Jeg får si sånn til alle tenåringer og tjueåringer der ute, det aner jeg ikke hvor godt dere har det på 17. mai. Det er når man får barn, logistikken setter i gang. Ja, det er helt vilt. Og det er egentlig godt at man ikke vet hvor mye jobb det blir. I hele tatt før man får barn, at man ikke vet om the whole deal. Det jeg synes var sprøtt når jeg jobbet i NRK, da jeg jobbet i NRK, så
Var det alltid 20-åringen som kom inn og var litt sånn trøtt? Åh, så trøtt. Nei, jeg har sovet for lite. Jeg er så sliten. Jeg har ikke tid til å gjøre noe som helst. Null empati. Null sympati og empati. Nei, nei, jeg vet det. Nei, men det er...
Ja, hvilken av de? Vi hadde, forrige episode var jo en litt røff og streng episode. Tysk transnontalfilosofi, det er liksom det store vågestykket i filosofien. Det er da du beviser hva du har lagd av. Det er jo vri i hodet på en helt bestemt måte. Men du er jo tett på hva filosofi handler om. For det er jo, jeg får ofte si at det handler om å vende perspektivet.
Altså når du skal forstå forutsetningen for å forstå, ikke sant? Eller du skal forsøke å forstå hva det vil si å være i verden som menneske, mens du faktisk er i verden som menneske. Det er det filosofien driver med. Se på sånne ting. Og
Vi kan forstå oss som et objekt, men da forstår vi ikke forståelsen. Vi kan se på mennesket som et objekt, det er ikke noe problem. Men hvis vi skal forstå hva som foregår når vi forstår og erkjenner og driver med sånt nå, da må vi se det subjektive perspektivet, og det er også å vende blikket
Det er å forsøke å se øynene dine. Og de tre vi har hatt nå, hva har du mest empati med? Platon er jo greit for plassen. Du spurte om Platon sentral. Ja, og det kan vi se litt i kontorene nå. Han har både et...
idealistisk side ved seg. Det er noe sjelig som eksisterer, ikke sant? Og ideer, og han har noe realisme ved det. Verden finnes der ute, og det er noe idealistisk, ikke sant? Det er noe at vi bidrar med noe, sånn er liksom begge deler. Og sånn er det ganske viktig å legge ut hele tradisjonen, og så kikket vi litt på stoicismen, som på en måte er gresk.
å ta greskfilosofi ut i en form for hvordan skal vi innrette oss, det er veldig basert på Aristoteles, ikke sant, og disse dydene
og det at vi skal ikke være styrt av følelsene, eller ytterst styrt egentlig, sier Storvisisten. Ikke være ytterst styrt. Du skal forholde deg til det du kan gjøre noe med, og det er jo det indre du kan gjøre noe med, alt andre. Skjeben din, hvis det er elementer knyttet til skjeben din, så må du bare slå deg etter rom med det. Det er hvordan du håndterer det, det er ikke hva som skjer, det er hvordan du håndterer det. Eller som nordlendingene sier, det finnes ikke dårlige vær, det finnes bare dårlige klær. Hva du kan bidra med. Ja.
Og så gleder vi over på dette med idealisme, og det er litt vanskelig å forstå, for da er det sånn at en ting er å si at vi kjenner jo ikke verden annet enn gjennom vår egen bevissthet. Men finnes den der ute, og så kan du si at idealistene, en gruppe idealister, går veldig langt og sier at nei, alt er egentlig bare sjel. Altså velger den ene siden av plassen, ikke sant? Men så finnes det en annen side som vi skal se på nå,
og de kan vi materialister. De er akkurat på andre siden, ikke sant? Alt er egentlig bare materie. Det er vel stoicismen av de vi har hatt nå som har det mest lettest praktisk anvendelige. Ja, og den finner vi en spor av hele verden oppover. Vi fant i renesanse, og typisk hver gang man begynner å få en litt positiv menneskesyn som hadde i renesanse, at mennesker frigjør seg, hver gang man får sånne frigjørings- tradisjoner, så dukker ofte stoicismen opp. Ja.
I moderne forstand så dukker sorsismen opp for eksempel innenfor kognitiv terapi, ikke sant, i psykologien. Da man bruker bevisst, ikke sant, unngår å være ytterst styrt, hva er det vi har makt over selv, og det er det vi må jobbe med. Og det er en ganske positivt menneskesyn som ligger der, og jeg tror det er et veldig
Jeg er veldig glad i stoicismen. Jeg tror de fleste som reflekterer litt over det, ser styrken i stoicismen, men så tror jeg det er veldig mye instanser i samfunnet som egentlig ikke vil, men som egentlig pusher oss en annen vei. Kjører rundt oss, både fra media, politikk og alt annet, er jo på at det er yttre farer som du må hele tiden passe deg for å være redd for. Og så
Og som forsøker å styre og kontrollere. Og politikken også, vi snakket litt om politikken, selv inden det glir rett i at hun egentlig vil styre deg mer enn du skal styre dem, selv om det er egentlig vi som velger dem. Og det ligger på lur. Bruk av frykt. Så den er det. Men så det fanns to typer idealismer da. Du fant den som du finner hos en fru som heter Barclay, at det finnes rett og slett bare ånden å skje. Det finnes ikke noe der ute. Det er bare virket av fullstendig skapt i min bevissthet.
Du kan dra til et punkt hvor du blir solipsist, det er bare min visse som finnes. Hvorfor gidder du å meddele noe om det? Det er ikke den følelsen folk har, at man er hovedrollen i sin egen historie. Du kan jo kanskje si at det er noen som er der, men det begynner å nærme deg mental sykdom, tror jeg, hvis du tenker det. Og så hadde vi Kant som sa at hvis vi skal begynne å gjøre rede for hvordan vi kan forstå verden der ute ...
så må vi, så glir vi inn i noe sånn idealisme, ikke sant? Det er noen forutsetninger for oss som gjør at det finnes årsaker og virkinger ute i verden, men det er fordi det er det vi bidrar med, det er det vi kaller verden. Men han mener samtidig at det finnes en verden der ute, så han er litt tilbake til plassen i begge posisjoner, ikke sant? Begge deler. Ja.
I vår daglig virke i verden så finnes det selvfølgelig verden der ute, men skal vi gjøre redd for det vi skal kunne se på, så ser vi at vår kjennsynsutvisning bidrar med noe. Når jeg søkte opp idealisme og materialisme, så var det ofte at disse to dukte opp i samme video. Det er motsetninger. For de var motpoler. Og de navnene som gikk igjen, det var jo da Kant og Karl Marx og... Det kan være Platon til og med. Og Platon også, kanskje, ja. Ja.
Så Karl Marx er litt underlig, men det kan vi kikke litt på i dag når vi snakker om materialister, for det finnes litt forskjellige materialismer, men i utgangspunktet så er materialisme det vi kaller en monistisk posisjon, ikke dualistisk og ikke pluralistisk, det vil si at alt kan føres tilbake til et grunnprinsipp, mens Platon og Descartes er dualister, ikke sant?
mens det er et grunnprinsipp som alt kan føres tilbake til, og det er det engelske man kaller matter in motion, materie og bevegelse. Alt består av materie, og alt som finnes, hvis det skal kunne finnes, hvis vi skal akseptere at det finnes, så må det kunne forklares av fysikkens begrepper.
Og hvis ikke det kan gjøre det, så kan det gå til å gjøre begrepproblem når det blir falske begrepper. Alle aspekter med livet, det sanslige, det spirituelle, det fysiske, alt skal kunne forklares med kjemi og fysikk. Ja, eller bare rett og slett fysikk. Og hvis du har begrepp om saker og ting som ikke kan forklares med det, de vil nok si at begreppet selv finnes.
