Kom overgangen til Filippine. Sånn å vette på. Du dingla meg et par ganger, men jeg beit først nå. Ja, ikke sant? Men det er sånn, du har jo reist, la oss gjøre en myk overgang til Filippine her nå, da vi har gjort veldig mange spesialer med forskjellige land. Land vi ikke kjenner så veldig godt til, og du har reist masse. Jernbur har vi vært igjennom, Gullblikkespill. Det du ser utenfor Vesten, er det en del av det du ser utenfor Vesten.
utenfor Europa, USA, Australia, er det tegn til at de gamle systemene og kjønnsrollene er mer robuste? Er de landene som Filippin, vi skal snakke om i dag, Kazakstan sist, er det land som holdes tilbake av de gamle kjønnsrollene, og at det er bare en i arbeid og så videre? Når du spør om å holdes tilbake i forhold til hva? Jeg skjønner hva du mener her.
Er det sånn at de bare ligger bak oss i løypa og at de kommer til å komme hit, eller er det slik at resten av verden ikke vil være med på den reisen Vesten har gjort? - Det er klart. - Det er veldig interessant i tilfelle, Filippinene, fordi Filippinene har blitt et av disse landene hvor menn reiser for å finne seg kone. Thailand har vært tidligere.
- Dette er noe som naturligvis er veldig uglesett og latterlig gjort, selv om det egentlig er bare helt naturlig. Det er jo helt naturlig at globaliseringen som gjør at du kan kjøpe varer eller reise verden rundt, at det også ville føre til at markedet for en make blir større.
Og hvis det er slik at preferanser har noe å si, hva du er ute etter, så vil du kanskje søke deg til land hvor kvinner har den type idealer som du kanskje etterspør og som du kanskje mener at det er nok av i Norge eller andre steder.
Jeg må anbefale at på Filippiner så jeg veldig lite til akkurat den biten, for jeg tilbrakte mesteparten av det inn med Maria Ressa og hennes team av journalister. Men det har blitt en bevegelse i USA om såkalt passport blows, altså det er det som ender ut av all denne kvinneforokten i Manusphere, så løsningen er
Ikke forsøk å etablere deg i noen forhold med noen kvinnefolk før du har pumpet opp masse muskler og kommet deg opp i alfa-kategorien. Da kan du ta for deg. Det å være under er det ikke verdt det. Så da bare sats på kortstiktige forhold. Og hvis du er for lav, eller tjener ikke nok penger, eller ikke er noe muskuløs nok til å kunne bli en av ti prosenten,
Skaff deg pass og dra til Filippinene eller Thailand. For der finner du kvinner som verdsetter menn, og som forstår hva en mann er ute etter i et ekteskap. Jeg vet ikke om dette er sant, men i alle fall så synes det å være veldig mye folk fra mye av verden som søker seg til Filippinene med det målet om å finne seg ei kone. Jeg synes det er vakkert, og jeg synes det er fint, hvis man finner kjærligheten når man er på ferie, eller på en tur, eller på...
- Hvor enn om det er Thailand eller Filippiner, så synes jeg det er vel fint. Jeg tenker ofte, mitt stillesid, og dette er kanskje litt kontroversielt å provosere noe å si, men hvordan kan man helt sikkert vite når man har fra kvinner fra en kultur hvor man har fryktelig lite, hvor det kommer en veldig ressurssterk mann fra Vesten som er interessert. Hvordan vet man at den er på en måte, er det tiltrekkelse i form av et bedre liv?
Men du liker Askepott, ikke sant? Vi har jo utallige eventyr om akkurat det scenariet. Vakker kvinne i fattigdom blir oppdaget av prins. Hurra! Men det du sier der er aldri et tema, for du trekker inn en sånn marxistisk maktgreie. Det er en maktulikhet her, som på en eller annen måte du antar at må gjøre det hele, hele relasjonen til overgrepspreget, på grunn av at det er en diskrepans i makt.
spesielt da i ditt tilfelle økonomisk makt. Men så vil det jo også være sånn at damer kanskje i en del av disse forholdene vil være penere enn mannen, som heller ikke er et ukjent fenomen i Vesten. Altså hvor mange feite, motbydelige milliardærer har du sett med noen av de fineste damene på denne jorda? Så det funker jo tydeligvis i Vesten også, akkurat denne mekanikken. Og så...
Jeg ble jo veldig glad i filipinerne. Jeg tror at filipinske kvinner er fantastiske mødre. Jeg tror at filipinske menn er fantastiske fødder. Det er en utrolig kjærlighetsfullt, det er en kultur som jeg kan godt forstå at folk vil gjerne ha hjemme. De er glad i å synge, det er et fantastisk kjøkken, sterke familieverdier, sterke kristneverdier.
What's not to like? Det er en av de få tingene jeg vet om Filippinene, er jo det at det er, og det har jukset litt også selvfølgelig, med litt research før episoden her, som hører bør, men det er vel da den eneste landet i Sør-Øst-Asia som da har en kristen majoritet, først og fremst katolsk. 80% katolikere i Filippinene. Filippinene er...
verdens 12. største land etter befolkning, rundt 110-112 millioner innbyggere, konsentrert på en øygruppe med 7000 øyer som faller i tre grupper. Det er Luzon, Visayas og Mindanao. Men liksom...
Folk tror jo at filipiner er filipiner, men det er det ikke i det hele tatt. Dette er et utrolig fascinerende område i verden med et uttal ulike etniske grupper. Over 115 ulike språk snakkes i filipinene. Blant annet så har de pygmeer, jeg var ikke klar over det, som de kaller negritos, som høres litt rasistisk ut for meg, de små svarte, men som tydeligvis er...
beslektet på en eller annen måte med, husker du at de fant det der, de hobbitene på Florens? Det er et veldig lite gruppe, eller småvokste folk som har immigrert. Folk kom til Filippinerne for rundt 60-65 000 år siden. Og det som har oppstått på Filippinerne, og som all kolonialismen har dekket over, er hvor utrolig rik den filippinske kulturen var før spanjolene kom.
For det hele startet jo i 1521, for de som husker barneskolehistorien, hva skjer i 1521? Det er ferdig natt Magellan, som jeg aldri har forstått for Magellan. Hva forbinder du med Magellan?
- Bare fra historiebøkene fra ungdomsskolen eller videregående, med at han var en, hva heter han? - Oppdager. - Oppdager. Så det er sånn for meg er det Magellan, Marco Polo, altså disse her, fra historiebøkene, men jeg vet jo ikke noe mer enn det. - Magellan har gått inn i historiebøkene som førstemann som seilte gjorde han rundt, og det gjorde han ikke.
Det var en basker i kapteinene som het Lacano som seilte jorda rundt for Magellan. Fikk bare seilt fra Spania gjennom Magellan-stredet i illandene, som fortsatt bærer hans navn, til han da kommer til Mindanao, ender opp med å lage en liten allianse med en lokal hersker. Skal gå løs på herskerens fiender. Det var splitt og hersk, som han alltid drev på med. Så blir han truffet av en forgiftet pil
og dør i da surblå vannet på en strand på Mindanao. Så hvorfor han skal akkrediteres med å være førstemannsreis til jorda rundt, det vet jeg ikke, for han kom bare halvveis. Men han var portugiser, og det var ikke portugiserne som lagde dette her til sin koloni på 1500-tallet, for det var spanjolene. Det var spanjolene. Den spanske koloniseringen av filopinene
Det starter med krydderøyene, maloko, og peppereksporten som blir uharvelig viktig for portugiserne. Dette er en ø-gruppe som ligger i dagens Indonesia.
Men spaniolene ser jo at det er enormt grøderike område. Ja, for krigestammene er krigerske, men dette her er rikt land. Så på 1600-tallet tar Philip den andre og oppkaller øynene etter seg selv, som for øvrig er skikkelig dårlig gjort, for filipinere er ikke gode på bokstaven F. Ok.
- Landet heter Filippinene, men for de fleste filipinere uttaler de det bare med en P, Philippines. Som er litt dårlig gjort. Og så forblir de en spansk koloni i 333 år. - Det er veldig sprøtt. Det er veldig unikt denne regionen. Det at det har holdt seg som et kristent land, som en kristen majoritet,
For det er en muslimsk minoritet på, hva er det da? 7-8 prosent. Og protestanter noe av det samme, tror jeg. Og jeg bare sjekket fødsel. Det er interessant det, at du ser jo alle andre steder, kanskje i Afrika midtøsten, så er det jo veldig synkende fødselsrater overalt. Og det jeg bare sjekket veldig fort her nå, at det
Filippiner er det eneste av de sammenlignbare landene i nærheten som vi kjenner til. Thailand har en fødselsrate nå på 1,34. Vietnam har 1,96, mens Filippiner har 2,78.
Men alt synker jo som en stein her. Bare i 1960 hadde Filippinerne fødselsratt på 7. Ikke sant? Filippiner kommer ned der sammen med de andre, men er det det som har gjort at det styrkeforholdet, at kristenmariteten er såpass sterk gjennom Filippinerne at fødselsratene kanskje er såpass høye da? Jeg tror nok at religionen har noen ting å gjøre med dette, mens
Nå skal jeg si noen ting som egentlig bare tyder på min egen kunnskapsløshet, men så som det var på Filippinerne, så ble jeg klar over at under dekket av katolicismen, så ligger det en enorm rikdom av eldre, førkristen religion som har gått opp i kristendom.
den veldig distinkte filippinske versjonen av katolisisme. På samme måte så man at da kristendommen kommer til vår del av verden, så tar den opp i seg en del av åsatroene, for veldig mange av hovene blir gjort om til kirker, og så forsøker man å få det til å stemme på en eller annen måte. Vel, filippinerne gjorde det samme, og det er en sånn her...
Jeg kjøpte en gammel medaljong til sønnen min. Jeg pleier alltid å finne noe gammelt, en eller annen antikvitet å kjøpe til ungene mine når jeg er på reise, ikke noe dyrstil. Medaljongen har på forsiden det altseende øyet, som vi kjenner fra frimulærene. På den andre siden har de en veldig merkelig feiring av
av treenigheten. Disse medallene heter Trepisko, og så bakpå står det Avelillo, Avemito, Avelator. På den ene siden kan det leses som Gud, Jesus og den Hellige Ånd,
Men for den som bærer denne medaljonen, så er det en annen type treenighet, blir det mer fortalt. En treenighet som handler om guden som reiser på vann i lufta og til lands. Som da er en annen form for treenighet, som bare er et viskende pust av en hinduistisk fortid.
som jo også dette landet hadde. På samme måte som på Bali, så var det hinduisme i Filippinene før katalysismen blir introdusert. Og veldig mye av dette, av denne voldsomme fargerikdommen som vi assosierer med hinduisme,
ser du i deres versjon av katalysisme. Også blant annet med ritualer der man gjennomfører korsfestningen, pisker seg selv til blod. Dette synes meg å være tidligere ritualer som har blitt reintroduksert i en eller annen kristen versjon. Hmm.
Det er åpenbare hybrider og spor av det gamle. Jeg så når jeg gjorde litt research til at det var en intens godstein kristen misjonsvirksomhet på 1500-tallet. Det kan man se kanskje over hele verden også. Du kanskje har sett mange steder at det gamle forsvinner aldri helt, men kan gå inn i hybridløsninger og skape en ny form for ... Kommer inn i den nye religionen på en sett og vis.
At man shopper litt fra det gamle og forkaster det som er på metra, som er diametralt motsatt av det den nye religionen krever. Absolutt. Men Filippinerne er et spesielt kasus på grunn av at Filippinerne må være et av de mest gjennomkoloniserte samfunn som jeg noen gang har vært i. Jeg har også snakket med en kollega som er professor ved Universitetet i Manila, bare for å ta en prat om
gamle historier i Filippinerne. Og så ender han med å si at filippinere er så koloniserte at de har ingen forståelse av eller interesse for det filippinene som var der da Magellan kaster anker utenfor Mindanao.
som er en av de mest fascinerende og sterke og mangfoldige asiatiske kulturene. Et sjøfarefolk som er bedre til sjøss enn absolutt alle de andre japanere, kinesere, indiret, ingen kan holde seg med filipinerne i å reise langt. Men samtidig så er filipinerne veldig amerikanske, de moderne filipiner er opptatt av baseball,
Det er en KFC på hvert hjørne. De ser til USA for sin kulturelle input, samtidig som de lever i en kontekst som er så stappfull av hint om en fortid som de ikke kan.
