‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
5/3/2022
Thor Gotaas' Reisememoarer (S1:E4) (Åpen episode) | Haiking i Europa 1984

Thor Gotaas forteller om sin haiketrip gjennom Europa i 1984, fra Brumundalen til London. Han møter mange interessante personer, inkludert en postmester i Hamm som er homofil, en norsk trailervognsjåfør som tar ham med til et bordell, en familie i Milano som serverer ham en stor middag, en mann som beføler ham på låret i Italia og en lastebilsjåfør som tilbyr ham et gratis måltid med egg og bønner på fergen fra Calais til Dover. Han overnatter på jernbanestasjoner, ungdomsherberger og hos private hjem, og møter en rekke reisende som har reist i flere år, inkludert en nederlender som bor i norske barnehager og en franskmann som hevder å ha reist i 17 år. Gotaas beskriver hvordan han ble kastet ut av en Rolls Royce og måtte haike videre til London, hvor han traff broren sin Lars Gotthardt på Stansted flyplass etter å ha løpt en mil med ryggsekk. Han beskriver også en helg i London med Lars og en venn, Jon Bøhmer, og hvordan han senere tok en buss fra London til Athen for 29 pund.
Transkript

Ja. Og her er det jo, som du sa mellom episodene her, her er det lurt å dele opp i to forskjellige turer, to forskjellige harketurer, og det er her den virkelige reisen begynner, sa du i forrige episode. Jeg har vært på mange harketurer, men det her er den første vi snakker om nå, så kommer det andre etter hvert. Men i hvert fall så...

Hadde jeg ikke haika noe? Skal vi si noe om ideen av haiking også? Det er jo det at du står på langs veien og slenger ut tommeren, og så er det en som stopper og tar det med, fordi den personen synes det er ordentlig å ta med en som står langs veien. Jeg hadde jo smohaika litt i Norge, intern til Brummedalen, kanskje fra København,

på kino sånn et par ganger, men jeg hadde lyst til å ha harket litt. Han var ikke noen stor reiseram, han hadde harket litt i Tyskland på slutten av 50-tallet, eller kanskje rundt 1960-tallet.

Og jeg hadde lest om Jack Kerouac og sett folk haika langs veien. På 70-tallet så sto det ganske mange langs veien og haika. Veldig ofte militære, altså førstegangstjenesten, sto og haika. Og det var en hel utlending. Hvis du kjørte for eksempel fra Oslo til Trondheim på 1970-tallet, så så du gjerne fem haikere, i alle fall om sommeren,

kunne være med også, en eller to sammen, så jeg hadde lyst til å høyke nedover Europa, og hadde ikke noen planer i det hele tatt, og fikk tak i en bok som heter Hitchhiker's Guide to Europe, den fikk jeg tak i i Oslo, så fikk jeg tak i en bok om ungdoms- og verdens- og ungdoms- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og verdens- og

Jeg hadde en stor sjekk, og så klistret jeg et norsk flagg på det, for jeg hadde lært at det skal han gjøre. Det gjorde jeg ikke etter hvert, men i hvert fall første tur, så hadde jeg et norsk flagg. Ganske mye bagasje første turen faktisk, for jeg tenkte at nå må jeg ha med ting, og det skjønte jeg fort, det var bare tull altså. Hva hadde du med da? Jeg hadde med litt for mye klær og...

ikke så mye ekstremt, men alt for mye til mitt bod, det skjønte jeg fort. Jeg gikk hjemmefra, eller jeg ville gå hjemmefra i Brummedalen fra Dambein 11 der jeg vokste opp til E6en i Brummedalen ville jeg gå, men mutteren insisterte på å kjøre meg ned.

Så hun kjørte meg ned til ESX, og det var i slutten av august 1984. Jeg var 18 år. Det var litt før jeg fylte 18 år. Jeg fylte 19 år, jeg var 18 år. Det var en torsdag. Kjørte meg ned til ESX. Hun syntes det var skummelt, for jeg var eldst sønn. Det var det eldste av de fire unger jeg hadde. Hun syntes det var synd, og ba meg passe meg. Vær forsiktig nå, pass på deg selv.

Og hun kjørte tilbake, og jeg sto og hikket, og fikk hikket nesten med en gang.

Det var en trønder, og han solgte bråsterkmaskiner. Altså, bråsterk er en sånn dramaskin. Er det fra Oddvar Brå? Har du lov av Brå å gjøre? Det er oppkalt etter Oddvar Brå, men det er egentlig en østtysk oppfinnelse. Kanskje et annet sted, men i hvert fall de østtyskere fant opp alder på 60-tallet. Men her fikk jeg hajk med en type som solgte bråsterk. Og jeg var jo skiløper, og broren min hadde laget en bråsterk som vi hadde i kjelleren i Brummenar. Det var ganske artig, og han skulle til Oslo. Så jeg fikk jo en sånn lattelig lett hajk.

Etter fem minutter så satt jeg i en bil, og han var en jævlig grei trønder som kjørte meg til Oslo, for jeg skulle ta ferie videre, ikke fra Oslo, men fra Moss. For da gikk det ferie fra Moss til Fredrikshavn, det var i hvert fall den billigste akkurat da. Det var en torsdag. Jeg husker jeg tok harika videre ned til Moss og kom dit, og ferie gikk om kvelden. Det var en torsdag kveld, og da hadde jeg heller ikke noe lugar. Jeg hadde sovepose og skulle sove på dekk. Å

Og gikk rundt, også husker jeg det var noen andre sånne backpackere der, eller backpackere er folk som har, altså backpackere er en som reiser med ryggsjekk, ryggsjekketurister heter på norsk da. Backpacker er et engelsk uttrykk som senere kom, jeg hadde ikke hørt uttrykk backpacker da. Ryggsjekketurister var et uttrykk som kanskje kom litt senere da, men det var folk som var på interne i hvert fall. Så var det noen andre ungdommer, blant annet husker jeg,

det var en dame jeg snakket med der som het Fiona Dunk. For et navn? Hun var fra England, og hun hadde vært og besøkt noen i Norge, jeg lurer på om hun var noen kjæreste eller noe sånt, men i hvert fall hun var veldig ordentlig. Så spurte jeg, hvor var du i Norge? Smashing, sa hun. Smashing. Jeg hadde aldri hørt noen uttrykk i brudtrykket smashing, og tenkte på tennis, spille med Bjørn Borg og John McAroff og smashe. Husker jeg, synes det var smashing. Så

Jeg var der alene og la meg til å sove under en livbåt, husker jeg. Jeg sov til venstre på livbåten. Det var litt småregn i natta. Der sov jeg i en sovepose, en iglo, tror jeg soveposen het. Den var oransje innvendig og blå utvendig.

Jeg så ganske godt, og våkna tidlig som jeg våkner alltid tidlig, og det var en hel fulle folk der, husker jeg. Det var jo et sånt der band som spilte der, var litt og spiste noen greier, og hadde med niste faktisk, hadde med niste, hadde med brødskiver. Mutteren hadde bak brød, jeg hadde med brød med brunost. Så nista hadde jeg på hele første dagen der. Det var jo å komme til Fredrikshavn,

gikk i land og begynte å haike med en gang. Nå er jeg på haiketur, og nå haiker jeg. Jeg hadde ikke noe å gjøre i Frihetshavn, jeg hadde vært der før. Og haika fikk haik etter ganske kort tid med en arbeidsledig danske. Han var arbeidsledig, men ja, før...

Før jeg fikk hark på meg, så var jeg faktisk inne med et bibliotek der. Jeg var litt i Friesland. Da så jeg hvor stort og fint biblioteket var i Friesland. Danske biblioteker var veldig fine på den tiden. Finere ofte enn norske. De danske noe litt foran Norge, de inne i biblioteket, for jeg liker biblioteker. Så spurte jeg en dam om hvor lønnen fra Harken er. Jo, da går det opp dit og dit. Så gikk jeg opp til Friesland og Harken og fikk hark på en arbeidssted i danske.

Og det er ganske spesielt. Han var sånn type som var frivillig arbeidsløs. Han var arbeidssky, ikke på trygg. Han var sånn type som ikke gadde jobber, for det var en god del jobber i Danmark, men han var veldig grei og kjørte meg cirka fem mil. Jeg var jo latterlig heldig, for jeg fikk haik med en type. Neste jeg fikk haik med, det var en kar som var i klesbransjen, han var norsk, og han hadde vært på den samme fergen som meg.

eller han kom fra han kom jo han i hvert fall kom fra Fregisavn i bil og var fra Oslo og var sånn type som hadde sånne svarte solbiler og så litt sånn kul kar ut fra Oslo Vest han drev i klesbransjen han kjørte med han skulle kjøre ned til Tyskland men dit ville ikke jeg kunne faktisk få hike fra litt ned av Fregisavn langt ned i Tyskland allerede den første dagen

Det orker jeg ikke. Jeg kan ikke komme etter tyske lalere i dag. Det gidder jeg ikke. Skulle du haike så fort til en viss spesifikk destinasjon og komme dit så fort som mulig? Eller skulle du bruke lang tid? Ingen mål. Ingen mål? Du skulle liksom ikke dit eller dit? Jeg skulle haike og se hvor tommeren førte meg. Jeg hadde ikke noe mål. Jeg hadde to bøker i sekken. Hitchhiker's Guide to Europe. Den kunne jeg nesten utenatt. Og så hadde jeg en bok om alle verdens unge som berger.

hvor det stod bilder av blant annet Ungesøberget i Brisbane, som jeg senere kom til Australia litt senere. Men i hvert fall, for jeg baserte meg på overlatte på Ungesøberget. For på den tiden var det ikke noe særlig, det var ikke noen sånne backpacker-hostel som det senere kom, for det var så få som reiste. De fleste som reiste til ungdommen dro på veldig billige pensjonater eller til Ungesøberget. Men før du fortsetter, hvor mye cash hadde du da du kom til Fredrikshavn? Da hadde jeg faktisk fått meg kreditkort. Ja.

For jeg så en type i Brummundalen som tok ut penger av en minibank, så tenkte jeg, hvis han klarer det, så klarer jeg. For jeg hadde tenkt at nå skal jeg ha kreditkort, så jeg fikk meg faktisk kreditkort som 18-åring, og det var litt spesielt, for jeg var ikke så teknologisk interessert i å ha det, men jeg skjønte at det var praktisk.

For kredit eller debitkort? Nei, jeg hadde så klart penger på konto. Ja, som debitkort. Jeg hadde jobbet den sommeren, så hadde jeg hatt fire jobber. Jeg gikk med aviser, syklet med aviser. Jeg jobbet på en fabrikk på dagen, så jobbet jeg med snekre på kvelden, og så plukket jeg bær i helgene.

Så jeg hadde jobbet med fire jobber i perioder på det meste, to og tre jobber, og tjente meg opp ca. 30 000 kroner. 32 000 kroner hadde jeg i kapital, og det skulle jeg prøve å leve et år for. Hva vil du si er nåtidens syn på det? Var det sånn inflasjonssustert? Det er nok...

over 100.000. Kanskje 120.000, kanskje fire ganger så mye i dag. Ja, kanskje. Og pluss at en ungdom hadde jo færre behov enn de har i dag. Jeg hadde jo ikke noe behov. Det eneste behovet jeg hadde var mat, egentlig. Og truser. Ja, jeg hadde med litt. Men i hvert fall fikk jeg hark på en nordmann, og så tenkte jeg at jeg orket ikke bli med til Tyskland. Og så er det litt kjedelig å sitte i samme bil, for jeg var jo 18 år. Jeg synes det var litt ikke kjedelig å snakke med voksne folk, men jeg gadde ikke å sitte i samme bil hele tiden. Så jeg gikk av omtrent midt i Danmark,

og tenkte nå blir jeg her, det var nede i Århus, men så tenkte jeg, jeg orker ikke å overnatte her, så jeg hiker videre, for jeg lever etter innfallsmetoden, det var ikke noe planlegging, og stod og hiket, og fikk fortsatt lett hik, jeg var jo så uskyldig ut, hadde litt sånn lyst hår, og hadde en stor sjekk med norsk flagg på, og det gjorde det bra tror jeg, for at den norske flaggen hjalp det, og fikk hik med to damer, to danske damer, to sykepleiere, som skulle på en visemusikkfestival i Tønder,

Så vi kan jo ikke med to damer som skulle på en musikkfestival i Tønder. Det var helt perfekt for meg. Det når du.

