‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

12/7/2020

Thor Gotaas | Kosthold, Fasting, Carnivore, Antikken, Feite Amerikanere, Ultraløping, Gåing, Wim Hof

Wolfgang Wee snakker med folkloristen og forfatteren Thor Gotaas om kosthold, fasting, ultraløping og mentalitetshistorie. De diskuterer kostholdsguruer gjennom tidene, fra Luigi Cornaro på 1400-tallet til moderne kjøttdiett-forkjempere som Jordan Peterson. De drøfter også fastetradisjoner i antikken og ulike kulturer, samt fordelene med å gå barbeint og nesepuste.

Transkript

Kom i shorts og sandaler, det må vi jo nevne iledningsvis her. Ja, det var jo 10 grader når jeg dro hjem fra, så 9,5. Så jeg dro hjem fra sånn i tretiden, for jeg har vært, som jeg sa, alltid et foredrag, og så har jeg vært også... Ja, så det var varmt da, men det blir kjølere nå, men er det varmt, så blir det kjølere, er det kjølere, så blir det varmere. Sånn er det. Ja. Har du noen smerteterskel på temperatur, eller bare føler deg frem til når det er så større bokser? Jeg går i kortbokser så lenge jeg synes det er behagelig. Også er det veldig luftig godt, og hvis du går utover høsten, så er det skikkelig fælt å begynne å gå i langbokser, for da er det helt jævlig egentlig, for det er så innklemt, innestengt, klaustrobisk følelse, så da har jeg gått i kortbokser nå i fem måneder over det. Så det er egentlig et litt tungt øyeblikk når jeg må begynne å gå i langbokse, for da hvis jeg fryser, så går jeg i langbokse. Men ski, der er langbokse som gjelder? Jeg gikk på ski 1. juni i kortbokse på Sjursjøen. I år var det kjørt og løper, så jeg har gått på ski i år og i kortbokse, men jeg går jo både i treningsbokse og skidress der. Jeg har faktisk en skidress også. - Men du, må jeg bare si at det er veldig hyggelig å ha deg tilbake igjen her. - Takk. - Det er ikke så lenge siden vi snakket sammen sist. - Nei. - Vi ble jo sittende igjen her sist og snakket sikkert en time om fasting etter at vi var ferdig. - Jeg mener jeg foreslo sånne spesielle kostholdsguruer gjennom tidene. - Du foreslo å starte reisen med denne USA-turen din hvor du så så jævlig mye feite folk der borte. - Ja. - Og så begynte du å oppsøke forskjellige guruer der borte og sånt. Husker du det? - Ja, jeg fant en bok. Det var det som jeg skulle si var at Det var vel 17. august 1982, så var jeg utvekslingsstudent i USA, kom til USA, og var i Vermont. Jeg skulle egentlig bo i Staten Island, men jeg ble plassert der, hos en tannleggefamilie, Pellegrino, men jeg nekta å bo der før jeg dro, så jeg ble plassert oppe i Vermont, hos en sånn gammel friker, eller ikke friker, men folk som hadde flyttet dit fordi de skulle tilbake til landet. De var fra Boston og New York, et ektepar, men det var skilt, så jeg bodde hos mora og to søsken. Så det var da i august 1982, og jeg ble hentet på flypøs, som jeg husker, og Sharon heter hun, og Douglas og Laurie heter de søsknene, amerikanske søsknene, så jeg bodde sammen med de oppe i Kolses, Trivermont, og der... Var det veldig mange feite folk da? Nordmenn hadde begynt å bli overvektet de også, men i USA var det, jeg synes det var et ekstremt, første gang i livet jeg hadde sett damer med vomm, det hadde jeg ikke sett før jeg flyttet til USA. Vi er på 80-tall nå? 82, 17. august, og da er det veldig ordentlig familie og sånn, men da var det sånn at idretten drev vi da i uka, så det var konkurranser i terringløp hver onsdag, og jeg var med på det Og så var det lagrenn, og så var det fridrett. Så helgene var jo frie. Da var vi jo sammen med faren som hadde en sånn dansegruppe som het Green Mountain Volunteers. Han var fra New York, het Benjamin Bergstein. Han hadde en sånn dansgruppe hvor de reiste rundt i en gul skolebuss og danset på gamle skoler og gamle universiteter og sånn. Jeg danset ikke med ham og så på, for det var veldig fint sånn sosialt å være med de der søsknene og faren og 40-50 stykker i en buss. Men i helgene så var jeg ofte i Burlington, som er en sånn studentby. UVM, University of Vermont og St. Mike's College. Det er jo to-tre college der og... Og der var det veldig mye brukt bokskjapper. Den tiden var det jo mange brukt bokskjapper. Det er ingen i dag, tror jeg, for det har gått kong på grunn av internett og Amazon og sånn, og folk leser ikke så mye bøker. De hører på podcaster. Men da husker jeg at jeg kjøpte en bok, en gul bok, og det var av en italiensk type som heter Luigi Cornaro. Jeg mener det var Cornaro. 1465, cirka. Ja. Jeg mener han var født rundt 1465, og han var fra i nærheten av Venezia. Han var ganske høyt oppi det, og han levde jo som overklassen flest. Han spiste og drakk og kora kanskje, men i hvert fall han ble veldig sykt da han var mellom 30 og 40 år, så det ble en overvektig og Fikk jo egentlig beskjed om at den holdt på å stryke med i en alder av nærmere 40 år. Og da var det jo en lege som sa at du skal spise lite, og så skal du legge om livsstilen. Du skal kutte ut det du ikke tåler, så kan du bare spise og drikke det du tåler. Det gjorde han, så i løpet av et år så hadde han lagt om livsstilen og fant en rytme som han fulgte mer eller mindre resten av livet. Han skrev en bok om det her, så den boka fant jeg på en brukbordskappe i Bølginkten høsten 2080. En veldig interessant type, for vi kan tenke oss da Italia på 1400-tallet, så var det jo sikkert mange som døde veldig tidlig, og han tidligere til overklassen, og de var kanskje litt mindre utsatt for i hvert fall sult da så de åt jo mye, du skulle spise mye og være feit, det var en del av livet du hadde kort liv, også når du døde så var det å komme til himmelen eller helvete men du skulle spise og ta for deg livets gleder borits gleder når du var der så han tilhørte den klassen da men han eliminerte da så han endte med at han drakk litt druesaft, eller vin, jeg tror det var druesaft Og så spiste han litt kjøtt, litt brød og litt grønnsakshuppe. Så til sammen var det 398 gram om dagen. Det var dritlite. Det var mindre enn de fleste spiste i ett måltid. De spiste han i løpet av fire måltider om dagen. Det ble det som heter calorie restriction etter i dag. Hvor du begrenser kaloriene. De visste jo ikke om kalorier da, men han kjørte det og han ble frisk i løpet av et år. Jeg har ikke lød seg nå, så jeg bare synes det er bortsett om du leser med. Men poenget var at han ... levde jo da på den tiden, og vi kan regne med at han var ganske liten. Hvordan kan du leve på så lite mat? Jo, han var sikkert veldig liten, kanskje han var 1,53, hvis du skjønner. Og var du slank, så veier du bare 50 kilo. Jeg er ikke sikker på at han veide mer enn 50 kilo. I tillegg så jobba han ikke så mye, for han var jo da adelsmann, eller høyt oppi det, kanskje ikke adelsmann, men han var i hvert fall sånn at han... Du skrev adelsmann på meg. Ja, men han var sånn adelig da. Han var vel på en måte i hvert fall i slekt med adelen, så han hadde... kanskje mer rettigheter. Han trengte ikke sikkert å jobbe med kroppen, så bodde i et varmt klima i Venezia, han var kanskje litt liten, trengte ikke jobbe så mye, så kunne sikkert gjøre mye hva han ville, så da trengte han ikke særlig kalorier, så sikkert derfor kunne han leve på så lite mat, fordi han hadde vært en grovarbeider i Norge som høgde tømmer, så måtte han ha hatt 7000 kalorier om dagen bare for å overleve. Så det var grunnen til at han skrev bøker da, og Han var veldig modern egentlig. Hvis du leser boka, der skrev jeg en sånn essayform. Jeg burde tatt den boka og vist den fram, for den er interessant å lese, for jeg ser ikke at alt som står der er sant, eller at jeg er enig med alt, men Han er veldig opptatt av moderasjon, og det mener jeg er lettere å få hvis du har hatt en sånn eksessiv periode i livet, hvor du for eksempel i 20-30 år, hvor du gjør alt du ikke skal gjøre, eller bør gjøre på sikt i hvert fall. Men det mente han var da, når du kommer i 40-50 år, når man snakker om menn, så blir de spise mindre og få seg noen vaner. Han ble opptatt av vanens makt, vanens kraft. Og det som han var opptatt av var at Han spiste jo kjøtt, litt saft og litt grønnsaker og litt brød, tørt brød. Tørt brød var det best han visste. Tørt brød? Hvorfor det? Da kan du tygge, det er veldig drøyt over du. Å tygge tørt brød, det er sånn, ja. Men poenget var at han mente at det var ikke nødvendigvis hva du spiste som helbredet deg. Det var det at når du spiste lite, men til han spiste på de samme tidene, spiste omtrent det samme i løpet av året kanskje, litt variasjon da. Så mente han at kroppen klarte å helbrede seg selv, og fordi den fikk da overskudd til annen energi. Og det er kanskje noe som de vet i dag mer om forskere, leger, jeg er ikke noen lege eller medisiner, men jeg kan ikke noe greie på det her, men han var i hvert fall veldig opptatt av det, og skrev bøker om det, og Han datteren slo seg da han var 70 år, og da holdt han på å stryke med, og da fikk noen tukte han til å øke mengden mat, han skulle drikke og spise mer, og da ble han enda dårligere av det, så han gikk ned til den vanlige dosen, og da kviknet han til det. Han hadde noen ideer, og så skrev han bøker til han var langt opp i 80-årene, og ble 98 eller 102 år. Jeg er litt usikker om han ble 98 eller 102 år, men han levde da... Og det var ganske gammelt da, da døde de 1565 eller 1760 rundt her. Det var ganske gammelt da hvis du var i Italia, da var det 100 år. Og han var vital og sprek altså. Så det er interessant, den fant jeg husker da i Burlington der, og den har jeg liggende enda, og den var jo da gitt ut på nytt i USA. Den er jo oversatt i hundrevis av ganger og utgitt mange ganger, men Han, blant annet Thomas Edison, han oppfinner han, han brukte jo det her, han er som en rollemodell, og en god del andre, jeg tror Benjamin Franklin gjorde det, en god del sånne kjente personer, jeg tror Tesla også, har jeg hørt, jeg vet ikke om det er sånn, men jeg har hørt at Tesla brukte han som en slags, at du skulle skaffe deg vaner, og så skulle du da ha noen sånne vaner, men ikke nødvendigvis når du var 20 år, men altså fra du da var kanskje litt mer Når du begynte å ha behov for det mer oppi 40-50 år. For det med å få baner, det er jo et mål om at det skal gå i automatikk, er det ikke det? At kroppen skal lære seg selv, stå opp tidlig, spise søvn, skal gå på system 1. Ja, han hadde mer praktisk inni, han skrev at naturen er fornøyd med lite skrevene, da tenkte han på lite mat, han mente at Hvis du spiste mindre, ble du klarere i tankene. Du fikk mer overskudd, og kroppen fikk mer overskudd. Men som jeg sa, han var sannsynligvis veldig liten. Bodde i Italia. Det er ikke sikkert han tenkte å jobbe og gjøre noe særlig. Han hadde sikkert en del fordeler som de samtidig ikke hadde. Hvis du måtte slite med steinarbeid, snekker eller mur, så måtte du ha mye mer kalorier. Han kunne jo sitte og skrive om det. Han satt og filosoferte om det. Han var jo en særstilling. Ikke? Det var ikke sikkert like lett å praktisere det som han skrev, og han hadde sikkert relativt grei økonomi også. Men det var ganske nytt da i Italia, for da var det det at du skulle, som jeg sa, ta for seg livets goder, og nyte for livet kunne plutselig ta slutt, og da gjaldt det å ta for seg mens du kunne. Dette er også noe som går helt tilbake til antikken også, med grekjerne, og jeg tror det var det tidligste jeg leste om, som før vi gikk inn i prat i dag, det var kanskje mer på fasting-biten da. Men du må gjerne hoppe mellom kosthold og fastingsånd utover i dag, men som Pythagoras leste litt om i dag, Plato, Aristoteles, de var inne om det her. kalorirestriksjoner og fasting og sånt. Ja, de visste jo ikke om kalorier, men de visste at hvis du spiste mye i et måltid, så ble du kanskje daff og lite klok i tankene. De visste jo det her, og jeg har lest at Pythagoras, det er jo forskjellige kilder, vi må jo basere oss på hva som er oversatt og hva som finnes av kilder, for det er ingen som vet egentlig hva de karamentet og sa og skrev. Men jeg har lest at Pythagoras... for å bli medlem av skolen hans, måtte du faste, jeg har lest 40 dager, det høres mye ut, men at du måtte faste en god del dager for å rense sinnet ditt. Han var jo da en skikkelig gluping, har jeg skjønt, men jeg tror nok det var ganske vanlig, og hvis du tenker oss Hellas da, 3-4-500 for Kristus i antikken, så de hadde hatt en sånn åndskultur ganske lenge, og de De hadde jo slaver til å jobbe, så du hadde en klasse av mannfolk som kunne sitte og tenke og prate og skrive og fabulere. Det har vel noe med det å gjøre at i et bra klima, hvis du får en del frie borgere som holder på sånn, så kommer du fram mye filosofi og sånn som sannsynligvis hadde mye for seg som vi finner ut av i dag, som vi kanskje gjør i dag, men i dag er det satt inn mer vitenskapelig enn det var da. Men historien til Pythagoras var det at han prøvde å komme seg inn på en skole i litt ung alder, men at han hadde for lite livserfaring og for lite krigserfaring, så da måtte han gjennom en 40-dagers testekur få komme inn på den skolen. Jeg lurer på om det var noe sånt, enn leste han Pythagoras i sted. Det er mulig det, det har jeg ikke hørt om. Men jeg har hørt at for å komme inn på skolen så... Mandomsprøven. Ja, ja, ja. Noen indianere hadde jo sånne faste... hvor de kunne faste gå så så lenge uten mat, og noen hadde uten vann, og du hadde der i Japan de løpende munkene som gikk 10-11 dager uten å spise, sove og drikke, og blunke også. Men de gikk uten vann, og det ble skjertnet til... Jeg vet ikke hvor mange dager, men det finnes enda en sektor på Japan, så det har vært veldig mye religiøse ting med faste gjennom tiden, så vidt jeg vet. Det kan være at jentene skulle avholde seg fra ... faste betyr vel egentlig å avstå. Så hvis du sier at det er vannfaste, så avstår du ikke fra vann, da drikker du bare vann. Men det var nok en del religiøse ting, og jeg har hørt at på Jesus' tid var det noen eser, en sånn sekt, har du hørt om det? I Jerusalem, Israel, eserene? Ja, jeg vet ikke, du kunne ikke sagt hvem de var. Nei, jeg tror det var en sekt som visste at Jesus skulle ha vært borte, Jesus, Josef, sønnen Josef og Maria, han skulle ha vært medvendt av, men jeg kan ikke noe særlig om det, men det var sånne sekter som levde i ørkene, noe som som bakte brødet sitt med å steke de sola på en sånn steinheld og sånn. Det var nok en del mystikere også som brukte da kanskje kosthold som en del av veien til en slags indre rensesel eller en sånn yttre rensesel. Men det var helt sikkert mange som flørte av med å visste om det her i antikken, men vi vet jo ikke i den fulle bredden hva de drev med, for det er jo bare fragmenter som er i antikken som visste om. Men det har også vært litt sånn test av viljestyrke og disiplin også da, å se hvor disiplinert du er. Jeg tror det. Indianer hadde jo det, og Apache-indianer for eksempel hadde en test hvor de skulle løpe med vann i munnen uten å sverde i noe, og så jeg vet ikke hvordan de kontrollerte det, men det har vært mye. Og de bare skulle puste med nesa? Ja, eller ikke, ja, skulle det, og ikke sverde i vannet. Du har sånne kinesisk tradisjon, du har indisk tradisjon med faste, så det var nok ganske vanlig det fra gammelt da, at mystikere drev med det, og kanskje sånne opptaksprøver her og der, eller Jeg tror det er vanere enn vi vet, og særlig i varme klimaer. Folk spiste jo kanskje ikke så mye, så jevn de alltid. De hadde ikke alltid mat tilgjengelig, så mange måtte jo faste av nødvendighet, vil jeg tro. Sånne buskmenn i Kalaharøyken og sånn, hvis de ikke hadde mat, så måtte de jakte på det, men da ble det en slags... inntil midten fasting da, inntil de fikk mer kjøtt å spise. Når de har gått sånn 20, 30, 40 dager, kan det være noe sånn religiøst innslag? For der er det noe sånn, når sola går ned, så kan de begynne å spise og drikke og sånt. Da forsvinner jo litt av poenget i mat. Det er lengden da. 40 dager uten vann og mat, det går jo ikke. Det går jo ikke uten vann. Nei, nei. Vi har jo lest om faster som har vært mye mer enn det, men du må jo ha vann. Det er jo ikke bra å gå lenge uten vann. Hva er tommelfingeren på hvor lenge? Er det ikke noe sånn som 14 dager uten vann? Jeg har vel lest om folk som har vært så lenge som ligger begravet i jordskjelv og sånn, og så overlever det med 14 dager. Det finnes sikkert noen som har klart seg lenger, men vann må vi jo ha, kroppen må jo ha vann til en del funksjoner. Mat begynner å tære på, hvis du ikke spiser, begynner å tære på fettet. Så vi klarer oss lenger uten, men det var nok en del mystikere i antikken og den tiden der som fasta, så det er gammelt å... Jeg kan ikke si at vi vet hvor gammelt det er i norsk og nordrønn tradisjon, men vi hører mye fra antikken og oppover og Det er helt sikkert mange som har holdt på med det der uten å sagt noe. De fleste tror jeg ikke, de sier jo ikke noe. Vi vet jo ikke hva de fleste mennesker har gjort. Men hva med han italienske venn vår, Luigi Carnaro, nevner han antikken, og hvor mye visste de om gresk historie? Jeg vet at en god del bøker ble oversatt fra gresk litt senere enn han nevnte. På 16-tallet så vet jeg at mange bøker ble oversatt, men jeg er ikke sikker på hvor mye han visste da, på 14-15-tallet om det, men vi vet at på 16-17-tallet så ble veldig mye oversatt til latin da, eller det ble kjent for engelske lesere og tyske lesere. Det går jo impulser fra antikken til engelsmenn, sånn som han der i England, så oppstod det en sånn form for nakenløping, folk begynte å løpe nakne etter 1663, og det kan skyldes at det kom noen bøker som beskrev nakenløping i antikken, så det er utrolig hvordan bøker kunne gi impulser utover Europa, utover verden, på grunn av at noen leste en bok, og så var det kanskje noen som underviste i den boka, og Det er vanskelig å si, men bokrykkelkunsten gjorde jo at bøker nådde ut, og da ble jo sånne impulser spredt. Det hadde kanskje skjedd 2000 år før i antikken, så hørte folk om det da. Vi hører jo om det på skolen, men det her er kanskje folk som hørte om det tilfeldigvis på en annen måte enn i dag. For dere sa at vi burde egentlig stole mer på et gammelt lærdom enn en ny diet som plutselig dukker opp via en luring som skal selge et konsept. Ja, for det som vi kjenner til mange i dieter er at det er et konsept og penger i bildet. Hvis vi går til USA for eksempel, Det finnes jo sånne tyske helsereformatorer, Gotsmutz var det som het i Tyskland, han var veldig opptatt av gymnastikk, og tyske drev med gymnastikk på begynnelsen av 1800-tallet, og ideen om gymnastikk spredde seg fra Tyskland og Sverige utover i Europa, utover i USA. Men i USA så var det en del sånne, vi kaller det vegetarprofeter, som sto frem på 1800-tallet, Sylvester Graham for eksempel, han hadde vel faren, da han var født, så var han den yngste av 17 unger, faren var 17 år, og mora var sinnssyk, så faren, Så faren døde to år senere, yngst av 17 unger, og faren var 70 år da han ble født. For produksjon samme mor, eller? Jeg vet ikke, men mora var en sinnssyk eller mentalsjuk da han ble født. Hun var sikkert nærmere 50 år hun også. Men i hvert fall, han var syk, og det var en del koleraepidemier da den tiden her. Det gikk jo en del pandemier, eller