Thor Gotaas | Oddvar Brå. Et Skiløperliv (2018) | 24 Timer 24 Bøker (20:24)

Ja, Oddvar Brå. Jeg må bare si at han, som jeg sa at vi stod på kjøkkenet her, at hans karriere ble jo avsluttet i det jeg begynte å interessere meg for langrenn. Det var vel Bjørn Dærli i 1991, valg i Fjemme. Det var da min langrennsinteresse ble født da jeg var ni år gammel. Det tenkte jeg også på. Den tiden jeg sluttet å interessere meg for langrenn, det skjedde nesten omtrent da Bjørn Dærlig ga seg, så jeg hadde egentlig et livsløp innenfor langrennsinteresse som var med Bjørn Dærlig og Thomas Alsgaard etter hvert. Det var de to som jeg fant interessante. Det er mange som er interessert i noe som fenger når de er små. Og så følger det de, og når de slutter så dør liksom sporten. Men de gjør jo ikke det, for det er jo andre som kommer opp, men det er helt vanlig altså. Jeg tenker sånn, med nordtug må det ikke være et tilfelle for mange altså? Veldig mange som har nordtug som helt ... Det kan være at det nådde en topp i langrensinteresse rundt 2015 da han vant i Falun. Da hadde Nordtug kjørt i fylla og gjort noen dumme ting året før, og så gjorde han comeback, og så vant han. Sånn går det i bølger da, men Brå var jo god da jeg var vokst opp. Alle som gikk langrenn da jeg vokste opp, de visste jo om å da Brå var. Han var jo like kjent som Nordtug. For min generasjon og de yngre som hører på her, hvor historisk står Oddvar Brå i forhold til Bjørn Dæli og Nordtug? Han er født 16. mars 1951. Han er født to måneder for tidlig. Mora var bare 17 år. Hun var gravid. Hun bodde i Høylond og gav henne et megern. og hun skulle mjølke da, løpe over garsplassen, og så datta, og det satte kanskje en gang fødselen, så fødta da to måneder for tidlig, Oddvar han var gul, han hadde gulsått, han veide nesten ingenting, han var veldig tynn og spjælete, så det kom en sykepleier, en jordmor og sykepleier som kom dit, og Oddvar ville ikke suge pupp, så de måtte mjølke oljen, som mora heter, og så hadde han drakt av den tåteflaska. Det gikk bra, og etter 14 dager stod jordmora, og bestemora så på Oddvar, og sa, «Bestemora, stakkars gutt, han er født for tidlig.» «Jordmora, eller sjukbæren, stakkars gutt, han har gjort for tidlig», sa hun da. Lagd for tidlig, altså mora var 17 år, og faren var jo 13 år eldre, Birge Brå. Så de ble jo gift, og gifta seg i februar 1951, så de gifta seg før Olva ble født. Men han er da født på en gal som enebarn. Han bodde sammen med mora og faren, Oline og Birger, bestemor og bestefar, og oldefaren faktisk, altså fire generasjoner i et hus. De hadde et felles oppholdsrom, og så hadde de da vært sitt soverom. Så han vokste opp da med veldig gamle forhold, altså i betydningen da at det var en tradisjonell gal. De drev med ku, faren var tømrøger, lå borte i uka, og bestefaren drev galen. Han fikk aldri noen søsken? Ikke noen søsken og enebarn. Var det grunn til det? Nei, jeg vet ikke. Det var sånn at faren Birger, han var jo det som, og boka er litt spesiell, for at den begynner med en åpningsscene med bestemora. For at Birger Brå, far til Oddvar, var født utenfor ekteskap. For at en dame som heter Borgel Brå, det var bestemor til Oddvar. Han har aldri sett bestemores i Oddvar Brå. Og i 1980 i august så kom Ola hjem en dag til garen, for han bodde jo i Trondheim, og så kom han hjem til garen, så sto det noen blomster der, og så var det et bilde av en gammel dame, så lurte han på, er det noe jeg har gått glipp av? Har det vært bursdag eller noe sånt? Nei, så sa mora, vi har vært i begravelse til bestemora din, eller begravelse til mor til far din. Det sa mora, begravelse til mor til far din. Men da sa ikke Oddvar noe mer, for da skjønte han at dette var et tørts i emnet. Så han hadde aldri hørt faren snakke om mora si, som er bestefar til Oddvar. Og da boka kom ut, jeg hadde jo bestemt meg for å lage en bok om Oddvar Brå, hadde spurt den første gang i 2009. Jeg intervjuet han første gang i september 2002 til boka Første løyepassen som kom i 2003, og så skjønte jeg at her med å lage en bok om Oddvald, jeg hadde lagd bøker om Oddvald før, men de kom ut En på 70-tallet og to på 80-tallet. Her må jeg lage en ordentlig bok som går i dybden på skiløperen, og det var bra. Du sa at du brukte 15 år på å planlegge boka? Jeg har tenkt på de 15 årene. Jeg begynte å tenke på det egentlig på 90-tallet, men i 2009 så spørte jeg Olva første gang. Da gikk vi rundt Sognsvann, og så lurte jeg om jeg kunne lage en bok om deg som skulle komme ut til VM i 2011, for da var det VM i Oslo. Da Nordtok vant Femmeland så tenkte jeg at jeg skulle lage en bok, men nei, så ble det ikke noe for jeg måtte gjøre så mye annet. Jeg måtte bare ta en skriveferdig bok om Ørkenens sur som kom i 2010. Så jeg drev å jobbe litt som lærer og sånn, så jeg hadde masse å gjøre av Men så tenkte jeg nå, nå lager jeg en bok om Oddvar, det spurte jeg meg på nytt, så bestemte vi oss for å ha 2018 da. Og da var jeg hos Oddvar på Byåsen, og jeg var på garn av Meggarn og gikk på ski med Oddvar i 2017. Så gikk vi på garn der, og da... Da var vi på kjøkkenet, og da begynte jo Odvin å lage mat. Det er så stort garshøkken, fin garshøkken, eller fin gal, ja. Og hun lagde mat, og begynte å smøre brødskiver og sånn, så begynte jeg å spørre Odvin om når Oddvar var lagd, og hvordan var lagd og sånn, så spørte hun, skal du vite alt? Ja, altså. Hun svarte ikke på alt, men jeg spurte om ganske mye, og da begynte jeg å spørre om bestemora. For jeg hadde hørt om bestemora, Oddvar hadde nevnt hun så vidt, og da begynte Odvin å fortelle litt om mor til Oddvar. Ja. Da stod Oddvar og så på, han hadde ikke hørt det før, så på fem minutter hørte Oddvar mer om bestemoren enn han hadde hørt hele livet. Også viser det seg at hun var på en gal som et storhaugen, hun da man er i kvål. Borger var jo født på 1890-tallet, og hun ble da tjenestjente, og hun ble gravid da i 1919-tallet. med en kar, kanskje en storbonde, ingen vet sikkert hvem som er faren, men i hvert fall hun fødte da en sønn 14. januar 1920, Birger Brå. Og da fikk hun sparken, fordi hun da var tjenestjeneste som ble gravid, så fikk hun sparken. Da måtte hun flytte, for da bodde hun gjerne på der hun jobbet, fikk sparken da. Og hun søkte da tilflukt, eller bodde da på en husmannsplass i Byåsen. Og der bodde hun i begynnelsen da, det var en familie med mange unger som tok i seg hun. Men da måtte hun gi fra seg Birger da, han var ett år. Så han kom til en familie på Hølanda der, og de foster opp Birger da, og der var det etter hvert tre ufris søsken som var foreldre hans. Fosterforeldre døde jo, så da han kom dit så døde både far og fostermor ganske snart, og Birger ble foster opp av tre ufris søsken. på den garnen i Høllånda. Han var tømmerøger, han var snekker, han var skiløper, veldig god skiløper, og Og han møtte jo da Oline fordi han drev å snekre av på garn der. Men uansett, altså, Borgel, som var bestemor til Oddvar, hun ville da komme i brylløpet til Birger og Oline i februar 1951. Det fikk jeg ikke lov til i kirka, da. Og så ville hun komme i dåpen til Oddvar i juni 1951. Da satt han stivpyntet på Garen Storhøven og ventet på skissen at det skulle gå om å hente han da. Søres til kirka for å se barnebarnet da. Det var en unge og ett barnebarn som skulle døpes. Hun satt og ventet, og Stiv begynte å lenge på forhånd, og fikk høre, du får ikke komme allikevel. Det var jo tragisk da. Senere så var jeg og Oddvar og pratet med han bonden, brukeren på Storhaugen da, som ligger, galen ligger langs elva der, eller fin til, stor gal, og der hadde Borgel bodd i mange år. Og han sa det at i 1968, da var Oddvar i sitt 17 år, da skulle det åpne seg en ny lysløpe på Kvåle. Og da hadde han gutten da, han het Per, han Han hadde bestemt seg for å dra på Odes gutten på Storjaugen. Han hadde bestemt seg for å dra på skiljen og si til Oddvar at nå kan du møte bestemor av de. Fordi han trodde at Oddvar, som hadde vært med i juni, hadde begynt å bli kjent, som en lokal kjendis i hvert fall. De trodde at han visste om bestemor, men ikke ville ha kontakt. Fordi de bodde i samme kommune, Melus. Og Odelskutten da, som var litt yngre enn Oddvar, han gikk da bort til Oddvar for å si at nå kan du møte bestemmeren din, men motusviktet fem meter unna. Han tørte ikke å si noe, han sa ingenting. Så de fikk ikke kontakt før jeg koblet dem til 8-49 år senere. Men hva var det med den tiden her, og hva var det som skambelagt? Du skulle ikke snakke om det her, det var skam. Løsunge het det, det var unge utenfor egenskap, og hun var jo bortplassert, Borgel selv som løsunge, og Birger var såkalt løsunge, du kunne ikke snakke om det. Men i hvert fall så viser seg det at Farten, gutten på den gale storhjemmet, han tok jo