Alex & Wolf | Drillo HATET meg! Riise vs Carew, Livvakt for Märtha | Fotball VM 2026 (Oppvarming)

01:36
B-hengen opplevde blodhevn etter Erik Jensens arrestasjon, mens fotballminner fra 1974 og 1990 ble delt med humor og nostalgi.
09:38
Podcasten diskuterer fotballens utvikling og minner fra 80-tallet, med fokus på spillestil, rivalisering og personlig fascinasjon.
13:17
Alex deler sine erfaringer med Drillo og hvordan en vanskelig relasjon utviklet seg til vennskap gjennom fotball og humor.
24:13
Diskusjonen om Arne Scheier Jr. og dramaet på Norges fotballandslag belyser utfordringer og spenninger i fotballmiljøet.
28:47
Taleren diskuterer utfordringene med å bygge vennskap mellom fotballspillere Jon Arne Risse og Jon Karev, og viktigheten av gruppeenergi.
Transkript

Du vil nesten hate oss som pils da. Du har sett bare hylla bak der. Pils? Ja. Herregud. Det folk ikke vet er at klokka er jo faen ikke blitt 11 på formiddagen engang. Nei.

Jeg var litt sånn på middag i går, så da ble det drikking. Du gjorde det, ja. Så du har litt hangover i dag? Ja. Perfekt. Jeg satt sammen med den politimannen og pratet om alt det som har skjedd her, utenfor kontoret ditt. Oi! Her har det jo skjedd masse. Hva er det som har skjedd utenfor det? Jeg var sponset av Nordic Snus. På vei mot et slags fotball-VM. Litt sånn som det her. Og da var det...

Da var det Kappelen som drev det firmaet. Hvis du husker Kappelen. Ja, oppe i flytårnet der. I flytårnet, ja. Distribuert litt. Og der satt faren til Marius Borg Høyby og Kappelen. Oi. Og pushet snøs.

Og jeg snuste jo, så jeg tenkte at det er bra sponsor. Etter jeg møtte onkel Skrue fra B-ingen i gangen der, tenkte jeg, yes! Det var liksom alle de verste kriminelle på en gang. Og så viste det seg jo at det var jo, jeg hadde jo blitt sponset av Norges største harspurser. Og den kom litt overraskende da. Måtte du gi noe vittne av sånn, eller?

Nei, faktisk ikke. Men jeg var der nede, fordi jeg hadde masse teorier om hvem som lå bak. At her var det gjenger i Oslo som var uenige, og som var på vei til å havne i klinch.

Og så var det en liten blodhevn fra B-hengen der, fordi Erik Jensen hadde jo arrestert Rasjol og hans familie, og beslaglagt hytter i Brasil, og funnet ut at han hadde jo en kone i Pakistan, en i Norge og en i Brasil. Hahaha!

Alt dette her kom jo for en dag, og så hadde plutselig Kaplund overtatt harssalget dem, og da ble det liksom krangling. Da trute Kaplund og familien hans på livet, hvis han ikke klarte å henge ut Erik Jensen, for Erik Jensen var jo grunnen til at B-hengen ble oppløst. Oi, shit. Så de hadde fest når Erik Jensen fikk 20 år for å være utrop-politimann. Da var B-hengen the winner. Shit.

Så det er det du forbinder med Fornebo da, det er snus og harsj? Ja, men mye mer også egentlig, for Fornebo var jo min gamle flyplass. Det var herfra du dro ut i verden? Ja, det var jo det. Uansett, når det var VM i Argentina i 1978, så dro vi herfra, fra ditt kontor. Hva er ditt første minne av et fotball-VM-a?

Det er 1974. Tyskland. Frans Beckenbauer. Johan Cruyff. Var det Gerd Müller-tiden? Ja, det var det. Og han var toppskårer. Og det var helt utrolig. Men heier vi på tyskerne da? For jeg husker faren min og min familie var veldig... Man heier ikke på Tyskland i fotballen. Da hang det jo litt i en annen verdenskrigssak. Nettopp.

Og tyskerne vant alltid på noe kødd. Kjemping i boksen og noen femmeter skåringer. De hadde Frans Beckenbauer. Ja.

Og han var jo Kaiser Franz. Han ble i hvert fall Kaiser Franz. Og han var jo helt utrolig. Libro og bakenforliggende spiller som passet på at ingen brøt igjennom. Og han var helt rå på det. Han kom ut med fotballbok. Og den fotballboken, det var min intro til fotball. Og da lærte jeg veggspill.

Jeg var så stasjonær midtstopper selv. Jeg spilte aldri, jeg bare dribblet til jeg mistet den. Jeg lik perrmann opp, sånn som det var på 90-tallet, på grusbanene, så måtte du bare skyte langt før du mistet ballen. Det var litt sånn som norske fotballspillere lærte å spille fotball, egentlig. Det var jo bare mer den opp. Ja, ballfølelse som et stillestående dyr.

Ballfølelse som en skilpadde. Ja, vi hadde jo, så ballfølelse var jo, om ikke sekundært, så kanskje enda lengre ned på prioriteringslista. Vi hyllet jo Leo for å være best uten ball. Ja, ja.

Best uten ball er helt nydelig, og det har jeg egentlig alltid vært. Jeg har alltid følt meg som best, men aldri med ball. Og det er litt sånn farlig. Jeg husker veldig godt, jeg startet jo hele min karriere som fotballspiller i Kjeldsås idrettslag. Egentlig så startet jeg på Scheidbanen, men der kom jeg ikke inn. Jeg var med på fotballskolen på babynivå, og så ble jeg flyttet opp til Kjeldsås.

Og da spilte jeg, husker jeg, en av mine store fotballkamper, og det var på Nordstrand. Og jeg skjønte jo ingenting av fotball. Altså, jeg skjønte at vi skulle løpe. Faren min, han lærte meg fotball ved å gi meg løpeballer.

Og det var jo egentlig at han klinte de ballene alt han kunne i en eller annen retning. Og så sa han, løpeball! Det hatet jo fotball. Når jeg var liten da. Jeg fikk en fnatt av de løpeballene. Så det gjorde jeg med min sønn da. Og det gikk like dårlig. Bare sparkeball. Og si løpeball. Men det skjedde jo flere ganger. Og da løper jo jeg.

Og når jeg da spilte med dem i de jevne aldrene, så var det jo sånn at det virket jo da også. Men jeg husker det var 0-0, og da hadde det vært 0-0 hele første gang. Ingen klarte å score. Det var jo ingen som var i nærheten av mål. Og så ble det corner plutselig. Og da var jeg veldig opptatt av de andre spillerne, hva de gjorde, for jeg visste jo ikke hva som skjedde. Så jeg klarte på en eller annen underlig måte å stå med ryggen til der hvor ballen kom fra.

Og da stod jeg og så på de andre gutta, de var litt større enn meg, men de var ganske gode, så jeg så at de var veldig målrettet, og det fascinerte meg. Så vi stod og sa, yes, hva er det du venter på? Og så kom ballen i full fart, og så treffer han meg i bakhodet, og går rett i mål.

Og så kom alle til meg liksom Og jeg fulgte jo ikke meg Jeg skjønte jo ikke Men da ble jeg helt og faren min så stolt Du skår ut Men det var jo Helt Jeg visste ikke at jeg hadde gjort det selv da

Det var første og siste mål? Nei, det var egentlig starten på hele min karriere, for jeg fikk jo skryt av noe jeg ikke visste jeg hadde gjort. Og litt sånn har det vært. Så du jaga det siden? Ja, jaga det siden. Sånn utrolig tilfeldig hvordan man kommer opp i en karriere. Men så fant jeg at det jeg likte best, det var jo feiringen etter å ha skåret mål. Ja. Når du kan gå ned på knærene og ta korset stein og ta deg på overkroppen og...

Ja, men feiringer, det er helt, det synes jeg er kanskje det kuleste. Ja. Litt mye stress frem til feiringen, men feiringen, den er innenfor. Du, jeg har masse sånn fotballvideo fra 90-tallet, jeg var Liverpool-fan, kjøpte alt av sånne Liverpool-kassetter, og så hadde jeg en sånn henger på Italia-VM-fotballvideoen, sånn Cavalcade-VHS-er som de ga ut. Ja. Og det så om og om igjen, men de... Var det ditt første fotballvideo? VM-Italia 1982? Nei,

Nei, 1990. Så hvor var du i 1982? VM i Italia, 1990. Hvor var du i 82? Da ble jeg født. Da var jeg på Ullevål sykehus. Ja, for det var VM da, vet du. Da vant Italia. Jeg lurer på om det var i Spania. Ja, det kan stemme. Og så vant Italia, og da kom den låta «I love rock'n'roll». Du husker det? «John Jett and the Blackhearts». Og da ble det «I love Rossigol».

Så var Rossi goal. Helt utrolig. Det var min første kjærlighet. 86 så vant Argentina. Ja, med Maradona. Maradona, fantastisk. Så kom de til finalen i 1990. Italia. Argentina mot Tyskland. Ja, og det gikk ikke så bra. Nei, det ble vel 1-0 til Tyskland. Ja, det var Klinsmann. Nei, det var han Brehme.

På straffespark. Det tror jeg Røyte som er det kjedeligste fotballfinalene, VM-finalen noen gang, er Tyskland-Argentina i 1990. Så det var Bremen på 1-0 på straffespark. Det tørte jeg tørt. Men det jeg husker veldig godt er jo at disse feiringene, spesielt på Liverpool, de var veldig seiersvante på begynnelsen av 90-tallet. De klemte ikke. De hang ikke rundt halsene, og de sklei ikke i gresset. De gikk bort og tok hverandre i hånda. Bra jobba.

Tok hun under hånda? Ja, men det er jo helt seriøst. Det var sånn Peter Beardsley, John Barnes, Ian Rush. Det var noe sånt der. Med mindre de vant 5-4, da var det lov til å klemme. Men på 1-0-2-0 mot Coventry, da var det en hånd. Ja, det var vanlig. Det var siste rest av Liverpool for den tiden. Ja, absolutt. For så kom jo Mark Hughes.

Mark Hughes Graham Sunes tenker du på? Nei, Mark Hughes Mark Hughes? Ja, han var spissen på Manchester United Sånn ja, altså med han Så det snudde hele det Der hadde Manchester United vært nedpresset i så mange år Først Kevin Keegan Så Kenny Dalglish Og så Ian Rush Og den avdelingen du prater om Og så kom det et tronskifte Egentlig så kom det i 1992, tror jeg Ja

med at Leeds vant første Premier League, og så ble det United. Og jævlig mye United. Det er jo så sykt at følelsen var jo på nær å få sparken etter en sånn cup-kamp.

