Espen Gaarder Haug - AI Bubble, Dotcom, Anti-fragile, USA, Brics, Rent
Espen Gaarder Haug og Wolfgang Wee diskuterer renteøkningen, Arbeiderpartiets valgløfter, høye strømpriser, en mulig AI-boble lik dotcom-krasjet, antifragile investeringsstrategier med opsjoner, BRICS-landenes bortgang fra dollaren og et mulig skifte i verdensorden, samt oljefondets rolle og fordeling.
00:00
I denne podcasten diskuteres Arbeiderpartiets håndtering av rentehevinger og politikernes løfter om lavere renter.
04:06
Politikerne ser ut til å prioritere EU-lojalitet over nasjonal energikontroll, noe som påvirker strømpriser og norsk industri.
16:48
Det er likheter med dagens AI-hype og dot-com-boblen, spesielt med urealistisk høye forventninger og overinvestering.
25:52
Det diskuteres risikoen for dominoeffekter i finansmarkedene ved økende renter og høy privat gjeld i Norge.
35:54
Det er vanskelig å forutsi bobler i finansmarkedet, og historisk har aksjer ikke alltid vært en sikker investering på kort sikt.
Transkript
Nämnd i episoden
Norges Bank
Satte opp renten fra 4,25% til 4,5%, utløsende for diskusjonen.
Arbeiderpartiet
Kritisert for valgkamp om lavere rente og trukket kampanjen etter renteøkningen.
Jonas Gahr Støre
Nevnt for å ha lovet lavere renter og senere benektet.
Høyre
Kritisert for EU-vennlighet og støtte til strømeksport.
AI-boblen
Haug mener aksjemarkedet minner om dotcom-boblen og kan sprekke.
Dotcom-boblen
Historisk sammenligning med dagens AI-investeringseufori.
S&P 500
Ti selskaper utgjør ca. 37% av indeksen, tegn på konsentrasjon.
Nvidia
Nevnt som ledende AI-prosessorselskap i topp 10.
Google
Vinner etter dotcom-krasjet, eksempel på at vinnere er vanskelige å spå.
Nassim Taleb
Forfatter av Antifragile; omtalt som inspirerende til tross for tunglesning.
Antifragile
Bok om strategier som tjener på kriser, tema i samtalen.
Ray Dalio
Skriver om change of world order; Haug enig i analysen.
BRICS
Reduserer dollareksponering og kjøper gull; trussel mot dollarsystemet.
Trump
Framstilt som konsekvens av USAs fallende verdensmakt, ikke hovedårsak.
Kina
Reduserer amerikanske statsobligasjoner, mulig ny verdensleder.
Oljefondet
Diskutert for fordeling, amerikanske obligasjoner og risiko.
Nicola Tangen
Nevnt i forbindelse med forslag om redusert obligasjonsbeholdning.
Russland
1918-revolusjonen konfiskerte verdier; også 1998-statskollaps nevnt.
Magnus Carlsen
Haug forteller om samtale om intuisjon i sjakk.
Sabine Hossenfelder
Fysiker kritisk til kvantedatamaskin-hype, anbefalt av Haug.
Mark Spitznagel
Hedgefond-forvalter som spår stort krakk etter siste oppgang.
Newton
Talte penger i South Sea-boblen, historisk eksempel.
Tulipanboblen
Historisk bobleeksempel fra Nederland på 1600-tallet.
Dollar
Tilliten svekkes; gulls reserver verdifullere enn fiatpenger.
Gull
Mulig alternativ til dollar i nytt verdenspengesystem.
Elon Musk
Tweet om AI som dobler BNP-veksten i USA.
Strømpriser
Høye priser grunnet eksportkabler; rammer norsk industri.
Elbil
Nevnt i kontekst om tungtransport fortsatt går på diesel.
Microsoft Excel
Eksempel på at markedsføring slår bedre produkt (Wingz).
Random Walk Down Wall Street
Bok med apekatt-eksempelet som slår profesjonelle forvaltere.
Deltagare
gjest
Espen Gaarder Haug
host
Wolfgang Wee
Poäng
«Lavere rente for alle» ble trukket fra Arbeiderpartiets nettsider bare timer etter at Norges Bank satte opp renten.
Et eksempel på hvordan valgløfter om ting man ikke kontrollerer kan slå tilbake.
Bærebjelken i det moderne samfunnet er energi.
Alt fra produksjon og transport til kjøling og oppvarming krever energi – derfor er strømprisene så sentrale for økonomien.
Man skal spørre hvor mange av Arbeiderpartiet og Høyres velgere som faktisk har bedt om høyere strømpriser – sannsynligvis nærmest null.
Kontroversielt utsagn om at partiene lurer egne velgere.
Markedet kan være irrasjonelt lenger enn du klarer å være solvent.
Klassisk finansordtak – selv om du har rett om en boble, kan du gå konkurs før krakket kommer.
Bobler er ofte først en boble i ettertid – konsensus var at dot-com ikke var en boble.
Få spådde krasjet i forkant, og de som sa det ble ikke sluppet til i de store mediene.
Man må skille Clinton fra veten – teknologien vokste videre selv om mange av selskapene gikk til null.
En boble kan sprekke selv om den underliggende teknologien har enorm fremtid.
En apekatt som kaster piler mot aksjesiden i Wall Street Journal slår de fleste profesjonelle forvaltere.
Referanse til boken «A Random Walk Down Wall Street» – det er nesten umulig å plukke vinnere.
Kvantemekanikken er kanskje ikke komplett – hele kvantedatamaskin-lovnadene bygger på tolkninger som kan vise seg å være feil.
Kontroversielt utsagn om at teorien først er komplett når den kan forenes med gravitasjon.
Stole på magefølelsen er fornuftig hvis du har lang erfaring – intuisjon er akkumulert kognitiv prosessering.
Som Magnus Carlsen sa om sjakk: følelsen av et feil trekk kommer umiddelbart, uten forklaring.
Trump er bare en konsekvens av at USA mister evnen til å beskatte verden gjennom dollaren.
Kontroversiell lesning av amerikansk politikk som strukturproblem snarere enn personlighetssak.
Påståenden
Norges Bank satte opp renten fra 4,25 % til 4,50 % (en økning på 0,25 prosentpoeng) dagen før dette møtet.
Sjekkbar mot Norges Banks rentebeslutninger.
Arbeiderpartiet trakk kampanjesiden om «lavere rente for alle» fra sine nettsider kort tid etter renteøkningen.
Sjekkbar mot medieoppslag og arkiverte nettsider.
Tyskland har stengt ned kjernekraften etter at Ukraina-krigen startet.
Tysklands kjernekraftutfasing ble fullført i april 2023; om det skjedde «etter» krigens start kan nyanseres.
Norge er en av de få nasjonene som ikke tar med skogen i CO2-regnskapet.
Nøyaktigheten i hvordan skog beholdes i nasjonale klimaregnskap kan sjekkes.
Norge kuttet diesel- og bensinavgiften som svar på Iran-konflikten, men avgiften skulle tilbakeføres 1. september.
Sjekkbar mot politiske vedtak i Norge.
Dieselprisen var rundt 20 kroner per liter før Iran-krisen og har etterpå ligget rundt 25–30 kroner.
Omtrentlige prisangivelser som kan sjekkes mot prisstatistikk.
Det er moms på drivstoffavgiftene i Norge, slik at det er avgifter på avgifter.
Sjekkbar mot merverdiregelforskriftene.
Sverige har redusert matmomsen, mens Norge har valgt å ikke gjøre det.
Sjekkbar mot momsatsene i Sverige (12 % på mat) og Norge (15 %).
Profitmarginene i matvarekjedene er små – noen få prosent av omsetningen.
Kan sjekkes mot regnskapstall for dagligvareaktørene.
De ti største selskapene utgjør ca. 37 % av verdien i S&P 500.
Sjekkbar mot indeksdata; konsentrasjonen har variert over tid.
Etter børskrakket i 1929 falt det amerikanske aksjemarkedet med ca. 90 prosent.
Avhengig av indeks; Dow Jones falt ca. 89 % fra 1929 til 1932.
Russland misligholdt statsgjeld i amerikanske dollar i 1998, og flere store hedgefond gikk over ende.
Henviser til LTCM-kollapsen etter den russiske finanskrisen.
I Norge er det tradisjon at de fleste tar opp boliglån med flytende rente, mens i USA er det vanlig med 20–30-årige fastrentelån.
Sjekkbar mot markedsstruktur i boliglånsmarkedene i de to landene.
Norge har veldig lite statsgjeld, og det norske statsobligasjonsmarkedet har stort sett løpetider opp til 10 år.
Sjekkbar mot Statens lånefond.
Japan er det største utenlandske holder av amerikanske statsobligasjoner.
Japan har i flere perioder vært størst; Kina har redusert beholdningen.
Verdien av sentralbankenes gullreserver er nylig blitt større enn verdien av fiatpenger, for første gang siden 1970-tallet.
Omdiskutert påstand avhengig av hvordan man definerer fiats beholdninger; kan sjekkes mot reservekomposisjonsstatistikk.
Gullstandarden ble forlatt rundt 1970, og etter det har det ikke vært noe materielt bak pengene, kun tillit.
Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971 (Nixon-sjokket).
Kina har redusert sin beholdning av amerikanske statsobligasjoner og kjøpt mye gull.
Sjekkbar mot USAs Treasury-statistikk over utenlandske beholdninger.
Norges oljefond har hatt en utredning (med Nicolai Tangen nevnt) om å redusere beholdningen av (amerikanske) statsobligasjoner og flytte penger til boliglånsobligasjoner.
Sjekkbar mot NBIMs strategirapporter og mediedekning.
Elon Musk har uttalt at kunstig intelligens kan doble BNP-veksten i USA fra ca. 2 % til 4 % de nærmeste årene.
Sjekkbar mot Musks offentlige uttalelser på X/Twitter.
Isaac Newton tapte store pengemengder på South Sea Bubble etter å ha gått inn igjen med stor posisjon rett før boblen sprakk.
En velkjent anekdote fra finanshistorien.
Tulipanboblen i Nederland fant sted på 1600-tallet og krasjet til slutt.
Velkjent historisk hendelse (ca. 1637).
Wesley Clair Marshall (Wesley Clair Mitchell) viste allerede tidlig på 1900-tallet at aksjeavkastninger ikke var gaussfordelt.
Navnet i transkriptet er sannsynligvis Wesley Clair Mitchell; empirisk avvik fra normalfordeling er dokumentert i finanslitteratur.
Norge sto seg relativt godt gjennom tidligere finanskriser på grunn av oljebufferen.
Et vanlig narrativ som delvis kan bekreftes gjennom norsk økonomisk utvikling i krisene.
Setene på Oslo Børs forsvant etter ca. år 2000, og Chicago-børsens åpne oppropspit forsvant kort tid etterpå.
Gjelder om digitaliseringen av handelen; Chicago Board of Trade stengte trading floor i 2015.
USA har gjennom shalegass-gjennombruddet gått fra å være energimportør til å bli eksportnasjon.
Sjekkbar mot energi- og handelsstatistikk.
CO2-utslippene og bruken av fossilt brensel har bare økt på verdensbasis, til tross for det grønne skiftet i Vest-Europa.
Globalt har utslipp fortsatt å øke fram mot de siste årene, selv om EU sine utslipp har falt.
Det finnes fem–åtte store uløste matematiske millennium-problemer, og det har vært nyheter om at AI har bidratt til fremskritt mot en løsning.
Clay Mathematics Institute har syv millennium-problemer; påstanden om AI-gjennombrudd kan sjekkes mot vitenskapelig dekning.
D-Wave påsto å ha en av de første kommersielle kvantedatamaskinene, men flere fysikere hevder det ikke er en ekte kvantedatamaskin.
Det finnes reell vitenskapelig debatt om D-Waves teknologi.
Richard Feynman, en av pionerene bak kvantemekanikken, sa at egentlig ingen skjønner kvantemekanikk.
Feynman er kjent for utsagn i retning av «I think I can safely say that nobody understands quantum mechanics».
Laddar
Da kan vi begynne dette rentemøtet med hvor begeistret er du fra 1 til 10 at vi har fått høyere rente? Personlig er jeg ikke så opptatt av for min egen økonomi hvilken vei renten går, men det er veldig interessant det som har skjedd. Spesielt hvis du ser med det arbeiderpartiet kjørte i valgkampen.
De hadde kjørt ut en kampanje faktisk på sidene sine. Altså hva var det ordtaket var? Det var lavere rente for alle, eller lavere skatt for noen få. Når Norges Bank satt opp rentene i går fra 4,25% til 4,50%, altså 0,25%,
Og bare timer etterpå så trakk jo Arbeiderpartiet det fra hjemmesidene sine. Yes, det så jeg i går. Og det ble det jo oppslaget i dag. Jævlig kløtt, det tror jeg. Og de hadde hatt flere kampanjer på sosiale medier tidligere. Hadde de jo hatt for eksempel Tryg... Altså, de hadde tatt...
Æren for en gang tidligere, når Norges Bank satt ned renten, så hadde de sagt trygg styring, som regjeringen kjører, det gir jo lavere renter. Så er det trygg styring nå og gir høyere renter. Støre var jo ute og lovde lavere renter, men ettertid sier han at han ikke har gjort det. Det var jo et forslag i Dagbladet VG, hvis du googler tilbake, der han...
Nå kan han alltid si at han har feilsitt helt, men da burde han ha gått med så stort apparat han har, så burde han jo bare hatt en sekretær eller gjort det selv, sendt inn at her må det være en korreksjon. Men de bruker selvfølgelig dette for alt de kan, altså lovet det. For å få velgere så tenker de, hva er det velgerne vil ha? De vil ha lavere renter, altså går vi ut med budskap om at vi skal skaffe dem lavere renter.
Hva konkluderer du med av hvorfor Arbeiderpartiet går ut med dette her? Er det veldig lavkompetent markedsavdeling som har feilet? Eller er det litt slett politene og politikerne selv forkynner dette her valgløftet og dette mottoet? Hvor er det kortslutningen er her? Det er litt vanskelig å si. Det kan være litt mangel på kompetanse. Det er jo lart at det er helt at
prøver å love noe der og komme med sånne utspill, for det er jo Norges Bank som setter renten. Men når det er sagt, altså det er jo velkjent, altså politikken påvirker jo slik som inflasjon og
Så da er vi jo inne på litt energipriser da. Hele bærebjelken i det moderne samfunnet er jo energi. Lager du varer, må du ha energi for å lage varer. Emballasjen bruker mye strøm, andre varer bruker strøm.
Og andre typer energi i andre land selvfølgelig. Og transport av alle varer bruker energi. En del av bilsektoren går på strøm, en del går på diesel, bensin. Og så er det kjøling av varer, og alle næringslokaler trenger jo også energi for å holde seg varme. Og vi har tvunget all den energien over på strøm i Norge. Ja, alt det her over på strøm, så både politikken på strøm, der man har fått disse motorverkkablene til utlandet,
Det var jo også større ute før forrige slotingsperioden. De skulle ikke godta dette hvis det skulle bli dyrere for norske forbrukere. Nå var det mulig at han ble lurt av delvis av visse kretser i kraftbransjen som utredet og sa at dette bare skulle bli et par øre dyrere. Men uansett, man fikk disse motorveikablene til Tyskland og England, og så i tillegg så har...
