‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

Chase Alexander Jordal | For Få Barn, Landbrukspolitikk, Selvforsyning, Utrydde Ulven, Senterpartiet

Chase Alexander Jordal, lektor og politiker i Senterpartiet, diskuterer sin bakgrunn, politiske standpunkter og filosofiske synspunkter. Han snakker om viktigheten av selvforsyning, spesielt i landbruk, og er kritisk til økt globalisering og avhengighet av utenlandsk arbeidskraft. Jordal argumenterer for en mer konservativ tilnærming til samfunnsspørsmål og mener at Norge bør være mer selvstendig og mindre avhengig av internasjonale krefter. Han er spesielt kritisk til ulvesonen og mener at ulv ikke har en plass i norsk natur. Jordal er også opptatt av å fremme et mer langsiktig perspektiv i politikken og mener at samfunnet bør oppmuntre til å få flere barn.

Transkript

Jeg kan jo snakke litt mer bergensk, men det blir litt sånn påtatt. Men da jeg var mindre, så hadde jeg aldri hatt noe skadjar, men jeg hadde ruller, så jeg hadde denne skikkelig rullede dialekt. Jeg har jo vært veldig inne i Bergen, jeg har jo vært bukorpssjef og alle sånne ting, sånn erkebergenser egentlig. Så jeg har alltid trodd at denne mannen gjelder Østlendingen. Det var jo en veldig god bergenserskik da. Ja, du var en litt penere versjon. Jeg har kjørt en veldig pen der. Det var nesten en skamfull pen den der. Til ikke å drikte alkohol. Det er ikke ofte du hører meg bergenske uten. Jeg må som regel ha en pils på det. Ja, da er det jo da det kommer den ekte bergenske praten. Det er jo en sånn brautende gatebergenser som synes at du tar deg litt vel til rette her, mister Østlending. Ja, men det er åsdialekten som er min greie, men den... Jeg har for lite hjemtrakt min på Os. Er du fra Os? Ja. Oi. Moren min er fra Os. Såpass. Ja, nå kom litt nærmere mikrofonen her. Det er fordi moren min er fra Os, og moren min er jo en søveknes, vet du. Så jeg er jo fire menninger et eller annet med Terje Søveknes, tror jeg. Åja, ja. Jeg har ikke helt sjekket det, men... Det er jo en spennende tilnærming. Jeg er jo litt fra motsatt side av byen. Jeg er jo født i Bergen, og jeg vokste opp i en liten plass som heter Jordal, som er sammen med etternavnet mitt. Det er liksom rett på baksiden av fløyen. Hvis du kjører mot Åsane, så er det gjennom Eidsvogt-tunnelen, Eidsvogt på venstre siden, så er det Jordal på den andre siden. Og det er liksom litt sånn bortjemt og glemt del av byen. Tre kilometer i luftlinje fra Bergen sentrum, men ut på landet da. Det som drikker vann der, så er det sauer som går og beiter, det har ikke vært bygget noe siden 60-tallet. Så det er en veldig flott, flott, jemt perle utenfor byen. Jeg synes det er et veldig flott særpreg over hele dialekten og måten du prater på. At det er litt amerikansk, litt bergensk, litt østlansk. Det er alt mulig rart. Det er så merkelig. Født i Bergen, som alle gode nordmenn er jo gjerne født i Bergen. - Jeg fødte i Bergen, men så har jeg vokst opp i USA. Ganske mange år. Jeg er født her, så reiste vi tilbake til staten da jeg var rundt et år. Så jeg hadde mye til barndommen min hjemme i Amerika, og i en stat som heter Arizona. Og det er omtrent så langt unna Bergen klimatisk som du får det. Det er jo sommeren der var 40, 45, 50 grader i solen og ørken i en by som heter Phoenix. Det er bare en sånn by som ikke burde finnes. Den er jo enorm, flatt, den vokser ut i alle retninger. Jeg tror... Jeg husker ikke akkurat, men det var 60 kilometer fra den ene siden til den andre. En gigantisk by, og blant de hurtigst voksne byene i Amerika. Å komme derfra til lille Bergen, hjem igjen, det var overgang. Jeg husker første sommeren hjemme i Bergen, da gikk jeg rundt i en tykk vinterjakke, i 20 grader og sol. Det var julaften omtrent for meg, klimatisk. - Det var en overgang. Nå var du kommet til Norge, sa du? - Jeg kom tilbake igjen i 2000. Så det var jeg 7-8 år hjemme i staten. Da var foreldrene mine ganske lure. De sendte meg rett inn i en helt vanlig norsk skole. Jeg kunne gått på International School of Burgen eller noe sånt. Men de satte meg rett inn. Jeg kunne ikke noe norsk omtrent, men Man lærer jo det ekstremt kjapt når man er så ung. Så det bare tok seg til meg en gang, kom meg inn i det og levde livet i Bergen. Ble bergenser og bukorpssjef til og med. Det er jo det mest særskilte du får i Bergen omtrent. Det er jo ingen som skjønner seg på det der. Men interessant tradisjon. Og noe som ikke kunne funnes noen annen sted. For det handler på en måte om bydelspatriotismen. Bergensere som er så glad både i byen sin og i akkurat sin lille klump av Bergen som de mener er den beste. Da har de bukorpset som er en slags flaggskip for den bydelen. Når man har store dager, merkedager, jubileer og sånt, 100 år, 150 år, så flagger jo alle i den bydelen for det ene korpset. Det har aldri funket i Oslo. Jeg tror det de skyldes er at i Bergen bor det bergensere. Men det mener jeg liksom ikke noe sånn, men jeg mener at da er det folk som har bodd i den bydelen i generasjoner, og har en sånn skikkelig tilknytning til stedet. Men det finner du ikke i så mange flere norske byer. Det er et eller annet med, det er jo halvt rogerlending og halvt hårdarendelending, så jeg er jo vestlending av blod, men det er jo også sånn, Det er et land med vestlendinger jeg liker veldig godt. Kanskje jeg er litt biased på det, men det er et land med vestlendinger historisk sett også som står opp mot det som østlendinger og resten av Norge, at de finner seg ikke i og er merket av det. under pandemien og merket at også noen andre ting, når Norge begynner å bli litt sånn for europavennlig, litt for globalt, så er det sånn med vestlendingen som bare hei, hei, hei, hei. Mens østlendingen er sånn som holder hodet, dukker hodet litt, holder litt kjeft, spiller litt med, stoler på myndighetene. Det er veldig forskjell på Vestland og Østland. Det er en helt annen lønn i vestlendingene. Og bergenserne, enda mer særskilt, om jeg skal si det. Men jeg tror det går på at vestlendingene, det er jo havets folk, det har vært sjømenn, de har soknet utover og hatt et ganske annet forhold til myndighetene, sentralmaktene, enn det man har hatt her på Vestlandet, nei ikke på Østlandet, Østlandet har jo avstanden til makten i København og i Oslo og sånt, det har vært ganske kort. Mens på Vestlandet og resten, Nord-Norge spesielt, så har man har man stoknet utover. Og i Bergen har man det gamle ordtaket at jeg er ikke fra Norge, jeg er fra Bergen. Og det har mye sannhet i seg. Fordi at folk som var fra Bergen for 1700-tallet og sånt, de hadde egne byborgerbrev. Og de var gjerne utlendinger. Det var masse skotter og hollendere og europæere på ulike måter som stoknet til Bergen. Hansiaterne ikke minst. og da var man derifra fra bystaten Bergen. Det var også på en tid hvor man hadde egne pass for å kunne reise rundt omkring i landet. Hvis du hadde det bybrevet, hadde du mye mer reisefrihet enn folk flest. Du var ikke fra Norge, du var fra Bergen. Det har man holdt ved seg. Det er noe helt unikt med den bergenske kulturen. - Jeg husker, det er jo litt hobbyinteressert i vikinghistorie, at vestlendingene, og så skal vi legge på Trøndaard nå, Lade Jarl og hele det. Den sterke miljøet der, men det var jo også Erling Sjalgsson og de aspektene der hvor var kongen og høvdingen måtte være når de nærmet seg Vestlandet. De kunne ikke være for hard med Erling og vestlendingene fordi de hadde så mye makt. De var så viktige brikker i spillet mot Danmark og for Danmark og helt bak. Jeg husker det er sånn vestlendingen har alltid vært Det er noe med Vestlandet og Østlandet som du sier, det er noen forskjellige lynner. Jeg koser meg veldig i selskapet med vestlendinger. Det har jeg alltid gjort, og nordlendinger faktisk. For det er et eller annet veldig likt med nordlendinger og vestlendinger. Ja, ja, ja. Jeg liker meg veldig godt i selskapene. Jeg har jobbet litt i forsvaret og vært mye oppe i Nord-Norge, i Drevja-området, Morsjøen og de plassene der. Nordlendinger er jo et herlig folk de også. De er så ekstremt frittalende og har et språk som er unikt for sin landsdel. Men Du snakket litt om vikingtiden og sånt, og jeg bor jo på en veldig gammel gård i Telemark, det er der jeg bor nå. Fruen var odelsjente, og da vi skulle få unger så var det bare å flytte hjem til gården der. Og der har vi noen sånne gamle gravhauger fra bronsalder, vikingtid, 4-500-tallet. 4-5 sånne store hauger. Da har jeg tatt med meg gutten og ungen dit, så vi sitter der og snakker litt om hvem som bygde dette her, og hva er vikingene, og hvem er det pappa, og prøver å få litt inn den historien og det som er rundt den. Når vi bor i et såpass gammelt land som det vi gjør, så har vi minnet fra fortiden vår overalt rundt oss. Ja. Jeg tror de gir en spesiell bond til stede, og kjenner til den historien, og tar det litt med seg i hverdagen, og vet litt hvor det er man går. - Hvis vi spør fremover til 2023, legger man god vilje til hvis man tenker at Vestlandet er litt mer konservativt enn Østlandet? - Det var et veldig godt spørsmål. Både ja og nei. Jeg vil kanskje ikke si mer konservativt. Jeg tenker i hvert fall i senterpartisammenheng. Jeg er, som dere vet, litt politisk aktiv der. Og i partiet har du noen gamle skillelinjer tilbake til 20-tallet. Det gikk mellom storbøndene på Østlandet og Trøndelag, og så var det småbøndene og det er sånn kristen folk på Vestlandet. Og det skillet finnes nok fortsatt i partiet i dag. Jeg vil kanskje ikke si konservativt, men jeg vil kanskje heller si at trøndelønne og distriktsaspekter er mer konservativt, mens de på Vestlandet har en kanskje mer åpen, det er litt vanskelig å si, en noe mer åpen tilnærming. Jeg tror det kommer litt fra dette med at man har vært handelsfolk ute og reist, og man er mer åpen for inntrykk. Det er litt vanskelig å si, men jeg tror kanskje at vestlendingene, om ikke konservativt, så kanskje litt mer myndighetsskeptiske. Og litt mer at man skal være selvrådende og styre seg selv og selvforsynt og de sakene der. Fordi at man har litt trange rekord. Og disse myndighetene som kommer fra andre siden av fjellet og skal bestemme hva vi skal holde på med, hva er det egentlig de vet om det vi driver med? Ja, det er altså litt med feeling uten å kunne verke det med så veldig mye, så er det så mye sånn feeling at ... Det er kanskje den kontrasten som størst sterkest nå. Den moderne kontrasten mellom Vestlandet og Østlandet. - Men jeg har jo på en måte flyttet noe til Telemark, som jeg føler er nesten en slags mellomting. Det er et veldig interessant sted. Jeg har jo bodd i Hedmark og et par andre plasser. Telemark er en sånn brytningsplass. Du har fjell og fjor, eller det som på en måte er fjorer. skogsbygder og store industriplasser og egentlig nesten sånn adelsslekter som fortsatt eksisterer. Du har liksom løvensjoll og gigantiske landeiere som har viktige funksjoner fortsatt i lokalsamfunnet. Jeg er jo lærer og har undervist litt om AIDS-foldmennene og den historien der. Så ser vi på hvem var AIDS-foldmennene som ble sendt fra området. Jo, det var Kaplen og det var Løvensjål. Samme navn som fortsatt eksisterer i dag. Det finner du ikke så mye i resten av landet. Disse store slektene som har særlig mye innflytelse fra veldig gammelt av. driver hjørnesteinsbedrifter, og folk har fortsatt en slags respekt for dem. Det er på en måte et begrep. Når vi høyre, så har vi jo Astrup, en gammel dansk slekt. Ja, det er mange av de. Hvis du ser på en måte ledende... familier i Norge som ser på etternavnet. De fleste nordmenn er jo fra bondeslekter, sånn som meg. Jordal, det er jo et stedsnavn rett utenfor Bergen. Min bestefar, han var egentlig odelskutt, men valgte heller å bli håndverker. Men hans far igjen var bonde, og så går det liksom tilbake i hundrevis av år. Men så har du disse her andre slektene, og da er det ikke stedsnavn. Det er jo Treskov og... Ja, det er delvis gamle adelslekter, mye utenlandske land, mye tyske. Det var de som kom inn for å bygge land og administrere det på 16-1700-tallet. Og fortsatt har en viktig funksjon. Er det ikke litt sprøtt å tenke på hvem er det som bygger landet vårt nå? Det har jeg snakket om i forrige episode også, at det er en gryende følelse at vi har outsourcet alt som handler om å bygge land og drifte landet, og vi importerer oss landet. fri for bekymringer da, på kort sikt. Og da kan vi ta landbruksoppgjort, vi kan ta selvforsyningsgraden til Norge, vi kan ta østeuropesk arbeidskraft, altså Vi blir dommere og dommere og mindre flinke til å fikse og gjøre ting. Og vi er mindre selvforsynt enn vi har vært noen gang før i historien, tror jeg. Ja, det stemmer jo definitivt. Vi har blitt en større befolkning, og vi er veldig avhengige av utenlandsk arbeidskraft, maten vi produserer. Har du spist brød i dag? I dag har jeg ikke spist brød, men har lagd matpakke. Til barna. Riktig, og er det vel en brødskive der til preng? Ja, det er en brødskive, altså det er ikke noe biff i matpakka. Nei, riktig, du har jo en sånn spesiell diagete. Men brødet vårt, veten vår, vi produserer jo en del vete her til lands, men veldig mye av det går til dyrefor. Hvor tror du vi får mesteparten av veten vår fra? Det er vi fra Østeuropa, det. Ja, Polen. Og Ukraina? Heldigvis ikke så mye fra Ukraina, men Polen er hovedleverandøren. Tenk om det hadde vært Ukraina. Vi har blitt så globalisert, og det har jo sine fordeler. Ting har jo blitt billigere, og man har spesialisering, at land produserer det de er best egnet til. Det er jo på en måte fornuftig, men på noen helt grunnleggende ting, som matforsyning, hvor vi får maten vår fra, så må vi ha mer sikkerhet i den matproduksjonen. Ja, den krigen som er nå er jo i Ukraina, heldigvis ikke der vi får maten vår fra, men ta et land som Egypt. enorm befolkningsvekst. Mange bor der, jeg tror det er 112 eller 120 millioner mennesker. De har blant verdens laveste selvforsyningsgrad, mye mindre enn Norge, om det er på 30 eller 40 prosent, ganske lavt. Og på Vete, nesten alt sammen importeres fra Ukraina. Og da har du en krig der, små ubalanser i den leveringsskjeden, og Ja, det gir en enorm usikkerhet. Matprisene går opp, prisen på brød går opp. Hva skjedde sist prisen på brød gikk opp i Egypt? Det var jo 7-11, arabiske våren. Vi har en verden som, ja, alt er veldig streamlined og connected og globalisert, og det funker jo veldig bra, så lenge det funker. Men straks noe går litt til... så kan alt dette rase sammen. Vi husker jo ikke så lenge siden den båten som satt seg fast i Suezkanalen fikk massive skjedereaksjoner for verdenshandelen. Noen pirater utenfor Somalia kan jo forstyrre disse tingene her. Verden er blitt veldig avhengig av av det globaliserte nettverket, og straks når noen går litt gale der, så kan det hele bryte sammen. Kina, de er jo et interessant land i dette her. For de er ekstremt avhengig av verden rundt seg. Ta matproduksjonen der, de er veldig avhengig av kunstgjødsel for å drive matproduksjonen sin. En interessant type er Peter Siham, en sånn YouTube geopolitisk analytiker, analytiker, er det hva man kaller det? Analytiker. Ja, takk. Som har tatt forskjellighet til mye på landbruksbiten. Mange har snakket om å tenke hvis Kina invanderer Taiwan. og startet en krig der. Han mener veldig bestemt at de ikke tør det, og det handler om at de sanksjonene Vesten og verden kjørte på Russland etter Ukraina-krigen har ikke funket så grusomt godt. De er veldig selvforsynt på energi og på mat, olje og vet og alle de tingene der. Kina, totalt motsatt situasjon. Hadde man kjørt de samme sanksjonene, stoppet importmulighetene av kunstgjødsel og en rekke ting til landbruk og drivstoff, ikke minst, de er jo veldig avhengige av leveringer av energi. Så regner han i alle fall med at 100 millioner kinesere hadde sultet ihjel i løpet av et år eller to. Mhm. Så man er veldig sårbar. Så er det en bra ting i Kinas tilfelle, men jeg tenker for oss, for Norges en del, så er det en av de mest grunnleggende pliktene politikere har. Det handler om å sørge for at man er selvforsynt i størst mulig grad. Det er statens ansvar å kunne brøfe egen befolkning. Vi er jo veldig heldige vi er rike. Vi kan alltid kjøpe den maten som vi har behov for i større grad enn mange andre land. Men hvis det virkelig går åt skogen, og de som selger maten har behov for det, så selger de ikke til oss. Det er det økonomiske aspektet, det er skummelt, og handelsbiten selvfølgelig, og så er det 30 år med fred og velstand. Man legger seg naturlig bakpå, man åpner opp nye handelsrutter, gjør seg mindre avhengig av, man bygger ut og driver mer handel, man trenger ikke være så selvforsynt på ting. Nei. Og alle land sier at du går i den samme følge, at det er fredfullt og rolig og ting går bra. Så sviktig skal vi si denne her etter en bunnskikt av hva man bør ha, altså energi, selvforsyning av mat, militære, alt bygges ned, for man trenger jo ikke den, for man kan importere det, men det er det økonomiske og handelsbiten av det, så er det den mentale biten også, er jo veldig dekadent, vi fikser jo ikke ting så enkelt, vi outsourcer alt vi gjør, vi vil ikke gjøre de tjenestejobbene, vi går til innvandrere, til flyktninger, vi henter inn østeuropæere, så det er jo en morsom satpark-episode nå som er ute som at ingen i byen greier å gjøre noe, ingen som kan noe lenger. Alle kan programmere, være journalister, politikere, men det er ingen som faktisk kan noe lenger. Nå er du inne på veldig mange interessante temaer. En ting er at vi går mot et overutdannet samfunn, vi har gått inflasjon i utdanninger, og folk velger bort disse her håndverkeryrkene. Jeg har hørt elever snakke om at de gidder ikke å ta noe sånn polakyrke. Så yrkesfag da, det er jo... Man snakker det veldig ned. Ja. Herre, hadde jeg visst det er jo langt flere sveisere som kjører fet Mercedes og tjener 800 000 og mer i året enn det er statsvitere som gjør det samme. Og hvis jeg skulle gitt et råd til 18 år gamle Chase tilbake, eller jeg må bli enda yngre, 16 år gamle Chase før jeg begynte på videregående, så måtte det ha vært ta fagbrev i et eller annet, hva enn det måtte være. Personlig ville kanskje helst blitt børsemaker. Jeg synes det hadde vært en spennstig sak. Men så kan du fint ta påbygg og videreutdanning. Så da har du på en måte så mange flere muligheter. Jeg har jobbet litt i forsvaret. Jeg har vært sersjant og offiser og løytene til heimeverner. De aller beste soldatene jeg har hatt, det er folk fra bondegårder. Det er folk som har vokst opp med å løse ting selv. med å være selvforsynt med at hvis traktoren skjer med den, så må du fikse det selv. De er praktikere, de er løsningsorienterte. De er ikke redde for å få litt skitt under neglene. Det er på en måte the salt of the earth, de som holder samfunnet i gang. Man har snakket det ned i alt for lang tid, og i tillegg har vi gjort oss avhengig av importen av billig arbeidskraft. Og ingenting, liksom, ingenting nedsettning om de som kommer fra disse andre landene i Europa for å arbeide her. Det er jo helt naturlig at de vil det. Men det er jo helt basic, liksom, til og med etterspørsel, har du fri tilgang på en vare, i dette tilfellet arbeidskraft, så synker jo verdiene av den varen. Og derfor er det helt, jeg fatter jo ikke at Arbeiderpartiet, eller partiet på venstre siden, som liksom skal være opptatt av Arbeiderklassen sitt perspektiv, ikke har vært mer restriktive på dette. Enkelte har jo det. Det finnes jo krefter i SV og Rødt, som er litt skeptiske til den frie flyten og Senterpartiet. Men man har bare vært så, alt Alt for naiv. Historien sluttet etter Berlinmurens fall. Og så har vi bare levd i en sånn unntakstid. En unntakstid utelukkende bært av Amerika og deres sjømilitære kraft. Fordi dette med globalisering, med handel, det er det faktiske avhengige av det trygge sjøveierne. og handelsårer. Man hadde litt pirater på 70- og 11-tallet, men det er USA som patrullerer verdenshavet og sørger for at alle kan delta i denne handelen. USA mister viljen sin til det. De har nok av problemer på hjemmebanen. Trump var et tydelig eksempel på det. Vi må slutte å bry oss om verden. Vi skal ikke være verdenspolitikk. Vi må ordne egne saker hjemme. Han fikk mye tilslutning på det. og det er dyrt, det er jo ekstremt dyrt for USA, og hvis du snur klokken tilbake 100 år, 1914, imperienes tid, så var det det samme, internasjonal handel, veldig mye internasjonal handel, men det foregikk innenfor lukkede imperieøkonomier. Britene patrullerte sine handelsruter, de beskyttet sine skip, franskmenn gjorde det samme, tyskerne halvveis, og så hadde man 2. verdenskrig, og da er det USA som rett og slett sier til verden at Vi skaper en verdensorden som beskytter mulighetene for frihandel, at alle kan delta i den globale økonomien, Og i bytte mot det, vi taper litt på det fordi vi åpner markene våre. Det er jo det USA har blitt utkonkurrert på en rekke varer og tjenester og produksjoner og sånt. Det har de gjort med vilje for å gi andre land muligheten til å delta i verdensøkonomien i bytte mot at de er på USA sitt lag. Og så klarte de å isolere Sovjetunionen. Og at de allierer seg med dollaren for eksempel. Nettopp. Så der er det mildt sagt spennende tider i vente der. Hvis vi hopper tilbake til Norge så er det jo den at vi har sovet i to tiår med spesielt dette med, altså var det jo Marie Kolbe sa i går, at det er hver dag eller hver uke så er det fem nye bondegårder som legges ned, eller blir velgt opp av en større aktør, eller jeg vet ikke helt hva det er. Det vet du sikkert du bedre taler om. Jeg har ikke akkurat de mest moderne eller nyeste tallene på det, men det har jo vært en trend i egentlig all tid, at man har hatt en nedgang i antall bondegårder og folk som jobber som heltidsbønder. Og det er jo sånn typisk som man hører fra Høyre, når man først gidder å snakke landbrukspolitikk, at under senterpartiet så legges det ned x antall gårder. Jo, men det ble lagt ned betydelig flere i året. Høyre og andre partier