På 80-tallet, ja. Det var på nippe. Jeg tenkte hvordan fotballhistorien sett ut da, det hadde vært helt annerledes. Da hadde kanskje Liverpool vunnet litt mer. Tenk om han hadde tatt Skottland til VM-guld, eller VM-finale. Han kunne faen meg greide da. Skottland har alltid hatt bra spillere, og de har alltid vært med i VM, de har alltid klart å snike seg med. Ja, de har det. Og så spiller de mye på spirit. Men er det så langt fra Skottland til Kjelsås? Jeg husker da jeg var ung og spilte grusfotball mot Kjelsås,

så var det en egen del vi hatet å spille mot Kjelsås, for de spilte noe som het, eller som var vårt navn da, Kjelsåsfotball. Og det var basically drill opp på steroider, det var så fort du fikk tak i ballen, mer den opp i 16-meteren til motstanderen. Så jeg tror aldri løp så mye som i Kjelsåskamper, jeg fikk jo faen meg i vipplash, ikke sant? Ja, ja, ja.

Og Kjeldsjøs er jo et sted for øvre. Og sånn er det med all fotball egentlig også, at det er veldig mye hvilket lag det er du holder med. Fordi du kan alltid holde med Tran Mayor i England liksom, og så vet du at det vil bli slagsmål. Så det er noen sånne utrolige historier. For jeg har vært veldig mye, jeg er veldig glad i å synge hymner. Hva er favorithymnen da? Glory Glory. Ja.

Hvor står du? Du er mann, eller? Ja. Og det har jeg vært siden 1973 eller 74, da det kom fotballkort på skolen. Og så var alle Liverpool-fan. Fordi 90% av alle mennesker er jo medgangssupportere. Jeg fikk en Leeds-bag av faren min.

Og den var helt hvit. Det var kjedelig. Det var ikke mye moro. Det var litt gul i den, men det var ikke nok. Og så, faren min jobbet jo i England, frem og tilbake til England, så kom han tilbake med en som var rød, hvit og svart. Og den var jo trikolor. Og det var imponerende når du var kid. Alle de fargeimpulsene i øynene virket. Og sånn ble det laget mitt. Gikk bare på feir.

Var det fotball-VM som fascinerte deg først, eller var det klubbfotballen som... For meg var fotball gør kjedelig. Var det det? Ja, for vi farl med å spille. Ja, ja. Det var helt mulig. Bra start på en podd i serien her. Ja, det var helt utrolig hvor kjedelig det var. Og så du måtte jo lære et eller annet. Du måtte jo kunne noe. Du måtte jo få noe erfaring, for det var morsomt å se på. Ja.

Jeg skjønte ikke langrenn heller. Jeg husker fargen min så på langrenn, og så var det liksom tre kvarter å sitte og se på en sving. For å vente at det endelig kom en person inn i bildet. Og det tok jo så lang tid, så det er helt uinteressert. Og litt sånn var det med fotball i gamle dager, når kameraene var så tunge at det tok en halvtime å snu det, ikke sant? For det fikk jo aldri med deg noe, egentlig. Så alt var jo filmet med ett kamera. Veldig ofte. Ja.

Jeg var balg ut og alt, og følte egentlig at jeg ble tvunget til det. Men på et eller annet tidspunkt, så hvis du får det lenge nok og mye nok, så blir du glad i det. Samme som Delillos.

Hadde de sittet en skive, så hadde jo ingen hørt om dem. Men fordi de aldri har gitt seg, de har bare holdt på, ny plate, ny plate, så blir du til slutt glad i Lars. De tvanger oss til å like dem. Men det er noe med stay-revne. Og sånn likte jeg fotball. For plutselig så skjønte jeg hva offside var, for eksempel. Så gøy å avsløre det før dommeren. Hva?

Da var jeg liksom, da var jeg med. Men så ble jeg sendt rundt da, for å synge hymner. Så jeg har jo sunget egentlig hymner på alle arener i Norge. Er det da?

Det er sånn der på P-anlegget før match, liksom? Ja, og det er veldig vanskelig, fordi det er jo alltid sånn delay, fordi det er så lang avstand, ikke sant? Så du hører jo, det komperehører er jo allerede en sekund for sent, og så skal du snakke tilbake, og så kommer det en sekund til for sent, og så får du det i ekko. Så det er helt umulig. Så du er nødt til bare å holde takta, og synge med bare, og ikke høre egentlig. Du må bare droppe den høringen. Da går det bra. Ok.

Få ikke noen monitor eller noe? Jo, jeg fikk det. For jeg gjorde jo dette flere ganger. Så etter hvert så krevde jeg å ha in-air. At jeg kunne høre liksom låta. Og det gikk jo kjempebra når jeg hadde det. Men jeg husker jeg sang på Molde stadion. Norge skulle møte Saudi-Arabia. Og da sang jeg Slade. My oh my. I believe in loving my oh my. Det har jeg hørt, ja. Det var helt ned i dag, ja.

Det var veldig, veldig flott, og da oppdaget Drillo meg, kan du si. Oi! Ja, så Drillo startet med å oppdage meg, og så ble han redd.

Redd meg. Og den der forbindelsen at han plutselig var redd meg, det var veldig rart. Fordi da var du i NRK og en dromlebass. Ja, og hadde masse å gjøre med Drillo. For Drillo var jo da A-kjendis. Er vi på begynnelsen av 90-tallet, eller på 80-tallet? Vi er på 90-tallet vel. Jeg tror at det er rundt VM kanskje 94. Første gang Norge er med. Myggen er der. Kjetil Rektal.

Ingen er sånn kjent i Rektal, vet du. Han er jo bare skjønn. Bare skjønn? Ja. Så han er bare skjønn. Helt i mikrofonen. Ja, men du må bare skjønne at han er som en italiener, ikke sant? Han mener ikke noe med det. Nei. Han blir bare jævlig forban. Så jeg har alltid vært veldig glad i Rektal. Han er akkurat like gammel som meg, faktisk. Er det da?

Så jeg ser på han som en bror. Oi, så hyggelig at du kom så tett på truppen. Fortell om det Drillo, du ble scoutet av Drillo. Ja, men Drillo var jo da, han var jo mediersky. Han var jo Norges kjenteste person, ved siden av kanskje Kronprins Håkon Magnus. Så hadde han en veldig kjendisattitude, men han hatet media. Og så ble jeg invitert inn for å synge hymner.

Og så viste det seg at Drillo hatet musikk. Så utgangspunktet mellom meg og Drillo var jo råttent. Det var jo ikke bra. Men jeg elsket jo Drillo, for han gikk jo rundt med slagsnøvler og hadde sånn gikt. Han var folkets røst. Han var jo fra gata på en måte. Han var jo kommunist. Og kommunister er jo egentlig inkluderende på en måte. De skal jo være glad i kultur.

Eneste de vil være glad i er fotball. Og gjerne da teoretisk. Og videoopptak var han veldig... Det var han tidlig på banen på da. Og så kom med dette best uten ban. Teori, vet du. Så han ble jo veldig redd. Og så fant jo Henning Olsenis ut at de skulle lage solskjæreis. Ja.

Så de skulle levere solskjærlis, og Henning Olsen hadde lagt min elsk på meg. De synes at jeg var så morsom. Så jeg ble alltid leid inn av Henning Olsen-is, enten for julebord, eller sommerbord, eller grillbord. De skulle ha masse fest. Og jeg var med. Og så husker jeg at de ringte meg og sa at nå må Drillo få smake isen sin. Fordi Drillo hadde ikke fått smakt isen. Fordi Drillo var jo med i Ørsi. Så han hadde jo gjemt seg oppe på Norges idrettsforbund, på avdelingen fotballavdelingen.

Og der var han. Så jeg fikk med meg isen til Drillo, og pluss et par andre is som jeg skulle dele ut der oppe. Og hadde med meg hele Henning Olsen is og deres mediebyrå, som da var en kameramann, eller kameradamme. Og så kom jeg inn der, og bare, jeg åpner døren, og så bare, Drillo! Drillo! Og så ser jeg plutselig Drillo, en sånn lang gang. Litt av sånn gangen din her. Sånn lang gang, uten at det er så jævla mye i den gangen. Men den er lang.

Og helt igjen så er det masse sånne skap, sånne skap som du bruker hvis du jobber i industri. Sånne metallskap. Og så ser jeg bare Drillo går inn i det skapet. Og så låser han det. Men det er jo ikke noen annen utgang av det skapet. Han har jo ikke noen utgang på baksiden eller noe. Så jeg vet jo at nå er Drillo i det skapet. Så jeg henter en jekketralle.

Og så gikk jeg av skapet med Drillo inn i. Og så sier jeg, Drillo, du må komme ut, du skal få isen din. Ikke noe svar, vet du. Det er dødsom i graven. Drillo, kom her da. Så drar jeg med meg på den jekkedrala. Og så kommer sekretæren, Alex, Alex, du må ikke ta med Drillo. Og jeg fikk han aldri ut. Så han hadde veldig mye problemer med meg i lang tid.

Og det var Arne Scheie som brøt isen. Ok. Altså, legenden Arne Scheie fra NRK. Han sier da, fordi jeg hadde jo angrepet Arne Scheie før, jeg hadde jo wrestlet han. For jeg ville jo ha wrestling på NRK TV. Og det var helt uaktuelt for Arne Scheie, for det visste han ingenting om. Så sa jeg, da skal jeg lære deg litt. Og så tok jeg et par knep. Og da fikk Arne bakover seg, så han...

Han ble også redd meg på en måte da. Men så kom OL i Nagano, og det var i 98. Og da er Norge også med i fotballet, senere på året. Men når vi er i Japan, så må jeg hjelpe Arne litt, ikke sant? Fordi Arne, han har jo ikke lappen. Eller han har kanskje lappen, han kan ikke kjøre bil. Så han sier til meg at, Alex, du må kjøre meg til Hakoba, ikke sant? Så kjører jeg han opp og ned. Og det følte jeg at jeg og Arne får en veldig kjærlig tone. Ja.

Vi treffer hverandre og blir glad i hverandre på en måte. Og jeg har alltid vært glad i Arne da. Men det var vanskelig å komme inn til han. At han liksom... Alex, han må stoppe her med han sånn da. For da er vi blitt kompiser. Og i det Nagano-opplegget, litt sånn på fylla, litt sånn ute og styrer ordning. Du vet jo hvordan TV-journalister er. Når de er på oppdrag, så er de jo på oppdrag bare når det er direktsending. Men når den er over, da er det byen. Så jeg og...