Har man også skrevet under, og det i seg selv er ikke så veldig dumt. Altså, å ha kabler, det betyr jo bare at man har en mulighet til å sende strøm begge veier i store mengder. Men det er når du mister kontrollen i tillegg på når du kan gjøre det, og hvis du vil gjøre det. De har signert avtaler, og det er jo mange partier som har vært med på det, som har gjort at det virker som om man nærmest må eksportere
avhengig av markedet i utlandet. Men selv det er ikke klart, jeg har hatt flere aviser om det, hvis dere googler om det, og jeg spurte allerede for flere år siden energiministeren om dette i nasjonen. Det er ikke klart, kan man holde tilbake mye mer eksport her? Det virker som det er rom for det i EU-avtalen, men Arbeiderpartiet og Høyre har jo vært veldig EU-vennlig.
Så det virker ikke som de er opptatt av å slå hardt i bordet for EU og si «Hei, her kommer vi til å bruke denne avtalen. Innenfor avtalen kan vi begrense eksporten mye mer». Og hvis de da hadde fått nei, så kunne de trukket fram gasskortet. Ikke noe trussel, men en vennlig forhandling. «Vi skal skaffe dere masse gass». Tyskland har jo stengt ned kjernekraften midt selv etter at de visste Ukraina-krigen startet. – Mhm.
som er en tabbe til min mening. De burde ha kjørt på alt de kunne av kjernekraft, spesielt etter at de vet at denne krigen er i gang, og det vil bli problemer med energiforsyning. Men også skal norske bedrifter svi for dette da.
Men er det at politikerne ikke helt vet eller skjønte hva de signerte underpå, eller var det rett og slett en stryke i EU og Europa medhårs, eller var det kraftbransjen som stod i bakgrunnen her og pushet, for de tjener jo enormt på at vi tømmer magasinene våre og kan skru opp eksporten når prisen er som høyst?
Jeg tror det er en kombinasjon, for kraftbransjen, som du sier, den tjener jo klart på dette her. Selv om det er statsforetak og mye offentlige foretak, så blir det jo rom for høyere bonuser og høyere lønninger. Det har vært veldig høy bonuser i enkelte selskaper. Men politikerne, og det er mulig de blir lurt, men politikerne kunne jo reversert. Flertallet i Stortinget kan gjøre om det meste.
Så det er tydelig at både Høyre, Arbeiderpartiet og flere andre partier, og Venstre for eksempel, er jo veldig EU-vennlig. De ønsker vel da på en måte å plise EU fremfor å reversere dette her. Det er ikke verdt trøbbelet. Det er bedre heller at norsk industri og næring og borgerne glider litt til at vi holder. Ja, og det kan hende det grønne skiftet. Du har jo en viss, kall det lite eller hva du vil, som også...
Man kan diskutere masse ting rundt det grønne utskiftet, men de tror blindt på at vi skal kutte CO2-utslippet dramatisk og rast, selv om Norge allerede har veldig lave CO2-utslipp. Og man tar jo ikke mer skogen i CO2-regnskapet en av de få nasjonene som gjør det, blant annet.
For å leve for at du skal redde verden, da får du en god feeling for deg selv. Her kan du gjøre en betydning som du redder verden. Da må du kunne offre at befolkningen demper sitt forbruk og lever litt fattigere da.
Det er en ting som irriterer meg, som det sjelden blir snakket om, er i hvor stor grad reflekterer disse beslutningene og valgene og vurderingene, som spesielt er bærepartiet og Høyre står bak, hvor mye representerer det velgerne deres? Hvor mange av bærepartiet og Høyres velgere har bedt om dette her, at vi skal ha pris midt fra Europa, eksportkablet på Høygir, lojalitet mot EU og høye strømpriser? Det må jo være null valg.
arbeid på de høyere velgere som står bak det. Null er vel litt ekstra. Jeg vil tro at det er veldig få. Jeg vil tro at man på en måte lurer egne velgere. Man kommer hele tiden med nye argumentasjoner, så velgerne, mange av dem, kjøper disse argumentene. Man sier at man kommer med regnskap at hvis de ikke gjør det, så blir kostnaden enda større. Noe som er svært vilsomt. Man har ikke kommet med et skikkelig regnskap hva det grønne skiftet faktisk koster.
Så ingen vil vite det heller? Nei, ingen vil vite det. Så det er ganske vilt sånn sett. Men det er en av grunnene til at vi har fått inflasjon, det er altså høye strømpriser, og i tillegg så har vi den Iran-konflikten mellom USA og Iran, som driver opp selvfølgelig prisen på fossilt brennstoff. Og da burde jo politikerne, da burde de jo tatt hensyn til ny informasjon, og det gjorde de opprinnelig, de kutta diesel- og bensinavgiften.
Men så skulle den tilbake 1. september. Men konflikten er jo ikke over. Den har jo på en måte nærmest nesten økt. Og da er det jo veldig rart at man da setter opp den avgiften igjen. Så nå er jo diesel og diesel, den koster 20 før, kan du si, underkant er 20 før denne Iran-krisen. Kanskje 17, 18 og opp til 20, litt over 20 noen ganger. Og nå er den, ikke sant,
Kjører du forbi pumpen der, 25, 30, 26, 27, 20. I prosent er det langt over inflasjonen. Og suksessivt kommer det jo mer penger i statskassa jo høyere prisen blir. Ja, og det er jo moms på de avgiftene til og med. De får jo mer enn moms. Så det er jo avgifter på avgifter. Ja.
Men det mange glemmer, det er en del som sier at mange kjører elbil for eksempel og tenker at dette bryr ikke jeg meg om. Nå får folk komme seg over på elbil og tenke litt moderne og være med på det grønne skiftet. Men de fleste glemmer at mye av tungtransporten, alt av traktorer stort sett i Norge, det finnes elektriske traktorer, men det er jo knapt en bonde som har det. Alt av anleggsmaskiner stort sett, det går jo på diesel og bensin.
Så da må snømåking gå på, det er jo traktor, så enten så må de få mindre profit, og hvis de allerede er tynne av marginer så kan de ikke gjøre det, så da må de enten trappe ned, eller så må de slenge dette over på forbrukere, altså sende, nå må vi øke prisene. Og det er jo det vi ser, vi ser prisene går opp. Ja.
I tillegg til at konkurransen mener mange er veldig svak i for eksempel dagligvarusektoren, men jeg mistenker jo også at i en tid hvor man bare aksepterer at priser...
bare går fortere enn KPI-tallene tilsier, og høyere enn hva disse inflasjonssalene er, så er det mange bedrifter og prissettere som bare tar seg friheten, tror jeg, bare setter høyere priser fordi alle andre gjør det. Jeg tror det er en psykisk mekanisme der. Det kan være, i hvert fall der det er folk, en kjøpmann vil jo selvfølgelig tjene penger om det er mulig. Ja.
Så hvis et spørsmål er der, så vil de jo kunne gjøre det. Men ser du på... Det er jo en del politikere og så videre som prøver, spesielt Arbeiderpartiet, siden de sitter i makten nå, som har prøvd å gi veldig mye av skylden for de økte matvareprisene på matvarekjedene. Men ser du på profitmarginene der, så er de ganske små. De er noen få prosent av omsetningen. Selv om de hadde...
At det blir tatt i konkurranse og fjernet hele profitmarginen, så vil prisene gå til noen få prosent. Det kan være mer, for du har jo mulighet til å ta en del av profitten som ikke viser seg som profit i regnskapene. Du kan investere i nye bygg, du får avskrivninger. Så det kan hende at profitmarginen er litt høyere, at du bygger ut businessen. Men hvordan henger det sammen med de svenske prisene, når man...
tilgjengelig til høyde for kjøpekraft, så er det fortsatt masse norske varer der som er vanskelig å argumentere på hvorfor det skal være så utrolig mye billigere rett over grensa enn i Norge. Det kan være sånn. Det er litt at man tar betalt for etterspørselen. Det ser du på en rekke produkter i verden. Selger en datamaskin i et lavkostland, så er det en del ganger mye rimeligere pris enn om det selges i Norge, for eksempel.
Og det er lønnskostnader og sånne ting i tillegg selvfølgelig. Men matmomsen betyr jo veldig mye her. Og Sverige har jo redusert den. Norge har valgt å ikke gjøre det. Men tror du at priserne på mat kommer til å gå ned hvis man fjerner matmomsen? For meg gjette jeg meg til at prisen kommer til å gå umiddelbart som et signal på at nå har det blitt litt lavere priser, og så smyger det opp inn til der det var. For der ligger kjøpekraften vår uansett.
Jeg tror det blir reduksjon. Jeg tror det er en såpass konkurranse. Men det burde vært mer konkurranse. Jeg har hørt historier om folk som har startet opp individuell mat, startet opp en matforretning for seg, altså en helt ny matforretning, bare en forretning. Og så har de for eksempel, det var en i Ås for eksempel som jeg pratet med en eier der, og så det gikk ganske bra da. Så ønsket han å ekspandere og få litt større lokaler, og da...
Det var et lederlokale rett borti gata der, men da fikk han beskjed at en av de store matvareskjedene, de hadde en kontrakt med den bygården, for de kunne ikke være en annen matforretning i nærheten for eksempel. Det er jo litt sånn... Men det er jo en konkurranstilsynende bruk i de mulighetene de har da. Ja.
Pluss at de på, nå vet jeg ikke om dette hørte jeg av bare han butikkeren, de kunne ikke ta inn en del av de matvarene som er veldig populære, som de store kjedene...
på en måte har nesten monopol på da, eller oligopol kan du si det, så det er nok noe, det er godt mulig konkurransetilsyn i tillegg burde steppe din, det er flere faktorer. Men jeg tror nok, å kutte moms vil jo hjelpe da, det vil jeg være ganske sikker på. Men hvor sårbar er norsk økonomi nå, synes du, når vi går inn med lave magasiner og høye kraftpriser og høye renter og
Vi kan se litt av det i ... Kredit Nord hadde en analyse nylig der de hadde sett på bedrifter som hadde fått mye mer enn kasusaker, spesielt på strømregninger. Så jeg vil jo tro at mange bedrifter i konkurransutsatte næringer har fått mindre overskudd enn de ellers ville hatt, og dermed har de en mindre buffer.
Og hvis vi nå skulle komme inn i en... Altså nå har det vært en veldig lang... Forrige krisen var jo 2008. Altså i verdensøkonomien som også traff Norge tildels. Så det er snart 20 år siden forrige finanskrise. Jeg heller jo til at vi... Jeg spår ikke noe...
finanskris i morgen, men jeg er heldig til at det er en betydelig økt sannsynlighet nå, altså for å være veldig, veldig lav til å være, ja, det kan skje nå de neste par årene. Det kan skje nå i år, det kan skje nå de neste årene. Hva mener du kan skje da?
Nei, altså jeg mener vi kan få, altså har vi en AI, det er jo en del mye prat om bobbelig kunstintelligens for eksempel, altså hvis du ser på aksjemarkedet i USA er jo tonangivene ofte, det er jo verdens største aksjemarked. Mhm.
Det er en del ting som minner om denne dot-com-boblen, som vi kan komme litt inn på. Det var en finanskris som smalt i år 2000. Det ene er at det er veldig få, hvis du ser på den brede aksjeindeksen i USA, S&P 500, så er det ti selskaper som er ca. 37% av verdiene. Det er enormt mange selskaper i denne indeksen.
Er det ulikt i forhold til 20-40 år siden? Ja, det har variert over tid. Det er forskjellige meninger om det, men det har en viss tendens i forkant av bobbletendenser. Det er noen industrier som er veldig fokus på å forkaste penger etter den.
Jeg har kjempetro på kunstig intelligens fremover. Det finnes jo de som tror at dette er bare... I akademika bruker man mye kunstig intelligens, jeg jobber jo også i finans...
Det er masse bruksområder. Det er jo allerede i ferd med å revolusjonere en rekke yrker. Det kommer sikkert til å komme inn i advokatbransjer og så videre. Du kan bruke dette til å lage kladdet brev for deg. Veldig bra. Også kan advokaten bruke tid på å gå inn om et sted og fikse opp. I masse yrker kan du øke produktiviteten kraftig. Det blir viktigere enn noensinne å ha kompetanse. Du har noen som kan sjekke
gjør den en bra jobb. Og hvis du går tilbake, kanskje bare 6-7 måneder, så var for eksempel kunstintelligens, nå er det mange plattformer, var veldig dårlige på matematikk. Nå har det plutselig blitt ekstremt gode på matematikk. Så det var jo masse nyheter om at kunstintelligens kanskje hadde løst, eller i hvert fall hjelpet oss å nærme oss en løsning på en av disse kjente, uløste matematiske problemene, disse millennium-problemene.
Det er vel fem, seks eller kanskje åtte store uløste matematiske problemer. Så jeg er kjempetro på det, men hvis du går tilbake til dot-com-boblen, da hadde jeg jobbet i USA noen år for å være et hedgefond.
.com det var jo eksplosjon i antall websider så kunne du lage en webside og legge inn salg på den for eksempel så var det masse folk selv i finans godt betalt jobber i finans som sluttet og startet selskaper jeg husker noen sluttet hos oss og startet et brudefirma brude.com eller noe sånt
Og det var masse, masse som startet .com, og investorene kastet penger etter de. Alt mulig nye bedrifter. Og du hadde disse søkemotorene, du hadde Alta Vista, du hadde Yahoo, du hadde... Kvasir brukte jeg mye. Ja, nettopp. Kvasir, kvasir. Og så hadde du Fast fra Norge, for eksempel. Det var lovende. Og Google var ikke den ledende søkemotoren enda, for å si det sånn. Mm.
Og så ble det kastet penger inn i det, og jeg husker etasjen over oss, så var det jo ansatte de plutselige 400 personer, og kjøpte nye datamaskiner og så videre. Dette var vel rett før dot.com-mobilen sprakk. Jeg fikk et tilbud, jeg hadde bare vært et par år i... Jeg fikk et tilbud fra en kar som hadde sluttet i en stor investeringsbank, og han hadde startet opp et finans.com-firma for noen risikostyring, og jeg kunne få aksje...
Jeg følte meg sånn at jeg hadde all som akkurat egentlig begynt en ny jobb, så jeg valgte å ikke gjøre det, egentlig med litt flaks kanskje.
Men det som skjedde da, var at investerende kastet, og man sjekket ikke, har du noe spesielt fortinn her? Fordi du så naboen og folk som andre hadde allerede, du hadde fått 50 prosent, det var ikke pratt om 6-7 prosent avkastning i året, du hadde kanskje til en 50 prosent eller 200 prosent de siste tre månedene, ikke sant? Da ville jo alle kastet seg på dette her. Det var rett og slett...