Var de pene? Jeg vil si at begge var pene. De het Pia og Iben. Pia og Iben, sånn danske navn. Hørtes benet ut. De var sykepære, og de var 4-5 år. Jeg synes de var gamle, de var mye eldre enn meg. Ja, det er et av andre forskjellene. Og de satt og gliste og kalte meg for nordmann, og jeg pratet, og de tullet. Jeg var litt genert, men de synes det var morsomt å ha en nordmann, så vi kjørte ned til Tønder, som er like ved grensen i Tyskland. Og de skulle overnatte hos en kompis som bodde i Tønder.

Og jeg kunne ligge i, jeg kunne få ligge enten i telt eller utenfor teltet i såposse, for jeg hadde jo såposse. Jeg hadde ikke med telt, det var helt åktelt. Mm.

Men så dro de inn til byen for de skulle møte noen folk der og sånn og hadde noen avtaler. Jeg kunne være og slappe av i huset for jeg skulle slappe av litt og sånn, men så tenkte jeg etter hvert, jeg gidder ikke å være der. Jeg gidder ikke å være sammen med de, for jeg orker ikke å være sammen med danskere for da må jeg ta hensyn til de. For de skulle ut og drikke øl. Her var det en fredag, så festivalen var i full gang. Så jeg gikk inn til Tønder sentrum, det her var litt utover sentrum, og det var en dag hvor det var nesten 30 grader.

Det hadde vært sommer, og jeg husker jeg satte masse danske med solbrekket hår og drakk øl, som var rødsprengte. Jeg har aldri sett så mange rødsprengte danske med solbrekket hår samme dag. Jeg finner ikke at alle dansker hadde rødsprengt ansikt og drakk øl. Det var en sånn Kristiania-stemning. Det var en sånn festivalstemning i byen, over hele byen. Visefestivalet i Tønder.

Men så tenkte jeg, her gidder jeg ikke å være. Og det var en fredag. Jeg hiker videre mot Tyskland. Men da hadde jeg hørt at jeg ville ikke på de store veiene, for i Tønder var det i hvert fall noen småveier. Så jeg tenkte, jeg tar en småvei, så så jeg det stod Tyskland på et skilt der. Så uten kart gikk jeg mot dit, og så begynte jeg å hike, og fikk hike med en kar som skulle til Tyskland.

eller mot Tyskland. Han var dansk, bodde like ved grensen. Jeg kom dit, og han tilbyr faktisk at jeg skulle overna til huset. Jeg sa nei. Det var en familie, og jeg gikk over grensen

til Tyskland med ryggsjekk over grensen på en småvei og fikk etter hvert hikes jeg endte opp i en liten småby som jeg ikke husker navnet på den første småbyen som var nede for grensen fikk jeg dit kom jeg og der hadde jeg funnet at det var et privat ungdomsberge det var en familie som hadde et hus et rekkehus hvor de leide ut noen rom et par rom og du kunne overnatte i et sånt litt av sånn hytte i hagen på et privat ungdomsberge og det var kanskje seks stykker som var der dit kom jeg og

Og der fikk jeg overnatte den natta. Så der måtte jeg betale litt, og der var jeg den første natta overnatta i et hus i en hage, i et privat Ungesundberget, litt nedover grensen, i nærheten av Flensburg. Det var ikke Flensburg, det var nærheten av Flensburg som var den første store byen

Gikk over grensene, det synes jeg var et helt eventyr. Komme dit og være, men aldri da skjønte jeg at jeg hadde for mye bagasje, jeg begynte å gi bort ting da. Jeg hadde for mye klær, jeg hadde noen tjukke gensrusker, det var bare tull å ha. Så jeg ga bort klær, og hadde gitt bort en del ting før jeg dro videre, og har ikke av videre.

Neste haiken, det var, for jeg husker alle haikene. Kan du tysk, eller? Jeg kan tysk. Jeg hadde tysk på skolen, og fikk to i tysk. Men jeg kunne snakke det ikke noe bra, men nok så bra, eller bra nok til å bli forstått.

Men jeg kunne forstå nesten alt. Tysk er ganske lik, norsk, jeg forstod alt. Men jeg liker ikke språket tysk, jeg synes det høres så hardt ut. Jeg liker mer lyden av østerrisk og sveitsisk, og de trodde jeg var østerrikere enn sveitser, for jeg hadde litt aksang. De trodde ikke jeg var tysker. Jeg husker alle harkene, for det var ikke så mange harker. Det neste harken jeg fikk, det var med postmesteren i Hamm.

og han er to emmer han sa han var postmester i ham for han sa han var en jule han var den første første som prøvde seg av de homsene jeg fikk ha på en tur for han var homofil og han var sånn åpent homsetrø og han spurte om jeg ville bli med hjemme og sånn og det sa jeg så klart nei til men han var veldig grei som han sa først at han var homo eller liksom han sa ikke det du skjønte det? nei men han spurte om jeg hadde kjærester nei så jeg har ikke noen kjærester

liker du gutter sånn? nei, jeg er jo heterofil så jeg måtte si han var hvis du går tilbake til slutten av 70'a så var det en gruppe som het Tom Robinson som hadde en hit som het

2468 Motorways hadde en sang som het Sing glad to be gay. Referengen var Sing if you glad to be gay. Så jeg visste jo hva det var. Jeg kjente jo folk i Norge som var homo. Jeg visste jo hva det var, men jeg hadde ikke vært borte i noe sånn at noen hadde prøvd seg på meg.

og jeg var jo veldig uskyldig med damer og hadde ikke hatt så mye med damer å gjøre på den måten der men han sa det at han var homofil og han spurte om jeg ville være med hjem til han og spise middag og kunne overnatte sånn, nei det ville jeg ikke eller takket nei til det men han var veldig ordentlig og jeg fikk faktisk ti mark Deutsche Marka fikk jeg en som gave han var vel kanskje sånn 55 år og postmester i ham veldig sånn grei kar kjørte veldig fort og spilte musikk og var sånn kul kar

på 55 år. Men er ikke det sånn, hiking hadde jo sånn stempel, jeg vet ikke hvor det er fra, om det er fra populærkulturen, musikk og film og historier og bøker og sånt, eller om det bare var et par grove tilfeller hvor hiking kunne være farlig, kanskje spesielt for unge jenter på hvem som plukket de opp, at det var noe

bortføring og noe drap, var det ikke, altså hadde haiken en sånn dårlig stempel i den perioden? Har fortsatt en dårlig stempel. I Australia på 90-tallet var det en svensk jente eller flere som ble drept langs en strekning av haika, og det gikk jo sånne vandrehistorier som verserte på den tiden her og på 80-tallet, men særlig i USA var det mange som var våpen, for får du haik med en person som har våpen, så kan du bare skyte rett ned, så det er mange som har haika og blitt

utsatt for vold, også er det mange som har gjort vold mot de de får hajkt med. Så det er jo begge veier det her kan være farlig å hajke, men det kan være farlig å ta opp hajkere, for hajkere kan jo være gære enn de også. Jeg så jo jenter som hajka alene i Tyskland, for det jeg så i Tyskland var at der var det mange som hajka. Kunne du komme til en rasteplass i Tyskland, kunne det være fem eller ti

Det meste jeg telte var 23 haikere på et sted. Men da var det sånn at førstemann hadde første rett. Så kom du dit først, så hadde du rett til å få haik først. Eller i hvert fall det var en slags inre justis på det her. Og noen gikk jo rundt med plakat. Jeg hadde ikke plakater. For hvis du har plakat, så kommer du bare bestemt til steder. Eller så blir kanskje ikke tatt med de som ikke skal dit. Så jeg hadde ikke noen plakat, men mange sto med for eksempel Berlin, eller Køln, eller Frankfurt, eller Paris.

Men i Tyskland var det et høykemiljø, det var et skikkelig høykemiljø, og på rasteplassene så sto det sånn graffiti på autoverne. Det så jeg senere i Frankrike blant annet, det var en kars man hadde ventet der i tre dager sto det, men det sto graffiti på sånn høykegraffiti. Folk skrev inn navnet sitt kanskje, noen hadde sånne alias, akkurat som de her

som har sånn grafitti i byen, de har sånne pseudonymer, og noen av de her fant jeg en etter hvert, jeg så sånne pseudonymer etter hvert, det var morsomt å se folk som hadde haika og lagt inn signaturen sin flere steder, det var morsomt. Og på herberger så jeg en gang en enkelt hadde lagd signaturen sin under, altså hvis du lå for eksempel under et køyseng på et herberge, så kunne folk skrive for eksempel hvor de hadde haika,

Altså hikeruta si, jeg husker en hikerute som jeg så på et herberg nede i Frankfurt, var det. Og det var en kar som hadde vært ute og reist i tre år, og det var blant annet Påskeøya da. Han skrev hele ruta si på en planke under, og så kunne de som kom litt senere lese dette her. Det var sånn beskjed fra hiker til andre, og han hadde, han hadde Joe eller noe sånt, han var amerikaner tror jeg. Men altså det var en hel hikerute som jeg ikke visste om jeg hadde lest, som sagt, «On the Road to Jack Kerouac».

Jeg hadde lest boken The Hitchhiker's Guide to Europe, men jeg visste jo ikke noe om harkingen. Jeg visste ikke at det måtte ha lett sekk. Jeg tenkte ikke på det, så i løpet av ganske kort tid så hadde jeg kastet og gitt bort masse ting. Jeg ga ting til denne typen fra Hammo. Men den andre harken jeg fikk, eller den harken jeg fikk etter han, det var en dame som het Monika, en veldig ordentlig dame, som kom fra Lippstadt. Lippstadt.

Og hun hadde en kjæreste, vi kjørte ned til Lippstadt, og der hadde hun en kompis som het Hartvik, som sier, kom hjem til et tysk par. Den første dagen jeg var i Tyskland, kom jeg hjem til et tysk par, og de inviterte meg på overnatting. Tenkte jeg, nei, det gidder jeg ikke, for da var klokka bare sånn ett-to. Jeg orker ikke å henge rundt her, for jeg likte ikke å være gjest i andre sitt hjem. Så jeg tenkte at jeg drar videre, og blir kjørt bort til motorveien der, og det artige var at

Et halvt år senere, eller fire-fem måneder senere, så traff jeg det paret tilfeldigvis i Berlin. Jeg var i Berlin i januar 1985 og traff Monika og annen typen i et shoppingcenter. De gikk og leide hverandre tilfeldigvis. Hartvik og Monika. Monika Berndt kom fra Lippstadt i Tyskland. Vi kjørte meg til veien fra Heike, for da skulle jeg på autoban. Det var sånn at du måtte heike fra bestemte steder, for du kan ikke stå hvor som helst.

Og autobanen er egentlig et forferdelig sted å hike, og det er forbudt å hike på autobanen. Hvis du står på rasteplass, så kan du stå der og hike der de kjører ut, eller så kan du gå rundt og spørre for hike, fordi det er noe som tilbyr seg å ta med hikere. Særlig var det sånne trajseførere. Og da fikk jeg hike med en norsk trajsefør. Han hadde sånn walkie-talkie-bilen, og han skulle på Horus.