Han er Arne Scheie og han Dalby, han var ikke jeg nødt. Terje Dalby. Og

Gunnar Grimstad, og det var ganske mange folk av disse gamle elitene som var med. Grotmål var han med, kanskje etter selve Grotmål? Han var borte da. Jeg vet ikke når Grotmål forsvant, men jeg lurer på om ikke det var nede i Dortmund. Ja, legende. Det var et eller annet sted han forsvant. Øyvind Jonsen også var jo legende, men han var også borte da. Den eldste av dem var Gunnar Grimstad. Han ser jo ung ut, men han er jo gammel.

Men i hvert fall ble jeg veldig venn med han. Og så det som skjer, er at Drillo kommer jo tilbake til landslaget. Han er jo der i 98. Og så forsvinner han, og så glir han ut. Og så kommer jeg tilbake igjen, og så da har Drillo og Arne Scheie kommentert fotball på TV. Så de har blitt venner. Og så sier Arne til Drillo en eller annen gang at «Hva, liker du ikke Alex? Nei, han må du beate med. Han er en grei kar».

Og da plutselig var Drillo å bli med meg, vet du. Så plutselig så sier han til meg, jeg må jo bli sånn motivator. Og da ble jeg motivator for Drillo. Så fra at Drillo hater meg i mange, mange år, så plutselig er han glad i meg. Så skjønner han at jeg er jo ikke farlig. Det bare virker sånn, du må bare takle Alex riktig.

Dette er 1998 før Frankrike-VM? Ja, før Frankrike-VM. Dette var vel OL inn av Gano i 98, og det tenker jeg er februar, ja. Det må jo være det. Så et par måneder før fotball-VM, ja. Så da er du motivator for landslaget inn i Frankrike-VM, så du har en sånn... Nei, jeg blir det etterpå, fordi på den tiden der så er jeg mer invitert inn som motivator for alle sponsorene. Blant annet Henning Olsnes, men også Telenor.

Jeg jobber masse til Nord også, jeg er hovedsponsor, og så er det vel Bama. Så jeg reiser masse med disse forskjellige som da hadde ansvaret. Og da er det det at jeg da var jo i 98, så var jeg vel litt sammen med Eivind Røllus og lager Fosseheim og sånt, som drev og lagde VM-låter og OL-låter og alt mulig. De jobbet jo litt i platbransjen og sånn. Og så lagde de sånne telt utenfor arenan, hvor de sang. Og der var jeg med, vet du. For der kunne jeg være med.

Drill og valdrømme. Ikke Arne heller, men jeg ble jo til slutt æresmedlem i Arne Scheie fanklubb. Og det var jo en stor ære. Da fikk jeg bildet av Arne Scheie fra ca. 1972, da han hadde tykkeste brilleglasse. Og med da det 1970-smilet til Arne, det er jo så skjarmerende. Og da var det helt utrolig å få lov til å være med oppe i Vikesjøenbakken og stå der med 150 voksne mannfolk som hadde åpent kjærlighetsforhold til Arne Scheie.

Jeg husker de sang hallelujah, og i stedet for å synge hallelujah, så var det arne skjeie. Å se denne voksne mannen stå og ta imot uforbeholden kjærlighet fra en gruppe menn, altså det er noe av det, han blir jo beskjennert.

Så han blir jo rød og sånn. Og det er jo så hyggelig. Og så ser du disse mennene. De er jo så forelsket. På en helt sånn egen måte. Det er bare idrett. Og det er egentlig bare fotball eller skihopp som klarer å gjøre dette her med folk. Hvorfor tror folk er så glad i Arne Scheie? Med alle sine rare måter å snakke på og repetisjoner og rare uttrykk. Jeg tror det er noe at folk lengter etter det trygge.

Etter en sånn trygg bastion, en sånn trygg grunnmur som aldri tar feil.

Og hvis Arne tar feil, så blir han jo fryktelig skuffet over seg selv, og rødmer lett. Og det er jo veldig hyggelig, i stedet for å være sånn som alle andre. Nei, jeg tar ikke feil! Så Arne, han er så voksen, vet du. Han tar feil og innrømmer det. Og han er egentlig en fyr som aldri tar feil. Jeg har vært med han på quiz,

Og når Arne er i quizmodus, da er det ingen som slår han. Med unntak av Arne Scheie junior, sønnen hans. Han har enda mer peiling. Jeg husker Arne hadde en veldig stor debatt med resten av sportsredaksjonen om hvor vitt det var en keeper på 60-tallet som hadde topplue eller ikke. Og da mente Arne Scheie at den toppluen var hvit. Og så fikk han en telefon av sønnen sin som sa at den toppluen var oransje.

Og da var det plutselig, da måtte han godta det, for det kom fra sønnen. Og han hadde litt mer peiling enn Arne. Så jeg skjønner ikke hvor frikken jeg kom ut og plukka sønnen til Arne Scheier. For å få han inn. Var det han du rymde? Jeg aner ikke. Jeg har egentlig aldri møtt han. Jeg har bare hørt om han. Jeg har bare hørt om han, og jeg vet at det er meg. Det er bare å google telefonkatalogen og se. Arne Scheier junior.

Han vil jo bli legendarisk. Hadde dere funnet en mann som heter Elvis Presley Junior, så hadde du tatt med han. Ja.

Det er over, jeg ender der til slutt. Så etter det er det Drillo, du kommer liksom inn på Drillo i 1998, men da er det jo, han giver vel seg ganske fort etter Frankrike i VM, og så tar Semb over. Det som skjer, ja, Semb er jo fotballtrener, assistent i begynnelsen, og blir fotballtrener for EM-laget i 2000. Det stemmer.

Men jeg tror at opplegget mitt rundt det er at jeg kommer tilbake når Drillo kommer tilbake, for Drillo blir jo da sendt til Irak og blir fotballtrener for landslaget i Irak. Veldig spennende, synes jeg. Det blir jo liksom...

Som å stikke til det landet som da hadde blitt mest bobblet på TV, liksom. Og nå er Drillo der. Det hadde vært veldig gøy å være flue på veggen der et par ganger, sånn at Drillo strekker gutta og gir ak, liksom. Det er vår form for bistående, det der nede. Ja, det er det nok. Og så kommer da Drillo tilbake igjen. Og det er når han kommer tilbake, altså hvis du husker slagene i Drammen,

med Jon Arne Riese og Jon Karev. Og Jon Arne Riese spytte på Jon Karev, og Jon Karev slår ned Jon Arne Riese. Og da er det jo litt krise i landslagetroppen. Hvor var de begynt å krangle igjen? Var det på treningsfeltet? Det var i Drammen. I Drammen? På treningsfeltet? Ja, jeg tror det. Det var hvertfall noe råttent i landslaget. Så de ble ikke venner med det første. Det var noe ego. Du har jo Riese på toppen på Liverpool.

Er det rett etter han vunnet Champions League i tillegg også? Det kan det være. Er det 2005 eller 2006? Ja, for han er hot i Liverpool. 2007-2008. Ja, og Kare var jo også på sin peak på mange måter. To enorme egor. Ja, og veldig uenig.

Og da føler hele Norge at nå er landslaget on the brink. Er det rett før alt går til helvete, og at dette er tilstanden til landslaget. Så det er mye sorg i Norge rundt dette. Og jeg har jo alltid vært av den oppfatningen at det er jo ingen som gir meg en jobb. Den må jeg ta.

Det er det jeg gjør. Jeg tar rett og slett rollen som inspirator og et slags sånn forbilde for landslaget. Og etter hvert også fredsmegler. Ja, og hvis jeg sier det til Drillo, jeg har nå blitt deres motivator, jeg er ansatt av fotballforbundet, da tror Drillo på det med en gang. Og sånn ble jeg det. Da ble jeg invitert for å være med som motivator. I flere tilstillinger, jeg gikk jo da gjennom hele landslaget, jeg dro til London,

og møtte han der Hangeland. Han Hangeland var jo da i Forsvarsspiller. Jeg dro opp til Blackburn og møtte Gunsten. Han var også på det laget. Fy faen for et lag vi hadde på den tiden der. Ja, de klarte ingenting. Men det var et veldig godt lag. Ja, fy faen.

Da hadde jo enkeltpersoner. Det var vanskelig å få dem til å fungere sammen. Mens nå er jo laget yngre, og det er jo lettere å ordne opp i disse yngre gutta. Og de er mye mer striglet nå. De spiser sunt, legger seg tidlig, trener, biohacker. Du har ikke myggen som er tørst. Du tror du får det oppdraget.

å ta vare på disse fotballspillerne. Og det jeg tenkte da, når jeg skulle da være motivator, det var at jeg ville få denne konflikten begravet. Altså mellom Jon Arne Riese og Jon Kare. Så jeg bestemte meg for å innarbeide meg hos Jon Arne Riese. Jeg så på han som vanskeligst, og det var han. Hvorfor det?

Jeg vet ikke, det har kanskje noe med oppdragelse å gjøre, et eller annet som gjør at du er verdensmester før du er det på en måte. At du løfter opp ditt eget ego, og det er ikke dumt å gjøre det, for du skal jo være best på banen og sånt, men det er ikke alltid det funker.

Så man må jo være litt sosialintelligent, selv om man er fotballspiller også. Og der følte jeg vel det at den som blir vanskeligst å få på banen her, og innrømme at den har gjort en feil, er Jon Arne Risse. Og jeg hadde helt rett. Men hvem var det som spyttet på? Det var Jon Arne Risse som spyttet på Karev, og Karev lappet ned Jon Arne Risse. Så de hadde en slagende i drammen. Og jeg tenker at Jon Arne Risse hadde en måte å være på som sikkert provoserte

Men begge de to er jo menn, og begge to har jo et rykte for å ha hatt noen damehistorier også. Så de har veldig lite skjeve egenskaper. Og så tenkte jeg at hvis jeg skal få fram Jon Arne Risse, så må jeg finne noe i han som gjør at jeg kan bygge videre på et vennskap med Jon Karev. Det var vanskelig, ass. Det var vanskelig å finne, for Jon Arne Risse, han vet akkurat hvor han vil, akkurat hva han skal, men det er ikke alltid så vel overveid. Nei.