- Interessant da. Dette er et land som også, det var det jeg oppdaget, jeg trodde Filippiner var mye større enn det det var, men at det er like stort som fastlands-Norge, med 112 millioner innbyggere, og at det er filippinsk og engelsk som er de førende språkene der. - Tagalo er det vi kaller filippinske. - Akkurat. Og du var der, så det er,
Man tenker kanskje på Sør-Korea og Japan som nærmest, vestlig påvirkning av amerikansk kommersialisme osv. Men så du kanskje det samme på Filippinerne at USAs 100 års tilstedeværelse der har gjort det til en vestligaktig, hva skal jeg fylle inn med der da?
- For amerikanerne er det liksom at overtakelsen av Filippinene er en vond historie for filippinerne og er noe som man enda ikke har klart å ta tur med, fordi at i 1898
så seiler den amerikanske marinen inn i Manila-bukta. Der ligger restene av den spanske marinen som er så maktspist at offiserene er livredde for å ta båtene ut i sjøs for det er redd for at de skal falle fra hverandre.
Spaniolene har bygget opp ganske mye festningsverker, men allting er fullstendig utdatert. Og på samme måte som de mister Kuba i den samme konfrontasjonen, så ender det opp med en fredsavtale i Paris 1898, hvor Spaniolene ganske enkelt selger filipinene til amerikanerne. 20 millioner dollar. Men Inge spurte jo filipinerne om dette, så
USAs inntok som kolonimakt, noe hvor amerikanske venner fremdeles ikke anerkjenner at var nettopp det de var, ledsages av et folkemord mot filipinerne. Det er en sånn fascinerende og morsom debatt som pågikk i The New York Review og books mellom en av USAs store intellektuelle Gore Vidal og John M. Gates, en faghistoriker. Det startet med at Vidal påstår at tre millioner mennesker døde i USA
den amerikanske invasjonen, eller hva skal man kalle det, fredsopprettende oppdraget, den humanitære intervensjonen, i 1898-1901.
Det er en kjempemorsom historikergreie, fordi Gates viser at Vidal har lest kildene feil, at det ikke var tre millioner. Det han leser om tre millioner var for at han ikke var flink nok til å lese nuller. Det var 300 000. 300 000 er fremdeles et stort tall, og det er vel det tallet som han opererer med. Amerikanerne sender en svær hær til Filippinene, over 126 000 mann, som beveger
brenner seg gjennom landet. Enorme kostnader for befolkningen, som det er jo ikke helt uforståelig at i 1898 at filipinerne ønsket uavhengighet, men dette var før den store dekriminaliseringsbølgen, og amerikanerne har tenkt å kjempe for å beholde kontrollen. Det gjør de gjennom å slakte veldig, veldig mange filipinere. Det er en sånn...
En film, vi liker å snakke litt om populærkultur, for hvis du skal se en filippinsk film, så er det en film som handler om dette, som heter General, hva heter han? General Lunas heter boka. Du må være veldig glad i filippinerne, i stedet for å skrive det G og uttale det H, sånn som spanjolene gjør, så bestaver de bare H. General.
Heneral Luna, som handler om en filippinsk general som vil kjempe for filippinsk uavhengighet og som blir myrdet av sine egne i kampen mot amerikanerne. Hjerteskjærende film, som jeg tror er ganske viktig for mange filippinere. Samtidig så kom det nettopp ut en film som folk kan sjekke ut på Netflix som heter Los Ultimos, det er filippinas.
Filipinas, som er en spansk film som handler om den siste spanske garnisonen som kjemper for spansk overhøyhet på Filipinene. Det er også en sånn underlig og rørende film der det oppstår
Det er en beleiret spansk garnison som kjemper i over et år mot en filippinsk beleiringsstyrke. Og det oppstår en eller annen så merkelig respekt mellom disse to lederne. Det ender ikke i en massaker av noen av partene. Spaniolene gir opp sine våpen og marsjerer ut og overgir seg hele til amerikanerne, til filippinerne. Men hele filmen er en sånn
er et mikrokosmos av slutten på den spanske kolonitiden. Du kommer ikke til å forstå filmen hvis du ikke forstår at filmen handler om at Spania mister hele imperiet sitt i denne ene beleiringen, på en sett og vis. Og hver av skikkelsene manifesterer ulike standpunkter i den spanske debatten omkring imperiet. Det er et kindregangent film, nydelig, ambisjøs,
anbefales å ses. Vi snakker av og til om at vi er helt annerledes av Hollywood. I kveld går det på Netflix og så er det Los Ultimos de Filipinas eller General Lunes. Dette er to filmer om 1898, en veldig viktig år i Filipinens historie. - Men hvordan er forholdet til USA og Filippinerne etter at, for dette her, det er jo med sånne folkemord, så setter seg folkeminner på et eller annet spesielt vis, uansett hvor du befinner deg i verden, at man glemmer aldri
Men er det tilfelle i Filippiner også at USA og Filippiner i dag har et godt forhold, at det her er bagglemt? Filippiner og USA har et enormt godt forhold i kulturell forstand. Filippiner er en del av den amerikanske økonomien. Man må tenke på at
60% av filipinere jobber i tjenestesektoren. Veldig mange av disse jobber i bransjer som er outsourcet. De jobber på call centers og den type ting. Amerikanske selskaper og den jevne filipino er kjempegodt bevandret i amerikansk populærkultur. Når det gjelder det historiske, må du vende deg mot et langt mindre segment i det filipinske folk, de intellektuelle.
For dette her er en stor befolkning. Omtrent halvparten av den filippinske befolkningen kan bedre engelsk enn deg. Så det er godt bevandret. Mens
Det der med dannelse og utdannelse og nasjonal stolthet, det er noe man finner i mye mindre grad, ikke i forhold til sang og kultur og sånne ting. Hvis det var en filipiner som oppfant karaoke for eksempel. Filipiner elsker å synge. De lagde ikke første maskinen, men det var filipiner som oppfant det. De elsker å synge. Men for filipinerne så er...
Jeg tror at historien er så mangslungen og så vanskelig å få grep på, fordi det som følger etter den amerikanske krigen mot filipinerne ved inngangen til 1900-tallet, er naturligvis den japanske invasjonen i 1942.
som ledsages av enorm grusomhet mot den filippinske lokalbefolkningen. Og du husker kanskje at general MacArthur sier, I shall return, I'll be back. Og det var jo hans budskap til det filippinske folk. Man tenker på at MacArthur hadde jo blitt sendt til filippinene for å bygge opp en filippinsk armé, og
Den lua han gikk med var en lua som du aldri kommer til å se noe sted på noen annen amerikansk general, for det var lua som signaliserte at han var marskalk i den filippinske herren. Han elsket filippinerne, kledde seg i filippinske klær og ønsket å komme tilbake til
Og så diskuteres jo historikerne om det var nødvendig egentlig å gjenrobre Filippinene, og man kanskje burde ha bedratt Japan med en gang og fått slutt på det der, men det ble slik at amerikanerne kjempet seg tilbake til Manila og kastet japanerne ut, men ikke før japanerne hadde utført grusomheten mot sivilbefolkningen som
Selv i skala av hva som skjedde i 1898 til 1901, det får amerikanernes grusomheter til å blekne ganske enkelt. Helt forferdelig. Jeg oppmuntrer folk til å lese seg opp på 2. verdenskriget i Filippinene, på grunn av at dette her minner mye om det som skjedde med Polen. Det er så grusomt, og et hvert hjem er berørt av denne krigen, og så mye blod flyter.
for et folk som egentlig ikke hadde noen mening om denne krigen i det hele tatt. Det blir to ulike imperiemakter som kjemper om kontroll over Filippinene uten å være veldig interessert i hva filippinerne selv måtte ønske. Det er sånn underfortalt, hvertfall for oss i Vesten, at vi har jo veldig fokus åpenbart på
ganske gode årsaker av det europeiske aspektet av 2. verdenskrig, men stillehavskrigen også var så foregikk der. Jeg synes jo Pacific, det er trist at den ikke ble stående igjen som en stor klassiker, for der var det en enorm anledning til å nettopp lage en band of brothers med fokus på stillehavskrigen, men det er interessant det du sier om at Filippine blir ekvivalenten til Polen i Europa, og vi vet så lite om det. Ja, altså, jeg tror at
Krigen i Stillehavet er så fæl, og så mye grusomt har skjedd, spesielt i Papua New Guinea og Burma, at når vi kommer til Okinawa, når amerikanerne går i land på Okinawa, og det begynner å bli ordentlig mørkt, og tusener dør hver eneste dag, og det hele er ferdig med å bli som et bilde på helvete. Dette er noe av det aller verste som skjer i 2. verdenskrig.
så går vi tom for ord ganske enkelt. Og det er det som jeg mener å se i South Pacific, at filmen bevarer en drive som er knyttet til individ og individets møte med krigen, men når du begynner å komme mot slutten, og du skal begynne å få en form for happy ending,
så er du så nedstemt at når endelig freden blir erklært og gutta river av seg uniformen og hiver seg ut i vannet for å bade, så sitter du igjen med en veldig ubestemmelig følelse som er noe helt annet enn den følelsen du sitter igjen med etter å ha sett Saving Private Ryan. Ja, ikke sant? Eller Band of Brothers. Eller Band of Brothers, ja. Ja.
- Det er interessant for da USA tar tilbake en, og er det da så, kan jeg se for meg mer sånn forsterkende at USA blir da Filipinas redningsnasjon, at det forholdet da utvikler seg i den retningen, og at man USA kanskje på et tidlig tidspunkt skjønner at her er ikke et verste sted å ha en militær base og militær virksomhet med tanke på geopolitikken som
som jo den dag i dag er jo hyperaktuell. Jeg vil tro at, jeg vet ikke, men USA har vel sikkert en veldig stor militær tilstedeværelse på Filippine nå? Ja, i alle fall så var det jo slik at den amerikanske basen var inne i langsiktig svekkelse, og det var en del krangle mellom president Duterte og
og amerikanerne om fremtiden for dette. Duterte reiste til Beijing og annonserte at han skulle ta et godt forhold til kineserne, noe som egentlig historisk forstand ikke er overraskende for filipinerne, for filipinerne har handlet med kineserne i flere tusen år, og er...
i det kulturelle nedslagsfeltet til Kina på samme måte som Japan, Korea, Vietnam, alle sammen er i det kulturelle nedslagsfeltet til denne giganten. Så de ønsker et godt forhold til kineserne, på tross av at de krangler om en del atoller i Sør-Kina-havet, men det er jo noe som alle landene har kommet ombord på. Men for filipinerne, så jeg tror nok at kolonierfaringen som gjorde seg først under spaniolen og amerikanerne,
gjorde at filipinerne forbedret og forverret ble veldig kompatible med amerikanerne. Det var ikke farlig for amerikanerne å være der. Det var ikke sånn som i Vietnam der de ble tolerert, men aldri kom til å bli en del av dette. Filipinerne
Hvis vi går frem til slutten på 60-tallet og begynnelsen på 70-tallet, så er det jo Ferdinand Marcos som styrer gjennom korrupt disput, men som er tett på amerikanerne. Amerikanerne er villige til å overse alt sammen. Manila har blitt et gigantisk korehus, veldig mye med amerikanske styrker som roterer gjennom der. Økonomien er ferdig med å rettes til eksport mot USA. På dette tidspunktet virker det som at
Den nasjonalt bevisste gruppen i Filippina, altså de intellektuelle, er så liten og så fjernt fra politikken, som er veldig pengedrevet og veldig glam. Vi alle husker Imelda Marcos, alle skoene hennes. Så Marcos, det Filippina han bygger opp, er et ønske om at Filippina skal være moderne på en spesifikk måte, moderne som USA, egentlig uten noe særlig interesse for
hvordan kan vi være mer filippinske, hva i vår egen fortid kan vi hente fram som vi kan by på. Og derfor ender man opp med et Filippinen i dag som jeg vil kanskje si er verdens mest populære land. - Ok, da kan vi si sånn der, men la oss beholde på den. Er det et velfungerende demokrati på Filippinen? - Ja, ok.