Så han lurte meg om jeg ville vært på Horehus, nei, det orker jeg ikke, men jeg kan bli med deg videre, så han dro på Horehus, eller bordell, stoppet cirka en time, mens jeg tok vel en joggetur, og så gikk det litt og sånn, og han var inne, han var rundt 30 år, jeg tror kanskje han var unkar, han var på Horehus, han pleide å stoppe på det faste bordellet hver eneste gang, ikke hver gang, men i hvert fall et par ganger i målen, så han stoppet på et bordell i nærheten av veien der, og han forklarte hvordan det var å,

og lurer på om jeg vil være med, men nei, det vil jeg ikke, for det var litt tidlig for meg å gå på bordel, og jeg har aldri vært på det, men i hvert fall ikke på den turen der, altså jeg synes det var noe som ikke friste meg, bordel, men han forklarte oss noe var. Hvordan sa han at det var det, var det liksom...

forklarte hvordan det så ut der, eller hvordan det fungerte. Han hadde en fast dame som han lå med, hun var rundt 30 år, og han betalte 50 mark eller noe sånt. Så han faktisk bare sa det hvor det samme var, og det gjorde han, og så snakket han med en mobil, eller ikke mobil, men det var ikke noen mobil, det var snakket i en walkie-talkie. Det hadde forbindelse med andre træsjfører. Og så spiste han middag på det stedet, for det var et sånt restaurant der, og så spiste han middag, han spanerte middag, men faktisk hadde

Han spør litt mye om meg. En kveld kom jeg til Frankfurt. Det er jo store avstand i Tyskland, men det går fort å kjøre der. Da gikk jeg på gata med norsk flagg på sekken. Der...

ble stoppet av en kar, en tysker. Er det norsk? Han hadde vært soldat i krigen i Norge. Han hadde vært i Nord-Norge, og det hadde gjort inntrykk. I Norge, han snakket faktisk norsk. Han hadde tårer, han var ganske gammel, 70 år, synes jeg var gammelt da. Han snakket med tårer om Norge, og hadde vært der som soldat under krigen. Han ville invitere meg til å overlatte, det sa jeg nei til.

Men det var sånn, vi snakket kanskje om en time han satt på Fortauskanten og pratet med en tysker som hadde vært i Norge, og han hadde blitt sendt til, han var ikke en nazist, han ville ikke drepe nordmenn, for det var jo 350.000 tysker i Norge under krigen da han slutta. Det skjedde to ganger i Tyskland på den turen, at jeg møtte tyskere som hadde vært i Norge, soldater som så flagget mitt. For det var noe som var veldig populært, det å

å ha flagg på sekken, altså svensk flagg, ja. Men nå stod Heika, hvis du stod med flagget, så så du at det var norsk, og da var det en del som tok med de som var norske, for da var det en utlending, da er det kanskje en som er morsom å snakke med, en som er eksotisk, en som vil hjelpe litt. Så det var mange som hadde flagg interrære, og det var jo mange, de fleste som reiste ungdommene her i slutten av august,

De var jo på Interrail. Så kom til herbergen der i Frankfurt, så var det jo helt sånn myldre av mennesker, og folk fra Israel og Kanada og Kalifornien og sånn, og det var det første møtet mitt med Ungdøseberget

sånn som de er med, det er en sånn maskin, det er nesten maskin i ungdom som reiser for hele verden. Det var litt spesielt store sovesalen her, men det var ikke noe problem å sove nå, så jeg...

Jeg har alltid lett for å sove, så jeg sovna lett. Men det var også et spesielt sted å komme til herberget med ungdommen fra hele verden. Jeg tenkte det som er gjennomgående for mange av de tingene du har sagt nå, er gjestfriheten. Danmark og danskene og tyskerne oppover som du har møtt. Så alle inviterer etter overnatt. Ja, bare kom overnatt her. Det er

Er det sånn ennå? Det har litt med å gjøre med at jeg var så ung, tror jeg. Jeg var jo 18 år, 19 år, ble 19, 6, 7, 8 august der, og så vel kanskje ut som jeg var 16, var skikkelig naiv, og så virket kanskje enda mer naiv enn jeg var. Så da har du med det å gjøre. De som plukker opp heikere,

De er jo veldig gjestfri og venninstilt. De tusen biler som kjører forbi, eller de som ikke tar dem med, de bryr seg ikke. Men det er kanskje en som stopper. Og jeg har selv tatt med hikere og hatt overlatingsgjester. Så jeg har selv gjort det samme senere, fordi jeg har blitt behandlet veldig bra rundt omkring. Og jeg var i Frankfurt her, og da fikk jeg hike med en kar dagen etterpå, som hadde Porsche. Oi, fint.

Såkalt Porsche Turbo som det heter da. Den der 911-bøyer? Ikke noen greier på bilen, men han kjørte i 200 kilometer i timen, og han digget Venke Myhre, for han hørte jeg var fra Norge. Han spilte Venke Myhre i flere timer, kjørte i 200 kilometer i timen, og det var helt jævlig flott. Da han bremset ned til 120, nå tror jeg vi holdt på å gå ut av bilen. Jeg kan ikke holde på å gå ut av bilen, altså. Så han skulle jo ned til Baseland,

Jeg kom til Basel den kvelden der. Altså dritlangt på veldig kort tid, mye lengre enn jeg trodde. Han kjørte altså, jeg tror han kjørte 70 mil på fire timer. Senere, en gang så var jeg i Nederland sammen med P-broren min, og da ble vi frakjørt av mange biler på autobanen. Og blant annet en bil, en Mercedes som vi så, som ble helt flatklemt, de kjørte seg her litt senere. Så han nå altså jaga nedover autobanen i...

det var oppi 240, jeg så på speedrunnet, oppi 240 kilometer i timen. Jeg hadde aldri vært en bil raskere enn kanskje 110 i Norge. Eller jeg hadde kjørt, den sommeren hadde jeg kjørt i 130 i Sverige, for vi plukket multere i Sverige. Jeg har brun med noen som heter Per-Anders Pedersen. Så da hadde vi plukket multere i Sverige, så hadde jeg kjørt i 130 og sovna bak rattet på en skogsfjellvei i Trysjyll.

Du sovna på Gratte? Ja, jeg sovna på Gratte, og Per Anders vekket meg, så jeg klarte å berge meg, men jeg kjørte i 130 på en rett grusvei i Trysilskogen. Det var vel i Sverige, men på vei mot Trysil. Veldig fin grusvei. Så jeg hadde kjørt i 130, men det var det raskeste jeg hadde kjørt i, men 240 var helt voldsomt.

og ligge på denne autobahen med så stor fart, så han kjørte tror jeg 70 mil på fire timer. Han satt med høye skuldre da, det var ikke noe tid til å slappe av det? Jeg var egentlig nervøs i begynnelsen, men han var sånn typ som pratet, spilte venke mye høyt, så jeg ble vant til farten, og tenkte at dette går bra, vi hadde jo sikkerhetsræder, jeg tenkte at dette går bra. Han kjørte helt ned til Basel,

Og da han kjørte meg til Ungdomsberget, for jeg sa at jeg skal til Ungdomsberget, og han visste hvor det var, han hadde vært der selv. Så han kjørte meg bort til Ungdomsberget i Basel. Der kom jeg, og der traff jeg to damer fra Kalifornia, som stod utenfor, husker jeg, og de var sånne kule kalifornere, de var veldig...

Det var sånne typiske kalifornere. Det var mange fra Kalifornia jeg traff på den turen. En av de som traff var veldig mange fra Kalifornia. Og det her traff jeg senere. Fordi jeg hadde reist nedover på de samme stedene. Jeg synes ikke jeg traff to fra Kalifornia og overlatt det der. Men så tenkte jeg at jeg gidder ikke å være i Basel. Jeg harker videre. Og jeg harka ned til Milano. Ja.

Da jeg kom til Milano. For målet var å ikke være med en egnatt på hvert sted. Det tenkte jeg nå. Og jeg hadde målet. Motto var det jeg kalte videre. Altså, ondtevegs på tysk. Målet mitt var videre. Altså, jeg skulle videre. Det var ikke noe plan med det. Så har jeg gått ned til Milano. Og der traff jeg en engelsk mann. Som hadde rødt hår. 1,90. Han veide vel 65 kilo. Og han het Matthew. Jeg vet ikke om etternavnet stemte. For han utgangsavfrette Matthew.

Og i dette navnet, og sa han bodde i et sted som heter Essex i England.

Jeg dro senere og besøkte han, og de hadde aldri hørt om han. Så han oppgav et falsk etternavn, men han het Matthew. Veldig grei kar. Fant han igjen da? Nei, aldri. Jo, det kommer til det senere. Vi hang sammen og ble jævlig gode kompiser. Jeg var på Ungelsenberget i Milano og møtte Matthew med rødt hår fra England. Veldig artig som britter. Jeg likte jo britter. Vi gikk rundt der, og så traff vi to engelske damer. En heter Nicole, hun var halvt fransk, og så venninna hennes. For de ville se, det var en sånn bilde av...

Han lød i dag til Da Vinci. Hadde et bilde der som vi skulle se. Jeg ble med de dit, men jeg orket ikke å bli med dem for det kostet penger å komme inn. Jeg ga faen i det. Men i hvert fall, vi hang sammen, jeg og Matthew, og vi bestemte oss for å hauke sammen. Vi skulle hauke fra Milano. Det var en natt på det her begge der. Vi skulle hauke fra Milano til Venesia. Og i Italien var det vanskeligere å hauke. Vi var to gutter ute. To gutter som hauket sammen. Det er ikke så lett som en gutt alene. Så vi fikk hauke, men så fikk vi hauke

med en kar som jobbet som vaktmann i et sånn der boligkompleks. Og så sa vi til han, det var natta, klokka var midnatt, «Kan ikke vi overnatte her?» Så sa han, «Greit, dere kan være her, men jeg tar ikke noe ansvar for det». Det var en vaktmann som var på sekuritetsstyrp, som kjørte rundt og sjekket plasser, så var han inne med et sted, og der tenkte vi, «Her overlatter vi, for det var jævlig rundt der».

Og vi så i hjørnet av den store tomta, det var et høyblokk der, det var noen forretningskår, og

Det vi ikke hadde tenkt på var at der var det en bisje, det var en vaktbisje. Så kom i løpet av natta, så kom en vaktbisje bort til oss. Det visste jo ikke vi, og det tenkte kanskje ikke han på, men vi ble nesten bittegjerd av en vaktbisje. Så i løpet av natta, klokka var kanskje 3-4, så tenkte vi at vi må bare stikke oss, og det var et sånt murgjerde som var kanskje et par-tre meter høyt, så vi måtte klatre over et gjerde, jeg og Mathias, vi kom ut derfra og begynte å haike om natta fra Milano mot Venezia. Og fikk haik, for det var en kar som kom fra fest og kjørte oss videre tilbake.

Og i løpet av dagen så fikk vi flere hiker, fikk hiker med en nonne blant annet, som hadde sånn full nonnedrakt, det er masse nonner som kjører rundt i Italia. Fikk hiker med en nonne, og så skulle vi til Venezia, sa vi, og så like før Venezia så fikk vi hiker med en som var fullstendig gæren, det er den verste sjåføren jeg noensinne har vært med på, han kjørte så fort, han kjørte mot trafikken, og han hadde med meg, Matthew og en tyrker, for det var en kar som sto hiker langs veien, og hvis vi så noen hikere,

Og hvis vi så det var plass i bilen, så spurte vi den som kjørte om, kan vi stoppe og ta med den harkeren? Og han tok med han tyrkeren. Vi visste ikke at det var en tyrker, men det var en tyrker. Altså en sånn langt hår, altså en tyrker med langt hår. Og kjørte inn til Venezia. Altså jeg har aldri vært så redd før eller senere. Det var uten sikkerhetsnær da. Han kjørte så fort at det var helt forferdelig. Endelig kommer vi fram til Venezia. Det var på kvelden, og vi ville ikke gå inn på hoster, for det var...

Jeg tenkte at det var sikkert fullt, og vi overlattet på jernbanestasjonen, og der var det kanskje 150 som overlattet den natta her. Så det var veldig vanlig? Altså backpackere og folk på inntreil. Ikke så mange hiker altså.

Men veldig mange interagere. De bare rullet ut med liggunderlaget og så bare ligget og sov på bakken. Det de gjorde var at de la sekkene i en sånn haug i midten, så sov de med huet inntil sekkene og så bena ut i sånn vifteform, skjønner du det? Og så var det gjerne en som holdt seg våken. Så det var...

