Wolfgang Wee Uncut #612 - Anders Olsson | Hvordan Puste Riktig, CO2-terapi
I podkasten "Wolfgang Wee Uncut #612" intervjuer Wolfgang Wee Anders Olsson, grunnleggeren av "Conscious Breathing", om riktig pusting og CO2-terapi. De diskuterer fordelene med nesepusting, ulempene ved munnpusting, og hvordan CO2 spiller en viktig rolle i kroppsfunksjoner og velvære. Olsson deler sin personlige reise og erfaringer med pustteknikker, inkludert et Stanford-eksperiment med munnpusting, samt praktiske tips og øvelser.
00:00
I denne episoden utforsker vi betydningen av bevisst pusting og CO2-terapi for helse og velvære.
09:54
Oksygens viktighet balanseres av CO2, som fungerer som en regulator og en kraftig antioksidant i kroppen.
18:29
Pusten er et undervurdert verktøy for å håndtere stress og forbedre livskvalitet, ifølge dagens gjest.
29:18
Podcasten diskuterer betydningen av bevisst pusting som verktøy for stressmestring og hvordan det skiller seg fra Wim Hof-metoden.
37:14
Podcast-episoden utforsker Wim Hof-teknikkens effekt på stressmestring, pusting og evnen til å generere kroppstemperatur.
Transkript
Nämnd i episoden
Conscious Breathing
Anders Olssons konsept for bevisst pusting, nevnt flere ganger som kjernevirksomheten hans.
CO2-terapi
En behandlingsmetode som fokuserer på å øke toleransen for karbondioksid i kroppen for å redusere stress og forbedre velvære.
James Nestor
Forfatter av boken "Breath", nevnt som en inspirasjonskilde og samarbeidspartner til Anders Olsson.
Stanford
Universitet hvor et eksperiment om pusting ble utført med Anders Olsson og James Nestor.
Buteyko-metoden
En pusteteknikk utviklet av Konstantin Buteyko, nevnt som en inspirasjonskilde for Anders Olsson.
Patrick McKeon
En puste-ekspert som Anders Olsson har fått opplæring hos.
Wim Hof-metoden
En pusteteknikk utviklet av Wim Hof, sammenlignet med Conscious Breathing.
Marcel Hof
Wims Hofs bror, nevnt i sammenheng med Wim Hof-metoden.
Yoga
Nevnt som en kilde til pusteteknikker.
Free diving
Nevnt i sammenheng med James Nestors forskning på pusting.
Norge
Landet hvor podkasten blir spilt inn og hvor Anders Olsson underviser.
Sverige
Anders Olssons hjemland.
Danmark
Landet hvor Anders Olsson tok et Buteyko-kurs.
USA
Nevnt i sammenheng med George Catlin og forskning på pusting.
Tyskland
Nevnt i sammenheng med Bundesliga og bruk av CO2-terapi blant idrettsutøvere.
Maldivene
Sted hvor Anders Olsson møtte Marcel Hof.
Tibet
Opprinnelsessted for Tummo-pusteteknikken.
Kina
Nevnt i sammenheng med et selskap som produserer pustetape for barn.
Erling Haaland
Nevnt som en norsk idrettsutøver som er kjent for biohacking.
Karolina Institutet
Nevnt som kilde til forskning på nesepusting.
Bærum kommune
Kommune hvor Comfy Balls holder til.
Comfy Balls
Sponsor for podkasten, produsent av boksershorts.
SlipTape
Produkt for å teipe munnen om natten, produsert av Conscious Breathing.
Cardi-suit
En drakt fylt med CO2 for avslapping, produsert av Conscious Breathing.
Relaxator
Apparat som gir motstand på utpust for å aktivere mellomgulvet.
Irina Li
Nevnt som en tidligere gjest på podkasten og pusteinstruktør.
ADHD-møssa
En prototyp for å tilføre CO2 til hjernen.
Deltagare
host
Wolfgang Wee
guest
Anders Olsson
Sponsorer
Comfy Balls
Poäng
Biohacking er for meg mer en holdning, en innstilling til å ta vare på meg selv.
En personlig definisjon av biohacking som fokuserer på selvomsorg og helsevisjon.
Helse er ikke noe vi kan ta for gitt.
En påminnelse om viktigheten av å prioritere egen helse.
Koldioksid er ekstremt viktig for kroppen.
En utfordring av den vanlige oppfatningen om at CO2 er et giftig avfallsprodukt.
Det er ikke brist på oksygen, men økningen av koldioksid i kroppen som styrer vårt behov for å puste.
En viktig korreksjon av en vanlig misforståelse.
Den største forskjellen mellom en person i dyp avslapping og en person i ekstrem stress er pusten.
Understreker viktigheten av pustekontroll for å regulere stressnivået.
Oksygen er både en velsignelse og en forbannelse.
Forklarer at oksygen er essensielt for livet, men også kan være toksisk i overkant.
CO2 er en viktig regulator som minsker oksidativ stress.
En påstand som støttes av forskning.
Munnpusting er et skjellsord på mange språk.
En interessant observasjon om kulturelle oppfatninger av munnpusting.
Nesen er det mest undervurderte organet vi har.
En sterk påstand som begrunnes med nesens rolle i luftfiltrering, immunforsvar og luktesans.
Påståenden
Å teipe munnen om natten forbedrer søvnkvaliteten.
Støttes av eksperimentet på Stanford og personlige erfaringer.
Munnpusting om natten fører til urolig søvn.
Støttes av eksperimentet på Stanford og personlige erfaringer.
Nesepusting er avgjørende for optimal helse.
Begrunnes med nesens rolle i luftfiltrering, fukting og oppvarming.
CO2 er en kraftfull antioksidant.
En kontroversiell påstand som støttes av forskning.
Å sove på ryggen er mest naturlig og optimalt for helse.
Begrunnes med sårbarhet i søvn og forbedret sirkulasjon.
Mennesker søker ubevisst etter høyere nivåer av CO2.
Begrunnes med eksempler fra dyreverdenen og moderne livsstil.
CO2-terapi kan være en effektiv behandling for ulike helseutfordringer.
Begrunnes med eksempler fra bruk av CO2 i varme kilder og ulike gadgets.
Lignende
Laddar
Jeg må nesten si velkommen til Norge da, først. Takk for det, Volkang. Du skal undervise Norges biohacking-elite i pusting. Ja, pusting og CO2-terapi. Jeg vet jo en del om det, men de som hører på av norske lyttere er jo sikkert ikke så kjent med det. Men jeg tenkte vi kunne begynne litt med det vi startet, for jeg synes det var et interessant tema. Ja.
Du spurte meg, er du også en sånn bio-hacker? Så jeg sa, nei, jeg er ikke. Jeg tror ikke jeg er sånn som på pimplosjon og ditt nivå. Men jeg har liksom, så sa jeg hva jeg drev med, og så...
Så var det sånn at jeg er ikke noe fan av biohacking-uttrykket jeg heller, sa du. Og det er jo litt interessant at veldig mye mainstream-medier, eller folk som ikke gjør disse tingene her, som lever, skal vi si, et vanlig liv, kaller jo dette for biohacking. Mens det er jo egentlig mye av dette her, er jo å gå back to the roots, puste ordentlig, spise ordentlig, leve... Sove. Sove ordentlig. Ja. Så biohacking, hva legger du i det? Er det...
For meg innebærer det mer en attityd, en innstilling til å ta hand om meg selv. Jeg har en helsevisjon. Jeg vil dø frisk, helst uten å være beroende av sykevårdens piller, kniver og injeksjoner. Er det frykten? Å dø i helsevesenets armer?
Nei, jeg vet ikke om det er fryktbasert den, uten bare jeg vil at min kropp skal være med meg så lenge som mulig, at jeg skal kunne gjøre det jeg vil gjøre uten at den hindrer meg, og da har jeg innsett for min del så behøver jeg gjøre visse saker for å ta hand om den, for helse er jo inget vi kan ta for givet.
Så det som er ditt felt som du har kjent for blant annet gjennom James Nestor-boka og på internett og YouTube er jo pusting. Er det fortsatt det som er kjernevirksomheten din? Ja, conscious breathing er jo konseptet som jeg formet 2009 for 16 år siden, og
Det ligger som en grunn, men det som mer og mer har skiftet er vårt sett å prate om det, der vi prater mer om koldioxidterapi eller CO2-terapi. Den enkleste formen av koldioxidterapi er helt enkelt å roe ned pusten, at pusten er litt roligere.
lavere å bruke diafragma. Mange av oss er jo stresset, og da spegler pusten vanligvis den stressen. Da er den ofte litt snabbere, litt høyere opp i brystkassen. Vi kanskje holder pusten det vi kaller søvnapneer på nattetid. Og det som hender når vi har de her ulike typer stressede pustevarnende er at vi tar inn litt for mye oksygen i kroppen, og vi puster ut litt for mye kuldeoksid. Så
Kullioksid er jo ofte noe som har et dårligt rykte. Antingen så er det en slaggprodukt, en giftig restprodukt i prinsipp som vi bare skal gjøre oss av med så fort som mulig, og så skal vi bare puste ut det. Eller så er det når vi prater om
miljødebatten og global warming, så er det kulloxid som kommer å få oss alle å dø for at nivåene øker i atmosfæren. Jeg har jo en annen oppfatning. Jeg legger meg ikke så mye i miljødebatten, utan fokuserer mest på vår kropp, og da viser det seg at kulloxid er ekstremt viktig. Så den enkleste formen av
Koldioxidterapi er helt enkelt at puste roligere. Hvis vi ser for oss 102 år fremme tid at CO2-nivåene øker i atmosfæren, vil det være bra for oss mennesker? Det der er veldig interessant. Først bare for å sette sak og ting i perspektiv. Hvor høye er nivåene i atmosfæren av koldioxid?
Vi har 21% oksygen og vi har 0,04% koldioxid. Så det er ikke særlig mye. Ingen av oss var jo der, men når dinosauriene levde og man tittet på isen og forsøkte å forstå hva vi hadde for nivåer av oksygen og koldioxid som var de største landlevende djure som noensinne har levd,
da tror man at kulljuksidnivåene var 4-5 ganger så høye som de er nå. 0,02? Ja, 0,2. Og at det er viktig for å stimulere liv. Det man tror også var at både, ikke bare at dinosauriene gjør de var store, utan også at vekstlivet,
som jo faktisk eter koldioxid. Plantelivet var rikere, og dyrene var større. Ja. Så det finnes noe her, og om man ser på vår kropp, og vi steller oss frågan, hva er det som får oss å ta neste andetag, å puste? Det er ikke brist på oksygen, så videre du ikke er veldig sjuk. Utan det er...
Nivåene av koldioxid i kroppen, det er det som styrer vårt andingssentrum i hjernstammen for oss å ta neste pust. Er dette her den store myten eller misforståelsen at folk ikke skjønner at vi tenker at det er oksygen? Når vi mister pusten, holder pusten, og må kaste i oss til slutt, holder pusten under vann, så er det fordi vi er tom for pusten.
Vi tror at det er for at vi har tomt for oksygen, men det er i själva verket økningen av koldioxid i kroppen. Så hva vi lærer ut handler mye om å lære seg å øke toleransen.
Så om vi tenker oss, hva er den viktigste, største skillnaden mellom to ulike tilstånd? Den ene er en person som er i djup avslappning, meditasjon og mår veldig bra, harmonisk. Og en annen person som er da ekstrem stress, oro og panik. Den største skillnaden er faktisk ikke deres kost eller søvn eller tanker eller kjensler, utan det er pusten.
Personen som er veldig lugn og harmonisk har en lugn, harmonisk pust og har en høy tolerans for kulleoksid. Personer som er i tilstånd av panikongest andas veldig overfladisk, høyt opp i brystkassen, snabbt, ofte gjennom munnen. Hva hender om den personen kommer til et sykehus med en panikongestattak? Da får man ofte en påse å ande seg i.
Det er et gammelt knep som har funnet seg hvor lenge som helst. Påsandning. Fråger du hvilken flygvårdspersonal som helst, så sier de at har vi noen som er redd for å flyge, som har den her ekstrema stressen? Påsandning, det funker alltid. Jeg husker jeg så det i Donald Duck. I Walt Disney hadde du den der, når karakterene fikk panikk, så pustet de. Jeg husker det der faktisk.