ikke pandemier, det gikk epidemier. For eksempel byer kunne ha kolerautbrud. Det var det i Kristiania, mange som døde. Og da ble det populært i noen sirkler å Og han anbefalte kjøttfri diet, han er Sylvester Graham, det gjorde han kanskje allerede i 1830-året, tror jeg. I USA så har du en som heter Alcott, som var en sånn der kostholdsguru, han anbefalte vegan kosthold allerede før, på 1850-tallet, så hadde du Toro og Emerson, det er transidentalistene i Nye England, Toro skrev boka «On Volden Pond», Golden Pond er den filmen. Henry Fonda og Volden Pond er den boka. Jeg har lest at han solgte 152 ks. kvar av boka, og han har solgt så lite, han ga han ut selv da. At han måtte tapetsere, eller han brukte det som isolasjon i hytta si. Men de gutta driver og flørte om en sånn kjøttfri diet da. Han tror jeg fikk lungebetjenelse, for han drev og studerte et insekt, tror jeg, og fikk forkjølelse over lungebetjenelse. Du har noen sånne typer da, som skrev bøker, som var opptatt av sånt, og du er amerikanere, Og så har det vært tyskere og engelskmenn, for det var en industrialisering, og da var det mange som måtte flytte til byen, og da var det mange som fikk helseproblemer, mange som døde, mye matmangel, og det oppstod motvekt. Blant annet det som heter Auguste Rollier, han var solpioner, han var født i 1874, han begynte å ha sol- og luftinstitutter oppe i Alpene, hvor folk lå og sorte seg og fikk frisk luft. Fordi mange hadde tuberkulose. Dette var for å motvirke tuberkulose, tub altså. Det var mange som fikk tuberkulose. Hostat var bleke, og så fikk de sol, så fikk de kraftig kost, og så lå de i sånne senger oppe i fjellet i Alpene. Flere tusen sånne senger. Han åpnet et sånt solinstitutt i 1903. For før det hadde de viktorianske idealene om å være blek, for vi slappte å jobbe ute, så var det jo blek. gjerne tynn, og sånn, og damene besvimte jo bare de så en mann i bare kropp, ble det sagt. Det var noen amerikanske indianere som løp i England på 1860-tallet hjortefot. Han løp i bare overkropp, og da besvimte damene for de hadde ikke sett en så brun overkropp før. Men i hvert fall så vet du at det her med sol og sånn ble populært. Og da har vi den bølgen etter hvert med å være solbrun, som da ble populær i Norge og kanskje i mellomkrigstida litt før. I motsetning til de tuberkuløse som var bleke. Så det henger sammen. I Tyskland har du bevegelser. I Ascona var det en del personer som eksperimenterte med kostholdet, og de er jo forfjellet til hippiene. Du finner en type som heter Bill Pester. Han flyttet til Kalifornien. Se bilder av han i 1917, så ser det ut som han er på Montre Festivalen i 1967, altså Flower Power, 50 år før hippiebevegelsen. Så var det tysker som flyttet fra Tyskland. Det var vel en som heter... Gusto Greiser som var en sånn luffer vagabond og sånn profet. Jeg har hørt at både Hitler, men i hvert fall Einstein, var og flørta med den bevegelsen som ble kalt vandrefogel, som er en sånn vandrende, de gikk da i naturen og danset naken i skogen og spiste grønnsaker og Veganske naturister. Jeg vet ikke om det var veganere, men det var en kunstner som het Fidus, som marte det her. Så du ser sånne folk som danser mot sola. Tyskere er ekstremister, og det var en bevegelse i Tyskland. Det var en lignende bevegelse i USA, sånne utopiske kolonier på 1800-tallet. Alcat hadde en sånn koloni. Og så har du samtidig i USA, har du det her at du har... en som heter Eugene Sando, en tysk jøde som dro til USA og skiftet navn til Eugene Sando. Han var vektløfter og kroppsbygger. Han var veldig opptatt av å se bra ut, å se ut som en gresk statu. For det var veldig populært med greske idealer da OL startet i 1896. Så ble det veldig populært med greske idealer. Det skulle ses med sånn diskoskasserne fra Hellas. Han drev å smørte seg med greier for å se ekstra defa ut. Han arrangerte kroppsbyggekonkurranser rundt 1900- Og det oppstod masse sånne herreklubber, og noe av det jeg snakket om sist var en som heter Bernard McFadden, som hadde et blad som heter Fiscal Culture. Så spredde de ideene her i USA, rundt da på begynnelsen av 1900-tallet, og da fikk du mange som løftet vekter på begynnelsen av 1900-tallet i USA. Ikke i Norge altså, men her i USA. Og de hadde, mange nordmenn var jo der. Så dette var jo en sånn merkelig kultur, en blanding av noen helseprofeter som da var kanskje var leger, Russell Trowell, altså de kalte seg leger da, hvis de ikke var leger. Og så var det sånne som skulle kjenne penger, og så var det noen som var begge deler for mange av de her greiene, mange av folkene skulle kjenne penger. Det var jo business, det var show. Du skulle Du skulle vise deg frem og være kraftig og få penger, eller du skulle lure folk til å kjøpe et eller annet mirakelmiddel. Det er så jøggeleng, liksom. Omreisen jøggler. Riktig, det er sånn at hvis du ser sånn som Huckleberry Finn, Mark Twain, så reiser jo sånne kvakshalder rundt som har noen sånne mirakelmedicin på en flaske som du drikker der. Så det her vokste frem i USA, og noen var sikkert genuint interessert i å helbrede folk, andre var rene svindere. Du fikk en underskog av folk som prøvde å helbrede. I USA ble det regler om hvem som kunne kalle seg leger. De måtte gå på bestemte doktorskoler, og så måtte de ta en utdannelse. Det ble standardisert i USA. Så har du sånne typer som Arnold Ehret, for eksempel, fra Tyskland. En veldig spesiell type. Han var syk. For mange av de her typene har vært syke. Og så får de beskjed av legen at du skal kanskje dø, eller du har ikke noen sjanse til å overleve, vi klarer ikke å gjøre deg frisk. Og så begynner de å søke alternativ, så begynner de kanskje å ta en dag faste. Eriett fastet jo lenge, det var jo folk som satt i butikkvinduer i 1870-1880-årene og fastet sultekunstnere ble det kalt, hvor de fastet i ukesvis, og så folk betalte for å se på de. De opptrådde som de satt i butikkvinduer, og folk så på dem mens de ble tynnere og tynnere. Det er jo da Schaubis samtidig, han Erit, han hadde sånne lange festfaster, og han har flyttet til Kalifornien for mange tyskere. ut i Kalifornia, for der var det fritt, der kunne du kjøpe, det var ganske billig å bo der i begynnelsen på 1900-tallet, så der oppstod da den amerikanske helsegodsbevegelsen oppstod da med helsegodsbutikker og sånn, og Eret han spiste bare frukt en periode, han levde på frukt, såkalt fruktianer, Han mente at det var den ultimate utenomheten. Han datter på en oljeflekk i 1920-årene og slo huset sitt og døde. Han ble ikke 60 år, men han var en ekstremist av noen erigheter. Han hadde en teori om at at muslimidjetten hadde en slimteori, mjukus som han heter. Så han skrev en papflett som heter Thus Speakers the Stomach, hvor han skrev om en historie av hvordan magen blir mishandlet av mye mat. Men hvis du ser på mange leger, så var det mange leger som røkte. Det var veldig mange som anbefalte alkohol. Så mye av det som noen av de gurune anbefalte, for eksempel Graham anbefalte jo helkornbrød, Noen av dem anbefalte å drikke vann. Leger sa ofte at de skulle drikke alkohol, for noe av grunnen var at vannet var så forøyende. Hva argumenterte de med? Hva hadde de å selge dette inn med av beviser i hermetegn? Hva tenkte du på? Hadde de ikke noen anekdotiske beviser, bare at de hadde gjort det med seg selv, for å selge produkter? Hvordan overbeviste de folk? Erit hadde jo fasta, så det var vel mer at de hadde prøvd det selv, tror jeg. Men det er klart at det var ikke vitenskap, hverken legevitenskapen eller mye av det andre ville kanskje vært holdbart i dag. Men det var jo masse rare eksperimenter, og de her guruerne, de hadde vel, som jeg tror mest, at de hadde enten opplevd det selv, eller vært ansatt et sted hvor de kanskje hadde overvåket noen som For eksempel fasta, eller sultekur. Det var mange som flørta med det, og så var det sånne fastemarsjer, jeg snakket om det sist, hvor det gikk da, kunne gå flere uker uten å spise, bare drikke vann. Det var ganske vanlig, eller det forekom en god del i USA, og det Og det forekom en god del i Norge da i mellomkrigstida, det var en som het Biffen og bananen. Bananen det var han not to fipp, han som spiste bare bananer og drakk bare mjølk. Og gikk fra Kristiansand til Oslo uten å spise, gikk ned 17 kilo, så gikk han fra Trondheim til Oslo på mjølk og bananer, og boka Melk, sult og bananer handler jo om han. Og Lars-Obi Kristensen har jo skrevet om han i en bok, jeg har ikke skjønt, Og så gikk de omkamp fra København til Oslo, biffen av bananen. Da var det en kjøttspiser og en bananenspiser. Så dette var noe som var i Norge, og det kom fra USA, for det hadde vært noen fastemarsjer der, og så hadde de kjente... vegetarianer som han George Bernard Shaw, han var jo da en sånn apostel for kjøttfri liv, og så hadde du sånne typer som Bertrand Russell, filosofen, 1872-1970. Shaw levde vel fra 1854-1950 cirka, eller 1856-1950. Han datt vel ned fra et pæretre eller et epletre han skulle beskjære. Så det var noen sånne kjente typer som han er i McFadden i USA og Han var jo sikkert mer eller mindre gæren, men mange av dem skulle kjenne penger. Så de hadde sånne rare, nå skulle du leve bare på poteter, bare på bananer, bare på mjølk, bare på kjøtt. Så nå heter det carnivore-diet, og det er jo et gammelt konsept med at du skulle leve bare på kjøtt, for eksempel. Det prøvde de for, jeg har hørt at de prøvde det allerede i antikken, men bryter for eksempel i antikken, skulle spise bare kjøtt. Drikker okseblod, så ble du sterk som en okse. Indianer skulle spise bøffel, så løpte de som en bøffel. - Dette er ting noen har holdt på med etter alle tider, å spise et dyr som du skal hermetre i adferden. Karnevåret er noe som har kommet litt inn i mainstreamen igjen nå. Nei, mainstreamen tar kanskje litt hard tid, men det er mange som driver leffler med dette. Jeg så et artikkel i Aftenposten, og det kan du lese om i gamle blad på begynnelsen av 1900-tallet, Physical Culture, jeg husker jeg var på et loppmarked i USA, Jeg kjøpte det i New York på en brukbokskjapp der, og der kan du lese om folk som spiser bare kjøtt, for eksempel. For det var en isledning som var oppe i ... Blandt riskemoner levde du bare på kjøtt, på rått kjøtt, og det er jo ikke noe problem. Selkjøtt og blod og sånn, og fisk, det kan du overleve på. Og da var det mange som testet, eller noen som testet det. Og i USA har du samtidig, og det har blitt noen, gjør det i dag har jeg lest, carnivore heter det, det visste ikke jeg før noe nylig, men det er da den kjøttigheten, eller hovedsakelig animalske produkter. Og mye fett da. Ja, mye fett. Jeg har hørt om det, men jeg har ikke hørt navnet på norsk, men det finnes... Jeg praktiserer jo ikke noe sånt selv. Jeg synes det er moro å lese om og høre om. Som folkeminnergransker er jeg jo interessert i mentalitetshistorie og mentalitet til hva mener og synes folk om det her. Hva tror de om det her? I USA har vi samtidig på begynnelsen av 1900-tallet framvekst av en kroppsspiggelkultur. Og der spiste de veldig mye kjøtt. Så der var det kroppsbygget som spiste kjøtt og drakk mjølk rett fra kua, og spiste masse 36 egg om dagen. Vinske Ronda, han har en diet hvor det er 36 egg om dagen. For da har vi en slags anabolisk effekt, hvor i stedet for å dope deg, skal du spise 36 egg om dagen. Gjerne rå da, sikkert. Ja, ja, Vinske Ronda, Vinske Ronda. Og det er fortsatt... Kroppsbygger, en som heter Don Hovart, han er vel noen åttio år i dag, han levde altså på seks eller tre vegg i perioder om dagen, pluss kjøtt da. De levde på en sånn diet som karnivorediet, fordi de skulle bygge muskler. Kanskje fordi de ikke dopa seg, eller fordi de ikke ville dopa seg, eller fordi de ikke hadde tilgang på dop, så spiste de sånn veldig sånn... For vi må jo anta at for eksempel neandertalere spiste mye rått kjøtt sikkert, de drepte, men det som jeg tror er med neandertalere, jeg er ikke noe ekspert på emnet, jeg leste en bok om det nå nylig, men jeg vil tro det at de ble sannsynligvis ikke så gamle, De hadde et hardt liv, og jeg tror at hvis du går tilbake til nianetalletiden, så tror jeg at kanskje tiden opplevdes annerledes. Hvis du sitter her i nianetallet, ikke har vanlig jobb, ikke går på skolen, ikke går i barnehagen, ingenting. Livet ditt dreier seg om å leve og skaffe mat, og sitte og prate tull i hula sammen med de andre. Så tror jeg kanskje at 40-50 år virker dritlenge, hvis du skjønner. Jeg tror kanskje de levde, og at de følte, tror du ikke det? Jo, jeg bare fortsetter. Jeg tror tiden var langsommere. Hvis vi tenker at vi drar på en hytte og at det er Svalbard. Stein P. Åse, han fangstmann, var på Svalbard et år, og han sa at tiden var helt annerledes på Svalbard. Det var mye lengre tid, tror jeg. Det virket som en dag var lengre. Sånn vil jeg kanskje tro at en av de andre talere hadde også. Hvis du lever i 40-50 år, og så blir du slått i hjerne, eller så hopper du ut av et stup fordi du ikke kan forsøke deg selv, så hadde de kanskje kortere liv i oss i år, men de opplevde kanskje like lange, fordi de ikke hadde jobb, ikke gikk på barnehagen, ikke gikk på skolen, så de var bare mennesker. Det er farligere liv også da. Mye farligere. Og så sier de at grunnen til at mennesker har flyttet så mye på og rundt seg utenfor verden gjennom årtusene, er jo at det er ikke det at man utforsker, men at man flykter fra... noen andre. Sikkert det, sikkert det. Og de andre talene, de hadde jo større hjerne også, jeg har lest, og ganske store kraftige kropper, men det var mye farlige dyr, og de slåsser mye mot dyr, og slåss mye mot hverandre, og folk slo hjerne hverandre, og de brakk beina på hverandre. Så da tenker jeg at hvis du lever på den måten å leve på, da Det de fant, så rakk de kanskje ikke å bli så gamle at de fikk en hel sykdom som folk får i dag. Når det blir 80-90-100 år, så får jo nesten alle sykdommer uansett, men at de hadde kanskje ikke så mange sånne gammelmannssjukdommer som vi har i dag. Nei, de rakk ikke å få det som service. Nei, og så var det kanskje sånn at stammen kvittet seg, eller flokken kvittet seg kanskje med de som ikke klarte å henge med. Det er litt på sånn forhistoriske mennesker, om de dro på seg skader, sånn strekk. når du begynner med gamle og får prolaps og sånt. Jeg vet ikke, jeg tenkte her, i går var jeg ute og løp, og da tenkte jeg på en ting, hvis vi går tilbake til 1850, før idretten startet, så tenkte jeg, hvor mange i dag er det som er skadet av det moderne livet, tenkte jeg, altså alle som har idrettsskader, ingen hadde idrettsskader i 1850, ingen ble direkte til trafikk, ingen hadde en sykkeluheld, Ingen hadde sånn og sånn, men de hadde sannsynligvis andre typer skader. De hadde slitt seg ut. Mange hadde ødelagt seg, så de hadde kanskje ikke fått rettet opp et bein som var brekt. Det var mange som haltet kanskje. Slittasjeskader, rett og slett. Sikkert det, og samtidig hadde de fått luka ut cirka halvparten i oppveksten. Cirka halvparten levde jo opp da. Da er det sannsynligvis mye svikling som forsvant, og sånn hadde det alltid vært sannsynligvis for å ta Norge. Da har du ganske robuste typer, men de er sannsynligvis slitne og utslitte. De har mange skader og skanker som ikke vi har, men samtidig har vi mange ting som de ikke hadde. For å ta 1850, eller 1820, 200 år siden. Jeg tenkte på det, og da tenkte jeg at verden går fremover litt. Så jeg tenker, hvis man gjør det beste av det gamle og det beste av det nye, og da vet jeg det at ... mye mer moderne hygiene er veldig bra, og mye mer moderne liv er jo veldig uttærende på både kropp og sinn. Så vi er så heldige da at vi kan velge da. Så jeg tror vi egentlig lever i en perfekt tid altså. Det er litt merkelig, men det fysiske kan umulig være på nivå med forhistoriske mennesker og sånt som på en måte aldri har satt og de har ikke familieliv, de har ikke det der indørslivet. Det er bare med sånn lys også. Jeg vet ikke hvordan det påvirker hjernen, det er jo en litt annen tråd igjen, men det er at vi har lys på om kveldene, det er jo ikke bra for hjernen vår, det er sannsynligvis da. Når vi er vant på at det blir mørkt, så blir det mørkt da. De sover sannsynligvis mye mer enn oss, og når du sover så synder du ikke da, og du har jo sannsynligvis bedre vekstvilkår for muskler og sånn. Du kan tenke deg en dag, hvis du hadde en unge, eller ti unger som ikke gikk på skolen, eller ikke hadde stillesittende innesitting fra de var fem, seks, sju år. Og at de skulle for eksempel ha enten jakt eller jobbe, som mange gjorde, frem til de var 20 år, så ville de sannsynligvis bygget opp en enorm fysikk. Men de ville jo føle seg utenfor, for i samfunnet hadde de ikke behov for sånne kreftfysikke drev med langrenn eller roing eller en annen idrett. Vi må jo anta at vi har kanskje litt andre intellektuelle evner eller egenskaper enn de hadde, og så var de sannsynligvis veldig robuste. For nå har jo han... Robinson Crusoe, den boka er jo, Daniel Nufo skrev boka, du har hørt om Robinson Crusoe-boka, han skrev en bok som var basert på en sann historie, en som heter Alexander Selkirk, som da ble satt i land på en øy, for det var jo sånn at de øyene der i Sør-Amerika, der plasserte de geiter på land, eller husdyr, altså i tilfelle noen skipsank, og folk svømte i land, Eller kommer han, så var det dyr som du kunne drive med husdyrhold og ha geit i mjølke og sånn. Og han der i Selkjøk, han bodde der et par år på den øya. Han skriver jo da, jeg har lest en bok om han, Selkirk's Island heter det, som handler om modellen til Daniel Defoe. Han skriver jo da at han ble jo som en sånn dyr til å løpe, han kunne løpe inn, han ble ekstremt fysisk. Han ble satt i landflatskip, hvor det sikkert var rom og tørka saltkjøtt som de spiste og sånn. før de viste om skjørbuk og C-vitamin, for hvis du får C-vitamin så unngår du å få skjørbuk, mange fikk jo skjørbuk når de var ombord. Han ble da veldig fysisk robust og var der i to-tre år, og så kom det et skip som han ble med på, og da spiste han det salte kjøttet, det smakte helt jævlig, synes han, for det var så salt, og så så han hvor robust han var blitt av å leve et par år alene der. Ja, det er jo helt klart, men det blir jo, det som er rarere med at vi moderne mennesker, vi er veldig solide for sykdommer, for vi har vaksineringen, vi kan få immunitet og alt det greiene der, men det var jo det som tok nekken på sikkert de aller fleste, var at det her med risikoen for å bli syk og smitt og sånt. Ja, og så dårlig hygiene. Så indianere, når de hvite kom dit, så hadde jo ikke de motstandskraft mot alt mulig rart, så folk døde av influensa og meslinger og forkjølelser og alt mulig rart. Men når du var på foredrag her i stedet og så tok og spritet hendene og alle spritet hendene sine, jeg tenker bare sånn tankeeksperiment jeg har gjort nå, sånn er det når alle spritere er så ekstremt nøye på hygiena da. så gjør vi at vi mister litt av den bakterieflora vi får av håndtak, og det er litt slappe livet vi har levd i fjor. At vi har en litt mindre bakterieflora i oss nå, i og med at det er ekstrem spriting og hygiene, at vi blir kanskje litt mindre robuste av det her korona... Det kan være, jeg er ikke ekspert på det. Det