I dag er det presenten i landet, en mann som heter Ferdinand Marcos. Bongbong Marcos. Han er sønn av den tidligere diktatoren, som ble kastet ut og døde på Hawaii gjennom korrupt. Hans vicepresident er Sara Duterte, som er datteren til den forrige presidenten, Rodrigo Duterte. Du kan jo trekke dine egne slutninger om hvordan det står til med demokrati i dag.
- Det står jo, det leksikonet jeg sjekket i sted var sånn, Filippin er demokrati og har nasjonalforsamling og bla bla bla. Men så er det sånn, og da tenker man sånn, hva er det man ikke leser? Er det for eksempel masse korrupsjon? Er det hva som henger igjen fra fortiden der? Og det leder kanskje inn på Nobelprisvinner Maria Ressa, som du kanskje skal også,
forklarer hvem er, for det er ikke så mange som er så kjent med det navnet og den prisen. Maria Ressa fikk jo fredspresen i 22, nei, i 21, sammen med Dimitri Muratov for pressefrihet. Hun driver et nyhetshus som heter Rappler, som driver med kritisk undersøkende journalistikk.
- Rappler kom i bråk med Duterte fordi at Duterte hadde kommet opp med en unik og karakteristisk løsning på landets narkotikaproblem. Man må tenke på at Filippiner har en veldig stor og fattig befolkning, veldig mange som lider tvang og nød. Og så har man da fått en epidemi av metamfetamin, fattigmanns-okain.
som har brett om seg i slummen, og du trengte å komme opp med den kjempegode ideen at hvis man bare dreper alle de som selger narkotika, så går jo dette kjempebra. Resultatet har vært at det er en del tusen som har, jeg tror at FN brukte tallet 12 000, som har blitt drept av vepnede styrker og politi uten lov og rett.
Maria Ressa begynte å skrive litt om dette, og da var det ikke gøy lenger. Hun har siden blitt forfulgt av myndighetene, da jeg var sammen med henne, alltid med livvakt. Her er det en forskjell mellom å leve i et diktatur eller et feilbarlig demokrati, som de definitivt er, er at ting har blitt litt bedre i Filippinene. Hennes liv er ikke så truet,
Hvis vi kontrasterer med Dmitry Muratov, så har Dmitry Muratov nå blitt stemplet som en fremmed agent, og han måtte tre ned fra stillingen som redaktør for Novaya Gazeta. Han har blitt angrepet på toget, og helt maling over hodet. Hans journalister har blitt nesten slått ihjel i Tjechenia. Han lever farlig i
Maria Ressa hadde det veldig tøft under Duterte, mer håpefull nå. I går ble en av disse spiriøse rettssakene som har blitt ført mot henne for skatteunddragelser, hun ble frikjent i den første av disse i går.
Så det er et land som har fungerende rettssystem, og hvor det fremdeles er et rom for kritisk journalistikk, selv om et land som har så liten middelklasse som Filippinene vil slite når det gjelder kritisk journalistikk, for kritisk journalistikk er ofte noe som interesserer folk som har hus og hjem og kan lese og har tid til å bry seg om samfunnet.
mens demokratiske valg i Filippinerne handler jo om kjøttvekta. Og det er mye ganske sånn Trumpsk og ganske vulgær kommunikasjon rettet mot fattige for å få dem til å støtte. Blant annet er det ingen tvil, jeg snakker med mange filippinere om hva de syntes om krigen mot narkotika, omtrent tre fjerdedeler var veldig tilhengere av det. Og så sier jeg at ...
Synes du virkelig at det er greit at politifolk kan skyte folk på gata? Nei, egentlig ikke. Men i det området jeg bor, så har denne narkotikaepidemien vært fullstendig ødeleggende. Det kan ikke fortsette på denne måten her. Jeg ser ingen annen løsning enn at the bad guys må vekk. Naturligvis er det jo ikke slik at det er en bærekraftig løsning.
Og det er en ting som Maria Rissa har fokusert på, og så har hun fokusert på korrupsjon, som ikke er så populært det heller. En dame har bytt seg fast, altså. Men det å høre forskjellen fra et vaskektig diktatur til et demokrati her og der med veldig mektige
mennesker er at den avgjørelsen av et ordentlig diktatur, hvis du da tar livet av dine kritikere eller journalister og den type ting, så er de bare borte som mange andre. Mens på Filippinerne så er det en fare for oss å skape martyrer og skape demonstrasjoner og opptøyer. For det er mer spillerommet, et mer velfungerende system som kan spille imot makthaverne.
Filippinerne er litt sånn rare på den måten, for på den ene siden så er det en dualitet i filippinerne. På den ene siden så har du milde mennesker. Filippinerne er milde.
De liker å le, de liker å smile, det er ikke et veldig aggressivt folkeslag. Samtidig så er det en vanvittig kampsportkultur på Filippinene. Jeg husker ikke hva han heter, Manni. De har en av de beste bokserne i menneskehetens historie, Manni. Jeg husker ikke hva han heter. Den katolske kirken har snakket med en katolsk prest som sier at i Filippinene er det alltid at kirken må balansere imot
folks egne religiøse opplevelser, og det har vært en fight i Filippinene, nå husker jeg ikke helt kasuset, men i alle fall det var et mirakel som lokalbefolkningen i en landsby hevdet hadde skjedd, trodde det hadde noe å gjøre med noe som blomstret av, i alle fall et mirakel. Og så sender da Vatikanene sine utsendinger for å se om dette er et vaskektet mirakel, og kommer frem til at nei, det er det ikke. Men så fortsetter folk å feire, og denne festivalen blir større og større og større,
Og så sier katolskere, det er ikke vår festival, men det er jo en katolsk festival, men den er jo ikke sanksjonert, hva gjør vi? Og sånn tror jeg nok også at myndighetene har i forhold til den filippinske befolkningen, at
Ting kan begynne å spinne i folkedypet, ting som kan være veldig vanskelig å håndtere for makteliten, og derfor så er det nok den brutaliteten som man ser i Filippin, og vulgariteten som preger mye av filippinsk politikk, er nok også en refleksjon av en maktelite som ikke helt stoler på folket, og ikke helt vet hva folket vil. Det er jo litt interessant det du sier med kampsport, for det er jo noe jeg liksom ...
uten å utøve det selv, men du har lært at kampsport er ofte noe som forbindes med noe veldig voldelig og veldig macho, men samtidig så er det sånn at hvis du går inn i alle typer kampsporter, så handler det ofte om en sånn egoløs rivelse, selvdisciplin, respekt for motstanderen, senk ditt eget ego ned, og det skal være sånn veldig egoknusende, og det er jo...
Er det noe som speiler over på folk at det er et veldig selvbevisst empatisk respekt for hverandre type folk? Alt dette blir jo bare mine personlige erfaringer som er høyst begrensede. Jeg pleier alltid å finne meg en sjåfør når jeg er i sånn land. Denne gangen ferdignavnt sjåføren min har drevet med kampsport i København.
Hvor var han kommet fra? Han kom fra en av øynene på i Visayas arkipelle. Han hadde drept med kampsport i mange år, hadde så godt over i paramilitæret, hadde bært våpen for en bank. Sterk type.
Men han er filipiner, så han satt og sang folkesanger for meg. Han var ikke en hard man, selv om han åpenbart var en hard man. Hvis du hadde kommet til slåsskamp med han, så ville han revet hodet av deg. Men han hadde ikke noe av de skumle Joe Rogan-greiene. Han var ikke det at han trengte å signalisere at ...
Pass deg for meg. Men samtidig som han hadde den tryggheten som det er en mann som kan håndtere seg selv, hvordan han går ut i verden uten frykt. At han hadde kommet til å kunne omsette det og faktisk oppføre seg som han ikke hadde noe frykt av, altså gå ut i verden med kjærlighet og sang. Fantastisk.
Jeg tror det gjelder mye kampsportfolk. De fleste er jo veldig ... Det er ikke de du ser slåss på fylla eller på byen, så det er ofte det at man ser på kampsportutøvere og de som trener mye på sånn at det er veldig mye voldelige mennesker i det, men jeg tror det er tvert imot. Jeg vet ikke. Med kampsport er det veldig sunt for menn å drive med det. Kanskje vi skal begynne du her.
- Veldig gjerne, jeg driver på bokser da jeg var student i England. - Tenk deg hvor mange YouTube hits vi får hvis du choker meg på matta og jeg må teppe meg ut. Det hadde blitt en YouTube hit. - Jeg mistenker at den som ligger med ansiktet ned i matta kommer til å være meg, for jeg driver jo ikke med grappling i det hele tatt. - Du prøvde? Jeg tenkte at nå prøvde jeg bare å selge inn på en liten spørsmål. - Kun British rules boxing.
Jeg boksa jo fra college og det var veldig, veldig gøy. Og ingenting som er negativt i det hele tatt, bortsett fra at du har blå veiser og en sør så kjære. Det var sexy. Men så ble det intellektuell grappling på deg videre i livet. Ja, jeg har forsvart håndledd til å kunne drive på med boksing. Jeg er sånn veike, små jentehåndledd. Det kan vi trene opp ute.
Ja, jeg vet ikke. Det er bare for underdimensjonert til at hvis jeg slår så hardt jeg kan, så skader håndleddet mitt. Jeg må tape på ordentlig, for jeg må slå rett, ellers så knekker jeg håndleddet.
Og da er det bare kjeften igjen å tjene penger på, så da er det... Da blir det en black knight. Det får vi ha i bakgrunnen. Hvis vi skal gå og kjøpe dresser i London, så må vi kanskje ta på noen MMA-kurser.
- Kanskje utfordre oss selv litt nå i 2023-24, gjøre litt nye ting? - Når vi drar til London skal jeg ta deg med til Special Forces Club, og så kan vi ta oss og lure med oss noen av gutta fra SAS til å vise deres kamptrening. - Det har vært gammelt gul. - Jeg har vært så heldig at jeg i det siste har hatt en del å gjøre med en del av de ordentlig gamle gutta fra SAS, menn som er i 60-70 årene, og de henger rundt Special Forces Club.
Og for en person som liker historier, sånn som meg, så er det jo... Jeg er jo som en gusstugne ved peisen av bestefar fortalte historier. Jeg elsker det også. Men de gusste er jo ofte menn som har godt vare på seg selv. Mange av dem er bikere. Og...
De snakker mye om hvordan de blir trent opp, så kanskje vi kan ta oss og lure noen av disse gamlingene til å vise noen av sine favorittbevegelser. - Nå har ikke jeg møtt veldig mange elite soldater og folk som opp i årene har vært i lange militære tjenester, men har du sett det som en fellestrekk at det er veldig mye ydmykhet hos de som har veldig lang fartstid og er veldig erfarne av soldatnivå?
Jeg vet ikke, ydmyghet, men det er jo sånn at ...
- Hvordan skal jeg beskrive? De fleste av disse mennene er menn som er veldig på plass i verden. Men også menn som du legger merke til at er i rommet. De er ikke sånn som UD eller spioner og sånne ting som, hvordan så han egentlig ut? Det er menn som tar opp plass. Og som bærer sin erfaring meislet i ansiktet. Du kan jo se at dette er menn som har levd et liv. - Ja, ikke så mye ydmyghet nødvendigvis.
