‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/17/2022

Jon Hustad | Strømkrisen, Vannkraft, Utenlandskablene, Statnett, Grønne Skiftet, Havvind, EUs Tabber

Diskusjon om strømkrisen, vannkraft, kabler, Statnett, og energipolitikk i Norge og Europa, med fokus på utfordringer og løsninger.

00:00

Personen i podcasten snakker om en kaotisk morgen med klær, glemsomhet og dårlig nattesøvn før hun snubler over Tyskland-problemer.

01:43

Podcastsegmentet diskuterte søvnvaner og konsekvensene av å sove for mye eller for lite, samt medieoppslag og personlige anekdoter.

05:44

NRK måtte late som om det gjorde noe, og Kallbakk ble etikkeredatør, noe som skaper usikkerhet for uerfarne ledere.

08:01

Kreativ frihet er viktig, men endringer uten samarbeid kan føre til ubehag og avslutning av prosjektet, selv med kompensasjon.

10:53

Podcast-deltakeren diskuterte søvn, kaffe, energi og elektrisitet, samt fordelene ved å være en energibruker i det modern samfunn.

Transkript

Lignende

Laddar

Men jeg er jo helt håpløs.

Skulle ta på meg litt fin kjorte.

Ok, hva er kjortet der da?

Og så røsket jeg,

så var det en knapp som var ute.

Så røsket jeg fra Elstegutens t-skjorter.

Det er greit å søle kaffe.

Ja, ja.

Uten at jeg hadde merket det før i bilen.

Så jeg glemte å ha på meg deodorantet også,

så det er bra at det er bare vi to som gjør.

Ja, ja, men jeg har sluttet med deodorantet også.

Er du sluttet med det?

Ja, ja, ja.

Er det godt sånn?

Du trenger jo ikke det.

Prepper.

Prepper, har du sluttet å bruke det også?

Det har jeg ikke fått med.

Jeg er helt sikker.

En gang var jeg på,

av en eller annen merkelig grunn,

det var en plass ute for Hamburg.

Det må være jeg.

Tysk eller sprø.

Der var det en dame som hadde flettet

armhålet håret sin.

Allerede da visste jeg,

det var rett etter murenfallet,

allerede da visste jeg at Tyskland gikk til helvete.

Du har en dårlig nattesøvn din.

Det blir litt...

Bekymret her, altså, er det energikristen som ligger og lurer deg i bakhjulet,

eller er det...

Nei, nei, nei, datteren min er på Øya,

som nå er på Tøyen.

Hvorfor er det hentet Øya når det er hentet Tøyen?

Øya-festivalen.

Det burde hentet Tøyen-festivalen.

Ja.

Og så hadde hun med overnattingsgjester,

overraskende, så jeg får ikke sove når det er veldig telt folk og ungdom i huset klokka halv tre.

Å ja, det var ikke noe verre enn det.

Det var bare...

Det var ikke det.

Årdens forstyrrelser i heimen.

Så det ble bare fem timer i natt.

Det er for lite.

Det hadde jo en sånn søvneekspert der,

vet du, som gjester...

Nei, jeg forklarer, jeg orker ikke søvneeksperter.

Først, hvis

du går til en lege og snakker om søvn,

så er det først han sier du må slutte å bekymre deg over søvn.

Ikke tenk på det.

Ja vel.

Og så får du søvneeksperter som gjør at folk ikke gjør noe annet enn å tenke på det.

Det er strutivt.

Men du mener det?

Ja, ja, ja.

Hvis du ikke tenker på søvn,

så da ender det opp med at du sitter og ser på masse drit til klokka halv ett ett,

og så blir du vettig.

Sånn i sju, halv åtte av en skjære eller noen katter eller noen naboer eller noen i familien.

Og så har du sovet seks timer,

og så er helvetet i gang.

Det kan ikke være sant helvete.

I gjennomsnitt så har amerikaner sovet i seks timer.

Han blir jo tross alt åtte i år, han også.

Ja.

Men tror du at det er et kvalitetsliv å sove seks timer?

Nei, målet mitt er sju,

og det er grei i stort sett.

Sju er bra.

Men hvis de sover åtte,

da får de ikke sove natta etter.

Åtte er jo helt vanlig.

Ja, det er helt vanlig.

Men vi er jo ulike,

det.

Men konsekvenser av å sove for mye?

Døgnet burde være seks og tjue timer.

Som du tenker på arbeidsmengden, eller?

Nei, jeg tenker på, det er mye rytme.

Hadde døgnet vært seks og tjue timer,

så hadde jeg sovet åtte og en halv time.

Men sier det bare er fire og tjue,

så er det sju det maks jeg kan ha for å sove greit.

Men NRK da, bare ga du det,

eller var det sånn at dere skulle ha det inn?

Jeg husker ikke helt hva det var.

Jo, det var jo at...

Vi hadde jo en enighetsforståelse om at jeg kunne gjøre det på fritiden og så videre.

Men så var det en sånn type,

vi hadde ikke en sånn konkret avtale på det,

og så ble det plutselig veldig mye bråk.

Jeg tror det var

det Dagen, eller Nasjonen var kanskje Dagen,

som skrev en eller annen sak,

og stilte veldig mye spørsmål til Kallbakk og Peter og sånt.

Kallbakk, etikkredatøren?

Han ble etikkredatør etter Sigøyne-dama.

Veldig bra.

Etter Sigøyne-dama?

Ja, det var jo jeg som skaffet han den jobben,

for å si det sånn.

Hvordan da?

Det tror jeg jeg snakket om før her,

ikke det da?

Var det?

Jeg tror ikke det.

Det var jeg...

For herrens mange år siden, januar 2013,

rett etter at jeg hadde sluttet med Hare Fakta,

eller TV 2 ikke ville ha Hare Fakta,

det programmet jeg hadde alene,

eller la meg hele Norge se til,

så skrev en kodikk, ikke min kulturminister,

om...

Hadia Tajik, som da var Rising Star,

How the Mighty Have Fallen,

i Aftenposten, og ikke min kulturminister, og ja,

bla bla bla,

om...

Men da ble det så mye bråk rundt den,

og da ble jeg portrettert på Lærerøst-revyen.

Og han svar, Svår, kan jeg hete noe igjen?

Peter Svår?

Ja.

Ellendig portrett.

Eh...

Og den kronikken skapte jo så...

Ja, det skapte så mye oppmerksomhet at jeg alltid ble Lærerøst-gjest.

Og da så jo jeg på Dagsrevyen,

Lærerøst-revyen, og jeg ser jo aldri på...

Det er jo gammelt nytt,

jeg kan jo ikke forholde meg til NRK.

Ja.

Men jeg så på da,

og da var det jo en enorm reportasje om en stakkarsigøyne dame,

som bare hadde sett litt smykke i Norge.

Ja,

det stemmer da.

Ja, ja, ja.

Og så...

Men poenget var at jeg visste jo at hun var dømt for å selge datteren sin til...

Var det tre voldtekter?

Ja.

Hva er den datteren da?

Det er 12.13 der omkring.

Hvordan visste du det?

Det har vært tross alt litt dommere som har vært rundt i det.

Ikke mye, i Bergen.

Så skrev jeg det på Facebook,

og Nina Hjerp sette østlig som lov av dokument,

skrev på bas av det.

Men uansett så skrev jeg en kommentar i

dag og tid i veka etter på fredagen,

om hvor helt forferdelig det var

at det er utelot å ta med dette.

Det

fremstod henne som en stakkars offer

for manglende lisens for å smykke salg på gata,

i stedet for å ha sett at det var et styr uten like.

Da måtte NRK late som om det gjorde noe.

Så da ble Kallbakk,

han ble ikke lenger nyhetsredatør, han ble etikkeredatør.

Og nå, nesten ti år etterpå,

så kommer han etter det.

Det er veldig sånn at det er sånn

alle uerfarenere eller usikre ledere i NRK-systemet.

Finns det noen ganger?

Det er et godt spørsmål.

Hvis det kommer til en sak du ikke har lyst til å sette

punktum selv, så dytter du oppover i systemet til et etikkeredaktør

som har kommet med sitt synspunkt,

og så kan man lene seg på det.

Så det er litt sånn det fungerer.

For min egen del var det veldig ryddig.

Det var sånn, nå, hva tenker du med podcasten,

og hva er ambisjonene dine,

og skjønte jeg liksom hvor det bar hen,

og så ville de liksom sjekke om jeg var interessert

i å få den inn i NRK,

og hva som skulle til for det,

og så var jeg sånn,

ja, vil NRK ha det her?

Ja, vi har veldig lyst til å ha det her,

og så gikk det rundt på hele huset.

Helt opp til toppen til begge de to kårsjefene

som gjorde et sånt switch noe nylig.

Og så, ja, det var veldig, NRK ville ha en sånn type podcast da, men det var,

jeg hadde en sånn usikkerhet på,

kan jeg bukke hvilke gjester jeg vil, hvordan vil,

klart NRK ikke vil ha en sånn podcast.

Det er jo helt,

skal jeg sitte og snakke gjødsel i 3-4 timer på NRK,

det er bare, det er helt utlykket.

Og jeg har enest langt bip til.

Ja, ikke sant?

Nei, så det var mye usikkerhet rundt det da,

og sånn type både sånn rettigheter,

YouTube-kanalen, videoinneholdet, og så måtte jeg også,

de ville ha det inn som at jeg skulle være fast ansatt da.

Så jeg fikk et lite lønnspålegg,

og så ble jeg liksom jobben i NRK,

med podden der inne da, mot den lønnen.

Så det fant jeg ikke så veldig sånn,

attraktivt, eller tiltrekende.

Ja, men NRK dreper jo all kreativitet,

så det er jo,

om du hadde fått behalderen og hatt den i NRK,

så hadde det likevel blitt dårlig.

Byråkrati, noe som venter, nei,

det hadde ikke gått.

Ja, jeg vet akkurat hvordan det er.

Det er sånn, det høres veldig fristende og godt ut,

men så er det sånn,

du mister sånn gradvis kontroll over,

over produktet ditt.

En ting er at hvis du hadde utviklet NRK,

at de var en del av prosessen til å lage det,

så hadde det vært sånn fair enough,

men det har vært mitt sånt,

min struktur og min sjel i arbeidet hele veien,

så vil det på et eller annet tidspunkt gjøre litt vondt,

hvis du kommer inn en mellomleder, som da

skal endre på noe,

eller forandre på noe, mot min vilje.

Og en dag at det faktisk bare kan komme noen,

og bare si, nei, nå lukker vi programmet,

nå avslutter vi programmet,

eller podcasten din, så sitter jeg der.

Uten noe som helst,

så det var, nei, det var en veldig god følelse,

og vi gikk fra hverandre på en sånn,

det var en veldig fin skilsmisse,

rett og slett.

Og programmet mitt i,

det kan jeg hette underhuset,

var tatt over av en,

av en ung dame,

som ikke ville ha meg med lenger.

Ja.

Da husker jeg at hun solbrekket,

ga meg 34 000 kroner.

Men det var en månedslønn?

Nei, jeg har ikke lønn,

jeg fakturerte det i 7 000,

for den timen jeg brukte i veka.

Ok.

Og favelagt i lønn.

Ja, ja.

Vi møtte opp, vi la meg gjøre meg av Ola Smal.

34 000, hva var de pengene der da?

Det var bare, det var liksom,

jeg vet ikke, nå tenkte jeg vel,

fem ganger 20, 35,

det kanskje fikk 35, jeg vet ikke.

Men så ble jo det nedlagt,

det var jo ingen som så på.

Har du tenkt deg,

har du tenkt deg,

hvis du hadde gjort

de samme konseptene, programmene nå, bare på en annen plattform,

med en mye bedre rekkevidde,

og et publikum nå,

som jeg tror er veldig mye mer interessert

i politikk enn da?

Altså tror du ikke, det kunne fungert?

Det var en som,

det var en som ville ha meg

til å lage talk radio.

Radio?

Eller podcast?

Talk radio.

Nei, det finner du på å gjøre.

Nei, det er fem, seks år siden, men han døde, det var en sånn grunder,

som, jeg tror det var når han startet P4,

og sånn.

Ikke Kalle Lisbergen, man tror, han andre?

Nei, jeg husker ikke hva han heter.

Kalle Lisbergen er jo ikke død, håper jeg.

Jeg vet ikke.

Nei?

Var det ikke han som startet TV3?

Nei, var det?

Han hadde noe med TV3,

Kalle Lisbergen.

Jeg glemte det.

Det er ikke derfor vi er her.

Jeg vet ikke hva vi er for, men.

Dette er koseprat å begynne med, vet du.

Vi har jo satt parkeringen på fire timer her,

så det er bare til å kose seg, Jon.

men nei, det er ikke derfor vi er her

for å snakke med NRK

men det var jo fikk du svar på

ditt NRK

spørsmål

ja, men poenget med NRK

er jo at det legges som et teppe

over alt selv om det er seg full kreativ fridom

det fungerer ikke sånn

så er det producer

så er det masse møte

så er det diskusjon om hvem du skal ha som gjester

hva det skal snakkes om

har du jobbet på innsiden der

så du snakker av erfaring eller?

nei, jeg har jobbet på innsiden av TV2

og så kan det være gang å gjøre NRK opp med TV

jeg elsker jo å preike

det er jo alltid mange kvinnfolk

og jeg elsker møte

jeg tror bare kvinnfolk ønsker møter

jeg tror det er ganske kjønnsneutralt

i alle fall det jeg opplever

det er NRK, men det er kanskje alle kvinnfolk

nå slår den søvnen ut her

det er ikke bra

du hører at fem timers søvn

det er for lite,

men jeg drokker mye kaffe

vi burde kanskje ta enda mer kaffe

nei, jeg sølte på t-skjorter som sagt

jo da, du har rett til å komme

til beinet til kjøttet her

vi snakket jo om at du hadde en ønsketema i går

og regnet med at du kom til å si energi

det er jo det som er hot topic nå det er jo

jeg tenkte først å spørre

om du har ordnet deg for høsten og vinteren

har du kjøpt V?

nei, jeg betaler regninger på Sunnmøre

og der er jo streimen

på cirka to øre

jeg bor ved siden av et små kraftverk som kan produsere

30 millioner hadde jeg fått en skikkelig konstitusjon

så kunne jeg sikkert produsert 100 millioner kvh i året

men det er lavere vattnere enn forbiturbin

det koster ett og et halvt øre å få en kvh på nett

og så er det jo

så må det jo likeholdes hvis du bruker det

det er bedre å være bruker

så i midt-Norge er det nå rekord mye vattn

så er magasinene rennende over

og det vil være situasjonen i i

3-4 år til

men da kommer det kabler over

sommerfjorden og da de bygges nå?

de skal bygges ok

og da

direkte eksponering til Tyskland ja ja da

jeg vet kraftoverskottet i midt-Norge

på et normalt år

på 1,5 kvh

også ja det hjelper jo veldig mot

øh øh

mot behovet på kontinenter det

er ikke det så det er det er ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja jeg har jo en ny leilighet som er Tech17

og den har vel et

vann-bål-varm og god stemning eller?

nei det er det ikke det men

det er så isolert jeg

tror estimert forbruk på ett år på den er

sånn

3-4.000 kvh så

så det uansett så trenger ikke jeg bekymring for

de som ikke leser Dag og Tid

eller følger deg på

men dere må lese Dag og Tid

istedet for å høre på denne podcasten

hehe

ja, men det er ikke sånn

i stedet for at du synes det er litt lurt

så kan du prøve å lure noen av lytterne over

på Dag og Tid enn å kjefte din

jeg vet ikke om det er måttet av skriftene

aldri gjort, det er kjeft, det virker mye bedre

men du, det er jo

poenget er da, de som ikke leser så mye

Dag og Tid, eller abonnerer på Dag

du må jo abonner på samtlige,

i hvert fall alt du skriver på Dag og Tid

det er jo bakmur,

så du må jo abonner på Dag og Tid

det er jo nesten sånn

det er bakmur

hva tror du om ordningen her,

kan man abonner bare på deg

det hadde vært mye kjekkere

det burde vært mulig

hvorfor burde det ha vært mulig

hvis jeg bare har lyst til å lese Jon Hus

tar vi ikke på en måte alt det andre vi skriver

det burde ikke være mulig

det er jo et normativt synspunkt

for disse sider, men skal du få Jon Hus da,

så må du ta hele pakka

ja, greit

men du har i hvert fall veldig delaktig

og du var jo så der siste i Dags 18

også med i alle disse debatterne

jeg stilte ikke opp for Dags 18,

men det var sånn til Gerhard Helsko som var

sommervikar her

så jeg følte at jeg var skuldig i han

faen da, for han var jo

tross alt den som

fikk meg inn i TV 2 og holdt meg der

men en gang han forsvant ut av relasjonen

så forsvant jo jeg også

så det var en motvillig

deltakelse i Dags 18

liker du ikke å stille opp der?

nei, etter at jeg slutta i

TV 2 så bestemte vi for at jeg ikke skulle

skulle mer i noe etermi

for å si noe sånt da

nei, bare inn i sånne

lygubere podcaster

ja, jeg vet ikke helt hvorfor jeg takket ja til det

men jeg gjorde det

jeg lurer på om jeg skrev til deg første meldingen

jeg var veldig spent på om jeg fikk det med eller ikke

men jeg tror jeg,

jeg vet ikke hvordan jeg greide å lure deg med

det er jeg heller,

jeg kan ikke huske det

jeg husker den første episoden gikk ganske seikt

jeg tror du sov litt dårlig den natten her også

den ble litt treikt

nummer to, der var du virkelig on fire

ja vel, da var jeg lene meg fram da

for det var, jeg var kanskje trøtt enn lagt med dette også

jeg vet ikke det er lov det, det er menneskelig

menneskelige variasjoner, det.

Men du har jo skrevet mye,

og du har også vært med en gang på Dags 18,

og skrevet mange artikler,

men hva synes du,

synes du nivået på kronikker, kritikk,

alt fra Facebook, det du kommer over,

er bra på debatter rundt strømkrisen?