Det var forventet om vekst, og det ble jo vekst, men vekstmissal er overreflektert i aksjekursen, det vi kaller price earnings og så videre, hvor lang tid det tar å tjene inn i en aksjekursen, at selskapet skaffer seg inntekter. Så det var priset inn en gigantisk vekst her, langt over det man kunne få.
Det så man jo først i ettertid. Hvorfor greide man ikke å se det der og da? Var man så blennet av det goldrushet? Ja, man blir blennet av goldrushet, og selv om mange visste at det kanskje var en boble, selv profesjonelle investorer
De investerer ofte til tider i bobler. De vet at det er en boble, men de tror at den boblen skal vokse enda mye større. Men er dette her sånn, når du tenker på .com-boblen, kan du huske tilbake til, var det virkelig mye snakk om at dette her er en boble som kom til å sprekke? For det er veldig ofte at jeg får følelse av at man snakker om at det er bobler etter faktum at det var en boble. Og det er vel Nassim som snakker om at bobler er vel ikke nødvendigvis bobler hvis man spår det i forkant?
Ja, det var veldig få som pratet om at du kan sikkert, Google kan sikkert finne mange, og de slapp ikke til i de store mediene. Konsensus var vel at dette ikke var en boble. Og da var det brukt mye av det samme argumentet. Dette har jo en enorm fremtid. Og det hadde det. Så det var jo ikke sånn at når dot.com ble sprakk, og mange av disse aksjene stupte, det var jo ikke sånn at da...
Det var ikke behov for internetsider lenger, og firmaer som bygde business basert på internetsalg og så videre. Nei, det vokste jo fortsatt, men det var masse selskaper her som ikke hadde noe fortsinn. Så man skilte Clinton fra veten, da. Altså mange av de selskapene som egentlig ikke hadde noe fortsatt, som kanskje hadde for høy belåning. Ja. Er det det hovedmomentet som gjør at det bobler sprekker, at det er for mye belåning, og så greier man ikke å holde takt med gjelden?
Det er mange faktorer. Det er selvfølgelig høy belåning, og at prisene på aksjene har blitt urealistisk høye i forhold til virkelig inntjening. Og forventningen er for høy, og man har ikke gjort grunnig nok analys. Spesielt når den store massen av folket kaster seg på dette, som kanskje ikke har kunnskap, men det er ikke lett selv for de profesjonelle,
Jeg har ikke gjort nok analyser på om dette selskapet har et fortrinn. Hvis det er for enkelt å starte opp, hvis jeg bare kommer opp med en idé, nå skal jeg selge biler på internett, og jeg har ikke noe selskap på biler. Hvilke kunnskaper har jeg eller deg hvis vi skal starte opp det i morgen? Har vi noe fortrinn i forhold til det? Vi har sannsynligvis ikke noe fortrinn.
Og folk ble blinde, de kastet penger på alt, og alt gikk opp samtidig liksom. Og ingen visste når denne, jeg hadde ikke spått når den skulle skje, men en del av oss profesjonelle, vi vet det skjer før eller siden, så det finnes strategier der du kjøper salgsopsjoner for eksempel.
Men de taper penger hvis det ikke skjer noe. Så det er aldri noen garanti for å tjene penger i finansmarkedet. Men det er en del ting som minner om dette nå i kunstig intelligens og kvantumcomputing, kvantedatamaskiner og så videre, som er veldig hot. Mange selskaper. Så det er en del ting som minner om at vi er kanskje i en tilsvarende boble nå.
Hva vil skje hvis den bobla sprekker? Hvis mistanken din stemmer at vi er i en koi-boble, hva er konsekvensene av at den bobla sprekker? Konsekvensene kan bli enorme. Da vil aksjemarkedet sannsynligvis falle mye, sannsynligvis raskt. De som er belånt er jo de som har selget først, de som har lånt mye for å kjøpe aksjer.
De får da av det vi kaller, altså de har ikke noe valg, de får margin calls som vi sier, altså hvis det plutselig faller mye, altså hvis du har lånt 90% for eksempel og har en 10% buffer eller 80%, så trenger jo markedet å falle 10 eller 20, altså den aksjen trenger å falle 10-20%, da har du brukt opp egenkapitalen, og selv før det så vil da banken tvangselge aksjene dine. Mhm.
Og det vil da medføre ytterligere fall, og da kommer neste gruppe som kanskje har blitt lånt 60-70% og så videre, da må de kanskje selge. Så du får en sånn domino-effekt, og bankene vil da bli... De frykter å ta på utlån, og de som låner ut til banker og så videre igjen, som har store investeringsfond og så videre, og bankene vil frykte at de...
At det blir en finanskris da, og dermed vil de sette opp renten. De sentralbankene styrer jo såkalt styringsrenten. Lån til huslån og aksjer og så videre, der er det i tillegg en kreditspread for risiko. Og den vil gå ut, da kan det få at sentralbankene setter renten ned.
Mens renten til forbruker, altså til egnomsinvestorier, vanlige boligeiere og aksjespenkulanter og så videre, den går opp. Så på grunn av kreditspriden går ut...
Og det er også pluss at i forrige finanskrisen, men før 2008 så lå renten relativt høyt før 2008, da var det 6-7 prosent. Da hadde man et godt rom for å kutte ned, og man kuttet jo helt ned til null og til og med minusrent i noen land. Man bare kuttet og kuttet og kuttet. Men nå i flere land så ligger jo renten...
altså ned på et par prosent i Sverige vel, og altså i Norge fire og en halv, men det har kommet opp igjen nå, altså rentene har jo gått opp tydelig, men altså historisk er dette ganske lave nivåer, går du tilbake til 80-tallet så var det jo, da prater man om lave renter når de kom ned på ti prosent,
Men det er interessant, for det er litt vanskelig for de unge å skjønne nå. Faren min også, og moren min, tok jo lån og hadde vel en rente på et eller annet sted mellom 10 og 20 prosent i den verste perioden der på slutten av 80-tallet, tror jeg. Men tingen da er at nå låner man jo faen meg 10 millioner på to inntekter for å dekke både en hytte, en bil og en fet leilighet.
Så man har jo enormt lånesum nå i forhold til før, så det at renta var, for å se med seg at det er feil, men man lånte i størrelse mye mindre penger før, at den 10 prosent renten den traff mildere enn faktisk kanskje hva 5 prosent gjør i dag, opp mot 10 millioner i lån da. Ja, ja.
Men så ser vi statistisk nå, altså privatsektor er veldig belånt i Norge. Nå trenger ikke det være et stort faresignal til seg selv, det kan også bety, altså Schweiz har tilsvarende så vidt jeg fikk med, og i USA er belåningen ganske privat. Altså i voksne, altså dagens pengesystem, som vi pratet om for noen ganger siden, det er jo...
Det er ikke noe bak pengene. Er det vekst i økonomien, så tar det seg opp mer lån. Både privatsektor kan skape penger ved å ta det opp lån, så skaper det på en måte nye penger i økonomien. I en voksende økonomi vil du få mer og mer gjeld, men gjeldsgraden i forhold til lønninger, den er også veldig høy i Norge. Og igjen, det holder at...
Du holder at en relativt liten prosentandel er veldig belånt i forhold til inntekten sin. Her kan du også få en dominoeffekt. Hvis du har noen få prosent som er veldig høyt belånt, og som har i forhold til lønna si, det kan være folk med høy lønn eller lav lønn, det kan også være de med veldig høy lønn. Hvis renten går opp, så kan de defaulte.
Hva betyr det? De klarer ikke å betene gjelden sin. Og da blir det et vangslag av boligen, for å si det sånn. Og hvis det skulle skje, så vil en gang bankene begynne å frykte at det kan bli mer tap, utlåningsrenten vil gå opp ytterligere, de øker kreditspreden. Og dermed blir neste, altså de som var litt mindre, og trodde de var litt mer konservative, de vil da, for da går renten ytterligere opp, og da vil kanskje de ramme, så du får veldig fort en dominoeffekt her.
Og altså disse energiprisene har jo spist av norske folks, det ville jo ellers vært penger de kunne lagt til side. Men altså, mest sannsynligvis, et sånn finanskrise vil sannsynligvis, den trenger ikke å starte i USA, men altså, hvis det ikke kan starte i, det kunne starte i Kina for den saks skyld, eller India,
Vi har hatt kriser som har startet i Russland i 1998, da Russland ikke klarte å betale noe statshjelm som de hadde i amerikanske dollar, og som smittet på USA og så videre, og flere store hedgefond gikk over enden der. Så vi kan ha kriser som starter andre... Men det er om USA klarer... Siden USA er lokomotivet i verdensøkonomien fortsatt, men Kina også er mer og mindre... Kina er jo...
nærmest like stor, eller litt avhengig av hvordan du måler større økonomi enn USA. Men i hvert fall de store lokomotivene er nå Kina og USA. Så hvis en av de rammes kraftig, så vil Norge nesten garantert påvirkes og dras inn i dette her.
Tror du det er realistisk at vi får renter opp mot 10% i Norge, og at det er en god korreksjon for all den gjelden vi har gående, både forbruksgjelden og alt det her, boliggjelden?
Boligrente på 10, det kan se på, det vil ikke se fort, rentemarkedet er ofte hvor man skal være, og det spørs hvilke renter, altså i Norge så er det tradisjon, en litt merkelig tradisjon, for at nesten alle som tar opp boliglån, nå husker jeg ikke akkurat, men altså de fleste som tar opp boliglån i Norge tar opp for flytende rente. Det vil si at hvis de korte rentene, altså opp til ettårsrentene, går opp i
går opp i morgen, så får nesten alle høyere boliglån. Mens i USA er det en tradisjon for at du tar opp et 20-årslån når du kjøper deg bolig. Kanskje, og til og med opp til 30, det pleier å være opp til 30 år, men typisk minimum 10, det er en som kort. Du binder opp renten fast i 20 år, så du vet betalingsforpliktelsene dine de neste 20 år. Ja.
Her er det noen kanemann som spiller inn, er det ikke det? Den avasjonen mot at hvis rentene skulle gå ned, at du betaler for mye, den smerten er veldig mye større enn gleden av å faktisk treffe på renten, og at den går litt over den fast renten du har. Det er sånne psykologiske effekter. Det er det det er. Men det er merkelig hvordan to forskjellige land har helt... Alle ser hva naboene gjør, og det blir liksom sånn smitteeffekt.
og man gjør kanskje det i USA er det vanlig at bankene anbefaler og det henger også sammen med obligasjonsmarkedet i USA har et for å få lån så må det jo også være et marked for å kjøpe og selge lån i store bulker og det er jo obligasjonsmarkedet da
Og i USA er det et veldig likvidt marked, der du lett kan gå inn og ut av råd med 20 års løpetid. I Norge finnes det knapt noe utover 10 år. Det skyldes litt at Norge har veldig lite statsgjeld. Men man har jo et statsobligasjonsmarked i Norge også, som stort sett er opp til maks, men det er stort sett opp til 10 år da.
Det er veldig lite marked internasjonalt. Jeg frykter at det er økt. Jeg vil ikke si noe eksakt sannsynlig. Jeg er jo motstander at du skal prøve å regne nøyaktig sannsynligheter. Det er idiotisk etter min mening å prøve å si ...
noen nøyaktig sannsynlighet for et børskrakk. Hvis du virkelig ser på statistikken, så er det det samme hvor god du kan bruke de mest avanserte modellene, så feiler de modellene. Hvorfor lager vi de modellene? Det er fordi folk vil ha, både banker og de som driver med risikostyring og vanlige folk, de foretrekker å leve...
i en verden der vi tror vi vet mye mer enn det vi gjør for da føler man seg kanskje sove bedre om natta enn å si at nei, vi vet så lite om dette her selv i sannsynlighetene så er det stort spenn kanskje sannsynligheten er for neste år børskrakk fra 1% til 40% jeg vet ikke noe om det nesten da
Og da kommer du litt inn på bobler også. Det er veldig vanskelig å spå, selv om du er nesten sikker på at det er en boble. Så er det et ordtak i finansmarkedet som sier at markedet kan være irrasjonelt lenger enn du klarer å være solvent. Du kan gå konkurs i mellomtiden hvis du vetter imot konkursene.
For eksempel Mark Spitsnager, han satt i et kontor sammen med Nazim Taleb faktisk innenfor vårt kontor. Han startet et hedge for Univerza. Det holder vel til i Florida. Så deres hovedstatus er jo å tjene på disse børskrakken og så videre. Og han var vel nylig ute i Wall Street Journal for en måned. Så han mente jo at det nå ville komme...
Enda en kraft, og ofte den siste stigningen før krakket, den er jo sånn voldsom. De som trodde på krakk, de blir jo vipet ut. De som er shorte for eksempel, de kan bli, altså du får en sånn euforia. Og han spådde jo krakk, han er jo idiot, og så går det 40% opp på tre måneder, ikke sant? Ja.
Men så kommer kanskje det krakke. Men det vet ikke jeg. Og det er umiddelbart å si om det kommer til å skje også. Så jeg spør ikke om det krakker i morgen, eller om det kan ta flere år. Men jeg tenker at de neste par-tre årene, så er det betydelig økt sannsynlighet. Man bør virkelig tenke sammen. Hvis det blir et krakk, kan min personlig økonomi stå imot dette her?
Og på nasjonbasis, altså, dette er jo noe for oljefond nå, ikke sant? Hvordan vil... Ja, de tenker jo garantert på dette her. Antangen har jo vært ute og pratet om at det kan falle mye, altså, og går man tilbake... Og du kan få børsklakken, men du kan få andre ting også. Du kan få et børsklakk først, for eksempel, som faller... Altså, hva er børsklakk? Det er for eksempel at hovedindeksen faller 20-30 prosent, 15 prosent eller mer, i hvert fall. Og det kan skje på en eller to dager, kanskje.
Og etter det kan du kanskje få en bitteliten oppgang, men så kan du få det vi ikke har opplevd i nyere tid, det er jo såkalt bjørnemarked. Bullenmarked er altså oksemarked, jeg vet ikke om det er en god forskjellstid nå. Det er første gang jeg hører det, jeg likte det. Oksemarked, altså bullenmarked er jo at det går oppover, over den der årshorisonten så går bare aksjemarkedet opp og opp. Og nå har vi hatt et bullenmarked nesten siden 2009 eller noe sånt nå.
Og da er det lett å tjene penger, det er nesten hva som helst du plukker, så hvertfall hvis du kjøper disse indeksen, så er det gått opp, og de fleste land går opp samtidig. Men går du oss tilbake og studerer historien, altså 1929 var jo en av de største børskrakkene, da var det jo et stort børskrakk, og etter det fikk man jo et bjørnemarked, og da falt jo aksjemarkedet i USA med, hvor mye tror du?
