Og for en safari, det er det. Ja, men det... Så kanskje du er jo en av de få gjestene som har vært i nabolaget mitt og kikket litt før podcasten. Vært litt som sightseeing i Bærum. Det er koselig. Jeg blir jo så litt av det homesick, vet du, for jeg tenker, faen, hva er det jeg har så bodd i Oslo? Du, apropos. Ja? Den der, han der rare dokumentaren, den skrivsaken, han som ble knivstukta av en amerikansk backpacker hjemme hos seg selv. Jeg er jo direktør på Telenor Arena. Har du ikke fått mer av den? Nei.
Fyr som var direktør på Telenor Arena, vin- og matinteressert fyr i 40-årene, møter et veldig hyggelig amerikansk backpackerpar i Bologna og sånn, og så sier de at hvis du kommer til Oslo, så kom til meg, og så lager vi...
Da har vi mat og sånn, så kommer de. Og så i løpet av kvelden så utarter det seg til vold. Så ender med knivstikking. Og de sier bare, altså han var gæren, han angrep oss. Og så har naboene sett jævla rar sak. Masse forskjellige avhørskrøll. Men det er en telefonsamtale hvor han ringer politiet og rett og slett er jævlig død. Jeg sitter her og blir truet på livet av noen folk som sitter her, noen amerikanere som sitter her. Ja, kan du beskrive hvem du er?
Hør, jeg er direktør på Telenor Arena, din dritt, skjernte politimann. Det er det sykeste, bare den samtalen i seg selv, er veldig, veldig rar. Jeg har lest med deg, jeg erinner meg når du sier det nå, men jeg kan ikke huske helt hva det var før du fortalte det nå. Det brann seg fast hos deg da. Det er kona mi, jeg er veldig, veldig opptatt av den. Det blir sånn folk som kultstatus hjemme. Jeg tror det kommer, jeg skal finne linken til deg. Ja, det må du gjøre. Velkommen til Telenor Arena da.
Telehor Arena. Det var ACDC. Det var det, sist. Det var det første konsert som var her. Det er ikke så mange gode grunner å dra til Telenor Arena, egentlig. Ante den kommer hit, da, selvfølgelig. Jeg er direktør på Telenor Arena, din dritt. Det er kult å si til politimannen. Politimannen var veldig proff. Det var en jævla rar samtale. Jeg burde ha det som en jingle til showet her, da.
Det er jeg vi gjør. Det er ringetone, Volkmann F. Direktør på TeleNorge. Ja, men gjør det. Ja, travel dag. Hvordan går det med deg? Det går veldig bra. Treft for innspilling. Hva er dette for noen akustiske greier? Jeg skal drive og absorbere litt lyd. Jeg tror det hjelper litt. Jeg ser det ikke så høyt under taket her. Det er ikke NRK-valitet.
Jeg har bare satt på rekke, sånn at vi bare kjører inn i det der. Daft Punk, han Sean Spicer, han var kul. Han var den første prestasemannen til Trump. Som hadde sett den på... Sorry. Nå skal vi bare bli vårt landet.
Til dere som hører på nå, så kan vi jo se at dette blir en rekordkort episode i og med at selseren tok taxi ut til der jeg bor. For jeg sendte jo da postadressen min for at han skulle sende meg boka seg, og så glemte jeg å sende han til Nord Arena-adressen. Nei, du sendte faktisk den. Nå er vi her. I alle dager, ja. Sean Spicer, han hadde sett Daft Punk på Grammys, tror jeg, så sa han...
Daft funk, old fan, but what's with the helmets? Lose the helmets! Alt i en setning. Et landmater var helt overbevaret, han visste ikke noe om Daft Punk, men han likte, ja, han var gammel fan, men han likte ikke de nye hjelmene deres. Men kjenner amerikanere til Daft Punk? I hvert fall ikke han, vet du hva det er? Daft funk. Du har en sånn greie for fransk musikk, hva er det for noe?
- Jeg vet ikke, han kom til organisk, om du kan si det på den måten. Jeg tror det er soul-funk-disco-interessen til min far. Blues-gra har jeg ikke fått helt, og jazzen delvis. - Din far Gullive V, som spilte bass i The September Wind? - Nei, dessverre. - Er du slekt med han? - Jeg er litt usikker. Jeg har han på Facebook. Jeg er kanskje, sannsynligvis et eller annet sted ute der jeg må være slekt. - Er dere rogaleninger? - Han er fra Haugesund, faren min. Så det må jo være noe der.
- Det er ikke sant. - Ja. - Nei, men du, så hyggelig å være her. - Du ringe både? - Ja, jeg var her på AC/DC på åpningskonsertet til Lundor Arena. - Hvordan var det? - Det var faktisk veldig bra. Vi lukket en Roll Train-turné. Det var veldig koselig. Men det er ikke derfor vi er her for å snakke om australsk rock. Vi er her for å snakke om amerikansk rock i litteraturform. - Men hvordan går det med stykkevunnen din da?
Nei, Turbo, vi er festivalband. Det nytter ikke å turnere, for vi har koner som jobber i offentlig sektor og sånt, så vi er festivalband. Vi var ti dager i Sør-Amerika for like før korona, det tok halvannet år, og så blokka av kalenderen. Vi måtte si et halvannet år i forveien, 18 måneder i forveien, de ti dagene skal vi til Sør-Amerika, ikke noe dritt innpå de ti dagene. Det var sånn, vi gikk på et hengende hår. Så nå er det...
høyprofesjonalisert, at det føles det mer profesjonelt også? - Ja, for å si det sånn, vi spiller festivalsesongen, som jo i gamle dager var det fra midten av juni til midten av august. Nå varer den jo hver eneste dorf og heim og skal jo ha en festival. Men vi er eneste bandet som også har felles ferie. - Ja.