Så jeg måtte prøve å komme inn under huden til Jon Arne Risse uten at han følte at han hadde blitt homo. Fordi hvis han skulle bli venn med Jon Karev, så var det som å bli homo da, i hans øyne. Ikke sant. Altså, det var kanskje ikke det, men det var sånn jeg skjønte det. Og det var nok riktig. Så jeg brukte lang tid på Jon Arne Risse, pratet masse med han, og til slutt så ble vi... Vi ble ikke venner akkurat, men...

Jeg kunne prate til han uten at han gikk inn i et skap, sånn som Drillo. Hva var det dere pratet om da? Det var hvordan vi skulle kunne... Og her måtte jeg bruke litt list. For jeg kunne jo ikke si til han at jeg skulle få han til å bli venn med Jon Karev. Fordi de var jo stue på hver sin side av treningsfeltet. De spilte ikke ballen til hverandre. De gikk heller ikke forbi hverandre. Men så fikk jeg Jon Andrisen...

Det finnes et veldig godt menneske inni Jon Arne Risse, men fordi han er redd for å vise følelser, så holder han litt inne, og da vil han fremstå som litt stutt.

Jeg tenkte at jeg har deg, Jon Arne Risse, men han skulle jo bli den vanskeligste av deg. Og det skjønte jeg i begynnelsen. Så gikk jeg til Jon Karev, det var pianøtter. Han var jo glad av han. Du bare smiler til Jon Karev, så er han glad. Og så var det det å få disse gutta sammen. Så tok jeg begge gutta nærme, sånn at jeg hadde begge på samme sted. Jon Arne Risse begynte jo å nekte meg en gang. Ok.

Jon Arne Risse, nå har jeg snakket med deg ti ganger nå må du slappe deg litt, kan vi ta den kranglingen etterpå nå bare venter du litt Jon Karev, nå skal du gi Jon Arne Risse en kos og det er på TV, det må ligge på YouTube jeg håper det, men det kose øyeblikket hvor de koser, Jon Arne Risse veldig motvillig Jon Karev, gi litt faen

Men de gjør det, og de tar hverandre i hånda, og det blir på en måte et vennskapsmøte, og konflikten legger seg, og så kommer Drillo med tårer i øynene og sier at, Alex, tusen takk.

Jobben min var sikret. Jeg var motivator for landslaget. Kom vi til VM? Nei. Det lille eddelsen vi hadde, energien i gruppa forsvant helt. Litt hat bør du føle. På et eller annet vis. Du fjerte det lille som var rivalisering i hele gruppa der. Jeg gjorde det. Heldigvis var han en av forsvarsspillere og en av angrepsspillere. Hvis

De ble ganske gode, men de manglet litt av denne leveringskvaliteten på midtbanen. Det var for en tid å tenke tilbake på at... Nå har vi Ødegård, og det er første gang vi har hatt en midtbanespiller som er så precis. Kanskje vi hadde det i Myggen. For Myggen var veldig bra til å bryte ballbaner på finden, og da gikk jo egentlig spillet mest i forsvarsspill. Nå føler jeg at vi har begynt å definere vår egen type angrepsspill.

Og det synes jeg er spennende. Det må også yngre grupper nå som er hyppet på å bli fotballspillere lære av. For det er litt sånn som hockey. Vi kan være dårlig i hockey årevis, hvis vi plutselig klarer å ta det siste steget opp. Og det vil jo gangne alle. Så jeg håper at vi gjør det. Og så er jeg hyppet på å bli motivator igjen, jeg, egentlig. Så jeg tror vi må ta oss og prate litt med Ståle Solbakken. Jeg har jobbet med Ståle Solbakken før. Jeg var æresmedlem i hans gamle fotballag.

som heter Gran eller noe. Grue. Grue og Gran. Tett sted oppe. Rett nord av Kongsvinger. Så jeg var der oppe og spilte...

Han er jo hamkammegutt. Han slo innom på hamkamm, gjorde han ikke det? Han begynte vel det, kanskje. Jeg tror han begynte på grue. Jeg tror han begynte på grue, men grue er jo 7. divisjon eller noe. Kanskje 6. Men han kom seg opp. Når han kom til hamkamm, så kom han opp det nivået, opp til...

Første divisjon da, eller eliteserien. Det var lett å se Ståle Solenbakken spille fotball. Han hadde tatt løpestilen til Frank Strandli. Det var i brystet langt foran knæra og hånda. Ja, det husker jeg. Spesielt løpestil. Men han ble jo en bauta på midtbanen. Ja, og så hadde han voksen hårsveis i ung alder. Skalla. Litt sånn de bulgarske fotballskjermene. I starten tror jeg han hadde hentesveis også.

En liten stund. Men det ble jo veldig umoderne, så da forsvant det. Jeg tror Solbakken huskes jo best for trenerjobbene. Og den der legendariske reprimanden, når han bare gir deg en hårføn her til NRK-reporteren, han der...

Han veldig snille, søte NRK-reporteren som prøver å få et intervju med Solbakken. Husker du det? Nei. Husker du det? Det er fra i garderoben der. Da har jeg i hvert fall sagt fra. Da har jeg i hvert fall prøvd. Da heter han som gikk over til hoppsporten etter hvert også. Journalist? Ja, NRK. Veldig koselig sportsanker på 2010-tallet, tror jeg det var.

Fy faen, det der må vi finne ut av. Husker du ikke han? Jeg tror alle liksom... Lars Bystøl? Nei, nei, nei. Jeg husker Lars Bystøl, han datte i Oslohavn, rett ut av Fage Brygge. Ikke helt edre.

Dagen etterpå så sto han på toppen av Amagolden og vant. Det er så bra. Det er mange fotballspillere som har skrevet i biografiene sin at de har jo spilt fotballmatchet dagen etter grisefylla og levert. Steven Gerrard og sånt har jo vært bakfull som faen. Var det ikke det som er svær greie på fotball-VM i 94 også at de gutta dro ut og drakk pils? Jo, det var myggen. Ja.

Og Henning Berg Byturen, det var VG-stoff i fire dager For myggen er hyggelig, vet du Og det blir jo dobbelt så hyggelig med en øl Så De skjønte det Men så bra, vi skal jo da begynne Å prate om fotball-VM Vi skal det

Vi skal gå for ... Nå har vi snakket snart i 40 minutter. Skal vi gå gjennom hva vi skal gjøre i en podcast? Nei, det er jo kanskje på tide. Klipper du det ned? Nei, det driver vi ikke med. Klipping på Fornembu, det er lærte av Kappelen. Det skal du ikke gjøre, du skal bare la det stå. Planen vår, da skal vi si litt om planen vår. Vi går gjennom gruppene.

Og det er jo helvetes mange grupper nå, det er jo helt ned i bokstaven. Det heter L. Det heter L nå, ja. Det er nesten som å være på Roskilde. A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L. Så det blir tolv grupper da. Det er jo verre enn Roskilde, du vet, når du skal finne teltplassen enn der, så er det for at man er på Q og T og sånt, da skjønner du at du er ute og går litt. Jeg er rasklært til å finne teltplassen min inne i Roskilde by. Ja, det er det.

For å få litt fred fra alle hjørnmenn. Ja, ikke sant? Så vi skal gjennom alle grupper nå. Og du har jo nesten reist...

i alle VM-landene. Det er vel noen få unntak her? Ja, det er det. Det er noen unntak, men jeg har vært i veldig mange av disse landene og hatt forskjellige opplevelser der, og kan liksom forklare litt om hva som kjennetegner disse forskjellige landene, og hvordan tilknytning de har til fotball. Det blir både en slags reisememoirer og en slags reiseguide og historiepodcast her. Ja, og hva vi kan forvente oss. Ja.

Så vi kan jo komme med litt sånn råd hvis folk skal tippe og sånn. Ja, det synes jeg vi skal gjøre. Ja, litt sånn innganger til hvem som kommer til å vinne hva. Ja, det er lurt. Og så gjerne så kommer vi med oss med råd. Haiti for eksempel. Ja. Fantastisk. Ja. Altså, et land hvor religionen er voodoo, da blir det bra fotball. Jeg lover deg det.

Da glemmer jeg bare å komme tilbake til det. Også curacao. Det er mye det bylandet vi er med i i år. Ja, curacao, da tenker jeg på bestemor. Og så tenker jeg på hun, hun fikk en curacao til kaffen. Hva er en curacao for de som lurer på det? Det er en likør. Og den kommer jo fra det landet, som er da like stort som bygde.

Det er jo en bitteliten øye. Nesten uten folk. Og det er jo helt fantastisk. Det er større prestasjon at Kuraså er i VM enn i Island. Og det er jo spinnmilt. Ja, det er det. Men 48 land i år, det blir jo bare mer og mer. Til slutt er det jo flere land som er med som ikke er med. Ja, og det er jo hyggelig, for da kan jo Norge kvalifisere seg flere ganger. Det er jo alltid bra å være der.

Vi måtte vente til det ble 48 land før vi greide å komme oss ned. Men nå skjedde det jo med stil da, nå var det jo totalt overlegen. Ja, helt utrolig. Danmark engang er ikke kvalifisert enda, tenkte jeg.

Så det er, Norge er der. Norge står på lista. Sammen med land som Kuraso. Håper du at Danmark, har du nok historier og nok stoff på Danmark, eller håper du noen andre land tar den plassen som er playoff nå? Jeg håper jo at noen andre land gjør det. Selv om Danmark, jeg har jo veldig mange morsomme historier fra Danmark da. Danmark er jo litt sånn,

Skandinavia er ukontrollert. Akkurat. Alt annet er det kontroll på, ikke sant? Utenom Danmark. For du vet at her skjer det ting. Og Danmark har jo veldig mange spennende steder, og det er ikke så langt imellom det heller. Du kan vel rekke over det landet i løpet av en dag, sikkert. Mm.

Så det er jo... Ja, så du gødde Norge ved broer og... Og så er det jo det som er gøy med Danmark, er jo at vi er jo danskere alle sammen i Norge. Ja. Altså halvparten av Norge har jo dansk DNA. Etter Svartedauen så var det ikke så mange nordmenn igjen, og vi ble jo sakte men sikkert okkupert av Danmark. De utslettet så mye av norsk historie og bare...

brant opp bøker og steder. De var ganske brutale, måtte norske kulturhistoriene ha hørt. Ja, men de var også bra på en måte. Fienden var jo definert i Sverige, egentlig. Norge hadde mest problemer med Sverige. Og da, spesielt etter Kalmarunionen og Stockholm-massakeren, hvor Danmark dro rett opp til Stockholm og drepte alle prestene og alle dommerne og hele kongfamilien, og alt gikk ned.