var en dame som snakket før meg. Hun snakket litt om det der. Jeg kan også tenke på det. Jeg tror jo det at sykdom er noe som har fulgt mennesket til alle tider, og vi skal vanker og plager. Hvis du har en gruppe mennesker, så er det alltid noen som har det. Vi kan ikke unngå det, men det er jo noe av det her i guren har solgt, at de sender et konsept om at du skal unngå ditt og datt, og bli frisk fra det og det. Det er jo sånn at ... Sånn at den moderne vitenskapen har løst en del problemer, men samtidig er det jo en del ting som ikke er løst enda. Og hvis du går 100 eller 200 år bak i tid, så var det jo enda mindre de kunne helbrede. Så da var det kanskje mer marked for sånne typer, sånne guru da. Ja, ja. Men altså når du kjøpte denne gule boka til Uchi Karnaro og begynte å lese seg etterpå. Var det mest lesing du leste deg opp på, eller var det kontakt med sekter og gurer? Jeg fikk jo kultursjokk i USA, for det var så mye feite folk, eller jeg synes det var feite da. Og jeg syklet ut i skolen en god del, og det sto jeg avisa i. Jeg... det var jo 6 kilometer da, så det stod jeg og viste at en nordmann, jeg tok jo buss da stort sett, for det gikk en fin skolebuss der, så jeg begynte å undersøke ting da, og de jeg kjente i USA var jo, de var jo sånne som meg og deg, de levde jo, det var jo folk som gikk på ski og løp og sånn, så jeg, Men det var det at i samfunnet så var det så mye fedd med. Det var så uvant å se så mye fedd med. Men allerede da, før liksom de her store... Jeg synes det, jeg synes det. Så begynte jeg da å bare lese bøker om ting, og det var ikke noe så systematisk, men den boka til Cornaro var den første jeg leste om akkurat det der, husker jeg. Og Det var ikke så mye informasjon å finne egentlig, så det gikk jo egentlig en god år før jeg skaffet meg mer informasjon, men jeg reiste jo både til Australia og USA og sånn, så det var mer en sånn interesse for hva som har vært, det var mer en sånn interesse, sånn juicy read, altså lese om gærninger, folk som skiller seg ut, outsider er jo et felt jeg har vært interessert i, både som forfatter og utenom, så det var mer det å bare, fant jeg bok, og så du vet i dag så finnes jo internett og Hvis den ikke har levd før det, så er det nesten umulig å forklare hvordan det er. Jeg og bror min dro til London i 1983 for å gå på kino og kjøpe bøker. For det var jo mange filmer vi hadde lyst til å se, og så visste jeg at det var en del filmklubb i London, så vi gikk da for å se gamle filmer på filmklubb. Så gikk vi da til bokhandlere i London. Da var det noe som het The Bookshops of London, en bok som jeg... Jeg hadde hørt om det. Og så dro vi dit og var der en uke og gikk i antikvarater og platbutikker. Og så gikk vi på kino om kvelden på filmklubben og så gamle filmer. Det her er 7,3 år siden. Da var det en uke vi betalte 1600 kroner på chartertur dritbiler. Det var høstferien. Og du vet... det høres absurd ut, drar til London for å gå i bokhandlere og gå på kino, men det var noen som, jeg har møtt flere som har gjort det altså. Jeg synes ikke det høres absurd ut, for jeg vokste jo opp litt sånn før internettid, og vet jo hva tilgang på, spesielt musikk og film, var jo ikke all verden. Før liksom DVD og hele det greiene. Så vi var der, og vi var jo overfor å være i London, men da, for å få tak i det, så kunne du ikke bare google og slå opp, du måtte jo Verden var helt annerledes. Hvis du var i brukboksjappet, for eksempel var det en periode i Kalifornien i 94, og i Santa Cruz var det sju brukboksjapper, og der var det masse bøker om ting. Det var bøker som var måten å orientere seg på, så det var ikke noen andre måter, men så kom jo nett etter hvert. Så bøker... hadde kanskje større virkning på folk da enn det har nå. Jeg vet ikke, men det var ofte den eneste kilden til informasjonen utenom det vanlige. Er det et litt sånn tak for sivilisasjonen at vi leser mindre bøker nå? For det er så mye annet å velge. Jeg vet ikke, jeg tenker at det ikke er noen motsetning. Du kan godt høre på en podcast og lese en bok om noe annet etterhvert. Kanskje noen gidder å slå opp i boka til Cornaro. Jeg tenker at da TV-en kom så mente jeg at filmen ville blitt borte Da tegnescenen kom som heter at bøkene blir bortsett, tenker jeg at det er et større mangfold. Jeg liker både å høre på en podcast og å lese en bok sammen, Det er jo ikke naturlig å lese bøker. Mennesker har ikke gjort det så lenge, og det er ikke så mange som har gjort det så lenge, og det er ikke så mange som gjør det nå heller. Men det fine med å lese bøker er at du kan gå i dybden på et emne, så kan du konsentrere deg. Sånn som unger gjør. Unger konsentrerer seg naturlig. Og det er jo veldig bra for en voksen person å gjøre også. Jeg tenker at hvis da en podcast for eksempel kan utvide interessen og gjøre at den kanskje oppsøker en bok... Hvis en vil det, mens podcast kan du gjøre mens du går tur, mens du løper, mens du jobber. Mens bøker, da må du være konsentrert om boka, så den stjerner jo mer tid på den måten der. Jeg likte den tankegangen der. Men har du skrevet spesifikt om kosthold eller fasting i noen av bøkene? Aldri, men jeg skrev jo Luffen. Jeg skrev jo Lufferkosthold. Fordi de levde jo på det de fant. Det var noe som var luffelapskest. Det var en blanding av alt mulig rart. Hørte litt godt ut. Ja, og gjerne med noe atelt med brennvinn oppå. Jeg har skrevet litt om kosthold i Tate-boka, for Tater hadde jo litt kosthold. Jeg har vært inne om et kosthold i løpeboka. For så vidt, men jeg har ikke skrevet noe om ikke den tilnæringen, for det har vært mer hverdagskosthold. oss de emnene har berørt, hvis du skjønner. For jeg er jo ikke lege, jeg er ikke biolog, jeg kan ikke noe sånne ting som du må kunne for å skrive sånne bøker, men jeg er mer interessert i mentalitetshistorien rundt enten da kostholdsgurer eller eller hva som regnes som normalt, eller hva som er bra i et land å spise, eller hva som folk spiser fordi de ikke har noe annet å spise, fordi de spiser det de får tak i. Basert på egne erfaringer, hvordan vil du si det norske kostholdet har vært fra 1700-tallet oppover? Er det en grunn til at vi har blitt de vi har blitt fordi vi har hatt et bra eller dårlig kosthold? Nordmenn har jo spist det som de kunne spise og dyrke og plukke og fange her. så kom det jo etter hvert på 1800-tallet, utover på 1860-70-tallet, så kom det mye flask fra USA, og det kom mye korn fra USA, som gjorde at kornet ble billigere, flasket ble billigere, og tømmerøgene i Norge, de kjøpte flask fra USA, Amerika-flask, sånn det heter. Mange i Norge, det har ikke vært Skjølberga, og vi hører om Terje Vigen som var det kanskje en rodde til Danmark for å få tak i korn. Du kan si at du roer ut til Danmark for å få tak i korn hvis du bor ved kysten, for der kan du fiske. Jo, hvis du har arbeid med kroppen, sånn folk gjorde i 1810 for eksempel. Så kan du ikke bare spise fisk, du må ha litt korn. Korn er bra drivstoff, så korn er viktig. Men det norske kostholdet, det finnes jo bøker om det også. Det var en som het Fredrik Grønn som skrev en bok om det norske kostholdet før 1500 og etterpå. Det var basert på mye mer i de produkter. Mye fisk. Kjøtt, litt bær, ikke mye sopp, men du var jo ikke veganer i Norge hans i 1850. Det var det ingen som vurderte, tror jeg. Så det var veldig lokalt. Lokalmat er jo sånn, det har vært sannsynligvis til alle tider, kortreismat er jo det som er normen. Pluss at det kom da... hvis for eksempel du bodde på Røros, det var markedet da, hvor folk kom langveis fra med korn for eksempel, og så bytta de mot ting som de hadde, for eksempel på Røros så dyrka de kanskje ikke korn, de gjorde kanskje det, men ikke så mye i hvert fall. Så de bytta med det de hadde, så var det, det her blir jo litt sånn springende, men det er litt av poenget med podcasten, har jeg skjønt? Ja, det har du skjønt det. Ja, for at det er Det var veldig variert hvor mye folk var skjølberget. Men også i byer var det mange som hadde for eksempel kuer og geiter og sånne i Oslo, griser og høner og sauer. Så husstyr var vanlig å ha da. De som hadde husstyr i Norge hadde det stort sett, og de spiste jo da kjøttet, de drakk mjølka. De lagde ost og sånn, så korn og meieriprodukter og fisk har vært veldig viktige i Norge i hundrevis av år. Poteten kom kanskje på slutten av 1700-tallet, men i hvert fall ble den mer populær på 1800-tallet, så poteten var en stivelse som ... kom inn med C-vitamin som hadde mye å si for befolkningsvesten da på 1800-tallet. Vet du om hvordan vi har vi spist liksom i sånn rytme som vi gjør nå? Har vi afrokost liksom med sånn institusjon sånn matmessig i norsk sammenheng? Lønns, middag, kvelds, har vi spist sånn? Jeg tror mange som jobber på begal da de spiste kanskje oftere enn oss i dag. Spiste kanskje fem ganger, noen spiste seks ganger og gjerne små måltider og ofte så gikk de kanskje litt ut først i fjøs og jobbet litt her. Og så etter hvert som kaffen kom, så var det kanskje sånn at de først trakk kaffe. Kaffen kom jo til Norge, ble mer populær på 2. og halvdelen av 1800-tallet, så vidt jeg vet. Og da ble kaffe et måltid, eller da med noe kaker eller brød. Det var nok mange små måltider, og litt forskjellig fra bygg til bygg, forskjellig fra familie til familie, og middag klokka 12. Det var vanlig å spise på gala. Det gjorde besteforeldrene mine, de spiste middag ett, husker jeg. Ja, ett ja, hva driver det med? Ja. De var jo gamle da jeg var liten, så hva de drev med før det, det vet ikke jeg. Jeg tror mormor min jobber på Lefsebakeriet på Os. Ja, ja, ja. Vestfaren min husker jeg faktisk ikke. Nei, det finnes jo ikke noe. Og du vet at sånn som i Brummedalen så ... Jeg jobber på en gal som heter Gjestvang på Næs. Simon Hulleberg er brukeren der nå, og der spiste min av lokka ett, eller Simon, og andre spiste lokka tolv. Og samtidig vet du at i Brummendalen der jeg vokste opp, så var det en stor fabrikk som het Langmoen, og lenge der på 30-tallet til ut på 40-tallet så var det Siestad. Det vil si at det var fri et par timer på dagen, og da dro arbeidere hjem og spiste middag, for de hadde jo husmødre som lagde middag, så da tok de fri et par timer på dagen og spiste ganske tidlig middag, og jobbet heller litt senere da på fabrikken og mette med han. Så det har vært praktisert ... Tømmerøgere spiste jo mest alle, men kloppsarbeider spiste mer enn andre. Det har variert veldig hva de har spist og hvor mye de har spist. Men det animalske har vært viktig, tror jeg, og korn. Vi er jo en brødnasjon. Det er ikke så lenge vi har spist gjæra brød. Før i gamle dager... ofte ble gjerda brød kalt kake, for det var bakt i ovnen på en måte som minnet om kake. Og i gamle dager var det jo flattbrød som var det de spiste, og det er veldig drøyt, for du må tygge det, og du kan spise mye flattbrød for å få i deg kalorier. Men flattbrød så du sånn ut som du gjør i dag, så flatt og så tynt? For du skulle spise jævla mye flattbrød for å ... Det var noen kruglete. Og jeg spiste så mye flattbrød, så hadde man det. Flattbrød var jo sånn at jeg hadde på ståbbrødet liggende. Jeg leste en stann, det høres vilt ut, men jeg leste at det var en gal som hadde flattbrød for 40 år liggende fremover. 40 år fremover liggende på ståbbrødet, det tror ikke jeg går an. Men det var vanlig at jeg hadde flattbrød kanskje for et år eller to fremover. For korn, det kunne du spise hvis det var hungersnød, så kunne du spise korn For jeg hadde noe i reserve, så hadde de gjerne smør og noe oster og noen skinker og sånn som hang på stabber. Det var jo ikke akkurat slankekost, men poenget var ofte at du skulle få i deg mest mye kalorier, og minst, og fordelen for eksempel med å spise smør og fløte og rømme og sånn, er at du får i deg veldig mye kalorier, mye fett. men ikke så mye fiber. Så hvis du skal ha i deg mye kalorier da, uten å gå drit hele dagen, så var jo da de her meieriproduktene fine. Det er noen som har sagt, eller skrev jeg, at alle i Norge som ikke... tålte meriprodukter de døde ofte ganske tidlig. Jeg vet ikke om det stemmer, men at nordmenn har tålt det nok så bra, mens japaneser og kineser tror jeg ikke tåler det like bra som vi gjør, eller har gjort historisk sett. Men det var viktig med husforhold, og så var det sånn at ... Jeg tror nok det at de tenkte å spise for å få krefter og for å få mat, ikke for å slanke seg. Jeg tenkte på det etter vår forberedelse, når jeg går i butikken nå, så ser jeg på pakken min, er det mye kostfiber i det greiene der, så så tar jeg det bort. Jeg vil ha energi, liksom. Jeg tar maten da. Hvis du må dyrke maten selv, eller fange det selv, så får du en annen respekt for maten, en annen forhold til maten. Det er vanskelig å forklare. Jeg tror ikke vi kan gå tilbake der og liksom leve på gamle måten. Men jeg tror at hvis du da i 1820, for eksempel hvis du bodde på en garn, eller hadde et småbruk eller et hus, og så hadde du kuer, kanskje en sau, Og så fisket de og plukket noe bær og litt sopp. Og så hadde de kanskje litt korn og litt gras som de dyrket til dyra. Det var en evig kamp for å få mat. Og den kampen hadde alltid vært der. Så nå de siste 50-100 årene har vi frigjort oss mer fra det, og vi kan drive med andre ting. Kan si det å prate om din podcast, i stedet for å jobbe 14 timer om dagen for å få nok mat og få tak over huet. Det er et overskuddsprosjekt det her, for å si det mildt. Det er jo fasting også, enten eller, er det ikke det? Sånn ennå nødvendighet, eller så er det et overskuddsprosjekt for at du er i adelen, eller... Ja, eller hvis du er religiøs da. Ja, det har vi ikke snakket om. Nei, for det var en god del... altså munker og sånn har jo praktisert dette her sekter har praktisert det og de kunne ha faste for de kunne være å avstå fra kjøtt de kunne være å avstå fra mat jordbruk I påsken hadde noe som het askeons, da skulle du strø aske over maten, og så spiste du maten, den skulle smake helt jævlig. Og noen fastet da over langfredag, for de skulle merke Jesus impir, eller var det ikke annen Jesus da som drev over langfredag? Så det er nok et overskudd for dem igjen, og religiøse påbud, da har de her sjuende dags ametistene, som da i USA, det var vel på 2. halvdelen av 1800-tallet, hvor de hadde ned sin koststålspåbud, og noen var imot kaffe, noen var imot alkohol. Det var en avholdsbevegelse som vokste fremover. Det var noen som var imot alt, som... Det er klart, hvis mange begynner å drikke, så kommer det en motreaksjon. Da oppstår en avholdsbevegelse. Hvis mange blir feite, så er det noen som vil være slanke. Det kommer motreaksjoner. Hvis du ser i ettertid, så ser du at her oppstår en motreaksjon mot drikking, og så blir det ekstrem en andre vei inn. I dag har vi denne polariseringen, hvor veldig mange har blitt overvektige, men det er jo veldig mange... Som er trent. Ja, trent og slank. Alle amerikanske venner som jeg har er jo slanke. Jeg kjenner jo ikke en feit amerikaner. Jeg kjenner mange amerikanere, men jeg tror ikke en av dem er eneste feit, fordi det er folk som går på ski og synes det er overleit og behagelig å være slank. Det er jo mye et valg å være... Hvor mye du veier er ikke alltid et valg, men... Hvis du prøver å holde deg noenlunde slank, så er det de fleste som klarer det. Men i by og bygd, er det forskjell? Er det sånn at byer er det generelt mer fokus på trening og utseende? Jeg vet ikke, men hvis du går inn på YouTube og ser, så ser du at Texas er den feiteste staten i USA, og Houston er den feiteste byen, og der ligger en ganske sjokkerende og interessant dokumentar om feite folk i Houston, og det er jo en by. Men Texas er en feit stat, Og jeg tror det er forskjell på Norge og jeg husker jeg var i Australia, sa jeg det siste? Nei, jeg tror ikke det. Da var jeg et sted som heter Newcastle, for jeg var der på 80-tallet, vi ble haiket, så jeg dro tilbake dit i 2016, var i Newcastle for å se tilbake steder jeg så midt på 80-tallet som haiker. Så var jeg på en sånn supermarked og kjøpte noe mat, noe avokado og noen greier, god mat. Og så ble jeg sittende og pratet med en kar der, og så det var et par da, og så sa jeg, det er mye slanke folk her, sier jeg. Slanke folk? Ja, det er mye slanke folk her i strada. Ja, ja, ja, her sier jeg, så det var utenfor en sånn, det var vel egentlig en sånn økologisk shoppe som solgte økologisk kjøtt og grønnsaker og sånn. Og der var det jo bare slanke folk. Men så ble jeg med han et annet sted, en annen del av byen. Og der var det jo veldig mye overvektige. Så du så jo stor forskjell i en by da, hvem som var i ulike butikker. Og sånn ser du litt i USA også, visst nok da at Texas er den feiteste staten siste, så det er nok forskjell. Der også går det om å måle forskjeller jeg har hørt at Hedemark jeg er fra Hedemark skal være den feiteste fylken i Norge jeg sier ikke noe gærent om det men mest overvektig fylke for at når jeg sier feit så mener jeg ikke noe negativt men jeg mener at det er En definisjon da på hva som, hvis du skjønner. Ja, Birger Svies mener at det er et valg, så det er... Mest et valg, tror jeg. Mest et valg. Jeg tror det, eller en prioritering da. Og særlig for de som er unge da, som ikke har noen sykdommer som gjør at de kanskje eser ut. Men i hvert fall så kan du dra til USA, så ser du forskjeller. Og det var det jeg så da i 1982, som sjokkerte meg, for jeg visste at det var sånn, men Jeg hadde noen venner som hadde foreldre som var sånn, og det synes jeg var ille. Hvor det på en måte ble et slags... Fikk en avsmak for den stillesittende livsstilen der. Latskap? Latskapen bød deg litt imot? Det var det at de... Jeg har ikke noe mot biler, jeg har hatt bil selv, og lappen har jeg hatt i 35 år, men det var det at de skulle alltid kjøre bil. Det synes jeg er tørn av. Og lokalsamfunnet, var det ingen som gikk eller syklet? Det var en som syklet mellom Burlington og Colshuset som jeg så, og han kjente jeg så klart, og så var det meg da. en mann, og det er tross alt en by på 40-50 tusen innbyggere, så en mann som syklet til og fra jobb. Og han var veldig ordentlig, han hadde kraftig lår, husker jeg. Men i hvert fall så var det hele det her at du skal stå på morgenen, så skal du sette deg en buss eller bil, så skal du gå inn i et hus, så skal du ikke gå eller sykle. Det synes jeg var helt forferdelig. Det var det jeg fikk i fransk gruppe, og det ser vi at det har spredt seg rundt i verden. På godt og vondt, det er jo mye bra med å være effektiv med å komme seg rundt, men jeg var i Oma, han er braska for fire år siden, jeg sa det. Det var det helt forferdelige, for da hadde jeg æren borte der i påsken 2017, Og da gikk det jo ikke noen busser heller. Det var 500 000 innbyggere. Det var den fjerde dagen jeg så en sykkelist. Byen var som Oslo, og den fjerde dagen så jeg en sykkelist. Og du kan tenke deg, er du i Oslo i mer enn fire minutter uten å se en sykkelist, så er det toppen. Men den fjerde dagen så jeg en sykkelist. Og så vanket jeg på en bokskappe der. Og det var ganske spesielt, for der jobbet to damer. en het Sara, andre het ikke navn på, men Sara, hun syklet til og fra jobb. Det var hun jeg så da. Og så hun andre hadde ikke førekort. Så det var, hun drev en