk. Det har ikke fungert for Jens Stoltenberg. Russia must not invade Ukraine. It is red line. Det er helt utrolig. Han er jo et kjempesmart fyr. Jeg er fan av Stoltenberg. Jeg kan ikke forstå hvordan en fyr som har vokst opp i utlandet og levde i utlandet. Altså han fortsatt har en sånn forbanna tjukk nok i den norske aksjene. Men gjør det noe? Nei. Er det ikke best at vi bare snakker engelsk uten å tenke oss om noe vi gjør oss til? - I alle fall, i min erfaring, så er det ingenting å hente på å gjøre seg til. Det er jo fint å ha et bra vokabular og sånne ting, mens det der forsøket på å snakke med en perfekt aksang, jeg tror ikke at det er veldig mye å hente på det. Det er ikke sånn at du får stående applaus og får en slow clapping. - He speaks English very well. - Jeg tror det kan sammenlignes med, for det er en dialekt som er veldig vanskelig å etterligne, det er østlandsk spesielt, synes jeg. Når jeg hører nordlendinger, bergensere, trøndere prøver å etterligne i østlandsk, så er det ingen som får det til. De må ha bodd her fryktelig veldig lenge. Så det er sånn at du gjennomskuler det. Jeg tror det er litt sånn som engelsk og sånt. Du gjennomskuler det selv om du har vært både tre år på et universitet. Kan ikke du si det til kona mi? For kona mi er norsklærer, så hun er kjempeoppdatt av dialekter. Så hun skal drøppe og snakke til meg på ulike norske dialekter. Og så er hun kjempedårlig på dialekter. Og aller helst så skal hun snakke rogalending, hvor slektene våre kommer fra. Ja. Jeg tar på meg et sånt påklistret smil og forsøker å være oppmuntrende, men der funker ikke det helt at hun er østlending. Akkurat, ja. Nå har jeg fått i meg to-tre Carlsberger, så skal du høre mine tre aller beste. Det er Os-dialekt, Fana-dialekt, jeg har jo ekskert det fra bestesiden av Bergen, så den sitter ganske bra, og så har jeg Bode-dialekt. - Kan vi få høre litt os? - Nei, jeg sa to-tre Carlsberg, jeg har det inne her nå, men det er jo litt tidlig lørdag klokka 10.50 å begynne å drikke, men... - Jeg skjønner det. - Det er en sånn selvtillitsbarriere, det kommer ikke på bestilling, det er litt sånn fortell en morsom vits, det er på din bål. - Du har jo helt rett. - Det er vanskelig. - Vi må begynne å snurre sammen, men jeg tenkte at vi kan avslutte med general Tojo. - Ja. Jeg fant han fyren her i en antikvitetsbutikk i Tokyo. Du vet, jeg har litt av en samlegg igjen. Hvis du skal kjøpe noe, hvis du ser noe, du tenker, det der kommer jeg aldri til å se igjen. Det var den her. Så fikk jeg en japansk kamerat til å oversette. Det er skrevet under. Her er det en fyr som har spikket den her i 1942. Og han har skrevet navnet sitt under den. Han heter Herre Kidoguchi. Nei, ja, Ja, Kidoguchi. Kidoguchi har laget denne statuen som husgud av Hideko Tojo, den japanske militærdiktatoren. Tojo blir etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser av amerikanerne, blir henrettet, og som en siste fornærmelse tar de asken hans og sprer den over stillehavet. Han får ikke bli begravd i Japan. Dette er noe som er veldig viktig for... for japanere at asken hviler i soloppgangens rike, at de tok fra han det. Det var igjen MacArthur, som det var en tungt symbolsk handling fra amerikanerne at dere får ikke beholde diktatoren deres fra krigen. Han ble jo avsatt under krigen, han miste makten før Japan tapet krigen, så han er ikke en mektig mann når krigen er over. Men denne mannen er på mange måter Japans ulykke, leder av Kwandong-herren som styrte da Japan ut i et kolonialistisk krigsprosjekt som nesten brekker dem. Og et lite øyeblikk da, I 1942 er det en mann i Japan som lager seg sin egen statue av diktatoren, som han kan ha på peishylla hjemme i huset sitt for å kunne bøye seg for den store mannen. Så jeg tenkte det var en fin souvenir å ta med seg tilbake fra Japan. - Er det noen europeiske ekvivalenter til han, en type Mussolini eller sånn? - Nei, Japan fungerer på en så annerledes måte på grunn av at du har keiseren, samtidig som at Herren og Marien, alle land har jo en rivalisering mellom de ulike våpengrenene. Selv i Norge så er det jo en sånn hver gang de ulike våpengrenene er til sede så er det jo alltid vitser om at gutta fra flyvåpene de er aldri skytt ned fingre og de kommer alltid for sent liksom. Mens i Japan var rivaliseringen