Du har en kaffe, eller? Ja, takk. Jeg er jo aldri hos legen, så du må bare inn og sjekke. Jeg lurer på meg. Jeg lurer på meg. Jeg må ride, altså. Lurer du på om du har... Det er vel ganske enkelt å avdekke, er det ikke? Er det det? Jeg lurer. Det er sånn litt klump, liksom. Så det er sånn...
Jeg har aldri hatt det før, men jeg mistenker det. Hva gjør man med det? Det er jo enten hemoride eller tarmkreft. Så nå kommer du til å sjekke det ut. Tarmkreft, satan. Nå skremte jeg, vet du. Nå satt vi standard på podden. Det er sånn som min legevenn pleier å ta. Det er derfor han er så populær. For alltid når folk kommer til ham og sier at den føflekken ser litt farlig ut, så sier han alltid at den så ganske farlig ut.
Så den her burde du fjerne Jeg hadde en pasient som døva på to måneder Med en føflekk som så mindre farlig ut enn den der Det er jo real talk da Sånn fastlege jeg vil ha Ja, du vil det? Ja, jeg vil faktisk det altså Jeg drar jo aldri til legen
Jeg er virkelig aldri i legen. Men da må det være at jeg trenger et eller annet som de har, som resepter. Fordi du er hypokonder? Jeg er jo ikke hypokonder. Jeg er mye frisk, men det skal mye til for at jeg drar på legen selv om jeg er syk.
Jeg har faktisk ikke vært syk. Jeg vet ikke om det er på grunn av fasting, eller det er som man kan tillegge det, men jeg har ikke vært sånn syk-syk på fem-seks år. Det er ganske vilt. Det er som jeg hadde alltid, en eller to sengehelg, sitter og snyter i tårn med snytepapir, og sitter og syns imponerende, men faen ikke blitt syk på fem-seks år. Jeg vet ikke om det bare er flaks, eller ...
Men kanskje sikkert med ungene dine, at du hadde en runde med dem, og så har du fått alle... Men jeg liker jo tydelig at det er sånne livsstilsgreier, fasting og pilates, og det er liksom... Men du har fått hemorider da, eller tankrept. Eller tankrept. Fana. Dette blir en av dine siste podcaster. Neste gang så tar vi det på radioen med ospetale. Wolfgang W. siste podcast. Ja.
Unkurt story. Skulle sjekka det før. Det er den lengste podcasten som egentlig er en helsepodcast. Det er store klampakker for å gå til legen. Det hadde jo skapt podcasthistorie, at du bare podcaster deg selv inn i døden. Det er det en som har gjort, faktisk. Det var en dame som tipset meg om det, at det er en amerikansk eller engelsk podcast, og hun bokstabelt talt, jeg har ikke sjekket henne, men hun dør
på den siste episoden. I podcasten? I podcasten. Du hører hun mumle også her borte.
Det visste nok helst en siddel, nå hører det jo hele den podcasten, for alle som skal sjekke ut det. Men det er det faktisk noen som har gjort. Jeg ser lyset komme. Jeg vil ikke gå inn i lyset ennå. Du har bare borin i slapp helt ennå. Ikke gå inn i lyset, Wolfgang. Ole Aspernes må ta med podcasten. Han er en som kan gjøre det.
Jeg ville jo gjort det hvis jeg hadde strøket meg. Hadde du tatt over her da? Nei, jeg tror ikke jeg er... Jeg er alt for glad i å prate selv til å ha podcast. Ja, det har jeg sagt. Elendige intervjuer. Jeg husker det første intervjunet jeg gjorde som journalist. Jeg hørte på båndet etterpå. Det var jo pinlig, for det var jo sånn... Nes stiller et spørsmål og forteller ellers intervjuobjektet hva du skal mene. Du ble så skrablesjuk under intervjuet. Ikke sant?
Så det er, nei, det er en type som har mye på hjertet. Men det er veldig hyggelig å være gjest. Det er veldig hyggelig. Jeg vet faktisk ikke, jeg skal være gjest i to podcaster nå.
snart. Det blir litt artig, for jeg har ikke vært på den andre siden av bordet ennå. Jeg har vært i masse radiosammenheng, men radio og podcast er to helt forskjellige ting. Radio hører jeg jo ikke på lenger. Jeg jobber i radio, så jeg må høre litt. Men TV og radio står ikke øverst på lista. I bilen
så smelter alltid radioen på automatisk. Der tenker jeg, er det et sted hvor radioen skal overleves, er det bil. - De gangene jeg hører på radio, så hører jeg på NRK Nyheter eller NRK Klassisk.
NRK Klassisk, avhengig om jeg liker musikken, men NRK Nyheter har jo for få nyheter, så det blir så fort så jævlig repetitivt at du får sånn Molde ordføreren har kommet og skapet sterke reaksjoner med sitt utspill mot Oslo. Det går for sånn 20 minutter slupe? Ja, et eller annet med den samme jævla nyheten igjen og igjen og igjen og igjen. Så jeg er sånn, ok, kan dere ikke
så er det ikke noe litt mer spennende ute i verden. Jeg tror det er en sånn flytog-algoritme, sånn at de regner seg frem til hva gjennomsnittslyttetiden hos folk på radio, og så er det litt sånn som på flytog, at de har akkurat så langt flytog i turen her, at der får du egentlig nyheten på repeat. Der får du faktisk ti ganger på den turen du nesten er, men det var et dårlig eksempel. Men det går på gjennomsnittslyttetid, og de gjør musikk i nå da. Og så P4-øyene i Norge har jo finslipt det til fengelspisten. Men det er jo sånn jeg tenker som en typisk sånn,
at de har glemt å legge inn noe feedback i denne algoritmen. For sannsynligvis så da dreper de jo alle som hører lengre enn det. Noe som vi sier at gjennomsnittlig lyttertid faller og faller og faller, så til slutt så har de bare en nyhet som de...
Tar i sekundene. Men hva vil du si, jeg kjenner jo, jeg hører ikke så mye på NRK Nyheter, hvor ofte går det i lup? En time eller sånn? Jeg synes det er, NRK Nyheter synes jeg er helt meningsløst å bruke tid på. Det har jeg vært inne på før, at det er så mye plasserte nyheter. Det er det jo bare mer å...
Jeg blir jo helt sprø av det når du først, og når du ser, der kan vi ta den målordføreren, der ser du hele saken. Det fine som kan sies der er at vi fikk se hvordan politikk blir til. Men så kan du si at det som er utrolig er at det er overraskende for journalister.
For alle andre er jo helt, jeg tror Værmansen er jo mye mer kynisk. Han tenker jo at dette var et regissert utspill, og så ser du også hvordan man konsekvent gir fjas og tøv masse oppmerksomhet, mens de store spørsmålene, altså hva har vi egentlig gjort på vaksinefronten? Hva sa Pfizer til høye?
Det er ingen som gidder å mase på. Før liksom sånn, oi, Israel er vaksinert, kanskje vi har vært litt trege. Og så sier Høie at vi snakket med Faisal, men de ville ikke, ikke sant? Og så, ja, alle ba, å nei, da var det jo ikke noe mer å gjøre da. Og så bare slipper man hele ballen. Og det er den der, ja, Einar Førde sa at han slapper unna med alt.
Det var jo for at han sa at han tok journalister på fange og koste dem litt bak øret. Så ble de maktas loggrende puddel. Det var jo derfor han slapp unna med all utroskapen og alle fyllhistoriene. At ting gadde, for at journalistene syntes han var så kul, og så foret han dem litt. Det er jo den mekanismen som er nå, at som journalist blir du målt på volym, og hvis du vil ha volym,
så må du være vennlig mot kildene dine. Og du er livredd da som journalist fra å bli kuttet ut. Og så er i tillegg hastigheten er så høy da. Du ser jo å ta perspektivmeldingen. Det er jo et langt dokument. Jeg satt og leste det i går. Det er sånn jeg bruker å gjøre på fritida nå da. Og bare lese gjennom det. Men det er jo et langt dokument. Ikke veldig vanskelig å lese, men det er en mye tall og statistikk og ganske tørt.
Men når det blir lagt frem, så er jo kommentatorene og meningene og alt sammen er jo ute før noen egentlig har rukket å lese det. Så er debatten over. Hvis vi skulle gjort noe for demokratiet, så skulle vi jo sagt at vi legger det frem på fredager, og så kommenterer ingen på det. Før mandag, for eksempel. Sånn at alle hadde fått lest det, satt seg inn i det,
og virkelig tenkt litt over det. For når du leser det nå, så er det det som slår meg, at Jan Tore Sander har skrevet den totalt sirkulære perspektivmeldingen. Sirkulære argumenter er jo sånn som bare
At han hele tiden skriver at problemet er at for få arbeider per pensjonist, dette skal regjeringen løse ved at flere skal i arbeid. Og så har du denne samme personen som de har snart regjert i åtte år,
Og yrkesdeltagelsen har falt som en stein. Og andelen i offentlig ansatte har falt som en stein. Eller har økt så voldsomt. Og produktivitetsveksten har vært elendig. Og de har hatt x antall integreringsprogrammer, og de har ikke fått til noen ting. Og den økonomiske veksten har vært
Og i fjor liksom så er, og alle økte forskjellene er liksom økt enormt, men i stedet for å gå inn på hva er det vi ikke får til her, hva er det liksom sånn, så kommer det bare en sånn perspektivmelding som er bare fjas, bare tøv, bare en sånn Jan Tore Sannes-meldelse.
virkelighetsbeskrivelse, et sånt blikk inn i Jan Tore Sanders politiske hjerne da. Og Jan Tore Sanders er en enkel sjel. Det er jo det dokumentet viser. Han er jo
en vandrende klisjémaskin av en sånn internasjonalisme-liberalisme fra 90-tallet som er bare fullstendig passé. Og det blir da liksom en sånn, men det er det ingen som egentlig gidder å ta seg tid til å sette seg inn i. Og han sitter og er finansminister, som jeg satt og lese der, så tenkte jeg sånn, du skulle jo tro at det var en fleip
at en sånn fyr sitter og er finansminister, men det er jo ikke det. Det er sant, Jan Tore Sander har masse makt da. Erna Solbergs høyre hånd. Og det eneste vi klarer, altså norsk politisk debatt, er jo forfalt til en diskusjon om hvor mye oljepenger vi kan bruke.
Men det å virkelig ta en prioritering, det er jo ingen som våger å vise til en prioritering. Ja, det har vi vært inn på flere ganger, at det å kutte i statsbudsjettet, det er det jo ingen som...
eller frontelle ha som en sak i det hele tatt. Og det var vel han der, han der fyn fra liberalisten som var her sist, han sa vel at den eneste regjeringen som, den regjeringen som har økt statsbudsjettet minst, det var Jagland-regjeringen siden 80-tallet. Ja, og da førte vi jo, altså det store, altså demokratiets store problem er jo faseoppforskyvning.
at stort sett alt vi nyter godt av i dag er resultat av beslutninger som ble tatt veldig langt tilbake i tid, og alle beslutningene vi tar i dag vil bli først føles om veldig lenge. Så du har en veldig spenn mellom når en beslutning blir iverksatt eller tatt, og før man ser resultatene. Du kan tenke deg reformen av grunnskolen,
Hva hjelper vi åtteåringene eller ikke? Det får vi ikke svar på før åtteåringene er ute i 20-årene og skal inn i arbeidslivet. Så du har en sånn super faseforskjivning hele tiden, og så kommer da denne perspektivmeldingen som blir jeg bare sånn lei med. For det er jo en sånn
Hva skal den være, perspektivmeldingen? Den skal jo være det som skal anker oss opp og vise de langsiktige trendene. Egentlig er det bare at de fremskriver masse trender, og da er jo den de hele tiden fremskriver er en at vi lever lengre, samtidig som det fødes færre barn. Med resultat at det over tid blir færre arbeidstakere bak hver pensjonist.
Og på et eller annet tidspunkt da, så blir det et problem å finansiere pensjonssystemet, siden vårt pensjonssystem er langt på vei til pay as you go, at det er de som arbeider i dag som betaler for pensjonistene. Hele oljefondet er jo allerede brukt opp på forpliktelser til de som er i offentlig sektor allerede. Ikke sant? Så der er liksom...
Men enda viktigere enn, jeg er nesten ikke så opptatt av budsjettbalanse, for det er grep man kan gjøre, og som man vil gjøre i en krise som vil spare masse penger. Jeg er mye mer redd for
hva som skjer av at vi utvikler en klientstat. Du ser Victor Nordmann har vært inne i debatten om distrikten, og han snakker om globaliseringens taper og vinnere, og så er han veldig opptatt av, som veldig mange blir, at man skal bruke skattesystemet for det her. Jeg tror det er mye viktigere å ha fokus på å bruke fagforeninger
og ordnet regulert arbeidsliv, slik at folk får en stolthet og en mening i det de gjør. Det tror jeg er kjempetøft under pandemien. Vi snakket om før du har begynt at jeg har hatet denne pandemien. Men hvis jeg i tillegg hadde vært arbeidsleder, så hadde jeg klikket helt. Da er du... Du mister så mye av selvrespekten og...
og livsinholdet gjennom jobben din. Hvis du mister den, i tillegg til at vi begynner jo i Norge nå, så har vi allerede fått et arbeidsmarked som er fullstendig. Du kan egentlig dele de tre, altså offentlige ansatte som har det veldig trygt og godt, og så har du...
Vinnerne i det private, som har knapp ... Det er mangel på kompetansen deres, så de kan ta seg veldig godt betalt. Og så er det alle de andre som er ... Først og fremst konkurrerer med svette. De er samtidig de som har minst å slå i bordet med konkurransemessig, er samtidig de menneskene som opplever mest konkurranse.
Da er du liksom, du blir, og det her skaper problemer i mange. Det hadde vært mye lettere å integrere ikke-vestlige innvandrere på arbeidsmarkedet hvis vi ikke hadde hatt så mange flinke polakker og littævere. Det hadde vært enklere å integrere polakken og littæverne hvis vi ikke hadde hatt så flinke som aldere, i den grad vi har det. Eller
Og i tillegg da, hvis du har bare etniske norske unge gutter da, som først og fremst har sett Svettet tilføre, så blir jo de supertapperne. Og når de da blir sinte, så blir jo det sinnet deres, de er jo det eneste illegitime sinnet. Vi lever jo i en tid hvor enhver gruppe
sine skuffelser og forargelse skal tas på det største alvor. Vi skal bare anerkjenne det, fordi vi som ikke er en lesbisk trebarnsmor, vi aner jo ikke hvordan det er å være det. Så vi skal bare holde kjeft og la henne snakke ut
Men den gruppen der, den er stigmatisert på mange nivåer. Det å se vekk fra det sinnet, det tror jeg er å stemple det, det er jo det store svike til Arbeiderpartiet. For det var jo dette sinnet som skapte Arbeiderpartiet. Det var det som ligger til grunnen for hele arbeidbevegelsen.
at man ville, selv om alt man hadde å tilby var svette, så ville man ha en kontroll over eget liv. Så bare setter vi en strek over det. Dette er trender som vi ser i dag stykkevis og delt, men over tid blir det veldig tydelig.
Det er sånn dette med å ta de fallende fødselstallene, at det har vi sett langsomt, men vi har egentlig aldri gått inn i hva er det egentlig som skjer. Her har vi på den ene siden et land som flyter av melk og honning, gjør at vi skal tro mye statistikk, og samtidig så vil ikke eller får ikke til unge menn og kvinner
å få barn da. Og spør du dem på spørreundersøkelse, så er det veldig mange som sier at de vil ha barn. Og så ser du at det som har skjedd er at det særlig er det tredje barnet, det ikke vil ha. Og så ser du nå alle disse indignerte damene da, som er så veldig sinte fordi at det er noen som prøver å snakke om det. Og det er jo en sånn infantilisering av samfunnsdebatten.
At man prøver å ta et eller annet problem, peke på en eller annen trekk, en utvikling. Og det er jo, altså jeg må jo si at hvis du mener at vi skal ta vare på kulturarven vår, hvis du mener at det er viktig å ta vare på vikingskip, men du er ikke opptatt av om vi får nok barn til å videreføre oss helt som land,
Det er jo så inkonsistent at jeg har vanskeligheter med å snakke om det. Det er jo liksom selve, i alle fall for de som har fått barn, så tror jeg det er åpenbart at det er der meningen med livet ligger. Det er de byggende gode verdiene, og et samfunn som ikke klarer det. Og det er mange andre samfunn enn det norske
som ikke klarer det. Så dette er et spørsmål som er mye større enn bare Norge. Dette er et spørsmål for hele moderniteten. Jeg tror det handler om vestlig selvrealisering. Er det så enkelt som det, eller er det kombinert lappeteppe med P-pillen og feminisme? P-pillen er veldig morsom, for P-pillen
satte kvinner fri. Altså du tar sånn 68-tradisjon, så var det en av et endelig, så kunne kvinner ha sex uten å risikere en boldsom investering, ikke sant, i å bli gravide. Og det samme da med
med abort, at du har hinder 1 og du har hinder 2. Men så tror jeg at P-pillen satte kvinner fri, men det man glemte med P-pillen var at den satte alfamannen enda friere. For alfamannen kunne før, før så giftet han seg med den fineste dama på videregående eller på universitetet.
Men hvorfor i all verden skal alfa-handen gjøre det nå? Nå er markedet bare helt enormt. Markedet er jo enormt for en attraktiv mann nå. Vi har jo gått ifra monogami til seremonogami. Det er jo den reelle samlivsformen i Norge i dag. Det er ytterst få som er jomfru-familier.
eller som har det som ideal, eller noe sånt. Og i tillegg så har du da denne, og det er jo den velkjente litt lett brukte menn, en lett brukt alfamann på 40, er bedre enn en delta på 30, for å si det sånn, for veldig mange damer. Så du får sånn, og det tror jeg ikke veldig mange feminister så komme. Ikke?
For de har jo trodd på denne følsomme alfamannen som satt og snakket med dem før 8. mars-toget og hjalp dem å male bandere. Men han har jo koset seg som bare helvete. Hvis du ser på Trond Giske, han er jo sånn erke-eksempelet her. Vi lever i en seromonogam tid. Men det fører jo naturlig nok til at det er mange menn
som da ikke blir federe. Enda flere enn før, for det har alltid vært sånn at er det ikke en slengere ut, en tredjedel av alle menn får ikke barn? Før så tror jeg det var, nå tar jeg det bare fra huet, men jeg tror det var sånn røffelig før at det var en sånn 10-15% av alle menn ble ikke federe. Og nå tror jeg det nærmer seg en sånn
En fjerde del av mennene er ikke blitt fedre før de er 40. Og da skjer det sannsynligvis kanskje ikke heller. Nei, og da har du sannsynligvis utviklet så mye vaner, vil jeg anta, at du begynner å bli litt for sær til å funke i et parforhold, i tillegg til at du har, og alle anførerne her, jeg tror politiske bevegelser er det smarteste forholdet
som man gjør for å få roet ned et politisk opprør, er å internalisere lederne deres og gi dem ansvar. Da roer de seg ned. Men de mennene som kunne snakket om dette og formulert seg her, eller virkelig gjort dette til en bevegelse,
De har det jo som klummen i egget. De bader jo i kvinnfolk, hvis de vil...
