12/6/2023

Sverre Goldenheim | Dobbeltliv og Rehab, Utelivsbransjen, Skandalene, Voksenlivet, Alkohol

Transkript

Skål da! Takk for sist. Vi la ut en liten teaser i sommer da. Da rant du faen meg inn med meldinger. Når jeg satt opp på den der, det må jeg si, sinnssykt deilig takterrassen inn på Vika. Ja, Øppelvika som jeg kaller det. Nei, takk. Det var veldig hyggelig det. Du rant litt inn hos meg også. Det som var gøy i dag var jo når du postet at vi skulle ha podd. Jeg har jo et jødiske etterhjelm, så det var jo liksom, skal vi snakke om Israel og Palestina? Så den har jeg fått i dag. Da har de kommet til rett sted. Vi skal gå i skikkelig dybden vi, Israel og Palestina. Skal vi ikke det? To-tre timer. Jeg tror jeg skal holde meg unna. Det blir maks to-tre sekunder. Jeg tror vi er ferdig alt. Men folk kobler det og vil ha deg til å mene noe om det? Nei, ikke helt. Det er jo bare fordi jeg har et jødiske etternavn. Og en på min kalde vennerliste. Bare... koblet det og lurte på om det var det vi skulle snakke om. Men du har jo jødiske aner da? Altså, i min familie så det er jo bare etternavnet som henger igjen. Men det har jo aldri vært noe religion eller noe. Det har aldri vært et tema. Alle menn i Goldenham-familien har forud, så det har ikke vært noe bar mitzvah her. Ikke sant? Nei, Det der forhudgreiene, jeg snakket med en som hadde fått kappa av forhuden. Han var så sjokka over at jeg var så sjokka over at han ikke hadde... Han hadde vunnet. Det var sånn det skulle være. Jeg synes det var litt spesielt, for den der forhuden for meg er jo en måte... fjerne den, det blir jo kompromittert, pikket min. - Nå er vi to minutter inn i podcasten, vi er i gang med pikkprat, det er bra. - Og vi er i gang. - Ja, vi er i gang. - Som alle gjestene lurer på. - Ja, da er vi i gang. - Ja, så hyggelig. Ja, forhudet er intakt. - Forhudet er her også. Shoutout til alle dere utenfor forhudet også, vi er glad i dere også. Og til halvparten, nei ikke halvparten, kanskje 20%. Jeg lurer på hvor mange kvinner lytter dere med episoden her for? Vil du hive ut det til en måte? Nei, det tør jeg ikke. Jeg tror det er... Det kan jeg helst si med en gang. Skal jo hilse fra kjæresten min. som han sa på veldig fin måltidialekt, han var mye kjekkere enn jeg hadde sett for meg. Så det var kudos til deg. Det var en som gjest her, som trodde jeg var, og kompisen hans var helt skråsikker på at jeg var maks 175 høy. Kanskje 170-160, så det er et eller annet med denne stolen her, at jeg ser ser jeg så lav ut? Jeg ble også helt sjokket over da jeg møtte deg. Det var jo også noe vi diskuterte. Har vi møtt hverandre før? Jeg husker det. Jeg tror ikke du husker det. Nei, garantert ikke. For det var jo litt sånn rett på klemmen og hyggelig å se deg. Men så tenkte jeg, faen har jeg sett den før? Men høyden din er jo helt sinnssyk. i forhold til det jeg hadde sett for meg. Hvorfor er det sånn? For da ser du det kamera-utsnittet her, og da ser jeg, så er det kanskje, man sitter litt, man kanskje sitter litt oppreist, eller? De sier jo at det kameraet legger på å være 10 eller 15 kilo, men det tar bort 10-15 centimeter, så det er i hvert fall, det kan jeg vel kreve til. Men det er jo bra, altså jeg tenker jo alltid sånn der, hvis man er kjekkere i virkeligheten enn på bilder, på Instagram og på podcasts, da er det heller den veien enn den andre veien, da. Absolutt den veien. Det skal jeg ha for. Gratulerer. Og skål igjen, ja. Vi sitter her med dette her er sjampannen fra Gyda Oddekalv. Politiker som var innom her. Hun drikker jo ikke alkohol, men hun ga meg En sjampanne. Så det er det vi sier du drikker her nå. Hei til deg, Gud. Så vi satt jo på taktrasen igjen, og da la vi ut en liten story, og da flommet det inn bare fy faen, nå blir det fest, og jeg tror guttene var veldig giret. Jentene var sånn, herregud, dette her, dette blir litt for vilt. Så fortalte du så jævlig mange bra historier oppå. Jeg husker jeg satt og noterte, og så tok jeg opp de notatene før vi møttes i dag. Jeg skjønte ingenting. Jeg skjønte ingenting om mine egen notater. Det var bare sånne løse tråder overalt. Jeg var vel også veldig på det at nå skal jeg gi deg indre filet-historiene, men dessverre kan vi ikke snakke om det i podcasten. Vi er jo toått i begge to. Du er født fra 1980 til 1985, vet jo hvem du er og husker den tiden. Du er fra Østland og Oslo-området. Så husker man deg veldig godt og trygde kontoret hele den biten der. Var det medie- og journalistiske tid? Du var borte fra rampelyset en periode. Ja, og det er jeg jo fortsatt, så det er jo veldig deilig. Jeg føler jeg har på en måte, jeg har jo ikke det utleverings- eller eksponeringsbehovet som jeg hadde back in the days, så det er veldig deilig å ha levd et normalt voksent liv med min kjære tilbake trukket fra... - Det er jo jævlig hyggelig at du er her, da. For jeg master jo litt på deg, 2019-2020 tror jeg jeg må komme, og da var liksom dette helt nytt, og du visste jo ikke hvem jeg var. - Ja, det var hyggelig det, men da hadde jeg jo, man var jo permittert fra jobb, og jeg hadde en lite sånn samlivsbrudd med min kjære på den tiden. Jeg var ikke helt i modus for å stille. Bankebordet, nå er vi sammen og har vært det snart i ni år. Det er koselig. Suveren dame, det må jeg bare si. Vi hilser dere tilbake igjen her. Her er en shoutout til Helene. Ja, det er en shoutout til Helene. Hun fortjener det. Jeg var så heldig å ramle inn på narspillet ditt også i sommer. Det var god service. - Altså ramla inn, du var vel ved å arrangere det? Hvis det er lov å si. - Ja, nei, vi kan ta, når vi begynner å få litt formen her, så skal vi sikkert gå inn på den narspillhistorien der etter hvert, det skjedde jo mye interessant der, men... Du sa at du hadde veldig eksponeringsbehov før. Er det et brått tidspunkt hvor du bare sverre tenker, nå holder det, nå trekker jeg meg tilbake inn, eller var det bare en gradvis overgang? Det eksponeringsbehovet kan du jo holde på å si... Det hadde også med mine andre bo på den tiden, som var alkohol og rus. Jeg var jo ganske høy på det 24/7, holdt jeg på å si. - Hver dag hele uka? - Nei, ikke hver dag, men jeg var jo på denne rehaben i USA. Min diagnose er at jeg er en såkalt binge drinker. Så når jeg først setter i gang, så gir jeg meg ikke før. Begge lysene, begynner er brent. Så totalt. Nei, altså etter rehaben, når man har blitt voksen, fått litt mer selvinsikt, og ikke minst selvrespekt, kan man også skyte inn der. Så nei, det er ikke så mye. Det er klart det er mer behagelig å ha bena plantet på jorda. Ikke minst en voksen jobb, en fantastisk kjæreste, et bedre nett rundt meg. Jeg har ikke noe inntrykk av at du prøver å riste av deg. At det henger ved virker som om du er veldig ferdig og lukket kapittel og har ikke noe problem å prate om det i privat sammenheng, sosialt lag og sånt. Nei, nei, nei. Det skulle tatt seg ut hvis jeg... Det er jo absolutt... Det blir nok noen klisjer her i dag, men den klisjen at jeg har vært med meg til å forme meg som den jeg er, det har du jo absolutt. Og jeg har null problem med å fortelle om den fortiden, eller det livet der. Det er... Det minner jo Google meg på sted og sted. Hvordan da? Nei, altså, man er jo ute med, jeg jobber jo, nå er jeg jo salgsjef i fullskikkgruppen, og da er man jo ute med store, eller jobben er jo pleie å tilrettelegge for store kunder event per år. Det er jo klart når man er ute og har litt wine og dine med kunder, at etter et par glass kommer det frem at de har googlet litt. Da må man jo bare eie de historiene, og folk synes jo det er ... Altså Google har jo bare plukket opp en lav prosent av det som har skjedd. Det er jo litt sånn refte du nevnte, men det jeg fortalte deg i sommer, som ikke er på Google, det er jo det som er gøy. Men det er ikke det jeg er her for å snakke om i dag. Det kapittlet er sånn. Og som jeg også sa ... Alle de podcastene jeg takker nei til, er jo fordi jeg lukter lunt av at her vil de jo bare ha et Trygdekontoret 2.0. Det er mange som spør, er det fortsatt jevnlig? Ja, relativt. Vi behøver ikke å oute noen av de podcastene. Da må du bare gjøre det. Man lurer på Hottar. Hottar har vært på. Ja, men den kjemien med de gutta var ganske dårlig. Har du vært på podcasten, Hottar? Ja, jeg har vært på Hottar. Research min suger, ass. Jeg hadde ternkast 2 til deg der. Jeg har vært på Fladset to ganger. Du merker jo at han vil inn på juice der. Jeg har jo ikke noe vinne på det. Og det er jo ikke den jeg er lenger heller. Det er jo klart jeg tar meg en fest og og klinner til en ny og ned. Men det er en kveld, og så er det ikke noe påfølgende dag, to, tre, fire, og så videre. Vi skal kanskje sette deg, for det er jo noen kjære gjester som kanskje også ikke sitter i denne jævla ringen i en Oslo-gryta og får med seg alt hva som skjedde på Cosmo. Var det Cosmopoliten, eller var det Cosmo det het? Det var Cosmo da jeg var her. Cosmo. Det heter jo, det har jo vært en lang fartstrid det stedet, det heter jo Cosmopolitan først, på tidlig, altså... Rundt 2000, tidlig 2000, så ble det Mysawika og så ble det Cosmo. Der var jeg vel klubbmanager fra 2006 til 8-9 ish. - Det var hotspottene i 2-3 år der. - Ja, det var jo et fenomensted. Før det var jo ikke Oslo like utviklet. Du hadde jo Rosengrensgatet, det var jo det som jeg hadde tenkt i. Så kom dette stedet i Vika. Selvfølgelig hadde du jo sånn Odeon i Hegdehalsveien, men du hadde jo ikke Jungstorget da, som er like utviklet som det er i dag. Så litt plass, der hadde du Barbeint og et par andre sånne høl i veggen. Det var jo ikke, altså uteliver. Ja, men det nærmeste avstår, det var jo ikke like utviklet som det er i dag. Så Cosmo var jo et fenomensted, og da... Da var jeg vel 24 år og var clubmanager. Det var ID26 for å komme inn, så jeg var kastet ut til ulvene der. Tusen personer inne og tusen personer som stod utenfor og skrek etter å komme inn. Det var det nærmeste jeg har vært å være rockesterende. - Hva fy faen, det var 24? - 24, ja. - Hvordan kom du dit da? Hvordan kom man til å bli en sånn klubb-pop-hockey? - Jeg ble litt headhuntet til den stillingen. Jeg hadde allerede begynt å arrangere fester og hadde vært i gameapp-partiet i år. Det hadde gått greit, men de ville ha et ansikt utad som kunne ta den støyten og stå i døra, ta vare på kunder. Men jeg bodde jo da på Arsene Kastunna i Vika. Det har jeg vært veldig ærlig med. Jeg drakk meg full for å Jeg kalte det tørre å dra på jobb. Å stå i den døra der, det var jo et massivt trykk. Så jeg var jo med på festen fra åpningstid til langt. Men du greier liksom å... å gjøre jobben din og bedre. - Har du begynt å rape champagne? - Ja, champagneraper er full gang. - Jeg hadde en inna her i år, sånn rett og slett. - Ja, jeg sier det. - Håper de setter kameraet over på deg. - Jeg går jo nesten sånn i, jeg går ikke fullstendig Oscar Westriden her og begynner å rape inn i mikket, men noen sånne litt høflige champagneraper, det tror jeg faktisk lykter det mye til å bli vant med. Det blir nesten som en julebordpodcast, faktisk, når jeg kommer ut. - Det nærmer seg jo, det kan du ta etterpå når det kommer ut. - Hva da? - Når er det det kommer ut? - Det vet jeg ikke. Det kommer kanskje om noen uker eller åpent ut i november. - Jeg har god tid. - Men hvor var vi på? - Vi var på Cosmo. - 24 år? - Ja. På den tiden var jo... Det jeg føler i dag, så har jo kommersielt utliv stagnert litt. Du har jo noen som er stares, som nå på Vestkanten, som jeg kaller det representerer, hvis jeg er lov å si det. Så har du jo sånn Aivir, Beatrice... som har kommet for å bli, men... - De går jævlig bra, eller? - De går dritbra, etter hva jeg har skjønt. Men det å drive kommersielt utliv, det er nattklubber i Oslo kontra andre land, det er jo... Du har jo ikke sånn table service, hvor du kan bestille bord og flasker og holde på til 5-6 på morgenen. For eksempel da, i Ibiza så går DJ'en på 8 på morgenen. Du har jo da fredag og lørdag, kanskje litt torsdag også, hvor du skal tjene penger dine mellom 12 og 3. De kuleste kommer jo klokka ett etter forspill, så det er jo... Altså lite nåløye da, hvor du skal tjene pengene dine på. Og husleie er den samme hele uka. Du betaler jo ikke husleie for torsdag til søndag, og det er jo bra adresser disse stedene ligger på. Ja. Jeg tenker alltid, fordi de her sjappene bytte navene og holdet kanskje inn 3-4 år. Jeg tenker at dette er hvitvaskingsbuler hele gjengen. Det er min automatiske fordelen fra gamle dager. Alle som driver utenriksbransjen, det er hvitvaskingsmaskiner. Da jeg begynte å jobbe ute, så levde jo den svarte koveren. Dette er jo foreldre. Jeg dro med meg noen munker med sedler hjem back in the days. Alt var cash i døra? Ja, altså coveren var jo cash. Det som var vanlig var at man arrangeret fester og så satt man igjen med en prosentdel av coveren og litt av barnet og så videre. Men det er mer et krav på det nå, at hvis du er en partyfixer, eller jeg hater den betegnelsen, partyfixer. Jeg ser på meg mer som en promotør, ikke sant? Men i dag har jo alle disse enkeltmannsforetakene, AS, som de fakturerer, så det finnes jo ikke svarte penger lenger. Det er nesten utøvende, eller så å si helt dødt. - Det er vel knapt mulig lenger, for da hadde du med deg, for da hadde du med deg all cashen hjem og bare teller opp og strikker rundt stederne og var liksom... - Ja, det var sånn å bo på Wall Street-scenen der. Nei, det var ikke det. Så mye penger var det ikke. - Hvor mye kom vi inn på en kveld da? Nei, alt fra over 10 000 til 30 000 kunne man ta på en god kveld. Da jobbet jeg med andre folk også, skal ikke oute de så fælt. Men det var penger å tjene, du er i tidlig 20-årene. I hvert fall for min del hadde jeg ikke noe egentlig ikke noe sånn mål og mening med noe. Jeg ville bare kose meg, ha det gøy, og det å kunne dra hjem fra byen med gratis skjenk og Og noen trusklapper var jo bare pluss det. - Det er rart å se tilbake på 20-årene, den bekymringsløsheten, og den, skal vi si, som mange menn kanskje, for å kunne avisere litt, det kommer med forpliktelser og at livet begynner å bli seriøst, og at man begynner å se at voksenlivet bare sniker innpå seg, så kommer jo også en porsjon angst gjennom en rom, Jeg vil tro med min rusning at de fleste av 20-ringer kjenner veldig lite på den angsten som 30- og 40-ringer merker på senere i livet. Det er en bekymringsløs, herlig tid. Det er rart å se tilbake på. Ja, tidlig 20-årene. Angst visste man jo ikke hva var. Det er litt sånn med min historie også. Når jeg... - Når det bikket litt over for min del. Og jeg virkelig hadde angst, for den kom jo nå så inn i helvete på slutten der. - Og da blir vi i hvilket år da? - 2014 da. Men psykisk helse, det visste man jo ikke hva var. Det var jo, altså, jeg hadde nok hatt, det hadde nok vært et annerledes i dag og å komme ut med at man hadde det jævlig. For min utfordring var jo at jobben min var å sørge for at alle gjester rundt meg hadde det bra. Mens jeg hadde det helt jævlig. Sånn virkelig jævlig. Men det var jo laget med smink og en justering, så hadde man det jo til synlig at den er bra igjen. Men det... Det gjorde jo vondt på innsiden der, en periode. Nå snakker jeg om de siste årene, fra jeg var 27 til 32. Da begynte det jo vondt. Ja, da var det sånn, igjen den binge-drikkingen startet onsdag-torsdag. Null søvn, kanskje jeg dubba et par timer, men så oss i full pinne i 60-70-80 timer til jeg var helt ferdig. - Det er å brenne lyset i begge hender, og det dør man jo av, rett og slett. - Men gjorde du det samme da, så var det den samme typen klubbpromoteringen, utlive, festing, kjøre? - Ja, det var det samme greiene. Jeg har jo alltid hatt veldig frie tøyler i jobbesammenheng. Og jeg, altså, det var jo ikke noe, igjen, psykisk helse var jo ikke noe tema. Og jeg var jo, det jeg var god på var jo å leve dobbelt liv. Og fake it to make it, med at jeg til synet hatten hadde det helt topp med det der dumme gliset mitt. Og, ja, så alltid, tydelige folk rundt meg. Og, Det kvernet godt på innsida, det gjorde det. - Var det noe som fikk deg til å bikke? Var det bare slitage og alder, eller var det noen enkelthendelser som bare: "Faen, nå begynner jeg å..." - Ja, det enkelthendelsen, Skudde Sarajevo, hvis det går an å si det, det var jo... søsteren min, som jeg har et nært forhold til, som var veldig sånn, hvordan går det med deg, Sara? Hun... Hun har jeg jo på en måte vært ærlig med hele veien. Og så var det jo... Hun har jo en sønn, min nødvendig Max. Shoutout