med borger på skiren. Så borger har vært på flere skiren, og sett på Oddvar, kanskje vært en meter unna, stått og heia på han, og sikkert vært på NM da i Sverigesborg i 1970, og Oddvar ble det med fem. Så hun har vært på skiren. Og hun kom på gamlehjem, eller sykehjem da i Melus, og da hun døde der i august 1980, så så lå og så på et stort bilde av Oddvar på veggen. Veggen var tapetsert med bilder av Oddvar Brå, tenk på det. Hun hadde tatt ut et bilde av adresseavisen, som da viste Oddvar Brå i dobbelt si gammelt stort avisformat. Så det er en veldig spesiell historie. Og det er kommet fra noen boka med lag. Jeg visste ikke Oddvar, så hadde ikke jeg lagd boka, så vi er sannsynligvis ikke den historien kommet fra ham. Men den åpner boka med for å sette seg ganske spesielt. Jeg blir helt blank i øyet her, men hvordan reagerte Oddvar på det her da? Han synes det var helt spesielt. Og da vi var hjemme hos Oline, så så jeg at Oddvar hadde han... Dette gikk innpå han, så det er klart at han har jo aldri møtt hun. Hun har aldri møtt han, men hun har sett han. Hun har jo sikkert lidd, fordi... Han var jo like kjent i Norge som Petter Nordtug, altså alle visste om Ola Broder, han var i avisa hver dag, han kjørte jo ofte forbi den garen hun bodde på, to ganger om dagen, for den garen ligger jo like ved veien oppi der, så han har vært veldig nær bestemålet sin da. Og Oline sa det at på 70-tallet hadde hun vært borte i Melhus i sentrum, og da hadde hun sett hun borgerla. Så i Melhus, jeg traff Bjørn Irkola også, Og da traff jeg Bjørn og Virkola og kona skulle til Thailand og spille golf. Det var i 2008. Det var vel i 2018 jeg traff de der på Værnes. Da sa kona til Bjørn at hun som har vokst opp i Melius, hun visste at dette var bestemor til Oddvar Brå. I samme kommune, men det snakket ikke folk om. Oddvar hørte, tror jeg. Ganske spesielt, altså ganske spesielt. Men altså, Odd var vokst opp på den garnen, og han var jo, som jeg sa, enebarn og Odelskutt, og han bestemte seg da han var 12 år for å bli verdens beste skiløper. Den bestemmelsen tok han av, han skulle bli verdens beste skiløper, og det gjorde han alt for å bli. Så han tok bestemmelsen da han var 12 år ganske spesielt det også. Yes. For en forhistorie, altså. Jeg ble helt rørt. Jeg er litt sånn litt emosjonell knekt der av den der bestemor-historien. Helt spesielt, og du kan tenke deg hvordan hun har lidd da. Hun hadde en sønn, hadde et barnebarn. Han er i media daglig nesten i perioder, er på TV, på radio, så hun satt da og så på TV på gamlehjemmet der, sykehjemmet, sammen med de andre gamlingene, og heia på Oddvar. Hørte på radioen, og så veggen var tapisert og hadde masse utklipp og sånn. Tenker du at du er nesten den eneste personen som vet hvem Oddvar Brå er i Norge? Det må jo være... Den der innestengte stolthetsfølelsen der, det var helt ekstremt. Han var jo da verdensmessig 1982, så det fikk ikke hun oppleve i Sverige. Far til Oddvar var jo spesiell, han og Birger. Det var en kjernekar, veldig hard arbeidskar, råsterk, bjønnsterk, tømmerøger og galbruker senere. Men han hadde grattet Oddvar bare en gang etter skirenn. Og du vet, Oddvar gikk jo 1300 siren, det er sannsynligvis han som har gått flest siren i hele verden. Han gikk ca. 1300 siren, og vant, ikke halvpart, men vant veldig mange da. Og han har gratulert Oddvar bare en gang, og det var i 1982. Det var tirsdag 23. februar 1982. Skådvarlaget går 15 kilometer i VM i Oslo. Og Og da satt Olin og Birger og så på TV. Da satt bestfelleren og så på TV. Oldefaren var død da. Han er et sivert megale. Han ble rundt 90 år. Men da var bestfelleren der og foreldrene. Men Birger var så spent, for det var så stor forventning til Oldefaren at han skulle vinne, at han ikke orket å se på TV. Så han dro til skog, så han forhøyde tømmer, for det var tusen mål skau under garn. Blant annet noen skau nær garn da. Så han trengte ikke å dra så langt. Så han tømmer, han bygger brå med sånn det var gikk, og ut på dagen så sånn at naboen heiste flagget. Hva gjorde han da? Jo, da huggede han ferdig. Og da kom adressavisen til garn, altså da kom en journalist fra adressavisen til garn da, og da spurte jeg til Birger, nei, han er i skogen han. Da gikk de ut i skogen da, han journalisten, og da tok han bilder av Birger, og da ser jeg at Birger smiler. For det er ikke så mange bilder av Birger Bråsson som smiler, men da smilte han litt forsiktig, for da var Oddvar verdensmester. Og da grattelete han Oddvar, mens Oddvar sier, det satt langt inne. Hahaha. ganske spesielt, men altså det var ikke noe gærent, men altså sånn, de karene Ja, men sånn var det vel bare sånn var menn på den tiden? Han var den gamle skolen og han snakket ikke om mora sin det gjorde han aldri til ådvar, og han gratulerte ikke sønnen da, men det var ikke at han ikke brydde seg men han drev ikke med sånne ting altså Men det er vel ikke uvanlig det at fedre ikke drev å skrøyte og skrøyte av sønnen sin, eller jublere, eller altså gratulerte de med ting, det var ikke noe Det var helt vanlig at den generasjonen mannfolk, ikke skrøt, jeg snakket med flere som har vært med i OL og VM og sånn, og sønner av sånne typer da, og det var sannsynligvis ganske vanlig i den generasjonen der. Og Oddvar, han er jo vokst opp med at de hadde ku, De var jo aldri på ferie. De var borte en dag i året, en natt i året, for da stelte de kua da om morgenen, så dro de bort, og så kom de en neste dag. For de måtte jo være til stede for kua, så de dro aldri på ferie. Og jobba, Birger jobba jo 365 dager, eller hvert fjerde år så jobba han 365 dager da, han jobba hele tiden. Og Oddvar, han har aldri høyt tømmer, han vokste opp da på den garnen, og han var jo veldig, veldig god. som guttunge han sprang på ski sa de han løp på ski han sprang på ski og folk sa du kommer til å brenne ut du kan ikke bli noe god som voksen for han var så jævlig god som guttungen han var barnestjerne sammen med en som heter Ivar Formo fra Oslo. Så de dominerte da, de guttene her. Ivar da fra Havnabakken, født i 1951, og Oddvar født i 1951. Det blir sagt at det her, som jeg sa i skyhåpingen da, fra 1963 kunne gutter og jenter ned til 12 år gå langre igjen. Det var lovlig. Oddvar han gikk hoveddreiene for yngre i 1964, det var vel på Furnes. Han var med i nasjonale renn allerede fra han var 12 år. Så han var en slags, ikke broiler, men han jobbet mye på garn. Han var med å plante skog. Han drev å hersa. Han drev i siloen. Han var med i mye gassabø. Fikk en allsidig oppvekst. Men han var ikke i tømmerskogen. For før hadde mange langresløpere vært tømmerøgere. Men det Birger, han var jo tømmerøger selv og mente sikkert til at at kanskje ikke det var lurt å være tømmerøyger og i 60'erne så hadde jo motorslaget slått igjen for fullt for før det var det jo sånn svans og så var det jo håndsag da og øks så Oddvar Andrevik som tømmerøyger men han trente desto mer og kom på julen hans dag og ble da eliteløper veldig tidlig altså sånn han fikk en helt spesiell skiløpekarriere og boka heter jo Oddvar Broert skiløperliv altså han bestemte seg som 12-åring som jeg sa for å bli verdens spesifiske løper og det ble han ja Så selv på første juledag så trente han to økter om dagen som guttunge. Det var det absolutte treningsmengdet på den tiden her, vil jeg tro. At man profesjonaliserte nesten mer eller mindre sitt eget idrettsliv så tidlig. Han og faren gikk opp løyper rundt garn, for megarn ligger jævlig fint til. Det er veldig fint på Høllånda der. Det ligger like ved, altså kjøren det er da det område som er litt høyere opp, der er myr. Det er veldig fint å løpe på myr der. Det er veldig tidlig snø, snøen ligger lenge, det er et snøhøl. Det er veldig kupert, fint terreng, så det er dritfint å gå på ski der. Og der gikk Birger og Oddvar opp løyper. Da gikk de og tråkket løyper, og så hadde de løyper som var kanskje en 2-3 kilometer, da hadde de en 3 kilometer. Senere så kjøpte Oddvar en snøskuter selv. Han måtte kjøre opp løyper, eller faren gjorde det, og han kjørte selv også. Da var det Magnar Lundemo, skitreneren fra Meråker, som kjøpte en skuter i Sverige, så man kjørte over grensene, i smug kjørte man over grensene i Norge, for det var ikke lov med skuter i Norge. Og i Sverige var det mye mer skuter, og det var større velstand. Så man prøvde å kjøpe tidlig sin egen skuter, for da måtte man ha skuter for å henge med, for å kjøre opp løyper. For du brukte lang tid på brøyteløypa, så hvis du fikk kjørt opp løypa, så sparte du tid på det. Så dette er fars sønnforhold, det var ikke nødvendigvis sånn som du, selv om det ikke var mye komplimenter og gratulasjoner å få av Fedrestaden på den tiden her, og sånn har det kanskje vært gjennom alle tider for alt jeg vet, men det