Og hva er det som gjør at påsandning fungerer da? For det kommer CO2 over skudd i posen. Ja, så vi pratet innom at det er 0,04% CO2 i luften vi andas inn, og i kroppen tilverkes CO2, så den mengd CO2 vi andas ut, det er 4%, altså 100 ganger mer. Når du puster ut det i en pose...
og så har du påsen ved ansiktet, da kommer du å återpuste en del av den CO2. Og det er det som gjør at du går fra dette tilståndet av veldig stark stress og panikk og oro og ångest,
til å må bedre. Og anledningen til det er for at koldioxid ikke bare styrer pusten, vår viktigste kroppslige funksjon, utan det styr også regleringen av blod til hjernen. Så den her stressede panikkjernen har altså for lite blod, for at koldioxidnivåene er lage, lage, hvilket gjør at blodkjelen drar ihop seg. Så når du da puster i den her påsen,
Da återsteller du balansen mellom oksygen og koldioxid. Blodkjernen åpner opp seg, sånn her stresset panikkjernen kan få mer blod, og blodet får med seg oksygen og får med seg næring og kan føre bort slaggprodukter. Men hva er det...
Er dette tapt kunnskap? Er dette noe vi har visst gjennom alle tider, men som det moderne liv har gjort at vi har forsømt eller glemt? Jeg vet faktisk ikke hvorfor det har fallet litt mellom stolene. For titter man på sjukvården, så er det ofte derifra den
den her oppfatningen at kuldeoksid er bare en enkel restprodukt som skal ut til kroppen. Det er en slaggprodukt. Man ser ikke riktig at kuldeoksid har en viktig funksjon å fylle. Vi kjenner jo
For allerede vi er barn, hvis vi sitter i et rom uten frisk, eller altså disse ubåt-ulykkene, så går de tom for oksygen, og da er det så mye CO2 sikkert i lufta, og så dør man. Så det er jo som du sier, det er forbundet veldig med død. Ja, så er det jo, precis. Men man kan ikke komme ifrån at det finnes fordeler, og alt handler egentlig om balans. Vi kan jo ikke si at oksygen er bra,
kulledioxid er dårlig, like lite som vi kan si at oksygen er dårlig og kulledioxid er bra, uten det er balans det handler om. Hvis vi bare puster inn oksygen, hva skjer da?
Jeg opplever jo at vårt samhelle er veldig obsesst med oksygen. Det vi glemmer bort, vi vet jo hvor viktig oksygen er, anledningen til at vi dør jo om vi sluter å puste innen bare noen minutter, det er jo at vi får brist på oksygen, og da tvinges kroppen tilverke energi uten oksygen, og det er veldig ineffektivt, så da dør vi av energibrist på grunn av oksygenbrist. Men
Så oksygen er jo veldig viktig, men vi glemmer bort, det er jo den andre siden av myntet, at oksygen er jo også toksisk. At oksygen er jo ekstremt reaktivt. Det er jo det som vi utnytter til vår fordel i kroppens mitokondre, der nesten all vår energi produseres. De bruker jo å prate om mitokondrene som våre forbrenningsugner. Der brinner en eld, og i den elden genererer energi og værme
Og om vi har en eld som skulle brinne her i denne lokalen, og så heller vi på oksygen på denne elden, da blir det jo fullstendig eksplosjonsartet belopp. For at oksygen er så reaktivt. Så vi anvender det til vår fordel, men vi behøver gjøre det under kontrollerende formen.
Får vi for mye oksygen, da riskerer denne prosessen å gå over styr, og vi får det som kalles frie radikaler. Merparten av de frie radikalene, de skapes jo i mitokondrene, på grunn av at
er både a curse and a blessing. Vi må ha det, men det leder også til skade. Har vi en bil som fungerer dårlig, så kommer den jo å forbrenne, brenslet særlig, og kommer å gi mer utslipp. Og det er jo samme i mitokondrene. Om vi...
Fløder de med for mye oksygen, så kommer de å fungere særlig. De kommer å ta skade og gå sønder og lekke frie radikaler. Det er det vi kaller inflammationer. Det viser seg at oksygen og CO2 er som yin og yang. De jobber ihop. Om jeg har denne elden igjen, uansett om det er i mitokondrene i min kropp,
eller om det er en brasa som brinner, helger på oksygen, eksploderer det, helger på kuldeoxid, da slåkner elden. Så derfor finnes det brannslekkere som inneholder kuldeoxid, for å tvinge bort oksygenet og slekke elden. Så, åter igjen, det er balans som det handler om, og da viser det seg at
Når man prater om frie radikaler, så prater vi ofte om antioxidanter. Vi behøver å spise antioxidantrik mat, inflammationsdempende mat, og da er det en motkraft til oksygengenerasjonen av frie radikaler. Men det vi har glemt på er at CO2 er en viktig regulator for
som skylder mitokondrien, at den oksidative stressen som frie radikaler kalles,
Den minsker når vi har optimale nivåer av koldioxid. Det har man visat i studiet. At CO2 i seg selv er en kraftfull antioxidant. Så dette er noe du jobber med å forske på og eksperimentere med? CO2-terapi? Ja, precis. Og når man øpner opp denne døren så ser man at det finnes enormt mengd forskning
Det er mange fordeler når man ser på forskningen som finnes. Det historiske mennesket, det 100 000-1 million år gamle mennesket, hvordan balanserte de oksygen og karbondioksid? Var det gjennom...
å lære videre pusteteknikker, tror du? Altså fra steinaldertid oppover, at det var en slags kunnskap som lå der, eller var kroppene våre annerledes på den tiden? Hva tror du? Min teori er at det er et statsfenomen, altså at...
Denne stressen som mange ganger leder til munnpustning og snabb overfladis pustning i brystkassen, at den er et utslag, den spegler den innre stressen mentalt og kjenslomessig og fysisk. Det er tenkbart at vi hadde mindre
om vi går tilbake evolutionsmessig som stresset oss gjennom hva vi har nå. Vi hadde jo ikke, til eksempel, datorer og sosiale medier. Å andre siden, kanskje vi hadde hunge som var veldig stressfylt. Men at vi troligvis, for om vi titter på tilverkning av koldioxid i vår kropp, så øker jo den med fysisk aktivitet. Så troligvis var vi ikke like stillasittende som vi er i dag.
Og da fikk vi jo mer produksjon av koldioxid. Så om jeg er stillasittende, og så får jeg et jobbigt sms, eller jeg titter på noen actionfilm, sitter i soffan, som stresser meg, da har jeg jo, når jeg er stillasittende, låg tilverkning av CO2, og så utsetter jeg meg for stress, som driver på en snabbere pust, som da gjør at jeg andas ut mer CO2. Så vårt
Vår livsstil i dag gjør at vi utsettes for mer stress, vi er mer stillesittende, hvilket minsker CO2. Og pluss om vi tenker at vi eter en hel del kost som driver på pusten.
Det er jo sånn man har vist at i studiet, til eksempel alkohol. Der bryts jo alkoholen ned i leven. Men om vi ikke hinner med, om vi drikker mer enn leven klarer av å forbrenne, da kan kroppen rekruttere lungene.
Det er derfor vi kan møte alkoholnivåen i utandingsluften. Vi stopper av polisen, og så får vi blåse, og så møter man promillen. Det er jo for at vi andas ut en viss mengd koldioxid. Og om kroppen tenker, oi, nå har vi veldig mye alkohol her i kroppen. Vi behøver bli av med den. Leven rekker ikke til. Hva gjør vi da? Vi tar hjelp av lungene, så vi bør puste snabbere, så
Et sett til å nykretere snabbere kan altså være å puste snabbere. Men priset vi betaler for det er at vi senker nivåene av koldioxid. Så da har man viset i studiet at man kan gjøre det som kalles isocapnic hyperpnea, at man andas snabbere, men man andas med...
4-5% koldioxid, så at man andas snabbere, hvilket gjør at man andas ut alkoholen snabbere, eftersom når vi andas snabbere så er det mer blod som passerer gjennom lungene. Men eftersom man återandas en del koldioxid, det skulle kunne være isokarpnik hyperpnea, ungefær som påsandning, da får man ikke de negative effektene av å senke koldioxidnivåen i kroppen.
Så til eksempel at blodkjelen drar ihop seg, så vi stopper opp fløde i luftveger og blodkjel til hjerner og gjetter og andre viktige organ. Dette her, jeg har jo etter å ha lest om det, og vi kommer til nesepust og munnpusting og sånn etter hvert. Hva med deg som har vært...
Vi må ta litt av historien din også, men den dag i dag hender det at du også, som alle oss andre, glemmer at du blir stresset, at du blir kortpustet, eller har du lært kroppen din
Er du autonom på nesepust, slappe av, puste rolig? Går det automatisk hos deg, eller er du som oss andre? Jeg tror du kan fråge min kjæreste som du møtte her innan, Malin, at det er definitivt tilfelle når jeg tapper det å
Jeg er en menneske som alle andre. Jeg skulle si at jeg er langt mye bedre på å puste rolig, at ikke låte stressen ta over. Det skjer alt mer sällan, skulle jeg si. Jeg tror ikke riktig på konseptet «happily ever after»,
You find the magic, the holy grail, og så løser seg alt. Jeg tror ikke det er så. Jeg tror livet går opp, og det går ned, men...
Det vi skal sikte på framfor alt, det er vel at dagen blir litt, litt bedre enn gårdagen. At mine beslut i dag blir litt bedre enn gårdagen. At jeg har lært meg litt mer av mine erfarenheter som gjør at jeg kan agere og reagere litt, litt bedre dag for dag. Så det er mitt måtte. Ja, for det var jo en kjærlighet på en måte, går han å komme på et nivå som en slags...
legendarisk munk, at man bare autonomt... Ja, men om man titter på en legendarisk munk, det er lett at vi høyer dem til skjønene, men om vi tar denne munken og setter den i samhellet, det er jo stor risk at den personen, even om den har alle disse verktøyene og kanskje tiotals år av djup meditasjon, at
Man også blir påverket av mennesker rundt omkring en. Så moderne liv, internett, hektisk...
to personer i jobb, to barn, boliglån, alt dette her, dette moderne samfunnet gjør at kanskje pusting er viktigere enn noen gang, da, å forstå mer av. Før har det vært et sånt typ, kanskje ikke så interessant eller så viktig, men det er kanskje viktigere enn noen gang. Jeg tykker det, even om jeg vet at jeg er litt biased her med, men det...
Jeg har fremfor alt opptatt for egen del, og forsøker å formedle til andre, at vi kan se pusten som et verktøy. For om jeg har et hjerte som ruser, eller om jeg har en hjerne som er stresset, eller...
noe annet inntil min kropp som ikke fungerer, det er jo veldig svårt å påverke det, å si til meg selv at nå skal jeg få hjertet til å lugne ned seg. Det er svårt med tanker eller kjensler. Men pusten er jo, det er jo både en autonom funksjon som skjøter seg på automatikk, men det er også noe som vi kan ta kontroll over, så
Om jeg har en puls som ruser, så kan jeg altså gå til min pust, anvende det som et verktøy, og roe ned det her rusende hjertet, eller den her stressede hjernen. Så det var jo der jeg kom ifrån, at jeg hadde mye stress i mitt liv, og når jeg
Fann pusten da, at den kunne anvendes som et verktyg, så fikk jeg jo nesten direkte et kvitto på at det her fungerer. Shit, det her er et jätteeffektivt verktyg. Jeg har det med meg dygnet rundt, jeg kan nær som helst, hva som helst, gå til min pust,
og forandre mitt innre tilstand? Jeg kan ikke tenke noe annet. Du kan gå et par dager maks uten søvn, du kan gå ganske lenge uten mat, du kan gå ganske lenge uten drikke.
Du kan gå lenge uten å møte andre mennesker. Du kan gå veldig lenge uten å vaske deg, og hygienisk, og du kan gå lenge med kreft. Bare for å ta noe helt sånn vilkårlig eksempel, men det er jo litt konstig å tenke på det mest essensielle av alle kroppens funksjoner er jo pustingen, som du gjør. Så stort volymer, som er så essensielt, og hvis du kutter det på hvilket som helst tidspunkt, så dør du veldig.
veldig fort. Og så samtidig så er det sannsynligvis det vi vet og lærer aller minst om er pusting. Og det var det som jeg tykte var så interessant. For anledningen til at jeg døk på det her med pusten, det var at jeg hadde begynt å oversette noen ulike bøkker innom helse
fra engelsk til svensk. Og hele tiden så fanns det der, jeg har oversatt det gjennom trening, jeg har oversatt det gjennom tanken og kjenslene hans kraft, påverkan på vår kropp. Men hele tiden fanns det der, ja, men det her med pust...