Og da ble jo Sverige, som da var et ganske nytt land på en måte, Svearike, ble jo da definert som dansk finde, og i og med at vi lå under Danmark, så var det veldig enkelt for oss også å få et veldig greit findebilde. Så vi er jo brorfolk med egentlig Danmark. Og det er veldig uvanlig å si glass om is, for eksempel, i Norge. Det er jo typisk svensk, eller igelkott for pinsvinn.

Det er jo helt umulig å vite hva du prater om. Igelkott. Det er jo ut som et kjøleskap. Men hva med Grønland og Skjettland? Grønland er jo Danmark, men Grønland er ikke kvalifisert. Ikke enda. Har de eget fotballag? Jeg vet ikke. Vi skal ta det tilbake igjen. Vi mistet jo Grønland og disse øyene. Det er i samme moment egentlig. Ut fra vikingtida og inn i svartedauen, 12-1300-tallet,

så mister jo Norge sakte, men sikkert etter Svartedauen, så blir jo ikke bare Norge konfiskert, men også norske kolonier. Og det gjelder jo Færøyene også. Skjetteland og sånn hadde vi allerede mistet, kanskje, men... Færøyene er faen for koselig lite høysamfunn.

Ja, de har også en bra fotballag. Fy faen, ja, det er helt imponerende. Det er litt sånn, det er nytt med moderne fotballer at de små nasjonene hevder seg så jævlig bra opp mot de store, at det spranget, jeg husker fotballheim helt opp til egentlig kanskje 2020-årene, så var det alltid et sånt alt for stort gap mellom Angola og Tyskland. Men nå er det faen, altså, det er game on. Så er det litt små landene, så Færøyene, Island, er et helvete å slå for de små nasjonene, for det er så høyt nivå. Ja.

Men i starten så var det jo bare Uruguay som vant. Jeg tror de har vunnet fotball-VM to ganger, og det er de to første. Så de var veldig gode i begynnelsen. De hadde også et jævlig bra år i 2014, var det ikke det? Med Diego Forlan. Det kom helt til kvarten eller semen, eller hva for noe. Ja, Forlan. Han spilte på matchen. Ja, fabelaktig fyr.

Nei, til Færøyene fotballlag. Det var veldig koselig på Færøyene. De skjønte jo norsk der. Jeg synes at når du reiser så langt, tenker du sånn, plutselig kan du gå og prate norsk i butikkene der. Jeg synes det var et undelig. Det var et veldig koselig sted. Også det er et gammelt norskt sted, rett og slett. Også overtatt av Danmark. Men du hadde også Orkenøyene og Skjettland.

Når du kommer til Sketteland i dag, så er det akkurat det samme. Det er norske flagg i byvåpnet på Sketteland. En gang skulle vi gifte vekk kongens datter til England, og da var medgiften, altså det damefamilien gir til mannefamilien,

Det var da Guernsey, Jersey, I Love Man, Orkene i øynene, og Shetland ble gitt som medgift. Og bare ga vekk øyet på den tiden. Ja, med hudronningen enda, altså prinsessedatteren, endelig fikk de gifta vekk henne. Hun var vanskelig å gifte vekk, hun var ikke så fin.

Og derfor, men hun kom jo ikke fram heller. Hun druknet jo. På vei mot England, på vei mot prinsen sin, så gikk han ned. Men medgiften ble gitt allikevel. Selv om prinsessen var død. Høres ut som noen senking av det skipet. Jeg tror han visste hvordan han så ut. Hahaha!

Jeg tenker at her må vi finne på noe. Så hun lille prinsesse stygg, hun gikk rett ned. Omtrent ekofisk, det er ekofisk som ligger i dag.

Vi snakket jo om det før vi gikk på, at det har vært spennende å gå inn i en kongefamilie. Vi snakket litt om Russland og Tsarene før vi gikk på her, at det er mye snacks. Det er mye snacks. Vi har dine reiseminner, historier, og så har vi disse her makrotingene med samfunnet. Der kommer det inn dette med at jeg hele tiden skal gratulere folk, og at jeg skal synge hymner. Hvis du googler gratulatør, da får du bilder av meg og Kong Harald. Ja.

Så jeg skal, og det er litt av det som jeg synes er moro da, med fotball og alt, er jo det å gratulere, og lage hymner, og løfte det litt, sånn at det blir svung. Altså vi skal hylle, og det skal gjøres med stil. Og det er det jeg kan. Så du har jo møtt Kong Harald mange ganger du er oppe i nå. Ja, nå har det blitt noen ganger. Jeg husker jeg sang jo, han var jo med i, ikke i fotballhjem, men han var med i VM i seiling. Yes.

Jeg lurer på om jeg ikke vant også. Og da skulle jeg synge hymne til kongen. Og da sto han der og hadde mottatt pokal. Og da sier jeg, nå skal jeg synge en hymne fra en konge til en annen. Og det var fra Elvis da. King of Rock. Så jeg sa glory, glory, hallelujah på kongen. Og kongen synes det var fantastisk. Han begynte til og med å gjøre et parkat der på siden der. For det gjør jo jeg da, det gjør jo dem en gang. Elvis gjør jo det. Ja.

Jeg har jo lært mye av min stage appearance, altså min scenetilstedeværelse, har jeg lært av Elvis. Jeg tror første gang jeg så deg på scenen var vel, kan det ha vært på Rondo, eller et eller annet hos Petter Nome, et eller annet fredagsshow hvor du fremførte Bobby Brown, et eller annet. Ja, det husker jeg. Jeg husker ikke hvilket program det var, men jeg husker jeg sang den sangen. Ja, og det husker jeg, og det kom også på Absolute Music. Ja. Og det er jo, da har du gjort det. Da har du fått det til. Ja, det var veldig gøy.

Det var jo Klaus Wiese i NRK som ville at jeg skulle gjøre Bobby Brown. Ja, men kanskje det var hans fredagsshow han hadde jo også. Alle de som ble sjefer senere i NRK hadde jo sitt eget fredagsshow, tydeligvis. Ja!

Jeg var jo der. Det var jo skleisviset. Det var jo mitt. Jeg hadde jo, før jeg var 25, så hadde jo jeg hatt ti comeback. Hver gang jeg var på TV så sto det sånn, Alex med nytt comeback. Det er bra når du har hatt hundre comeback, betyr jo bare at du har vært der hele tiden. Så comeback er alltid bra.

Med comeback som fotballspiller, det er også litt morsomt. Vi kan jo også gå gjennom litt triks og muligheter. Det er jo veldig mange morsomme nye typer driblinger som blir også gjort.

Jeg er veldig fascinert av det. Hvor mange måter går an å gå forbi en fyr, liksom, med et par driblekunnskaper? For det er det du må kunne. Det er der vi må være sterke. Er det ikke bare skuddfint at Messi, du trenger vel ikke noe mer enn det? Nei, i hvert fall ikke hvis du står der Messi står. Men det er veldig mye morsomme løsninger. Vi må bli finulige. Men det er et par vanskelige lag vi skal møte. Som Brasil, for eksempel. Ja.

Du skal aldri undervurdere Brasil. Det var drillet hos Nord, var det ikke det? Jo, det tror jeg. Det høres i hvert fall klokt ut. Er ikke vi det eneste? Ja, men det er, altså, Brasil er insane. Hvis du går på Copacabana, så er det vel 25 fotballbaner på Copacabana, altså på stranda. Og hvis du har spilt fotball i sand,

så vet du hvor umulig det er det er jo bare tull og de løper rundt barbeinte, de har jo ikke råd til fotballsko de har jo ikke råd til badeboks engang så de er jo helt nakne og så løper de rundt, og så er det one touch hele tiden og så ligger det folk og soler seg mellom og så blir jeg så imponert at ingen av de som ligger og soler seg er i nærheten av ballen men ballen går jo frem og tilbake overalt på den banen men at de klarer det og ingen av de er jo fotballspillere

Så jeg husker jeg satt og diskuterte med en brasilianer på en kafé, for det er masse kaféer bortover hele Copacabana. Og så sitter jeg og prater med han, og så sier han det at, du vet det, Brasil har ti landslag. Ti? Ti landslag som er like gode. Og da kan du tenke, hvilket landslag skal vi sende? Og det sier litt om nivået. Det er varmt og godt, det er 30 grader hver dag, og de gjør ikke noe annet enn å spille fotball.

og vase rundt, og de har ikke noen fotballakademi eller noe, det trenger de ikke, for de er dritgode når de er ti år, ikke sant? Og det er helt utrolig. Så hadde jeg vært sånn et talentspeider, så er det bare å ta seg en halvliter og sette seg på Copacabana og titte, og så få navnet på gutta da. Jeg tror jeg har jobbet til det. Kanskje jeg kunne vært talentspeide for Molde for eksempel, kommet hjem med ti brasilianere, som hadde bare erstattet det lageret hun allerede har.

Det er veldig spennende, synes jeg, at de er så opptatt av fotball her nede. Det var en liten hack i Norge på en periode, at vi var og hentet masse nigerianske fotballtalenter før europæerne egentlig fant ut av det. Vi fikk Johan Jono, Mikkel og sånt til lyn.

Så vi hadde en liten loophole i norsk fotball en periode der, hvor vi fant talenter som ikke de andre klubbene hadde greid å få tak i nå. Ja, for du må sende ut talentspeidere, og de må rett og slett komme seg til sånne land som du nærmest ikke har hørt om. Og i Afrika så er de også veldig gode i fotball, for de har muligheten til å spille hele tiden. Og kjeder du deg, så går du ut og spiller fotball på løkka, og så vips, så blir de gode. Mens i Norge så er det jo

Halvåret med snø da. Så hadde du den siste Afrikamesterskap-finalen da, hvor det ble dømt straffespark på overtid. Det var stort likt. Og da blir det så det ene der, hva var det? Lupa om det var Senegals landslagsjef ble så forbannet at han kjørte hele gjengen inn i garderoben.

Det finner vi oss ikke i, faen eller. Ikke av banen. Det finner vi oss ikke i. Det er bare sånn protest. Faen, dette her gidder vi ikke. Det er alltid noe jævla eksel i de afrikamesterskapene. Men så står han mann ned, og han gamle lydpulsstjernen står igjen der, bare sånn, nei, vi kan ikke gjøre det. Vi må...