bokskjappe, hun der eldste, som var vel 65 år, og Sara jobbet der, og så var det en kar som jobbet der, men de, ene var da syklist, og andre hadde ikke lappen engang, men da var det så ille at jeg måtte ta drosje rundt, jeg gikk jo i god eller lav, men jeg tok jo drosje rundt, For det var jo ikke noe offentlig uttransport, og der var jo... Det var sånn helvete hvor bilen bestemmer alt, altså. Og det fikk jeg litt følelsen av da i Vermont, og så tenkte jeg, det her orker ikke jeg, men det går an å kommunere da. For eksempel i Oslo så kan du ha en sykkel eller en bil, og så kan du leve litt sånn begge deler, du kjører når du vil, og så... Og så sykler du for Oslo er en fin sykkelby, men det var det ikke i USA da. Men det har blitt mye bedre i mange steder, særlig i Kalifornia. For eksempel hvis du drar til Davis, som er en fin universitetsby i Kalifornia, så er det jævlig fint å sykle. Og der tror jeg 20 prosent av befolkningen sykler til og fra jobb. Så du får litt sånne europeiske lommer rundt omkring i USA. Men sånn var det ikke der jeg bodde. Folk så rart på en hvis en syklet... det synes jeg var spesielt da er vi 1982 altså er det kultur eller er det tidskniper tror du mest? er det blanding av de to tingene tror jeg men det var helt uaktuelt for noen der å sykle 6 kilometer på skolen jeg gjorde det for morroskyld for det var ganske fin vei og litt sånn kupert langs Lake Champlain som jeg syklet altså det var et eller annet med det å Det må jo være mye kultur i det der. Jeg tror det, ja. Det var jo ålet til folk. For europeiske byer og sånt, og ikke jeg bevandrer historisk 1900-tallet europeiske byer, men alle filmer og alt, det er jo sykler i hver hovedstad i hele Europa. Det var mange som syklet i USA før bilen overtok, men da overtok bilen kanskje bilen i 20-30 år. Hvis du ser, jeg så en gammel film om noen luffere i USA, Den heter Riding the Rails. Den handler om togloffing i USA på 30-tallet. Og der så du en god del arbeidsfolk i USA på 30-tallet. Du så hvordan de gikk. De gikk som skiløper. De kunne gå ordentlig på beina. Amerikanere kan ofte ikke gå, for de går bare inn og ut av biler. De hadde sånn sveiende steg. Det ble slanke menn som gikk, og damer som gikk ordentlig. Hvordan er det en god gang egentlig? Gynger du litt sånn? Ja, jeg mener at litt sånn, ja, men det her var da folk som gikk sånn, og det ser du sjelden, i hvert fall blant hvite amerikanere. Du ser noen av de svarte har litt mer sånn rytme i kroppen, eller går som de har rytme i kroppen, men Men du ser altså få amerikanere som kan gå. Jeg husker når jeg var i Oslo på 80-tallet, så så jeg, for jeg har ikke noe mot USA, jeg liker amerikanere også, så så du da en sånn flokk med amerikanske turister som vralta nede ved Karl Johan, og de var amerikanere, for du så det på størrelsen, og så så du på måten de gikk på, det er en manglende måte å gå på. De går og vralter, altså som pingviner, og det er for at de ikke vant å gå. Og hvis det går, så går de sakte og går og kikker og myser rundt seg. Så den måten å gå på, det fanns ikke noe særlig i Norge da i 1982, men den er vanlig i Norge nå. For jeg var i gummilæring mange år siden, så en del elever som går sånn, eller jeg hadde en elev som var 16-17 år som ikke hadde lært seg å gå ordentlig, som bare hadde gått inn og ut av biler og busser. Det kan være så tenkt at USA er store avstander, og så har de sikkert ganske fra tidlig vennsyn fra bilens tidligere dager har de sikkert veldig godt veienett som alltid har ligget der, som på en måte at sykkerne aldri har fått ordentlig feste. Europa, storbyer med alle de smågatene og kriker og kroker og økonomi og sånt, tror jeg det er mye lengre kultur for det. USA og Australia er store land, og det er veldig bra veienett, særlig i USA, men bedre i Australia etter hvert. Så det har noe med det å gjøre, og toget blir brukt som transport av varer, ikke så mye som transport av folk etter hvert, og bilen slo gjennom USA på 20-30-tallet, med Henry Ford og T-Forden og sånn, mens den gjorde det i Norge i 60-tallet, så gjorde den kanskje det i USA i 20-30-tallet, og da er det 40 års forskjell, altså USA ligger en 30-40 år foran Norge, for mye av det som starter i USA kommer til Norge, men... Størrelsen har vi å si altså. USA er enormt stort, og Australia er enormt stort. Jeg husker jeg var i Newcastle, og da sa jeg at her er det fint å sykle, men det var veldig få som syklet der også, for det er flatt og fint. Men da har det med at når alle kjører bil, så er det ikke noe å lete og sykle, for da får du mye trafikk. Så da har det med størrelsen på byene å gjøre. Det finnes jo ikke noen store byer i Norge. Oslo er en halv stor by, Men det er jo en småby pregge Oslo, så det at... Men drar til Amsterdam og Køben, så ser du at... Vrimler? De fleste sykler. Der er sykkelen egentlig... Hegmoni da. Men er det kanskje lettere å sykle større deler av året der også? Litt mildere? Flatere? Mildere? Flatere og mildere. Det er noe med at jeg er mer sykkelvennlig. Nå sykler jeg hit i dag. Jeg sykler ikke om vinteren i Oslo. Jeg orker ikke det, for det er for mye is. Slaps. Slaps, ja. Men fra april til november så er det... ordet etter oss. Hva synes du om elsykler egentlig? Det er dritfint. Jeg har ikke snakket om det sist, for du liker at det er bare at man er på jul. Jeg tenker at det er fint at gamle damer og gubber kommer seg ut på elsykler og Det er noe med elsykkel som gjør at en del av de eldre får tilbake den sykkelgleden de hadde som unger. Når du lærer å sykle som unge, så triller det, ruller det, går fort. Men elsykkel, da får du mye gratis. Det er veldig bra det. Det kan være at jeg får det til hvert selv, men forløpig er det så sprek at jeg synes det er morsomt å sitte og tråkke og bruke egne krefter for å få litt fart på den sykkelen for å komme frem. Ja. For det er helt spesielt å tenke over kjøpesenteret, hvor mye som er tilrettelagt av samferdsel. Altså buss, T-bane, trikkbar hovedstaden, du kommer der fra A til B nesten uansett om du har måneskort eller bil eller sparksykler til og med nå. Det er sånn, for Guds skyld, ikke bruke en kalori dit du skal. Du kan faktisk nesten å gå og komme deg ekstremt langt. Fordi det er sånn, gåing er liksom ikke noe alternativ. Det skal unngås nesten for en vær pris da. Bortsett fra en gå. Jeg liker å gå, men om vinteren så går jeg, og det er klart det er mye bedre å gå på grus og stier enn å gå på asfalt, men det er veldig fint med transport til Oslo, for da kan jo folk som du sier velge hvilket midler transportfylen bruker, men det er vel... det er vel sånn i byer da, New York, Oslo og San Francisco at folk i byer går ofte mer enn de som bor på landsbyer. Mange på landsbyer kjører bil overalt, ikke alltid. I transport er det nok tross alt mange som går i Oslo, og mange ungdommer har jo ikke førekort, og hvis de ikke har førekort så må de enten sykle eller gå eller bruke sparsykkel kollektivt. Jeg tror jo tross alt at hvis du spør en amerikaner så vil de si at Oslo er en fin by å gå rundt i for den er såpass liten hvis du drar på strøk i kjøben så ser du masse turister sammen nede i Nederland amerikanske storbyer er ofte dårlig å gå i San Francisco er bra, New York er bra du har jo gågatter her og der men Norge er jo et veldig fint land å gå i, synes jeg. Vi har ikke noe loffere lenger. Jeg vet vel om noen får, men... Jeg er ikke sikker på om dama jeg vet om går, men det finnes jo noen pilgrimer. Jeg traff en australisk dame i Brummedalen som skulle gå til Nordkapp. Hun er ute og går nå. Hun skulle gå til Nordkapp før det ble vinter, så jeg vet ikke om hun kommer frem. Hun er ute og går, kanskje, jeg vet ikke om hun går enda, men hun skulle gå til Nordkapp før det ble vinter, og det var i august, så Nå er det kanskje et støkk opp i Nord-Norge hvis det fortsatt går. Det er moderne luffer, kan du si. Forfatteren Nasim Taleb prøver å gjøre mest mulig randomisert, at hvert eneste fotavtrykk skal være så tilfeldig og ekte som mulig. Asfalt er det verste, men skogstyr og grus er, og gjerne god barbeint hvis du har mulighet til det. Så det er god mest mulig barbeint, det er det beste, tror jeg, for skjelett og kroppsholdning og elbaka. Særlig hvis du går utenom asfalt. Jeg vet ikke hvor godt det er å gå så mye barbeint på asfalt, men han går aktivt barbeint i skogen og sånn. Ja, hvis han kan. Han skriver i hvert fall, sier det. Steiner og... Du blir jo herda, gjør du ikke det? Hvis du går barbeint hele sommer, så får du sånn tjukk. Jeg går barbeint inne, og går mye barbeint utover, men du blir herda, og er det ikke det som på amerikansk heter grounding, er det ikke det? Grounding, hvor du kommer nær bakken. Men å gå barbent er jo en gammel... Det gjorde vi i antikken, og det gjorde vi i mange... Så det er veldig behagelig. Det vi vet i Norge er at hvis du går for eksempel før krigen, eller 150 år tilbake til, eller 100 år tilbake til, så en del... unger hadde ikke bra nok sko, så de bytta gjerne med søsken, og de skulle på skolen, så gikk de anvendelig av kanskje, så lånte de sko av broren sin eller søstren sin. Men mange hadde ikke ordentlig sko, så det å være godt sko, det var veldig viktig for folk som da var fattige, så hadde de bra sko, så var de på en måte litt ovenpå økonomisk. For det der er jo litt sånn der, jeg sier ikke noe til joggesko og alt mulig sånt, at det er for mye demping og for mye støtte, og at du får liksom at vi har gått for langt til kåforbiten nå, at vi skal ikke finne noe skade, vi har ikke naturlig utfordret ankerne lenger, så nå er alt for beskyttet, så vi blir enda lettere skadet. Jeg har lest om det, og for noen år siden var det en barfotbølge, det var en som solgte barfotsko, eller konseptet om barfotløping, og da var det mange som, til og med Oslo Marathon, eller flere som løp barbent der, og du kunne kjøpe barfotsko med tær på, Det var en kortvarig bølge. At jeg stod der? Nei, jeg holdt et foredrag for et sted, og der fikk jeg barefotsko som en gave. Jeg prøvde det bare en gang, men jeg har ikke noe vondt i beina. Jeg har ikke noe problem med beina, så jeg hadde ikke noe behov for det. Men det er helt sikkert klart det er bra å gå på arbeid. Hvis du tar det mest ekstreme eksempelet, de kinesiske damene som snurpa inn føttene sine, Hvis du har hørt om de som for å ha små føtter så snurpa de føttene med sånn bånd så at de ikke vokste. Det var jo noe som øda føttene for livet så de ble jo handicappet. Men å gå barbent er bra og jeg tror nok det er at det var flere eksempler på løper også. Hvis du husker Sola Budd fra Sør-Afrika så løp hun barbent i 1984 hun løp hvertfall barbeid kanskje hadde han sko der men i hvertfall så har du noen eksempler på han er en slasjende norske løper som løp barbeid til femtøra han begynte om våren hadde ikke råd til å slite på skoene så han løp barbeid men da teipet han tærne sine for han ble veldig sånn sår på tærne da så han løp med sånn svart sånn gassbånd eller noe sånt i bunnsen på tuppen av tærne og så ventet tærne til å løpe da på grus og løp en av barbenet hele sommeren for å spare på skoene hehehe Jeg er kyrt i joggeskoene, ja altså. Jeg har noen sånne, jeg fikk noen Hoka-skoer, jeg holdt et foredrag, så fikk jeg noen Hoka-skoer, de synes jeg er gode, men jeg har jo andre skoer som er gode, Nord Nike og sånn, de var overraskende gode, men jeg har som sagt ikke noe vondt å løpe bare på stier. Ja. rolig tur på Stira i Storstedever jeg har gjort før i dag Var det ikke gjort siden sist da, trening og sånt? Jeg har holdt noen foredrag også Verbal trening? Ja, verbal trening, jeg har skrevet jeg har gjort ferdig en det kom ut i en bok, og så har jeg gjort ferdig en bok det kom vel egentlig ut ja, det kom ut i en bok og så har jeg gjort ferdig en bok jeg skriver bøker og intervjuer gamle folk Hvor mange bøker er det i året da? Det kom en bok i 1. september om en urmaker i Brummedalen som heter Sønes. Og så kom det til en bok 23. september om Brødene Kvalheim, to løpere fra Kjalve, eller Gror og Kjalve da, klubben Kjalve. Den kom ut 23. september. I dag ble jeg ferdig med en bok om, det er en gyllene av de to andre lokale, for jeg skriver ofte lokale bøker. Jeg synes det er morsomt med lokale historier. Så i dag ble jeg ferdig med noe som heter Livet på Skogvall, en bok som kommer ut i om skogene som har tre faste innbyggere, men det var jo mot 150 for 100 år siden. Det er en lokal historie. Så jeg driver med det vanlige. Plantaskog har jeg ikke gjort tidligere, siden sist. Pappa lurte på hva slags trær du planter. Gran. Hvorfor planter du gran? Hvis du høgger et stort felt, jeg tar ikke noen stilling til om det er bra å plante skog. Det er unaturlig å plante skog. Det er unaturlig å høgge skog. Enkelt skal bevern grage ned treet. Men det høgges et høgstfelt, kanskje på 100 mål, med høgstmaskinn. Og så kan jeg si at det er gærent da, så kan de som er medlem av Miljøpartiet, kan da gå og hugge tre møks eller møssag, og så kan de se hvor langt det tar, og så se om de gidder å gjøre det som jobb. Jeg tror ikke de gidder det. Men jeg har ikke noe stilling for eller mot å plante, men la oss si feltet er 100 mål da. Og jeg har plantet på store felt, der jeg får pil på Hedemarken, og da er det sånn spøk da, at feltet er så stort at hakkespetten måtte da niste når den løper over. Hahaha. Men det er da sånne tørrgraner som står igjen. Og der har de plikt til å plante da. Så hvis du da høgger 100 mål, som er ganske mye, så skal du plante ca. 20-25 000 planter der. Det må plantes inn. Det har sånn plikt akkurat som hvis du dyrker jord, Jeg tror jorda som dyrkes, den må dyrkes av noen, hvis du skjønner. Så skogen som høgges, der må du plante, eller så, eller frø. Så da er det planting ca. 200-250 på mål, og det Det er da for at skogen skal vokse opp, og den vokser opp, og så om 70, 80, 90, 100 år, så kan du høgge noe som... Ja, så det er et industrifelt. Ja, det er det. Det går ikke ut over skogbunnen og dyrliv og... og det botaniske forholdet rundt det. Det ser helt drevelig ut på sånn høgst, det ser ut som et månenlandskap. Så det er jo harvet opp av maskin, og noen steder er det markbrett, det vil si at de har bredt marka, så med sånne maskiner kan du plante langs sånne striper. Så du ser egentlig... Det er mange som ikke skjønner eller vet hvordan det ser ut før de er der. Skal vi jobbe her? Er det sånn det ser ut? Skal du vasse rundt i kvist en hel dag? Så ligger det å rotte ned kvisten av sånn organisk materiale. Så blir det jo skog etter hvert. Men det er jo industri da som jordbruk er jo ikke naturlig. Jeg har jo lest at kanskje 10 000 år gammelt og mennesker har vært her i noen hundre tusen år, så jordbruk er jo heller ikke naturlig. Det som er naturlig er vel å fange fisk med hendene, og så fange noe dyr med hendene i graver. Våpen er jo ikke naturlig. Jeg hører at jordbruk og asfaltering er de største inngrepene på naturen vi gjør. Ja, sannsynligvis. By far. Ja, og det er veldig mye asfaltering. Men jordbruk er jo viktig hvis folk skal ha mat. Det er vel ikke nok til å leve 7 milliarder av... Ja, til mennesker, ja. For naturens indel er jordbruk døden for liksom... for dyrliv og insekter. Det er noe som heter permakultur, og der dyker det mer i pakk med naturløs prinsipper. For du har jo mange økologiske landbruk, så har du forskjellige varianter, biodynamisk landbruk. De prøver å holde seg innenfor, de har en regel de føler, men permakultur som er uttrykket av en japaner som heter Sasaki, tror jeg, Jeg var på en farm utenfor San Francisco i 1994, hvor det var en typ som het Bob Canar. Jeg liker på YouTube Bob Canar. Han liker permakultur oppe utenfor San Francisco. Ja, nord for San Francisco. Han leverte til de fine gourmet-restaurantene i San Francisco, Bob Canar. Han hadde fiken-trær, så hadde han jordbær imellom. Det er en måte å prøve å hermetere naturen og ikke drive råddrift med monokultur. Graner er jo monokultur. Du har en sort graner. Jeg har plantet bjørk og furo og lerk, men mest gran. Så det er jo en form for ... Ikke voldteknet av naturen, men det er monokultur som helt sikkert kan diskuteres, men jeg er bare planter, og jeg tar ikke noen stilling til det. Jeg er ikke nok kunnskapsrik om det til å vite hva som er riktig eller feil, men det er jo noe som er ganske nytt, og har gjort det kanskje litt over 100 år, å plante skog. Men kjenner du til regenerativt landbruk? Jeg har hørt ordet, men vet... Jeg vet heller ikke noe, men jeg tenkte kanskje å invitere noen gjester hit. Mange som kan om det. Ja, du kjenner ikke til det. Jeg kan ikke noe særlig om landbruk og sånt, ja, men... Men jeg kan ikke noe av det jeg snakker om nå, men jeg kan snakke om det for deg. Du har spurt, jeg svarer. Men er det noe vi ikke har tørt seg innom her? Med faste? Jeg har ikke snakket så mye om det. Hva er det mest spesielle formen for fasting du har borti? Det er jo mange ekstremister som har... Jeg traff en type, husker jeg, i Sydny. Det var i 1985. Han verken spiste eller drakk. Han satt og mediterte i den botaniske hagen i sydene. Alt han hadde av eiendelen av verden var en pappesk. Han var fransk og pratet litt engelsk. Han virket av gjerne. Han spiste ikke drack. Det som kalles tørrfaste, det er jo ikke bra. Men vann, bare ikke vann, er jo... er det mange som har holdt på med. Men det har jo vært, så har det jo sultestreker da. For jeg husker jeg leste om sultestreker i oppveksten, tenkte at hvem er det som vil sultestreke, det høres jævlig ut, og ikke vil ha mat. Men det er jo folk som har overlevd lenge der, men mange har jo dødd altså. Du dør jo til slutt, så faste skal du være forsiktig med, og jeg tenker at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at at til til sist, han skrev boka The Fasting Cure. Han sa vel det at at any fool can fast, men only the wise person eller man can break a fast. Så når vi bryter fasten, så er det veldig viktig å gjøre det fornuftig, men det er ikke så lett for å være veldig sulte, så ... fast det er noen som kan sette seg inn og studere, og det fantes jo fasteklinikker, det finnes sikkert det rundt enda også, hvor folk kan legge seg og bare drikke vann eller grønnsaksaft i tre uker, og så kommer de tilbake ti kilo lettere. De betaler altså for å ikke få noe som helst, men det er jo sånn mange vil. Det er for at kroppen skal få et hvileskjær, en hvilestund. Det er ikke noe vanskelig å gå ned i vekt, det er jo den der å vende til kroppen den nye vektet av det, som visst nok er vanskeligste. kroppen har vist et minne, har jeg hørt, hvor den vil tilbake til det som er det gamle. Og det er jo vanskelig, for da vil kroppen kanskje både mentalt og fysisk kalibrere seg tilbake. Ja, og det er jo sikkert ubehagelig for den personen som da vil ha en annen kroppe. Men Å holde seg slank, det er jo ikke alle som er interessert i det, og hva er slank? Men det er vel ofte ganske enkelt å ha gode vaner hvis man har det, sånn som Manconaro sa. Hvis du har gode vaner, så tror jeg det er lettere også å og så holde en nok så stabil vekt hvis det er ønskelig. For noen synes det er ordentlig å gå opp av den vekten, mens andre liker å være med på det jevne, både kanskje i vekt og i ... Folk er