mellom marine og herren tatt til et sånt nivå. Det ble som to stater i staten som nesten var i krig med hverandre. En enorm forakt for hverandre. Og Tojo var da herren. Og en uharvelig, brutal krigsleder som... som intensiverer og eskalerer denne krigen til man kommer til et punkt at man skal invadere India, skal invadere Australia. Det er så åpenbart at dette ikke kommer til å gå, men som da blir døden til to-tre generasjoner av japanske menn som dør for keiseren under de grimmeste av omstendigheterne i krigen. går fra å være en seiersmarsj til å bli det mest forferdelige nedlag som jeg tror verdenshistorien kan oppvise. Og det er jo det som er så fantastisk med Japan, er at alt med Japan er så ekstremt, det er så tydelig. De japanske eksemplene er så renlinjede, de tar det bare mye lengre enn det alle andre gjør, og det gjør at japanerne er kanskje Det ville være en kandidat hvis man skulle, de tvunget til å si, hva er den mest fantastiske kulturen på denne Guds grønne jord? Hvilken skal vi velge oss? Det er så mange flotte og inspirerende kulturer. Vi snakket om Venezuela, den latinamerikanske kulturen. Fantastisk, ikke sant? Så rik på bilder, så fysisk, så musikalsk, så god mat, ikke sant? Men hvis du skulle sette opp et uttalt kriterier da, så tipper jeg at du ville komme ut med sannsynligvis med Japan på topp. Og derfor så synes jeg at Wolfgang, du må ta deg en tur til Japan, et fantastisk land. Jeg tror at Wolfgang V i Japan, det ville være noe som hvis du kunne ta seg og lage en sånn liten podcastreise gjennom Japan. En køtt Japan. Uncut Japan, og dessuten så er de jo kjempeglade i teknomusikk, så du har jo en sånn superpower. Du ville være en big in Japan. Veldig bra, for da leder du meg på mitt aller siste punkt her, fordi har du noen reisetips? A, hvis jeg da skal ta med kona til Japan, hva gjør vi? Eller for de som måtte høre på, dra på guttetur eller jentetur til Japan, hva gjør vi? hva vil du råde? Ok, jeg vil ikke råde å dra på guttetur til Japan, det der norske greia med at hei Lars, kom igjen da, og gå på grisefølger i Tokyo og sånne ting. Mhm. Japanerne liker å drikke, men dette her er ikke Annapal. De nordmenn som velger å dra til Japan, forsøk å representere oss på en ordentlig måte. Japanere foretrykker en viss stil, så forsøk å være ren i tøy og oppføre deg høvdelig. Jeg vil oppmuntre overraskende reistripp Hiroshima. Oi, oi, oi, for en kul by. Hiroshima er kjent for Ola-bukser, det er kjent for Masta, det er kjent for baseball, og det er kjent for sjømat. Fantastisk mat. De har ryktet på seg for å ha den beste saken i hele Japan. Så ikke tro at dette er bare en gravgård etter atombommen. Naturligvis må man besøke minneparken etter atombombingen, men Hiroshima, det var en fantastisk opplevelse, men for det kulturelle så er det Kyoto. og jeg snakket med en kamerat av meg som sa at han hadde tatt med seg familien til Kyoto, og han liksom sa at Japan er så greit å reise i, så liksom hadde blåst ut på et fint hotell i Kyoto, for Kyoto er en gårby, så du liksom tar toget inn til sentrum, og så er det gåavstand til hotellet, og alt i denne byen er liksom innenfor gåavstand, så det var kjempefint for familieferie. Og så har de lyntogskinkansen, lyntognettet som går gjennom hele landet, så du trenger ikke å fly. Du kan dra til hvor som helst i Japan med lyntog fra sentralbanestasjonen i nærheten av hotellet ditt, Sånn kan du komme deg rundt i Japan, så jeg foreslår kanskje å ta en bas i Kyoto, bare drikke inn den fantastiske japanske kulturen og arkitekturen, nyte det tradisjonelle, og så tar du stikkere, sånn at du kan dra til Tokyo og oppleve Shinjuku-distriktet, der du har alle folk som kler seg opp, i cosplay-kostymer, hvor alle barene og pubbene er, hvor det er et voldsomt natteliv. Da kan du ta toget tilbake til mer kultiverte Kyoto. - Det var kjempebra. Kan du ta med ungene ditt også? - Hvis du skal dra, må du dra nå, for våre japanske venner har dumpa yenen. Det er rørende billig i Japan. Det er så billig der nå. Yen er historisk svak akkurat nå. - Men korona-greiene, hvordan håndterer de det? Hvordan er koronasituasjonen der borte nå? - Japanerne har like høy vaksinasjonsgrad som vi har, men de klamrer seg til tiltakene. Japanere går med munnbind selv om det ikke er en pandemi. Så munnbind må du ha