Du har kanskje lest deg på det? Nei, det er 70-80 prosent. Det var ca. 90 prosent, avhengig av hvilken index du var ganske nærme. Det er noe vi aldri har opplevd i moderne tid. Det er en del som sier at aksjer er alltid bedre enn for eksempel eiendom, eller at aksjer vil alltid slå bankpenger.
penger i banken, eller ikke kjøpt gull i hvert fall, for kjøper du penger i aksjer, så investerer du i noe som produserer noe, det vil jo alltid slå noe som ligger der passivt. Men ser vi historisk, så stemmer jo ikke dette nødvendigvis. Hvis du ikke har noe belåning, så tåler du å tape, hvis du har investert penger som du har råd til å tape, så kan du jo tåle å tape 90%, og så går det kanskje opp mange hundre prosent etter det. Altså,
Det er bare USA. USA er jo suksesshistorien her. USA de siste par hundre år er jo suksesshistorien. Det er jo enda verre hvis du går til Russland. Russland før 1918-revolusjonen der, var jo en av sentrene i Europa, der det var fantastisk økonomisk aktivitet, masse, masse rikinger, adelsfamilier med masse rikdom til å investere i prosjekter og så videre.
Men så kommer jo denne kommunistrevolusjonen, og da ble jo bare alle verdier beslaglagt. Så overlevelsesbias er et velkjent fenomen etter hvert i både finansakademi og praksis. Men en del glemmer det. De går inn og ser på analyser, så ser de at se her da, aksjemarkedet de siste 100 år er jo fantastisk. Eller 150 år.
Men da har de jo ikke med seg at hvis du investerte for 150 år siden, så investerte du kanskje en del av porteføljen i Russland. Og den delen er helt borte, så den har de ikke med. Du kan jo selvfølgelig justere. Så justerer du for sånne ting, så kan det se litt annerledes ut. Dette her er jo den klassiske...
Kaffepraten og kaffekrangeren jeg har med venner og naboer og alt mulig som alltid insisterer på med denne blindheten synes jeg da at fond og aksjer og eiendom er bare å putte penger i, fordi det historisk har vist seg å lønne seg, tenker jeg. Men det
Det kommer jo også helt an på timingen når du skal ta ut penger nå, når du faktisk trenger dem. Men det er så utrolig, jeg får sånn sauerflokk-følelse av akkurat de uttalelsene der, at på sikt så lønner det seg selvfølgelig å sette deg inn på fond og aksjer og eiendom. Jeg har truffet noen der, altså, sier folk som ikke jobber med profesjonell finans, og det er selvfølgelig folk i profesjonell finans som sier sånne ting. De sier...
Har du sparepengene over, sette dem i aksjer. Når trenger du disse pengene, er det veldig viktig. Nå skal du spare i to år, så skal du kjøpe drømmeløyeligheten eller huset ditt. To år er jo veldig kort tid. Setter du pengene inn der nå, og du beskjedde et børskløk de neste to år, så er det jo en tabbe. Da kan du bare, eller kanskje det huset falt like mye, men det er ikke nødvendigvis...
Så, nummer en, bør man ha tidsår i aksjer, bør være etter min mening, altså du kan trade på, selv om kjempekortet er sånn, hvis du er sånn trader da, men det er jo penger du har råd til å tape, så du bør drive med sånt. Mm.
Men for sparing til eiendom, så bør du minst ha 10-20 års horisont. Det er ikke noen garanti, derfor bør du spre risikoen. Du bør ha kanskje noe i aksjer, noe i bank, noe i gull, noe i rentebeinepapirer. Det er forskjellige meninger om det, men hovedteorien fra veldig mye forskning,
Og analyse, dette er ikke bare teori, men man har sett på empirisk hva folk har fått i markedet, så er det, altså hvis du ikke er ekstremt god og ikke har noen ekstremt gode fortrinn som du er temmelig helt sikker på, så lønner det seg altså å spre risikoen mest mulig. Du får en diversifiseringseffekt. Altså du ser
Du beholder mye av en drag. Det som skjer er at du får med deg vinnene. Det er nesten umulig for eksempel i aksjemarkedet å si ...
Si hvis du var tilbake til før denne dotcom-boblen, hvilken av disse 4-5 søkemotorene ville bli den vinnende søkemotoren? Jeg trodde for eksempel, jeg investerte ikke penger der, men jeg trodde jo basert på egenbruk, fast, de var jo rett og slett trege mange av de søkemotorene en periode. Så jeg tenkte fast kommer til å overtale, det er jo mye raskere, det var fantastisk. De ble vel kjøpt opp, men det var jo en kamerat jeg traff, han hadde jo investert
Han hadde jo vært med å starte en av disse andre... Jeg husker ikke om det var... Ja, altså en av disse andre søkemotorene. Og de hadde blitt tilbytt en milliard dollar. Og de hadde takket nei til det. Og den gikk jo til null. Så han var tilbake da på Wall Street. Det var ikke noe synd på en sånn sett, men... Eller han gikk glipp av den. Han måtte tilbake til en normal jobb da, for å si det sånn. Og du ser jo, jeg husker også når jeg gikk på BEI.
Det var helt tilbake til 80-tallet faktisk. Jeg gikk på BI, eller jeg ble ferdig i 1991. Nei, ja, 1990 eller rundt der.
Da var det et regnarkt, da hadde jo Microsoft kommet med Excel, men det var et annet regnarkt som het Wings, som var, etter min mening, det hadde jo mye av det som Excel kan gjøre i dag, hadde jo det den gangen, det var tredimensional grafikk. Jeg skrev en artikkel om noe finans, rett etter at jeg begynte i DNB faktisk, om noe tredje risiko og finans, men jeg fikk publisert en bra finansjournal i USA,
sannsynligvis mye på grunn av at jeg var en av de første som klarte å, som hadde fantastisk tredimensional grafikk. Så jeg var sikker på at, men det var ikke, jeg tenkte at jeg burde investert i det selskapet, det var ikke børsnotert, altså jeg fikk ikke investert, og jeg hadde vel ikke noe penger nærmest etter studietiden, jeg var helt skrapet med studielån. Så, men...
Nei, det var jo Microsoft som tok over her, selv om det var et dårligere produkt. For det gjelder jo ikke bare det beste produktet, det må jo kunne markedsføring. Så hele poenget er at det er nesten umulig å spå hvilke aksjer som blir vinnerne. Selvfølgelig er det noen folk som klarer det, og det er vanskelig å si. Da går det tilbake til en bok som heter Random Walk Down Wall Street, som er veldig kjent.
Der har du en apekatt, det er bare et eksempel, jeg lurer på om de faktisk gjorde det, du har en apekatt som kaster pile på Wall Street Journal på aksjesiden og plukker aksjer, og så skriver du ned hvilke aksjer det er og investerer penger i det, eller leker penger. Så sammenligner du den porteføljen med profesjonelle investorer faktisk.
altså børsnoterte. Og så ser du faktisk, disse Apegatene, de slår jo faktisk de fleste av disse profesjonelle investerende som sitter der og går utdannet. Så hele poenget er at det er veldig vanskelig å slå og plukke vinnere. Men kjøper du hele indeksen, altså hvis du kjøper S&P 500-indeksen,
så får du på en måte automatisk med deg i hvert fall en liten prosentandel i de vinnerne. Og hvis de vinnerne lå på bare noen få prosent av indeksen, og plutselig er det som i dag, de ti største blir 37 prosent, så har du jo plutselig 37 prosent av porteføljen i de vinnerne da.
Men dette leder til et annet problem igjen. Denne teorien som startet på 70-tallet, at dette skal diversifisere maks og ikke kan slå indekser og så videre, den har vokst frem. Den var veldig stor allerede på 80-90-tallet og har blitt enda større. Så veldig mange fond i dag er jo indeksfond, og veldig mange sier jo ikke sånn «Nei, kjøp bare et indeksfond». Men det betyr at du har fått en veldig stor del av markedet,
som ikke gjør noen analyser lenger på hvilket ankelselskap de skal kjøpe. De sier bare, nei, vi klarer jo ikke å slå, det hjelper ikke å sitte og analysere her. Så de kjøper blindt indekser, og dermed får du en veldig, og når de store selskapene, altså når noen få selskaper, så får du en enorm konsentrasjon av rett og slett verdenskapital i noen få selskaper.
Og hvis mange av de selskapene til og med er for eksempel flere av de store er jo nå det er Nivida som lager de lager vel prosessorkort også er det Mikron som lager lagringskort, altså lagringsmedel og dette er veldig viktig for selvfølgelig AI-veksten, altså både lagring og prosessering. Og så har du Apple altså det er mange av de selskapene i topp 10 er teknologiselskaper. Så hvis det er en boble der da
Hva om kineserne nå plutselig? Tidligere var det kjent at kineserne var litt dårligere på å lage avanserte microchips og så videre. Det siste halvåret har det vel vært noen artikler om at de har kommet til et gjennombrud, de klarer nå å lage, nå vet jeg ikke om det stemmer, men det har vært artikler om at nå klarer kineserne å lage like avanserte mikrochips. Jeg vet ikke om det stemmer eller ikke, men la oss si at de får til det da.
Og så har de mye billigere energipriser, i hvert fall i Europa, og plutselig en enorm arbeidskraft og så videre. Hva hvis de nå plutselig kommer med mye billigere og mye mer, og slår ut noen av de store amerikanske som egentlig har tenn penger som gress? Kan det trigge for eksempel et AI-krekk? Jeg vil gjerne prate litt om disse kvantedatamaskinene.
Kvantedatamaskinen, det er også mange, du har AI-selskapene, jeg har veldig tro på AI i fremtiden, det er nesten garantert at AI vil bli kjempestort i fremtiden, men det betyr ikke at du kan få, aksjeselskapene kan være overpriset og komme ned, og du vet ikke hvem av de som blir vinnere, Clinton vil skille seg fra veten som det ble i dotcom-bommen, men så har du en annen gruppe selskaper her, som har også vært veldig hot, det er kvantedatamaskiner.
Hva er det? For det er et buzzword for mange, og ytterste front av teknologi. Jeg merker at de fleste sliter også med å forklare det enkelt. Hva er kvantedatamaskiner og kvantefysikk? Jeg er ikke en ekspert på kvantefysikk, selv om jeg har lest mye om det, og
Men altså, det er datamaskiner som er basert på moderne kvantemekanikk, kvantephysikkprinsipper der. Og det er noen selskaper som påstår at de har, det var jo DeWave som påstår at de hadde en av de første kommersielle kvantedatamaskinene. Men jeg kjenner jo flere som har doktorgrad i kvantephysikk og så videre.
og flere hadde vært ute og sagt, nei, dette er ikke en kvantedatamaskin, dette er en såkalt kvantum, det er en niler, altså det er ikke, men det er diskusjoner til og med om dette er en kvantumdatamaskin, og de kvantedatamaskinene har, og de har ofte kommet, flere av disse selskapene har kommet med sånne statements, altså de har børsnoter til selskap, så har de kommet med sånne statements, for eksempel, nå har vi klart å gjøre noen beregninger og så videre, som vil ha tatt
Det blir ikke ordet jeg sier, men det ville tatt 100 år, eller 1000 år, eller millioner av år på en vanlig datamaskin. Og så har aksjøkursen bare gått rett opp, ikke sant? Og så har det kommet et par uker etterpå, så har det kommet, nei, dette har vi nå fått til enda raskere på vanlige klassiske, altså vanlige standarddatamaskiner. Så ikke sant? Men altså, hvis du begynner å lese, jeg har lest meg en del opp på dette her da, så veldig mye av dette, så dette er basert på kvantemekanikk.
Hva er det? Ja, kvantum, det er altså Schrödinger på 1920-tallet, eller faktisk var Einstein og Max Planck, de jobbet også med ting, men det var liksom Schrödinger, Heisenberg, Heisenbergs usikkerhetsprinsipp og så videre. Altså man fant ut at det var veldig merkelige ting rundt disse minste partiklene, altså i subatomisk fysikk.
Alt av kvantumdatamaskinen er basert på ting i kvantummekanikk, men den teorien har man ikke klart å sy sammen med gravitasjon. Så man har ikke klart å sy sammen de to teoriene. Så man vet at enten mangler det noe i gravitasjon her, eller så mangler det noe i kvantummekanikk.
Etter min mening så mangler det klart noe i kvantemekanikk, og det er mange som ikke mener det. Jeg tror ikke den teorien er fullstendig. Hvis du leser i detalje, mange av de kvantesottermaskinene baserer seg på teori der det er såkalt negative kvasisannsynligheter. I utgangspunktet kan du ikke ha negative sannsynligheter. Null sannsynlighet betyr at det ikke kan skje det helt tatt.
Og så er det ikke sant at det er 100% sannsynlighet, det betyr at det skjer med sikkerhet, altså at jeg slår i bok her nå, du hører det, for deg er det 100%, for du som sitter her er det 100% sannsynlighet, de som sitter og hører på, de kan si nei, dette skjedde kanskje ikke, det var avgjørmanipulert ettertid eller noe, men du vet at det skjedde, for deg er det 100%.
Negativ sannsynlighet eksisterer ikke, men i fysikken oppstod det en litteratur rundt negative sannsynligheter som var relatert til kvantumekanikk. Så mange av disse fantastiske tingene man spår disse kvantumekanikkene kan gjøre er basert på masse tolkninger. Feynman, som er en av de store til å utvikle kvantumekanikk,
Han sa at det er egentlig ingen som skjønner kvantemekanikk. Selv blant toppfysikerne. De skjønte matematikken.
De som er gode på det. Men det er tolkningen. Det er så mye rare tolkninger. En partikkel kan være to steder samtidig inntil du observerer den. Og man er fortsatt usikker på om det stemmer virkelig, eller er det noe med målinstrumentene våre? Så det er masse rare antakelser her. Hva er greia i språkmodellen å forstå? Hva er de å forstå?
De språkmodellene er best på å skjønne, de er jo best på konsensus-tenking, og konsensus-tenking er jo at etter hvert så har dette blitt, at dette er en veldig, det er jo en ekstremt, de har gjort masse eksperiment som stemmer med veldig mye her, men selv kvantemekanikken, altså selv disse, de jobber med partikkelstørrelsen som er langt, langt over de minste størrelsen som vi kan prate om litt senere, som jeg har jobbet ganske mye med, de aller minste størrelsen som er rasert til plankstørrelsen,
Men hovedpoenget mitt er at kvantemekanikk baserer seg på masse tolkninger, og det er litt forskjellige tolkninger der. Hvis den kvantemekanikken viser seg å være ikke komplett, så kan det være at veldig mange av de lovnadene om kvantedatamaskiner ikke holder mål i det hele tatt, for det er basert på en teori som er testet ut på veldig mange ting, men som bærer tolkningene.
er basert på mange antakelser. Og man vet ikke at man har en komplett kvantemekanikk før man klarer å slå den sammen med gravitasjon. Så før man får til det, så kan hele teorien, hele tankesettet, kan... Du kan gå inn og se på Sabina Hossenfelder, er det hun heter? Hun er en fysiker som legger ut masse youtuber. Hun er jo også veldig negativ til at det er veldig hype ut da. Ja.
Ja, for det er et spørsmål. Vi skal jo lage en liten egen episode med dette med fysikk og kvante og finans. Dette koker jo ned det vi snakker om nå, hvor mye er teknologi og hvor mye er hype. Det er jo ikke så godt å si.