som ikke er landbruksvennlig styrte. Så det er en konstant trend som er svært uheldig. Vi kan snakke mye om norsk landbruk, men jeg kan kanskje starte litt først med å si hvordan jeg havnet til Senterpartiet. - Det kan godt det. Hvis det henger sammen, så er du bare... - Ja, det gjør det. Jeg er jo fra Bergen og egentlig ingen typisk senterpartist. Jeg kommer fra en litt sånn landlig plass, men jeg hadde aldri hørt om Senterpartiet i ungdomstiden min omtrent. Da jeg først begynte å bli litt politisk engasjert og aktiv, så soknet jeg først unge høyre. Det handlet allermest om at jeg hadde en kar i den klassen min på videregående, som var superduperød, sånn SV-type. Og jeg bare tenkte at alt det han sier, det er jeg ganske uenig i. Sånn du begynner. Ikke så mye mer gjennomtenkt. Gikk til Høyre. De var litt for tafatte. Snus litt på FRP. Jeg synes de er alt for liberale for meg i en rekke verdispørsmål. Så jeg var partiløs ganske lenge. Bare tenkte at det er ingenting som helt passer for meg. Og så endte jeg opp i forsvaret. Kan snakke litt mer om det senere. Jobbet på Rena Leir. som er en av de største herleirene her på Østlandet. Du har Telemarks bataljoner lokalisert der. Og jeg jobbet i en avdeling som heter Kampeskadronen. Vi har lagt ned noe, men det var en slags treningsmotstander til Terremors bataljonen. Så vi var ute på øvelser, vi hadde på sånne vester med sånne små reflektors, sånne datavester da. Det var på en måte laser tag. Du kjøper med våpen, og da sender du ut en sånn laserstråle, og så kunne du bli truffet. Så sier vesten, skytt høyre arm. Du står på Megasone når vi er unge. Ja, så det var jo sykt moro. Og ganske realistisk trening. - Jo, i alle fall så har jeg holdt på der. Jeg var sarsjant i kampetsgadronen, trivdes ganske godt med det. Likket godt forsvaret. Men saken var at med forsvaret så er det en morsom jobb å ha. Og det er liksom god stemning og sånt, men så når jobben er ferdig, Fungerer lyden? - Ja, kanskje du kjører ved skjerm og kjikker. - Når jobben er ferdig så sitter du der, så sitter du midt ute i skogen i Hedmark i en liten leilighet, og det er to timer til Oslo, x antall timer til Trondheim, du bor liksom i the middle of nowhere, og hva skulle du finne på? Jeg var politisk interessert, og da bestemte jeg meg for at nå skal jeg gå inn i et parti, og få litt utløp for den politiske interessen min. Da gikk jeg ganske grunn ditt verk. Så jeg satte meg ned, så leste jeg alle partiprogrammene. Begynte med Fremskrittspartiet, Høyre, jobbet med bortover, og så helt til Arbeiderpartiet SV, for da var ikke det helt min greie. Men til min store overraskelse, så var det Senterpartiet som traff meg. Det var i 2014, og da hadde jo Senterpartiet etterpå hatt en ganske stor, en term-split, Navaseter, Olav Borten Moe, og sånn store internkonflikt, så de var jo kjempesmå på meningsmålingen, sånn 4-5%. Så jeg endte med å melde meg inn der, og det som traff meg med dem da, var at det var på en måte tre grunnpilarer. Selvforsyning, Det er bare en av grunntankene om at vi som land må kunne produsere vår egen mat. Selvforsvar. Vi må ha et militære som er defensivt innrettet. Målet til forsvaret skal ikke bare være å farte rundt i Afghanistan og holde på, men det er heimeverden. Det handler om å beskytte hjemmet vårt. Og selvstyre. At det var et tydelig EU-kritisk parti. Det var jo Senterpartiet som ledet kampen mot EU, eller forgjengeren til EU på 70-tallet og igjen på 90-tallet. Den har stått veldig sterk. Jeg tenker det er de grunnleggende sakene som et land er opptatt av. Vi skal ha styr i oss selv, vi skal kunne forsvare oss selv, vi skal kunne brødføre vår egen befolkning. De sakene der glemmes gjerne, og jo bedre vi får det, så flyttes perspektivet oppover. Nesten har du hørt om marslovsbehovspyramide. Det mest grunnleggende er trygghet og mat og hjem og sånn. Og så begynner man med selvrealisering og drømmer og sånn. Etter hvert som samfunnet vårt har flyttet oss oppover den pyramiden, så har vi gått fra å ha Arbeiderpartiet, Arbeidernespartiet, Høyre, litt sånn næringslivsparti, Bondepartiet, Senterpartiet, til å få sånne postmoderne partier, SV og MDG, som er opptatt av en sånn diffus global sak da. Og da glemmer man det grunnleggende, og landbruket forvitrer, bondegårdene legges ned, det sentraliseres, det blir vanskeligere å bo på bygdene, og vi kan jo få en tilstand ganske lik Sverige. De har jo hatt en totalfeilslått distriktspolitikk, reiser ut på landsbygda nord for Stockholm, bor i vingen der. Det er helt avfolket. Norge, ganske mye bedre. Det bor tross alt folk i hele landet, og man har hatt en mye mer på-distrikspolitikk. Det at man har hatt økonomiske insentiver til å flytte til Finnmark og bosette seg der, og du kan fortsette der, og du kan få kuttet studielånet ditt og sånt for å reise opp dit og jobbe. Man har tenkt mye mer strategisk, og det skyldes i stor grad Senterpartiet, vil jeg våge å påstå, for Senterpartiet har lenge vært et parti midt på den politiske spekteret, som har kunnet samarbeide både til høyre og venstre. Vi har vært i regjering, jeg vet ikke hvor mange dager det er, men Arbeiderpartiet har styrt mest, og så har vi vært i nestflest regjeringer. Hva føler du har fått ut av regjeringssamarbeidet da? - Jeg skal si at jeg er lokalpolitiker først og fremst. - Tenk makro. - Man har sett framsteg på noen punkter. Jeg er kanskje mest fornøyd med en del familiepolitikk, at man har gått inn for å redusere maktspris på barnehager, og vært litt mer fram på det. Man har styrket kommuneøkonomien på en del plasser. Det ser man resultat av. Det kan være litt vanskelig å si intern til Senterpartiet, men jeg er mest opptatt av at vi skal være et reelt sentrumsparti igjen. At vi ikke skal være et sånt halehengte Arbeiderpartiet, men være et parti som reelt sett kan samarbeide, både til høyresiden og til venstresiden, for å få mest mulig gjennomslag. Og ved siste valg, det var jo Senterpartiet som hentet velgere fra høyresiden. Det var derfor det var mulig å få et regjeringssamarbeid. Og mange av de velgerne har man jo tapt. og har gått til alle vinner, og gått til dette Industri- og næringspartiet, som jeg synes gjør en veldig spennende figur, gå tilbake til Høyre-Fremskrittspartiet. Så det er jo en vanskelig situasjon. Jeg tror de gjorde det lurt i å holde SV utenfor det samarbeidet, fordi det var, sånn at jeg ikke har skjønt det fra de som var med på den tiden, det var ganske vanskelig for Senterpartiet å være der, fordi det er et veldig annerledes parti. Arbeiderpartiet. Jeg ser på Arbeiderpartiet og Høyre som to sider av nesten samme sak. De er veldig like. Styrepartiet er trygg og sånt. Pro-EU. Hva er egentlig de veldig store forskjellene? Men at hvis du har hatt et senterparti som er litt mer EU-kritisk, nasjonalt orientert, og kan dra begge de partiene litt i riktig retning, så tror jeg det har vært en god strategi. Men det er sånn som Arbeiderpartiet og Høyre har utviklet seg nå, så er det jo... nesten som Senterpartiet fremstår konservativ parti i forhold til de to, og at Senterpartiet skulle være nærmere Arbeiderpartiet enn Høyre, gir jo ikke helt mening i utgangspunktet, at det er bare et slags... Du får en følelse av at det er et politisk myntkast. Hvem skal vi jobbe med høyresiden? Skal vi jobbe med sentrum-venstre? Det er nok en lang historie, og mye av det skyldes at Senterpartiet tradisjonelt sett var jo et veldig borgerlig parti. Det var de frie, selveiende bøndenes parti, og det var så mye storbønder. Østlandet oppover Hedmarken og sånne lag og sånt. og man har hatt statsministeren en par ganger opp gjennom tiden, men har samarbeidet mye med Høyresiden, og med Arbeiderpartiet, men hadde jo kriseforlike i 1933, tror jeg det var, for da handlet det om å redde landbruket og inngå litt sånn samarbeid den veien, og så hadde du EU-spliden på 90-tallet, og etter den så var det på en måte et slags ønske fra enkelte ledende skikkelser i partiet som på en måte sementerte en sånn sentrum-venstre samarbeid, men hadde jo et sentrumsregjering på tidlig 2000-tallet, men det fungerte ikke så bra. Jeg føler jo at... Venstre og Senterpartiet er kanskje de to partiene som er lengst fra hverandre i mange spørsmål. Og så kristalliserte det seg i den rødgrønne regjeringen. Så en parti jo fikk ganske mye gjennomslag i, og gjorde en på mange måter god figur, men enkelte oppfattet oss som SV på bygda. At det ble liksom... Og jeg tror at etter Trygve kom inn, og man begynte å få en... noen vil kalle en populistisk retning eller en litt mer konservativ retning, eller hva det er. Jeg tror det fungerte mye bedre. Man klarte å snakke om disse grunnleggende sakene igjen som folk var opptatt av, og ta velgere fra høyresiden og en del fra Arbeiderpartiet. Jeg tror flere hadde forventet at Settpartiet skulle greie å utrette mer når det kom til både energi og landbrukspolitikken. Ja, og spesielt energipolitikken. Jeg tror nok en del personer er skuffet av og skuffet over det. Men du nevner konservatismen. Senterpartiet er et ekstremt praktisk orientert parti. Jeg tror ikke man tenker mye ideologi. Det handler mest om hvor vi kan finne gjennomslagene, hva slags politikk fungerer, for å ivareta disse grunnleggende interessene, spesielt opp mot landbruk og distriktene. Det gjør distriktspartiet. Og når man snakker om at dette er, jeg vil si at man har kanskje en ganske konservativ ryggmargsrefleks i Senterpartiet. Vi er veldig imot at postkontorer skal legges ned, vi vil vareta bygden, vi vil vareta det vi er vant til. Men hvis du setter ord på det, så er det kanskje ikke at folk skjønner det helt. Fordi at konservatisme, mange oppfatter det bare som en sånn, det er noe høyre driver med, ikke det er noen sånne markedsliberale greier, men man skjønner det ikke helt. Så Senterpartiet er mer praktisk orientert, og så har du sånne partier som SV og MDG, som er mye mer ideologisk rettet, har mer sånne diskusjoner, det finner du ikke i Senterpartiet. Senterpartiet er ganske opptatt av reell makt, vil jeg påstå. Man blir jo kalt sånn hestehandelparti. Og det tror jeg stemmer, og det tror jeg egentlig er en positiv ting. At man går inn i forhandlinger med mål om at vi skal komme i posisjon for makt og få hånd på rattet. Men hvorfor kan ikke Støntpartiet tvinge gjennom eller jobbe intenst for at vi får en selvforsyningsgrad på la oss si 50% da? Ja, det er vel rundt 50% nå, mener jeg. Er det ikke det? Er det ikke det langt lavere? Det er jo sånn hvordan du regner på det. Det er som om man må ta et rettferdig snitt. De som legger godvilja til, legger seg litt høyt opp mot 50, som du sier, mens Anders Nordstad og Måre Koldby vil legge seg helt ned på 30-tallet. Ja, det kan jo veldig godt stemme. Det er ennå hvordan du regner på det. Mye av kjøttproduksjonen vår er avhengig av kraftfôret, det er importert. mister vi tilgang til havene våre gjennom en krig eller en konflikt eller hva det måtte være, så sliter vi der. Og så er det mye på fisk, og det er det samme hvis vi ikke har tilgang til det. Av Norges areal som er mulig å drive landbruk på, så er det bare 2 % av arealet vårt, og det bygges ned konstant. - Anders Nordstad, og det er via Mari Kolbe som hun sa her i går, at per innbygger har vi mer jordbruksareale enn Tyskland. Ja, det... Det er kanskje vanskelig for deg å ta det på stående fot, men i hvert fall Tyskland har en enormt mye høyere selvforsynsgrad, og argumentet var at Tyskland må prioritere det, selv om de har muligheten til å importere seg. Ja, men det er fordi de driver landbruk på en måte vi ikke har lyst til. I Tyskland er det betydelig mer industrilandbruk. En annen type Senterparti-sak har vært dette med tolvern av ulike former. Ostetollen, haha, det var jo en litt morsom sak. Men det handler jo om å beskytte norsk produksjon av gulost, basic-saker. Det var jo også en grunn til at vi var veldig imot å gå inn i EU-markedet der. Tar du bort de tolmurene, så tar du liv av norsk landbruk. Ja. Og det er fordi at norsk landbruk er i ganske stor grad en sånn familiedreven greie. Det er små bønder, Det kan man spørre om, er det riktig? Hadde vi kunne fått opp sjølforsyningen hvis vi hadde hatt gigantiske grisefjøs i flere etasjer og dystopisk matproduksjon? Men det er det ikke en så stor vilje til. Jeg tror at ... Jeg møter kanskje meg selv litt i døren, for jeg vil jo ha økt sjølforsyning og matproduksjon, men samtidig må vi varetare den dyre velferden. Og jeg har jo, den gjennomsnittlige norske melkeprodusenten, mener jeg er rundt 20, et par og 20 skyer, familiegård. En person har kanskje hele sitt virke på den gården, den andre har en annen jobb, og kanskje man kombinerer det i tillegg med noe utenfor igjen. Men man har et par og 20 skyer, Mens jeg var hjemme i Arizona en sommer, så besøkte jeg en ganske liten økologisk gård i Arizona, og de hadde 6-7000 kyr. Og de var små. Og i en norsk bondegård, så har du bonden som går der hver dag, steller dyrene, du får et bedre forhold til dem, og du klarer å følge opp skader og fikse sånne ting tidligere, enn på industrinivået. Jeg tok en sommer på en gård oppe i Oppland og jobbet som avløser på melkebruk. Jeg var kanskje mest som en slags selvproletarisering, litt sånn som det gamle AKP-ML-folket hadde drevet, men ned på gulvet og vite hva man snakker om. Men herregud, det var noe av det hardeste arbeidet jeg har vært med på. Opp med morgens til klokken seks, og du skal vaske dyrene, du skal melke dem, og så skal du liksom... Kjempe fysisk krevende. all respekt til dem som driver med dette her på fulltid. Helt enig. Og en morsom sak her, den yrkesgruppen med desidert minst sykefravær i landet, det er melkebønder. Det er jo ikke mulig å være syk. - Hvem er mest da? - Det kan vi ta senere. Det er jo et godt spørsmål. På godt og vondt der, for de har ikke avløst det, så det funker jo ikke. Du må bare gjøre det. Mens på disse amerikanske eller tyske industrigårdene, dyrene har ikke den samme velferden, de har ikke den samme tilsyn og respekten. Det er en industrivare som skal inn, fôret så stort som mulig, avlivets kjøtt. Og jeg skal bare si, da jeg besøkte den gården borte i USA, så satt jeg og snakket med dem, og så sier de, ja, vi har 6000 kjøtt her, det er ganske I Norge har gjennomsnittsgården 20 kyr. Han trodde jeg mente 20 000. Vi driver på en spesiell måte. Når du har disse små gårdene rundt omkring i distriktene, Det opprettholder liv i hele landet. Definitivt. Ja. Og det liv du opprettholder på Gubbrandsdalen, eller langt opp i Vest-Hedermark, eller hvor det er, høres kanskje litt flåsende, men du opprettholder egentlig det ekte Norge da. Fordi det er der kulturen bor. Ja. Hadde du bare sentralisert alt det gigantiske bruk, så hadde mye av livsgrunnlaget på bygda forsvunnet. Da hadde butikkene, som har noe med landbruk å gjøre, som opprettholder hvor folk handler. Det hadde vært en enorm avfolkning av distriktene. Ja, kanskje det hadde vært mer effektivt. Kanskje vi kunne økt selvforsyningsgraden vår litt. Kanskje vi må se på en kombinasjon bruk her. Men det handler rett og slett om å opprettholde Norge. Det mener jeg er en undervurdert og særlig viktig sak. Er det en sånn trade-off da, hvor viktig er dyrevelferdsaspekter, og så kan man slenge på bærekraftaspekter på toppen der igjen, versus selvforsyningsgraden. Hvis man skal... - Hvis man politisk sett skulle boostet selvforskningsgrad med 20% over to år, da er det bare helt utenfor. - Så må vi drite i dyrevelferden, og så må vi ha gigantisk industribruk. Man kunne like gjerne hatt landets... - Er det eneste alternativ? - Å nei, jeg vil sikkert ikke si det eneste alternativet, men kanskje det mest effektive har det vært det. Man kunne jo like gjerne hatt landets største fjøs i et bygg på Majorstuen. Det handler jo bare om trade-off med dyrevelferd. Så du har jo et poeng der da. Hvor mye skal man offre av den selvforsyningsgraden for dette her? Men så henger det sammen med så mye annet da. Det henger jo sammen med opprettholdet familielandbruket. - Vi burde egentlig se omvendt på det, for hvis vi sitter med selvforskningsgrad på 20-30% og så har man veldig fokus på bærekraft og på dyrevelferd, men kanskje man heller skal bare sånn, ok, kan vi heller snu det på hodet at når vi har 60-70% selvforskningsgrad, så skal vi begynne å se hvor vi kan trimme på bærekraftsbiten og dyrevelferdsbiten, sånn at vi gjør den best mulig, med at vi sikrer i hvert fall nasjonen og landet og befolkningen. Altså for for fremtiden og for hver type krise eller handelskrise og så videre. - En annen ting er også mattrendene våre. En ting vi er ganske selvforsynte med er sau og kjøtt. Norge er 2% dyrket mark, men vi har veldig mye beitemark hvor dyrene kan gå ut og holde på. Det er den beste måten for dyrene å være ute og drive på. Ute i naturen, det skjer litt skader og sånt, men det skjer også i et fjøs. Men så har vi jo enorme mengder med sauerkjøtt på lager, som ikke blir spist. Som vi selger vel en del av det også. Hvorfor gjør du ikke bare så billig at du bare spiser jævla mye sauerkjøtt da? Ja, man har jo litt prisnedganger på det også, og hvis du driver som søvebonde, det er ikke det mest lukrative området innenfor landbruket å holde på, som bønne sitter og gir seg igjen med stort utarretter. Men jeg tror nok med de prisøkningene man ser, at flere velger litt alternativt. Hvis jeg skal ha fredagstaco, så er det stort stort svinekjøtt, eller fort svinekjøtt, eller lammekjøtt, har du litt krydder på, så smaker det seg veldig forskjell. Og det er jo billigere. Jeg kjører entrecote, jeg håper jeg takker deg. Ja, det er litt forskjell å være podcaster og enkel lærer fra Telemark. Nei, skal jeg faktisk kjøpe first price entrecote, for jeg vil ha fette og kjøtt. Altså jeg vil ha den kombinasjonen av, jeg vil ikke ha kjøttet ennå da, og first price entrecote, altså de billige entrecotene som da du ikke skal spise som en fin filet, du bare kan strimle litt opp, genialt, det er takk og kjøtt, og det er ikke så mye dyrere enn sånn som kjøttet har blitt så jævla dyrt nå. Når det kommer til first price produkter, så lenge det er norsk produsert, så har jeg ingen kvaler med å kjøpe det. Det er en ting jeg alltid ser på. Norsk produsert, og gjerne at det er samvirkevarer. Sånn som at det er tinemelk og ikke ku. Det fikk jeg en veldig kjapp innføring i da jeg begynte i Senterpartiet. Da var vi på et senterungdomsarrangement langt oppe i Hedmarken en plass. Da skulle vi kjøpe inn middag. Så går jeg rundt og bare, ja, vi må ha litt av det. Melk, det var jo litt billig. Vi tar den kumelken. Kommer det en sånn... sentrumdomsjente, og bare, hva er det du driver med? De skal ikke ha noe kumelk her. Det må være samvirke, det må være tinevarer. Det er sånn, ok, greit, har det mye å lære. Og det er jo viktig, for tine opprettholder jo en sånn desentralisert melkehenting, og man henter jo, bønner får betalt, enten de bor veldig sentralt, eller likt, sentralt eller langt, langt ut i ute i distrikten, og det opprettholder igjen den muligheten for å kunne bo spredt og desentralisert. - Jeg er på rødhåndsmelk. - Ja, den er jo veldig god. Jeg skal innrømme deg. - Det er jo bare sånn, jeg vet ikke om det er noe marked for det, men å ha en H-melk med så høy mulig fettprosent som mulig. Det er mulig at det kundegrundlaget er veldig tynt, og at det bare er meg og noen få lyttere her. - Jeg vet jo om folk som er veldig opptatt av dette med å få tak i sånn upastrisert melk og melkrytt. - Det kommer mer og mer, det er jeg helt sikker på. Det er morsomt at det er såpass ulovlig som det er, nesten som å drive og kjøpe alkohol under forbudstiden. Møtes i en bakgård og bytter. Har jeg hørt rykter om det? Jeg har ingen personlige erfaringer med dette, men det er det jeg har hørt. Det er masse rare regler, men det er jo en veldig god grunn for det. Det var vel En av de tingene som gjorde at vi fikk en nedgang i dødsfall i Norge, tror jeg, var å pasteurisere melken back in the days. Da var det så farlig bakterieutvikling i melken veldig langt tilbake i tid. Det var en veldig god grunn til at vi begynte å pastrosere melken og fikk mye bedre folkehelse av det. Men nå har vi jo veldig kline melkerosjoner stort sett over hele landet. Ja, det er det å drive. Når du melker en ku i dag, det er litt gøy at jeg kan si at jeg har gjort det. På grunn av den selv eller på proletariseringen. Så det er jo noe annet å gjøre det. Du vasker djuret og setter på det seg sugeproppene som bare trekker ut alt. Og det å gå med en bøtte og stå der med hånden og Selvfølgelig blir det mye mer skittent og lettere å kontaminere enn når du har et skikkelig og veldrevet bruk. Melkebønder gjør dette på de ekstremt nøye på rensligheten. De renser disse anleggene ukentlig, om ikke oftere. Det er streng kontroll. Matproduksjon er noe vi gjør veldig bra her til lands. Dyrevelferd er et viktig element i det. Derfor har jeg aldri klart å skjønne sånne vegetarianermennesker som mener at det å spise kjøtt er så grusomt uetisk. De har gjerne inntrykkene sine fra amerikansk industrikjøttproduksjon. Hadde jeg levd i USA, og du ser hvordan maten produseres på bruk med 25 000 dyr, da kunne jeg kanskje også skjønt og kjøpt det vegetarargumentet. Men har du vært i Norge, har du sett hvordan vi faktisk gjør det, så kan det ikke sammenlignes. Og ja, det skjer uheld og katastrofer med bønder som har forsømt oppgavene sine og dyr som sulter og går til helvete. Men det handler i aller største grad om en mental helsespørsmål. Og en ulempe med bondeyrket er at du går veldig mye alene. Du går der for deg selv, og det er vanskeligere å fange opp personlige katastrofer. Der bør landbruket og kommunen bli flinkere med bruk av distriktspsykologer og landbrukspsykologer og følge opp bønder i større grad for å unngå de katastrofene. Men hver gang det skjer noe, da kommer det gigantiske medieoppslag og da får MDG-folkene blod på tann og kan vise til hvor forferdelig dyre velferden er uten at det virkelig har noe stort... hold i det