Men hvis sjel finnes, så må vi jo kunne forklare den ved hjelp av stoff i bevegelse, ikke sant? Stoff i bevegelse, ikke materiebevegelse. Hvis det er noen andre aspekter ved sjel, så er det fantasi. Det er julenisen. Vi kan beskrive den, men den finnes ikke. Og det er liksom perspektivet
Og det går, i en hard science miljø, så ligger jo materialisme ofte på lur, ikke sant? Det er ontologi, ikke sant? Hva vil det si at noe er? Det er det ontologi. Hva vil det si at noe er? En beinar idealist vil si jo at det er erkjent. Det vil si at det er noe, ikke sant? Ja.
Men her vil jeg si at det kan reduseres til stoff i bøyelsen. Det er en veldig behagelig posisjon også hvis du er veldig inne i disse fagene. Og det er lett å argumentere, men det er lett å overvise, og det er lett å overvise seg selv om det også. Så det er jo sikkert en veldig behagelig posisjon. Og du kan jo skjære vekk en del sånn, ah, Gud og sjel, ikke sant? Sånn, ah, tokeprat, ikke sant? Men det interessante er jo om du greier å fange opp menneskelige
erfaringer ved hjelp av det perspektivet, for det er jo alt det. Eller er det noen ganske tunge erfaringer du må kaste på båten, ikke sant? Men så vil jo noen i beina deres hittilstene si, ja, sånn er det. Men
Når det kommer til, har vi egentlig bestemt oss for at vi skal begynne på materialisme? Vi tenkte vi skulle ta materialisme nå, for det er en veldig artig fortsettelse, for da er vi liksom, og de vil jo da, de skiller seg både fra idealismen, det er ikke noen åndelige greier her, ikke noen sjelige greier, hvis det betyr at
det er ikke materielt. Det finnes ingen ikke materiell substans, rett og slett. Skal vi bare ta det begrepet å være materialist? Der har vi et begrepp i en akka som idealist, som vi i daglig språk bruker på en annen måte. En materialist er glad i ting. Det kommer litt fra filosofien, men det er kanskje dratt
dratt over til mye mer ekstrem retning. Er det ikke mer knyttet til å like fine bilder og fine hus og ting og saker? Det er et aspekt på immortalisme, er det ikke? Det er jo både overfladisk og dypt, for du går så dypt at du finner mening med å anskaffe deg
Du har ikke glede i opplevelser, du har glede i bilen din, i hytta di, i huset, kanskje til og med kjæringa di. Da utsetter du deg for fare, vil du stå i kurset, ikke sant? Ja, veldig. For da begynner disse tingene å bli viktige for deg, ikke sant? Ja, det er jo en antistoisisme og er veldig materialist da. Ja, du kan på sett og vis være en materialist i den forstand, og stå ikke så lenge du ikke... Nei, kanskje ikke, for du kan...
For en matalitter begynner å legge mye mening i disse tingene. Og du blir såret hvis du visste en sportspillen din blir lagt. Stjert eller lørdag. For en storker måtte jo vel si at det er ikke noe jeg har makt over, så det er ikke noe jeg bruker tid på. Så det er litt sånn playboy-materialist å kjøpe ting, ha flere biler i garasjen, eller samle objekter. Det er sånn type menn også driver med. Kanskje mange menn har det der at du har en sånn
underjordisk garasje som du åpner opp og der står sportspillene lignet. Ikke sant? Det er litt artig at folk snakker om underjordisk garasje, og jeg tenker jeg ville heller ha en overjordisk garasje. Det hadde jeg vært nå. Overjordisk garasje. Ja, ikke sant? Overjordisk. I himmelen liksom. Nei, at du har en sånn underjordisk garasje hvor det er liksom en diskret innkjøring og du går inn der og slår på lyset så bare åpenbarer det seg liksom
Du har liksom Porsche-avdelingen over der. Ja, det kan jeg like. Apropos, du var noen som sa det er en overjordisk parkering. Det var vel et treningssenter i Bodø som hadde parkert en Ferrari eller Lamborghini i restasjon for å sette stemningen på det treningssenteret. Dere vet hvorfor dere er her. Det er overjordisk parkering. Dere vet hvorfor dere er her. Så det er en måte å forstå materialisme på. Og du kan jo se til viss grad så er det ikke så... Ja, nei, det er en kobling til...
filosofisk materialisme. For hvis du mener at det eneste som faktisk finnes
er materie, da er det det eneste som kan ha verdi. Du mener ikke at det finnes noen skjelige greier, så du kan ikke jakte etter verdi der. Så det ligger jo en link til at du må begynne å jakte etter verdi i tingene dine. Det er der det ligger. Du begynner å samle. Er det noe slagstid, tenker du, å være en sånn, ikke bare materialist, men hvis det går ut som filosofisk materialisme, som har denne posisjonen og dette synet, så får man veldig en sånn
en veldig flatt forhold til forskjellige mennesketyper og syke, og at mennesker er i bunnegrunn veldig like. Ja, altså det er jo ikke så mange, Thomas Hobbes kan si, som er en slags materialisme, det er ikke så mange som har helt sånn beinhard
Du er mer over sånn scientistisk, altså science-miljøet egentlig, tror jeg. Og det er ofte den litt mer naive materialisme. Altså det er ikke en utarbeidet posisjon, det er bare antall av tjenester som finnes der ting jeg kan se i en mikroskop, ikke sant? Og ferdig med det. Ja.
og mer enn for en form for sånn naiv, hvor man ikke er reflektert over de problemstillingene som åpner seg. Og det vil jo bli tydelig for en filosof når det begynner å si, ja, men hva er det den posisjonen gjør med oss? Så du kan si at, altså historisk sett så er materialismen ganske gammel. Da er vi tilbake til disse vi har omtalt som før-sokratikere, nå ja.
Det fantes to filosofer her i verden som er så viktige at vi har oppkalt de som kommer før dem etter dem, og det er Førkantianer og Førsokratikere. Og det er de såkalte første filosofene, naturfilosofene, da er vi på 500-tallet før Kristus.
Og de er ganske viktige naturhistoriske filosofene, for de var de representanter for den overgang vi kalte fra mythos til logos, at du begynner å forklare naturlige fenomener, ikke ved å vise over naturlige hendelser, men til naturlige hendelser. Ting du kan erkjenne. Det første er Thales, alt er vann. Så han er en monist, han introducerer vann som et grunnprinsipp, som alt består av. I dag skal vi være enige om at empirisk er ikke så helt galt, det er vann i det meste, men han hadde jo ikke
brukt vitenskapelige metoder og sånt, så han var ikke der, det var bare en spekulasjon. Men det er en viktig hendelse. At det var vann i alt som var levende, da. Og antagelig så hadde nok han sagt at uansett hva jeg tar i og begynner å skrive sitt på, så kommer det ut nå. Ikke sant? Og rett og slett
Jeg vet ikke om det er å presse vann ut av en stein. Noen steiner kan du presse vann ut av, tror jeg. Det var litt sikkert at han var sikkert glad i å... Han var kanskje en botaniker også. Han så til alt, bare at sollys og vann... Det er klart en sånn empirisk oppdagelse, ikke sant? Og så var han spekulativ. Spekulert seg frem til det, liksom. Ikke sant? Samtidig så hadde vi en som het Anaximander, som mente at det fanns et annet urstoff.
Apeiron, litt usikker på hva det er. Apeiron? Apeiron. Har du prøvd å søke det opp? Ikke akkurat nylig, men jeg skal søke Apeiron. Se om du får noe. Så var alt, men fortsatt en monista at du kan føre alt tilbake til et grunnprinsipp.