Og det vil jo mange. Men så får du da den andre, ikke sant? Det blir jo noe litt teit ved det. Det blir litt den her mannen som offer. Ikke sant? Og det er... Det er jo ingenting som er mer patetisk enn det. Nei, det er patetisk. Alle menn hater det. Og du vet at det skal du ikke være. Så jeg tror det er den store...
X-faktoren her, for det finnes jo ikke noe land i verden som har bedre forhold for at kvinner skal bli mødre i arbeidslivet. Det kan sikkert bli bedre. For jeg tror også at kvinner har en sånn... Det som jeg tror er kjipt med kvinner er det at, for å tenke på min mor til mine barn, hun var jo en sånn superkarrierekvinne, veldig fokusert...
Og det var liksom bare det som betydde noe. Vi skulle dele 50-50 på alt, og jeg gjorde jo som det moderne menn gjør, for å få tak i en sånn dam, at jeg sa jo ja til alt sammen. Ikke sant? Ja, ja, kjære, vi deler. Ikke sant? Jeg er en moderne, og jeg vasker med glede for deg. Min kjærlighet fyrer opp denne søvsugeren. Og så...
Og så kommer jo ungen, ikke sant? Og da skjer det jo sånn som det skjer hos veldig mange kvinner, at hun sier at min fødselspermisjon, min, ikke dele, ikke du, du holder feil, du gjør feil, ikke sant? Sånn at kvinner er jo, menn er jo mer, og nå snakker jeg generaliserende, men det må man jo for å kunne snakke,
så tror jeg jo at kvinner skifter veldig gjennom livet. At jeg tror det treffer kvinner voldsomt, det her å bli bor. Og det du så, hvis du så det innlegget til hun Line Oma, hun som hadde fått tungen, hun skrev et innlegg her, det var hun som varslet om at Trond Giske hadde prøvd å...
kvele henne med tungen, og hun skrev nesten en prosa lyrisk om hvor jævlig det var å bli mor, og hvor tøft det var, og hvordan hun følte et krysspress fra samfunnet. Og det var veldig mange som ironiserte over det innlegget hennes. Men samtidig må jeg jo si at jeg skjønner jo det sjokket der. Om jeg ikke skjønner det, så vet jeg i hvert fall at det finnes, og det tror jeg er kjempetøft med det å være kvinne.
Så du får på den ene siden at du i løpet av et svangerskap og en fødsel, så får du kanskje snudd 180 grader på perspektivet ditt, og du går fra å være en karrierejeger til å plutselig føle at barnet mitt er det viktigste. Og den treffer nok veldig mange kvinner veldig tøft.
Og da er det klart at da er det veldig vanskelig å si hvis du er i advokatbransjen som blir trukket fram. Du er hjemme, du får det barnet, og så skal du da tilbake på kontoret, og der er det gutter som er akkurat like smarte som deg, men de jobber konsekvent fem timer mer enn deg om dagen. Og de ligger ikke om natta og bekymrer seg for nattebåk og ammetåke eller noen ting. Så du får en sånn
Vi har skapt der, det var en som sa, jeg husker ikke hva, en feminist som sa problemet med feminismen var at vi ikke har tenkt på mors rollen. Og det synes jeg var godt sagt, men jeg tror også problemet med feminismen er at de har ikke tenkt på fars rollen. Og den tror jeg er hele, dette er jo hele livet salt, ikke sant? Det er jo liksom spillet mellom kvinne og mann. Og så er det jo en sånn, det er jo en helt fascinerende tid vi lever i, for vi lever i en tid hvor
som på ene siden er blitt veldig fri, men samtidig så er den ekstremt ortodoks. For eksempel så vet jo alle at det er ekstremt store forskjeller på kvinner og menn. Forestill deg bare at du samler gutta din kompisgjeng på fredag for å se på fotball, og dere sitter der, og så kommer dama dine inn i rommet.
Ikke sant? Det skjer jo liksom, det er som om skrupen bryter, ikke sant? Du har fått litt østrogen tilført. Og det samme er det hvis din kjære har en veninnegeng, og så kommer du. Ikke sant? Nå er det en helt annen type fisk i dette akvariet, enn det det var meningen. Ikke sant? Alle fisken svømmer annerledes etterpå. Men det skal vi ikke kunne si. Fordi at vi...
Og det er det jeg tror er vanskeligheten med språk og samfunnet vårt, at vi sier utifra at alt har samme verdi, alle er like viktige, alle har stemmerett, så klarer vi ikke å legge noe annet i det enn at da skal også alt bli likt over tid. Men hvis det finnes store forskjeller, og det gjør det jo,
og vi slipper disse populasjonene fri, så vil de ende opp på veldig forskjellige steder. Men er det ikke sånn, tilbake til advokat-aspektet, det er jo, fokuserer man ikke fryktelig mye på de her mannfolka som er, de er veldig få, men de er ekstreme, og skal til toppen og gjør det for hver pris da. Altså de blir...
Er det ikke sånn at man ser at veldig mange kvinner som er i det der karriereløpet, spesielt i advokatbransjen, som blir trukket frem av Jordan Peterson hele tiden, så finner de gjerne ut når de får barn at jeg er ikke interessert i å bli med i det kappløpet her. At de fleste går ikke til toppen, og det er hovedgrunnen til at de ser ikke grunnen til at de skal bruke så ekstremt mange timer på kontoret. De ser verdien av å faktisk bruke tid på familien, men er det blitt et luksusproblem at de må kunne trappe ned hvis mannen deres tjener nok tid?
Jeg tror når det gjelder... Det ene er at jeg synes fenomenet blir... Nesten all samfunnsdebatte i Norge er jo sånn øvre- og middelklasse debatter. For de fleste er det å være inne i det hamsterhjul-konkurransen i et stort konsulent- eller advokatselskap, er jo egentlig noe man ikke har noe forhold til. Så det får...
Som likestillingsspørsmål så er det helt vanvittig overdimensionert versus stillingen til innvandrerkvinner i Oslo. Det er jo ikke tvil om hva som får med spaltemeter, men i viktighet så er det jo helt vanvittig ubetydelig. Det er jo smarte, flinke jenter som spiller et feministkort da.
for å komme litt lenger frem i parten i køen, fordi de med rette føler at nå må de bruke mer tid på noe som de de konkurrerer med slipper. Og det er jo ikke sånn at masse bokenetter gjør deg flinkere i skatterett. Det er sånn som funker ikke i verden. Og det andre er jo denne her at i sånne
at det er forskjeller på kvinner og menn, altså at hvis man slipper oss fri, så blir det, jeg tror jo for eksempel at menn har en monomani da,
hos mange menn. Hva betyr det? Altså opptatthet av en eneste ting, en sånn evne til å fokusere. God gammeldags nerding. Ja, nerding, ikke sant? Og det tror jeg det er flere menn som har, og det tror jeg også, jeg føler at jeg har det i ekstrem grad, at jeg kan virkelig gå inn i en sånn zone hvor jeg
hvor jeg bare tenker på én ting, og jeg tror at der har jeg en stor fordel i forhold til veldig mange kvinner. Selvfølgelig er ikke dette snakk om absolutter, og det finnes sikkert kvinner som er mer monomane enn meg. Men her snakker vi om statistiske størrelser og overlapp, og hvor mange som er sånn. Og det blir litt sånn, jeg tror det er Karl-Erik Kvald som sa til meg
at han hadde hatt en klasse hvor han en gang sa at menn har større føtter enn kvinner. Det ble oppfattet som provocerende. Men det her med forskjell mellom menn og kvinner, er ikke det ytterst få som mener at det ikke er særlig forskjell mellom menn og kvinner, men at det er en veldig eksponert, høylytt gruppe som står veldig hardt på det her? Ja, men det som er morsomt er at på den ene siden så har vi det private forskjell
hvor alle vet at det er forskjell. I et vanlig middagsselskap, i en familie, i samtalen. Men så er det da i den offentlige samtalen, hvor det er helt uhørt, ikke sant? Å si at det finnes, fordi at det som finnes av forskjeller skal ikke bety noe.
Det skal egentlig ikke gi seg utslag i noen ting, for at enhver statistisk forskjell mellom gruppene i form av lønn, yrkesrepresentasjon og sånt, det er et eksempel på manglende likestilling. Det er det eneste.
Mens når det kommer til stykker, så er det masse biologiske forskjeller, og det vil resultere i forskjellige grupper imellom. Det er derfor vi har skapt en industri, og det samme vil vi få på kulturfeltet. Hvis det er kulturelle forskjeller mellom nordmenn og...
eller etniske nordmenn og noen innvandrergrupper i større eller mindre grad, så vil de forskjellene over tid gi ulike resultater. Jeg tror for eksempel hvis du ser på de vellykkede innvandrergrupperne til Norge, ikke vestlige, sånn som vietnameser eller tamiler for eksempel, så er det jo klart at jeg tror det er veldig mye med kultur å gjøre der, versus de som ikke lykkes.
I stor grad somalere eller irakere for eksempel. Det er en kulturell forskjell her, som ikke er rasistisk. Det er ikke noe sånn at hudfargen til Tamile minner mer om etniske nordmenn enn det irakere gjør. Iraker kan fort passere som italiener eller sørauropæer.
Men vi får en sånn industri da, som det er ikke forskjeller, og så er det faktisk forskjeller, og det vet egentlig alle, men vi tør ikke si det. Så vi lever i en sånn ekstremt løgnaktig tid da. Og det tror jeg alle egentlig er klare over. Alle vet det, eller i hvert fall hvis du er litt sånn oppe på det. Problemet er bare at ...
Du kan snakke om dette, men da må du gjøre det med det folk sier er innestemme på en akademisk, ikke-provoserende, lur måte i de riktige fora. Det er særlig akademikere jeg løper rundt. - Med nødvendige prefiks, jeg er ikke det. - Ja, og definere det og gjerne legge inn. Innimellom må du passe på å komme med det riktige sparket. At du tar avstand fra Trond Giske,
Du synes hege stor er hver kliss gal, og du flyrer godt av Kjetil Rollnes. Og så kan du spille koden, så du lever i en veldig sleip tid. Føler du at du må gjøre det selv i din argumentasjon når du skriver ting på Facebook, eller hva enn det måtte være? At du må spille litt spillet selv?
Jeg føler ikke du gjør det nå. Nei, jeg er jo litt mer den der. Jeg føler jo litt at loddet er litt kastet for meg. Og så er jeg veldig heldig i den forstanden at nå klarer jeg å tjene mine penger på annet vis, og så kan jeg bruke mye tid på å være forfatter eller stand-upper eller være her og bare...
bare kjøre på, og så tenker jeg at jeg har blitt så gammel. Jeg har blitt 47. Og da er jeg litt sånn der, hvis det er en ting jeg alltid har tenkt om meg selv, er at jeg ikke gidder å være feig. Mm.
Jeg er jo ikke inne i det. Jeg er jo ikke med på det hamstuglet i den forstand at jeg trenger det. Da føler jeg i hvert fall lyst til å snakke rett ut. Også fordi det skjer så mye mer spennende. Det er så mye mer effektivt. Du kommer videre. Det er jo sånn jeg føler med ordgiteridokumenter som perspektivmeldingen. Det er bare tøv. Han kunne bare komprimert
Alt sammen kunne han komprimert til en A4-side, og der kunne det bare stått vi får færre og færre barn, vi lever lengre og lengre, og vi har tatt inn massevis av innvandrere med lav arbeidsdeltagelse. Nå skal vi dessuten ha karbonutslippene i null innen 2050. Det er greia.
Så kunne man da begynt å diskutere hva gjør vi her? Hvordan får vi det ordentlig til? Men i stedet så bruker han masse ord på å si at
Løsningen er å få flere barn, få innvandring i arbeid, flere må jobbe, og dessuten skal vi ha et grønt skifte slik at karbonutslippene er i null i 2050. Og det er en utfordring. Ja, det er en utfordring, men regjeringen tar det på største alvor. Og så sitter vi da og nikker til dette totalt vakuøse utfordringen
Ordgiteriet. Men er ikke det en sånn uvurderlig samfunnsverdi det du sa her nettopp, det der med det å være uavhengig?
Jo, og det forsvinner. Det er ikke så mange som er det, og det er ikke så mange som egentlig kan, er i den posisjonen eller har opparbeidet det. Det er jo nesten sånn at man må opparbeide seg i en situasjon nå, eller en livssituasjon hvor man er uavhengig, for alle blir fanget i et system hvor det er en arbeidsgiver, det er et sosialt liv, og hvis du bryter ut av noen av de tingene der, så bør du virkelig ha noe å falle tilbake på, om det er en arv eller et sikkerhetsnett. Du er...
Det Norge kommer fra, det er jo selveiende bønder og fiskebønder. Og så kan du si hva du vil om de, men de hadde kanskje den lille jordlappen sin, og de kunne ro fiske. Og kongene i København visste at hvis han ble for urimelig, så kunne han risikert å få et bondeopprør i Norge.
Så at du har den der, det tror jeg er den som for eksempel i pandemien har gjort at Norge ikke er blitt Sverige. At du har enda en del som synger ut. Men det nye, det er jo bare det som nå skjer for eksempel i Oslo med denne pandemien, at alle som driver seg stendig, altså de som har én kaffebar, én klesbutikk, ett superkjøkken,
de legger ned, mens alle de store aktørene som klarer å få en forhandling med banken, som har tid nok til å maksimere alle støtteordningene, og som har mer ressurser, de kan nå ekspandere. Og i sånne systemer er det en ting som verdsettes høyest av alt, og det er lojalitet.
Det er jo det store paradokset, tror jeg, for mange ungdommer, og også for meg, at du går på videregående ungdomsskolen, og du skal være kritisk, du skal tenke selv. Og så går du på universitetet, du skal være kritisk, du skal tenke selv. Og så plutselig,
så er du i arbeidslivet, og da skal du ikke tenke så mye. Sjefen din har ikke så veldig lyst på en sånn lære, ja, men kan vi ikke heller? Her er lagt en strategi, og nå skal du være lydig, og innenfor denne bitte lille, så skal du tenke. Det er ikke thinking outside the box. Det som er viktig for å lykkes med en karriere, er å think inside the box. Og få det, og da blir du den der...
Da er du sånn Jan Tore Sander-type. Jan Tore Sander har aldri tenkt ut av for boksen. Ikke sant? Det eneste Jan Tore Sander er, er hvordan driver hun mye frem og tilbake innenfor det lille feltet sitt. Og så trenger du... Jeg vil ikke si at det er noe galt i det, men jeg tror man trenger
De uavhengige som tørrer å si at keiseren har ikke noen klær. Dette er jo bare fjas. Helt klart. I hvert fall mer enn noen gang. Jeg tenker ofte på Spetalen i sin verden, at han er en uavhengig stemme. Han er en av folk som tør å kritisere for eksempel oljefondene, eller er frittalende. Det er veldig få som er det. Han er i en posisjon, og jeg tror han har sagt i et intervju at ...
i en eller annen sammenheng, at han har muligheten til å gjøre det, så da burde han også bruke den muligheten til å sette spørsmålstegn med ting, og kritisere ting som andre ikke enten tør, fordi de er feige, eller at de ikke kan, som er kanskje en annen variant av å være feig. Og så er det en annen ting, også spetalen, men det som er synd, er at vi får en situasjon, og den er vi nå, at de som synger ut er
enten veldig rike, altså de har fuck you money, som det kalles, eller det er professor emerituser som har fått sin pensjon og kan synge ut en åtta brokseg eller Sigurd Skirbekk som tør ta det. Men særlig innen akademia, det er jo det farligste der. Fordi at
En ting er politikken min som skal finne virkelig flokkdyr, så er jo akademikerne. De er jo så livredde for å havne utenfor et eller annet. Men så skal man si noe annet. Det er jo ikke sånn at det er riktig å alltid være utenfor eller alltid med noe annet. For veldig ofte så har jo sauflokken rett.
Det blir litt sånn, Edvard Wilson, sociobiologen, han skriver om hvordan maur finner mat til tua. Da danner det jo en mausti med at den mauren som først finner mat, som kommer til det sukkeret du har mistet på terassen, går jo rett tilbake til tua med sukkeret, og dermed blir den stien,
er den som kommer til å lukte sterkest. Så da kommer alle de andre maverne til å følge det sporet, inntil alt sukkeret er borte. Og det er jo litt det samme som vi mennesker gjør, ikke sant? Vi sitter ikke og vi ser rundt oss, og så observerer vi at, oi, det er mye penger i det, eller han gjør det bra, og så strømmer alle dit. Så som oftest, så er det jo en visdom i flokken,
Så det er veldig mange av de som med, og det er jo det som er skremmende nå, er jo at du får en sånn stor konsensus, og så får du da de som ligger utenfor konsensusen, de er da veldig ofte klissprø. Det er jo, de er crackpots i en eller annen forstand, eller tro på en eller annen konspirasjon,
å få et eller annet der. Kan du ikke se veldig det blant komikere og i humorverden at det er, jeg føler at internettkomikere ofte er den konsensusdrevet humor da, hvor folk også sånn ler av det trygge da, finner seg kanskje noen sånne der
folk i gapestokket som Karri Akkesson, og så hammerer man løs på det, og så er man veldig trygg i den humorbobla der. Mens før var komikere mye mer utfordrende mot konsensuset, synes jeg da. Eller jeg har i hvert fall følelse at det var mer kritikk inn mot konsensuset, mens nå er det mer et intern humor, politisk konsensus, hvor man ler av de som er utenfor
konsensusen i større grad. Jeg tror du har veldig rett der, men det er noe med, hvis du skal, du kan tenke deg at jobben din, hvis du står foran en sal med 100 personer, så er jobben din å få disse 100 personene til å le. Så enkelt er det. Ikke sant? Det er jobben, og der ligger det en ganske konsensuskapende effekt
Bare i det. Men det er jo scenisolert, for humor er jo blitt veldig mye mer enn bare fra scenen også. Ja, og så er det jo... Jeg har ikke det store forholdet til internettkomikere, men jeg vil jo tro at i mye... Det er jo klart at det vil... Det å utfordre konsensus, eller å prøve å peke ut en annen vei, det er å ta kjemperisiko. Uansett om det er komiker, eller som forfatter...
eller som journalist eller kommentator. Du ser det også bare på finansanalyse. Jeg har sett at stort sett legger analytikerne seg rundt markedsforventninger,
bittet litt over og bittet litt under. Innemellom er det noen som over tid det beste er å legge seg på konsensus. Det følger også av finansteori, fordi over tid skal det være umulig å slå markedet.