hele. Og det går til et annet spørsmål, det er jo jakt. Jeg kommer jo nettopp fra jakt, jeg har vært på mitt første vellykkede jortejakt i helgen som var. Ja, ble det noen bytter? Ja, jeg kjøt min første jort. Oi, Simon gratulerer da. Det var mye gratulasjoner rundt bålplassen etterpå. Det var en unik opplevelse. Jeg vil først bare ta det etiske rundt det. Det skal sies at det er færre miljøvernede aktivister som har problemer med jakt. enn vanlig matproduksjon, for dette er jo da dyr som har gått fritt ut i out in the wild hele livet sitt, og så plutselig er de død. Du kan jo ikke drive bedre enn det. Men så er det andre som mener at dette er uetisk og unødvendig, og vi trenger ikke det kjøttet der, men det er jo matproduksjon, det også. Det er det som ligger mellom linjer, at det er noe sånn forhistorisk, dyrisk menneske skal ha lyst å drepe. At vi innerst inne har litt lyst å drepe, og så slipper vi den lysten ut gjennom at vi kaller det jakt. Er det det som er kritikken? Jeg tror det mest kameratskapelige, at det er stort sett gutter og noen damer, men gutter på tur og ute i skogen, og lever ut litt sånn i indre guttedrømmen. Ja. Men det jeg har merket er at det er en spesiell følelse når du har vært ute og du har skutt et eller annet dyr. Det jeg har skutt tidligere har vært mye fugler. Vi har veldig mye kanner av gås på gården og rundt oss. Skyter en sånn, du tar dyret, åpner den opp, tar ut flene, går hjem, lager mat ut av det. Det er så primalt, så grunnleggende at du går ut i skogen og du henter mat til familien din. Og det treffer det urmannsinstinktet, tror jeg. Men jeg skal si at når jeg var skutt i kanaragås på gården, så har jeg av og til følt litt sånn skjult følelse. Det spørsmålet, er dette egentlig nødvendig? Og er ikke det bare at jeg skal ut og ha litt moro og øve meg som jeger? Men i den settingen på jortejakt, så kjente jeg ikke på det. Og det jeg tror det skyldtes var at hele settingen da, vi var rundt 30 jegere som var ute. Det var mange som gikk og, det er jo det som kalles drivjakt. Og da sitter du folk på poster i en sånn lang rekke, så har du folk liksom andre siden i lagtynnskogen, som har hester, nei, ikke hester, men hunder og sånt, og så bare slipper de løs, og så går man og trykker skogen mot de som sitter på post. Sånn at alle dyrene der blir drevet av fram, og mot jegerne. Og så sitter jeg der, det var tidlig om morgenen, Det var kanskje det verste været å være ute i. To plussgrader og regn. Gjerne gi meg 15 minus, for da hadde jeg i hvert fall tørr, og kan kle godt på regn, men det var grusomt da. Men tidlig om morgenen, jeg sitter der, har lagt ut, ligger under lag og gjerver i duken, og sitter og koser meg, har en kopp kaffe og en liten sjokolade, og solen kommer opp, og det var en vakker naturopplevelse. Ja. Så hører jeg på sambandet: "Vi har loge på noen dyr, Jordal, jeg tror de kommer mot posten din." Ok. Jeg tar fram riflen, jeg har en gammel tysk mauser fra 2. verdenskrig som jeg har satt skikkert på. Jeg liker det historiske, men det funker jo helt fint. Sitter der, tar av sikringen og sånn. Hører hundene som bjeffer i bakgrunnen. Nå kommer det liksom. Hjertedokke litt. Ja, det begynner der. Og så ser jeg noe rasling i skokratte. Jeg sitter på en høyde, og så er det en sånn hokstfelt, så ganske åpen, fin oversikt. Så ser jeg at det kommer. Hordyr, hinn. Forsiktig opp gjennom buskene, kratte. Hundene bjeffer 100 meter unna. Han stopper opp. Ta fram våpenet, sikte akkurat på det du skal treffe, litt over skulderen. Jeg har aldri gjort dette før, bare trent. Trakk av, treffer dyret, han stopper litt opp, tar et halvsteg og detter om. Omtrent så perfekt du kan få det. For det verste er hvis du treffer feil, så løper han og går det. Så løper han og går det, så blir det etterskjøk kanskje. Det er den reelle kritikken mot jakta, er at du kan jo skadeskyte. Men jegerne i Norge er veldig dyktige, man må ta en oppskytning hvert gang. eneste år på å vise at du faktisk klarer å bruke våpen og klarer å treffe riktig plass. Det er betydelig bedre enn andre land. I hvert fall dyr i dette rom. Jeg er jo litt sånn giret tilstand. Jeg melder på jaktradioen. Nesten litt sånn militært, fordi jeg har brukt veldig mye militær radio. Dette er Jordal, en ho gjort, middelsstørrelse bekjempet. Hahaha! Ja, jeg trenger litt hjelp med å få ut dyret. Så går jeg ned helt stille og fredelig, og får litt hjelp til å vomme han, og så trekker jeg han selv ned til veien. Det var litt brutalt, for det var 70-80 kilo i krupert terreng. Jeg ville ikke ha noe hjelp. Jeg har drept dette dyret selv, jeg skal ta meg av det selv. Det var en mestring, men tilbake til den følelsen da. at når jeg har skutt dyr på gården, så er det kanskje litt sånn skyldfølelse er det nødvendig, men her var det totalt fraværende. Og jeg tror det skyldes at det var det som var forventet av meg. Ikke sant? At nå er det 30 jeger i liksom... i gang her, folk går med hunder, det er stort opplegg, det dyret kommer mot min post, og da er det mitt ansvar å ta det. Det forventes at jeg gjør det. Og da var det ingen problematikk med det. Og i alle fall når skuddet gikk så bra, og dyret datt umiddelbart. Så det var egentlig en god følelse, og litt mestring, Det var ikke bare for morros skyld. Dyret blir til mat, vi spiser det og har et opplegg rundt det. Det var en god opplevelse, og en opplevelse som ganske mange nordmenn har. Jakt er ekstremt viktig i Norge. Mye viktigere enn andre land, også land rundt oss. Det er en gammel forklaring på. I Norge har vi ikke hatt noe særlig adel. Adelen i Norge har vært de frie, selveiende bøndene. Og da har man drevet jakt i selvforsyning. Selvforsyningsaspekter. Mens i Danmark, eller Tyskland jo enda verre, er det som eid skogene, eid alle dyrene. Jo, det er adelsmennene, det er de store, store gårdene. Så jakt i Tyskland er i mye større grad Norge en sånn elite-ting. Mens her er det mest folkelig du finner når det er hjortjakt eller elgjakt. Alle mann ute i skogen og gutta på tur. - Nå er det et nytt jakteaspekt, det er å få bokt med vildsvinet. - Mm, mm. Ja, der har jo han Geir Pollestad vært veldig tydelig ute i media og skyt i svinene. Ja, skyt i, og virkelig pausa på pressebildet der. Det var politisk kontverk, kan man si. Ja, da får du disse dyrevernene ganske oppi halsen, tipper jeg. Men det er jo helt nødvendig. Det er jo dette med svinepest, det er en invasive species, de er ganske aggressive dyr. Ja, de er veldig farlige, så jeg har snakket mye om vildsvin, og jeg tenker ikke at de er så store, men de er jo 60-70, de kan jo knerte folk, men jeg tenner de, så det er jo ganske farlig akt. Ja, og de stinker. Gjør det? Ja, han sa at han så på et par meters avstand, et par gode meters avstand, og det stinket han også inn i helvete av det. Det er merkelig fra et sånt naturperspektiv at de må være utrolig lett å detektere i skogen for rovdyr. Ja, men man har ikke så grusomt mye rovdyr her til lands. Det er jo litt grann ulv som vi i Senterpartiet har noen meninger om. Det var en sak, enig som jeg er fra Bergen, jeg hadde jo ingen forbindelse til ulvespørsmålet da jeg meldte meg inn. Jeg tenkte, er det en issue? Hva tenker du om ulve? Skal vi ikke ha ulve i Norge? Vi skal skyte ulven. Skyten vårt, alt sammen. - Alle ulvene? Hvorfor det? - Fordi vi bruker så mye penger på en pyntegjenstand, slik at vi skal ha litt ulv i ulvesonen. Så det er 5% av Norge som skal ha all ulven. Det er ganske urettferdig opp mot de menneskene som bor der. De bare gir denne belastningen. Folk har sluttet totalt omtrent med å drive med sauerproduksjon der. Fordi at ulven, i motsetning til ganske mange andre rovdyr, Han går ikke bare inn og knerter et dyr og så spiser han den. Han knerter gjerne ganske mange, for det er litt sånn leken de er som hunder. Og det påfører ganske stor belastning i det. Jeg snakket med en sauerbond i Hedmark som hadde opplevd dette ganske nylig, og det var jo jævlig da. Du kommer ut dagen etterpå, ute dyrene dine ligger spredt noen halvdauer, må ut og avlive de. Bare fordi vi synes at det er effektivt er fint å ha. Men det ser du veldig fra et landbruksøkonomisk perspektiv nå, nesten som en slags ingeniør som ser, ja, men dette her er jo, her har vi noe som ikke passer overens med dette som vi ønsker å få til. Så det er jo, men hva med, skal vi si, økologien og naturens dynamikk da? Fordi at rovdyr... How wolves change rivers, eller hva det er. Ja, men bare se på ideen bak noe som er veldig fascinerende og spennende, som er regenerativt storføhold, hvor du da liksom simulerer at du flytter rundt storfø, eller beitedyrene på forskjellige flekker, sånn at det som er dynamikk i naturen om en beitedyr er at du blir jagd rundt av rovdyr, og at det er ikke bestående på det samme stedet å beite hele tiden, så det er jo en utsikkerhet utviser at rovdyr har en ekstremt viktig stressfaktorrolle i naturen for at det skal være dynamikk der. Fjerner du alle rovdyrene, hva slags natur er du egentlig ender opp med? - Jeg gir ikke inn for å fjerne alle rovdyr. - Skal vi beholde bjørnene? - Akkurat saken med ulver, den norske ulvebestanden var utryddet i ganske mange år. Jeg er ingen ulveekspert, jeg skal bare si det. Det er jo i nyere tid at de har begynt å komme tilbake, og man har jo mye ganske harde meninger om hvor den ulven kommer fra, og det kan jeg ikke gå inn i, for jeg er ikke så dypt inn i det der, men i alle fall at norsk natur har klart seg ganske lenge uten ulv, og så Hvis du ser bort fra ulvesonen, så har man jo da ikke ulv i resten av landet. Skulle vi bare utvide den ulvesonen så gjelder hele landet, er det på en måte en nødvendig ting. Grunnen til at jeg er mest skeptisk til det, er at jeg synes du pålegger noen få en unødvendig stor belastning. Jeg kjenner mange som har mistet biser til ulver, og ikke sånn at de har bare sluppet i løs i skogen, men dyrene har kommet inn på turen og spist hunden til folk. Jeg snakket senest med en i helgen, han har mistet 300 på den måten, han bor i ulvesonen. Du skjønner hvor det er... - Er det ikke også litt sånn, vi jakter hjorten, vi jakter elgen. Dette er et naturspill, skal vi ikke være med på leken? Vi mister jo ting vi også. - Vi er jo alfa-dyre da. - Ja, men skal ikke vi ha noe tap? Skal ikke vi kjenne naturens vrede på at vi går inn og henter de dyrene og jakter de dyrene vi vil ha? Kontrollerer antallsoner? Skal ikke vi kjenne på noe som helst tap? Ok, vi mister noe av beitedyrene våre, vi mister bikene våre, det skjer ting, for naturen er jævlig brutal. Hvis vi kunne styre naturkatastrofer og sånt, og bare sånn, nei, vi skal kanskje eliminere noen ting her, sånn at vi får en enda mer smudere Det er et eller annet som er veldig ubehagelig med den tanken der, synes jeg. Ja, men naturen er jo brutal, men det du ikke ser er jo egentlig en slags Disneyland-brutalisme. At vi bare skal late som at vi ikke har kontroll på naturen, og derfor skal tilate at det går litt ulverent her. Du sier jo at vi har domestisert naturen. Mer eller mindre. Jeg tror jo ikke vi har det. Ikke alt er naturkatastrofer, selvfølgelig, men veldig mye av det er innenfor vårt område å kontrollere. Og det er derfor jeg synes det er rart hvor mye ressurser vi bruker på å fly ulver rundt omkring i helikopter og flytte på dem og tilrettelegge så grusomt mye. Vi er jo et land med enorme ressurser, så vi kan jo ta oss rå til ganske mye tull. Og det gjør vi jo. Og jeg vil si at dette er en av de tulletingene vi driver med. Men... Jeg fikk mer forståelse for ulvesaken etter at jeg har bodd i Hedmark og snakket med disse menneskene. Jeg har sett ulv selv. Det var litt morsomt. Jeg var ute på skitur helt alene oppe i øvingsfeltet på Rena Leir og så de på avstand. Ja, det var kult. Det er jo en kul ting å oppleve naturen på den måten. Så var jeg jo helt alene. Det var litt sånn, ikke at man skal være redd for de, men etter det gikk jeg alltid med glock. Når jeg var på sånne ensomme turer, hadde med meg en liten. Men det er jo helt inntett. Jeg tror ingen som har sagt at du ikke skulle kunne forsvart deg mot en ulve. Men det er jo en veldig stor, men jeg kan skjønne at her kommer jo det her søte dyre aspekt inn også. Ulven er jo et veldig, veldig mye vakrere dyr enn vilsvinene. Hvis vilsvinene er sånn, eh, eh, får du Det er et mye mer skittent dyr også. Det er veldig mange gode grunner for å fjerne vilsegene. - Ulven ligner på hunder, ikke sant? Og spesielt ulvevalper. Vi har jo et langt forhold til disse dyrene. Demestuseringen av hunder til personlig bruk, etc. Ulven har en viktig plass i vår folklor. Men igjen, når vi tross alt ikke har hatt ulven så lenge, og så blir det en slags eksperiment, et veldig dyrt eksperiment å ta det tilbake, så synes jeg at det havner mer på det unødvendige. Det var en liten morsom historie om den ulvesaken. Jeg har gått ganske mange skoledebatter. Jeg er ikke sånn typisk ungdomspolitiker. Jeg meldte meg inn i 2014, og så holdt jeg litt på. Jeg satt i sentralstyret til senterungdommen en liten periode. Nå er jeg kommunestyrepolitiker, men først og fremst lærer og andre ting. Så gikk jeg en skoledebatt, og det var på Jønsberg Landbruksskole. En sånn... grasrot-senterpartiland utenfor Hamar. Og så holder jeg inn åpningsinlegget mitt og snakker litt om forskjellige ting. Og så bare tangerer jeg ulv Og da bryter salen ut i applaus. Det var liksom sånn skikkelig sånn. Og da skjønte jeg hvor jeg skulle legge listen. Så Sosialistisk Venstreparti sitter og snakker om å øke skattene. Ta jeg replikk på den. Og sier det liksom noe om at ja, og Sosialistisk Venstreparti de sitter her og sier at de skal flå de rike. Vi i Senterpartiet de skal flå ulven. Og Sånn tok jo helt av. Så jeg tror jeg fikk sånn 55% på den skoledebatten der. Så det er jo liksom, det er jo home ground. Men så har jeg også gått midt i Bergen sentrum, eller i Oslo sentrum. Plasser hvor Senterpartiet kanskje har fått 50%. fem-seks stemmer ved forrige valg, og det er gjerne folk som har stemt feil. Det er veldig interessant det der, og det skal jeg være første til å innrømme, at jeg som sitter her ute i Bærum og mener noe om ulv, har aldri sett en ulv, aldri bodd eller tilbrakt lang tid et sted hvor ulv er en, skal vi si... en viktig del på godt og vondt. Kanskje mest vondt for bønderne, for eksempel. Jeg synes det er legitimt at du og andre som ikke har noen forbindelse direkte til det, skal jo selvfølgelig kunne mene ting om det. Det er jo litt som sammen som personer som sier at menn ikke skal kunne mene noe om abortspørsmålet, fordi vi ikke har livmor. Det blir litt for dumt, så selvfølgelig skal man kunne sette seg inn i en sak og ha formeninger om det. Men det er et eller annet veldig mye tiltalende å ha skridsiv vært det. Det er litt sånn som jeg har hatt forfattere på besøk her som skriver om et land de aldri har vært i, for de har gjort research. Det er litt som et eller annet for meg, bare sånn at Asle og Toy har vært i Østeuropa og reist og forteller bare sånn var det, sånn smakte maten, sånn var prostitusjonsmarkedet, bare sånn, bare sånn, bare sånn, bare sånn, bare sånn, han har vært der på godt og vondt, og bare sånn, og vi kjenner det når han sier det. En forfatter som har vært på Wikipedia og lest masse historiebøker, det er et eller annet veldig turn-off med det, når man sier at jeg har selv vært der sett hva ulvene har gjort, og så videre. Det gir en annen tyngde til diskusjonen, synes jeg, men man skal selvfølgelig få lov til å mene noe om det når det kommer til det vi kommer til senere med kjønn og alt mulig sånt, så er det mer, skal vi si, der har vi et mye mer homogent utgangspunkt da. Ja, det kan du si. Ulvesaken er jo en ting som folk kjenner på kroppen på godt og vondt, og det er mange som i distrikten mener at det er fint med ulv, så det skal de få lov til. Men jeg vil bare ta en litt sånn Den ene skoledebatten, Jønsberg, Landbruksskole, ulv, ulv, ulv og kjempeoppslutning. Og så har jeg gått på en stor skole i Bergen med tusen elever, hvor Senterpartiet har fått null oppslutning omtrent før. Og da hadde jeg en litt sånn morsom taktikk var at i stedet for å forsøke å gjøre meg spesielt relevant innenfor folk som ikke har noen forhold til Senterpartiet, så tok jeg i replikken mitt, eller ordet mitt, og bare kjørte på ulvesaken midt i Bergen. Og her sitter MDG og vil ha ulv i hele landet, også på fløyene. Det er ikke sånn tull, men flåsete, og bare dro i gang den debatten der. Sånn at folk skikkelig ble sintere. Og folk kom jo opp til meg etterpå og skjelte oss ut og bare... Men det aktualiserte i alle fall partiet, og det ble en interessant debatt, og vi fikk litt mer taletid. Og det gøyeste var etter en sånn debatt, da, så står vi på stand, og så kommer det en kar opp til meg som er fra Afghanistan, og han liksom sier på litt sånn gebrokke norsk, «Det du sa om ulven, jeg er helt enig. De er hjemme i Afghanistan, de kommer, de tar sauene våre, vi bare tar frem AK-ene og skyter de ned.» Så jeg tror han stemte på oss. Det er jo... Dette er jo sånn som jeg har vært inne på flere ganger. Jeg synes jo demokrati er fryktelig vanskelig, men det er jo som sagt, vi har ikke noe bedre, men det er sånn, la oss si, faen, Senterpartiet, det er EU-greien, og det er selvforsyning, faen, de skal få min stemme. Og vi skal ta bort alle ulve nå. Faen, har jeg stemme? Faen, ok, det var det jeg begynte å pakke av. Helse ikke. Og det er jo... Det vanskeligste synes jeg, det var mye lettere å være en ignorant, enkel velger som stemte på et parti som ga meg litt mindre skatt eller litt bedre studentvilkår, eller hvis jeg hadde vært pensjonist, ok, det gjør det litt bedre for meg som pensjonist. Jeg så på at det bare stemmer på for de lille tingene man bryr seg om, da man begynner å bli litt sånn forstå politikken og forstå samfunnet og bli eldre. Så når jeg er i 40-årene, sånn der, jeg synes det er umulig å finne et parti. Og jeg synes det er et eller annet... Det er et eller annet veldig vanskelig med partipolitikken sånn som den er rigget den dag i dag. Jeg tror veldig mange andre også føler på det. Ja, definitivt. Du finner jo aldri et parti du er helt enig med, mindre du stifter det partiet selv. Det er jo det spørsmålet mange som er enige med akkurat deg. Så du må gå på kompromis. Men en veldig fin ting med norsk partidemokrati er at det er ganske god mulighet for påvirker. Du kan som medlem gå på et fylkesårsmøte, eller etter hvert også på landsmøte i partiet. Du kan fremme saker, fremme resolusjoner, og få ganske konkret gjennomslag hvis du ikke klarer å tale saken inn. Jeg husker det første fylkesårsmøte i Hedmark jeg var på, i 2014. 90 prosent av innleggene handlet jo om konsultasjoner, kornpriser og landbruk. Er dette helt for mye egentlig? Så holdt jeg et innlegg om forsvarspolitikk, Fikk veldig god respons på den. Fikk senere noen resolusjoner på forsvarspolitikk, og jeg vil påstå at jeg har hatt litt med å gjøre i utformingen av noe av Senterpartiets forsvarspolitikk, som setter litt lys på det da, gjennom kontakter og nettverk og forskjellig. Og så den veien er egentlig ikke så lang i partisystemet til å påvirke ting, hvis du har vilje og tid til å gjøre det. Og det er kanskje tid som er det største problemet, for det er ikke småbarnsfedre og mødre som som virkelig har tid til å drive politikk. Det er de som ikke har barn, det er de som... Si det Olof Asbjørn sa. Det vil jeg ikke gjøre, det kan han gjøre, men det var et veldig korrekt analys av ting. Hva da sa homofile og barneløse som jobber i politikken, og så ble det helt dødsen stille på det. Ja, for det var jo helt riktig. Jeg bare skjønner når du sier det. Det er brutalt. Ja, Ola Asbjørnes, han er en av de skarpeste knivene som jeg kjenner til, og han kan virkelig sette ord på ting. Var det vann? Takk, takk, takk, takk. Så jeg lurer på om vi skal ta bare et kjapp påfyll i kaffekoppen her? Ja, gjerne det. Hvor var vi igjen da? Det var et godt spørsmål. Jo, vi tok jo litt push-ups og snakket om ulv og forskjellig. Men bjørn og gaup og sånt, det skal vi ha, eller? Ja, ja... Jeg er ikke en av de som har de aller sterkeste meningen om akkurat dette temaet. Det finnes jo folk i Senterpartiet som enten er for en mer naturforvaltning linje og aksepterer dette, og de som er veldig skytalt sammen. Men jeg tenker at det er en forskjell på ulv og gaup og de tingene der, nettopp på at ulven igjen, han er ikke fornøyd med bare en, han knerter gjerne ganske mange, og så er de halvdøde, og det er en større påkjenning. Men liksom, drømmen hadde jo vært hvis de bare hadde fått noen sånne predator drones fra amerikanske forsvaret, og så flyttet de opp og ned grensen og bare tatt ut ulvene i det han krysset. Det er det utroligste jeg har hatt. Og så bare sånn der, plutselig så klikker de dronene og begynner å skyte ned på andre ting, sånn så går de helt fritt vilt. Så er det dronejakt plutselig, ser du? Ja, så er det egentlig ikke deltatt i ulvejakten da. Nei, unnskyld, i jortjakten og elgejakten. Stoler veldig på teknologien der da. Ja, men akkurat den teknologien på droner, det synes jeg er veldig skremmende. Når vi ser på bilder fra Ukraina, og den konflikten der, så... Jeg var fem år i forsvaret. Første gangstjenesten i marinen hadde kanskje den chilleste første gangstjenesten. Jeg skulle være sjef i Bukorp samme år, så jeg måtte være i Bergen, og da fikk jeg stilling som postmann. Kanskje den minste militære stillingen du kunne få der på vokansverden. Trasket rundt, leverte post, drakk kaffe, god stemning. Fikk litt sansen for det militære. Ble lurt av en offiser til å heller gå over til herren. Han sa til meg, Jordal, hvis du skal fortsette i forsvaret, så må du ta herrens befalskole. Det er herren det skjer. Jeg gjorde det. Halvt år senere sitter jeg oppe i skogen i Hedmark i 25 minus og styrer ut i mørket. Og tenker på den kompisen min som fortsatte i sjøforsvaret. Og akkurat samme tidspunkt var jeg i Hawaii. på en sånn øvelse. Så det er gode forskjeller. Jo, men i