til Max. Den har du ventet på. Jeg har jo ikke barn selv, så han er jo min hjertesten, hvis det er lov å si det. Hun var jo veldig på det at skal du fortsette å ha kontakt med han, så kan du ikke holde på sånn det... Det var et lite sånn ultimatum. Og da var det veldig lett å se seg selv i speil og skjønne at en sånn person vil man jo ikke være. Så da ble fatteren kalt inn på krisemøte, fløyen fra Tyskland. Og så var man jo... Intervention? Ja, det var en intervention som jeg hadde invitert til selv, på en måte. Så veldig greit, det var ikke noe sånn... Det var ikke noe sånn som du ser på film hvor det sitter ti personer i stua og leser opp fra et notat der. Den holdt jeg for meg selv. Men da var det jo, der likte jeg fatalen godt. Da var det liksom bare å google best rehab in the world da, og uka etterpå så var jeg der. Så jeg er jo enormt ydmyk og takknemlig for at jeg fikk den muligheten. For det... Det hadde jeg jo ikke tatt for gitt at det skulle skje, på en måte. Men det var i... Malibu. Hvorfor drar, nå høres det ut som om jeg bare snakket med deg og Bertrand, som også var på Rehab, altså drar man, er det bedre Rehab-er borte i USA? Har du bedre erfaring med dette greiene her? Ja, altså i Malibu så er det jo big business, og det handler jo mye om klima, og så er det jo et steinkast under Hollywood, hvor la oss bare si at disse stjerne der lever jo et ganske hardt liv, off-camera. Ja. Så det har vel en sammenheng med det. Men det var utrolig profft, bra opplegg å Jeg var veldig motivert. Jeg var veldig lettet da jeg kom over dit, for jeg ville jo virkelig slutte å drikke og ruse meg. Det var å bli kvitt den angsten. Det var jo et nytt liv som åpnet seg der. Jeg har jo holdt på siden jeg var 16 de 32, mer eller mindre nonstop med test og rus. Kroppen tåler da, det er helt vilt å tenke på. Jeg var jo en søppelbøtte innvendig, rett og slett. Bare den restitusjons... kraften som er i en 10-åring og 20-åring, bare slik at du kan slite deg ut og drikke så hardt, og så ruser det på andre sterkere ting og likevel bare så er du fit for fight kanskje 24-26 timer etterpå da. Det er faen meg helt vilt. - Ja nei, det er mye av når du kommer inn på denne webben så handler det om at de skal kartlegge meg som person da, fortell dine historier. Og da var jeg ærlig med det, og de var veldig sånn, det er jo nesten et mirakel at du er i livet. Men er det sånn som du ser det, sånn som du får portrettert på dramaserier og filmer, så ser det ganske likt ut, sånn metodikken og hvordan... Re-abbon, ja. Det er akkurat sånn som du har sett på film. Og du noterer verdens dagens første champagne burp på meis. Gratis. Nei, det er akkurat som du ser i film. Det det handler om er å sitte og... De sier jo at du skal ikke dra fra en rehab med hemmeligheter. Alt skal komme ut da, i disse styrkene. Så jeg hadde jo ikke noe problem med det. Jeg gikk jo litt sport i å dra på drøye historier, selvfølgelig. Så... Jeg sjekket jo en der med den der transe-tattisen David Hasselhoff på magen her, så jeg var jo en karakter, for å si det sånn. Det gikk jo i et år om han norske nordmann på Promises, som var det stedet jeg var på. For man er jo på sånne A-møter i lokalområdet, og møter folk fra andre rehabber og folk som bor i området. Så man omgås jo folk, og da har vel tatt, det blir jo fort noen hundre selfies med de tatueringene der, eller ble det? Men når så eksponerte, festglade, ekstremt utavvente, ekstraverte folk samles på et sted, hvordan faen greier man å holde seg unna fristelser og moro? For det blir jo en trykkoker med folk som kanskje bare har lyst til å ligge med hverandre og feste med hverandre og bare være helt... - Ja, altså, på den rehaben så er det jo, det er veldig greit, for det er jo full lockdown. Du har jo ikke mobilen din. Du er jo gated. Og det er jo maks, hva var det, 14 klienter. - Ok. - Og du har jo ikke noe, det er ikke sånn at, "Hei, jeg går på kiosken og kjøper meg noe." Du er inne på den rehaben. Skal man på utsiden, så blir man jo kjørt i sånne suver og det er vakthold, det er... Det er ordentlig opplegg. Men mye av greia, jeg var jo motivert for å være der. Jeg vil si at over halvparten var jo ikke det. De var jo sånne trust fund kids, eller kallet kjente folk som ikke ville være der, men som måtte dra dit for å redde noen relasjoner her og der, på en måte. Så... Så jeg var der jo med riktig intensjon om å bli et bedre menneske. Hvor lenge var du der? Selve rehaben var en måned. Jeg så for meg at det var et halvt år. Jeg var der på et aftercare-program i et par måneder, og så måtte jeg inn og ut av landet på grunn av visum. Så var jeg der i tre måneder. Så jeg var der et halvt år totalt, og var i det... Miljøet. Det er jo en by som virkelig spiser opp levende. Men det er jo også en by der det er lettere å være sårbar i og med at det er en kul greie da, å være sober der. Det er mange som er det. Så for meg å dra rett tilbake til Oslo etter den rehaben, det hadde jo vært å skyte seg selv i foten. For det er jo ikke noe... Det er jo ikke den samme... Altså, vi har jo ikke noen tradisjoner for dette i Norge på samme måte. Med det å være nykter. Selvfølgelig, du har jo AA og sånn her, men... Altså... For meg er jo dette A-greiene. Jeg var et superbra venn på det, men det blir for sekt lignende for meg. Det gjør det. Hvordan da? Nei, altså. Nå føler jeg at jeg kanskje tråkker på noe her, men det er med å følge disse stegene, og ha en sånn sponsor, og alle disse... Holdningen der er jo at hvis du... Hvis du ikke er på et møte om dagen, hvordan klarer du da å ikke drikke eller ruse? Det er jo sånn, kom igjen, du må jo ha litt mer motivasjon enn det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det var veldig nyttig for meg når jeg var i USA, men da jeg kom hjem til Norge så var det nok motivasjon og bare... Gjør min egen greie. Trening. Møte Helene. Jeg trengte ikke en sponsor å jobbe de der jævla stegene for å skjønne at livet ikke var for meg. Og så vet jeg jo baksiden av medaljen. Den angsten og det jeg har frist i minnet der, det gjør jo at jeg rett og slett klarer meg selv uten noe av det. Jeg tror vi alle har kjent på en eller annen form for angst en eller annen gang, sånn typ i voksen alder eller på den børjenske perioden. Man sier også at det er en slags kjærlighetsrus, kan minne litt om angst. At det er en lignende kjemi i kroppen som skjer på sett og vis. Men jeg vet ikke, hva er en definisjon på angst? At det er et eller annet... et eller annet i fremover i tid som hjernen eller kroppen craver å få vite litt som vil ha litt visshet, litt forutsigbarhet, men så er det bare kaos, og så blir man sånn jeg trenger bare vite, jeg må vite litt hva som skjer. Og det behovet der skaper en enorm angst, om det er prestering eller liv, er ikke det en sånn rimelig fair definisjon? Ja, jeg stiller meg bak den. Ja. Men den angsten min da, det kommer jo fra, dette har det vel blitt gjort noen studier på, søvn er ganske viktig. Og når du døgner, jeg vet ikke, det er jo ikke, alle der ute har sikkert prøvd å døgne en gang, om det er i russetiden eller hva det er. Du blir jo syk av det, men prøv å døgne to, tre, fire og fem dager. Er det mulig å gjøre det uten drugs? Det er vel mulig, men drugs comes in handy der, for å si det sånn. Jeg hadde ikke klart det uten. Så nei, den angsten du får da er helt ekstrem, rett og slett. Kan det beskrives? Nei, altså ... Det er noen kvittier. Handlingslammen eller sånn. Ja, men det er også sånn, det jeg kan beskrive da, fra min side, jeg gjorde jo ikke så mye smart. Så du har jo, se for at du har dritrett på julebord med jobben da. Det er jo, i mitt tilfelle, jeg gjorde jo ikke annet enn å fly rundt og poste syke ting på Twitter, eller altså, nei, det, jeg vet ikke hvor detaljert jeg skal gå gjennom her, men Jeg tok jo ikke veldig mange bra avgjørelser for meg selv. Og det har jo også vært litt av min greie. Jeg har jo elsket å få folk til å le. På min bekostning. Det har jeg vært jævlig god på. Men det er klart, når man blir eldre, det er jo ikke han fyren du vil være. Det er klart. Men I had a good run, som jeg pleier å si. Følte du at ting forandret seg veldig? Når jeg... Når jeg snakker om at vi to skal gjøre podcast, og jeg snakker med litt yngre mennesker som ikke kjenner til den tiden og den bobla av deg, så er det sånn at jeg sier «Husker du kanskje dette klippet eller dette her?» - "Er det han, ja?" Så da har noen fått med seg, det virker som den trygdekontor-biten. Jeg vet ikke hvordan du reflekterer og ser tilbake på det nå. Hvor du så på en måte føler at du blir sugt inn i det, uten å snakke ned selser og den redaksjonen. - Nei, nei, nei. Det jeg kan hilse til å si, det er jo ikke mange som kjenner meg enn, for jeg har gått ned ti kilo bare i trynet siden det. Men jeg husker jo det, du har jo hatt han som gjest, Hans Sturela, Haugs... - Ja, ja, ja. - Jeg kan fortelle hele den storyen der. Han var jo researcher for Seltzer og ringte og... Og Seltzer kjenner jeg jo godt. Og han har alltid vært sånn: "Faen, jeg skal ha deg gjest." En eller annen gang. Jeg må bare finne riktig tema og sånn. Hva var det jævla tema? Sex og samlivsspesial. Og de hadde jo samlet det psykiste crewet der. Men alt ligger ute på NRK, det bør ikke gå i detaljer der. Men ja, jeg ser tilbake på det. Ekstremt unødvendig. For det er sånn alle sier sånn. bare det at han sverre gjorde det, han var liksom, han hadde ingenting å vinne, men han klinte til, og ja, nei. Sånn som nå, det må jeg jo si. Alt jeg har gjort, noe som har gått veldig bra med meg. Jeg har det jo helt topp nå. Jeg lever et nydelig liv og alt sånt. Så vil man jo heller ikke vært det foruten. For jeg synes jo det er jævlig gøy å mimre og se tilbake på alle de syke tingene jeg har gjort. Det er jeg jo rett og slett. Det er... Spesielt når det går bra nå, så er det en enorm kontrast. Jeg visste jo ikke helt hva som møtte meg. Vi skulle drikke litt sammen i sommer, og annet enn at du virket veldig oppegående. Jeg visste jo ikke helt hvor du var i livet. Men det er jo en slående kontrast på at det går bra nå, i hodet og kroppen, du ser jo jævlig bra ut, og har det bra i livet, og et stabilt og dritbra jobb. Så det er sånn der... hvor hardt livet kan bli, og hvor mye påkjenning, hvor drøyt man kan leve i 20-30 år, og så er det bare et par år senere så lever man et helt annet liv. Det skal jo sies at da jeg tok det valget, eller om å dra på den viaben. Det er jo ikke bare sånn at jeg dro over dit og kom tilbake. Alt var fint. Jeg har jo lagt inn en enorm innsats med meg selv, både fysisk, med trening, mentalt, psykologer og så videre. Og ikke minst ekstremt mye støtte fra venner, familie. Det har jo vært rørende med all den støtte man har fått. Men Men hvor var vi? Ja, det var det jeg liksom, ja, setter baki på det liksom som kontrastene. Ja, kontrastene er jo ganske enorme. Altså, nå står jeg opp, altså fem-seks hver morgen er på trening på ditt favorittsted sommer også, selvfølgelig. Hvordan er treningen der da? Er det like bra som ekspedisjonssommer? Nei, det er helt sinnssykt. Altså, det er jo bare hundre medlemmer på gymmen der, og du står ikke i kø der, for å si det sånn, på møller og vekter. Og så er det jo tilknyttet til Vestkampadet hvor du har bastu, infrarød sauna, kullekulp. Du har jo hatt noen gjester her som forklarer om effekten av det med kullebad. Det kan jeg skrive under på. Det gir deg en deilig hvilepuls resten av dagen. Hvor lenge sitter du nede i kulpen der da? Altså... Jeg har vel en sånn, kall det pers på rundt tre minutter. Da er vi der da, eller der. Der kommer det opp, liten bikk, for de som hører på. Da slapper jeg å si det, men jeg tror folk skjønte det. Men Men det er det jeg er nå. Jeg hviler meg ikke på motivasjon, jeg hviler meg på rutiner. Det er vel det som er stikkordet her. At jeg står opp hver morgen, og da er det jo litt sånn, ikke tenk, bare gjør, som jeg sier innen meg. Det er bare å komme seg opp, et par kopper kaffe, ramme, og rett på. Er det gammel synd, å heller tenke i stedet for å gjøre det? Ja, gammel synd, det er vel heller noe jeg... Før så tenkte jeg jo ikke. Hvis det er lov å si det. Det som jeg har lært deg å kjenne over de timene og mitt inntrykk av deg, og de samtalene og de podcastene du har gjort, så er det en sånn, jeg tror... Jeg har jo ikke gode å møte noen som bare synes du er et ordentlig rasshull. Som jeg snakker, det er sikkert noen av de tilbake ned i days også, og kanskje når du kommer til sånn dyp nær familie og sånt, det ofte går verst utover. Jeg ekskluderer det, men det er slående for meg, og måten du sier alt det du gjør på. Jeg fisker litt i med trygdekontoret, ble du suget inn i det? Ble du forespellet noe? Du legger all skyld og ansvar på deg selv. Det er aldri noen eksterne ting. Det er deg selv. Det du sier nå, en liten... Unnskyld. Nei, men det du sier der er jævlig bra, for mange skylder jo ofte på han dårlig venn. Jeg er jo han dårlig venn, eller var det? Det er jo fasit, jeg er jo fasiten på han. Så det husker jeg da jeg dro på den reaben, hvor lett da mange av mine kalde nærmeste festvenner ble. Åh, det var jævlig diggt, for da... De lever jo sikkert fem-ti år lenger for den jobben jeg gjorde der. Jeg har alltid vært en pågangsdriver for faenskap. Jeg har jo... Ja, selvfølgelig. Man har jo flyttet rundt, og jeg har jo alltid vært en sånn ydmyk til type, kanskje vært litt brei av det nye og det, men jeg har jo til gode å få meg en på trynet. Det blir folk like overrasket over når jeg sier det. Ja, det er litt spennende. Så det er ikke noe oppfordring der ute, men jeg leser den hvis noen er... Jeg har jo en historie, og det er en venn av meg, som lignet ganske mye på meg, og som ringte meg og var gråtende, og så hadde møtt en på byen som hadde spurt hei, eller er det du som er særlig god med ham, så sa han nei, og som hadde blitt slått rett ned. Så jeg skulle ha fått en på trynet da, tilvisst. Noen som har tatt en for deg da? Noen som har tatt en for meg, fordi han lignet. Så det er vel det nærmeste jeg har vært og blitt slått med. Vet du hvem det er, eller? - Nei, jeg kan ikke forstå. - Hvis det er noen som hører på nå, som tok fallet for GoldenEye, så tar vi det med ut på en liten skål. - Send meg en DM. - Slide inn i DM-en. - Slide inn i den greia der. - Det er jo... Det å ta ansvar for sine egne ting, det er jo... Det er også litt rart å tenke bakpå sånn... at det er jo veldig glorifisering av den du var. Sånn typ av å se de som på en måte generasjon, altså de kullene som kom etter oss da, ute på 80-tallet. Og det snakket vi litt om da vi var på takterassen sist, og at det er jo sånn, gutta synes på en måte hele den her sett fra utsiden, at det livet du hadde er jo basically noe en hver 24-åring som craver. Fy faen, så han levde liksom og party, fikser, promotør, fyller hele tiden med rus, og han var det man. Og da har de generasjonene så, ja. Men det kan jeg jo si. Ja. som for eksempel da jeg jobbet på Cosmo, 24 år, hadde portrettintervjuet, det er en, jeg var på, det blir da finnes ikke lenger, men økonomisk rapport hadde jo sånn liste over 25 vellykkede mennesker under 35, der var jeg jo, så man ble jo, alt var positivt, men Man tjente jo greit med penger i forhold til jobben. Jeg jobbet jo 10 prosent, på en måte. Drakk gratis. Hvis du hadde vært i inflasjon, så hadde du vært millionlønn i dag, på en måte. Hva er det man vil da når man er i 20-årene? Det er jo å feste, møte damer, ha det gøy, ikke ha bekymringer. Jeg levde jo det livet fra jeg var 20-tallet. 