forskjellige, vet du. Jeg kan i hvert fall anbefale det. Det er mer inspirerende å prøve å gå opp i vekt enn å gå ned i vekt. Jeg vil ikke like å prøve å gå opp i vekt. Er det behagelig det? Ja, faktisk. Det innebærer jo bare å spise jævla mye dessert. Ja, men er det noe å legge til regnene da? Jo, ja, men for meg er det mer sånn at jeg må huske på å spise. Hvis jeg ikke passer på vekta, så går jeg ned 76-77 kilo. Da vil jeg helst 2-4 kilo opp. Da er det bare å perle med på. Da er det mye å kjøre ekstra med mat, selv om jeg ikke er sulten og sånn. Mye kake og boller og masse kos. Man må kjøre bort et par skillingsboller og utøvning. Ja, ja. Så det er jo mer givende det enn å prøve å bekvitt 4-5 kilo til jula, hvis det er liksom... Ja, ja. Jeg har hørt folk som har skapt en sånn polar polferd, eller går over Grønland, de må gå opp 8-10 kilo. For noen er det veldig vanskelig, det er ubehagelig, for de må spise mer enn de vil, og så må de gå opp i vekt, kanskje til en vekt som er uønsket, for de er vant til å veie, la oss si, 70 kilo, så må de gå opp. Ja, det er mye da. 80 kilo, det tror jeg skal skitte meg selv, altså. Jeg hadde ikke likt det hvis noen tvang meg til å gjøre det. Så jeg hadde ikke likt det. Nei. Men jeg vet jo at du ikke er så glad i å snakke om deg selv og sånt, men hva er det lengste du har fastet deg selv da? Jeg har jo fastet flere ganger det. Det er det samme av det. De fleste mennesker har fastet. De har vært syke og ofte ikke spist på noen dager. Det er det mange som har gjort. Men jeg har ikke hatt noen sånne lange faster. Jeg har mer hatt sånne korte faster. Hvor det har vært fordi jeg har hatt lyst til det helt frivillig. Og hatt mulighet til å ta det litt med ro. For at... Når jeg har fastet, så har jeg tatt det med ro, og hatt mulighet til å ligge og slappe av og leve et rolig liv. Er du litt sånn som meg, at du bare tar det på sparket, sånn, nei faen, nå skal jeg bare ta en 48 timer her, sånn her om dagen, så hadde jeg glemt å spise, klokka ble sånn 5-6, da tenkte jeg, nei fuck it, nå tar jeg det. 48 timers faste. Når jeg først er i gang nå, så kan jeg jo bare begynne å fortsette litt til da. For jeg var jo ikke så sulten egentlig, bare sånn, oi faen, jeg må jo huske å spise i dag. Så da bare tok jeg bare fortsatt døgn til, og så fikk jeg liksom gjort unna den fastingen ut av det. Jeg har gjort det noen ganger da, men det er mer for å, fordi det er behagelig da, ikke fordi jeg tror at jeg oppnår noe med det, men det kan være hvis jeg jobber intenst med boka, at jeg kan gå lenge uten å spise, men Når jeg holder foredrag og er ute blant folk, så er det greit å... Du blir jo litt sånn... Jeg blir veldig fokusert, litt overfokusert, rastløs. Jeg kikker mye på mobilen og sånn. Jeg drikker mye vann. Jeg greier ikke å konsentrere meg og tenke langsiktig. Det er akkurat som om jeg må ut og finne... Jeg jakter ned noe mat eller noe sånt. Det er en sånn prosess som bare kjenner koker i kroppen. Det er vel sånn mennesket er programmert til å stikke og få tak i noe mat, jakte eller kjøpe noe. Jeg føler det. Ja, jeg tror det. Og det øker kanskje... den trangen øker til du får tak i noe og spiser noe, så kan du slappe av litt og bli litt roligere. For etter en stor middag så er jo folk ofte veldig dorske og daffe. Og etter en stor lunsj også. Ja, det blir jo det. Ja, etter en jobblønnslønn så blir du helt... Sånnere kanskje etterpå, ja. Men det er liksom, kanskje er det noe som asiaterne er flinke på, det er jo det sove mitt på dagen. Ja, det er kanskje litt med klimaet også, for vi vet at mange nordmenn de spiste middag klokka 12, og så Så la de seg ned på og sov, for de hadde kanskje vært oppe på klokka fem, eller fire, eller halv seks. Og da sov de kanskje fra halv ett, eller fra ett til klokka to, eller tok en... Mange la seg på gulvet hjemme, og sov da på harde gulvet. Det vet jeg at bønder gjorde, og jeg selv jobbet på gal, hvor vi sov da gjerne... Jeg sov kanskje 20 minutter midt på dagen om sommeren, da vi drev i siloen. Vi legget oss i skyggen, jeg hadde ofte skyggen på bakken, eller ikke ligget på bakken, Det er mange som har gjort gjennom tiden. Det er en fin måte å slappe av på og få litt ekstra søvn på. Jeg har en slekting som sover innre klokke da. Så mamma spurte, skal jeg ikke sette på alleren, for du skal jo rekke fly om to timer. Så sa hun, nei det går helt fint. Jeg våkner av meg selv og jakter om 45 minutter. Og vent skal du se. Gjorde du det? Ja, jeg hadde litt på. Det er veldig, det tror ikke jeg hadde greit selv. Nei, jeg er litt sånn jeg også, men det er så sjeldent at jeg må rekke noe. Eller jeg må ofte rekke noe, men jeg er litt sånn selv jeg også. Men jeg liker veldig å gå til å våkne tidlig, men jeg liker ikke å våkne tidlig på et bestemt tidspunkt for å gjøre noe. Jeg liker jo det, men jeg prøver å unngå å ha for mange avtaler klokka seks om morgenen og sånn. For det er noe med å sove ut og ha mulighet til å ligge og dorme og sånn. Ikke... ikke være avhengig av å stå opp klokka fem for å rekke. Det hjelper faktisk, man kan hente inn søvn. Det var ikke jeg klar over, jeg trodde ikke det var noe masse sånn. Hvis du sover lite, ja, fordi hvis du sover lite en natt, på grunn av fylla eller stress eller noe sånt, Så kan du hente inn det dagen etterpå. Jeg gjorde det på natt til mannen, og så sov jeg ganske lite, for da måtte jeg sitte og jobbe med den boka fram til midnatt, og jeg jobber aldri med bøker om kvelden. Men jeg var for å bli ferdig. Nei, jeg jobber om dagen. Jeg måtte sitte og skrive noen bildetekster og rettelser på en laptop, og sende det ned på midnatt. Men mannen skulle ta toget Så jeg våknet klokka kvart og fire, og sov bare i cirka fire timer. Ikke noe særlig god søvn. Men natt til tirsdag tok jeg en vei, da sov jeg ekstra mye, og da følte jeg meg veldig opplagt. Det går an det altså. Thomas Mykkelbuss sa det, spesielt hvis du har vært på grisefylla, så drømmer du mye mer dagen etter du legger deg. Du visste ikke. Da er det mye dypere søvn, for når du har drukket mye alkohol, så sover du mye lett, mye mer avbrudd, du kommer aldri i dyp søvn. Det kompenserer hjernen med i neste søvnøkt veldig mye. veldig mye da, så derfor drømmer du veldig mye, så hvis du er kreativ og trenger å sitte fast i romanen din, så gå på en fyllekule, og så legge det, og så legger du dagen etterpå, da kommer det jævlig mange gode ideer. Ja, jeg visste ikke. Nei, ikke heller. Han har forsket på det. Ja, det er kopisten til han der Andreas Engvik, han du tok boka til her nå. Ja. Det er jo mange ting med søvn. Jeg tror søvn er magisk. Å sove nok er viktig, og det der med faste, da sover folk ofte mindre, for da har kroppen mindre å jobbe med. Men hvis de sover godt og mye når de faster, så er fasten mye mer behagelig. Men er han syk, så sover han ofte mindre. lenge, uansett om man faster, for da har kroppen behov for å hvile. Det er veldig spennende med fasting og alt det de mener, som det er litt tidlig å si gjennom, men at fasting kan være nøkkelen for å bekjempe kreft og sånn. Ja, mye har jeg vært hintet om før. Jeg jesper, fordi jeg har hatt en lang dag. Du har mye jesping for det her. Jeg har jobbet med det der Boka som ble ferdig i dag, den jobbet jeg med til i går. Så måtte jeg jobbe med det til klokka... Var det ferdig 23.59? Ja, du kunne utsatt podden en gang til. Og så våknet jeg en dag til, og så måtte jeg snakke med designeren, så... Så jeg var ferdig klokka 11 i dag, og hun leverte den til trykken. Så det er derfor jeg jesper ikke, fordi jeg er lei av å prate med henne, fordi jeg sov litt lite. Jeg fikk litt urolig søvn, fordi når du lager ferdig en bok, så blir alt litt urolig. Hvordan da? Det er jo sånn... Det var ikke noe å være nervøs for, men nå er den ferdig, da kan jeg slappe helt av fra det. Det er kvitten, jeg har gått og tenkt på de to og et halvt år. Det er ganske lenge å tenke på noe i to og et halvt år, så slipper det å... Så det her var jo ikke noe stor bok, det var 208 sider. Men det er litt jobb og det også, så det var ordentlig å bli kvitt den. Men er det sånn at du blir aldri ferdig med ting, litt sånn som musikere? Du kan sitte og flikke på det, jeg vet det, eller? Jeg blir ferdig med ting alltid. Gjør du? Ja. Og da er du ferdig? Ja. Du går ikke over å se den? Nei, nei. Så når den boka kommer, så orker jeg ikke å lese den, den boka er for meg en sagmug. Åja, ja, ja. Du leser ikke dine egne... Du må lese en bok her som har tygget sagmugg. Jeg leser, men jeg venter kanskje neste år. Ja, men du skal gjøre foredraget sånn, så må du kanskje lese deg litt opp på dine egne... Nei, jeg gjør ikke det. Jeg orker ikke å forberede meg. Da hadde jeg ikke orket å ha et foredrag, for jeg tenker at hvis jeg skal ha et foredrag, hvis jeg ikke kan det godt nok uten å forberede meg, så skal jeg ikke ha et foredrag. - Har du noen tips til sånne som meg? For jeg har prøvd litt ulike modeller her med å ha veldig mange notater, forberedt meg veldig mye til å ikke forberede meg heltatt. - Tipset mitt er at hvis du skal gjøre noe i dag, så skal du i går lese litt på kvelden i går, være veldig konsentrert og kanskje ta notater, sånn at du leser før du sovner, Og så skal du lese, jeg sier det en måte, for folk er forskjellige, men lese på noe og prøve å ekstrahere det du skal kunne, og så ta notater og spille pingpong eller spille bordtennis med det i tankene. Og være i en rolig omgivelser, lese konsentrert, og prøve å ta ut en essens, og skrive den ned, kanskje i stikkordform, og så tenke på det. Knad i hodet som en brødei. Men hvis du jobber med det sånn som jeg gjør når jeg skriver bøker, så må den jobbe så nøye at det sitter, og det er jo fordelen med å skrive bøker, for da jobber du så nøye at det sitter. Ja. Du må gjøre det, du har ikke noen valg. Det er litt vanskelig på andre siden av bordet her, for det er så mange gjester og så mange temaer. Det er sånn der, men det hjelper jo å være interessert i motparten da. Da har man naturlig gjerne ting man må spørre om. Sånn som i dag er det jo helt ekstremt springende, det har jo bare vært surring og rot hele tiden, det har ikke vært noe. Men det går kanskje det også, men vanligvis når jeg hadde et foredrag, så hadde jeg i dag et foredrag om ørkenesur, og da snakket jeg om ørkenesur i bestilte en halvtime, og da fikk de en halvtime. Neste uke skal jeg ha et foredrag om norske utedoer. Da snakker jeg om utedoer i 40 minutter. Nå skal jeg snakke om loffere på onsdag. Kanskje i tre kvarter, så da er det et emne å vise bilder og går i dybden på noe, og har en begynnelse og en slutt. Så det er en avrunding da, og en sånn... Ja, det blir jo en forestilling. På en måte det, et slags tema, et slags ekstra til boka, eller en minivarant til boka, bare at den er muntig. Men du, når du har vært hos Kristoffer Skau og sånne ting, da er det litt mer strukturert, er det ikke det? Han har spørsmål da. Ja. Ja. Han har mer journalist inngang på det? Ja, det er jo da bøker som vi ofte har som emne, så gjerne en bok. Vi hadde en bok en gang om loffer og løping, og da Da hadde han lest i bøkene, og så hadde han forberedt spørsmål. Men vi har jo avsporinger da, men han har en spørsmålsliste som han går gjennom. Og jeg vet jo ikke hvem på forhånd, men jeg bare prøver å svare på det han spør om. Hva er ditt favorittemne da, når du skal være gjest i den podcasten her? Jeg synes det er morsomt å snakke om skihistorie. Luffere synes jeg er morsomt. egentlig alltid har jeg bøker, det er morsomt, men jeg klarer til å snakke om skiløper og luffere og sjømenn og utliggere og løper og ja, de som er litt på siden av det vanlige. Mm. Hvor mange skibøker har du skrevet nå? Det er vel den 14-15 cirka. Denne Birkebeine-boka, det er murstein. Det er mer stoff i Femmela. Femmela er kanskje den tjukkeste? Nei, Birken er tjukkere, for der er det større bokstaver og tjukkere papir. Akkurat. Så den ser tjukkere ut, men i Femmela er det mer stoff, flere sider tekst. Det var 503-fett på sider. Men Birken er så stor papir, eller tjukk papir, og så irriterer meg, for den ser egentlig sånn det ser ut som en sånn forvokst murstein også. Ja, det er helt vildt. Men det er sånn, jeg går jo ikke nok på ski, jeg er ikke nok interessert i skit, jeg får løfte opp de bøkene der, men det er jo nok av de andre tingene her som er veldig interessant da. Så den løpeboka tror jeg er neste jeg har på liste her nå, som en verdenshistorie om løping. Det er oversatt i 19 språk. Ja, det tror jeg du sa sist. Er det 18-19 språk, eller er det siste er iransk? Nå har jeg ikke lest den iranske, men i hvert fall så ... Snakker du om ultraløper og sånt der, har du? Jeg har gjort det. Jeg har vært spesielt interessert i ultraløping. Ja, har du det? Jeg hadde den her nå sist, faktisk. Hvem da? Jeg har hatt en sted til Hans Kristians Meserød, som driver en podcast. Han har vel sikkert snakket med deg, tror jeg. Om ultraløping? Han er ultraløper selv og driver en podcast om det. Jeg har særlig interessert meg for ultraløpingens historie, og fikk tak i masse bøker før internett fantes om ultraløpingens historie og Har jo skrevet om ultraløping her i løpeboka, men det finnes så mange andre ultraløperhistorier rundt om i verden, helt tilbake til antikken, men det var jo mange som løp ultraløping på 1800-tallet, og for så vidt ikke så mange på 1900-tallet. Hva var det for noe? Var det konkurranseform da? Det var seksdagersløp, hvor du gikk og løp seks dager innørst nede i Europa. Det var at folk vedda på hvem som vant. Det var jo sånn at folk kom og så på det her. Det var en sånn show da. Det var jo penger. I USA og England så var det penger. Og ultraløpere var det ganske mange rundt i Europa på slutten av 80-tallet. så kom ultraløp, det er vel definisjonen at det er lengre enn maraton. Maraton er 42 kilometer, og maraton begynte med ordet i 1896, var det første maraton, for det er konstruert distanse. De løper ikke maraton i gamle Hellas. Ultraløp er det som er lengre enn det. Og du hadde løp tversom i USA, som jeg skriver om i løpboka mi. Og så hadde du en ultraløp i England og i USA og i andre land. Så det var ikke så mange land som hadde mange ultraløper, og det har blitt mer populært de siste 20 årene. Navnet ultraløp, det fantes ikke på norsk Noen av de bøkene jeg har, som er fra 30-tallet, 20-tallet, 70-tallet, 60-tallet om ultraløp, de henvendte seg til en liten sekt av løpere som løp så langt det var få som løp maraton, og enda færre som løp ultraløp. Finner du noen fellesnevnere blant de løperne her? Var det mange funn, eller? alle som løper langt, de hadde prøvd å være gode på å løpe kortere. Så hvis det er dårlig sprinter, så løper du 1500 meter, og er det dårlig på 1500 meter, så løper du kanskje 10 000, og kan ikke løpe 10 000, løper du maraton, og er ikke i maraton, så så løper du ultraløp. I 1985 hiket jeg mellom Sydden og Melbourne. En natt kjørte jeg fra Sydden til Melbourne, da var det noe som heter Westfield Run. Westfield var et supermarked i Australia, og de hadde et løp fra Sydden til Melbourne, nesten 1000 kilometer. Og den natta som vi kjørte der, vi fikk kakt med en trailer, så vi satt veldig høyt og så veien som et panorama. Og da var det en 40-50 løpere, cirka, som var med der, og vi så alle, vi passerte alle. Noen satt og drakk mjølk eller saft langs veien i bilen, og andre løp eller gikk langs veien. Og da var det en kar som vant, som heter Koros, en greker som vant, og satt ny rekord, det husker jeg godt. Og da... Det gjorde inntrykk da, det var det første juleterne jeg så på nært hold. Det gikk anvert år, for folk skulle ta hent seg, det tok et år, det gikk anvert år bare. To år før var det et Cliff Young som vant Det var det første året det var. Jeg tror det var i 83 første året. Han var 62 år og jomfru hadde aldri hatt dame. Han var potetfarmer fra Indre Australia. Han hadde løpt rundt i langstøvler hele livet. På potetåkerne og åkerne. Og så rundt sammen med kuer og sauer og sånn. Særlig kuler. Cliff Young bodde sammen med mora si. Han vant det løpet her da. og ble en folkehelt da i Australia, og Cliff Young var med i 1985, men han vant, jeg har en bok om han nå, den ligger på YouTube, veldig artig, Cliff Young, så han var jo folkehelt i Australia, to og seks år, vant da ultraløp i 1983, og løp i, jeg løper, løper, løper støvlere, han drakk mjølk underveis da, jævlig type, to og seks år, jævlig type, det er ikke så lenge siden han døde, men han fikk seg dame da, etter at han, Han hadde aldri hatt dame, og fikk seg dame da. Han var velfortent. En alder av 62 år, noe sånt rundt der. Cliff Young, en folkehjelper i Australia, som nå er kjent ut av løper ganske lenger. Har vi noen norske legender i ultra-gammet? Vi har egentlig, i Norge så hadde vi de marsjene mellom Trondheim og Oslo. Så du hadde typer som løp, men du har jo en som heter Torleif Rekkebo, han som løp fra Trondheim til Oslo, han hadde rekorden, tror jeg. Han var jo maratonløper og løp da fra Trondheim til Oslo. Han tror jeg har rekorden enda på den løpet, men det har vært noe sånn, han døde for en del år siden, men han var kanskje den største ultraløperen, altså i betydning av at han var den som løp lengst utover Den tiden var det uvanlig å løpe langt. Nå er det jo flere som løper langt, og det er jo folk som satser på 24-timersløp og sånt i Norge. Det var det ikke for 20 år siden. Men det var få som drev med marathon. Marathon var jo forbudt i Norge mellom 1928 og 19... Forbudt? Ja, det var forbudt fra 1928 og rundt 1950. For det var farlig å løpe langt. Hvordan håndheva de det da? Det var ikke noe norske bæsjerskap, det var ikke noe løp her. Så det var ikke noe... De kjappet det på to mil, eller? Nei, de løp 10.000 på banen, og så var det noen tegløp og sånn, og så var det noen som flyttet til Sverige for å løpe en maraton der da. Ja. Så det var noen som utdannet til Sverige for å løpe med mannen, for det er vel lovlig. Vi burde ha inni, for du har løpt fem mil. Ja, ja, ja. Så det er en interessant historie, den engelske historien, den amerikanske historien, den australiske historien, og for så vidt den mellomamerikanske og meksikanske historien, for det er jo forskjellige grener av ultraløp, som er i de landene jeg sa nå, amerikanske, australiske, Du har noe i Europa, og så har du da meksikanske, og noen i Asia. Bestemmer du deg for å skrive om løping, og så reiser du verden rundt? Eller har du reist verden rundt og så bare, hva faen er løping? Det skal jeg skrive om da. Nei, jeg bestemte meg, det mangler en bok om løping, synes jeg. Så tenkte jeg, jeg lager en bok om løpingens verdenshistorie, og da leste jeg mye også, og dro ned rundt og så skrev jeg boka. Det var bare at jeg hadde en idé, og så sa Gyllen alle ja, og så skrev jeg boka. Hva heter det ekstremt, det er kanskje flere løp som ingen har fullført før, som er sånne her umulige, husker du hva det heter? Jeg er ikke ekspert, men det finnes jo løp i Sahara, det finnes løp borti USA, USA, Western, ja, jeg har hørt om det, jeg kan mest om det gamle, det som er nytt, vet jeg ikke særlig om, men det var jo løp, som du sa, tvers over USA, det var i 8 og 9, eller rundt 29-30 der, hvor det løp tvers over USA, det finnes det bøker om, og det har jeg skrevet i boka min selv, det finnes en film om det, det finnes romaner om det, Men det med ultraløp har eksplodert de siste årene. Det er virkelig mange som løper ultraløp nå. Jeg har ikke gjort det. Det har blitt litt sånn der, både med langløping, og så har det blitt mer en sånn trend nå. Vanlige folk løper marathon og trener seg. Det er blitt mer sånn. En Barkley-marathon heter det. En sterk kandidat i tid til en verdens hardeste ultraløp. Det er 100 miles løp fordelt på fem runder. Ja, om ikke med Nordpolen så finnes det marathonløp overalt, det finnes i gruver, det finnes overalt. Det er mange som setter opp sånne rare muligheter eller tester for å løpe. Det er ingen grense hvor du kan løpe, du kan løpe overalt. Ja. - Ja, det med å snakke med en ultraløper, det var litt kult, fordi jeg tenkte også når du får melkesyre og sånt, det er overut. Da sa noen litt med: "Hvorfor skal du stoppe når du får melkesyre? Du må løpe videre." Så det er den evnen til å tåle smerte og bare fortsette. - Og gidde. - Ja, gidde. Bare ikke gi opp. Jeg er nok en litt sånn fyr som gir opp når det gjør litt vondt. - Jeg løper ikke så langt. Jeg løper før 40 minutter er halvtime, og så tenker jeg at det er nok, for jeg vet at jeg ikke er interessert i å få vondt i beina, og mange som løper så langt får kanskje vondt i beina, men hvis de kan løpe så langt utenfor vondt i beina, er det bra, men for min del så er jeg ikke interessert i å ødelegge. Jeg prøver å trene som en del av det gode livet, ikke Ikke som også... Jeg er ikke interessert i å konkurrere for meg selv, men det er moro at andre gjør det. Det er gjerne med rusmissbrukere som havner inn i marathon og... Ja, du har vært borte da. De finner en ny rus. De får jo den dopamin da. Den der midlet som kroppen produserer. Så det er kanskje det som blir kalt... En slags erstatning da. Det er bra det. Bedre å bruke løpet... 