Jeg vet ikke hvor det er, jeg møter dem jo blant andre, og det er andre spesialsoldater, og der er det jo kameratskap som står i sentrum. De er utrolig flinke til å hjelpe hverandre, men sånn som menn hjelper hverandre, at de hjelper hverandre med å taue en campingvogn, eller å
eller å helle betong. Dette er menn som kan mange ting. Så det er også sånn det fascinerende for ubrukelige menn som er å høre at de sitter og diskuterer hvordan du skal lage wire meshing før du heller ut betongen for å kunne lage en plass hvor du parkerer på motorskikkerne dine. Det var et tema som de diskuterte i over to timer. Jeg så at du lagde en XY-akse på lojalitet og
performance på norsk da? Ytelse. Du vil alltid ha noen som har høy lovaltet og høy ytelse, men hvis du bare hadde høy ytelse og veldig lav lovaltet, at du ikke la kamerater og var mer opptatt individuelt enn å ta vare på gruppa di, så var du helt usikker. Da var det heller bedre å ta de som hadde lav ytelse og høy
samarbeidsevne og høyere realitetsevne. Og det var en som bare dro inn i næringslivet også, at du vil heller ha noen som har den biten der, enn de high performerne som er klinhakkegale, psykopater, solo-rider. De må du styre under for å være prist, kanskje i livet generelt. Men det er også...
grunnen til at spesialsøkende er så utrolig diskriminerende når det gjelder hvem som kommer inn, og det er ikke de gutta du tror som kommer inn, på grunn av nettopp det, at de vil ha folk som kan og som naturlig arbeider i team,
og som setter teamet først. Og hvis du ikke gjør det, så trenger vi deg ikke. Og det er sånn det er. Loyalitet er så vakkert, for det blir bare mer og mer verdifullt jo eldre du blir. Og det var for vennskap, kjærlighet. Vi skal ikke gå ned i den linja deres, men. Nei, men lojalitet er noe som er veldig viktig for menn. Og det går jo inn i hele den greia som vi snakket om, atmosfæren og mat.
Jeg tror det var grunnen til at en del menn finner moderne kvinner uforutsigbare, er nettopp lojalitetsgreier, at man er usikker på lojaliteten. Det er greiene med å ha til salgs i bakvinduet på bil, på en bil som du mener at du har kjøpt.
kjøpt, og at du er ubekvem med det, som skaper enorm friksjon mellom menn og kvinner, på grunn av at mange kvinner synes at jeg er mitt eget menneske, hvis jeg ikke gjør meg lykkelig og viser meg frem, hvorfor går det i veien for min lykke? Fikk du noen inntrykk av kjønnsrollen på filipinene? Veldig tradisjonelle. Det manifesterer seg for eksempel når filipinerne vandrer ut, så er det sånn at
Filippinene, det lille landet, har 500 000 sjøfolk. Mennene, i likhet med nordmenn, drar til sjøs og jobber på båt. Kvinner drar og blir tjenere, stupiker, operer. Så kvinnene søker seg hen imot veldig tradisjonelle kvinnelige yrker, mennene søker seg mot veldig tradisjonelle mannlige yrker, fysiske yrker.
Så det kan kanskje være en indikasjon på et land som har ganske tradisjonelle kjønnsmønstre. Og samtidig så har du den katolske kirken som fremdeles, jeg tror at i likhet med mange andre steder så er det jo mest kvinner i kirken. Men kvinner i hvert samfunn, det er alltid kvinner som konstituerer samfunnsmoralen i et samfunn. Ikke don't believe the hype, det er kvinner som bestemmer hva moralene er.
Og noe av ulykken som har rammet Vesten er jo at kristendommels svekkelse har gjort at kvinner har blitt løsrevet fra de kristne budskapene og det synet på familie og hva som inngår i dette. Og har blitt hevet hodekuls inn i Aftenpostens samlivsterapeut. Det er ikke så greit, da. Nei, men det er liksom sånn...
Det slo meg som litt av en vitti nesten, hvor familieskadelig Aftenposten er. Skyld deg! Det virker som at her har vi kommet opp med enda en gyldig grunn til å gå fra mannen din. Og det er sikkert masse gyldige grunner til å gå fra mannen din. Jeg tar ikke fra at det er veldig mange kvinner som absolutt fortjener et bedre liv og mer lykke. Men
Det er nok også slik at for mange kvinner som velger å leve alene, så kommer det ut en ganske kald virkelighet hvor det ikke finner seg en ny mann.
og går hen imot en alderdom alene. Fordi du sier helt riktig at kvinner har bedre sosiale nettverk enn menn, og at det også manifesteres at menn som er alene dør tidligere. Men også for kvinner så blir disse nettverkene mindre med årene, og ensomheten blir mer påtrengende. Og det er sånn at
Det er synd på mennesker. La oss i stedet for å falle ned i den der menn mot kvinne, hvem er best og hvem var det som gjorde noe gærent først,
Så tenk på menneskene, hvordan lever de menneskene nå? Det går ikke så bra i Vesten. I Filippinerne ser du at ting henger sammen. Der er det mer gammelmodige utfordringer som fattigdom, god gammeldags fattigdom, som river i familiene og i individene. Det er underlig også, de fattige delene av verden, at det er de som har høyest fødselsrater. Jeg vet ikke om det alltid har vært sånn, men det er...
Det er litt det med den som har blitt i vesten, at det er så lite problematisering, og jeg tror det kanskje handler mye om miljø og menneskets, hvordan mennesket har tatt for seg med jordkloden og naturen, og vi ser konsekvensresultatene av noe, at det også påvirker fødselsrettene på en viss grad. At vi er ikke villige til å lage mer enn to barn, det er jo
Det er miljøaspekt, er vi nok mennesker på jorda, men også det her tidsknipene vi har vært innom. Har du kapasitet? Du har tre. Du har gjort jobben. Jeg har to. Jeg må ha mer business. Jeg må skjerpe oss opp. Men det er jo ikke noe vi lærer. For det har bare vært gitt til alle tider at fødselsraten må være såpass høy så befolkningen kan vokse og kulturen kan bestå. Men det er sånn ...
Det er ekstremt, da vil jeg bare si det. Det er det som er så sprøtt. Det er bare sånn, skal vi slutte å lage barn, og så skal...
hva skjer med kulturen vår videre da? Det er ikke bare et innvandringsspørsmål også, men hvordan skal du ivareta noe når ting bare betyner og tyner, og det er flere og flere unge mennesker som skal ta byrden av alle de gamle? Altså et omvendt pyramide. Tusen takk for den, Søgvein, for dette er derfor Filippinerne er verdens mest populære land. Oi, oi, oi! Ikke sant? For det er sånn som
Jeg er gammel. Det synet vi har hatt på filipinere i Norge, og nå må folk bare holde seg fast, dette er ikke mitt syn, men dette er det jeg mener har vært et ganske eng syn, var at filipinerne er billig sjøfolk, ikke like bra som nordmenn, men hvis du skal spare penger. Filipinske kvinner er svake og tjeneraktige.
og kulturen deres, hvis den finnes, har vi ikke sett noe særlig til den. Som er et veldig rasistisk og idiotisk måte å se det på. Mens filipinere, på grunn av at de har hatt såpass høy befolkningsvekst på et ganske begrenset område, så har jo filipinernes fremste eksportvarer vært mennesker.
Og det har vært noen ting som man kan snøfte av, at misslykkede menn finner seg filippinske koner og sånne ting, som vi er enige om er et vrangbilde. Men det som har skjedd nå, jeg var i Japan, vi snakket jo i Japan spesielt, men en av de samtalene som var mest gøy, var at jeg tok og snakket med en venn fra Cambridge, som nå jobber i japanske staten, og så sier han at vi har endt oss frem til at vi trenger 15 millioner. Hæ? Vi trenger 15 millioner mennesker til jobb.
å plugge fulle. Befolkningen i Japan kommer til å avta, det har de forsvunnet seg med, men den avtar så raskt at det kommer ikke til å være nok mennesker til å gjøre de nødvendige oppgavene. Og selv med utstrakt automatisering, så vil man ende opp med et gap i arbeidsstyrken. Det gapet er så mye som 15 millioner. Og så spør man seg, hvor skal vi hente 15 millioner fra? Hva er på tilbud? Kinesere? Nei takk, det vil de ikke ha. Det er
Av historiske kulturelle grunner så er det en ting som er vanskelig for japanerne. Vel, nummer to ut, koreanere. Det er en stor koreansk minoritet i Japan, men Sør-Korea har akkurat samme utvikling som Japan. Det er for få folk de også, det er også rike, og Nord-Korea er fremdeles stengt.
Så da er det filipinene da, som er, for filipinerne er myke nok til å fungere i Japan. For Japan er et ganske rigid samfunn, mens filipinerne som asiater forstår asiatisk kultur. Religionen deres er ikke plagsom eller skremmende for japanerne, de er vant til kristene.
og japanere synes til tross for at de har en enormt særlig preferanse for å gifte seg med sine egne, så virker det som at det er ferdig med å bli en unntak for filipinos på grunn av, jeg tror det er bare noe så vulgært som at hvis du får barn med en filipiner som japaner, så vil barna dine se japanske nok ut.
som kan være et problem hvis du får barn med for eksempel noen fra Afrika eller Europa, så vil de fremdeles ikke se tilstrekkelig japansk ut, uansett. Så de ser da og tenker at 15 millioner fra Filippinene, men det er jo ikke bare sånn, meanwhile in China. Kineserne har akkurat samme utfordring, at befolkningsvekslene har bremset alt for fort opp. De er ferdige med å få et ganske stort hull i arbeidsstyrken og ser seg om etter hvordan de kan plugge det. Og igjen så er det til Filippinene de ser at
Og samtidig som man i USA har sinte unge menn som ikke får seg beta eller ikke syns at jentene er greie, som da sier, be a passport bro. Hvor skal jeg dra mens det er mye nye passe mitt? Spør du, ja, dra til Filippinene, der er kvinnene vakre og tradisjonelle. Der kommer du til å finne deg en make som ikke kommer til å gå fra deg, som kommer til å foster dine barn og som du kan bli gammel med. Filippinene, unge mann, dra til Filippinene.
Det jeg forsøker å si er at et land som kanskje nok var nedvurdert og uglesett, dels på grunn av sin egen svært smertefulle kolonitid og arganse fra andre land som ikke skrapet overflaten og så hvor fascinerende dette her er. Et fascinerende land. Fy flate, jeg har lyst til å lære mer om Filippinene. Dette landet gjennom å få masse barn har da blitt til en
En seiersmakt. Verden kommer til å være svært filippinsk. Selv om de kanskje har hatt problemer med demokratiet sitt, og kanskje ikke økonomien har gått så givslig bra, selv om de har en vekstrate på rundt 6 prosent, noe så mye bedre enn oss. Dette landet tror jeg kan bli på mange måter et slags fremtidsland, der vi kan se frem til en 40-årig fremtid, der jeg vil ikke bli overrasket om USA har en president
av filippinsk opphav. Jeg vil ikke bli overrasket om den filippinske diasporan kommer til å bli veldig mye mer synlig, slik vi ser med indierne. Forhåpentligvis også med mye større stolthet knyttet til sitt eget opphav, for det var det som egentlig plaget meg. Jeg blir så fascinert av kulturer,
Og så treffer jeg en fantastisk type som heter Floyd Quintos. Floyd Quintos er filipinens Jon Fossa. Han er en skuespillerforfatter
har hans siste skuespill som jeg så på, som jeg fikk se, ikke live, men bare i film, som heter The Conversation, som handler om to par fra middelklassen som har en middag sammen for å diskutere og komme inn på autoritært styret
og Trump, og alle disse spørsmålene, og se hvordan da disse parrene rives i filler av sine egne fordommer, er fantastisk. Vi har sett Chloe Quintos, det ble min sånn, Karon da, du vet Karon som er fergemannen som tar deg over i elven styks,
og liksom og dro meg rundt gjennom antikvitetshandlene i det gamle Manila egentlig bare sånn endeløs lang stream of consciousness der han tar opp objekter og så forteller han hva det betyr for eksempel kan jeg gi deg to eksempler som sagt jeg kjøper jo alltid en liten gave til barna mine og barna til søsteren min og så har du fra filipinene
Det jeg først bør si er at filipinerne koloniserte Mikronesia og Polynesia. De reiste helt i Madagaskar, med kanonensynet. Og med seg tok de den langtrynede grisen. Grisen var deres følgesvenn.
Og så hadde de en sånn fantastisk tradisjon om at de ga hverandre fugler, utskårende trefugler, på grunn av at for et sjøfarende folk, nordmenn vil forstå dette. Det første tegn på når du reiser over åpent hav, om at det er ferdig med å nærme deg land, er at du ser fuglene igjen. Så det å gi hverandre en fugl, hvilket vakkert bilde, ikke sant? Hvor nydelig! Så jeg kjøpte to fugler til nivøene mine. Men
For det andre som jeg nesten kjøpte, men jeg var usikker på hvor gammel den var, Floyd var også veldig usikker på hvor gammel den var, men han hadde en anemistkiste. En anemistkiste er en trekiste som er omtrent en meter lang, og i hver av endene er det trynet til en gris.