32, igjen, ta bort litt angst der da, som ikke var så deilig, men det var jo, nei, det var jo, det har vært et morsomt liv. Det har det jo. Ja, så man skal ikke lyve på det, så det var unøktelig gøy. Ja, det var dritgøy. Altså, så lenge jeg var på oppadgående rus, så hadde jeg det jo helt opp. Og heldigvis var man jo det 70% av tiden, men igjen da, den angsten, baksiden av medaljen, ble litt for tung etter hvert, og det litt med Det handler om hvem man har lyst til å være. Det sa jeg vel i, hva var det du flate sett på til kresten, at du vil jo ikke være han fyren på 50 i barn med hestahalle og gullringer. Han fyren vil du ikke være. De finner du i Grekenland mest, føler jeg. Men, nei. Den er over til deg litt. Ja, men det er jo den idealiseringen der av og glorifiseringen hans på en måte, at så mange gutter tenker bare sånn, det er veldig enkle behov gutter også har i den alderen. Det er jo sånn, du kan drikke gratis, komme forbi køer. Jeg var køen. Så det var jo ikke noe problem. Og det også å bli gjenkjent, altså på en måte, eller ha... at det er en liten bøs om hvem du er, så måtte det vel alltid, liksom en gutt kan ønske seg nesten når han er sånn 23, så enkelt er det. Jeg hadde jo også litt sånn arrangerte fester i St. Tropez, som var et sted å høre, hold på å si, stoff. Det var jo, man var jo, ja det var en... Hvor kom det opp for deg? Det var jo største partifikseren i Sverige og Danmark og jeg, vi arrangerte sammen en fest da, i St. Tropez, for skandinavier. Men så hadde du også, det er jo gammel kollega der, Pia Sjevik. Ja, vi shotet etter Pia. Hun, det her finnes vel i NRK-arkivet, hun hadde jo også en sånn Hun hang jeg masse med før i tiden. Hun lagde en reportasje på om det var P3 eller NRK, hvor hun fulgte meg en dag Hvor hun da fulgte It-boy. Det var morsomt og kleint nå, men det var der jeg var på den tiden. Men Pia var jo også, nå må vi jo snakke litt om Pia. Nydelig dame. En nydelig dame. En NRK-kollega av meg, en gammel veninne, har vært på fest og senere. Kjempedame. Hun var jo sånn. - Go to DJ, for alle kjenner seg en liten periode der. - Hun spilte jo i hjemme hos Stordalen, og så spilte hun jo på den nummer 15, Skåvegnen 15, som var han som drev my saw vika før Cosmo, Oli Jonsbråten. Manager for Aqualene, så han drev jo også nummer 15, denne restauranten, som da fungerte som et middag-forspillsted før man dro på Cosmo. Og der spilte jo Pia. - Det var en for resident. - Og Andam, Rest in Peace, holdt jeg på å si, spilte jo der. Så det var litt av et sted med karakterer. Men sånne steder finnes jo ikke lenger. Men det var på samme måte? Nei, Label Soul var det også på samme tidene? Hva kom det senere? Ja, det kom litt etter. Jeg har jo jobbet for, håper jeg, de også. Men det var vel litt, skal jeg tørre å si, 2009-10? Ja, gjerne. Skjønner på det. - Jeg går et sted her da. - Ja, vi skal jo ut og, det kan jeg jo si til lytterne der. - Ja, det må du bare. - Jeg prøvde jo å, jeg måtte jo avlyse siste gang jeg skulle hit, fordi jeg var, Jeg var forstyrret. Jeg sa at jeg kunne komme av podcasten, men at jeg ikke kunne være med ut etterpå, for jeg ville hvile, og det skal ikke du ha nå. Vi skal ut etterpå. Det var så jævlig morosist, men det er morsomt hvor mye man kan... Vi vet jo litt om hverandre på overflaten, men bare se hvordan... Det synes jeg er super interessant, å se hvordan andre mennesker er med andre mennesker. Å se hvordan noen bare gjør seg selv, som mange bjørntester, og som er liksom likhandsmennesker, som ikke greier å komme inn på noen, ikke greier å by noen inn på seg selv, ikke mestrer den vanskelige sosiale greia, som er sånn typ ... Helt enkle ting for å komme inn i et rom, hvordan du har armene dine, hvordan du smiler, er du enkel? Nå sitter jeg veldig i protest her, som det heter. Det er fordi stolen er så jævla høy, så det er ikke meningen å sitte. Den går oppover. Den går jo ikke lenger ned. Men nå har jeg sittet her en time, Stig, så jeg får holde ut. Det er ikke sånn at du har trent seg jævla mye, at du bare sitter litt sånn med diskepeksene. Nei, jeg skulle ønske det. Men det går fint. - Det var snart bare om hvordan du alene, glem det. - Det er jo sånn at man kan ikke holde på i den der promotørgreia uten å ha noen people skills. Hvis vi skal dra fram en hemmelighet fra ditt liv, så er det hvordan bli kjent med folk i løpet av 60 sekunder. - Ja, jeg er veldig god på icebreakers og bare tørre å gi den klemmen på en måte. Bare by på meg selv fra første sekund. Det er vel det jeg sterkest på. Kommer det en online-kurs med Icebreakers eller noe sånt? Nei, det blir dyrt. Da får du være manager i så fall. Jeg kan drifte det dritten der, så skal vi filme det, og så kjører vi på engelsk. Nøkkelen er vel bare å by på seg selv og og gi av deg selv da, ikke minst. - Du hadde et godt eksempel når jeg var hos deg sist, jeg vet ikke, det er vel sånn 80% av det vi snakker om der er vel ikke liksom gyldig, eller skal vi si safe materiale for podcasten, men du var på et ganske hissig luksushotell, hvor folk trodde at du var en av menneskene. Ja, den kan jeg ta nå. Den er fin. Den kan jeg by på. Ja, og den er et godt eksempel her. Det var i sommer, så var Helene og jeg på Capri. Hadde boket oss inn på et hotell som heter Punta Tragarra. Det er litt sånn, if you know, you know. Ligger i hotels.com, andre ord? Jo, jo, det er på du kan booke deg på forskjellige tjenester men uansett jeg prøver å være rydmyk her, skjønner du det er et dyrt hotell for å si det rett ut og Når Helena er ute og reiser, så er litt av vår greie før middag, eller før aperitivo, så er hun på hotellrommet og bader. La oss si at det tar fort et par timer før hun er klar. Uansett hvor vi reiser, så er jeg klar tidligere. Går ned i barnet, så kommer hun ned, og så har jeg blitt kjent med alle gjester og de som jobber der og introduserer henne for alle. Det er stort sett det som skjer. Nå er vi på dag to på Ponta Dragara. Så kommer vi hjem i to-tre tider på ettermiddagen. Tilbake til hotellet. Det står jo da selvfølgelig skilt overalt. Ikke noe stuping eller hopping i bassenget. Jeg kjører en sånn rolig bomba ut der, med ganske grei promille. Og i bassenget så står det en italiener, 60 år, med det perleglisse. Og noe, jeg kaller det gjerne litt yngre dame ved siden av seg. Mhm. Han bare ler og smiler og "Where are you from?" og vi begynner å snakke. Setter oss opp på basenkanten, snakker om alt mellom himmel og jord. Men mens vi sitter der og snakker så kommer andre gjester bort til oss, eller bort til meg da. "Hey Goldy, how was dinner yesterday? What are your plans today or tonight?" Alle som jobber der kommer bort. Det kommer barn med tegninger til meg. Det hørte sketch ut da. Men det er fordi jeg har sendt litt pistachis rundt. Selvfølgelig gjør du det. Og han fyren sier da bare, Goldi, dette er veldig interessant, for nå har vi sittet her en halvtime, og du har introdusert meg for alle gjestene her, men også de som jobber her. Det du skal vite er at jeg eier det hotellet her. Så jeg er veldig nysgjerrig på hvem du er. La meg invitere deg og kjæresten din ut på middag kveld. Og da melder jeg bare følgende: "You are the owner. I'm sorry sir, I just peed in your pool." Det kunne gått begge veier. Men da fikk han jo et griselattis, selvfølgelig. Bare yes, vi er venner for livet. Lange stor kort. Det ble en sinnssyk middag på et av, han heter, det kan jeg jo si, det er jo ikke noe hemmelig, Gofred og Manfredi. Han er da greve, Manfredi-familien. De har Manfredi Collections med luksushoteller, blant annet hoteller hvor du ser rett inn i Kolosseumet Roma, Punta Tragares på Capri, masse Michelin-restauranter osv. Så vi hadde en sinnssyk kveld med han på Mama Dei Sola, Michelin-restaurant på Capri som han eide, leier. Nok om det, dagen etter så er vi på Beach Club igjen, kommer tilbake på hotellet, Har nok, du vet jo sånn, for hver dag så er jo, man må jo på en måte drikke mer for å henge med i svingene, og den der dag tre er seg. Det er en sånn ordentlig, det er motpakke for å si det sånn. Så er vi på hotellet etter Beach Club, gjør oss klar for noen aperitivo, hører på grisehøy hasmusikk, og da ringer den der jævla hustelefonen på hotellrommet. Da tenker jeg, faen, nå er vi i trøbbel her. Men det var jo da, manageren på hotellet som kunne ringe og meddele følgende at din nye bestevenn Gofredo han måtte dessverre til Roma på noe business, men vi har gleden av å oppgradere deg til en av våre råeste svitter resten av oppholdet. Som tilsvarer sånn, skal jeg være rydd med kæra? Nei, det skal du ikke være. Nei, men sånn rundt 100 000 natta da, per, altså for den svitten. Jesus. Så det var de siste tre nettene der. På hans regning, han sendte jo opp dyrkjampanjer, småretter fra Michelin-restauranten som også var på hotellet. Så nei, det var... Moralen på historien er piss i bassenger. Det er vel det beste jeg kan si. Men hvordan ser det ut på innsiden av et rom som koster 100 000 natta? Det er jo helt spinnvilt, men det er jo ikke mange som er villige til å betale det. I hvert fall ikke i Norge. Det er jo oligarker og amerikanere. Capri er jo ... Det er litt sånn hvis du ikke har vært der. Den italienske stilen på Amalfi-kysten, så får du et rom til 18-20 kvadrat. Uten havutsikt. Koster 20 000 natta på de bra hotellene. Det er jo et ekstremt tilfelle av overprising, fordi det er et sånt bucket list sted som gjør at folk betaler det hvite ut for å oppleve det. Men jeg hadde jo aldri vært villig til 100 lapper for et hotellrom. Men det var jævlig behagelig å få den praten. Jeg liker den der stilen at du når du først drar på tur og skal kose deg med damer og herrer, så klinner du til. Det er ikke noe balling og bullshit-greier her. Ja, selv om det ikke er 100 kroner per natta, så kliner jeg jo til. Det holder med å ta bort en null der også, så får man jo en fin rom. Det er jo litt morsomt det, miste, for det er jo sånn, er det... - Er det en naturtalent? Har du vært det siden du var, ja, når skal man begynne da? Sånn 12-13 års alderen, med at man lett kommer i kontakt med folk og begynner å prate og skrable og sånn, eller er det en skill som man lærer seg? - Jeg har vel alltid hatt det lett for å få holdt seg i venner, komme i kontakt med folk. Jeg var nok mer genert da jeg var sånn, vi kaller ungdomsskole tidlig videregående. Da var jeg, jeg hatet jo å kalle å presentere ting på skolen, sånne ting. Det var ikke noe greie. Nå er jo ikke det noe stress på en måte. Men, for det er jo mye av jobben min er jo å hold på å si, fortelle om furskyttgruppen, holde litt sånn velkommen til maten taler, og så videre, for kunder. Det var det verste jeg visste. Jeg tror nok det er noe man bare må hoppe inn i og vokse på seg. Mengdetrening? Mengdetrening, ja. Og så er det jo den der, er det ikke det Rimsir da? Se for alle nakne? Nei, det har jeg ikke hørt om. Det er jo et gammelt segn, hvis du skal holde foredraget, og er nervøs, så ser for alle på første rad nakne. Det er noe sånt. Det må du google. Og det funker? Jeg gjør ikke det, jeg er fleipa nå. Men jeg har aldri hørt om det før. Nei, det er bare google litt. Nei, jeg gjør det aldri. Det er for å senke intensiteten av de dømmende blikkene på første rad, det er liksom det som er greia da. - Igjen, jeg bruker det ikke, men det er en saying at det er det du må gjøre. Hvis du er nervøs, så se for deg alle på første rad. - Er du ferdig med å bli nervøs da? Blir du nervøs lenger nå? - Ja, altså hvis man ikke blir nervøs, da har man det for lett på en måte. Men altså nervøs, mer sånn forventninger da, er vel riktig ord. Men mye av jobben min er jo å møte kunder jeg kjenner veldig godt, men også kunder jeg ikke har møtt, og ta dem rundt på befaringer, ut på tastinger, lunsjer. Men det elsker jeg jo, å by på meg selv, og ikke minst vise de alle fantastiske mulighetene der hos oss, i følelsegruppen. For jeg smelte en litt promo her også. Siden du skal spille gratis hos oss etterpå. Oi, denne her blir jo faktisk... er det lov, må jeg melde sånn hashtag nå er det hashtag produktbasering utnyttelse, program det er talt på å si toveis utnyttelse det begynner å snøble allerede gjorde det gjerne noe gærent, jeg skjønte ikke det nei, jeg merker at det begynner å snøble allerede nå, men det er jo digg om å være innbytt skal vi bare runde meg? 57 minutter kan jeg ta en snus? Du kan gjøre hva du vil. Herregud, her må du bare hvis du skal ut og ta noe business. Har vi holdt på en time alt? Ja, ja. En time på en flaske her synes jeg nesten var sånn... Jeg tror jeg aldri har brukt så lang tid på å drikke en flaske. Nei, sånn er det. Jeg sitter og drikker her, og du skravler, ikke sant? Det er jo egentlig suksessformeren til denne syke podcasten her. - Jeg tok resten av den her. - Ja, du, jeg kommer jo rett fra Kundelønns og leder med et par-tre glass, ja. - Bobler du litt? Nå skal vi fortsette med boble. - Det går aldri an mot noe, så meg er det altså. - Jeg skal ikke kalle det nervositet, men det kan vi kalle det press. - Det er selskapspress da. Jeg er ikke noe god på vin. Og jeg er ikke noe god på sjampanje. En fyr som liker å lære. Så ydmykt jeg får andres kunnskap, og da går jeg inn på pole, og så sier jeg, jeg skal planlite rundt denne prisen her, og så har han fyren her, han liker det veldig godt, jeg er ikke så nøye på det, har vi noe gøy her? Og så må jeg alltid legge til, hva er din personlige favoritt? Den er viktig. De elsker å skinne, de på pole. Jeg tror ikke det er noen som kaller det sånn, Er det lov å kalle det en butikkjobb da? Rykestolthet? Ja, hvor folk har mer rykestolthet enn det. Hvor de får lov å skinne litt med kunnskapen sin. Jeg er jo veldig for vinmonopol, ja da. Ja, da digger det å ha litt vin i butikker, men Hva hadde vært utvalget? Hadde det vært den her, da pinnevin, så kan du like gjerne droppe det, tenker jeg da. Ja, sånn at Vinmonopolet har forvaltet sin rolle eksklusjonelt bra med tanke på den der service-nivåen, at du har folk der, at det virker som det er et selekteringssystem som er bare helt top-notch. Det har gjort at folk, jeg tror folk aksepterer Vinmonopolet by default. Se på det... Grand Kru-nettverket som det heter, som sover over tre uker når det er disse slippene og sånn. Ja, fy faen. Har du vært med på det, Grand, eller? Nei, nei, nei. Du betaler folk for å ligge i kø eller sånt? Jeg har et par av de forrest der, ja. Nei, men i fullskikkgruppen har vi jo noen av de råeste vindkjellerne i hele byen, innen restaurangbransjen. Ja. Hashtag spons. Hashtag spons, ja. Fy faen, det kommer til å få, hva heter det da? Konkurransdelsynet på nakken, eller noe av de her. Det er jo ikke noen som hører på det, er det det? - Nei. - Hvor mange liter har du? Det har jeg glemt å spørre om. - Vil du vite det? - Ja, jeg vil gjerne vite det. - Skal jeg legge det lavt nå, sånn at vi kan ha lave skruer og bare slappe av? Nå så langt ut her, så er det bare sånn 1500. Kanskje 200 stykker eller noe. - Ja, det liker jeg. - Så nå kan vi bare slippe oss laus her. Det var jo meldt regn i dag, så jeg har jo vannfast sminkmål. Har du smink på deg nå? Ja, vannfast. Litt lett. Jeg trodde du sluttet å sminke deg etter rehabben. Det var det jeg fikk feeling at nå var det på en måte... Ikke når det regner og jeg skal hit. Jeg er jo... Skal jeg den der jævla ruta, så skal jeg se på ruten. Det må du glede deg på. Se på ruten. Det er jo synd at jeg er jævlig dårlig på lysetting og alt. NRK-studio ville vært helt smashing her nå. Jeg synes det var jævlig behagelig her. Jeg husker den første podcasten jeg var med hos Fladsett. Den heter jo Jorsmann. Den var ganske lang. Det var veldig mye av den rehab-en. Den var på TV, tror jeg. - Jeg bare sjekket nå, det var til en time. - Var det bare en time? - Ja, tror jeg. - Det føltes som tre. Men da, Jim Fossheim, Moderne Media, som vi kjenner. - Ja, ja, ja. - Shoutout til Jim. - Han ville også ha meg til å ha egen podcast på den tiden. - Det skjønner jeg godt. - Men det var liksom igjen da. Det er eksponeringsbehov og... - Åtsinne for mye. - Ja, altså... Det er ikke spennende som motivasjonsfaktor på det heller. - I 2009-2010 hadde du sikkert laget den da. - Hadde jeg vært på Instagram da, så hadde jeg jo, kan jeg bare glemme hva det skjer, sa han ydmygt. Men det jeg skulle si var at i den podcasten, i hodet mitt, for han sa jo at de hadde en kopi av Joe Rogan Studio. Så jeg tok jo for gitt at jeg skulle på kamera. Så jeg hadde jo dolla meg at noe jævlig, og ble så skuffet når det ikke var noe i monitor der. Men stinker kjører du fortsatt? Nå skal vi ikke ha noe fokus på det. Men jeg får litt sånn mussetryne når jeg drikker. Jeg er jo albino nesten. Og når det regner, og du skal ha håret litt på stell, og hvis det er skvitt, så tok jeg litt sånn... - Liten touch. - Hva er det for noe? - Enlighten oss. - Jeg skal vise deg etterpå. Det er jo bare en liten pudderkvast og noe støv. Noe magisk støv. - Magisk støv, ja. Er det sånn nordisk rødming? - Ja, nordisk rødming når jeg drikker. - Har du? - Ja, det har jeg altså. Så det blir mer dempet. Det er en ting jeg bare takker, det skulle jeg si. Og, sorry, jeg må si til den. Det er faktor 50-tiden. Og jeg er jo veldig på faktor 50 i trynet. Du er på faktor 50, ja? Ja, alltid. Kremer alt. De rynkene. Hver dag, hele tiden. Du har veldig glatt og fin hud, da. Jo, takk. Vi er jo like gamle, så vi holder oss jo. Du kjører Factor 50, og jeg tipper du er helt