Og jeg vet, jeg frågade mange mennesker, ja, ja, ja, alle sa det, pust er jätteviktig. Men, det var alltid det her, men, men låt oss prate om trening nå, eller låt oss prate om kost. Det var ingen som kunne addere noe mer enn å si at ja, pust er viktig. Og så leste jeg en bok om likvitt din astma,
for godt gjennom å forandre dine pustevane. Jeg hadde ingen problemer med astma, men det var en dør åpne for meg. Og det var da jeg begynte å tilhempe disse enkle teknikene som beskreves i boken. Og den var basert på Buteyko, en rysk leker og professor som man kan si startet Buteyko-metoden på 1950-tallet, når han selv botet seg fra høyt blodtrykk bare gjennom å roe ned pusten. Ja.
Da ble jeg hukt. Da begynte jeg, som min hjerne fungerer, har jeg vel fått tag i et kjøttbein, da slipper jeg ikke taget, da vil jeg vite alt. Så jeg begynte jo virkelig å undersøke det her. Hva hender i kroppen når vi puster på ulike sett? Hva sier man innom yoga eller
Inom ulike modaliteter og tradisjoner og øvninger, og hva gir det for effekt? Så jeg begynte å hodeteste med min egen kropp. Før vi går på historien, så synes du det var litt merkelig at... Jeg kom til å tenke på i går, hvis du går til legen, så får du sjekke blodtrykk, puls, temperatur, fordøyelse, søvn, allergier, hodepine. Men du sjekker aldri...
Det er aldri snakk om pust eller respirasjonsfrekvens, disse tingene. Man blir aldri spurt om hvordan puster du, puster du, eller er du rolig, hva slags forhold har du til pustene? Det er et sjekkspørsmål som aldri kommer opp. Er ikke det ganske interessant? Precis som du innan konstaterer det her, vi lever fra en pustet dag til neste. Slutter vi puster, så dør vi innom noen minutter, det vet vi alle. Men det har så veldig lite...
oppmerksomhet. Det er jo hele anledningen til at Conscious Breathing Institute eksisterer. Hadde denne kunnskapen redan funnits, da hadde jeg kunnet gjøre noe annet. Ja, ikke sant? Kan vi gå tilbake i tiden, fordi
Av det jeg har skjønt av din historie som jeg har lest eller hørt i podcast, at du, skal vi si, levde i hermetegn et normalt liv. Ja, ja, ja. Du hadde en jobb i IT-selskap. Ja, jeg er entreprenør, så jeg drev eget IT-føretag. Ja, det hørte stressende ut. Ja, og ikke minst mitt mindset med, jeg var jo aldri nøyd, utan det handlet bare om å jage neste order, jage penger og...
Ja, noenstans det her kommer ifra at jeg er viktig og duktig og verd kjærlighet om jeg presterer. Det var jo mitt mindset. Du var det perfekte offer for pustek. Ja, big time. Så du jobbet knallhardt eget selskap. Hvor gammel var du da? Jeg startet jo eget når jeg var 19, og jeg lemnede den verden, kan man si, 2004, når jeg var 35. Ja.
Rett før midtlivskrisen, heter det det i Sverige? Ja. Da solgte du huset. I og med at du har solgt huset og satser på dette, hva slags avgjørende øyeblikk var det som fikk deg til å bestemme deg til å vie hele livet til å studere pusteteknikker? Hvor gikk switchen?
Dels under denne, da jeg holdt på å stresse livet ut av meg selv, og andre, skal jeg si, ikke bare meg selv, men også omgivningen. Da kjente jeg bare en alt større tomhet i takt med at jeg begynte å oppleve det som hadde vært mine drømmer, at sjekkboksen på å lykkes, ekonomisk, framgangsrikt til eksempel, så opplevde jeg at det var ikke der lykkene satt. Det ble bare en større og større tomhet som vokste.
Da jeg gikk fra IT til helse, begynte jeg å undersøke ulike ting. Jeg leste mye bøker og forskning. Da jeg opptøkte pusten, så innså jeg at dette er viktigere enn noe annet. Kunnskapen som er der ute er for låg. Her vil jeg hjelpe til å spride den. Det var til stor andel for at det forandret mitt liv.
Av alle verktøy jeg hadde støtt på frem til dess, så var det lett det øverlekset kraftfulleste. Og... Så da jeg begynte å teste på omgivningen, og de også fikk liknande effekt, ja, men da... Da var det en no-brainer. Så det var det som...
Altså, når jeg solgte mitt hus da, pengene jeg fikk når jeg solgte IT-føretaget, de bør ta slutt, så jeg var tvungen å stå ved et veggskjel der. Antingen så får jeg skaffe meg et riktig jobb, eller så får jeg fortsette på den her nødresen. Mhm.
Og det fanns inget alternativ enn å fortsette på nødresen og selge mitt hus. Og da levde du seks år uten inntekt? Just det, det gjorde jeg også, ja. Det er et tag siden nå. Jeg skulle vel gjøre om, men det var veldig nyttig om man tenker seg... For hver gang jeg flyttet og downsizet, gikk til mindre og mindre boende, så ble vi jo også fri fra mange av de her prylerne som eier oss. Det var jo så tydelig å se og kjenne det.
Det er lett, vi har et hus fullt av pryler, men vi innser ikke at det er så mye som skjel energi for oss. Vi har så mye attachment til olika pryler som egentligen inte spelar så himla stor roll. Hva tenker du på det materialistiske? Det materialistiske, ja. Og hela identiteten. Det er klart at jeg skal bo i et hus og ha stor yta der jeg kan...
Slapp av. Ja, precis. Så var det noen type, tilbake til 2000-tallet, da var det jo ikke så mye som skjedde på internett på denne fronten. Var det type bøker, foredrag, noen sånne mentorer du fant som fikk deg inn i pusteverdenen?
Det var denne boken jeg leste, som var basert på Buteyko. Innan jeg hadde lest ut den, hadde jeg anmeldt meg til en Buteyko-kurs som jeg tok i Danmark. Patrick McKeon er en kjent pustekspert som jeg gikk utbildning hos.
Og over tiden så utbildet jeg meg innom yoga også, og begynte å hitte flere og flere pusteksperter. Jeg leste bøker, artikler, så videoer, eller gikk kuss og husta. Hvilke grupper mennesker synes du kunne mest, som var virkelig inne i dette med pusting? Du nevnte yoga nå. James Nestor skulle vel lage en...
for de som måtte lure på hvem James Nestor er, så er det han, journalisten, som har møtt Anders Olsson. Vi kommer på...
et studie dere gjorde på Stanford, som vi skal snakke om etterpå, han dro vel til et eller annet sted for å forske eller skrive om fri dykkere, free divers, og endte jo opp med å komme inn i en slags hvordan greier de å holde pusten så lenge, hva er det med denne CO2, og var veldig skeptisk klassisk journalist, og ble med på kursene
kursing, lærte å puste og følte seg som et nytt menneske. Han fant vel mye av dette gjennom freediving-miljøet, tror jeg. Hva var dine? Fant du noen lignende miljøer eller gruppe mennesker som var veldig dyktige på dette her? Jeg skulle si Buteyko Community. Hvorfor nå? Buteyko, den her ryske professoren og lekeren som startet Buteyko-metoden på 1950-tallet.
Det var der jeg hentet det største inspirasjonen. Hvor krysset du med Wim Hof på noen steder i denne reisen her? Kjenner du han? Jeg kjenner ikke han. Jeg har treffet hans bror, men det er vel så nære jeg har kommet. Marcel Hof. Han har blitt en superstar. Han er jo virkelig en superstar, ja, absolutt, i pusteverden. Jeg har gjort en hel del av denne typen av pustning, hyperventilering, som man gjør der man
tar inn mer oksygen, og man puster ut mer koldioxid. Så man øker oksygen og senker koldioxid. Man stresser, utmaner kroppen. Kroppen svarer med adrenalin, og svarer med at anpasser seg. Og når man har gjort det, så holder man pusten, og återsteller balansen mellom oksygen og koldioxid. Jeg har gjort det mengder av ganger, fremst for at jeg har egen erfarenhet. Når jeg gjorde det for ...
Et halvår siden bestemte jeg at det var nok. Nå har jeg fått tillegg til erfarenhet av det. Det her er ikke for meg. Interessant. Når du holdt på med det, hva var den lengste CO2-toleransen du fikk? Hvor lenge kunne du holde pusten? Tok du tiden på det? Oftest ikke. Når jeg testet fridykning for mange år siden, da gjorde jeg under vatten, og da holdt jeg ikke på med hyperventilering. Da var det bare fokus på avslappning. Da klarer jeg...
tre og en halv minutt tror jeg, andre gangen, men sen forstod jeg at det var ikke sikkert å ha min tiårige sønn titte på medan jeg lå med huvudet under vannet, så da sluttet jeg. Jeg gjorde Wim Hof kanskje fire minutter som lengst. Kan du kort forklare forskjellen
Og kan man praktisere begge deler her, at det er forskjellig bruksnivå for Wim Hof-metoden til det du konsentrerer deg mest om å jobbe med, som er bevisst pusting, eller conscious breathing. Vi er jo internasjonelle, vet du, men medveten anding på svenska, bevisst pust, kanskje på norsk. Ja, bevisst pust, det heter det. Hvor det er tett GPT-skrevet, bevisst pust. Det er ikke så sexy. Hahaha.
Men jeg kan forklare kort forskjellen på, vi skjønner jo hovedtrekkene her, at bevisst pust trekker senket tempo, vi kommer til et par teknikker senere, sånn trekker inn doble uthalering for eksempel, men hva er forskjellen på bevisst pust og denne Wim Hof-metoden som er mye mer adrenalin-drevet? Ja,
Conscious breathing handler jo veldig mye om dine daglige pusteverner, altså hvordan du puster når du sover, når du trener, når du sitter framfor datoren, når du ser på TV, når du står og disker eller kjører bil. Og en forståelse for en nyfikenhet på pusten og se om det finnes kopplinger mellom
Ok, nå kjenner jeg meg litt stresset. Ok, om jeg sjekker inn på min pust, hvordan er det da? Oi, min pust spegler den stressen. Ok, vil jeg redusere stressen, kan jeg da anvende pusten som et verktøy? At råa ned pusten, kan jeg da minske min innre stress? Så mye mer som et verktøy og som et sett å håndtere de daglige utmaningene. Så vi rekommenderer til eksempel at man teiper munnen på natten, at man gjør...
fysisk aktivitet med stengd munn, og den her medvetenheten, bevisstheten om din pust i din hverdag. Jeg skulle si at jeg kan være interessert av sprått,
Og en del kan være interessert av pust, og holde på med ulike pusteteknikker. Men om man gjennomfører sport med pust, sport, jeg kan være interessert av fotball, det er jo en gren. Så om fotball skulle være conscious breathing, så skulle handball være Wim Hof. At
Bare for at jeg er interesseret av språk, så bør vi ikke det betyde at jeg kanskje er totalt ointeressert av handball, men veldig girad på fotball, til eksempel. Min erfaring er, jeg prøver begge deler og gjør begge deler. Jeg kan jo minst om bevisst pust, kan de enkle teknikkene. Sånn som jeg bruker det, er jo at det er veldig mye enklere og tryggere med bevisst pust. Det vil si, hvis jeg sitter på,
kontoret, eller skal i et møte, eller sitter i en podcast, sånn som nå når du snakker, så sitter jeg og puster veldig rolig ut, drar inn rolig ut, kanskje sånn to-tre ganger utallering i forhold til inhaleringstid. Så det er en diskret, enkel og trygg måte på å senke stress og nervositet, på en sett og vis. Det kan du gjøre egentlig hvor som helst. Mens Wim Hof er...
Kan du ikke gjøre det hvor som helst, du kan ikke gjøre det bak rattet, du kan ikke gjøre det i offentligheten, det er litt vanskeligere, for det er så utrolig krevende denne hyperventileringen, som skal gjøres 30 ganger, og så skal du holde pusten, og så skal du helst gjøre dette to, tre, fire ganger. Og da, effekten av det er jo helt fantastisk også, for du føler jo nesten som du er high, du føler deg litt ruset etterpå, og der skal du ikke...
Da skal du helst ligge eller sitte. Slik jeg erfarte at Wim Hof funker veldig bra når jeg skal prestere forholdsvis.
før en podcast hvis jeg er litt nervøs eller skal trenger å bare få litt sånn energi inn i både roe meg ned og bli energisk samtidig så er Vim Hof Go To teknikken hvis jeg skal senke stress hurtig i en gitt situasjon eller at jeg liksom skjønner ikke helt hva som er urolig stresset for så bruker jeg mye mer den senke tempo biten og
Jeg bruker også bevisstpust når jeg ikke får sove, for eksempel. Våkner på natten, så bruker jeg innsovning til de teknikkene. Det er min erfaring med dette så langt jeg har kommet. Det er jo gitt interessant, og det finnes jo inget rett eller feil noenstans. Titter man på det som skjer når jeg gjør Wim Hof-anning, det er jo som du sa, det øker adrenalin. Et sett å se på det er at her har jeg en stress, her har jeg en utmaning. Hvor møter jeg livets utmaninger?