- Denne langsnutte grisen var deres folkesvenn, det var mat på reisen, det var kjempeviktig for dem. Man hadde en kiste hvor du da, før de blir katolikker, så er det andre sånn førkristne religioner, animist som man kaller det på engelsk,
der man ofret veldig mye. Du ser det med India fremdeles også, at et vanlig liv ender opp i veldig mye offring. Du ofrer for en god reise til byen, du ofrer for en trygg fødsel, du ofrer for en familiemedlemsretur.
vanligvis betelnøtter og matgreier, og denne var veldig, veldig gammel, men hadde da disse to trynene til grisen, som liksom, igjen så er det da liksom et ping fra en gammel tid som forteller deg at denne grisen, den var svært, svært viktig for filipinerne som da
har vært et folkeferd som har reist, der snakket jeg med deg bort. Hvorfor tok jeg denne turen tilbake til... - Antikviteten og sånt? - Til filipinerne som... Jo, når jeg går gjennom antikvitetshandlene med Floyd, og får høre om først de gamle kongedømmene,
og hvordan filipinerne er jo på mange måter Asias vikinger, de er store på sjørøveri, det er ikke tilfeldig at Magellan reiser gjennom veldig mye av den ukjente verden, men det er for når han kommer til Cebu at han dreper han, det er krigerske, samtidig som at
Det moderne Filippinene er et land som er svært, svært moderne og veldig, veldig hyklerisk. Og det var noe som han ventet tilbake til hele tiden, og som er et av de store temaene i hans skuespill, er på samme måte som Henrik Ibsen på en settvis, at han viser filippinerne deres eget hykleri. Og det mest åpenbare av dette hykleriet er jo da en
tradisjonalistisk og katolsk kultur som jo også har enorme mengder med utroskap og sexhandel. Det er veldig mye gateprostitusjon i Filippinene. Og
dessverre også veldig mye at kvinner blir forlatt av menn og må leve av kroppen sin for å kunne holde liv i barna sine og den type ting, som er en del av historien som de ikke hører fra den katolske kirken som er veldig tradisjonell. Mens den moderne filipinene er en person som ifølge Floyd
ikke forstår hvor de kommer fra, og derfor er seg selv fremmed, samtidig som at de forsøker å storme hen imot en vestlig modernitet som de vet i sitt hjerte ikke passer dem. Jeg synes det var en fin måte å si det på. Det er naturligvis litt nedslående,
Men sånn vil det ofte være for intellektuelle, for liksom Floyd Winters, han er jo skuespiller, for han eier en antikvitetshandel, var slik jeg ble kjent med han, for vi er begge to en forskjellighet for ting av tre. Jeg våget ikke å kjøpe denne offerkisten, på grunn av at den var for gammel, men han tok og ledet meg rundt, for jeg trengte
hender til en antikvitet som hadde jeg med meg i Santa Barbara her i studio. Det husker jeg ikke. Den jeg kjøpte i Japan.
- Nei, jeg er usikker. - I Japan kjøpte jeg av en kollega en liten statuett av en katolsk helgen som hadde blitt solgt til han som japansk, men det er den ikke. De kristne i Japan var en veldig liten gruppe. Her kommer nok et filmtips, en film som har blitt totalt negligert som heter "The Silence".
som handler om jesuitiske munker i Japan. Den minnet han om filmen «The Mission».
Men den er ganske enkelt for kristen for vår tid. Og derfor så ble den, til tross for at det er en stor produksjon, det er en fantastisk film. Hvis du har sett The Mission, så vil du elske The Silence. Men den passet ikke i Vesten nå, på grunn av at den handlet om dypt troende mennesker som tar religionen sin på alvor, og som er villige til å gå i døden for det. Ikke akkurat hva 2023 sier at vi skal gjøre. Ja.
I alle fall var det så fantastisk å få lov til å gå gjennom filippinsk historie med Quintus, fordi denne statuen som jeg hadde kjøpt, den viste seg å komme fra Filippinene, men det manglet hender, så jeg trengte å kjøpe hender til denne trefiguren.
for den trefiguren er av Santa Barbara, som er artilleriets skytser i helgen. Sannsynligvis, vi gikk til flere antikvitetshandlere og viste fram denne.
De kom frem til at sannsynligvis er den fra 1900-1910, den er ikke så veldig gammel, men den har vært til sjøs, den er innsaltet, og den har sannsynligvis stått i kryttkammeret til
kanskje et spansk skip, kanskje et skip fra en annen makt. For det verste som kunne skje var jo at kruttet gikk i lufta av borgeren skip, da kom vi til å dø på ordentlig, så det hadde da Santa Barbara i kruttkammeret. Så dette her er sannsynligvis en skippselgen, men hun hadde mistet hendene sine.
For hendene er ofte laget av bein, og det hadde da blitt revet av forsvunnet. Vi tilbrakte en dag med å forsøke å finne nye hender til Santa Barbara, og det klarte vi da. Gjorde du det? Det turismaspektet, bare til å hoppe tilbake til prostitusjonsbyten du sa i sted, og også det her med antikviteter og veldig mye. Turisme er jo en stor viktig del av økonomien til Filippinene. Hva er det også ...
prisen av prostitusjonen er også nettopp fra turismen, at det er sånn som i Thailand, at det er veldig mye som er seksuelt drevet trafikk? Jeg vet ikke. Jeg vil tro det. Jeg vet ikke hvorfor det virker som at man blander sammen både menn på jakt etter kone med ulike former for prostitusjon og semiprostitusjon.
Jeg undersøkte det ikke ganske enkelt. Men jeg var egentlig ikke så interessert i den delen av Filippinene, på grunn av at det er den delen som alle vet om, og som folk har mye fordommer og oppfatninger knyttet til. Jeg ble bare så fascinert for det at jeg fikk forstå
fatt i en flik av en gammel kultur, av sjøfarere, og bare dykket ned i det med da Floyd Quintos, denne fantastisk intellektuelle som kan mer om filippinsk historie enn noen annen. Jeg støtter på og inkluderte en del av professorene.
Og det å lære filippinsk historie gjennom å vandre gjennom antikvitetshandler, det var gøy. Dette er jo kjent til på alle episoder vi har spilt inn i. Uansett hvor du har reist inn i verden, så er det alltid to ting. Det er litt antikviteter, og så er det selvfølgelig Movinom. Jeg nekter å tro at du har vært på tur her uten å ha vært innom en eneste ruin. Åh!
Har du noe bra der, eller? Ja, har jeg noe bra? Jeg har det beste. Ok, såpass, ja. 1898, amerikanerne toger inn i Manila-bukta, og de blir da beskutt fra et spansk batteri
på en øy som ligger ved siden av en stor øy som heter Carigador. Carigador er kjent fra 2. verdenskrig på grunn av at det er der de siste amerikanske styrkene overgir seg etter å ha tapt slaget ved Bataan, som er
Det bildet der generalløytenant Wainwright kommer ut av festningen med hendene i været, skjegget det, og du ser blikket hans, er et av de mest ydmykende fotografiene i amerikansk historie. De er beseiret, og japanerne som står over dem med bajonetter og sikter på dem, ferdig. Ved siden av ligger Fort Drum, og Fort Drum er noe av det rareste som finnes i hele verden, for Fort Drum er et slagskip i betong. Amerikanerne...
De tok da dette spanske batteriet og oppdaget at denne øya er jo litt i en sånn form av et skip, ikke sant? Den avlanger sånn. Hva om? Kjempeidé! General Drum, you got the business. Go ahead. Use the concrete you want. Build battleship. It's gonna be great. Så de gjorde det, ja. Så de bygde da et slagskipformet øy og monterte noen kjempesvære kanoner etter tiden. I
Det er jo ikke Yamato-størrelse på disse kanonene, men de biter godt. Jeg tipper at det er samme kaliber som Aaron og Moses på Skarsborg. Svære kanoner. De monterer fast på dette som et slagskip som ikke kan senkes.
Dette slagskipet har jo sin egen historie. Det overgir seg sammen med Carregador, og blir da det siste stedet hvor japanerne blir drevet ut av Filippinene. I siste instans klarer amerikanerne ikke å få dem ut av dette slagskipet, for det er jo ingen vinduer på fankenskapet. Det er bare en kjempesvær kanon, og så er det en liten landingsplass.
Amerikanerne ender opp med å krype opp og pøse inn bensin ned gjennom hullene, og så tenner de på. Jeg tror det er 50-talls japanske forsvarere i hel, men det brenner jo i en uke eller noe sånt. Det er så varmt at amerikanske soldater kan ikke gå i land på flere dager etter at det er tentet på, og Fort Drum er da ødelagt. Så kommer rasslet. Fordi...
- Gjennom hver en annen, sjåføren min, de er så familieorienterte filipinere, så da jeg sier at Fort Drum, det hadde vært noe. No problem, sir. Ikke sant? Det var my uncle has fishing, og han er ute og henter tegner, han seiler forbi Fort Drum hver bid i dag. Hva vi kan gjøre er at hvis du betaler han en litt overreit sum, så tar han og bare dropper deg på Fort Drum, og så henter han deg etter at han har hentet tegnene sine. Det tar bare en time.
Jeg tenker, ja, men det blir jo kjempebra. Jeg ser for meg at en time på Fort Drum, ute i Manila-bukta, hva kan slå feil? Vel, det som kan slå feil er at jeg møter opp litt over tre,
Men så er det jo ikke noen på båten, jeg blir bare sittende på båten og hører på podcast og hører på Wolfgang og har det fint liksom. Og så blir det jo senere og senere og senere, klokka blir seks, klokka blir sju, sola begynner å synke, og så kommer de. Ikke noe problem, penger skifter hender, og så ut i vaniljabukta. Jeg forsøker å spørre dem, er det lov å gå i land på Fort Drum? Det vet jeg fremdeles ikke om er lov.
Det er en landingsbas der, en av sjømannskapene, Bart har også. Han var atletisk, hopper opp og tar tak i et hjernerør med en hånd med trossa i andre hånda, svinger seg opp, og så klatrer jeg opp trossa. Han hopper ombord i båten igjen, «See you later». Jeg vil si at jeg større roper «In the now, all right!» «Det kommer om en time!»
spoiler, de kommer ikke om en time. Og nå begynner det å bli mørkt. Jeg har ikke tenkt gjennom dette her. Jeg har ikke tatt med meg lommelykt. Jeg har ikke mobiltelefonen min, jeg går tom for strøm, eller går tom for strøm, for jeg bruker den lommelykta. Så jeg vandrer rundt inni der. Og det er bare vått klær,
klissete betongrust
veldig interessant for øvrige. Kanonene, det forstod jeg, kanskje noen av lytterne kan forklare det for meg, men kanonene står jo fremdeles på der og peker mot himmelen. Men kanonene har liksom filtret seg opp i små tråder. Jeg var ikke klar over at stål til kanonene var bare myriader av tråder. Jeg trodde at det var flatt valse, men i alle fall, det var en ting som jeg lærte, at tydeligvis så lager de kanonene gjennom å tvinne tråder, på en eller annen måte. Men i alle fall så
Hvor fanken kommer rottene fra? Det er det, ikke sant? Jeg trodde at jeg skulle bruke masse tid på å gå. Jeg er veldig lite der inne, for det er jo masse rotter der. Så svære, ekle, kloakrotter. Men hva er det de lybner seg på da? Ja, hva er det de lybner seg på? Hva gjør de der? Hva vil de meg? Jeg hater rotter. Jeg har en rottofobi. Jeg synes rotter er kjempeekle. Og spesielt i mørket. Og spesielt i vann. Ja.
Det er som om vår Herre har bestemt seg for å konfrontere meg med rotter i vann. - Ja, det der. Da fikk jeg også en. - Ja, ikke sant? Og så bare den der plaskelyden, der du kan høre det lille dunket fra potene som treffer betongen under vannet. Så du kan høre at det er noen ting som har en viss tyngde.