virker jo å ha vært ganske supportive på å få Oddvar til å gå på ski, til å tilrettelegge og hele tiden følge han opp og hjelpe han. Ekstremt, ekstremt støttende og veldig ordentlig for Oddvar, og smørte ski og sånn, og vi vet at han bestfart til Oddvar, han fikk ut hvert en pensjon, Og da sier det seg at han tok en ekstra jobb på et sagbruk oppi der, og da ga han pengene til Oddvar, for Oddvar sluttet skolen da han var 17 år, og han gikk i folkeskolen, så gikk han litt i perialskolen, så gikk han i landbruksskolen da. Og da han var 17 år så var han ferdig med skolegangen, han var en glup kar, flink teoretisk, men han skulle bli skiløper altså. Derfor så måtte han satt seg for fullt. Og Birger, han hadde vært med i NM selv, vært veldig god selv, og Leik hadde jo masse gode langhjulstøypere. Det hadde en som het Magnar Estenstad, som var norsk mester på 5-5 ganger. Leik vant det første norske NM i stafett i 1954, så hadde han dereskiopperen Toralf Inge, som håpet så pent at folk begynte å grine. Så var skiløpet bygd. Men det hadde vært først langrenn med Birger og de andre, og så hadde det vært da skihopping med Inge, og da Oddvar kom opp, så var Oddvar også veldig god til å holde, eller han, på garn til Oddvar da, så var det en bakke de kalte Megaslia. Det var en bakke på cirka 35 meter, så Oddvar hoppet på ski han også, men han synes langre var morsomst da, så Så det var veldig seriøs satsing, og rundt Oddvar så dannet det seg et miljø med Ive Jøndan og flere andre. Så de møttes da der på søndag og løp langtur i Myra, to-tre timer i Myra, og da er det litt skånsomt for beina, så du får så fint fraspark også. Så myrløpingen, Oddvar holdt på mye med da. Og forskjellen på Trøndemyr og Østlandsmyr er at i Trøndelag så På Østland er det ofte alle myrer flate. I Trøndelag kan myrene være bratte og slake, så det er myr i alle slags treng i Trøndelag, og det er endeløst med myr rundt her, og Som jeg sa, snøen ligger lenge, så du kan gå på ski langt ut i mai, og det ligger tidlig snø, så han var veldig heldig med oppvekststed. Vi vokste opp på en gal. Vi har en far som er interessert i langrenn, som kunne skisporten fra egen karriere, og så Bygda, som hadde masse skitradisjoner, og et miljø med idrettslag Leik. Tror du det enebarn-aspektet har noe å si, at han fikk veldig mye mer oppmerksomhet og konsentrasjon fra faren sin, eller at det ikke ble fordelt? Det kan godt hende det, og Birger hadde jo selv vokst opp som enebarn, så han var jo vant til det han, og på garn så var det som jeg sa da, to foreldre og to bestfellere, og en oldefars ålder hadde vokst opp sammen med fire-fem voksne, og det står i boka da, jeg skrev en bok om utedor, og de hadde jo ikke noe dass der, så hadde de utedor da, på Roven, og der satt han og holdt foran og dreit en gang i sånn i 7-8-50, og da tok Oddvar og stakk den i drevet av en skistav, så han spratt opp. Og det synes han var så flaut at han ikke tørte å si til foreldre sin for 20 år senere. Han lå under der? Ja, Oddvar lå under av en skistav, ja. Men Oddvar, de fikk jo dusj i 1967 cirka, på Meggaren, og det var så Oddvar kunne dusje. For det var ikke vanlig å dusje på landsbyen, så de la opp til værelse rundt det her, og Men Oddvar som i romeråd så trente han to økter om dagen. Men hvorfor la de opp til det her? For det var en langsiktig plan på at dette kan han leve av. Det var ikke noe man så allerede at man kunne leve av det her som en sport, eller at dette skal han gjøre når han blir stor. Overhodet ikke, for Oddvar er jo vokst opp på en gal, og han var Odels gutt. Så han lå jo an til å ta over galen. Så da hadde de trygghet i garn. Så faren da var jo fortsatt tømmerøgel av 1960-tallet, og det var jo bestefaren til Olvar som drev garn. Birger tok over garnen av over 50-årene. Så Oddvar hadde løft at jeg går på ski, og jeg bor på en gal, jeg har tilhør til en gal, jeg kan senere ta over galen. Det var en trygghet da. En slags økonomisk trygghet. Og Oddvar han gikk jo på Landsham ski, og det var en skifabrikk i Rindal, i Møre-Romstad, men den tilhørte Sør-Trøndal skikresset i krigen. Og der var det da veldig bra støtt å få fra Even Landsham, som hadde startet fabrikken, og sønnen Johan, Så Oddvar, han fikk da et tidligere slags forhold til Landshem. De ga han litt penger, han fikk løft om jobb, så han reiste rundt på messer og sånn om sommeren da, når de solgte ski. Så han fikk et ansettelseforhold ganske tidlig med Landshem, som tidligere var et halvintektforhold. Så han og Magne Myremod fra Rendebu, eller Berkåk Rendebu, som også var skiløper siste verdensmess på Tresje i 1974 i Falun, de var ansatte av Landshem ganske tidlig, og de var lovet jobb etter karrieren, og i noe som heter Intersport, som var en sportskjede. Så det var en slags profesjonalisering av skisporten. Så det var allerede da, altså Intersport. Ja, og du vet at Oddvar kom opp i en ny tid, og da han kom opp i 1970, Han Ivar Formo var veldig gode. Før 1970 hadde mange skiløpere, særlig norske, vært skogsarbeidere i oppveksten i hvert fall. Og Magne Lundemo, som ble norsk mest til tidlig seksorda for Meråker, han var kontorist. Han ble sagt at han løftet bare en bleiant. Han jobbet i kommunen i Meråker. Men Oddvar Brå og Ivar Formo, de var da treningsprodukter, selv om Oddvar hadde jobbet mye på garn. Og det her var uhørt. Det ble sagt at de her ville ikke holde Femmel for eksempel, men Oddvar... Han var jo dritgod på femmel, samme som Yvann Formovar, han var jo olympisk mester på femmel. Så det var altså treningsprodukter, for da økte treningsmengdene, og det var økt profilansering, for de jobbet ikke om vinteren, de bare trente. Så det var en ny tid av regisporten på 70-tallet. Men hvordan står andre utøvere på det her? De senere utøverne må jo ha sett ned på det sånn... at her kommer det inn noen nye unge med nye tanker og nye ideer, for det er jo en veldig konservativ miljø det her. De mente at det var brødriksomhet kanskje, men de syntes det var moro, for Oddvald kommer jo da fra tradisjonelle forhold fra en gal, og han er jo en kjernekars, så ting forandrer seg, og da hadde det vært et gjennomslag fra Østtyskland, for der kom det en god del godesiløper i 1970, med ansatte Gerhard Grimmer, for de begynte da å gå på rulleski, og kanskje i dopa så, men i alle fall gikk på rulleski. Så det skjedde nordskisporten på slutten av 60-tallet rundt 1970, hvor det å trene styrke, løfte vekter, gå på rulleski, ble vanligere bandt til beste. Så da måtte Norge følge med, så da Øst-Tyskland slo oss, så måtte vi prøve å gjøre som de. Så det har noe med uttrykking å gjøre, og Oddvar han var jo hele tiden interessert i å bli bedre, og gjorde alt han kunne for å bli satt seg hardt, og sånn som i 1973 så trente de perverst mye, altså de trente jo 150 timer i måneden på det meste. Eksempel på at de var i form av å løpe tre timer på beina, så kunne de løpe en tid som et på baner, gikk etterpå på en eller tre minutter, og så Det var veldig mye trening da, og noen har registrert treningsøkter uke på helt opp i 49 timer i uka, 7 timer om dagen er det mest jeg har hørt om. Er de tenårene, er vi der i livet deres at de er tenåringer nå, eller er vi over på 20-årene? 10-20-årene. De har ikke trent så mye, den som trente så mye i veien som etter Magne Rismy fra Elvrum, som gikk for bull, han var turløper, han skal ha hatt en uke med 49 timer ble det sagt, men Eva Formod var bra, de trente 35 timer i uka, og da er det skigåring på tredje i nok så dårlige løyper så det er klart det er mye lengre å gå 35 timer på tredje i sånne løyper enn det er å stå og pigge på glasshyperkissen så det har noe med utstyrer også så det virket lengre enn det ble gjort i dag Det virker jo helt ekstremt. Hva annet rekker man å gjøre løpet av døgn da? Var det jobbing ved siden av det nå? Det var på treningssamling, og da gikk de om morgenen, så spiste de lunsj og sov litt og gikk rett på, for de hadde ikke hulykt ofte, så de gikk gjerne inn i mørket. Så det var å gå på ski og spise masse. Skiløpere er kjent for å spise dritmye, og Oddvar spiste jævlig mye. Det var en etakonkurranse på Kjørdalen, så var det en sånn kar som var i Miltegner, eller Rekleskolen der, og da... Og da hadde Oddvar spist mer kjøttkaker enn en ganske røslig Karl. Det var mye eting. De åt noe jævlig. Enorm forbrenning mens det pågår. Når du trener så mye, så ofte som Oddvar gjør også, så får du kolossal forbrenning hele døgnet. Hva var kostholdet? Nei, det var jo mye sånn tradisjonell kosthold. Oddvar spiste vanlig garsmat og drakk litt mjølk, ikke så mye mjølk, og han drakk kaffe tidlig. Oddvar drakk kaffe, Ivar Formod tror jeg, drakk litt cola, men Oddvar drakk kaffe, så han bare åt mye, så solid bondekost. Han sprakk jo aldri