Vi må jo stå her og ta tape som menn. Men så går det akkurat langt nok tid til at han straffetakeren blir jo fullstendig syka ut igjen. Så han bommer jo. Ja, han gjør det. Så det går til ekstra engang, og så vinner vel sening til slutt, tror jeg. Ja. Han må gjøre oss syke, han, vet du. Det ligger mye i syke, altså. Fy faen, men apropos når du nevnte det med Drillo. For jeg tror også Norge er et av få land som Brasil aldri har slått noen gang.

I fotball. Det må vi kanskje faktasjekke, men jeg tror det er en sånn fun fact-greie. At Norge er det eneste landet som har slått Brasil? Nei, Norge er det eneste landet som Brasil ikke har vunnet over. Ja. Som de bare har tapt, eller spilt uøverport. Jeg tror de aldri har slått Norge. Nei. Jeg lurer på det. Det tror jeg faktisk på. Jeg kan ikke huske at Norge har tapt mot Brasil. Jeg husker det her mot fotball-VM i 98, når de slo Brasil. Ja.

med det eminente straffesparket til min største helt, Kjetil Rekdal. Ja, fy faen, det er fy faen for press. Og så er det andre... Men Kjetil Rekdal er nådeløs, ikke sant? Han har ikke humor heller. Så du vet at han er seriøs. Kjet til siste slutt. Det er det som er så fint med Kjetil Rekdal. Det har Kjetil Rekdal til felles med Arne Schei.

Ja, det er riktig. Det er riktig. Vi har Kenny Pants med oss her også. Han holder orden på telefonen. Det er manager Erik borte i stolen her. Ja, vi kaller deg researcher. Ja, researcher her borte som kommer til å være med oss hele veien. Ja, når han er researcher så går han under pseudonymet Kenny Pants. Ok, da må jeg lære meg det. Så Kenny, han finner ut om det vi prater om er sant eller ikke. Hahaha.

Jeg tror også det er sant at Drillo brukte alltid, må aldri undervurdere, bare fylle inn. England, Brasil, Tyskland, må ikke undervurdere de gutta der. Så han hadde en egen måte til å motivere

landslagene sine og spillernes sine. Han var veldig fokusert på forsvarsspill. Det var å drille hos... Og videoanalyse. Ja, og forsvarsspillet. De skulle ikke slippe inn mål bak, så var det ikke så veldig mye planer om hvordan vi skulle lage mål. Da du flo på hastningen da. Det var jo å dreie det løs så langt du kunne, og så skulle du flo og stå der oppe for han var høyest.

Så han kunne hedde den, men han visste jo ikke hvor han skulle hedde. Så det var litt sånn, noen ganger gikk det til høyre, andre ganger til venstre. Og så av og til var det en kar som var der. Det var jo jeg og Norge fjørte ofte i 94, da vi fikk den der straffen. Ja, og Gjøran Sørlott. Ja, men han var ikke med til 94. Han var i hvert fall med i den tiden der. Han er litt eldre enn meg i Gjøran. Jeg husker jeg var med han på fangene på Forte. Det var helt utrolig. Gjøran Sørlott og meg.

På en sånn fort. Og mye av Gunnarsen. Det ble jo bare kos. Ja, gjorde det. Jeg lurer på om ikke Sputnik var med også. Så det var en sånn koselig gjeng, det. Og likevel ble kalt inn på mesternes mester også. Ja, der hadde jeg ikke hatt så mye å gjøre, men jeg var bra på å fagne på fortet. Det var veldig hyggelig. Og jeg ble veldig god venn, eller jeg ble i hvert fall bekjent da, med å gjøre han så lott. Ja, gjorde du det.

Ja, og Mini. Du må ikke glemme Mini. Mini, ja! Han må vi sette på ønskelisten vår. Ja, Mini. Han kan komme inn, han kan prate om alt. Har han holdt litt lav profil i siste årene, eller bare meg? Ja, nei, han har vel skjønt at han ikke bør prate hele tiden. Jeg stemmer det. Det var jo litt av mediestorm på han. Jeg husker ikke hva det var. Det var mediestorm rundt han hele tiden. Ja.

Det var luftens baron. Det ble galt. Luftens baron. Var det ikke luftens patron da? Ja, ja. Han stuknikka så jævla mye. Ja, han gjorde det. Det lå han i luften og gollet på hodet. Så er det jo 1,60 høy. Men det beste var jo, og da kom Salto da. Han tok jo alltid Salto. Jeg mener, jeg er helt nydelig. Men han har liksom en litt undervurdert karriere, for han var jo med på Rosenborg på Høydalen, og var jo en jævla god vingspiller. Ja, hele...

høyderen av da. Ja, ja, ja. Han var veldig god. Ja. Gav seg aldri, vet du. Hissig. Nordlendinget, egentlig. Ja, men stelte litt til Bergenser og derfor han fant seg godt rett med David Vattne, tror jeg. Ja, ja. Det var en legend. Ja, ja. De to var gøy. Helt, helt utrolig. Jeg elsket Mini, og jeg elsker David Vattne også. Han var helt ut av kontroll, begge to. Hahaha.

Visste aldri noe om mikrofonen var skrudd på, eller så plutselig så ramte ut noe. Det er alltid morsomt med folk som blir forbanna uten grunn. Men du, har jeg noen gang sett deg forbanna, må jeg tenke? Du er jo alltid sånn som vi har likt deg, eller som vi har lært deg å elske. Du har alltid godt humør, energisk, latteren din, men har vi sett deg forbanna på TV noen gang? Nei.

Nei, det vet jeg ikke. Sånn er det noe gitt, faen eller? Nei, det tror jeg aldri. Men jeg tror jeg har vært forbannet særlig når det gjelder fotball. Og det blir dømt mot deg. Og det er helt uaktuelt. Da kan jeg bli forbannet. Men er du alltid så godt humør og alltid sånn energisk og finner den snule negativ til det positive? Er du sånn hele tiden? Ja, for jeg ser alltid etter gleden. Altid etter det koselige, det morsomme.

Og så tenker jeg sånn at nå kan jeg jo bli forbanna og sur og sånn, men så tenker jeg, skal jeg gidde å kaste på tida på det liksom? For da får du jo bare vondt i magen, og så blir du syk, og jeg tenker at er du glad, så er stemningen fint.

Du må gjenta det. Du ser på fartstumper som hopper. Ja, og det er jo det det er. Det er jo alltid gøy å ta en fartstumpe i litt høy fart. Riktig. Hva biler har du kjøret da? Ja.

akkurat nå kjører jeg Tesla det er veldig fint veldig bra fjærer ute på X'en så da kan du gi bånd gass over disse fartstumpene du får egentlig ikke noe svev nei men en gammel Toyota så får du svev ja men du får svev helt frem til bakehjulet av fartstumpen og så får du en sånn bang forover men det er utrolig hva de bilene tåler ja

Så det gjelder bare å se på alle disse hindringene som løsninger. Hvis du står på snowboarden ned en bakke, og du ser en liten klump, så tenker du jo ikke at her skal jeg kjøre sakte. Vi burde sendt deg ut på en kulekjøringsløy på. Hvis du liker dumper så godt, så er det jo noe du kunne gjort i gamle dager. Kuler er jo helt nydelig. Lens, altså, kender jeg en drå på kuler. Er det det? Kulekjører? Ja. Ja, ja.

Det var en god en gang i tiden, da er man jo god. Han slo Ole Kristian Furuseth i Slalom, og han vant i Olympisk guld. Ja, men du slo han hver gang. Det er jo gøy at det er glatt.

Jeg synes jo det. Når du kjører når det er gladt, du kan sladde i vanlige svinger liksom. Men det er jo litt kjedelig med Tesla, da har du ikke brekket. Ja, det er sant. Men du har gassen da. Så du kan vippe en Tesla også. Kanskje du bestiller en sånn egen håndbrekk utgave av Tesla. Du kan ta vekk den antisklig greia i Tesla, og da drar du rundt. Jeg pleier alltid å sjekke

Når jeg kjører bil, uansett hvor jeg skal, så sjekker jeg hvor glatt det er. Og her hvor vi er nå, på Snarøya, eller altså på Fornebo, her er det jo masse store og åpne plasser. Så da kjører jeg bilen ut der, og så tester jeg hvor mye den sklir i dag. Så kjører jeg veldig høy fart, og drar rundt, og så kjenner du hvordan bilen fungerer. Og vips, så kan du kjøre fornuftig i gateplan. Fordi en sladd er jo bare trygghet.

Så lenge det er en sled. Det er jo øyeblikkene før du setter sledden som er farlig. For du skal jo kontrollere sledden, men i det du kontrollerer sledden, så kan du sledde hvor som helst. Og så er det trygt. Så du må ha den inne i kroppen. Nå høres det ut som du snakker om Fornebu i det det ble lagt ned, og det var sånn Big Brother og en lang flystripe her som ingen passet på, hvor du bare kunne gønne på den tiden der. Det er litt rann igjen av flystripen igjen, på baksiden av det tårnet der.

De sier at det er en gangvei, men det er jo bare å kjøre bilen. Du mener Nansenparken? Det er bare å kjøre bilen. Det er folk der at det er gangvei. Hvis det er folketomt, så er det jo bare å sledde. Men jeg synes det er veldig gøy, og så er det alltid moro når du tar med deg folk som ikke er vant til sledding i bilen. Jeg husker jeg hadde med meg en dame en gang som var modellmamma. Jeg tror hun egentlig aldri hadde kjørt bil før.

Hun var litt koselig, veldig søt dame, veldig opptatt av stil, og veldig opptatt av kvinnelige modeller, som hun da skulle vise frem i en eller annen setting. Og da hoppet hun i bilen min, og da hadde det akkurat vært snøfall etter 20 centimeter, så jeg tenkte jeg skulle ta et par larver før jeg kjørte ut på motorveien. Og det ansiktet hennes...

Men jeg begynte å dra rundt i ringen. Hun hadde jo aldri sledda med noe som helst. Og det var så gøy å se. Jeg så henne i hylle. Så jeg dro på mer da. Enda mer smultringer.

Og det var så gøy. Så det er alltid moro å ta med folk som aldri har kjørt rallybil, og så late som om du mister kontroll på et eller annet sted. For denne hylingen, den er så bra. Og så er det den der etterpå. Jeg måtte jo bare sjekke bilen hvordan den var og sladde med den i dag. Jeg slapp av dette, det går bra. Og det er veldig koselig.

Da folk havner litt på en tynn tråd, og vi kommuniserer, det liker jeg. Når du først setter klypen i folk, både i nakken og i sjela, så virker det som at man slipper ikke helt ... De slipper ikke unna før du slipper taket. Du har litt sånn menneskegrep. Er du enig, Erik? Ja.