Hvordan skriver du det? A-P-E-I-R-O-N. Apiron. It's a Greek word meaning unlimited, boundless, infinite, indefinite. Det er jo et sånt spekulativt begrep. Det er noe. Det høres ut som et uendelighetsbegrep. Noe sånt uendelighetsbegrep. Det er jo symbolet uendelighet. Også ligger det i 80-tallet. Ja.
Akkurat, men det er klassisk spekulativt. Og så hadde vi jo da flere som ville hele tiden at alt var bygget opp av fire grunnleggende elementene, ikke sant? Jord, ild, luft og vann. Da er det jo ikke strengt atterponist. Du kan si at det er fire grunnleggende elementene. Og så hadde du demokrat og atomistene. Alt var bygget opp av atomer. Ja.
Men de hadde heller ikke noen mikroskop. Det betyr bare udelig minstedel. Det høres ut som en materialisme og atomisme må være gode venner. Det er gode venner, ja. Og det skal vi se på når vi kommer, vi skal snakke om epikur litt senere. Så
Atomisme er interessant, for det var jo ikke... De forutså 20-årighetens naturvidenskap, og det gjorde de selvfølgelig ikke. Det betyr bare udelelig minstedel. Alt er bygget opp på noe sånn udelelig minstedel. Nå kan vi se etter, vi kan dele atomene videre ned. De ble altså kalt atomistene, og det var selve grunnprinsippet. Typisk allerede da, jeg tror det var Demokrit som sa at
Det er også en tanke på at mengden energi er stabil, så det å dø betyr bare en rearrangering av atomene dine. Nothing dramatic. De rearrangeres. De er der fortsatt, men de arrangeres på en litt annen måte. Når du er, så er det ikke døden, og når døden er, så er det ikke du. Ingenting å bry seg om.
Liker du den tanken at når vi begraves, at vi blir til jord igjen, at det hele kretsløpet, at det ikke er noe mer som forsvinner med oss? Eller er du litt med at det er en sjel der? Jeg er jo kristen. Så jeg er nok... Men jeg har hatt en refleksjon. Vil jeg bli kremert eller begravet? Og jeg har landet på begravet. Hvorfor det? Jeg synes det virker veldig ubehagelig å bli kremert.
Selve tanken å avslutte i en bakoven, på en måte. Er det frykt for at det kan være et fysisk legeme, men at du faktisk kan observere at du selv blir brent opp? Nei, jeg vet ikke hva det er, men jeg har en slags intusjon på at jeg vil...
Så nå er det annonsert, på settvis. Nå er det gjort. Nå trenger du ikke ta den samtalen med barna. Nå trenger vi ikke det. Det har jeg en sånn greie på. At begge mine fører er kremert, faktisk. Men jeg tenker jo selvfølgelig at det er noe som fortsetter. Det er jeg.
Det er jo helt umulig å bevise. Det er jo ikke en vitenskapelig påstand. Det kan ikke falsifiseres eller noe sånt på en måte. Men helt intuitivt så har jeg en sånn sterk opplevelse av det da. Der tenker folk forskjellig. Hva med deg? Er det noe som overvider materien?
Mange faser, litt sånn sinnstilstand nesten. Jeg så en film en gang som jeg likte veldig godt, det heter Fault in Our Stars, som er en litt sånn veldig gråte kreftfilm, tenåringsgreie, men jeg synes den traff veldig bra da jeg så den, så det anbefaler jeg å filme på det varmeste. Fault in Our Stars, der er det et sitat hvor da
Det viser seg at det er en kreftproblematikk, og så sier han igjen, jeg vet ikke hva, slutt å bry deg om, for det var snakk om hvem av oss to dør først. Så sa jeg, vet du hva,
ikke bry, altså når du først er død, altså begravelser er for de etterlatte. Det er ikke for de døde. Jeg er litt sånn der, hva som skjer med meg i det øyeblikket jeg er død, forhåpentligvis så blir det sånn ryddig bo og ryddig arv. Det er den jordiske siden av det, det får noen andre stå for. Det er jeg veldig med på. Alt for begravelsekremering, jeg er litt sånn, hva er det, hva lindrer best hos mine etterlatte?
Du har jo den posisjonen at dine barn og kanskje barnebarn, dere kommer til å ligge i noe vanvittig mye tale på deg ute på nettet som de kan gå og lytte på. Det sykeste er at AI sannsynligvis kan komponere en veldig flott begravelsestale med meg. Du kan gjøre det selv antageligvis, fordi du har antageligvis ikke hørt stemmen til din oldefar. Jeg vet ikke, eller tippoldefar i hvert fall ikke. Men dine tippoldefar vil kunne høre stemmen din. Det er ganske sprøtt å tenke på. Akkurat det.
akkurat nå så sitter dine tipolde barn og ser på deg. Ja, akkurat nå. Hei. Si hei til deg. Spis kjøtt. Salt godt. Ikke noe karbohydrate. Og der ble det konstruert. Hjemmelaget is. Hjemmelaget is. Det har vi begynt med. Hjemmelaget is, ja. Er ikke det livets glede? Min kone mener jo at det er virkelig det. Ja.
Det var hun som sa at vi skal ha det. Ja, altså det er bare et steg opp. Takket være at butikkisen er så ravva, så får du... Ja, det finnes noen hele unntak. Ja, noen gode smittegjører. Ja, men de er veldig, veldig dyre også. Åja, det er typ i bøtte for at det kanskje... Ja, disse er veldig eksklusivt. På pinneis finner du ikke det. Nei, nei, nei. Nei, det er jo... Du, har du kjøpt maskin? Ja.
Jeg har fått Kara til meg en mye lenge oppskrift på hjemmelaget is. Den er helt utrolig. Det krever litt arbeid. Deler du eller? Ja, selvfølgelig. Jeg har delt den på Instagram også. Det er det min kone vil. Det som er sprøtt er at ingrediensene er ganske tett opp mot de ingrediensene du lager i en standard hjemmelaget is. Men prosessen er veldig annerledes. Den går over to dager. Så den er...
Det måtte være en haker. Selvfølgelig måtte det være sånn der. Det er som vi snakker om hjemme, det å lage god mat tar tid. Tid er en ganske viktig ingrediens i ganske mye mat, bortsett fra stekerbiff. Men det skal være skjedd om den på forhånd, selvfølgelig. Men her har vi glidt litt på materialismen. Her har vi over i materialismen.
materiens gleder. Det er litt interessant, fordi mat skiller seg veldig fra kunst. Kunst kan ta veldig lang tid, men det er et sånt påfallende, veldig mange forfattere, kunstnere, artister, låtskriver, kan kjenne seg inn i at deres beste ting har kommet helt effortless på et par timer, på et par dager. Jeg tror Beatus kan fortelle om ting de lagde på fem minutter. Alle artister har disse greiene her, og den boka du har jobbet med åretsvis, som du tror skulle bli det store geniale, er
Nei, så er det vekk. Men det er litt interessant. Han og Arendt har en interessant observasjon der, fordi...
Mat og kunst, og vi snakker om matkunst, men mat og kunst er to forskjellige type objekter. Mat er en type objekt som ikke overlever bruken. Det konsumeres. Ja.
Så selv om kokker kan være matkunstnere, så må de lage bøker og ta bilder av det. For maten overlever ikke bruk. Kunstverker, de kan jo ikke brukes, jamt over. Men kunstverker, så de overlever noe vanvittig lenge. Det er veldig forskjellige. Så de forblir. De fleste kunstverker overlever jo maten, overlever jo ikke vår bruk av den, men kunsten den overlever jo oss, og resten av generasjonen, og så videre. Ja.