Nei, i stort sett er det jo veldig dårlig,

det som media har laget selv er veldig dårlig,

men denne strømkrisen her,

det var så intens at

at det gamlinga med peiling også er skrevet.

Det var en god kronikk i Dagens Næringsliv i går,

som låg ute gratis,

jeg abonnerer selvsagt til Dagens Næringsliv,

av Amsterdelen-direktør Glenn Kåre,

Nikkel i Kristiansand for eksempel,

der han forklarte rolig og saklig

hva dette her handler om.

Så den gjengen er jo veldig dyktig,

men det er jo ikke journalister i

i norske medier som kan dette,

eller vil kunne det,

eller de ønsker at det ikke skal være som det er,

og derfor så forstår de det heller, tror jeg.

Synes du spaltist Kjell-Erik Eilertsen gjør et bra bidrag, da?

Han er veldig dyktig.

Ja.

Han er, han kan jo dette her.

Mm.

Men jeg vet ikke hvor pedagogisk han er,

jeg tror jeg er bedre pedagog enn han.

Du tror det?

Ja.

Og da mener du da,

å legge fram stoffet

litt sånn både dramaturgisk og for de som forstår ingenting,

til de som forstår masse?

Ja, det der er en fordel.

Jeg er nok så god til å lage en historie.

Ja.

Sånn er det bare.

Ja, men jeg tror lytteren kan være enig i det.

Jeg tror mange som,

for du er liksom sånn, skal vi si

journalistenes Jordan Petersen for unge menn her i Norge.

Når det kommer til økonomi og makro.

Ja, men det tror jeg faktisk.

Jeg er fullt sønder i hvert fall av de to forrige episodene vi hadde.

Så er det så veldig sånn,

det er mange som bare sånn,

det er ingen som forklarer det som Jon Husda,

enkelt, tydelig, dette er sånn liksom,

dette skulle vi lært på skolen,

la de da, ikke sant?

Dette var veldig.

Ja, ja, men det er akkurat det jeg skulle lært på skolen.

Men så er det jo, ja.

Men så har jeg jo jobbet med energi i nesten 20 år.

Så skrev jeg en bok i forfjor om utbygging av store kraftverker hjemme og sånt,

på sent 50-tidlig 60-tall og sånt.

Da må du sitte og regne etter på effekt og produksjon og kubikk og sånne ting.

Ok, men dette er jo,

jeg var litt sånn i stus i går,

da jeg satte opp notatene mine og så tenkte jeg,

ok, hvor faen skal vi begynne,

vi kan jo begynne i noen år tilbake,

vi kan begynne liksom tilbake til 2010-tallet, 2000-tallet,

men så spurte jeg,

når skal vi begynne på tidssaksen da?

Og da tenkte jeg,

jeg hadde ikke trodd vi skulle gå så langt tilbake i tid.

Du sa, Adam Smith,

1776, sa du.

Ja.

Ja, hvorfor skal vi så langt tilbake i tid,

er det for å virkelig bare

ta økonomi og kraft,

energi, basis, og bare bygge oss oppover her, pedagogisk?

Adam Smith skrev om to

ting som er nødt til å forstå.

Det er fallende marginalkostnad og stigende marginalkostnad.

Og fallende marginalkostnad er det som skjer når vi produserer industrivare,

og økende er det som skjer når vi produserer råvare som energigjelm.

Vi kan begynne med fallende marginalkostnader.

Adam Smith skrev om en nålfabrikant,

du kan tenke deg at du skal lage en nåle,

enkelt og greit,

knappenåle.

Og du lager den første knappenålen, og

den er jo

faen så dyr, du lager den alene, du må smelte,

du må lage form,

du må få på knappenålshaudet,

du må virkelig slite.

Vi snakker om måneder,

kanskje år med arbeid for å kunne belage

bare denne første knappenålen, ikke sant?

Mhm.

Så er jo denne fyren her relativt suksessrik,

så han greier etter kvart å ansette

stadig flere, så

kan disse herre spesialisere seg.

En smelter, en lager selve nålen,

en annen lager haude,

en fjerde smelter på haude på knappenålen.

Etter kvart så

blir alle disse herre flinkere og flinkere,

og da har jeg råd til å kjøpe mer realkapital,

nyere, flinkere, flinkere.

Etter kvart så blir alle disse herre flinkere og flinkere,

og da har jeg råd til å kjøpe mer realkapital, nyere,

flinkere, flinkere.

Etter kvart så blir alle disse herre flinkere og flinkere,

og da har jeg råd til å kjøpe mer realkapital,

og den siste nålen,

la oss si nål nummer ti millioner,

den er jo gratis.

Jeg er blitt så god til å gjøre det jeg gjør,

og sånn fungerer industriproduksjonen.

I lærebøkene så elsker jeg vaskemaskiner,

for det er vaskemaskiner,

i gamle dager, husker dere, før internett,

så husker dere sikkert de fleste

kvitevarebutikker som hadde feil vare.

Det lå blant annet en øverst på Bislett i overgang til Adamstuen,

vet ikke om du husker det?

Nei, jeg var på bruktmarkedet med pappa på Bislett da,

så det husker jeg godt.

Der kunne du kjøpe vaskemaskiner som hadde litt små skader, mye billigere.

Da tenker jeg at du skal lage en vaskemaskine,

vi kaller den V Deluxe.

Du skal lage en fabelaktig vaskemaskine.

Så er vi innenfor EØS,

så da er det fri flyt av vaskemaskiner.

I slokk 12.

Og så for å utvikle denne vaskemaskinen,

så bruker du, la oss si, 500 millioner.

Men du skal lage en kvalitetsmodell

som varer år etter år etter år.

Litt som Miele i Tyskland.

Og så får du bare selgt en vaskemaskine.

Hva koster en vaskemaskine for deg?

Det var et direkte spørsmål.

Ja, det blir jo dyr da.

500 millioner.

Hvis du bare greier å lage en vaskemaskine

og ingen vil ha denne vaskemaskinen,

så koster den deg utviklingskostnaderne.

500.

Men så selger du millioner av disse vaskemaskinerne.

Du selger for 10.000 per stykke.

For det er jo en kvalitetsmodell.

Det blir en suksess.

VD-lux er liksom,

det enige asken å bære med å kjøpe.

Og Chelsea og

alle disse områdene der folk har litt penger.

Så tenker du at egentlig

skulle jeg kunne ha selgt enda mer.

Fordi nå har du fått igjen alle disse 500 millioner kroner.

Og det koster deg bare en tusenlapp

å lage denne maskinen.

Fordi arbeidet har blitt så dyktig.

Og du har samlebånd og underleverandører

som leverer.

Fordi du kjøper så mye fra underleverandørene.

Ja.

Så det har blitt veldig billig i dette her.

Er det ikke en sånn side note også

at det er de rike som kjøper alltid

de første dyre produktene

som gjør at de kan produsere flere og flere?

Ja, helt riktig.

Men du vil ikke sette ned prisen

for da devaluerer du deg av merkevaret.

Ja.

VD-lux til 2344 kroner på el-kjøp i Lørenskog.

Nei, nei, nei.

Du skal fortsatt ha 10.000.

Så tar du ansettet 2-4

og så gir du deg slegge kvar.

Ja.

Og så lager jeg etter en lærebokeksempel.

Så bruker jeg slegge til å lage en liten bulk på venstre side.

Tusenvis av vaskemaskiner i hvert år

får en bulk på venstre side.

Og den vaskemaskinen fungerer akkurat like godt som før.

Det er bare en bulk.

Og den selger du da før gjennom sånne brukbutikker

eller disse brukbutikker med feilvarebutikker

som er nå på internett.

Feilvare.

Og det selger du da for 4.998 kroner.

Da har du fortsatt en profitt på

nesten 4.000.

Ja, vi tar ikke med mellomleddet her av deg som handler.

Og dermed så får du enda mer penger inn.

Du utnytter fallende marginalkostnader.

Du opprettholder den perfekte vare

som ikke har noe feil ved seg.

Koster fortsatt 10.000.

Mens denne her som blir seriebulket,

det blir faktisk ansatt folk i kvitevareindustrien

for å lage feil på

vaskemaskiner.

Hvor fyrer, hva skal være.

For da kan de utnytte det faktum

at de har så lave marginalkostnader.

Det er sånn fungerer industriproduksjon.

Alle industrivare blir billigere og billigere og billigere.

For i takt med at produktiviteten øker,

bruker folk bli stadig flinkere til å lage det produktet.

Men er feilvaren, er det blitt, skal vi si, sånn underbrands av det kjente merket

at de har laget et underbrands

på en måte blir budsjettmerket som har samme teknologi inn?

Det er akkurat samme vare,

men du kaller det en feilvare.

For eksempel, jeg bruker kanal i dressen.

Det er jo dyre som er søvn.

Men selger de feilvare?

Får du tak i...

Jo, men plutselig mangler det en knapp,

en søm med litt feil.

Men du går deg til fabrikasjonen,

fabrikkutsalget, outletten til kanalen nede i Nord-Italia,

ikke sant?

Og så kjører italienerne ditt i helga og kjøper sine,

og så får de kjæringer til å sy på denne manglende knappen.

Og da får du kanalen til halvpris.

Men likevel så har kanal i eierne en høy profit

på den dressen også.

Det er fenomenet fallende marginalkostnader,

og det forklarer jeg.

Det er ikke bakgrunn for vår velstandsvekst

og produktivitetvekst, helse- og industrielle revolusjon.

Er du med?

Ja.

Dette er grunnlaget for kapitalisme.

Men så tar Erlend Smidt et annet eksempel.

Du tar deg bygd der ingen fører but.

Og så kommer det første

par eller første flokken flytter ned dit.

Og her er det de slår leir og begynner å dyrke marka.

Ta for eksempel i Norsk Fjord.

Han snakket faktisk om Norwegian Moors,

men det er andre saker.

Han skrev litt om Norge der.

Jo, da bosetter du deg helt ned ved fjorden,

for der er det jo best klima,

og der er det som regel også best jord.

Ikke helt ned i strandkanten,

men litt over, for der har jo elva gått og lagt jord gjennom.

Teksting av Nicolai Winther

helsegivstider.

Og det er den beste jorda.

Og så kommer det flyttende en ny familie.

Døtteren gifter seg kanskje,

hva vet vi.

Men de er kanskje til å

bruke den jorda du allerede eier.

Så nå flytter, kommer den neste

flokken, de lager en gar over

litt lenger inne i fjorden,

eller oppe i dalen,

som går ned i fjorden.

Det er den neste beste jorda.

Og så er

samt folk i tallet vekse,

og det gjør det stort sett, det gjør det i hvert fall da,

under Jærelavs smitts

levetid.

Så kommer det stadig

nye flyttende.

Og så til slutt

så

den siste familien som kommer til bygda,

den tar i bruk den aller dårligeste jorda.

Den jorda som du akkurat kan

overleve på.

Men likevel så selger de

noen av produktene sine.

Og det er grunnen til at

de overlever, for de kan selge

dette produktet fra den dårligeste jorda.

En liter melk,

svinkjøtt, hva vet jeg, poteter.

Og det setter prisen for alt.

Forstår du?

Fordi du greier,

markedet aksepterer prisen som du tar

som eier av den dårligeste jorda, og da overlever du og familien akkurat.

Det er prisen

i markedet.

Det er den siste råvara som kommer.

Hva skjer da med

prisen?

Hva skjer da med den beste

jorda, nede ved fjorden?

Som gir tre ganger så høy avlenke.

Han er nede ved fjorden,

han som kom først,

eller etterkommende hans, sitter med den beste

jorda, kan produsere tre ganger så mye

kalorier per mål,

som den som er øverst, nesten oppi fjellgrensa.

Han får 100 kroner for et kilo svinekjøtt,

men produserer tre ganger så mye svinekjøtt med

den samme jordmengden, for det jorda er så mye bedre å helte nede ved fjorden.

Han får superprofit.

Hva kaller vi dette på norsk?

Det kaller vi grunnerente.

Grunnerente, economic rent,

på basis av Adam Smith,

var nesten samtidig, så David Ricardo, en sefardis jøde med portugises bakgrunn, og aksjemegler i London, han

la seg Adam Smith,

og så etter Napoleonskrig inn i 1817,

så satt han seg ned og så på kornprisene.

Og kornprisene hadde jo gått

dramatisk opp under Napoleonskrigene.

Napoleonskrigene.

Og da

kom han til den

konklusjonen at, ja, de som har den beste jorda,

får

superprofit.

Fordi mye ny jord har blitt

tatt i bruk i Storbritannia

under Napoleonskrigen, fordi det måtte leveres nok korn.

Ikke sant?

Pluss at det var

embargo av kontinentet og liknende.

Så det var, det kom relativt lite korn inn til England.

Og da den siste jorda

som ble tatt i bruk for å fore

soldaterne for seg litt enkelt,

den

kornprisen var akkurat høy nok,

til at det var lønnsomt.

Masset

nytt landskap i Storbritannia

ble dyrket opp under Napoleonskrigen.

Men de som dyrket den siste jorda,

de tok i bruk

den jorda for å,

de kunne selge med akkurat nok profit

til at det ble en sånn noklunde leveslander.

Men denne adelen,

som har satt på den beste jorda,

kjente jo enormt på Napoleonskrigen.

Det ble,

virkelig rike for det kornet ble

så dyrt.

Er du med?

Ja.

Men hva hadde skjedd om disse siste

ikke hadde tatt i bruk denne jorda?

Ja, da hadde det vært mindre kalorier.

Så vi må akseptere at de som sitter på den beste jorda får superprofit.

Og det samme gjelder for energi.

Men der møter vi mange problemer.

Fordi

EU, i

all sin visdom, fant jo ut at de skulle bli grønne,

la med Storbritannia.

Så EUs produksjon av

fossilt brennstoff, gass, olje, kull,

er halvert de siste 20 årene.

Nederland slutter helt og leit et nye felt.

Storbritannia, Storbritannia slutter også helt.

Noe av det siste

Boris Johnson gjorde var rett og slett

å gi nye lisenser.

Nå har Nederland la med Tyskland bestemt seg for å utnytte

et nytt felt i Nordsjøen

for eksempel.

Og Italia angret bitter på at de ikke opprettholdt sin gassproduksjon.

Leiter du etter gass

så finner du det.

da har jeg masse marginal

fordi at det

det er ikke produsert

det er egentlig bare Norge

og Norge er heller ikke leita nok

men vi er i hvert fall leita

og så kommer Russland

som sitter på veldig god gassfelt og

kutter ned

eksporten

da blir det marginalfeltet

mye mye mer verdt

er du med?

så for å få øka

råvareproduksjon energi

så må prisen opp

og så er det sånn at

tanken bak det grønne skiftet er jo

at bare vi gir

energi dyr nok så

blir det bygd ut ny energi

men når EU

og Vesten vi ser vekk fra USA

når

EU

og Vesteuropa i all sin visdom

finner ut at det

ikke

skal

leite etter gass leite etter olje utvinne mer kål men mindre da

går jo prisen på all energi opp

også når da EU sitter der

og ikke får gass for Russland

så går jo prisen rett opp

og dermed så ser vi

her i Norge nå

takket være oljepakken og

det er mye høyere pris på energi

så tar jo vi i bruk nye felt

men ikke på langt nær nok

Statoil investerer for eksempel

eller Equinor så kaller det seg

investerer bare halvparten så mye

i fossile kilder fossile produksjon nå som for ti år siden

men det skal man huske at det

men hva har det skjedd

for eksempel om EU

det snakker om noe at det skal

det skal frikoble gass ifra annen type energi

og så bla bla bla

poeng er at det verter bare i ulykke av det fordi

hvis du tar i tid er det lønnsomt

å produsere i margin så

verter det mindre energi

hvis priserne på korn under Napoleonskrigen

ikke hadde vært så høye

hadde det vært mer eller mindre korn

da i markedet da hadde det selvsagt vært mindre

og dermed så har vi denne

superprofitten som Norge nå sitter og hover inn

og så er det jo noe mangel

på elektrisitetstreum i Europa og i Norge også takket være nye kablene og

da er det eneste logiske

hvis du tenker det grønne skiftet

da bygger vi ut nye magasin i Norge

for det er sånn det grønne skiftet skal fungere

når energi blir dyrere

så skal vi lage mer grønt i det minste men

skal vi lage nye magasin i Norge

nei, det har vi ikke gitt konsumtjon

til nye magasiner å snakke om i hele tatt de siste årene

dessuten da vi implementerte

et EU-direktiv fra 2007

så sier jeg at vi skal ta store hensyn

når vi bygger ut vasskraft

og dermed så sitter du i den paradoxale situasjonen at ok

det var jo meningen at det grønne skiftet

skulle føre til dyrere energi

men nå er EU ikke leite etter gass

så har de nå funnet ut faktisk

at det i hvert fall var regnet i overgangsperiode og

Norge ikke bygger ut nye magasin så

fungerer jo ikke prismekanismen

nå er prisen så utrolig høy

at det til og med hadde vært lønnsomt

å bygge ut havvind til en del plasser

men det skjer jo egentlig ikke og

ja det hadde vært lønnsomt

å bygge ut vind på land i Norge

med disse ekstreme priserne vi har nå

men politikerne tør jo ikke si ja til det

for folk med all mulig grunn hater jo

vindmøllene

de vil ikke ha det

de vil ha det i nærheten

så der nå så sitter du i denne paradoksale situasjonen

at det er EU som skal stå for den grønne vendingen de

bygger jo ikke ut

det er leite nå er det begynt så vidt da

men i 20 år

så har ikke de leite etter gass på

20 år så er produksjon

energiproduksjon for fossile kilder

ble halvert i EU og

Storbritannia

og dermed så får du disse priserne

dermed så er EU totalt avhengig av Russland

som har massivt med gass og

der sitter du fordi du ikke

tar hensyn til at du

må bygge ut mer

ja så øker jo energiprisene

mens når du driver industriproduksjon så

faller jo priserne men poenget i råvaremarkedet

skal du få ny produksjon

altså så må priserne gå opp

og nå kommer det til å bare fortsette å gå oppover

lenge er det

Men hva var EUs...