Ja, men det er jo det at... Som pulling power også. Ja, men litt sånn at du ser ut som jeg mener det veldig stert, men det er ikke så viktig. Ikke sant? Det er bare... Jeg liker når folk blir overrasket. Det liker jeg egentlig i alle situasjoner. Folk når de finner på et eller annet, gjør et eller annet i nuet, og da gjerne mens vi filmer. Det kan være veldig hyggelig.

Det blir spennende å se da når vi skal snakke her i timingsvis gjennom alle gruppene og helt frem til fotball-VM. Vi har jo ikke møtt hverandre før vi hadde en liten lunsj ut på Majas på Fornebø her. Så vi skal jo liksom lære å bli litt kjent med hverandre på din måte da, ved å prate oss gjennom ting og så

blir jeg nysgjerrig, kommer liksom bare til deg, for jeg spør bare sånn, er det noen sider av deg vi ikke ser, for eksempel, er det liksom den der, har du noen ganger nesten resignert, eller blitt sånn, faen, nå gidder jeg ikke mer, eller nå skal jeg trekke meg ut, eller altså, er det noen mørke stunder der? Noen ganger er jeg ikke like meg selv, når jeg ser det, liksom. Og jeg ser det om igjen? Ja, hvis jeg ser at jeg begynner å konsentrere meg. Ok.

Det synes jeg er døft. Døft? Ja, særlig på TV da. For når du konsentrerer deg, så klarer du ikke å gjøre noe annet. Da er du jo veldig konsentrert. Jeg spilte VM i sjakk for kjendiser på NRK. Og da måtte jeg tenke meg hva er neste trekk. Og da er jeg jo ikke på TV. Så da begynner jeg å ligne på Magnus Carlsen.

Sånn litt av han krullet i året. Du ser at det her går tankesett opp på høyger. Men da kan ikke jeg være morsom og hyggelig Alex på en måte. Ja, du må velge. Så det er noen ganger det liker jeg ikke. De gangene jeg fremstår konsentrert. Når du har levert høyt podcastnivå nå i fire timer på Forneberg snart, er det da hjem og bare skru av lyset, sette på noe klassisk musikk, finne fram noe? Det er ikke dumt.

Det høres veldig bra ut. Jeg hører ikke så mye på klassisk, jeg hører mest på space rock fra 50-tallet. Det er sant, for det burde jeg tenkt at du har jo eget rockprogram, eller hadde hvertfall det på denne radio rock. Jeg er på radio rock igjen da. Og du er det da? Ja, jeg kårer hver eneste uke ukens tettsted. Har du sluttet med gjester der?

Nei, du var veldig glad om du kunne komme og hilse på Pedro da. Ja, selvfølgelig. Vi har alltid muligheten for å ha en gjest, men det er jo så få interessante folk. Det er så morsomt at det var veldig mye... Da jeg startet med podden her, så var du veldig aktiv på Radio Rock, og da filmet dere mye å la ut. Ja. Det var det jeg sa til deg sist, at det morsomste med podcasten din, og du hadde veldig mye kjente gjester, sånn veldig alist gjester, men alle klippene som var lagt ut, så var det du som fortalte historier, og de satt og lo. Ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja.

Og Merta Louise satt der og hadde sjette klippet med Merta Louise, og hun bare, ja. Gjorde du det? Nei, men herregud. Ja. Det var jo hennes personlige livakt. Så jeg hadde jo mye med henne å gjøre. Men jeg hadde jo med meg den agen overalt. Det var jo... Så Merta bare, Alex, det er jo ikke lov! Hahaha!

Du var hennes. Og du fulgte etter Martha Louise med AG? Ja, eller innimellom, ja, når jeg skulle passe på henne. Jeg var jo hennes livvakt. Ja vel. Og da fungerte det sånn formelt, eller? Nei, det var jo fordi jeg var gardist. Så jeg var jo i garden, og de har jo ansvar for å passe på gongfamilien i en værsituasjon. Garden er vel den eneste stående avdelingen som kontinuerlig går med skarpt. Så du har alltid skarpe skudd.

og du har politimyndighet inntil politiet kommer. Så hvis du må pågrepe en på slåssplassen, så gjør du det. Og så bare sitter du og holder på han til politiet kommer og kan ta seg av han. For hvis han blir formaste, så kan du faktisk ta han. Ja, det var en situasjon på det på et par år siden som kom i mediene faktisk, hvor gardistene rykket ut, og det var en som trua litt og var litt ufin. Og da er det bare å si stille der, stille der, og hvis det skjer noe da, så...

så kan du i hvert fall ta et skremmeskudd. Ja. Men du var ikke sånn at du var personlig i livevakten til Martha Lewis? Jeg var ikke personlig involvert med egne følelser, nei. Du var ikke Kevin Costner? Nei, jeg har forelsket meg ikke ennå. Det hadde vært litt fjernt hvis hun hadde blitt forelsket i livevakten. Men det kunne jeg ha reddet henne da, ifølge mange andre litt kjentere.

kjenkensituasjoner. Det ville ikke vært den sykeste historien. Det er jo... Det er nok av syke historier der. Hvis du skulle skrevet en troverdig historie, så tror jeg på en måte du hadde vært mer troverdig enn du, Rikki Storien, for å si det sånn. Ja, det hadde kanskje gått greire for seg. Jeg tror det hadde blitt bakoverskjæs på mange folk uansett.

Jeg kan ikke si noe vondt om Martha. Martha er bare snill. Hun er veldig følsom. Hun sier at jeg er hypersensitiv. Det har jeg tatt til meg.

Men nei, kongehus... Jeg vet ikke, er du hypersensitiv? Det tviler jeg på. Jeg tviler litt på meg selv også. Men jeg bruker det for alt det har vært. Skal vi definere hypersensitiv? Hva innebærer å være hypersensitiv? Det betyr at du har ekstra mye følelser, og at du har ekstra mye følelser utenpå kroppen, og at du da kan bli litt skadet av ting som andre folk kanskje ikke...

som andre folk kanskje ikke bryr seg så mye om, og så er det det at du merker på folk hvis det er en forandring i stemningen eller hvis det er en forandring hvis du hadde blitt veldig lei deg og veldig

så hadde jeg merket det før du kanskje hadde merket det selv. Ja, riktig. Jeg kan merke sånne ting, men hvis du hadde spurt meg om å se for meg en styremøte med alle mine ekskjerster som ser på hverandre og bare «Æh, han er ikke hypersensitiv». «Han finnes ikke». «Jeg er glad jeg har sluppet det styremøtet blant ekskjerster». «Se for deg det». «Jeg tror ikke jeg er så veldig hypersensitiv da».

Litt sånn elefanten i rommet. Vi bare smykker oss med, jeg er hypersensitiv. Ja, men Martha har jo sagt det. Da tenker jeg at når hun har sagt det, så er jeg det. Da står prinsessen har sagt det, men hun er kanskje ikke prinsesse lenger. Jo, hun er jo det. Hun kan godt ta fra alle titlene hun vil. Hun er fortsatt prinsesse. Prins Andrew er jo plutselig ikke blitt... Andrew? Andrew? Andrew? Nei. Så du henger...

Det henger i. De kommer seg ikke ut av den. Hvis du hadde vært Martha Louise, prinsesse, førstefødt, hun skulle jo egentlig bli dronning. Det var det som var lov og regler da hun var født, og så endret det da. Hadde vi hatt den reglen i dag, og hun hadde blitt født i dag, så hadde hun blitt det. Men det var et eller annet som skjedde på 70-tallet som gjorde at de ventet på gutt og barne. Ja.

Og så kom Håkon Magnus, og da var liksom alt greit. Og dette her er jo sånne problemer Kongelige har hatt i årevis. Se for eksempel på Nikolai den andre, den siste sar. Han fikk vel fem eller seks jenter før han fikk en gutt. Og når han fikk en gutt, så var jo han syk. Han var jo bløder og alt mulig. Hadde jo veldig mye problemer med han. Og det er jo sikkert litt innehavet og bla bla bla, men de har jo hatt veldig mye problemer med arverekkefølgen i Russland. Der har det vært mye tyskt.

Heidelberg og Preussen, de hentet jo kongefamiliet stort sett i Tyskland. På kryss og tvers. Ja, Peter den tredje var jo han som rotet de skikkelig til. Han ble jo sammen med Katharina. Og det tok vel ett år så var Peter den tredje død. Rett og slett kastrert og drept i et fangehull av Katharina. Og hvor hun da bare vokser frem og blir Sarinne. Med et kobbel av elskere.

Blant annet Potemkin. General Potemkin, eller admiral, han var vel kanskje admiral. Han som grunna herson der hvor det er krig nå i Ukraina. Det er jo noe for Netflix. Elsker jo sånne kvinnesterke historier hvor de er promoskjøse og har masse makt. Det burde jo vært helt midt i blinken. De har lagd det. Om det er Netflix eller HBO eller hvem det er, de vet at det er lagd. Men de har ikke tatt den helt ut.

De burde ha tatt den mye mer ut. Med sex i hver episode, ikke bare hver fjerde. Ja, for det var jo sex i hver episode av hennes liv. Hun var jo helt sinnssyk. Og så hadde hun verdens nest største dvergsamling. Det kommer jeg ikke over. Den største hadde hennes bestefar, eller ikke hennes bestefar, for hun var jo tysk, hun kom jo fra Tyskland. Men Peter den tredje, altså hennes mann, som ble drept fordi han var...

Han hadde jo ikke kjønnsdrift. Han var veik, og så var han glad i alkohol. Og det gjorde at han var impotent. Og impotent mann, det var uaktuelt for Katharina. Så han ble drept etter et år, og så begynte hun med elskerne sine. Hun utvidet veldig mye av Russland, og var helt fantastisk. Men bestefaren, altså det kunne vært bestefaren Peter, han hadde den største dvegsamlingen. Han hadde 3000 dveger. Helt slått.

Og så lagde han sånne scener med det. Så teaterskuespill? Ja, for eksempel, hvis Peter Mestora hadde levd i dag, så hadde han helt sikkert lagd scener med kortvokste og rekonstruert fotballkamper fra ved. Ja.