på femmiddel, Oddvar Brå i 1973 unngå den første femmiddelen gjennom, det var på Lillhammer, og da spiste han biff dagen før. og blomkårsuppe, og gikk da og vant Femlia da han ikke fyllt 22 år. Det heter sånn at det var umulig å vinne Femlia hvis du var så ung, men det klarte Odd A. Brå da, og det året der i 1973, så i bevåren, så fikk en tilbud fra Fischer om å gå på østerriske ski, for da hadde alle norske løpere før stort sett gått på norske ski, det var Landshem, det var Matshus, det var Splitken, og og Blåsia, det var de store merkene blant norske elitløvere. Og da gikk på Landshem og hadde, som jeg sa, avtale med de, og da dro han ned til Høsterrike på våren der, eller forsommeren, og så prøvde han da Fischer-Sia, glassfiberski. Det var jo lagd norske glassfiberski også, men de hadde ikke gjort noen stor seriprodusjon av det. Så han tegnet kontrakt da med Fischer om å bli Fischer-løper da, før sesongen 1974, men det angret han på, og det ble masse bråk om det, og Han reivestykket kontrakten da, høsten 1973, og Gerhard Thaler, som var serviceman i Fischer, han kom på besøk til Oddvar på Megarn i 73 i november, og han overlatt, han fikk middag og oljene, og da hadde Oddvar reivestykket kontrakten. Så han ble altså landshemløper, så var det gjennombrud da i fallet i 74, hvor glasshybrikset slo gjennom. Men Oddvar, han var jo så god at han kunne vinne selv om han ikke hadde god ord å si, men i hvert fall på den femmelen der i 74, så gikk Oliver Brod kanskje sitt beste løp i karrieren på glassfiberkir, men han sleit av smølingen, for de visste ikke hvordan de skulle smøre kia. De smørte jo da klister, eller glider under hele kia, og da sleit det av klistret. Så han sleit av klister, og gikk da kanskje sitt beste løp, og ble nummer ni da, uten smøling. Så det skjedde mye da i den tiden der, så han var midt oppe i den der glassfiberkir-revolusjonen da, med som var i 1974 i falden. Men du sa at unge utøvere skulle ikke vinne fem mil, og så kan du forklare hva er det som er så spesielt med fem mil, som gjør at det krever så mye, og hva er det som gjør at utøvere sprekker? Det er seikt og langt. Femmel på tredje sida var veldig mye diagonal. Og du kan tenke deg femmel som var til tre timer da, sånn som i kolden, det var vel i 73, så var til femmel over tre timer, og da måtte du nesten gå diagonal, det er hvor folk står i hockey i dag. Så det var det at du... Når det er mann så utvikler kroppen seg fysisk. Du er kanskje 5-6-7 år. Du blir seiret. Damer er veldig tidlig fysisk utviklet. De kan føde unger når de er 16-17 år. Men mannen blir kanskje ikke så mye lengre etter 20 år, men han blir kanskje litt kraftigere og seiret. Det må du trene deg til å bli, og du må konkurrere deg til å bli seiret. Og særlig langrenn, som er veldig sånn seidrett. Og dette var jo enda seier enn i dag også. Så det heter seg at for det første fikk ikke førsteårskjeden jo lov til å gå femmel. Og for det andre så heter det at det var umulig å vinne femmelen hvis du var 1-2 år. Så det har med trening og konkurranser og herding og vilje. Oddlar har aldri sprekt på en femmel. Han har jo anlegg for det. Han har jo veldig Det sier seg at den har ganske lange eller korte muskelfibre, men den har både sei og utholdende. Veldig spesiell kombinasjon. Hvis du har hørt om en engelsk fotballspiller som heter Kevin Keegan, Han var jo korat i Europas beste fotballspiller to ganger. Oddvar Brå har slått han to ganger i samløp på 100 meter. Han var dritrask, Oddvar Brå, og han har tatt bare en spurt. De har løpt mot hverandre på banen. I sånne oppvisninger og sånt. Han løp jævlig fort, og han hadde dritbra pers på 60 meter. Mora Oline var veldig rask, så han har løpstalenter fra Mora. Men han var rask og utånd og en kolossal vilje. Det ble sagt at han kunne pine seg til han gikk inn i mørket. De beste skiløpere er jo ekstreme. Det er ikke bare at de piner seg, men de piner seg og fortsetter å pine seg. Når de er så slite som andre folk er, så bare fortsetter de å pine seg. De er ekstremt harde fysisk, men også mentalt som skiløpere. Jeg måtte bare google 60 meter til Oddvar her. Jeg kan stemme at han løper 7.6. Jeg tror kanskje enda fortere, men muligens det. Jeg er litt usikker på om det er 7-6 eller 7-3. Jeg tror kanskje det er bedre enn 7-6. Jeg skal bare forstå, det er et langt kapittel her, så det kan være... Jeg er litt usikker, men han var veldig rask og god til å spille fotball, og dritgod til å løpe. Han fikk jo et brev fra Frihetsforbundet, for han løper jo 5000 på 14. og noen da var høyt 14 da han var junior men det brevet bare kastet han for han skulle bli skiløper han skulle ikke bli løpe han skulle ikke løpe innen ruten av banen han var jævlig god til å løpe da og det løpserente har nok fra morra Olinde som da er veldig lett i kroppen og som visst nok løp fra gutta på 60 meter på skolen ble det sagt så Så er det noen genetikk inne i bildet her også. Vi snakker jo ofte om fysikk og styrke og utholdenhet, men det er jo noe som kommer med alder også, det mentale greiene at når du har gått gjennom et par distanser, tøffe perioder og tøffeløp, så bygger du opp et mentalt fiber, gjør du ikke det? Sånn at du vet hva du skal gjennom, at du blir tøffere, og du snakker med deg selv, kom igjen, her får du deg gjennom. Du gir... lettere opp da når du blir eldre? Du herder deg mentalt og du er sterkere fysisk og den kombinasjonen den er vanskelig å måle men den må bare erfares da og trenes opp til så det er veldig mye sånn og hvis du tenker at det i tillegg gir en gevinst da i form av seier i regjering verdensmenneskap, norsk menneskap så er det en enorm belønning og Oddvar har en helt spesiell konkurransesyke han har en vinnerskalle og enormt sånn konkurransinstinkt altså Hvordan da? Nei, altså det skulle bli best Når han startet skiren Da var han helt Ikke i transe, men da var han Jævlig isig på å gå fort på skien Hvis han var i form og gikk bra Så fikk han en sånn glis i trynet Og så hadde han en sånn nikkende glis Da var han i støte Litt sånn som det her Ja kanskje litt mer, da var det vanskelig å slå han så hvis du går på YouTube og ser på for eksempel et klipp fra 1982 da, i VM da han vant 50 meter den 23. februar, så ser du at han har det draget da i motbakken, han gikk jævlig fort på ski i motbakker og det var en helt annen skiløping enn det er i dag for det var kortere staver og mindre staking mer diagonal, og du vet når det gikk mye diagonal så var det jo god trening til å bli god til å løpe på beina Så de beste langestløpene løper da på middag på under 30, og det var løpet på rundt 29-30 da den da hadde gått på rullesjå morgenen, og så løpet den da på 29-30, og han hadde løpt tre timer i bløtmiddag dagen før, så han kunne blitt en veldig god løper altså. Ja, så det er jo... interessant da, at han var så halsidig også. Det visste jeg ikke. Når er det karrieren begynner, og når er det han blir den beste norske utøveren og sånt, og så hvor er vi i karriereløpet hans akkurat nå? Han ble vel kanskje den beste løperen i verden i 75-tallet. Da forventet folk store ting til Ole i 76, for da skulle han vinne alt som var. Han var 24 år da? Ja, 24 år i 75. Det er ganske ungt. Ja, han var veldig god tidlig. Ivar Formov var også veldig god. Han ble tidlig pekt ut til å bli olympiskmester og verdensmester, og det ble han ikke. Han er aldri Ole-mester, men han var med i 72. Da tok jo Norges høl på stafetten i Godva første etappen. Da var han 20 år i Sapporo, Japan. Da datte Jons Harviken fra Hernes på oppløpet og ble forbigått av vedenen din fra Sovjetunionen, men da var Oddvar på sølv. Han kunne hatt gullig stafett aldri i 72. Men han vant masse smårenn. Det er eksempel på at han har gått 7 renn på 7 dager og tatt 7 seire. Fordi her gikk jo masse parkrem og showrem på våren. De reiste rundt som landstrykere, altså eliten da. Og der var det litt kjørepenger som var litt inntekter, og så fikk de primer og sånn. Han kom til og med i det sirkuset, han har til og med gått siden i Brumundalen, han var noen spedt Brumundalsprinten i 68, 69 og 70, så måtte han ha gått og vant da, junioklasse. Men med den ekstreme vinnerskalen og vinneviljen og konkurransetypen, hvor opptatt er han av medaljer og trofeer og de tingene at for eksempel henger det igjen at han ikke har vunnet uolgul for eksempel? Jeg vet ikke om du gjør det nå, men han burde jo hatt det. Men vi vet jo også senere at en del som konkurrerte på 60 og kanskje 50, men i hvert fall 60-78 år da, det var en god del doping i langhedsporten, ulike former for doping. Det var bloddoping som ikke var forbudt før ut på 80-tallet. Og så var det blant annet noen steroider og sånt for å bygge seg opp. Men ofte var det sånn at blodopping virker veldig bra