Men det er grunnrente som Ricardo da, det var Ricardo,

han så på regnstykket,

eller forklaringen til Erum Smith,

og så formulerte han da denne teorien her.

Og der i Norge var det helt genialt,

vi har grunnrente på vasskraft over 10 mV,

det beror på null,

men det er en annen diskusjon.

10 mV, hva vet du da?

Hva betyr det?

10 mV er effekt du installerer i et kraftverk megawatt,

og det kan produsere 1000 kWh per

time.

En megawatt.

Så hvis du har et kraftverk med 10 mV

og fri tilgang til vatten,

så verter det 10 000 kWh i timen,

så ganger du det med 24,

så ganger du det med 365,

så får du det årsresultatet,

hvis det er fri tilgang til vatten.

Men under 10 mV,

for at det skulle bli mørkt,

med utbygging av sånn små kraft,

så har Venstre og Senterpartiet gått sammen om det.

Så de fjerner grunnrente på en god del kraftproduksjon i Norge.

Men det Norge burde gjøre,

var jo å bygge ut store, nye magasin.

Men det skjer jo ikke.

De snakket litt om det,

men så blir det naturvernet her med det andre.

Men det vi trenger i Europa og i Norge nå,

er massivt ny magasinkraft.

Så snakker du da om vannkraft,

ja, magasin, du lager magasin, ikke sant?

Du ser demning, du tar deg demning, så kommer

vannet ned i den nye dammen du lager på basis av demningen,

og det er regulerbar kraft.

Du slipper ut den kraften, det

vannet, når markedet trenger streim.

Og Norge har jo da over 50% av magasinkapasiteten i Europa.

Så den betaler vi,

betaler eierne grunnrente på,

og det er jo en veldig stor inntektskilde for staten,

og nå tjener jo staten massivt.

Men klart de da burde bygge ut mer magasin,

men da kommer Naturvernforbundet,

som er imot gass og olje og alt sammen,

og så er de imot magasinkraft,

og så er du der da.

Alle vil ha mer kraft,

men ingen vil akseptere konsekvensene av det.

Det virker jo å være mye større vilje for å bygge vindkraft enn vannkraft.

Ja, det er det.

Det er vårt som har bygd ut mye små kraft,

og det har jo hatt en positiv effekt,

men det vi burde lage var jo nye store magasin.

Vi burde demme opp nordre Gudbrandstad.

Tenk, en feit demning nord for Gudbrandstad,

Lillehammer, på 400 meter.

Fabelaktig.

Så kunne vi ha tvinget folk ut av nordre Gudbrandstad,

og så kunne vi leve av kraften.

Det er jo overdrivet litt,

men det er mulighet til å bygge ut massivt mer magasinkraft i Norge,

og den er

regulerbar,

i motsettelse til det tøvet med vind,

som av og til blåser og av og til blåser ikke.

Et kraftsystem som skal fungere, må ha kilder

som er stabile, og kan levere kraft når markedet har behov for det.

Og det er det geniale med Norge,

vi har massivt magasinkraft,

og den fant jo Statnet og Stortinget ut i halset vist om,

skulle vi dele med resten av verden.

Det lever vi hver dag av med konsekvenser.

Jeg så Ole Asbjørn Nessa, at hvis

du møter på noen som mener at kablene ikke er

hovedårsaken til de priser vi ser i dag,

så slutt å snakke med dem.

For det er jo fortsatt,

i den offentlige debatten,

ser jeg at det er fortsatt

argumentasjon på at kablene ikke er hovedårsaken til at vi ikke eksponerer.

Da begynner man med det som Kjell Erik Eilertsen sa,

at vi har veldig mange kabler fra før.

Det er ingen grunn til at disse kablene

skal gjøre noe mer utslag enn de kablene vi allerede har, men det

faktum at vi er eksponert mot Storbritannia og Tyskland,

som er to sånne store giganter,

sier seg selv at man må jo ha sett dette komme.

Lang, lang tid i forveien.

Skal vi prøve å forklare dette veldig nøye og sakte?

Gjerne.

Da må vi lære oss hva er watt for noe?

Det er energiforbruk per tidsenhet.

Nei, men det er det energien du produserer,

men over hvor lang tid det er.

Er du en stedsykling?

Nei.

Har du hørt om wattmålere som sykkelister driver på med?

Mm.

Ja.

En watt er energimengden vi trenger for å produsere.

En watt er en hjul.

Men det kan vi bare glemme,

for ingen vet hva hjul er.

Det er et forsøk på å få energi inn i titalessystemet

som Napoleon utviklet.

Og det ble vedtatt i 1947 av den internasjonale standarden at vi skulle bruke jul i stedet for kalorier.

Du har sikkert lagt merke til at på baksiden av sjokoladen så står det både kilojul og kalorier, noe om det.

Du trenger en jul for å kunne lage en watt.

Watt er effekt.

Watt er det som på engelsk heter power,

som vi kaller kraft.

Folk tror at det er kraft og strømmel sammen,

men det er ikke det.

Men vi kan tenke oss en kilowattime er

tusen watt.

Watt, for å finne en kilowatt,

ganger du med tid.

Ikke sant?

Men når du er ute og sykler,

så utvikler du watt.

Og alle profesjonelle sykkelister har wattmålere.

De ser hva kraft,

hva effekt de greier å produsere.

Og det er vanvittig.

Hvis du er veldig veltrent,

og driver med sykkel,

og skal på en lang tur,

så, ja, 200 watt i timen.

200 watt i timen.

Og hva er kaloriforbruket da?

Ja, for å produsere en kilowattime,

kilo i tusen, det er tusen watt på en time,

så kreves det cirka 860 kalorier.

Er det med så langt?

Men så er kroppen grei bare å ta i bruk ...

Man må ha mye mer kalorier enn dette.

Når du skal produsere watt, sykkelist,

så er det bare en fjerdedel,

faktisk 0,24 prosent,

eller 0,24 ...

La oss si at du eter 1000 kalorier, og

skal produsere watt, så er det bare 240 av de kaloriene

som faktisk går til å produsere denne effekten, denne kraften.

Ja.

Resten blir lagret.

Resten blir ikke lagret,

det forsvinner ut i lufta som varme.

Og det gjelder for bensinmotorer,

det gjelder for alle dyr og sånt.

Du putter på 1000 kalorier,

så er det 240 av de som går til å lage kraft.

Men la oss si at du er sykkelist,

og verdensrekorden for sykkelist i wattproduksjon

er en ...

Ser du på Top Gear?

Ja, eller gjorde det, den gangen det var bra.

Husker du Peter from Sussex?

Jeg tror jeg måtte se trynet,

jeg husker ikke helt.

Ja, hun var page 3 girl i The Sun.

Ok.

Hun

slo opp Peter from Sussex.

Det er flotte bilder.

Hun brukte det i Top Gear.

Sussex er liksom ...

Det er Grorudal til London,

for å si det sånn.

Det er litt ...

Det har jeg fortsatt med litt.

Og hver gang Top Gear introduserte

disse nye bilerne, siden de hadde denne banen de kjørte,

den kjendisen de kjørte,

så var det vel først en Opel Astra,

så var det en Daiwo Nubira.

Det hadde jeg faktisk i ti år.

Forferdelig bil, men utrolig billig.

Kjøpte en ny demo bil,

så har det gått 3000 kilometer i 2004,

tror jeg det var.

Kostet meg 104 000 kroner.

Det var til ti år.

Skiftet bare olje.

Så kollapset den på noen ruster, men fabelaktig.

Jeg brukte bare 10 000 i år.

Jeg hadde bare 10 000 i år i kapitaltap.

Jeg tror jeg slår denne, faktisk.

Gratulerer.

Og så neste bil,

det var da en Kia Creed.

Jeg tok de dårligeste bilene,

de billigeste bilene, for det er kjendiser.

Men det var alltid Peter from Sussex

som kjørte den første runden.

Ok.

Det var nydelig.

Men hun ble jo tatt ut av avlen,

for hun gifte seg med en som heter Mark Cavendish.

Han er den beste

spurten i sykkel noen gang.

På alle sykler er det vattmålere i Tour de France.

Når de driver og ser ned syklisterne,

så ser de på vatt.

De ser på hvilken effekt de sykler med.

Og Mark Cavendish, han passerte målstreken en gang,

spurte med 1600 watt.

Hvis han hadde greit å bruke det i en time,

da hadde han produsert 1,6 kWh.

Kan vi ta reggen ut,

hva kaloriforbruk for å greie det er?

for

da må du gange med 3,6,

bare så dere vet det.

Hvis dere vet hva vatt dere har,

så du greier den vatten i en time,

og hvor mye kalorier du trenger til da,

gang med 3,6.

Så da har vi 600 watt,

så sier vi at du bruker det i en time,

det er fysisk umulig,

og så ganger vi det med 3,6,

så driver vi på her med kalkulator,

hvis folk lurer på hva jeg holder på med.

Da er det et kaloriforbruk på en time

på 5.760 kalorier.

Det er klinemulig.

Det forstår vi, men det greier den akkurat.

Men så har du en annen en som heter Chris Froome,

som har vunnet Tour de France flere ganger,

for Sky,

og han sykler opp den mest berømte

bergetappen i 40 minutter,

med en vatteffekt på 470.

Det er helt vilt,

men det greier den i 40 minutter.

407.

Så hvor mye kalorier brukte han da opp?

Da må jeg ta i 407 watt ganger 0,66 som er 40 minutter,

ganger 0,66 ganger

3,6.

På 40 minutter brukte han 967 kalorier.

Og derfor forstår vi at det er sånn som, ja,

de som kjører Tour de France,

de bruker 8-9000 kalorier hver dag.

Av og til mer.

Kolde en mil, det

er akkurat

1 kilowatt time.

1000 watt bruker det for å gå kolde en mile.

Og da kan vi regne ut det, 1000 watt,

og ganger det 1 time,

ja det er 1 kv,

og det ganger vi med,

det er 3600 kalorier.

Skal du gå kolde en mile, da, nei,

5 miler mener jeg,

5 miler, så bruker du 3600 kalorier.

Er vi med da?

Og så tar vi da,

hvis vi tar norsk olje- og gassproduksjon,

og så sier vi at effekten er 0,24,

du greier bare å utnytte en fjerdedel til å produsere kraft,

framdrift i en bil,

kraft fra et gasskraftverk,

bla bla bla, så har vi da eksportasjon,

da eksporterer vi over,

i år eksporterer vi 2250, ny rekord.

Men litt enkelt sagt da,

så sier vi at Norge eksporterer,

vi eksporterer litt mer,

så sier vi at vi eksporterer 2000 TVH.

1 TVH

er 1 milliard

kilowatt timer.

Men hvis vi da sier at,

den eksporten vi har av fossile kilder,

skulle erstatte landarbeidere under den industrielle revolusjonen,

før den industrielle revolusjonen,

og der er det kaloriforbruk,

så er det nok til å holde i gående 2

milliarder landarbeidere, hvis de kunne ete og drikke og puste inn gassen og oljen,

i 2 milliarder.

Og

så er det jo høyere effekt på gasskraftverket lignende,

men røffelig så vil jeg si da at det norsk olje og gass,

erstatte sånn 4,5 til 5 milliarder landarbeidere, bønde, før

den industrielle revolusjonen.

Er du med?

Det er uhyre mye.

Og så er det da,

men vasskraft er jo mye,

mye mindre, men vi produserer sånn,

i år så ligger vi cirka på 140-150 kWh,

altså 140 milliarder til 150 milliarder kWh.

Og så trenger du, men effekten, kraften,

det

er den vi,

det er det kablene bidrager til, vi

kan eksportere effekt,

og så dermed sånn blir energiet.

Og så tar du da disse to englandskablene,

nei, to englandskablene og tysklandskablene.

De går fra zone 2,

som vil si,

som er sør-vestlandet og sørlandet.

Alt av kablene til kontinent og Storbritannia går derifra.

Før tyskland og englandskablene kom, der

i det området så har vi en magasinkapasitet på 34 kWh.

Det er det suverent største

magasinområdet i Norge.

Det

er

Europas største og regneste fornybare batteri.

Vi har faktisk en magasinkapasitet

i zone 2 som er større enn hele Sveriges magasinkapasitet.

Før de to kablene,

så kunne vi eksportere 2400 mV.

Jeg skal se hva er den teoretiske effekten på det.

Vi har 2400 mV,

og så må vi legge på

tre nuller,

og så ganger vi med 24,

og så ganger vi med...

Vi ganger vi med 365.

Litt enkelt sagt, så kunne vi eksportere røflig

10 TVH derifra.

10 TVH.

TVH, husker vi, det er 1 milliard.

Så vi kunne teoretisk sett fra zone 2 eksportere

10 milliarder kWh.

Så kom de nye kablene

til å øke kapasiteten.

Det er 24 TVH.

Da er du oppe i 24 pluss 10,

det er jo 34.

Det er akkurat

magasinkapasiteten i zone 2,

der alle kablene henger fra.

Teoretisk sett så kan nå magasineigerene i zone 2

eksportere

hele magasinkapasiteten.

Det er en ren motorvei.

Skal vi få tilbake det samme relative forholdet som før,

sånn at kablene ikke kan ta alt,

så må vi fordoble produksjonen i zone 2,

eller i nærområdet.

Men 90 prosent av vassdraget i Rogaland er

alt utbygget.

90 prosent.

Det er ikke mer å gå på der.

Og derfor er det vi får...

At det er mer å gå på der.

Alle høyeprisene er permanente,

så lenge Storbritannia og Tyskland er høyeprisene.

Og det er det...

Jeg vet ikke...

Og så snakker de om tre til fire øre staten

etter analysens tid fra 2013.

Jeg bare forstår ikke hvordan det er tenkt.

For også i 2013,

så snakket de i Tyskland og

i England

om kroner per KVH.

Vi vet jo alle...

Er du vært i Tyskland?

Ja.

Når du går inn i oppgang,

så slår det jo lyset på,

og så rekker...

Hvis du springer som satan,

så kommer du opp i tredje etasje før det slår seg av.

Det er jo alltid spart på streimen.

Storbritannia, det er kaldt og fuktig og alt sammen.

Norge...

Ta Frankrike.

Det er helt samlet elforbruk i året

på 490 TVH.

Norge på 140.

Vi er bare 5 millioner,

mens det er...

Hva er det i Frankrike?

65?

Jeg husker jeg tjekket det siste.

Norge er en kraftnasjon.

Vi er en streiv nasjon.

Men når du åpner opp for

total eksport,

som disse kablene har bidratt til,

øker kapasiteten med 24 TVH,

mer enn fordoblet hele eksportkapasiteten

fra Sør-Norge til Kontinentet og Storbritannia,

ja...

Da er det fritt, da.

Da er det fri.

Og da er det igjen dette med marginalkostnader

som kommer inn i bildet.

Skal jeg prøve å forklare igjen hva det er?

Vi kan gjøre det før du begynner på det,

og så ta oss tilbake til begynnelsen av 2010-tallet.

Det er mange som har sett den her NRK-artikkelen,

som blitt postet på nytt igjen nå,

hvor Stoltenberg hadde vært mot full frislipp av energien

uten å tenke på den ting.

Hvordan han sier, ja, se hva Stoltenberg sa,

han hadde rett, og så videre.

Kan du ikke ta oss litt tilbake til hva som har skjedd

for at disse kablene og disse beregningene

og konstitusjonsøknaden, som vi har vært innom på den før,

men de som ikke husker eller ikke har hørt det,

kanskje skal ta det på nytt,

hva er det statenett har solgt inn,

og hvordan disse kablene har blitt til?

Det er en veldig lang historie,

og jeg bruker også Stoltenbergs eksempel

i min siste artikkel i Dag og Tid,

som kom ut i dag.

Mer som pedagogisk eksempel.

Men det

var jo slik at da Stoltenberg,

hver gang han møtte Angela Merkel eller David Cameron,

før disse kablene, så

var det første de spurte om var om de

kunne få kabler til Norge.

Og Statnet mente at de hadde såpass mye støtte i regjeringen for nye kabler,

at det ble inngått avtale med England og Tyskland allerede i 2011-2012

om å bygge disse kablene.

Statnet søkte sist i 2001

om å få bygge disse kablene og fikk nei.

Søkte man med tanke på de størrelsen av den kapasiteten?

Ja, de søkte om å få bygge disse to kablene som vi nå har allerede i 2001 og fikk nei.

Fordi det vil jo føre til mye høyere priser i Norge,

og det var fare for den kraftkrevende industrien og

prisnivået i Norge.

Men så kom det såkalt grønne el-sertifikater i 2007-2008.

Det var Stoltenberg veldig imot.

Hva innebar disse el-sertifikatene?

Ja, det er

at du subsidierer fram ny kraft.

Så alle denne små krafter som vi kaller det,

altså ren elvekraft som ikke kan reguleres,

at du setter en turbin inn i en elv eller to,

uten at du bygger et magasin,

eller bygger vindmølle.

Ja, hvis du gjorde de to tingene,

bygget vindmølle eller småkraft,

så fikk du enkelt og greit subsidier fra

alle forbrukere som kjøpte strøm.

Så en del av kraftregningen vår nå i nesten 20 år,

har inneholdt et element av der vi betaler inn,

til disse produsentene da, som bygger nye.

Og svenskene hadde det el-sertifikatsystemet lenge før Norge,

men så ble det inngått da i avtale om at det, mot Stoltenbergs ønske,

men med hele norsk presse som heia gjeng,

om at vi skulle subsidiere fram ny kraftproduksjon.

Og det ble jo vindkraft og småkraft.

Og så var jo da

angsten til magasineigere, som sa,

det er store kraftselskaper,

inkludert statkraft og alle sammen,

det er sånn at når alle denne nye strømmen,

som ikke kunne reguleres,

kom inn i markedet,

så ville jo priset på magasinkraft gå rett til golvet, trodde de.