Jeg begynte å hyperventilere, og så økte jeg adrenalin. Og så kom igjen. Nå møter jeg livets utmaninger med knutne næver og et tilstånd av fight-flight, selv om jeg blir veldig
av Wim Hof-handling så har jeg endå øket min adrenalin og jeg kjenner meg, jeg har selvfølgelig jeg er sterk, jeg er trygg men det er litt mer knutna næva jeg tykker det er mye mer spennende at møte livets utmaning parasympatikus mer naket sett
Her er jeg, det her står jeg for. Jeg behøver ikke skrike på noen for å gjøre min røst høyd eller få min poeng frem, uten jeg kan prate lugnt og langsomt og enda være veldig stark i mitt fremførende. Så for meg er det mye mer spennende, og det er noen steder der jeg kommer fra adrenalinhållet som har drivet meg i større delen av mitt liv. Been there, done that, kind of. Mm.
Det er jo også interessant når du sier at man blir litt high, man kjenner seg... Det kan jo være at man utvikler et beroende. Og det er jo en del som jeg har pratet med, som kjører Wim Hof, at man blir til slutt beroende av den kjenslan. Og det er jo noenstans der det kommer ifrån, der... Når jeg pratet med Marcel Hof, vi var på Maldiven og bodde i samme...
hus under noen dager, og han beretter om historien, der han har vært en viktig del i faktisk fremtagandet av Wim Hof-metoden, for Wim var mer interessert av Guinness-rekord og så her, medan han formet det hele, men
Han løp uten å få så mye kred for det. Han orket ikke med det, sa han. Men hva de kommer fra, er at pappa var alkoholist. De begynte i 20-årene å forsøke å finne en måte å håndtere denne støke oppveksten. Både Wim og Marcel har vært åpne med at de selv har hatt store alkoholproblemer gjennom årene. Da har man hittet et måte å håndtere dette. Ja.
Han mistet vel konen sin også? Boreen mistet sin kone som tog selvmord, ja. Det tror jeg han har vært i Joe Rogan og snakket om det faktisk. Jævlig bra episode der. Og så elsker han pasta, visste du det.
Nei, det visste jeg ikke. Oh, I love pasta, sier han sånn. Men et siste aspekt med Wim Hof, som er en konsekvens av den pusteteknikken, er at han ser ut til å generere varme. At du kan tolerere ekstrem kulle med trening minus 10-20 grader. Det er jo litt spesielt med den Wim Hof-metoden som kanskje jeg synes er mest interessant i denne her
generere varme rundt seg selv og bli mer robust. Så Wim Hof kommer egentlig fra tummo breathing. Det er jo det som man gjorde i Tibet. Og der man anvendte det som en teknikk for å se om man kunne tevle mellom munkene. Kanskje nesten for at Sevin som var best på å torke klæder.
at den er utveklet derifra så Wim Hof har jo ikke i seg oppfunnet noe, utan det er jo gammel yogakunnskap som det her bygger på Tumo? T-U-M-M-O Ja, ikke Temu, det er noe annet Temu-metoden Det er jo den der kinesiske nettbutikken Kjenner du ikke til det? Å nei, det skal ikke gå ut av alle som dere hører på vet jo hva Temu er Så husk, Tumo, ikke Temu Det er en viktig forskjell
Ja, jeg avbryter. Beklager. Det er sikkert interessant for en del mennesker å kunne generere være med. For meg er det ikke så interessant. Det som er interessant for meg er mer det jeg gjør
Hva leder det til? Ikke bare der for stunden, men en uke, en måned, et år, fem år, ti år. Så når jeg utverderer noe, så vil jeg gjerne se at det gir mer og mer effekt over tiden. At jeg utvikler som menneske, at jeg blir klokere og smartere. Det er mitt perspektiv. Om jeg vil...
bli duktig på å simme i kaldt vann lenge, da er det kanskje veldig bra å gjøre ting som hjelper meg. Så det er veldig mye jeg vil oppnå og åstakomme. Og jeg har jo, som jeg nevnte innan, en helsevisjon. Jeg vil leve lenge og dø frisk. Med all respekt for Wim, men helt ærlig så ser han ikke så himla helsesam ut. At han ikke ser så sunn ut?
Nei, altså, nå låter det kanskje som... Men det er jo fakta, ja. Det er veldig påkjenning på kroppen med den type pusting. Det er jo tenkbart at han lever i et liv av adrenalin, ja. Ja, det er jo ganske påkjenning for systemet.
Men du nevnte jo også teipe munnen på natten, og da kommer vi til nesepust, munnpust. Jeg tror ikke, jeg tror argumentet rundt Wim Hof er vel at du gjør det så kort tid i dagen, og om du gjør Wim Hof gjennom nesen eller munnen, det spiller ikke så stor rolle. Men med bevisst pust...
så er jo dette helt essensielt om du bruker nesen eller munnen. Kan du forklare det? Hvorfor er det forskjellen på nesepust og munnpust? Ja, men det er jo ganske stor skillnad. Munnen har vi til for å ete med og prate med, medan nesen er jo utveklet for å forberede luften for luftveger og lunge. Her vermer du luften, fukter luften, du renser den fra en stor del av
Forskere på Karolinska i Sverige sier at vi andas inn opp mot 100 milliarder partikler på ett enda dygn. Og det renses medparten av dem i næsene. Så virus, bakterier, svamp og andre partikler. Det som skjer ved munnhandling er at du tar ned luften ofiltreret.
Det er som å velge mellom å spise en rå eller tillaget kylling. De fleste velger å ha den tillaget, så det er det som skjer i nesten. Du tillager luften, du forbereder den for luftveier og lunger, så du minsker anstrengningen på lungene. Den blir lettere for lungene å ta hand om.
Og til eksempel en svensk studie viser at når man puster ut gjennom munnen, da forlår vi 42% mer vatten, gjennom å puste ut gjennom nesen. Ja.
Og lungene, vi kanskje ikke er medvetne om det eller tenker på det, men de består altså av 80% vann. Det er ekstremt viktig at vi har vann i lungene for at de skal kunne fungere optimalt, for at de skal være fleksible og elastiske og for at denne gasutbytet skal skje. Oksygenet vi andas inn skal jo føres over til blodet. Det er jo hele lungenes oppgift.
og kulledioxiden som tilverkes i kroppen. Øverskottet, det går jo fra blodet til lungene, og så puster vi ut det. Og om vi da går omkring og puster med munnen, og forlorer en masse vatten, da blir lungene tørre, og da fungerer de særlig, og da får vi kompensere gjennom å puste mer, så da er vi inne i en ond sirkel.
Og næsen tilverker også et emne som heter kveveoksid. Nitrogenoksid på norsk, nitric oxide på engelska. Har vi tekket inn alle? Ryska kan jeg ikke. Men det er nitrogenoksid, og det er altså bakteriedødende, virusdødende og fungerdødende. Så det er en ekstremt viktig del av vårt immunforsvar. Og det får vi bare med næspust, ikke immunpust? Nei.
Nei, da forbispasserer vi den produksjonen. Vid næsepust kryddes innhandlingsluften med NO.
Men ikke bare det, vi har jo altså våre bihåler som inneholder store mengder koldioxid, de er som koldioxidreservoir, og nesen, det er jo faktisk det første utveklede sinnet, om vi tenker når liv formades, hva er viktig? Jo, det er jo å kunne avgjøre, kan jeg ete denne maten eller ikke?
Så alt avgjør jo molekyler, så er det her mat som er ok eller ikke ok. Det har vært veldig viktig, så nesen har jo det enda organ som har direkte forbindelse med hjernen. Det er ofiltreret informasjon som går rett inn i hjernen, og nesen er da i direkte kontakt i prinsipp med amygdala og hippocampus. Amygdala vårt redseløsenter, hippocampus vårt senter for...
korttidsminne. Så næsen har en jettestor påverkan på hele vår hjernesystem og luktene. Jeg så et TED-tak, jeg har ikke hunnet å verifere det, men i det TED-taket så sa han at opp til åtte års ålder så er næsen, lukten, det dominerende sinnet. Altså vi går omkring og er som hunder. Jeg vet ikke om det stemmer, men det var et TED-tak med millioner visninger
fra en stand... Nei, det var en annen jeg tenkte på. Men i alle fall...
Jeg tror at nesene er det mest underskattede organet vi har. Det tror jeg også. Man snakker jo også, og jeg har sett mer og mer huber, at man også finner partnere gjennom lukt. Ja, precis. Når vi tenker at vi kommer inn i et røm og vi kjenner stemning, vi kjenner energi, og vi vet ikke hva det er som gjør at vi giller den der personen, og vi giller ikke den personen,
Det kanskje går til viss del å stave lukt, faktisk. Vi utsender ulike lukter da, når vi er arge, eller når vi er glade, eller når vi er forelskede. Precis som Huberman sier, eller forskning viser jo at
Vi velger partner med på lukt, så det er jo et veldig spennende område. Om man tenker på hele den milliardindustri som deodoranter og parfymer utgjør, noen ting må det gjøre for oss og betyde for oss. Jeg tenker jo...
Hva gjør de deodorantene, luktene, de kjemikaliene som vi sprayer på, og så har under armene, det er det ene. Hva gjør det med deteksjonen av å lukte seg til riktig partner? Det ødelegger jo den naturlige mekanismen, og så er det jo også en teori med
P-pillene, som også hos noen kvinner forkludrer hva de synes lukter godt. Det er også veldig spennende. Ok, det har jeg ikke studert. Ja, det er next level. Men bare om man tenker seg deodorant, og så går man omkring og munnpuster, da er risken veldig stor at du velger feil partner. Munnpusting er jo på veldig mange språk et skjeldsord.
Heter det på svensk? Kjelsord. Ja, en kjelsord. Du vil jo ikke være en munnpuster. Titta på hvilken Hollywoodfilm som helst, og det er noen som skal karakterisere en roll der man ikke er så smart. Hva er det første man gjør da? Jo, man dropper haka ned til knæene. Ja, det er sant. Det er jo faktisk sant. Ja.
Så vil vi se kloke ut og ikke avsløre for omgivningen høyre dummer vi egentlig er, så kan vi begynne med å stenge lukkemunnen. For de som skal inn i denne nesepustingsverden, så kan det også være sånn at mange sier at de har tette nesebord. At de får ikke til å puste nesa. Men dette her er jo
The more the merrier. Jo mer du prøver å øve på nesepust på natt da, med teip, jo bedre blir det. Så fungerer jo allting. If you don't use it, you lose it. Om jeg bor ute i benet og er seglinger i tre vekker, da kommer musklerne til det her benet som ikke anvendes. De kommer tilbakebildes. Kroppen finner ingen anledning å prioritere de musklerne.