sånn rå på fokusetskrem. Jeg husker du var hos meg på takterrassen. Det var bare som en gang da. Det var ikke skjønner du. Rett i bares. Du kjørte bares der da? Men det var en jævlig varm dag da. Det var juni, juli-ish. Ja, det var jo en av de der dagene med 30 grader. Det var magisk. Der er bares. Skjønte ikke du Barissa? Jeg kjører Barissa, har du sett hva jeg sa her? Med tettisene? Ja, jeg har jo et par av de. Jeg skal ikke ta de her nå. Det kan du se på min Instagram, hvis du vil. Det ligger der ennå, ja. Men kan man ikke sole seg for mye? Eller er det tatuering? Jeg kjører Faktor 50 på alt. Hele dritten? Trynet av alt. Du må jo ha litt sol også, da. Jeg bad jo veldig mye. Så da la jeg disse uvesrollene skinne litt gjennom, for jeg Kjøre nytt lag med 50. - Men hva er det bruneste rått? For du blir jo brun til slutt, eller blir du bare... - En liten fun fact. Kjører mye selvstand, så jeg er jo alltid brun på sommeren, vil jeg merke. - Er det spray, eller er det brunkrem? - Det er sånn... Brunkrem. Nå må vi råse ned litt her. Fuktisk krem med sånn der... Ja, det er en sånn... Det er ikke brun krem. Jeg er ikke fremmed for å ta en rolig kvarter på spraytegnhuset. Men da ser det ut som... Nå skal jeg ikke bli cancelled her, men... Man ser, da går det opp noen nyanser. - Ja, ja, ja. Men da steller du bare naken i, eneste referansen jeg har til det er jo sånn Ross i Friends. Hvor sykt er ikke det? - Men det er jo til tenna. Ja, det er tenna, det er tenna det. Er det ikke det da? Det er tenna. Ross i Friends. Når lyset går av så er den bleik av tenna. - Hva stemmer det? - Det er da tenna, ja. Nei, jeg kjører en sokk på tissen og lar det stå til, ja, på strengen. Det er det jeg gjør. - En sokk på tissen også da. Har du tenkt å servere meg noe mer da? - Herregud. Dårlig servetør da. Jeg har forberedingspotensialet. - Men heldigvis i kveld så skal jo fagfolk skjente til oss. - Yes. - Etterpå. - Hvordan utspiller det seg da? For de som måtte lure på hvordan fagfolk skal skenke oss. - Folk har jo vært på restaurant, har de ikke det? - Det høres ut som om vi skal på noe litt annerledes enn Ja, men det skal være en overraskelse, så jeg har ikke lyst til å si det. Jeg har jo en overraskelse til deg, Bolf, hvor vi skal. Det er jo helt sykt. Det jeg kan si, vi skal spise kjøtt. Godt kjøtt. Det er såkt. Skal jeg ringe kameraet og få opp noen kamerateam hele veien? Er det YouTube-materiale her? Det er ikke det. Det holder det. Jeg skal sørge for at vi har en toppnorsk kveld. Det vi skal er noe som egentlig ikke er mulig å boke hos oss, men som jeg får boket av. så kan du legge forventningene deretter. Og jeg er jævla god på å fikse middager. Det tror jeg på. Vi har jo etablert nå at du er god med folk, men du vet at jeg er jo en sykt kresende fyr når det kommer til biff, ikke sant? Jeg vet det. Det er derfor jeg skal gi deg det ypperste av det vi har i en kjøtt. Det er import, eller? Selvskreft, selvfølgelig er det import. Jeg har ikke lyst til å si noe der. Jeg vil ikke tråkke noen norske bønner på tærne. Men vi kan jo snakke om det som du også omtalte. Jeg har jo snakket mye om sommer også. Skal jeg snakke om konkurrenten vår da? Ja, det synes jeg vi skal gjøre. Du trener jo der og sånt. Jeg har ikke høvlet over, men vi har... Vært hard da, med Stordalens koronarunder og hans sil og typ rundt business. Men når det kom akkurat til det sommerhovedprosjektet, så er det bare sånn, der er jeg helt bergtatt. Det har han neglet, så inn i helvete. 100%. Ja, ja, nei, vi... - Ja, du vet hvor jeg bor, Øppelvika der. Det som vi liker godt... - Øppelvika er viktig å presisere. - Ja, ta det med en klippesalt. Men nå kommer jo ambassaden rett ved siden av oss, et kvartal unna, på vei til Sområ, og du har Sområ, så får vårt naboldag, vi har tenkt å bo der, Liv ut. Vi bor jo femte etasje uten heis, det glemmer du heller ikke. Så til noen forslag eller ikke klarer å gå de trappene, så har vi tenkt å bo der. Det var fin trappoppgang, og det er bra rump. Det er en artikkel i Aftenposten som jeg var med i, som snakker om fikling og mikrotrening. Fikling høres mer ut som om du sitter og runker hele dagen, eller napper litt i løken, men det er ikke det. Det høres suspekt ut. Det sykeste er faktisk, hvis jeg forstod at journalisten riktig hadde gjort, så vil litt sånn runking også faktisk være med å forbrenne. Det handler om de små tingene du gjør gjennom hele dagen. Om du går til jobb, sitter og fikler med en penn til og med. - Synes du at jeg fikler under bordet her nå? - Ja, du ser noen nappe litt i venstre armen der. Men det er bare pirrende da. Det kan man legge ut på Pornhub. - Det var en sånn ting vi ikke skulle snakke om her. - Ja, det var det. - Nei, men vi kommer dit. - Det ble kult å legge ut et lite klipp på Pornhub. Det har jeg faktisk ikke gjort før. Om deg selv? Nei, bare podcasten. Nå er jeg helt ute, nå mistet jeg det. Jeg er avmeldt der, helvete. Du ligger ikke på Pornhub, du har ikke delit mye prosesser utegårder. Det var jævlig gøy her om dagen, så var det en venn som ringte meg og lurte på, du, jeg har noen artikler jeg skulle gjerne slette av meg selv på Google. Har du noen tips? Og så sa jeg bare, "Ser du ut som jeg har det?" "Jeg er den siste du skal ringe, jeg har ikke klart å..." Det er slett ett eneste innlegg om meg selv. - Er det bra eller dårlig? For det som ligger ute av meg er noen ordentlig nørdestygge bilder fra P3-tida. Det er noen som ikke likte meg så veldig godt, jeg var middeltidig musikksjef i en kanal og sånt. Det var en bilde av meg og en katt, at jeg hadde pult en katt i rabba. Eller at musikkbransjen pulte meg i rabba. at jeg var en hore for musikkbransjen. De greiene ligger ute, det er jo også funny. Men hvis man hadde vært litt sånn, har lyst til å gå inn og redigere på sin egen nettidentitet, skulle man kunne gjort det? Da hadde jo alt blitt pyntet. Ja, men da hadde jo alle de morsomme historiene vært borte. Så lenge fatteren kan leve med det. La meg bare si det sånn at jeg bryr meg veldig mye om han. Det er jo en av de beste historiene. Som jeg sa til deg da vi møttes, det er jo han du skal som gjester. Ikke meg. For han har jo de beste historiene. Altså om meg selvfølgelig. Den her kan jeg by på faktisk. Spennende. Fatteren har jo utelukkende gjort mye bra. Innfinang, solinfovalding og så videre. Han var med meg ute på middag på ... på Disotto, en restaurant som vi har i furskyggruppen, som ligger i kjelleren på Rebell, som vi har et samarbeid med. Og da sitter vi på nabobordet, så sitter han som er sjefen på Rebell. Og etter et par glass kommer han bort til øyneporet vårt, og praten går løst, som du vet, etter noen glass. Og da sier han til fatteren at «Ja, faen sverre, han...» Da vi skjønte at han skulle gjøre en innsats her og jobbe for oss og representere våre steder, så måtte vi jo google ham. Og da var det jo sånn type kastet seg bakover Men fy faen, så bra samarbeid har vært, og sånn nydelig fyr han er, og så videre. Spilte meg god foran fataren, og fataren bare, ja, har du prøvd å google meg før da? Nei, sa han, nei. Nei, du finner meg på side 12 og 13, for det er bare pikken til Sverige. Så han har jo en enorm galgenhumor, han gammelen. Det setter jeg pris på. Men han har nok, det er - Det har måttet modnes litt over årene. Det har ikke alltid vært like stas. Han var veldig mye i Tyskland en periode, da jeg holdt på som vers. - I 20-årene? - Ja, han har jo hatt tyske damer og så videre, og holdt på litt med litt business der nede. - Med godt fars forhold? - Ja, nå er vi jo bestevenner. - Ja, nå er det bestefaren. - Ja, jeg shouta til fatteren. Han er legenda. Helene og fatteren og jeg, vi er jo ofte på tur sammen, har vært på Ibiz, Rio, Sao Paulo, vært i Tyskland og besøkt han selvfølgelig. Så vi har kjempeforhold. - Så gøy da. Skal vi gå helt tilbake igjen hvordan det var i tenårene, eller? - Ja, det var å være og lure på, måtte jeg si. - Hvor begynte det? Det var jo... Nå må du bare stoppe meg i en flaske champagne her, for det jeg husker sist, men det var jo sånn type at du var jo, var det ikke et eller annet med faren i skrivebordene og pornovlad og et eller annet? Kan vi gå ned igjen? Ja, vet du hva? Med modifikasjoner. Ja, men jeg føler da kan du bare høre den siste fladset-podcasten jeg var med, for da drar jeg den i... Nei, vet du hva? Den kan vi ikke snakke om. Den kan vi ikke snakke om. Nei, det går ikke faktisk. Ok, men var du skjeet ut i kompisflokken? Var du mer thrill-seeker, risk-taker som ung? At du ble sånn... Typ for alt som var forbudt, alkohol, rus. Jeg satset jo alt på hockey. Jeg drakk og bidrokk i drikke før jeg var 16 år egentlig. For jeg var veldig dedikert på hockeykarrieren. Det var det jeg skulle bli hockeyspiller. Hadde jo fire års kontrakt med Vålinga, hadde spilt et år i Finland. Spilte du med Sampo? Nei, han er jo 10 år eldre enn meg. Men han har jo alltid vært helten min. Og det er jo litt sånn som i dag. Det er det beste og det verste jeg hører, er når jeg er på byen og noen spør meg om jeg er han. Så det er selvfølgelig dritstas, men det ser jo faen meg ikke ut som jeg er 50, gjør det det? Det er ambivalent forhold til det spørsmålet. Men ja, det er Shampoo, alt har vært helsten. Og det som er gøy er jo at han var jo barneomsvelt min, og jeg hadde jo masse avviset klipp på den tiden, og jeg ble jo kalt mini-Shampoo. Så det å ha Shampoo som barneomsvelt, og bli vennmann i voksen alder, og så... Jeg var jo bryllup hans for eksempel, så vi er jo gode venner. Det er hyggelig å kunne bli venn med barna hos helten sin, helt klart. Men som hockeymester da, var du på en måte samme typen? Ja, samme typen, men så hadde jeg jo også det lange håret, vet du. Ja. Det var der det begynte. Jeg skulle ikke klippe meg, for jeg skulle ligne på han. Problemet mitt var at jeg lignet mer på den tjekkiske skihopperen Jaroslav Saka. For det var tynt, pistrette, rotte hår. Det var ikke det fylde lokkene som Espen hadde. Spillesillen var jo lik. Blikk for å spille, som det heter. Rask på skøytene. Teknikk. - Hvor langt kom du da for de som ikke har følt hockeykarrieren din? - Nei, altså jeg var jo mer som barnestjerne. Veldig god da jeg var ung. Da jeg var 14 var jeg på såkalt all-star team i NM, beste ving. Så da er man jo topp i sin årsklasse. Så flyttet jeg til Finland. Der var det 20 spillere på laget. Fem av dem kom til NHL. Syv ble draftet. bare i Norge så har vi vel vi har vel ikke nådd 10-1-1-spillet enda så det sier litt om nivå da og det var vel etter det året hvor jeg skjønte liksom der ble jeg pisset litt på altså det handlet jo litt om fysikk også jeg var jo Jeg var ekstremt bra trent da jeg var 15, men de gutta der var voksne menn da de var 15. Hår på kassa, hadde tatoveringer. Jeg følte meg fysisk underlegen, hvis jeg har lov å si det. Så kom jeg hjem, eller etter et år i Finland fikk jeg tilbud fra et par steder i Sverige om å gå hockeygymnasium. Men da hadde jeg veldig mye hjemlengsel. Det var digg å ta et år hjemme, eller i hvert fall se på mulighetene til å dra ut etter hvert. Men jeg fikk jo en fireårskontrakt med Vålinga, med A-laget. Tanken var å spille på eldre junior, og så hoppe inn på A-laget når det var skader og sånn. Så jeg har jo én kamp i Elitserien. debuterte mot Viking, som det heter. Nå er det jo Stavanger Oilers. Hadde ett skudd i stangen og var fornøyd med det og la opp ganske rett etter det. Det var min claim to fame. Skudd i stangen i en avlagsmatch. Kan det bli bedre? Samtidig med det så hadde man jo begynt å bli litt lei. Det ekstreme mengde med trening. Jeg hadde åpnet et øye for alle disse søte jentene der ute, og litt fester, og det går jo ikke an å kombinere det. I hvert fall et sånt type talent har jeg ikke, og jeg kan det. Noen har jo det. Sånn ref på gasgården i fotball. Det var en annen tid da, men det er jo sånn det skal jo litt til å få kombinert det selv om man skal si 90-tallet var det faktisk den siste epoken hvor det faktisk var mulig å dra på pub og være... Jeg tror veldig mange har sett tippeliga-spillerne på den 2000-tallet. Det var mye party å fylle. Når du først er innenfor døren og har et visst talent, så tror jeg det bare funker. Nå sporer vi litt om en sånn C-Premier League på tidlig 90-tallet. Jeg hører jo på den When We Were King-podcasten, hvis du kjenner til den. Ja, ja, ja. hvor de går gjennom disse lagene, som Wimbledon, og det var ikke sånn to pints på puben etter trening. De drakk seg dritings tre-fire ganger i uka. Så det var jo en helt annen kultur. Jeg tror Steven Gerrard også var sånn full i - I en ganske avgjørende, viktig ... - Jeg kjenner ikke den historien, men du har jo sånn Tone Edhems kaptein på Arsenal, som var dritings 19 år på rad. - Paul Mørsen var jo sånn rusavhengig ... - Det var spritskokain gambling over det. Hele firkjølet. Man kjenner jo igjen den, man gjør det. - Vi har egentlig bare Klaus da. - Det beste eksempelet vi har i Norge er jo han. På hvordan det er å spille i Premier League, og ha legendestatus, levere på det nivået der, og leve tidenes dobbeltliv. Han og jeg er jo ikke til knærne engang på dobbeltliv-fronten, måtte jeg si. Jeg skjønner, du kan ha vært sånn fotball... Du kan ha vært proffspiller på 90-tallet, men du har fortsatt sånn her. Du kan dukke opp på stadion og få sånn stjernetreatment hvis du har vært den norske stjerna på den tiden. Man huskes da. Nei, men se på for eksempel Jon Arne Riese, når han er i Liverpool. Ja. - Han har en rimelig høyere stjernestatus i Liverpool enn han har noen steder i Norge. Jon Karev, Villa, Solskjær selvfølgelig. Har du en sånn kultstatus så går jo ikke den bort på en måte. - Det er veldig rart, bare sånn der, og snakket om ris og kar og hvordan de har forvaltet sine karriere og støtteskiller det er jo sånn at man nå er jeg sikkert ris på jeg følger jo ikke hans liv og karriere og man skal tenke det som at ting går jo veldig bra etter karriere med penger og alt mulig men det er ikke med han kjenner du han eller? ja, på hils du skal ikke gå meg ut på hans reise Her holder man av det. Da raper jeg litt i stedet her. Ja, det er nydelig. Men du har vel sett din fair share med idrettsutøver inn på klubber og sånt? Det er ikke noen saints 24-7 dette her? Nei. Altså igjen, jeg er ikke glad i å utlevere noen, men jeg har jo... Det er jo bra til. Jeg har... Jeg har mye på folk etter min arbeid i utlivet. Jeg undrer at du lever ennå. Hvis du har mye på folk i tillegg, og det er sånn der... Ja, men det er sånn... Nei, den sånne utlevering er jeg jo ikke glad i. Men det... Det var jo også noe vi snakket om i sommer. Jeg har jo signert en avtale med han Espen Lerbåg om seriet om livet mitt. Det fortalte jeg jo en del om. Ja, morsomt. Det er jo også sånn... altså jeg vet ikke helt hvordan jeg skal legge det fram men dette blir jo så er det jo fire anonyme mennesker som ingen vet hvem er men hadde man visst hvem det var så hadde det jo vært ganske unikt hans unik selling point her er jo at han går til produksjonsselskaper nei altså til tv-kanaler og sier at her har vi jo fyren det er svære Men igjen da, å utlevere folk der er jo ikke det som er tanken. Hovedkarakteren skal jo ikke hete mitt navn. Man skal jo Man kan si at det er basert på meg, men det skal jo ikke med meg. Vi skjønner hva du mener. Vi merker at jeg blir dårligere og dårligere til å ordlegge meg. Folk har jo skrudd av for lenge siden. Det er ingen som hører på den dritten her uansett. Mark Wahlberg er jo vins i entourasj. - Det er ikke noe... - Det vet man at det er basert på de idiotene rundt livet hans. Og Aragorn er også basert på en sann... Det er veldig mye basert på sanne karakterer. Jeg digger jo den. Jeg tror også den tankegangen. - Fun fact: Jeg har sett alle episodene sikkert tre eller fire ganger. - Jeg har vurdert å se Antolovas på nytt igjen. - Det er mye bedre andre gang. Og fjerde gang er det best. - Men selv i dårlig sesong blir det bedre også, kanskje? Det er jo synd at du ble så dårlig på slutten. Det er jo alltid noe. Serier jeg har sett på nytt igjen. Godmorra, min favorittserie. Italiensk mafia om Camorra-mafian. Eastbound and Down. Jeg tror det er den jeg har sett flest ganger på bare begynt på nytt igjen. Family Guy, selvfølgelig. Ja. Ja. - Men vi var på, hva var det vi egentlig snakket om? Hvilken serie var det vi var på? - Vi begynte å spore igjen. Nei, vi snakket om serien om meg. - Ja, ja, ja. - Og entrasj og... - Ja, nei, bare for å si, det var bare noe jeg kom på. For vi snakket