Er du med?

Ja, ja.

Så det begynte jo kraftselskaper,

spesielt de i zone 2,

de som har mest magasin og ligger helt sør,

der Kavla skulle komme,

de begynte jo en beina lobbykampanje for å få til dette.

Og Statnet var jo veldig interessert i dette.

Og de lagde da en analyse og en søknad i 2013,

det er den berømte analysen fra mai 2013,

der det bare skulle være til 3-4 øre dyre strøm.

Ja.

Og sendte den inn til regjeringen Stoltenberg, og det

sa ja.

Så Stoltenberg ber jo selv mye av skuldra for disse kablene,

selv om han advarte imot kablene.

Ja,

klart.

Og det handler om lobbypress, trodde de.

Han var jo mot at selvsertifikater subsidierer fram ny strøm,

for han er alltid mot subsidier fornuftig nok.

Men når det hadde kommet så mye ny strøm,

det hadde vært over 20 TVH med ikke regulerbar strøm

i form av vindu og små kraft.

Har politikeren vel lyst til å stille opp med,

de lobbyistene og Statnet,

da kommer de med disse tallene,

som er grunnig utredet og så videre,

så er det vanskelig for politikeren å sette seg inn i,

kan vi stole på disse tallene,

disse rapportene som gjør ut...

Ja, det er for å si litt enkelt, det er...

Jeg tror ikke det er overdrivene å si det de siste 30 årene,

så er det bare Stoltenberg som har forstått dette.

Det er jo...

I politikerhold, eller?

Ja.

Å vite hva energi er for noe,

hva effekt er for noe, det er...

Ja, det er vanskelig.

Jeg har jo prøvd å undervise noen,

kanskje en halvtime eller noe sånt,

men jeg er ikke sikker på om hverken du eller de som lytter på,

forstår det.

Men det vi har gjort mulig,

er at vi har eksportert

hundrevis av millioner Chris Froome, da.

Det er enorme mengder vi...

24...

TVH er 24 milliarder.

Hvis du er i relativt god form, og

har lyst til å grave litt,

så greier du i timen,

det er en greit trent klasset landarbeider,

å produsere 120 watt i timen.

Og så,

alternativet er at du legger inn en liten gravmaskine, og

bruker den.

Så koster det å legge gravmaskinen,

hvis det er stor,

så du selv får lov å holde på med det.

Det koster cirka i dag 1000 kroner i timen.

Og så,

og den produserer

10 000 watt i timen.

Det er en god del da.

Og så tar du din evne til,

gravmaskinen greier,

har skieffekt,

og så har du dieffekt.

Og effekt er kraft.

Du greier å grave

med effekt på 120

watt i timen.

Så har du gravmaskinen.

Hvis du skulle få timelønner tilsvarende,

det det koster å legge,

eller,

det koster 1000 kroner med denne gravmaskinen.

For den har skikraft,

og så har du di-kraft.

Timelønner da, litt enkelt, til han som eier denne gravmaskinen,

som du legger, er jo da 1000 kroner.

Minus avskinnet, blablabla, men vi sier bare 1000 kroner.

Da greier du å grave for 2 kroner.

Hmm.

En vanlig grei, liten gravmaskine,

grever like mye i timen som 500 arbeidere.

Og vi har nå gitt fra oss en evne,

til å,

vi har øka vår eksportevne fra zone 2 med 117%

av effekt.

Og 24 TVH er

veldig, veldig mye effekt som ligger bak det for å kunne produsere dette her.

Det er vel, ja,

jeg

husker ikke, jeg har ikke tallet,

er det 5200?

Vi har vel øka, 2004,

ja,

vi har øka vår effekteksport med 2800 mv.

Det er mange, vi snakker om hundre tusenvis av gravmaskiner.

Hmm.

Det er sånn, det er sånn enorm mengde med kraft

vi gir fra oss.

Og når,

og det er sånn etterspørsel etter kraft.

Etter effekt.

Det er det som er selve grunnlaget for velstand.

Men i Norge har vi hatt en utrolig billig kraft,

en utrolig billig effekt,

gjennom denne enorme evne vår til å produsere streim.

Og hele det norske samfunnet er bygd opp på

streim.

Alle hører, disse grønne idiotene får seg rett ut.

De snakker om at vi sløser så mye med streim i Norge.

Du hørte det, ikke sant?

Ja, ja.

Danskene, hvis vi regner om til effekt, til kraft,

bruker like mye effekt som oss.

Men poenget er at danskene har

gass.

De fant jo gass,

ikke på lang tid så mye om Norge,

men de la de rør,

gassrør, inn i nesten alle hus i Danmark.

Nederlander gjorde det først,

de fant først gass,

og så bryta de det,

og så gjorde danskene det,

etter hvert tyskerne.

Det er gass de bruker.

Men vi bruker streim.

Fordi streim er veldig lurt i Norge.

Hvis du, sånn som i andre land,

da er det fjernvarme og gass.

Da må du bygge

et rør for fjernvarme,

så ser det ut enkelt,

et rør for gass,

også må du bygge nett.

Da er det tre kilder,

da er det tre typer infrastruktur,

som skal inn i et hus.

I

Norge er det bare våre kraft.

Eiledning leverer varme,

streim,

og varme vann for seg,

til oppvarminger.

I andre land så er det tre ulike kilder ofte.

Og det er en infrastruktur som er enormt dyr,

koster mange, mange, mange, mange, mange milliarder.

Og den har vi slått opp i Norge.

Men da har vi bare brukt streim,

mens danskerne bruker, de fyrer opp i fjernvann og anlegger sine tre og boss,

så bruker de gass,

og så bruker de streim.

Og så sammenligner folk Norge og Danmark,

vi bruker ti ganger så mye streim,

eller en norsk forbruker bruker cirka fire ganger så mye streim,

som en dansk forbruker.

Men vi bruker ikke mer effekt,

selv om vi er et kaldere land enn danskerne.

Vi har bare streimen her, og

alt i Norge er skrudd inn mot streim,

for det hadde vi mye av.

Men når vi får europeiske streimpriser,

så får vi da økning i vårt,

nesten 100% av den energien vi bruker i husholdet er jo streim.

Heime.

Da får vi,

hvis priserne går fra 30 til 3 kroner,

så får vi en tidobling,

fra et 100%-nivå,

mens danskerne kanskje bruker 15%.

De bruker bare til streim, til belysning.

De får en tidobling fra et mye lavere nivå,

og så i tillegg så er jo streim den beste kjelden.

Hvis du tenker det er et vasskraftverk,

potensielt energien som er i vann,

et vasskraftverk bruker jeg jo 94-95% av den.

Mens om du bruker gass

til å produsere streim,

så bruker du mye mindre av den energien som er i gassen,

enn hva vi gjør med den energien som er i vann.

Når du bruker gass,

så bruker du mye mindre av den energien som er i gassen,

enn hva vi gjør med den energien som er i vann.

Når du

bruker gass, så bruker du mye mindre av den energien som er i gassen,

enn hva vi gjør med den energien som er i vann.

Norge og Island har

det høyeste streimforbruket per innbygger i

Europa.

Norge og Island har det høyeste streimforbruket per innbygger i Europa.

Men det er fordi vi har dette enorme potensialet til å

lage streim.

Men det er fordi vi har dette enorme potensialet til å lage streim.

Og derfor har ikke vi,

folk flest har ikke fjernvarme i Norge,

og det er nesten ingen som har gassoppvarming.

Og dessuten har de lagt ned forbudet mot oljefyr.

Der tok de i 2000-2004,

og i 2007 så var det såkalt stasjonær oljefyring i Norge.

Det var 12,4 tbh, altså,

jeg tror det var 1,

ja,

det var 12,4 milliarder kvh.

De bare fjernet det.

De la ned forbudet for 2020.

Folk måtte til og med grave opp oljefyreren sin,

for at de virkelig ikke skulle få lov å bruke det.

Og der er jo en grunn til,

at energikrisen i Norge nå,

det er jo ingen så oljefyr lenger.

Da må de bruke streim i sted,

da bruker de sånne elektriske varme kjeler eller hva det skal være.

Ja,

all norsk politikk har

vært innrettet på at

nordmenn bare skal bruke streim.

Ja, så kan de bruke litt ved.

Cirka 10-12 tbh bruker vi ved.

Men du har ikke andre alternativ.

Mens i andre land så bruker de streim til oppvarming.

Da bruker de gass og fjernvarme.

Men dette vet ikke de som er i diskusjonen.

Og så snakker de om at nordmenn sløser streim.

Nei, nordmenn er verdensmester på isolasjon.

Vi har tre lags vinduer.

Dra til et annet land,

det er ett lags vinduer.

Det har ikke isolasjon.

Det er jo helt vilt.

Nordmenn er helt suverene.

Nå har vi masse med varmepumpe.

Folk har kjøpt varmepumpe i Norge.

Oi, så er det andre land.

Vi har bare streim, vi.

Og så når du åpner en firefelts motorvei til kontinentet

i kraft av nye kabler til England,

som ikke er kontinenter rett nok, og Tyskland,

på toppen av den kapasiteten vi hadde for før

til Danmark og Nederland.

Ja, så kan all kraften vi produserer i zone 2

slippe igjennom.

Før kunne bare litt av kraften slippe igjennom.

Og ergo så ble priserne i Norge lavere.

Vi har laget et system i Norge som er totalt innrettet på kraft

fordi vi hadde alle disse fossene og alle disse vannene

og alle disse elvene.

Og som vi sa,

90% av elvene i Rogalandet utbygde.

Det er ikke mange fossefall igjen,

for å si det på en måte.

Vi offret en enorm mengde natur.

Og ba nordmenn om bare å bruke streim.

Og så har vi alltid lagt ned forhold til det.

Forbord mot oljefyr.

Hvis du tenker deg at,

hvis vi kjøpte

1 liter fyr i solje i dag,

la oss si at det var uten avgifte,

Så er det litt enkelt,

med dagens oljepriser, 10

kroner.

Det er egentlig lavere,

men jeg sier 10 kroner.

Da hadde prisen på oppvarming,

for den lille streimen, tilsvaret 1 kroner.

Hadde oljeprisen vært 50 dollar,

så hadde den vært 5 kroner,

da hadde det vært 50 øre.

Da hadde du fått varme for

50 øre per kvh,

mens prisen i zone 2 nå er oppe i 4 kroner.

Men jeg kan ikke bruke oljefyr lenger,

for det regjeringen og Stortinget vet at

ikke nok med at det er forbud mot oljefyr,

de har måttet grave opp tankene i hagen med store utgifter.

Hva gjorde tankene som lagde nedgravde jorda for noe?

Nei, det skal gravast opp.

Her skal det virkelig hindre folk i å bruke olje.

Når du tar så mye som nesten 10%.

10% av det norske forbruket

ut

av sirkulasjon, ja,

så vet det streimen er enda dyrere.

Så nå skal vi elektrifisere enda mer på sokkelen.

Hvor store merkbare konsekvenser blir det å elektrifisere

plattformen da?

Hvor mye mer press legger det på?

Eller blir det at vi eksporterer mindre bare?

Nei, det blir at vi eksporterer mindre.

Jeg vet ikke hvor teknisk det skal være,

men nok sagt elastisitet,

priselastisitet.

Det er veldig mange som snakker om at,

og det er jo folk som er litt enige,

men jeg kan komme tilbake til det,

at problemet nå når regjeringen subsidierer alt over 70 øre,

eller 90% av alt over 70 øre,

er jo at det da,

får ikke prismekanismen virke i markedet.

Hvis du og jeg måtte betale 4 kroner per kvh,

da hadde vi sørget for at,

ungerne kan ikke forstå at det er grei å dusje på tre minutter,

men det er grei.

Vi hadde virkelig sørget for at det ikke ble brukt streimen,

eller brukt så lite som overhodet mulig.

Du er med på det?

Selvfølgelig.

Ja.

Men,

når vi har denne motorveien til kontinentet,

disse to nye motorveiene,

den streimen vi hadde spart i Norge,

hadde gått til eksport.

Det er det som skjer.

Og den eneste

priselastisiteten som egentlig er i markedet,

det er den som er på hver ende av de to nye kablene.

Norge, zone 2, driver faktisk med en del import nå av kraft,

av streim, fra England og Tyskland.

Det er ikke mye,

men det er begynt da.

Ja,

men det får vi bære til ved å sette streimprisen over 4 kroner per kvh.

Da eksporterer vi ikke.

Forstår du?

Det er da, hvis prisen på streim er 3 kroner,

og vi nordmenn

blir eksponert for hele den prisen, 3 kroner,

og vi sparer litt,

la oss si 10% av forbruket vårt,

og prisen i andre enden av kablene er 4 kroner,

så går streimen til Storbritannia og Tyskland.

Ja.

Så det vi sparer,

er profit for statenett,

for å si det litt enkelt.

Og så er jo galskapen at vi deler likt prisdifferensen mellom Norge

og de vi eksporterer til.

La oss si det er 2 kroner i Norge,

og så er det 4 kroner i England.

Da er det hver kvh som blir eksportert,

gir en profit på 2 kroner for statenettet.

Men de 2 kronene deler de 50-50 med National Grid, det britiske statenettet.

Ja vel ja.

Ja.

Så selv om Norge nesten utelukkende,

kablene til England og Tyskland nesten utelukkende godt eksport,

så får vi, for

tyskerne og briterne, halvparten av profitten.

Det er som om vi skulle eksportere,

la oss si det, eksportere olje,

og vi delte halvparten av profitten med de

landene som kjøpte oljen.

Det er jo helt sprøtt ut.

Ja, men sånn er det.

Så det er jo,

det er sånn helt bottom line så er det jo...

Bottom line er at det egentlig med de nye kablene,

så egne, hvis du hadde blitt eksponert for,

for prisen fulgte ut,

la oss si 3-4 kroner,

i stand for at staten subsidierte 90% over 70 øre,

så hadde ikke det ført til at streimen i Norge hadde vært billigere.

det hadde bare ført til en enda høyere eksport.

Jeg tenkte det som Båthan leier med,

at hvis vi sånn teoretisk sett skal tilbake til et utgangspunkt

som det var før,

så må det da enten bygges ut helt enormt mye,

altså magasiner,

ny kraft i Norge for å kompensere for det vi eksporterer ut,

eller vi må stenge kablet.

Det er sånn at det er,

teoretisk sett så er det sånn at det er de to eneste,

enten så må vi doble den eksportkapasiteten,

var det ikke det du sa?

Doble produksjonskapasiteten.

Eller så må vi stenge kablet for å komme tilbake til der vi var.

Helt rett.

Ja.

Det gjelder sø-Norge.

Og det der å bygge ut den kapasiteten,

produksjonen, det er da ...

Effekten, ja.

Som du da gjerne bruker til å lage energi.

Hvor mange sånne magasiner er det mulig,

sånn 90% har vi bygget ut i Norge?

Nei, det er i Rogaland.

Det ligger i zone to.

Kan vi bygge ut mye vannkraft i Norge som ikke er utnyttet?

Ja, men det kommer jo helt an på hva slags offer du vil ha det.

Du kan jo, som jeg sa, demne opp Nord-Gubransdal,

men da må jo de som bor der flytte.

Og det er jo et teoretisk eksempel, men

hvis vi bygde ut maksimalt med magasiner

og virkelig tok i,

så kunne vi nok ha fått

takt i 30-40 nye TVA i

magasin.

Men da snakker vi om store daturengrep.

Så er du vår i Stryn?

Ja, ja, opp Stryn har jeg vært mange ganger.

Ja, jeg ser det er flott der.

Det er så melkesjokoladereklamen som du får til.

Helt nydelig hvis du treffer på å være der.

Ja, men hva er det som er med den elva

og det vattnet som kommer ned der?

Ja.

Hvorfor er det så fint der?

Fjellbrand?

Det er ikke oppbenemt.

Nei.

Det er et av de siste områdene i Norge som,

eller det er ikke et av de siste,

men det var snakk om at jeg utviklet seg til Breheimen på 70-tallet,

som kunne ha gitt deg 4-5 TVH.

Men da hadde du tatt det vattnet.

Ja da,

elva hadde rennet enda fordi du hadde slept ut, men

det hadde sett helt annerledes ut da.

Så den idyllen du kjører i

fra Stryn i fjellet ned til Stryn,

den har ikke vært rengjørt.

Det er langt den samme idyllen.

Og naturvernene fikk stoppet det.

Hvordan vil det se ut at elvene blir så ekstremt reduserte?

Hvordan spiller du ut det der,

når du setter opp en demning?

Ja, det er...

Du bygger rørgate.

Et kraftverk, det

vil du ha så langt ned mot havoverflaten,

så over hodet mulig.

Du kan bygge flere kraftverk oppover fjellsidene,

men for å ta det eksempelet...

Ja, hvorfor vil du ha det helt nede ved sjøkanten,

og helt slippe ut vattnet i sjøen?

Jo, da utnytter du alle fallmeterene.

La oss si at du har et magasin,

som ligger på 650

meter over havet.

Det var det som jeg skrev bok om da.

Da du bygger en demning,

og så lager du en rørgate fra sjøkanten

opp til magasinet.

Du bygger en rørgate.

Sånn.

Og så...

Den rørgata på utsiden gikk til før en foss.

Nå er fossen borte,

den går gjennom rørgata.

Og så kommer den helt ned til havkanten, sjøkanten,

der møter den turbinerne.

Ja.

Da ser ikke du noe vatten lenger på utsiden.

Og så hvis du har en

kubikkmeter med vatten,

og slipper den fra 650 meter,

så sitter du igjen med en kvh,

en kWh.

Per kubikk.

Er du med?

Ja.

Ja.

Så det ideelle, hvis du skulle bygge ut Stryndalen,

lage et magasin helt...

Der oppe, så vattnet kommer fra,

du lager...

I praksis så tar du og borrer tunneller fra alle vatten.

Noe du kaller nedslagsfelt.