Der var det så mange at det var en som var sånn natravnusk, han var fra Tyskland, han holdt seg våken for å passe på, for det var en stjerning altså. Og jeg visste jo ikke da, men det var veldig mye afrikaner i Italia da, og de hang rundt på jernbanestolen i Venesia, og jeg hadde ikke noe interesse av Venesia egentlig, det hadde jeg ikke av Matthew, men vi så seg litt rundt der en dag, og så tenkte vi, her gidder det ikke å være, vi drar her fra neste dag, så vi tenkte vi bare skulle videre. Og harka tilbake mot Milano, kom dit, og

Så tenkte jeg at vi kan dra ned til det skjeve tårnet i Pisa.

For der hadde vi aldri vært. Du har hørt om sjef Torne i Pisa? - Selvfølgelig. - Så vi hiket ned dit, jeg og Matthew kom dit og satt på plenen der, det er jo sjef til Torne i Pisa. Og der kom vi i prat med to damer fra Israel, Oruna og Merafa. Og de var jo på hiketur. Så vi traff noen som var på hiketur, de fleste vi traff var på interrail, men de var på hiketur og de hadde blitt litt plaget av mannflokk, så de tenkte, kan ikke vi hike sammen vi? Men fire var for mye.

Så vi bestemte oss for å haike sammen gutt og jente. I stedet for at vi to gutter haiket sammen, og de to jentene sammen, så skulle vi haike sammen, og en var 19, og andre var vel litt eldre enn oss. Matthew var 44 og 60, jeg var 45 og 60. Så vi bestemte oss for å haike sammen, og vi skulle møtes opp i Genova.

Vi skulle haike fra Pisa til Genova, og de som kom frem, de skulle vente på de andre på jernbasjonen i Genova. Sånn var det. Sånn drev folk på da. Ikke noen mobiltelefoner, ikke noe internett. Og avtalen var, møtes i Genova, og de som kommer først, de venter på de andre, og de venter til de andre kommer.

Sånn var det. Du kunne ikke sitte og vente i evigheter hvis de andre hadde forkastet planene og gjort noe annet i stedet. Så jeg har ikke noen måte å få tak på hverandre på. Nei, det var ingen måte å få tak på. Vi var også innom Firenze, men i hvert fall fikk de andre haik først.

Matthew og Hudama, og jeg og Hudama, vi kom til Genova, og da satt vi og ventet på jernbasslås, og da hadde vi bestemt oss for å haike videre. Det begynte å bli kvelden, og det var ikke så sent, men det begynte å bli skumt, og vi bestemte oss for å prøve å haike videre,

Vi fire sammen, sier han, gikk. Bare for å gjøre et forsøk, altså. Og vi fikk hike ganske raskt, faktisk, fordi de damene var jo sånn solbrune og veldig sånn lekkere, de så veldig lekkere ut. Og fikk hike med en kar, fire stykker sammen, det er helt uhørt, altså. Ja, ja.

En mann som tok opp fire stykker. Han var jo fullstendig gal. Det er derfor han tok dere opp. Han så damene og så tok han med til. Han tok med alle og han syntes det var morsomt. Han var en sånn type som jeg tror han var høy på livet. Jeg vet ikke om han var i mafia men vi trodde det hadde vært det. Han hadde maskingevær bak i bilen og han stoppet

Han spilte Lionel Richie, hvis du husker den der All Night Long. Jeg spilte den hele tiden. Hello! Han spilte den samme kassetten i bilen hele tiden. Jeg tror han fikk en ungdomlig kick av å ha med fire harkere. For han satt jo tre bak og en foran. En av damene fra Israel snakket italiensk, så hun satt og snakket med han. Hun kunne snakke ganske bra, han snakket dårlig engelsk. Men hun satt foran, og så...

Han hadde et hotell i nærheten av Bergamo, sa han, som han skulle til. Det var sånne bomstasjoner der. Han kjørte veldig mye småveier. Vi fikk inntrykk av at han var med i mafian på en eller annen måte. I hvert fall så stoppet han på en sånn her kafé.

Og der kunne vi spise så mye vi ville. Og da er vi 1984. Jeg og Matthew hadde ikke spist hele dagen. Vi var dritsulte. Men vi spiste altså til sammen. Vi fire for tusen kroner. Det var helt perverst mye. Vi tok med mye som vi hadde med oss i bilen. Vi spiste og spiste. Og han satt og gliste og kødda og tok der i dama på låret og sånn. Og hun bare gliste av det. Det var jo lenge før mitt. Hun synes det var helt greit. Hun var jo bare sånn høy på livet. Så kom vi opp til det hotellet.

Der hadde han en dame som drev, det var konas jua fra Kolumbia, han påstod han hadde fire-fem koner. Jeg vet ikke om han satt og jøg, men hun som satt foran satt og oversatte litt det han sa, for han pratet mest italiensk, han kunne dårlig engelsk. Kom opp dit, og der fikk vi hvert for trom, og overnatta, og han sa vi kunne gått hver dag så lenge vi ville.

Men han var veldig intens, vet du. Han var en sånn type som, det var ordentlig å være sammen litt i noen timer, men han var veldig intens. Han hadde flere hoteller og flere koner. Han var sånn som skrøt, men jeg tror mye av det han sa var sant, for hvis du møter sånne folk som skryter, eller til siden av at du skryter, så kanskje mye av det de sier er sant, kanskje alt er sant, men du tror det ikke for at det virker som det er skryt.

Men kanskje alt var sant. Alt kunne vært ljug, men han hadde et hotell, han hadde maskinger, han viste oss det. Han hadde en kone fra Kolumbia som drev hotellet. Vi fikk et eget rom. Altså, Alten sa det. Det stemte jo for oss. Men er det sånn frykt inni deg at det er ikke en gratis lunsj, at det er et eller annet som kommer i løpet her at han spør om noe? Han var ikke noen ond person. Nei.

Han var bare veldig glad og fornøyd, og han digget å ha fire ungdommer i bilen, han var i 50-årene, og han digget, og vi satt og gliste og tullet, vi var jo høye på livet selv, og han spilte Dianne Rich, og det var all night long, og det var som å være på en film, den der harketuren der, og vi satt for tre-fire timer i bilen hans og kom til det hotellet, og det var på natta vi kom dit,

Og neste morgen så fikk vi som sagt tilbud om å være der lenger. Vi kunne jo gått for en uke, men vi ville ikke, så vi høyka videre. Ja, og da delte vi oss, og da fikk vi høyk opp til en landsby overfor Bergamo,

Og der møttes vi igjen, for da visste vi navnet på dem, fordi vi kunne avtale å møtes der, og der fikk vi å bo hos en kar, en sånn italiener som var fra Milano, som hadde et sånt feriehus oppi der, han var en sånn ganske lang, eller kort kar, som hadde en så stor vomm, gikk med bare overkropp, hadde en sånn tjukt fint bølge til italienisk hår,

og han hadde en sånn feriehus oppi der, akkurat som hytte i Norge, og der var det vindruer, og det var forskjellige frukter som vi fikk lov til å plukke av, der fikk vi lov til å overnatte i hagen, for alle vi hadde jo soveposer, og det var noen sånne små tak der, så vi kunne ligge under, og det var lite regnvær der, så vi overnatte der, og der var vi et par dager, og så tenkte vi at nå, jeg og Matthew var jo kamerater, vi orket ikke å

De reide damene skulle ned til Hellas og plukke druer. Så de ville sør over. For druesesongen nærmet seg Hellas, så de skulle stikke ned til Hellas, og de ville ikke videre. Så de høyka ned i Italia og tok båten over fra Brindisi, var det vel, over til Hellas og skulle plukke druer. Og vi avtalte kanskje å møtes i Hellas, kanskje senere. Hvordan organiserer du det? Den tiden var det sånn at du kunne legge noe som et postrestante på Ungesåberger. Hvis jeg for eksempel var på Ungesåberger, så kunne jeg legge en

Jeg kunne få brev dit, og da kunne folk skrive Thor Gåtthaus postrestante Ungesberget i, for eksempel i Milano. Så kom en kamerat av meg en måned eller en uke senere, så lå det kort og brev fra meg dit, der som han kunne hente. Eller sånn kunne jeg gjøre med andre, skjønner du? Så vi avtalte det at hvis de var i Aten, så skulle de legge en postrestante der og si hvor de skulle hen i hvert fall. Hvis de fikk noen jobb som drullplukere i Aten, så skulle de si fra hvor de var hen.

Men det var ikke noen sånn fast avtale, altså, men i hvert fall så avtalte jeg og han Matthew at vi skulle haike opp til Lichtenstein. Vi skulle haike opp til Vaduz, hovedstaden i Lichtenstein, men vi skulle gjøre det hver for oss. Så skulle vi møtes i Vaduz på torget, og den som kom først skulle vente på torget i tre dager hvis den ikke kom, så skulle hun dra videre. Mm.

Så vi skiltes da der overfor Bergemo. Orna og Mirafa dro til Hellas. Harka fikk hark med en gang, husker jeg. Og jeg og Matthew stod harka alene. Vi ventet litt lenger. De harka den ene veien, vi harka den andre veien. De var sammen, de var hver for oss. Så Matthew fikk først hark, og så gikk jeg ut av harka, så vi byttet og sånn, ja. Og jeg fikk hark, og jeg endte da opp i, kom til Sveit, som er på vei mot Lichtenstein. Ikke noen plan. Og jeg kom opp i fjellet i Sveit der, og jeg fikk hark med en tysker,

Og han var på ferie i Sveits, der var oppe i fjellet, og det var et forferdelig møkka vær. Han tilbydde seg at jeg kunne overnatte på rommet hans. Han var lektor på en videregående skole, hadde kjæring og unger og sånt, men var på tur alene for å dreve med kunstmaling og sånt. Han bodde på en pensjonat oppe i fjellet i Sveits der. Og jeg tenkte, jeg vil ikke ligge på rommet med en kar, uansett, så jeg overnatta ute i en garasje.

fant en garasje, la meg der med såpåsen, overlatt en garasje, det var forferdelig regnvær ute, det var altså en åpen garasje, jeg gikk bare og så en åpen garasje og la meg der.

Neste morgen fikk jeg hajk med en arbeidsløs sveitser. Det ble sagt at det var ca. 7-8 arbeidsløse sveitsere. Det var ingen arbeidsledige i Sveits. Det fanns ikke noen arbeidsledige sveitsere, ble det sagt. Det stod i rekordboka at Sveits hadde verdens laveste arbeidsløshet. Det var stor 7-8, tror jeg. Han hadde lest året før, men han var arbeidsledig. Så det var helt utrolig at jeg fikk hajk med han. Han kjørte meg ned til en sted som heter Bellisona, som er en by i Sveits, hvor de snakker italiensk.

Og da hadde jeg altså snudd, jeg hadde gitt opp om å dra til Lavadus, så tenkte jeg, jeg gidder ikke å dra til Liechtenstein. Jeg gidder ikke det. Jeg snur og drar heller mot Italien, tenkte jeg. Og Gablaffen i han Matthew, foreløpig i hvert fall, tenkte jeg. Ok.

For jeg tenkte at jeg orker ikke å haike videre, for det var en sånn fjellpass jeg måtte over, og så tenkte jeg, det viser seg senere at Matthew kom til Vadhus. Han var tre dager på torget der. Så vi har utvekslet brev senere, han sa at han var i Vadhus, og det tror jeg på. Jeg var der senere, men ikke med han. Så han satt tre dager på torget i Vadhus og ventet med meg, uten at jeg kom. Men i hvert fall så haika jeg ned til Bellesona, og det var forferdelig regnvær hele dagen. Det hadde regnet om natta, skikkelig møkka var det, det var september,

og jeg kom til togstasjonen i Belizona for der var det hvertfall tørt jeg tenkte nå sitter jeg her skal jeg ta toget for det var det var juks å ta tog jeg skulle ikke ta tog planen var jeg skulle ikke betale for noe skyss jeg kunne kanskje ta en buss innenfor eller subway innenfor en by for å komme til takkestrem men jeg skulle ikke ta noe ikke ta noe tog eller buss hvertfall ikke tog

Så satt jeg på jernbasasjonen i Belenzona, og der var det et amerikansk følge med sånne rutete bukser og sånne caps og sånn. De snakket høyt for amerikanere. De snakket høyt fordi TV-en alltid står på. De snakket høyt og engelsk. Så tok de toget, og så var det en mann som var på dass som gikk glipp av toget.