alle fall dette med droner da. Det er så utrolig lite trygt. Krig er jo ikke trygt da, selvfølgelig. Men når du sitter i skyttergraven din, Og så bare hører du sikkert lyden over deg, og så er det en eller annen drone som følger med, og den gir jo live informasjon til soldater når de har en annen plass som skal komme mot deg, eller i verste fall så slipper den en håndgranate på deg. Vi opplever en enorm endring i krigføringen, også disse selvmordsdronene som bare kjører rett inn og så sprenger deg. Ja, amerikanere har jo hatt predator drones, sånne svære monster som flyr opp i himmelen og kan skyte ut raketter og sånt, men... Ja, det er noe annet her, og det er så veldig tilgjengelig. Det har jo vært en stor utjamning i krigens gang, hvor nå også... Du ser jo i Hamas, Palestina, Gaza og den konflikten der, at man kan ta en drone til 200 dollar, sette på en håndgranat, fly over, slippe den ned i topplokket på en stridsvogn, så klarer du antenne-amnusjonen, og så tar du ut en stridsvogn på 60 tonn til x antall millioner. Det er en helt ny tid da. Og resten på det moralske eller følelsesmessige, det er emosjonelle, det er en hel del. Første verdenskring, ligger du i skytte og graven din, du har blitt skutt og holder på å blø ut der, så var det i det minste ingen drone som sto og filmet det, sånn at tenåringer i Norge og andre plasser kan sitte og se på det på TikTok etterpå. Det er en så syk verden vi lever i, og dystopisk på mange måter. Hvis du hadde fortalt en person i 1950 om hvordan 2023 så ut, Jeg tror ikke de hadde sett på det som noe stort fremsteg. - Men jeg har sett, da internet og ADSL-internet kom, fast brevbånd kom i begynnelsen av 2000-tallet. Det var noen sånne første ting vi var inne på, Rotten.com var en veldig populær side. Det er en video jeg husker fremdeles den dagen i dag, er jo den tjertjenske soldaten som får skåret opp halsen der mens han prater, og du hører gurglelyden og blodet, og den videoen, sitter så støpt i hodet mitt ennå, og det er så jævlig å tenke på. Det er de lydene. De lydene av en mann som blir skåret over halsen på mens han prater og prøver å redde livet. Og det var noe som jeg hadde måttet inn på, rotten.com, eller etter hvert, hva heter den siden, LiveLeak, ble etterfølgegjør når du fikk innblikket mye sånne ting. Men nå er det jo enda mer tilgjengelig. Hvis du har Telegram eller en av disse appene på telefonen og er med i disse grupperne, så får du sett alt, ufiltrert fra krigszoner. Men hva er det, og nå holder jeg bare det kjønn borte her, men hva er det med oss gutter som får oss til å oppsøke disse tingene her? For dette er sånn, Dette er ikke vanlig som fra en 13-åring opp til kanskje 17-18 år. Jeg tror 13-17 er veldig nysgjerrig på å se verdens elendigheter. Er det fordi man har levd i en liten boble, og følelsene gjennom filmer og nyheter at det foregår veldig mye spesifikt, spennende i hermetegn utenfor det her, og så er det nettsider som bare sånn, har du lyst til å se et menneske dø på ordentlig, så kan du gjøre det her. Og så er det noe med oss gutter at vi blir tiltrukket av de tingene der. Ja, det tror jeg du har rett i. At det er en sånn grunnleggende driv, eller en interesse som pirrer oss da, mot å se de tingene med egne øyner. Og Jeg har aldri vært i krig eller utlandsoperasjoner, men jeg har vært med på noen spennende opplevelser i forsvaret. Da jeg gikk på befalskolen på Terningmoen, da hadde vi det som heter illebevegelse, skarpt. Vi hadde trent mye på dette her, det var i februar eller mars. Illebevegelse, det er da en gruppe skyter, holder finnene nede, den andre gruppen flytter opp på seg, overtar skytingen, siste gruppen kommer opp igjen, og så stormer man stillingen. Hvem er det du skyter på da? Her er det enten pappfigurer, eller sånne figurer som reiser seg opp, og så når du skyter dem, så legger de seg ned igjen. Så det er trening da. Men det med skarp ammunition, altså ekte ammunition, og det er omtrent så realistisk du kan få det, uten at noen skyter tilbake på deg. Men det er for å få drillene på plass. Vi har jo trent mye på drillene, så vi har hatt en håndgranatsekvens, hvor vi skulle lære å kaste håndgranater. I Forsvaret er det to typer håndgranater. Det finnes flere, men i grovt bruker man to ulike typer. Det er sjokkgranat, og det er bare sprengstoff, dekket med en tynt lag med metall eller plastikk. Og så er det splint, som er det samme, men med masse små metallkuler på det. Og sjokkgranater, de er jo like dødelige som, eller de er dødelige de også. Man regner med kanskje rundt en meter eller to meters avstand, men splint har opp til 15 meter. Det er ti år siden, så jeg husker ikke akkurat alle tallene. Og så holder vi på da, og splint det brukes mest defensivt. Hvis du er i en stilling, det kommer finere mot deg, så kaster du den liksom over skyttegravskanten. Men sjokk er hvis du skal ta en stilling. Så det er litt farligere. Du kaster det inn, sprenger, så går du og så rydder du. Da holder vi på med dette. Vi rykker fremover. Vi kommer til volden. Så skal vi kaste håndgranat, og så skal vi inn og bekjempe de pappskivene. Da er det en kompis av meg som skal kaste granaten. Og da er det liksom sjokk klar på tre, to, en sjokk. Så kaster han, og da går vi i dekning, ned sånn. Så hører jeg at det smeller. Og da er man egentlig klar for å gå opp, og så stormer. Men så hører jeg at han begynner å hyle. Og da tenkte jeg først, ok, de har satt inn en sånn med sanitetscase, en liten øvelse på førstehjelp. Så ser jeg borta, og da har han blitt blåst over på ryggen. Da hadde han granaten gått av mellom beina på han. Ja. Og... Vi var veldig heldige, fordi at den formen for befalskole jeg tok, det heter noe som heter krigsskole gjennomgående, så det var ganske mange med erfaring. Det var flere i laget vårt som hadde vært i Afghanistan, eller vært i Telemarkspatronen i mange år, så det var rutinerte folk. Og to ut av de på laget, de var nesten med etter sanitetsnivå tre, altså at du har fått ekstra antall måneder med opplæring i såpass først hjelp at du klarer å stabilisere noen i en ganske kritisk situasjon. Da var det bare å legge det fra seg våpenet, løpe bort den. Alle handlet, vi var vel seks, syv, åtte personer i laget, alle gjorde noe. Vi endte opp med å få på en, jeg tror det var tre tourniquets. En tourniquet er et tøy, du tar over en ekstremitet, arm, lem, bein, etc. Som du strammer grusomt mye til for å stoppe blodtilførselen. Sånn at man ikke blør i helvete. Det har vært litt sånn debatt rundt bruken av det, at man kan enda miste beinet hvis det er på for lenge, eller muskler dør, men da dør jeg i hvert fall ikke du da. Vi fikk på en tresonne, og da var det to i laget som var de som gjorde det meste. En heter Stiboldt, og en andre heter Hole. De fikk på Trondiken og snakket med han, kameraten. Vi var jo på Terningmoen, så avstanden til sykehuset var ganske kort, så jeg tror i løpet av et kvarter var ambulansen der. Vi andre gjorde jo alle noe. Jeg tror jeg drev og fant fram en båre og gravde en slags sti i snøen, for det var mye snø. Alle gjorde noe. Kom ambulansen, og det siste vi ser at han blir lagt inn, har fingeren thumbs up, Han klagde jo ikke på beina sine, han klagde på at de turnikelene var for stramme. Vi måtte holde han tilbake der. Vi visste jo ikke hva som skjedde. Vi trodde nok at det var en god sjanse for at han ikke overlevde det der. Da er vi der, langt ut i skogen, 25 minus, kommer ikke noen buss og henter oss. Da var det bare å ta på seg skiene og gå tilbake til basen. Da gikk vi i total stillhet hele veien. Så husker jeg at da vi kommer inn til leir, så står det en fyr der med sånn sort søppelsekk, og de skal ha uniformene som er dekt med blod. Vi kan ikke gå inn i leir og ha blod på oss. Hvorfor ikke det? Det ser jo ikke bra ut. Så gikk vi tilbake, og så var det samtale med presten, hva skjedde nå, litt oppfølging. Heldigvis, kameraten min ble gjort av fløyet til Ullevål, Først var det snakk om at han holdt på bløhjel, og så var det snakk om sikkert å ta beina, kanskje. Men de klarte å stabilisere han, de klarte å fikse dette her, masse operasjoner. Han overlevde, og han klarte jo å løpe 3000 meter noen år etterpå. og han fikk barn. Så han hadde så flaks i uheldet som du kunne få. Takket være også for det som ble gjort. Ja, spesielt de to da, som var på, og som satte på de tornikeene og reddet livet hans da. Men det som hadde skjedd, det var, vi hadde håndgranater, og i forsvaret så hadde man en bibel da, som heter UD 2.1, Det er egentlig en bok med alle tabbene som har skjedd. Så det er sånn, dette har skjedd, ikke gjør det. Gjør det på den måten. På den tid var det ganske, det skjedde ofte at granater var blitt borte i snøen. At de ikke hadde gått av, og da var det et problem. Så da var løsningen at du skulle sette på sånn mineteip, sånn merkebånd på granatene, så man kunne finne dem hvis de ikke sprengte. Og det var ingen føring på hvor lang det båndet skulle være. Vi var andre gruppe som gjennomførte, så vi fikk jo bare disse granatene på oss, så det var ganske lang teip. Så antagelig hadde det vikket seg fast i uniformen hans eller noe. Så det stoppet opp, og de sjokkgranatene er veldig kort, sånn lunter da. Så når du kaster den, så er det sånn, to sekunder, eller noe sånt. Veldig liten tid for faktisk å reagere da, før det smelter. Så de endret jo boken etter det uheldet der. Men det var en heftig opplevelse. Jeg har faktisk hatt en flashback en gang til det, og det var veldig merkelig. Jeg har jo kommet meg godt igjen med dette, og kompisen min har klart seg veldig bra. Han var faktisk nettopp på en podcast og snakket om sorg. Jeg husker ikke navnet på podcasten, men det var om det å miste fremtiden sin. Han ville jo bli yrkesoffiser, han ville bli kriger, han ville bli en sånn offiser med spennende historier, og så tok livet en annen vending. Men i alle fall, Det var juleselskap. Vi skal ha juledesert, og det er gjerne risengrunnsgrøt, eller en sånn hvit pudding. Da tar du på rød saft. Jeg var helt sykt, for jeg var koselig, og så held jeg på den røde saften. Da plutselig fikk jeg fullstendig tunnelsyn. Jeg kunne lukte blod, jeg kunne smake blod. Jeg ble skikkelig svimmel og uvel, og så bare over. Det var en sånn på film. Da tenkte jeg, wow, det er en flashback. Ja. Nesten som et déjà vu. Ja, på en måte. Eller du var på en måte plutselig der. Du kunne lukte det og smake det. Det var veldig merkelig. Men det var synet av det røde på det hvite som trigget det. Ja. - Det høres veldig bra ut at det gikk bra med den fyren. Det var veldig godt å høre. Så vi får sende en shoutout og en hilsen til han. Hva heter han? - Han heter André Auke. Han er en av de menneskene med sterkest viljekraft som jeg kjenner. Han kom seg gjennom det der, og så bestemte han seg for at han skulle fortsette i forsvaret. Han trente seg opp og klarte å løpe det i 3000 meter som en militærtest. på tidskravet, om det var ett år eller to år etterpå. Andre er på en måte en helt sånn sett, i alle fall på viljestyrke og pushe seg selv. - Bare søk opp navnet og finne den podcasten med et eller annet navn som ligger der ute. - Jeg husker ikke navnet, men det er en som har en serie på sorg, og takler ulike typer sorg, så definitivt sjekk den ut. Men det er jo en fin ting med forsvaret, vi skal liksom ta en liten segway der, er at forsvaret er et av de siste plassene i samfunnet, i hvert fall i verneplikten og sånt, hvor du kan ikke bare sette deg ned og si at du ikke gidder, du må. Du pushes. Og det har folk så grusomt godt av da, det mener jeg. Absolutt. Jeg er ikke den sterkeste personen, men jeg er helt middels normal, vil jeg si. Endte jo opp i forsvaret, var på opptak, kom inn på befalskolen, ble pushet betydelig lengre enn noen ganger har blitt pushet før. Jeg er jo fra Bergen og halvt amerikaner, vokste opp i ørken, så jeg har jo aldri stått på ski før. Så det verste jeg hadde i løpet av det året på befalskolen, det var fra januar til mars, vi skulle være på ski hele forbannetiden. Og fra at jeg... ikke klarte å stå stille. Det var en helt krise til at vi gikk en del av russergrensen. Skymarsj, mange dager. Det var enorm progresjonsrekke og en mestring. Jeg kan huske en kveld, vi er langt ute med russergrensen. Jeg har på meg den svære sekken med atpåtil en sånn tung radio oppi, drittungt, og vi skal ned i et fjell. Jeg klarte å gå bortover, men nedover, da falt jeg. Og jeg ramlet, og det var løsende, så du ligger jo der, trynet ned med sekken oppå deg, må ta deg i sekken, du løfter deg opp, faller ned i snøen igjen, og jeg ramlet og ramlet og ramlet hele veien ned. Og jeg var jo en stor belastning på laget mitt, som De andre var jo sånn, jeg har gått Birken. Hadde det vært en buss som jeg kunne bare sotte meg på, så hadde jeg gitt opp der. Det var så langt i kjelleren som jeg har vært, for jeg var en belastning. Jeg klarte ikke dette her. Det var drit tungt. Langt nede da. Men det var ingen buss. Det var ikke noen mulighet. Jeg fikk litt hjelp av kameratene mine, men det var å pushe seg, det var å bite tennene sammen og komme seg gjennom det. Og det har jeg lært så ufattelig mye av. Min største erfaring fra forsvaret er at du har en grense på det du tror du klarer. Folk tenker kanskje litt mindre om deg, andre litt mer, men du klarer å pushe deg selv betydelig lengre. Det jeg tenker tilbake til nå er at det er ingenting omtrent i det sivile verden jeg kan gjøre som er like tungt eller ille som det jeg har gjort i militæret. Og da vet jeg at grensen min er ganske... et stykke lengre enn mange. Det triste er at i våre vanlige liv, sivile liv, så er det en iboende følelse at vi har fysiske begrensninger på alt det at vi, nå greier jeg ikke flere repetisjoner, nå greier jeg ikke flere ture, nå har jeg ikke nok. Og så er det den der som er så fascinerende med folk som løper, for det er kanskje et av de derfor folk blir kjævla hektet på det løpegreiene. Jeg tenker at det er sånn nødvendigvis så sunt i lengden, men det er noe sånn psykisk, som er med disse ultraløperne, de som løper langt, hvordan de da tror, jeg har alltid tenkt at faen, de har bare sånn enorm kondis at de bare kan løpe. Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt treningsdisciplin til å få sånn maraton, ultraløper kondis. Så er det sånn, på den tiden i livet hvor jeg hadde bra kondis, så var jeg kanskje ikke så veldig langt unna å ha nettopp den kondisen der. Men det psykiske, Det er jo der begrensningen ligger. Det er ikke det fysiske. Den oppdagelsen der, som egentlig bare gjort litt med de senere årene, at du kan ... Det jeg hører, det handler ikke om at du har melkesyre, eller at du er sliten i korken, det er bare sånn, greier du å overtale deg selv enda en gang til å fortsette litt til, et par minutter til, et par meter til? De som greier det, de holder på, de holder på, de holder på. Jeg trodde alltid at man hadde sånn stålkondis, at noen bare vil løpe effortless. Så er det denne her ... at alle gir opp underveis, flere ganger underveis, og så er det de som gir opp, som faktisk gir opp og bare hopper ut. Så er det de som gir opp, men som bare overtaler i seg selv til sånn, ok, opp den bakken her, ti minutter til, en dag til. Sett disse små delmålene. En uke til, en time. Og det er akkurat... det psykiske der, er det helt sprøtt. Hvor dikterende det psykiske domene er i forhold til det fysiske. Ja, og det er på en måte den erfaringen jeg kan ha med meg derifra, at jeg føler at jeg har en syke som kan i hvert fall presses litt, og jeg er komfortabel med at jeg klarer en god del ting, og det gir meg en trygghet. Jeg kan bare nevne, den typen på fallskolen jeg gikk, KS gjennomgående, jeg gikk det første året, jeg kunne egentlig gått videre på krigsskolen, men det var Jeg liker militæret, men det var ikke livet jeg ville på en måte satse på. Men det opptaket da, det var rundt 400-500 søkere som søkte på den stillingen der. Så var det kanskje 300 som ble kalt inn. Og så var det ulike seleksjonsfaser. Og først er det på en måte fysiske tester, og jeg klarte meg akkurat på å komme meg gjennom der. Og så var det intervjuer og psykiske tester. Og etter hver sånn testbølge, så stilte de seg alle opp, så leste de opp noen navn, og så ble de borte. Ja. Så de røk på det. Og forsvaret, no chill. Vi hadde IQ-tester. Og etter vi hadde det sånn Raven-tester, det er sånn figurgjenkjenning og så litt språk og forskjellige ting, så sitter jeg ute med en kompis som jeg ble kjent med, og han bare, ja, dette gikk jo greit, jeg skal bli ingeniør. Og så etterpå stiller vi oss opp, og så roper de opp alle som røk på IQ-testene. Det var ikke smarte nok. God tur. Hahaha. Og så når det var ferdig, så var det ut i felt. Og da var det liksom en sånn feltøvelse, mestring på en måte. Og da ble vi lite mat, lite søvn, ble pushet ganske mye. Og jeg husker, jeg har aldri hatt de største musklene eller vært noe sånn der da, men jeg har vært vant til å gå veldig mye. På den tiden gikk jeg ofte hjem fra skolen. Jeg gikk på skole i Bergen og inn til Jordalen. En par ganger i uken 15-20 kilometer. Det var trasket for moromskyld. 10-15 kanskje. Så jeg vant å gå mye da. Det var de store karene. Store muskler. som gikk når de ikke fikk den maten de var vant til. Gikk veldig fort i kjelleren. Mens vi andre, vi klarte å komme oss gjennom det. Og jeg var jo satt på det morsomme, jeg var satt på sånn, jeg lagde meg de erfarne som hadde vært i forsvaret før. Jeg hadde vært postmann. Han andre hadde vært to turer i Afghanistan. En som var skarpskytter i Telemark-bataljonen. Grensejeger. Og så er jeg bare, ja, postmann. Men... Kom gjennom det fra de kanskje 150 som gikk ut i felt, så var vi vel rundt 40 som gjennomførte hele øvelsen, mener jeg å huske. Og så var det et par av 30 eller 29 som fikk plass. Og det var en god følelse. Å stå der og bli ropt opp og bare føle at man klarte noe. Man har ofte sånne mestringsøvelser, en periode med bare blodhat, rett og slett. Det er slitsomt, det er tungt. Selve mestringen på befallskolen så var det jo nesten ingen søvn på noen dager. Da kan jeg huske at vi gikk ut i skogen, og jeg begynte å hallucinere midt på natten. Jeg begynte å drømme mens jeg gikk, og jeg så gnomer. Ja, jeg har også gjort. Har du gjort? Jeg gjorde det første gangstjeneste jeg også. Ja, jeg så sånne små nisser ute i skogen. Det var helt sykt, og så følte jeg at jeg gikk inn i en by, og når vi kom nærmere så bare ble det om til trær. Mhm. Det var syke greier. Jeg var ikke i nærheten, jeg skal si, så utmatta. Jeg var på en øvelse, det tror jeg var dag to ute i skreven der, på en nattpost. Du ser så mye ting der. Du lar bare sånn, hva er det der? Er det... Er det eksten min som står der, eller hva faen er det? Er det arbeidsgiver, hva faen er det? Er det faktisk en soldat? Er det dyr, eller hva faen? Det spiller så mye pust med deg, noen nattemerker, en busk blir om til en soldat. Men hvor var det? Jeg var på Østermond. Østermond, ja. Så det var kort tidere krutten, og så gikk jeg over i vakta. - Viktig tjeneste. - Ja, veldig viktig tjeneste. Det er et eget kapittel, det skal vi ikke ta her, det har vi snakket om før. - Nå har vi vært innom ganske mange forskjellige ting, men kanskje bare svip inn om det jeg faktisk var invitert her for å snakke om. - Du har jo en veldig travel dag foran deg her. - Ja. - Du satt i trappa her ute og gjorde litt sånn research. - Satt og forberedt meg. - Og jeg gjorde en Google-søk på deg i går kveld, og så bare sånn, han har jo ikke vært med noe særlig podcaster, og han har jo, du er ikke så veldig beskrevet, ikke noe så veldig mye artikler, men det har vært litt sånn bøss rundt når du har åpnet kjeften rundt det her med å få barn. - Ja. Da har det koket greit, og nå virker det som om du gir fullstendig faen og bare høgger løs på mediene, og da våkner journalisten. Så må vi fortelle, hva foregår her? Jeg skrev en artikkel for rundt en måned siden, kanskje, og denne artikkeln, jeg hadde sett et oppslag i Aftenposten, hvor de hadde intervjuet en rekke personer som ikke ville få barn, og Det var på grunn av klima da. At det var av ulike grunner. Det var på grunn av klimaspørsmålet. Det er for mange mennesker på jorda. Ja, det er to måter aspekter. Enten at man ikke vil at du vil ikke føde et barn som kommer til å forense seg. eller fordi at du er så redd for klimakrisen, at du ikke vil føre barn inn i en verden i klimakris. Det var argumentene. Da var det noen som bare sa at de ikke ville ha barn på bakgrunnen av dette, og andre som gikk så langt til å sterilisere seg på grunn av det. Jeg ble irritert på dette, for jeg har sett flere artikler om lignende tema over tid, og jeg oppfattet det som at media ... antakeligvis ubevisst, men bidrar til å normalisere noe da. At det skal bli normalt å avstå fra å få barn av hensyn til klima. Så jeg skrev en ganske spiss artikkel, vil jeg innrømme selv. Jeg føler av og til at ånden kommer over meg, at jeg må bare skrive et eller annet, og da kan jeg få ut 500 ord på en halvtime og bare kjøre på. Og det var en sånn situasjon. Så jeg skrev en ganske spiss en, og jeg sa liksom at... Media bidrar til å normalisere en kultur som i verste grad kan kalles livsfintlig. Du normaliserer det å ikke gjøre det mest naturlige i verden, men etterpå føre generasjonen videre og få barn. Det går inn i en trend hvor man nesten snakker ned det å få barn. At det å få barn er enten at det er vanskelig, eller at det er dumt for klimaet. Det er en negativ stemning rundt det. I en situasjon hvor vi har ganske lav befolkningsvekst her til lands, eller vi får befolkningsnedgang. Hvis du tar bort innvandring så har vi en reell befolkningsnedgang. og gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende damer. Det er jo damer som føder. Yes, very politically incorrect. Ja, det er kontrasjelt å si. Ja, jeg står på det. Er det ikke personer med livmor? Nei, men det er jo nedbrytning av hele mors begrepet. Hva er det som har vært sagt at man skal ikke si kvinner, man skal si er