Og så kliver jeg opp over sjuksengen og begynner å bruke dem igjen. Så kommer de å begynne å vokse. Og fortsetter jeg å gå på gymmet og trene, så kommer musklerne å vokse enda mer. For jeg signalerer til min kropp at det er det jeg behøver, det er viktig for meg. Og så svarer kroppen med å bygge muskler. Det er jo samme sak om jeg går omkring og andas gjennom munnen, så kommer jeg faktisk, hvilket en studie viser, da var det mennesker som hadde hatt kanser i halsen, og man...
opp et hål så de begynte å andes ved halsen i stedet så man hvordan nesen begynte å tilbakebildes den ble mindre i omfang for at den ikke anvendes hvilket jo er ganske logisk men det som er så bra med vår kropp er jo at det omvendende gjelder også så om vi begynner å anvende nesen så kommer den å fungere bedre og bedre
Vi må jo ta for oss dette veldig fascinerende eksperimentet som du og, så må du også få ta det fra starten av, forklare hvem James Nestor er også, i samme slenge nå. Fordi det er jo, hvis man først forelsker seg i prosjektet, alle vet jo det at man oppsøker jo research og studier som bekrefter den hypotesen man har, ikke sant? Vesepust, fantastisk, confirmation bias. Eneste måten å finne ut dette på,
er å bare munnpuste. For da får man det fulle vitenskapelige bildet. Så fortell om dette Stanford-eksperimentet, hvordan du havnet der, og hvordan det var. Så James Nestor, han er jo forfatter, og han kontaktet meg, og hadde precis bøyet å skrive sin bok, og kjente seg vel litt lost faktisk,
Da hadde han pratet med lærere, lunglærere, som sa en side of the story, at pust har ingen betydning. Og så hadde han pratet med, til eksempel, butikofolk som jobbet daglig med å hjelpe mennesker å forbedre sin pust. Og for dem var det 100 prosent. Pust var alt. Så det var virkelig to leger. Og når vi begynte å prate, så...
forsøkte jeg å formidle noenstans midt i mellom at det kanskje ikke er noen av de legerne, at det er helt ointeressant, eller at det hele vårt liv henger på høyrepusta, uten noenstans midt i mellom. Så vi hadde mange diskusjoner, jeg skikket mye forskning til han, og tror jeg hjelpte han ganske mye i hans bokskrivende prosess. Og når han frågte om jeg ville være med i en studie,
På Stanford så sa jeg nei, det vil jeg ikke. Men jeg er alldeles for nyfiken for å takke nei, for det innebar at den skulle pågå under tre vekker. De første ti dagene skulle vi blokke før nesen, så vi bare pustet gjennom munnen. Og så skulle vi gjøre ti dager etter det med nesepust og conscious breathing og
Det var veldig interessant. Åter igjen en greie som jeg er jätteglad at jeg har gjort, men jeg skulle helst ikke vilje å gjøre om den igjen. For det var jo riktig mørk å bare kjøre munnpustning i 10 dager og 10 netter. Det var jättejobbigt til slutt. Fortell om hvordan var det først? Tok dere først noen klyper, eller tok dere ting opp i nesa? Vi hadde alle mulige saker. Vi hadde saker opp i nesen, vi hadde klyker, vi hadde...
Ja, vi testet oss frem jo. James fikk litt sår i nesen, så han holdt på med ulike greier. Og så hadde vi ulike når vi gikk på gymmet, og kanskje ulike når vi gikk ut og åt restaurant på kvelden. Litt ulike for ulike situasjoner. Men det store påverket var jo energin, sømnen, hjernfunksjonen.
Og stressen, skulle jeg si. Så sømnen ble jo helt ødelagt. Jeg gikk fra ingen snakning alls til tre timer per natt. Og man så, vi filmet oss jo på natten, vi redde og vendte oss hele tiden. Jeg vaknede fem-seks ganger hver natt. Snorking, som det heter på norsk. Snorking. Ja, snorking. Så du snorket tre timer per natt? Ja, i gjennomsnitt, ja. Jeg vaknede tors som en øken i munnen.
Jeg ble riktig dum, skulle jeg si, hvilket var ganske enkelt å notere. Hvor min engelske ble semre og semre. Hvor jeg gjorde ulike beslut som var helt, ja, men hallo, er det noen hjemme her oppe? Du mistet energi med trøtt, med sliten, og det merket du fra dag 1? Jeg skulle si at første og andre, eller når jeg vaknet, da var jeg forvånet at jeg kjente meg så pigg.
på grunn av at jeg hadde hatt så dårlig søvn, eller jeg forstod ikke riktig at jeg klare det, men det var jo som at kroppen kompenserer det, så når vi
Vi gjorde jo tester, vi møtte alt under the sun, nesten tre timer per dag, og adrenalin til eksempel, den økade jo tre ganger, adrenalinnivåene, under de her ti dagene med blokkede næser. Og det var jo precis så det kjennes, det var nesten som at jeg gjorde en tidsresa tilbake til mitt gamle, stressede, adrenalindrivende liv. Ja.
Du fikk assosiasjoner tilbake til det gamle. Verkelig, absolutt. Det var mye den her innre stressen økede. Jeg kommer ihåg antall tilfeller, jeg har ingen anledning til å være stresset, men enda var det bare den her...
som jeg kjente vel igjen fra tidligere. Det er et tips jeg tenkte på. Hvis du som hører på, må alltid opp på natten, enten på do og eller drikke vann, så er det veldig sannsynlig at du munnpuster mye på natten. Det er to klassiske tekener. Orolig søvn, mardrømmer, nattsvetninger, utfordringer.
At man vakner trøtt. Det er andre vanlige eksempler. At man rør på seg så her orolig. Det er et sett for kroppen at det er en forsvar. Det er liknande å gjennomstelle med en person med ADHD som ikke kan sitte stille. Hva hender når vi rør på oss? Jo, da øker jo emnesomsetningen i kroppen. Du øker tilverkningen av kuldeoxid.
For at kroppen forsøker å holde jemne steg med munnpustningen og det her forhøye utflødet av kulledioxid. Så den person som har svårt å sitte still på dagtid, eller den person som sover veldig orolig, det er troligvis så at det er munnpustning som...
en del i denne onda seken? De som ser på dette kritisk er skeptiske, som man skal være til alt, men den vanlige skeptiske tilbakemeldingen er jo hvis jeg munnpuster på natta, så er det fordi naturen vil at jeg skal munnpuste. Så det blir noe feik, det blir noe tilgjort opp teip over munnen, for hvis jeg skulle nesepuste på natten, så skulle det vært naturen, skulle jo ordnet det for meg, hvis du skjønner det.
Men naturen har jo ikke heller ordnet den statsmiljø som vi lever i, med lange å gjøre-lister og stendig oppkopplade på internett. Det er jo ikke helt naturlig. Det er noe som har tilkommet her på ganske kort tid, evolutionsmessig. Så jeg kjøper ikke det argumentet. At man kan si at man går på gym, det er jo ikke naturlig. Om...
Vi har automatisk nestepustet før.
at det er det moderne samfunnet som gjør at vi munnpuster på natten. Det er jeg helt overtyget om, ja. Det finnes en jätteinteressant bok som kom ut 1870, Shut Your Mouth and Save Your Life. 1870? Ja, 150 år siden. George Catlin, han var målare i USA. Han var advokat, men han gillet ikke det yrket. Og når han så en...
En gruppe med indianer som var på vei til Washington for fredsforhandlinger, åkte gjennom staden, og han ble helt fascineret over deres folkslager som sånn. Så han bestemte seg å slutte med advokatandet og begynne å måle på heltid, og ikke minst å dokumentere indianerne. Så han spenderet 30 år
Og besøkte 150 indianstammer, de fleste av dem som ikke hadde kommet i kontakt med Vesterlens levende. Og så målte han bilder av dem, og han er den som er ansett å ha spilt størst rolle for å dokumentere indianernes liv og livene. Og det han slog seg av da, det var deres vakre ansikter, deres fantastiske helse. De hadde ingen...
spedbarnsdødelighet. De hadde inga barn som dog i tidligere åldre. De hadde inga helseutmaninger. Og han åkte jo da mellom indianfolkene, naturbefolkningen, og stelde ut sine tavler, både rundt om i USA og også i Europa, London og Louvren i Paris. Så han så jo hele tiden de her skillnaderne. Det var det som da
gjorde at han skrev denne boken Shut Your Mouth and Save Your Life. Han tykte at den store skillnaden var at indianerne, de hadde munnen stengd, punkt. Medan vi civiliserer da, mennesker, vi hadde munnen åpne, vi hadde snedda tender, vi hadde masse sykdommer. Spedbarnsdødeligheten på 1850-tallet, når man titter på Bill og Mortality, til eksempel i Stockholm og New York, som han tar opp i boken, det var altså at
50% dog innen fem års ålder. Ytterligere 50% dog innen 25 års ålder. Så det var endast en av fire som overlevde sin 25-årsdag. Medan i indianstammerne dog man av ålder.
Eller kanskje i krig mellom ulike stammer. Har dette sammenheng med den industrielle revolusjonen? Vi begynner å spise annen type mat, mer korn, mer mykt, mer softfood, som gjør at tannstillingen blir annerledes.
Ja, softfood, absolutt. Vi eter jo barnmat, mange av oss. Det er ikke konstig at mange gnissler tendene på natten. Det er jo et sett for kjæken at nå må vi få litt trening her, og så blir det til et problem, og så får vi anvende ulike sett for å
bli av med det problemet, men om vi bare tar et steg tilbake og fråger oss, hvorfor gnistler vi tennene på nettene? Ja, men det er jo troligvis så for at vi ikke anvender kjeken på dagtid på det sett som den er. Det er jo en av kroppens sterkeste muskler. Mm.
Det har jeg tenkt på med tanke på at man sier at industrielle reversjoner er startpunktet hvor maten begynner å bli mer prosessert og enkel å spise. Det gjør noe med tannstillingen at vi ikke har gjennom alle
alle lik og ting man finner i isen og forhistoriske mennesker, alle har rettet hender. Alt man finner i graver og den type ting virker som mens... Jeg vet ikke om det stemmer. Vi har jo det her berømde museet i Sverige, der vi er så stolte over et av våre skjepp som sjønker, så vi har bygget et museum, Vasamuseet,
Og det var jo på 1600-tallet. Og når man titter på de menneskene der, så hadde de faktisk ingen rake tender. Så jeg tror ikke kanskje at det er bare en sanning
at vi, industrielle revolusjonen, trykte på knappene og gikk alt ut for, så tror jeg kanskje ikke. Men det finnes sikkert en sanning til det at mange graver, der har man raka tender. Så det der er
hvis man teiper i en munn på natta og praktiserer nesepust, øver på det blir bevisst på det kommer man på et stadie hvor det her går automatisk av seg selv eller må man teipe i en munn for alltid? Ja, det der er jo en veldig bra fråge jeg har jo teipet i 15 år men faktisk og eksperimenteret gjennom årene at ja, men nå tester jeg å slutte her et tag men så har jeg kommet frem til at jeg vil gjerne tilbake og bøye igjen
Men nå denne gangen har jeg gjort et oppehåll på mange måneder faktisk, og kjenner at nei, nå kan jeg noe av dette. Nå kan du, ja. Hvordan sjekker du det? Med klokken? Nei, bare kjenslene. Hvor kjennes det når jeg vakner på morgenen? Og Malin kan vel også si noe? Ja, det kan hun, precis. Jo da. På partner er det nøkkelet. De kan jo legge merke til om du snorker og de tingene er sånn veldig...
Så det er jo bare å legge en hånd foran. Hvis du er usikker på om partneren din bruker munnpust eller næspust, så er det bare å legge hånden foran munnen, og så kjenner du om du blir fuktig og varmt. Just det. Og i samband med det, så har jeg også endret min sovstelning, så jeg sover nesten bare på ryggen. Ok. Ikke på side, ikke på mage. Nei. Ikke på siden heller? Nei. Veldig lite. Så din sovefilosofi er at vi skal sove på ryggen? Ja. Tror du det er mest naturlig? Ja. Ja.
Og jeg har jo gått veien, når jeg begynte med denne pusteresan, da lærte jeg meg at rygg var inget bra. Så jeg sov jo til og med med en trøye der jeg hadde tennisboller i trøyen for at jeg ikke skulle sove på ryggen. Åja, åja, yes. Så da gjorde du alt feil.
Ja, men det er jo ofte sånn man lærer seg. Så om jeg har vilselett noen der ute og fått dem å sove på siden eller magen, så vil jeg da ta tilbake det og si at jeg tror at det optimale er å sove på ryggen. Men sen behøver man jo titte på personen, individen, for alle kanskje det ikke er det just der og da. Og særskilt om man har problemer med munnpustning, det er lett at munnen åker opp
Men når man skal anamme det å sove på ryggen, så kan man jo teipe munnen på natten. Har du prøvd å sove hardt på gulvet, eller litt sånn som man gjør i Asia, vil jeg tro? Nei.
Jeg kan nok somne hva som helst, skulle jeg si. Det er en av mine superkrefter, skulle jeg si. Men på bakken? Har du så på bakken? Ja, men det er ikke så struktureret. Noen ganger når det har vært tvunget, så har jeg nok gjort det, ja. For jeg lever jo i å tro at sengen skal være hard. Ja.
Og jeg har prøvd å sove på gulv, for problemet er det, jeg vet ikke om det på svensk heter trekk fra vinduet, at det kommer kald luft fra vinduet ned ved gulvet. Ja, just det. Så det er liksom lite problem å sove, men jeg har prøvd å sove på parkett på gulvet, på tepper og dikk, det gikk fint, faktisk. Men sover du på rygg da også, eller? Da sover jeg nok på rygg, ja. Ja. Det er et par år siden, men ja, rygg var foretrekket. Ja. Ja.