Han kom ikke med tog, han var helt fortvilet. En gammel gubbe, han var 1,95 lang. Han hadde sånn caps, og han var helt fortvilet. Han sa det, «Does anybody speak English? Can anybody help me?» Ingen sa noe. Jeg tenkte, nå skal jeg ikke si noe. Jeg burde hjelpe den, jeg hjelper ikke han da. For han var helt fortvilet. Så jeg tror han endte med å ta drosje. Han tok drosje etter henne, for han visste hvor de skulle. De neste tog gikk mange timer senere. Og da...

jeg burde jo hjelpt han, men da tenkte jeg, jeg orker ikke være i Bellisona, jeg høyker ned til Italia. Så gikk jeg fra jernbanen bort til den store veien der, og det regnet seg mye at jeg satt under en brue og høyka. Så satt jeg under en brue og høyka, og der satt jeg et par timer, og tenkte, skal jeg overnatte her? Jeg kan jo sove under brua, men det var jo gjerne mye bråk der, for det var jo tross alt en slags motorvei. Men så stoppet han en bil, stoppet han en tysk bil med to karer ombord.

Enhet Verner. Han hadde dame i Milano, og de skulle begynne å søke dame i Milano. Det var slutt med dame, men han hadde vært sammen med en dame i Milano, så de skulle besøke henne, så jeg kunne bli med til Milano. Milano, jeg var der for fire dager siden, jeg blir med til Milano. Eller fem dager før jeg var i Milano, jeg blir med, de tenkte. Ikke noe plan. Og de var jævlig greie, jeg hadde hikket selv, var fem, seks, to år, var sånn en voksen. Da jeg var 19 år, var jeg en femårsking, var nesten gammel, hvis du skjønner. Ja, ja.

30-åringen var oldis, og 40, da var det moden for gamle emmer. Men de var voksne og veldig artige karer, og hadde haika mye selv, og hadde vært på Rosildefestivalen, og hadde vært i Norge. Det var en jævlig trivelig type. Så kom vi til Milano, og den familien, der var det to søstre, bodde i et sånn smalt smug, så vi kjørte inn i et så smalt italiensk smug, hvor det satt gamle kjæringer og strikker med svarte klær, og kastet vann ut av vinduet.

Sånn italiensk, som du ser på Fellini-filmer. De parkerte bilen sin og gikk opp i tredje etasje der. Der bodde mor og far og to søstre. De var i 5-6 år og bodde fortsatt hjemme, begge to. Bestemor har bodd der.

Og de syntes det var morsomt at det var med nordmann, så det var den store middagen med pasta og iskrem til dessert og sånn. Jeg spiste jo tre... Det var skikkelig velstand, og der fikk jeg overnatte. Og sov på stua, og de så på... De tysker så på et sovrom der, og så var det... De sov altså... Jeg stod på stua, altså på et sofa der, og jeg husker jeg snorka, for jeg snorka ikke noe særlig da, men jeg hadde spist så jævlig mye, for jeg hadde ikke spist noen dager. Jeg spiste...

Jeg tror jeg spiste en kilo spaghetti omtrent, og så en italiensk iskrem, og han gubben, han syntes det var morsomt å fôre meg, og det synes jeg er kjæring av, for tysker var jo utvokst, de spiste jo ikke noe mer enn vanlig voksne, men jeg spiste jo tre ganger så mye, så jeg syntes det var moro å si at en nordmann åt noe helt jævlig. Og Matthew han lærte meg at hvis du får mat, så skal du spise så mye du kan. For hvis du har mat, gratis mat,

Så skal du spise mye du kan, for da kan du gå som en sånn ku akkurat drøvtygger maten, eller som en dromedar har vann i puklen, så kan du tære på den maten fremover, så spiste du sånn søren altså. Sov ganske dårlig, husker jeg, våkna og spiste mye til frokost. Men du skulle gå drit av sånne her, hadde du noen teknikker, var det ikke dasser overalt, eller? Det var veldig vanlig i Tyskland å

og drite langs veien. Det var mange steder det var dasser, men det var også veldig mye dopapir som lå i skogen på rastplasser. Det er jo noe som er skjemmelig med Tyskland. Det var veldig mye dritt langs veien. Så vi brukte bare det som var. Men jeg gikk jo på dass hvis jeg kunne, så det var ikke noe problem det. Får du teknikk da? Står du i hokker? Det var ikke hokkesveis med hokkestilling. Det var bare naturmetoden. Kjapt altså.

Jeg har begynt å gjøre mye tøyeøvelser, og da greier jeg å få ... Jeg ser på det som kinesere driter, at de sitter med helt bøydykene. Sånn som det her, hvis du ser hvor jeg sitter. Ja, ja. Skotting, jeg tror det er engelsk. Det må jo være en ultimat. Jeg hadde løpt i skogen, så det var vant til. Jeg har jo langhedsløper som har trent masse i skogen, så det var helt greit. Det var heller det at jeg spiste for mye og sprengte magasekken.

Men i hvert fall, de karene skulle være i Milano noen dager, og jeg kunne godt få henge med dem hvis jeg ville, men jeg tenkte at jeg skal ikke forstyrre dem, fordi de var der for å besøke en gammel dame og hadde en slags plan. Jeg tenkte at jeg drar videre, og jeg høyker sør i Italia, for jeg har aldri vært til Roma. Så jeg tenkte at jeg høyker mot Roma, tenker jeg. Og sør i Italia hørtes fristende ut, så jeg

Den første harken der, den gikk greit, men den andre harken, det var ganske lang tid jeg fikk harken, og da sto jeg utenfor et hus hvor det satt en familie og spiste lunsj. Og det var en stor italiensk familie med stor italiensk lunsj, mulig at det var en bestemt anledning, men de hadde i hvert fall veldig mye mat og veldig mye å drikke, og jeg sto der en time, to timer, og damen sa at jeg sto og svettet, og den tiden hadde ikke jeg rett til å drikke så mye vann om morgenen som jeg har i dag, for i dag ville jeg drikke vann.

Uansett så drikker jeg vann om morgenen. Da blir du jo hydrert. Da drakk jeg ikke noe vann om morgenen, så jeg ble jo dehydrert. Og så hadde jeg litt mat i sekken bare, og det spiste jeg, og det var sånn salt mat jeg fikk av ditt. Så jeg ble veldig tørst. Og jeg var veldig tørst, og så spurte dama om jeg ville ha mat. Hun pekte i munnen min, «Mat? Nei, sier jeg, men har du noe å drikke?»

Så kom han med flaske, og det tror jeg var vann, og det var hvitvin, så jeg bøtta nesten ned en flaske med hvitvin på styrten før jeg skjønte det var hvitvin. Jeg drakk jo masse hvitvin før jeg skjønte det var vin, for jeg var så jævlig tørst at jeg endte seg ikke i smaken. Men i hvert fall da, der sto det en annen Karo Heike, han var liten, han var ikke sånn typisk italiener av utseende, han hadde kanskje 1,65, og så hadde han sånn langt, sånn rødt, ruaktig hår. Han var italiener. Og han sa han skulle til Roma, og han hadde sånn plakat som det sto Roma på,

Eller jeg sa jeg skulle til Roma, og han skulle ikke til Roma, men jeg hadde ikke noen plakat, men han hadde en plakat på et annet sted som var før Roma. Så fikk han, han stod jo før meg, og fikk hark før meg. Så han ropte til meg, Roma, Roma, så jeg kunne bli med han, for han spurte sånn, kan du ta med han? Han tok på meg altså. Så jeg ble med i lastebil, sammen med han karen her,

som het Antonio, og en lastemiljøsfører som tok med han karen her. Og vi kjørte mot Roma, og kjørte ganske langt mot Roma, det her var på kvelden, og målet var å komme i samme dag. Men vi kom ikke helt frem, og så ble jeg satt av bilen, fikk en ny hike, og det var med året sånn der gammel gris, altså. Som var bare gris, altså. Ja, hvordan da? Nei, han var sånn som

Da satt han og befølte meg på låret og sånn. Det var ikke noe særlig. Hva gjorde du da? Nei, jeg sa fra at jeg ville ikke noe å ha, og jeg begynte etter hvert å haike med kniv i sokken. Eller ikke sokken, men på meg. Jeg hadde jo kniv. Jeg hadde med kniv, men jeg begynte å ha kniven i lomma. For jeg hadde kniv i sekken for å bruke som for å skjære brød og sånn, men jeg begynte å ha kniven i kortbokseromma. Jeg hadde jo lomme på kortbokseromma.

Det var 80-tallet, det var sånne veldig korte kortbukser. Det var en plagg som var litt vanlig i homsykulturen, med sånne korte kortbukser. Sånn som damer går med i dag, men som ikke menn bruker i dag, for det er for kort, sies det. Men i hvert fall, han befølte meg på låret, og jeg synes det var mot byen, han slutta med det jeg sa fra. Men i hvert fall så kjørte han meg helt i Roma.

Og han spanerte vin til meg, for da drakk jeg litt alkohol. Jeg fikk vin i bilen. Det var rødvin, jeg fikk vit inn på morgenen, og han kjørte meg til jernbanestasjonen i Roma. Jeg skulle tro at han fikk lyst til å kaste deg ut, hvis du ikke ville bli beført. Jeg tror ikke han var sånn som... Han hadde kone og barn, så han bare likte å ta på unge gutter. Sånn fikk jeg inntrykk av. Han var gift og sånn, men han likte bare å...

Så hadde jeg vel brune bein og sånn. Jeg likte å ta på beinene og sånn. Det synes jeg var motbydelig, men jeg sa for han hadde sluttet han. Men han spannerte vin. Han drakk vin, og jeg hadde drakt vin i bilen mens han kjørte. Han drakk mens han kjørte. Så kom vi til jernbassolen i Roma, og der var det, husker jeg, masse nordafrikanere. De var fra, altså det som het Negre før. Og det var hundrevis som sto og hang og tenkte, er det så mange? Jeg hadde sett i Venetia, men er det så mange her? Sånn tenkte jeg. Men så hadde jeg ikke tenkt at det var mange som hadde utvandret fra Nordafrika til Italia.

De kom jo senere til Norge, men det var ikke så mange i Norge på den tiden. Men der overnatte jeg på jernmasseron første natta, sammen med en gjeng med backpacker, for jeg traff noen engelskmenn og noen skotter, og vi sov i sånn gifteform der. Men så tenkte jeg, jeg må på herberget, så jeg dro på Ungesberget, og det var et jævlig stort Ungesberg, i Roma.

Helt fullt av folk. Samtidig som det pågikk den kommunistpartiet i Italia hadde en festival. Kommunisten hadde ganske stor prosent velgere på den tiden. Det ble sagt 20 prosent, men jeg tror ikke det var det, men det var jævlig mange som stemte kommunistpartiet i Italia. Og de hadde en festival i Roma akkurat da. Og den kvelden var det konsert med Clash.

Så jeg måtte, jeg må jo på Clash-konsert, tenkte jeg, jeg digget jo Clash. De hadde jeg digget i flere år, Rock the Casper og London Calling og sånn, jeg digget det Clash, altså. Shudder i stedet og shudder i stedet. Ja, og det var jo morsomt, så jeg var på det herberget, sjekket inn der, og dro på Clash-konsert sammen med en kar fra Kalifornia, sammen med en fransk mann og sammen med to damer fra Bolivia. Så det her var litt et par mil unna, men vi klarte å manøvrere oss dit med busser og forskjellig sånn. Og det var jævlig moro, for at...

Klasj var jo, Drollstrømmer var en helte for meg. Klasj, jeg hadde digget aller verste. Klasj, jeg hadde digget kjøtt, jeg hadde digget norsk punk og norsk nyveg som det heter, lumbago og sånn. Klasj var jo et av favorittbandene mine da. Var det liksom rett over høyden deres det her, eller var det liksom på en måte, når var det de, var det slutten av 70-tallet eller?