10 kilometer om dagen å bruke et gram heroin? Ja, gæren. Det er jo sånn der, det sier seg også at folk som er vant med ekstreme ting går inn i ekstrem ting som ultraløping, så blir det bare mer og mer ekstremt da. Du kommer til et tidspunkt hvor du ikke greier å Du får ikke nok mil da. Eller at du bare blir sånn miligheter. Jeg var jo og besøkte en svensk ultraløper som heter Rune Larsson i Sverige. Han bor i Trollhettan. Han har vant løpet mellom Spartlaton i Hellas. Det er vel 25 mil, tror jeg. Han snakket om en sånn runners high han fikk da, hvor han var på en måte utenfor kroppen sin. Han løp så fort som han hadde gjort det omtrent. Fikk jeg en sånn høyre? En high da, og det opplever de kanskje underveis hvis de er heldige. At de kommer inn i noen tilstander. Jeg har selv syklet trådende morsomt 30 ganger, og det er litt av det samme kanskje, men når du sykler så sitter du på baken og du gjør sånne monotone bevegelser, men løping er jo mye verre. 20 timer er jo verre enn å sykle 20 timer. Ja, det tror jeg. Så det er hardt, og for min del vil jeg ikke finne på å løpe for eksempel et ultraløp. Det er ikke jeg interessert i, men Det er mange som er interessert i det, og det er moro det. Jeg vil ikke anbefale noen av dere som hører på som ikke har løpt en mil eller en halvmaraton før å bidra ut på noe sånt. For det er jo ting som dreper kroppen. Det bryter jo kroppen ned å løpe så lange distanser. Jeg har lest noen undersøkelser om folk som løper så langt, og så ser de noen muskelceller i kroppen, og da finner de at de er brutt ned. Jeg vet ikke, jeg kan ikke, men du setter fotspor i kroppen. Jeg har hørt om folk som har løpt... 24 timers løp på Bislett som har endt opp i rullestol etterpå, men bare i en liten periode da. De klarer ikke å gå på en periode, en stund, men sånn er det kanskje noen sykkelsrådene i Oslo. Lange løp, det er ikke alle som tåler det. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Det er ikke det med alt altså. Det er som med maratonløpninger. Jeg husker jeg hadde en treningsinstruktør her inne og sa til det med maraton, det er... Det jeg får spesialisert det, det er fordi du bryter jo bare kroppen ned i en lang løp. Så det er sånn, det finnes veldig mange andre smartere mål som har vært på kroppen sin, men folk setter seg sånne ville mål, for etterpå sånn, faen, nå skal jeg greie å løpe en maraton. Og det er litt det for å kunne gå og si på jobben om 16 uker, jeg har løpt en maraton. Det er litt det som er en litt dårlig innstilling, synes jeg da, en dårlig mål. Ja, det er jo noe som, ja, jeg har løpt, det lengste jeg har løpt er vel Litt over 50 kilometer, tror jeg, nordmarka. Men det var på grus og på stier. Men jeg har aldri løpt fire mil på vei. Det er noe av det som gjør maraton tungt, at jeg er på asfalt. Og hvis du løper fort, så mange av de emosjonistene har jo ikke så bra løpsteg, så de får veldig mye støt med kroppen, og da blir du mer sliten i låret og leggene. Hvor gammel er du på det bildet inne i boka? Jeg får se på bildet. - Du så veldig ung ut da. - Jeg er 42. - 42 på bildet, og nå er du? - 55. - Ikke så lenge siden. - Nei, 13 år da. Det har tatt om sommeren. - Du så veldig ung og vrill ut her. - Det var i august 2007. - Det er veldig kule kapitler her da. Romerske idrettsleker. Du begynner i antikken og romer-tiden. - Jeg begynner i helsetiden. - Helt forfra? Det er spennende. Jeg bare anbefaler folkens å komme seg hjem og lese den løpig. Det er frivillig det. Men du, hva tenker du? Er det noe vi har usagt i vår faste kostholdsspesial her? Det er mye du kan si om kosthold. Jeg vet ikke hva du vil vite, eller hva du vil høre. Jeg kommer ikke på noe i farta, da. Nei, altså det der med han Cornaro, det er jo noe som ... i dag heter på amerikansk calorie restriction at de begrenser kalorier det drev jo han med da, men han visste jo ikke om kalorier, men det er noe som en del amerikanere driver med, vet jeg, jeg har ikke prøvd det selv, men det er jo en motreaksjon da, hvis du har et samfunn som USA hvor det er mange feite folk så vil noen prøve å leve annerledes og unngå å bli sånn, og da Har de noen sånne... Det finnes jo sånne samfunn av det borte i USA der som har sånne... Det var visst noen som hadde sånn convention nede i Texas, Calvary Restriction Society, og da så du veldig lett hvem som var medlem. For de var drit... De var dritig når de satt bare og spiste noen sånne frø eller noe sånt da. Men de hadde jo sånne... De hadde jo sånne... Hadde noen sånne måltider da, så... En del av de tingene vi har snakket om er en reaksjon på et samfunn. Du har avåsforeninger i et samfunn hvor det drikkes. I noen samfunn er det veldig stas å være feit. Da har du penger, du kan spise, du slipper å jobbe. Det er skift gjennom historien. Solkongen, kongen i Frankrike, han satt og spiste. Når han døde hadde han dobbelt så stor magesekk som en vanlig fransk mann. spiste så mye han kunne, for han hadde råd til det. Så i dag er det kanskje status å være slankt, hos de fleste i vår kultur. Men sånn var det ikke for 100 år siden. Da hadde du kanskje grossert maget. Det var tegn på at du ikke tenkte jobbe, og kunne spise så mye du ville. Ja. Det forandrer seg gjennom tiden, og det er ikke så gitt som vi tror. Kvinneidealet under mellom året hos 10 var litt mer fyllig enn i dag. Kvinneidealet i dag, blant mange, er jo veldig slankt. Kanskje noen sier det er overdreven slankt. Men nå er det veldig store romper inn igjen da. Jeg vet ikke om det kan forandre så fort. Ja, det burde det. Idealer fra kultur til kultur og tid til tid. I noen tider har det vært veldig populært at kvinner hadde mye kroppshår, for eksempel. I dag er det mange som barberer seg her og der. Sånne ting forandrer seg fra tid til tid og ulike tider. Ja. Vi vet ikke hvordan det er om 100 år, men det jeg har vært interessert i er hvordan ting forandrer seg. Ikke fordi jeg synes det er riktig eller feil ofte, men mer som et fenomen. Vi er ofte sykluser. Gjør du ikke det? Det meste som er, har vært. Hvis det kommer en syklus med ultraløping, så så er det sikkert ikke at det har vært så vanlig i Norge, men mye av det som i motig både i klær og utseende har vært, tror jeg. Så en del, sånn som de kroppsbyggerne i USA på begynnelsen av 90-tallet, de var jo også en avlegger av styrkemenn, altså kraftige menn som reiste rundt og reivestykker telefonkataloger rett av ut hesseskor, det var jo noe som, og løftet tunge ting, det var jo noe som var vanlig i mange land i Norge også, hadde mye kraftige, sterke menn. Så det henger sammen da. Mye har jo gått tilbake til middelalderen med utstilling og fesjå og sjov da. Veldig mye av det er med kraftige og sterke menn er sjov. og til og med mat har vært av så hvor folk sitter i bur og ikke spiser så betaler folk for å se på det høres jo helt vilt ut men det er et eller annet med fastegning nå som er begynt å bli så mainstream at det er så mye lovnader og spennende vitenskap som foregår i det at jeg tenker sånn kommer det her til å bli noe vi driver med alle sammen om kanskje en liten stund Jeg vil jo type at veldig mange som, hvis de finner ut at det er noe fordelt for de, eller merker det, så tror jeg veldig mange vil praktisere kanskje kortere, fastere, og det er mange som har gjort det i ulike kulturer gjennom tidene, men det må være frivillig, det kan ikke være tvang, og jeg tror ikke alle vil drive med det, men Kanskje alle faste jo, hvis du tenker at du spiser klokka syv om kvelden, så spiser du klokka åtte neste morgen, så er det tretten timer. Så det spørs hvordan du definerer faste, men det er nok noe som flere vil bli visst om, og akkurat som I dag kjenner jeg nesten ingen som røyker. Nei? Kommer det tilbake? Kanskje, kanskje, jeg vet ikke. Det kan gå til at fasting vil bli mer mainstream enn det har vært i hvert fall, for det har ikke vært særlig mainstream. Men det virker for meg at nå begynner legene å akseptere og lefle litt med at det kommer mer og mer vit Det er mange leger som har vært innskjert i fasting før, men jeg har lest bøker av leger, eller doktorer, hva man skal kalle det på 1800-tallet, som skriver om faste Russell Traill, for eksempel, den amerikaneren. Han skriver om det, og Sebastian Kneipp, Kellogg, sånne kjente navn, Birki Bender i Schweiz. Det er mange leger som har flørt av meg, eller skriver om det, men de har ofte ikke vært... Det har ofte vært alene om det da. Ja, det er ikke noe sånn bred interesse med fasting hos allmenn legefornepel. Det tror jeg ikke det er i dag heller. Men at en del forskere som kanskje er mer fremtredende, de kan promotere sånne ideer, det tror jeg, og internett gjør at du kan sitte og se en podcast eller høre et intervju med en kar, også som snakker om det, som kan det, og da kan mange få innsyn i det uten at de trenger å ta stilling til det der, men så kan ideen kanskje sås opp i sinnet og matrasere seg i noe annet. Jeg vet at mange av de som du ser på, sånne Hvis du går på amerikanske podcast for eksempel, så kan mange av de her i glupingen mye om sånt, men det er ikke så mye de snakker så mye om det. Det er mye taust kunnskap. Ja, men det er for mye praktisering hos de som kan mest om det. Det er jo så kjeld med leger at de aldri prøvde. Nei, for de som er negative til det. Lærer ofte ikke ofte det. Men jeg tenker fasting, da må du ha den rette innstillingen. Du må skjønne hva du driver med, og så er det noen som er mer utsatt for å for kanskje å få negative bivirkninger av det. Alle vet jo det her med spiseforstyrrelse og sånn, det er mange som ikke klarer å takle det, kanskje så godt som du gjør da. Så folk er forskjellige, vi er veldig forskjellige, ofte uforklarlig forskjellige, og ofte kan du forklare en person at du bør gjøre noe, men så klarer de ikke allikevel. Det er et eller annet med... Ikke disiplin, men fast det har blitt brukt som en disiplinerende middel i religion, blant munker og forskjellige ordner, så er det brukt i deler av året, enkelte dager og sånn, Så det er jo gjerne for litt spesialiserte, men i dag er det mer mainstream, men kanskje noen gang i moderne tider i hvert fall. Ikke religiøs fasting er jo gjerne forbundt med slanking. Og det er ofte sånn der, ja, men hva er poenget med den fastingen? Skal du gå ned i vekt? Det er vanlige spørsmål som leger og vanlige folk bare sånn, nei, det er liksom mer for... Ja, det synes jeg på en måte er inngangen på da, er jo at du skal ikke følge, du skal ikke få beskjed om å gjøre det, du skal ikke få noen dogmer. Du må gå inn i det med et open mindset og gjøre det frivillig. Bare for å teste, er det liksom hva gjør frokost, eller hva gjør lunsj, hva gjør rytmen og rutinen min og kostholdet mitt med mitt daglige liv? Å gå inn med den holdningen, det er den jeg etterlyser på en måte mer nysgjerrighet kanskje hos folk da. Jeg tror nok det at den holdningen kan du ikke si til noen at du skal ha. Jeg tror enten så har du den, eller så har du den ikke, tror jeg. For noen kan si, det der høres fornuftig ut, det kan jeg teste med så andre. Jeg er ikke interessert i å hoppe over et måltid. Så jeg tror folk er veldig forskjellige altså. Ja, men det er litt det der med å teste ut ting på kroppen da, eller teste ut noe nytt. Det er kanskje det som sitter lengst inne på folk da. Fordi ting går jo rundt som det går. Altså på en måte, jeg kommer meg opp på morgenen og spiser mat, og jeg ser bra ut, og livet er bra, så skal jeg endre på det her liksom. Ja, det er sant at hvis du har det bra, så er det kanskje ikke noe vits å prøve noe annet. Mange av de som har vært sånne gurus med en entestad, eller såkalte guru, de har jo hatt problemer, og så har de... kanskje gjort et eller annet, og så har de fått en oppvåkning, så har de bestemt seg for å spre budskapet til de andre på ulike måter. Hva tror du om å gjennomføre en 100-timers fast? Det er ikke noe problem med det, hvis en vil. Vil du bli med på det, eller? Nå i dag? Nei, ikke fremme i dag. Hvis jeg ringer deg en dag, så starter vi 100 timers faste i dag. Det er ikke noe problem, men jeg vil gjerne ha... Litt heads up, kanskje? Nei, men hvis jeg skal gjøre det i 100 timer, så bør jeg i hvert fall ha mulighet til å slappe av litt og sånt. Ja, vi kan ta noen telefoner underveis og sånt. Det har vært litt morsomt. Det er ikke noe problem. Det er ikke noe problem. Ja. Det er bra. Jeg prøver å samle et lite crew nå til å gjennomføre et lite prosjekt. Jeg tror det blir i november eller når det blir, men jeg har litt lyst til å gjøre det. Så ser jeg responsen. Bare vann i 100 timer? Ja, tenkte det. Ikke noen problemer? Nei, jeg tror det skal gå helt fint. Må være innstillt på det da. Ja, ja. Så det er gøy å ta med noen som kanskje ikke har fasta så lenge før, for å få responsen deres. Hvis de klarer det. Ja, eller hvis du bare har gjort det 24 timer før. Det er jo 100 timer en ganske formidabel oppgave. Ja, det er det. Fire døgn. Du får jo ganske sjokk etter 48 timer. Jeg synes det er verst i starten, og så går det veldig fint etter hvert. Ja, det er jo det, for da blir du kanskje litt sult, og blir litt slappere etter hvert ofte. Så du må jo grine litt, eller du bør grine litt. Ja. Det er glemmerende, da har jeg en deltaker da. Jeg sier ikke ja, men jeg sier kanskje. Ikke sikkert det blir noe. Jeg har sagt til meg selv at jeg skal teste ut carnivore, men det sitter jævla langt inn med tanke på hverdagslivet. Det hadde ikke jeg orket. Nei, nå har jeg jo en god kompis her, Pimp Lorsen, som har vært i studio her før. Han er jo artist også, men han har jo testet dette her. Han skulle bare teste ut i 30 dager med fett og kjøtt, og nå så han ikke noe grunn til å stoppe etter 30 dager, så nå har han gjort det i 70. Ja, ja. Så han synes det er helt topp. Han burder ikke gå tilbake til vanlig kostål. Så jeg må ha en prat med han snart. Jeg tenker at balanse er tingene. Å ha vaner som man synes er ordentlig, og så prøve å ha balanse i hverdagen og i livet. Da Folk er forskjellige, og hvis de bare vil spise ditt eller hans, så må de bare gjøre det. I dag kan vi kjøpe maten, det er ikke noe problem. Det er bare å kjøpe det man skal ha, så kan man få hva som helst. Det er for god tilgang. - Det er det. - Ja. - Butikker overalt. - Maten smaker for godt og den er for billig, sa professor Berger Svijes da han var her. - Ja, ja. - At vi er i sånn kosthold vårt da. - Den er faktisk veldig billig. Folk tror ikke det, men maten er dritbillig. Altså når du kan kjøpe kilo korn, hvor mye er det for å koste for La oss si havregryn eller brød, det koster jo ingenting omtrent. Noe av det billigste du kan kjøpe må jo være kalkun. Ja, kalkun, ja. Knekkebrød er ikke billig. Tror du ikke knekkebrød er billig også? Knekkebrød er ganske billig, men du må spise jævla mye av det da. Ja, for å få kalorier. Hvis du hadde vært en fattig familie nå, så hadde kalkun vært... Det kan du fa meg etter deg med på i betalingsvis. Ja, jeg vet ikke hvor vi koster det. Koster du ingenting? Nei. Du får jo en svær jævla kilo, 100 kroner kilo. Det er ingenting. En frossen gammel fjorårets kalky. Ja, så kan du ta roadkilo, hvis du vet om det. Roadkilo? Ja, sånn død i langs veien. Og sånn, ja. Det var en amerikaner som heter Hugh Stace Conway. Det finnes en bok om han som heter The Last American Man. Han er en gærning som bor i bussen i USA et sted. Han levde i en periode bare på roadkill. Han kjørte bil, og så fant han død i langs veien, sånne skunker og rådere, og så kjørte han. Han levde på roadkill også. Men er ikke de bedervet? Jeg vet ikke, han spiste de i Årevis. Roadkill, han levde på det. «Jews Days Convoy». Boka heter «The Last American Man». Han er helt gæren, men han er på YouTube nå. «Jews Days Convoy». Det finnes ekstreme personer i alle muligheter. I USA var det en forening av jordspisere Jordspiser det? Ja, folk som spiser jord. Og så hadde han det, Ionis Wonderplanits, en tysker, har du hørt om han? Nei. Han spiste bare bedervet kjøtt. Han spiste kjøtt som skulle ligge i råttene, og det skulle være sånne bilder. Ionis Wonderplanits, han er død nå, men han spiste sånn råttene kjøtt altså. Rått, råtten kjøtt. Rått, råtten kjøtt? Ja, rått, råtten kjøtt. Det stekte ikke engang? Jeg tror ikke det, nei. Det må jo bli dårlig da. Jeg tror han hadde en bra fordøyelse. Det må han ha hatt. Agonius Ronneplanis, han er på YouTube. Han spiste biller og sånt, men særlig råtten kjøtt. Det skal være skikkelig råttent. Dess mer råtten, dess bedre. Ja. Jeg hørte om å plukke de mest råttene biffene du finner i kjøttdisken, men det her høres jo helt vilt ut. Ja, han er på YouTube. Han tror han datt ned fra verandaen i Thailand og døde. Men han er jo nysvondeplanisk tysk kjøttspiser. Det var vel ikke, karnevårebegrepet var ikke, det er noen år siden han holdt på, men han er en sånn kjøttprofet da. Ja. Ja. Det er jo flere kjøttprofeter. Det er jo Jordan Peterson. Ja, jeg har hørt om han. Han er en kjøttprofeter. Han har proklamert at han ble frisk, og datteren hans ble frisk med kjøttdiett. Bare spist biff hver jævla dag. Folk er forskjellige. Jeg tror noen som tror at mannfolk trenger kraftigere kost enn damer. Og damer har jo mindre magesekk og veier jo mindre og trenger jo færre kvaliteter. Så det er nok veldig forskjellig hva du