Så det er interessant, hvis du skal være matkunstner, så blir du egentlig forfatter og fotograf. Jeg tenker at konserter er også på et samme sted som restauranger, at du nytter ikke å ta bilder og skrive om det. Du må ha vært der for å kunne si, og du kan nesten ikke videreformidle opplevelsen, du må ha vært der for å kunne
skjønne og føle hvordan. Men jeg har det samme, for jeg er mye rundt å holde foredrag. Og så kan jeg si at mye av det jeg holder foran har jeg skrevet bøker om. For eksempel, for folk kan jo si det. Men jeg bruker aldri noe virkemidler. Ikke PowerPoint, ikke notater, ingenting. Så jeg er på scenen og gjør det jeg gjør der. Og da blir det det det kan bli på en måte. Og da blir det sånn at det blir ikke det det var sist. Det er en kjemi som oppstår, som skaper noe.
Men, ok, så vi er på materialisten, så de tenker at det er altså ingenting da som blir det. It's gone. Det gikk jo greit for grekerne på en måte, for de mente at det var noe som ble igjen etter oss. Og det ble igjen på folkemunnet. Som vi snakket om, store handlinger og store dyder og heltefortellingene. Så du levde videre på folkemunnet. Ja.
Det var litt evige liv. Da var det helt nødvendig at disse diktene, historiene, sangene overlevde. Og det var muntlig opprinnelig, ikke sant? Det er gjenfortelt og gjenfortelt. Men du var da veldig avhengig av å ha det type fellesskapet hvor fortellingen om deg kunne leve videre, ikke sant? Det fungerte i mindre samfunn. Når du kommer til massesamfunnet, så er det en ekstremt liten gruppe mennesker som overlever på den måten her. Veldig, veldig, veldig, veldig få. Resten gjør det ikke.
Og det kan du altså kanskje si at det krever en annen fortelling. For etter noe udødelighet søkte man også da, men det var en annen form for udødelighet, ikke sant? At du levde videre gjennom dine ord og handlinger, men så blir tanken om at du lever videre i en annen form for liv, i en annen forstand, altså. Det er noe skjeldig. Men som sagt,
disse materialistene de avviser det, og det kan føres helt tilbake til før Platon, så er det en posisjon. Og det er jo, kan du si, intuitivt så kan vi snakke om en sånn naiv materialisme, ja, det eneste fineste jeg ser, ikke sant? For å kunne eksistere så må det være mulig, så må det ha det vi kaller koordinater i hvert fall i rommet, det må ha utstrekning,
Jeg holder ikke med tiden engang, det må faktisk kunne reduseres til hvordan. Og så kan vi si, og det er jo de som har den posisjonen i dag, kan du si at ja, det er når du begynner å blande hjerne med bevissthet. Det er en tendens å si at hjerne og bevisstheten er det samme, for eksempel. Og det er det jo ikke. Det tenker jeg er en feilaktig... Hvorfor tenker du det, hvis man har det i standpunktet? Fordi du vet veldig lite om hjernen din.
Fortell meg om hjernen din. Fordi vi vet så lite om... Har du en åpen mulighet for at bevisstheten er en inkorporert del av hjernen? Mange mener det, at det er en del av hjernen, men mange mener at bevisstheten følger hele kroppen. Jeg har jo skrevet...
min doktor har om fenomenologi som er bevissthet, bevissthet er en form for å være rettet mot noe, det kan være språklig, eller det kan være fysisk eller noe sånt, og vi den er ikke lukket inne på en måte hjernen er jo helt lukket inne, ikke sant? mens bevisstheten er noe annet men dette er jo, ikke sant? jeg vet hva jeg mener, men diskusjonen er jo selvfølgelig mellom, for da kommer det mer andre igjen som sier at
at, nei, nei, bevisstheten, det er bare hjernen, ikke sant? Og det er et ganske utbredt argument, egentlig, altså. Jeg har jo hatt en gjest som heter Terje Toftenes, vært her to ganger. I en episode snakker vi jo mye om fri fra kreft-historien hans, og så har vi brukt mye tid på bevissthet. Han har lagd dokumentarer og har interessert seg veldig. Han er en av disse, vi snakket jo om Pim Blåsjn og litt andre steder, han er en av disse som bare er
selvlært på alt av filosofi, fysikk, altså bare har en sånn enorm kunnskapsbase å utforske ting på egen hånd, lage dokumentarfilmer, podcaster og alt mulig. Han har også hatt syn på
Hans mistanke og hypoteser er jo at det er enormt mye mer bevissthet i naturen. Han bruker sopp som et eksempel på intelligensen til sopp, hvordan den orienterer seg. Det merker vi i miljøene som er litt i det psykedelika. Psykedelika er stoffet, og psykedelia er miljøet, har jeg lært om.
Og de er veldig på en felles bevissthet, at du må prøve disse tingene, så merker du at det er en større gryte av felles bevissthet. Ja, og du kan gå til psykologien og finne teorier om det samme, ikke sant? Og det store spørsmålet er, er bevisstheten et resultat av hjernen, eller er hjernen en kanal for bevisstheten?
Hva legger du i bevissthet? Er det erkjennelsene at du eksisterer eller tenker? Det er selvbevissthet. Men bevissthet, i den tradisjonen jeg har stått i, og jeg har skrevet min doktorat om Martin Heidegger og Edmund Hossel og disse her, som er fenomenologer, og de begynner først å jobbe med en ny måte. Hvis du går forut for dem, så er det en bevissthet av typen, en slags entitet som er litt lukket inn i seg selv. Du tenker at det er noe som er lukket nesten inn i hodet ditt, eller en slags kontein du samler opp til ingen bevisstheten din.
Så introduseres en spiller som heter Intensjonalitet av en fyr som heter Brentano, det er jo på slutten av 1800-tallet, som sier at bevissthet
Dette blir plukket opp av Edmund Husserl, første fenomenologen, så bevissthet er en form for rettetet, den er intensjonalitet. Så bevissthet er alltid bevissthet om, sier han. Bevissthet er bevissthet om. Et eller annet. Ja, og dette et eller annet må ikke eksistere. Det finnes ikke en bevissthet uten en bevissthet om.
Det finnes ikke noe igjen bevissthet. Du kan ha selvbevissthet, det er bevissthet også. Så vi sier at bevisstheten er alltid rettet mot noe. Den er aldri lokket inn i noe, den er alltid der ute.
Hvis vi sier at bevissthet er en, kan vi da si at det autonome instinktet er null? For eksempel en plante får litt vann rundt seg, suger det til seg. Det er ikke en bevissthet, men det kan. Noen mener jo at noen av disse plantene har bevissthet. Da bruker man bevissthetsprøver litt annerledes. Jeg er åpen for det, men i litt sånn type hardcore filosofi, så kan det være at fenologisk forståelse av bevissthet er en anerkjent måte å forstå bevissthet på. At det er en type rettighet.
Og den løser en del sånne erkjennelsesmessige problemstillinger. Hvis vi går til Descartes, han var det vi kaller en... Han hadde en sånn substansdualisme, at mennesket består av to substanser. En legemlig, det er vi materialistene i, og en skjellig. Og problemet er at disse er så vesensforskjellige. Så legeme er...
endelig, dødelig og materielt. Sjelen er uendelig, udødelig og ikke materiell. Det er ingen punkter hvor de treffer. Så greier ikke å gjøre redd på hvordan de møtes, disse to her substansutfordringene. Det var løsning på et stort problem i en tid før han levde i rennesansen, hvor den moderne naturvitenskapen begynte å utvikle seg i konflikt med kristendommen.