om det i sommer. - Men hvem skal spille deg da? - Kan jeg bare si det viktigste om den serien. Som jeg sier til han Espen, for den kontrakten sa han det for lenge siden. Jeg er bare glad for å få betalt noe på forhånd. Har du ikke royalties på det? Jo, jeg har en bunnsolid kontrakt på alt som er der. Men som jeg sier, det er superkult hvis det blir noe av. Men det er også jævlig greit hvis det ikke blir noe av. Jeg lurer vel mer jo lenger det drøyer. De har jo vært ute og pitchet og sånn. Noen har interessert og så videre. Men det ligger jo ikke i mine hender. Espen Lervåg... og han Stefan Ludvigsen er det som holder i de trådene for Salt og Film og Fjernsyn. Pilotene har skrevet da. Jeg har bare blitt intervjuet i et par timer. Har du sett en pilot? Jo, det skal jeg fortelle deg nå. Jeg ble intervjuet i to timer foran en sånn greenscreen, og så har de kuttet ned det til en teaser på fem-seks minutter, og leide inn barneskuespillere som spiller meg som liten, og de har jo... Jeg vet ikke hvor mye penger det er lagt til det, men det er vel en teaser det heter. Pilot er det jo ikke, for det er jo mer omkostende. Så nei, den som venter får se. Jeg håper at min nøvø skal spille meg som 12-åring, for han er jo 12 nå. Han liker også å by på seg selv. Men det begynner på 12-årsalderen? Ja, det er vel tanken her. Snakk om den historien vi ikke skulle snakke om her fram da. Du får den ikke nå. Vi sparrer den. Hvis det blir noe av den serien, er det kult. Det er det best utgangspunktet. Det er en veldig sånn nesten ro på prosjektet. Hvis det blir noe, fett. Og penger spiller ingen rolle. Nei, det er ikke motivasjonen her. Selv om det blir jo bra med penger da, eller i norsk målstokk, hyggelig med penger. Hyggelig, ja. En helg på byen i hvert fall. Eller par nede på Capri. Neida. Men det er jo åpenbart gøy. Og så er det også, det er sånn der jeg tenker at vi har kommet til 2023 nå, var en som sa at det er snart fem Ja, det er 50 år siden 70-tallet. Ja. Og åtte år, så er det 50 år siden 80-tallet. Og da vi vokste opp på 80-tallet, så var det 50 år siden. Det var jo lenge før 2. verdenskrig. Det er helt sinnssykt, tenker jeg. Ja, det er det altså. Men... Det jeg følger nå, som følger han med vønnen min og sånn, barn får jo ikke lov å være barn lenger. Vi fikk jo lov, nå er jeg fra, det skal jo sies da, jeg er fra Ulvea. Der er det jo, å være barn der var jo helt magisk. Du kunne bare løpe ut etter skolen og komme hjem helst så sent som mulig. Barn skal ses, men ikke høres. Det fikk jeg høre da jeg var liten. Men barn får jo ikke lov å være barn i dag. Det er jo den overvåkningen, og det er på med hjelm hvis du skal klatre i trær. Jeg føler man er veldig overbeskyttet. Ja, helt åpenbart. Det jeg skulle frem til med det her, og vi kan følge det barneskoret, men bare før champagnehjernen min hopper litt frem og tilbake her, så er det jo det som er gøy med 2000-tallet, og det tar sikkert ikke mange år før vi begynner å virkelig romantisere 2000-tallet, fordi det var jo en tid hvor internett var ikke noe du gikk med i lomma, og det var ikke denne type, du hadde ikke GPS-kart, du hadde ikke appene, du hadde ikke sjekkeappene, det var den siste epoken av et cash-samfunn, som vi var inne på helt i starten her, og det var Skal vi nesten si litt old school skjarm over det, at det var ikke dekning noens, hvis du kom inn for et bygg så var det ikke dekning for eksempel. Man ringte jo på hos vennene sine og spurte om de kunne komme til å leke. Nå er du tilbake på barndommen. Ja, helt barndommen. I dag er det jo helt uhørt, for det kostet fem kroner å ta den telefonen og ringe over til naboen og høre om de var hjemme. - Fra hus-telefonen? - Ja, det husker jeg godt. Jeg tenkte bare på utelivet på 2000-tallet. - Det er den siste epoken av... - Jeg leder med et par glass, det er vel derfor jeg skjærer ut der. - Vi tar barnegreiene, men det er sånn 2000-tallet, uteliv da, det er ikke så langt uten 90-tallet, 80-tallet, for det er som du sa, kæsj i døra, du har ikke en mulighet til å drive tekst rundt til hvor vennene dine er, det er mye randomness, du tar sjansen på å stikke dit, og ikke komme i den kvelden her, og så videre. Ja, det må jeg i hvert fall skryte nå, grunnen til at at jeg var kallet flink med det jeg jobbet med, som var, igjen hater ordet å være partfixer, men promotør. Det var jo ikke Facebook da jeg satte i gang. Så jeg tok jo og printet flyers da jeg hadde fester. Begynte på Majorstadkrysset, gikk innom eiendomsmeglere, frisørsalonger, klesbutikker, gjennom Karl Johan, Ake Brygge, introduserte meg selv, fortalte om hvem jeg var, kom hit. Det var mye Stravinsky, vår living room. Steike Stravinsky. Det var jo ikke folk vant til, at du kom med en hjem på kontoret og investerte i fest, midt i arbeidssida. Jeg hadde jo alltid dress, og var jo... - Forklarelig antrokkitt. - Det var hvertfall håndverk. - Ja, dette var faen meg håndverk. Nå er det jo... Nå er det jo bare å sette opp et event på Face og blaste ut invitasjoner. Jeg trokket rundt i hele byen. Det var jo sånn det var da. Algoritmehelvete kom jo kanskje litt senere. Da kom det litt sånn 2017-2018. Jeg vet da faen jeg. Hvordan skulle du få ut ordet og få i gang en bøss? Det var jo et håndverk, rett og slett. Du måtte spassere rundt. Det var mobiltelefoner, det var ADSL. Røyksignaler funket jævlig dårlig. Prøvde meg på det, men det funket dårlig. Men hva var det? Du hoppet ut derfra. Jo, til barndomsårene, det er jo gøy å tenke på at vi er jo to åttio-ganger. Jeg synes vi er på en måte født tidlig på 80-tallet, har fått sett en verden før og etter. Vi har fått være barn. Vi har fått være barn. Jeg synes det er veldig fint sagt. Det er veldig vakkert sagt. Vi har fått være barn, og vi har sett tiden og verden før mobiltelefon og internett. At man faktisk kan sitte på en datamaskin som ikke er på internett. Det gjorde jeg da litt. Jeg tror USA er det beste eksempelet på det. Og der mener de jo at de har mistet evnen til å kommunisere. For det er bare teksting. Og det er ikke bare det at det er teksting, det er forkortelser på alle ordene også i tekstene. Når vi er ute og var i New York nå, du er på restauranten, Vi har jo en sånn regel at vi legger mobilen ned når vi er på restaurant. Greit, vi kan ta en liten story og sånn. Men det handler om oss to, vi er på date. Du sitter og ser på folk. Når de ikke spiser, så sitter de bare på mobilen. Helt vilt. Om det så er i New York, i utlandet. Det er helt sykt hvordan den mobilen spiser opp livet ditt. Det er greit sånn... Hjemme da, ukedagene selvfølgelig. Man sitter litt med hver sin Mac og kaster et blikk til hverandre og har en kommunikasjon. Dagliglivet heter jo det. Det må man jo forholde seg til. Men når man er ute på et event, som en date er med et par eller... Jeg holder på å si, ute med folk, at du ikke klarer å legge bort den mobilen, det er helt sinnssykt. Det er så mye å snakke om der ute. Jeg liker jo det, enten må du påpeke det til folk, bare sånn, nå legger vi ned, for det er veldig fort gjort, det er veldig uhøflig med det, men det er ikke intended uhøflig. Hvis jeg skal sjekke noe, så er jeg veldig på det og beklager, nå må jeg svare på en mail, det er jobb, noe sånt, da er det greit, men men det å bare sitte og scrolle mellom rettene, og når rettene kommer, så er det litt presentasjon av servitør, så spiser du. Det er så mange, det elsker vi, å bare sitte og analysere de andre på restauranten. Og ja, der har du han, han heter det og det, jeg er fra det. Ja, ja. Lager vi litt sånn skuespill om hva som skjer i kulissen og der. Det kjenner jeg meg veldig igjen i, det er jævlig gøy. Og så ligger navn på det, og han er syk jævel, og han duper, og her har du ingenting å prate om, dette her er typisk kollegaer som ikke er helt komfortabelt. Ja, ja. Det er mye urett. Det der er søsken, men det er mulig de lå sammen en natt, det vet jeg ikke. Den tar vi bort. Den tar vi bort. Vi smiker bort masse forskjellige greier, men hadde jeg noe jævlig bra... Jo, det er altså sånn, skal vi ta en skål? Hvor lenge har vi holdt på nå? Øh, La oss holde det som en liten hemmelighet. Når du får fylle noe og skal ta vekk 75% av podcasten, så er det ikke sikkert at den tidskoden jeg sier nå er riktig. Jeg føler jeg kan stå innenfor det meste i dag. Eneste er den jævla stolen her. Skal du ikke være den? Vet du hva jeg har begynt å gjøre? Kan vi bytte plass litt? Skal vi føle hvordan det er? Det kan vi godt gjøre. Vi kan ta tidspause. Det er gøy at du sitter... Skal du få føle hvor jævlig det er? Herregud, det er sånn her det ser ut som jeg sier her. Ja, det er helt jævlig. Men hvordan, hvis jeg sitter sånn så her nå? Ja. Jeg veier mer enn deg, for den stolen er ikke helt fint nedover nå. Jeg tror vi veier ganske litt, 75-ish. Nei, jeg veier 83. 83, ja? Ja, det er de 15 centimeterene. En kilo per centimeter. Folk tenker at jeg er 1,74 og veier 75 kilo. Det er noe gærent med... Du kan se meg selv i speil eller kamera. Nå må du se deg selv, må huske mikken, ikke sant? Jeg tok jo på meg den der... kulturelite høyhals her i dag. Jeg synes det er jævlig gøy. Jeg må bare si at hvis stolen går for langt ned, at jeg ikke sitter sånn. Nå, hvis du ser på kamera nå, nå ser jeg ikke så jævla høyt. Dette er sex og drit. Nå som jeg sitter her... Det var veldig hyggelig å tisse i kors med deg, forresten. Du var jo vakker. Der var vi ganske like. Du var en veldig vakker pikk, kan jeg si det. Ja, du ringet meg der. Penis. Er det lov å si at vi var ganske like der? Altså, vi er født i samme år, samme type penis, samme type smak i damer. Er det lov å si det? Ja, jeg har jo aldri møtt kona di. Veldig rart å sitte faktisk her. Det er sånn her det ser ut til. Jeg synes det var mye deiligere å sitte her. Ja, for du har sånn teppe, synes du det? Ja. og nedbehagelig. Du pisser jo på gjestene dine når du sitter her, og jeg sitter her. Nå har det jo vært, hva du sa, 400 personer her. Jeg kan tenke at alle de 400 skulle gjerne... Er det første gang noen sitter her? Nei, jeg har byttet intervjua før, men... Nei, det er ikke første gangen. Her kan jeg jo til og med trykke på. - Ja, her har du muligheten mens jeg sitter og prater. Hvor det jeg skulle si at kommunikasjonsformen, jeg bryter opp ofte telefonsamtaler som kan være, da mener jeg sånn to timer, tre timer, tre og en halv, er kanskje lengst jeg har hatt til sist. Samtaler som bare går og går. Jævlig hyggelig. Eller også ikke sitte og tekste hele tiden, men kanskje sende en videomelding og sånt. - Jeg er old school, jeg ringer. Særlig kunder, det er det jeg er god på. Jeg kaller det mer salg, men jeg kamuflerer jo kundepleie som salg. Og ringer og tar den oppfølgingssamtalen etter et event, hvordan var det. Og hvis jeg får en mail, i stedet for å svare på den, i stedet for å svare på mail, så ringer jeg jo. Og så følger vi opp med et referat på mail, men Den der kunsten å snakke i telefon. Mitt inntrykk er at alle, nå er jeg litt i jobb, men kunder setter pris på å få den telefonen. Ikke bare få en mail, hei, hvordan var det, og så videre. Man får jo uttrykt seg mye mer på munter. og man får jo snakket litt mer med, jeg skal kalle det kroppsspråk. Folk skjønner jo kroppsspråket ditt i en samtale. Jeg har jo vært så feilg at jeg har jo nesten, jeg tror aldri invitert en gjest på telefonen. Jeg har 400 gjester. Ja, du tekstet jo meg. - Jeg tekster alle sammen, du har mailet og tekstet. Kanskje mange gjester i vårt gruppe. - Blank nei, kanskje det blir... - Det er jo en del som har fått nei opp igjennom og sånt også. Det er jo sikkert unngåelig, men sånn der... - Hvem er det... Nå er det jo jeg som sitter her og intervjuer deg. Hvem er det du har fått nei av? På en måte. Magnus Carlsen sa nei to ganger først, så greide jeg å lure han inn i det. Du må treffe på timing. - Det er jo kledd å få an i. - Vi kjente hvordan det var å spille fotball sammen, så jeg måtte legge opp en liten plan. Det funker som regel. De er fra nei, ja. Det er vel kanskje mer sånn som ikke har lyst til å komme på, da. Som er redd for å si noe feil, eller at de ikke føler at de er riktig person, at det har vært for mye hit i det siste, eller litt sånn typ... Det er nesten ingen nå lenger som ikke svarer. Men jeg husker ikke det er så mange som har sagt nei. Det er en del kvinner som har sagt nei, da. For en stund tilbake. Nå sier de fleste ja. Kjendisgjester er litt avventende, men jeg inviterer virkelig få kjendiser, egentlig. Ja. - Ja, kjedelig. - Nå sitter jeg og intervjuer på søren, ser du på meg som en kjendis? - Godt spørsmål. Jeg tror vi må ta nabotesten på det. Jeg tror hvis du skal være kjendis må naboen vite om det. Jeg tror ikke naboen din eller min vet om hva det er av deg og meg. - Jeg så på den Beckham dokumentaren på Netflix. Da hadde de sendt ut fra The Sun var det vel? et team rundt i hele verden, helt til de fant en som ikke hadde hørt om Beckham. Det var en jeter i Tjadd. Det blåser opp på forskjellet der. Jeg vet ikke hva jeg vil med den. - Man er veldig opptatt av kjendisnivåer i Norge. A, B, C, jeg vet ikke om kjendisen er så opptatt av seg selv, men det er mange kjendiser som lever av å være kjendiser. - Det er bare å se på disse dumme programmene, hvor alle er med på alt. - Kan det komme et liten brannfakkel her? Oppsiden å være kjendis. - Ja, for nå er du jo gjest, så kjør på. - Oppsiden å være kjendis. Er det stort sett isolert til menn, og da hvis vi isolerer det til 17-29 år? at der er det kun nesten bare fordeler og moro, og så er det litt fordeler i 30-40 årene, men hva var kvinnenes fordel å være kjendis? Jeg kan jo, det kan jeg bekrefte. Jeg var jo kanskje det man vil kalle kjendis da jeg var i 20-årene, for da var det jo masse medier. Mye TV3, drit i sykehuskontoret, det var jo mye annet også. Du gjenkjent på kaffebrenneri og... Ja, det var jo sånn... Det var jo litt selfies og sånn. Men jeg svarer ja. Og det når det gjelder tilbud fra motpart og sånt. Motpart? Sier vi da kvinner? Ja, jeg sier motpart. Det var veldig vika og upper class. Se på den jævla turten-nekken der da. Ja, det var veldig upper vika å si. Fikk du med deg bra motpart hjemme i går? I går så sov jeg med min kjære Len, som har gjort det i ni år. Nei, men... å være mann og være kjent. Det er bare utelukkende fordeler. - Ja, men det er jo sånn at det er ikke noe Det er ikke noen sånn kjempe opptur å bli gjenkjent heller, sånn i 45 år. Også Tandep gikk jo fullstendig angstmodus. Men hvem var det som ville ligge med Tandep da? Jeg tror det var noen som ville det. Så akkumulert at det er flere som har lyst til å ligge med Tandep fra tidens mål, eller holdt på å si fra han var avkjent. En dag med meg til sammen. Tror du ikke det? Hvis du tar hele Norge under et, og så ligger du med Tandep. Tandep skal få for den. 1-0 til Tandep der. Altså en mørkhåret, robust... Nå er det jeg som sitter på champagne der. Ja, nå må du jobbe. Hva synes du om champagne da? Ja, det var helt nydelig. Skal vi slippe Tandep? Jeg tror ikke jeg kan si navnet, for det er vel hvertfall branding. Det er det drit du er så god i. Jeg likte veldig godt å si det her. Jeg skjønner godt at du føler at du har makten her. Det som jeg synes har alltid vært litt sånn dårlig gjort, er at lysettingen er litt bedre der du sitter enn hos gjesten. Og jeg har ikke giddet å gjøre noe med det, for når jeg er ferdig med episoden, så er jeg så ferdig med episoden. Jeg skal ikke kalle det på en måte som et ligg. Vi har litt pudre i væsken, så vi tar pannaen din der. Du skinner noe jævlig i pannaen. Vi gjør det. Nå må jeg bare spise. Det er veldig gult lys. Det er sånne lysstoffer, så vi har ikke noen fordeler som skrudd av. Men da jeg kom, da jeg har jo... holdt på å si, sett på YouTube og sånn. Men det ser ut som du sitter i en bunkers. Men her er det jo utsikt over hav, og det er jo helt nydelig her. Jeg sitter og ser bort på hestene nå. Nå er det jo horse show, er det Oslo horse show? Dette vet du bedre om meg egentlig. Ja, det var det jeg skulle si. Det første jeg sa da jeg kom og møtte dere her, det er jo her er jeg på jobb med en gang, for fursikkeruppen. Hashtag spons igjen. Ja, ja. har jo all mat- og drikkeintekter på Telenor Arena. Så her renner jo penger inn mens jeg sitter her. Det er jo veldig behagelig. Har du noen gang flørt deg med en hestjente? Vet du hva? Jeg har svaret ja. Men det er foreldret... Det er lenge siden. Så foreldre, da kan man jo snakke om det. Ja, fikk du champagne ut av nesa da? Ja, det