Vet du hva Felsføring heter i Sverige, for øvrig? Industrisemester. Det er ganske sexy. Så vi har industrisemester. Men i alle fall, ok. Men samme gleden med musikken som før, eller? Det er alltid digg å spille. Det er jo et jævlig privilegium. Andre folk på min alder er sånn, vi gutta dro til Manchester for å dra på Anfield Road. Vi tok privatfly til...
- Helt sikkert. Vi gutta som har vært i et par privatflyer og vært leid på grunn av tidspress, men jeg føler det er jævlig hardt. Men det er jo privilegiert, det er jo på en måte at vi drar på langvikender med gutta og boys. - Så det går jo pluss med privatfly også?
- Ja, de gangene de har gjort det, men det er bare for at det har vært veldig ... Faktisk er det ikke så dyrt å leie fly. - Du kan låne privatjetten til Alan Walker og Kygo, hvis det er på flest land. - Tenkte jeg da. - Jeg tror de står for noe av den mest private flytrafikken på hele flest land, er jo de to.
- Det er det man skulle lært seg teknologi. - Ja, det er sånn jeg har lært meg, men ikke mestret, mener du? - Ja, du var jo på Bylarm, var det ikke det? - Jeg var på Bylarm med mitt elektronikaprosjekt Hangover. Det gikk til helvete, for å si det sånn. - Du ble ikke signet? - Ble hverken signet eller publikum, og kunne ikke spille noen instrumenter.
- Som min gode venn og kloke kollega, gitartalent Knut Skreiner sier, verste setningen han vet, usegna artist. - Ja, liker han ikke det. - Da får han cringe, tenker på at det er bare dritt. - Det er fra en annen tid ute, nå er jo alle usegna. Det er Norbert Tullingen som er segna nå. - Ja, faen. - Du er segna med boka di da. Det var jo som tøyet drev å gjøre stor poeng ut av det at det var så jævlig krangel mellom forelagene å få tak i manuskriptet ditt.
Det er en lang historie, men jeg fikk en forlagsagent i Sverige. Det skjønte jeg det var. Noen i norske forlagsbanker synes at det var litt i overkant. Hvorfor det? Min gode venn Mathias Fallbakken har en agent der. Han blir utgitt på masse språk. Da var vi i bryllupet hans, og da var det en sånn jævla kul svensk rockdud.
rocksnubbe, som jeg egentlig ble egnet ut til å drikke litt på bryllupet, han er agenten. Så sa han, faen skal ikke du skrive en bok? Så jeg bare, ja det kan jeg jo gjøre. Så sa han, ok da gjør jeg det. Det er kult det. Og så det var inngangen? Ja, egentlig. Men det lå jo kortet at, når vi lager UXA-seriene, og den første, før UXA, så kom det jo en som het, en TV-dokumentar som het Hillary og Donalds bakår, som vi lagde i 2016.
Det som er med TV, det er veldig mye du ikke kan forklare. Du må bare vise en situasjon, prøve å forklare kjapt hvordan det har blitt sånn, og så må du uvånne. Men med den boka er det mer en forklaring av det som alle tre, både den første og disse to USA-sesongene handler om, som er middelklassens forsvinningsnummer.
de siste 40-50 årene. Du bruker deg selv her også, både din egen fortid, nåtid, USAs fortid og nåtid, og så vever du litt inn sånn. Titleren sier jo også mye om innholdet her. Amerikansk karmageddon. Mhm.
Hva forklarer det? Det er utgangspunktet i den kaosteorimetaforen om at en sommerfugl som blaffer med vingene et sted, en uke senere kan det bli en tornado et annet sted. Hvordan noen ting dytter på andre ting, det er jo fysikk, men...
Så det er liksom ikke karma i at noen amerikanere har gjort så mye kjipt, og så nå får de betale prisen, men at noen amerikanere har gjort veldig mye dritt, og så må resten av landet betale prisen. Så det er jo noe som, jeg sitter her og har den bruntlandsbevingende ord, alt henger sammen med alt.
- Det minner jeg også på at jeg har tøyet mye til å snakke om Jernbuur og de bøkene hans her. - For jeg er veldig glad i den trilogien også. - Ja, bøkene er dritbra. Vi har gått i omme trekkfølge, vi kjørte gullblikkespill Jernbuur og den siste boka nå. I alle bøkene, i denne kapitten, så er vi inne om dette med middelklassens fall rundt omkring i Europa, og arbeiderne selvfølgelig, som blir behandlet helt jævlig. Alt fra England, Østeuropa, unge arbeidsledighet nede i Sørøpa.
Dette er jo ikke bare noe som foregår i USA, men det er jo mye som fellestrekte i Europa også, er det ikke? Jo, men i Europa så har man enn så lenge den paddingen som man da kaller velferdsstat, som greier å... Mens i USA så går det virkelig på helsaløs. Jeg viser til et...
stort forskningsprosjekt hvor de måler... For i USA har du ingen minstemedisinsk behandling. De tingene der, de kikker inn når du fyller 65. For da får du som minstepensjonist Social Security, som du har betalt din selv, og så får du også Medicaid. Pensionister får et grunnleggende helsetilbud. Og den målingen viser hvor mange som dør av helsemessige årsaker, altså som dør for tidlig i USA. Og det du ser er at folk greier å bli 62 årsaker
Og så dør de. Du greier akkurat ikke å bli gammel nok til å få gratis helsevesen, og dette er spesielt menn. Sånn at...