La oss si at du tar 1000 kvadratkilometer.

Det er nok så stort.

Og så er det 8,

9, 10 vatten.

I ulik høgde i terrenget,

med fosser ned til vattnet,

så tar du og borrer tunneller gjennom fjellet til hver av det vattnet,

og så rett nede for de tunnellerne,

noen høgdemeter under, så lager du magasinet.

Så lager du da magasin øverst i Stryndalen på 650 meter,

og da vil du helst ha en rørgat som går helt ned til Stryn sentrum,

som ligger ved Vasskatten.

Vil du se elvene i Stryndalen da,

vil vattnet, nei, det vil være borte.

Men så kan du jo da lage mer skånsom utbygging,

sånn som det er gjort i de største magasinene i Norge,

som er Blåsjø, som ligger i zone 2.

Det har en potensial på 7,8 TVH.

Enormt, enormt.

Hvor stor er det?

Hvor er den?

Du, Nesersfeltet, der er det 20 000 kvadratkilometer.

Men der er det laget fine reguleringer,

og så er det laget kraftverk i ulike høgder og sånn.

Og der tok jeg da omsyn til laksestammer og elvene,

Syldalsvassdraget og dette her.

Så der ser det faktisk nok så fint ut fortsatt.

For jeg utnyttet fallhøgde i fem ganger,

pluss at det er pumpet opp igjen en del vattnene og liknende.

Så den utbyggingen er relativt skånsom,

så du kunne ha fått til ting,

i Stryndalen og i Breheimen,

som hadde gjort at det hadde sett nok så bra ut da.

Men det du offrer da er jo,

hvis du sørger for at det ser bra ut,

og at elvene ser fine ut,

det du offrer da er jo effekt og potensiell produksjon.

For du vil helst ha kraftverket helt nede ved sjøkanten.

For da utnytter du hver meter med fall.

Akkurat.

Så sånn er det.

Så Breheimen, hvis du har tatt,

hvis du har tatt øvre

otta fra,

hvis du kjører til Dumbo også,

så kommer det jo en kraftig elv ifra sjøkanten.

Den er ikke utbygd da.

Det er en god del du kunne ha gjort enda,

av 30-40, men da hadde norsk landskap virkelig sett annerleis ut da.

Og det er jo sånn hjemme nå,

så fordi at i den zonen som jeg betaler streime i,

der er det ikke så gode forbindelser til Sør-Norge videre sør,

så der er fossen,

den store fossen som det tok

på slutten av 50-tallet,

begynnelsen av 60-tallet,

den har jo løpt fritt i sommer.

Det har vært masse folk som har møtt opp her.

I praksis er jo det vårt Norges største foss.

Nydelig.

Men den ser jo ikke til vanlig.

Nei.

Så du teker jo vekk,

og det første kraftverket som ble bygd,

som så på rukene og sånt,

du tok av fossen.

For det er en veldig høy foss,

da sier jeg at den har et fall på 500-600 meter,

masse den vatt 500-600 meter.

Det er som Sam Eide sa,

fossen er der fortsatt,

Sam Eide som startet Norske Hydro og bygde ut rukene,

fossen er der fortsatt,

den går bare inn i fjellet.

Jeg gjorde det egentlig,

jeg lagde rørgater på utsiden av det.

Men du har sikkert sett kampen om tungtvannet og dette her,

du ser jo så enorme rører.

Så det du gjør når du,

du vil utnytte fallmeter,

og for å utnytte fallmeter,

så må du ha lange rørgater,

rørgater er det som går inn i fjellet,

stort sett.

Så du ser ikke fossene,

du ser ikke elvene lenger.

Men ja, han kan bygge ut,

jeg tipper at han kan få til,

samlet sett i Norge,

30-40 TVH til,

men det skjer ikke.

Det kommer ikke til å skje.

Han kan utvide det eksisterende kraftverket,

ta noe vann her og der og litt sånn,

kanskje få 10 TVH til i regulerbar kapasitet,

og det er det du vil ha,

du vil ha regulerbar kraft.

Du vil ikke ha vinden,

den er bare fucka opp ting,

den er blåsen av ditt skall.

Men det er jo,

er det lov til å si åpenbart at

drivkreftene er

ikke imot å bygge ut vannkraft,

men at det skal bygges ut havvinn og landvinn,

altså det er næringsaktører og subsidier

som trekkes imot at vi skal gjøre de prosjektene her i stedet,

for å kompensere for alt det at eksporten,

er det det som er tenkt,

at vi skal bygge ut

vindkraft for?

Ja, men vinden bleser ikke når vi trenger den,

for å si det litt enkelt,

og i Nordsjøen bleser,

alle landene rundt Nordsjøen sier at de skal satse på havvit,

Danmark, Nederland,

Storbritannia,

ja, alle, Norge.

Og hvorfor sier du det?

Har du ikke reda på det?

Problemet med Nordsjøen er jo at den blåser på likt.

Når det bleser utenfor England,

bleser det utenfor Vestland,

det bleser det utenfor Nederland,

det bleser det utenfor Danmark.

Men da kommer det massivt med vind inn i systemet,

og da går jo prisen mot null.

Det skal jo sies da,

hvis det blir stor lukk.

Men hva skjer med strengprisen i Norge?

Her er det jo en sånn paradoksal sak da, at det,

En magasin-eiger, hvis du har et stort magasin,

så er du egentlig ikke interessert i nye magasin.

For da får du en ekstra konkurranse.

Så systemet fungerte før.

Vi kan begynne med det.

Før disse to siste kablene kom.

I Norge fikk vi ny energilov i 1990,

som Gustav 30 kraft i 1.

januar 1991, hvis du husker rett.

Det var 1992-1991.

Men energilovet kom i 1990.

Før det bygde vi ut

for mye magasin.

Før det var det ikke markedspris,

så var det politikere som bestemte prisen,

og politikere som bestemte utbygging.

Det var en god del utbygging som ikke var samfunnsøkonomisk lønnsom.

Å, det var kaldt.

Vil du ha en hylle?

Ja, det vil jeg.

Ja, vi skal, ja, før det.

Ja, nå går jeg og har en kaffe.

Vi kan lage kaffe, hvis du tar,

vi må litt bråke i bakgrunnen med det, Torbjørn.

Ja, ja.

Kjære lytter her, her forsvinner verden.

Jo, vi fikk en ny energilov i 1990,

som gjorde at strømmen,

prisen på strøm ble bestemt i markedet.

Kraftprodusenterne,

hver dag, frem til klokka 12,

kunne tilby, strøm til neste dag, per time.

Og så hadde du kjøperne,

som kom med tilbud.

Og så,

den høyeste prisen som kjøperne var villige til å betale,

og den høyeste prisen som leverandørene var villige til å leverere,

ble avgjørende for prisen på strøm.

Det er såkalt marginalfastetting.

Sånn fungerer markedet.

Men før dette, så var prisen på kraft bestemt av politikerne,

og utbyggingen av kraft

var bestemt av politikerne.

Og vi bygde ut for mye magasinkraft.

De to siste store magasinene i Norge var Blå Sjø,

som sto ferdig så sent som i 1988,

med en potensielt produksjon på 7,8 TVA.

Den ligger i zone 2.

Også Svart Is, som har en potensielt årsproduksjon på 4,9 TVA,

som ligger i Nordland.

Ingen av disse utbyggingene var samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Og Svart Isen, som Statkraft eier 70% av,

den har egentlig ikke vært lønnsom.

Den er egentlig ikke nedbetalt,

hvis du tenker sånn rent markedsøkonomisk.

Det er dag i dag.

Men, og dette så du av Eivind Reiten, som

var sjef for Norsk Hydro,

og selte oljedelen til Statoil.

Han var olje- og energiminister da,

og fra Senterpartiet for øvrig.

Så Norge som første land i Europa fikk markedspris.

Og poenget med å lage en markedspris,

når det var så mye magasinkraft inne i systemet,

var jo at det skulle bli mer markedspris.

Det skulle være et signal til utbyggere,

politikere og så til å komme med verneinteressen da.

Fordi når markedsprisen er lav,

så lønner det seg å bygge nye magasiner.

Så etterpå så er det blitt verner uansett,

så det blir det ikke da.

Og så hadde jo Norge dette store kraftoverskuddet,

så hadde vi eksportkapasitet til Sverige,

en viss eksportkapasitet dit,

og så hadde vi litt til Danmark.

Og fordi det var så mye,

fordi priserne i Norge var lave,

fryktelig lave, fordi vi hadde så mye,

så ga det en konstruksjon til en kabel til Nederland,

på 700 mv, og så fikk du øk kapasitet til Danmark.

Så nå tror jeg de nærmer seg,

jeg er ikke helt sikker,

jeg tror det er 2200 mv.

Og det gjorde jo at Nederland og Danmark

kunne ta av litt av dette kraftoverskuddet.

Så i tillegg så har vi jo da begynt å bruke mer,

fordi hvis strømmen var billig i Norge,

så hadde jo industrien bygd mer, og så

trollfeltet ble elektrifisert fra første dag,

fordi turbinerne der ble så tunge,

at det var fare for at installasjonen,

sånn begynte jo elektrifiseringen og sånt.

Så har Nordsjøen tatt litt mer og sånt.

Så priserne etablerte seg da på 30-40 øre.

Men hva var det opphavlige spørsmålet?

Hva var det jeg prøvde å forklare?

Det er et godt spørsmål.

Men uansett da, sånn ble jo Blåsjø som ligger i zone 2

enormt lønnsom for statskraft.

for det markedet tok av

for

markedet markedsprisen var såpass høy at

Statskraft sette langsiktig kontrakter

for 30 øre per KVH

og det var mer enn nok til å betale ned Blåsjø men

Svartisen ligger jo låst inne i Nordland og

der er ikke kraftbehovet så stort som politikerne hadde trodde

så ergo så har jo priserne i Nordland

vært veldig lave i 30 år

men nå skal jo de elektrifisere

Melkeøya helt opp i Finnmark

og de skal lovbygge

batterifabrikker og sånt så nå blir jo

kommer jo stremprisene i Nord-Norge

til å gå kraftig opp

elektrifiseringen

garanterer jo for dette

sånn Sør-Norge-nivå?

det vil vise seg ja,

men hvis alle planene

blir gjennomført med batterifabrikker

det er så idiotisk

og elektrifisering av Melkeøya

som er virkelig idiotisk

så vil jo det kanskje oppstå

et ekstra kraftbehov i Nordland i Nord-Norge på

10-12 TVH og

overskuddet i Nord-Norge

er sånn 6-7 TVH

og så vil jo svenskene ha litt

så priserne i Nord-Norge tipper jeg kommer

lett opp i 1-2 kroner

så også de skal

få kjenne på dette

men da og da er det

man skal huske at det er statkraft

jeg er jo helt enkelt egen av staten

men det er at AS vil jo maksimere

vannverdien og

det var det jeg begynte med

for når det kommer masse ny vind

inn i systemet og det blir så likt

ja

greit nok, da går prisen veldig lavt

men hva skjer når vinden ikke blåser?

da må jo alle

disse som har behov for kraft få kraft

eller så må jo du bare slå av

kraftkrevende industri for det går ikke an det

går ikke når du produserer ammoniak

eller aluminium eller hva det skal være da må

fabrikken gå 24-7

365 dager i året

hele tiden skal du lukke ned en aluminiums produksjon for eksempel så

bruker du gjerne 14 dager på å lukke ned for

det er jo masse flytende metall der hvis strømmen går

smuk så

størkner jo aluminiumet og

da er hele anlegget totalt økt ødelagt

det går ikke an å drive industri med vind det

er klinimulig for det er ustabil kraft

da må du ha magasin

i Norge har vi magasin og

da er det at

hvis det ikke blir bygd ut mer magasin

men masse mer vindkraft

så blir jo verdien på

vatten i magasinet enda mye mer verdt

og når vi har i tillegg

de nye kablene til Europa

så er det en skrikende

etter spørsel etter norsk magasin

og man skal utføre kraft

overalt når vinden ikke blåser

for

å si det litt enkelt

kanskje kan det bli 10 kroner om noen år per kvh

og dermed hvis du eier et stort magasin

hvis du, kjære lytter

eier et magasin som kan produsere 10 tvh

da vil du ikke at en naboen din

skal få anledning til å bygge et magasin

som er like stort

hvis du først har fått et magasin

så er det det siste du vil ha,

at andre også skal få magasin.

Og desto mer vind det kommer inn i systemet,

desto dyrere verter norsk magasinkraft.

Og når du legger på deg nye kabler som kan produsere

sende 24 TVH i året,

så sitter statkraft,

sitter alle magasineigere i Sør-Norge,

og etter hvert også i Midt-Norge og i Nord-Norge.

Det er en enorm verdi i disse magasinene.

Og derfor mangler Europa energi,

fordi EU og Storbritannia ikke har halvert sin produksjon

av fossile kraft og

fossile kilder i de siste 20 årene.

Men samlet sett sitter Norge på en enormt grønn grein.

Husk at hvis du tar streng,

prisen i Tyskland og Frankrike nå,

etter og frem i tid,

og så regner den om til oljefat.

Oljeprisen i dag tror jeg er 99 dollar,

la oss si 100 dollar.

Hvis vi regner det om til kraftprisen etter og frem i tid

i Tyskland og Frankrike,

så er det 1000 dollar per fat.

Kraftprisen, fremtidsprisen i Tyskland og Frankrike, er

10 ganger oljeprisen.

Og hva kommer,

og vi i år setter ny eksportrekord i magas.

Vi sender 122.

milliarder kubikk

til Storbritannia og kontinentet.

Kastprisen er bare helt fantastisk.

Men kraftprisen, så den prisen i Europa om ett år,

i Tyskland hvis du vil kjøpe en framtidskontrakt,

i Europa og i Frankrike for

ett år,

så er kraftprisen ti ganger oljeprisen.

Så Norge samlet sett tjener enormt på denne kraftkrisen,

men problemet er jo at nordmenn også kjenner på dette.

Nå subsidierer jo da regjeringen strengt forbrukere

og truer med å subsidiere til næringslivet

noe de aldri bør gjøre.

Det kan vi komme tilbake til.

Men det beste, hvis man skal tenke

kaldt logisk og økonomisk,

er at nordmenn, når strengprisen skal være høy

i mange, mange år fremover,

da bør vi egentlig vende oss til det.

Og hva bør vi bruke denne enorme profitten som kommunene,

for dere skal huske at nesten alt av magasinkapasiteten i Norge

er jo egget av det offentlige,

så nå får jeg enorm ekstra inntekt.

Det burde gått i skatteletter.

Det burde økt båtenfrådraget i skatten,

sånn at det kanskje ble skatte,

alt under 200 000 ble skattefritt for alle.

Da hadde folk tilpasset seg strengprisen,

og samtidig satt igjen med mye mer penger

i form av skatteletter.

Da hadde de begynt å bruke mindre streng,

og i tillegg hadde det vært lønnsomt med ulike typer EDAC-tiltak.

Så det er, for det som er problemet med denne subsidieringen som foregår nå,

er jo at regjeringen later som om

at dette er noe som går over.

Akkurat, ja.

Det er en strømstøtte som er en slags midlertidig...

Ja, men det kan ikke ha vært midlertidig sånn som situasjonen er.

Kraftsituasjonen vil ikke bedre seg.

Det er umulig at den kan bedre seg på fem-seks år.

Det som kommer til å skje på sikt er jo at det nye kraftkrevende industri i Norge,

og det bruker cirka 50 TVH,

det er helt lange kontrakter,

gjerne 10-15 års kontrakter.

Jeg tipper at de betaler,

det er jo hemmeligere avtaler,

første avtalen tipper jeg ned mot 20-25 øre,

og det er det dårligeste, 30-35 øre.

Og disse har de 10-15 år frem i tid,

men når disse skal det foranlast,

hvis den prisen ikke er blitt billig,

ja, det er ikke industri jeg råter til,

da er det mye bedre å flytte til Kina eller USA,

der gassprisen er jo bare en tiendel i USA.

Streivmålgassprisen i USA er en tiendel av EU nå.

Da er det mye bedre å flytte til USA.

Så det som skjer hvis disse kraftprisene heldes i EU,

er jo at EU ble avindustrialisert.

Og hvis Russland slår av helt gassen,

så sier Goldman Sachs,

så må røffelig 80% av kraftkrevende industri i Tyskland

lukke ned produksjonen og kanskje lukke ned helt.

Og dermed så ble det avindustrialisering,

og når den er gjennomført,

da er det jo masse frigjort kraft,

som da vi forbrukere kan få kjøpe.

Men EU og Norge,

ja, da er jo industrien borte fra Europa.

Ikke sant?

Det er en ting,

så det der med at det er midlertidig støtteordningen,

at den er, for

dette her er noe som skal gå over,

det bækker jo da også argumentasjonen på

at dette her er noe som kommer til å gå over,

fordi de priser vi ser kommer,

fordi på grunn av Russland,

på grunn av krigen,

og at det er litt som tørreår, det regner lite,

så derfor når disse tingene her ordner seg,

så bækker jo det på en måte den midlertidige narrativ

om at vi skal ha en støtteordning for at det skal gå over,

for hvis de hadde kjøpt din modell,

bare si skattelett på 200 000,

så hadde det vært

en større innrømmelse at dette her er noe som har kommet for å bli.

Det må jo være mulig når vi har en handlingsregler for oljefondet,

det må jo være mulig å lage seg handlingsregler for

strøm og skattelettet.

Ja.

Ja.

Ja.

Du kan ta den framtidsprisene for eksempel.

Du kjøper jo lange kontrakter på strøm.

Ja, så sier staten at kommunene må betale 100% skatt

for det de eier av kraftverk

over 70 øre.

For det er jo helt håplig nå at staten betaler 90% av kraftregningen

over 70 øre, mens det er kommunene som da sitter med kraftproduksjon.

Det er jo en vanvittig...

Det er ekstra inntekt.