det personer med livmor? Jeg tror ikke de fikk noe særlig gjennomslag for det, men at det hele tatt drøftes, det er jo en crazy world vi lever i. Kan jeg bare, før du fortsetter her, jeg må bare si en ting sånn der. Tenk deg, det var å slå meg her i sted. Vi lever i en høyteknologisk moderne samfunn, hvor vi da egentlig burde tenke på, vi skal bygge vakre bygg, vi skal utforske verdensrommet, vi skal filosofere, lage gründerskaper og alt mulig sånt. Men likevel så lever vi i en tid hvor vi aldri har vært så avanserte, så sofistikerte. Og så, hva er det vi diskuterer? Hva er det vi diskuterer i 2023? Det er mat. å dyrke mat det er energi og det er kjønn Så tre grunnleggende ting, som mat, energi og kjønn, sitter vi og bruker masse, masse tid på å diskutere. Vi har malt oss opp i hjørnet på alle typer ting. Vi vil fødre ikke barn, vi har ikke mat til oss selv, og vi sender energien ut av landet. Det er helt sinnssykt. Hvem hadde trodd det for 20-30 år siden? Det er helt sykt. Jeg tror mye til det skyldes at, i annerledes enn klimaspørsmålet, så mangler politikerne, mange, en sånn langsiktig nasjonal tankegang. - Rygggrad er det? - Nei, ikke nødvendigvis kanskje det, men at man ikke tenker i de store bildene. Hva er de langlinjene? Hva er bra for landet vårt, nasjonen vår, folket vårt, i det langsiktige? Man er så opptatt av å flikke på små tall og detaljer, og det er en stor konflikt om vi skal øke eiendomsskatten med en promille. Men Spørsmålet om det å få barn og neste generasjon, og hva skal det bli av Norge? Skal vi være en selvstendig stat i fremtiden? De tingene blir borte. Og man tenker bare veldig kortsiktig, og alt handler om å vinne neste valg. Men det er en del av demokratiet da. Men jeg savner flere politikere som kan tenke litt av de lange linjene. Det er derfor dette med det å føde barn traff meg litt, er at man normaliserer en kultur, og hvis stadig flere valgte bort dette her av ulike årsaker, eller av klima eller hva det måtte være, så blir det en livsfintlig kultur. Altså en kultur som ikke oppmuntrer til liv, ikke oppmuntrer til at folk skal føre livet videre, Og det blir nesten som en slags rar dødskult, hvis man virkelig skal trekke det. Vi må bare slutte å formere, og slutte å leve, fordi vi har gitt opp i klimaspørsmålet, den er så umulig å løse, at det er bedre at vi bare slutter å eksistere. Og så er det så mange andre mennesker i verden, så er ikke det bare bra at vi som forenser så mye har så høyt forbruk at vi bare slutter å få barn. Jeg tror ikke på, dette her kan synes være veldig provoserende og kontroversielt å si, men jeg tror ikke på de aller fleste som sier noe, hvorfor ikke de gjør noe. Også på grunn av det klima... det er overbefolkning. Jeg tror ikke på det. Jeg kan tenke at noen ideologiske, overbeviste mennesker som har brukt hele livet sitt på aktivisme og den type ting, Ok, greit, den kjøper jeg. Det virker som veldig mange vanlige mennesker, vanlige borgere, også henger seg på dette her nå, som er en slags ... - Det kaller jeg kanskje en trend. Og det er litt sånn som Espen Goffing-episoden vi har, at så er det en sånn sosial smitte, en psykogenepidemi på dette her, at klima og overbefolkning i verden er, skal vi si merkelappen på, "Okay, den er faktisk legitim å presentere til omverdenen for at de ikke har lyst til å få barn." Jeg tror det er noe sånn der, jeg tar en liten analogi som jeg hørte som var veldig bra. Et par som krangler, hvor da kona sier til mannen, "Kan du være så snill å gå ut med søppel da?" Og så glemmer han å ta ut søpla. Og så blir det en helvetes krangel. Hun blir dritsur. Dette her er en filleting. Hvorfor blir hun så helvetes forbanna? Og hvorfor blir dette en stor ting som du har faktisk holdt på å krasje forholdet? Hvis du går under det, det handler jo ikke om søpla. Jeg tror ikke dette handler om klima eller overfolkning. Akkurat som det ikke handler om søpla, så tenker hun bare sånn, ok, jeg har bedt han gjøre dette her gang etter gang etter gang. Han gjør det ikke. Han hører ikke til hva jeg sier. Jeg kan ikke stole på han. Jeg kan ikke være sammen med han. Og så ligger de underliggende tingene for det med å gå opp i søpla. Vi ser søpla, men det er masse underliggende årsaker til at ting går bare blir verre og verre. Og jeg mister ikke så mye jeg hører oppegående, smarte kvinner som ikke vet aktivister, og ikke er spesielt interessert i global politikk, eller disse spørsmålene her, som ikke er ideologisk overbevist, men har disse klima- og oppbefolkningsbitene. Så hører jeg, hvis jeg går to lag ned da, at jeg ikke er kapabel til å oppdra et barn. Jeg frykter for å mislykke som mor. Jeg finner ikke en partner som er perfekt for meg. Nei, nei. Det er usikkerhet. Og så lurer jeg på en siste ting som er kanskje litt mer sånn, kanskje, men at veldig mange har skilteforeldre. Kan også opplevelsen av å ha skilteforeldre forpurer liksom, du har opplevd et helvete av å se foreldrene gå fra hverandre. Du har traumer av det. Veldig mange er skilsmissebarn. Det er stadig uvanligere, ja. - Og det er ikke sant, at du vil utsette barna ditt for det samme. Alle disse underliggende tingene her som akkumulerer opp, tror jeg er kanskje hoveddriverne, med en merkelapte at klima og befolkning er kanskje den legitime grunnen du kan si høyt. For de andre tingene er veldig mye vanskeligere å si høyt. Det er bare sånn mitt take på hele dette, Jeg tror du har ganske rett i en del ut av det. Da jeg skrev den artikkelen, min kritikk var først og fremst mot media. At media har en enorm makt til å sette agendaen, og til å normalisere ting. For jo mer media skriver om et tema, jo mer vanlig kan det fremstå. og at man bør være litt forsiktig med det, fordi det er samfunnsskadelig hvis folk ikke får barn lenger, og jeg tenker på litt sånn helhetlig nasjonalt perspektiv. Også, jeg kritiserte media, og så kritiserte de få menneskene som har vært ute og sagt at jeg har sterilisert meg, eller jeg vurderer å gjøre det fordi jeg ikke vil få barn i en klimakrise og de tingene der, fordi at Jeg tror det ikke helt på deg. Jeg tror at, og det er nesten et filosofisk argument, at hvis du skal offre noe, jeg offrer det å få barn på grunn av klima, som er en da moralsk god handling, så må det du offrer være noe du har lyst på. Du må faktisk ha lyst til å ha barn, men du bestemmer deg for å ikke gjøre det, fordi du setter klimaperspektivet så høyt. Da, enten hvis de mener det, Da synes jeg at man er, hva skal jeg si, villedig. Det er en ganske irrasjonel ting. For jeg tror at klimaendringene kommer, men vi mennesker tilpasser oss. Det er ikke å avskrive at vi ikke skal gjøre noe med klima, men vi overlever. Vi må være positive til fremtiden. Så da synes jeg at man har egentlig kjøpt og normalisert en sak som som er ganske radikal. Jeg nekter å få neste generasjon med barn og gjøre den store offringen, fordi jeg er så redd for klimaendringene. Det er sykt. Men på den andre siden, så tror jeg nettopp at det er folk som bare enten ikke har lyst på, ikke gidder, frykter av ulike årsaker, og da forklerer det seg med at jeg gjør en moralsk god handling på grunn av klima. Og at på til når man da Som implicit sier at dette er en moralsk god handling, så er det jo en moralsk dårlig handling det vi andre gjør som få barn. Så det er jo en slags liten dose av overlegenhet. Men jeg skrev det sånn, Og egentlig ikke blant meg så mye folks helt personlige grunner til å ikke få barn. Men måten NRK vinklet det på. NRK intervjuet meg kort tid etterpå, etter jeg hadde skrevet den artikkelen. Og jeg var sikker på at det var interessant å finne en folkevalg som mente noe litt utenfor det mainstream, og om en annen sak enn kommunale planer. Så de intervjuet meg. Jeg var litt spiss i kommentarene, men jeg holdt det på det jeg mente. Og så går det noen uker, eller måneder. Jeg er langt ute i skogen på Ulefås og på jakt. Har ikke noe dekning, ingenting. Koser meg i helgen. Kommer over høyden inn i dekningsområdet igjen. Mobilen min klikker. Bling, bling, bling, bling, bling, bling. Hva skjer nå? Og så var det jo et mediestorm, for den hadde kommet ut dagen før. Og var på ikke bare NRK Telemark, men NRK Riksdekkenet. Så det ble mye oppmerksomhet. Ja. Og overskriften de valgte var det er egoistisk og livsfint å ikke få barn. Det var ikke det jeg mente. Jeg har vært i et mediatrykk før, jeg har holdt på med politikk i Bergen og litt sånn forskjellig. Men dette var ganske stort, og på riksdekkende media, ikke bare Bergenstidene. Så inboxen min var full av alt fra bare jævla idiot til lengre utfyllende kommentarer og noen som mente at det jeg sa var riktig da men kanskje ikke helt hadde skjønt poenget så jeg forsøker å svare på alt det jeg hadde fått unntatt det som bare er idiot for det liksom, det ble litt fordomt og de som var uenige med meg som jeg da forklarte hva jeg faktisk mente så har jeg fått ganske positive responser i ettertid så jeg hadde aldri noen intensjon om å rakke ned på vanlig folks valg, men jeg hadde ikke intensjon om det Men jeg mener man må kunne snakke om en sånn langsiktig samfunnsmessig konsekvens av dette her da. Og det var jo en MDG-politiker som svarte det jeg hadde skrevet og sa at det var nasjonalistisk å mene at nordmenn bør få barn. Det er litt skummelt. Og at man ikke skal blande seg i folks personlige valg. Jeg mener at politikere, de er ikke bare sånne som skal gå rundt og velikeholde velferdsstaten. Politik handler om å strake ut en langsiktig vei, et langsiktig mål for landet. Og for større... landet eller Europa eller verden eller hva det måtte være. De langsiktige linjene er en del ut av det, sammen med det å flikke på disse små tingene. Jeg mener at vi må i større grad snakke opp det å få barn, og tilrettelegge mye mer for det. Det kan man fint gjøre med politiske insentiver. Man har litt sånne små ting som regjeringen har gjort nå med å senke makspris på barnehager, og det hjelper litt. Men politikken er egentlig en verktøykasse. Man har ganske få begrensninger på hva man faktisk kan gjøre i politikken for å få gjennomslag og forandringer. Man kunne for eksempel sagt at for hvert barn du får, så kutter vi 25% av inntektsskatten din. Eller 33. Får du tre barn, betaler du ikke mer inntektsskatt. Og ja, kanskje ikke så mange som hadde tenkt, nå skal jeg få barn fordi jeg vil ha litt mindre inntektsskatt. Men det hadde hjulpet ganske godt for de enkeltpersoner det hadde gjaldt. Og hadde gjort livet lettere. Da kanskje man kunne sagt at når du får ditt tredje barn, så får du et billån fast... en fastsatt statlig billån eller statlig garanti, slik at du får kjøpt en større bil, du kan ha plass til tre barn. Man må kunne tenke litt sånn da. Men i alle fall, jeg fikk kjempe mye varierte tilbakemeldinger, og det ble litt heftig. Så satt jeg i formannskapsmøte nå på mandag i kommunestyret, Og så plutselig får jeg en melding av TV 2 som vil ha meg med på en debatt. Jeg klarte liksom, nei takk, helst ikke egentlig. Og så kort tid etterpå så fikk jeg også få spørsmål fra NRK om å være med på Dagsnytt 18 i kveld. Det har jeg egentlig hatt i går, men så klarte jeg å si at jeg skal på Wolfgang V i dag, så kanskje vi kan få samskjørte litt. Det var greit. Det liker jeg. Jeg har egentlig ikke lyst til det. Det er litt ubehagelig. Jeg er ikke noen rutinert yrkespolitiker. Jeg er litt med i lokalpolitikken. Jeg liker å skrive litt innlegg når jeg har store tanker om ting og tang. Men det blir plutselig mye press, mye fokus. Men så må man bare tenke at jeg kan ikke være feig. Jeg kan ikke bare lure meg under dette her, og det er riksmedia, så jeg får bare gå. Det er en veldig god skill å kunne beherske det lange formatet og det korte. For jeg tror det er en del av sporten dessverre som politikken har blitt, sånn som mainstreammedier nå orienterer seg. De vil ha deg inne i ti minutter, og da tror jeg man må... Man må være god på både 10.000 meter og 100 meter, tror jeg, som politiker da. Ja, men jeg har jo heldigvis hatt gode folk å spare med og spille på. Jeg har snakket mye med lokallaget mitt og forklart de situasjonen, og da skjønte jeg at det er mye bedre. De hadde jo lest originale innlegg og tenkt at det var greit. Men folk ble jo litt satt ut når den vinklingen kom. Jeg ble jo fremstilt som en mørke mann. Kristen Mørkemann, det var en som skrev at det var maga amerikanere som kommer og skal tvinge folk til å ha barn og sånn handmaids tale opplegg. - Går det inn på det? Hva folk mener og tenker og gir dem et klapp og den type ting? - Som sagt, jeg har drevet litt med politikk i Bergen og jeg har vært, jeg skrev en sak om tigging som var litt sånn, det var veldig populært blant enkelte men ikke blant andre for å si det sånn, og har fått litt motbører da. Men jeg har fått ganske tykk hud på en del av det, så det går ikke så grusomt mye inn på meg. Så tenker jeg at hvis du skal først drive å være i det offentlige, så må man tåle litt. Men det er jo ubehagelig å få sintemeldinger og folk kaller deg en idiot. Det er en ting, men når det går på deg som person, fordi folk er så dårlige til å skille sak og person, da kan man tenke, hvorfor gidder jeg dette? Men for min egen del, jeg kjenner litt på en pliktfølelse. Jeg har barn, det er neste generasjon, og når du får unger, så setter det et mer langsiktig perspektiv på ting. Så når jeg kan sitte med gutte-ungen, så står det meg plutselig at Forhåpentligvis kommer han til å holde tal i begravelsen min. Så kommer han til å leve mange år etter det. Det er helt andre perspektiver på ting. Da mener jeg at vi som har litt... Vi har sterkt nok rygg til å bære en litt ekstra byrde, da har vi en plikt til å gjøre det. Min motivasjon er at jeg er veldig, veldig glad i Norge da. Og det landet vi har. For det er så sykt unikt Og det er mange som ikke skjønner det. Det er en sånn Kipling-sitat, Rudyard Kipling, min favorittdikter: "What do they know of England who only England know?" Og det var egentlig mest sånn om å kjenne til imperiet og sånt, men du kan tenke på det mer som: Hva vet du om Norge, om den kulturen vi har, når du ikke har opplevd andre plasser og andre kulturer? Og jeg har vokst opp i USA, jeg har vært hjemme der mye på ferie, og den totale mangelen på tillit mellom folk som de har der borte, Vi har et så unikt og godt og velfungerende samfunn. Det er vår forbanne plikt å gjøre noe og ivareta det samfunnet, og etterlate det i neste generasjon. Det er en gammel odelstanke, odelskåren. Vi har fått det samfunnet vårt, odelskåren, fra de døde generasjonene. Vi har det nå, og det er vår fordømte plikt å forvalte det og etterlate det i bedre stand til den kommende generasjonen. For det som vi glemmer litt i vår oljesmurte hverdag, og vår kontorvarme hverdag, er hvor mange generasjoner før, bare det at du skal slutte å lage, ikke bare du skal slutte en biologisk linje som strekker seg millioner av år tilbake i tid, det er helt absurd. Du skal slutte med deg av en eller annen grunn, kanskje på grunn av den tiden du lever i, eller at du er... Hvem vet, men altså, gå litt sånn kortere perspektiv, alle de generasjonene som har gått før oss, og jobbet i ti år ut til ti år, brakt generasjoner videre, for å komme dit vi er i den dag i dag, som har gjort landet til det det har blitt, som har kjempet seg gjennom tøffe århundre fra vikingen opp til nå, og som bare får hva da for at vi skal ende opp sånn som det er her. Det er det respekten av den innsatsen våre forfeder har lagt ned for at vi lever det liv vi gjør nå. Du tangerer på et veldig dypt spørsmål akkurat der, som jeg synes er veldig interessant. Det er jo Fredrik Nietzsche, Han snakket jo, det er et kjente sitat av Nietzsche, Gud er død. Det er jo et sånn flåsteting, men folk tenker jo ikke på hele sitatet. Jeg husker ikke ordet noe, men det er liksom, Gud er død, vi har drept ham, og hva skal vi gjøre for å gjøre opp for den store synden vår? Så talte Saratrusta. Og det Nietzsche var opptatt av, var at den rasjonelle tanke, opplysningstiden, opplysningstiden har tatt liv av Gud. fordi at verden er ikke mystisk lenger. Jeg anser meg selv som en agnostiker som har tilbøyelighet til å tro. Jeg har lyst til å tro, Men jeg finner det vanskelig. Og jeg skulle gjerne oppdra til barna mine til å være fullstendig innenfor den kristne troen og sånn. Men uansett hvor mye jeg prøver, så er ikke dette like ekte for meg som det var for min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldemor i 1820. Da var helvete og himmelen ekte plasser. Helt ekte. Det var ikke noe tvil. Og med opplysningstiden, som er bra, det var sånn jeg sa, det er ikke noen motstander i opplysningstiden, så kommer rasjonalismen inn, og vi skal forklare hele verden, forklare alt. Og da blir det vanskeligere og vanskeligere å tro på Gud. Og med Gud, når han er død, Gud er på en måte, stopp meg hvis jeg blir litt for ute på vinden her, men Gud er på en måte tradisjonelt sett sett på som sannheten, at du har moralsk rett og galt når det har kommet ifra over. Når det er en fasit som kommer fra noe utenfor. For ellers uten Gud så blir alt relativt, Vi kan finne frem til ulike typer moral, og det som er riktig for meg, ikke riktig for deg. Verdirelativismen kommer frem. Og uten religion, så er det en mulighet. Og Nietzsche, han står jo på dette som ganske stor sorg, med Guds bortfall. Og da kommer nihilismen, Det er det som muliggjør den klimakatastrofaliteten, eller den tankegangen vi har i dag, at livet er meningsløst. Hvorfor skal vi gidde å leve videre? Kanskje vi bare har en stor fest, så er vi siste generasjon. Hvorfor skal vi gidde å sette flere barn til verden? Hvorfor skal vi ta på oss den, ikke byrden, men ja, det er jo tungt. Det er jo en utfordring å få barn. Men det er en enorm glede også. En glede som er under absolutt alle å oppleve. Og det er ingen omtrent 75 år gamle mennesker som angrer på at de fikk barn. Kanskje de angrer på at de ikke brukte nok tid med dem. Ja. Det glemmer man litt. Ja, men med at man snakker det ned, og man synes det skal være så vanskelig, og folk kanskje gruer seg for å våge å få barn. Så kommer den nihilismen, og den er veldig farlig. Da kommer vi nye med ulike løsninger eller muligheter, og det ene var at vi skal strekke oss etter å bli overmenneske, Og det er ikke sånn blånd-blået, nasi-ubere menneske, men det er på en måte å bli det fullkomne mennesket. At hver generasjon skal strekke seg etter å bli enda bedre. Mens det andre alternativet, og det vi nærmer oss nå, det er det siste mennesket. Og det siste mennesket til Nietzsche, det var en sånn daff, komfortabel person, som ikke strever etter noe, han vil verken ha streven og ikke ha det kaldt, ikke ha det vanskelig, bare leve sånn kjempekomfortabel. Ikke noe ansvar. Ikke noe ansvar. Han vil ikke lede, og han vil ikke bli ledet, han vil bare være. Og det er det siste mennesket, mennesket som kanskje også slutter å reprodusere seg selv, og bare tar, man kan gå fra nihilisme til Nå glemmer jeg det fancy ordet for det, men hedonisme, hvor alt bare handler om nytelse. Man presser seg ikke mer, man har ingenting å streve etter, man ser ikke det større bildet, og man bare forsvinner i en rus av opium, hvor alle smerte er borte, kan ikke vi bare ha det deilig? - Det beskriver livet mitt på midten av 30-årene. Det er skikkelig vondt. Det er en vond ting å se tilbake på min del, men lærer ikke det også. Akkurat der jeg var i begynnelsen av midten av 30-årene, isolert meg, tok familieuniverset på alvor. Og for egentlig alt, satt alt tid til unger. Den biten var veldig tjekk, men den der evnen og lysten til å ta ansvar, til å... bygge meg selv litt videre, til å gjøre noe for folk rundt meg, til lokalsamfunnet, til jobben min. Alt var bare sånn at jeg skygget alt. Og akkurat de tingene du har ramsa opp der, var i den nihilistiske zonen der, hvor du ikke er villig til å ta på seg noen som helst byrder. Og det kjenner meg jævlig igjen i 30-årene, annet enn at jeg skulle være familiefar. Det er jo en fin verdi, men man skal også være familiefar og I tillegg også. Du må bringe ting videre. Du skal ikke... Nei, og familietradisjoner og historie. Kanskje man oppkaller barna etter en forfedre. Det setter ting i den lange perspektivet. Og det å få flere enn to barn, eller mer enn ett barn, det henger jo sammen med dette her. Hadde jeg vært den jeg er nå, i begynnelsen av 30-årene, for å si det veldig enkelt, så ville jeg tenkt at jeg selvfølgelig skal ha flere barn. Men det er det triste med... tobarnsfamilien og at man synes det holder. Det er ikke en ambisjon om å lage en større flokk. Det er ikke en ambisjon om å lage en større arv. At barna også har sinnssykt glede av det. Det er på en måte... Noe av de fineste tingene jeg ser, er når jeg møter andre som har tre, fire og fem søsken, og når de møter sammen med sine partnere, altså jeg får gåse ut, det er så god energi, og det kan også være dårlig energi og masse ferdig ting inni deg, men det er et eller annet sånn, den flokken med søsken samles, den vil jo aldri jeg kunne oppleve, og jeg tror ikke mine to døtre heller vil oppleve det. Og det er bare sånn, ja. Og det er sånn, den der, det er, oppdaget jeg for sent i livet at, ok, kunne man gitt barna sine, for man skal ikke være her som foreldre i så himmelens mange år, og man blir veldig lite mobil og funksjonell i siste, sredre år også, så har vi en søskenflokk. Verdien av det, synes jeg er ekstremt vakker, og alle som har det tror jeg vet hva jeg snakker om nå. Hvor fint det er å ha den biten der, og vite at den er der når foreldrene dine er borte. Jeg tror du er absolutt helt rett i. Og så er det spørsmålet hva kan samfunnet, jeg mener at samfunnet må tilrettelegge i større grad for at folk kan få flere enn to barn. Og at det er en interesse, jeg kaller det nasjonal interesse, men en interesse av at landet skal på en måte fortsette. Og den har jeg, og det var jo en fra MDG som kalte meg nasjonalist på grunn av dette. Nasjonalist, nasjonalkonservativ, disse ordene. Jeg er opptatt