Bare hold deg på konsensus, så går det deg vel i finansmarkedet, akkurat like bra eller dårlig som resten av markedet. - Boligmarkedet er vel enda verre der. - Ja, og boligmarkedet er også en sånn ... Du kan se Harald Magnus Andreasen som har spådd boligfall hele tiden. Men samtidig er jo Harald Magnus Andreasen en jævlig smart fyr.
Han har tatt grådig feil om boligmarkene, men det er jo en fryd å snakke med ham om stort sett et verdt tema. Men tar han feil helt til han får rett på en måte? Hvis det skulle komme et kraftig fall, så får han da rett etter å ha hatt en slags shorting? Jeg tror han har tatt feil over så lang tid at selv om det skulle komme et fall nå, så kan han aldri hevde at han har tatt rett.
Men det er egentlig veldig interessant å tenke seg, og stille seg selv spørsmålet, hvorfor har han tatt så feil? Og det tror jeg er fordi han har undervurdert betydningen av lave renter over tid, og så tror jeg rett og slett at sånne prisoppganger fortsetter så lenge det er likviditet. Og hvis det er en ting som det ikke kommer til å være mangel på i Norge, så er det jo likviditet.
Etter korona, tenker du på? Ja, og også i offentlige finanser. De problemene som man snakker i perspektivmeldingen. I kroner og øre er det bagateller. Vi snakker om at vi ikke kan øke utgiftssiden på statsbudsjettet med 20 milliarder i året lenger i frie midler. Vi har kanskje bare 3-6 milliarder.
Kanskje vi må, ikke sant? Det er ikke verre enn at hvis Norge hadde i stedet for å kjøpe F-35 hadde gått for jaskripen, så hadde mye vært løst. Kutt ut noen teite veiprosjekter. Stramme inn bittelitt på sykelønnsordningen. Det er ikke problem her å balansere budsjettene sånn. Men det som er problemet i Norge er jo at vi har
antallet hardt arbeidende flinke hender er ganske konstant. Det er liksom et historie om hvordan skal vi få flinke hardt arbeidende hender til å jobbe enda bedre. Og der ser du at nesten alt vi prøver på begynner å bli helt vanvittig dyrt. Du så den der, nå skal du bygge en sånn liten jernbanestrekke gjennom Moss.
på kvikklæret der, og da har du en strekke på, jeg husker ikke hvor mye det var, men det var pitteliten, men da begynner man å snakke om flere milliarder kroner, bare på å legge en liten jernbanesekke, og det hører du uansett hva vi skal gjøre nå. Nå skal vi få en ny drikkevannskilde til Oslo, og vi har fått en sånn inflasjon i det å lage ting, og det er nok også mye av forklaringen på boligbygging.
Før så bodde jeg på Harslum, og da bodde jeg i veldig koselig rekkehusfelt. Men selve husene var jo egentlig noen brakker fra 50-tallet. Men folk bodde der og hadde det bra.
Og klart, man kunne fortsatt låde masse åkerland der, så man kunne satt opp nye sånne brakker, og folk ville kjøpt dem til en høyere pris og bodde der og hadde det bra. Men det er ikke lov å sette opp sånne hus lenger. Det ville blitt ekstremt mye dyrere. Mm.
Og det er jo en bevisst villet politikk, for igjen sannsynligvis en allians av ventilasjonsprodusentenes forening, rørleggerne, som kommer med alle mulige gode forslag, rør i rør, ventilasjon, null-energi-hus, energi-plushus, og som legger på det, men det koster jo penger, ikke sant? Men det blir bare lurt inn,
- Gradvis. Du så siste utspillet nå var fra disse peisovenprodusentene som ville forby gamle peisovener.
fordi at de nye ovnene brenner så mye bedre. Og det er jo sånn... Da kommer miljøkortet og tromfer... Ja, og det er jo en eller annen satans PR-rådgiver som har fått i oppgave hvordan skal vi dra opp salget her. Jo, ikke sant? Det er en halv million gamle ovner
Så hvorfor kan vi ikke bare få dem til å skifte ut det, og det ville brenne mye bedre og funke bra for klimaet. Og så kjører man på med det. Er det de som skrevet til meg på Facebook at Fornebu er en slags prisme for å forstå PR-bransjen og norsk politikk? Er vi inne på noe av det samme der? Jeg tenker jo på det når jeg kjører ut her til Fornebu, for det er første som slår meg. Dette er jo en perle, Fornebu er jo en perle, en sånn halvøy.
Rett ved Oslo sentrum, som strekker seg ut i fjorden, og du har viker, og du har Svaberg. Dette er det flotteste stykke eiendom i Norge.
som er så nær Oslo. Og så ser du rundt deg, og det de har bygd da er sånne enormt stygge kontorbygg i sånne satellitter her og der. Og det var jo for at i det øyeblikk flyplassen skulle legges ned, så så jo alle som hadde penger, og det er jo en grunn til at de rike blir rike, og det er jo fordi at de er flinkere med penger enn andre.
Det er derfor spetalen er jævlig flink med penger. Du og jeg er tullinger. Spetalen vet hva renta er. Han tør ta og kjøpe og sette inn. Det som skjedde når man skulle legge ned Fornebø, det var at Fred Olsen og et antall andre gikk rundt og skal ha IT Fornebø.
Silicon Valley, ikke sant? Er det det fiaskoprosjektet som... Fiaskoprosjektet her, ikke sant? Og resultatene blir jo at hele denne her øya her, i stedet for å bli gjenstand for en sånn... Her kunne det jo ligge til en hel bydel.
med bygårder ned mot sjøen, så har man i stedet fått da x antall utbyggere som har smelt opp utrolig stygge kontorbygg. Og så har man bygget motorveier mellom disse kontorbyggene. Ja.
og som ødelegger hele halvøya. Det er jo så stygt. Det er jo så fantastisk stygt blitt her. Jeg leste det, det var en arkitekt som også påpekte det der i Aftenposten for 3-4 år siden. Jeg husker pappa tok og klippet det ut og viste det til meg. Da var det sånn der, hvorfor skal bedrifter og
store selskaper kaper i de beste folkelige tomtene på Fornebø, hvorfor kan vi ikke ha bedrifter der hvor det ikke er noe utsikt, hvor det er helt flatt og ikke det er noe, det må jo være praktisk mer logistikkmessig, mye smartere, og da å gi kystlinja til folket med fri ferdsel og
og boliger og næring og kaféer og hele det folkelivet. Det er jo som du sier da, man går promenadene rundt på Fornebu her, nå er Fornebu både Snarie og Langåden, det er bolig, der er jo enorme viller, så det er ingen som ferdes særlig der ute, men Fornebu er jo
en sånn promenad som du sier da hvor det egentlig Equinor Telenor IT Fornebø, enorme bygg som jo sånn, man stiller spørsmål hva skal de ha? De kommer til å rive da, for de vet jo ikke om
om det funker så veldig bra, de får ikke leie det ut og så videre, men det er en annen samtale. Men det er ikke akkurat direkte vakkert å gå den promenaden, hvis du ser deg til høyre, går ned mot sjøflyhavna, så har du alle de byggene på høyre sida, så ser det veldig fint ut til venstre. Så det er det som er så jævlig rart med formen som du sier da. Jeg synes jo det er en sånn ting som man bare burde
Hvordan kunne det gå så gærent? Hva er det bærer om kommunene? Det var vel to prosesser her, var det ikke det? At det var en haug med oppkjøp rundt slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og så gikk det formutbyggen en skjeis, og så gikk Røkke og Oboz og kjøpte opp noe på billigssalget. Var det ikke noe sånt? Røkke prøvde seg på den aller frekkeste med denne gigantiske blå...
Sky skraperen. Jeg bodde 20 meter fra den tomten der jeg bodde i Arnstein Arlberghage på Fornebu, og den ville vært 20-30 meter fra balkongen. Ikke sant? Tenk det. Også verdenshavenes hovedkvarter. Ikke sant? Det er jo så frekt at du blir... Men det er jo det jeg mener med at vi har i Norge, og det andre vi ser er jo at Norge har nå fått en veldig rik stat, og veldig rik offentlig,
Og så er nordmenn flest. Vi er jo en ganske lydig gjeng, så vi lener oss tilbake og tenker at dette tar offentlige myndigheter seg på. Men jeg tror ikke at systemet vårt er kalibrert for den graden av lobbyisme og påvirkning som faktisk finnes der. Det er
Det tror jeg man, det er man bare ikke forutbestemt på. Sånn som nå kommer det til å være masse landsmøter ute ved båren,
og da sitter jo
alle store lobbyfirmaer og i de store organisasjonene og fingranske programkomiteer, programforslag, hvem som sitter i denne komiteen og kommer med en forslag. Men de som ikke sitter der, det er jo sånn som deg på pornebø. Du sitter ikke der og gransker dette her. Og gjør det. Du har en og annen sånn ildsjel, men han blir jo fort stemplet som litt tullebok. Ikke?
Ikke sant? Og så er det da i tillegg den at kanskje du da skriver et brev, men problemet er jo at makt ligger jo i relasjoner og i nettverk. At det gjelder da liksom hvem tar kaffe med hvem? Hvem snakker med hvem? Hvem ringer du til når du lurer på noe? Å komme inn i de nettverkene der. Og der er...
Og der ser du Fornebo, der har man da rett inn til Oslo, så har man da latt mens det offentlige har snakket om Fornebo-banen og kranglet om hvor mye skal Oslo betale, hvor mye skal Bærum betale, hva skal det offentlige ta? I en sånn nullsumspill mellom ulike og offentlige aktører, så har da private utbyggere kunnet posisjonere seg og ha fest.
og virkelig kose seg. Men jeg mener jo nesten at det er ikke for sent. Det man skulle gjort da, hvis du hadde hatt en Kristian Kvart, eller et eller annet, så skulle man jo bare ekspropriert disse kontorlokalene. Og nå etter pandemien, så har jo galskapene blitt helt tydelige. Jeg tror bare DNB som var ute og sa at i hovedkvarteret sitt i Bjørvika,
så har de kontorplass på over 4 000, og nå ser det for seg at det kanskje skal være 1 500 som skal sitte der. Og Bård Schumann i Nord, en av de tidligere i Selvvåg, han var ute og sa at det store med boligutbygging fremover, det ville bli konvertering av kontorer og hoteller til leiligheter. Det kommer til å bli et eller annet, for pandemien har jo
Bevist at det å være på hjemmekontor kan funke ganske bra. Og jeg så i Financial Times hadde de gjort en større undersøkelse ved et universitet i England, og der hadde de konkludert med at de ansatte anså mulighet til å ha hjemmekontor av og til.
var omtrent like verdifullt som en lønnsøkning på 8%. Og det var jo det du snakket om, at for deg nå bare å slippe å dra til Marienlyst, det er masse verdi. Og så vil man kanskje møtes av og til, men kanskje en eller to dager i uka i stedet for fem.
Du får aldri takk og pris, så får du aldri de gamle kontorene tilbake. Men igjen så ser du det her med at folk ikke tenker, for vi har allerede vedtatt et regjeringskvartal. Vi skal bygge på igjen prime property, så skal vi rive noen utrolig stygge bygninger, og så skal vi la den aller styggeste høyblokka stå igjen, og så skal vi bygge like stygge bygninger enda tettere på,
Og alt dette utifra et sånt perspektiv før pandemien. Noen burde jo dra i bremsen og si at nå er alt forandret. Er det for sent i regjeringskvartalet også? Nei, altså, de kjører jo bare på, ikke sant? Sånne prosesser som dette. Det er ingen som ... Nå er det litt vedtatt og gått igjennom, ikke sant? Og da er det glemt. Alle som er opptatt av det. Da blir det jo en sånn tulling som meg, da.
og sitter og roper fra utsiden, men det er noe sånt, og de samme menneskene som da skal sløse med betong i Oslo sentrum, er de samme menneskene som later som at de er opptatt av et grønt skifte. Altså lager, det er en fin matematikk, det er å huske at ett tonn sement gir ett tonn
karbonekvivalenter omtrent. Det er en til en forhold. Årsaken er at du trenger kalk for å lage sement. Og for å lage kalken så blir karbondioksid et restutslipp. Dette er kjemi. Sånn at ett tonn sement
Et tonn karbonioksid. Sånn er det bare. Bill Gates i den nye boka om klimaenergi, så spør han hele tiden, for at en ting er liksom, vi snakker om elbiler og erstatte energi, men så sier han, hva med sement og stål? Og det er jo den galskapen, at du får MDG som tror egentlig at bare vi skal bygge høyhus tett inntil toglinjene, altså med andre ord, stål og sement, i enorme bygg, og så skal vi berge kloden.
Det er et helhetsperspektiv som er totalt fraværende og som ikke finnes der fordi det blir ødelagt av lobbyister. Hele klimafeltet er jo totalt ødelagt, for alle forskerne som driver med det er jo kjøpt og betalt av en eller annen side. Alle miljøorganisasjonene er jo i lomma på enten kraftbransjen eller ...
eller andre som betaler for dem. Så den ordentlige uavhengigheten, og den sitter jo også et fint dårlig an på universitetet, gjennom at det har blitt så mye oppdragsforskning. Så det er snakken den er. Og i tillegg da, at du legger deg ut med disse systemene. Og før så var jo det gjerne i departementet, at du hadde virkelig, men når du ser perspektivmeldingen, og så tenker du at dette er liksom, det er...
Den store norske romanen fra Finansdepartementet hvert fjerde år. Hvordan ser fremtiden vår ut? Det er så dårlig, vet du. Det er som en litt teit masteroppgave. Som en sånn unge høyre-dud fra NHO. Hvis han hadde sittet og googlet noen uker, og klippt og skrevet litt sånn selvutydelig, så lager du det der. Det er så dårlig tenkt.
Men er dette her prisen av sånn som vi har det nå? At det er sånn som det her med regjeringskvartal og stortingsgarasjen og sånne prosjekter som bare
bli lobbisert fra herfra til helvete, og det er umulig å stoppe som et slags kruskip som bare seiler inn mot land som ingen har kontroll på. Du får ikke gjort noe med det. Er det prisen av systemet vi liker å leve i det her? Jeg tror jo, man skal jo ikke dramatisere, for Norge er jo ikke noe dårlig land å leve i. Det er jo mye bedre i Norge enn
enn i nesten alle andre land. Og det er veldig stor kontrast, tror jeg, på hverdagslivet i Norge versus for eksempel i Sverige etterhvert. Så mye er bra i Norge, men jeg tror at ting kan komme til å gå mye dårligere. Og jeg tror vi tar en del valg nå som er kjempedårlig for fremtiden, som er bare teite. Og så er det også sånn at selv om vi har det veldig bra,
Du har jo den typen av ilandsproblem. Men selv om vi har det veldig bra, så er det jo veldig mange som har problemer i Norge i dag. Og når vi velger å bruke ressurser dumt, så kunne vi hjulpet noen som trengte mer hjelp. Det er barn som ikke får medisiner som blir vurdert som for dyre.
Hvis du snakker med foreldre som har unger med adferdsproblemer, så føler jo de ofte at de ikke får nok hjelp. Avlastning med handikappene, altså maten på sykehjem når den blir servert. Det er masse ting som kunne blitt gjort mye bedre i Norge.
Men i stedet for sånn... Det er derfor jeg blir litt sånn der sløsing er jævlig teit, da. Og sløsing er ikke miljøvennlig. Den største idiotien i Norge er jo elektrifisering. Ikke sant? Av oljesfelt. Altså det er så teit at det er liksom i...
Jeg finner nesten ikke ord for å beskrive hvor dumt elektrifisering av sokkelen er. Det er igjen en sånn problem som kommer til å bli først tydelig over tid, for nå blir det solgt inn som en genial idé som kanskje skal spare oss et fordi. Hvor kommer ideen fra?
Det er visst nok noe Sintef klekket ut på 90-tallet. Ideen følger jo logisk av at oljesektoren står for en veldig stor andel av de norske utslippene. I Norge er alt som er av elektrisitet stort sett fornybart, 98 prosent. Så hvis Norge skal kutte, så er det egentlig tre sektorer vi kan kutte på. Det er da oljesektoren,
Det er transport, og det gjør vi allerede med å prøve å dra til. Oljesektorens transport, og så er det landbruk. Landbruk er kjempevanskelig og veldig lite populært.
og så har du da oljesektoren, men den er jo så profitabel. Problemet til Norge er jo at vi kunne lagt ned oljesektoren, men vi tjener jo så vanvittig mye penger der, det er jo derfor vi har råd til alt tøve. Sånn at det vi da står for i Norge er jo at elektrifiseringen er svaret på hvordan skal vi kunne fortsette å tjene masse penger på olje,
samtidig som det blir klimafritt. Med god samvittighet. Ikke sant? Med god samvittighet. Så da har vi vet at det er en kjempestor grønnvasking av norsk oljesektor, at det som norsk olje skal bli renest i verden,
ved at vi bruker fornybare kilder til den, og så sier man at dette vil være bedre enn de gasturbinene som man ellers ville kjørt på sokkelen, slik at man i netto da sparer noen tonn. Hvis man da regner på hvor mye de tonnene koster å spare,
så blir det helt vanvittig. I tillegg forutsetter man at oljesektoren er allerede en del av EUs kvotesystem, så de må kjøpe kvoter. Så forutsetter man også at EU reduserer antallet kvoter som vi ellers ville kjøpt like mye. For ellers blir det jo helt idiotisk. Det vet man ikke. Det er en kjempesgambel
på at norsk oljeindustri skal fremstå som miljøvennlig, og så skal vi slippe å ta tak i de andre problemene. Og det er igjen denne her grunnleggende, sånn glatte, sleipe, løgnaktige ved det her. På en måte kunne man ikke i hvert fall være litt tydeligere da,
og sagt hva vi egentlig driver med. For at vi vasker, det var en kamerat jeg diskuterte med, han sa at dette er jo "license to operate". At oljeindustrien føler at de må betale det for å kunne operere i Norge, at det er derfor Equinor gjør det. Men det er jo ikke oljeindustrien som betaler det. Det er jo Vævnsen som betaler nesten 80 % av det her.
gjennom skattesystemet. Og i tillegg så gjør vi da, er dette helt meningsløst, for vi gjør nå investeringer på Sockland som forutsetter at det skal være behov for olje og gass i 40, 50, 60 år i fremover. Men verden skal til null i 2050. Det er det store vedtallet. Så det er en underliggende selvmotsigelse her at det Norge gambler på,
det er at verden ikke skal komme i null. Og da skal vi tjene masse penger på olje og gassområd, men den skal være veldig ren. Og det er jo bare en symbolpolitikk, og prokuratorknep, og bokføringstriks. Og det berger jo ikke klima i det hele tatt. Men de menneskene som går og slåss for det, sånn som han bærekrafts-sverdrupp i Equinor,
Det er så falsk da. Og det er det kanskje det som jeg føler, ja, det er ordet jeg tenker på med norsk samfunnsdebatt i dag. Den er grunnleggende falsk. Men hva med politikerne som tar beslutningen her? Vet de...