Nei, så det er det. Men det er mye som tyder på at det er mye hype, og selv om det skulle bli ledende kvantedatamaskinfirmaer, altså si selv om det skulle slå til å gjøre revolusjonære ting, så er det jo masse, masse firmaer, og da blir det sannsynligvis som etter...
.com-boblen, det er noen få som kommer til å, altså Google er jo nå totaldominert, det finnes jo mange andre søkemotorer, men 90% av folk, eller 98%, de bruker jo Google når de søker på ting. Nå bruker de ofte AI, du gidder ikke engang å gå inn om søkemotor nå da. Du bruker kanskje chat-tipp-piller og finner ut hva som bruker den søkemotoren og sånn. Så vi vet, så mange av de, selv om det skulle gå bra da,
Selv i beste scenario, der disse kvantedatamaskinene får virkelig gjennombrudd og gjør helt fantastiske ting om noen få år, så vil de fleste av de selskapene enten ha for dårlig markedsføring, eller de klarte ikke å produsere billig nok, så de vil bli vipet ut. Så mange av dem er sannsynligvis overprisa. Det kunne du løst med å kjøpe hele indeksen. Men så har du også problemet med at kanskje hele sektoren er rett og slett overhypet.
Og så er det litt magefølelse som trening. Det var Soros, det er vel som sa han. Han liksom våknet opp med... Jeg leste noen av bøkene hans for veldig mange år siden. Han var vel litt sånn... Du kunne føle det på kroppen nærmest. Og det er ikke noe mystisk i det. Men altså sitter du og leser veldig mye finansnyheter...
spesielt hvis du har investert egne penger det påvirker faktisk hvis du begynner å basert på masse masse informasjon som hjernen din prosesserer og hjernen begynner å se et bilde her at dette kan gå gæren så vil du kanskje føle deg litt ugynn for å si det sånn
Det er noen mønstre der som, når du har jobbet 20, 30, 40, 50 år med den materien her, analyser og du ser, jeg synes det er veldig samlingbart med sjakk. At i sjakk så er det jo fortsatt ganske lang tid før man har greid å finne alle mønstre og alle åpninger og alle mulige spill, men det er jo som jeg snakket med Magnus Karlsen om at, jeg måtte spørre han at,
hvor ofte får du den følelsen jeg får når jeg spiller sjakk at det trekket jeg gjorde nå nettopp det angrer du angrer umiddelbart i det du slipper brikken for det føltes ikke bra nettopp for du kan ikke se det du kan ikke forklare det du bare vet at dette her føltes ikke bra og det sier han og så sier han bare sånn det er akkurat sånn jeg har det hele tiden ja så det er akkurat det trekket du gjør
av en eller annen intuitiv kraft, som man diskuterer litt om dette her ligger utenfor vår sjel og kropp, og det ligger her oppe i et slags sky hvor vi alle henter energiene fra, eller om det er rett og slett kognitive erfaringer akkumulert som bare lager denne følelsen av intuisjon som jo alle mennesker har. Ja, og det har jo gjort en del studier, det var faktisk en av Sim som gjorde meg først klar over det, det husker jeg, at det var...
Jeg har gjort en del studier på hvordan det fungerer. Jeg pleier å ta den når jeg gir forelesninger og forteller studentene litt hvordan de skal studere. Når du sitter og hører på en podcast, eller du sitter og leser en avansert bok, eller sitter og hører på en avansert forelesning, så scanner du jo egentlig bare inn informasjonen og putter den inn i hukommelsen.
Men du klarer ikke å prosessere, altså hvis det er ting som ligger, i hvert fall hvis du legger lysten litt høyt da, dette er ting du ikke har vært borte i før og så videre, det er masse ny informasjon. Du klarer ikke å prosessere det imidlert der og da. Du tenker, dette skjønner jeg ikke. Så det har jeg jo opplevd, jeg har jobbet mye med forskning og så videre også. Jeg husker når jeg drev med programmering mye gammelt, jeg skulle programmere en veldig avansert finansmodell som Dørman hadde lagd, eller i hvert fall jeg synes den var avansert den gangen da.
Da var jeg i Kalifornien og besøkte en kamerat. Jeg satt der liksom et par dager i stek, og nei, dette må jeg gi opp, det får jeg ikke til. Og så går jeg og legger meg, sover, og dagen etterpå, morgenen, da vet jeg hvordan jeg skal gjøre det. Altså forskningen viser, du forer hjernen med informasjon,
Og så jobber jo alle de multiprosessorene du har i hjernen. De jobber da, selv om du ikke tenker på det bevisst. Det er nesten best når du ikke tenker på det bevisst. Det er sikkert, nå er jeg ikke noen hjerneforsker, men i hvert fall var det noen paper jeg husker Nasim ga meg, som hadde testet dette på folk som skulle kjøpe eiendom.
Der de hadde vært og sett på noen leiligheter, og den ene gruppen skulle da umiddelbart, etter at de hadde sett på, altså med en gang de hadde vært og sett, så skulle de bestemme seg for hvem som var det beste å kjøpe. En annen gruppe, de skulle sitte og spille dataspill. Det var for å unngå at de hadde dette bevisstheten, og det viste seg at de gjorde bedre beslutninger da. De som satt og spilte dataspill noen timer etterpå. For da fikk hjernen litt tid til å... Nå så ikke jeg på...
Jeg gikk ikke i detalj på den studien, ikke sant hvor mange hadde de, altså det kan være statiske, jeg skal ikke garantere for dette, men det er mye som tyder på at det er ting vi ikke, det er hvertfall, men jeg tror du skal stole på magefølelsen hvis du har mye erfaring for området. Hvis du har tilgjengelig mye kunnskap over tid, for da klarer du å prosessere mye informasjon og
Så jeg har jo ofte gjort det også i investeringer, det kan være at jeg har lest veldig mye om visse markeder og så videre, men så har jeg ikke bestemt meg for at jeg skal for eksempel gå inn eller ut, eller jeg har ikke vært inn i den da, og så våkner jeg opp «Dette må jeg gjøre».
Og det har vært noen av de beste investeringene, faktisk. Men det er ikke sånn at her har jeg plutselig tenkt at det kommer ikke fra lufta. Du har prosessert masse informasjon først. Det er vanskelig der, for innenfor kunstens verden er det også veldig to-delt. Det er noen, for eksempel filmer, manus, bøker, låter spesielt, som bare har blitt til over natta. De får våkne opp med en
og skriver den ut i to-tre dager, og så er det ferdig. Så er det det største arbeidet de har gjort. Og så kan det være andre ting som også faktisk har ganske stor suksess, som kanskje har vært
godt håndverk basert på 20-30 års erfaring og nitidig jobbing time etter time med finpuss. Og man blir jo litt forvirret av at begge tingene kan funke i alle mulige segmenter. Ja, og det jeg jobbet som i finans var det begge ting som jeg brukte. Hoveddelen jeg drev med var jo klassisk håndverk, kan du si. Du gjør analyser, du bruker modeller, så du vet at du har et fortinn
Du vet at du driver med veldig avanserte modeller som veldig få i markedet skjønner, som er nødvendige for akkurat den type risiko for eksempel. Og enkelte firmaer vet jo at de har rett og slett de raskeste link til børsen. Det er raskeste kabelsystemene, det er raskeste datamaskinene, så de vet at kommer det en nyhet så er de raskere enn andre. Da trenger du ikke andre på intusjon for å si det sånn.
Men så har du også, jeg har truffet folk som årevis har sittet der og tjent masse penger for firmaer, som egentlig ikke har noe, de har ikke noe matematisk, de sitter, altså tape watchers som vi kaller det, de sitter og ser på, som har gjort det veldig bra i veldig mange år, og det kan være at de får en intuisjon der da.
Men så kan noen si at tar du 100 personer som sitter og handler, så vil to av dem ha flaks basert på statistikk. De kan stille meg flaks i 15-20 år, så de vil tro at de er veldig gode. Mens i realiteten har de bare flaks. Det er vanskelig å teste ut dette. Ja,
Et spørsmål som jeg tror gjelder i spesielt business, og jeg tror dette her alltid kommer til å være en helt essensiell faktor på
ta meg selv alle først da, hvilke beslutninger jeg tar, spesielt hva gjelder samarbeidspartnere, hvem skal jeg jobbe med, for å være mye mer deal-orientert på hvem ga meg de beste prosentene og de beste lovnådene, men etterhvert så gikk jeg egentlig bare for å like egentlig trynet til den jeg skal deale med, så kan jeg stole på personen. Det var hyggelig at du ba meg i studio da. Ja, ja, ja.
Så jeg handler mye mer på en trynefaktor, at jeg liker mennesket, at jeg ser med de erfaringene jeg har, at dette er helt ved å få en god feeling, en god aura av personen, både om det er podcast-gjester, men også samarbeid og avtale. Takk for at du gjorde et unntak i dag.
Så jeg snakket med en kompis som er fondsforvalter, og så sa jeg bare sånn, er du bekymret for at AI kommer til om fem-ti år? Det går så jævlig fort. Det er komplett umulig å si hvor mye mange av de...
de beslutningene og de prosessene og det man behersker nå, hvor gyldig og hvor verdifull blir den kunnskapen om veldig kort tid, så er det jo det med finans som alt mulig annet egentlig, som jeg synes var et godt svar, at ja, det kan godt være at ekstremt mange fondsforvalter og trader og sånt er reddere vant til om et par år, men det er noe med finans og vitt jeg har skjønt, og for du bekrefter det ikke da, men det er jo de som sitter på store
verdier, formuer og penger som skal forvaltes av en annen part, så er det et eller annet med face-to-face stemme til stemme. Man jobber med folk som man stoler på, og man jobber med folk som man liker. Og framfor et usynlig skjerm eller en AI eller en interpersonel ting. Ja, det er jo det inne på. Altså, du setter...
Du setter en maskin til å handle, for å si det sånn, og i dag er det ofte AI-systemer, kunstintelligens. Men hvis du ser det litt lengre i perspektiv, så er det ikke noe nytt. Det var det vi kalte for blackbox-trading, og problemet med det er, hvis du går litt tilbake tid, før det var dagens moderne kunstintelligens, så var det kanskje at det var en ny finansmodell,
eller en ny statistisk metode eller noe så begynte enkelte hedgefond å bruke den da, kanskje, og tente penger på det. Men så var det noen i det fondet som kanskje gikk over til et annet fond og fortalte om det, og så var det over tid da, så var det kanskje 30 firmaer eller 100 for den saks skyld, eller 200 som drev med akkurat samme modellen. Og det funket, og det er kanskje til og med forsterket, for da når de fikk det signalet som den modellen ga, så
Så kjøpte de alle samtidig, og de tjente enda mer penger. Og mange av dem, kanskje ikke de første som drev med dette, de skjønte kanskje modellen de hadde bygd modellen. De andre hadde kanskje ikke fått tilgang til den etter hvert, så de visste ikke helt hva som foregikk. Og da får du mange som gjør akkurat samme treid. Og problemet er da, når det virkelig skjer noe som gjør at den modellen ikke fungerer lenger, så skal alle ut samtidig. Ja.
Og dermed sånne såkalt stopplosser, at de sier for eksempel, ja, vi kommer makst å tape 20%, for hvis det faller 18%, så har vi lagt inn at da skal vi selge oss helt ut. Så det høres jo bra ut, ja, ok, makstap 20%, fordi de selger når det har falt 18%, og så regner de med at det kanskje er
faller et par prosent mens de selger, maks liksom. Så de kan garantere nesten til investorene maks 20 prosent. Men det som skjer er at alle de skal selge samtidig, så de får kanskje ta på 50, 60 eller 80 prosent. Fordi det ikke er noen kjøpere der? Ja, det er ikke noen kjøpere. De som var kjøpere var jo dem selv, det er typisk på den strategien. Så alle skal... Og det har vi sett flere ganger. Jeg har hørt om folk som hadde stopplås, husker jeg var det...
10 millioner dollar i et firma som jeg pratet med ledig, jeg hadde gitt han en kar fyken. Så han hadde et stopploss på 10 millioner dollar, og så hadde han tapt 100 millioner dollar. For han hadde ikke noe... Men det finnes strategier som gjør at du har en garantert stopploss, nærmest. Det går inn på å bruke opsjoner og så videre. Hvis du kjøper en salgsopsjon, så kan du låse inn tape. Det finnes smarte strategier, men det er som å kjøpe seg forsikring. Det koster.
Er dette her litt nytt i trading- og finansverdenen? At flere og flere sitter på akkurat den samme informasjonen? Alt er så tilgjengelig, synlig og i omløp at veldig mange gjør beslutningen og vurderingen sine ut fra den samme informasjonen?
Ja, det er mye. Veldig mange har tilgang til den samme med deg. De største firmaene har jo ofte tilgang til for eksempel raske, du kan kjøpe abonnementer som er ute for raske informasjoner, eller du kan ha, hvis du leser på t-shirommet, så står det co-location. Også du kan kjøpe deg co-location på en børs. Hvis du skal handle veldig raskt på en børs, så kjøper du deg plass på en børs. I gamle dager var det jo, hvis du gikk tilbake til
Før 2000 var det jo at du kjøpte deg et sete på børsen. Altså på Oslo Børs var det jo, alle disse meglerhusene hadde jo et sete på børsen. De satt fysisk der nede. Ok, ok.
Og de kunne jo da, for gode kunder, så kunne de ha en ordre hvis det og det skjedde med for eksempel havsløn, så skulle de kjøpe med, hvis det kom en nyhet, fra årsresultat eller Norges Bank satt opp renten for eksempel, så skulle de kjøpe eller selge den aksjen. Da kunne de hatt en ferdig, da kunne de, hvis du hadde gitt en ordre til han som satt på børsen, så kunne du handle før de, alle som ringte inn da, de var jo etter. Han var allerede den første, de kunne slå til hvert. Mhm.
Men så kom jo datamaskinen, ble mer og mer kraftfull og så videre, så alle disse setene på børsen forsvant, og i Chicago hadde de jo, det er pitt tegn, der sto jo folk, der sto de fysisk, de satt ikke på Oslo Børs, så satt de i sånne boder og så videre. Og før det satt de i en sal, men altså på Chicago Børsens så sto de på gulvet og skrek og veiva med hendene. Alt det forsvant en gang etter 2000. Mhm.
Jeg var og besøkte Chicago-børsen, det var fantastisk. Da kunne du virkelig føle markedet, og da var jo nettopp sånne instinkter, da kunne du, ikke sant, mange av de største sto jo der, det er nesten som poker, at du kunne lese ansiktene, hva du hadde tenkt å høre. Men det forsvant, men det har ikke blitt borte, altså nå, i stedet for å ha en person på børsen, så har du en datamaskin som står på børsen, den kan være ferdigprogrammert.
Så det er en måte også å skaffe seg edge, nå snakker jeg nesten bort fra det du spurte om, men... Ja, men nå kommer jeg på et annet spennende aspekt også, det er jo madness of the crowds, altså hvordan vi mennesker i enorme grupper, og i et sånt rush, og bare det å være på konsert, hvordan du lar deg rive med til å gjøre ting du aldri blir gjort foran en liten gruppe mennesker, eller på et kjøpesenter, eller privat.