Da laget han et system for at vi deler det. Kirka får sjelen, naturvitenskapen får kroppen. De får hvert sitt domene, så da har vi løst at vi ikke blir brent på bålet. Vi holder disse to fra hverandre. Men problemet er at han innfører en ganske snårt argument om kongeligkjerten som forbinder disse to her. Men siden han er en substansjualist, så må alt som eksisterer enten være materie eller sjel, men hva er kongeligkjerten da?
Er den begge deler? Ja, men han får masse sånne problemer. Og det skaper det vi kaller kjennelsestredske problemer. Hvordan er det mulig at når jeg bruker mine sanser, som er en del av min kropp, hvordan kan det bli til noe skjer? Hvordan kobles disse sammen? Hvordan kan jeg forstå noen ting som ikke er annet som det?
Og det løser med fenomenologien, så kommer vi til at det er ikke en feil forståelsebevissthet, det er at vi er rettet mot noe. Vi er på en måte allerede ute i verden. Vi er der ute, vi har allerede en verden, og vi er allerede i kontakt med noe, fordi vi har bevissthet om. Og det vi har bevissthet om, det kan eksistere, eller eventuelt ikke eksistere, vi kan være usikre på det, jeg har ikke så mye å si. Gud, jordnissen,
Journalisten er ganske sikker på at de ikke eksisterer, men vi vet hvem han er. Vi vet hvordan han ser ut, så vi kan beskrive ham. Gud, der er folk til du enig. Noen mener absolutt at Gud eksisterer, andre mener ikke det, og så videre. Så da, det er en måte å forstå bevissthet på, så utleder man en ganske stor metafisikk rundt det. Men der er man fortsatt, introduserer man en entitet som materialistene egentlig ikke vil akseptere. For den bevisstheten,
Det er en rettetrett, det er ikke en objekt. Men hvordan skal du forklare det med hjelp av fysikkens språk? De må nødvendigvis si at det er hjernen. Og hjernen kan vi forklare. Problemet med det er at alt fysisk er underlagt lovmessigheter, er underlagt, er ikke fritt. Materien er ikke fri.
materien er underlagt naturlovene. Det vil si at hvis vi bare har materielle, så har vi null frihet. Ja, akkurat det. Og det strider mot de ganske klare intusjonene vi har, at vi er mulige for oss å ta valg og stå ansvarlig. Fordi hvis det ikke er frihet, så gir det egentlig ikke mening å si at du har ansvar, for du kan ikke holde seg ansvarlig for ting du ikke har makt over. Og hvis det ikke er frihet, så har du ikke makt over det.
Men med materialistisk posisjon, materialisme posisjon, så er det... Så får du noen etiske problemstillinger. Og da er det veldig deterministisk. Ja, da får du determinismen. Da er det egentlig alt, ja. Hvis du er materialist, så vil du typisk bli en form for determinist. Nå så vi at stoikerne på en sett var determinister, men de var begge deler. Naturen var determinert, men individen hadde frihet.
Men ikke sant, fordi determinisme, hvis du introduserer det som en posisjon, det vil si at du avviser friheten, for du greier ikke å forklare friheten ved hjelp av materiens begreper, så får du, for å konkretisere det, jeg var jo sakskyndig vittne i rett og slett mot Breivik, det har vi nevnt før,
Han ble undersøkt først av en psykiatrigruppe som kom frem til at han var paranoid-sitsofren, og da er det per definisjon ikke til regn i Norge. Du har ikke en fungerende autonomi. Du er ikke en sant utstyrer deg selv. Da vil du også få det fortsatt som de kaller frikjennelse. Du blir overført til psykisk helseværen, psykologisk behandling, psykiatrisk behandling. Du kan ikke holde sånn svar. Du har ikke skyldevne. Men hvis du gjennomfører en hard determinisme, så er det ingen som har skyldevne. Nei.
Så hva skal vi bruke jusen til da? Både jusen og etikken forutsetter en fungerende autonomi. I den Breivik-saken var det at han ville være, han sa tidlig at han ville være tilregnelig? Selvfølgelig, i Breivik-saken var det veldig spesielt. Du fikk en omvendt prosedering. Typisk vil forsvarer prosedere på utregnelighet, på sykdom, og aktoratet betviler det.
For det kalles en frikjending blant forsvarsadvokater, noen i hvert fall, ofte og huk. Fordi da skal du over til psykiatrisk behandling, men det er ikke en straff. Det er en behandling. Og vi forutsetter at du blir frisk. Ikke alltid så god tall på det, men det er en annen diskusjon. Mens her så prosederte forsvaren på til regnlighet. Fordi Breivik
var et politisk statement, og hvis han ble kjent ut i regnlig, så forsvant det det politiske statementet. Da var det galmannsverk. Men som resultat av det, så prosederte aktoratet på ut i regnlighet. For aktoratet mente at slik loven var, og det kan jeg, jeg var inne som sakskynder, fordi jeg mente at det ikke ga mening å kalle han ut i regnlig, for det var for mye planlegging, det var for mye autonomi. Men aktoratet mente at slik loven var,
ut ifra det man hadde fått frem om han, så var det argument for at han var ute i reglene. Så fikk den omvendte, og det morsomme her var at du fikk to forskjellige sakskyndige grupper som mot seg hverandre, nå måtte dommerne være dommer.
For vanligvis abdiserer jo dommerne i møte med en psykiatrisk ekspert, ikke sant? Men blir det tatt dette her, hvor uhilda var disse psykiaterne og psykologene? Jeg vet ikke hva titlen på det er. Nei, det er et stort begrep. Det var de første pare som undersøkte Breivik. De brøt et veldig viktig vitenskapsteoretisk prinsipp. Du kan si at når man undersøker en person, så kan man ikke krype inn i hodet på han eller hun for å finne seg akkurat ting, så det er observasjoner.
og fortolkninger. Så man kan ikke komme frem til objektivt sikker kunnskap. Det beste man kan få er det vi kaller intersubjektivt. At vi to er enige om at vi har sett det samme. Det er mange områder i vitenskapen som sier at det er det beste vi kan få til.
Men da bør man ha observert ham uavhengig av hverandre, eller så påvirker man hverandre. Det gjorde ikke det første som undersøkte han, for eksempel. Det var kritikk for hva jeg mente, ja. Men det som er interessant, jeg vet ikke om det her blir tatt, vurdert, eller altså, og hvor i prosessen får man ikke kontroll på, for Breiviks intensjon om å være tilregelig eller utenregelig burde være
100% uvisst av den første gruppen. De som skal vurdere han, bør jo ikke vite hva han selv ønsker. Hvis han ønsker noe, så har de et bias på. Da skal vi søke det motsatte. Det var det folket gjorde. Det biaset fikk folket med. En gang folk skjønte at han ønsket det tilregnelig, så begynte de å kalle han gal. Da husker jeg å skrive en kronikk om det. Det er veldig pussy å gå i demonstrasjonstog mot en gal person.
Du gjør jo ikke det. Da forutsetter du egentlig praksis at den personen er... Men folk vil at han skal gå av, for han ikke ville det selv. De ville bare gi ham den skammen eller straffen. Og det var litt spesielt, men det er klart at han ville det for at jeg vet ikke om han angrer nå. Men...
Han ville det rett og slett for at hans politiske statement skulle stå. Og problemet med Breivik, det var det jeg var begynt til å få, er jo at det var en politisk handling. Altså en fascistisk orientert handling. Ja.
Er det faktisk så binært at du er gal eller ikke gal? I Norge faktisk så er det det, fordi i noen land så må du bevise, vi følger det såkalt medisinske prinsippet, så hvis du først har diagnosen, jeg tror det fortsatt er sånn i Norge, hvis du først har diagnosen paramedisk skitsefren, så er du per def ikke tilregnelig i noen situasjoner.