Evolutionsmessig kan man tenke seg at så vi på rygg så er vi minst sårbare. For om vi tenker oss at sømnen er en av de mest farlige aktiviteter vi kan engasjere oss i om man tenker evolutionsmessig. Risken for å bli død av oppheten har vært stor. Og da er det rimelig å tenke seg at ryggen
er det solvstilling der vi er mest skyddede, i alle fall. Og med ørene også? Ja, vi har ørene, vi kan forsvare oss med hender og ben, men
Det jeg har merket for egen del, det er at min sirkulasjon har forbedrats. At jeg ikke har like kalle hender og føtter. Så jeg begynte konsekvent å sove på bygget. Hva var mer om nesepust? Nå har vi vært igjennom forskjellen på nesepust og munnpust. Vi burde si at menneskene er det eneste dyr som sover med åpen munn. En hund kan puste med åpen munn, for den kan ikke svettes.
Så når man har vært ute på en promenad med sin hund og kommer tilbake, så kanskje den kjører litt med munnpust. Men generelt så er det, og det finnes sikkert en del hunder som gjør det også, puste med munnen. Men det er jo for at vi har... De blir jo en del av vår livsstil. Og de utvekler jo våre sykdommer, også hunder gjør. Men generelt så er det ingen djur som...
sove med mønene øppne. Det er bare vi mennesker. Tilbake til eksperimentet på Stanford. Vi gikk litt gjennom konsekvensene, effektene av det. Dårlig søvn, veldig mye, og så gikk vi litt mer i detalj på munnpust. Men tilbake til eksperimentet. Hva konkluderte dere med? Gikk dere ti dager før det tok ut? Ja, ja. Og hva konkluderte dere med da? Og så gikk dere på nestpust?
Ja, som den kjenslan når vi var på Stanford dag 10 og var der en hel dag og gjorde masse tester. Og den kjenslan at vi visste at det her er siste dagen. Vi er så totalt fed up. Vi er slutt. Og den kjenslan sen neste dag. For det som hendte da er jo, når vi hadde gjort de slutthjelpte testene, da fikk vi jo endelig ta ut det her ur næsan og
Pustet gjennom nesen, og på den påfølgende natten så teipet vi munnen på natten. Og den kjenslanen når jeg vaknede opp på morgenen, etter å ha sovet ti riktig hemske næter i rad,
Hvilket vi har både på film og på noen slike snorkeapp. Den kjenslen da jeg vaknet opp da, etter å ha sovet en hel natt. Jeg var ikke oppe en enda gang. Når jeg vaknede så hadde jeg liksom... Energin var 11 på en skala fra 1 til 10. Jeg kunne ikke slutte å sjunge, jeg kunne ikke slutte å le. Just den diametrale skillnaden var så utrolig slående. Det var...
Life is a bliss. Så det var jo følelsen og opplevelsen av det, som jeg er også veldig opptatt av, bare det vi snakket om før vi gikk på mastu, kullebad, og jeg har sagt i podcasten hundre ganger før, men jeg er jo mer opptatt av opplevelsen, gleden, det sosiale, altså vitenskapen er en bonus. Så det var det første du merket, men hva sa datene og forskningen da? Ja, det jeg nevnte var jo at adrenalinet økede, det var...
Ytterligere noen blodmarker som økede. Jeg kommer til å ha noen stressmarker. Men generelt, hvilket også er veldig interessant, så var det vi fikk høre «It's okay, it's fine, it's within the range, you're good». «But look at us, we look like shit, we feel awful».
Så de tester som vi gikk igjennom var ikke tilrekkelig bra for å fånge opp vår ohelsa. Vi var ikke tilrekkelig dårlige for at det skulle dyke opp på radaren. Vi gjorde jo noen tester som ikke var på Stanford som vi gjorde.
hver dag. Det var til eksempel å gjøre armhevninger, og så møtte vi vår HRV efteråt. Hva er HRV? Heart Rate Variability. Og når vi da gjorde munnpustning, så var jo HRV riktig dårlig, gjennomført med næsepustning. Det var en markant skillnad. Når vi sto på ett ben og blundet det,
Da hadde jeg markant særlig balans med munnpust, gjennomført med næsepust. Så det var noen slike saker som stakk ut. Jeg fikk sette ned foten 120 ganger under totalt...
20 minutter stå på et ben med munnpust 120 ganger med næsepust fikk jeg sette ned foten 20 ganger for at jeg tappet balansen altså 6 ganger færre det var en markant skillnad på balansen, jätteinteressant har du snakket med andre som har gjort samme type eksperiment samme opplevelse nei, det har jeg ikke
Jeg har ikke lyst til å prøve, merker jeg. Var det noen større konklusjoner rundt dette her? Hva dro dere hjem med? James fikk høyere blodtrykk og søvnapnede. Det var så det påverket honom. Vi er unike individer, så vi reagerer på ulike sett. Han ble også stresset og irriteret, precis som jeg. Ja.
Visste du like mye om denne CO2-balansen på det tidspunktet? Ja, det visste jeg. Absolutt. Samtidig er det noe som har øket kunnskapen hele tiden. Men den store avgjørende greien for meg, at forstå kuldeoksidens betydelse, det var det 2010. Det var ganske i børjan på min pusterese, der jeg hadde børjat med nesepust når jeg trenet det.
Men da tenkte jeg at nå tar jeg det til neste nivå. Nå skal jeg gjøre kuldeoksid-trening. Jeg skal makse nivåene av kuldeoksid i min kropp. Så jeg fortsetter med næsepust. Jeg stikker ut og jogger i en time. Og så forsøker jeg å redusere min pust så mye som mulig. At pustet er så rolig som mulig. Så jeg tok to eller tre steg medan jeg pustet inn. Og så tok jeg seks eller sju eller åtte steg medan jeg pustet ut. Mhm.
Hvilket innebærer at når vi rør på oss når jeg jogger, så tilverker jeg mer koldioxid. Og når vi gjør næsepust, så minsker jeg utflødet av koldioxid. Og når jeg roer ned pusten til å puste veldig få puster per minutt, så blir det jo enda mer koldioxid som samles i kroppen. Så hver steg, hver gang jeg ville puste, så kjente det seg bare som at
Kan jeg ikke få åpne munnen og bare ta et stort andetag? Så det var jättejobbigt, själva joggningsturen. Men så da jeg kom hjem, satt jeg meg ned ved kjøksbordet og bare tittet meg rundt omkring og kjente meg totalt bliss. Aldri opplevd noe liknende noen gang før. Tre timer senere satt jeg fortfarande der, liksom, oké.
Jeg kjenner meg ett med universum, svårt å forklare, men en riktig kraftfull opplevelse som fikk meg fullt ut av å forstå hvordan koldioxid får oss til å lugne ned oss. Så det bringer oss litt til...
Tenkte vi kunne ta litt praktiske råd. Nå har vi snakket mye om opplevelse, teori, vitenskapen og ideene her, men skal vi prøve oss på noen praktiske råd og kanskje protokoller? Daglige øvelser og tips, vi kan begynne der. Hvilke enkle pusteteknikker vil du anbefale for noen som ønsker å komme i gang? Helt basic.
Ja, det optimale er jo å gå ut og gå en promenad eller gjøre noen form av fysisk aktivitet og stenge munnen. Det er ekstremt enkelt og du kan tilhjempe det. Du kan gjøre det når du går til bussen eller når du skotter snø eller kratter løv eller går på gymmet eller...
Veldig enkelt. Tape munnen på natten. Vi sover jo 7-9 timer hver natt. Søvnen er jo ekstremt viktig. Det vet jo alle som har små barn og ikke får sove på nettene. Man er ikke den beste versjonen av seg selv når man vakner på morgenen. Man går med på adrenalin, man går med på reservkrafterne. Så å prioritere søvnen og pusten under søvnen er...
Jeg tror det er blant det aller viktigste vi kan gjøre. Er det noen som har eksperimentert med nesepust og barn? Jeg kanskje ikke lov? Om jeg tenker på denne boken, Shut Your Mouth and Save Your Life, så skriver han der, jeg har bevittnet tusentals indian kvinner amme sine barn.
Ikke en enda gang har jeg sett dem glemme bort å sikre at munnen er stengt etter amning og når barnet skal sove. De la stor vikt ved det at munnen, næshandling skulle være fra egentlig dag ett ut.
Men du tappet kanskje tålen litt, hva var din fråga? Det var om om man vet, kan man, for det er noen som har eksperimentert mot teipemunnen til barn på natta. Ja, absolutt. Eftersom vi har vår produkt SlipTape, og vi var vel, hva jeg vet, verdens første produkt når den kom ut 2013.
Og da får vi med jævla melder om vi blir kontaktet fra en forholdsfag i Kina som sier at her har vi en tape-produkt, og da ser man jo på deres forpakninger, og de skikker hjem forpakninger til oss. Den her må dere teste.
da har de masse produkter også for barn. Denne produkten er fra 0 til 3 år, denne er fra 6 til 15 år, og så videre. Så ja, det finnes absolutt for barn. Sånn praktisk, vi sa jo da at du prøver å lukke munnen mens du gjør disse tingene, men er det finnes det, skal vi ta et par pusteøvelser? Ja.
Jeg kan si en praktisk til, og det er jo breathe and smile. Man kan vel se det som en øvning, men det er altså når stressen tar over, når oron og redselen tar over, da kan vi bare tenke oss at vi stenger munnen. Om du vil, kan du tenke at tungan går opp i gommen og hviler. Der er det naturlige plass. Og så bare forlenger du utdanningen. Og så putter du et smile på dine lepper.
Det er et utrolig kraftfullt sett å endre ditt tilstånd. Så om man ser på pusten, så er det aktivitet. Det er kampflykt, adrenalin, aktivering. Vi tar inn oksygen som er aktiverende. Medan utpusten, om vi overdriver, så er det aktivitet.
Kopplat til parasympatikus og lugn og ro. Så når vi forlenger utdanningen, da hittar vi mer av det her lugnet innom oss. Da signalerer vi til hjernen at faran er over, det er lugn. Og når vi også stopper tungan opp i gommen, da signalerer vi også til hjernen at det er lugn. Det finnes jo en rolig figur som heter homunculus. Kjenner du til den, eller? Nei? Det er når man riter av en person med...
Olike kroppsdeler som skal spegle hvor stor representasjon de har i hjernen. Og da er føttene store, til eksempel, kjønnsorganene store, hendene er aller størst. Men det som kommer toa og trea etter hendene, det er leppene og tungene. Så når vi har leppene især, når vi har tungene nede i munnhålene,
Munnen er åpen. Da taler vi om for hjernen at nå er det stress. Nå gjelder det å være allett og se opp for farer. Når vi stenger munnen, når leppene er sær, når tungene er oppe i gommen, da taler vi om for hjernen at den kan slappe av. Så det er derfor det er så herlig å kysse oss, til eksempel. For det stimulerer leppene og tungene. Det stimulerer hjernen. Så...
Den er viktig at tungene skal være oppe i gommen. Som en sidenot her, det finnes en studie der man tittet på en idrettsprestasjon. Isokinetik 9-test, det er en vanlig standardtest. Man skal da løfte benet opp, og så meter man hvor snabbt man gjør det, og hvor stark musklerne er. Da så man at når man hadde tungene oppe i gommen,
Da var musklerne 25% snabbere og 30% sterkere. Det låter helt sjukt. Men man skrev til og med i titlen på studien «Surprising finding of...»
ja, noe, tongue resting in the roof of the mouth, eller noe sånt. Så tungan, åter igjen, vi prater om at kjæken er en av kroppens sterkeste muskler, det er tungan også. Om man titter på en 3D-scanning-bild, en gjennomskjerning av når tungan jobber, når vi prater, eller når vi
tugger og spiser den muskelen er stor den er riktig kraftfull og den har en stor påverkan også på vår hjerne og vårt nervesystem alle som hører på nå sitter med tunga oppe i garnen og smiler så «breed and smile» om vi åtrepper den steng munnen puste inn og ut gjennom nesen og forleng utpusten da kan du om du vil rekne
En, to, eller en, to, tre på innpust. En, to, tre, fire på utpust. Eller en, to, tre, fire, fem. Og ha lått tungen hvile oppe i gommen. Og på utpust så setter du et smile på leppene. Perfekt. Du snakket jo som min andre podcast om...