Der ser du fraværet av, men de sier også at vi ser de samme tendensene. Og så er det noe som heter, det er Rice og Deaton som er veldig kjent, de fikk Nobel, eller han mann fikk Nobelpris. De har skrevet en bok som heter Death of Despair, som handler om at dødeligheten, forventet dødelighet,
Livslengde. Livslengde. Forventet å ha gått ned blant amerikanske menn, spesielt amerikanske hvite menn med lav utdanning. Og det er første gang i landets historie, eller det er første gang så vidt jeg har skjønt i et industrialisert land noensinne, men det har vært noen dipper i de store verdenskrigene. Så det er det vi ser fraværet av velferdsstat, hvordan det dreper, og de regner at det er en million folk i året. Er det en enkel forklaring som type...
at de ikke har arbeid, dårlig kosthold, narkotika, elendighet, og så graver du enda dypere inn igjen. Hvordan kom vi dit? - Det er fraværet av industrialiseringen. Jeg peker på sju sommerfugler, som jeg kaller det. Jeg prøver å være litt fancy, men det er disse sju store fenomenene som har ødelagt livet til så mange amerikanere.
Og et av dem er da, faktisk det lengste kapittelet kanskje, er vel automasjon. Altså hvordan de folk blir ubrukelige da. Altså de fra rust, det som het stålbeltet før, som heter rustbeltet nå. Så...
Det å være menneskelig søppel, altså avfall, det er ikke bruk for deg lenger. Dette er Chris Hedges som er en New York Times politiske vinnende, og prest for øvrige, som er en veldig jævla fet type, venstreside type. Han kaller det sacrificial zones.
han snakker om de zone i Amerika som er ubrukelige, hvor det bor ubrukelige folk altså avindustrialisering som for øvrig Trump var inne på i sin innsettelsetale hvor det var mye vrøvel og tullball som vanlig men det var en del
som var veldig bra, en del av den talen, som American Carnage snakket om, at blodbad, og det han sier er at nå er det slutt på at dere skal bli oversett av disse som flyr over fra Boston og New York til San Francisco, fra kystene, fly over country, dere som lever i et Amerika hvor landskapet er preget av skjeletter av fabrikker og båretårn, gruvetårn, altså, og den for øvrig veldig bra delen av den talen, den selvsagt skrevet av Steve Bannon antagelig, ja.
Så tar vi Thomas Frank, en veldig kjent historiker, som har skrevet om amerikansk populisme, den opprinnelige populistiske bevegelsen i USA. Så bondet vi seg hjem til American Carnage, det er faen meg bra! Så får vi en kultstatus, flinke, farlige Steve Bannon. Trumps ideologiske vernepleier. Ja, til et visst punkt.
Han vil jo ha høyere skatter, og det går jo ikke. Da er jo selv Trump ikke republikaner lenger, for det handler om å holde skattenivået, spesielt for de rikeste, nede. Ja, det er det.
Det var jo ganske fascinerende å høre, og jeg vil også anbefale, i og med at denne her blir veldig kort, du var jo hos Toye i en time og litt til, der går du jo veldig mye inn på mye av de tingene her, for de som på en måte vil podde seg litt opp før de kjøper boka. Det går jo så hakka møkt her også, du er jo godmester. Jeg har vært veldig suksessig i det også. Det var en i slekta mi i Trondheim, en slekta til kona som hadde på søndag, vi hadde barnet opp, og da hadde vi vært i bokhandler på rykt,
årganger dagen før, og så stått i køen, og så har du mer av den selseboken. De siste sju eksemplarene ble kjøpt av en fyr i stad. Så jeg først tenkte jeg bare, han er kjempe kjempe fan, men så skjønner jeg, det er jo julegaver. Når jeg er slitt ut den ene, så skal jeg begynne å lese den andre eksemplaren.
- Men er du spent på sånn type, er du opptatt, ikke opptatt, men legger merke til både hva, skal vi si, både venstresiden og høyresiden har kommentatorer og anmeldere med? - Jeg følger veldig med, for jeg er jo sosialmedie-dyr. Så så jeg Kjell Erik Eilertsen, min friende min, han hadde laget en, som jeg alltid får ros fra på mail og sånn når vi lager ting, så de hadde
Det er liksom høres ut som folk kanskje vil prøve å finne noe å ta meg for, for det er liksom...
Jeg vet da faen, men i alle fall det gikk på at jeg sitter på Lindmo og pludrer om at jeg husker ting fra 1973-72, fra jeg var tre til jeg var seks i USA. Det er jeg veldig fokus på. Han bløffer, løgner, løgner, og da den tråden hans, det tok seg av at han bare fjernet seg ut, men han gjør narra fattige folk i USA, og det er sånn, ok, vi som har gjort det. Han kan ikke, vet ikke hva han snakker om, ok, vet du det?
Det har nok spredt seg litt rykt om at jeg omtaler jo norske republikanske fanklubben da. Litt ikke spesielt flaterende i den her, for jeg omtaler dem som anti-amerikanister. Hvilket de er, mener jeg. Så hvis de konservative på høyresiden liker det du gjør, så tenker du at da er det oppriktig. Men tenker du det samme om venstresiden også, Potta, om de...