på den første distansen, det var tre mil. Så da vi kom til tre mil for herrer, vi snakker om herrelagere nå, så var de beste blodoppa-utledningene veldig gode på tre mil. Det var umulig å slå dem. Men den formen sank utover i mestkapet, så kunne vi kanskje gå inn og vinne en fem mil som var den siste distansen. Så særlig tre mil, og den første tre mil Norge vant i et internasjonsmestkap er først i 1992-1992. Så sent altså. Tremil var da internasjonalt medskap fra 1954 i Fadun, var det vel? Og... Det er da i 1992 som Vegard Ulvang vant Tremla. I Albertville? Ja, i Albertville gjorde han det. Hadde han rykk i den bakken der? Det var på stafettene. Han slo den svensken Majbeck. Ja, det var det. Men i alle fall Tremla var en distanse Norge klarte å vinne. Det var ofte russer og østkirker som vant. Men Olvar han var... Han var litt syk her og der. Det store mesterskapet til Oddvar er først av 1982 på hjemmebane. Da har han blitt 31 år. Han er født i 1951, så han var nesten 31 år. Han skulle vinne gull i VM. Det var nå eller aldri. Han ville jo bli for gammel. Så han la det opp før det mesterskapet, og Og så var det det her 50-meterna, og da var det sånn at, og da gikk vi på Landshem, og de hadde litt variene gli, de var ikke alltid like gode på sånn omdannet snø, sugende følelser der i kolden. Dette var på 80-tall, da var det kommende forrøsning fra England, fra Tyskland og England, sånn sur nedbør som var preget av snøen i Holmkolden, så Så det var ikke så bra glid på landsomtida det over der, eller det medskapet. Han hadde ikke så god lid han faktisk som han kunne hatt hvis han hadde gått på for eksempel Fischer. Men han klarte å vinne. Da hører vi Børge Lillin skrike på radioen for at Oddvar Bro hadde vært med i masse som Børge kommenterte, og Oddvar og Børge hadde et spesielt godt forhold. Og Bjørge ville at Oddvar skulle vinne da. Og når Oddvar da gikk inn til seier i 1982, 23. februar, så ble jo han, Bjørge gikk jo helt bananas, han skrek og hylte, han var helt vill, og han hoppet ut av boksen, det eneste gangen han hoppet ut av radioboksen på direkten i en sending, så løp han bort til Oddvar over et hjerte der og kastet seg rundt Oddvar og ga Oddvar en klem, og da kjente Oddvar at tårene til Bjørge rant nedover kinnet sitt. Oddvar Grein i kremen Bjørge Grein Og det er det sterkeste øyeblikket til Oddvar Bro 1982 da Bjørge Lillien Grein og gav han en klem Som skulle inn i boksen for å gjøre et intervju da På direkten, og da var det noen musikk da Som de satt på musikk mens reporteren var ute For å hente den utover Og da sa Bjørge at den skulle stoppes Da hadde Oddvar aldri hørt så mye bandskap På så kort tid, for da skulle du få av den musikken fort som Et helvete altså Men i hvert fall det var bøk lille. Og jeg og Oddvar har jo, boka kom ut 10. oktober 2018. Og det var jo 400 støkker i forlaget. Og da hadde vi fått med Joamito fra Finland, født i 1949, og Thomas Vassberg fra Sverige, født i 1956, konkurrenter av Oddvar. En jævlig morsom sjanse med 400 støkker da. Skikkelig moro. Men i hvert fall så, da viste vi en film. Og den filmen har vi hatt rundt, vi har hatt 86 foredrag i Alva Bra rundt i Norge, vært på biblioteker og grendehus og sånn, og så har det vært fulle hus overalt, og så har boken blitt solgt av bokhandlere, og så har vi pratet, og da har jeg intervjuet Alvar, og da har vi vist det klippet, Da har innspulten 1982, og da står vi og ser på folk, for jeg har jo sett det nå over 100 ganger. Vi ville passert 100 forrige dag, men på grunn av korona ble det stoppet. Vi holdt på fortsatt i fjor. Da har jeg sett på ansiktet til de som sitter og ser på, og da er det mange som sitter med tårer i øynene. Når de ser Oddvar, da, vi vinner og hører Bjørge Liljen. For da har vi bildene fra TV, så har vi lyden fra radio. Det er det så sterkt, det er sånn øyeblikk da. En ting er da det øyeblikket som er med stafetten av 1982, med Savialov og han russeren, eller sovjetrusseren, hvor Norge og Russland deler seieren, det er et øyeblikk, men det er at Olav Brå vinner, og han skriker helt vildt, altså helt vildt. Så det er morsomt å se, for alle som lever da husker det øyeblikket der, da Oliver vant og da han gikk i mål med russerne og de delte steieren på stafetten i VM i Oslo i 82. Jeg tenker på hvor mange sånne store norske idrettsøyeblikk som er sportskommentatorer som mister det i hermetegn, som virkelig bare går helt bananas som kommentatorer. De går ut av sitt journalist skinn og så bare er det det som står her i NAFTA, som med Arne Scheie og disse her mest ikoniske øyeblikkene i norsk idrettshistorie. Ja, og dette var jo da en TV-kanal, det var NRK, vi har ikke TV 2, ikke internett, internett fantes, men det var ikke noe på nettet der, så det var alle satt og så på, det var i interferien, jeg husker godt selv, vi hadde fri fra skolen og jeg vet at på arbeidsplass i Norge da, jeg snakket med folk som da var ute for eksempel i trafikken, som var nesten ikke i bilen på veien, men i stafetten da, som var to dager senere, torsdag 25. februar, så har vi hørt det at biler da, har stoppet i trafikken, for eksempel i Majorstakrysset, så sto biltrafikken, for de stoppet, for de kjørte ikke videre, de sa at de hørte på stafetten da. Og så hører jeg folk som gjorde prøver på Nasjonaltheatret. Skuespillere nekta å gå tilbake til prøvene, for de skulle se hvem som vant, for det tok jo en time før de fikk avgjort det der. Det var jo en stafett hvor Norge ledet klart. Ove Øvnli, første etappen var jo Lars-Erik Eriksen. Og så gikk Ove Øvner i andre etappen. Og han gikk jo dritbra, Ove Øvner fra kyrkestøyret, han gikk jo dritbra. Og Norge fikk solid ledelse. Og Oddvar hadde møtt Ove Øvner litt senere, for noen år siden. Og Ove sa da at det høres ut, Oddvar, som du gikk den staffetten alene. Han gjorde ikke det, det var fire stykker. Først Lars Erik Eriksen fra Nandestad, eller Bjerke da, han gikk for Bjerke, han var for Kolbotten. så var Ove Øvner fra kyrkestudiet nummer to, og så kom Paul Gamix med et bromma på tredje tappen. Han gikk ut med klar ledelse på grunn av menn. Han hadde et fall. Han datt stygt i stygdalen. Og det er også en sånn ikonisk klipp, og han sitter akkurat utover, og så dette er stygt, og så roper hevikasen, og faller han, ja, og så gikk han videre, og så ble han tatt igjen av russeren. Så Paul Gunnar, han kom inn da han... Men 11-13 sekunder bak russeren, så i stedet for at Oddvar skulle gå ut alene foran russeren, så gikk Oddvar ut bak russeren. Og det var Savjarlov da, som hadde fått medalje på 50 meter to dager før. En julbært kar da. Veldig artig type som var her i 2018, og jeg intervjuet han til boka. Han er vokst opp ved elva Moskva. i fylket Moskva, og han var den første mannen i slekta som gikk i Valkis. Faren drakk seg her, fire av brødrene av faren drakk seg her, og faren ble kjørt der ganske tidlig. Han vokste opp med mora, bestemora og to søstre, og så spurte jeg, hadde du innlagt vann? Det var det ingen som visste hva var sånn, det var ikke et konsept, han gikk i strøm og gikk innlagt vann. Det var han skiløperen, og han var jævlig godt til å løpe, han var Russlands beste gutteløper, hjulbeintløper, men så bestemte han seg for å begynne å gå langrenn, så han satt seg langrenn, og så ble han jævlig god, og så var han da den beste i verden, bortsett fra Oddvar i 82. Han gikk ut foran Oddvar, og han visste jo at Oddvar kom bak, så han slapp seg ned, Og de gikk likt da, men Oddvar han hadde jo bedre feste, men dårlig gli. Og da var det ikke sånn at kamera fulgte hele løpet, da var det kamera her og der, ikke så ofte, så du ser at du ikke så kamera hele tiden. Og da vet du at Oddvar han hadde en duell, og i hver bakke så gikk Oddvar fra han, mot bakke, og i hver nedoverbakke så ble han innglidd. Og da visste Oddvar at på stadion, så den siste sjansen jeg har, det er å gå fra han i den siste springbakken inne på stadion, før svingen. Og da gled jo han Saviarlo fra han, så klart, og Oddvar han kom opp på siden, og så gikk han litt ut, og da i passeringen der, så kom Saviarlo bort til staven, og så brakk Oddvar bra av staven. Det var ikke Oddvar Bra som brakk staven, det var Saviarlo som brakk staven til Oddvar Bra. Men da var det en som heter Terje Bogen fra Bjerke. Han var trener for Bjerke i klubben til Lars-Erik Eriksen. Han sto i bånd av bakken. Og litt før så hadde Bogen vært i en stafett på Hønefoss. Og da hadde Bjerke hatt et stavbrekk, og da hadde han gitt en stav til en løpe for Bjerke, så Bogen sto i bånd av bakken og løp ved siden av Brå med en ekstra stav i hånda. Så da bra brakk staven helt tilfeldigvis, da Terje Bogen, litt nedafor, hadde en stav i hånda han, så han løp som søren. Og hvis du ser da Terje Bogen, og så ser