Vet de nok om dette, eller er det helt bevisst strategitaktikk? Jeg tror noen vet det, og noen ser det. Du ser Ola Borten Moe. Han skjønner jo dette. Han var ute og har antydet. Problemet til Ola Borten Moe er at han er oljeindustriens store forkjemper.
Så han tenker litt at hvis oljeindustrien blir årsaken til at Norge ikke kan oppfylle Parisavtalen, så vil kanskje Norge begynne å kutte i olje- og gassindustrien. Færre letelisenser, stramme til skattereglene, kanskje sette en utfasingsdato i verste fall.
Sånn at han tenker da på dette sannsynligvis som en sånn license to operate, men skjønner at det er galskap. Uansett så vil det jo ikke være oljeselskapene som betaler det, eller sånn mestparten av regningen. Og så kan de sikkert føre på all mulig annen. Du kan tenke deg hvor mye stål og drit som de kan liksom føre på det her da.
som egentlig skal andre steder. Men så vil også Ole Borten Moe, er jo også en senterpartist, så han vet jo at hvis oljesektoren ikke skal kutte, så må jo alt annet kutte desto mer. Og landbruket er jo det som da vil peke seg ut, ikke sant? Og det kan man i hvert fall ikke gjøre for en senterpartist. Og problemet her er jo prosentregning.
Fordi vi har jo knyttet oss til at vi skal kutte 50 prosent, sånn at hele forutsett jo at hvis du veier 250 kilo,
så skal du snankere 50 prosent. Men hvis du er ganske liten og fin, og du veier 95, så er det jævlig smertefullt å snanke 50 prosent. Det er realiteten. Norge er, med unntak av oljesektoren, så er Norge ganske liten og fitt. Hele elektrifiseringen har vi allerede gjort, og så skal vi ta resten og gjøre det via transport.
og via elbil, og så står landbruk igjen som er kjempevanskelig, og landbruk har metan som er så hurtigvirkende. Så landbruket er liksom, hvis du virkelig mener at det er en klimakrise, og man skal dra i bremsen fort, så er det mest effektive å kutte metanet. Fordi det gir en øyeblikkelig effekt.
- I lyset av korona var det også en wake up call på hvor viktig det er med kortreist mat og tilgang på mat, og at matforsyningslinjer ikke bryter sammen. Vi kan ikke være sikre på at hvis vi får noe som er verre enn korona neste gang, så er vi ikke sikre vi får importert mat, og så har vi nok mat til oss selv.
og hvor viktig bønner og landbruk, og hvor mye det blir hyllet. I det husker du korona brøt ut rundt mars og april, og bare sånn, så bra at vi har folk som lager mat, og at ikke det greiene der kollapsa, at vi kjente sånn skitt. Det er ganske viktige funksjoner der. Jeg er jo den som mener at klima, man må ta det ordentlig alvorlig. Jeg pleier å si at det er to ting jeg ...
bli mer og mer bekymret over desto mer jeg leser om det. Det ene er klima, det andre er hvor teit jeg synes islam er. Men for å si det sånn, og det er jo vanligvis så pleier man å bare mene en av de tingene, men klima, det som har bredd seg er jo en sånn myte om at dette er et lett problem å løse. Og ikke bare skal vi løse det enkelt, vi skal også bli søkkerike
mens vi løser det. Og dette er et kjempevanskelig problem. Det er superkomplekst. Og i tillegg så er det ikke engang opp til oss å løse det. Ja, som et lite land, ja. Ja, som et lite land. Tenk deg bare India. Jeg tror India nå bygger et nytt Chicago, altså USAs tredje største by, omtrent i året.
Det er liksom den byggehastigheten som det er i India om dagen. Altså de bygger ut i byene de har? De bygger ut i byene de har, og nye byer. Mange lasvekasser og hele det. Det er liksom tempo. Og skal de fortsette med kanskje i 50 år da? Et nytt Chicago, ikke sant?
Har de samme som Kina, sånn at de kan holde på til 2050 før de kan begynne å kutte eller noe? Ja, de har, India og, nå husker jeg ikke hvordan, men det er i hvert fall frem til 2030 så kan det vel øke. Ja, sånn var det. Det er vel det som er linja der. Men igjen så blir dette her at vi har veldig fokus på at vind og solenergi er blitt så billig.
og dermed er liksom alt løst. Problemet er at sola skinner ikke på natta, og vinden blåser ikke alltid. Ekstremt ustabile kilder. Ekstremt ustabile kilder. Og da har du den, Google hadde jo det prosjektet sitt med at løsningen på klimakrisen, det var at du måtte finne energi som var billigere enn kull.
Det var det de satt opp. Og der er du på en måte nå. Med at du kan si at moderne vindkraftverk er billigere enn kullkraftverk noen steder til tider. Problemet er jo at hvis du ser på den ulikheten, E er mindre enn CK for kull for å ta det på norsk. Men så lenge du må ha...
og ha E fornybart pluss kull eller gass for å ha noe stabilt, mindre enn kull eller gass, da ser du at du må subsidiere, når du løser ulikheten så får du negativt, da får du at E er mindre enn null, så det blir negativt, du må støtte det. Det blir en ekstra kostnad.
Ved å ha det du må ha i stedet for ett energisystem, så må du ha to. Og det kommer til å bli en kjempekostnad. Og den kostnaden er vi kanskje billige til å ta i den rike delen av verden, men hvordan skal du få den fattige delen av verden til å virkelig ta det over tid?
Og det er jo det store spørsmålet, og i tillegg så kan vi ikke engang svare det. Altså i Norge så er svaret, eller på sånn MDG-nivå, så er svaret at det må vi gjøre. Altså vi er nesten som en sånn nasjon-
så skal vi da som Jesus Kristus gå på korset og offre oss for alle våre syndeskyld, og så inspirert av dette vår gave til verden, så skal resten av verden la seg inspirere til å legge om i grønn retning. Og så ser du da når virkeligheten treffer oss, og nordmenn har måttet stramme liv, eller det begynner å bli litt tøft, så gidder jo ikke folk stemme MDG. MDG er noe under sperregrensen.
Med tanke på stortingsvalget? Med tanke på stortingsvalget. De er jo elendige meningsmålinger nå. Og det er jo for at folk har fått det litt kjipere. Og med en gang folk får det kjipere, så vil de ha det bedre igjen. Jeg tror vi mennesker er, mennesket er først og fremst en vandrende natur.
Vi har spredt oss ut. Det ligger sterkt i oss. Vi vil ha bedring. Hva er det på andre siden av den? Hvordan er det bedre der? Faren og moren din bygger drømmehuset sitt.
og tenker at nå er man endelig hjemme, men det første du tenker når du er 16 er at jeg vil vekk. Jeg skal faen ikke bli her, jeg skal bygge mitt eget drømhus. Og så kommer de noen unger til deg og sier at ja, men dette er ikke min drømfattern. Jeg skal til USA. Eller India. Sånn er vi mennesker. Vi må ha nye ting. Og der får vi... Så hele den der...
Nei, altså vi har et kjempestort problem som vi igjen snakker helt bare svada om, og som vi kommer til å prøve å løse på veldig mye dumme måter. Hvorfor i elektriket ta for de 50-60 milliardene da?
som vi skal sløse vekk på elektrifisere sokkel, sannsynligvis mye mer når vi tar hensyn til nettleien. Vi kunne jo kjøpt og investert i ladenettverk og gratis elbiler for hele distrikts-Norge i stedet. Ikke sant? Så bare sluppet hele det dieselopprøret.
Hvor mye penger er det sånn 5-6 milliarder som er sett opp mot andre? Hvor mye penger er det egentlig? For det er jo fort gjort litt sånn i forhold til andre ting da. Det er jo en, hvis du sier at en enebolig i asker er 10 millioner kroner da, ikke sant? Så er jo en milliard da 100 eneboliger i asker. Så da har du 5000 eneboliger i asker da.
er ruffelig verdien. Hva var regjeringskvartalet i forhold? Hva var det det ligger på der? Regjeringskvartalet var jo sånn 30-35 milliarder, men summene her blir jo sånn... Det er helt umulig å forholde seg til når man leser om det avisen. Det er jo litt det som er problemet for oss mennesker, er jo at sånne store tall...
De fleste av oss har jo problemer med, vi klarer jo ikke å huske tolvsiffret telefonnummer, kanskje i gamle dager, men i hvert fall ikke nå, som alle kontaktene er lagrette.
Så vi klarer ikke å forholde oss til sånne tall. Så derfor burde de alltid presenteres i form av lønnsøkninger, eller antall hus, eller setter de i forhold. Det er veldig morsomt når du leser den siste boka til Bill Gates, som han fikk trippet.
fikk treer i VG. Ikke sant? Og det er jo bare helt håpløst. En godt tegn, kanskje? Ja, det vet jeg ikke, men det er i hvert fall en kjempebra bok. For det Bill Gates gjør, er at han setter alle tallene i forhold. Han prøver alltid å ha noe å regne på. Og sånn som han sier at vi slipper ut 51 milliarder tonn i året med karbonekvivalenter, og det skal ned i null. Han gjør det mulig å forholde seg til det. Ja.
Mens vanligvis så kommer det inn 51 på en vitenskapelig notasjon, så du skjønner jo ingenting. Men bare det tallet gjør jo sånn at, bare det tallet får frem klart at Norge slipper ut ca. 50 millioner tonn. Så vi er røffelig en promille, en tusen del.
av verdens utslipp kan vi løse i Norge. Men det høres ut som om norske politikere tror vi kan gjøre alt. Og det er igjen en sånn der, og jeg synes at man skal gjøre det også, men hvis man ikke gjør det smart, og hvis man gjør det nå med kjempeurettferdig sosialt profil,
Du møter jo noen mennesker som har hytte på Hafjell, hytte i Tønsberg, og som suser i en 2,5 tons Tesla mellom de her, og som tror at de lever miljøvennlig, fordi at de har en kjøttfri kantinedal. Det er forbrukt det dreier seg om. Og så skal du da ta dieselklara, som bor i yttre Enebakk,
og som sliter med å få levert ungene til den sure eksmannen sin. Hun skal man liksom kjøre opp på. Man kan jo miste trua på, bare sånn der, hvis du er flink til å skru av lyset, eller sortere søppel av det, eller sånn som en kollega kommer til meg, nei, vi dropper printing av ark i dag, vi tenker litt miljøvennlig, og så kjører vi på skjerm i stedet. Sånn helt idiotisk, så begynner de å snakke om hva slags papir man skal ha på dass, og de skal blåse på, sånn helt meningsløse ting da. Og
Og så går du forbi et enormt kontorebygg ut på Fornøy her. Det er så fullt belyst hele døgnet. Hva er lysforbruket? Det må jo være mitt lysforbruk på et helt år. Kanskje tre ganger av det igjen. Hvis du ser deg rundt på alt det du gjør av mikro, som blir som godhetsting, så kan du se at folk ikke mister helt det trua på
midtprosjektet da? Jeg husker jeg diskuterte med en kamerat av meg her, for han var veldig opptatt av, jeg er jo blitt litt sånn kynisk på kildesortering i og med at det liksom stort sett blir brent alt sammen uansett. Så det er i hvert fall ikke veldig effektivt, men så sa han til meg at han var, etter at han hadde oppdaget at liksom kildesortering ikke nødvendigvis var så bra, så hadde han blitt enda mer opptatt av å kildesortere. Mhm.
Og jeg sånn, ja, hvorfor det? Jo, fordi at den dagen kildesorteringen fungerte, så hadde han fått gode vaner. Ikke sant? Og da tenker jeg sånn, altså dette er igjen den der med, altså vi mennesker er jo fine, vi prøver å skape mening, og vi ser et enormt problem, og så vil vi jo da gjøre vår lille del mennesker,
Problemet er jo litt den der at jeg skulle ønske at noen flere hadde blitt sinnet på sløsing. Hvis du skal berge klima, så er det første og beste du gjør, er å kutte sløsing. Vær kjip, liksom. Ta deg en tur i skaven, ikke dra til Spania. Ja.
Hvis vi tenker sånn som samfunn, at alt som er sløsing, det er stort sett alt i den moderne verden, forbruker eller skaper karbonutslipp. I en eller annen forstand. Det er sement, det er plast, det er Gud vet hva.
Så det viktigste er at det ikke driver sløsene. Det samme med MDG for eksempel, som jeg forstår sånn. De er jo for en vanvittig liberal innvandringspolitikk. Hvorfor skal de mene noe om innvandring, akkurat som det her bompengepartiet skal mene noe annet enn om bompenger? Det skjønner jeg ikke. Nei, men MDG er jo en religiøs gjeng. Det eneste måten å forstå de på er
eller forstå veldig mange av vår tid, er at dette er, du ser, og jeg mener at et av kjennetegnene på en religion, det er at selv om du får høre et rasjonelt motargument, så fortsetter du å tro på det. Du bare feirer det til side, og sier at du lager en eller annen, du kan fortelle en muslim,
at Muhammad nok aldri dro på en flyvende hest til Jerusalem, eller hva de dro på. Eller du kan si til en kristen at det er høyst usannsynlig at han gikk på vannet. Det har aldri skjedd, hverken før eller siden.
og det vi preller av som vann på gåsa. På samme måte vil du til en MDG-er og fortelle at kildesortering kanskje er bare sløsing og posering, så vil ikke MDG-eren gå med på det, fordi det er et rituale.
Det går inn i at denne klemme sammen pappkartongen, legge den i papirheven. Det gir mening i verden. Og så skriker ungen, og så tar man frem tøypene,
Hjembruksbleiene, som man da står der og vasker. Det hjelper ingenting. Bruker vann på det. Du står opp, mener du er et godt menneske. Vi lever jo ikke i en statskirketid eller en kristentid, men det er ikke riktig å si at tiden vår er sekulær. Den er i aller høyeste grad religiøs. Det tror jeg er ...
er det vi snakket om før med denne skille mellom hva man sier privat og hva man sier offentlig. Og det er jo for at du har fått denne religionen hvis en del av det ortodoxe budskapet er at kvinner og menn er like i enhver hensesende og enhver forskjell skyldes ondskap. Og alle er egentlig like overalt uansett når som helst. Og alle vet at det er tøv
Men hvis du ikke sier det, at du liksom uttaler denne trosbekjennelsen, så slipper du ikke inn i kirken da. Inn i det offentlige rom hvor det foregår. Nettopp. Men det blir jo kanskje litt på å si hvor lenge vi kan holde på egentlig.
Ja, til litt over 11 eller noe sånt, kanskje? Men du velger, hvis du er lei, så må du jo si... Nei, jeg føler at vi nettopp er i gang. Jeg ser borte et sånt 1,5 time, liksom. Fy faen, her går jeg unna, da. Men det er sånn der, jeg prøvde jo å snakke med en annen om det, men jeg tenkte litt over det, nå som det er valg, også
Jeg føler at det kommer til en trend i år. Det kan godt være at det er en bra trend også, som konseptpartier, i mange grad bedre ord å kalle det sånn, som Bompengepartiet sist, som gjorde et kjempevalg på den betente, eller skal vi si, veldig populære sak. Men så tenkte jeg sånn, er det ikke mest redelig for sånne konseptpartier at
når de skal inn i maktromene da, hvorfor skal de, sånn som Bombenkartiet måtte jo konstruere sitt politiske program etter at de som fikk makt, bare oi faen, vi må jo ta stilling til en haug med andre ting her. Men jeg hadde ikke mest redelig vært på sånn, vi skal ha gjennom denne saken her, og for oss spiller det ingen andre rolle hvem vi samarbeider med. Det er bare den saken her skal gjennom, og det er de vi samarbeider med ferdig med det, så mener vi ikke noe om noen andre ting. Og det er sånn,
Skulle ikke det vært litt sånn med Miljøpartiet og De Grønne også, at de har miljøpolitikk, og alt det andre skal ikke de nødvendigvis mene så mye om? Ikke det er naturlig? Jeg tror som konseptpartiet går ofte i oppløsning på grunn av det.
at når man da sitter og stemmer mot bompenger, og så kommer alt andre, så finner du ut at han ene som er med der, han synes at Fremskrittspartiet var alt for innvandringsvennlig, og hun andre synes at Rødt har sviktet arbeideklassen. Så da skiles de fort sammen.
mens MDG og Miljøbeværelsen har jo en ordentlig filosofi og et samfunnssystem, og de er jo veldig viktige. Hvis du tar sånn, i Norge så har du en sånn stolt tradisjon innenfor filosofien, med Satterand og Arne Ness med miljøfilosofi,
og virkelig, og du har jo også vitenskapelige anlegg der, med økologi og et mer helhetssyn på økonomien, som er fruktbart på mange måter. Du har jo Erik Damman, han som stiftet Framtiden er våre hender, og som hadde veldig den mindre forbruk-filosofien. Reklamemann som gikk ...
gikk lei av sitt eget budskap. Så de har liksom, det er mye mer enn helhetlig, og jeg kan si at, jeg synes jo det er veldig mye fint med MDG i den forstanden at det er også et parti som
som tar en del konflikter. De sier vi vil ikke ha dieselbiler ved. Og så kan man si at man kan, men de tar i hvert fall et standpunkt og står over det, og er villige, de står nå der og vasker de der tøybleiene sine. Sånn er det masse ting jeg synes er fint med det. Jeg synes det er mye verre med høyre politikere som...
er i et konservativt parti som burde være ordentlig påholdende med pengene, men som vil bruke milliarder av kroner på å grønnvaske norsk olje. Det er mye sleipere og mye falskere. En MDG vet hvor de har. De sier at det er vel i 2035 så vil de ikke ha noe oljeindustri nedfasing til det.
Og så kan du si at det er galskap statsfinansielt og helt sprøtt i forhold til svake grupper i Norge. Men det er et legitimt politisk standpunkt, og gitt at du mener at verden skal i null til 2050, eller i hvert fall en rikeverden skal i null til 2050, så kan du se hvor det kommer fra.
Og det er ærligere. Men sånn som det er så liker jeg ofte fløypartiene bedre enn jeg liker den der sleske-mitten. For de sitter jo bare og posisjonerer seg. Hva er den indre kjernen i Jan Tore Sander eller Bent Høie? Det tror jeg ikke finnes. Sander, skal vi si...
en typisk høyre politiker annå 2021, kontra hva høyre var før, eller? Før så hadde jo, hvis du tenker på Kåre Villok, eller Inge Lønning, eller Jan P. Syse, Jo Benkov, og hva heter han, Lars-Olof Langslett, da hadde du en del intellektuelle tungvekter i høyre,
Det har du jo ikke lenger. Det finnes jo ikke noe, hvis det finnes intelligent liv i Høyre, så hadde det vært hyggelig hvis de banket i veggen eller ga seg til kjenne. Kan man si det om politikken, norsk politikken generelt også, at det er mindre, eller lavere nivå? Eller romantiserer man fortiden? Jeg synes det er helt åpenbart lavere nivå. Hvis du leser Trygve Brattelie,
sin selvbiografi, eller du leser Håkon Li, sine bøker. Håkon Li skrev jo knallbra, Trygve Bratteli skriver knallbra, Einar Førde. Det var intellekt. Og så sammenligner du med dagens, men så skal det jo sies at det finnes jo
Jeg tror kanskje det er verre stilt med høyre siden enn med venstre siden. Bård Vegard Solgjel, nå har han forlatt SV dessverre, men han har jo skrevet noen kjempebra bøker. Han er en smart fyr som har tenkt masse og tenker langt og er bra. Så jeg tror...