Jeg har først fått applaus fra begge sider. Kjell Eike var jo på bokskipp i går og koste seg. Så det er jo sånn at Nei vet du hva, det her er jo en bok Det var en anmeldelse som sa at jeg ikke skiller seg fattig. Når det gjelder lavklassen i USA så er jeg veldig solidarisk både også med de på høyre siden.
Og så får jeg ikke kritikk i klassekampen, for det er jo et lengre strekk inn her om min gamle venn Jim Gold, som jo er ansett for å være grunnleggeren av ideologiske gurun til alt-right-bevegelsen. Men da i en bok han ga ut i 1997 som heter Redneck Manifesto, som jeg leser da, for jeg kjente Jim, og der ser man omrisse av det som ble Trump, altså 25 år, hva faen det blir, før.
Så derfor må jeg jo skrive om han, og jeg møtte jo han i en USA-episode nå. - På hvilken måte så man omvisa det så tidligere? - Han beskriver hvordan, det er to ting han beskriver, han beskriver hvordan USAs store mørke hemmelighet ikke er rasen min klasse.
Og han skriver også at det kommer til å komme politiske bevegelser, og den kommer ikke nødvendigvis folk til å like. Han er veldig agg mot liberals, da. Og spesielt av denne teknokrat-eliten som jo driver det demokratiske partiet, altså disse...
Som er en reik, veldig kjent sosiologer, som de kalte det professional managerial class. Veldig mange som tok klassereisen som baby boomers, fra fabrikkbyer, og så blir de akademiker og ingeniører, og så ender de opp med å stå med stoppeklokke og ta tida på faren sin som står og jobber ved samlebåndet. Som da effektivitetskonsulenter. Ikke sant? Det er tragedien i det da. Ja.
Nå tenkte jeg litt tilbake på Wall Street, far og sønn Charlie og Martin Sheen, opprinnelige. Jim Gold har veldig aggisida til dem, og han beveger seg langt ut på høyresiden. Jeg er ikke så fan av det, men denne boken er en viktig bok. Den omtaler avindustrialiseringen og frihandelen.
Altså disse tingene som har ødelagt livsgrunnlaget for veldig mange. Knekkingen av fagbevegelsen, Citizens United, det er jo et eget kapittel, altså hvordan disse såkalte konservative dommerne i høyst rett legaliserte politisk korrupsjon med denne Citizens United-kjennelsen i 2010, og dermed åpnet opp for...
For det jeg kaller oligarkiets avvikling av demokrati. Det var du også inne på i mye av tidligere prater jeg har hørt, at det sitter sin uniting-kjennelsen fra 2010. Hva innebærer den? For du har vært inne på en typ av politisk korrupsjon, nå kaller vi det bare politikk. Ja, ikke sant? Det har jo vært selvsagt alltid veldig sterke bånd mellom penger og politikk i USA. Ja.
Men det har også vært noen ganske strenge regler på dette med campaign finance, som man kaller det. Man må jo ha mye penger for å vinne valget i USA. Gjelder det bare presidenter? Nei, den siste saken oppså egentlig nominasjonskampen i 2008. Det var da Coke-brødrene...
Det er veldig mye sånn right to work. Oligarki i USA og deres PR-byråer er vel flinke til å finne på sånne navn som høres ut som blanding av 1. mai-paroler og noe som Bono ville hatt på en t-skjorte. Så det er right to work som er de lovene som knuste fagbevegelsen. Du har freedom to farm som var doktrinen som monopoliserte, som tok over alle familiegårdene i Midtvesten, som ble overtatt av store...
- Agrikulturelle konsern, du har Citizens United. Det var regler på hvor lenge, det var sånn at 90 dager før valg, så er det ikke lov å gi penger bla bla bla, og så 30 dager før valg, så er det helt slutt. For å fade ut pengenes innflytelse i oppspurten,
i innspurten inn mot et valg. For å dempe, for det vet man jo at hvis du bare gæser på med masse reklame, for eksempel siste uka, sånn som de gjorde i en folkeavstemning i Kalifornien nå i 2020, så kan det virkelig endre alt.
Men så sa, så gikk det inn, og da var det jo sånn konsern, veldig mye konsern ga penger også, fagbevegelsen ga litt penger. Det er store snakker som på øvrigsfriheten, fagbevegelsen ga også masse penger, men nei, det er ikke så mye. Men i hvert fall, de, altså,
De fikk fjernet i reglene. Begrunnelsen er veldig sånn Newspeak og George Orwell oppi annen potens. Det å donere penger er beskyttet av grunnlovens første tillegg, altså freedom of expression, altså ytringsfrihet. Fordi
penger er også en form for ytring. Men det kan man gå i søm på alle typer donasjoner og sånt til kandidater. Nei, og det de da gjorde var at de fjernet det, og så har de også gjort sånn at du kan sette opp et superpact, en political action committee. At noen andre, en som er fan av deg, kan sette opp et fond for deg. Wolfgang, han er kjempekul. Kjenner han ikke så godt, men han vil jeg skal bli president. Så vi setter opp et fond som pøser ut med reklame. Og da kommer dark money inn. Da trenger du ikke vite
hvor de pengene kommer fra. Da tenker jeg rent sikkerhetspolitisk, så er det pikant, for hvem vet hvor disse kan... Da er vi på litt sånn manchurian candidate-nivå. Nordkorea, Kina, hvem er det som... Men underlig ting å åpne for, hvis det er såpass sårbart at man ikke vet hvor pengene kommer fra, og da dukker det opp kandidater som plutselig er 20, 30, 40-årene som du aldri har hørt om, og som plutselig har et helvets mye ressurser.