Og den der krefsende lyden, altså var det svære også, vet du, ikke sant? Så jeg, etter all den utforskingen jeg hadde, jeg trodde jeg skulle bruke timevis
I løpet av 15 minutter har jeg sett alt jeg har lyst til å se, og så setter jeg meg liksom, og passer på at jeg ikke blir overangrepet av rottene, som naturligvis i mitt hode har på en eller annen måte utviklet et sivilisasjon og bestemt seg for å gå til krig mot meg, og spise meg. Hva er det de spiser? De må være kjempesultne. Det er sånn som deg som kommer og utforsker en ø av det. Ikke sant? En time går, og nå er det mørkt, og mobiltelefonen er tom.
Og jeg forstår at jeg har begått en kjempe tabbe, for nå sitter jeg på en rotteinfisert slagskip i betong i Manila-bukta.
Og det er ingen lanterner som er på vei mot meg heller. Jeg har begynt å tenke ordentlig mørke tanker, da jeg hører jubelrop, og så ser jeg skikkelse som kaster seg, det er samme sjømann som hopper opp, griper tak i, og igjen med trossa. Da har jeg ventet i tre timer, nei, de hadde nok hatt noen problemer med det, og de hadde gått inn uten å bruke lanterner,
Jeg spurte om det var fordi det ikke var lov. "Nei, det er ikke noe å bry seg om. Det er fint." Så i det øyeblikket vi kommer oss et stykke, så skrur de på antennene igjen. Og så er det full musikk, de er høytalere. De spiller filippinske slager for hele Manila-bukten på vei inn. De har vært i Sjøkreps.
Stemningen er strålende. Så vi ender opp da med å sitte på stradene og grille sjøkreps, og de drikker filippinsk sterk øl. Og stemningen er fantastisk, så det ender opp i en sånn nydelig kveld med filippinske sjøfolk
Der vi spiser av fangsten, for å være ærlig, jeg sa at jeg kjøper fangsten, og så eter vi det sammen. Eller en del av fangsten. Og det var det vi gjorde da. Så det var kjempegøy. Sånn en nydelig historie. Som vi får en vakker avslutning også, at det blir happy ending, og med mat og god stemning, og gutta stemning. Ja, men det var jo ikke akkurat Indiana Jones dette her da. Det var liksom, jeg trodde at dette her skulle bli skikkelig, skikkelig bra. Jeg fikk ikke engang et eneste bilde ut av det. Nei.
For ting gikk så fort fra jeg hadde sagt at det hadde vært en tanke til en plan var på plass, og til jeg var på vei utover for å møte unkeren, så gikk det veldig kort tid. Jeg var ikke tilbake på hotell eller noen ting, så jeg sto jo da ute på Drum Island i slips mens omgitt av rotteri, ikke sant? Fra rottemat til sjømat, sier du?
- Fra råttemat til sjømat. - Det var veldig vakker. Var det den siste ting du gjorde i Filippinerne før du dro? - Nei, det var faktisk en av de første tingene jeg gjorde. - Selvfølgelig, first thing first. Hvor er vi i løpet her nå? Vi har egentlig bare kjørt digresjon på digresjoner, eller ut fra narkokrigen.
Vi har jo tatt oss og snakket oss gjennom... Det allermeste. Jeg vet ikke om det allermeste. Hvis vi skal gå inn for landning, så er det jo sånn at...
Filippinene er et land som bare gir og gir. Mens mange i Vesten og i Norge har en ganske grei forståelse av japansk kultur, eller er så fascinert av indisk kultur, så er det et skattkammer i Filippinene. Og på en måte synes jeg det blir enda mer fascinerende av at
Filippinerne i liten grad er bevisst sin egen historie og sin egen kultur, på grunn av at det kommer de til å bli. Dette er et land som kommer til å ha en gullalde foran seg, tror jeg. Jeg tror at filippinere vil bli mer og mer etterspurte, de kommer til å bli mer og mer verdifulle, deres kvaliteter kommer til å bli mer og mer verdsatt, og i takt med det så håper jeg også at vi får en nasjonal gjenopplomstring, på grunn av at det er så...
for hva skal vi jo ta av? Bare de små spadestykkene jeg gjorde, når jeg begynner å forstå at dette er jo ikke et land, det er jo i alle fall tre ulike kultursfærer som har kommet sammen, hvor spesielt den nordlige kultursfæren har en sjøfaretradisjon som får vår egen til å blekne noen av de mest imponerende sjøfarene i menneskehetens historie.
bare rollover med djellen. Disse folka her hadde dratt inn i sylen lenge før du fant på å seile jorda rundt. Og så er det et folk som det er lett å like. Det er lett å bli venner med filipinerne, ikke bare på grunn av det med språk, men det er lett også å la seg bare bli glad av folk som liker å være glade.
I positiv forstand så er jo nesten vil du si sånn at Filippiner har en ressurs av mennesker som de kan tilby ikke som slaver eller som undervisere
til andre land, men også arbeidskraft eller rene, skjære, fullfunksjoner i andre lander utenfor verden? Jeg tror nettopp det. For Filippinerne har et ganske åldreit utdanningsvesen. Selvfølgelig kan det ikke sammenlignes med USA, men de har gode greiuniversiteter. Pointer er at de får skolert arbeidskraftene sine.
Som for eksempel sykepleiere, det har japanerne, liksom japanerne rekrutterer alt de kan av filippinske sykepleiere, men jeg tipper at også andre næringer kommer til å bli dominert av filippinere, for de er driftige, vet du. De er ikke dårlige på å drive butikk, filippinerne, og det er altså en del av historien deres. De har alltid vært et handelsfolk, et sjørøvefolk, et sjørøvfarende folk, som har utviklet en utrolig mangfasettert
og veldig mild kultur på tross av all brutaliteten som har skjedd med dem. Men ikke tro at filipinerne er veike, for der kommer vel han der mannen i boksjeren til å komme og ta deg. Det er en kultur som man bare må respektere og bli glad i. Det er spennende. Noen reisetips da på tampen? Er det...
Jeg fikk bare reist til Manila og Cebu, fordi jeg var egentlig ikke i Asia for å dra til Filippinene. Det er en lang historie, men i alle fall så endte jeg opp med å få fem dager ekstra i forhold til noe annet som skjedde i et annet land. Og i stedet for å reise hjem til Norge, så tok jeg meg en tur for å hilse på Maria Ressa, og det var et lykkelig møte. Jeg tilbrakte mye tid med henne, og så traff jeg denne Floyd Quintos, og
Og resultatet var jo denne filipinene spesielt.
Men hvor mange elsykler var det bort på Filippinerne? Det er ikke veldig mange elsykler på Filippinerne, men det er mange sykler, så der har du et nytt marked. Et potensial, er det du sier? Ja, for du er jo en sånn elsykkelmann, er det ikke det? Jeg sponset i hua av elsyklen Giant, det er noe du vet, så fiser jeg rundt på Forenbu her i sportsmodus, forbi alle disse Tore Finans-folka og bare...
på uten hjelm. Og uten hjelm også? Ja, der vet jeg. Jeg har aldri syklet med hjelm, og det ser veldig rart ut, synes veldig mange da, at jeg sykler uten hjelm med døftredovine som kommer med hjelm. Er du klar over hvor rart det ser ut med hjelm? Jeg tror ikke det er noen måte å kunne få til å få se
for å få en mann til å se mindre mannlig ut enn å sette på han en sykkelhjelm? Jeg er 100% enig. Men her ute på Fornebu, hos Narøen, så er det helt annerledes. Der ses det veldig rart på hvis du ikke har hjelm. For det ser ut som om du er et dårlig forbilde for barna dine. Men jeg har en kompis som er på det samme viben, men han sier at det er jo ikke for dine egne ferdigheter og din egen...
Det er ikke dine egne feilgrep du har hjelmen på, det er for alle de andre tullingene som kjører bil og ikke kan sykle. Det er derfor du har på hjelm. Jeg likte det argumentet der litt, men jeg har likevel ikke fått meg til å tre på den hjelmen enda. Nei, det er ikke jeg heller. Det kommer bare ikke til å skje. Det er to ting jeg ikke kom til å begynne med, tror jeg, men det første er at hvis jeg skal sykle ambisjøst, ta den elsykeren ut på en ordentlig landeveistur, jeg vil kanskje vurdere å skal opp i 50-60 km i timen, da skal nok hjelmen komme på.
Men inntil da tror jeg hjelmen ikke kommer til å komme på med det første. Og det andre er sånne der earpods, sånne øredobber med... Det der er jo helt normalisert nå, spesielt på menn. Alle går jo rundt med det greiene der nå. Jeg synes det er et eller annet... Der kommer...
Den feminine greier ikke jeg. Jeg vil ikke ha øredobber. Eller en mann på en ellspørkesykkel. Det ser jo ut som at det går i barndommen, mann. Her kommer en mann på et leketøy. Hvis du går ut av bussen eller går rundt på Frogner, så ser du ekstremt streite dresskleddekarer på vei til jobben.
på en helsykkel helt rett i ryggen med disse Airpodene. Det skulle man likt å se inn i fremtiden. - Er du klar over hvor mange av de gutta som hører på Wolfgang V? - Halvdagt. Da vil jeg si en shoutout til alle de her som er på sparksykkel med disse femi-Airdubene, Airpodene i ørene. Jeg får kritikk for at jeg har sånne ørepropper med ledning. Det er noe av det tjukeste folk ser nå, at jeg går rundt med disse her, for det er det ingen som gjør lenger.
Det er så fort du økte. Jeg går rundt med sånne autistklokkene. Ja, men det kommer du unna med, for da er du så overlig opptatt av lyd og musikk. Og du vil være din egen verden. Men det her jeg går med, det signalserer ingenting. Det er bare at du er helt datert. Men du er jo upstream fra disse stekerne på elsparkesyklene med øredobbene. De ser jo opp til deg. Jeg kan ikke snakke dritt om de, så jeg trekker det tilbake igjen. Dere ser jævla bra ut. Nei, nei, nei. Dritbra ut.
Nei, de ser jo opp til deg. Eksemplarisk ut. Nå drar Preben hjem og setter el-sparkesyklen til 50 000 i kjelleren, ikke sant? Nei, altså hvis du skal velge en el-sparkesykkel der ute, du vet hva du skal velge. Altså det er jo...
kan ikke du få en hel sparksykkel, og så drar vi på tur, kjører oss på en liten giant explorer-tur. Vi vet begge to at det ikke kommer til å skje. Med hjelm. Å fy faen, da er vi ute av vår godskinn da. Å Gud, bedre. Skal vi ta oss og avslutte med en sånn anekdote fra livet? Oi, spennende. Nei, det er bare på utrolig dårlig farge. Jeg var med ungene
Den kameraten min har bygd seg en teltiglo, en glamping-greie. Han er svensk og bor i Amerika. Sommerhalvåret bor han i denne globen. Men da han dro tilbake til Amerika, sa han at vi kunne ta en tur ned med ungen og sånt.
Og så, du kjenner jo meg, da jeg da, det var et eller annet som pinget meg bak i, det var et eller annet en norsk historie. Og så jo, det var det, ikke sant? Søndag Rall Håråde, Olav Kyrre, døde jo på Tannhusvede, ikke så veldig langt fra der vi var, på et sted som heter Håkeby. Og jeg tok og sjekket ut og ville ta med barna til Håkeby og sånt, så kom vi til Håkeby. Og så var det noe skuffende, det slo meg som om,
«Dette ser ikke ut som en kongskår. Ja, det er et par gravehauer der, men de var veldig små, og beliggenheten slo meg ikke som helt riktig, så jeg begynte da også, som jeg gjør da, å gå over kartene for å se etter om er det noe i topografien hvor jeg tror at kanskje Ola Kyrre døde.»
Og så finner jeg da, i et jord ikke så langt unna, noe som er et kne. Det er veldig, veldig uvanlig at elver renner i rett vinkel, altså at elva går til punkt, og så tar den bare til rett til høyre. Vanligvis er det menneskeskap, vanligvis er det for å regulere strømmen i elva, vanligvis regulerer du strømmen for at du har et vannhjul, at det skal gå akkurat fort nok. Et vannhjul er et tegn på en stor gård. I alle fall, jeg hadde allerede tenkt at her, her,
Det la vi ut på der, så er det jo et jord, og jeg med Toyotaen, ut på jordet. Mens jeg snakker på innpust og utpust for ungene om Olav Kyrre og Kongsveien, og hva man kunne finne på en kongskår, så kjører jeg meg fast. Og Jula står og spinner.