at han løper fortere enn noensinne, han var jo større, han klarte ikke å gå dagen etterpå nesten. Han løper bort til Brå og gir en staven. Så Brå får staven. Staven til Brå var 1,47,5 lang. Og den var en stav laget på Lillamør av Sviks, eller Lillidal da. Sviks hadde kjøpt Lillidal. Sviks fiskmølling hadde kjøpt Lillidal. Og den staven til Brå var litt lettere enn de andre. Og den var litt lettere enn de andre, og den var litt svakere enn de andre, så derfor ble den brekt. Men i hvert fall så fikk den gitt den staven til Oddvar, som var 1,47,5 lang. Men bogen hadde hatt våtter, Oddvar hadde handsker, så hempa var litt for vid da. Så Oddvar kunne ikke slippe ut hempa, men han gikk da noe jævlig og gikk fra russeren. Men russeren kom da bak, for han hadde bedre gli. Og så ser du på TV at så går de mot innspurten, og så går russeren ut. Også i det så kommer han bort til Oddvar, så Oddvar mister et dobbeltak fra spark. Også går Ryssel, og så kaster han seg, og så er det likt i mål. Kanskje. Ryssel tror han har vunnet, og har hendene over huet. Og Oddvar er jævlig forbanna. Og Ryssel er forbanna på Oddvar, og Oddvar er forbanna. Og det er full krig nesten i målområdet. De gikk da på Holmokon Park Hotel, og det gikk altså en time før gullet ble delt ut, og da var det delt seier. mellom Norge og Sovjetunionen, og det morsomme er at, og det har aldri skjedd før i staffet til internasjonalt medskap, det morsomme er at bronsjen var mellom Finland og det de er, altså Østtyskland, gamle Østtyskland, og det ble også delt mellom Juamito og en Østtysker, så både gull og bronsjen ble delt. Da den norske lagen kjørte ned til Jena, kom kvelden for å intervjues, de skulle ned på Marienhus for å intervjue, så var det en politibil bak, Og når det gikk inn så var det politibil. Og så lurte, og da spurte treneren Magne Lundmo «Hva er det der for noe? Hvorfor er det politibil? Jeg kan ikke si sånn. Jeg kan ikke si det». Du må si det, for de var nære kamerater til treneren og Oddvar. Jo, vi har mottatt Mård Trøsters. Derfor var politiet med. Det var noen som hadde trua den norske trua Paul-Johan Mikkespann som datt da på tredje etappen. Mård Trøsters tror han må drepe han fordi han falt da på tredje etappen. Og jeg har jo skrivet boka om Oddvar så har jeg undersøkt hvor var det da Børobakstaven det ble et munnheld. Vi har undersøkt dette, og vi hører om en gammel dame som fikk hjerteinfarkt. Det er folk som har dødd av hjerteinfarkt. Det er seriøst. Altså i det øyeblikket? Ja, det er folk som fikk hjerteinfarkt da det skjedde. Det er folk som fikk hjerteinfarkt like etterpå. Det er seriøst. Det var en som hoppet opp i taket og slo høl i taket. Og det var en som brakk armen. Og det er folk som da har gått fullstendig bananas da det her skjedde. Folk var helt vilde, altså da Brobergstaven. Og vi ser jo bilder av Sonja, dronning Sonja, som står og hyler og skriker. Kongen var der, og Harald var der. Så det var et sånt øyeblikk som ikke, det kan ikke kopieres, altså da Norge, Vesten mot Sovjetunionen, Østen, altså gamle Østblokken da, Øst mot Vest, kapitalisme mot kommunisme. Og Norge hadde da ikke hatt seier i stafett i VM siden 19. 66, det er det min egen vant for Norge så det var noe med at Norge skulle ta gull på hjemmebane og Oliver Brå skulle ta seieren og han var best i verden og fordi han gikk på landsend som ble litt dårlig den dagen så hadde han dårlig glid og derfor ble det ekstra spennende med like god glid som Russland som gikk på Fischer så hadde Oliver Brå lett tatt det her Det var et helt spesielt øyeblikk, altså uka etterpå så var det Latti, altså i Finland så gikk de Latti, og da hadde Oddvar jævlig god gli på landshem-ski og vant femmela overleggent, så han var veldig avhengig så klart av gode ski, og på femmela i Holmekollen i 82, da var det VM, så gikk Oddvar jævlig bra, men hadde dårlig gli på grunn av landshem-ski, så han var uheldig, men allikevel heldig og fikk klaff med to gull altså. Men hvordan avgjorde de hvem som vant løpet da? Det var ikke noen regler, vet du. Det var ikke noen regler om det her, for det var ikke noen spurt i langrenn. Det var veldig sjeldent spurt i langrenn. Oddvar hadde tapt en spurt. Det var på et showrem på Gøvik i 1970-årene, hvor Magne Myrmo fra Rendebursloen, men det var fordi Magne hadde et halvt nummer større i sko, som Oddvar sa. Oddvar var jo gjerne rask, men det var ingen som trente spurt i langrenn. De trente på å være seie og harde og utholdende. Så det var ikke noen ordentlige regler. Skulle det være kne, skulle det være foten? Så problemet var at det ikke var noen regler, og det var grunnen til at det ble delt, var at det var ikke noen ordentlige regelverk. Men hvis du ser på TV-en, så ser kanskje russerne ut som russerne først, og så spørs hva du mener. Da vi hadde Savialov på besøk i 2018, så Så hørte jeg at de hadde hver sin versjon av UL-et. Men jeg har jo hørt en sånn vandrehistorie hvor Putin har sagt at bruddet til staven var en optisk illusion som nordmenn hadde konstruert. Og at det var brå som brak staven selv. Det finnes jo veldig fine bilder av det her, for det sto flere journalister i bakken. Det var en finne som tok et drit av bildet, og en som heter Steinberg fra Østredningen fra Ørrum som tok et jævlig bra bildet også. så det finnes jo flere bilder av brå som brekker staven faktisk da er jo staven i lufta det var sånne boronstaver fra Lillidal som var litt lettere enn de andre stavene så de brakk da med sånn veldig rett med brudd men Oda fikk som sagt en ny stav som var like lang, 1,47 meter lang men hempa var litt vire så han kunne ikke gå like avslappet som han gjorde før det Men hva var russernes versjon av det sånn kort oppsummert da? Mente de at russerne var skyldfri? At det var Oddvar Brås sin egen feil? Så klart. Hva mener dere dag i dag? Men Savjalo er en veldig artig kar. Han er en veldig artig kar, Savjalo er en dritmorsom type, og han drev jo på flere år etterpå, og da slutta som skiløper da. Så han lyste å bli bartender, han skulle bli bartender på Moskvas største bar, og der var det ganske mye å gjøre hans, for der ble de særlig god til alkohol. Så han drev å trene seg til å bli bartender. Men det slapp han da, han ble langrenstrener, og nå jobber han i Fischer, så han bor i Moskva, og han er avholdsmann. Han er ukepenner inntil Moskva, veldig trivelig type og snakker tysk, så han var det skikkelig moro å ha besøket her i 2018. Alexander Savjanov som var en del av det russiske systemet. På den sjanse i 2018, for boka ble jo presentert av Gyllenand forlag, da hadde vi invitert Joa Mito fra Finland og Thomas Asper, de hardest konkurrentene i Oddvar fra Sverige og Finland. Mito, han kan jo, som Oddvar sa, han kunne 8-10 ord svensk på slutten av karrieren, men de har han glemt nå. Så han kunne ikke noe annet enn finsk, ble det sagt da. Så kom vi i forlaget, og det var helt fullt av folk, og da skulle jeg intervjue Kara. Da skulle vi først snakke fire minutter om seg selv, og så skulle jeg være ordstyre da. Og da sa Olva først noe om seg selv i fire minutter, og så kom Thomas Vasspela, han sa, faen, jeg vet ikke hva jeg skal si, han snakket bare et par minutter da. Han liker jo ikke å prate, han er ganske taus egentlig. Og så kom Mito da. Skulle snakke på finsk, hadde fått tak i en finsk dame som het Heli, som var tolk. Og jeg hadde vært hos Mito før, og visste at han kan prate. Så stilte jeg en spørsmål, og Mito snakket og snakket og snakket, snakket nesten 20 minutter på finsk. Og folk skjønte jo ikke en dritt, men de begynte å humre da. Og hun brukte 45 sekunder på å oversette. Og blant annet så hadde han et langt svar da. Han snakket i 7-8 minutter, så sa tolken da han skulle oversette da. Mye til å si at han trivdes i Norge, sier han. Og dagen før så var de gutta både på Holmkollen Park. Dagen før så var vi jo på Holmkollen Park, for da skulle vi sitte og signere bøker, for det ble solgt gjerne med bøker i forlaget, så hadde vi med 100 bøker da. og på Holmkorn Park Hotel for å signere, så det var gjort til dagen etterpå. Men da satt Mito, Vassberg og Brå og signerte seg, og dette var jo kjente fjes for mange, så da ble mange, nesten alle bøkene ble solgt dagen før, fordi folk kjøpte jo bøker oppå der av de her meriterte skiløpere. Det var til og med en engelsman som kjøpte den boka på norsk, og tok det som en settegning. Han skjønte at det må være noe stort når så mange nordmenn kjøper boka. Og jeg og Oddvar hadde vært i Finland da, for vi var hos Mito da i mars, i mai 2018. Han bor jo som heter Korka, det er en sånn by bort i Finland, det er helt flatt, alle prater bare finsk. De tror vi da, og Mito han har ikke e-post, vi måtte sende brev da, til han, og han har ikke e-post, han