Ja, altså du ser fra med 2010 til i dag, eller 2012 kanskje var det første valget etter SIS United, så det er jo helt vanvittig økning i pengebruk. Det er veldig synd
Da får du også en nasjon hvor helsepolitikk blir styrt av forsikringsselskaper, farmasibedrifter, private sykehuskonsern. Du får da kriminalpolitikk som styres av private fengselskonsern. Du får sikkerhets- og underrikspolitikk som er styrt av våpenindustri og private oligarkenes interesser utenfor landet. Så dette er en ren avvikling av demokrati.
Demokrati som et konsept om at folk i hvert fall til en viss grad får bestemme hvem som skal styre livene deres. Men var det republikanere som innførte dette her? De innførte det, og forskningen viser også at det er dessidert de som tjener mye på det. Men når det er sagt,
For å sitere, broren min kjenner en veldig, veldig rik Wall Street-type, som sa, det er bare en elsket metafor, han sa, «We don't care if Beavis or Butthead is in the White House.» Og du ser ofte, de store konsernene gir penger til begge kandidater samtidig. De legger jo egget begge i reira. For å kunne alliere seg. For å helge dem. Det er helt sprøtt. Du har også vært inne på litt sånn der...
Alle som følger på sosiale medier vet jo at der er det nok av postinger mot Trump og republikaner og sånt, men du er jo også god til å problematisere den demokratiske siden, som jo også er litt sånn, jeg kan nesten fikke sånn assosiasjon til Arbeiderpartiet nå, at det er en høyrefløy og venstrefløy, men en høyrefløy i demokrati,
Blant demokraterne virker det veldig stort og mektig. Ja, de er veldig mektige, og det er en grunn til at det for eksempel ikke blir... Republikanerne og Eisenhower hadde jo 90 prosent toppskatt på de rikeste. Det var faktisk derfor bandene vel fikk sparken, for da sa vi, kan vi ikke innføre sånn, og da bare rett ut med deg.
Men du kommer ikke til å se noe med mindre Bernie bli holdt i live med bilbatterier og et eller annet, og han blir president i en alder av hundre. Bortsett fra det så kommer du aldri til å se noe sånn veldig, veldig økt beskattning
av de rikeste i USA. Det har med at det er pred, pro, it's a pro, it's a pro. Det er crony capitalism. Biden har fått betalt sin karriere av kreditkortselskapene som bruker Delaware, som er hans hjemstat. Det er et slags Liberia, hvis du skjønner. Der er det veldig mange konsern, spesielt kreditkortselskaper, har skatteadresse i Delaware. Ja.
fordi at det er noen sånne obskure lover som gir dem noen fordeler der. Sånn at... Nei, men det er veldig et... Det demokratiske partiet er jo langt på vei et høyre parti, og det har jo...
media i Norge har dette felles med høyre media i USA. Det at man fremstiller folk som Biden, Obama, Clintons, som er en blanding av Che Guevara og Hanna Kvammo, eller om noen husker henne, som er en blanding av Robin Hood og
og Mao tse tung, liksom, eller hva faen, men det er jo, det er jo, det er jo, demokratene, det er mer sånn, det er sånn Jan Petersen Høyre. Akkurat. Og så med da, med pøs på med litt sånn identitetspolitisk filgud snadder oppå. Men,
Men det er jo største partiet i USA, det er det partiet som representerer folk flest i USA, altså tross alt. Senatet er jo delt inn to senatorer fra hver stat, 100 senatorer. De 50, hvor mange det blir nå, 50 demokratiske senatorene, de representerer 40 millioner flere folk.
- Det ser du på valgdeltagelsen, sånn som nå med mellomvalget, hvor det er veldig mange flere republikanere som stemte nå fordi at det var flere vippestater, mens hvis du bor i Kalifornien og er demokrat, så gidder du ikke å gå og stemme engang. Disse store folkerikestatene er jo veldig underrepresentert, men du trenger ikke å... Nå høres det ut som om Pol, sånn nerding, hvor du snakker om caucuses før valg.
Men det er det boka vi handler om, er jo oligarkiets overtagning av USA, og om amerikansk historie som en kamp mellom Jørgen Hattemakers drøm, altså om et likestilt samfunn. Når du snakker med høyre folk i Norge, så er det sånn, de har ikke likhetsidealer, det er hver mann for seg, og sånn. Nei, det kjenner ikke amerikansk politikk.
spesielt godt. - Eller amerikanske folk? - Altså det amerikanske folket er veldig egalitært innstilt, mye mer enn det man får inntrykk av. Men de har et annet form for, for eksempel den som har hørt mer enn tre minutter på Rogan, vet jo at man snakker veldig mye om, der snakker de veldig mye om equality of outcome and possibility. - Opportunities. - Opportunities, ja. Og det er forskjellen mellom, altså amerikaner er flest sosialdemokrater.
Light kan du si, men amerikanere flest, du ser de store verdimålingene. Amerikanere flest vil ha et offentlig helsetilbud, finansiert av skattevesenet, altså for alle. Amerikanere flest vil ha høyere skatter for de rike. Det er også et flertall blant republikaner. Amerikanere veldig, veldig flest, vi snakker om 93% av amerikanere vil ha penger ut av politikk.
Her ligger egentlig kjernen til veldig mye av tullballet og styr og skriking av man ser i USA med kulturkrig, identitetspolitikk,
wokeness, alt dette her. Det handler om, og abortvåpen, alt dette her, det handler om å få folk til å konse på disse her enkeltsakene, og så gaser man på inni der. Mens folk flest egentlig er enige om det meste, og er en slags sosialdemokrat-light. Men så har du opportunity of...