Dette her gjorde jeg, jeg satt i en bil og hørte på dette her, og da var det at hvis du har for høy pusterytme, så er du oppå 20-25 inn- og utpust i minuttet. Det er mye. Hva er optimal pusterytme? Hvor mange ganger skal du inhalere og uthalere i minuttet, sånn cirka? Det beror på litt situasjonen, men om vi tenker oss at vi sitter stille og rolig, og
Da mener jeg vel medisinske tekstbøker som har noen år på nakken, kanskje 12-14 andetag per minutt. Nyere tekstbøker, de sier kanskje 14-20, for det har blitt en liten inflasjon. I takt med at vi verker bli mer stresset, så flytter vi frem de her posisjonene. Så nå er det naturlig, enligt en tekstbok, at man
til og med 20 andetag per minutt. Hvilket er veldig interessant. Men så finnes det da, som James Nestor tar opp i sin bok, til eksempel 6 andetag per minutt, eller 5,5 andetag per minutt. Jeg tror kanskje at sanningen ligger noenstans midt i mellom 8-10 andetag per minutt. Ok. En ting vi ikke snakker om, som jeg kom på nå, er jo...
Vi har vært litt inne på at man kan puste med halsen, man kan puste med brystet, men det optimale er jo å koble på mage og diafragma. Jeg kan for lite om mekanismene her, jeg kan bare kjenne til uttrykkene. Mellomgulvet på norsk. Mellomgulvet, fordi hvordan kan vi trene oss til å puste riktig med magen
Og bruker diafragma riktig? Hva er optimal pust? Det skal være her nede hele tiden. Ja, en del prater jo om 3D breath, eller 360 breath, at mellomgulvet og diafragma, det er jo vår viktigste pustemuskel, og den går jo over hele området, den fester jo frem i brøstbenet her, og i de seks nederste rebenene, og går hele vegen og fester bak i ryggraden, så den er jo en
avdelere som deler brystkassen fra magen. Og når vi puster inn, da rør den seg nedåt, og da ekspanderer den i alle riktninger, både fremåt, bakåt og til siderne. Det er interessant å notere at vi har to muskler i vår kropp som aldri hviler.
Den ene er hjertet, den pumper blod fra det vi føds til vi dør, og den andre er mellomgulvet, som flytter luft inn og ut ur lungene. Alle andre muskler, de har mulighet til å hvile, men mellomgulvet gjør ikke det, og det er vår mest effektive andings- eller pustemuskel. Når vi puster høyere opp i brystkassen, da er
da er det andre muskler som må steppe inn. De er ikke designet for å være aktive dygnet rundt, så de blir trøtte og utarbeidet og spende og stela. Et sett å se det på er faktisk at alle muskler som fester i brystkassen, de er pustemuskler, og et antall av dem forhindrer oss fra å ta et optimalt effektivt andetag, for de er stela og spende og utarbeidet. Så
Dårlig holdning gir dårlig pust. Ja.
gir dårligere prestasjon. Ja, det kan man si. Det er liksom som å kjøre bil med en av fotene på bromsen, og så tykker vi at det går sakte. Ja, men da får vi pushe hårdere på gasen. Det smarteste hadde vært å ta bort foten fra bromsen. Å ha en mer opprett holdning, å sakte ned vår pust, og aktivere diafragma. Et sett, det er jo, innen yoga, man prater om ujaj-andning, der man dreser ut luften.
Da aktiverer man mellomgulvet. Man kan gjøre pursed lip breathing, puste ut gjennom sammenpressede lepper. Vi har en liten apparat som heter Relaxator, som gir et motstand på utandning som også hjelper deg å aktivere mellomgulvet.
Men generelt, at gjøre fysisk aktivitet med stengd munn også aktiverer mellomgulvet. For nesepust og mellomgulvet, de er som et tandempar, de jobber ihop. Så nesen driver jo luften lenger ned i lungene. Så måten man gjør dette på er... For det er en måte man må trene seg på at dette går automatisk, men man må jo... Jeg merker jo ofte, når vi snakker om det, så prøver jeg å tenke at nå skal jeg...
Fylle opp magen. Det blir veldig bevisst. Jeg vil sitte og konsentrere meg. Jeg tror nykken er det her. Vi bruker å si det. We travel the world and tell you one thing. Om du glemmer allting annet, steng munnen og forleng utdanningen. Det er nykken. For det er det som skaper den rytmiske, langsomme, låge mellomgulvspusten. Og det er det kroppen vil ha. For når du har denne rytmiske pusten,
Da sikersteller du et kontinuerligt fløde leverans av oksygen. Og det organ som lider mest av stressede pustevernene, det er hjernen, eftersom det er vår største oksygenkonsument. Og det er også det organ som blir gladest når vi begynner å puste rytmisk og rolig og
med mellomgulvet og gjennom nesa. Hva er de vanligste feilene folk gjør da? Det er jo munnpust, det er snabbpust, det er høgpust, det er store, overfladisk pust, og at vi holder pusten. Ja, og glemmer oss litt i en sånn spennende... Jeg kan ligge i senga og tenke på ting jeg skal gjøre, som jeg sånn, faen om jeg bare kommer i og skriver ned det, og så bare sånn...
Ja, precis. Og det hender oss alle. Jeg er den første å si at det hender meg med. Altså, jettemykket i ulike situasjoner. Vi kommer på noe, og så drar vi etter pusten. Eller vi, just det, og så slutter vi å puste. Men nykken er jo å bli medveten om det, for da kan vi begynne å forandre disse vanene. Og det jeg ser på min reise, og mange andre, er jo at det blir færre og færre tilfeller. Ja.
Nå skal vi til next level her. Du har jo tatt med deg en del ting. Du skulle nesten tro at du har hørt på Pimple Ocean-episodene her i studio. Han tar jo alltid med noen gadgets og ting og ting. Vi har målt blodsukker, og vi har pustet med CO2-maske.
Men du ser jo ut som en romdrakt fra NASA her borte, som ligger bort på stolen her. Skulle jeg bare kunne si en sak innen vi tar frem den, og det er jo om man titter på djuren, og da ser man at et antall djur som har utveklet antingen ulike sett i sin kropp, at øker koldioxidnivåene, eller så har man skapet en miljø man lever i.
Og da har de, takk vare det, kunnet utvikle ulike superkrafter. En fladdermus, til eksempel, lever i en grotta, der det er jo sånne her stalmaktiter, eller hva det heter. Det er jo greier som kommer ned fra taket, og greier som finnes på gulvet. Og de
Når fladdermusen kisser sin sure urin, så løses de opp og bilder koldioxid. Så i disse grottene er det ofte ungefær 5% koldioxid. Og denne fladdermusen kan leve opp til 40 år, hvilket er ekstremt mye for en sånn liten. Om man bare tar kroppen, ikke vingene, så er det en veldig, veldig liten varelse. Det finnes en giraff, et annet eksempel, som har utviklet en lang hals.
Den återandres ca. 8% koldioxid, 200 ganger mer enn vi normalt andres i atmosfæriske luften. Den har takkvare det en hjerne som er veldig skyddet for blodflødet. Hjernen styrer seg av koldioxid. Da innebærer det at giraffen kan stå med hodet for å fjele bort fiender.
Så om vi mennesker skulle få et slag av giraff, da skulle vi dø på flekken i prinsipp. Det er en sånn kraft i giraffens slag. Et annet eksempel på et djur er The Naked Mole Rat, en av de mest studerende djuren når det kommer til longevity, der man vil leve lenge.
Og den lever altså en miljø ungefær en meter under markhyten. Den tolererer andasin 5-6% koldioxid og har helften så mye oksygen som vi normalt har. Og den åldres i prinsippen ikke denne lille forløren. Den ser riktig rolig ut. Den har tenderne på utsiden for den anvender de for å greve sine gonger med.
Men dess nærmeste kusin er den normale vanlige råttan eller musen som ble 2-3 år. Denne ble opp til 30 år. Til og med om man heller syrer på den så opplever den ikke smerte. Om man ingeserer kanterceller i den så utvikler den ikke kanter.
De har altså bo under...
De har veldig store boende, og der er også mellom 2 og 5 prosent koldioxid. Den blir altså opp til 50 år gammel. Det er helt utrolig for en sånn liten varelse. Så den gemensamme nevnen er for de her at de har en høy tolerans for koldioxid. At de antingen har søkt og utviklet en miljø som gjør at de kan få tilgång til høyere nivåer av koldioxid, eller som giraffen,
har utviklet en lang hals. Svane er et annet eksempel, der de også har en lang hals, og en svan kan bli opp til 50 år gammel, hvilket også er veldig lang livslengd. Eller fågler som lever i træd, cavity nesting birds på engelska, det finnes jo ingen luftsirkulasjon der, da har de også flere prosent koldioxid i sitt bohav.
Hvilket gir en effekt på livslengden. Fågler lever generelt lengre enn andre djur når man gjennomfører dem storleksmessig. Eller djur som lever i havet, som har en veldig låg andningsfrekvens, lever lenger enn skjølpadda. Tortoise kan bli opp til 200 år. Den andes kanskje 4-6 ganger per minutt. Den kan være under vannet i flere timer. Ja.
Så ideen her er inspirert av natur og dyr. Ja. At dette her må vi finne ut av med mennesker også. Ja. Og kanskje er det så at vi gjør det, at vi søker det. Om man titter på covid, da var det mange som gikk omkring med munnbind. Hva hender da? Jo, da fånger du en del av koldioxid. Det er som å gjøre en light-versjon av påsandling. Eller vi spenderer 90% av vår tid innomhus. Vi spenderer
Mer og mer tid, sammen med andre mennesker, for vi samles jo i steder, og alle mennesker er jo koldioxidfabriker. Vi tilverker jo koldioxid, så skulle vi sitte ti personer i denne lokalen i en time eller to eller tre, så blir jo nivåene av koldioxid høyere. Vi får mer og mer isoleret hus, eller vi grever opp olje over marken og øker nivåene av koldioxid i atmosfæren.
Så det er tenkbart at vi omedvetet også, precis som en del av de her djuren, søker oss til høyere nivåer av koldioxid. For det er jo en dørøpnere som holder luftveger og blodkjærl øppne, som gjør at flødene i kroppen av luft og blod kan ske enklere. Vi
Det omvendte skjer jo da at når vi har legere nivåer så blir det mer friksjon og mer motstånd. Vi spenderer mer av våre ressurser for å overleve, medan da når vi har å øpne opp kroppen, da blir det lettere for oss å overleve. Vi kan egne mer kraft og energi til det vi virkelig vil gjøre, og vokse og utvikle seg som mennesker.
Skal vi hoppe over til din, Alex? Dette er gadgets og ting som da... For vi tenker jo med en gang, vi har snakket med nesten og munnen. Det er det eneste måten å få
påvirket CO2 og oksygen i vår er gjennom pustingen. Men det stemmer ikke helt. Nei. Og bare om man titter på denne drykken, hva inneholder denne? Karbondioksid. Så vi fyller på med CO2 når vi drikker kolsyret drykke. Så da føler vi oss bedre. Ja,
Eventuelt. Det er jo ikke det optimalt, kanskje det naturlige settet. Det optimale er jo fortfarande å tilverke koldioxid i kroppen. Kan man altså få CO2 inn gjennom huden og øynene og fingrene? Ja, det kan man. Hvor effektivt er det i forhold til pustingen?
Ja, om man tenker på historikken med CO2-terapi, det er jo varme kjeller som har vært siden århundraden og årtusenden at man har besøkt varme kjeller og man har merkt at de har lekende effekt.
Det man har sett er at den gemensamme nemnen for de fleste av disse varme kjellene er høye nivåer av koldioxid. At det er det som er den mest aktive ingrediensen som har en positiv effekt på huden, på sirkulasjonen, på hjertet og på stressen. Så det er derifrån konseptet kommer at vi kan ta opp dette gjennom huden,
Og da er det anledning til denne rymdedrekten. Vil du at jeg skal vise den? Ja, veldig gjerne. Jeg kan ta skruekameraen, sånn at vi kan vel kanskje stå. Eller vil du ta det med dit, eller skal vi ta det på gulvet der? Hva er best? Nei, jeg kan ikke. Du kan ta det med bort dit. Skal vi se så der, ja? Det ser jo ut som en sånn drakk.
Du skal ha dykkedrakt nesten? Ja, det er jo veldig likt faktisk, det er jo liknande materiale. Så vi kaller den Cardi-suit og det er altså en Carbon Dioxide suit. Så du tar på den her, og først vakumpumper man ut all luft, og så fyller vi den med 100% koldioxid. Hvordan føles det da?
Mange beskriver jo, vi kaller det en parasympathetic deluxe experience. At man når til lalaland, man går ned i varv, man blir veldig avslappnet. Så til eksempel, vi har jo et antall elitidrottere som anvender den her. Og en av deres utmaninger, mange av dem, det er ikke å trene.
Utan det er å finne avslappning. De går av treningsarenen eller de går av matchen og så har de høye nivåer av adrenalin.