Da er det bare å bli bankraner, måtte jeg få si. Mens i noen andre land så må det bevises at det var en uslagsgivende faktor i den situasjonen du gjorde det i tillegg. Det er selvfølgelig ganske vanskelig da. Men i Norge så følger vi det såkalt medisinske prinsippet, så er det gitt den diagnosen
Det er noe som utløser det automatisk. Det var jo litt sånn der, hele min legmannsperspektiv på brevvegtssaken er bare sånn, det er et mål, det er å få denne mannen i forvaring, aldri slippe han ut igjen. Hvordan kommer vi dit? Det er jo egentlig det, og det var det folk ville over. Men det vi gjorde, det som var viktig, vi hadde en god del god tenkning i forhold til denne saken, at denne saken
Vi skal ikke bruke denne saken til å lage lover som undergraver rettssikkerheten for folk senere, bare for at vi skal ikke lage paksebreivik, ikke sant? At vi skal ikke lage sånne ting. Og det gjorde vi ikke, bortsett fra en helsevernlov. Det er en av de, jeg husker hva det var, men det var en lov som sier at du kan ikke slippes ut hvis du fortsatt er farlig for andre mennesker. Eller, hvis de er farlige for deg.
Det var en tillegg de gjorde av frykt for at Breivik skulle bli dømt til utiregnelig og havne i psykiatrien og eventuelt
Det er å bli frisk. Men det er fortsatt noen som er farlige for ham. Så der har vi senket rettssverdene, fordi i prinsippet kan det å bli overført til psykiatrisk behandling, det kan være livstid det altså. Ikke sant? At du aldri egentlig blir frisk. Og det er jo dette testen med Breivik-saken, er jo på om vi faktisk mener at det er et rehabiliterende element ved straff i Norge slik at alle skal ut av fengselen til slutt. Ja.
Det får vi se. Det er jo et spørsmål. Man vil jo garantert presse på, ikke sant? Men jeg tror det er en stund til. Jeg tror det må nesten være sånn at det da er både bevissthet ... En generasjonsskifte, rett og slett, på en måte. Eller at han blir veldig, veldig, veldig syk for et hjerteinfarkt og blir lam fra halsen. De snakker 70-80 år gammelt, jeg tror det er sånn at da er det nok er nok, og det koster nok penger nå for han bare rått ned på rått et eller annet sted. Ja.
Men i hvert fall, der har vi side ved materialismen som skaper etiske problemstillinger, fordi materialismen vil ofte bringe med seg en determinisme. Og jeg har også tilgjengelig en type filosofi som, ja, men hvordan står den seg mot våre faktiske erfaringer med å være i livet? Ja, har jeg ikke...
Greier ikke å ta valg i livet mitt? Er det ikke en sånn situasjon hvor jeg kan velge det sånn, eller hvor jeg opplever at jeg står ansvarlig for noe, eller noe sånt? For det er enige kategorier som er vanskelig å håndtere ved hjelp av materialismen. Ikke sant? Altså det synet der. Ja.
Og det er problematisk, ikke sant? Altså den gir ikke noe særlig god plass for, det vil si at den gir plass for en form for hedonistisk etikk som vi kommer tilbake til. Altså rett og slett at lyst og ulyst på en måte. Men det er vanskelig å si at man med utgangspunkt i mentalisme driver å ta valg og beslutninger og så er det anfallig valg og beslutninger kan holdes ansvarlig og sånt. Ja.
Men det utløper ikke noe sånn å ha en å være en materialist, eller å ha en posisjon med materialisme, og ha en type god moral, og gjøre det riktig. Nei, altså, moral er jo, jeg skiller meg moral til, moral betyr at du har et sett av normer. Og det er jo interessant, disse normene, hvor er de? Er det sånn at, for vi kan si det vi ofte gjør for at vi velger å følge normer,
Men materialisme er det problematisk, for du tar ikke noen valg. Så da må du si at du følger noen regler som du egentlig ikke har noen valg om å følge eller ikke følge. Det er det som er problemet. For da er vi over på friheten igjen. Du kan si at mye av det jeg følger nå handler om konformitet selvfølgelig. At vi informerer at vi gjør det andre gjør. Og da kan vi ikke visst si at vi er...
sosialt determinerte da, for eksempel. Men det er en mildere form for determinisme da, enn å være rett og slett sånn helt...
fullstendig determinert, ikke sant? Sosialt determinerte. Jeg mener at det er sosialt påvirket, men ikke sosialt determinert. Vi har en valg, selv om presset er veldig, veldig, veldig hardt. Du kan velge deg ut av det. Det er vanskelig. Så det er en problemstilling der, og så ligger det et annet aspekt på lur, og da du nevnte jo, Mark, det er det vi kaller historisk naturalisme. Ikke sant? Og da er vi på noe litt annet. Hva er det
For den vanlige måten å forstå utvikling i historien bare nå knyttet til viska til store tanker tenkt av idealisme, ikke sant? De store ideene, alt fra Platon, ikke sant? Som driver det hele fremover. Og der kom jo Marx, ikke sant? Og det er...
Det er ikke menneskes bevissthet som bestemmer tilværelsen, men det er tilværelsen som bestemmer menneskes bevissthet. Det er din posisjon, din klassetilhørighet, og så videre, vil forme din bevissthet. Det er et godt argument det også. Deler av den historiske materialismen er absolutt veldig interessant, men problemet er jo, er det en deterministisk posisjon?
at det var ikke noe valg. Så hvis du tilhører arbeiderklassen, eller du tilhører fabrikarbeideren på 1800, ikke sant, du var bestemt i posisjon, så var det støkk på en måte. Er det den type posisjonen? Da er det blitt tvil. Eller er det en litt mildere form for, for deler av marxismen er ganske god, som et analyseverktøy, ikke sant?
Når jeg sier de herskende ideer, er de herskenes ideer. Og det tror jeg til viss grad stemmer. Og det er jo, vi snakker om norsk politikk og demokrati også, jeg tror vi har jo den samme synen i Norge på mange måter, ikke sant? Altså at i Norge er jo for eksempel mediene som skal være vaktbekjennet til politikerne, de er sponset av politikerne, ikke sant? Og de vil antageligvis til viss grad påvike seg av det. Ja.
Så det perspektivet er ikke så helt dumt egentlig. Men er det sånn at en individ ikke kan bryte med det, eller at du ikke kan gjennomføre en klassereis for en saks skyld, det perspektivet der da. Hvor har determinisme du ender opp med som materialist? Og jeg tror naiv materialisme, hvis jeg sier at det eneste som finnes er ting jeg ser i mikroskopet,
mens det mer reflektert materialisme sier, ok, men hvilke problemstillinger har vi introdusert da? Hva står vi overfor da? Og det er jo en reduktiv posisjon, og idealismen er på mange måter reduksjon også, du reduserer vektaspekt. Det er jo ingen som dekker at du skal være ganske bein her idealistisk, at materie ikke finnes i helt, at alt er sjel. Og den er åpenbart feil, det vi kan bare fastslå.
Det samme problemet er egentlig med en beinær materialisme, hvor det er at alt må kunne forklares ved hjelp av fysikens begreper. For det stemmer ikke helt med å være erfaring med å være menneske. Det er sånn bare still og materialist. Hva er kjærlighet da? Hva er forelskelse? Da vil han snakke om forskjellige typer kjemiske forbindelser. Kjemiske forbindelser.