Outcome og opportunitet. Det skriver man i boka. Der skilles den jevne amerikanske velger, som er en slags sosialdemokrat, skiller seg fra sine europeiske brødre. Det er at...
Det at folk skal tjene likt, det er ikke en greie i USA. Det at man ikke skal bli rik. Det er en fin greie. Det har også med Bjørgen Hattemakers Amerika å gjøre, ikke med det aristokratiske Amerika å gjøre. Det handler om at jobber du hardt og har brains, så skal du kunne bli millionær, og du skal kunne bli mange millionær.
at Jeff som gikk i parallelleklassen din, at han ble millionær, dritkult, fet type, alltid vært flink, jobbet hardt. Men, og her ligger jo republikanernes problem egentlig, og høyresiden på demokratisk problem, at sønnen til Jeff, nei, men at Jeff skal styre over meg, det er ikke aktuelt. Og det at sønnen til Jeff,
Han skal faen, i hvert fall ikke styre over meg. Så hvordan kan du få dette aristokratiet inn da? Hvordan kan du få folk til å akseptere det, at penger styrer for eksempel, at sønnene og barnebarnene til Jeff sitter og styrer politikerne? Jo, oi! Abort! Oi, våpen! Det virker som om det er topp...
at de toppsakene gjør at selv om du vil ha disse tingene som amerikaner flest vil ha, sosialdemokratiske light-verdier, offentlige tjenester, at det er en bred intervju, så er det såpass fokus og såpass mye energi og...
følelser og det er så betente temaer at da går man heller for de toppsakene som gjør at da stemmer jeg bare på brukanerne fordi da biter jeg det offentlige helset, så jeg må ha den, dette er viktigere for meg. Ja, ikke sant, det er om å gjøre velgerne om til single issue voters for da kan du stille til valg på våpenrestriksjon, våpenlegalisering, abort, da kan du stille til som politiker kan du stille til valg og du behøver ikke engang å love velgerne dine et bedre liv og der ligger veldig mye av nøkkelen for å forstå amerikansk politikk i dag
Det handler ikke lenger, folk har gitt opp. For Obama kom med det som Sarah Palin så morsomt sa, «Hope will change his stuff». Det ble ikke sånn veldig mye bedre, men han gjorde jo en ganske god jobb med å stabilisere ting etter finanskrisen, og fikk opp produksjonen. Det var et sammenhengelig vekst da, ikke sant?
- Hun snakket om Trumpen, som Dennis, en god venn av broren min, sier at det er som å kaste en håndgranat inn i Washington. De sier selvsagt det ser mye på han. Men det var ikke noe sump som ble draina. Han fylte kabinettet sitt med noen av de mest notoriske lobbyistene, oljeselskapsfolk. Det var de store, store pengene.
Sånn at resignasjonen i det amerikanske folket gjør jo da at da blir det single issue ting, og da blir det "off, jeg orker ikke", men også til slutt så blir det en sånn, det jeg kaller for sadopopulisme, det er ikke jeg som har funnet på det, men det er sånn, altså jeg driter om, det er visst nok et gammelt serbisk ordtak hvor de sier at "jeg driter om kua mi dør, så lenge også kua til naboen dør". Og dette her, hvor dette da agget og splittelsen kommer fra,
er jo da i kapittlet om mediepolariseringen i USA, veldig inspirert av Matt Taibbi, som du kanskje kjenner til, som har skrevet denne boka Hate Inc., som handler om hvordan nyhetsformidling og politikk i løpet av 45 år gikk fra å være nyheter og politikk
offentlig formidling av nyheter og samfunnsspørsmål til å bli underholdning med talk radio, Rush Limbo og sånn, til å bli lagsport med Fox News og CNN, altså de 24 timers nyhetskanalene kom, til å bli krig.
Jeg tenker litt sånn der, er ikke det demokratisk et sånn vanskelig ting det der med at toppsakene tromfer på en måte i det jevne liksom. Det vi burde diskutert blir som fokus. Jeg tenker bare sånn, det jeg følger mest med på er typen norsk politikk, så jeg har fått se hvor lite endringer her. Så jeg tenker at
Er det sånn med USA, sånn overfor Europa, der allerede har man begynt å gi opp demokrati litt, for man ser at uansett hva man gjør, så spiller det ingen rolle. Og det snakker vi litt om på norske ting, om det er Bergepartiet eller Høyre, det er liksom styringspartiet, har ikke så jævla mye å si. Det er noen som sa at statsprosjektet, det er en sånn variasjon på 6 eller 7 prosent, om det er borgerlig eller AP-regering i Norge. Nei, det er jo det som er, altså kynismen i...
At oligarkiet får så mye makt, og bak denne tordene, liksom populisme som jeg kaller det, nå bruker jeg ordet liksom jævlig mye for øvrig. Men det er at ...
Sånn som Rush Limbaugh, jeg leste meg, jeg leste en jævla interessant type om hvordan han gasser på med den lille mannens agg mot eliten. Men så ser han jo også en bisetning, eller han sier noe annet, han taler seg at jeg er først og fremst en corporate person.
Jeg er på storkonsernenes side. Det var helt u... Det sier han kanskje i middagsselskapet, men snakket kanskje ikke så mye om det på radio. Men det er det som ligger bak her. Dette er det vi kaller for opp-ned... Noen kaller det opp-ned-sosialismen. Det er det man tror. Man tror at et republikansk styrt USA er et markeds... Derfor er vi markedsliberalistisk. Med Reagan...