Så litt av problemet er nok at hvis du er ung og smart og litt konservativ, så går du fort mot næringslivet, og så blir du sugd opp der. Og det er kjempekrevende. Du må jobbe masse, og politikk er mye kveldsarbeid.
Og eksponeringen også, vil jeg si. Det medietrykket, både med internett og måten pressen behandler politikere, eller hvor mye mer trykk det er, og faren for å tråkke feil. Konsekvensen er mye større nå. Ikke sant? Trond Giske er jo igjen en kjempeeksempel, for det er jo ikke ett eneste samleie i noen av versene.
Ikke sant? Er det det? Nei, det er kyss, og det er noe tafsing, og det er sms'er, og det har jo ikke vært noe samleier. Det er ingen kvinne som har stått frem og sagt at jeg...
Jeg hadde han tvang meg til sex, eller jeg hadde sex med ham, men det var bare fordi at da skulle jeg få bli jobb. Ikke sant? Hvis du kan tenke sammenlignet det med adferden i forhold til Reufsten, eller Einar Førde, så er Trond Gisken munk, for å si det sånn.
I hvert fall gitt ryktebørsen. Og det er jo noe av årsaken til at Trond Giske har jo, han har jo hørt alle historiene om Rausten og Einar Førde, og hvordan de har holdt på. Og så har han da blitt innhentet av den nye tiden, ikke sant? At det er bare, at nå er ting som før var private, og ting som folk før holdt kjeft om, det gidder de ikke å holde kjeft om.
og så har han ikke klart å styre seg i tide, og det er jo viktig for noen politikere. Men det er klart at for andre, så er jo dette her, hvor attraktivt er politikken? Nei, nettopp det. Versus Neinslund, du kan tenke deg Helge Lund da. Han er jo et godt eksempel. Helge Lund, tidligere sjefen i Equinor, han fikk jo den jobben i Høyres stortingsgruppe som Jonas Gahr Støre sa nei til. Og nå sitter Jonas Gahr Støre
Han ser jo eldre og eldre ut hver gang han er på TV, og mer og mer plaget, ikke sant? Og har da tjent og forvalter sin familieformue på en sånn 70 millioner kroner. Helge Lund forsvant fra politikken og Høyre, og gikk inn i næringslivet, og har nå en formue som er sikkert fem-seks ganger større enn Jonas Gahrs døre.
sin familieformue som han har arvet. Jeg tror ikke Helge Lund kommer fra noen velstående familie. Så der har du to menn med omtrent samme fremtidsutsikter og jobbmuligheter, og den ene går i politikken, og den andre går i næringslivet. De minner jo i tillegg som typer. De er jo diplomater.
Var det på 60-70-tallet, 80-tallet også, var det mye mer et samfunnskall og mye høyere prestise, og det å komme inn i politikken var en annen...
skal vi si, verdi av å bli politiker, at det var for å forandre ting og gå inn med de beste innsikter for å forandre Norge, mens nå er det et mye mer yrkespolitisk løp, hvor det handler om å overleve og klatre i systemet. Landet er jo sånn Erlend Loh sin store tesi, vi kommer til et ferdigbygd samfunn,
- Altså på om 40-50-60-tallet, lånekassen, gi alle adgang til universitetet, bygge distriktshøyskoler, anlegge flyplasser. Det er jo noe annet å være politiker i et samfunn hvor veldig mange valg er tatt.
Ikke sant? Og du er liksom, man er enig om at det skal være en finansieringsordning for studenter, og så kan man diskutere det mer, og så i tillegg så er jo politikerne gitt fra seg veldig mye makt til de rektorater og studenter,
Du så det jo nå med 18-åringen fra Aske for eksempel som skulle bli kastet ut, ikke sant? At der har du et etablert system som politikerne helt bevisst har gjort slik at de ikke skal blande seg inn. Mm.
og så sitter de da på utsiden av systemet og kritiserer det. Men de vil egentlig ikke gå inn og virkelig gjøre en endring av systemet. Sånn at det er igjen bare en sånn posør. De skjønner at det er dårlig mediemessig, men de har valgt å gi fra seg denne makten og strukturere den. Men jeg tror generelt sett at det er høyere nivå
på politikerne på venstre siden enn på høyre siden, så kan du si at det som er ulempen for mange politikere på venstre siden, er jo at de er blitt de nye religiøse. Fordi de er jo desto mer opptatt av å si de rette tingene. Du kan ikke få, det ser du veldig med Arbeiderpartiet i klimasaken nå,
at de er jo sånn tillitsmannsapparater, og de er så opptatt av å løse klimasaken, og vil gjøre noe der, at når de ser at dette skaper kjempeproblemer for gamle kjernevelgere, så er det et sånt ufattelig eksistensielt dilemma. For de er jo virkelig, altså jeg tror jo på Jonas Gahr Støre,
at han er fylt med en vilje til å gjøre samfunnet bedre. Jeg tror han gikk inn i politikken med et brennende hjerte og en vilje til å gjøre forskjell. Men det er klart at det tror jeg på han på, og det tror jeg sikkert mange på høyresiden også begynte med.
Men jeg tror også at på høyresiden så blir det nok fort de som ikke lykkes i næringslivet, som blir værende og som ikke har noe attraktivt der. Det er jo ikke spennende å være ... Hvis du er lærer, så er jo stortingsrepresentant kjempelukrativt. Men hvis du er næringslivstopp, så har du mye bedre
På alle måter. På alle måter, ikke sant? Og sannsynligvis har du også like mye makt via lobbykreftene. Hvordan kan man snu noe sånt da? Hvis det helt klart skal være en intensjon da? Jeg tror det viktigste, det jeg tror masse på, er jo at det aller viktigste man gjør i et samfunn er å ha mer debatt. Altså sånn ordentlig, sånn at det aller, det største samfunnsproblem vi har i Norge nå, det er at mediene er begynt å gå i flokk. At du har for få som stiller spørsmål. Og det er...
Hadde du noe å drikke etter at? Jeg blir litt tør. Skulle du spørre? Vil du ha vann? Faris? Faris er fint, ja. Det gjelder jo litt den der som du også påpekte den der skandale festkonferanse med Moldeordføreren hvor ingen tør å stille de rette spørsmålene hvor
Ja, hvor det skjer ting i politikken hvor det ikke er noen steiner som snus, og så skjer det ting som bare virker som å bli en slags mediesirkus. Ja, hvis du kan tenke deg da, hvis du som journalist hadde begynt å være en ordentlig, si at du jobber i VG, og din oppgave er å dekke denne pandemien, og hvis du da er en ordentlig kødd,
som da hele tiden stiller ekle spørsmål og får høye til å fremstå ille, så har du hele tiden en nyhetsstrøm fra FOI nå, helsedirektoratet og fra departementet med spennende tall som ikke er politiske, men som er gode nyheter. Altså hvem er smittet, hvor alders, ikke sant? Sånn at den nyhetsstrømmen har en verdi,
og den vil du få mindre av hvis du er veldig kritisk. Da må du være mindre kritisk. Jeg tror vi kommer til å se, vi har spetendenser nå, men jeg er ganske sikker på at du kommer til å få helt nye medieaktører i Norge. I en forstand har vi allerede fått det,
Tenker du da på dokument, reset, steigene? Nei, da tenker jeg på den offentlige samtalen som foregår i sosiale medier først og fremst. At jeg tror at veldig mange av oss nå får nyhetene våre. Før så gikk vi inn på, enten så leste vi en avis, eller vi så nyheter, eller vi...
eller vi klikket oss inn på et nettsted, mens veldig mange nå, i hvert fall så får jeg mine nyheter via venner. Og da kommer jo ofte nyheten med en slags filtrering. Sånn typisk sånn som Kjetil Rollenes Espek Offeng gjør mye av? Ikke sant? Og sier at dette er bra, dette er dårlig, herregud for en håpløs, ikke sant? Sånn at du får liksom en, du får et pris med det, og det tror jeg allerede er i gang med å balansere det. Og er nok noe av sånn som for eksempel at elektrifisering
VG skriver ikke kritisk om det, og Aftenposten skriver ikke kritisk om det. E24 har jo hatt den ene dumme artikken om det etter den andre. Jeg får helt fnatt, jeg sendte til og med til en av journalistene der, liksom hva er det du driver med? Jeg fikk jo aldri noen svar. Men når det da kommer, så legger jeg ut på Facebook til mine venner at nå er dette imbesile-
kjøpt og betalt kore, som skal grønnvaske norsk oljeindustri med våre skattepenger. Nå er det i gang igjen. Og så linker jeg til artiklerne til E24. Og da ligger jo mine venner liksom sånn der, å herregud. Ikke sant? Sånn at du får allerede en dreining der, som gjør meg optimistisk da. Og som jeg tror er noe av grunnen til at, og som gjør at mediene får en sånn,
at mediene blir liksom allerede nå så føler jeg at de har for lav tempo da
For da kommer de med artiklene sine, og så skal de kanskje, typiske da, ville være i en avis, så vil man tenke at, ok, så skriver jeg glasaken nå. Du så sånn som med Dagens Næringsliv, at de da hadde først et sånn hyllest intervju med Røkke. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Det er liksom bare hvor fantastisk denne fyren er, ikke sant? Han er bare...
Han kan jo gå på vannet, er det en som gjenstår for ham. Og så kommer det med noen litt kritiske kommentarer litt etterpå. Men det er jo for trekt, ikke sant? For du får jo høre om det intervjuet på Røkke, får du i fiden din, hvis du har litt bredspektrett vennekrets, så får du masse forskjellige der.
Og da blir avisene fortreige, og de dommer seg litt ut. Så du får en merverdi på å lese nyheter gjennom sosiale medier. Ja, det er sant. Som er veldig bra, og som jeg tror problemet til disse alternative mediene, er at de blir jo for monomane. Jeg synes...
Det er grense for hvor mye jeg orker å lese om hvor trist ikke-vestlig innvandring er. På islam er det ikke. Det er trist. Islam er trist, men jeg gidder ikke lese om det fem dager i uka.
Det er mye annet spennende som skjer i verden. Tror du sosiale medier, som du beskriver det nå, det blir jo mediket kritikk av en sak, det blir sånn meta ofte. Men tror du at den stressfaktoren
at se nå E24 driter seg ut igjen, og se den røyksaken her full av det her kosyintervju, hvor er ryggraden til redaktør, journalist og så videre. Tror du det blir en stressfaktor at kanskje avisen på et tidspunkt strammer seg opp og skjerper seg, eller tror du bare at det kommer til å styrke sosiale medier? Jeg tror den gamle avismodellen kommer til å bli...
kommer til å fortsette, men den kommer til å være, altså det journalistiske merverdien er jo ikke der. Sånn, ta det en da. Det hadde jo vært mye mer rasjonelt om Kjell Inge Røkke
og hans flinke PR-rådgivere hadde bare fått skrevet det intervjuet, og bare fått lagt ut, eller at han hadde laget sin egen podcast, hvor han hadde fått snakke fritt og fortelle akkurat det han vil. Altså, journalisten der er jo bare...
Det er jo bare tull. Begir som en mikrofonstatting? Ja, han er jo bare litt krydder. Og så prøver han, og alt han skal spørre om er avtalt på forhånd.
Så det er jo bare tøv, sånn at om fem år så er disse journalisten er jo erstattet av en eller annen robot, som bare kommer til å ta pressemeldinger og svuppe det ut. Og du kan fint få roboter til å bare generere spørsmål til sånn ubehagelig grådig milliardær. Så vil roboten sannsynligvis stille mye mer kritiske spørsmål enn det dagens næringsliv klarer. Men
Men du vil få, men samtidig så har du et behov for å forstå da, og fortolke, og der tenker jeg jo sånn veksten til podcasts, ikke sant, det har vi snakket om før. Og den tror jeg er et eksempel på det. Folk vil ha dybde
De vil kunne gå litt ned i det. Og så tenker jeg kanskje at podcast, sånn som nå, så har jo jeg sittet og plappret ganske fritt, ikke sant? Og kanskje da, at en utvidelse da blir at du rett etterpå tar en podcast med en fyr som mener veldig annerledes ting enn meg. For eksempel at da Jan Tore Sanner
gikk på å fortelle hvor bra perspektivmeldingen er, og hvor dypt tenkt den er, og hva slags tulling han egentlig er. Og så får man den da, og rulle på der. Det kunne vært en immarimorsom greie,
Det er en ting jeg får litt pepp for, men også det er veldig uenig rundt det, er hvor mye skal man selv som ordestyrer i programmet, eller jeg kaller meg selv som samtalepartner, hvor mye motstand skal man gi, og hvor mye skal man legge opp til debatt seg imellom. Og så er det også det her med
samtidig møtegård som er veldig viktig som pressegreie. Det skjer jo ikke i podcast, for her sitter vi og snakker om 200 forskjellige ting, hvor sikkert det er masse mennesker som kunne tenkt seg å uttale seg og være uenige, men det er et eller annet med den podcast-biten. Jeg tror det at hvis vi skulle vært en gjest her hvor
hvor jeg gir ekstremt mye motstand. Da tror jeg ikke samtalen bærer videre på samme måte, at jeg lar gjesten snakke ut om sine tanker og sine idéer, og i aller fleste tilfeller er det gjester jeg er veldig imponert over som driver med ting som jeg kan litt om, kan noe om, men som jeg nysgjerrer å høre hva de kan si.
om de kan forklare meg mer, gå i dybden på det de kan. Det er veldig få ting hvor jeg er selgeksperten til å kunne gå inn i en sånn tung debatt med gjesten, så jeg føler ofte sånn at jeg vil høre hva gjesten har å si, og så
Må man sette seg ned i etterkant, hva var det gjesten har sagt, så kan man tenke over det, sjekke ting, google, gjøre researchen sin, og så gjøre det seg opp en mening om hva man syns om de forskjellige synpunktene. Det er litt den modellen jeg går ifra. Jeg liker jo den modellen, også fordi jeg er litt sånn at hva folk mener,
- Det er system 1 for holdet hos dekane mann, det er det raske intuitive. Der kan du bare kaste opp spørsmål og så kommer meningene til folk, men det interessante er hvorfor de mener det de mener. Det er hele, hvorfor mener du det? Veldig mange vil stoppe der.
Ikke sant? Altså de mener det fordi de mener det, og det har jeg alltid ment, og fatteren mente det, og det er noe av det jeg mener, og nå må du slutte å mase. Ikke sant? Mens de interessante er jo de som da har en ordentlig god begrunnelse for hvorfor det de mener. Og den begrunnelsen kan jo være veldig interessant, selv om
Man er helt uenig i meningen. Jeg synes ikke man skal legge ned oljevirksomheten før 2035. Men en person som virkelig har satt seg inn i det, og som har at dette er nødvendig, og det kanskje...
at oljeindustrien vil være utkonkurrert i 2050, er jo en interessant person å høre og fortelle om det. Mens en, hvis jeg da snakker med en høyre politiker om klima, det er jo helt meningsløst. Fordi han mener jo egentlig ingenting. Han mener masse. Han mener partiprogrammet sitt, eller mener du? Ja, han mener masse gjensidig utlukkende ting.
Hun mener på den ene siden at det er utrolig viktig at hele verden går i null i 2050. Og for å gå i verden null i 2050, så er det ekstremt viktig at vi da bruker titalls milliarder kroner på å grønnvaske norsk oljeproduksjon.
Samtidig er det også ekstremt viktig at vi, selv om vi allerede er fornybare, at vi blir enda mer fornybare og bruker masse milliarder på det. Dette er bare tøys. Når du da kommer, hva mener hun, hvorfor hun mener det, så får du bare et ordgjyteri av en annen verden. Jeg har snakket noe om før at jeg tror den store gaven til verden, det var skriftkulturen.
For da de å kunne skrive klart og tydelig, og den tankekraften som kommer inn i en god tekst. - S5-2. - Ja, ikke sant? Der forandrer du verden. Og den er jo borte, langt på vei. Skriftkulturen vår dør, men da er jo podcast kanskje der det kan overleve, i en samtalekultur.
Og at folk hører ganske komplekse ting der. Men du har vel opplevd sånn som, jeg merket jo spesielt i starten av podcasten, at jeg sitter med veldig mye ideer, tanker om hvordan ting skal være, og teorier, og så videre, og standpunkter, inni meg, og som jeg kanskje har skrevet om på internett, på Facebook, og så har du god tid og sånt, og så skal du artikulere det foran en annen person, foran en publikum. Det er en helt, helt annen øvelse, og det er også en
utrolig god måte på å sjekke om du faktisk kan eller skjønner det du prøver å si da, ideen eller argumentet ditt. Og hvis du begynner å stokke seg i argumentasjonen, så sier du at da er det en liten svikt der som gjør at man blir litt irritert også hvis man ikke greier å lande argumentasjonen sin skikkelig. Så jeg synes det er noe helt annet å kunne sitte og prate om gjennomtenkt ideer. Ta system 2 gjennomtenkt ideer, og så skal du gjøre det med system 1. Det er en ganske
Det er nesten sånn ultimate utfordringen for å kunne snakke om ting. Faktisk den vanskeligste øvelsen. Ja, det er urettig, men det er jo hele ... Det er jo den store der at det er vanskelig å tenke. Det er kjempe ... Jeg pleier alltid til meg selv, så har jeg laget en liten tommelfingerregel for å sjekke om jeg er rasjonell. Det er at jeg sier til meg selv at hva ...
Hva skal til for at du endrer oppfatning? Hvilke fakta er det? Hva skal til da? Den synes jeg er at jeg lager min egen falsifisering. Det er spennende. Det begynte jeg med da jeg var råvaremegler, for da husker jeg at da var jeg veldig høyre vridd. Så kom finanskrisen og pengetrykking, og alle mine høyre vridde økonomer, de var veldig tydelige på at nå kommer inflasjon og økte renter.