Og det ser jeg på som,

hva skal jeg si,

det er jo en vanvittig...

tilfeldige penger, og vi vet jo alle

hva vi gjør med tilfeldige penger.

Hvis bestemodet setter inn 10 000 på konto

i kveld, så går du på full av du.

Kommunene kommer til å sløse vekstpengene, garantert.

Men det må være mulig å tenke seg at vi lagde fond

eller noe sånt av denne ekstra inntekten,

og så brukte vi det til skattelettet.

Og da kunne vi ha planlegg for et år frem i tid.

Det hadde vært mye, mye bedre.

Men politikerne vil helst late som om

dette her er midlertidig,

og dessuten vil jo ikke denne regjeringen gi skattelettet,

for det hadde vært helt glimrende om de som hadde

lavest lønn, eller de som er trygge da,

kunne vite at hvis de gikk ut i arbeid,

så måtte de ikke betale skatt på de første 200 000 kroner.

Nå hadde vi fått langt flere arbeidstimer

i samfunnet, og vært rikere på basis av det.

Og det vil en kvar økonom være enig i.

Og det som er irriterende med dette her,

er jo at vi

har hatt stremstøtte i hele 2020, og

regjeringen har ikke tenkt det helt tatt.

De har ikke laget en plan for disse ekstra inntektene.

Det er bare å sitte der med øret,

med fingrene i ørene,

og foran øynene, og

si no evil, hear no evil.

Dette her går over,

men det går ikke over.

Det gjør ikke det.

Ikke før industrien i Europa er nedlagt.

Men hva ...

BMW, hvorfor har man kjøpt BMW i dag nesten gratis, aksjer i BMW?

Tyske aksjer er helt i kjelleren.

Markedet tror ikke at det kommer billig strem igjen til Tyskland.

Hva er det som synes er det mest kritikkverdige

med håndtering til Støre og Åsland,

er at de ikke gjør noe?

Det er store problemer.

Det er ...

Det er fryktelig, fryktelig vanskelig å gjøre noe med

gitt den modellen vi organiserer samfunnet med.

Du ser jo at det er regjeringer og Støre og sånt,

og særlig at Eiser for eksempel ikke betyr noe som helst,

og det er vi som bestemmer over kraftproduksjonen,

og det er vi som bestemmer over eksporten og sånt.

Men Norge har jo implementert,

vi har gjort alle EUs energi- og klimadirektiv.

Vi begynte i 2009,

og vi kommer til å implementere,

vi tar også den fjerde energi- og klimapakken til EU.

NVE og staten er et oppførelse som om vi gjør det da.

Men uansett, fra 2009 av,

og det er jo bare Eiser,

dette er kontrollorganet for stremflytene i Europa,

er jo bare en byråkratisering av det regelverket som,

eller det er bare utøvelse av det regelverket som Norge er en del av.

Og fra 2009 så har vi sagt,

i samsvar med EUS og EU, at alt

overskudd fra såkalt flaskehalsinntekter,

overskudd fra eksporten,

og importen av kraft fra andre land som er en del av EU,

skal gå til å bygge ut nytt nett,

for å kunne øke eksport- og importkapasiteten.

Så det kommer til å være et skikkelig høyt potet i årene fremover,

hvis nå Norge protesterer mot å få

nytt nett til Sør-Norge.

Ja, så er egentlig ikke det lovet til EUS-avtalen.

Og så er noen situasjoner slik at når du først har gitt deg gåve, så er det

mye verre å kreve en gåve tilbake,

enn å ikke ha gitt den utgangspunktet.

For la oss tenke oss, Storbritannia er jo

en helt grotesk situasjon når det gjelder strøm.

Her er det juli,

det mangler så mye strøm,

og så må du opprettholde spenningen i nettet.

Du må alltid ha strøm.

Hvis for eksempel et kraftverk fell ut,

så må du ha en reservekapasitet.

For hvis nettet ikke får strøm, så

bryter nettet helt sammen.

Du husker ikke Texas for et par år siden?

Da

det var så kaldt der nede,

og vindmøllene ikke blåste.

Du husker kanskje se bilder av folk som hentet varme fra bilerne, satt på bilmotorene.

Du har sett det fraus i flere tusen mennesker i Texas.

Og nettet i Texas ble jo langt på vei ødelagt,

så det kostet cirka en billion kroner.

Helvete.

Så du må ha spenning.

Hvis spenningen forsvinner fra en stor del av nettet,

så er det så dyrt.

Det er jo en katastrofe.

En rånn, dere husker en rånn.

Ja.

Det er manipulert prisene i USA og Kalifornien,

og nettet brøter sammen.

fryktelige saker, så dette må ikke

bryte sammen det må ha streng,

så i London i forrige måned så

hadde det enkelt og greit ikke nok streng

det var far for at halve London

ville falle ut

så ville det være fryktelig, fryktelig dyrt

og det hadde ikke reservekapasitet

det hadde ikke mer kapasitet

i og rundt London

men det hadde jo kabel til Belgia

så det tigget og ba Belgia

så til slutt slo på et kålkraftverk og

da måtte britene National Grid

statnett i Storbritannia måtte betale 100 kroner per kvh

til Belgia til prosenten til det belgiske nettselskapet

for det at Belgia slo på dette kålkraftverket

så ja og den poenget er da

at når Storbritannia har

dette enorme kraftbehovet og Tyskland har dette enorme kraftbehovet og

hva er Storbritannia det er vår neste viktigste alliet i NATO

vi er avhengig av Storbritannia

og når vi har lagt denne kabelen og

så er det større

å ta en telefon til Boris Johnson

og Truss som velgjør til å være neste statsminister og

si kan vi bare kutte den kabelen

det skjer ikke nei og Tyskland Tyskland er EU

ja

og Norge er helt avhengig av EU

sånn som det er vårt nei

det eneste måten jeg ser det kan skje noe på er jo at

troll er jo elektrifisert

fra dag 1

troll er det største gassfeltet ute i Nordsjøen det er

ja hva det heter det er 50

jeg tar ikke mye ord for det da men er

det noe sånn som 50

biljoner kubikk med gass nei

det var 5 biljoner kubikk

nei samme det det er så stort

det er så svært

det er så enormt

og det eksporterer jo nesten halvparten av gassen for Norge

og det er avhengig av kraft for landet

fordi da de bygde trollplattforma

det var jo den største konstruksjonen ever

noen av dere som hører på har sikkert sett

sleping av troll ut i Nordsjøen

men det var fare for at konstruksjonen

var for dårlig det var for tung

at disse betongelementene som er svære

at det

sjølve plattforma var for tung sånn at det kunne begynne å sige så

var det en ingeniør som sa

hvis de kutta ut gassurbinene på troll

da blir jo det lettere

vi legger kraft for land

så det største gassfeltet som nå produserer Europa

og Norge er nå Europas største eksportør av gass til EU

så er det en størst

Russland var størst før

men nå er vi langt forbi Russland vi

kan si at det er fare for rasjonering i Norge

og hvis trollet ikke får streng for land

så kan ikke de sende 50 milliarder kubikker i året til dere

en sånn forklaring kan gå men

det er jo bare når det er virkelig fare for rasjonering

Hva skjer med Trump med dette da?

Man kan jo ikke skru av det

det må jo være spenning i

ja,

hvis han tar en kontrollert nedstenging

det er når det faller ut brått og uventer

hvis du er forberedt på en nedstenging

så går det jo givs ikke greit

for hvis bare spenningen forsvinner sånn

brått da går sikringene gange 50 millioner akkurat

da kan du bruke det som er unnskyldning men

det er jo bare i ekstremsituasjoner

så nei,

vi er helt avhengig av Tyskland

for Tyskland er mye større og sterkere enn oss

Storbritannia er NATO-karadist

nordområdet er alt sammen

det blir til stengt

Støre vil aldri våge å ta opp en telefon

og spørre Schultz eller Truss

du kan vel bare glemme denne kabelen og

Erna Solberg vil heller ikke gjøre det

for hun er jo

er det viktig å si at hun og hennes regjeringer er arkitektene?

nei

ikke?

nei

disse to siste kablene

ble jo i praksis vedteket under Stoltenberg i 2013

akkurat og statenett, disse avtalene som statenett

internasjonsavtalene som statenett skrev under i 2011 og 2012

de skrev jo under

jeg kan ikke gå inn av avtalen på vegne av Stortinget

men de skrev det under og bort mot

som var jo

liksom ga hun sin tur

han også da så nei men Erna Solberg

høyere hyller jo dette systemet da

så nei det kommer ikke til

kablene til Storbritannia og Tyskland kommer ikke til slottet

Sånn er det bare.

Og de som sier noe annet, de lever i

et verden som ikke er realpolitisk.

Vi burde aldri bygge deg, hvis du tenker på

norsk strempris.

Men når staten sa tre-fire øre, så

kunne jo politikerne med god samvittighet

bare strø på sand og god kjennlighet.

Det var et samlet storting som vedtok dette.

Men ble det ført bak lyset, tenker du, av statkraft og statenett?

Ikke statkraft, statkraft er jo knall av lobbykampanje

for å få dette.

Ja, ført bak lyset, det er jo

Vi er jo alle

preget av der vi sitter,

den posisjonen vi har.

For å si det sånn,

kablene hadde jo ikke vært det bygde

om statenett

og de store magasineigerene

i særlig zone 2

ikke trodde det var lønnsomt.

For de har jo kostet sammen

40 milliarder å bygge,

og Norge har tatt halvparten av kostnadene,

så Norge har betalt 20 milliarder.

Det hadde jo ikke vært det bygde om de ikke trodde det var lønnsomt.

Men jeg tror at

ønsket om å få

disse kablene vedtekne når de fikk nei i 2001

var så sterkt at analysen der var preget av det.

For vi er jo alle

sånn at når vi

ønsker noe, så lager vi rasjonelle argumenter

for at det skal være sånn.

Hvis kjæringer vil pusse opp

kjøkkenet, så sier de at det er så praktisk

og

hvis du vil ha

en ny bil, så ja, men denne her, denne elbilen og sånn streng var så dyr, du visste jo ikke det.

Vi

rasjonaliserer både på forhånd

etterhånd når vi ønsker noe.

Og staten

tenker som er bedrift, det er egentlig

det er jo egentlig et statedirektør

rett, men de har jo mer enn fordoblet

antall tilsette siden 2007.

Tredoblet?

Ja, det var faktisk det som publiserte det.

Jeg fikk det fra en kamerat

i finansbransjen, så jeg skal ikke ta ære.

Men

også er det jo sånn at i år så er jo såkalt

flaskalsinntektene til

staten et allerede fordoblet

sammenlignet med i fjor, som

også var et rekordår.

Kan det jo deg betale enormt utbytte til staten, og

du er litt stolt som direktør i staten

når du kan betale utbytte.

Sånn går noen dagene.

For det er jo for statkraft

og staten er tenke bedriftsøkonomisk og

kablene

hadde ikke de gått inn for

om de ikke visste de var lønnsomme.

Og da er det sikkert at det må være en slags

analysen er garantert hvor det preger av dette,

det er jeg veldig

til å si.

Og det er jo ikke uten grunn at Stoltenberg

i januar 2013

advarte mot nye kabler.

For han sa det trua norsk forskjellig sikkerhet

og det trua av priserne ville vært høyere

og så videre og så videre.

Og hver sosialøkonom

burde ha sett dette her når du øker

eksportkapasiteten fra zone 2

som er det største

magasinområdet i Norge med 117%

så må noe skje.

Og kom jeg ikke her og si at jeg ikke visste at

kålkraften skulle ja,

nå skal jeg tilbake til det.

Hva er konkurransen som magasineiger

har tradisjonelt sett hatt?

Ja, det er to element.

Det er naturen selv

det er at det regner snør, ikke sant?

Det verste en magasineiger kan være utsatt for

er at det kommer så mye vann

inn i magasinet at det renner over.

Ergo så må en magasineiger alltid

anlegge for produksjon.

Du må produsere

du prøver å få magasinet relativt lavt

før snøsmeltingen begynner.

Ikke sant?

Så dermed så må du tilby strøm gjennom vinter.

Dermed så går ikke prisen så veldig høyt.

For det er mange magasin,

sånn som i zone 2

34 tbh i kapasiteten.

Så de driver å konkurrere mot hverandre.

En magasineiger som ikke produserer

en vinter, tradisjonelt sett,

idiot.

Da renner det over til våren og snøsmeltingen kommer.

Så magasineigerne konkurrerer mot hverandre og de må tilpasses til naturen.

Det er den ene konkurrenten.

Og den andre konkurrenten,

det var jo en utvekslingskapasitet fra før,

men det var ikke på lang tid så stor

som det er nå.

Vi hadde relativt stor utvekslingskapasitet til Sverige,

og så hadde vi

utvekslingskapasitet til Nederland og

Danmark.

Og Sverige, hva er det der?

Er det noe vi kan gjøre

Men

de har fortsatt,

men hadde før enda mer atomkraft.

Atomkraft kan ikke du slå av.

Du er idiot om du slår av atomkraft,

for å si det litt enkelt.

Den står og går over 90 prosent av tiden.

Hvis du for eksempel fyller opp en atomubåt med uranium,

eller nuklear rods,

vet du hvor lenge en atomubåt kan være ute da?

Et par år.

Et par år, ja.

Når du legger til havn,

så står reaktoren og går fortsatt.

Men da går varmen bare ut i sjøen.

Så atomkraft,

Tyskland hadde masse atomkraft.

Du driver her hjemme nå, ikke?

Ja.

Frankrike

har en atomkraftkapasitet på 400 tbh i året.

Frankrike bygde opp massivt et oljekrise av atomkraft på

70-tallet.

Tyskland bygde ut nok så mye.

Så hadde vi da kablet til Nederland og til Danmark.

Og Tyskland fikk prissmitte fra Frankrike.

Så hadde Tyskland selv også atomkraft.

Og den står og går.

Så om natten...

Og så har Sverige hatt og hadde atomkraft.

Om natten så står den atomkraften og

går.

Og om natten så var det ikke forbruket i Norge så høyt.

Så da fikk vi indirekte atomkraft fra Danmark,

direkte fra Sverige og indirekte fra Nederland.

Ja, direkte også fra Nederland.

Nederland har også atomkraft.

Så om natten, så i zone 2 og på Østlandet,

så kom jo det...

masse atomkraft og kålkraft.

For kålkraft er

også vanskelig å slå av og på.

Du må planlegge for det.

Såkalt termisk kraft kom inn i Norge.

Så magasinhegerne hadde to konkurrenter.

Det er konkrete C imellom.

De måtte planlegge for nedbør i form av snø og regn.

Og så kom det også atomkraft og

kålkraft inn.

Og det om natten,

da det var lite

behov for strøm i Norge, relativt lite,

da produserte ikke magasinhegerne.

Men da måtte de produsere om dagen.

Ikke sant?

Så, men så har...

I 2013 så var det klart at Storbritannia skulle slå av all kålkraft.

Og det har de gjort.

De har nok ikke kålkraftverket i reserve for å pritåle spenningen,

men det var ikke nok i

London i forrige måned.

Og Tyskland, en fjerdedel av kraftforbruket i Tyskland i 2011,

hvor de vet at de kan avvikle atomkraften,

var fra...

En til fjerdedel var fra atomkraft.

Så nå ville...

Når

statenet la frem analyser og søknadelsen i 2013 i mai,

da visste de at atomkraften skulle vekk fra Tyskland,

og de visste at kålkraften skulle vekk fra Storbritannia.

Og dette er kraftproduksjon som står og går døgnet rundt.

Og dermed så forsvann en konkurrent,

en konkurrent til magasineigerene i Sør-Norge,

og det visste de.

Men det tok ikke seg hensyn til de analysene,

jeg vet ikke hvorfor,

for de gjorde ikke det.

Det må jo ha vært bevisst.

Jeg tror ikke...

Tror du det er inkompetanse?

Det er Occam's Razor,

har du hørt om den?

Jeg har gjerne gjentatt det.

Det er en britisk

prest på, var det 1200-tallet,

som sa at

når du kan velge mellom veldig mange forklaringer,

så velg alltid den enkelte.

Det er det enkleste.

Og den enkleste forklaringen er at folk er dumme.

Så jeg tror at disse analysene her har bare vært ræva dårlige.

Og det har jo fått kritikk,

Statnet fra Riksrevisjonen får dårlig analyse,

og Statnet da det kom med den analysen,

fikk jo kritikk fra mange økonomer.

Det ble jo publisert,

dette er i Samfunnsøkonomen,

og etter en tid så hadde kritikerne helt rett.

Det var garbage in,

garbage out.

Det var garbage in, garbage out.

Men nå sitter vi her da fanget i nettet.

Både bokstavelig og i overført betydning.

Vi kan ikke kutte kabelen til Tyskland,

annerledes når det er fare for at vi må ha rasjonering i Norge.

Men den retten hadde vi så før.

Lovverket og EØS,

det er ikke sånn at hvis det er fare for rasjonering,

at du må eksportere.

Og det kommer til å skje nå,

at regjeringen kommer til å si

at det nye regelverket er at hvis det er fare for at det blir rasjonering i Norge,

så kan vi innføre importreservisjoner.

Men det vil ikke føre til billigere strev.

Hvis det blir krav om minstnivå i magasinene,

så vil stremprisen gå opp.

For da kan det ikke,

hvis du nærmer deg minstnivået,

hvis du i statkraft eier Blåsjø,

og de tøpte jo Blåsjø i fjor,

som har en kapasitet på 7,8 TVH,

det produserer ikke noe fra Blåsjø.

Annerledes får det minste vassføring for å holde oppe vassdraget.

Og hvis det ble et krav om minstnivå,

da kan ikke magasinene produsere

når det nærmer seg minstnivået.

Og da kan ikke magasinene tilby kraft,

og da går kraftprisen opp.

Og hvis du innfører importrestriksjoner

når det er fare for rasjonering,

så er jo allerede pris på et rekordnivå.

For når det er rasjoneringsfare,

da er prisen høy.