gjør for noe, hva du driver for noe. driver med i hverdagen. Jeg er veldig spent på om i min livstid, om vi kommer til å få en klar svar på hva som er de riktige tingene. Tror du ikke det finnes, jeg? Tror du ikke det finnes den perfekte dieten? For helse er det mye mer som teller enn diet, og hva kroppen klarer å ta opp av næring, hva som finnes i næringen i det du spiser, og hva kroppen trenger i den delen av livet du er. Jeg tror det er utopisk å finne en perfektighet for alle. Du kan si at du kan ha en veldig bra adhets- eller kosthold, som gjør at du føler deg opplagt og sånn, og ser bra ut og holder deg sånn slankt du vil. Men jeg tror det at jakten på det perfekte er viktig. - Er det ikke perfekt med klare svar, kanskje noe mer fasit? Vi skal ikke langt tilbake i tiden hvor karbohydrater var vinneren og fett var det som en stor stygge jævær. - Det er noe som har variert bestandig, i hvert fall hvis du går tilbake så lenge det har vært koststolsvitenskap eller legevitenskap. Det er eksempler på 1800-tallet hvor leger anbefalte veldig mye kjøtt, mye alkohol. Og så kommer det råd fra USA, og så sprer det seg utover i verden. Så det forandrer seg. Hvis du ser over lang tid, så forandrer det seg. I dag finnes det jo en kosthålls- eller legevitenskap, kosthållsvitenskap. Jeg vet ikke. Jeg tror at det eneste vi vet er at ting forandrer seg. Og hva som er mainstream trenger ikke å være det riktige, men hva som... Hva noen mener kan være feil, også noen kan mene noe som er riktig for seg selv. Fedon Lindberg påpekter en interessant ting, at her i Norge er det mye med kostholdsråd fra statlig hold. enn det er i Hellas for eksempel, så er det ikke noe av det i det hele tatt. Her er det mye mer sånn... Norge er jo som USA. Det er veldig mye statlig kostnadsråd, tror jeg, i USA. Det var i hvert fall det før. Så det kan handle om at grekere gjør det som de vil, uansett sikkert. Men Hellas og Norge er jo kanskje mer samlingbart enn Norge og USA, men Norge er jo på mange måter en amerikansk slags avlegger, stat på noen måter. Så Fedon, han vet jo det best, men... Men Kostold er jo... Både litt konstant, og så er det endring. Det er alltid endring. Hvis du ser over lang tid, så er det alltid endring. Men samtidig er det kanskje noe som er mer konstant i Norge enn noe som holder seg mer i Norge enn andre land. Han nevnte forfatteren, nå kommer jeg på en morsom høyre, han Nassim Taleb, han sier at uansett hvor mye moderne kostholdet blir, levemåtene våre blir, så kommer vi alltid tilbake til brød. tilbake til middagssporet. Det har på en måte ikke skjedd noen ting der. Retten er litt avansert, men det er kniv og gaffel, det er skåler, porselen, glass, bord, duk. Men det er ikke så gammelt det. Nei, men der er vi litt nostalgikere, moderne nostalgikere på en måte. Jeg skjønner hva du mener. Jeg tror gaffel kommer fra England, tror jeg. For et par hundre år siden, så tror jeg alle spiste med skje bare. De satte skjea i veggen, hadde sin egen skje, og så slikket de skjeen ren. Skje var det som var vanlig å gaffel, eller mange spiste med kniv også. Spiste bare med kniv hvis det var kjøtt. Så det har variert det også. Men det er riktig at middagsmor er jo da Kanskje ritualer, kanskje det er riktig å si. Hvis en amerikaner kommer til Norge, så vil amerikaner si at nordmenn har masse matvaner, masse mattradisjoner som kanskje amerikaner ikke har. For de sitter med og spiser med hendene. Mens nordmenn da, tross alt, fortsatt enda... Møtes kanskje på søndag, familiemiddag, julemiddag, påskemiddag. Det er fortsatt ganske mange anledninger i Norge hvor nordmenn samles rundt bordet, sånn de har gjort før. Mens i USA, som er et mer annerledes samfunn, der går det mer på fast food, tror jeg. Spiser mer ute da? Ja, det gjør det. Nordmenn har jo tradisjon for å spise mye hjemme. Da er det det som du sa, en del av den pakka der. Ja. Hvorfor har vi aldri gjort det i Norge? Det handler jo om pris, at vi aldri har vært liksom... hatt tilbud, liksom? Det har jo alltid vært sånn. Nordmenn har spist en god del ute, men mange nordmenn har ikke bodd i byer. De har ikke bodd i landsbyer. Det finnes ikke landsbyer i Norge. Det finnes jo enten landsbygd eller tett sted eller by. Så da har det noe med at mange har bodd spredt, og da spiser du hjemme. Du gidder ikke å kjøre fire mil i bil hvis du... Men det kan være noe med... Det er ikke sikkert du finner noen forklaring på det annet enn at det var at ofte... garn som enighet fra gammelt da, og der spiste du på garn, og du dro ikke noen annen sted. Og så er det dyrt da, mye dyrere å spise ute i Norge enn i USA for eksempel. Ja, raten å lage mat hjemme for å spise ute er jo veldig mye større her i Norge enn det er i noen andre land kanskje. I USA, hvis du ser på den der dokumentaren om feite folk i Texas, så finner han det at det er billigere å spise ute enn det lager selv. Ja, ikke sant? Billigere. Og det er ganske spesielt. Ja, det er ganske vilt. Men han gjør det hver dag, en type som blir intervjuet, han spiser ut til sju dager i uka, hele året, og han spiser masse mat, han gasser seg hele tiden. Og han sier at det vil koste han flere ganger så mye noen av de rettene, for noen steder kan han spise som han vil. Da kan han sitte og spise hele dagen. Det blir litt sånn at alle andre er feite, så tenker man ikke så mye, reflekterer man ikke så mye. Han her var mer sånn konkurransespiser, han hadde det som en sport. Ja, ikke sant? Så de som er i den filmen, en dame der som veier over 200 kilo, hun driver og deiter på nett og sånn, hun mener det er veldig... Ja, og så her mann, han veier vel 100 og... Han spiser som en sport, som en idrett. Han er en spisatlet. Det er noe sånt jeg husker jeg var på. I 1983 bodde jeg i USA hos en familie hver måned. Så var vi nede i New York i februar i 83. Da husker jeg jeg var på spisested. Så ble vi sittende ved et bord hvor det satt noen sånne... grasalt feite amerikanere, og særlig et ektepar hvor begge hadde rødt hår. Så det som søster og bror, men det var et ektepar da. Og de fortalte hva de skulle spise, for de skulle lage kaker, skulle lage 12 dozen, 144 kaker av hver. Og spise, og de var med i spisekonkurranser, og jeg Jeg satt og hørte på det, og det var de første jeg hørte som satt og snakket om spising som en idrett. Altså noe de gjorde for å prestere, for å få i seg mest mulig mat, som sport. Snakk om overskuddsprosjekt. Ja, ja. Fy faen. Det er jo det med å spise for mye, det er jo kanskje den enkleste, største personen i forlitten, er det ikke det? Jeg vet ikke, vi har jo et instinkt sikkert i å spise mye, for vi vet jo ikke når vi får mat neste gang. I dag har vi butikken da, men jeg tror det at alle mennesker, jeg spiser for mye, jeg kunne klart å være på mye mindre, eller veldig mange spiser mer enn de trenger, men jeg er ikke sikker de tenker på det, for hvis det kommer en krissituasjon, så vil vi kunne overleve, i hvert fall de voksne, overleve på mye mindre. Men mat skal jo nyttes, og Folk er forskjellige. Noen synes det er helt suverent å sitte og spise et tørt brød. Andre vil da ha en biff eller noe sånt, mens noen vil ha alkohol til. Vi er veldig forskjellige folk, så jeg tenker at det skal ikke være moralist, men Men vi ser at hva som regnes som fint og bra og godt, det forandrer seg fra person til person gjennom tidene. Det er ikke sikkert at det som vi synes er fint og bra i dag, ville vært fint og bra for 100 år siden. Og hva som kommer om 100 år, det har noe med kostholdet forandrer seg, og hva som regnes som fint og bra forandrer seg det også. For eksempel, jeg tror ikke fisker av gamle dager spiste reker. Men det er jo en slags delikatesse i dag, er det ikke det? Vet du, sånn er det jo som dypvannsfisker, er det ikke det? Jeg tror ikke de spiste laks heller før i tiden. Det er jo en slags delikatesse i dag. Jeg vet at en del ting som ... Ja, sånn som fløte var jeg sett på som det gode greiene. Smør for eksempel. Alt det feite var jo, og så er det mange som ikke synes det er ordentlig i dag, og så er det noen som synes det er ordentlig fordi de abonnerer på teorier som mener at det er bra. Så det varierer veldig hva folk synes. synes det er jo delvis politisk bestemt hva som skal være bra og ikke bra. Ja, ikke sant? Skolen og de som utdanner seg som næringsfysiologer og leger, særlig næringsfysiologer, lærer jo et pensum som er fast i det landet. Det kan variere fra tid til tid, så hvis du går til gamle lærebøker så ser du ting enn det som er i dag, og går du til andre kulturer så ser du andre ting enn det som er i et annet land på samme tid. Det finnes heimekunnskapen enda i skolen. Jeg hadde det på skolen, jeg også. Jeg husker noe som heter polsk eplekake. og det var noen episoder i skolen i Brunheim så var det noen som hadde som hadde jeg skulle være lærere på en julegrøt da siste henkurskap timen før jul så hadde de avføringspulver i sukkerskolen så lærerne som da tok sukker opp i grøten de fikk da avføringspulver og måtte jo på dass alle guttestrekk ja det var det - Det hørtes godt ut den kaka da. - Det var polsk keplekake, jeg husker ikke hva det var. Det var jo med lager på. Det var en sånn fag som var ansett for å ha nytte, og da måtte begge kjønn ha det for i gamle dager. Jeg tror kanskje før krigen så tror jeg ikke gutter hadde det faget. - De ville vært å vaske oppå med to kommer. - Ja, ja, ja. - Det var 1994-5 kan det ha vært da. - Det var slik det var på den tiden der. Jeg vet ikke hvordan det er nå altså. - Jeg lærte basics der, men jeg synes det er en bra ting å lære. Jeg skulle egentlig vært mye bedre på å lage mat når jeg kom ut av heimen. Men det er kanskje litt mer sånn, det skal man ikke legge på skoleverk. - Kanskje det er noe foreldre skal lære deg. - Skulle på mamma og pappa. Vi hadde ganske fattig sånn, vi hadde veldig bra fiskekosthold og sånt, men vi hadde mye hermetisk mat og sånt. Det var blandingen av veldig sunt og veldig lettevinte greier. - Det er mange nordmenn som har det, tror jeg. Men det virker som hermetikk-maten har jo overlevd. Jeg har gjort det. Jeg har gjort det. Hermetikk er jo... Jeg får del av ulevd med det, men nå hermetikker jeg bra kanskje, men er det ikke mye sånn saltet og sukker og sånt? Det er bare enkelt, tror jeg. Og svikefrøene oppe i Nord-Norge, de gir oss frosne grønnsaker. Det er ikke så særlig godt. Nei, det er ikke sånn... Jeg tror jeg får det som lettvint, da. Når du bare kjøper ting på pose og bare heller over, så er det sånn... Hva er den inntrykken her da? Ja, hva sier du Tor? Nå har vi rundet to timer her. Nei, jeg har ikke sovnet enda her. Nei, jeg synes at du trenger å få deg en liten dupp snart. Det i går var at jeg bare måtte gjøre meg ferdig med noen ting, og så våknet jeg tidlig i dag og oppspilt fordi boka skulle være ferdig. Så det er sånn det er. Hva feirer du nå med litt eplesider? Ja, kanskje at... Jeg har jo bastu med veovn i huset, så jeg håper at noen har fyrt opp bastua i kveld, for da kan jeg komme nå og sykle i tre varmegrader og kort bukser, og så kan jeg stupe inn i bastua. Det ser deilig ut. Har du bademulett da? Ja, dusj da. I går ble jeg intervjuet av en podcast, og da satt jeg i Bastua og ringte telefonen. Vi har fast telefon fra 1969 i badet i kjelleren. Så tok jeg telefonen fra 1969, fast telefon, med sånn sveiveplate. Og så ble jeg intervjuet til en podcast på Vestlandet. Så da satt jeg i Bastua og var med i en podcast via Bastua. Hvilken podcast var det da? Det var Radio Stryn, hadde jeg som podcast om idrett. Ja, ja, morsomt. Det var en veldig artig kar som intervjuet, han sa det bra, det er ikke med bilder sånn, jeg satt i bastu. Sikkert, sikkert. Men forresten, har du prøvd isbading? Ja, men jeg har gjort det, jeg gjorde det allerede da jeg var 12, 13, 14 år. Men jeg liker heller å dusje, vi lærte da tidlig å dusje litt kaldt på slutten. Så isbading har jeg prøvd, men jeg... Jeg bor ikke nær en bekke eller noe sånt, men jeg liker å bade i kaldt. Men du kan jo få en sånn iskulp hjemme, det har jeg så lyst på. Sånn er det bare å dyppe deg ned i og sitte der så lenge som mulig. Jeg vet, jeg har sett og lest om det, men det er mange som driver med det, borti Lance, han ler ut Hamilton, han er surferen, han er storbygge-surferen, han driver med det. Han har vel 56 år og bor på Hawaii eller Kalifornia. Men det er mange som driver med det, og det skal jo ikke være bra for mye rart, men jeg tenker jo at... Jeg tenker jo at jeg driver med så mye rart at det har jeg ikke tenkt på, men det er helt sikkert bra å dusje eller bade kaldt og varmt veksle. En outsider du må lese ut av på deg er Wim Hof. Ja, jeg har lest om han og sett han på YouTube. Det er veldig mye fornuftig det han driver med, tror jeg. Men jeg tenker at han er jo en god guru i betydning av at han tror jeg ikke er så oppsatt av og sånn er opptatt av mer å gjøre noe godt, men jeg tenker også at det han gjør er ganske ekstremt mye av det. Men det er helt sikkert mye fornuftig i de pustøvelsene og Det er mye å hente på pusten for mennesket. Moderne mennesker vet ikke hvor viktig pust er. Det kan ikke jeg så mye om, men han er en interessant type. Men det som er spesiellt med han, han er veldig opptatt av vitenskapelig bevis at han kan lære det andre. Fordi vitenskapsfolk sier at du er en litt sånn freak, spesiell enestående type som får til det her. Men han mener jo at alle kan få til det her. Jeg tror det. Han har via livet sitt til det. Og han er en veldig god person. Han er ikke noe sånn business allestatssikker. Bra inntekt, men men det er ikke pengene som driver han, tror jeg. Han vil jo bare spre budskapet og læren sin, det han har lært seg. Og det tror jeg er veldig fornuftig det han driver med å Det skal lite til, og han har mye fornuft i det han driver med, selv om det virker ekstremt, altså er det mye grunnleggende fornuft i det, men det tar vel tid før det når gjennom, men han har blitt ganske populær, og det er mange som hører på han, tror jeg. Ja, jeg har jo eksperimentert litt med det selv og sånt også. Det er jo sånn basic, sånn ... pakkene har, på en måte du har pustøvelser, hvor du legger deg i en seng eller en liggende posisjon, og så hopper du rett i en iskulp eller kald dusj. Det er en daglig rutin. Det er ikke verre enn det. Mye av det er gammelt. Folk har gjort det i Russland, folk har gjort det i Finland, og pusting er noe som folk har gjort... Så han er en blanding av en del gamle ting, og kanskje satt det på en ny måte og sprer det via nettet. Men mye av det han holder på med er nok ting som er gammelt kunnskap i ulike kulturer, indisk kultur vil jeg tro. Han kombinerer da noe østlig og vestlig vil jeg tro. Og det er også tilfellet til hans venske Anders Olsson, hvis du har hørt om han. Ja, hørte om han. Han teamer opp med en sett James Nestor, som har vært hos Joe Rogan og sånt, som er en sånn de tok jo plumba i nesebordene sine i 30 dager, bare munnpuste, og de økte 4000% i snorking på natta, fikk store helseproblemer, hodepine, greide ikke å konsentrere seg ordentlig. De sleit med å fungere i det daglige. Appetitten varierte veldig, og humøret var ikke bra. Så det var sånn at med en gang du blokker i nesa, får pust oksygen. Et eller annet med den oksygen du får gjennom munnen er veldig lavere kvalitet. Det setter kroppen og immunforsvaret bare helt... ut av spillet. Nesepusting er jo det nye spennende jeg driver og leser på nå. Ja, for det er jo gammelt. Hvis du går til indisk tradisjon, så kan du se at de har gamle tradisjoner på det. Hvis du går på finske løpere før krigen for eksempel, de drev mye med sånt. Mange av løpere gjennom historien har vært veldig opptatt av det her, men de har ikke snakket så mye om det, for de vil ha et fortrin. Så det er gammel kunnskap. Ja, idrettslærer stort sett. At du skal puste gjennom nesa for å få bedre. Det er gammel kunnskap. Jeg tenkte på hva du sa, indianerne hadde vann i munnen i stedet. Og det kan også ha vært sånn pustøvelse med forneserne liksom. Ja, ideale drev med sånne ting. Alt sånn basic har veldig mange naturfolk holdt på med. Så det kan presenteres som nytt i dag, men hvis det går til ulike kulturer, så sier jeg at de har holdt på med det kanskje i tusenvis av år. Det som er så fascinerende med nespusting, jeg kan ikke huske at det er så mange som snakker eller diskuterer det, at det er et stort tema. Forfatteren hadde sagt det til håndverkeren sin, som var fra Meksiko. Og han med håndverk, han sa sånn, da husker jeg når han gikk på skolen, så hadde de nesepusteøvelser på barneskolen, og hvis de ikke pustet gjennom nesa, men pustet gjennom munnen i stedet, så fikk de en sånn kakk i bakhodet av læreren. Så det er bare der den tilfellige historien har vittnet meg at det er jo en kultur som lever utukring hele verden, men som er veldig lite allementinteresse. Jeg snakket med gamle skiløpere som var født tidlig på 1900-tallet, som var bevisst det her allerede, Ja, før krigen også. Men er det vanlig å bare nesepuste med langdrepsløpere? Nei, de puster vel i alle åpninger de kan. Ja, som det er mulig. Det er ikke noen som er utpreget av nesepuster innenfor løping eller skiløping, som du vet om? Nei, det finnes nok folk som har eksperimentert med det. Kanskje for å trene seg opp her og sånt, men jeg vet ikke om noen som... Det kan være at de har holdt på med private forsøk. Det er så mange som har gjort så mye rare forsøk, så de vet jo ikke hva noen har prøvd. Ja. Nei, jeg vet ikke. Jeg sitter og leser på nå, så det er veldig interessant. Men det er gammelt, og det presenteres kanskje på en ny måte, men skjønner du at noe sånt må være gammelt, for det er så grunnleggende? Ja, men nesepustedelen, den er veldig sånn, det heter på en måte å gjenoppdage en gammel kunst, så de går jo bare tilbake igjen til røttene for å finne ut Det er som å si, det er en masse munker og sånn folk i Asia som har drevet å holde på med det her i hundrevis av år, men de vil ikke avsløre metoden sin. Du får ikke komme inn i sekten. De holder liksom på metoden sin. Hvem som helst får ikke lære det. I dag så har en internett gjort at alle kan lære alt. Det er bra. Jeg tror det er veldig mye interesse for det. Plankt unge mennesker, så det er litt spennende. Yes, da! Nærmere ble det tre timer. Men nå er klokka ti på halv ni. Jeg skal hilse fra mamma. Så Sånn på tampen her. Men tusen takk for å prate nå. Lærerik som alltid. Ja, jeg vet ikke, det var ekstremt springende. Ja, men dette her er det som folk elsker ut. Dette er jo store digresjonspodcast. Bare digresjoner fra digresjoner fra digresjoner. Her henter vi seg, jeg tror. Bleksprutaktig digresjonsunivers. Det er ikke litt morsomt å være med på sånne podcaster da? Det er jo det. Hvis det er greit, så er det greit for meg. Ja, ja, ja. Det er jo vanskelig, det er sånn dere vi kaller det, bare for mitt realjøsen, Tor, god til oss. Her er det alltid stas å ha deg på besøk her. Takk skal du ha. Alt i høyeste som det har vært. Ja, ja. Gang nummer to. Ja, ja. Ja, all right, men du får lykke til med skripp og skikter og foredrag og håpe at korona-greiene får ting i gang igjen da, på den fronten. Det ordner seg. Det ordner seg, ja. Yes. Ha det.