Mens alle de venstervridde, sånn som Paul Krugman sa, at nå er det et kjempe etterspørselsfall. Vi er i en likviditet-trap, så det kommer ikke til å komme noen inflasjon og ikke noen renteøkning, så bare glem det. Når du da sitter i et marked, så ser du veldig fort at det var de venstervridde som fikk rett. Alle disse høyrevidde Austrian-økonomene eller...
eller neoklassisk, eller hva det nå var. De fikk feil. Det kom ikke noen inflasjon. Når du da sitter som enslig megler og skal prøve å bygge opp porteføljen din, så svinger du til at du liksom, jeg leser de som treffer jeg. Veldig greit. Det synes jeg vi skal gjøre en sånn der, jeg tenker sånn med Sverige, med pandemien. Jeg håpet jo lenge at Tegnell skulle ha rett.
Jeg synes denne, jeg har jo hatt det så fælt det våre her. Så jeg håpet han hadde rett. Men det blir jo etter hvert ganske åpenbart at han hadde feil. Og i tillegg til at denne teorien om at dette skulle berge økonomien ikke har slått til. Sånn at det liksom...
Er det en sannhet i seg selv nå? Kan man konkludere med det? Jeg mener man kan konkludere at Tegnell tok feil, og at svensk økonomi er at du får... Folk holder seg så mye hjemme av seg selv, og andre holder seg vekk fra Sverige, at selv om de da prøver å si at nå skal alt gå som vanlig,
så gjør de ikke det. Men har de holdt butikker åpne? Er de på samme... Nå stenger de jo ned og er blitt mer og mer likt Norge. Så over tid er jo alle landene blitt mer like, men de to landene som skilte seg ut i begynnelsen var jo... Ja, de vestlige landene, det var jo egentlig USA-landene,
Storbritannia og Sverige. Langt på vei, og særlig da Storbritannia og Sverige kjørte jo veldig en hold litt avstand og vask hendene strategi, og resultatet ble jo sånn, i Skottland for eksempel, så hadde du lenge at folk ikke fikk lov til å reise mer enn fem kilometer fra hjemstedet sitt. De som begynte veldig mildt, endte jo med å ta det strengeste av det strenge.
Sånn at i Norge har vi lykkes relativt til Sverige, så jeg vil si at vi har lykkes bra. Vi startet ganske mykt i Norge også. Det er det jeg synes er det mest pusse med det her, at man burde hatt ...
at paranoia er jo også blitt nesten stigende for korona jo mer vi vet om korona, jo mer paranoia det har vært. Men jeg synes jo, når man vet ingenting om et virus, myndighetene kanskje, noen vet mer enn andre selvfølgelig, men paranoia bør være i hvert fall størst i starten til man finner ut hvor ille det er det, og går det på unge mennesker, og hva er dødsdratten? Jeg tror når vi tar den evalueringen, så kommer alle til å si at vi skulle dratt
hardere i bremsen før. Jeg tenker sånn, dette er etterpå klokskap, men det er ofte den eneste formen for klokskap. Jeg tenker at vi burde dratt knallhardt i bremsen veldig tidlig. Avlyst, det er vinterferiene. Vi burde skjønt at når Kina driver og spiker folk inne i husene sine, så er det alvor.
Og så skulle vi da kjørt, etter hvert som vi fikk testkapasitet, så skulle vi kjørt masse testing av grupper og områder hvor vi så at det var vanskeligst å få kontroll på smitten. Og tre, så skulle vi jo sagt i vaksineløpet, så skulle vi jo sagt at vi skal stå først i den køen, for vi har mest penger. Og tenkt at i et marked så skaper det tilbud
og etterspørre. Det er ikke slik at vi ødelegger for noen ved å, altså hvis Norge hadde kjøpt fem millioner vaksinedoser tidlig, så hadde ikke det ødelagt for den tredje verden. Det hadde gjort at de hadde kommet fortere i gang med vaksineproduksjon. Verden hadde fått tall før. Altså verden tjener på at Israel har vært til ute. De dataene er til hjelp for oss nå. Det var, ja, nei, jeg
Jeg mister det. Skal vi snakke litt om boka mi? Vi bør snakke om to ting. Rusreformen og boka di, tenker jeg. Det er jo litt sånn, jeg la jo et klipp nå sist med hvor det stod narkotika og rusreformen, og så kom det en kommentar bare «Fa, Wolf, dette var en bra taktisk publisering».
Så sa jeg, ja, jeg fant det. Men det er klart med narkotikareformen, jeg vet ikke om det bare er mine lytter og serer, men jeg tror det er folk er veldig, veldig opptatt av det her da. Jeg merker at jeg blir, jeg må innrømme at det er en sånn felt jeg gjerne skulle lest mer om, og satt meg inn i, men jeg er sånn, så dette blir litt sånn system 1-reaksjonen min. Fra gammelt av, så er jeg jo en sånn god gammel liberaler der.
som er litt sånn, ok, hvis folk vil gjøre teite ting, så må de få lov til det. Og forbud skaper svarte markeder og masse problemer. Og så er jeg vel, når jeg var journalist, så jobbet jeg litt med feltet og intervjuet en del narkomaner. Veldig mange narkomaner faktisk over tid, og brukte mye tid på det. Og det ene du setter deg inn i da, er jo hvor
Helt forferdelig disse menneskene har det, og hvilke forferdelige historier de har. Og det er jo en sånn lidelse som jeg nesten ikke kan sette meg inn i. Jeg skrev om en som var født, han er akkurat ti år eldre enn meg, men han er født i samme gate som meg på Romsås, og det var Solbergsvei. Så han har jeg holdt litt kontakten med. Og det første som sto om han i en politirapport,
Det var at han ble plukket opp midt på natta, en vinternatt. Han var fire år gammel, og hans bukser var stivfrostne av urin. Så da går han midt på natta rundt utenfor blokka C.
og ble plukket opp av en politipatrulje. Og han fikk da senere i diagnosen MBD, sånn Multiple Brain Disorder, en sånn tidlig forløper til ADHD. Så han ble jo da fortalt at det var noe i hjernen hans som var gærent, og så fikk han en forløper til Ritalin for å liksom rone der. Men så han kom jo da fra et helt ødelagt hjem, helt sprøtt hjem,
Og så får han dop fra det offentlige. Og så er han rusmissbruker fra 12 års alderen og heroinist i alle sine år. Egentlig en jævlig ressursnerk fyr, som alle som lever lenge med rusmissbruk er. For det er darwinisme på høyt nivå. Så hvis du nærmer deg 60 og har levd i det miljøet der,
Da er du genetisk sett en vinner. Jeg hadde døva lenge før ham. Så du blir på en måte overveldet av ømhet for de menneskene her. De har virkelig hatt det fælt, og de har gjerne ikke bare blitt sviktet av foreldre, men de har også blitt møtt av et kantete, håpløst samfunn ofte.
Men det andre som jeg også tenker er at det blir også åpenbart for meg at rus, for ofte når du snakker med narkomane, så fremstiller de problemet som om at bare de hadde fått riktige rusmidler, så ville alt løse seg. Det de driver med er jo å selvmedisinere seg selv.
ofte at de da orker, ikke sånn som han sier til meg, at det verste med å være nykter, det var at da husker jeg alt det jævlig jeg har gjort, så da får han så immar i dårlig samvittighet. Så for ham er jo livet en vandring mellom ulike selvmedisineringer, og så går han da på metanol og får det. Så det jeg tenker er at for en narkoman, så er rusmidler alltid løsningen.
Mens når du da ser de kommer utenfra, så er det åpenbart for meg at rusmidler også er en del av problemet. De er borte. Du gjør teite ting når du er ruset. Du fucker opp livet ditt, og alle som har gjort noe dumt i fylla, vet jo det. At rusmissbruk kan ha forferdelige konsekvenser. Og får deg til å gjøre dumme ting, sånn at det ...
Det jeg tenker er at på en siden så er det hensyn til den narkomane, men samtidig så er det også ytterst viktig at færrest mulig blir narkomane. Og der føler jeg at jeg er usikker på om denne rusreformen, den har et veldig edelt motiv i å hjelpe mennesker som trenger hjelp, men
Den skal gjøre det gjennom å fjerne straffen og stigma og sånt. Det er jeg langt ifra sikker på om egentlig er hjelp i det lange løpet. Og så er det også sånn at i Norge er det relativt få som bruker narkotika. Det er ikke...
Det er vel 5% eller sånn som bruker cannabis, eller hva det er. Og da er det 95% som ikke bruker det, og det er veldig få sett i forhold til USA, for eksempel. Og det jeg tror, og alle jeg kjenner som har brukt cannabis jevnlig og ikke har kuttet ut over tid, er jo blitt domme som brød, synes jeg. Så jeg er liksom... Det å holde rusbruken nede, og det tredje...
Det er en ekstrem klientifisering her. At man sier at disse menneskene er bare syke, og de trenger hjelp. En ting er min kilde, som er syk på mange måter, men er virkelig en 17-åring som eksperimenterer litt med rus? Er det en syk person? Skal vi sykelig gjøre det? Er det...
Er det det riktige? Og i tillegg så gjør vi da i en periode hvor hjernen din ikke er ferdig utviklet, og risikosenteret ditt er i hvert fall ikke ferdig utviklet, og hvor dette da plutselig blir lovlig. Altså jeg er helt sikker på at jeg hadde prøvd mer...
hvis det hadde vært mindre stigma rundt det. Og så er det da, for de fleste så vil de jo da bare ende med litt eksperimentering. Og mindre risiko også. Og mindre risiko, ja. Fordi det er jo sånn der, hvis noen ting er ulovlige da, og importerte, og du vet ikke hvor det er. Det husker jeg sånn mye med ecstasy og sånn der. Da vi var på slutten av 90-tallet, så var det jo
Og så fikk du feil ekstasi der, så kunne du stryke med det. Så det er jo et ordentlig risikospill. Ja, og det er jo det samme som i smuglersprit. Plutselig får du feil alkohol, og så er du blind. Men...
Men nå tenker jeg jo på det, og det er litt morsomt hva alderen går, for først har jeg jo tenkt på rus utifra en sånn meg som eventuelt bruker, mens nå tenker jeg mye mer på det som forelder og pappa, i et område av Norge hvor det er veldig mye rus blant ungdom. Og jeg tror det skaper, når jeg hører rundt, så er det mange, ikke mange, men det er noen,
som forteller om unger som kommer ganske langt ut å kjøre via eksperimenteringen. Og så er det klart at desto større ressurser du har, desto mer kan du eksperimentere og mer risiko kan du ta. Men det går gærent av. Jeg tenker at rusreformens store far er jo avdøde Thorvald Stoltenberg. Ikke sant? Liksom den...
Den liksom pappaen til Ninni, ikke sant? Og der ligger en sånn hyllning i det, men jeg føler jo at den hele, for meg så virker det som at det er et perspektiv som er skrevet for mye, og det er at det er for mye fra de narkomane, og fra foreldre eller pårørende som gjerne vil stemple dette først og fremst som
et sykdomsproblem. Men så jeg tenker at hvis vi skal ta Thorvald Stoltenberg da, når du leser igjen Stoltenbergs biografi, så er det åpenbart at Ninni var utsatt for omsorgsvikt. Mamma og pappa var nesten ikke hjemme. 12-åringen Ninni var med storebror og storesøster på fyllefester, hvor de glemte henne.
Og så gikk det veldig bra med storebror og storesøster. Høy risiko, høy reward. Og så gikk det veldig dårlig med Ninni. Jeg er skeptisk til rus. Jeg er ikke noen glad i det. Jeg har hatt dårlige erfaringer med...
alkohol i oppveksten i familien. Så jeg er liksom en sånn, jeg tror folk gjør dumme ting. For meg så er det liksom sånn, vil dette føre til mindre bruk? Og det tror jeg ikke. Det er samfunnsgevinstene her også. Men jeg synes det er interessant det med det, nesten det matematiske. Vil det liksom åpne opp for mer eksperimentering, og rett og slett vil det føre til at flere
risikerer vi at flere går ut på det drøye? Ja, altså i tillegg så er jo dette her, det man glemmer er jo at dette er jo business. Ikke sant? Dette er jo ikke noe sånn, dette er jo big business, det er gode penger, og det er jo ikke sånn at alkohol og tobakk ikke, altså de oppfant jo moderne markedsføringer.
Når du ser nå med opioidepidemien i USA, nå er jo McKinsey det mest anerkjente av alle management-konsultselskaper, er nå saksøkt fordi at de rådgav opioidprodusentene om å gå mot de mest sårbare for å få opp volymet sitt.
Det er så drøyt som det er, og det er jo samme her. Det er klart at når du da får, og så tenker jeg veldig, for politiet, så i hvert fall de jeg snakker med i politiet, så er dette her, de går jo ikke etter småbrukerne i dag. De gjør det kanskje innimellom for å sjokke et miljø, eller å få starte et eller annet sted å nøste. Men etter det her, så vil jo det være helt umulig.
Ikke sant? Altså politiet sin... Sier det politiet også at de vil få store problemer? Ja, jeg tror i tillegg at politiet vil tenke at dette er så dumt, at de vil jo bare nedprioritere dette så langt i helvete. Altså politiet er jo i tillegg allerede i dag, så sliter jo de med ressursene, selv om budsjettene har vokst enormt. Det er ikke sånn at det er lett å få oppmerksomhet fra politiet. Ja.
Og så kan man da si at dette er helt gammeldags, harsj er ikke så farlig. Det tar veldig mye av samtalene der, det rykker det som. Det der harsj-alkohol dominerer veldig mye av samtalen. Jeg er jo helt sikker på at hvis vi ikke hadde hatt alkohol i dag, så hadde vi sannsynligvis forbudt det.
Men det er lett for meg å si, for jeg er jo i praksis avholds. Og det er jo fordi jeg er arbeidsnarkoman, så hvis jeg drikker, så får jeg ikke skrevet dagen etter, og da blir jeg sur. Så det er jo rent sånn at jeg liker og har jo satt pris på rusens gleder jeg. Og synes en ordentlig fylle kule kunne være ordentlig morro når jeg var i 20 år nå. Så etter hvert som jeg har blitt eldre, så ...
så er det ikke så moro å jobbe mer, så da har jeg ikke tid til hangoveren. Men jeg tror det er også en sånn, igjen så føler jeg at det er et veldig øvre middelklasse perspektiv. Eirik Vinje skrev veldig bra om det i VG her, hvor han sa at det er litt forskjell på preben
og Jonny og Jafar fra Slovna på det perspektivet her. Og hva flykter du fra? Gjør du det som en liten finger mot foreldrene dine? Lite opprør, litt rebell, vær litt crazy? Eller er du ordentlig på leting etter noe og drukne traumene dine i? Mm.
Dette blir slå veldig sånn. Men hvis man gjennomfører det, så vil det jo bli et sånt enormt eksperiment. Og for meg så høres det ut som en typisk kvikkfiks. At rusen er ikke problemet. Det er forbudet. Stigmatiseringen. Og jeg tenker sånn, nei.
Det høres litt banalt ut for meg. Men her er det igjen sånn, veldig mange sier at forskningen her er overveldende, men så her tenker jeg at dette er jo sånne spørsmål som er for store for forskning. Du har aldri gjort dette eksperimentet her. Du kan si at i Portugal så har man gjort det, og alt ble vidunderlig i Portugal, og så ser man andre som sier at ting er slett ikke så vidunderlig i Portugal.
og hvor sammenlignbart er Portugal og Norge. Men igjen så tenker jeg, hvorfor kunne vi kunne prøve da? La oss ta og slippe testrusereformen i Tromsø først. Det er så fryktelig mange narkotikere vi må holde styr på. Det er denne harsjdebatten som dominerer så ekstremt mye, og så er det
forsvinner de litt andre type tingene også. Er det til psykedelika er en greie, og så er det kokain og amfetamin, prestasjonsfremmende ting. Det er så mange aspekter, og som du også påpekte her, vil det føre flere til å eksperimentere? Er det disse ungdommen som bare skal teste ut ting, eller er det folk som skal drukne traumene sine i
Det er så mange parallelle samtaler. Jeg tror noe av det, nå virker det jo som det er en liberaliseringstrend over verden. Da tenker jeg av og til at det er greit å ta en pause. Hvis man slipper dette løs,
- Og det går gærent. - Så er det vanskeligere å skrive det. - Så er det immarivanskelig å putte det tilbake på flaska igjen. Men dette er en sånn type, det var som jeg sa, akkurat samme som jeg sa i innvandringsdebatten, at jeg føler at vi har to naturlige eksperimenter, vi har den danske modellen og vi har den svenske modellen. Kanskje vi i Norge nå bare roer gemyttene, og så sier vi at om ti år
så har vi ganske mange svar. Hvis Sverige er blitt en oase av fred og mangfoldig næringsliv, mens Danmark er blitt en foldig potet land, så burde det vise seg. Det er litt sånn jeg tenker med rusreformen nå, at det ikke alltid er smart å være først. Her kan vi lene oss tilbake, men jeg tror
Jeg tror foreldre og sånt kommer til å, for nå snakker jeg jo ikke, jeg er jo ikke noe redd for at jeg selv skal bli en narkoman. Nå er det liksom mine barn og deres venner jeg er bekymret for. Og jeg tror jo denne eksperimentering med rus da, går jo som oftest bra. Men det er mer, jeg tenker at her dreier det seg om solidaritet med de som ikke går bra for, og de dumme tingene man gjør.
Og så vil mange si at vi har en politikk som er grufull mot narkomana. Og det er jo ikke tvil om at de tristeste skjebnene jeg har sett i Norge har jo vært når jeg har jobbet med det der som journalist. Og at de har det fælt, men samtidig.
så er jeg ikke sikker på om at løsningen er flere sosionomer eller sprøyterom, eller altså, hvis vi kunne løst dette med sosialarbeidere da. Og det er jo litt det denne rusreformen legger opp til, ikke sant? Nå skal alle
Alle kommuner i Norge får enda flere byråkrater som skal sitte og råde i eksperimenterende ungdom og sprøytenarkomane. Så igjen liksom at, og så skal alt ordne seg. Hvis det er en ting jeg er helt sikker på, at hvis jeg var 17 og drev og eksperimenterte litt med harsj og kokain, og så ble jeg kalt inn av en eller annen
Petra nede på rådhuset som skulle snakke med meg om rusbehandling. Jeg hadde jo møtt opp der, følt meg litt teit, og så hadde jeg ledd meg gjerne med vennene mine etterpå. Og tøffet meg og sagt, «Fy faen, det var jo ingenting».
Du tar den der hele, og jeg har vært der tre ganger. Hva skal man gjøre for noe? Aspektet av å gjøre noe ulovlig også, må jo også nevnes det der med å drikke alkohol før du er 18, veldig spennende. Det at det har seg, og marihuana og sånt, det er ulovlig, det er jo spennende. Men når det ikke er spennende, er det da...
Hvis harsj og marihuana og alkohol, og du er 18 år gammel, det er helt vanlig. Hvis du skal teste tingene og være drøy, så blir du kanskje hakket over der igjen. Jeg tror jo ...