Men det vet ikke mer vatten i magasinene

av å innføre en importrestriksjon

når det er fare for rasjonering,

det kommer ikke mer vatten inn i magasinene.

Hvis vi slutter å eksportere fra magasinene i morgen,

så vekser ikke magasinene,

det slutter bare å gå nedover.

Men da er du allerede på minstnivået,

og da må du håpe at det er vinden blåse,

og at det er små krafter som ikke er regulert,

at elvene renner over, skutter seg.

Da kan vi produsere en del av strengene her hjemme i Norge,

men resten må du importere.

Og hvis det ikke er kraft i Storbritannia,

eller i Tyskland, i Danmark,

for det der er jo også i rasjoneringsfare,

ja, så må vi produsere etter under minstnivå,

men da er det under et kriseregime.

Så ingen av disse varsletiltakene større er sagt

gang etter gang at det kommer på tale med importrestriksjoner.

Nå skal det jo komme importrestriksjoner når det er fare

for rasjonering i Norge.

Men hverken krav om minstnivå,

eller krav om eksportrestriksjoner,

kommer til å føre til lavere kraftpris i Norge,

snarere tvertimot kommer det til å føre til litt økt kraftpris

for en allerede rekordhøy strengpris.

Og hvis vi skal importere,

så er det eneste måten vi kan få det til på,

er jo gjennom å ha høyere pris enn England,

og Tyskland,

og Danmark, og Nederland,

og delvis Sverige.

Så strengprisen kommer, og systemet ikke ned.

Er det her også forklaring på at man kan ikke operere da,

om det bryter med avtalen man har med Eiser og Europa,

sånn at man kunne separert i et nasjonalt marked, og så solgt

overskuddstrøm til et internasjonalt marked,

altså det ville aldri fungert?

Folk snakker om det,

men jeg forstår ikke helt hvordan det kan fungere.

Det er ikke sånn at det er statkraft,

eller skagrak energi, eller lys, eller havslund som selger kraften vår til utlandet.

Så lenge kablene åpner,

så går den til utlandet,

sånn at prisen er høyere andre veien.

Eller elektron.

Du tilbyr stremmen din på Nordpool til en pris,

men du vet ikke hva du skal kjøpe.

Og det er Statnet som,

sånn som flaskehalsinntekten, la oss si sånn som Midt-Norge,

der er det to ører nå,

og så greide jeg å flytte litt av kraften over til Sør-Norge.

Det er Statnet som kjøper kraft i Midt-Norge,

for det eier sentralenettet,

og selger til Sør-Norge.

Det er Statkraft som kjøper kraft i zone 2 i Sør-Norge,

helt sør i Norge,

og sender den til England og Tyskland.

Det er Statnet dette.

Og så lenge kablene åpner,

så går jo elektronene.

Du kan ikke vite,

for å si det litt enkelt,

det er ikke sånn at magasineigerne vet at noe produserer seg for Norge,

og noe produserer seg for Tyskland.

Men ja, du kan regulere dette,

men da må du regulere kablene.

Men det er jo ikke lovlig ennå til EUs annerledes totalkrise.

Så har vi bått oss til Masta.

Og de som snakker om reforhandlinger,

ja, du kan tenke deg det da,

at du har trusselen for Russland i Nord-Norge,

og så skal du si til britene,

ja, men vi kutter,

nei, nei.

Og så er vi avhengig av EU,

vi er jo del av EU,

så si til Scholz i Tyskland, kan vi kutte?

Nei.

De kommer til å bli bedt om en gang.

Så dere tror det er ren og skjærfrykt.

Altså hvis vi skulle få inn en regjering,

som har gått og valgt på at vi skal bare stenge kablene,

og gjøre det og gjennomføre det.

Altså.

ja det er jo

jeg tror du nevnte det i forgang

men en del av dere som hører på

kanskje du har også sett okkuperte

ja vi snakket om det sist og poeng

hvis Norge kutter sin energieksport

til Europa så blir vi straffet deretter på noe annet ja for Europa

uten norsk

energi i vinter så dør det folk i Europa

og det er jo

du kan jo snu på det og si at Norge

er så utrolig dominerende

i energieksporten i form av

gass og spesielt gass

men olje og litt kraft

at ja vi kunne jo

true med mye rart og

kanskje også få det gjennom

men det er ikke den mentaliteten

som byråkratiet eller Arbeiderpartiet og Høyre er preget av

Norge er ikke en

Norge er ikke en

tøff stat, det er ikke vår mentalitet altså vi vil

vi vil og kanskje må være snille

for å si det litt enkelt og

så er det jo dette her å si nei

til å eksportere kraft

når vi sitter der med

i år så kommer Norge til å

eller ja men det skal ikke se vekk fra at staten

får en en biljon i olje og gass inntekter og

så da tror man

at vi må stenge noe

ja kraft strøm er veldig viktig men

men å true

relativt til til det vi får igjen i form av

av gass og oljeinntekter

nei når kablene først ble bygd så

hadde vi gitt den gava

og du går tilbake til

svigermor og ber om å få tilbake

vinflasker du ga i julegaver

så sånn er det og

ja

nei vi får bare håpe

Norge får bli nasjonal sykkeliste og

og sitte hjemme med en generator

jeg vet ikke å produsere vatt

altså det nasjonale problemet er jo at det går ut over

væremansen som får helt

helt ekstreme strømregninger ja men det gjør ikke det

staten betaler jo så massivt da

så det er jo

det går ut over væremansen

det gjør det men

hvis den prisen vi er jo vant oss til

da oljekrisen kom på

var det 74 ja 3-74

så gikk jo bensinprisen dramatisk opp men det var aldri snakk om at staten

skulle kompensere for dette

og da oljeprisen gikk ned igjen

så sørget jo staten for å øke avgiftene

så folk ikke kunne oppdage at

at bensin- og dieselprisen gikk ned

og det er ikke lenger enn siden 2010

at det er midt nå

for det var ellendig nett i midt-Norge

men nå er jo nettet i midt-Norge utbygd

så det er ikke så mye fare lenger

men da var jo prisen i midt-Norge

14 kroner om morgenen

i januar

og det var jo Stoltenberg og statsministeren

var det jo ingen som

forventet stremstøtte da det var ikke snakket om det

men så skjedde det i Oslo-regionen skulle jeg si

og nå er jo stremstøtte der

og jeg forstår at det er politisk umulig

å gjøre det sånn at det er strømstøtte der

ikke gjør noe det

var et akutt behov

i fjor før jul og

da måtte det komme en eller annen ordning på plass

men jeg synes at jeg skulle brukt

alle disse månedene frem nå

med statsbudsjettet som kommer om seks uker

jeg skulle ha brukt det

til å tenke igjennom

hva slags system er det som tjener Norge

samlet best når stremprisen

tross alt er sånn ned og

da burde alle disse ekstra pengene

vi tjener på kraft nå

og som det suger ut av folk flest

gått til skattelettet det i dine øyne er den

smarteste, mest gjennomtenkte løsningen ja

da er situasjonen vårt så ille som den har vært

så må man bare prøve å gjøre det beste ut av det

og hvis stremprisene er mye høyere

ja så blir det sånn at

Glenn Kård Nikkel i Kristiansand forsvinner men

Glenn Kård er hveras

største

råvarehandler et sveitsisk firma og

der sitter det partnere til en av milliardene i året

og der eier jo masse

kålgrover, de kommer til å flytte

produksjonen ut av Norge og til USA

over natten og skal Norge og staten Norge da subsidiere

steinrike

partnere i et sveitsisk skatteparadis

ja men så er det

men jeg forstår problemet så inderlig vel

Fordi sånn som du har sånn Odda,

og hvis Nytt Norge får samme prisen, Sundhalsøra, vi

er jo Europas største produsent av lettmetall,

vi er Vesteuropas største produsent av kunstgjødsel,

vi har Yara som er,

jeg tror det er faktisk verdens største produsent av ammoniak,

Herøya er nest størst,

og det selskapet jeg eier i Nederland.

Ja, og hvor ammoniak de lager av gass stort sett,

ammoniak går til kunstgjødsel, og

ja det forsvinner fra Europa det,

det gjør det hvis ikke noe magisk skjer,

EU må skjerpe seg,

de må leite massivt mer etter gass,

og de må finne den,

og Norge bør leite etter gass også,

hvis Norge greide å fordoble produksjonen sin av gass, så

ville denne krisen her være over,

men nå snakker du om iskanten,

det er jo et hyl å skrike i Stortinget,

og Equinor har tatt signaler,

de skal investere om 10 år i like mye vind og vissvass som i olje og gass, det

er et ESG-system,

det er helt tragisk, men...

Er det ikke en idé å bygge opp enda flere kabler mellom landsdelene,

så kan vi ikke alle bare skrinlegge de kabelplanene vi har nå,

så at vi da freder visse deler av landet,

da kjører vi industrien inn her da,

så kan vi hjelpe Europa.

Ja, men det

er et kraftoverskudd i midt- og nord-Norge,

hvis de skal ta i det akkurat nå på 12 TVH i året,

da tar de i,

men så har du Melkeøya,

som produserer LNG-gass, Liquid Natural Gas,

det er flytende som går ut på verdensmarkedet,

og der er planen å elektrifisere,

og der skal det ha et forbruk på 5 TVH,

til masse nytt nett gjennom Finnmark,

helt fra Svartisen, i Nordland, og så skal det ha disse batterifabrikkene,

og så skal du elektrifisere det fra Midt-Norge også,

Soklen,

så

der forsvinner overskuddet, men la oss si at det er ingenting av denne ekstra kraften over kraftoverskuddet i Nord-Norge

og i Midt-Norge, som

har vært tilbrukt i de områdene, og

så eksporterer du den til Sør-Norge.

Det hjelper ikke med 12 nye TVH,

det kommer ikke ned prisen i Sør-Norge,

for vi har jo en eksportkapasitet ut av

zone 2 på 34 TVH.

Den kraften som kommer inn i Sør-Norge fra Midt-Norge og Nord-Norge vil ikke føre til.

Lavere priser her i Sør-Norge, den

vil være eksportert videre, for

det er et bottenløst behov i Tyskland, i

Danmark,

i England,

i Nederland, for norsk kraft.

Men uansett så er jo Eiser og energidirektivet fra EU der,

vi skal jo bruke overskuddet på å bygge nytt nett,

sentral nett i Norge, for

å kunne øke eksport- og importkapasiteten,

det er jo regelverket.

Det er regelverket, altså vi er egentlig pålagt å bygge ut sånn at ingen del i Norge er værnet for

å øke priser.

Nei,

og det tror ikke folk flest er klar over,

det er jo masse konspirasjoner rundt Eiser, men

Eiser er bare formalisering,

det er bare et direktorat,

et byråd som handhever EUs regler.

Overskuddet fra flaskehalsinntekten til eksport og import skal gå til øke eksport.

Og det gjør vi gjennom å bygge nytt sentralnett mellom Nord-Norge,

Midt-Norge og Sør-Norge.

Ja.

Og det er, og

jeg

så jo at for eksempel Senterpartiet sier at de ikke vil ha nytt nett til Midt- og Nord-Norge,

det er allerede gitt konstitusjon til nytt nett til Midt-Norge,

og det er relativt bra eksportkapasitet fra Nord-Norge og inn i Midt-Norge.

Og når de kablene,

og det nye...

Nettet er på plass, ja,

så verter priserne mye likere i Norge, og

den ekstra streimen som eventuelt kommer fra Midt-Norge og Nord-Norge, den

går til Europa.

Ja.

Og hvis vi stengte kablene,

nå er det bare 50 prosentfyllingsgrad i zone 2,

men hvis vi stengte alle kablene ut av zone 2,

der alle kablene til kontinentet,

alt annet til Sverige går,

så har det de 50 prosentene som er i magasinet nå vært nok

til å ha dekt

kraftbehovet i zone 2.

Det går, hvis du heller strømmen fra Nord-Norge og Midt-Norge

ned i Sør-Norge,

så renner den ut

helt sør i Norge.

Du kan tenke deg det som en bøtte.

Norge er en liten bøtte,

og så er jo Storbritannia en stor bøtte,

og så er det nå en pumpemekanisme som

gjør at hvis

vattnivået i Norge er så høyt i det vestlige begere som Norge er,

og så er det så høyt i det enorme begere som EU-Storbritannia er,

så vet du det er likt.

Det er fremtiden.

Det kommer til å være et stor politisk konflikt på sikt.

Rundt dette å bygge forsterket sentralnett til Midt-Norge og Nord-Norge,

når folk blir klar over dette.

Det er det neste store saken som kommer.

Og da er min bortskap at vi kan ikke si nei,

vi er forpliktet gjennom EØS-avtalen og implementeringen av EUs energidirektiv.

Det kommer

nytt nett,

så sant det ikke har vært et dramatisk øyne å få bruk i Midt-Norge og Nord-Norge.

For hvis det er...

Hvis priserne i Midt-Norge og Nord-Norge

er verdt det like høye på grunn av øka forbruk som i Sør-Norge,

da er det ikke poeng med nytt nett,

for å si det sånn.

Det vil jo ikke EISA sikkert kreve,

eller?

Jo, det vil det kanskje da.

Men poenget er jo da at det overskuddet fra flaskehalsinntektene vi har fra import og eksporten,

skal gå til å øke kapasiteten blant import og eksport.

Det er EU-systemet.

Og vi er en del av det.

Vi har implementert, vet at energipakkerne til.

Så Finnmark må bare sette opp en haug med sånne Bitcoin-fabrikker de da,

sånn at de får øver...

Ja, jeg ser det.

Men når Melkeøya skal elektrifiseres, så

er det plutselig fem TVH til.

Ja.

Svartisen i Nordland er Norges nest største magasin etter Blåsjø.

Det er en kapasitet i Svartisen på 4,9 TVH.

Hvis det hadde vært bygd nett,

hadde det vært det opp til Melkeøya.

De har søkt om å få...

Equinor har søkt om å få elektrifisere Melkeøya.

Ja.

I stedet for å bruke gass og leier i dag til å produsere strøm,

så skal de bruke Svartisen.

De kommer til å bruke hele kapasiteten til Svartisen.

Norges nest største magasin.

Melkeøya og Leine.

Du så en ting eller sted som vi ikke gikk inn i.

Det var sånn, hvorfor er det...

Vi snakket om dette med batterifabrikk, lagerenergi.

Og så sa du at det var idiotisk.

Hvorfor er batterifabrikk idiotisk?

Dette er planene i Nord-Norge og i Nordland.

Det er jo en storstilt industrireising.

Røkke har for eksempel fått

veldig billig grunn i Aker,

fra ulike kommuner der oppe.

Ja,

Narvik er det vel.

Der er stort kraftoverskudd i Nordland, akkurat nå.

Fordi Svartisen ble utbygd.

Og det stod ferdig så sent som i 1993.

Og Svartisen er eget.

Det var et TAFs prosjekt for statkraft som er 70%.

Og

er operatøren.

Men når strømprisen er så lav i Nord-Norge,

så skal den strømmen brukes til å produsere batteri.

Og hva er batteri?

Jo, det er en måte å lagre energi på.

Og så vil

Aker konsern lage hydrogen.

Hydrogen er så dumt at jeg orker ikke snakke om det.

Men da konverterer du allerede en lagringskapasitet som er i Svartisen,

og omdanner det til hydrogen, for eksempel.

Og så er det snakk om at båten skal

begynne å gå på ammoniak.

Ja vel?

Ja.

For å slippe ikke det ut.

Da lager du hydrogen,

og så bruker du den hydrogenen til å lage ammoniak.

Som for eksempel har det kunstgjørelse.

Og da har du en opphavelig energimengde strøm fra Svartisen.

Jeg har sagt den er 100.

Den egen er 95.

Men det er ikke så nøye.

Hvis jeg er 100.

Da ender det opp med i båten som

skal gå til Kina og ikke slippe ut CO2.

For eksempel Mersk containerskip.

Og da har man jakke fra Narvik.

da

sitter du igjen med 13-20 prosent

av den opphavlige energien.

Når du konverterer norske magasin som er

ren energi, lagring av energi, enorme batteri i praksis,

og konverterer den til

en mye mindre energivengde,

for det går så mye tapp

på veien, det er et toskeskap.

Det jeg tror er det fine med streum,

er at når du først har produsert den,

virkelighetsgraden til streum er nesten 100 prosenten.

Det er ikke mye som går tapt.

Men når du omdanner

den til hydrogen og igjen til ammoniak,

så går det enorme mengder

med energi tapt.

Det er bare varmt ute i lufta.

Du skal ikke bruke norske magasin til

sånn tøv.

Da er det mye bedre

å bygge nett, i alle fall, slik at det kan bli brukt,

det er ikke fornuftig.

Og det

vanvittig fine med vass kraft er

at det er en så

utrolig ren og utrolig effektiv måte å

bruke energi på,

eller skape energi på.

Jeg må snakke litt om virkelighetsgrad.

Skjøp på.

Vi snakker om virkelighetsgrad i stad,

at vi greier bare å bruke

24 prosent av de kaloriene

vi får i oss

til å skape krafteffekt.

Ikke sant?

Ja, du er med der.

Og det er det samme som du greier

hvis du tar et fat olje

og lager bensin av det,

så er det bare 24-25 prosent

av energien som er i oljen,

hvis du heller den på en bil

og gjør den til framdrift,

så er det bare en fjerde

som går til framdrift.

75 prosent,

eller går til å lage

varm luft rundt bilen.

Det er ikke særlig bra.

Er du enig i det?

Jeg må være enig i det.

Så kan du ta gass.

Hvis du

bruker gass til å lage

Nord Stream 2, det som skulle skje i Tyskland,

var jo at de skulle ha russisk gass,

og de hadde russisk gass,

som de skulle bruke

til å produsere strøm

når vinden ikke blåste.

Det har de fleste fått med seg.

Og det fine med gass

er at det egentlig

er en halvparten, det er en tredjedel av utslippet fra kål,

som Tyskland er.

Og faktisk, ja, en tredjedel hvis det er tysk kål,

så er det brunkål eller gnittkål.