Men madness of the crowds, det kan man jo se for meg, i en sånn pitch-raid-situasjon, eller et marked hvor det koker gullerørs, da blir det jo litt sånn madness in the crowds, for jeg tror også mentalt på disse tingene. Ja, da har vi skrevet til med bøker og artikler om det, og det er jo... Så det er det samme, så det vi ser i historien, så er det det vi ser i jenta, det er madness of the crowds, man blir euforisk, og det er nesten umulig å se før etter krakke.
Altså var det en boble, og var boblen nærme å sprekke, eller var det i begynnelsen av en boble som vil vokse de neste fem årene? Det ser du først, men vi ser om og om igjen, så blir det konsentrert investering, man blir overoptimistisk, og det skjer typisk ganske mange år etter forrekrekken.
Og de enkleste modellene som de fleste lærer på business school, vi var jo inne på det i en av de første podcastene med deg, denne gaussfordelingen, tar du en massegrad på hvert universitet, så lærer du masse om gaussfordelingen. Men det var jo flere som var ute og viste, en som heter Wesley Claymarshall i USA, han viste at det stemte ikke med empirien.
allerede på tidlig 1900-tallet, det var jo ikke gaussfordelt. Gaussfordelt har veldig tynn halesannsynlighet, altså veldig lav sannsynlighet for børskrakk. Hvis du kalibrerer den, altså hvis du tar en periode der det ikke har vært børskrakk, altså du sier nå skal jeg bruke faktisk 20 år med data, eller 15 år med data, det høres jo ganske langt ut, å bygge en risikomodell. Jeg bruker ikke bare et år, jeg bruker 20 år. Da har du ikke med deg eneste børskrakk. Ja.
eller 25 år, det var jo 2008 det siste, så du får ikke med et eneste børskrakk. Og hvis du bruker den modellen til risikostyrning, så vil du si at det faller på 30% i de store indeksene, og du vil ikke ta med det en gang, for du sier, nei, det var jo gamle dager, da hadde man ikke så gode datamaskiner, da skjedde det på grunn av, du tror at nå lever vi i en ny verden, der dette ikke kan skje, nå har vi jo kunstig intelligens, det vil jo...
skaper vekst og det er man kan ta feil her selvfølgelig så det kommer tilbake til det men altså over og over igjen så ser vi at når det har vært en lang oppgangsperiode så blir man overconfident altså tror det for mye på seg selv og andre og det blir altså man går i flåken
Det er klart, hvis du ser alle naboene og kameraten dine har tjent 50% i aksjemarkedet, eller på noen aksjer, eller kanskje 200%, eller på bitcoin, eller hva det nå enn er, de siste halvåret, og du sitter der og sitter med 3% på bankkontoen. Så selv Newton, hvis du går tilbake til Isaac Newton, det var jo en av de første store boblene som jeg kjente, South Sea Bubble, det var et selskap som hadde...
Veldig mye av verdenshandelen fra Storbritannia Og Newton han gikk først inn med en investering Altså i begynnelsen av boblen for å si det sånn Eller om det var Det var noen sekund boble enda da Og så tente han litt Og da tok han ikke vinst Men så steg det jo vanvittig mye mer Du har kanskje fått 30% avkastning Etter det så stiger det jo mange hundre prosent Og ikke sant Alle kameratene hans Og da gikk han inn med et stort påløp Rett før boblen sprakk da Og så tappte han jo vanvittig mye penger Mhm
Og vi har tulipanboblen i Nederland på 1600-tallet, da folk begynte å kjøpe tulipaner, og alle begynte, altså, Nederland er jo stort i tulipanproduksjon, så det var jo en vare. Det ble brukt som penger nærmest, og det krasja selvfølgelig til slutt det å
Men man skal være for... Man skal være for... Man må også se... Selv om jeg tror det nå er en boble, og at den kan krekke inn i stedet, så må jeg også... Som profesjonell må jeg alltid tenke... Jeg kan ta feil. For eksempel Elon Musk har jo sagt...
En tweet nylig, han sa jo kunstig intelligens vil gjøre at bruttonasjonalproduktet, veksten i bruttonasjonalproduktet, ikke bruttonasjonalproduktet i seg selv, men veksten vil dobles de neste par årene, fra ca. 2% til 4% i USA i år.
Og hvis den veksten kan fortsette fremover, så skal det jo, hvem vet, kanskje dette er den nye industrielle revolusjonen, ikke industri, men K-industri, som gjør at de neste ti årene vi bare får helt vanvittig vekst i hele verden. Hvem? Det kan. Og det er det. Og da blir det feel for missing out. Ja.
Hvis jeg begynner å spekulere på at det skal gå ned her, og det er faktisk det som skjer, så blir jeg sittende som idioten. Men man kan jo gjøre litt av begge deler samtidig. Det finnes strategier. Du kan kjøpe noen av disse k-aksjene, og så kan du samtidig kjøpe noen strategier som gjør at du i hvert fall beskytter deg mot crash, eller kanskje til og med tjener på crash. Dette bringer oss litt over på en veldig tunglest bok. Jeg tror jeg har lest det stedet.
at Taleb skrev Anti-Fragile vrien og jævlig vanskelig å lese med vilje, sånn at alle disse intellectual yet idiot folka og de dumme journalistene ikke skulle gidde å lese boka. Det tror jeg mener jeg har sett han skrive et eller annet sted. Takket være Oscar Vesterlendå som er på sitt lesekjør, han leser jo nassebøk nå, er på Anti-Fragile nå, han bruker da klodd for å forklare hva som er på de forskjellige sidene, for det er en ekstremt
lærerik bok. Den er sannsynligvis 200 sider for lang og veldig tunglest, men ideene der er jo gull verdt. Kan du si noe om
Men det vi snakker om nå, så er det jo det å være fragil, være antifragil, og så er det noe i midten der, hvor du kan være robust og resilient. Men det å være antifragil, det er jo gjerne disse tjukke halene, at du better mot en liten innsats, så får du en kjempeutbetaling hvis det viser seg at... Er det mulig å være antifragil med et normalt liv og en lommebok som...
til de som hører på for eksempel? Det vil jeg påstå, men bare to sekunder bak til Nazim, når han først begynte å komme bøkene sine, jeg synes også han skrev at han brukte for mye sofistikerte ord, men de slo jo an, så jeg lurer på om det kan være på grunn av at jeg er nordmann, som selv om jeg er ganske god på engelsk, jeg har skrevet noen bøker på engelsk selv, så er jeg ikke virkelig god på engelsk, så jeg måtte jo
Det var før KI, så jeg måtte jo sitte og slå opp i ordboken. Hva mener du med det ordet? Så jeg personlig liker jo enklere engelsk. Men hvis du skriver for engelsk publikum som er dominerende, så liker jeg kanskje litt sofistikerte ord. Men om du kan gjøre det antifragil, det betyr jo at du ikke bare er sårbar når det smeller,
Du tåler at det smelter litt, men du tjener på det. Du får vekst av krisen. Ja, du får vekst av krisen. Det er fullt mulig, men i finansmarkedet må man stort sett få andre veier uten å bruke opsjoner.
Oppsjon er jo en rett og en plikt å ikke kjøpe noe, det handler jo om alle mulige aksjer, men oppsjoner er veldig komplekse, det er den mest komplekse delen av finans, både matematisk og alle, altså du kan gjøre uendelig mange strategier der. Og jeg har jo gitt mange oppsjonskurs både i London og Norge og USA. Men som jeg sier til studentene mine nå, og jeg er foreløs for profesjonell i London,
Og mange av de profesjonelle kan jo masse om aksjer, men oppsjoner kan de ofte lite om. Du kan gjøre oppsjoner så komplekst du bare vil. Du kan være supermattenerd og sitte og... Hvis du gjør det enkleste som er å kjøpe salgs- eller kjøpsoppsjoner, så er maksimum det du kan ta på er det du betalt for denne oppsjonen. Du slipper å stille noe om marginsikkerhet.
Kan vi ta et eksempel, så at alle henger med på det? Hvis jeg tar et eksempel, nå husker jeg ikke hva Oslo Børsindeksen ligger, men hvis du kjøper en salgsopsjon på Oslo Børsindeksen, og disse har forfallstidspunkter, så du må velge om den for eksempel faller i desember eller mars neste år. Så etter det kontrakten eksisterer den ikke lenger. Så da kjøper du en rett til å selge aksjeindeksen,
Men det er ikke fysisk levering av aksjenexen, det er bare oppgjør i kontanter. Så hvis du kjøper en som har en såkalt innløsningskurs 20% under dagens kurs, hvis det faller mer enn 20%, så vil du, 20% pluss det du betalte, si at du betalte 2% av indeksverdien for den oppsjonen, så må det falle 22%. Hvis det faller mer enn 22%, så vil du tjene penger.
Da bruker du det som en ren forsikring. Det kan hende at du ikke har aksjer i det hele tatt. Så hvis du ikke har aksjer i det hele tatt og tror du skal krakke og kjøper en sånn puttoppstånd, så spekulerer du på at du skal falle. Da spekulerer du på børskrakk eller fall. Hvertfall hvis det er mars. Hvis storste børs skal falle med over 20% i løpet av noen måneder, eller det kan være bjørnemarkedet at det begynner å falle. Men det er betydelig fall i markedet. Er shorting en form for oppstånd?
Ja, du kan shorte oppsjoner, men det er veldig risikabelt. Det anbefaler ingen å gjøre hvis de ikke er skikkelig profesjonelle. Men du kan shorte aksjeindeksen i stedet. En future er en plikt, men det er en veldig annen type kontrakt. Du kan shorte OBX-futuren, som er future på alle disse aksjeindeksene. Da selger du egentlig aksjeindeksen.
Du selger noe du ikke eier. Du gjør et veddemål på at den skal falle. Stiger det, så taper du. Hvis du selger en future i dag på Oslo Børsindex, og den stiger med 10%, så har du tapt 10% av pålydene på futuren. Men du stiller ikke opp med hele pålyden, du stiller opp med bare en... Så der har du marginsikkerhet. Så der kan du tape skjorta, for å si det sånn.
Så jeg kjenner flere som har trodd i mange der. Det er noen som deler nesten personer i folk som er alltid nesten optimistiske og folk som er pessimistiske. Så jeg kjenner jo en del som er litt sånn heldig mot den pessimistiske siden også. Og noen av dem har da shortet, stadig shortet. Jeg tror det har gått dårlig for å si det sånn. For det har jo gått opp.
Det er dyrt i lengden, ja. Jeg shorty nesten... Forr i 2008 tente jeg litt på shorty
Da shortet jeg rett faktisk, men i tillegg til at jeg tjente litt på det. Men man skal være veldig forsiktig med short. Shortet du før finanskrisen, for du visste at det kom til å skje nå? Jeg skrev, jeg var ute i både dagens næringsliv og økonomisk rapport der borte i det magasinet nå. Jeg var med mange aviseartikler der et halvt år til et år i forkant at nå trodde jeg det skulle smelte. Og jeg
Ja, altså jeg gjør som jeg sier for å si det sånn. Hadde jeg sagt at den ene aksjen skulle falle så måtte du jo opplyse om at hvis jeg sier at aker skal falle i morgen så må jeg opplyse hvis jeg hadde vært shorta for da kunne jeg prøve, da ville det vært kursmonopulasjon hvis jeg gikk ut og nå er det ikke så mange som hører på meg men på brødede aksjeindekser og sånn så er det jo jeg gjør egentlig som jeg pleier å gjøre som jeg sier da.
Talk to talk? Ja, do the talk. Det er fullt mulig for småinvestorer, jeg er en småinvestor selv, å beskytte seg. Kunnskap er alltid. Hvis du ikke vet hva du driver med, så vær forsiktig. Du kan gå på fort store smeller i finansmarkedet. Det er veldig lett å bli... Jeg har fortalt om det i første episode, du kan gå tilbake der. Altså,
Jeg begynte å handle aksjer når jeg var 15-16 år og tente litt penger. Da var det bullmarked før, 17-80, og jeg tente penger, så jeg tappte jo mye allerede da jeg var 17-18 år. Altså, jeg tappte ikke vinsen jeg hadde tent. Og det gjelder, ja, det er lurt å tape litt. Da lærer du fortere, for å si det sånn. Hvis du faller, så lærer du å stå på beina, for å si det sånn.
Tilbake til opsjoner, er det mulig for å gjøre et antifragilt bett? Hvordan funker det? Hvis jeg har 10 000 kroner, og så ser jeg nå et kommende skikkelig krakk, jeg tror på AI-bobla, kombinert med drivstoffkrise og hele pakka, så dette akkumulerer opp til et eller annet, så jeg ser for meg at dette skjer. Hvordan kan jeg bruke en opsjon og disse 10 000 kroner til å
tjene på det? Du kan kjøpe salgsopsjoner på aksjeindekser, eller hvis du tror spesielt på enkelselskaper. Men det er veldig fort å tape penger. Det er veldig fort å tape penger, for det er timingen. Hvis du tenker nå er det en boble, jeg kjøper salgsopsjoner som faller i desember, dette kommer til å skje i høst, for høsten ofte skjer børskrakk historisk.
Men så skjer ikke det i år. Det skjer kanskje om et år eller to år. Og kanskje du gjør dette flere ganger, og så bruker du bort 10.000, så da sier du, nei, nå skjer det, så bruker du 10.000 igjen. Men det er jo noen som har dette som profesjonell strategi, så det er jo, altså, den strategien, Nasin skriver mye om den, altså at du stadig kjøper salgsoppsjoner. Mhm.
De taper tidsverdi fordi de forfaller. Hvis de ikke har gått innenfor det området de tjener penger av, hvis du har kjøpt med 20% under indeksen, streik, innløsningskurs, hvis de ikke har falt 20% innen, så taper du alt det du har kjøpt oppsjonen for.
Men det skjer gradvis frem til forfall, så du blør penger, vi kaller det, blir money, blør penger. Men jeg kommer aldri til å tape mer enn de 10 000 jeg har satt. Nei, men du kan selge det før du kommer til desember, hvis du kjøper denne forfallet i desember, så kan du selge ut den for eksempel om en uke, hvis du tenkte «Nei, jeg tar feil, det kommer ikke krakka likevel, jeg selger den», da kan du tenne at du har tjent litt, hvis det er flere faktorer som påvirker faktisk.
Men altså, hovedsaken er at du blør penger, ja, om du har trutt her. Så det er veldig, altså psykologisk, som Nazim skriver, så er dette motsatt av psykologien de fleste liker å ha. For dette er en strategi der du taper, taper, taper, taper penger, kanskje over mange år, og så tender du plutselig vanvittig mye penger. Hvis du har klart å, og du må jo ha penger nok igjen til det faktisk skjer da. Kanskje du har blødd ut alle pengene dine før det. Mhm.
Der en del kunnskapen ligger på hvor mye penger du kan bruke av det du har. Hvor lenge kan du tåle å blø, og så videre. Er det en idé da, denne krisen, eller dette...
dette bettet, hvis jeg skal si det, innen 10-15 år, så må det ha skjedd det, eller så har jeg tatt feil. Så da kan du sette opp en totalpott med hva du er villig til å tape på 10-15 år, og så fordeler du de opp i små chunks som blir feilet av tilbakebetalinger hele veien. Ja. Ja.