med deg i Japan, det anses som kjempeuhøflig. og ikke gå med munnbind, og snakke med en fyr, jeg hadde en minder når jeg var i Japan, som liksom så hjalp meg med å passe på at jeg var overalt der jeg skulle være, det er kjempeviktig å være presis i Japan, og kjempeviktig å vite hvem du skal snakke med, du må gjøre leksen din da, så han sier liksom, går du med munnbind når du er hjemme alene, og så liksom så beskjemmet så sier han, det hender at jeg tar av munnbinden når jeg er alene, men ellers så er det liksom, det er munnbindens kultur, og liksom da jeg kom til Narita, så var det sånn, Du lander, og så tok det fem timer fra vi landet til vi var ute av flyplassen. Det var syv ulike køer og PCR-test og vente på PCR-test. Det var en stabel med dokumenter. Her får du et dokument, og så må du stille en annen kø der de sjekker at du har det dokumentet vi nettopp ga deg. Enda en kø for PCR-test. Og massevis av japanere elsker jo å liksom systemer, så du er C341, så sitter du, husk C341, og så blir du rupt opp, og så får du svaret ditt, og tar det imot med to hender, og så går du og leverer svaret ditt til annet sted, så blir det stemplet fem timer. Fem timer, så forbi det hindret der, så kan man begynne å njute av det. Da kan du begynne å njute av det, da kommer du ut i et samfunn som egentlig ikke var veldig nedstengt under pandemien. Det hadde en nedstengning som så i Norge, mens nå er samfunnet helt åpent, men det er vanskelig å komme seg inn i Japan. Og du må ha visum for å komme til Japan nå, men ambassaden ligger jo midt i Oslo, og det er kjempehøflig og veldig greie å ha med å gjøre, så visummet var ikke vanskelig. Det vanskelige er liksom det også ... Dette her er ikke Thailand, det er ikke sånn at du, at hei, kjum kjum kjara, her kommer Oslo-kara, liksom. Ikke oppfølg det sånn når dere drar til Japan. Ta og vis litt respekt. Forsøk å spille etter deres spillregler, så vil du finne at japanerne er noen av de mest høflige, gjestevennlige menneskene du noensinne kommer til å møte i denne verden. De er kjempemorsomme. men du må respektere deres kultur for å kunne komme til det punktet at du kan danne genuine vennskap, for det kan du faktisk med japanere. Det er noe av det fineste, at en av mine bestevenner kommer fra Japan og er en japansk japaner fra Japan. Men det er en relasjon vi begge to har investert mye i, og det er viktig for meg faktisk. Jeg er inspirert. Jeg er inspirert igjen. Ja? Ja. Det ble veldig fristet. Du er enig om å ta en alvorlig prat med ferieplanen med kona her? Det tror jeg er det. Japan er et ferieland som er en reise du aldri kommer til å glemme hvis du tar deg en tur til Japan. Vi må bare si det på vegne av at alle har hørt på oss. Vi har nå gjort av spesialer Venezuela-Korea. Ukraina og Japan. En nydelig miks. Tre forskjellige kontinenter. Jeg må si en takk for at du har øst ut med både opptur, opplevelser og erfaringer og kunnskap her. Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme. Så blir det jo spennende å se hva som kommer til å være vår neste spesial. Vi får se hvor skjebnen sender meg. Det blir jo sikkert et eller annet som er mulig å gjette. Altså et... Altså Afrika, kommer du til å reise dit? Du, jeg har så lyst til å besøke Etiopia, har jeg kjempelyst til å besøke. Det er mange land i Afrika jeg har lyst til å besøke, men sånn som i min drømmeverden, hvis jeg kunne finne en eller annen måte å dra til Persia, dra til Iran, Det er nummer én på min reiseliste. Jeg hører så mange positive ting om Iran, så det er et land som jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å reise til. - Hva holder deg igjen? - Kona. Da måtte jeg dra som jobb, men jeg har foreslått for kona å dra på ferie til Persia. Hun sier: "Det høres ut som en kjempebra deal for deg, men jeg kommer ikke til å gidde å gå i hijab hele ferien. Det kan du bare plystre etter." Og det forstår jeg egentlig ganske godt. Jeg synes at det var et godt argument. Så der ble jeg rann strøket av ferielisten til familien, tror jeg. Og enn det blir, så er du i hvert fall hjertelig kommet tilbake igjen. Du har jo nøkler til bygget her. Det var godt å se deg igjen, Wolfgang. Jeg håper at vi får nye muligheter. I like måte. God sommer, og så har vi skumleplan for høsten. Gleder meg veldig. Jeg også. Jeg gleder meg veldig.