Men det som kom med han var jo i høyeste grad at man fjernet restriksjonene på bank og finans, men man beholdt garantiordningene som ble innsatt etter depresjonen. Bankene skal passe på å spare penger til folk, ikke drive på børs og sånn. Og hvis disse småbankene dessverre går kunk, så kommer federale myndighetene inn og så kjøper de garantister for å spare penger til folk. Så genistreken til...
Til Reagan og etter hvert Bush senior, og etter hvert også Bill Clinton, som jo var veldig med på mye av dette her, var å fjerne de reglene, altså reguleringene på bankene, men man beholdt garantiordningen. Og det er, kjære Wolfgang V., det er da oppskrift på noe man kaller finanskrise. Ja, for det er sånn at de her krisepakkene er det blitt en vanlig ting, at det er det vi kan forvente frem til å komme hjemme i kriser, og så krisepakkene skal være oppskriften på å bare rydde opp i det her veldig fort.
Ja, altså det man kaller for moral hazard i finansbransjen, det vil si at man gambler, men man vet at dersom jeg vinner, så har vi markedsøkonomi. Dersom jeg taper, så har vi sosialisme. Det vil si at profitten er privatisert, mine tap...
Det er det fellesskapet som betaler. Ja, sånn kollektivisere, ta på risiko til alle, og så beholde... Og det er interessant, for jeg skriver ned om Iron Rand og ikke så positive ordlag, altså markedsliberalismens på en måte gudmor, eller skal vi si nesten sånn kultsektleder,
Men hun advarte da, når Reagan prøvde å bli president i 76-valget, altså nominert da, mot Gerald Ford. Og da var gamle skrukka sendt ut sånne mails, sånne blogger,
og da advarte hun mot det sterkeste mot Ronald Reagan. Han later som han er en av oss, men han skal bruke masse, masse skattepenger. Og da brukte hun begrepene, marxistiske begrepene. Han skal bruke masse skattepenger on behalf of capital against labor. Dette er Aron Rand. Og så sier hun Ronald Reagan will run American capitalism into the ditch. Og lo and behold, da var middelklassen på vei
Der ser vi det virkelig begynne, men det begynte jo før det. Er du fan av Nassim Taleb? Nei, altså hvem... Han lybanesiske... Sånn tekfyr? Nei, han er sånn...
forfatter sannsynligst, han er gammel aksjemegler og jobber innenfor finans, og så gikk han ut mot å skreve bøker om sannsynlighet. Black Swan har han skrevet, det har du snakket om. Skin in the game handler jo veldig om det vi snakket om nå, det her med å flytte risikoen over på noen andre, og du beholder alle fordelene. Det er ganske interessant. Men det er jo det, veldig mye av boka handler om disse store tillitsbrudene, for jeg føler at jeg har sett noe skje med USA kanskje de siste 15 årene, og det er at
Selv i det gamle romeriket sa vel sikkert småfolkene til hverandre at vi må jobbe hardere og hardere, de rikere storkaksene blir rikere og rikere. Det har vært sunn småfolkfornuft gjennom tusen av år. Sånn har det vært i USA også, men så har det skjedd noe spesielt med Irakkrigen, ljuginger rundt den.
Media var med på å ljuge med på ljugingen. Media skal jo passe på at myndighetene ikke gjør det. For først skal jo heller ikke myndighetene sende sønne våre av gårde på grunn av bullshit, eller på grunn av privat profit. Og så skal medien passe på det. Begge de to institusjonene svikta. Og så kommer finanskrisen med altså...
hvor da 10,5 millioner hjem ble overtatt av bankene, 30 millioner amerikanere til å ha mistet jobben. En ble arrestert. En ble arrestert. Og det var han gamle kineser, han var sånn kinesisk
en bank i Chinatown i New York som er familiedrevet, han måtte gå The Perp Walk med håndjern. Bankene skal ta vare på sparepengene til folk, for det er den akkumulerte amerikanske drømmen over tid, over generasjoner, at jeg jobber hardt,
kjøper et hus, unga mine erver det, de jobber hardt, de kjøper, ikke sant? Men så da når bankene ble avregulert i 1999 med såkalt Glass-Steagall, reverseringen av Glass-Steagall som hadde vært der siden 30-tallet for å beskytte...
Så gikk jo bankene i banana, begynte å låne ut penger over lav sko. For øvrig, det har også vært veldig vanlig på høyre siden, derfor at de lånte bort penger alt for lett til svarte folk i ghettoen, så gikk det til helvete. Nei, der viser det seg at der er det faktisk litt mer en nyans enn det. Det viser faktisk at den fattigste femtedelen av befolkningen som hadde lån, de var de som var flinkest å betjene lånene sine. Interessant.
Jeg skriver om det i boka, men når du belønner det som skjedde, folk mistet husene sine, og så snur de som har tatt husene, de snur seg til regjeringen at dette var overgangen fra burs til Obama. Det er finanskrise, vi må ha krisepakke. Så fikk du da, hvor mye penger det er jeg snakker om, oljefondet ble passert en trillion dollar i 2017, et sted mellom syv ganger det
Det er så massive pengeoverføringer, at økonomiske historikere og økonomer i dag, de har ikke greid å... Men det er en sånn range mellom...
Litt sånn som i Erik Jensen-saken, han har tjent et sted mellom 50 000 og 50 millioner på harsj. Men her er det virkelig seriøse folk som har gått et sted mellom 7 trillioner dollar til over 20. Og det er sånn, Noam Chomsky, den venstre libertarianeren, han sier at dette er største overføringen av penger nedenfra opp i menneskehjens historie.