Mentioned in the episode

Luigi Cornaro

en italiensk forfatter fra 1400-tallet som skrev om å spise lite og få gode vaner

USA

et land Gotaas besøkte som ung og ble sjokkert over mengden overvektige

Vermont

en stat i USA hvor Gotaas bodde som utvekslingsstudent

Burlington

en studentby i Vermont med mange brukte bokhandlere

calorie restriction

begrensning av kalorier

Thomas Edison

en oppfinner som fulgte Cornaros kostholdsfilosofi

Benjamin Franklin

en kjent person som fulgte Cornaros kostholdsfilosofi

Tesla

en oppfinner som muligens fulgte Cornaros kostholdsfilosofi

Pythagoras

en gresk filosof som krevde fasting for å bli medlem av skolen hans

Plato

en gresk filosof som var opptatt av kalorirestriksjoner og fasting

Aristoteles

en gresk filosof som var opptatt av kalorirestriksjoner og fasting

Jesus

en religiøs skikkelse som ble nevnt i forbindelse med fasting

eserene

en sekt fra Jerusalem som levde i ørkenen og brukte kosthold som en del av sin indre rensesel

Apache-indianer

en indianerstamme som hadde en fastetest for å vise viljestyrke

kinesisk tradisjon

en tradisjon med faste

indisk tradisjon

en tradisjon med faste

Gotsmutz

en tysk helse reformator som var opptatt av gymnastikk

Sylvester Graham

en vegetarprofet på 1800-tallet som anbefalte kjøttfri diet

Alcott

en kostholdsguru som anbefalte vegan kosthold på 1800-tallet

Toro

en transcendentalist som skrev boka On Walden Pond

Emerson

en transcendentalist som anbefalte kjøttfri diet

Auguste Rollier

en solpioner som startet sol- og luftinstitutter i Alpene

Bill Pester

en person som flyttet til California og ble en forløper til hippiebevegelsen

Gusto Greiser

en luffer og profet som inspirerte vandrefogelbevegelsen

Hitler

en tysk diktator som muligens var inspirert av vandrefogelbevegelsen

Einstein

en tysk fysiker som muligens var inspirert av vandrefogelbevegelsen

Fidus

en kunstner som var involvert i vandrefogelbevegelsen

Eugene Sando

en tysk jøde som flyttet til USA og ble kroppsbygger

Bernard McFadden

en person som utga bladet Physical Culture og spredte ideer om kroppsbygging og helse

Russell Trowell

en person som kalte seg lege og var en del av helseguru-kulturen på begynnelsen av 1900-tallet

Arnold Ehret

en tysk som var syk og begynte å faste og ble en helseguru

George Bernard Shaw

en apostel for kjøttfri liv

Bertrand Russell

en filosof som var vegetarianer

carnivore-diet

en diet med bare kjøtt

Physical Culture

et blad som Gotaas kjøpte på et loppmarked i USA og som inneholdt artikler om carnivore-diett

Vinske Ronda

en kroppsbygger som spiste 36 egg om dagen

Don Hovart

en kroppsbygger som spiste 6-3 egg om dagen

neandertalere

en art som Gotaas tror spiste mye rått kjøtt

Stein P. Åse

en fangstmann som sa at tiden var annerledes på Svalbard

Robinson Crusoe

en bok av Daniel Defoe basert på en sann historie om Alexander Selkirk

Alexander Selkirk

en mann som ble satt i land på en øy og ble veldig fysisk robust

skjørbuk

en sykdom som man kan få når man er ombord på skip uten C-vitamin

Wim Hof

en guru som er opptatt av å bruke pusting for å forbedre helse

Anders Olsson

en venske av Wim Hof som teamer opp med James Nestor

James Nestor

en forfatter som har forsket på nesepusting

Joe Rogan

en podcast-vert som har intervjuet James Nestor

Sasaki

en japaner som introduserte permakultur

Bob Canar

en person som driver permakulturfarm utenfor San Francisco

Rune Larsson

en svensk ultraløper

Spartlaton

et løp i Hellas på 25 mil

Hans Kristians Meserød

en ultraløper som driver en podcast om ultraløping

Koros

en greker som vant Westfield Run

Cliff Young

en potetfarmer fra Australia som vant et ultraløp i 1983

Torleif Rekkebo

en norsk ultraløper som løp fra Trondheim til Oslo

Barkley-marathon

et ultraløp på 100 miles fordelt på fem runder

Pimp Lorsen

en artist som har testet carnivore-diett

Hugh Stace Conway

en amerikaner som levde på roadkill

Ionis Wonderplanits

en tysk som spiste bedervet kjøtt

Jordan Peterson

en kjøttprofet som hevder å ha blitt frisk av kjøttdiett

Fedon Lindberg

en forfatter som påpeker forskjellen i statlig kostholdsråd mellom Norge og Hellas

Nassim Taleb

en forfatter som mener at vi alltid kommer tilbake til brød

Solkongen

kongen i Frankrike som spiste mye

Calvary Restriction Society

en forening for calorie restriction

Radio Stryn

en podcast om idrett

Lance Hamilton

en surfer som driver med isbading

Hoka

et merke med sko som Gotaas fikk som gave

Sønes

en urmaker i Brummedalen

Brødene Kvalheim

to løpere fra Kjalve

Livet på Skogvall

en bok om en skog med tre faste innbyggere

Miljøpartiet

et politisk parti

Hedemarken

en region i Norge

Birkebeiner-boka

en bok om Birkebeiner-løpet

Femmela

en bok om løping

Westfield Run

et løp fra Sydden til Melbourne

Bislett

en stadion i Oslo

Thomas Mykkelbuss

en person som har forsket på søvn

Andreas Engvik

en person som har skrevet en bok om søvn

Polske eplekake

en type kake som Gotaas lærte å lage på skolen

Brunheim

en skole

Nord Nike

et merke med sko

Storstedever

en sti i Nordmarka

Luffen

en bok av Gotaas om luffere

Tate-boka

en bok av Gotaas om tater

løpeboka

en bok av Gotaas om løping

Fredrik Grønn

en forfatter som skrev en bok om det norske kostholdet

Røros

en by i Norge

Gjestvang

en gård

Langmoen

en fabrikk i Brummendalen

Hedemark

et fylke i Norge

Birger Svijes

en professor

Newcastle

en by i Australia

Houston

en by i Texas

Texas

en stat i USA

Lake Champlain

en innsjø i Vermont

Oma

en by i Brasil

Davis

en universitetsby i California

Amsterdam

en by i Nederland

København

en by i Danmark

San Francisco

en by i California

New York

en by i USA

Riding the Rails

en gammel film om togloffing i USA

Karl Johan

en gate i Oslo

Sola Budd

en løper fra Sør-Afrika

Grønland

en øy i Arktis

The Fasting Cure

en bok om fasting

Selkirk's Island

en bok om Alexander Selkirk

The Last American Man

en bok om Hugh Stace Conway

Jews Days Convoy

en bok om Hugh Stace Conway

Agonius Ronneplanis

en tysk som spiste råtten kjøtt

The Bookshops of London

en bok om bokhandlere i London

Melk, sult og bananer

en bok om en mann som gikk fra Trondheim til Oslo på mjølk og bananer

Participants

host

Wolfgang Wee

guest

Thor Gotaas

Lignende

9/15/2020

Wolfgang Wee Uncut

Thor Gotaas | Loffere, Tatere og Bygdeliv på 1800-tallet; Fasting; Søvn; Trene Smart og Bærekraftig

Wolfgang Wee Uncut #67 - Thor Gotaas er en norsk folklorist og forfatter som skriver kulturhistoriske bøker. Han er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg...

Se mer

7/22/2021

Wolfgang Wee Uncut

Thor Gotaas | Birken (2015) - Historien Om Det Seige Slitet | 24 Timer 24 Bøker (14:24)

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer #langrenn #ski #birken #Norge #wolfgangweeuncut Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere,...

Se mer

7/16/2021

Wolfgang Wee Uncut

Thor Gotaas | Skimakerne (2007) Historien Om Norske Ski | 24 Timer 24 Bøker (8:24)

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere, loffere og lirekassemenn; langrenn, skihopp...

Se mer

8/25/2024

Wolfgang Wee Uncut

Thor Gotaas | Bærekraftig Trening, Kosthold, Fedme, Forfall, Testosteron, Døden, Akademia, Oppvekst

Wolfgang Wee Uncut #537: Thor Gotaas er forfatter og folkeminnegransker. 0:00 Testosteron 10:35 Forlenge livet 19:00 Teknologi 24:00 Døden 31:00 Moderne trening 40:00 Nåtidsfokus 49:30...

Se mer

Laddar