var like før. Hele middagen kom ut. Det var å ta en sånn, hva heter det? Sakte film replay på, for jeg tror den kom ut av nesa. Jeg gjorde det. Det tar vi på TikTok eller noe sånt. Men jeg har ikke ordnet meg noen hestegjenter i min... Min korte karriere. Hest er best. Men det er jo noe sånn, man får litt sånn at det er kanskje litt prippende vestkantjenter som er sånn heste, som har ressurssterke foreldre. Det er jo en klisje. Du kan tenke da, da jeg var ung, hockey var jo dyrt å drive med. Når du driver med hest, det kreves jo andre ressurser. Da, altså... Det er greit å drive med sprøy. Dette vet jeg ikke for mye om, men jeg kjenner noen hestjenter med rikforeldre, og det er jo millionidrett fra at du er ung. Hvis du eier hestene selv, alpint er jo langt bak. Det er nok dyrere enn hockey, men det er mye på grunn av utstyr og bytt ut og smøring og sånn. Skikort. Ja, jeg har skikort. Jeg har kjern. En dyre skikort. En dyre skikort. Hest er nok indre flere enn inn i idrett når det gjelder pris. Hvordan har du tatt det? Nå har vi såpass lagt utgatene, hvis jeg sjekker tallene riktig, så er vi nede på 120 liter. Men er det live? Nei, det er ikke det. Blir du stresset nå? Nei, jeg har den vannfaste snikken. Jeg må tøse det sånn. Hvis jeg begynner å svette, så synes jeg ikke den er vannfast. Det er jo helt lekkert. Jeg kan få litt pannesvette når jeg prøver å tøse med gjesten. Og gjesten ikke responderer på det. Da får jeg pannesvettet. Du må jo være sponset av anfallsmenke. Ja, du mener det. Ja, altså det der dumme kamperbolls-greiene dine. Unnskyld meg. Du må ikke snakke stygt om sponsoren min, jeg resverer. Nei, men vet du hva? Jeg fikk en pakke fra kamperbolls- for ti år siden. Så jeg promoterte de lenge for deg. - Og gjorde det? Du var ambassadøren. - Ja, jeg var ambassadør. Jeg fikk en sånn superkit som jeg la ut på Facebook da på den tiden. Så jeg har jo gått i næringen der for lenge siden. Men hvor er trusene mine? - Det skal vi ordne etterpå da. Der skal vi helgen skal få og vi har, altså Comfy leverer nå altså. - Jeg trekker tilbake det. - Skal vi se, skal vi ta sjekken? - Ja. Det er comfy. En black comfy. Det er en helt svart, veldig skre comfy. Litt som en sort drosje. Jeg kjører kommando. Kjører kommando jeg da. Nå må du reise. Nei, vi skal ikke se det. Kjører du kommando? Nei, jeg gjør ikke det. Det er ingenting som du skal overraske meg med. Jeg gjorde det i veldig mange år. Det var jævlig behagelig. Behagelig? Behandle? Gå kommando? Med kukken mot glillåsen? Ja, ja. Sipperen? Altid. Jeg gikk kommando. Da jeg var veldig middag og yngre var jeg bare et jævlig god kommando. Men er det diggere? Hadde det ikke vært for at nå som han har vokst, han betaler for mye rent, så hadde jeg gjort det. Er du gæren å gå kommando? Unnskyld, det er jo fasit. Men fordi at det er god sadbehandling, eller fordi at det er deilig for penis? Det er jo jævlig digg å bare gå naken. I joggebokse, ja, men i jeans? I joggebokse har jeg aldri hatt maturisering. Noen gang, tror jeg. Men skinnerjeans, nå har jeg jo lært at skinnerjeans, det var tydeligvis da fra 20... 12-20-20, rest in peace skinner jeans. Jeg får jo pepperet. Du, da tar du feil, for jeg skal på rave i morgen, og da skal jeg ha skinner jeans. Da får jeg gnagsår under armene når jeg har på meg de buksene der. Men med skinner jeans er jeg ute. Det har jeg fått lære på den harde måten i sentrum. Ja, men det er liksom... Skinny jeans, det har kommet for å bli, spør meg. Det er ... Du har ikke byttet ut, så du har ikke gått over til noen løser i snippen du? Nei, jeg liker å være komfortabel på jobb. I dag er jeg jo pent gledd, fordi jeg har møtt en litt større kunde, hvis jeg er lov å si det. Ellers er det jo fredag nå, så jeg er veldig på casual Friday. Litt hettegenser og caps, det er lov da. Det har jeg ikke sett deg med, det er litt lekkert. Nei, jeg har ikke så mye instaposte for det. Men det jeg kjører nå som det er høst da, hettegenser, caps, over en bleser. Så da blir det business casual. Det blir så avansert for meg dette her, men når jeg har vært ute på byen så er det sånn ... så får jeg høre at buksene de er for stramme. Vi tok en liten Instagram-test på det. Buksene var for stramme. Fikk jævla hjuling på det greiene der. Vi skal jo innom meg etterpå. For jeg skal jo levere meg... Skal du låne bukser av deg, vil du si? Ja, du skal få se på de buksene jeg skal ha på meg i morgen. Og se hvordan de sitter på deg. Det er jo... Da kan vi ta en bilde fra livet, så legger vi det ut og så sier man ABC. Hva er favoritten? Jeg skriver at herren kan stå. Jeg merker jo at dette jeg har satt meg her, det er jo... Jeg føler meg litt med opppussen her. Ja, du gjør det. Jeg ser litt mer ned på deg, for jeg sitter jo mye høyere. Du gjør det. Ja, litt. Ja, men nå har jeg senket meg litt også. Men det er ikke bra, men er det kanskje litt av suksesskriteriet for en podcast? At jeg sitter jo over gjestene hele tiden. Ja. Jeg tror de blir så ydmyk av å sitte der og møkke av stolen jeg satt i sted. Jeg synes den er dritig. En liten sånn til alle fremtidige gjester der ute. Skal jeg snakke ordentlig inn i mikken? Be Wolfgang om å sette seg i den stolen han prøver å få deg til å sitte i. Jeg synes den her var digger, ja. Du blir bare gul i trynet å sitte her. Jeg elsker denne her. Du er sikkert så nøye med utseende, da. Det er det ingen som er, er det det jeg sier, ja? - Nei, det er ikke forfengelig her. Det finnes ikke. - Hvor var det vi var? Nå er vi på en ordentlig snur. - Jeg begynner å bli sulten jeg. - Begynner du å bli sulten allerede? - Ja, jeg har god tid. - Du har fastet? - Jeg tuller litt. Jeg begynte å faste lenge før jeg hørte på den, skal jeg si, dumme podcasten min. Nå begynner negginga her. Nå kommer 2007 som er tilbake her. Det fikk jeg faktisk fra kjæresten min. Jeg vet du ikke blir for nærme. Det med periodisk faste har jeg holdt på med en stund. Ikke hver dag, men si mellom tre og fire dager i uka. Da er det fra seks på kvelden til jeg spiser lunsj 11-12. Så mellom 16 og 18 timer fastere. Men jeg har alltid melkekaffe på morgenen, så jeg bryter litt der. Jeg tror det, sånn har du hørt om fasteimiterende dietter. Man kan spise litt uten å bryte den jævla ketosen. En troppe det det går hjemme hos oss, det er hårmelk faktisk. En troppe hårmelk i kaffen. Hvis man kan spise det man spiser, jeg vet ikke, jeg kan ikke nok om det her. Nå snakker jeg bare ut av det her. Få på litt... Når man begynner å få litt promille, så smaker jeg ikke veldig forskjellig på denne enn forrige champagne. - Det er du helt rett i. Jeg jobber med mat og drikke. Jeg kan innrømme at jeg later som jeg kan mye mer enn det jeg kan. Og du er helt rett i det med en gang du har promille, og smaker på en veldig god vin, kontra en god vin, dårlig vin. Den dårlige vil du ikke kjenne igjen, men en god og ekstra god vin er ganske likt når du har høy promille. Det er nøkkelen for å lykkes med noe som helst som handler om utlivsbransje, det er alkoholavansen, kan man si det? Ja, det er mulig, ja. Det er ikke noe mat å tjene... Det er ikke noe penger å tjene på maten, det er alkoholen hvor nøkkelen ligger. - Nå skjønner jeg hva du mener. - Ja, mat er break even prosjekt på våre restauranter. Det var derfor vi valgte å holde stengt på de fleste av våre steder under pandemien, selv om du kunne servere mat. Alkoholen er jo der penger ligger, uten tvil. Kunne man snudde på det og si at maten er dyr, men alkoholen er skitbillig? Ja, jeg tror norske myndigheter ville hatt et ord med laget der. Kan de det? Dette er ikke mitt bord, så det blir bare tullet at jeg sier noe. Men det er jo, i Norge, fun fact, happy hour, det er ikke lov i Norge å reklamere med det. Det er ikke lov. Du har jo ikke lov å poste et bilde av en label eller noe som helst alkoholrelatert egentlig i sosiale medier når vi skal promotere en Kall det en winemakers dinner, som det heter, eller noe som har med våre steder å gjøre. Alt er flamme på den, og du får den slappet rett inn med en gang du gjør noe galt. Hvis man kunne kjøpt en flaske på Poli for 230 kroner, og så selger du den for akkurat 230 kroner, det er kanskje under. Ja, da er det en del skasser og avgifter som man går i minnes på. Jeg vet ikke om det er lov. Det var det jeg var nede med. Er det lov? - Det vet jeg ikke, så det blir bare veldig feil hvis jeg skal uttale meg om noe. - Tenk deg bare sånn, på det stedet, på restauranten der, så kan du drikke vin for 40 kroner i glasset. Det blir den forspillbula. - Jeg tror ikke det er lov, faktisk. Jeg er veldig sikker på det. Happy hour er ikke lov. - Det er ikke lov å ta på penger? - Det er ikke lov å promotere alkohol, punktum. - Ja, men promotere er jo en ting. - Happy hour er jo å promotere alkohol. Hvis du annonserer og promoterer det, men hvis du bare har en policy på at vinen min er billig. En annen ting, det er jeg veldig sikker på, du kan heller ikke informere om at det er hyggelige priser på alkohol, eller hyggelige priser i barn. Så vidt jeg har forstått, ikke lov det heller. Ja, men det er fair nok til. Vi lever jo i et nisseland, bakvitteland. Du ... - Dette er ikke mitt bord, uttaler man. - Dette er absolutt vårt bord, for du og jeg skal starte Juicy Beef, en cheap alcohol restaurant med litt bedre konseptinnpakning og litt bedre titel på restaurantet. Da blir det beste biffen vi kan få tak i. - Her må det noen konsulenter inn, føler jeg. - Vi skal få inn noen artdirektører og litt sånn ... - Og er du en konsulent? - Nei, men det jeg kunne tenkt meg, å starte en sånn eksklusiv fine dining kjøtterestaurant på min takterrasset, hvor det har vært. Hvor det er plass til åtte personer. Ja, du har jo vært der. Har du tro på det konseptet? - Det første jeg tenker da, veldig kjedelig tanke, skal matilsynet opp der og godkjenne ting før man kan sette i gang? - Ja, men det her må jo være sånn venners-venners greie. Ikke noe kommersielt da, men... - Hold deg fast. - Ja. - Air Meal en Meal. - Air Meal en Meal, ja. Ja, Wolfgang, han har mistet den nå. - Jeg har... - Han har absolutt mistet den nå. - Hvor skal vi spise i kveld? Nei, jeg har bare bukket noe greit på Air Meal en Meal. - Det er nemlig. - Airbnb og Airbnb Meal. - Men, hvor lenge har vi holdt på nå? Er du så sulten på å kjøpe? Er du kvinn på å stikke? Nei, jeg er bare nysgjerrig. Står den i hjørnet der? Vi kan snakke litt om din legacy da, for det var litt sånn gøy. Folk spilte ikke noe musikk her. Jeg koser meg, jeg er bare nysgjerrig. Det er derfor jeg spør. Vi får ikke spilt av noe musikk her. Det er litt synd, fordi vi kan gjøre det på mobilen, men jeg orker ikke den demonetizing-greia som er der ute. Jeg ser du er jævlig ukomfortabel der borte. Jeg skal bytte. Jeg ligger jo. Vil du bytte? Nei, men jeg ser at du vil det. Du har jo vært helt bleik i nebbe etter jeg har satt deg der borte. Slapp av, jeg koser meg helt fint. Jeg har tenkt på Den leges inn, vi var inne på det, det var egentlig det jeg skulle ned på i sted, men så snakket vi oss bort, som den podcasten her har som varemerke at vi skal gjøre. Men ettertiden den her, det var det, sånn der, vi skal si glorifiseringen av å ha vært the man for 20-åringer, så planter det seg i et par årskult etterpå. Og det er litt gøy å se tilbake på nå, at du har en russebuss som tok ditt navn, Det var en morsom historie. En veldig søt historie. Da ble jeg veldig smiggritt, hvis det er lov å si det. Det her var jo det året jeg skulle bli. Jeg ble kontaktet av de som omtalte seg som 29 løver fra Nittedal. Jeg har aldri vært russ, så jeg kjenner ikke lingon her. - Oppskrytt. - De skulle ha en russebuss, og konseptet var som de sa: "Er det greit at det er deg, Sverre Godheim?" Jeg ble selvfølgelig smiggritt, men på den tiden, 2014, hvor jeg da ikke hadde betalt skatt og moms på to år for mitt enkeltmannsforetak, tenkte jeg: "What's in it for me?" Og de liksom, hva vil du ha? Så gjorde jeg liksom, ja, kan jeg få 50 000 i cash? Så er jeg fornøyd med det. De bare, ja, ja, selvfølgelig. Så da fikk jeg det. De lagde jo, dette er jo ute på YouTube, russelåter og fullt herlig til. Det å være russ, det er jo, jeg har aldri skjønt det. Jeg har aldri skjønt det, kommer aldri til å skjønne det. Da jeg var 18, sluttet jeg på skolen, flyttet til Marbella, gikk rundt i hvit dress, med sånn latino lover og snort av varer. Det var min russetid. Det å feste i søppelsekken i dag, det er jo... Jeg kan ikke forstå at det er kult å være på satsebuss. Det er for vondt da, når du leser om de historiene med folk som blir fryst ut. Det er så mange aspekter der. Men det er jo vondt. Men samtidig sånn, Vil du være med på det tullet der? Ja, men det er liksom, du har, så for mitt tilfelle, jeg var jo med på en sånn buss, sånn årets buss, lydbuss, pakkegrei, 2001. Og du er jo bare... Jeg likte det bedre før. Og du er jo bare med den kompenseringen. Jeg likte det bedre før, sånn. Ja, da fikk du kamera på da. Jo, men du blir jo bare med... Den kompenseringen har gått på videregående med i tre år. Spille fotball med og sånt. Vi skal russe buss, og så er det to-tre karer der som skal satse buss. Det fantes ikke de uttrykkene her. Det var jævla mye styr med høyttaler, og det var andre regler. 2001. Men jeg husker jo at russetiden... - Langt ned på den nedre halvdelen av mine høyder i livet. Det var morsomt og interessant, men det var ikke noen store minner. - Du flyr rundt og fester i søppelsekker, enten er rød eller blå. - Det er nedrig. - Det er litt sånn som når jeg tenker på festivaler hvor man bor i telt, at man frivillig nedegraderer sine standarder og livsstil for... - Det er ikke noe for meg altså. - Det er innlystende. - Jeg har vært på Palmeshus, det er den eneste festivalen jeg har vært på, men da bodde jeg i de øvre etasjene på... Er det Scandic? - Henscht. - Ja. Vi hadde en takeover med Cosmo i 2007, men da var det kartfestivalen, siste året med kart. Du spurte meg om jeg hadde møtt han før. Jeg møtte deg for første gang på kvart, og da delte du ut noen VIP-billetter til et eller annet. Ja. Du var drita full, nådde på noe rosa, det er alt jeg husker da. Vi sto nede i Voice, nede ved gravene. - Martin Årestrup, og jeg har ikke hatt alt til han. - Jeg lurer på om du delte ut noen flyers for å komme på Moods of Norway-festen? - Nei. - Kan det stemme? - Jeg har aldri hatt noe med Moods of Norway å gjøre. - Vi endte av å få løp på en Moods of Norway-båt, husker du den? Moods of Norway har vært nei. Det har vært nei fra min side. Såpass klasse har du at du ikke... Jeg har aldri hatt på meg et plagg fra Moods of Norway. Det er ved å være beinar faktisk. Kan vi skille mellom å gå med Moods of Norway og gjøre business med Moods of Norway? Er det to forskjellige ting? Ja, det kan du sikkert. Men fra meg blir det, som Morten har sagt, nei. Men hvorfor ble Moods of Norway så ganske... Bælharre og populært. Det er en jævlig bra podcast om det på NRK. Jeg hørte en lang podcast om hele det eventyret, for det har jo vært et eventyr. Jeg har vært på Moves of Norway 17. mai-fest i LA. Fy faen, du var i LA? Jeg spiste vafler i LA på 17. mai. Helt edre. Det var jo da jeg var der etter rehabben. Nei, jeg skal ikke si noe om, altså Moods of Novel for et eventyr, det de fikk til jeg håper folk eller du du, folk, tar dette med en klipp satt, det er ikke noe jeg har ikke noen intensjon om å disse de, for det har jo vært en sinsekul historie så ta det med en klippsalt. Det er så fredsbærende av deg, Sverre. Ja, men herregud, jeg har ikke fått noe selv som ut som Norway, så jeg er ikke i posisjon til å slenge noe dritt om de, i det hele tatt. Så alle er det til det, men den dagen du ser meg med en sånn traktor på dressen, da kan du bare slå meg rett ned. Hva med den hesten da? Polo-hesten? Ja, altså en sånn polo på K, jeg er innenfor. Lacoste, det er jo klasse nå. Det synes jeg, han, cool shorts, en Lacoste-polo, det er jeg jo helt innenfor. Men det som jeg synes er, det kvalmeste jeg ser er det der Balenciaga, Balmain, altså det er for mye for meg altså. Ja. For jeg er mer sånn, ikke noe logoer heller enn god skredder. - Nettopp, det er mer sex når logoen ikke er der, men du kan ty til logo hvis nødvendig. Jeg? Jeg er ikke det helt tatt. Du har aldri med logo? Jeg er ikke noen logoman. Jeg har en Louis Vuitton weekend bag. Ikke den jævlig harri brune og beige som alle har. Jeg har en sorten. Går alle norske jenter på vestkanten med Louis Vuitton bagger? Nei, det må du spørre foreldrene som