Jeg tror veldig mye rusbruk henger jo sammen med, der tror jeg venstresiden har veldig rett, at i det øyeblikket hvis du opplever livet så meningsløst og uten muligheter eller uten fremtid og du føler deg alene, så tror jeg rus er en vei ut av det. Ikke sant? Sånn som
og noen velger rusmidler, andre velger overspising, eller trening, eller andre former for avhengighet, et eller annet kick, et eller annet. Vi snakker jævlig mange om ultraløpere som er gamle rusmissbrukere. Ikke sant? Jeg tror det ligger noe i oss mennesker der, jeg tror det viktigste er å sikre
at mange får muligheter da. Å gjøre det på en god måte, det er sannsynligvis det viktigste for velfungerende familier, men det er litt en sånn der, det er en sånn kvikkfiks da. Og så tror jeg også det er litt denne, igjen litt sånn øvre middelklasse som snakker for seg selv. For de har jo kontroll på rusbruken sin. Ikke sant? De har prøvd kokain, bitt litt gran, synes det var kult, fikk veldig selvtillit, men det var ikke så gøy.
Og så tok man kanskje litt av en fantasmin når man studerte i USA, for det gjorde alle. Da klarte man, man leste jo ti bøker på en uke. Det er ikke så farlig, man har den enorme selvtilliten til norsk øvre middeltlasse. Og det er jo den mest selvsikre gruppen mennesker verden noensinne har sett. Norsk øvre middeltlasse løser alle problemer. Vi løser Palestina-konflikten, klimaproblemet,
Nordsjøer, i forhold til Kina. Det er bare å snakke med en fra vårt nabolag her, og du får en quick fix for alt. Her er quick fixen sånn. Det som igjen er at jeg tror det er et problem som er jævlig vanskelig. Jeg tror at hvis vi ikke gjør noe, så kommer fortsatt mange til å lide. Hvis vi gjør noe,
så kommer også mange til å li det. Og det tror jeg er litt sånn, det er veldig vanskelig for norsk øvre middelklass å holde seg til. Altså problemer uten løsninger, som vi ikke har kontroll på, det er en sånn, det blir, ja. Men hva med ditt eget image da? Det hadde jo gjort seg med noen halvlitere på kvelden mens du skriver bøker. Eller er det litt sånn myte det nå til forfattere? Vi har jo de norske forfatterne som er sånn,
har ruset seg gjennom hele sin forfattelige karriere for å skrive bøker, og de husker jo knapt hva de har skrevet, og så videre. Men er det litt sånn godt av moten, eller er det... Jeg tror kanskje det er godt av moten. Johan Borgen pleide vel å si at han satte sånn...
at han gjorde notater mens han skrev i kladdeboka sin, i en strek per glass rødvin eller noe sånt. Og når han hadde satt for fem eller hva det var, sånn at han kom til det han hadde skrevet når han var på det sjette, syvende glasset, så gadde han ikke. Det kunne han bare rive dagen etter, for det var bare tull. Jeg har aldri skrevet, men jeg er litt sånn,
Jeg tror nok at det opprøret som rus, og det var en del av denne 68-opprøret, alle disse konvensjonene og kirken og dette strenge, fordi alle forbud begynner jo ofte med en god begrunnelse. Og det som jeg tror var...
den protestantiske kulturen vi kommer fra, at der var livet så tøft. Hvis du fikk barn utenfor ekteskap,
eller hvis du drakk deg full og ikke klarte jobben din, så falt du så forferdelig dypt. Det var liksom, du endte virkelig, det var ikke noe sted å plukke deg opp. Og da må du ha, du kan tenke deg bare sånn, nå er det liksom, det spiller ikke noen rolle
egentlig om du ligger litt rundt. Du får sannsynligvis ikke noen barn på si av den grunn. Men da er dette så skjebnesvangert, og da måtte man ha sterk, og så kommer det en tid hvor de materielle betingelsene ble forandret. Det var ikke så skjebnesvangert lenger. Det gikk an å liksom, hvis du ble alenemor, så klarte du kanskje å forsørge ungen din, og du fikk gå på den samme skolen, og ungen din kunne få lånekassen.
Og så kommer det et opprør som sprenger disse gamle tabuene og reglene som ikke gjelder lenger. Så nå føler jeg at det opprøret er på en måte tatt. Det er gjort. Det er ikke noe opprørske å drikke seg dritings lenger.
Det er bare skitsomt. Det er liksom det jeg har gjort. Så jeg tror opprørene kommer kanskje på andre sider, men jeg tror jo at veldig mye i livet dreier seg om å veie kortsiktig nytelse mot langsiktig
avkastning. Livet er jo den eneste store marshmallow-test. Vil du jogge i dag og ha det bra om fem år, eller vil du ligge på sofaen og spise potetkull og ha hjerteinfarkt om ti år? Livet er fylt med sånne ting.
med sånne marshmallow-tester. Ikke sant? Ja, ja, ja. Hele tiden. Og rus, tror jeg, det introduserer enda en marshmallow-test. Det er en litt sånn X-faktor med rus, det har jo alltid vært det inntil nå. Det virker som om den yngste generasjonen, tenåringene, de er ikke så opptatt av det. Og så litt sånn det jeg merket, min generasjon tror jeg også var første, at det begynte å bli lite kult å røyke. Det var fra de kuleste folka,
Plutselig var det taperen som stod og røyka. Ikke sant? Og nå er det sånn, jeg vet ikke om det er litt sånn med alkohol og drikke seg dritings og sånt. Jeg kjenner jo ikke tenneringer og sånt. Det er kanskje like gøy som det alltid har vært med alkohol i det skiktet, men det er ikke X-faktoren å drikke seg dritings. Jeg føler jo at jeg ser det, hvis jeg er på sånn forfattelig var før pandemien, så synes jeg ofte at de som drakk seg full nå var jo ganske voksne, ikke sant? Det var jo sånn 50 pluss-generasjonen.
som fortsatt var sånn, nå skal det virkelig drikkes her. Bareier i samvirket her, det verste han vet, er kvinner som er ferdige med bar, som har fått barna ut av huset, og som skal leve og sette i gang prosjekter, som drikker og skal bli gründer og sånt. Det er det verste masete kvinnefolk har sett. Hvem er det som sier det? Det er en bareier i samvirket. Jo, men ikke sånn, der har du den der, som er bare helt,
Jeg tror, og så kan du si med narkotika, men jeg tror en ting er kanskje å snakke om spilleavhengighet vil vise seg å være et mye større problem enn narkotika på sikt. Men rus er jo... Så vankt.
Ja, rus kan jo være jævlig digg, ikke sant? Sex er jo rus, det jo. Ja, noen sier at det er digg. Så spør da hardt arbeid. Noen mener det. Når man er i et ekseskapforhold, så er jo sex både nytelse og jobb. Jeg tror ikke på et forhold uten sex. Det er litt av den kane-mann-ligningen av den der
sex minus krangler holder over null hvis du skal liksom hvis ekskaps skal overleve da jeg tror ikke på det er jo litt sånn, ja, sex er det der da ja nei, nå har vi allerede jeg har allerede sagt at vi lever i serimonogamisk tid, ikke sant og den den ligningen der
gjelder jo bare i et seriem monogami. For før var det jo helt uinteressant. Du var gift, for faen. Så hva har glede med saken å gjøre? Du har gitt et løft over for Gud. Ikke sant? Og nå skal dere prøve å holde ut med hverandre, men når du daver, da er du fri. Ikke sant? Ikke sant?
Det var jo liksom en visdom i det. Mormonerne har jo dette celestial marriage, som de kaller det, hvor du også er gift i det neste liv. Du har to former for et skap i mormonskirken. Et er til døden skiller dere av, og to er celestial. Og nesten alle tar jo celestial. Og da skal du være gift i evigheten også etter det her. Satan!
Den er tøff. Det er sånn du respekter. Eller naivt, eller hva skal jeg si? Mormoner da har... De har alkohol altså. Ja, de er det. Mormoner da er veldig fascinerende, så å si. For det er jo sånn helt åpenbart, helt crazy, helt sprøtt. Jeg tenker bare på den South Park-episoden, hvor de går gjennom, hva heter han der som etablerte, eller som laget...
- Først var det Brigham Young, men så var det han her før han igjen. Hva het han da? - Han som fant de her steinene og leste av skriftene. - Joseph Smith var det ikke det? - Ja, ja. - Joseph Smith. - De lagde en musical med det der i en episode som jeg er helt trådt på. Bare han som kunne tyde disse steinene og vite hva som var beskjeden. - Og alle steinene ble forsvant ifelligvis. - Ja.
og Mormons bok som han skrev, den er jo store deler av den, og jeg visst nok skrevet den fra en sånn samtidig science-fiction bok. Jeg lagde det ikke, men lagde det ikke Disappakuta forresten, en sånn musical som har gått sånn noen verden synes jeg. Ja, de har jo den der Mormons bok, jeg har ikke sett det. Jeg har jo glemt det, jeg tenkte på episodene. Men det som er morsomt er jo da at du har da denne clean, gærne sekten
sektene, ikke sant? Som har sin egen heldig skrift, og han drev jo i tillegg på som med flerkoneri. Jeg tror han, Joseph Smith, hadde 50 konerier eller noe sånt da, når han ble drept. Så det er respekt av det også, på kategoriseringen. Og så blir de jaget vekk, ikke sant? Og drar det store trekket innvendt Saltsjø,
Der etablerer de seg i Utah, og da var dette et udefinert territorium. Etter hvert blir det en anhegningsslat. Så forlater de flerkoneriet for å kunne bli normalisert i USA, så må de bli monogame. Så blir de supermonogame. Nå virker de mer som en streng protestantisk sekt, med litt originalt opphav, men de har vist seg å være superfunksjonelle.
Fordi at de lever lengre, de får mange barn. Det funker jo, og hvis du har problemer, så har det et veldig steit fellesskap som kommer og hjelper deg. Nå vokser det ikke så mye lenger, fordi at det frafallet er blitt så stort.
De hadde jo en rakettvekst, men den har bremset ned. Det er også et eksempel på at et helt crazy ting, hvis du har noen funksjonelle trekk, så kan du overleve. Noe annet er jo også det samme med islam, også en helt crazy ting, helt sprøtt, men...
Islam har jo funksjonelle trekk som gjør at det overlever, og som i møte med moderniteten, så har jo kristendommen og islam valgt to helt forskjellige ting. Ikke sant? Men forskjellene på de kristendommen, mormonerne og islam, er at islam er ekstremt mye mer intolerant, og dermed er mye mer levedyktig. Altså det intolerante tromfer jo alltid det tolerante i det lange løpet. Ja, kanskje. Jeg tror jo at islam ...
- På en måte kan du si at det kristendommen har valgt, er at kristendommen i store trekk har sagt at vi glemmer mye av budskapet vårt. Vi holder fast ved en ting, og det er neste kjærlighet, i en absurdum. Så lar vi alt det andre, himmel, helvete,
hedningene, det glemmer vi litt. Mormonerne, de er jo veldig få, det er vel ikke mer enn, jeg tror de er 15 millioner eller noe sånt nå, så de er jo lite globalt sett, men de har jo en morsom ordning med at de har et råd med 12 eldste, hvor av lederen fortsatt kan få profetiske oppenbaringer,
Sånn at de liksom har jo en hotline til Gud, slik at de kan tilpasse budskapet sitt. Sånn at for eksempel da på 70-tallet, så fikk jo da sorte lov til å bli mormonere. Ikke sant? At det gikk jo da fra å være helvitt, og nå har de jo kjempevekst i Latinamerika og i Afrika. Sånn at de liksom, ja det skjønte Gud at liksom også sorte er hans barn. Og sånn kan de liksom,
Og det mangler jo, har jo kristendommen manglet, ikke sant? Den der hotlinen. Og den hotlinen er jo totalt fraværende i islam. For Muhammed sier jo at jeg er liksom, han anerkjenner de tidligere profetene, men han sier at jeg er den siste profeten. Jeg er profetene seg, ikke sant? Etter meg ingen. Og hvis du sier at det kommer noen etter Muhammed, da er det jo ikke så mye.
Da er det jo den verste av alle. Det ser du hvordan bahayene blir behandlet i Iran, for de sier at det kom en til Baha'ullah, eller Ahmadiyyane som sier at det kom en til, og da er de de verste i hele Pakistan. Så islam har jo bare valgt å lukke døra
å si at hvis dere prøver å introdusere noe annet her, hvis dere sier at for eksempel å si at Koranen er ikke evig og uskapt, men et diktverk som ble satt sammen sånn og sånn, da skal vi hugge hodet av det. Ikke sant? Altså bokstavlig talt. Og hvis du gjør narr av dette, da skal vi hugge hodet av det. For å gjøre det veldig enkelt. Mm.
Eller hvis du er en moderat, så sier du at vi skal ikke høye høy av deg, fordi vi er i Vesten nå. Men hvis vi var i Østen, så skulle vi høye høy av deg. Uansett så skal du i hvert fall til helvete. Så det er liksom...
Ja, da har du den. Men nå kan vi kanskje bringe over på boka. Har du lest den? - Jeg har ikke kommet gjennom hele. Jeg har bare lest litt av starten. For å få med at det foregår i samvika. At det er en beinehard politifyr som havner i barslagsmål på side åtte. Så dette virker veldig lovende. - Likte du starten? - Ja, det var veldig kult. - Du synes det? Kult.
Jeg synes det. Jeg har ikke reflektert så mye over det. Jeg husker at Asle Toie var her, så han hadde lest Gullbrikkespiller, to kapitler på iPhone før han kom. Han var veldig spettig. «Ja, hva har du lest?» Jeg har ikke lest så mye nøye enda. Vi må jo si at du er jo... Når er den kommet ut? Den kommer ut i dag.
I dag, ja, men i dag vet du det er jo... Så 5. mars, og så 8. mars er den liksom ordentlig offentlig. 8. mars er den offentlig, ja. Så når du hører den podcasten her, så er det bare å løpe og kjøpe. Og den heter da 5 Dager i Mai. Ja. Hva er det det går i her? Det er din første krimbok, det må vi også si da. Du har jo gitt ut en bok før. Ja, to bøker. To romaner. To romaner. Så det er tredje romanen, men første krimboka. Ok, og så hva har fått deg til å gå over i krimsjangeren, og hva er det boka handler om? Ja.
Jeg hadde lyst på flere lesere, og så hadde jeg lyst til å skrive Aftenlandet, som var boka mi før. Det var en sånn jævlig tung, lang, personlig prosess, som var helt ... Jeg holdt på å knekke nakken, for der sto jeg i ... Det er ingen som tror på meg, men i ti år, så sto jeg opp klokka fem om morgenen, eller halv fem, eller klokka fire, og så skrev jeg fra fem til åtte,
halv ni. Sånn fire timer prøvde jeg å få det til hver dag, alle dager i uka i ti år. Og det ble Aftenlandet. Med barn? Med barn, ja.
Og sånn til kjempestore personlige omkostninger og personlige omkostninger. Så det var jo helt galt, Mathias, i antall timer og hvor mye jeg tenkte på det. Men det var liksom sånn, det var mitt forsøk, nå skal jeg skrive verdens beste roman da. I hvert fall den jeg synes er verdens beste roman da. Og jeg var så sliten, så jeg tenkte at nå har jeg lyst til å skrive noe.
rett og slett blått til lyst. Altså den gammeldagse lesegleden min. Den der page turneren, hvor du kan ligge på sofaen og bare forsvinne igjen i en bok, og du har det bare kult. Og da tenkte jeg på den ...
Den her, da hadde jeg lyst til å skrive det. Og så var det, på Aftenlandet var det en sånn sei, tung greie for meg å skrive. Også fordi jeg var så opptatt av at den skulle være... Intellektuell og store tanker. Ja, eller kunstnerisk perfekt. For meg å prøve å integrere alle mulige tanker i handlingen. Men her tenkte jeg, nå skal jeg skrive noe for moroskyld. Og også kanskje litt smittet av at jeg hadde begynt med stand-up.
At jeg var litt mer sånn, nå vil jeg skrive noe som folk kan like, og ha det gøy med, og bruke, og ha det kult. Og så følte jeg også at Aftenlandet var litt sånn, jeg hadde ikke liksom, jeg klarer ikke skrive noe sånn større kunstnerisk enn det. Det er det beste jeg, nå skal jeg ha det gøy da. Og forhåpentligvis også leserne ha det gøy.
Og da tenkte jeg, det er jo et tema som vi var litt inne om i dag, er jo disse mennene som ikke får damer. Disse mennene som ikke blir frigjort. De som er taperne, de synes jeg er liksom... Da har jeg en hovedperson, Jonny Abrahamsen, som er definitivt en av vinnerne i kjønnsmarkedet, og så har jeg da en...
skurken da, som er en av taperne. Så det er litt det jeg setter opp en helt, Jonny Abrahamsen, politisbaner og da har jeg fått veldig god hjelp av en kompis av meg som er politisbaner i Oslo. Så han har liksom
Er det litt sånn ekte historier, eller er det mer sånn at karakteren er, at du bare har funnet på en måte, de bygger karakteren inn med realistiske aspekter? Ja, karakteren er veldig bygd på en kompis med en. Han er jo litt, i motsetning til meg, så er han en atletisk, toppdrent fyr. Men så legger jeg på et element av meg da.
Så det er liksom jeg har lånt jobben og fysikken. For kan du ikke ha en hovedperson som er for rå, eller for lite sånn der, skal vi si, som er pen, vellykka? Du må jo ha noen sånne der, hva heter det? Ja, en helt skal jo ha en feil. Ikke sant? Ja. Og det for å liksom en stor, ikke sånn at akilleshelen, for å si det sånn, det må være et eller annet som kan gå gærent.
Og i Jonny Abrahamsens tilfelle, nå har vi jo snakket om dop, ikke sant? Og du sa jo at sex er dop. Så hva er det sterkeste av alle dop? Det er damer, ikke sant? Og det er litt det jeg tenker på i boka, at du kan tenke deg selv at du, Wolfgang, du setter deg i morgen, så er du vaksinert, og så skal du endelig dra til Spania. Ja.
Og ved siden av deg i flysettet så ligger det en kilo kokain. Ikke sant? Og du kommer jo ikke til å da liksom sitte og dra nesa full, og etter 14 dager i Marbella så kommer du hjem og så er du liksom...
Og så er du blitt narkoman. Du klarer å kontrollere deg. Du er to barn du har, er det ikke det? Så du kommer hjem til huset på Fornebø, og Wolfgang er omtrent som Wolfgang var. Og du har sagt ifra til kabinbetjeningen. Så kan du forestille deg at Wolfgang skulle ned på podcastkonferanse i Marbella, og ved siden av deg i setet sitter Lena på 25. Hun er så vakker som bare Lena på 25 er.
Og så ser hun deg inn i øynene, og så sier hun, Wolfgang, jeg elsker podcasten din. Det stemmer ikke, det er 95% menn som hører på oss, nå lurer du. Jo, men Lena, da ler bare Lena. Da er hun 5%, da. Ikke sant? Jeg er de 5%, og så ler hun av alt du sier, og så tilfeldigvis skal hun bo på samme hotell som deg. Ikke sant? Etter 14 dager er du helt besatt av Lena. Ikke sant? Da gjør du samme ...