I 10 årsskiftet de var størst? De var store, men de var kanskje ikke akkurat store i 1984, men det var jo masse folk der. Det var kanskje 20-30 tusen, jeg vet ikke, men vi gikk, vi sto helt først. Samme masse italienske punkere, for punken var kanskje ikke så utbredt i England da, men i Italien var det mange som var punkere med sånn hanekam og sånne. Vi klarte å mannrese litt framfor han. Han amerikaner, han var fra Berkeley, han var fra Kalifornia, og fransk, man var sånn fransk punker.

som ikke snakket noe engelsk, så det var veldig vanskelig å være sammen, for han snakket veldig dårlig engelsk og prøvde å snakke litt, men det var helt forferdelig, så jeg kunne ikke fransk, og amerikanerne kunne ikke fransk, og de fra Bolivia snakket bare spansk. Men det var jævla morsomt å være der, og jeg husker vi sto foran der, og det var et helt magisk konsert, altså med å være på Clash. Det var mørkt, de spilte i mørket, vet du, og bare være på en konsert i Italia, hvor de her italienske punkerne sto og sang allsang, men så de, det var helt spesielt, altså.

Men vi måtte komme oss tilbake. Festivalen var til lenge, og da hadde vi ikke noe særlig penger, så det endte med at vi måtte gå over en mil den kvelden der. Komme tilbake til Oslo, det var stengt. På engelsk heter det curfew, altså stenge tid. Det var tolv, tror jeg. Eller elve. Hvorfor stengte det elve eller tolv?

Vi kom ikke inn, og vi måtte klatre inn vinduet på damedassen, der var det oppe. Da tok jeg og sjøv de to damene fra Bolivia, de gikk først,

Og så var det han fra Kalifornien, og jeg var siste mann som kom inn, for jeg tenkte at jeg var en sånn apekatt, at jeg kunne klatre, så jeg hjalp dem, og så klatret jeg en selv. Men da fikk vi, det var nattvakt her, da fikk vi sånn, vi fikk ikke lov til å bo der mer. For det var jo forbudt, og det fikk vi i refsen, og straffen var at vi fikk ikke lov til å bo der mer. Det fikk vi rei på. Så vi måtte dra neste morgen av.

Videre tenkte jeg at nå gidder jeg ikke å være i Roma. Jeg har vært i Roma i to netter. Jeg drar til London, tenkte jeg. Jeg har ikke London. For bror min skulle nemlig til London i høstferien. Han hadde en spedjon bømer skutt til London. Så jeg tenkte at nå høyker jeg alt jeg kan. Så hvor jeg kan opp til London ser jeg komme frem før de. Det var et stykke å høyke fra Paris, Roma opp til London. Jeg vet ikke hvor langt det var, men jeg tenkte at jeg prøver å komme opp til Nice i Frankrike. Ja.

Så jeg begynte å hike og fikk hike og kom faktisk opp til Monaco, Nis.

På en dag altså. Så jeg fikk hike med flere sånne som skulle ganske langt, og en lastebil og et par sånn, et par husker jeg som hadde, altså folk som skulle drit langt altså. Jeg måtte rart å komme til Monaco som 18-åring da. 19 år ja. Jeg var i Monaco og husker jeg gikk rundt der og da var det sånn en yacht klubb. Og der var det, for jeg pisset gikk jeg hjem på yacht klubben, eller var på dass her, og der var det, det var egentlig, du måtte legge igjen penger du vet du. Da husker jeg tok 35 frang

Og det jeg brukte omtrent på en dag da, så tok jeg det, for det lå masse mynter, kanskje hundrevis av franger som folk hadde lagt igjen, for at det kostet kanskje litt, en sånn driks altså. Så tok jeg femtre av franger, stjal femtre av franger,

på den dassen til Yacht-klubben, og på den tiden bodde Bjørn Borg der. Tennis-spilleren bodde i Monaco, det var den eneste visse som bodde i Monaco, det var Bjørn Borg. Så jeg tenkte, kanskje jeg ser Bjørn Borg? Jeg gjorde ikke det, og så var det noen gambling-steder som jeg var ute for å se på, casino, men jeg var ikke interessert i det, så jeg gikk ikke inn på det, men det var ganske spesielt å være i Monaco, for det var et sånn mytisk sted. Jeg var der noen timer, og dro til Nis, harka til Nis, kom dit,

og der tenkte jeg at jeg må overlate på stranda. Det var veldig mange som så på stranda, men problemet var at stranda var veldig steinete, og det var ikke noe godt å ligge på de steinene, så vi måtte ligge et annet sted, ikke akkurat på hovedstranda, så vi fant et sted, og der traff jeg

Jeg traff en norsk dame faktisk, og et fins dame. Det var en norsk dame og en fins dame som reiste sammen. De var på interrail. Og for jeg hørte de snakket svensk seg imellom. Og jeg var jo ganske sugen på å snakke norsk. Og så hørte jeg to som snakket. Norsk var mørk, husker jeg, og finsk var lys. Og de var på interrail, sånn som jeg skjønte det, og

På den stranda var det mange som så, og der var jeg borte i den første barka reiser jeg møtte. Det var en fransk mann. Han kalte seg for John, men jeg tror han het Martinus. Han var 36 år. Han sa han hadde reist i 17 år. Han hadde vært i Afghanistan. Han var den typen som sa veldig mye. Så sannsynligvis var mye av det sant, men det hørtes jo som løgn, for det hørte så utrolig ut. Men han påstod han hadde reist i 17 år. I 17 år påstod han ha reist konstant. Han påstod det.

Nå kom jeg og hoppet over en type. For oppe i Basel så møtte jeg en nederlender som var i Basel. Og der var det en nederlender som hadde reist i seks år. Og han hadde spesialitet og vært mye i Norge. Han bodde i norske barnehager. Han sov i sånne småhus i barnehagene. Han hadde sånne der... Jeg hang sammen med han et par timer, og han var en jævlig liten type. Han kunne norsk, han kunne skandinavisk, han kunne engelsk, tysk, mange språk, og var sånn...

Boms altså. Sånn reisende boms. Han bodde på herberg eller privat, og så gjorde han ingenting. Han var arbeidsgiver. Han sa at han gidder ikke jobbe sånn, men han overlevde å spille litt på gata og sang litt og sånn. Han hang jeg sammen med et par timer for han, for jeg ble nysgjerrig på typen. Hva gjør du egentlig? Jeg gjør ikke noe særlig sånn. Jeg sitter og slapper av og ser på folk og sånn. Så jeg ble med han på torg i basen. Nå er vi litt før altså. Jeg hopper tilbake igjen.

Og ble med han nedover, han hadde langt hår, og sånne vie klær, sånne serk, han så ut som en middelalemunk nesten i klærne, og så var han en veldig kjekk kar også. Flott type, og han satt bare og så på folk, og så beskrev han hva han gjorde, og det var ingenting altså. Han var en dagdriver altså. Det var en dagdriver type som jeg aldri hadde møtt før. Han reiste rundt i Europa og solgte noen greier, han drev å solgte noen smykker og sånn, og

Og så drev han og spilte på gata. Sangen var sånn, på engelsk ville den bli kalt høstler. Så tror jeg han levde en god del på damer han traff. Han var sånn som sjarmerte damer og levde på de. Han var liksom snyltere også. Veldig grei kar også. Men påstått å reise i seks år. Og blant de som reiste, desto lengre du reiste, desto tøffere var du.

Jeg hadde bare reist noen uker, jeg var ikke noe tøff, jeg hadde ikke skjegg, hvis du skjønner. Så jeg var ikke noe tøff, jeg var ikke noe barka, men hadde reist i 6 år eller 17 år, så var det konge i det miljøet der, såkalt. Det er en norsk musiker, jeg skal ikke si navnet hans, som har levd det livet der, og lever det, så vidt jeg vet, på en måte har gjort det i mange, mange år. Han er veldig kjekk, veldig populær hos damene.

og er kjent for å hoppe fra å bli kjent med damer et sted, og så reiser han videre. Det er en ukesforhold, og har drevet med det som musikk i drit lenge. Han hadde gjort det i seks år siden, og han hadde vært flere steder i Norge, bodd i Norge, og hatt norske damer siden. Han sa i hvert fall det han skulle, ikke han sa det. Men han var en dagdriver, og da så jeg han satt

altså ved en sånn benk i en park der så tenkte jeg hva gjør du for jeg er jo sånn som liker å bevege meg og kanskje se litt men han satt og slapp av gjorde ingenting og bare chillet og det var blitt en sånn vane han sa jeg har vært så mye dagdriver sånn at jeg er ikke i stand til å jobbe sa han selv han var jo så klart men han hadde blitt dagdriver altså

Han var møkk av skoene og sånn. Han var dagdriver, han var sånn boms, men ikke sånn usund boms. Folk som får jævlig drage på damene, de skjønner hvordan de skal innrymme seg og utnytte

folk over en kort periode. Han hadde veldig langt, fint, krøllet litt hård, sånn som de gutta jeg hadde i heavy metal band på slutten av 70-tallet. Han så ut som en sånn... Han så ut som halvbroren til Steven Tyler. Ok, ja.

Hvis du skjønner. Kunne snart være en surfer type også. Ja, han kunne vært hva som helst, bare litt sånn kul type, og nedlendig og veldig sånn ålreit kar, sånn sympatisk oppfattet jeg han, men han var arbeidsgiv og litt snylter. I hvert fall han traf jeg på Basel, men han franskmann som jeg traf i Nice, han heter altså, han kalte seg for John, men så fortalte han om seg selv i tredje personen.

Det er fett. Noen gamlinger jeg møtte i Norge, de er olympiske mester på ski og sånn, noen store menn, de omtar seg selv i tredje person. Både sier han, eller så sier navnet sitt, skjønner du det? Hvem er det som gjør det? Nei, noen har gjort det, men det kan være at de er vant til å snakke til journalister som skal skrive, jeg vet ikke, men noen gjør det. Han her snakker om seg selv i tredje person, og da har brukt noe i Martinus.

Han sa etter at hun avslørte seg selv, han hadde en lang sånn fortelling om hvordan han hadde reist, hvor han ikke hadde reist, og hadde vært i Afghanistan. Han hadde en stort arr på kinnene. Det var for knivslossing i Afghanistan. Jeg tror hun sa det for å imponere den finske damaen, for han prøvde seg på den norske damaen. Men han var der, og da husker jeg hun sa det, den norske damaen, den finske sa det, at det er skummelt å sove på stranda, for det var kjent for at det var mye stjerning på stranda i Nis, og det var veldig mange...

som så ut som reisende små stral, ble det sagt. Ja, det var det som vi første takket oss over der. Folk som var der så ut som reisende, og de stral av andre reisende ble det sagt. Jeg vet ikke. Men så sa norske dame, og finsk, at det er jo trygt å ha med han, for han har reist i 17 år. Han er jo gammel mann, han var 36 år, han så ut som han var 46, han hadde sånn halvgrått, sånn langt pistretår, og sånn stor fransk nese, og så ut som en fransk halvbomsfølge,

Han het Martin Wistra, men kallte seg for John. Det var den første ...

Han er nederlandske, var den første sånn bomsen jeg traff. Men folk som har reist i flere år, traff jeg etter hvert ganske mange av. Så jeg har vært flere år på farten. Men da hadde jeg gjerne inntektsmøte. Og han typen her, franskmann, sa det at han drev med å solte noen sånne smykker som han lagde. Så han var litt håndverker. Det tror jeg på han hadde... For når du tjener sånn, så har du ikke noe skatt, ikke har du noen utgifter, så du lever billig. Så de hadde lært seg å leve på farten, reiste og...

høste litt og jobbe litt som fruktplukker og sånn. For det er et utrolig liv. Ja, og han var 60 år. Og så tenkte jeg, nå hiker jeg videre, for jeg skal til London. Jeg visste at Brumis skulle på...

på et løsferie der, og visste når det var, visste datoren, så jeg visste at hvis jeg er fort med, så rekker jeg opp til London. Men broren din visste ikke at du kom dit? Jeg hadde faktisk ringt, jeg må ha sagt det at jeg prøver å komme opp til London, hvis jeg rekker det. Vi hadde ringt hjem til mor og far og sagt, og jeg sendte postkort, jeg sendte postkort, jeg ringte ikke da, jeg ringte senere, jeg sendte postkort, jeg skrev at jeg prøver å komme opp til London hvis Lars skal dit.