av det landet vi har. Jeg... Det er en ære, det landet vi har fått arve av våre forfedre. Og jeg tror på et konsept om utvidet demokrati, i den forstanden at vi må ta hensyn til de døde og de kommende i de beslutningene vi tar. Mange har det kommende aspektet, og det er jo folk på venstre siden og i miljøbevegelsen tenker jo til en viss grad om kommende generasjoner, men vi må også respektere Hvor de har kommet fra. Interessen til de som har vært før oss. Og det arbeidet de har lagt inn for det samfunnet. Vi har velferdsstaten vår, Norske Olje-eventyret. Herregud. Nigeria har jo like mye olje som oss. Mange flere mennesker, men de har ikke klart å forvalte de nærhetene like bra. Vi hadde ansvarlige, langsiktig tenkende mennesker som styrte landet vårt på den tiden. Arbeiderpartiet på den tiden. Det var et statsbærende parti. Det var et parti som tenkte på nasjonen. Jeg føler ikke at man gjør det i samme grad i dag. Har du en feeling at vi har fått oppnå en enorm velstand over en nasjonbygging uten sidestykke med olje, men til syvende og sist... Hvor ender vi egentlig opp med tanke på olja, med tanke på hvor mye penger vi faktisk har, hvor mye vi søler vekk, hvor mye vi faktisk bare ser på offentlig sløsing, ser på ting bare sånn, det spiller ingen rolle, 50 milliarder her, 100 milliarder der, togbane til 1 billion her. Det er skjødesløsheten med tanke på også sånn, som du ser i Sverige, hvor mye... - Hvor kort tid det skal til for å smuldre opp en kultur, en tradisjon. Riktet med oljen er også vår kryptonitt, tror jeg. - Det er nesten litt sånn poetisk ved det. Den store gaven vi fikk er det som ødelegger oss. Fordi Norge tradisjonelt sett, vi er jo et land av bønder, av småkortsfolk, av vanlige hardtarbeidende menn og kvinner. som måtte stå opp på morgenen igjen og gjøre en innsats. Og så har vi bare blitt, vi lever i en sånn kunstig verden. Så det er grusomt vanskelig, hva skal man gjøre? Det blir jo sånn som vi snakket om i stad, med disse Disneyland-ulvene. Nå skal vi skape oss selv kunstige utfordringer. - Da tenker jeg litt tilbake til forsvaret. At man iallfall har noen sånne plasser hvor man presses skikkelig, hvor man må offre noe for fellesskapet og gi tilbake. Så jeg er jo veldig tilgjengelig av værneplikten. Den smuldrer jo opp. Situasjonen endret seg etter den kalle krigen, man har ikke behov for like mange soldater i dag som man hadde da. Men jeg ser på det nesten som en videreføring av skolegangen. at det er noe alle bør være igjennom, menn og kvinner. Og selv om jeg kanskje forsvarer, endrer det seg at vi har en droneoperatør med. Alle må innom, alle må slite litt, og gi tilbake. Enten militærverneprikt, eller noe annet jeg er veldig opptatt av, og det er samfunnstjeneste. At man trenger folk i så mange aspekter av samfunnet, at man burde hatt en sånn ordning hvor noen gikk i militærtjeneste, noen gikk i samfunnstjeneste. Før hadde man jo siviltjeneste, men det var jo bare for sånne militærnekter og hippier og sånt. Men samfunnstjeneste, hvor man på en måte... bruker et år og gir tilbake, og blir satt inn i funksjoner rundt omkring hvor man har behov. Jeg jobber som lærer i skolen, og jeg har spurt kollegaer, det er mange lærere som slutter, hva skal til for at vi bare kan... Holder det gående bedre, gjør en bedre jobb, enten i skolen eller iblant sykepleiere. Flere hender. Hadde vi fått inn i hver klasse en eller annen sånn 19-20-åring som har en samfunnstjeneste, som er under veiledning fra en lærer, så ikke en sånn ufaglært lærer som man har mye ut av i dag, men som går inn og kan ikke du ta med deg han eleven, kan ikke du gjøre det, en assistent, rett og slett, så hadde det tatt av mye av jobben til læreren som står der, gjort det mye lettere å følge opp elevene, og gjort en bedre undervisningssetting. Det samme innenfor helsevesenet. Sykepleiere har ikke tid. Bare få inn noen hender til å avlaste. En, du gjør en plikt for samfunnet. Du gir tilbake etter 13 års skolegang. Vi får veldig mye gratis i samfunnet. Vi er så jævlig opptatt av alle rettighetene våre, men vi glemmer pliktene våre. og vi har ingen plikter mer. Alt er bare kreve, kreve, kreve. Nå ble jeg litt sånn engasjert. Men det er den pliktfølelsen som er borte. Og kunne man hatt inn for samfunnstjeneste, gi tilbake inn for helsetjenesten, skole, kanskje legeassistenter, fått det spredd utover hele landet, når man trenger folk, Så hadde det avlastet mye. Det hadde gitt disse menneskene en god erfaring. I første gangstjenesten, du møter folk fra hele landet. Du møter folk på tvers av klasse, bakgrunn, etnisitet. Du er sammen med en felles opplevelse. Det kunne man hatt i en sånn tjeneste, kanskje litt mindre grad enn det militære. Kanskje du hadde hatt to måneder med rekruttskole og opplæring og så ut. En annen ting du gjør er at du eksponerer folk for karrieremulighetene. Jeg har aldri tenkt å bli i forsvaret lenge, men jeg trives veldig godt, og da kan jeg gå inn i det. Sånn som det amerikanske forsvaret, det er jo helt profesjonelt, ingen vernepliktige, og de fleste soldatene der er jo folk fra lavintektsdeler av samfunnet som bare trenger noe. Kanskje man får det som alternativ til fengsel. Du rekrutterer på en mye smalere grunnlag, mens det norske forsvaret er mye breiere, og det er veldig sunt. Jeg tror du kunne rekruttert flere folk til å bli lærere, flere folk til å jobbe som sykepleier, til å jobbe i de plassene, hvis man hadde eksponert flere for det. Samtidig så kunne man tatt litt tak i dette her overutdannede samfunnet vi går imot, hvor alle sammen skal liksom ha en mastergrad. Ja, gøy, jeg har en mastergrad. Hva så? Bare fordi at man har en grad betyr ikke at man er smart. Og spesielt nå til dags, hvor stadig flere tar høyere utdanning, da går det inflasjon i disse gradene, og de blir verdiløse. Tenkte jeg også bare det at Den verdien av å sitte på et jobbintervju og at vi har arbeidsgiver, at vi får en kultur hvor arbeidsgiver er sånn, ok, du har hatt samfunnstjeneste ett år fra det var 19-20. Du hadde ikke fått jobb her hvis du ikke hadde hatt det. Har du vært ute og reist et år og bare vært og kost deg på oppsparmidler, arv eller noe sånt? Jeg har vært på Bali. Ja, ikke sant? Det er en språkreise her til litt noe vagt, den type. Det er ikke sånn vi har folk som faktisk gir noe tilbake til samfunnet, som har tatt den samfunnstjenesten. Jeg synes jeg er veldig god i det. Det aktualiserer litt de pliktene. Hvilken plikt vi har i samfunnet i dag, er det plikt å betale skatt. Betaler du skatt, så har du fengsel. Mange tenker gjerne at det holder jo, at man gjør sin plikt gjennom å betale skatt, men det er på en måte... Det er nesten litt sånn åndelig over det, at man skal fysisk gi noe tilbake da. - Av tiden sin. - Ja, av tiden sin. Vi har fått så mye gratis, vi har fått det samfunnet, og da bør man gi litt tilbake da. Og så... Så tror jeg bare man har gått av det, rett og slett. Ja. Amen. Amen. Så dette her får du inn i norske kulturen i løpet av, du er jo bare 30 år da, så du har jo rikelig med tid til å markere deg, men det er jo litt interessant at du ikke er sånn kjent eller eksponert enda da. - Jeg har prøvd meg litt i partipolitikken. Jeg har lært i større grad med erfaring å holde litt mer kjeft. Jeg satt i sentralstyret i sentrumrommet. Da var jeg på nasjonalt nivå. Da kom det opp saker som jeg bare, det mener jeg noe veldig hardt om. Så sier jeg det. Og så er jeg en veldig direkte person. som nok folk kan oppleve som ganske krass eller fintlig. Er du kjent med disse her 16 personalities testene? - Nei. - Myobriggs er en grov indeling i 1600-like personlighetstyper. Jeg har en type som er veldig direkte. Jeg mener ikke noe vondt med å være direkte og si hva jeg mener, men jeg har ikke mye til overs for ineffektivitet, for at det sløves. Jeg forventer at folk gjør en god innsats, i alle fall like mye som det jeg gjør. Jeg lar ikke emosjoner blandes så mye inn i meningene mine. Vil jeg våge å påstå, jeg blir jo engasjert i ting, men når jeg gir tilbakemeldinger eller sier hva jeg mener om en sak, så kan det oppfattes som veldig hardt. og uten at det egentlig er intensjonen. Jeg vil bare si hva jeg ærlig mener. Så jeg måtte ha lært litt at kanskje det beste å ikke si så mye ofte, holde seg litt tilbake igjen, hvis man skal overleve politisk. Derfor ble jeg litt redd når denne saken ble så stor. Jeg tenkte at nå kommer folk til å kaste meg ut, eller dette var for utbyggende. Nei, men jeg tror det er jo flere sånne ting du oppgir, så både får du tykkere hud, og jeg tror du høster veldig mye respekt av at man står rakrygget i det, for det er sånn, ok, men dette her er jo litt det man, det vi kanskje ser litt for lite av politikere, at det er den der sikkerheten - Dette blir litt sånn hardt å si, men den sykemeldingkulturen, den undervikenheten du ser i byråkratiet, i sånne offentlige selskaper hvor lederen ikke sitter på sånne syke direktørposter, aldri stiller opp i media og bare gjemmer seg hele tiden. - Ja, men det er litt media da også, fordi at media skal alltid ta politikerne, for den minste sak. Da får du feiger, da får du unnvikende politikere, da får du politikere som ikke vil svare på ting. Jeg vet jo at hvis jeg svarer litt sånn krasse eller litt veldig rett fra leveren, da blåses det opp, og så er jeg public enemy number one, og så får media klikk på det. Det er det med media, man skal ikke ha kontroll på media, det er jo det biten at du... Det er den fremstillingen som er så utrolig, i bunn og grunn journalisten, og så på en måte desk-innovasjonssubjektive vinkling av den setningen, eller den teksten som blir skrevet. Så det eneste du får... Du kan være sikker på at tingene din kommer fram er en uredigert kronikk, hvis du får den helt tatt igjennom, eller faktisk en podcast. Det gøye med disse kronikkene som du nevner, er at du kan gjerne få kronikken uredigert, men du velger gjerne en overskrift, som kan være den mest klikkbeidskapende. Og jeg hadde en, det var en lærdom. For lenge siden, jeg skrev en kronikk om monarkiet. Jeg er tilhenger av monarkiet, jeg er tilhenger av tradisjoner. Jeg er tilhenger av tanken om at tradisjoner kan være litt irrasjonelle, men at de funker, de har en funksjon, vi kan ikke bare fjerne dem. Så jeg skrev en kronikk pro-monarkiet, og da skrev jeg en sånn bisetning. at jeg er sikker på at hadde man hatt en folkeavstemning om monarki i dag, så hadde det fått tilslutning. At folk flest er for monarki. Og hva ble overskriften på den artikkelen jeg skrev? Ønsker folkeavstemning om monarki. Og da tenker du de som ikke leser artikkel, som bare leser overskriften, jeg hadde jo folk som var helt enige med meg, som skjelte meg ut. Ja. Men da har jeg lært av det, så jeg legger alltid inn litt spisseting i artiklene mine, for da vet jeg at det er antageligvis det de trekker fram, og så kan jeg få folk å skjønne hva det går i. Det er den risikoen at du vet ikke hvordan det blir fremstilt, spesielt hvis du er en som liker å herje litt med journalister og krig litt med dem. Men vi kan se for oss at Asle Toye likte vel sikkert den kronikken han har gått av. Det kan godt være. Jeg liker veldig godt Asle. Jeg kan nesten fortelle at jeg har et godt forhold til han. Jeg synes at han er en av de mest intelligente mennene vi har her til lands. Han er en god frontfigur for konservatismen. Han klarer å ta tak i spørsmål som innvandring, klima og mange ulike ting på en måte som er vennlig og som folk aksepterer. Jeg ble ganske starstruck ved Asle tøyet i 2015. Da fikk jeg bokknapp av en kompis, Jern Burøy, og jeg hadde aldri hørt om han før. Den kompisen min ba, jeg har lest den her, dette vil du like? Blir sånn, blown away, denne mannen her må jeg møte, han vil jeg bli venn med. Da gikk jeg inn i sentralstyret, satt i sentrumdommen, og jeg skulle på Arndalsuken, Du kjenner vel til politikerfestivalen. Vurderer å ta en tur neste år og bare lage noe faenskap der. Det hadde vært morsomt, det kan jeg blitt med på. Da fordelte vi debatter. Noen må gå der, noen må gå der. Jeg gikk gjennom skolepolitikk, og så var det gjennom forsvar, og der skulle Asle Tøye være med. Da tenkte jeg, jeg har lyst til å bli kjent med han. Og det er litt igjen til min personlighet. Jeg har litt en sånn måte å lage strategiske mål og jobbe mot dem, på en kanskje litt sånn kynisk måte. Så jeg bestemte meg, jeg skal på andre uken, jeg skal bli venn med Asle Torge. Og så kommer vi til den debatten. Forsvarspolitikk, det var meg, Asle, og... en del andre politikere, samt en gammel general som heter Sverre Diesen. Og Sverre Diesen er veldig opptatt av det motsatte av meg, høyteknologisk forsvar, jagerfly, heimeverden er ikke så viktig, ikke så mye boots on the ground, men forsvaret anno 2008, der man skulle. I alle fall, Asle kommer på den debatten, Sverre Diesen har ikke kommet til den nå, alle går bort for å snakke med Asle, Fokker sjansen. Og så blir bare Asle borte da. Og forsvinner. Og så kommer Sverre Disen, og så sitter alle i panelen og venter, så bare Asle ble helt vekk. Og så kommer han liksom vramlende inn i rommet, og bare, nei, beklager at jeg var borte. Det sto et bord i det andre rommet, her ved siden av, som hadde stått i London under 2. verdenskrig. Og det bordet, det var der man hadde planlagt innsatsen til den norske handelsflotten. Han har stått og sett på dette bordet og tatt inn inntrykkene. Skikkelig der da. Og så går debatten sin gang. Jeg får mye kjeft av Sverre Disen for å være senterpartipolitiker. Jeg vil gå tilbake til Napoleons tiden. Jeg siterte en brittisk adelsmann og jeg så at Asle nikket og han har kjent det. Det var stemning. - Det jeg siterte var en som heter Lord Palmerston, og jeg sa at "We have no eternal allies, no perpetual enemies, our interests are eternal and perpetual, and those interests it is our duty to follow." Saken er altså at vi kan ikke bare tenke sånn kortsiktig, bygge ned forsvaret nå, fordi vi har en evig plikt å forsvare landet vårt uansett hva som måtte komme, så vi må opprettholde en viss beredskap. I alle fall, Asle likte det. God stemning, debatten er ferdig, alle går for å snakke med Asle igjen. Da tenkte jeg, ok, jeg bare sneik meg ut, jeg gikk inn i naborommet, så satt jeg og så på dette flotte bordet. Så var jeg asleferdig og snakket med de andre, så er han på vei ut, og så bare ser han at jeg står og ser på det bordet, så stopper han opp, og kommer han inn og bare, hei, flott innlegg du hadde, og så står vi og snakker med dette bordet kjempe lenge, og så venter vi opp i et trask rundt i Arendal sentrum, så spør jeg han, kan jeg få lov å legge deg til på Facebook? Så var det mission accomplished, og så har jeg hatt en god turn om Asle, og hatt han meg på en rekke senterpartiarrangementer, og andre arrangementer. Sånn er det her. Jeg vet ikke om jeg skal gå så mye inn på det, men jeg stiftet en konservativ studentforening da jeg gikk på universitetet i Oslo, og det var tanken at det skulle være en paraplyorganisasjon for konservative i senterpartiet, KRF, Høyre Fremskrittspartiet, en sånn drikkeklubb rett og slett, bare hvor vi kan sitte sammen og snakke. I kjestefidmøbler og... Ja, vi fant gjerne litt sånn mørk pub med dype stoler og liksom... Det er kjempegøy. Jeg er jo ikke der lenger, jeg er jo ikke student lenger, men den organisasjonen levde jo videre og har klart seg, og jeg har aldri hatt så heftig diskusjoner, for vi hadde katolikker som var knallharde på den ene ting, vi hadde sånn liberal-konservative fra Høyre som var liksom der, og noen nasjonalkonservative, det var sånn heftige diskusjoner da, skikkelig god stemning. Ja, og da fikk vi inn en rekke ulike foredragsholdere, blant annet Asle da, den foreningen lever i beste velgående nå. Og de har lokallag i Oslo og Bergen og Stavanger og Tromsø til og med. Og de har hatt noen arrangementer hvor de liksom, de er liksom, de er unge. De er litt, de er mest menn. Litt sånn hare på sakene sine. I differanse til, på en måte, DKSF, som er den konservative studentforeningen, sånn unge høyre studenter som har liksom sånn sjampanjesmaking. Mens de arrangerte debatter om hvorfor det finnes flere enn to skjønn. Og fikk motdemonstrasjoner. Ja. Ja. Så det er moro, de klarer seg, de har hatt noen internasjonale møter, og det er morsomt å se at det frøet jeg plantet da, med noen andre i 2017, har vokst. Du nevnte Ungdomspartiet her i sted. Var det Espen Goffing som sa det? Jeg husker ikke, jeg tror det var Espen. Er det ikke på tide å bare avvikle Ungdomspartiet nå, du? Med argumentet da? Vi flasker bare opp en gjeng med politiske broilere som blir sånn ekstremt strømlinjeformet av den partipolitikken som kommer fra toppen. - Jeg hadde mine år i sentrum ungdommen, og jeg synes det var en veldig god skole å gå, fordi mye av det du gjør er jo rett og slett trening i politikkutforming. At man trener på å lage et partiprogram, man trener på å ha vedtak og debatter og diskusjoner, og du møter folk fra hele landet. Jeg har jo venner i hvert eneste fylkeland, jeg har vært i alle fylkene i Norge. Ja, faktisk til og med med Romsdal, det var en kort tur, mye gjennom senterungdommen. Og du merker jo også at folk som har gått litt i ungdomspartiet, man er kommunestyremøter, det å ha møter, man er litt mer trent, og man kan gjøre det litt mer profesjonelt da, så det er jo en fordel. Men det er et problem definitivt at folk bare går disse partiskolene. Da kommer du inn, kanskje du blir ungdomspartileder, får ikke hele tiden å ta en utdanning, du får en jobb på Stortinget, rådgiver for et eller annet, har du flink med mediekommunikasjon, og så baller det på seg. Og så blir det jo en sånn politisk elite. Det finnes jo en politisk elite i Norge, det er ikke noe tvil om det, den ser du i Arndalsuken. Norge er et lite land, det er kanskje ikke mer enn par tusen mennesker i den medie- og politiske og regjeringslivet eliten. og man blir ganske tette med hverandre, og en ting jeg merket da jeg var i ledelsen av senterungdommen, er at man er jo på turer med andre partier, ungdomspolitikere, man blir liksom tatt med på sånn smøre helger hos ulike organisasjoner, og det er jo gøy, men så omgås man hverandre da, og jeg så en ting som jeg synes det var at toppskikte ble ganske likt hverandre, det ble liksom en lik politikerkultur på tvers av partiene, og da hadde man et sånn tydelig eksempel på det, da jeg begynte i senterungdommen, Da var det ledelsen av Ungdomspartiet gikk inn for brandfakkel og avviklet pelsstyrneringen. Det kan man mene mye om, og det er en helt annen diskusjon. Men det var i hvert fall ikke noe man hadde noe støtte for i grasroten. Jeg tipper at det kom fra at det hadde vært en behagelig ting å mene sammen med alle de andre ungdomspolitikerne. Nettopp, ja. Og de tappte jo den saken så det sang. Ungdomspartiet var jo helt uenig, og de tappte den. Men jeg synes det bare stod som et sånn tydelig eksempel på forskjellen mellom elite og grasrota. Det er jo noe som er helt usynlig for de aller fleste av oss, som er jo sånn, som Sanna Saroma skrev jævlig bra på Facebook i dag, om fylkespolitikere, synes jeg. Men hva er det du skriver her? «Det er sykt mange folk som lever av noe så meningsløst som fylkespolitikken. Fylket er en fantastisk leke og gravplass for gamle ordfører og stortingspolitere som ikke har klart å gi slipp på den politiske karrieren. Et dalende politisk virke avrunnes med utmerket bevertning og fete godtgjørelser i fylket. Hvorfor slippe inn de yngre når man selv føler at man har fortsatt så mye å bidra med?» Og for all del, i fylket behøver man ikke bidra så mye heller. At hele fylkesnivået fremdeles eksisterer som et folkevalgnivå skyldes fylkespolitikerne selv. De er inkorporert i tunge verv i sentral- og landstyret i alle partier og sørger for å bevise hvor viktig nettopp deres arbeid er. Sannheten er at ytterst få hadde merket noe om landet ikke hadde hatt en eneste fylkespolitiker, naturligvis med unntak av fylkespolitikerne selv. Det var en kraftsalve for å være finsk ven. Jeg elsker henne da, men det er som... Hva er det egentlig fylkespolitikere gjør og driver med? Jeg er ikke fylkespolitiker, jeg er nylig valgt kommunepolitiker. Så da vet du kanskje hva fylkespolitikerne driver med? Litt grann, ja. Jeg har mange venner som er fylkespolitikere. Jeg synes det har en viktighet, for det koordinerer jo en rekke tiltak på fylkesnivå. Veibygging er jo et fylkespolitisk ansvar, i stor grad. Det kan man ikke overlate bare til kommunen, og kanskje heller ikke til staten, jeg er litt usikker på det. Det er jo tannleger jeg også er enig i, og det er jo litt merkelig. Kritikken var jo sånn at Akershus trenger ikke 26 politikere på full lønn. Har de såpass mange? Det er litt absurd. Jeg hadde kanskje heller hatt noen flere fulltidslønnere på kommunalt plan, men jeg skal liksom melde min egen kake da. Fordi det går jævlig mye tid til møter og til liksom politikk. Det skal jo ikke være en sånn flott ugler du hadde. En sånn fulltids, hva skal vi si, jeg vil heist unngå profesjonelle politikere. Og så for min egen del er jeg jo lærer, så jeg blir jo frikjøpt for å gå på kommunestyremøter og sånt. Så jeg går på en måte i null og kanskje får en godt gjørelse på 600 kroner for et møte, men det er jo ganske mye møter i fortkant, for du må få ankre vedtak i partiet, du må koordinere, det er mye ting. Men på fylkesnivå, fylken er viktig. Hvor kommer ordet fylke fra, vet du det? Men det må du belære meg. - Ja, det skal jeg belære. Nå skal lektor Jordahl komme fram og gi litt informasjon her. Fylke, det er jo et gammelt nordent ord. Fylking. - Ja, det stemmer da. - Det brukes i mange plasser. AUF, hva står det for? Arbeiderpartiets ungdomsfylking. En fylking, det var en herrenhet, en militærenhet, som var de frie mennene som møttes til fylking, men det skulle gå i strid. Og hver fylke, sånn historisk sett, var på størrelse med en sånn militær enhet. Og de har jo en god del det. Fylkesnivået ser jeg kanskje på som viktigst for at det forvalter