sponsorer deg. Hva er det de trenger? For de har ikke kjøpt det selv. Det er et enormt press. Jeg har en nese. Shout out til Mia. Verdens beste nese. Hun ønsker seg selvfølgelig Louis Vuitton. Spørs om hun hører på den podcasten her. Men det er jo klart at de får jo med seg ting i ung alder. Jeg har det beste eksempelet der, som jeg synes er ekstremt. Jeg har en venn som jeg snakket med. Liten sjampanjerap der, før jeg begynner på den historien. Elsker jeg. Han har en datter på, det er 8-9 år. Det var foreldremøte i klassen. Da var det noen jenter som hadde blitt mobba, fordi de ikke hadde stringtruset. For det måtte de jo ha, selvfølgelig. Så de var frosset ut av den kule gjengen i klassen, fordi de hadde ikke stringtruser. Ja. Da er vi ganske ute å kjøre, synes jeg. Jeg har hørt en lignende historie med jakker på Fornebu og Snaria her. Ja, det skal liksom være Barbour eller Bellstaff. Så jeg tror en ordentlig litt sånn... Ja, nei. Du og jeg er jo like gamle. Vi skulle ha Levis eller Levi's. Det husker jeg. Eller Diesel. Ja, helt riktig. Det var det eneste kravene vi hadde. Kanskje en replay-skjorte. Så var vi good vi. I dag er jo ikke det i nærheten. Det er jo nesten utfrysning og mobbing hvis du har Viva og Selle Diesel i dag. Hvem skal vi gi den shout-outen til da? Jeg må bare sende ut en shout-out til alle mine raggass og bosselini-brødre der ute som måtte gå gjennom barneskolen. Du hadde ikke diesel, mann. Nei. Hadde du ikke diesel? Ragas og Boselini-brødrene mine på barndomskolen. Mine tanker går til deg, Wolfgang. Jeg var heldigvis så heldig å ha livet så diesel. Det var noen som fikk tak i Levis diesel, eller Nappapiri. Mamma kjøpte til meg Boselini og Ragas. En varm shout-out til alle mine Ragas og Boselini-brødre der ute. Mine varme tanker til dere også. Fra din stol her. Vi har greid oss bra. Men jeg falt for dieselgrepe først, og såna papir i, og Lebis bukse har jeg vel kjøpt meg først nå i forrige uke faktisk. Endelig fikk du råd til det. Endelig. Men nå som jeg sitter i intervjustolen her, hver gang jeg møter deg, eller alle de to gangene siste, Siste halvåret i hvert fall. Så har du en upåklagelig klesel. Hva mener du da? Det er veldig hyggelig å gjøre. Jeg er veldig opptatt av klesel. Hva er din ... Bryr du deg om hva du har på deg? Du har jo strøket skjorta i dag. Det har jeg ikke gjort. Det er det jeg ikke har strøket. Nei, la meg ta tilbake på forsida. Ikke på armene, sier jeg. På ærmene? Den er ikke strøket. Jeg tenkte at jeg skal ha dressjakka eller bleseren over i dag. Ja, for det skjuler den dårlige jobben. Ja, så tenkte jeg at det er et eller annet litt sånn - Patetisk podcast rock'n'roll og litt ustrykket skjorte. Han gir litt faen. Bitt litt faen. 10% faen. Dette har jeg kastet alle skjortene med nesten og kjøper av. Nå blir det plugging. Er du klar, Henrik? Henrik Skabo, Bygdallet. - Der har jeg vært å handle om laser en gang faktisk. Var ikke billig. Nei, altså, Henrik... Jeg har ikke blitt sponset, Henrik. Og han er bare en jævlig trivelig fyr som holdt til Nå skjenker vi champagne hvis noen lurer på hva... Det blir et opphold her. Han holdt det på paletet og kjørte liksom... Oi, oi, oi. Det ble jævlig derlig å ødele alt det tekniske her på grunn av champagne. Det bordet her er trukket inn i champagne. Det er ikke veldig dyrt skrivbordet her, ser jeg. Det er du... Et lite stikk til deg der. Det er du... Det er ikke Mahogany. Hva? Det er du og Øde Nærdrum som har kommentert det med rette at dette her er jo ikke et verdig podcastbord. Dette her er møkk. - Sponplater? - Sponplater fra NRK. - Men klarte du å rappe mer av det fra NRK? - NRK har gratis kjeller. Dette her er fra 2019. Jeg skulle startet podcasten billig. Stolen er borte, "Dambørgstolen" som jeg kaller den. Det er NRK. Men den solen der som ingen ser, den er jo retro som faen. Det er sånn du kan få se på 20-lapper. Yes, den synes jeg er litt artig. Jeg kjøper den på 20-lapper. Det skal tas til vurdering. Men jo, det var det er ikke et pent bord. Men jeg liker at det er du og Don Erdøm som har ballen etter sida. Det er høyt. Dette er direkte møkk. - Jeg vet det, men hvis jeg hadde fått ned et helt tre fure valnøtt, et eller annet faenskap her, sånn deilig mørkt, sexy bord her, ville det gjort noe med ditt inntrykk av podcasten som gjest? - Nei, ikke det helt klart. - Bitt, bitt litt. - Nei, men jeg kan helt sikkert si at du skal jo holde på en stund. Nå fatter han daver. Så skal jeg donere skriberhanset. For da kommer jeg til arbeid. Det står dit noen skrevet på. Det er hardt ekko. Det skriker suksess og gamle penger. Da har man det på... Skal jeg se inn i kamera da? Der er det kanskje. Kamera der? Du er jo mist... - Det er mitt. Det er viktig å ha en bitteliten tannhistorie bak disse bordene her. Det er ikke noe jeg har hentet på Finn. Det er som om jeg har stjålet det fra NRK. Og hvis det skulle være sånn at din far donerer bort seg bord hit, så er det gode store der. - Ja, det blir jo deg og jeg som arbeider i bordet. - Det blir jo selvfølgelig deg. - Det skal du få. - Da har du free access. - Det har du nå å vitne på. 250 liter som hører. Vi er nede i 95 nå faktisk, har jeg fått meldingen på å høre her. Vi var på et bra spor der før bord. Hva var det vi pratte om? Nå er jeg helt ødelagt her. Det var klær. Klær var det. Henrik, han godeste Henrik i Bygdalen. Henrik Skabo. - Skabo i Bugdale går av seg selv. - Er det gamle Gjerts? - Det er ikke peilig. Han holdt i parler før og da sa han at det var mye styr. Nå er det selvstendig næringsdrivende. åpner shoppa klokka 12, stikker igjen klokka 4, spiser noe mellombar på jobben. Det måtte jeg stramme han litt opp på, fordi Henrik ser veldig bra ut, han som jobber i, han som eier. Jeg tror jeg vet hvem det er. Henrik Skabo. Ja. Han har gått masse nedvekt, superbra form og har masse bra rutiner, så drev han å kjaffe seg på en mellombar midt på dagen, så dette her er veldig bra progresjon, men kan jeg gi deg et hint at den mellombaren der, bare kuttet den. Da ble det litt sånn litt rar stemning, men han... Mellommåltider er jo døden. Det er døden. Det har jeg også skjønt. Jeg tror Bikka før, sånn som vi er, er de rutinene som gjør at du klarer å holde vekta? Altså, man trener jo mye. Du er jo helt vild på trening. Helt ok. Nå sitter jo jeg igjen i intervjustolen her. Hvordan trener du? Skal vi ta den nå? Ja, kjapt. Jeg kan si hva jeg gjorde i dag, som er veldig symptomatisk for hvordan jeg trener. Du la ut en video med at du skulle ha podcast med meg mens du tok noen sånne breiale ... Hva heter det når du tar ... Toast og bar. Toast the bar. Toast for the bar. Vi skal holde for toast og bar. Det ser vel enkelt ut. Jeg prøvde min første, det var jævelig tungt. Nå tar jeg fem, jeg skal på ti. Min morgen spiller seg ut at jeg våkner opp, at jeg har på alarm 0655, men blir som regel vekt mellom 06 og 07. 0650 av mine jenter, som sier at når jeg kommer opp og gjør et klart skjærbrød, sånn at de kan lage matbakken sine, så da legger jeg meg på Pilates-matta akkurat 0710. Da er det Move in the Call på YouTube. Da er det enten 20 eller 30 minutter med et eller annet program, og så får jentene gå på skolen, og det de går, så er du ut i trøfteparken ved siden av, og da kjører jeg der kom den. Kjør da, Oskar. Der kommer da en... med litt sånn calisthenics ting. Sånn, jeg skal jo prøve å ta en slik en muscle up. Kan jeg bare digresjon? Replikk? Digresjon? Hører du andre podcaster eller musikk når du trener? Nei. Og i så fall hva? Nei, nei, nei. Se utenfor min egen leilighet. Jeg koger den stolen her. Det er her. Jeg skjønner at Jim spurte meg om jeg skulle ha podcast. Det er der du skal være. Men jo, tilbake til treninga. Treninga foregår slik at jeg prøver å få, altså det er et par kompiser som prøver å få til mussel opp. For de som hører på, hva faen er musseløp? Jo, det er en pull-up som fortsetter opp mot himmelen. Ja, det er de der hvor de kaster seg rundt. Nei, elegant nok skulle du bare dra en pull-up med haket over, og så tenkte jeg at du skal dra pikken over stangen, så du bare fortsetter å dra stangen nedover. Ja, den tar jeg to stykker av. Kødder du med meg? Tar du mussel-up? To mussel-ups. Jeg sier jeg er bevis fra sommer. Uten sving i kroppen og sånt, eller? Jeg vet akkurat hva du vil. En sånn, og så ned igjen, og så en sånn. Ja, men du gjør noe sånt her, men tar armene, sånn typ at du er helt oppe. Ja, som en jævla turner. Jesus fucking Christ. Kjør da Romania. Kanskje Gud da. Er du på en måte, du har sexet et litt år? Ingen kommentarer. Jeg ser du prøver deg der, men det blir ingen god omtale fra meg. - Det er for tydelig. Vi får ta det på restauranten etterpå. - Spør tilbake, jeg som sitter i intervjuet, så er du ... - Veldig gøy at jeg sitter her og snakker om min treningsverdag, altså med sløp. Det er noe jeg fantaserer, forestiller meg at jeg skal greie om 150 dager, og du bare jaster opp to på morgenen som skulle vært en runk. - Vi kan ta et sånt bildebevis på det. Det er tufft. Vi har en forbi her. Vi gjør det etterpå da. Vi gjør det etterpå. Jeg hadde Harald Eia som tok pull-ups etter podcasten han var her. Han tok ti strake. Da var jeg ganske dårlig for ham også. Men hvor mange pull-ups har du? Åtte? Nei, nå har jeg ikke sjekket for nå. Jeg kjører bare L pull-ups. Ja, hva vil det si? Altså du har beina i L pull-ups. Altså du har beina horisontalt rett foran deg, og så tar du pull-ups med beina. Ikke i kors altså. Hæ? Ikke i kors. Bare rett ned. Ikke i kors. Nei, du har beina i 90 grader i forhold til overkroppen din. Som en el. Ja, sånn ja. Ja, men det kan jeg altså ta. Skal jeg i hvert fall ta 10? Ikke tenk på det. Du tar 10 el-pull-ups? Jeg vil antage det. Jesus. Jeg vil antage det. Etter alkohol, det er gøy hvis vi... Og du hørte det først her. Herregud. Men hvordan er det sånn? Har du... Denne skjorta er litt stram. Det er ikke noe som heter en dronenskilling. Vi måtte filme et på da. Filmer vi hverandre. Jo, Toaster Bar. Hvordan er det på den da? Er du bra på den? Toaster Bar, det var det vi snakket om. Ja, det var det vi begynte med. med den helt opp. - Toast og bar, det er at du henger med armene... - Å ja, sånn ja! - Og så tar du strake bein opp mot stangen og ned igjen. Rolig. - Det her må vi skrive ned. Jeg melder ti der. Jeg melder to av den første på menyen. - Hva går det for noe? - Og så tar jeg 12-13 sånne med veldig strak rygg. Jeg kjenner jeg blir litt homoerotisk tent når du sier strakrygg og draframkasser. For de som lurer, så kan du se bilder av meg bare på min Instagram. Så ser du at dette stemmer. Hva er det vi melder nå? 13 pull-ups? Vanlig pull-ups med bein rett ned. Hvis dette er pull-ups, altså jeans, så er det 14. Vi tar et par færre på den siden. Du vet hva? Jeg har en nøkkel til sommer, som vi skal ha etterpå. Dette skal vi jo filme etterpå derfra. Herregud, det er jo enda bedre at vi får filmet. Vi tar alt der. Skal vi gjøre det? Ja, det er klart vi skal der. Men skal vi ikke gå i Tufteparken ved siden av til Nordhøyene? Nei, vi tar det indørs, hvor jeg er på hjembane. Skal vi gå i bokseren da? Den skjorten her er for stram. Klokka er kvart over fire, lokaltid. Herregud, er det ikke mer? Vi kan jo ta en liten økt der og litt kullebad og sånn før vi går ut etterpå. Jesus fucking Christ. Vi skal i hvert fall ta den challengeen. Det må vi gjøre. Nå merker jeg at vi har challengeen. Og da har vi drukket fire flasker champagne inn da. Ja, nå runder vi to og har drukket en flaske hver. Skal vi trene, så spise middag og så tilbake med sommero etterpå? Nei, sommero er jo der vi trener. I kjelleren. Og jeg er medlem. Og har unlimited access på alt. Men det du sier at du kjører 12-13 pullups vanlig brettgrep, der er du. Det er et... Si 12 pull-ups da. 14 chins. Det går jeg god for. Og det kan du få filme av deg, gutt. Ja, men det tror jeg på. Men de andre tingene vi snakker om, toast og bar og... Og jeg er ikke noen sånn som kaster dem opp. Jeg tar det veldig rolig. Får fram kassa. Det er ikke noe tull det jeg driver med, Wolfgang. Jeg tror det. Jeg ser det for meg. Men når vi var på Toast & Bar og L Pull-Ups, da var jeg litt med diffust. Hva var vi landet på der? Nå har du skrivet helt ut. Nå tror jeg vi må gjøre snart. Men trening på alkohol, føler du at du blir en supermann på det? Det skal sies at jeg aldri har prøvd trening på alkohol. Så det du legger ut her, kan hende jeg skryter på meg et par til. Men for lytterne, så tror jeg de blir imponerte uansett hvis jeg tar en eller to mindre basert på at de vet at jeg har drukket én faskeskjampis nå og kommet hit på et par glass. - Ja, og har syltet ned helsa de fra de var 16 til 32. Det er også verdt å nevne. - Vært å nevne? - Ja, verdt å nevne, men det er ingen som kommer med handicap i golf, det er ingen som har lyst til å ha det handikappet. - Man vil jo helst være scratchspiller. - Nettopp, så det skal ikke bli brukt mot en, si. - Nei. - Nei. Men da har vi en plan der da. Men du sa jo til meg, da vi møttes i sommer sist, så sa du: "Sommero, det er jo kantina mi da." - Ja, altså nå er jo først og fremst vårestedet kantina mi. Men sommero har jo blitt det litt sånn, Når det er helg, det er klart når du er på furskyttgruppen sin steder med kunder mandag til fredag, så er det jo, og i helgene selvfølgelig, så er det jo veldig greit å koble deg litt på privaten og teste nye steder. Og sommer jo er jo, det er vår naberdagsrestaurant, det er akkurat et sted. Og Dominic, som også har vært gjest her, som er vår fellesvenn, tar jo ekstremt godt vare på meg. Så... fenomenal fyr. Han skal tilbake her en gang. Et forbilde for meg, det må jeg si. Ja, det er det. Det er fartstiden hans. Shout out til Dominic. Shout out til Dominic Gorum. Han skal komme tilbake her. Vi har snakket om det i et og et halvt år, at vi skal snakke om sommer. Den første episoden, han tror jeg var gjest. Hold dere fast, han var gjestnummer tror jeg, nummer åtte i podcastene. Jeg har jo hørt sporadisk på podcastene dine, men Jeg abonnerer og sånn, men jeg hører jo på de temaene jeg liker godt, og de folk jeg kjenner. Dominic har jeg i hvert fall hørt på. Det var en ganske bra episode. Jeg har snakket om det, Tiff og byggebrand, og han er jo faen meg verdens største legende. Stilen hans er jo immakulær. Det er riktig, gjør det? Immakulær? Altså unik? Immakulær? Jeg føler sånn at, det kan ikke du google i det. Du har telefonen min. Nei, jeg tør ikke gi meg min telefon. Immakulær? Jeg skal gjette hva det betyr. Immakulær? Du tenker... Jeg mener at det var det da. Immakulær? Jeg tror du er nesten på navnet på det du er ute etter, men jeg tror immakulær betyr ikke det er ugyldig. Immakulær? At det ikke er mulig å makulere noe. Ødelegge noe. Immakulering? Han er... - Jeg er spent altså, immakulær. - Her er det mye sånn fiction som kommer opp når jeg googler. - På immakulær på norsk? - Immaculate. - Ta på norsk da. - Jeg har prøvd å google immakulær, det kommer ikke mye opp altså. - Immakulær ordbok, så vi har funnet opp et nytt norsk ord, er det det du sier? - I koineren? - Ja, det er Norberts fredspris. - Potensial, hvertfall. Det er noe koining på gang. Å koine noe i livet er jo en suksess. - Det er ikke noe som heter det. Dette er noe... Men impeccable, for å bruke et bedre ord. - Det var det vi skulle fram til. - Jeg trodde jeg hadde et B. Impeccable er jo et veldig bra ord, men jeg tenkte jeg skulle toppe det. Men vi sminker ikke bort dette her nå. Det er så ærlig. Imakulær. Poenget var at jeg ville gi et kompliment til vår fellesvenn, Dominic Goran. - Jeg synes vi vil ha levert til formål. - Pernekast 2. - Nei, det vil jeg ikke si. - Fra min side. - Etter dine standarder, men i podcastens standarder. - Poenget er at vi vil hylle ham. Immakulær, den tror jeg de lærte meg å ta. Send en mail til DM-en til Wolff der. - Ja. Jeg hadde en immakulær kveld i går. Jeg møtte en immakulær person. Jeg må smake det på den der. Jeg mener at det er toppelig. Jeg vil jo bare fremheve noe her. Immaculate. Hvordan var det å møte Kronprins Håkon? Ganske immakulært. Det var - Det var toppen av... - Er det årets nyår 2023? - Usammenlignbart, kanskje det er det som betyr. - Er det årets nyår 2023? - Jeg mener at det er det. - Du hørte det først her. - Det kameraet der da. Vi begynner å bli ganske proff nå. Du ser det begynner å komme seg da. - Men nok en gang, fy faen jeg ble en ny person etter vi begynte å ta plass her. - Ja, fy til helvete hadde jeg visst det. - Jeg er jo en sånn rastløs person. Jeg har jo litt sånn... - Jeg blir jo rastøs. - Du gjør det? - Ja. - Hvor lenge har vi holdt på nå? - Jeg vet ikke, hva er det som er her? - Du ser nederst til venstre. - Nederst til venstre? Men hvor? - Rett ved siden av REC. - REC? - Ja. Du har fingeren i nær nå. Ned, ned, ned. Venstre, venstre. To og en halv time. Nå holder det, nå holder det altså. Vi tok jo høyde for å snakke sju timer, vi kan jo korte litt ned på det. Nei, som jeg sa til deg, jeg kan gi deg tre kvart. La oss runde om vi var inne på russebuss. Ja. Ja. Og så degresjonerte vi oss bort fra det. Vi røret oss nå inn i helvete bort. Men du hadde en russebuss som tok ditt navn og fikk penger for det. Ja, jeg håper du hadde glemt det. Men det som skjedde, jeg fikk jo de fem til lappene. Og de kalte bussen sin Svære-Goldenheim. Det her ligger jo ute på Instagram. Det heter den bussen, Goldenheim 2014, profilen. Dealen var jo at jeg skulle være med å rulle og så videre, men jeg dro rett for rehab. Det første som skjedde var at jeg brukte de 50 000 på akkurat det rettore jeg brukte det på. Som utenomsforskelig ting, for å si det rett og slett. - Riktig. - Nå som jeg er nå før og er voksen. Men det som gjorde det så søtt, det var jo at jeg sa til de gutta, eller han bussjefen, faen ass, nå skal jeg på rehab. Jeg får jo ikke vært med å rulle, for jeg hadde sjekket under på den rehaben i april. Og de gutta svarte meg liksom, nei, sverre, vi backer deg. Det viktigste for deg nå, drit i de pengene. Nå skal du bare bli frisk, du. Og så tar vi opp tråden når du er tilbake. Så får vi til noe. Gutta backer ut. Ja, fy faen, da ble jeg rørt. Hadde jeg vært russ, betalt 50 000 til denne løk som skulle få gjevn. Og så stiller jeg en kopp på noe av det jeg har avtalt, og jeg spurte liksom, skal dere ha noen penger tilbake, og de bare, nei, nå skal du bare bli frisk der. Shout out til motherfuckings gutta fra Nyttedal, Goldenheim 2014, som bussen heter. Nei, jeg blir skikkelig rørt og varm innvendig når jeg snakker om det. Da blir det skjærlig når du sitter her nå. Ja, for det er liksom, det jeg ville tenkt, hadde jeg vært i den andre baren, betalt så mye penger for et produkt som ikke stiller, ja, - Nei, jeg hadde klikket. Men de bare nei. Det viktigste nåsver er at du blir frisk, og så snakkes vi når du kommer hjem. Fy faen for noen legender. - Dette er 2013-russen eller? 