Og så blir det, stakkars ungene må være med, vi bruker jo tre timer, først forsøker jeg å grave meg ut, men det er jo bare det er sånn flanderen gjør i meg, som bare klistrer seg til alt. Så må vi finne tre pinner til å legge under dekkene, sånn at
Like a loser, det funker ikke i det hele tatt. Så går jeg rundt og skraper opp grus langs veien for å fylle under. Det er ikke sånn at jeg bare kan få det ene øyeblikket med grep, sånn at jeg kommer meg ut, og så kan vi komme vei og vekk herfra. Olav Kjirre tar gården din, bryr meg hvor den er lenger. Men til slutt må jeg jo ta lua i handen og gå opp til gården.
og så står Inge på ding-dang og hei-hei. Heldigvis er det en snubbe fra Strømstad som har jobbet i Norge. Han er så blid, vet du. Han har ingen problemer. Han henter bilen, trekker meg fri, og
Så forbanna hyggelig. Ikke på en sånn kjip måte som folk kan være, som menn kan være med. "Jaja, jeg er ikke så god til å kjøre bil, nei." "Nei, bare så kjempehyggelig liksom." "Nei, men jeg har aldri trukket noen løs fra deg." "Ja, så sier du, kan det ligge noe der?" "Ja, kona mi sier at det er liksom at det har vært mye funn i det." "Det er mye stein som kommer opp der som ikke hører til deg." "Ja, men nå kommer kona mi til å bli det hun som er i går." "Nå kommer du å bli kjempeglad liksom." "For den er jo bare lurt på hva som kunne være der nede." "Ja, ja, ja, ja, men sånn."
Så jeg ble reddet av en svensk bonde da jeg lette etter gården til Olav Kyrie. Jeg fant ikke gården. Og så kjørte vi hjem til Norge.
Bilen var dekket i hjørnet, jeg var dekket i hjørnet, ungene var dekket i hjørnet. Og jeg må si at jeg synes litt synd på at de ikke hadde fått en litt mer straight-edged pappa enn meg, for at andre unge hadde vært sånn her, kan vi ikke dra på Leos lekeland? Selvfølgelig burde jeg tatt dem med på Leos lekeland i stedet for å dumpe dem på et jord i Tannum sede. Neste helgern så ser du Asle Tøye med sykkelhjelm og elsykkel ned på Leos lekeland, og så
hjemme er det seg bak en liten avis der. Send noen meldinger til meg, kan du komme i vår gang? Jeg trenger selskap. Kom fort da. Det er for mange lyttere her. Vi må finne på noen ting sammen snart. Hvordan ser høsten din ut da?
- Høsten min ser ganske spennende ut. Det er jo bok med, Stødela kommer jo snart, også er det litt skriveprosjekter, kommer masse YouTube ting, litt sånn Wolfgang utforsker spennende miljøer og byer og sånt.
Jeg får så mye mas fra så mange kanter. Nå vet jeg hvordan damer klager over å ta kontakt med dem fordi de har lyst til å prate med veninna deres. Jeg får mye av det da. Hei Asle, hvordan går det med deg? Du snakker med Wolf, kan ikke dere lage en podd for oss?
Sånn, ja. Det er folk som vil at vi skal lage livepod for dem. Får du mye masse om det, du også? Meget mye. Hvorfor tror du det egentlig? Hvorfor trenger folk å ha det? Jeg synes det er mest påfallende at på et løpet av kalenderet vår at alle...
alle skal gjøre livepodder samtidig. Jeg har snakket om alle podcaster gjør dette livepodd-formatet. Da blir jeg litt sånn der, hvis alle gjør det, skal jeg gidde å gjøre det? For jeg er veldig kontrær når det kommer til konsepter og gjør ting. Og så er det det der ...
Hvorfor er det så mange tilbydere av arrangører av laupodder? Kan det være for at det krever ingenting av arrangørene eller de som faktisk skal sette opp dette her, mens aktøren, deg og meg, har alle nedsider og en ganske interessant oppside. Hvis det går kjempebra, så er det masse penger i det. Men går det dårlig, at showet er dårlig, at vi ikke får det til, så ligger alle nedsider på oss, og vi må skamme oss utover at vi har levert et dårlig show som ikke såltes ut engang.
og arrangøren bare finner noen andre aktører å jobbe med senere. Så det er veldig liten sånn... Men beskriver du ikke show business her nå? Jo, det er ganske annerledes enn konserter og foredrag som er mye mer linjært formatert og...
lettere fremføring da, mens livepod er jo litt mer sånn, jeg skjønner jo ikke helt, jeg har aldri vært på en livepod selv, så jeg har aldri greid å komme meg inn, sånn som Jordan Peterson var det, jeg har sett så mye av Jordan Peterson på YouTube, altså intervjuer, at jeg trenger ikke å se showet hans, jeg vet ikke helt om jeg har noe utbytt av det, det er litt min holdning til hele det live-greiene, men skulle jeg gjort det,
Så hadde det vært med deg. - Jeg tenker jo litt det samme som deg, at umiddelbart nei. For jeg er ikke i showbusiness, og jeg tror ikke at jeg er god på det heller. En ting er å være i studio uten å fortelle hemmeligheter, så er det sånn at vi prater en del før vi skriver på mikken. Det er hyggelig, det å møte en kamerat og få investert litt i deg, det er en skikkelig fin greie.
Mens jeg innbyrde meg at hvis vi skulle på scenen så måtte vi ha vært mindre impulsive. Vi måtte ha tenkt gjennom en eller annen sånn ... - Definitivt. - En spenningskurve for det vi folk har. Man vil ha et crescendo og kanskje til og med så måtte vi skape noen uenigheter. Alt dette bier meg imot. Det som jeg synes som appellerer til meg er det at da jeg vokste opp i Audendal
Det var en kanal, det var NRK og sånt. På den tiden var det veldig vanlig i Norge at foredragsholdere bare reiste rundt i landet. Når noen kom, noen som hadde noe å fortelle, så kom hele bygda. På VD-hus, i kommunehus, i folkets hus, eller hvor som helst.
Og det kunne være hva som helst. Det var virkelig gjestekurven på Nille. Det kunne være noen som fortalte om hvordan det var å være misjonær i Peru, eller noen som hadde forsket på stjernestøv, eller et eller annet sånt. Jeg husker som barnen hvor utrolig godt jeg likte det.
Så hvis jeg skulle blitt med på det, så måtte det vært en family event. Jeg husker akkurat en greie mest som barn, det er at fedrene sitter litt andektig og følger med. Mødrene har møtt venninne sine og smiler og er i godt humør, og har disket opp bakerst i rommet. Det er litt av en kake og litt av en kaffe. Kanskje det er til og med tomboler
og ungene løper rundt og forstår ingenting i det hele tatt, men bare elsker stemningen av at noe skjer. Jeg vet ikke om det går an å gjenskape, men hvis du og jeg kunne gjenskape det, men da vil jeg, hvis jeg skal gjøre en livepod, så vil jeg gjøre det i Aune-dal med deg. - Det er spennende, det liker jeg. Der er det en dypere mening bak det også, fordi jeg mener du skal ta det inn i store byene og gjøre det til showbiz-type ting.
Jeg tar det sånn alvorlig det at folk reiser flere mil, bestiller hotell, spiser middag ute, tar et forspill og drinker. De skal på vårt show etterpå. Da tenker jeg, fy til helvete, da må det komme med noe bra. Da må det være noe bra. Vi kan ikke sitte og snakke om drunken og etteren.
han der YouTube-filma-melderen. Det er det, Critical Drinker. Og alt det vi synes er gøy, at vi har alvor og en digresjon som smetter ut av at vi aldri har en sånn konkret plan, annet enn noen tror vi skal fra Ato, men alt inne der kan skje. Det er sånn at du skal ta 500 kroner i en bilett for å komme inn i stedet, så jeg tenker sånn, ok, men det...
En gang i fremtiden, ja, men da må det være... Men dette flyr jo i fjeset på V-millionene. Du har jo tjent deg styrkrik på nettopp dette. Du har jo åpenbart noen ting som selger. Og kanskje det er kommet dit at...
at folk er villige til å betale penger for å høre to menn ha en hyggelig samtale om noe som er interessant. - Ja, kanskje. - Har vi kommet dit? - Jeg er litt sånn der, skulle vi tatt en bastu, og så ta ti heldige lyttere og bli med å ta bastu mens vi sitter og forteller litt røve historier en times tid? Det er en interessant inngang på det. - Så som jeg kjente at i det øyeblikket du introduserte nakenhet, så ble jeg veldig ubekvem igjen.
På soler opphull og... Du vender alltid tilbake til... Hvorfor har du en sånn liten kurv av ubehageligheter som du av og til henter noen ting opp, og så sier du, se på denne, Asle. Og så sier jeg, æsj. Ja.
Det er podd, livepodd, arrangjør. Der har vi bra konflikt. Det skal vi ha mye av. Både når du tar rompehulsoling, så kan Asle si, æsj, der har vi konflikten ikke satt. Jeg vet ikke om jeg så hvordan... Jeg er faktisk den svenskene med Globusen.
Han er en sånn her vildmarkens sønn, ikke sant? Og han er alvorlig god på vildmarkskreier. Det hadde vært kjempegodt å være i skreier med han. Han er en fyr som kan tenne opp bål på 30 sekunder uten lite liksom. Ja, altså kjempegod på å trekke, god på alt. Veldig god på å lese naturen. Han ville på et av disse her survival-programmene i USA, og så oppdager han at
De er jo ikke ute etter folk som kan det å overleve. De er ute etter karikerte personligheter med hang-ups. For det er det vi folk ser.
Så de forsøkte å si til han at du må ha en gimmick. En gimmick? Det er ingen gimmick i overlevelse. Overlevelse er å være metodisk. Nei, men du må ha en gimmick. Kan ikke din gimmick være at du må lage deg et badekar? Hæ? Hvorfor skulle jeg lage meg et badekar? Er du klar over hvor mange kalorier jeg vil forbruke med å lage meg et badekar? Jeg kan jo bare vaske meg i bekken. Når du overlever så er ikke renslighet liksom det.
aller høyeste. Jo, jo, du må liksom være han fyren som må lage gærningen, som skal lage badekarangatik og gjøre det, for det ble for dumt. Men det er liksom mye av, for å være klar over veldig mye av det de ser på disse konseptgreiene, folk er ikke så jævlige som det du tror, det er for dette blir tildelt en rolle, eller oppmuntret til å spille en rolle, for dette er drama som folk interesserer seg for.
Jeg vet ikke om drama mellom deg egentlig selger godt nok. Hvis jeg skulle gjort noe som helst i TV-verden, så ville det vært med denne tagglinen her, som jeg liker litt godt. Hvis det er litt karikert, som en...
En bærumsgutt som ikke er så glad i å reise og litt sånn stedbunden og glad i Fornebu og lager podcast og sitter i studiet og koser seg, lager litt musikk og drar på byen i nyåndet, han må ut i verden og se de viktigste tingene før en mann dør, og hvem skal ta med på den turen der? Det er deg som har sett hele verden.
Jeg vil veldig gjerne utreise meg, men jeg tror at vi tar, det første er at vi skal få kledd opp, vi tar en tur til Savile Row i London, stikker vi på Special Forces Club, ser etter om vi kan lure med noen av disse gamle SA-skutter til å gi oss juling. Ja.
Jeg tror at det kan liksom bli en ganske året veikende hvis du kommer tilbake med Harrys tweet og et blått øye, da er du fornøyd. Ja, men det er YouTube-inholdet. Det er content, det er 2023, det betyr penger på bok. Kjempegodt. Er du godt dekket med konfibolsboksere siden sist, eller? Du, jeg tar gjerne imot en til. Jeg har nemlig fått en 13 år gammel sønn som har oppdaget at min garderobe er noe han bare kan
for seg. For jeg er så svak, for jeg er alt for svak, ikke sant? Så jeg er så himla glad i det hos ungene, så da han da dukker opp i noen av mine greier, så sier jeg, ja, men klart jeg kan kjøpe meg en ny. Så dessverre, jeg har en sånn sosial undertøy i meg, en ny så kan han få sitt eget. Vet du hva? Det finnes jo faktisk et par stykker i en av de her, tror jeg 20-30 stykker, altså det da kom for bolsboksere, hvor det står Wolfgang V i strikken. Å!