bruker ikke datamaskiner, og biletten måtte sendes til Vasa flyplass, der går han og plukker opp flybillettene, han driter i e-poster, og har mobiltelefonen, ikke e-post. Og så har vi fått tak i en tolk som heter Calle Pulli, Han var tolken i Finland. Han er fra Korika, gammel bryter, veldig ordentlig kar som bor i Norge, kalder Pulli. Han var med meg og Oddvar til Finland for å intervjue Mito. Vi var der i tre dager med tolk da. Da kom vi til Korika da. Der bor Mito. Han bor i et sånt hus på en flate finsk landsby da, hvor det er jord og skog, ikke noe butikker, ikke noe skole, bare masse finner som bor der. Bor sammen med sønnen da, som sønnen bruker også 52 sko da. For Mito veide nå 132 kilo, han har vært oppe i 145, og han bruker 52 sko, 1,790 da. Og da var vi hos tolken, for i og med at tolken kom fra Purika, så møtte vi oss foreldre til tolken, og de serverte mat, da Mito åt noe helt jævlig. Jeg tror aldri jeg har sett noen spise så mye, det var sånn regnsbift, han langet innpå, så var det kaker og pratet jævlig høyt. Etter syv timer så var tolken helt rød i hodet, og da sa det var nå må vi ta en pause. Så dro vi rundt da, i korika, kjørte rundt i landskap for å se på hvordan det er der, og da kom vi til et sted hvor det var skiren med Olav Brå og Mito på 70-tallet. Det her var himmelspletten 2018, det var altså en jævlig dritfin dag, det var 17-18 varmgrader, skikkelig fint vær, og da var det et motorsykkeltreff da. akkurat på den der stedet hvor det var gammel skistadion. Og da, når de så Mito, så kom jo folk som en bi rundt en bikube. De kom for å se på Mito og snakke med han, for han er jo mer kjent i Finland enn kongen er i Norge. Og da sa Mito at det var jævlig fint vær, Hvis jeg kunne velge mellom Birgitte Bardot, som er en gammel kjent fransk filmsterne, og å være her, så tar jeg det å være her, sa Mito. Og nå var vi borte i lysløpet, da. Du ser bilder i boka, hvor Mito drev og trente, og der var det en lysløpe på cirka to kilometer. Der pleide den hver julaften å stå klokka fem. Så gikk den da, fra klokka seks, så gikk den da En 70-80 kilometer på ski da Kanskje mer og 90 kilometer På ski Også dronet jeg en spiste middag Tok bastu og drakk seg full da Eller drakk det litt da Det gjorde den Veldig artig kar Og han var jo Om sommeren så vei den opp i 105 kilo Og da løpte middag på 31-30 Med 105 kilo Tenk på det Da er du sterk ass Han løp mila på. 31,30, og da veide han 105 kilo. Det er helt ekstremt. Han veide jo da i 1973, vant den femlige koldene, veide den 100 kilo, og da veide den neste beste konkurrenten 25 kilo mindre. Sitter i huet. Han var egentlig fin skjulmester i slegget, men han var så lang at han roterte ut av ringen, så han begynte med langrenn. Men, Joamito, og han snakker svensk, skjønner du også. Det var skikkelig moro å ha han med, og da han kom til Norge da, i 2018 på den sjansen for boka, så kom med tom bagg. Og så da han dro, hadde han fem bråbøker i baggen. Det var det eneste han hadde. Hadde ikke noe mer. Et eventyr, Joamito fra Finland. Men han snakker svensk, og han snakker engelsk hvis han vil, men og han er enkemann, for han har en sønn, og enkemann, kona døde ganske tidlig som bor alene, så han har nok vært litt ensom, men vi hørte at han på det meste har gått 82 skiren i året, men en kjernekar, og da vi var der, så snakket jeg med Matte Nykjenn, for Mito er jo kompis med Nykjenn, jeg er som en far for han, han er som en sønn for meg, så de snakket mye sammen av Mito, som var Finlands mest kjente idrettsutøver, og Matte Nykjenn, som kanskje var nesten like kjent. Ja. Men når du reiser rundt og holder foredrag med Odd var bra og sånt med boka, er det den generasjonen som har vokst opp og så han, og så rennet han, så følte han som utøver som er dominerende, eller er det unge mennesker også som er opptatt av av det her. Det er pluss 40, men veldig mange, ofte er det da også skiløpere som er unge. Det kan komme en, det har vært skiløpere helt under 20 år, men hvis du er for eksempel skiløpebygd, og hvor det er mange skiløpere, så kommer det også unge skiløpere selv, men de fleste andre er pluss 40, pluss 30, men hvis du er da Jeg har hørt folk som har lest boka ned i 12 år, og det er veldig interessant for folk som er interessert i skihistorie og bygdhistorie, for det er historien om Norge etter 2. verdenskrig. En gutt som bestemte seg for de verdens beste skiløper, og så ble han det faktisk. Og det morsomme med det der rundt er at alle har i den generasjonen, som husker og har et forhold til han, så selv om du hater Langrenn, så har du et forhold til ham, for husk her, han var så kjent som Nortug, jeg har vært i Norge i siste året, og alle som vokser opp nå har jo et forhold til Petter Nortug, uansett. Og når du lager en bok om noen, det er ofte sånn at forfatteren liker den han skriver om i begynnelsen, for jeg vil ikke skrive en bok om noen jeg misliker, det gidder jeg ikke, jeg gidder ikke bruke et år eller åtte måneder i livet på å skrive en bok om noen jeg misliker, men så finner du ut mer og mer med den typen da. så finner du ut at det er et rasshøl, kanskje en drittsekk, men så må du skrive ferdig boka da, for de har en kontrakt med et forlag, og det nærmer seg fristen. Men med Oddvar er det motsatt, jeg liker han enda bedre enn jeg gjorde da jeg begynte med boka, han er en kjernekar, veldig artig å henge sammen, for vi har reist rundt på de foredraget, så han har jeg virkelig hatt mye moro med, og han er en type som, helt ved, som da var, han hadde skiløpeliv, han har bodd mange år på pensjonat, han har reist rundt, og gått skilen, så har han levd et skiløpeliv som er spesielt på sin måte. Men prater dere ofte sammen på privat nå, eller? Vi ringer, så vi er inne om hverandre her og der. Han bor i Trondheim, jeg bor i Oslo. Hva er det du prater om, da? Jeg prater om alt, men det er jo mye idrettsprat. Jeg kan prate med han om alt. Han er veldig ekstremt godt orientert i nyhetsbildet og følger med. Jeg tror det var lærerikt for han å lage den boka, for da fikk han rekapitulert sitt eget liv. Det er jo spesielt å gjøre det. Så han har jo selv blitt bestefar, så den historien med bestefaren tror jeg var veldig fin for han å få fram mens han var såpass ung selv. Når ble du kjent med ham for første gang? Vi møttes første gang i 2002, for da var det en birkebeinløp, og da spurte jeg om jeg kan komme og intervjue deg snart i Trondheim, så traff jeg en i Så da har vi pratet etter det om forskjellige ting. Han har vært informant. Når han er informant, så bidrar han med stoff til bøkene. Han har vært informant i flere bøker. Han er på omslag i første løypa. Han er på omslag av Femmelsboka. Så han er på omslag av flere bøker han skriver om. Er det det nærmeste du har kommet til å bli litt sånn starstruck første gang du møtte Oddvald? Ja. jeg vil ikke si jeg var det første gang jeg snakket med han, for det var etter et løp, men da jeg skulle besøke han første gang i 2003, eller 2002 da, oppe i byåsen, så var jeg nervøs. Ikke fordi jeg var redd for han, men fordi Jeg var usikker på hvordan jeg skulle prate med dem. Da husker jeg at de gikk buss, men jeg ville ikke ta, så jeg tok drosje opp i byhånden. Men jeg tar aldri drosje. Siste gang jeg tok drosje for det, det var i New York for å unnslippe noen svarte i Harlem, så tok jeg drosje for å unnslippe en gjeng. Hoppet i en drosje, og så stakk jeg og ble redd av fra rana der. Neste gang var det i 2002 for å møte Olav Brå i byhånden, og da ba jeg drosjen om å stoppe et stykke unna. Så gikk jeg siste biten, for da fikk jeg tenkt gjennom. Han var jo verdens greiste kar, så det var ikke noe problem det. Men ... For i Norge er det sånn at for å bli folkehelt så må du være alminnelig og gjøre det ualminnelige. Du må virke alminnelig og være alminnelig. For folk spør hva er det ordet jeg tar? Skikkelig alminnelig, skjønner du? Det er ikke noe kompliment i USA. Der skal det være large and life, skjønner du? Men i Norge skal du være alminnelig og gjøre det ualminnelig og du må prate dialekt. Det er ikke så lett å bli folkehelt i Norge hvis du prater riksmål eller Oslo-Vest- eller Bærumsmål som er også en slags dialekt. Men hvis du prater trønderskog og prosci, så er det i hvert fall en fordel at du gjør det. De ser de største norske folkeheltene ofte prate direkte, og Oddvar var veldig god på fem mil. Og for å bli folkehel, så må du gjøre noe som appellerer til mer enn idrett. Du må appellere til følelsene, for Oddvar Bro var en type som vant i 74, vant i 74, vant i 78, vant i 80, og så vant han endelig på hjemmebanen i 82. Og da fikk hele Norge sympati med han. Og da fikk vi sånn emosjonalt øyeblikk knyttet til det, og i og med at det her med Bråbrakstaven har blitt repetert i