en kultur og en tradisjon. Det er noe eget for telemarkinger, det er noe eget for hordalendinger, noe ekstra eget med bergensere, og trøndere og de forskjellige gruppene. Vi har jo hatt borgerkrig i landet vårt på 1200-tallet mellom disse gruppene. og heldigvis ikke så mye mer ut av det, men for fylkesnivå anser jeg det som en viktig kulturbærer. Jeg vet ikke nok om alt hva de gjør politisk, så kunne jeg uttale meg så grådig mye om det, men jeg tenker at det er et nødvendig nivå, så jeg er ikke helt med om man skal avvikle det, for hva hadde det blitt da? Større kommuner, Senterpartiet vet du, vi skal ikke ha noe kommunesammenslåing. Frivillig kan det funke, men... Jeg mener at en styrke med norsk demokrati er at det er små avstander mellom folk og politikere. Det har jeg merket med inboxen min. Også lokalt, folk ringer jo til meg og andre og vil fortelle saken sin, og jeg synes det er positivt. Men på fylkesnivå, det er viktig kulturbærer og det er en viktig institusjon for å samkoordinere fylket. Nei, unnskyld, de ulike kommunene da. Men om det er nødvendig å ha såpass mange fulltidslønnere politikere på fylkesnivå, Kanskje ikke, kanskje litt flere på kommuneplan. Det er jo noe som er gærent når man ser Banu Nord, og tenker sånn, oi faen, de har mange fulltidslønner av folk, toppledere. Ja, og lønninger til politikere er jo en sånn inflasjonssak nesten. Jeg husker ikke hva stortingslønnen er nå, men for en vanlig stortingsrepresentant, kanskje du kan sjekke, jeg tror det er 1,1 millioner eller noe sånt, En god lønn. Og ta for min egen del da. Jeg kan bare ta min bakgrunn. Jeg har en bachelor i administrasjon og ledelse. Jeg tok den fordi jeg tenkte jeg kunne gå tilbake til forsvaret kanskje. Og så tok jeg en master i statsvitenskap. og et årsstudium i historie, et årsstudium i engelsk, det tok jeg samtidig. Så jeg var ikke noen sånn evig student. Siste semesteret mitt så hadde jeg 75 studiepoeng, vanlig semester er 30, så det var ganske intensivt. Og så har jeg pedagogikk for å bli lærer. Den beste muligheten jeg har for å ha millionlønn, er å bli stortingspolitiker. - Selvfølgelig kunne jeg kanskje jobbet i bedrift som myndighetskontakt eller noe sånt påvirker eller hva det måtte være, men det er liksom det der man har muligheten for sånne som meg. Så hvis det er noen private bedrifter der ute som har behov for en litt frittalende kar som er flink til å få gjennomført ting, hit me up, men annet enn det, så det blir veldig ledende da. de landingene øker. Hva synes du om politikere som utnytter sin politiske erfaring og fartstid og skal vi si også innpass i politiske miljøer med å gå rett til lobbyvirksomhet og til konsulent PR-byråer som First House og så videre? Ja, men man kan jo si at, jeg spør om det er etisk riktig og sånt, men Det gjør du ikke. Nei, men ta fra deres perspektiv igjen. Hva er det politikere er flinke på? Det er networking. Det er en viktig egenskap å komme seg opp og fram. Det er det å få gjennomslag for ting og jobbe fram løsninger. Unnskyld, jeg synes nå det er ganske naturlig at mange... Hva annet skal de gjøre da? Når du har vært politiker hele livet ditt, du har jo ingen annen arbeidserfaring. Det enkelte statsrådet nå, Kjersti Toppe for eksempel, hun er jo utdannet lege, og seksbarnsmor, imponerende dame. Men hun har jobbet på Stortinget, jeg vet ikke siden, 14 år, kjempelang tid. Det å gå tilbake til å bli lege etter det, Da må du få frisket opp utdanningen din, du må gjøre ganske mye. Hun har jo en utdanning, mens det er mange andre som har en, sånn som meg da. Hva skal de gå til? Det er på en måte en naturlig mulighet, men jeg synes det er veldig negativt at man har sånne firmaer som forsøker å påvirke sånn som de gjør. Men politikerne har jo en viss erfaring man får fra å leve det livet og holde på med det der, som har jo en viss nytte, også for bedrifter. Det er jo en ekstrem nytte for å komme seg inn i, og så få landet avtaler, få innpass til visse byråkrater, til politikere, komme frem til de riktige møtene og få Og det greiene der synes jeg er ganske spesielt. Man kan si sånn, hva skal politikerne gjøre etter at de har vært her? Jeg er bare sånn fra toppen av hodet. Hver politiker som har vært et stortingsrepresentant er stort sett ganske flinke til å snakke for seg. De har ganske mye erfaring med hvordan norsk politikk og hvordan landet fungerer. De kan bli samfunnsfaglærere. Du leste meg rett her, det å bare bli lærer. Jeg tror enhver stortingspolitiker ville vært i god stand til å bli en norsklærer, samfunnsfaglærer, altså på et ungdomsskolenivå, videregående nivå, barneskolenivå, kanskje på universitet, høyskoler. Det bør være nok av skolestandard av nyttefunksjoner. Er det et sted vi faktisk kunne hatt stortingspolitikere eller gamle pyrrogater til å komme inn og gjøre nytte? Det vi snakker om det samfunnsaspektet her et sted, så er det det å gi tilbake til samfunnet for å være i form av et læreryrke. For eksempel. Det finnes mange ulike måter å bli lærer på i dag. Men kanskje man har hatt en egen sti for ekse stortingspolitikere. Men jeg skal ikke forsvare at folk går til mediehus, eller mediehus, eller hva heter det, påvirkningsbyråer og bruk... lobbyistbyråer, det synes jeg ikke noe om. Jeg synes man burde hatt en god karantene på ikke å ha noe innblanding der etter man har vært politiker. Jeg synes at man som politiker bør være forsiktig med omgangen med de grupperingene. I USA, det er jo på en måte en av de mest korrupte landene, men man har jo bare legalisert korrupsjon gjennom disse lobbyinstitusjonene og donor og sånt, så det synes jeg ingenting om. Men jeg tenker at for politikerne sin del, og de man stemmer fram, så å være politiker bør aldri være din primære din primær funksjon, for da er du så jævlig redd for å tape den. - Jo, jo, det er greit nok. - Men da blir du feig. - Jo, jo, det er greit nok, men det er jo hele problemet at når du får det, det er ikke så veldig ulikt en idrettskarriere hvor du står på pallen, du har publikum, du har fans, og så skal du gå tilbake til en A4-hverdag etterpå, som er en jævlig vanskelig overgang for de som skal si toppidretøver, og det er sånn det er, men hvis du er stortingspolitiker og er vant med, du er søkelys, du har masse sms'er, folk som vil ha tak i deg, du skal... Media påverkner deg. Media, du blir invitert som skal være med i debatter, du er på TV, du er på radio, og så bare sånn... Det blir en sånn below my pay grade feeling av å gå tilbake til en ungdoms... En helt vanlig lærerjobb. Og den der, tror jeg bare sånn, da er det penger som rår. At du har tilegnet deg et status, en oppmerksomhet, eksponering og et inntektsnivå. Så bare sånn, ok, men jeg har jo lyst til å beholde. Dette er jo litt meg nå. Ja, og det er det at man verner seg veldig om det. Og da blir det å være politiker et yrke. Og ikke en sånn... mer edel motivasjon. Og da tror jeg man får den feigheten, sånn som jeg kanskje har merket da, at man ikke tør å si det man faktisk mener. Man må helst bare sitte stille i båten og overleve neste lokalvalg. Og få tilstutning fra partiet ditt. Så jeg tror man får mindre frittalende folk av det der. Ja. - Men hadde du hatt maks åtte år på tingene, for eksempel? - Kanskje, kanskje ikke. - Hvis du har fire år til, da må du ha super mange stemmer. - De som virkelig har makt i Norge, som er en ting man glemmer, det er nominasjonskomiteene til de ulike partiene, de som setter opp forslag til listene. For det er en vanskelig ting å endre på. Man kan benke, og jeg har forsøkt det lokalt før, Det er vanskelig. De setter på en måte standard, eller ikke standard, men de setter på en måte premisser for diskusjonen og for hvem som skal få innflytelse. Og det er gjerne en komitee som er satt ned av den rådende maktposisjonen. Så politiske partier i sin essens er ekstremt konservative organisasjoner i forstanden at de ønsker å verne om status quo. Det er totalkontroll fra toppen, veldig sånn top-down-typing. Og det er en forskjell til amerikansk politikk, så man kan si mye negativt om det. Men det er det at i USA... så kan i hvert fall hvem som helst i teorien måtte stille til valg og kjempe om en plass. Problemet der er at du må jo være rik for å gjøre det. For du må ha pengene. Men det leder meg til et spørsmål, hvis jeg tenker på sånn, kan ikke du sørge for en eller annen gang i din politiske karriere at jeg i hvert fall, Asle Tøye og jeg, i teorien kan stille til valg som oss selv? Asle og Wolfgangs parti for å fjerne... Nei, jeg kan ikke være på samme parti som Asle. Det er en del konfliktene linjer der. Men man kan jo stille lister, enkeltpersoner. Jeg vet ikke om det kan være enkeltpersoner, men hvis det er et visst antall... en navn på en liste, men man kan jo lage egne lister og stille til valg. Det kan man jo gjøre, du må bare få en rekke underskrifter. Ja, det er en terskel der. Du har skjønt av de som har etablert partier at den terskelen blir vanskeligere. Det er papirforskning, papirunderskrifter. Nå vet jeg ikke hvordan det er i andre europæiske lande, men i Nederland er jeg ganske sikker på at det der er det med Gerd Wilder som stiller som en person. Jeg skjønner at du løper en viss politisk risiko også. Han har jo også andre navn på listen sin. Han er jo one man show. Han er vel eneste medlem i det partiet for the Freiheit, det var det heter. Det var jo noen greninger, noen som prøvde noen lignende i Norge da. Ja, jeg vet ikke om vi skal gå mye inn på de der. Det er bare sånn der, jeg skjønner jo at den politiske risikoen av å åpne opp for noe sånt, for å få en islamist til å stille seg som en egen parti, og bare få en hel sikkerhet sinnssyk valgperiode, som på en måte ville bare skape en veldig skjevhet i en kommunepolitikk for eksempel. Det ville jo snudd ting på hodet. Men i kommunepolitikken så har du mange bygd lister, der er det barrieren ganske lav for å lage en liste og prøve å komme seg inn. Men hva er forskjellen på å lage en liste og og kunne stilles som privatperson? Det må jeg nesten undersøke litt nærmere. Det kan være at det er et krav om antall personer på listen, men det tror jeg egentlig ikke det er. Det var en hendelse nå i kommunevalget hvor Fremskrittspartiet fikk flere stemmer enn i et eller annet lokale kommune, hvor de fikk rett på flere plasser enn det de hadde folk på listen. De hadde rett på seks kommunestyre representanter, og så hadde de tre på listen. - For ikke å ha gitt ut dobbelt makt. - Men det ble fordelt videre. Det kan jo sikkert gå. Ta Anders Lange, stiftet av Fremskrittspartiet. Det var jo en one man show. Anders Langes parti får lavere skatter. Jeg tror det er sikkert mulig å gjøre det. - I teorien hadde det ikke vært ikke direkte demokrati, det er noe litt annet, men en sånn soft versjon av det at, er dritt lei av bompenger og at elbilene får kjøre i kollektivfeltet. Jeg stiller til valg i Bærum for å fikse det og kun det. Det er min eneste sak, kjernesak, og det jeg stiller på lovkost, hvis du har en, stem på det. Du hadde jo blitt valgt inn hvis du hadde gjort det. Men kan jeg gjøre det? Jeg må sikkert lovverke. Tenk at det er så komplisert, vi vet jo ikke helt hvordan man går frem. Jeg har jo ikke gjort det før. Jeg gruer meg til Dagsnytt 18 nå. Hahaha! Vi sier at det er krav om å ha fire personer på den listen, hvis det så var tilfelle, så bare får du deg selv og moren eller faren. Men jeg tror at du kunne nok definitivt ha stilt en liste og stått på torg i bærum og fått de sikkert 500 underskriftene du må ha for å stille lokalvarer i kommunen eller et sted, hva kravene er. Og så kunne du gjort det, og du hadde blitt valgt inn, sikkert, fordi folk kjenner deg, og du har en enorm plattform. Det hadde vært veldig morsomt. I Norge da, på Stortinget, så er det jo sperregjense på 4%. Nederland har ikke det, og det fører til at de har jo et fluss med ulike partier, Det er stor variasjon i hvilke partier som er innvalgt i, jeg vet ikke hva det heter, parlamentet der, riksdagen eller whatever. Mens i Norge er det betydelig mer stabilt. Det er omtrent de samme 8-9 partiene fra år til år. Og så av og til kommer det noe nytt. MDG klarte å klare seg over Sperrig Jensen. Jeg har tro på at det der Industri- og næringspartiet kan få til noe sånt. Jeg synes de gjør en veldig... De har tatt lokalpolitiker fra Senterpartiet. Jeg ser i min vennekrets, eller Facebook-venner, at det er folk som før var Senterpartister som plutselig har blitt med der, og jeg tror det er kraftsaken. Ja, jeg er jo gæren. At det ikke våkner opp, at nå ser jeg at det skjer ting på kjernekraft- biten, men at det blir sånn, hvis INP får ha den alene til neste... Altså, det er så... Folk Energi er komplisert, men den kjernekraftbiten, den er så tiltalende i alle demografier, og folk skjønner det, og jo mer som kommer fram... Jeg er helt tilhenger av kjernekraft. Og det dummeste Tyskland gjorde, var jo å begynne å legge ned de kraftverkene for å miljøpartien i landet sitt. Du kan si mye om Trump, men han sitter der i FN og bare «Germany has made themselves dependent on Russian gas». Og så sitter de og flir lera vann. Ja, jeg husker det. Det klippet er jo helt legendarisk. Miljøvannet fikk jo en fryktelig god sak i den emosjonelle panikken i kjølvannet Fukushima. Hvor mange døde der? Ingen avstråling. Nei. Og Norge med vår geografiske posisjon og vår geopolitiske posisjon, vi er et perfekt plass til å ha kraft, kjernekraft. Gjerne i samband med vannkraft. Jeg synes det er veldig fornuftig at vi har... Det er en av mine favorittord. er heimfallsretten. Det er den loven som kom, som sikret norsk nasjonal eierskap over vannkraftverkene våre, da de ble bygd ut av tyske ingeniører på tidlig 1900-tallet. Så man måtte ha noe lignende. Det er tilbake til at man tenkte i de lange linjene, de skal ha eierskap til dette, og det er trygghet for landet vårt. Men i stedet for skal vi lage disse vindturbinene, som tar beslag på enorme mengder natur, Store naturengrep, det ligger veier overalt og her og der. Og i Senterpartiet så er det litt delte meninger om det. Var det skyldes nok mest at vi er et grunneierparti? Det er mange som har store arealer. Og hvis du har en stor areal med skau som du ikke kan hogge, det er langt oppe i guk, men du kan få vindmøller der, det er business. Så folk tenker kanskje litt sånn. Men samtidig er det også et sterkt naturvern-element. Dette kommer på dypere ting, vi kan holde på lenge, men et folk er jo formet til dels av naturen sin. av den naturen vi har rundt oss. At vi har vokst opp i et land med store fjell og dype elver og fjorer, så vi har blitt litt oppsplittet. Vi har så mange ulike dialekter, det skyldes naturen vår. Naturen er nesten en heldig plass, synes jeg. Det er ingenting jeg liker bedre enn å sitte opp på en fjellhøyde og bare se utover, og føle at du har mestret noe med å komme deg opp dit. Naturen er noe vi ønsker å forvalte til våre barn, men i stedet for skal vi bygge ut disse monstergreiene som tar beslag på såpass mye område, som ikke er så grusomt effektive, og som produserer energi når man ikke har denne debatten har jo tatt med mer sakskyndige mennesker enn meg Ola Spjørnes og Jon Hustad som kan det der så mye bedre der har vi mye kunnskap men kjernekraft det må man kunne satse på og igjen tilbake til den grunnleggende saken at vi bør være energisjølvforsynte Men så har vi jo gått inn i disse avtalene. Eiser, som Jens Senterpartiet var veldig sterke motstandere av, Fremskrittspartiet, not so much, de har endret litt posisjonen der. Kan Senterpartiet få oss ut av Eiser? Det er vanskelig. Vi har på en måte gått inn i en hengemjøl ved at vi har offret den kraftsaken, og nå forsyner vi Tyskland og andre steder regionale store makter med strøm. Og sett fra vårt nasjonale perspektiv, og med nasjonal så mener jeg politikk som tar utgangspunkt i hele nasjonens interesse. Nasjonens beste, Norge, folket, langsiktet. Fra våres nasjonale perspektiv så er det naturlig at vi tar den eierskapen tilbake. Fra Tysklands perspektiv så er det et problem. Kortsiktig ja. Men på lang sikt også vil det et argument på hvorfor skal dere trekke tilbake til strømmen. Det er for vår egen selvforsyning og sikkerhet. Vi er et lite land. Vi har ikke den stormaktmentaliteten. som tyskerne, engelsmenn og amerikanerne har, hvor deres interesser går gjerne litt utover egne grenser, som får i vareta den tilgangen på ren og strøm fra Norge, så er det jo forståelig at tyskerne hadde presset oss på en eller annen måte for å unngå det. Og det er innenfor deres nasjonale interesser. Og bare sånn inn på nasjonalstaten og kaller det nasjonalisme eller hva det er. Så jeg ser et veldig tydelig forskjell på det å være fedrelandskjær, glad i landet sitt, og det å være nasjonalsjovenist. Du er glad i familien din fordi det er din familie, ikke fordi du mener at din familie er så mye bedre enn alle andre. Og jeg mener at vi som politikere som har et sånt perspektiv, hvor vi varetar våre interesser, men det Det er litt sånn kardemommebylov. Du kan være grei og snill og få gjøre hva du vil. Ikke plage andre, det er det. Vi må jo vare av våre interesser så lenge det ikke går utover andre i for store grader. Men den kraftsaken er vanskelig, og hadde jeg kunnet bestemme, så hadde jeg sagt at vi må kutte de kablene der, og vi må ivareta energisikkerheten til vårt land først, og så kan vi ved overskudd gjerne selge ut og sånt. Men det må være først og fremst å ivareta interessene til vårt eget folk, vår egen industri, egen næring. For det Før i tiden, man hadde jo en stor satsning på å bygge opp industrien her til lands. For 50-60 år siden. Eller hva er det folk jobber med i dag? Nå hopper jeg litt frem og tilbake. Men hva er det folk jobber med? Jo, de er konsulenter, de er sånn snikksnakke, okkupasjoner. Podcaster. Ja, podcaster. Hva gjorde forfederne våre? De lagde stål. Det var jernverket på Ulefoss hvor man produserte stål. Man gjør det fortsatt i dag, mindre grad enn før. Sender ut komlokk til hele verden, i hvert fall Nord-Europa. Men man lagde noe av ekte verdi. Men Vi har klart å vare til interessen til næringslivet, til industrien skikkelig nok. Vi har solgt ut kraften vår, og de som fortsatt opprettholder industri her i lands, de gjør det jo nesten av en sånn ... Det er spørsmålet hvor lenge de kommer til å gjøre det. En grunn til at jeg valgte Senterpartiet og ikke Høyre, er at jeg oppfatter Høyre som et parti som kanskje i første grad forfekter næringslivets interesser, Det er bra at noen gjør det, men jeg mener ikke at næringslivets interesser skal være de styrende interessene. Jeg tenker det er et nasjonalt perspektiv, hele landet, som bør være det styrende. Det er et sentrumsperspektiv, ikke venstresiden som kanskje er mer opptatt av klasse, iallfall tradisjonelt sett klassekamp, arbeidere mot overklass, proletariatet mot borgerskapet, eller opptatt av diffuse globale spørsmål. Hvor var det jeg skulle? Vi må i alle fall anerkjenne viktigheten av næringsliv og industrien, for det er de som tjener pengene som muliggjør, sammen med oljenæring og alt det der, det samfunnet vi har. Amen. Igjen. Nå er det nærmere oss tre timers kjølmerke her. Vi kan jo begynne å... - Å gå inn for landing. - Å gå inn for landing. - Det må ikke være for langt podcast, for da hører heller ikke folk på det. - Hvis vi plutselig kommer med alle de gode poengene etter tre timer nå, så er det vel en, jeg skal gjette det, kanskje 18-20% som henger med helt til slutt. Hei til dere. - Vi burde begynt, kanskje jeg kan komme igjen en gang, og så kan vi snakke litt mer om andre saker. - Skal jeg komme med en liten hønsj? - En hønsj, ja. - En liten hønsj på slutten her. Jeg tror du kommer til å bli en sånn ny podcast-favoritt. Tror du det? Jeg tror det faktisk, ja. Jeg tror det er en slags merkelig hybrid av en litt snillere Ola Spønes og en litt mer, skal vi si, våp... Nei, skal vi si... Asle Tøye. En snill Olavsburnes og Asle Tøye. Asle Tøye er et av de snilleste menneskene jeg vet om da. Men kanskje litt mer politisk enn Asle Tøye, for jeg vet at han holder seg mest til de overordnede ideene. Men jeg synes man bør klare å kombinere en filosofisk tilnærming, en langsiktig tankegang, med også ren politisk handling. Ja. Ja, så vi får nå se rett og slett. Vi må få se, ja. Så må vi jo heie på det. Nei, det skal vi ikke gjøre. Det er ikke noe sånn type ting der. Jeg skal i Dagsnytt 18 i kveld, og jeg føler at dette har vært en veldig god forberedelse på det. Ja, du synes det? Ja, vi får se hvordan det går. Dette har vært en veldig vennlig plass å være. og jeg har stor trivelse å være her og snakke sammen. Hyggelig. Og jeg går inn i løvens hule senere, og jeg angreper jo media, så jeg tipper at de kommer til å kjøre på. Men da er det bare å ta på seg tweed-rustningen sin, og være sikker i sin sak, og så får vi se hva de andre har å si. Hva slags bokserstørrelse bruker denne senterpartipolitikeren her da? Unnskyld, hva slags bokserstørrelse? Bokserstørrelse, ja. Sånn handsker eller? - Bokseskjort. - Åja. Ok, det var ikke for... Jeg tror ikke Daxen kunne spørre om det, men det er XL. - Du er på XL? - Du er svær. Hvor høy er du? Jeg er ganske lav når jeg sitter. Jeg har kort rygg. Men jeg er 1,93-1,94 høy. - Oi, oi, oi. - Så jeg har veldig funky sammensatt. Kjempe lange bein. - Ok. - Kort rygg. Og... Ja. Norsk-amerikansk dialekt. - Dere har ikke fått med deg Comfyballs, jeg sponser den podcasten her. - Er det det? - Ja, ja, ja. - Så du går ikke tålment herfra, så når du kommer på dags 18 år skal du ha den Comfyballs-boksen. - Vet du hva, jeg glemte å ta med meg et ekstra par når jeg reiste til Oslo i går, så det var faktisk en veldig passende gave. - Ja, det skulle du få med deg på tampen der. - Og så hadde jeg egentlig tenkt å ta med en dunk med eplemost til deg fra gården vår, men det gikk litt i glemmebok når jeg skulle reise, så det tar vi neste gang. - Det blir en cliffhanger til neste gang. - Tusen takk for nå. Takk for praten, og så lykke til i kveld. Takk.