Jeg lover at det hadde blitt bra. Nå skal vi rekonstruere Nederland og Tyskland fra 1974. Du er Johan Cruyff. Og da sa han her og storkoste seg. Så politisk ukorrekt i dag som det går. Ja, det er ikke sant. Men hva var den dragningen mot verget? Var det bare et eller annet? Var det bare for underholdning? Nei, men jeg tror det var fascinasjon av småmennesker, at de var litt sånn som...

lekebrikker for en konge, ikke sant? De hadde jo ytterst stor makt, sa den i Russland. De kjøpte jo opp all kunst som var i hele Europa. Verdens største kunstmuseum er jo i dag det store Hermitage-museumet i St. Petersburg. Jeg tror det er sånn at hvis du bruker to minutter på hvert kunstverk der, så vil det ta 85 år å gå gjennom det museumet. Jesus.

Så det er jo enorm kunstsamling, og den har vært her i alle år. 90 prosent av kunstverkene til Vincent van Gogh henger i St. Petersburg, og ikke i Van Gogh-museumet i Amsterdam. Hva er prisen for sikkerhet og vakthold på den der museet der? Det tror jeg er Putin i blaffene, for han har sikkert kommandert et par karer til å være det. Dere er vakter her, eller så skal dere avne i skyttegravene i Ukraina, og der skal dere bli pisket av deres egne

Det er vel ingen som tør å stille der, føler jeg. Det er det jeg tror. Tenk den verdens nest største samling av dverger. Så Russland har et par sånne ting. Sverdfamilien har vel stort sett da bare tenkt på seg selv, og ikke på folket. Og da går det sånn. Så Russland har nok, nå vet jeg ikke, skal de være med i VM? Erik?

Det er mye fram og tilbake. Jeg tror de er utelatt. Jeg synes det er sånn det som sjakkverden gjør på sin måte, og så har du skiverden gjør det på sin måte, og så har du Eurovision som slipper til Israel, men ikke Russland. Men så er det Russland for å være med der og der. Men jeg vet ikke om det er fotball, men var de med i kvalifiseringsgruppe? Nei, de var i hvert fall med kanskje i forrige VM. Men jeg tror de er ute nå. Ja.

Jeg tror liksom ikke at de er med. De har tatt med Kurasovo i stedet. Oi! Det som ble sagt her nå var at polske medier spekulerer at Russland skal lage sitt eget VM i 2026. Ja. Det blir jo bra. Hvilke land blir det da? Det blir alle de landene som ikke er med i VM. Iran, Kina...

Russland. India. Azerbaijan. Alle som kjøper gass av Russland er kvalifisert. Mosambikk blir med. Serbia selvfølgelig, ja. Det er et land som er urusservennlig. Rett og slett.

Ok, men da har vi varmet litt opp, eller? Skal vi si det at vi er godt i gang? Når vi har gått over på tsarene, da vet vi at vi er varme ut røya her. Ja. Så vi skal pløye oss gjennom gruppene, og når vi er ferdige med det, så har vi jo en liten plan om å ta inn en tredje person i studio her, når vi har tømt oss ordentlig.

på reiseminner og moro. Da håper vi at vi kan kanskje få inn Drillo. Kanskje få inn noen legender her. Drillo blant annet. Nå må vi bare ha noe is. Tenk, nå finnes det noen som har frysende Drillo-isen fra 90-tallet og har den ennå. Det er liksom som en åregangvin. Ja, det er det. Skal vi ha et blindtest med hålene i isen? Ja, ja.

Men kanskje den heter noe annet nå. Jeg vet ikke om de lager den i seg lenger. Jeg husker det var litt sjokolader og nøtter. Var det ikke noe karamell? Var det ikke noe karamell? Jo, kanskje karamello. Jeg lurer på hva det var da. Det var veldig god. Fikk en sånn Drillo-følelse. Jeg tror det var Drillo, eller så var det en annen fotballspiller som tok en dårlig deal der, men det var Drillo, med forbod om at det var en annen person, tror det var det, at han fikk tilbudet om å ta...

royalty for antall solgte altså penger per solgte is eller ta en lømpsøm på 100-200 000 jeg tror han tok den der lømpsømmen den faste sømmen og den solgte som hakkamøkk så han kunne tjent flere mill hvis han hadde tatt den der royalty dealen men jeg tror han er veldig fornøyd han er kommunist så den millen kan gå i skatt ja, ikke sant det endte bra

Ok, da er vi i gang. Fotball-VM oppkjøring. Fotball-VM. Og vi må takke Martin. Skal vi gjøre det hver eneste episode, eller? Den PR-kåten jeg har vært nær.

Vi må takke Martin Skildeprisen. Vi må jo egentlig bare bygge opp til Martin Skildeprisen. Generelt bare takke Martin Skilde gjennom hele livet videre. Ja, og at vi skal gjennom livet hans pris. Ja, riktig. Hva er Martin Skildeprisen? Det er en sånn pris som tildeles noen i Bærum som har gjort noe for Bærum.

Han har aldri vært nominert, så jeg tror han liker meg så godt enda, men kanskje jeg må innnynde meg litt mer. Nei, fordi at prisen ble stoppet under korona, og så ble den aldri kjørt i gang igjen. Nesten uselig. Sånn at vi har muligheten til å kjøre den i gang igjen. Ja. Og de har jo skrevet om den i budstykka. Ok, ja.

For observant i lyttere har jo fått med seg at Martin Schiller var jo gjest nummer en i denne podcasten her, og så gjest nummer et eller annet 600 og noe. Og siste gang han var her så var han på full rant om at 40-åringer var de verste gjestene på restaurantene hans. For de kom inn og krevde så jævla mye endringer. Skulle ha det og den maten, den og den musikken. Sånn 40-50 år gamle damer, det var mest masete kundene. Den gikk bra på reels. Ja, ja.

På Instagram Veldig masterkunder Ja, men de er jo det Ja, men Martin Skilde arrangerer vel også noe sånn i folkebadet i samme kast Hvis man har lyst til å se fotball-VM, så er det der det skjer Ja, på Kadettangen Kadettangen, ja Kadettangen Folkefesten Det er på Kadettangen Så skal det være store tribuner Svære storskjermer Jeg kjører en kata på scenen Og så er vi i gang Så blir det fotballkamper

Og det blir til og med skjenking midt på natta. De har åpnet opp for det nå. KRF og SV står og skriker at det er helt uaktuelt, men de er for få. Ja, og det er gode bademuligheter. Og det blir drekking. Det kommer til å bli kjempegøy. Det er selvfølgelig bra. Så er det bare å håpe at gutta kommer, at vi unngår skader. Nå ligger han litt dårlig, han. Han er nye Sørlott. Sønnen til Jørgen.

Han skadet. Han spilte jo nettopp mot Bode Glimt. Ja, men så ble han skadet. Så nå bare håper vi at det ikke er så stert. Han er viktig. Han er viktig å ha med. God hodespiller. Staut fyr. Kommer til å hjelpe Ødegård og Håland. Ja, han må vi ha med.

Ok, men litt hashtag-annonser må vi også markere, for ikke moderne media ringte meg inn på hotline her og sier sånn, ja, da må vi passe på samarbeidspartner, så jeg har noen folk der som er litt nøye på ballen. Da var det sagt. Skal vi bare kaste oss over gruppe A da, eller? Ja, da skal vi bare takke Martin Skilde. Ja, nok en gang. Ja, vi takker Martin Skilde. Så er vi de som ikke vet hvem Martin Skilde er, kom dere på folkebadet, kom dere inn i Sandvika,

Før litt på ånden over Bærum, og vips, så har du bare til skilde. Hvis man ikke bor i næten av Bærum, har du noen råd til... Til skildefans utenfor kommunen. Kan vi strime folkebade fra der det er? Kan vi strime fotballveien gjennom folkebade? Da ser du skilde han litt høye med rødt hår. Ja, litt brisen. Han kan kanskje bli litt grå nå da. Ligner litt på Jon Arne Risse.
Lignende

12/9/2020
Wolfgang Wee Uncut
Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Wolfgang Wee Uncut #87: Tor-Kristian Karlsen er fotballrådgiver og skribent for ESPN og VG. Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i Apple Podcast:...
Se mer
2/4/2021
Wolfgang Wee Uncut
Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Wolfgang Wee Uncut #99: Frode Lia er redaktør, fotballtrener, gründer, podcaster og programleder. I denne podcasten snakker vi om Sportsjournalistikk, Soneforsvarets Historie, Martin Ødegaard,...
Se mer
8/18/2019
Wolfgang Wee Uncut
Torkil Risan - Wolfgang Wee Uncut #11

Torkil Risan er utdannet journalist, tidligere programleder i "Ken eller Torkil" og Miksteip på NRK P3, samt Salongen på NRK P2. Jobber nå som film- og TV-ekspert i kulturstripa på NRK...
Se mer
8/18/2019
Wolfgang Wee Uncut
Torkil Risan - Wolfgang Wee Uncut #11

Torkil Risan er utdannet journalist, tidligere programleder i "Ken eller Torkil" og Miksteip på NRK P3, samt Salongen på NRK P2. Jobber nå som film- og TV-ekspert i kulturstripa på NRK...
Se mer
11/25/2021
Wolfgang Wee Uncut
Heia Fotball | Sven B. Sundet & Tete Lidbom | Nye Fotballregler, Askepott, Slåsskamper, Peder Kjøs

Wolfgang Wee Uncut #196: Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom står bak den legendariske NRK-podcasten Heia Fotball. 00:00 Start 01:00 Suksesshistorien bak Heia Fotball 11:30 FIFA (spillet)...
Se mer
8/29/2021
Wolfgang Wee Uncut
Gunnar Martin Kjenner | Idrett og Juss, Doping, Tore Andre Flo, John Arne Riise, Drillo, NFF, Johaug

Wolfgang Wee #175: Gunnar Martin Kjenner er advokat, idrettsjurist, og tidligere spilleragent, med over 30 års erfaring. I denne episoden snakker vi om: Idrett og juss, Agentrollen, Da Norsk...
Se mer
11/25/2021
Wolfgang Wee Uncut
Heia Fotball | Sven B. Sundet & Tete Lidbom | Nye Fotballregler, Askepott, Slåsskamper, Peder Kjøs

Wolfgang Wee Uncut #196: Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom står bak den legendariske NRK-podcasten Heia Fotball. 00:00 Start 01:00 Suksesshistorien bak Heia Fotball 11:30 FIFA (spillet)...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #725 - Simen Velle

Wolfgang Wee Uncut #725: Simen Velle er politiker fra Asker, stortingsrepresentant for Frp fra høsten 2025. ► Tips meg: wolfgangweetips@gmail.com ► For annonsering og samarbeid: wolfgangweet...
Se mer
Laddar