Oi, oi, oi. Så hvis sønnen din går rundt på dette her? Dette her, han kommer til å bli kongen av KG. Det skal jeg love deg. Kjempebra. Det blir travelt. Ja, ja, nei. Det blir en alfatoie det der. En alfatoie? Sønnen min er... Han er en alfatoie. Nei, du ser, hva han kommer til å bli, det bestemmer han selv, men han er i den der fantastiske, alle fedre vet hva jeg snakker om nå, når gutta blir sånn 13-14, så er det et eller annet som bare vokser sammen i huet på dem, og så
plutselig blir de små menn, ikke sant? Muskelmassen begynner å gå fortere og er rundt oppe i huet. Så gutten min har oppdaget at han har en ganske stor hard drive, at han har veldig god kompulse. Han bare pøser på, ikke sant? Og det aller morsomste han vet, er jo da sperrekonkurranse med pappa, om en koreografi eller historie og sånne ting. Og så oppdager jeg at jeg har glemt veldig mye. Men han tar jo alt sammen det sikkert, så spikrer han hovedstaden i Bhutan, ikke sant? Ja, ja, ja, så gøy.
- Det er morsomt altså. Vi skal ordne noen bokserskjorter der, så har vi fått plugga litt comfy på også. - Hvor lenge har vi pratet nå, Rolf? - 2,20. - 2,20? - Ja. - Da får jeg ta så å hilse til alle dere som er ute og kjører langt. Jeg har inntrykk av at det er veldig mange som hører på oss når de skal langkjøre litt. Kjør forsiktig. - Det er peltorer på Åkern og på arbeidsplassen og byggeplassen, og det er bleseboys på Frogner og i Vika som er fem minutter for sent ute på elsykkelen.
Det er Guro og Berit i 50, 60, 70-årene, de renner inn på Instagram. Det er eldre kvinner, masse eldre kvinner som hører på podcast nå i forhold til før. Er det sant? I min erfaring, i går var jeg så Rahul Gandhi, opposisjonslederen i India ved Universitetet i Oslo. Fantastisk tale, veldig interessant, men det
Poenget var at på vei ut ble jeg overfalt først av en gjeng unge indiske menn. Så bare: "Volksgang B. digger det. Hils, Wolfgang." Det er norskindere. Flotte. Og så står en av viserektorene der: "Volksgang B. er det akademisk?" Som jeg aldri har hørt om. Men så står det sikkerhetsguttene. De med stabile ører som skal passe på.
Har du kørt på Wolfgang W? Torje har hørt alt sammen. Har til og med hørt Torjes time. Så vi er tydeligvis da, ettersom vi leverer mye content for mennesker som går på jobb. - Det er så mye bedre å treffe alle andre enn kulturreliktistene, enn å bare treffe kulturreliktistene. Det er min mening da. - Kom du der på den sommerfesten til Aschehaus? - Ja, jo var det. - Bedre fest synes jeg så bildet av deg. Du hadde lov til å ta meg med. Du glemte det. - Oi shit, skulle vi dra sammen? Jeg dro sammen med min ...
kjære Ronny Brede Åse. Og Aslak Nore treffer alltid på oss, så vi hadde noen øl. Men den lovnadene der glemte jeg skulle ta med deg. Jeg har veldig lite lyst til å gå. Så det var ikke sånn at glemte du meg. Det var takk for at du glemte meg. Ok, takk for det. For det er jo sånn der, det skjer jo ikke så mye spennende. Det er litt sånn, du må lage din egen moro på de festene der. Det viktigste er at du
Hvis du noen gang skal på en sånn bransjefest i kultur i Norge, sørg for å dra med venner, at du har en klikk. Da kan du gå ut og utforske og snakke med folk, så kommer du tilbake til klikken din. Og så ser det mye bedre ut når du er en del av en gjeng, om du er jentegjeng eller guttegjeng eller noe sånt, eller en kollega. Da skjer det litt mer rundt deg, og så møter man flere folk, og så er det mye mer energi og moro at det blir som en kveld ut på byen, bare på en gressplente eller noe sånt. I første året jeg var der, gjorde jeg tabbe med å gå rundt der alene,
Det var helt jævlig. Å lette til folk å prate med og kjede av meg og kloer av meg fast i samtalen rundt omkring, det var ikke noe særlig. Det høres ut som min erfaring med den type eventer. At du går rundt og lengter et eller annet person som du kjenner og som du kan ha en samtale med, men alle er jo i networking-modus, og alle samtaler er tre minutter lange, og plutselig var du alene igjen. Når jeg begynner å bli litt småbrisen og gå i formen, så begynner jeg å kikke rundt på sånn der, så sier jeg til Ronny, det er ganske...
lite multikultur å spore på det festene her. Det er jo ikke en eneste mørkudav på bare hvite menn i bleser fra 40-60-årene, et par koner og kvinner og noen bransje medier. Du skal lete lenge etter å finne en gruppe mennesker som er mer prinsipielle forsvarere for det multikulturelle enn nettopp den forsamlingen. Så det skal de ha. Ja.
Den viteste festen jeg har vært på, som bare slo meg etter et par øl, jeg bare sånn, yes! Men du vet jo det at folk som er veldig tilgjengelige av ukontrollert innvandring og kulturell mixing, ønsker jo ikke å ha det sitt eget nærmiljø. Nei, ikke sant? Det er jo derfor frågene skjer ut som sånne frågene gjør. Ja, og så er det jo et eller annet med kulturdammer, at de er sin egen greie, de er litt
de er litt sinte, litt oversminka, eller litt lei av jobben sin. Det er noe sånt der når du skal snakke med... Frekke jenter. Ja, det er mer sånn der... Det er alltid noen gode, syrlige kommentarer. Og det er liksom...
litt slående av de morsomste, og jeg må vel si også kanskje de peneste jentene som jeg møtte på Askehau-festen, de jobbet i Podimo. De var podd, de skulle inne der og rekruttere nye podcaster. Er det sant, ja? Ja, ja, ja, så de var sånn, har du vurdert å gå Podimo? Altså, vi har betalingsmur, vi har disse poddene. Så du fikk en sånn der honey trap fra Podimo? Ja, ja, ja, og jeg koste meg veldig da, for jeg ble jo etter et par øl, så blir jeg litt sånn der, da blir jeg jo litt i fyringsmode, så bare sånn,
Dette høres dritkult ut, men hva er det dere kan tilby meg som jeg ikke har fra før? Og da var det... Hvorfor gang? Og da satt dere sånn, og da var det... Nei, det var veldig... Du skal være forsiktig, du har to knep unna gammel gris. Hvor gammel var denne jenta da? Hun var knapt ut av tenårene. Nei, de var tre, så de var en gjeng. De sammen var de 60? De var supergjengelige.
Det var superhyggelig. Selvfølgelig var de betalt for å være superhyggelige. Nei, poddemodentene var oppriktig hyggelige. De shoutet til de tre poddemodamene. Det var veldig hyggelig samtale. Du er så mer enn jævlig du også. Det blir litt sånn...
Jeg kommer ikke til å gå bak betalingsmur. Det er vel bottom line. Men jeg synes det er veldig hyggelig å snakke med alle aktørene som tilbyr betalingsmur og høre hva kunne man tjent? Hva er det du deler? Toris Thimme går jo bak betalingsmur nå. Gjør det, ja. Ja, og det...
Det er vanskelig å finne måter å tjene penger på podd på, ganske enkelt. For min erva er det sånn at de vil bake inn podden som en del av abonnementet på både papir og alt på nett. Og så har det som et
som et tillegg. Jeg vet ikke hvor godt det kommer til å funke, men i alle fall så er det litt sånn vondt, for jeg tenker som deg at jeg ønsker jo å nå så bredt ut som overordnet mulig, og det har vært noen av, mens du opererer med rutinemessig 100 000 nedlastninger, så er jeg på 10 000. Men kvaliteten på mine lytter, nei, det er bare færre av dem. Altså poddene dine er knallbra, og kvaliteten på de er jo helt i topp.
Også helt toppklassen i Norge. Det er jo en av Norges beste podcastene, by far. Det du holder på med. Og de gjesteaspekter du har. Du har en tilgang på folk som jeg missunner. Jeg har vært heldig med gjestene, og jeg er veldig heldig med at jeg har en proff lydmann, Kristoffer Ove, som kjører trekamera-produksjon, og som redigerer ordentlig. For jeg innbyr meg at for deg så er det, hvis du skulle lagt så mye mange timer som det min lydmann bruker på å polere opp
det som legges ut på YouTube, så vil ikke du kunne lage mer enn kanskje to podder i uka, maks, og da vil du jobbe mye. Ja, det er litt av nøkkelen her. Høyt volym og bra kvalitet.
- Det kunne vært TernK 6 kvalitet, men lydkvaliteten er ganske bra. - Du er jo ferdig med å utkonkurrere NRK på egen hånd på podd, så du skal ikke klage. - Nå følte jeg at jeg snakket ned podd. Jeg vil si at alle poddene som er på Poddemo, knallbra. Og det å jobbe på Poddemo, sikkert helt konge. Det virker som det er en veldig gøy gjeng å jobbe med der.
Men det går en rykte om at Spotify kanskje skal kjøpe opp Podimo. Og det er det dere som hører på. Podimo er et dansk selskap som tilbyr noe av det samme som Podmi, for sikkerhetsskyld, som heter noe av nesten det samme, som er skippstedet sin. Så det kan jo hende, og jeg kommer aldri til å gå bak betalingsmur med mindre der. Sånn typ 95% av alle brukerne i Norge er bak den betalingsmuren, akkurat
Spotify. Spotify isolerer podcasten, du bare Spotify. Jeg har ikke lyst til det, men hvis det er en deal og en løsning og en teknisk ting sånn at det når ut alle, så er jeg ikke fremmed for det. Men jeg vil jo være åpen. Du takker med deg publikum, ikke sånn at det er Sørtakke Karlsson som går fra Fox News, hvor han er USAs mest sette TV-anker, og går til Twitter og gjør en deal med Elon Musk, der han skal lage sitt show på Twitter, i kjelleren.
tar av med seg seerne sine i liten grad. Så det er ikke så lett å bytte plattform. Nei, jeg tror ikke det. Fredrik Skavla var en sånn... Det er flaten av... Lever han fremdeles? Hva er det han gjør noen dager? Jeg så han på hagefesten. Jeg trodde at han oppstod en gang i året for å være på hagefesten. Jeg skulle bort og snakke med han, men så sørte jeg meg bort i noe annet moro da, vet du. Ja.
Fredrik Solvang var der, det var hyggelig. Jeg har jo prøvd å få med han i podcasten, men han trengte litt betenkningstid. Ja, Fredrik Solvang, Fredrik. Fredrik er så fantastisk. Ja, han er fantastisk. Helt nydelig, og jeg håper han blir med her en dag også, når jeg får bare varmet opp ballen hans litt, så blir han sikkert med. Men de ordene der tror jeg er hvertfall med. Det tilbudet kommer nok helt sikkert til å... Hvis du sier at jeg forestiller deg en sval hånd...
Så kommer han nok til å takke nei, ja. Sval bris på Fornebu og litt ballmassasje. Kan ikke si noe til det. Nei, det er... Jeg klager i alle fall ikke. Nei?
- Nei, du klager ikke. - Nei, jeg synes jeg har fått den svale prisen i alle fall, ballemersasjen går ut fra at den kommer etter at vi skruer av nå. - Så du skal holde foredrag, vi skal holde foredrag en gang hvordan å skape en vellykket podcast. Så er det viktig at både verten og gjesten mentalt, alle lukker øynene sine nå hvis jeg sier dette her, så ser du for deg, hvis det er to menn som snakker sammen, så må man liksom, liksom,
Kos med ballene til hverandre under samtalen. Ikke for hardt, så kniper du til litt, så strammer samtalen til, og så bare kose seg. Et ubehagelig bilde. Hvor tar du alt dette fra? Jeg vet ikke. Nå skal vi avslutte. Ok, takk for praten. Takk for praten.