Så det er en del, det finnes en del fond som gjør det, men da investerer de, de fleste av de fondene må du vel ha sikkert millioner av dollar for å investere i de fondene. Så der er det spesialister som sitter og har akkurat den strategien. Det er ikke noe lekegrinn det her hvor privatpersoner bare kan logge seg på med bank-ID og så
De har jo disse exchange-traded fondene. Det finnes vel kanskje, det har jeg ikke sjekket selv, men det finnes jo alle mulige. Det er jo børsnoterte fond som du kan kjøpe og selge som en aksjenærmist. Så det kan være at det finnes noen sånne fond som spesialiserer seg på... Men det skal jeg ikke si for sikkert. Men hvis du ser på det... Det er en annen grunn til at jeg tror at vi kanskje kan få en kraftig nedgangsperiode. Hvis du ser på det...
Hvis du går inn på det mer store, globale perspektivet, for der prater jeg litt om det sist, der er det noe som skjer nå. Hvis du ser over mange hundre år historie, så er det det vi kaller «change of world order», altså hvem er det som er verdens ledende makt nå? Det er jo USA fortsatt. Hvorfor er de det? Jo, de har sannsynligvis verdens største militærmakt, men viktigere, de har verdensvalutaen. Alt av olje i stort sett omsettes i dollar,
De fleste land som har tjent mye penger og har overskudd på handelsbalansen, Norge, Japan, Sina og så videre, de har typisk tatt mye av den overskuddet. Norge har ikke mye av det vi har tjent på olje, vi har ikke pøst det inn i egen økonomi, vi har brukt en god del av det, men veldig mye går inn i oljefondet. Og hva gjør oljefondet? Jo, de investerer veldig mye i amerikanske aksjer og amerikanske obligasjoner, og også obligasjoner og aksjer i andre land.
Men siden USA er en stor del av verdensøkonomi, så har de investert veldig mye i USA. Og det gjør også andre land. Kina har investert masse i amerikanske statsobligasjoner. Og disse statsobligasjonene er amerikansk gjeld. Og det er igjen en linke til amerikanske dollar. Og hva er amerikanske dollar? I dagens pengesystem, fram til 1970, var det delvis en gullstandard. Det var gull bak pengene.
Men fra 1970, når man gikk bort fra guldstandarden, så er det ingenting bak pengene. Eller hva er det som er bak pengene? Jo, det er tillit. Et land. Og hvorfor hadde USA så stor tillit? Jo, de var levende på den fysiske produksjonen av de fleste varer på 70-tallet. Amerikanske biler, amerikanske maskiner, medisinutstyr, våpen, alt mye. Altså, de var datamaskiner. Det kom fra USA. Ja.
Pluss at de var verdens største militærmakt. Det var ingen som var etter andre verdenskrig, og så var det liksom ingen som var i nærheten av USA. Og de hadde et solidt demokrati, så man kunne stole på at det ikke var en diktator som plutselig kom og sa «Nei, jeg betaler ikke tilbake gjelden», for eksempel. Så man hadde, og Europa har jo ligget, alliert Vesteuropa har jo ligget siden andre verdenskrig, har vært allierte av USA samt Japan.
Det gjør at USA har vært i en unik situasjon. De kan øke pengemengden, det er tillit til dollaren, for de har ledende på produksjon, ledende på teknologiutvikling, ledende på militært. Så det har vært tillit til dollaren. Det har vært veldig likvid i finansmarkedet, og myndighetene har ikke plutselig beskattet utlendingen med vanvittige summer og så videre. Et system vi kan stole på.
Og det har gjort USA i en unik situasjon når de øker pengemengden, og det er til og med mål om at pengemengden skal øke, det er mål om at man har et positivt inflasjonsmål i alle vestlige land og de fleste land i verden, at man skal ha en liten inflasjon. Men det betyr også at USA har vanvittig mye gjeld, men i dagens pengesystem så skal du ha mye gjeld nærmest nå rundt om økonomien vokser. Hvis pengemengden synker så er det nesten garantert fall i økonomien, for det er
Pengemengden er gjeld, det er gjeld bak nesten alt av penger, bortsett fra de få prosentene som er i sedler, som ikke er gjeld bak. Men USA er inn i ny siden, og hvis du går inn på, du kan søke biggest holders of de største som holder på amerikanske statsobligasjoner, da kommer Fed med en side, der kan du se hvem som er de største utenlandske eierne av amerikanske statsobligasjoner, det er Kina blant annet, Japan, Japan er det største. Og Norge er også veldig stor i forhold til hvor lite land vi er. Oljefondet? Oljefondet, ja.
Hva skjer når USA trykker penger gjennom lån og så videre? Vi kommer ikke i detalj på mekanismen her, men pengemengden øker. Det er både privatsektor og offentlig sektor som kan øke pengemengden. Hvis pengemengden øker raskere enn produksjonen i eget land, så vil du få inflasjon. Men inflasjon betyr at du vanner ut verdien av pengene. Men USA er det eneste landet som har en særfordel der.
Skal se, jeg fikk en telefon, jeg må bare slå den. Jeg taler, bett, jeg skal ha noe råd. Det var Fed som ringte meg ned da. Nei, så nå spant jeg meg. Ja, så USA har en særfordel her. Det er at når de øker pengemengden, så er det jo, altså Norge sitter på mye, den amerikanske statsopposisjonen, Japan sitter på enormt mye, Kina sitter på mye, Russland pleier å sitte på mye, India sitter på mye, og så videre. Brasil...
Så eksporterer de noe av den inflasjonen til, altså de eksporterer inflasjonen, de vandrer ut pengene, men det er ikke bare de amerikanere selv som holder de dollarne.
Så USA har vært en særskilling. De har kunnet eksportere inflasjonen når de øker pengemengden. Og det betyr også at USA har hatt en nærmest en ekstra... Nå er det vanskelig å regne på det eksakt, men de har hatt en betydeligst enorm inntekt fra rett og slett å kunne så enkelt bare å øke pengemengden, så får de en mer kjøpekraft. Når de øker pengemengden, så kan de kjøpe varer og tjenester, for inflasjonen kommer ofte litt i etterkant.
Og det betyr at USA har kunnet, siden de har hatt den fordelen, så kunne de dekke vanvittig mye militærkostnader. De kunne dekke enorme forskningskostnader på militært, medisinsk utstyr, alt mulig rart.
Og de har kunnet større domse med penger til internasjonale organisasjoner. Verdens helseorganisasjon, masse selv norske, men nå som det har vært litt opprydning, så har du til og med finnet at norske organisasjoner, som du trodde var, jeg husker ikke hva norsk nødgjør, de har hovedsakelig vært fundert av USA. Men, og dette fungerte veldig, men nå har tilliten, altså de siste etter Ukraina-krigen, og allerede før det, så altså...
Alle ønsker å være på toppen av verden. Det ligger i sjela til mange mennesker. For den som har makten, den kan jo også undertrykke sine konkurrenter, for å si det sånn. De har jo største militærmakten, de kan gjøre mye rart. Så USA har gjort mye rart, selvfølgelig.
Og Vesteuropa har tjent. Sånn sett har vi betalt. Vi kan si at Vesteuropa har betalt sin medlemskontingent, og vi har fått dekket av mye av forsvarsalliansen gjennom USA har dekket det. De har dekket mye av disse vestlige internasjonale organisasjonene har USA dekket. Men Kina og Russland har jo fått liten nytte av dette, for å si det sånn.
Siden de ikke er en del av denne NATO-alliansen, de må jo ha sitt eget militær og så videre. Så de såkalte BRIC-landene, som er USA, Russland, India, Kina, Brasil og så videre, de har sett seg mindre tjent med dette her, så de ønsker å trekke seg bort fra dollaren.
Og det har vi allerede sett, hvis du går inn på statistikken, så har Kina redusert sin beholdning av amerikanske statsobligasjoner, og de har gjort det mer enn det det står på statistikken, hvis du virkelig går i tallene, for de har vært ganske smarte, de har utstedt en del egne stats... Skal vi se, de har utstedt en del gjeld selv i dollar, og den kan de betale fra... De har kjøpt amerikanske statsobligasjoner, og der får de jo renteintekter, USA betaler renter,
Og de kan de bruke til å betale rente på sin egen rådende dollar. Så det er altså en annen måte å, uten at du ser det på statistikken, har de gått ut av enda mer. Og de har kjøpt mye guld. Russland er jo enda bestilt ut av amerikanske stabiliseringsobligasjoner. Så mange av de, altså de som ikke er nære allierte, eller som er kanskje til og med litt finere, eller i hvert fall konkurrenter av USA, de har prøvd å redusere, og er i ferd, de har begynt å redusere sine beholdninger av amerikanske dollar. Altså kan USA ikke lenger beskatte
sine konkurrenter for å opprettholde den vestlige verdensordenen, som man kan kalle det. Og det forklarer mye av Trumps politikk. Jeg tror det er nesten uavhengig av hvem som ville vært politiker der. Trump er jo en veldig... Han har en spesiell karakter... Han er mye omtalt, for å si det sånn. Han slenger bleppa. Sier mye, som du kan være enig eller sterkt uenig i. Men jeg tror personlig... Trump er bare en konsekvens av dette, til min mening. At du har fått en sånn leder...
For USA skjønner, det er ikke bare Trump som sitter og styrer der borte selvfølgelig, de skjønner at USA begynner å miste denne, de er fortsatt verdensledende, men de kan miste denne ledende ledertrøya. For det som har skjedd er jo at når man har hatt en lang oppgang, Vesten har ligget der, vi var ledende på produksjon av biler og alt mulig, datamaskiner og alt mulig, men så begynte vi å flytte produksjonen til Asia.
Dermed mistet vi mye av kompetansen over mange ti år. Vi er ikke ledende på biler. Du får sannsynligvis veldig bra biler fra Kina til lavere pris. Mye av datamaskinene er produsert i Kina, selv om det er amerikanske stemple på det. Man er ikke lenger ledende på de fleste varer.
Og man har brukt, og man er kanskje ikke, og på forskning også, man har fått store forskningsmiljøer i Asia og så videre,
Og Vesteuropa spesielt, de har brukt veldig mye ressurser nå på dette grønne skiftet, uten noe særlig suksess, for altså CO2-utslippene har jo på verdensbasis bare økt, og fossilbrenslet totalt har jo bare økt. Så det har jo i hvert fall ikke hatt noe suksess for det man, altså isolert sett kan man si man har, kan man påstå at man har suksess, at man har klart å kutte mye en del fossile slipper. Men altså det er jo, hvis dette nå kan man gå inn og diskutere hvordan dette påvirker klimaet sin, men i hvert fall
Man har ikke klart å få ned verdensutslippene. Så man har brukt masse penger på noe man ikke har fått noe gevinst på. Hvis du ser på hva man ønsker som gevinst. USA har mistet evnen til å skatte hele verden. For de som er konkurrenter av USA, de begynner å trekke seg ut. De vil ikke være med på dette her. Og dermed må... USA har ikke noe valg egentlig, til min mening. De må nå skyve... Enten så må de trappe ned... De har ikke så mye penger å bruke, rett og slett.
De kan alltid øke pengemengden, men da øker de pengemengden også, så får de ikke eksportert så mye inflasjon som før. Så da får de mer inflasjon i eget land, og det vil de ikke. Så de må nå overføre kostnadene direkte til sine allierte. For vi bør jo være villige til å betale medlemskontigenten. Hvordan har de gjort det? Jo, de sier noen at Vesteuropa må betale mer av NATO. Ja.
Vi i USA, vi gidder ikke lenger å kaste penger vilt rundt til alle disse internasjonale organisasjonene. Hvis dere vil ha dem, så gjerne Europa da, når dere betaler for dette selv da. Men det har jo igjen gjort at europeiske ledere har blitt, altså forholdet mellom USA og Europa er ikke så godt som det pleide å være. En del, altså det varierer blant ledere, men mange av europeiske toppledere er jo
nærmest litt sint og irritert på Trump og mener han kjører idiotpolitikk og så videre så de vil nå, og derfor har du fått den tolkerigen i tillegg på toppen og du kan si Trump startet den da men det er også en annen måte for han å få en penge på så det kan hende USA har i hvert fall skjønt en ting de har skjønt at bærebjelken i moderne samfunn er energi
Så de har jo nå tatt over, eller de har gjort en deal med Venezuela, nå kan man alltid diskutere hvordan det er gjort, om det var etisk, altså kraftig uetisk, det er det mange meninger om, men hvordan de har kommet til målet kan man diskutere opp og ned. Men de har i hvert fall fått til noe, de har drillet masse sjølgass for mange år siden, de har gått fra å ha for lite energi, måtte importere masse fra USA,
arabiske land, til å bli en eksporterende nasjon. Men for å beholde en reddersøya, så er det spørsmålet om de klarer det. Eller vil vi få en skifte av verdensårene? Og det ser vi mye på dollaren. Nå er gullbeholdningen til sentralbankene for første gang, det har skjedd i løpet av siste et og et halvt året, altså reservene av gull, verdien av reservene av gullbeholdninger, er nå for første gang siden 70-tallet.
større enn verdien av fiatpenger. Så det betyr at den mistet tilliten til dollaren der ned. Nå så jeg olje, det var jo noe nylig, oljefondet skulle også selge, altså de skal redusere, det var forslag, det er vel ikke godt at det skal målgå kanskje opp i Stortinget, jeg vet ikke. Det var i hvert fall forslag fra en gruppe der, utredningsgruppe i oljefondet med tangen og så videre.
at de skal redusere beholdningen av statsobligasjoner. Og siden den største beholdningen de har av amerikanske statsobligasjoner, så betyr jo det å redusere. Men det tror jeg var på... Jeg tror ikke de gjør det for å dumpe amerikanske statsobligasjoner, for de skulle da flytte... Jeg er skommet gjennom notatet deres. De skulle flytte en del penger inn i boliglånsobligasjoner, og noen av de er statsgarantert i USA, men i litt høyere avkastning.
For hvis Norge for eksempel bestemte seg bare for å dumpe amerikanske statsobligasjoner uten å kjøpe andre amerikanske statsobligasjoner, eller andre amerikanske obligasjoner, så kunne det kanskje blitt sett på som fra USA sin side som nå stikker, altså dette er en medlemskontingent dere faktisk betaler, det er ikke bare at dere kjøper det, dere vil ikke si det offisielt.
For dette er litt sånn som foregår i kulissene. Jeg har vært og jobbet der borte og truffet flere folk fra toppen der. Etter min mening så prater de mye om dette i kulissen i USA. Men de tenker kanskje at dette er for komplekst, at det er mye prat om de avisen, eller at dette er litt sånn at de ikke liker. Jeg vet ikke. Det kan man være helt sikker på. Amerikanske toppfolk i finans, de er fullt klare over dette her. De vet at de har hatt den fordelen.