Så det var dobbelt dolkestøt. Du mistet huset ditt, og så de som tok huset ditt, de
De fikk skattepengene de nå. Så det er de to tingene her, Irak og finanskrisen, er veldig det som førte til Trump, og førte til resignasjon, skuffelse og raseri. Og så på økonomisiden blir det vel også, uten at jeg er så godt inn på det, de fikk vel så penger mye gjennom, om ikke lån, så har de fått pengetrykking, og mye av den inflasjonsspølgen som bare vokser og vokser. Jeg kan ikke så mye om sånne der...
liksom gullstandarden og de tingene der, men noe annet jeg tar opp er jo dette med identitetspolitikk og kulturkrig og våknes, og det er jo veldig interessant å se å se
Jeg siterer en svart marxist-historiker som heter Adolf Reed. Født i 1947. Jeg lurer på hva slags svart fyr er som døper sønnen sin Adolf i 1947. Faren heter Adolf han også. Men han er en veldig kul fyr. Han er veldig på anti-Woken. Han kaller Wokenes for høyresiden, altså markedskreftenes venstreside.
Det er vår måte å late som vi er progressive på. Jeg vet ikke om du så bildet av Jamie Dimon, sjefen for JP Chase, USAs største bank, som kneler foran et tomt bankveld. Vi viser det på USA i solidaritet med Black Lives Matter. Men du,
Du har jo ødelagt langt flere svarte liv, du og dine, med finanskrisen. Det gikk jo predatorisk til fattige, hvite fattige og svarte fattige områder, og bare pumpet inn med disse her bullshit-lånene. Som Adolf Fritz sier at Walkness og identitetspolitikk er sånn, hvis du tar den ene prosenten som eier 80 prosent av USA, hvis den ene prosenten, jeg vet ikke hvor mange, det er noen millioner da, hvis den ene prosenten er
13% svart, 17% latino, 14% LGBT. Hvis du får den helt representativ, da er vi i mål, folkens.
Så en veldig kul analyse av Wokeness fra han, som jeg stoler langt mer på enn de fleste som sitter og ser på denne podcasten, som jeg da kaller TNT, Trygda Norske Trømpere. Folk som bor i Norge, som minner meg om venstresidefolk, som i Norge som fikk tårer i øya og ble klamme i hakka av å se sovjetiske flagg, spørte dem «Hvorfor bor ikke Sovjeta? Flytter ikke?»
Jeg passer litt dårlig akkurat nå. Så dere får prøve å prøve dere med litt sånn Ayn Ransk eller Regensk. Også Lamtas, altså Leia Maset til amerikanske svartinger. Lamtas-gjengen, den er veldig sterk. Jeg tror du har ganske mange av dem i blant seerne dine, Wolfgang. Du gir jo en røft demografi, eller på en måte politisk slagside på podcasten her, det du sier.
Men jeg tenker at våk kritikk fra sånne folk som det er ikke... Men det er interessant, jeg føler at jeg har truffet en ganske grei gjennomgang av identitetspolitikens historie i USA, fra Bacon opprør i 15... eller 16... når faen var det? Altså hvor du kan følge den opp igjennom...
Så jeg anbefaler også TNT og Lamptas-folket å lese boka mi. Jeg tror jeg har fått mye skryt fra høyresiden-folket også. Så det er bare å lese, og hvis dere ser meg på byen, og du kommer bort og sier jeg er en TNT-er eller en Lamptaser, så skal jeg spanne deg en øl på deg. For jeg er glad i det også. Det er godt løftet.
Ja, men det er bra, du må få gi deg en taxi. Det er trist å måtte avslutte i tre kvarter, men sånn er det. Det ble det i dag. Korteste podcasten gjennom historien her. Jeg misunner deg. Vanlig lengde i Norge med 45-minuters podcast. Det er så på til nå, føler jeg vi er varme opp i nå. Men jeg kommer tilbake, og da skal vi snakke om jakt med burskyting. Da kjører vi en Rogin, du og jeg. Tre og en halv time om det. Jeg skal begynne med det, bare så vi kan snakke om det. Burskyting på Tyholt.
Ja, fy faen. Det er å sitte oppi tårnet der bare. Armrøst. Bare tjene litt penger og kjøpe Egon ut av restauranten der, så er vi der. Det er litt waste of space å ha dem opp her. Fy faen, men det er veldig fint oppi tårnet der. Ok, folkens. Takk for nå. Takk for praten. Takk for min gamle kollega. Og gratulerer med podcast. Det er jo veldig kult å høre på deg ganske ofte. Vi gjør det, så hyggelig. I like måte.
Gratis med både ny bok og podcast. Nå leverer du på alle fronter her. Festivalband. Folk kan glede seg til filmatiseringen, der Espen White, han som spilte som ofte kjiperroller. Tror du Espen Seim? Nei, ikke han, men han der eldre. Ja, hva mener du med det, Aksel Henninge?
Han er fint da. Han er min favoritt. Han har jeg noen stories på. Han er litt sånn Jack Nichols type. Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener. Han heter...
Det vet vi. Han er den fleste. Inger Slåge Kongen av Bjørn Sundqvist. Fles et eller annet. Ikke Flesvik, men Gud bedre. Godt rød. Norsk film er ikke vår forse. Takk for det, Wolfgang. Hør på podcasten min nå. Det er gode tider der også.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.