2014? - Hvis du går på Instagram til lytterne der ute, så heter den profilen Goldenheim2014. Så skal du se den jævla bussen. Det er ikke sånn at de har satt seg litt. De har gått all in. Og det er jo sanger på YouTube, det er helt sinnssykt. Så mine varme hilsener fra mitt hjerte til gutta på Nyttedalrussen 2014, som lagde, skapte den bussen i mitt navn. Jeg er evig takknemlig og veldig idmyk for at du gjorde det, og tusen takk. De gutta backerøtter, og de er vel 28 de nå, hvis jeg har regnet riktig uet mitt. Ja, så nå... Du er ute i næringslivet de nå. Nå skal dere få smake på de problemer som voksne folk har med å gjøre. Men det var sånn der, etter utallige digresjoner her nå, er det mer tomt, eller? Det er tomt med shampis. Skal vi hente, jeg bare henter en hvitvin. Gjør det, jeg har mer. Skal vi ta en tidspause? Ja, for vi bare går med. Skal vi skåle med den dårlige hvitvinen de har skapt nå? - Det var litt sånn nedtur, eller? - Hva synes du om denne Chardonnaren? - Du har hatt gode gjester her som har gitt deg god champagne. Jeg skal ikke oute leverandørene her, men det er noe Chardonnage som... - Chardonnage. Men det smakte ikke helt i stil med det vi drakk i forkant, kan vi si trygt. - Zoom inn på trynet mitt når jeg drikker her. - Du må snakke litt høyere. - Følg av å spytte på mikrofonen din. - Jeg må tur da. Den er fin, den altså. - Det viktigste er at dette er en livsleks etter alle dere unge mennesker her ute. Man kan ikke bare surfe på en bølge og nyte det beste i livet. Hvis man ikke opplever det dårligste, så har man ingen referanseverdier, så man må være nede og kjenne på litt på dritten, spise noen street burgers og litt ræva fjolene, og så vet man hva faktisk, det vil si hva er å spise bra mat og fantastisk mat. Man må ha det med hele spektret. Eller prøve ikke å sove på partidager, så får du også en hard awakener på søndagen der. Hva er din go-to til nattmata? - Åh, jeg er kebabmann altså. Jeg er en kebabmann. Det er det. Og der er jeg, det er bittelitt kebab. Jeg må si det. - Old school. - Old school. Jeg kan gi shoutout til Ellis Kebab i Lillestrøm. Steste kebab jeg har spist noen gang. Det blir noen shoutouts her. De vipser jo meg selvfølgelig. Max og vøven min har jo vipset meg hundre kroner og alt annet. Hashtags. Hva mye må jeg faen? Jeg tror det var bare enk... Nå surrer jeg. Det var veldig mange fine mentions der, men go to nattmat, kebab. Mitt nattmat er faste. - Jeg fungerer jo ikke, altså min go to nattmat, det er jo så brill. Det kan jeg ikke si med en gang. Det er den angsten da. Noe som jeg kaller har et normalt forhold til alkohol. Så jeg blir veldig preget dagen derpå. Gjør du det? Ja. Sånn som når du står opp i morgen, hvordan føles det da? Ikke bra, men jeg er veldig god på rutiner. Jeg kommer meg på gymmen. Jeg trener ikke beinært, men jeg kommer dit. Viktigste. I og med at jeg er på sommer også. Du kaster deg den kulekulpen. Med en gang du ligger der i tre minutter og går opp, så er du ikke i klærne lenger. Det er fantastisk. Det blir ikke noe intervallvøkt, det gjør det ikke. Jeg hadde jo en intervallvøkt i dag. Rett til kundelunch, to glass vin på tomage. Det sitter jo mer. Jeg føler jeg har klart meg overraskende bra her. Jeg håper ikke jeg har snøvlet for mye. Nei, det her... Jeg synes du leverer klasse her. Det er den vannfaste sminken som redder meg. Det var sminken, sjampanjen og stolbytte. Jeg vil si stolbytte var jo... Etter stolbytte så følte jeg meg litt mer i opphøysen. Da gikk du fra å være... Da sitter jeg ikke i protest. For det er jo det det heter når du sitter sånn, så sitter du i protest. Men jeg registrerte at du beskyttet deg selv i starten. Så jeg tenkte sånn, ok... Dette er litt sånn som med kirag også, jeg brukte en time. - Bytta dere plass over det? - Nei, vi bytta ikke plass, men jeg kjente at han måtte godkjenne meg, han måtte godta meg før vi kom ordentlig i gang. Det tok en halvtime time, sånn er det med gjester, jeg skjønner det 100%. - Men jeg ga deg beste kiraghistorien min på takterrassen min. Husker du den da? Skal jeg si nei og så bare få den en gang til da? Ja, du kan få den, og Shirak kan bekrefte den. Det var jo, altså jeg har jo en sånn jævlig dum greie. Når jeg skal holde, jeg refte vi snakket om iSpray Plus. Når jeg skal holde taler, her er det store fallhøyde igjen, så sier jo jeg alltid, altså klirreglass og så videre. Skal vi ha en sånn her da? Jeg har ikke noen klir i, men litt sånn, jeg tar ringen. - Ja, ikke for å skryte, men det er jeg som er svært gold. Og det igjen kan gå begge veier. Stort sett er det mye latter. - Men har du crashet på den, at det ble til stille? - Ja, det har jeg. Jeg var i bryllupet til presidenten i Baninos i Salzburg i 2010. Det er en egen episode, så den tar vi ikke. Da prøvde jeg meg på den. Tough crowd. Tough crowd i Sandborg. The fucking tough crowd. Men jeg fikk cred i ettertid da. Det tok litt tid før. Men hvor var vi? Nå er jeg god for det. Skidag. Vi har jo en felles venn. Det blir mye shoutouts i dag. Joachim Knudsen, vår felles venn. Han hadde jo fortalt Chirac om meg, og måten jeg startet hvert tale på. Og dette var, jeg tror det var sentrumscenia før Carpe var på spektrumnivå. Så kom jo de ut her full av selvslitt, og åpner konserten med, som vår gode venn Særegolden her pleier å si, ikke for å skryte, men vi er Carpe Diem. Og jeg fikk jo sikkert hundre meninger fra folk som var der. Bare, hæ? Er du her? Det er litt sånn du skal ha vært her i stor, ja. Men Shirak kan bekrefte den, for å si det sånn. Det er jo sånn et tegn i tid at hvis man blir sånn kulturelt namedroppet av artister, eneste jeg blir namedroppet av er Pim Plorsen, men jeg sikter jo mot... Nå er det nyere garden her nå, kanskje det kommer noen a-drops etter hvert. Men du må bare sitte og vente. Du har jo litt byen på karrieren din, det er det som er gøy. Ja, man må sitte og tålmodig vente. Kan ikke presse frem det greiene der. Men du har jo da, du har Karpe på CV-en. Ja, når det gjelder sånn sinnssykt morsom historie, at de går ut på scenen og nender opp, det er gøy, det må jeg si. Jeg har jo den... Jeg har jo også fått en låt oppkalt etter meg fra Tøn Holding. Det er jo ganske stas. Dette er sånn jeg får høre om i ettertid, før det er sluppet. Ingen som spør meg om dette er greit. Det beste der ... Nå er vi i gang. En av de beste historiene jeg har er jo ... Madcon som rapper på norsk med Envy, altså det som er da Nico og Vince. Og de har en låt som heter "Shock". Og da jeg er på den re-haben i USA 2014, så er jo Nico og Vince nummer én i hele verden med "I'm not wrong". Alle går og nynner på den låta. Og da en sjokk kom ut sommeren før, så sier jeg til de gutta, «Ja, du vet de gutta her, du vet at de har en låt om meg, eller?» Alle bare, «Ja, hold kjeft da!» De hadde fått nok av meg fra før. Er det noe mer nå? Er det noe mer enn denne hesteloft-tatueringen og denne dumme skimelden? Så kunne jeg bare, «Ja!» gikk jeg inn på YouTube og viste den der låta heter Shock, Madcon featuring Envy og igjen, Envy er jo Nico Vins før de barbegde Nico Vins og da er det noe sånn i teksten kommer tidlig ut til sangen de sier noe sånn som jeg ordner at så er Goldenheim kontakter er det nu åtte utenfor så er det vår taxi bla bla bla poenget mitt er som jeg sa til de gutta "In my country, black people sing about me." Det kunne ikke bli noe mer pissing enn det. Og jeg hadde det svart på hvitt. Så den er fin. Det er en av de bedre jeg har. - Men nå låste du deg igjen da. Nå er armene tilbake igjen i... - Ja, det er... - Vi får mye selvskritt her nå. - Nei, nå har jeg drukket så mye champagne at jeg må passe på magen. - Det er den beste punchline jeg har, tror jeg. Den der "In my country black people sing about me". Den latteren, du kan ikke beskrive hvor høy den var. - Det husker jeg du sa til meg. - Nå er vi jo godt innpair. Han ene på den weben, han er død nå, Harris Rittles. Dette har vært masse i media, så jeg utleverer han ikke. - Rest in peace. Han var jo en av produsentene og hadde skrevet manus på isbanen, Dan. Han var jo en av de jeg connectet masse med der. Og da han fikk høre den der, så var det jo, nei, latteren stod i taket der. - Det er deilig å ha noen sånne safe bets. - Ja, altså den, Jeg skjønte ikke selv hvor morsomt det var før jeg sa det. Men David Høynholding, Nico Vinskarpe, er det flere? Ja, Madcon da, selvfølgelig. Madcon? Det er nok min gode venn Sjave Sjauta der da, som sto for teksten der, for han kjenner jeg jo veldig godt. Ja, dere er altså venner-venner? Ja, ja, absolutt. Jeg vet ikke om dette er utlevering. Jeg tror nok Sjave setter pris på historien. Han har jo vært veldig åpen med mine år som hjemløs og så videre. Men på den tiden så hadde jeg en rimelig overleit leilighet som jeg bodde i på Fragner, bak slottet. Hvor han alltid var velkommen. Og dette var jo før Madcon var Madcon. Så han... og da var det, altså crewet da, det var liksom disse, det var Vinny, det var Madcon-gutta, og et par andre karakterer som vi ikke bør rådne inn på i det hele tatt. Altså, Sjava og jeg har hatt et kjempebra forhold, og han var veldig sånn, han hadde, som han sa rett ut, jeg har aldri blitt sluppet inn i et hvitmanns hjem før. Og i hvert fall ikke i de, ja, under de forholdene som jeg ga han da. Det er moro. Har han vært gjest her? Nei. Jeg sier bare den gangen han blir gjest her, så kan han backe alt jeg sier nå. Veldig gjerne. Jeg føler ikke at jeg sier noe feil her nå. Vi er pals. Jeg har arrangert også 40-årsdagen hans på gamle Lorsen, et av våre steder. Vi går langt tilbake. Han er fra Sør-Afrika. Jeg bodde i Sør-Afrika. Det var sånn vi begynte å chatte, rett og slett. - Ja, du og Manuel Kidane hadde jeg som gjest her. Ex-manageren til Nico Vins. Det ble også en sånn tidlig, sånn der viral greie, fordi han bare snakket ut. Uten intensjonen fra min side, det er det jeg vil merke. - Men nå skal vi ut og spise. - Det skal vi, det blir mye regjeringsjobb her. Men det merker jo ikke lytteren noe til, så nå har vi jo kost oss med helt grei Chardonnay de siste minuttene her. - Det er ikke helt elendig, Sjarton, men god sjampanje. Heldigvis drakk jeg god sansær før jeg kom ut. Kan ikke treffe på merke på alt, sier du. - Nei, kan ikke det. Vi har jo holdt på. Nå sitter jo jeg i din posisjon. Vi har holdt på i ... - Ja, tre timer. Minus to til alle besøk. - Når vi trekker fra alt det her, så blir det vel kanskje to timer da, når du har fått angret deg i morgen med all angsten som dukker opp i morgen. - Ja, trekke tilbake mye. - Jeg tror jeg sender deg opptaket når du er høy på deg selv, holdt på å si. Et eller annet sånt. Jeg må høre litt med Helene når det passer å sende over fila, og så bare sånn "smack send ut", så er helvete løs. - Jeg skal høre på dette med Helene. Og igjen, jeg vil avslutte sånn her. - Kan ikke Helene få lov til å få en cut her da? som jeg startet podcasten med å gi deg, Wolfgang her er det kompliment han er så mye kjekkere enn I hadde sett for meg ja Jeg gir meg med å hylle deg. Takk for meg som gjest. Det har vært en glede. I like måte. Og så varmer det mitt hjerte at dere er bitswingere og har kommet ut av den ene ene også. Det synes jeg er kjempegøy. Så det kan jo bli en trivelig kveld her. Den blir kuttet. Så det må jeg bare hilse tilbake. Men du, takk for skålene og praten. Jeg føler her var sånn, dette var part one. Ja, part 2 kan jeg si. Det er noe fatteren av Dava. Da kommer jeg tilbake og forteller om alt. Holder det deg igjen, faren din? Jeg fleiper jo nå. Jeg har jo veldig galgenhumor, det er fatteren også. Men det var jo noen år der hvor jeg ikke var Irving. Men det er jævlig deilig å være det igjen. Men... Det håper jeg vi kan beholde i denne her. Jeg håper at jeg kødder fælt her nå. Men de sårene jeg ga til deg på takterrassen, det kommer da han er dev. Så gi det, det blir fort ti år da. Kommer tilbake om ti år, ja. Men du vet, det er et vennskap som skal spire og gro. Det er litt sånn som det beste tingene i livet, det skjer ikke på et bondestand eller en liten høstferie. Det skjer over lengre tid. Det spirer og gror. Det er tillit som bygges stein for stein. det er ikke noe du bare kan ejakulere over et brøst i løpet av en søndagsmorgen. Dette her er noe som må bygges ordentlig. Immaculate. Immaculate. Vi skal immaculere dette forholdet her søndag og søndag. Vi gir oss på det, tror jeg. Det er meg som sitter i solen her. Det tror vi gir oss på immaculate. La oss avslutte på en high note. Nå skal du få siste ord her. Du skal få lov til å presentere podcasten sponsor, Comfyballs. Skal jeg det? Ja. Denne episoden med Sverre Goldenheim er sponset av Comfyballs. Selv ble jeg sponset av Comfyballs i 2010. Skryt. På den tiden gikk jeg kommando. Så jeg brukte ikke Comfyballs. Men det var veldig kredd å ha det i skapet mitt. Skryt. Jeg ga det bort til gjester som trengte truser. Igen, dagens episode er sponset av Coffeeballs. - Det nærmeste jeg kommer til å høre, men det er den eneste muligheten til å få vite litt om intimlivet til mine gjester. - Så når du spør noen, snøvler jeg som et uvær. Nå er det full magaløftestemning her, men da kan du bare avslutte med hva bruker Helene og Sverre Gollendheim i Comfy Balls trussel? For vi har dametrusler her også. Vi har Comfy, vi har Comfy Balls. - Jeg er small, Helene er ekstra small. - Nei, du er ikke small. - Jeg liker at godtobosen syns. - Og Helene er small. Så du er dobbelt small da. - Ekstra small. - Ok, nå må vi grave dypt her, jeg tror ikke jeg har noen smallboxere, men det finner vi ut av. Du tusen takk for å ha hatt den, Sverre, nå skal vi ut og spise biff. - Vi skal spise biff som inni helvete. - Protein din, takk. - Takk for at jeg fikk komme. - Det skulle bare manglet. Det er pleasure was all mine, og hos alle de som hører på, og bli med helt til the bitter end. - Ja, bare stikk og ta deg en hånd i oppholdet på sitt, ta en jag... Nei, hva skulle jeg si? - Nå begynner det å bli ufint her. - Så, bare si takk, ja. Takk for lyttingen, alle sammen. Jeg slenger inn takk, ja. Tusen takk for at jeg fikk være her.

Lignende

Laddar