Mentioned in the episode

Japan

Landet Asle Toje besøkte og diskuterte i podkasten

Wolfgang Wee Uncut

Podkasten der samtalen fant sted

Nobelkomiteen

Organisasjonen Asle Toje er nestleder i

University of Cambridge

Universitetet Asle Toje har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra

Hideki Tojo

Japansk militærdiktator, omtalt i podkasten

Manga

Japansk tegneseriekunst, diskutert i podkasten

Battle Royale

Japansk film om skoleelever som må kjempe til døden, diskutert i podkasten

Joe Rogan

Amerikansk podkastvert, nevnt i forbindelse med selvhjelpsbøker

Jordan Peterson

Kanadisk psykolog og forfatter, nevnt i podkasten

The Economist

Ukentlig nyhetsmagasin, nevnt i forbindelse med Japans økonomiske vekst

Financial Times

Daglig avis, nevnt i forbindelse med Japans økonomiske vekst

Sør-Korea

Land nevnt i forbindelse med japansk kultur og popkultur

Bare ta min kone

Norsk TV-serie, nevnt i forbindelse med Sør-Koreansk kultur

The Last Samurai

Film med Tom Cruise, nevnt i forbindelse med japansk historie

Tom Cruise

Amerikansk skuespiller, nevnt i forbindelse med filmen 'The Last Samurai'

Age of the Samurai

Netflix-serie om japansk historie, nevnt i podkasten

Matthew Perry

Amerikansk kommodore som tvingte Japan til å åpne sine havner i 1853

Friends

Amerikansk TV-serie, nevnt i forbindelse med Matthew Perry

Meiji Restoration

Periode i japansk historie da landet moderniserte seg

Shinto-sekten

Religion i Japan, nevnt i forbindelse med Meiji Restoration

Keiser Hirohito

Japansk keiser under 2. verdenskrig, nevnt i podkasten

The Prince of Wales

Britisk slagskip, senket av Japan under 2. verdenskrig

Admiral Yamamoto

Japansk admiral som planla angrepet på Pearl Harbor

Pearl Harbor

Angrep på den amerikanske stillehavsflåten under 2. verdenskrig

General MacArthur

Amerikansk general som ledet okkupasjonen av Japan etter 2. verdenskrig

Operation Paperclip

Amerikansk program for å rekruttere tyske vitenskapsmenn etter 2. verdenskrig

Kishida Fumio

Japansk statsminister, nevnt i podkasten

LDP

Japansk politisk parti, nevnt i podkasten

Abe Shinzo

Tidligere japansk statsminister, nevnt i podkasten

Lost in Translation

Film med Bill Murray, nevnt i forbindelse med japansk kultur

Bill Murray

Amerikansk skuespiller, nevnt i forbindelse med filmen 'Lost in Translation'

Scarlett Johansson

Amerikansk skuespiller, nevnt i forbindelse med filmen 'Lost in Translation'

The Ring

Japansk skrekkfilm, nevnt i podkasten

Demon Slayer