Det var samme som faren til en kompis av meg som dro til Brasil. Han sendte bare beskjed til ekskona sin om at nå kommer jeg ikke hjem. Ikke sant? Til hans damerne kone, sorry, jeg er blitt forelsket. Ikke sant? Det er det dopet der, og det er da Jonny Abrahamsen
avhengig av. Jeg fikk lyst til å høre mer av den romantiske romanen, den romantiske komedien med Wolfgang von Kesteren, som heter Lena har ikke kommet hjem fra Marbella. Kjørte podcasten der nede i stedet. Ikke sant? Lena og Wolfgang. Det er det historien vil jeg høre ferdig etter vi har gått her. Du spørs om kona di vil like det her. Ja, det blir...
Mye dyr skilsmessig, tror jeg. Kanskje hun ikke hører på podcasten din lenger? Nei, jeg kan i hvert fall garantere at hun hører ikke to timer og 45 minutter inn i den her. Jeg tror faktisk hun har hørt den eneste episoden, nesten. Det er et dårlig tegn, vet du. Men jeg prøver jo å holde det minst mulig familieprivat. Jeg sklir og snakker med ungene, men jeg prøver ikke å ta for mye som familiepreis. Det er vel å snakke om Lena i stedet? Ja.
Bedre det. Fiktive lena. Ja, men det er jo sånn generelt ting jeg tror, igjen det med forskjeller, at jeg tror jo ikke kvinner forstår hvor mye menn tenker på kvinner. Mm.
Men mener du da at vi tenker på kvinner, at vi tenker på sex med kvinner? For det er jo sånn, Karl-Olof Knausgaard skrev jo bare sånn der, fantaserer om å knusle hun der, sånn yoga-instruktør eller et eller annet sånt. Jeg har ikke lest den passasjen. Nei, men altså, menn er jo, dette er jo sånne ting man kan måle, ikke sånn klikk når du tenker på et eller annet, og menn er jo... Vi blir fort distrahert. Altså, der er vi enkle da.
Vi er jo helt, og jeg synes det er veldig morsomt å se, nå er vi sent i podcasten, så da kan man bli veldig politisk ukorrekt, men der tenker jeg at dette er jo forklaringen på hvorfor det er så få pene feminister. Har du tenkt på det? De virkelig sure, som ofte, så er jo feminister litt sånn...
Som mann føler du ikke alltid at de er de vakreste. Og feminister synes sikkert at de er veldig stygge. Her så styrer vi på like fot. Men noe av grunnen til det er jo fordi at opplevelsen til kvinner av menn er jo så forskjellig av om de er pene eller stygge. For hvis du er en pen kvinne,
fra øvre middelklasse, så er du blitt behandlet veldig ofte veldig pent av menn. Menn bærer kofferten din, de ler av deg, de spanderer, de er høflige. Hvis du har kjærlighetssorg, så sitter din gode venn Wolfgang og hører på deg time til time, og er helt enig at alt var Rolfs sin feil, og hvis du trenger hjelp med flyttingen til helgen, så må du bare inderlig ringe Lena.
Men det er klart at for støggeklara da,
Så jeg gidder ikke, Wolfgang, å sitte og høre på det her, og han orker ikke tanken på å hjelpe henne med flytting, og kanskje han løfter kofferten på på på togperrongen, ikke sant? Fordi at han er såpass godt oppdragt, men hvis han er litt yngre, så har han sluttet med det også. Sånn at det er liksom, altså dette er det er igjen en av de tingene vi ikke snakker om da, og dette er jo hele livet salt, ikke sant? Altså det er
Sigmund Freud skrev jo at kultur er bare fortrengt seksualdrift, og det vi skal ha skapekraft. Jeg tror i hvert fall for menn, så er det klart at hvem er vinneren? Det snakker Jonny Abrahamsen om i denne boka. Hvem er vinneren?
Og det er jo ikke han med mest penger. Det er jo han med den flotteste dama. Det er vinneren blant menn. Og der er det ofte en kombinasjon. Det er jo de med mye penger, de får jo også tilgang på damer de aldri ville hatt tilgang på hvis de ikke hadde penger. Ja, det var jo som Melanie Trump sa. Det var en veldig kul replikk, for alle sa at du er bare sammen med Donald Trump fordi han er rik.
Og så svarte hun, ville han vært sammen med meg hvis jeg ikke var vakker? Ikke sant? Og hun ser jo helt vidunderlig ut. Hun har jo en klar tier, sånn utseendemessig. Så dollen klarte jo det. Og det er jo litt som jeg tror, den demonen har vi sluppet løst gjennom seriemonogamiet. Og igjen, vi vet ikke helt hva vi har gjort.
Det går ikke an å putte den tilbake. Jeg er ikke noen nostalgiker. Vi må tilbake til 50-tallet. Alt var mye bedre før. De fleste av forandringene som har skjedd, det har vært i det gode. Men det er veldig morsomt å tenke seg rundt hva dette vil kunne føre til i det store og hele, og hva som skjer. Og det gjør denne boka her, at jeg tar en alfamann som har rått draget mot en som absolutt ikke har det.
og som i tillegg forviler seg inn i fanatismen. Ikke sant? Men da bare det der med tiltrekning, bare, jeg fortsetter med det der, jeg skal ikke ha blitt av der. Nei, nei, nei, bare nå. Jeg tenkte det med tiltrekning, det er bare en ting som borrer seg i hodet mitt, at menn har flere ting å spille på enn det kvinner har. Er ikke det også litt sånn asymmetrisk opplegg
Det er jo menn har enten penger, og det er jo sånn, alle har jo vært med kompiser på byen, eller sett hva en morsom venn kan få til hos damer, er jo helt utrolig. Altså hvor viktig humordelen er, og så er det på en måte det utseende, det kan være...
Du kan ha en høy status i kulturlivet, ut på byen, eller være kjendis. Det er veldig mange aspekter her, men det er nesten det der med å være kvinne og attraktiv, er jo det å være fysisk utseendemessig attraktiv. Det står så utrolig alene på toppen, i forhold til menn som har så utrolig mange forskjellige
Der er det veldig mange forskjellige måter å hevde seg på. Ikke sant? Og det morsomme er jo at det er for oss en sånn dobbeltmoral, for at kvinner sier da på den ene siden, så er det jo veldig bevisst dette her, og
og uttalt da veldig negativt til det, nei til skjønnhetstyranie. Ikke sant? Og på den andre siden så dyrker de jo dette, ikke sant? Menn kan kanskje se på porno eller et eller annet, men kvinner kjøper blader hvor det først og fremst er bilder av pene kvinner. Alle kvinner er jo fanget i en nullsum-konkurranse. At du har det som beninne attraktivt,
mindre attraktiv og ikke attraktiv, og så begynner venninne ikke attraktiv å pynte seg. Noe som gjør at venninne mindre attraktiv også må pynte seg, før venninne attraktiv virkelig kjører til. Så begynner runddansen, og det her er jo hele det nullsumspillet, er jo hele motindustrien, som fører til at rekkefølgen til slutt
blir akkurat som før. Det blir A, B, C. Fordi fine damene pynter seg jo akkurat like mye etter hvert, mer enn de mindre pene kanskje. Fordi at de mindre pene skjønner etter hvert at denne konkurransen her vinner de ikke. Det går jo ikke. Og i tillegg så møter du, husker du da jeg ble sammen med en dame, og så sa hun til meg at det finnes ingen pene
eller stygge damer, hun var opptatt av det veldig politisk korrekt. Så hun kjørte veldig hardt på dette. Og så var det jo fantastisk, for hun var jo selv så
Vakker, ikke sant? Jeg satt jo bare hele tiden, hvorfor gidder denne dama snakke med meg? Ikke sant? Håper hun ikke våkner. Det var bare min umar, alle er like pene og alle er sånn. Og jeg var bare sånn, ok, nå sitter jeg her og her sitter fire andre menn og vi alle fem mennene sitter der og liker henne. Nei, det er ikke...
Alle er like pene. Og alle er liksom bare sånn, jeg skal kjøpe neste øl. Jeg følger den til taxien. Det er bare sånn. Det er bare helt...
Det er så absurd det der spesielt, men det er kvinnebladet hvor man ser på folk av samme kjønn, bare som er ekstremt pene, og ikke minst retusjerte, og det er helt usannsynlig vakker tilstelte damer. Tenk hvor destruktivt og alarmerende det hadde vært hvis jeg catchet deg i å lese et manneblad
som da ikke er et manneblad fylt med humor og damer, men et manneblad med dresskledde menn med dyre klokker, som er topptrent og bare står i en halvseksy-positur. Da må jeg tenke sånn, i alle dager,
Neste nå er det noe vi prater litt. Hva skjer her nå? Der har jo vi menn. Der er jo en av de grunnene til at jeg er veldig glad for at jeg er menn. Eller for at jeg er mann. Jeg hadde jo vært en katastrofe som kvinne. Det hadde jo vært hun der...
superuattraktive, overvektige veninner som prater hele tiden og sier for drøye ting, og som er skikkelig på alle mennene, ikke sant? Og har liksom ligget rundt hele gata, liksom, og ingen vil være ved seg det. Altså, det hadde jo vært helt grufullt. Så jeg er veldig, jeg trives jo i den mannsrollen i den verdenen, men det er jo litt den der...
igjen den der jeg mener med at alfane ender på topp. Uansett hvilken endring det kommer, så tror jeg en veldig god utgangspunkt er at hvis den kommer, så kommer de som er på toppen til å vinne frem. Jeg synes et helt annet eksempel er jo
som da gikk fra, som hadde da disse arbeiderne og arbeidefolka som skulle da vinne samfunnet og forandre samfunnet. Og ganske snart så er det bruntlander og stoltenberger og garstører som sitter på toppen av forandringen. Ikke sant? Og ikke noe galt i det, men sånn er det bare. Ja.
De som vil på toppen, og som har ressursene til det, de vil ende opp på toppen nesten uansett forandring. Og så vil mange andre føle at «Oi, denne forandringen vår, denne revolusjonen, den ble jo stjålet».
Det var ikke derfor. Og så kommer det da en ny revolusjon eller en ny forandring, og så gjør det noen endringer, men den kommer til å bli stålet det nå. Fremtidens gar større da. Går veldig fort inn i Senterpartiet nå. Eller er kanskje rådgiver for Sylvie Liste, for å si det sånn. Det er kanskje et større rom der for å virkelig gjøre en forandring, mindre konkurranse. Ja.
- For å si det sånn. - Min konkurranse, det er sånn der
Man snakker jo alltid om at beta-mails lurer seg inn på sjekkmakter. Det er jo gjerne gjennom makt eller politikk, eller et sted hvor de kan vise godhet uten å delta i spillet. Så tilgjengelig er det å være attraktiv på andre måter enn det som er de gitt konvensjonelle måtene. Og så har jo monogamiet masse...
emosjonelle kostnader. I sakens natur ligger det masse knuste hjerter, knuste følelser, knuste familier. Det kommer med kostnader her, som er veldig store for mange. Alle som har hatt kjærlighetssorg vet hvor helt forferdelig vondt det kan oppleves.
Eller er, rett og slett. Samlivsbrudd er jo noe av for mange det verste de opplever i livet, sannsynligvis.
Er du inne på det i boka på noe vis, eller? Ja, alt dette her får du svar på i boka, og på en veldig spennende måte. Alt dette her vi har pratet om nå er innkapslet i fem dager i mai fra Ola Spjørnes i en page-turner som du har fått bra skussmål, og du har fått det her, og det tror jeg er jævla lurt. Både Tom Egeland og Tom Kristensen har jo skrevet bakpå med
Hva heter det nå? Blurb. Blurb? Blurb, ja. Det er et uttrykk, ja. Blurb, nei, det var jævlig spennende, for jeg kjenner ingen av dem. Men hvordan sender du bare boka til dem? Jeg sendte en tidlig versjon, og så spurte jeg om dere hadde giddet å lese, og så var det jævlig kul, og så sa jeg ja, vi gidder å lese, og så kom det tilbake det der. Det er dødsbra. Så hvis jeg...
Hvis jeg hadde sendt det til noen som ikke hadde sagt det var bra, så hadde jeg jo aldri gitt det. Men det er ikke betalt, så det var jævlig rævst. Særlig fordi jeg liker bøkene til begge. Både Tom Eglan og Tom Kristensen har jeg likt veldig godt som krimforfattere og spenningsforfattere.
Så jeg synes det var kult. Det har jeg bare tenkt på, den der hovedpersonen i boka di her, det er jo en klassisk alfa-han, politimann. Men har vi egentlig sett, og er dette noe folk er interessert i å lese, den mannlige feministen? Er det noen heltefigurer eller noen protagonister som er den mannlige feministen? Du har jo det nærmeste du kommer som ordentlig politisk korrekt krim, som også var en suksess, var jo Stig Larsson.
Ja, menn som hater kvinner. Han er sånn kvinnebøteårer da. Det er det jeg synes er så morsomt, for han sier jo alle faktene, og så har han denne, hva heter hun da?
- Lisbeth Salander. - Lisbeth Salander, ja. - Tidens sakligste karakter. - Ja, som data-hackeren. - Som banker opp MC-folk og sånt. - Og så viser det seg selvfølgelig at skurken er en pedofil nazist, fra et arvelig familiedynasti. Det er en ordentlig politisk korrekt, men under
Det som er morsomt med denne boka er jo at disse arketypene er jo at han hovedpersonen er jo en alfahan. Kvinnebedårer, som du sier. Så liksom, det er en...
ekstremt politisk korrekt bok, men under Stafarsen så er det solid håndverk og du har alle de gamle arketypene og så er den veldig noe som veldig mange krimbøker lider under, synes jeg er denne who done it, hvem gjorde det at når det kommer
Så kollapser gjerne hele historien som litt sånn, det synes jeg de bøkene også gjør, at det blir litt sånn, ok, det var det det var. Sånn som den første boka hvor det er da en kvinne som skal ha blitt drept på en øy, hvor jeg liker hvem drepte henne, er liksom motoren i hele boka. Og så ender det med at hun døde aldri. Hun ble fraktet ut av landet. Ikke sant? Så det er litt en sånn, veldig sånn,
litt sånn party triks da og da kollapser liksom boka egentlig men det er jo bare ti sider igjen når den kollapser så er den jo ferdig men det er jo herregud jeg skal ikke sitte og snakke ned han liksom
Det er et godt eksempel på det jeg spurte om. Jeg mistenker at menn er i hvert fall ikke interessert i å lese med sånne helter, og jeg tror heller ikke kvinner er. Det er et eller annet med kvinner som synes det er en diskusserig måte. Kvinner elsker jo menn. Jeg tror menn er enda mer opptatt av kvinner enn kvinner er av menn. Men det betyr jo ikke at kvinner er litt interessert i menn.
De fleste kvinner jeg kjenner er jo helt vanvittig opptatt av menn. Jeg husker jeg satt da Jonas Gahr Støre var helseminister, så satt jeg inne i informasjonsavdelingen der med 20 høner. Og så kommer Jonas Gahr Støre, og du hører hvordan denne høneflokken begynner å tuttre.
og hoppe rundt Jonas. Her kommer Gud, dette er Elvis. Det går ingen historier om Jonas, han er jo verdens beste ekte mann. Og han er jo verdens beste ekte mann.
Ikke sant? Og de damene der, de hadde jo giftet seg med han på flekken, alle sammen. De hadde sagt ja, Jonas. Ja! Ikke sant? Så damer elsker jo menn. Ikke sant? Det er jo liksom en... Og det vet jo damer også. Så det er igjen en eller annen sånn løgnaktig greie der, hvor de prøver. Og så er det jo den der...
hvor de liksom kommer med den der, nå skal jeg være uavhengig av en menn, mann eller bla bla, altså kvinner elsker jo å bli tatt vare på av menn, og beskyttet av menn, og menn som ordner opp, og en ordentlig mann, og hva er det?
Men det er to forskjellige manneroller jeg tror de liker veldig godt. Det er den gode mannen som blir temmet, som er da antagonisten, altså i en kjærlighetshistorie hvor det faktisk ender godt til slutt. Og så er det også protagonisten, tror jeg, blir like veldig godt at det er
det er det ytterste ekstremen av menn som er da seriemordere eller toppledere eller ekstremt rike milliardærer som er alfahanner i etasjen over alfahannene som er de ekstremene og så er det sånn der
Fifty Shades of Grey eller type Exit-gutta for eksempel. Jeg tror mange elsker å se på Exit også, selv om det er som er drøyt og alt mulig. Men det er et nivå der som bare er så pirrende, fordi de er så høyt opp og de er så... Jo, jeg tror menn er... Jeg tror sånn... For å ta det sånn makaber eksempel, så var det jo veldig mange frirbrev til Adolf Hitler. Og en av grunnene til at han aldri visst nok gjorde det offisielt med Eva Braun,
var at man trodde det ville være dårlig for ham i propaganda hensyn. At kvinner foretrakk denne ugifte føreren som var gift med Tyskland. Og at du har en sånn
Henrik Kissinger snakket jo om at makt var et afrodisiakum, men hvis du har sett bilder av Henrik Kissinger, så skjønner du at det var i hvert fall ikke utseende til Henrik Kissinger. Men da føler jeg at man skal ikke overdrive det heller. For jeg er jo helt sikker på at hvis Trond Giske hadde vært like charmerende og flott å se på som Jens Stoltenberg, så hadde kvinner synes det hadde vært mye hyggeligere
og fått en sms fram. Ikke sant? Ja, det har jeg tenkt på flere ganger. Det skal komme fra rett folk, fra rett menn, og da er det et annet nytt. Det er litt elegant. Det er sånn at hvis du
Hvis du prøver deg på en dame utenfor ligaen din, så blir hun fornærmet. Ja, det er høy risiko. Men hvis du prøver deg på en dame i samme liga, eller kanskje litt under deg, så tar hun deg jo som en kompliment. Spillet er jo subtilt her. Brad Pitt har deg på rumpa på flyplassen. Det er ikke en katastrofe, det er ikke en krise i forhold til det hvis ...
Norske gamle politikere hadde gjort det. Nei, ikke sant? Nei. Det er det, ja.
Men nå tror jeg jeg må stikke snart her faktisk Jeg drar, da har vi faen av om tre timer Ja, men her er boka da Veldig bra Så der har vi godsaken I gult og svart, akkurat samme fargene som Wolfgang V. Køtt Det er jo meget lurevalg Men tusen takk for praten da Og så lykke til med boksalget Tusen takk Og hyggelig å prate med deg igjen Ligesom Nå må vi få til en ny prat om ikke så lenge da Ja Nå har jeg lest ferdig boka For eksempel Ja, det er strålende Takk for meg Ha det