Og jeg visste det før jeg dro, for de hadde sagt at jeg skulle ut i London i Østferien. Så var jeg i Harka fra Nis, og der traff jeg en svensk utenfor Nis. Og så sto vi på hver vår side av veien til Harka. Svensken skulle den veien, jeg skulle den andre veien. Og så sa svensken, faen, der kommer en Rolls Royce, sa han. Åja, en Rolls Royce, tenkte jeg. Det er en fin bil. Så begynte jeg å hoppe opp og ned, og fikk hike med en Rolls Royce. Og det var en pakistaner fra London. Det var engelsk Rolls Royce, han var pakistaner, og han...

For det er ikke sånn at jeg henger ut homse, men han opprøvde seg på meg da. Og jeg kunne bli med til Genev, så han skulle betale meg så mye penger per dag. Han hadde jo kone og barn, men han likte unge gutter også. Og han skulle ha meg som sånn der ...

Følge reisefølget til Genev Det tok jo lang tid samtalen Før han spurte om det Og det sa han Nei, vi ikke blir med Jeg skulle få ganske bra betalt For å være med han til Genev I den helgen der Som en slags følge Og da ble han sint Så ga han meg 100 frank Og ga meg en lang lov For å kaste meg på motorveien Han ble forbannet for jeg sa nei Ikke sant, der skjedde det da

Nei, jeg ble kastet på motorveien og sto der på motorveien helt hjelpesløs. Det var det jeg sa i sted, at der skjedde det faktisk. Jeg ble kastet, og det var jo forbudt å hike på motorveien, så jeg fikk hike, men det var en som stoppet, hva skjer det? Nei, jeg ble kastet av en bil, så kjørte jeg meg til en landsby, som var der i nærheten, en liten fransk landsby, en jordikosj landsby, og der spiste jeg opp den luffen og tenkte, hva gjør jeg nå? Jeg prøver å hike videre opp mot London, for jeg visste hvor London var, jeg visste ikke, det var oppover på kartet, oppover i terrenget også.

Men i hvert fall så begynte jeg å gå, for da kom jeg utenfor motorveien, for jeg sa til den typen som tok meg på motorveien, han skulle til en landsby, han bodde der. Han hadde noe tilby, faktisk hadde jeg ikke noe å overlatte. Det sa jeg nei til. Og der sa jeg nei også til mat, for jeg tenkte nå orker jeg ikke å få noe tilby. Han var liksom familiefar som bare ville være grei, men jeg sa nei. Så begynte jeg å gå ut av landsbyen oppover mot London, altså oppover det jeg var mot London. Hadde ikke noen kart, og så gikk jeg langs veien, og så kom politiet.

Og de lurte på hva jeg gjør. Ja, jeg er på haiketur, så jeg skal til London, eller jeg skal til, prøver å komme meg til Lyon, for jeg visste at Lyon var litt oppi der. Jeg måtte gjennom Lyon for å komme til Paris og for å komme til London. Så jeg sa jeg skulle til Lyon, og de var ganske greie, så de kjørte meg videre, politi, til et sted hvor det var fint å haike. For det var ikke så mange som haika i Italia som i Frankrike. Det var mange flere som haika i Tyskland enn i Frankrike. Det var vanskelig å haike i Frankrike,

Det var lett å ha i Tyskland, og i Tyskland var politiet litt mer vennlig, men de kjørte meg opp til et sted hvor det var noen kilometer. Jeg visste jo hvor det var, men det var ikke så langt. Der fikk jeg haik ganske kjapt.

Og jeg endte opp i Lyå, en veldig fin by, og der overnatte jeg ute en natt, og neste dag så sto jeg haika i Lyå før en tunnel.

Der sto den andre Karo Harka før tunnelen, så jeg kom dit. Jeg hadde overnattet bare ute der, overnattet en park ved såposse oppe i Lyon. Der ved den tunnelen sto den Karo Harka. Han hadde rødt, jeg skal bli sammenlignet med Simply Red, husker du han? Sånn hår hadde han, men ikke så langt. Han var franskmann, han snakket engelsk, han var forfatter.

Han var sånn dedikert romanforfatter, sa han. Han hadde manus i sekken. Han hadde skrevet en roman på maskinen, som han hadde, han viste meg i sekken og stod og pratet og sånn. Og vi stod sammen ved den der tunnelen. Og da han fikk hike, så fikk vi hike samtidig. Så vi fikk hike samtidig, og tenkte, nå hiker vi sammen til Paris sammen, for han skulle til Paris. Paris, Paris, Paris. Og det var fett, jeg hadde nesten, jeg hadde møtt forfattere, men jeg hadde ikke møtt forfattere som hiker rundt, og han var sånn som fortalte veldig mye om livet sitt, og han

Han var veldig trang til å prate, og forfatter har jo ofte det. Så vi harket sammen, og den første arken var bare gjennom tunnelen, og så fikk vi hark med nesten en Sigøyne-familie. Jeg tror det satt sju bilen fra før, og vi skulle inn der. En liten bil, seks-sju fra før, og vi inn i bilen. Jævlig trangt, jævlig trangt, men det var moro. De tok dere med? De tok oss med. Den siste bilen som vi tok oss med var de. Vi kom frem til Paris etter hvert,

Og der dro vi til en sneik og sitte på en campingplass, hvor jeg sov ute. Vi sov ute på campingplassen, og så gikk vi og vaska oss og puslet tennene. Vi sneik og sitte og betalte ikke noe, men i hvert fall var vi der sammen. Han var veldig ordentlig typ. Jeg har skrevet dagbok for han, den har jeg ikke lest i det siste. Men han gjorde inntrykk med meg. En forfatter som reiste rundt, som hadde manus i sekken,

Han var litt eldre enn meg, han var vel 5-6-7 år. Han var en dedikert forfatter og snakket om poesi. Ikke at jeg var så interessert i det, men han snakket om å skrive bøker. Det var noe stort. Han hadde et manus som han skulle gi til et forlag i Paris. Ble det gitt ut av Harald Funtan? Jeg vet ikke, jeg har ikke ansvaret hans heter engang. Nei, du vet ikke det. Han var en sånn type som Odd, den jeg møtte. Så tenkte jeg, jeg må komme meg videre, for jeg kan ikke være i Paris. Jeg var ikke i Paris, jeg bare harket videre og harket mot...

Da må du haike mot det som heter Calais. Calais er jo byen hvor det er fergeover til England, så jeg tenkte at nå må jeg komme meg til Calais. Så jeg tok metroen ut av Paris og kom til en vei hvor jeg visste at, og der fikk jeg haike med en engelsk lastebil.

Den første bilen jeg fikk hajke med, det var en engelsk lorry. Altså en lastbil som skulle til England via Calais. Det var dritlett, og jeg var heldig også. Men han syntes det var moro å ha med hajker, og likte å prate. Han hadde en sønn som var på min alder, og han var en dritordent engelsk type, sånn som engelskmenn er. Så kom vi til ferga,

Da hadde han noe som heter Loris Boy. Det var en egen matbillett på den fergen. Hvis du hadde med en gutt eller en assistent, noen hadde jo med to i bilen. De hadde med en i bilen, de kjørte med en assistent, eller to sjåfører kjørte sammen. Han hadde en matbillett på den båten som jeg kunne få et gratis måltid. Det var stort å få gratis mat. Jeg fikk ikke mat av han, men jeg fikk en matbillett med egg og bønner. Jeg spiste masse egg og bønner, så kjøpte jeg en Toblerone som veide i ett punn.

454 gram, så jeg spiste egg og bønner, og det her var på dagtid, og så spiste jeg et punn med Toblerone-sjokolade, for jeg hadde ikke spist sjokolade på lenge, og det var dritbillig på båten, så tenkte jeg, det spiser jeg. Så kom vi til Dover, som er en fergebyen i England, fra Calais, og han skulle gjennom tollene, han skulle gjøre noen greier, så han måtte jeg vente på, han sa, du kan bare stikke, jeg må være her noen timer, stikk videre. Så jeg begynte å gå mot London,

Da traff jeg et par, de var fra Canada, eller han var fra Canada, hun var fra USA, og de hadde hiket i Irland. Så det var de første jeg hadde møtt som hadde hiket i Irland og sagt hvor fint Irland var. For det var sånn at de gikk av, den båten som gikk da, hadde 7-8 hikere som gikk mot veien, og de var de første, så de hadde første prioritet. Så de fikk hike, og så var det noen andre tysker der som fikk hike, og i løpet av en time så hadde alle fått hike, for det var mange som tok på hikere der, for det var lett å stoppe og

Og det var mange hauker som sto der. Og jeg fikk hauk med en familie etter cirka en time. Og det var en familie hvor faren var... Det var sånne foreldre i min alder i 40-årene. Og da fikk jeg sitte foran. Han hadde med kone og to små barn. Så du kan sitte foran sånn. Jeg har ikke hatt mye sånn. Han var sånn som hadde opplevd 60-tall og gammelt sånn...

Med biten, så digga og snakket om gamle dager. Men jeg hadde spist egg og bønner, vet du. Og spiste 454 gram med sjokk på tobronen. Så jeg ble bilsjuk og spydde i bilen. I bilen? Spydde inn i bilen. Spydde egg og bønner, og jeg spiser fort, vet du. I hvert fall da. Så jeg spiste sånn halvtygde...

Det var helt jævlig altså Så vi stoppet bilen Og kona vet du Jeg var jo med å vaske Men hun var jo snill og vasket Så jeg var med å vaske Det var helt forferdelig altså Får ikke ut av lukta heller vet du Nei og det var spy Og unga sa It's gross sa de også Men i hvert fall så spydde jeg bilen Og det gjorde jeg ved en sånn rasteplass Hvor vi skulle spise selv Så vi stoppet Men i hvert fall det var helt forferdelig Og jeg tror aldri vært så flad Hvor så spydde jeg bil Hvor det var så grei folk altså

- Fy faen, det er pydelig. Var det varmt? - Dritvarmt. - Hva vasket de med? - De gjorde så godt de kunne, men jeg var med å vaske selv. Det var en spyd i fremsettet. Jeg tørte ikke å si at jeg var kalm. Han kjørte ganske fort, da han var svinget engelsk i vei. Jeg tørte ikke å si at jeg var kalm. Jeg prøvde å holde meg lengst, men da jeg holdt meg, veltet han ut spydet.

I forhånd der husker jeg, og det var egg og bønner, vet du. Skulle du lade vinduet til å bare kaste deg der ute? Det har jeg gjort senere. Jeg spydde en gang sammen med Olda og Brå, da spydde jeg ut av vinduet, det var ikke noe problem. Nei, du spydde med mange smitte også. Ja, jeg gjorde det. Det var i fjor, det. Jeg spydde i nærheten av Voss. Han satt med meg i Voss. Jeg liker også dårlig sånne hare sjåfører, som gunner på i svinger og som er jævlig på sånn akselerering. Da spydde jeg fort. Men jeg kom meg til London, og jeg visste at Brummen skulle overnatte, skulle komme til det som heter Stansted.