Mentioned in the episode

Chase Alexander Jordal

Lektor og politiker i Senterpartiet

Senterpartiet

Politisk parti som Jordal er medlem av

Vestland

Region i Norge som Jordal er fra

Østland

Region i Norge som står i kontrast til Vestland

Telemark

Region hvor Jordal bor nå

Arizona

Stat i USA hvor Jordal bodde i barndommen

Phoenix

By i Arizona, Jordal beskriver den som en by som ikke burde eksistere

International School of Bergen

Skole i Bergen, Jordal nevner den som et alternativ til vanlig norsk skole

Bukorp

En bergensk tradisjon hvor bydeler har et eget korps, Jordal var sjef i et Bukorp

Fremskrittspartiet

Politisk parti, Jordal var medlem av i en periode

Høyre

Politisk parti, Jordal var medlem av i en periode

Rødt

Politisk parti, Jordal nevner dem som et parti som er skeptiske til fri flyt av arbeidskraft

Den europeiske union, Jordal er kritisk til norsk medlemskap

Arbeiderpartiet

Politisk parti, Jordal er kritisk til deres holdninger til innvandring

MDG

Politisk parti, Jordal kritiserer deres holdninger til ulv

Rena Leir

Militærleir i Hedmark, Jordal jobbet der i Forsvaret

Telemarks bataljon

Militærbataljon stasjonert på Rena Leir

Kampeskadronen

Avdeling i Forsvaret, Jordal jobbet der

Terremors bataljon

Militærbataljon som Kampeskadronen trente mot

Megasone

Spill, Jordal nevner det i sammenheng med militær trening

Terningmoen

Sted i Hedmark, Jordal nevner det i forbindelse med befalskolen

Aftenposten

Norsk avis, Jordal nevner en artikkel om folk som ikke vil ha barn på grunn av klima

NRK

Norsk kringkasting, Jordal nevner intervju med NRK om å få barn

TV 2

Norsk TV-kanal, Jordal nevner forespørsel om å delta i debatt på TV 2

Dagsnytt 18

Norsk nyhetsprogram, Jordal skal delta

Wolfgang Wee Uncut

Podcast hvor intervjuet med Jordal finner sted

The Handmaid's Tale

Roman og TV-serie, Jordal nevner den i sammenheng med kritikk av sin artikkel

Bergens Tidende

Norsk avis, Jordal nevner det som et eksempel på riksdekkende medier

First House

PR-byrå, Jordal nevner det i forbindelse med lobbyvirksomhet

INP

Industri- og næringspartiet, Jordal nevner det som et parti som tar opp kjernekraft

Fukushima

By i Japan, Jordal nevner det i forbindelse med atomulykken

Eiser

Energiavtaler, Jordal er kritisk til dem

Akershus

Fylke i Norge, Jordal nevner det i forbindelse med fylkespolitikere

AUF

Arbeiderpartiets ungdomsfylking, Jordal nevner det som et eksempel på fylking

DKSF

Konservativ studentforening, Jordal nevner den i forbindelse med en konservativ studentforening

Sanna Sarroma

Person som Jordal nevner, hun har skrevet et innlegg om fylkespolitikere

Banu Nord

Organisasjon, Jordal nevner det i forbindelse med lønninger til toppledere

Gerd Wilders

Politiker i Nederland, Jordal nevner ham som et eksempel på one man show i politikken

Anders Lange

Politiker som stiftet Anders Langes parti

Anders Langes parti

Politisk parti

Freedom

Parti i Nederland, Jordal nevner det som et one man show

Bærum

Kommune i Norge, Jordal nevner det i forbindelse med valg

Ola Spjørnes

Person som Jordal nevner i forbindelse med kunnskap om kjernekraft

Jon Hustad

Person som Jordal nevner i forbindelse med kunnskap om kjernekraft

Jens

Jordal nevner det i forbindelse med Senterpartiet sitt motstand mot Eiser

Comfyballs

Sponsor av podcasten

Rudyard Kipling

Forfatter, Jordal nevner et sitat av ham

Friedrich Nietzsche

Filosof, Jordal nevner ham i forbindelse med nihilisme

Zaratustra

Figur i Nietzsches filosofi

Lord Palmerston

Engelsk politiker, Jordal nevner et sitat av ham

Sverre Diesen

General, Jordal nevner ham i forbindelse med forsvarspolitikk

Jern Burøy

Person som Jordal nevner, han introduserte Jordal for Asle Tøye

Arndalsuken

Politisk festival, Jordal nevner den

Asle Tøye

Person som Jordal nevner, han er en konservativ blogger og samfunnsdebattant

Espen Goffing

Person som Jordal nevner i forbindelse med ungdomspartiet

Kjersti Toppe

Statsråd, Jordal nevner henne som et eksempel på en politiker med annen arbeidserfaring

André Auke

Person som Jordal nevner, han hadde en ulykke med en håndgranat

Rotten.com

Nettside, Jordal nevner den som et eksempel på nettsider med voldelige videoer

LiveLeak

Nettside, Jordal nevner den som et eksempel på nettsider med voldelige videoer

App, Jordal nevner den som et eksempel på apper med voldelige videoer

TikTok

App, Jordal nevner den i forbindelse med voldelige videoer

Ulefås

Sted, Jordal nevner det i forbindelse med jakt

Geir Pollestad

Person som Jordal nevner i forbindelse med vildsvin

Marie Kolbe

Person som Jordal nevner i forbindelse med nedleggelse av bondegårder

Anders Nordstad

Person som Jordal nevner i forbindelse med selvforsyningsgrad

Møre Koldby

Person som Jordal nevner i forbindelse med selvforsyningsgrad

Peter Siham

Geopolitisk analytiker, Jordal nevner ham i forbindelse med Kina

Taiwan

Øystat, Jordal nevner det i forbindelse med Kina

Russland

Land, Jordal nevner det i forbindelse med Kinas avhengighet av import

Suezkanalen

Kanal i Egypt, Jordal nevner det i forbindelse med globalisering

Somalia

Land i Afrika, Jordal nevner det i forbindelse med globalisering

Kina

Land, Jordal nevner det i forbindelse med globalisering og selvforsyning

Nigeria

Land i Afrika, Jordal nevner det i forbindelse med oljeressurser

Napoleon

Fransk keiser, Jordal nevner ham i forbindelse med forsvarspolitikk

Hitler

Tysk diktator, Jordal nevner ham i forbindelse med overmenneske

Olavsburnes

Person som Jordal sammenligner seg med

Kipling

Forfatter, Jordal nevner et sitat av ham

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Chase Alexander Jordal

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Jon Hustad | Olje, Gass, Havvind, Skattesystemet, Partiprogrammene, Menneskeskapte Klimaendringer

#samfunn #politikk #valget2021 #valg2021 #olje #havvind #miljøvern #klima #energi #co2 Wolfgang Wee Uncut #173: Jon Hustad er journalist i Dag og Tid, forfatter og skribent. 03:50 Ser ikke...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Wolfgang Wee Uncut #480: Nils Rune Langeland er forfatter og historiker, og var professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. 0:00 Jon Hustad 6:00 Amerikani...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Gyda Oddekalv | Generasjonspartiet, Demokrati 2.0, Rettssystemet

Wolfgang Wee Uncut #417: Gyda Oddekalv er partileder for Generasjonspartiet, og datter av den kjente miljøaktivisten Kurt Oddekalv. 0:00 Start 4:25 Døden 8:00 Selfie-svette 12:00 Generasjon...

Se mer

Bitcoinsnakk

Ny versjon - Vi vil ha Satsene dine (på Finn.no) - med Haakon

Vi begynner episoden med å annonsere en ny miniserie. I den forbindelse vil vi veldig gjerne ha Sats som du kan avse. Hvis du vil støtte miniserien bruker du lightningadressen: [email protected]. alle donasjoner går uavkortet til å gjøre serien bedre. Midtveis i episoden får Bitcoinsnakk en ny venn; Haakon kommer for å gi oss innblikk i prosessen bak det Nicolai rangerer som årets tweet. Episoden og miniserien vi lager er sponset av Bare Bitcoin; spareappen vi selv bruker til å skaffe oss Sats. Gå inn på Barebitcoin.no eller last ned Bare Bitcoin appen om du vil vite mer.

Se mer

Laddar

Chase Alexander Jordal | For Få Barn, Landbrukspolitikk, Selvforsyning, Utrydde Ulven, Senterpartiet

Transkript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Lignende

Jon Hustad | Olje, Gass, Havvind, Skattesystemet, Partiprogrammene, Menneskeskapte Klimaendringer

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Gyda Oddekalv | Generasjonspartiet, Demokrati 2.0, Rettssystemet

Ny versjon - Vi vil ha Satsene dine (på Finn.no) - med Haakon

Jon Hustad | Olje, Gass, Havvind, Skattesystemet, Partiprogrammene, Menneskeskapte Klimaendringer

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Gyda Oddekalv | Generasjonspartiet, Demokrati 2.0, Rettssystemet

Ny versjon - Vi vil ha Satsene dine (på Finn.no) - med Haakon