Dopamin og endorfiner og vi har programmert at det er kode der inne som bare styrer. Og det er jo masse vitenskap. Dette er forskjell på dagbladet. Forskere har funnet ut at kjærlighet kunne... Der har du litt av avisen og sånt nå. Forskere har ikke funnet ut noen ting. Det er fortsatt en teori. Å si at det handler egentlig bare om det. Ja.
Og så kan man si, ja, det handler vel om det. Jeg vil tro at det spiller en rolle, at det er en opplevelse, at det virker. Men er det bare det? Eller er kjærlighet et begrep som refererer til noe annet? Jeg tror jeg hadde med en materialist å gjøre, eller en som... Nå begynner du å gå opp for deg. Vi hadde en materialist her. Ja, men dette her, altså, fordi det er...
Jeg tror veldig mange skarpe realfagsfolk som er ekstremt begavende når det kommer til realfag og er blant opp i toppjobber innenfor næringslivet, konsulentvirksomhet og
energiledelse, hele pakka. Og der møtte jeg jo en som husker høyt opp i det systemet han jobber i, og åpenbart bare merker med at her er det en veldig intelligent person med reflekterte tanker. Dette er egentlig et interessant aspekt av hvordan folk som er veldig inne i realfag og hard science, og hvordan kobler til det materialistiske, og se årsakssammenhenger at
for eksempel, vi diskuterte energi og strømprisene og kablene. Og han har argumentert for at, du må forstå at det bare er sånn, i bunn og grunn, netto for Norge, så er det mye lurere for oss å selge strøm, enn å sitte på den selv. Hvis vi har det gamle systemet, så tjener vi mindre penger. Men hvis vi har kablene, så er det ok, vi får litt høyere strømpriser, men netto Norge tjener på det.
Derfor burde vi gjøre det, var konklusjonen. Og det er en ekstremt hard science måte å se det på, for du prisgir og legger da en automatisk veldig velvillige til at mennesker kommer til å finne fram at politikerne da kommer til å dekke over sånn at prisene blir lave for vårt eget folk. Du utlåker hele den menneskelige politiske komponenten, at du helt avhengig av en regjering som faktisk er interessert i strømstøtte som kompenserer for det
kabelprissøkningen. Og den tankegangen er liksom, og det er liksom at variasjonen i hvem som måtte regjere og styre og i menneskesinnet og makt og penger og grådighet, faller utenfor hard science-regnskapet. Ja, det gjennomfører det ene, og du kan si at
Og det er så løftet hodet og sett, ok, men la oss si at vi gjør da, men vi priser gjerd middelklasser, så vi har ikke noe middelklasser i Norge lenger. Hva gjør det med de politiske forholdene for eksempel? Og vi driver jo priser gjerd middelklasser i Norge, så vi gjør det. Så vi får rike og fattige. Problemet er at i de landene er det veldig vanskelig å praktisere demokrati. Fordi det kjenner vi ganske godt til. Altså, du får jo ropet etter en sterke...
politiske fører, hvis du får nok fattig. Du får den type, eller rike beskytter rikdommen sin mer aggressivt, ikke sant? Men det er sant, det du ofte kan gjøre med materialistisk posisjon, du kan fjerne en del, du gjør litt det samme som man husker det var et norsk syke som hadde en kø for en behandling, helsekø, og de hadde fått på at helsekø skal vi ikke ha. Så det løste seg.
De avviklet køen. Og materialismen er litt der da. Vi har noen problemstillinger her, men de kan vi se bortsatt. For disse tingene eksisterer jo ikke.
Og i den grad det eksisterer, så er det matter in motion, og da må vi kunne se på det på denne måten her. Kjærlighetssorg da, det vil bli det samme som at du ikke får tilgang, det er en form for sånn der av, altså sånn cold turkey da. Altså ikke sant, du har blitt vant til å få tilgang på dopamin og sånt, som du ikke får lenger. Så du er egentlig i en avrusningssituasjon da, ubehagelig avrusningssituasjon i kjærlighetssorg. Ja, ja.
Og det er klart at du kan på en måte forklare veldig mange ting da, men du legger ganske hare føringer på verden da, hvordan den er. Og det er litt opptatt av stemmelen noen lønner med vår, intuitivt med vår, det som kommensensiske erfaringer av den, ikke sant? Er disse tingene
Og dette leser hele tiden, den følelsen, den stemningen, er egentlig ikke gudstro, er egentlig bare, det er noen kjemiske forbindelser, det er det det er. Og det er jo, det kan være at det er noen kjemiske forbindelser, men det er omtrent det samme som å si at gudstro sitter i kneet, for du har kneet også. Og det er problemet med reduktive posisjoner da. Og da bruker de egentlig ganske klassisk vitenskapelig prinsipp, det er gjennom forenkling, for vi skal handle om å forenkle. Ikke sant?
Og da bruker man jo det. Men i filosofien er det utrettet å se på hva er en menneskelig erfaring, og hva handler den om, og så videre. Så mye av filosofien handler jo ikke om å forklare, den handler om å forstå. Å forstå et fenomen er ikke det samme som å forklare fenomenet. Det høres ut som det er en sånn iboende...
tro på materialismen at bare du gir det langt, altså hvis du bare har langt nok tidsperspektiv, så vil alle tingene, brikkene falle på plass jo bare man får vite nok. Bare man får nok kunnskap, teknologi og så videre, så vil vi få vite alt til slutt. Ja, og det var litt interessant fordi, dette er et argument som dukker opp i forbindelse med den digitale verden vi har. Mange sier at mennesket er ikke fritt hvis vi har en stor nok datamaskin og kan mate all informasjon.
om deg inn, absolutt alt, så vil vi si at du er determinert. Da vil du kunne predikere det du gjør. Og det er klart, mater du noe sånn, så kan vi, for det det handler, det kausalitet handler om, eventuelt å predikere, og hvis du er, hvis det er kausalitet her, så er du ikke fri. Og da tenker man at, og vi kan predikere ganske mye ved hjelp av big data, ikke sant? Altså hvis vi bare kan få en nok. Men hvis vi kunne ha gjort hundre ganger, eller million ganger det da, kanskje vi kan en gang, ja,
Så det er ikke mulig for deg å gjøre noe som en datamaskin ikke kunne predikere at du kom til å gjøre. Eller er det det? Jeg blir svimmel av å tenke på det. Ja, ikke sant? Det er det vi står overfor. Det er det vi står overfor, ikke sant? Dette er jo i den tillitsboken jeg skriver nå, som undersøker, tillit vil det være mulig med kunstig intelligens på sikt? Jeg er usikker. Ja.
Av alle filmer så er Mission Impossible utforsker dette her i to siste filmene, og det er bare sånn, altså alle honnørte filmserien der som i actionfilm sjangeren faktisk holder opp på ganske høyt nivå, takket være som Tom Cruise og hans filmkløk. Men det er også sånn åpningsscen der, også veldig finurlig, jeg tenkte på den i tur her i går, at den er sånn der, hvordan kunstig intelligens da er jo en sånn enorm kunstig intelligens elitemaskin som kan forutse alle bevegelsene
til de som prøver å ødelegge denne greia her. Men åpningsscenen er at det er en ubåt som ser en fientlig ubåt på radaren plutselig, og så
utløser, ok, få ut en torpedo, skyter det til den ubåten, ubåten blir borte fra radaren, og så bare, hei, hva skjedde med radaren? Nei, det er noen som bare har kødda med systemene våre. Så er det kunstnerige greiene som bare har funnet opp den her fine ubåten, og så sender de torpedon tilbake på ubåten. Utrolig snedig. Enda mer fascinerende hvis du greier, altså, sånn at det er inntet ved mennesker som ikke kan brekkes ned i materie, ikke sant, som materielt,
slik at det egentlig bare er krisalt helt og hele veien, bare at vi har ikke nok info, vi har ikke fått nok, men la oss si at vi får alt om det da. Det vil si at alt er ingenting ved deg som ikke kan beskrives i hjelp av fysikkens språk, og hvis du kan det, så kan det mates inn et eller annet sted. Da vil vi vite den dagen du blir født, alt du kommer til å finne på. Men man utlåker jo miljøaspekter da.