At de har verdensforlutene, de kan øke pengemengden og skive inflasjonen ut. Og de kan fortsatt gjøre det, men i mindre grad. Og hvis dette skulle glippe, og Japan har vært et veldig laverent land i veldig mange år, ekstremt mange år. Siden børskraket i 87 har de hatt kjempelave renter nærmest. Og for første gang nå, de siste årene, så har japanske renter skytt opp.
Og Japan er den største landet som holder mest amerikanske statsobligasjoner, så kan det være for eksempel at Japan må selge amerikanske statsobligasjoner for å dekke utgifter i eget land. I hvert fall er det et press nå mot USA. Det skal mye til at kanskje den nye verdenslederen blir Kina, det er jo det landet som er ledende på produksjonen i dag sannsynligvis på det meste.
Men Kina, hvordan skulle verden begynne å stole hvis Kina skulle bli den nye ledende verdensfiatvaluta? Jeg tror nok de færreste ville vært bekymret for å sette, hvis du har det der, at du setter halvparten av pengene inn i Kina. Jeg tror de fleste ville vært redde. Hva hvis Kina skulle bli uvenne med Vesten og bare konfiskere verdiene? Men det kan være at det er et annet pengesystem som vokser for meg. Det trenger ikke å være en nasjon.
Det er derfor gull er interessant her spesielt. Et alternativ til dollaren er rett og slett gull. Det blir ikke USA og Europa som er lederne lenger, det blir i hvert fall delt ledelse. Vi har vært dominerende. USA kunne gjøre litt som de fleste steder i verden, vil de gå inn og invandere et land, så kunne de gjøre det samme med Vesteuropa.
og han Ray Dalio som var leder av verdens største hedge fund i USA, Bridgewater han har jo skrevet veldig mye om dette her jeg er veldig tilgjengelig av det han er mye av samme oppfatningen at vi nå er i en sånn vi nærmer oss slutten på change of world order og da altså, da kan du få veldig men altså
Dette er veldig lange perioder, jeg ser ikke at det skjer de neste seks måneder, her kan det fort bomme med flere og mange år, men at vi nærmer oss, at vi er i hvert fall nærmere enn vi var for ti år siden, var det utenkelig, da var det nesten, nå ser du mange av, han har studert 500 år med historie, mange av de signalene vi ser fra tidligere tider, da har det vært utenfor,
England var jo den ledende makten i en periode. De var verdenshøyredomme, men nå er det USA. Og det vil da kunne... Jeg mener Vest-Europa har et stort problem her, og Norge også. Hvordan skal vi klare å bruke enormt mye penger på det grønne skiftet som har hatt minimalt suksess, samtidig som vi nå skal styrke militær forsvar, pluss støtte Ukraina-krigen? Hvor skal disse pengene tas fra?
Vel, enten kan du da øke skattene som er veldig upopulært. Det er en måte å øke skattene på som ingen merker nærmest. Det er å trykke opp pengene og skape inflasjon. Så jeg tror det er det vi er beferdige med å se nå. Rentene er opp nå i mange land. Og i USA. Og i USA er vi også med på å ha støttet både Ukraina og drive med Iran og så videre.
Men de har på en måte kuttet ut det grønne skiftet. De har ikke kuttet ut fordi de driver masse teknologiutvikling, men de har valgt å gjøre det på en annen måte. Være med på en annen måte. Mens Vesteuropa kan, og hvis det kommer et børskrakk nå de neste årene,
Så tenker jeg at det er veldig mange bedrifter, mange bedrifter er alt på felgen. Flere av hvertfall de som så han spitsnagel for eksempel, han har jo sagt at når det kommer, han tror at det skal enda videre opp, teorisk, det er hvertfall det han har sitert med i en avis, at denne boblen skulle vokse enda for å si det sånn enda mer, og så kom det liksom det største krakket i vår tid da.
Nå må du kanskje tilbake til 1929. Du hadde et kjempestort kak i 1987, du hadde mindre turbulens i 1998, og så hadde du dotcom-krasj. Norge har jo stått seg ganske bra gjennom disse krisene. Vi har jo oljebufferen, så Norge vil nok gjøre det ganske bra. Ikke bra, men de vil gjøre det mindre dårlig enn
Vi vil kunne stå bedre mot enn mange andre nasjoner. Men kan oljefondet tapes? Ja. Tangen, det er bare noe overskrift i han. Han hadde vel vært inne på at det kunne skje. Men altså, nå har jeg ikke lest det. Men altså, som sagt, da er vi tilbake til USA. Aksjemarkedet faller 90 prosent, og statsobligasjoner kan jo bli... Du vil jo få igjen, så lenge det ikke er revolusjon i USA, så vil du få igjen alt det vi har lånt til USA. Ja.
Altså, lånet vi har kjøpt på statsobligasjoner, det er et lån til USA. Alt det vil du få igjen. Så hvis du har kjøpt for, nå husker jeg ikke hvor mange milliarder vi har, 100 milliarder eller hva vi har der. Så hvis, bare å ta et eksempel her, hvis du har kjøpt for 100 milliarder dollar i obligasjoner, vil du få det tilbake? Ja, nesten garantert, så lenge det ikke er revolusjon i USA. Altså, vepnets revolusjon. For de kan alltid trykke opp de pengene. Så du vil få både rentene som du har lovt,
Men kjøpekraften vil være... Hvis det blir masse trykking av penger, og det ikke kan fordeles over inflasjonen, så vil kjøpekraften kunne falle kraftig. Hvis du kunne kjøpe...
Hvis du får de pengene du kunne bygge masse jernbane i Norge, bygge masse sykehus og så videre, x antall sykehus og hurtigjernbane mellom Trondheim, så kanskje du ikke kan det hvis du selger de obligasjonene eller får inn pengene om fem år. Det kan skje. Jeg nevnte i dagens næringsliv for mange år siden at det var mer på generelle risiko at man burde brukt enda mer penger enn oljepenger i Norge, men ikke på...
Men på investeringer, jeg sa at man måtte skille mellom investeringer og det å egentlig bare gi penger til ting som ikke gir avkastning. Det var jo planen, det var jo uttalt at det skulle være å senke skatten og bygge infrastruktur. Det var et av lovnadene med oljefondet, må Stoltenberg opprette av det? Ja, det husker jeg ikke. Men i hvert fall, jeg mener man burde...
Oljefondet kan teknisk sett tape seg veldig mye av det. Så ville det ikke vært lurt å bruke noen få prosent ekstra av oljefondet til å bygge, for eksempel, infrastruktur som ligger der i neste 100 år, som ikke, om så hele aksjemarkedet rakner, så vil det hurtigtog mellom de store byene, eller...
Eller mye bedre sykehus. Hvis vi hadde brukt sinnssykt mye penger på samferdsel og infrastruktur i Norge de neste 20 årene, var Pøs virkelig bare oppgradert hele Norge. Har det noen påvirkning på norsk økonomi negativt? Vil vi få masse inflasjon, som er et vanlig argument? Det er det som er en måteargument, ja. At du får inflasjon, men altså...
Jeg tenker at man kan gjøre det på en smart måte som du ikke får så mye inflasjon. Nummer en, så vil du jo ved at du flytter, veksler en del dollar, altså da selger man for eksempel dollar i obligasjoner da, og veksler til norske kroner, så vil jo krona styrke seg kraftig. Og det meste av det vi kjøper er jo importvarer. Så med sterkere kroner så vil jo prisen falle, altså i hvert fall trenger vi ikke da importører å sette opp prisen, særlig når det er inflasjon i utlandet. For de får jo da bedre betalt kroner.
Så det er en, og pluss at du kan, altså, nå er det vel nedgang i byggesekt, storbygg har det vært nedgang en stund nå, uten at jeg er helt oppdatert på det, så du kan prøve å time det litt da, er det nedgang i, altså mange arbeidsledige i storbyggsektoren, så kan du si, ja nå setter vi i gang bygging av sykehus der, for alternativet er at vi går på NAV da, de byggarbeiderne, så da er det ikke bedre at de får litt bedre betalt å faktisk gjøre en jobb,
Jeg mener det er masse, og for å lage jernbaner så trenger du også masse materialer. Hvis det skaper masse inflasjon å lage disse jernbanesviller og så videre i Norge, det vet jeg ikke. Hvis det skulle skape inflasjon på de produktene i Norge, så kunne man jo sikkert importert mye fra utlandet. Så jeg tenker det er, pluss arbeidere, du kan få arbeid, hvis det er sektor som er skvistet, så kan du jo få importert arbeidskraft også.
Burde vi rigge oljefondet annerledes, litt sånn som danskene med sitt pensjonsfond, eller flytter det ned til befolkningen og ikke la politikerne og Norges Bank styre det?
Men man bør ha en profesjonell gruppe som styrer det som man gjør, men det var jeg inne på sist. Hvem er, man prater om at dette oljefondet er vårt, det er vi nordmennasjoner som vi millioner per innbygger. Dette er jo et pensjonsfond, utland som det kalles. Som jeg har vært inne på før, det er jo de direktører i staten, politikere og så videre,
De vil jo sikre seg veldig fette pensjoner. Så de vil få en stor prosentandel, mens en minstepensjonist, eller kanskje en kone som har gått hjemme og passet barn og gjort alt dette her, mens mannen har jobbet hardt, og så dør mannen, så blir hun minstepensjonist. Og egentlig burde jo hun vært like stor eierandel. Altså, hvor mange har vært med i Nordsjøen, og de fleste som har jobbet i Nordsjøen har jo fått bra betalt for det. Hvor mange har vært med å grave opp den oljen for Norge? Det er jo en veldig liten del av befolkningen.
Så hvorfor burde ikke minstepensjonisten ha like stor rett på oljefondet som en som er stortingspolitiker? Jeg tenker at det i hvert fall har fått en... Hvorfor skal... Nå prater jeg ikke om... Minstepensjonister, var det Rødt som hadde vært med å få inn dette i Stortinget? Nei, i Stortinget sammen med Arbeiderpartiet. 80.000 kroner mer...
Det er jo lattelig hvis du regner ut når dieselprisen går fra, eller bensin går fra, de fleste minsteprisene, de har ikke råd til å kjøpe en ny elektrisk bil, så de kjører sannsynligvis, mange av dem i hvert fall, kjører en gammel diesel- eller bensinbil. Mm.
Både matvarer og pensjonen deres er jo inflasjonsjustert, men i hvert fall i år så har matvarerprisene steget betydelig mer enn den brede inflasjonsindeksen, og bensin og diesel, hvis du tar med siste hoppet nå, det har jo steget mye mer. De lille tilstede, de burde jo fått 80.000 mer. De spises jo opp. Du kan komme inn på diskusjonen hvorfor de får minstepensjon og så videre, og det er jo en del...
Kanskje som er flyttet til landet, som får minstepensjon, som aldri har vært med å bygge opp landet og så videre. Det er en stor diskusjon selvfølgelig, men jeg tenker at er du norsk statsborger, eller i hvert fall, det burde vært gjort klart i avisen da, de oljepengene er ikke våres. Det er en stor elite da, for det er jo en veldig stor stat. De som jobber i staten og som har fast jobb der, professorer, statsansatte, og spesielt de med direktørstilling, de låser en veldig stor, de får veldig mye av de oljepengene. Mhm.
Det har vært flere som har vært ute og mente at dette burde vært delt mer på folket. At alle hadde en konto der nesten, men at det var noen andre som kunne velge. Det er jo en mulighet at du kunne velge litt hvor du skulle...
Eksponere det? Eksponere det, at du kunne redusere litt i USA, det er jo en tankegang selvfølgelig. Jeg synes det er helt lattelig at man, all den tid vi har noe som heter et ekteskap, eller en samboerekontrakt i Norge, hvor det blir en juridisk enhet,
At en mann som opparbeider seg makspansjon og har et høy inntekt og gønner på i alle år for å sikre fremtiden, så dør han når han er 66. Og kona har ikke jobbet nesten noen ting, eller tatt hjemme da. Med en skokk med unger og den type ting. At ikke de to har en akkumulert enhet av en pensjon, det forstår jeg ikke. At hele hans pensjon bare skal falle bort som...
at det aldri har skjedd, at det aldri har blitt spart om at det ikke finnes noe igjen der. Det er bare sånn livets tilfeldigheter skal da, hvis kona dør, så vil jo det dryppe masse pensjonspenger ned i den samme husholdningen. Ja, derfor mener jeg, jeg mener jo at siden veldig mye av pensjonspengene i Norge er fra olje, og hele nasjonen er i oljen, så burde det vært fordelt mye mer jant
på de som blir pensjonister. Det tenker jeg. I stedet for antall år i arbeidsliv og lønninger? Jeg sier ikke at det bare skal være det, men det burde i større grad. Med dropp og betaling til folk i trygd? Ja, det kunne jo vært. Man kunne jo fjernet Floyd. Ja, det er mange. Men man må selvfølgelig regne nøye på det. Men
Jeg tenker det, og mange av de jobbene i staten, det er jo liksom at du tjener folket, men jeg vil jo tro at de fleste som jobber i høyestilling i staten tjener seg selv. Det er jo det som er sannheten. Det er jo tilbake til dette med renter og mange av lovenåndene, ikke bare Arbeiderpartiet, men mange av disse partiene går jo inn og lover...
De lover det, og så gjør de det motsatte, eller det skjer det motsatte, eller de lover ting som de vet at de ikke har kontroll på selv. Bare for å få stemmer, og det er vel det som er med EU, at man gir, og dette er tilbake til UD, og alle de pengene de har størret rundt samtidig. Jeg trodde jo naivt selv at dette pengene går til mat, til fattig, altså nesten alt, men så viser det seg at en veldig stor andel av dette går til...
forum der de sitter og diskuterer i dyre hoteller og får lønninger. Så det er jo mye av disse pengene som ikke går til det man trodde de gikk til. Jeg tror ikke vi har gått av vite hvor... Selvfølgelig har vi det, men jeg tror det er så ille at vi egentlig ikke vil vite det.
Jeg tror det er så opprivende for noen som oss, som har bladet oss selv som et tillitssamfunn, og stor tillit til staten og byråkratiet og politikerne, og hvis nok renner opp. Det kommer til å bli så foraktig i alle mulige slags mot offentlig sektor at det spørsmålet er litt farlig. Ja, det spørsmålet er mye mer...
Jeg tror det er mye mer skjult sånn korrupsjon enn det man... Det er sikkert ikke dum korrupsjon, eller noe av det er sikkert at man har rent ulovlig penger, men mye av det er jo... Det er jo sånn i grenselandet, sånn at det er veldig vanskelig å... Basert med lovene, man sier at dette er korrupsjon, men de fleste vet at dette er korrupsjon, da. Men...
De gir penger til en organisasjon som venner eller familie får ut penger av senere, altså offentlige penger da. Så det er nok mye rart der. Kan vi ikke ha en korrupsjonsspesial hvis du får litt forberedelsestid? Nei, jeg kan jo litt om det. Mitt spesialfelt er jo økonomi og fysikk som jeg har jobbet veldig mye med de siste årene. Skal vi dreie praten litt over på fysikk, eller? Ja.
Ja, det kan vi godt gjøre.