Og det som styr hvor snabbt de er tilbake i trening eller match, det er jo hvor snabbt de kan återhjemte seg. Restitution. Og det er jo mange som ikke er eksperter på det. De kanskje er jätteduktige på å trene, men de tar seg ikke ur det her adrenalinstilståndet. Så tre, fire, fem, seks timer etter en match er de fortfarande oppe i varv. Og har du en fotballsmatch, til eksempel på kvelden, du kanskje somner klokken to eller tre eller fire på natten, og neste dag ble vi jo
Det ble jo ikke så bra da, ja. Så hva de merker, mange, til eksempel fotballspillere, eller vi har et gjeng baseballspillere i USA, så flere i Bundesliga i Tyskland, ja, men de somner etter...
Nå er det profesjonelle fotballspillere som bruker dette nå. Ja, flere som spiller i tyske landslager, til eksempel. Ja, ok, så de bruker dette her, og dette praktiserer de? Ja, efter trening, efter match. Ja. Ja, for å hitte denne avslappningen så snabbt som mulig. Og det er jo når du...
som vi pratet innom om Wim Hof, altså når du senker koldioxid, hvilket studiet viser, da øker du adrenalin. Ja. Og det omvendte gjelder også. Når du øker koldioxid, så minsker du adrenalin. Mm.
Så et sett da i å ta seg ut av denne kampen og flykt, etter en hård trening eller match, det er jo helt enkelt å øke koldeoksiden. I Norge er jo Håland kjent veldig for mye biohacking, grounding, drive og teipe munn, gjør veldig mye styr. Vet vi noe om norske, svenske toppspillere som gjør dette her? Jobber du med noen som du kan si? Eh...
Nei, det har ikke tatt fart riktig enn i Norge eller Sverige. Nei, tyvær. Så hvis Holland hører på noen, så må han ta kontakt sånn at han får... Ja, ja, det er klart, da løser vi det. Ja, men det er jo spennende. Hvordan oppdager tyskerne dette her da, dette Bundesliga? Ja, det er jo på ulike sett... Generelt så opplever vi at man er litt mer øppne i Tyskland mot ulike...
som mange skulle si er mer alternativ. Så det har vel spridet seg på ulike måter. Vi har en del ambassadører som har nære kontakt med idrettere, og så har det fallet seg naturlig. Er det bare München-Dortmund-Løpekosen? Ingen av de du nevnte. Stuttgart kvalifiserer seg for Champions League i år, som anvender det.
Så vi har jo vært der nede og forelest. De kjører også relaxator, der de roer seg ned etter matcher og trening. De teiper munnen, 80% kanskje teiper munnen på natten. Og de anvender også vår apparat der man andas inn ekstra koldioxid. Ja, det har jeg prøvd med Pimple Ocean. Det var interessant. Det ble veldig sliten.
Du kjente at du ble sliten? Jeg ble sånn anpusten. Ja, just det. Det var en påkjenning. Det var jo deilig samtidig, men det var litt sånn at det føltes ut som du hadde en lett jogg, på en måte. Ja. Og det er jo for at koldioxid driver pusten, så når du andas inn ekstra koldioxid, så med den apparaten andas man inn hundre ganger mer kanskje enn hva vi normalt gjør. Mm.
Men veldig mye handler om å hitte rett dosering, precis som når det gjelder trening eller andre saker, å hitte rett nivå. Og der er vi veldig ulike, for en del kjører man en minutt om dagen, kanskje. En del andre kjører 20 minutter om dagen. Den drakten her, for de som hører på, den ser jo veldig flott ut, den ser veldig custom-made ut nesten. Dette er vel ikke for alle? Koster det mye penger? Ja, den her koster jo da...
Just now it's on 1850 euros. So it's not for everyone. This is the largest suit that goes from the foot to the neck. You have other gadgets, can you do this on a smaller scale? Absolutely, we can. We're testing it out now.
Jeg kaller den ADHD-møssa. Så her ser den ut. Man ser jo veldig rolig ut. Men da fyller du den med koldioxid, og på samme måte kjenner du at du blir lugnere. Det kjennes nesten som at denne møssan drar blod opp til hjernen. Så jo mindre hår du har, jo mer effektiv er den her, eller?
Det skulle jeg nok ikke si, men det er jo interessant når man ser på, du pratet innom hva man kan gjøre for å få inn koldioxid i kroppen, og et sett er jo også å ingisere med spruter. Det er noe som anvendes ganske mye i skjønnhetsindustrien, der man vil bli av med ulike ær eller flekker.
Da hjelper koldioxid i området der du ingeserer, om det er til eksempel i ansiktet eller du har et R på magen. Ingeserer du koldioxid, og da kommer jo blodet til å komme dit, og da kan kroppen begynne å leke. Og da har man også sett i studier, det er fascinerende å se bilder der man ingeserer koldioxid i huvudet, og så børjer håret leke.
tilbake. Så jeg har precis bøyet med denne, om du undrer hvorfor jeg har så lite hår. Men neste gang vi ses, kanskje jeg har mer hår. Jeg vet ikke om det kommer å funke, men det er en spennende tanke i alle fall. Det med hår, det skal jeg ha en egen episode på senere i podcasten. Det med hva er det som egentlig funker for hårvekst? Spesielt hos menn, så er det en big thing. Det er jo en big thing. Og
det er ingen som har funnet den det er masse forskjellige, det er medisiner som du kan gå på hele livet, som jo har bivirkninger og så er det forskjellige remedies, type gadgets det er sjampor, men det er ingenting som er 100% og de har ikke forsket så mye på det jeg har hørt på Huberman ha en bra episode om dette med hårtap og hårvekst
Men det er jo sånn, summen av flere tiltak kan hjelpe, har jeg skjønt. Men så CO2 er en potensiell hårevækststimulant. Altså, om man tenker på det, hva helst vi har problemer i kroppen, så er det jo faktisk at vi har fronvarer av fløde, dis-is på engelska.
Det er svårt for flødet å komme frem. Altså svårt for blodet. Om det er ditt kne, eller din høft, eller øynene, så har vi noen blokkering som gjør at blodet ikke kommer frem. Og da fører det jo ikke med seg oksygen, ikke næring, eller immunforsvar, og det kan ikke føre bort slagprodukter. Så det er jo en hel av tankene med
koldioxidterapi, å återstelle flødet, å åpne opp dørene slik at blodet kan komme frem, og da vet kroppen hvordan den skal læke og fikse det selv. Om det nå skulle være å vokse mer hår, eller å læke et bruttet ben, så er jo
i mångt og mye prinsippene den samme. Er dette også noe som selges? Nei, de her er fortfarande bare noe vi holder på å teste. Samme sak med de her, da er det altså et par glasøgon som... Ser det som slalombriller? Ja, og så fyller du dem med koldioxid, og...
Det som kjennes er jo, precis som denne møssan, gjør at jeg kjenner meg veldig lugn. Gjør jeg det på kvelden, så får jeg fantastisk søvn. Jeg sover som en stokk og vakner jettepigg og energisk. Og med disse kjenner jeg at øynene kjennes mer energiske.
Er det også en prototyp? Ja, det er bare en prototyp. Er det problemer med å få tak i CO2-tank? Nei, det er ingen problemer. Det går åt veldig lite CO2, så det rekker med en vanlig Sodastream-sylinder. Og den varer på lenge? Ja, det bor på litt, men...
Når vi har mett med denne, så skulle jeg kanskje klare å gjøre fem minutter sesjoner med en sånn her tank. Og det man kan også gjøre, det er jo vi holder på å teste, jeg tar med et par eksempler, vi har et prototyp for ørene, for å gjøre kolsyret vann og doppe ansiktet i det her.
Eller å gjøre kolsyret fotbad. Så det finnes jo jettespennende studier der man har jobbet med fotbad med mennesker som har veldig svårt med sirkulasjonen til føttene. Til eksempel mennesker med diabetes. Ofte får man jo tyvær amputere føtter. Og da har man kunnet motverke det, for man har fått i gang sirkulasjonen.
De her bildene i de her studiene som jeg har lest, det er helt fascinerende å se de her nesten groteske bildene, hvor vanførestelte og hvor store øppne sårene er innen, og når det er frågan om man da skal amputere. Og sen når man da børja med fotbad, så får man tilbake sirkulasjonen, og da kan kroppen leke selv. Og så slipper man amputasjon, og man kanskje til og med kan begynne å gå ut.
For det neste stadiet her nå høres ut som at man må få mer, det må være noen store studier, det må være mer bevismateriale begge veier for at dette her skal bli mainstream. Så er det jo. Vi er jo veldig mye i bøyen av noen ting, even om det har funnet, som jeg nevnte, varme kjeller i århundre og årtusenden, og det finnes jo også en bok
Carbon Dioxide in Medicine, som kom ut 1905, som vi faktisk har återpublisert for å spride. Så man holdt på redan for lenge siden med dette, men av noen anledninger har det fallet i glemse. Vi holder også på å teste, det er jo mulig å gi dette i en sånn her påse, ikke bare på huvudet, utan på foten, eller handen, eller armen, eller benen.
også rektalt og vaginalt. Du er en
Du-verden, sa jeg. Ja, precis. Vi er veldig mye i bøyen av dette. Så er dette ting som er sånn... Vi snakket om bevisst pust, conscious breathing. Du har jo Irina Li, som var gjest her tidligere. Hun har jo gått på kurs hos deg i mange måneder. Er det fortsatt noe du også driver med som...
Ja, det er jo, hele vårt konsept er jo conscious breathing, så det her er jo... Så dette er en del av det? Cardi suit by conscious breathing er jo den her direkten da, til eksempel. Spennende. Ja. Og da må man, kan man gjøre ting da via nettet, eller må man komme til deg i Sverige? Om man vil gjøre, nei, men vi har jo online-kurser da, eller så selger vi produkter som man kan kjøpe da, ja. Så som Irina Li, hun har jo utbildet seg da til andings- eller pusteinstruktør da. Ja.
Kult, ja, hun var i går. Det var en jævlig gøy prat. Veldig flink, spennende dame. Så ja, vi kan begynne å rappe opp praten. Er det noe vi burde snakke om mer? Er det noe vi burde gå mer i detalj av? Hva tenker du rundt pusting CO2?
Nei, jeg synes det er kult å ha vært med på denne reisen selv og se hvor interesse for pust har øket og øket. Og nå se hvor interesse for koldioxidterapi øker og øker. Den enkleste formen av koldioxidterapi er jo just conscious breathing. Så jeg tror vi har tenkt mye av det som vi bruker å prate om. Det er viktig å få med seg at dette gjør jo ikke alt.
Puste enligt våra tips och tricks och sen løser sig allting. Du kommer få det bästa jobbet, bästa sømnen, det lengsta livet, det lykkeligaste livet. Så funker det jo ikke. Det vi ser er at det kan legge grunden som kan gjøre at vi senker litt av den her innre stressen som gjør at vi børja fatta lite klokere beslut som over tiden leder til at vi kanskje helt pløtsligt har...
forbedret våre treningsvaner, forandret våre kostvaner, våre søvnvaner, våre tankevaner og så videre. Som vi har pratet om under dette avsnittet, at vi lever fra et andetag til neste.
At det legger grunnen jo på pust for mye annet. Det løser ikke alle problemer, men det kan hjelpe oss på veien. For om vi tenker oss at vi har helseutmaninger og vi når ikke dit vi vil, om vi ser det som en ond sekel, da kan det jo være mange ulike saker i denne onda seken, alt fra søm til kost og så videre. Men
Vårt sett å se det er at i denne ondhalsirken så er alltid stressede pusteverner et problem. Det er et av de enkleste low hanging fruits-sakerne vi kan begynne å jobbe med for å starte vår resa mot forandring.
Jeg synes det har vært superinteressant, og jeg er jo veldig interessert i dette her, så det blir jo spennende med seminar i morgen. Da skal jeg få prøve denne her drakten som ligger her nede nå, og få testet effekten, så det blir gøy. Jeg kan jo prate om det litt i podcasten senere også. Just det, ja.
Så da tror jeg vi takker for praten. Takk for at jeg fikk komme, Wolfgang. Jettekul. I like måte. Det er en mann min, og jeg tror også veldig mange som har hørt på har fått veldig mye ut av dette her. Det er veldig interesse for dette her i Norge også. Så det er veldig gøy at vi pusher...
kunnskapen og tankene og ideene videre her. Så jeg er veldig spent på å se hva som dukker opp videre, så er du hjertelig til å komme tilbake når tid som helst, når du kommer tilbake til Norge. Herligt. Takk for praten. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-eventyr her med Comfy Balls.
som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.