Ja, det er selvfølgelig, ikke sånn for egentlig, men da tenker man at man kan gjøre dette med alle menneskene, og det vil si at man kan kryskoble det, og se dette her da. Totalt predikerbarhet på alt, ikke sant? Ja.
Da kan man jo bli nesten et argument for å arrestere folk i det de blir født. Eller å ikke la de bli født. Trudeau er på saken. Senabort. Dette her blir ikke noen bra person. Vi stopper. Eller vi kan avslutte en helt slekt. Det bærer galt av gårde.
Tenk om vi hadde visst dette her når besteforeldrene til Adolf Hitler fikk sitt første barn. Det er sånn, og dette er jo crazy talk, ikke sant? Men det er jo den type folk sitter i. Beinhard materialisme samtidig med en enorm utvikling innenfor det digitale,
Problemet er hvis du er beinematerialist og du får en posisjon, så kan du begynne å redusere din menneskeforskjellstid etterpå å være det. Så vi blir litt det i kraft av at du har den type reduktive teorier om mennesker. Jeg tenker på det med kunstnettig grens, at du har lagt merke til, og det er kanskje alle som hører på, at hvis du bruker Google Maps eller ryggekamera på bilen din,
Du blir veldig mye for dårlig stedsans, for du gjør deg til en slave av kartet, fordi du har ingen hjernekraft på å prøve stedsans, lære annen for folk. Dette er fra din tid også, du opererte etter kart, så på kartet. Det er ganske avansert. Ja, du ser på kartet,
I fem-ti minutter setter jeg bilen og kjører med det i bakhåret. Det er veldig sunt for hjernen. Og lukeparkering uten ryggekamera. Det sitter jo som er kule når du kan det. Jeg er fortsatt en råthas på lukeparkering, men nå har jeg begynt å bruke ryggekamera dessverre. For jeg med følelse var jo veldig flink. Jeg var jo taxisjøf fra Oslo på 80-tallet. Da lærte du en veldig triks. Og kjørte min bil da. Så
Men nå er jeg blitt, jeg kan noen ganger bruke navigasjon på vei hjem. Jeg skal bare si hvor langt de er til. Og du blir helt ødelagt av det. Vi kommer til, og det tror jeg bare kommer til å fortsette, at vi outsourcer mye av den trente vurderingseben vårt. Ok, men chat-gipet til hadde jo en veldig god løsning på det, så da orker jeg ikke å bruke tid og kreft på å løse det selv. Eller enda verre, du sitter og skriver bok og tenker, jeg trenger en formulering her.
Vi henter den der. Ja, ikke sant? Ja, så går det av seg selv. Så poenget er at dette er jo veldig farlig for hjernen. Dette er jo farlig for hjernen vår, ikke sant? For hjernen vår som må trenes. Herregud, så gøy liksom å mate inn det nye manuset ditt inn i chat-GPT, og så bare sånn gi det en Michelle Welbeck-svung. Gi disse setningene Michelle Welbeck-svung, ikke sant? Der ute. Ja.
Men det skaper jo ikke noe nytt, originalt. Og det er nettopp det som er problemet. Og den intusjonen vi har om mennesker, tilbake til materialismen, er jo at vi tenker at mennesker er i stand til å gjøre det nye og uventede. Det er fullstendig nye og uventede at vi er i stand til det, og at vi kan endre oss, vi kan begynne på nytt, vi kan gjøre en del sånne ting som, hvis vi bare er materie, så kan vi egentlig ikke det. For materien er underlagt
årsak, virkning og resultat. Og det er liksom utfordringen ved materialistiske posisjoner. Men samfunnet i sånn alminnelighet regjeres jo av en form for det vi kan kalle naiv materialisme. Som ligger... For jeg tror veldig mange mennesker i posisjon som har høy utdannelse og sånt, ofte kan bli disse naive materialister, tokeprater, ikke sant? Altså...
det er det vi ser som er virkelig, eller vi kan studere det, og hvis vi ikke kan lage vitenskapelige teorier, du kan bare lage ordentlige vitenskapelige teorier om materie egentlig, vi har selvfølgelig vitenskapelige teorier i psykologi og sånt også, men det er spinklere saker.
Så det er noe av problemstillingen. Nå kommer vi til det psykologiske materialismen som vi gjør, det populære begrepet å være materialist. Jeg lurer på, hva er det som sa til meg? Jeg var veldig enig i den tanken at det nye, i en tid hvor alle har råd til å låne penger og egentlig kjøpe seg nesten om til en sportsbil, bortsett fra...
luksuslivet med jåter og fly og den type ting, der kommer ingen med alt det andre er mulig å kjøpe for penger, luksusvarer vesker, klær, bil nesten hus og hytte og sånt også, men det der med som han mente som jeg synes var interessant var det å få mange barn
Det var det nye sosiale, det gikk forbi materialisme, for det krever noe helt annet enn å bare låne seg og bruke det. Er materialisme nådd sine høyder, at det er andre ting som tar over nå? Det er jo en interessant ting hvis du går og ser på øst-vest, de fleste byer har en sånn øst-vest konstellasjon, hvor er det mest barn per ekteskap? Ja.
Og jeg tror nok det er vist. Ja, det er nok det. Men det er også et uttrykk for å konkurrere på nye arenaer. Ok, så alle kan gjøre ditt og alle kan dra på sydenturen også. Vi gjør ikke det. Dette er Bordeaux som Bordeaux. Når middelklasset har begynt med det, så må vi gå et annet sted. Vi må gjøre noe annet. Det er den utviklingen.
Så der har vi sett litt på materialismen for å plassere den, og man skal være oppmerksom, fordi materialistiske argumenter er veldig lett å bli forført av, men det er en del ting som ganske alvorlige virkninger av det argumentet, og en av dem er den determinismen, altså som
og hvis vi introduserer den, så faller for eksempel personlig ansvar, justen og etikken veldig mye, faller litt bort, er problematisk og vanskelig å gjøre redd for, eller det blir på mange måter et ganske destruktivt menneskesyn, ikke sant? Så vi har ikke noe makt til det. Nå er du absolutt ikke i stoicismen her også. Stoicismen vil kanskje at det er noen som betinger at jeg bare må akseptere, det kan jeg ikke gjøre noe med, men den mener jo at det er noe du kan gjøre noe med. Med materialismen så er det verre av.
Ok, det er et tankeeksperiment på slutten her nå. Elmøske kobler deg på denne link-greien sine, og så har du to valg.
Du nuller ut det du kan om filosofi og livet, at du kan skrive og lese og spise mat og sånt, men du må velge mellom en idealistisk innstilling i det nye æren din, eller en materialistisk innstilling. Hvilken av de to velger du? Nei, jeg er nok uforberedelig, så det vil jeg... It's a no-brainer. Ja, hvis du måtte velge da?
En av de to? Nei, vi har nok havnet på idealisme, tror jeg. Ja, hva er det? En transcendental idealisme. Notert, eller følg med. Ok, men da hopper vi videre til noe som påtikker... Som er det motsatte? Ja, vi skal til eksistensialisme, som er overraskende enklere å si enn det er å skrive. Ja, man mister alltid noen ord når man er så langt. Eksistensialisme. Ja.