pressen, så hvis du ser på hvor ofte han har omtalt, så er det veldig ofte til å være 70 år, så er han fortsatt veldig ofte fremme i media, og det skjedde på hjemmebane, det skjedde med den direkte TV-dekningen. Så det var rett og slett med media som er viktig for å løfte opp sånne typer til ekstra store folkehelter. Jeg synes det er morsomt, eller jeg har noen gang synes det har vært morsomt, folk som kommer bort og spør med brakstavene, eller hva de gjorde da. Det er en sånn icebreaker for hans... Det er han leia av, men det som er godt gjort er at hver gang jeg har sett han blitt minnet på det, så tar han det med godt humør. Men det er klart han er helt sikkert leidig, men han er profesjonell for at... Jeg husker vi var sammen en dag, og på kort tid var det fem-seks døkker som spørte om det her. På foredrag og sånn har jo alle en fortelling om det her, så det hadde ikke vært noe vanskelig for meg å fylle et helt bok med sånne fortellinger. Hvor var det da Bråbakstaven? I boka er det jo fortellinger om folk som Folk som er i Karibien, folk som er på sjøen, i båter, folk som er i fly, folk som skulker jobben, folk som er syke, folk som føder unger, folk som ligger for døden. Altså alle sånne episoder er det om Dabro og Brakstaven. Hvor var det Dabro og Brakstaven? Men hva er det folk spør om? Hva er det spørsmålet de lurer på? Altså hva han følte, eller hva han... Vil de at han skal fortelle historien selv på nytt? Det er vel ofte at de synes de kjenner en sånn type fra media. De føler at de kjenner han, så noen blir kanskje nesten fornærmet hvis de ikke forsvar som kjennsfolk. Men når vi har vært rundt, så har vi sett at mange kommer og takker han, mange hilser på han, håndhilser på han. Og mange som har kjøpt boka, de får en signatur, altså takkling. Mange har fulgt med han årevis i da han var aktiv, han la jo opp i 1989, men han var veldig god senere også. Han la opp rundt i 1990 da. Så det følelsen, han ble mottatt som en sånn folkehelt altså rundt i landet, det var veldig morsomt å se, og det visste jo jeg da, at han kom til å bli, for jeg hadde vært rundt hans foredrag og skjønte at det her er en type som trenger en bok, og vi har vært mye på landsbygd da, på bygd er jo sånne folkeheter ofte ekstra store, for Det er veldig mange som har fulgt med langrenn i bodenstrøk og grisgrensestrøk, for der kan de rett og slett identifiseres med en sånn type, en askelall fra folkehjup som kommer opp. Hva slags betydning har Oddvar Brå hatt for den generasjonen som kom etter ham da, som Bjørn Dærli, Ulvang, kanskje til og med Thomas Alsgaard? som er et stort forbilde. Alskår har med Thomas Vassberg som forbilde, tror jeg, svensken, som er født i 1956. Thomas er født i 1972. Bro har vært et forbilde for Ulvang, og Vegard Ulvang fortalte for første gang han var hjemme hos Oddvar, så det var stort. Han var akkurat som Jermyn Eggen før han, et forbilde for Jermyn Eggen som vant i 1966 i VM. og Nordtug er i dag, og Klæbo da. Så i skihistorien kan du se at de som er best, enten er kvinner eller menn, er forbilde for unge jenter og gutter, og så lever skisporten videre, gjennom at noen er store og helter i media, internett i dag, i tillegg sosiale medier, så det gjør at sporten overlever også i det landet her, og fortsetter det som synes å være stor ganske lenge enda. Har du snakket med Bjørn Dæhle eller Ullevang for eksempel om for de må jo ha vært veldig unge utøvere mens Brå holdt på, at de kanskje var på et juniorlandslag, eller helt i startgrop av landslaget, og sett og snakket med en og suget til seg erfaring og sånn, vil jeg tro. Det gjorde det, og Vegard Ulvang forteller at den var med da, og det står i boka, var med da Olav Brå på Polarkøp, og lærte hvordan de skulle smøre ski, og hørte på hva de store gutta sa, for at det er så mye på erfaring. Bjørn Derli hadde jo Brå som helt jobbheksen, så Det er klart at de lærte mye, og det tok de med seg. Brå kan samlings... Den posisjonen han hadde i 82 kan samlings med Petter Nordtug som folkehelt, eller som idrettshelt. Han hadde jo ikke de skandalene med seg som Petter hadde, men de har en ganske lik bakgrunn. Begge er gode på femmil. Oliver Brå ville vært dritgod på sprint. Han var veldig rask. Han ville passet bra på fellestart, han var veldig god på intervallstart, for det var det han drev på. Men han ville vært veldig god på fellestart, sånn som det er i dag. En komplett skiløper, rett og slett. Gunde Svanad, kom han opp på slutten av karrieren til ... bra. Gunde er født i 1962, han kom opp da i 1981-1982, og han overtok da Oddvar gikk litt saktere, eller ikke var så god da, Oddvar var veldig god frem til 1990, så Gunde han hadde jo veldig bra støtteapparat, han trente bra, han hadde egen profesjonell smør, han hadde egen kokk, så Gunde han drev en annen liga enn de andre, men han satt seg seriøst og trente seriøst, så Han kom etterpå, Vassberg er den hardeste konkurrenten i Oddvar, litt yngre enn Oddvar, og Mito, og så kommer Gunnars Van da. Men Oddvar, han var jo med i VM da han var nesten 8-3 år, han var med i ekstremt god form til han var langt opp i året, og han driver fortsatt og trener, men har hatt nye skader, og så har han hatt noen sånne problemer med hjertet som mange av de gutta har, så det er hardt å være skiløper, han har brukt kroppen sin hardt, og vært veldig, veldig hard mot seg selv. Han brøt jo vaselopp en gang, for han fikk så vondt i armen, han brøt, han ledet vaselopp og brøt, det tror jeg han kjenner enda. Men er det noen fellesnevnere med, kom til å tenke på Olajna Bjørndalens, også sånn ekstrem utøver, som høres litt ut som er noen fellesnevner med Brå her? Jeg vil si at Ola Brå, han virker mer temperamentsfull som utover Bjørndalen. Bjørndalen virker veldig kontrollert i alt den gjør. Han kjenner ikke jeg noe særlig. Jeg snakket med han, men jeg kjenner ikke noe særlig. Så Bjørndalen er en perfekt forsnytt. Han er skiskytter, og da kommer det inn andre elementer, sånn som å skyte. Men det er klart at Bjørndalen kunne vært, hvis han hadde satt så langre, ville han vært verdens beste langhedsløper. Ingen tvil. Men Bjørndalen er spesiell, for han er så ekstrem, har vært så ekstrem så lenge, og vokste opp en annen tid enn Brå. hvor det er mulighet til å være profesjonell på en annen måte, så Bjørnland han stiller egentlig en egen liga. Han synes det er vanskelig å samlinge med noen andre. Men hva tror du, det er alltid litt sånn artig bare å høre hva du tenker om det, men De som ikke går langrenn, som er blant de beste, for eksempel Lars Berger var så helt rå på ski. Hvordan ville han også kunne gjort en fantastisk langrennskarriere, tror du, hvis han hadde satt seg? Helt sikkert, men Bjørnland var så god som langrennsløper så tidlig, det var Lars Berger også. Jeg tror Bjørnland hadde vært veldig fint bygd, for langrenn lett i kroppen, veldig godt å skjøyte. Bjørnland er jo en komplett skiløper, en sånn industriløper som går nesten ikke an å overgå han i seriøsitet. Sånn som jeg oppfattet han utenfor. Det var min favoritt skiutøver da jeg var ung. Det var Bård Jørgen Elden. Han hoppet så jævla dårlig, men han var så jævlig god på langrenn. Jeg har alltid heiet på han som underdoggen, for jeg så han bare klatre så jævlig på de resultatlisten hver gang han gikk. Så håpet jeg alltid han skulle ha. Jeg tror han fikk en seier på et eller annet tidspunkt. Det husker jeg ikke helt. Jeg vet ikke om du har følt seier med deg? Broren av verdensmessig 980-lattig. Ja, det husker jeg. Trond Einar. Ja, han hoppet jo bedre. Ja, og Bjørn Røgen var født i 1860, så han var litt eldre, men han hoppet ikke godt nok til å bli verdensmester, men han var ekstremt god i langrenn og satt seg faktisk litt... Trond Einar Ellen? Nei, han, Bård Røgen, han kunne sikkert, hvis han hadde satt seg langrenn, sikkert vært en veldig god langsløper. Han var en god langsløper, men kunne vært enda bedre sikkert da. Jeg husker rett, han hadde faktisk en verdensløpseier, 22. januar 1989. Det er deilig å ha med seg. Jeg var i Lattie i 1980 og så på CVM, og da vant Bård Jørgen Hellen VM. Da var han junior fortsatt. Så da husker jeg, jeg sto oppe på haugen der, og sånn kom jeg i mål. Ja, det er så underlig. Jeg tenkte alltid, hvis han hadde gått langre enn, så måtte han jo i hvert fall kunne ha hanket inn haugen med medaljer. Jeg tror det. Ja, jeg tror det også. Ja, skal vi runde av Oddvar Brå-kapittlet? Er det noe vi har usagt? Nei, han er fortsatt aktiv og ble pensjonist, så han er i vigør og følger med i skisporten og idrett generelt. Ja, strålende. Hva er neste murstein ut? Norske Utedor. Norske Utedor, ja. Den er ikke så tjukk. Den er ikke så tjukk, nei. Det er mye bilder, eller? Masse bilder. Herlig. Ok, da er det påfyll.