Men jeg visste at jeg hadde dårlig tid, for det begynte på ettermiddag, det begynte på kveld, og jeg tok toget. I den tiden gikk det ikke noen flytog til Stansted. Så jeg tok toget så langt det gikk mot Stansted, og så måtte jeg løpe, det var nesten en mil å løpe med sekk. Da hadde jeg kvitt meg mye i sekken, altså sekken var ikke så tom. Så jeg begynte å løpe, og dette er sant, det er sant, jeg hører det som en film, men det er sant. Jeg begynte å løpe, og broren min kan bekrefte det. Begynte å løpe mot Stansted, kom løpet, som da var en liten flyplass,

uten flytog, uten flybuss, i dag har det flytog, jeg har slått satt det, kom løpende mot Stansted, kom løpende inn på flyplassen, alt jeg kunne, det var mørkt, klokka var vel en sju halv åtte,

og det var noen busser som skulle forlate Sternsted akkurat da, der jeg løp inn, og der var bror min, men det visste ikke jeg, men på den bussen så satt læreren min fra barneskolen i Brumdals her i våren, og da sa han, der er Tor, så jeg kunne løpe ned sånn, faen, etter å haika meg opp fra Roma, og hadde bussen kjørt ett minutt senere, så hadde de ikke sett meg. Så jeg ble med bussen, så jeg ble med Jon,

Bøhmers med bror min Lars Gottos og Jon Bøhmers som skulle på ukestur i London jeg ble med bussen og Sverre Vårund som digget Søndaland ble jeg også med på den bussen der så jeg ble med de på bussen jeg hadde ikke noe rett til å være med men de tok på meg som kom løpende og det var det da rakk jeg de siste liten altså

utrolig hadde jeg løpt litt sakte så hadde jeg aldri møtt dem for jeg visste ikke hvor de var for jeg kunne ikke ringe noen og si hvor de var for de hadde uspesifisert overnatting jeg måtte ha ringt Reisebryd Norge og kanskje fått greie på hvor de muligens bodde så måtte jeg gått rundt og sjekket på masse hoteller for det ble kjørt rundt i ulike hoteller i hvert fall så ble vi lagt inn på et hotell og da fikk jeg ligge på gulvet hos Jon og Lars for det var gulv til gulv til jeg lå med såpåsen på gulvet på et hotellrom

og vi var der en uke og hadde det helt suverent de dro på fotballkamp på Manchester jeg var ikke med for Jon var Liverpool-fan og sånn, men vi hang sammen og Jon kjøpte vel Ersinjak og en Walkman tror jeg eller var det bare Walkman, han brukte bare penger vi hadde det helt suverent, altså tre gutter i London og da hadde vi vært der år før så Jon hadde ikke vært der, tror jeg, på den måten det var helt suverent, altså behagelig å bo på hotell

For da hadde jeg haika rundt og ikke overnatte mer enn en natt på hvert sted, og plutselig var jeg en uke i ro, plutselig hadde jeg et hotellrom, og jeg spiste jo frokost, jeg betalte jo ikke dritt for det, jeg spiste jo frokost på hotellrommet der, eller på hotellet, og den siste dagen jeg var der, så kom vaskedama, og da var det utlendinger som vasket, det var ikke engelsk, men som vasket, det var fra, ja det var fra sånn, Jamaika og sånn,

og hun takket meg for oppholdet og jeg hadde ikke betalt en krone og vært her i uke gratis som en snylter på Brømmen og Hanjon og det var morsomt, men da hadde jeg bestemt meg for å gå til Hellas for jeg tenkte nå skal jeg stikke ned til Hellas og se om kanskje jeg treffer de damene eller kanskje jeg kan, for jeg tenkte nå kommer jeg sørover altså for det begynte å bli kaldt i London selv så tenkte jeg nå drar jeg til Hellas, men jeg orker ikke å fly

Så jeg kjøper en, og det var et blad som kom ut hver uke hvor det sto annonser for bussreiser fra London til Athen for 29 pund. Det var dritbillig altså, 29 pund. Det var 300 kroner. Så jeg tenkte noe som et olympic buss, jeg kjøper en bussbillett til London. Da Jon og Lars dro hjem så tok jeg metron til sted og så kjøpte jeg en bussbillett fra London til Athen for 29 pund. Det tok tre dager. Ja.

Så jeg tenkte at hvis vi stopper her nå, så er neste episode at jeg sitter på bussen ned til Aten fra London.

Perfekt, og så hvor går turen videre? Vi kan kanskje vente på å si det. Ja, vi sørger over fra Hellas, men jeg måtte sørge over for at jeg hadde sånn motto at jeg skulle ikke være på samme sted med en natt. Det var sånn tullete motto, men jeg skulle oppsøke varmen. Jeg hadde ikke noe å gjøre opp i England, bortsett fra at jeg skulle møte Larsjon og morsomt være sammen med dem, så skulle jeg dra sørge over og tenke til Hellas, det er greit, jeg har vært i Italia. Jeg drar til Hellas og tar bussen i

I tre dager, tenkte jeg. Nydelig cliffhanger. For en reise, så er det helt fantastisk å høre på det her. Er det ikke gøy å gjenfortelle og mimre tilbake på alt dette? Jo, jeg har skrevet en bok om dette her. Den er ikke gitt ut, men jeg har skrevet et dagbok litt der, og jeg har skrevet brev underveis. Kort, som jeg sendte. De korte brevene har jeg, for den kameraten tok vare på. Det er mye mer i detalje enn dette, men dette er kortversjonen. Jeg husker mye mer, men jeg kan ikke si alt, for da blir jeg aldri ferdig. Men det er artig å sitte og prate om, og jeg ser jo filmen fra reisen nå.

Fordi da var jeg 19 år, og da opplever du ting veldig stert, og det er lettere å huske, tror jeg. Så hva er det du sier er de definitive høydepunktene fra den etappen her?

Inntil her? Ja, altså på den etappen her. Det var jo da jeg kom løpende inn på flyplassen. Da jeg løp en mil fra Stansted med ryggsekk, og kom løpende inn og traff broren min. Det var læreren min som ikke var så viss over det. Det var spesielt til oss. Ja, det er helt utrolig. Bare at det gikk an å ta uten å planlegge det. Jeg visste at flyet kom på kvelden, jeg visste ikke når. Jeg visste at de kom på kvelden, jeg visste ikke noen ting. Jeg hadde haiket opp fra Roma, vært på farten sammenlignet fra Roma. Ja.

uten å stoppe, hadde jeg vært på farten fra Roma og bare stoppet med å sove. Jeg synes at det går an, det er helt utrolig. Det er helt spørsmål å tenke på. Og så hvor mye vanskelig det hadde vært å finne han etterpå etterkant også. Så det hadde vi kanskje ikke greid. Bortimot som mulig, tror jeg. Du stråler dette her, det var kjempeartig og interessant og gøy å høre fra den første haikedelen her. Og så skal vi da på en haikedel to.

i Thor Gotthards reisememoarer. Er det det vi har valgt å kalle serien, eller? Det er det, og du som får så, synes jeg er fint. Det er en fin titel.
Nämnd i episoden

Brummedalen
Thor Gotaas vokste opp i Brummedalen, og det var der han startet sin haiketrip.
E6en
Thor Gotaas skulle gå fra Brummedalen til E6en for å starte sin haiketrip.
Dambein 11
Thor Gotaas vokste opp i Dambein 11 i Brummedalen.
ESX
Thor Gotaas' mor kjørte ham til ESX for å starte sin haiketrip.
Bråsterk
Thor Gotaas fikk haik med en trønder som solgte bråsterkmaskiner, en type dramaskin.
Oddvar Brå
Bråsterk er oppkalt etter Oddvar Brå, en kjent skiløper.
Hitchhiker's Guide to Europe
Thor Gotaas hadde en bok som heter Hitchhiker's Guide to Europe med seg på turen.
Ungesøberget
Thor Gotaas nevner Ungesøberget i Brisbane, Australia, som en populær overnattingsplass for unge reisende.
Jack Kerouac
Thor Gotaas nevner Jack Kerouac og hans bok 'On the Road', som inspirerte ham til å haike.
Fredrikshavn
Thor Gotaas tok fergen fra Moss til Fredrikshavn, Danmark.
Friesland
Thor Gotaas var i Friesland, Danmark, og besøkte et bibliotek.
Tønder
Thor Gotaas fikk haik med to danske sykepleiere som skulle på en visemusikkfestival i Tønder.
Visefestivalen i Tønder
Thor Gotaas beskriver festivalstemningen i Tønder under visefestivalen.
Flensburg
Thor Gotaas kom over grensen til Tyskland og endte opp i nærheten av Flensburg.
Hamm
Thor Gotaas fikk haik med en postmester i Hamm, som var homofil.
Tom Robinson
Thor Gotaas nevner Tom Robinson, en britisk musiker, og hans sang '2468 Motorways'.
Sing If You're Glad To Be Gay
Thor Gotaas nevner sangen 'Sing If You're Glad To Be Gay', som var en hit for Tom Robinson Band på slutten av 70-tallet.
Lippstadt
Thor Gotaas fikk haik med en dame som het Monika, som kom fra Lippstadt, Tyskland.
Autobahn
Thor Gotaas beskriver hvordan han haiket på Autobahn i Tyskland.
Horus
Thor Gotaas fikk haik med en norsk trailervognsjåfør som skulle til Horus, et bordell.
Frankfurt
Thor Gotaas kom til Frankfurt og ble stoppet av en gammel tysker som hadde vært soldat i Norge under krigen.
Venke Myhre
Thor Gotaas fikk haik med en kar som digget Venke Myhre.
Basel
Thor Gotaas kom til Basel, Sveits, og traff to damer fra Kalifornia.
Milano
Thor Gotaas kom til Milano, Italia, og møtte en engelsk mann som het Matthew.
Venesia
Thor Gotaas og Matthew haiket fra Milano til Venezia.
Pisa
Thor Gotaas og Matthew haiket til Pisa, Italia, for å se det skjeve tårnet.
Genova
Thor Gotaas, Matthew og to damer fra Israel avtalte å møtes i Genova, Italia.
Bergamo
Thor Gotaas og Matthew fikk haik med en mann som hadde et hotell i nærheten av Bergamo.
Lionel Richie
Mannen som ga dem haik til Bergamo spilte Lionel Richie.
Lichtenstein
Thor Gotaas og Matthew avtalte å møtes i Vaduz, hovedstaden i Lichtenstein.
Vaduz
Thor Gotaas og Matthew avtalte å møtes i Vaduz, hovedstaden i Lichtenstein.
Bellisona
Thor Gotaas fikk haik med en arbeidsløs sveitser som kjørte ham til Bellisona, Sveits.
Stansted
Thor Gotaas kom til Stansted flyplass i London etter å ha haiket fra Roma.
London
Thor Gotaas tok en buss fra London til Athen.
Aten
Thor Gotaas tok en buss fra London til Athen.
Calais
Thor Gotaas haiket til Calais, Frankrike, for å ta fergen til England.
Dover
Thor Gotaas kom til Dover, England, med fergen fra Calais.
Nis
Thor Gotaas kom til Nice, Frankrike, og traff en franskmann som kalte seg John.
Monaco
Thor Gotaas var i Monaco og besøkte en yachtklubb.
Bjørn Borg
Thor Gotaas nevner Bjørn Borg, en kjent tennisspiller, som bodde i Monaco.
Rolls Royce
Thor Gotaas fikk haik med en Rolls Royce fra en pakistaner fra London.
Genev
Pakistaneren i Rolls Roycen ville ha Thor Gotaas med til Genev.
Lyon
Thor Gotaas haiket til Lyon, Frankrike.
Paris
Thor Gotaas haiket til Paris, Frankrike.
Simply Red
Thor Gotaas møtte en franskmann som var forfatter og som hadde et rødt hår, sammenlignet med Simply Red.
Harald Funtan
Thor Gotaas nevner Harald Funtan, en forlegger, i sammenheng med en forfatter han møtte.
The Clash
Thor Gotaas var på en konsert med The Clash i Roma.
Rock the Casbah
Thor Gotaas nevner 'Rock the Casbah', en sang av The Clash.
London Calling
Thor Gotaas nevner 'London Calling', et album av The Clash.
Berkeley
Thor Gotaas var på konsert med The Clash sammen med en kar fra Berkeley, California.
Lumbago
Thor Gotaas nevner Lumbago, et norsk punkband.
Steven Tyler
Thor Gotaas sammenligner en nederlender han møtte med Steven Tyler, vokalist i Aerosmith.
Martin Wistra
Thor Gotaas møtte en franskmann som kalte seg John, men som egentlig het Martin Wistra.
Brumis
Thor Gotaas nevnte at broren hans skulle til London i høstferien.
Jon Bøhmers
Thor Gotaas møtte broren sin og Jon Bøhmers på Stansted flyplass.
Sverre Vårund
Thor Gotaas møtte Sverre Vårund på bussen til Stansted.
Ersinjak
Jon Bøhmers kjøpte Ersinjak da de var i London.
Walkman
Jon Bøhmers kjøpte Walkman da de var i London.
Manchester
Jon Bøhmers dro på fotballkamp i Manchester.
Liverpool
Jon Bøhmers var Liverpool-fan.
Laddar