Hvis du tar en

ren gasturbin og bruker gass,

til å produsere kraft,

og det fine med rene gasturbiner,

det er jo jetmotorer,

det er i praksis.

Du kan slå deg rett av og på.

Og derfor er det en perfekt

balansekraft til vindkraft.

Men du greier bare å bruke

38 prosent av energien som er i gassen,

62 prosent

forsvinner ut i lufta,

i form av varmetap.

Men det er det flotte med,

altså, rene gasturbiner, du kan slå deg rett av og på.

Det greier ikke du med kålkraft,

for eksempel.

Atomkraft går ikke helt tatt.

Den må bare dure og gå hjemt.

Men så kan du lage,

du kan utnytte denne

restvarmen.

Du kobler på en

dampturbin.

Først har du en rene gasturbin med varme, og

så restvarmen

utnytter du,

og bruker på en dampturbin.

Restvarmen bruker du til å varme opp

vann, som da vil være til

damp, og drive en turbin.

Da kommer du opp i en virkningsgrad på 58 prosent.

Og General Electric lager faktisk et kraftverk

i 2017 som har en virkningsgrad på 64 prosent.

Og hvis du kommer opp i

64 prosent, da er det bare et

tap av 36 prosent.

Men det er et problem med disse to-turbin-

gasskraftverkene.

Det er at det er såkalt

baseload.

Det må stå og gå,

for du kan ikke

slå deg rett av og på.

Men så kan du

bruke gassen som de bruker i Danmark og Tyskland, hushalder.

Du bruker den til oppvarming.

Du får gassen inn i huset,

og så slår du på

gasskaminen for å få seg på den måten.

Da utnytter du over 90 prosent.

Ja.

Da er det fabelaktig.

Da er det virkningsgrad på over 90 prosent.

Husk at vi mennesker

Det er kaloriene vi får i oss,

greier vi bare å bruke en fjerdedel av.

Det er greie med bensin, motorbære,

fjerdedel av det er soljen.

Gass bør egentlig i alle fall ikke brukes

til balansekraft mot vind.

Det er en enorm sløsing med energi.

Men det er det som er skjedd i EU.

De som satser på vind,

har brukt gassen til

å lage regnende gasskraftverk uten to turbiner,

men bare med en turbin,

så du kan slå rett av og på.

Da sier du nei takk til å

bruke

62 prosent av energien.

Så egentlig bør du bare bruke gass til oppvarming.

Men EU har jo da,

og Tyskland har jo bygd opp

stor gasskraftproduksjon fra sånne på- og avturbiner.

Derfor så sjefen for en i det store

italiensk olje- og gassselskapet

sa at det er en

kjær idioti å

bruke gass til elproduksjon.

Men det er det de bruker det til.

Men vasskraft,

der tar du nesten

94-95 prosent av

energien som er i vannet

og omdanner det til strøm.

Fabulaktig.

Så er det her du lager

i min norske magasin

verdens mest effektive energi.

Og så skal du konvertere det til

hydrogen og bilbatteri og sløse med det.

Jeg kan ikke få sagt

hvor galt dette er.

Og fra et miljøperspektiv

så er det jo også helt koko.

Norge har denne lagringskapasiteten i magasin,

så er Europa etterspør

og helt desperat etter.

Og så skal vi bruke den

til å lage hydrogen og bilbatteri.

Og vi skal opp til

subsidiere dette her.

Staten går inn med en garanti

på 4 milliarder for denne

bilfabrikken til Freir som

er største eieren.

Vet du hva største eieren er i Freir?

Amerikaner er det ikke,

ja.

Ja, men hvem er det?

Kors.

Ja, og hvem var det som avstørte det?

Det var du.

Det var du.

Det var jeg.

Ja, det var deg da.

Ja, og det er jo helt koko at Kors Konglomeratet

er det aktie, ikke aktieunnoterte

selskapet i USA

som genererte størst inntekt i 2020.

Hva var det?

100 milliarder dollar?

Så gir vi masse norske penger og vasskraft

til kokkbrødrene.

Ok, den ene er død,

det er bare en igjen da,

men det er arvetakerne.

Og det aktie med kokkbrødrene

er jo at de har vært

beinhardt imot alle antydinger om

menneskeskap til klimaendringer.

Så de har jo subsidiert

massivt,

amerikanske tenketanker som

påstår at det er ikke

menneskeskap til klimaendringer.

Og nå gir vi deg penger

for å bygge en bilfabrikk

i Nordland på basis av lagringskapasiteten i Svartisen.

Kom til Norge, her skal du møte idioter her.

Men du avslørte at ingen

hadde skrevet om det før,

og hvordan fant du ut av det?

Jeg bare gikk inn og så på aksjeregisteret.

Det var ikke verre enn det.

Det er jo notert på New York-børsen.

Det er ikke et norsk selskap dette her.

Det er et holdingselskap i Luxemburg.

Og stort sett alle eierne er internasjonale.

Så her har de lobba seg inn

i de innerste kriker og krokker.

Det er fabelaktig.

Nordland,

fylkeskommune, elsker dette her.

Å, vi skal få industriaktivitet.

Men Nordland er det fylke i Norge

som har størst ingeniørmangel.

Det har ansatt seks ingeniører

og så langt tror de freier.

Hva var det jeg så?

De fleste var for Kina eller noe sånt.

Hvorfor skal vi drive med å importere?

Jeg vet det helt.

Det lå ikke i haugen som sa bestemoren min.

Vondt i hodet.

Nordland må vel altså på at det er

en flyplass.

Det er jo et annet spor med den der

flyplassen som skal flytte 900 meter.

Det foregår veldig mye rart i Nordland nå.

Jeg skal ikke si at jeg bor på Fornebø,

men det skjer mye rart i Nordland også.

Det er jo denne staten som renner over av penger

og så er det dette at

at

flyplassen er umulig å forklare.

Men de har hatt dyktige statssekretærer.

Bodø har hatt statssekretærer i samfunnsdepartementet lenge.

Og de har jo selvsagt

representert Bodø.

Og Nordland, nei, det er jo dette her

at det er jo den evig dårlige savvittigheten

vi har for Nordland.

Men Nordland er ikke et helt fattig fylke lenger.

Nordland her er enorm eksport per innbygger.

Det er fisk, og det er ikke minst oppdrettslaks.

Og det er kraftkrevende

industri som allerede er der.

Det er mangel på

arbeidskraft i Nordland.

Og så skal vi bygge masse nye subsidierte fabrikker

for å kunne importere polakker og kinesere.

Hvorfor det?

Norge er et bedre samfunn av at

vi importerer masse mennesker

som skal jobbe i

batterifabrikk.

Du ser sånn som Melkeøya.

Hvem er det som jobber der?

Det er folk som pendler fra Sør-Norge.

Det er vel Hammerfest ligger,

og frilplassene er skikkelig travel.

Husprisene er veldig høye, det skal jeg si.

Så flyr folk ut og inn av Hammerfest

og jobber på Melkeøya.

Det er gjort Hammerfest et bedre

samfunn.

Det er litt sånn at

å skape et godt samfunn er et godt sivilsamfunn.

At det er mennesker

som har ansvar for fritid

etter folk som bygger opp fotballklubber, bygger opp speider,

sånne ting.

Men det blir ikke det av pendlere fra Kina,

og ikke av pendlere

av Polakka eller andre generasjoner av Polakka.

Ok, det har vært integrert,

men en Polakk og kona hans

bygger ikke et sivilsamfunn.

Det

er verdt kvalitet, bedre samfunn av dette.

Det er et dårligere

samfunn av dette her.

Og det er allerede oppdrettsnæringer,

og der er det massivt innslag av utlendinger.

Norge blir til bedre av å gi

kokkbrødrene mange milliarder tilgang til Svartisen for at de skal importere

arbeidere fra As, ingeniører fra Asia og arbeidere fra Østeuropa.

Burde det ikke være en slags signaturordning,

eller er det så enkelt som at dette her er noe

Stortinget har funnet ut og godkjent?

Det er alltid å gå tilbake til noen nøkkelpersoner som

får dette gjennom, som er på en måte

påvirket av lobbyismen og gjør disse beslutningene og trekker disse trådene.

Vi må kunne se

inn i blockchain på et eller annet måte her.

Hva er det som er skjedd her,

og hvem er de ansvarlige?

Eller er det mulig?

Ta denne som et eksempel.

Det er alt som du kan

stappe inn i klima- og grøntparaplyen.

Under den, mener jeg.

De går gjennom.

Jeg skrev i fjor om Smedvik-familien,

som fikk

bygge opp et datalagringssenter

utenfor Stavanger.

Det begynte vel i 2010.

Det har aldri gått med overskudd.

Når du ikke går med overskudd,

så har du såkalt framførbart underskudd,

så du betaler skatt.

Du betaler skatt før du samler setter på overskudd.

Og de fikk...

Det var NATO

-lagringshalla der borte, utenfor Stavanger.

De kjøpte kommunen, og så legger de det ut

for en veldig billig penge til Smedvik-familien.

Så i tillegg bygde de lys,

data-kabler til Storbritannia,

som er kraftselskapet,

som er det store kraftselskapet i Rogaland,

som er det alltid boksne er.

Ja, jeg tror det er alltid boks.

Nå har de kjøpt ice også.

Det er som mange magasin i Rogaland,

og så lyser det stendrik.

Og så var politikere for dette,

så har de subsidiert fram

dette datalagringssenteret.

Dette datalagringssenteret.

For det skulle skape arbeidsplasser.

Hvor mange er det?

56 arbeidsplasser.

Det er jo bare masse maskiner inne i fjellhallen.

Og det selte da Smedvik-familien i fjor

til et israelsk selskap,

og profitten til Smedvik-familien var 700 prosent.

Det gjorde de hadde brukt,

jeg husker ikke, nå husker jeg ikke hva jeg taler for,

men de hadde brukt 1,5

og selte for 10 milliarder.

Det var sånn.

Og det blir jo ikke utbyttet.

Men hvem er Smedvik-familien?

Jo, det er jo denne hermetikk-familien og alt sammen.

Men de flyttet jo til England

allerede på begynnelsen av 80-tallet

for å unngå norsk skattelegging.

Og hun som nå driver Smedvik,

eller øverst der, hun er jo brittisk,

en dam på rundt 40.

Men hvem eier Smedvik?

Jo, de laget en trust,

en stiftelse på Jersey.

Hmm.

Og en stiftelse er jo kjøleigende, sånn som Tornstiftelsen.

Så der er jo uansett på Jersey,

det er jo ikke utbytteskatt

eller kapitalskatt eller noe så helst.

Så alle disse offentlige subsidiene, først en fjellhall,

billig streum i form av

langtidskontrakt,

kabler til England,

datakabler til England, alt sammen,

alt som det er gitt.

Og det eget i norsk grunndrente,

alt sammen er skapt av, av

norsk grunndrente fra magasin,

sånn som jeg begynte med.

Det er konvertert

norsk offentlig profitt fra magasiner i Rogaland.

til

en rå

profittel stiftelse på Jersey,

kontrollert av Smevik-familien,

som nå er britisk,

men som en gang var norsk.

Hvem var det som var borte der og åpnet denne fabrikken,

eller datalagringssenteret, og sa det skulle være satsing i området?

Det var Torbjørn Røy Isaksen.

Han var næringsminister.

Å, stort, vi skal satse på datalagring.

Nå kan vi utnytte den billige norske streimen

til å skape arbeidsplasser.

Billig norsk streim, ja, ja, ja.

Hva er den billige norske streimen?

Jeg mener, folk bør ta seg i kake.

Og det er,

lobbyistene er så dyktige nå,

og Stortinget er så svagt,

og regjeringen er så svagt.

Etter at Stoltenberg forsvant, så

ble pluggen bare fjernet.

Det renner ut.

Det er ingen som forstår dette.

De har ikke noen kraft til å stå imot dette her.

Alt som segler under grønt,

det skal subsidieres.

Og det er dessverre lov.

Det er forbudt med subsidier til næringslivet

etter EØS-avtalen, og etter de fire frihetene.

Men EU har gjort et unntak for klima.

Ja.

Så alt som du kan få inn under klimaparaplyen,

det

kan du drive aktiv næringspolitikk med.

Og det gjør det,

så det koster etter.

Og på Herreøya nå,

så skal de satse på masse ny ammoniak,

og det skal komme

batterifabrikker i Arendal

og flere andre plasser.

Men det er ikke streim lenger i Sør-Norge.

Skal vi tilby deg fastpriskontrakter på 30 øre?

Hvem skal gjøre det da?

Nei, da må staten inn og subsidiere.

Og det vet jo det selv lobbyisterne,

at det er fordi det er klima.

Og Røkke er jo helt fantastisk.

Han har AKR-BP,

så han tjener rått med penger på.

Lundin tjener penger på olje,

så det er olje og gass som det koster etter.

Og så subsidierer han til og med manifest,

som vi drever av kommunister,

Magnus Marsdahl og sånn,

for å få det til å skrive at havvindet er veldig bra.

Og så kan det jo lage seg betongundersteller,

det er jo AKR det.

Alle vil suge ut av den norske statskassa og få subsidier.

Åh, og det finnes det ikke i motstand i regjeringen.

Og det kommer til å ende i en katastrofe,

for det ender alltid med katastrofer

i denne aktive næringspolitikken.

Hvordan vil det spille seg ut da?

Nei, du kan jo tenke deg at Nordland vil ha freier.

De vil ha AKR opp dit.

Kommunene vil ha dette her.

Har du hørt om jernverket?

Nei.

I Mo i Rana,

det var en enorm statlig satsing

på å bygge opp jernproduksjon i Norge,

på basis av billig norsk kraft.

De tapte alltid penger, tapte penger.

Vi brukte uhorvelig mye penger

på såkalt aktiv næringspolitikk.

Etter oljekrisen i 1974,

Norge var jo en enormt stor produsent

av oljetanker og skip.

Hva gjorde Arbeiderpartiet i regjeringen da?

De begynte å subsidiere skiffsverter.

Omstillingen var allerede i gang.

Nokre skiffsverter begynte å levere til Nordsjøen

og tette gode penger.

Men en god del var til slant omstillelse,

møtte opp utenfor regjeringskvartalet og Stortinget, og

ba om penger og fikk penger.

Ja.

På

70-tallet gikk 1-2 prosent,

eller cirka 1 prosent av BNP,

som i årtids var av 50 milliarder kroner,

gikk til å subsidiere skiffsverter

som bygde skip til Uland,

som vi aldri fikk betalt.

Subsidiene til hver skipsarbeider på disse vertene

var langt høyere enn lønningene der.

Hvis feil går dårlig, og

staten allerede brukte firmaer,

så må lånegalletiden utløses.

Så står Nordlands fylkeskommune der,

står Moe-Irala kommune der,

Aker, Narvik,

står kommunene på døra,

fylkeskommunene utenfor regjeringskvartalet og i Stortinget, og sier at vi trenger mer penger.

Hvis vi får mer penger,

så blir dette lønnsomt i fremtiden.

Det er akkurat som kommunisme, eller progresiv pedagogikk.

Kommunister sier at det var ikke kommunisme i Sovjetunionen,

det var ikke nok kommunisme,

progresiv pedagogikk sier at det var ikke nok progresiv pedagogikk.

Det er det som har årsaktet problemet i skolen.

Når du først har begynt å subsidiere en næring,

så fortsetter du dessverre med det.

Det skal utrolig mye til for at du slutter,

men det slutter i Dagro,

og det slutter helt under Jens Stoltenberg,

og delvis under Kåre Villok,

men da må det være en enorm krise.

Krisen i 86 skapte en kolossal omstilling i Norge,

og vi fikk avviklere aktive næringsstøtter, og

vi fikk avviklere aktive næringsstøtter,

men nå er det kommet inn gjennom bakdøra via klima.

Og Vestre ...

elsker å dra rundt og åpne batterifabrikker.

Jens, nei,

Støre kommer til å elske det.

Her skal det satses,

her skal det gjøres ditt,

her skal det gjøres datt.

Og det verste er at klima,

det hjelper jo ikke for klima, dette her.

Å sløse med ressurser er jo det verste du kan gjøre, det.

Og det er ikke

behov for arbeidskraft.

Det er sånn idiotisk tanke om at vi må skape arbeidsplasser.

Nei, du skal ikke det.

Arbeidskraft er en knapp ressurs.

Dess færre som jobber i bilbatterifabrikker

eller hydrogenfabrikker i Norge,

dess bedre er det.

Ja.

Så det, men det,

nei, det kommer til å være til sløs og massivt.

Og så nå så tjener vi så godt på oljeen og gassen,

og så er det vår nedgang i hveras aksjemarknader.

Men når vi kan pøse en milliard, nei, en billion, tusen milliarder, kanskje inn i oljefondet i år,

på grunn av det enormt høye oljeet,

ja,

og så kan jeg kjøpe rød aksje billig,

så vet oljefondet ennå større.

Og så

kan vi bruke, og skal vi være helt sikre på,

koronakrisen åpner jo opp for massiv støtte til næringslivet.

Det er ikke sånn at det næringslivet,

50 prosent av bedriftene som fikk koronastøtte,

gikk jo med overskudd.

Ja.

Og alle disse som nå skal få strem støtte,

la oss si at i fremtiden så blir

stremprisen lavere.

Tror du at næringslivet kommer til å stå i kø

for å få betalt tilbake denne støtten?

Nei, det skjer ikke det.

Danmark og Sverige har per nå ingen støtteordninger til næringslivet,

og har ikke planlagt det heller.

Nei.

Hvorfor skal vi gi

strem støtte til næringslivet?

Jeg har ikke forstått det.

De sier at bakkeri kan gå konkurs.

Nei, kan de det?

Nesten alt av bakkeri.

Vare har vært jo selvt gjennom Rema, Kiwi og...

Kan jeg nevne en tredje?

Ja, Norge sier Rema, Kiwi og...

Kan jeg nevne en tredje?

Ja, Coop.

Og for tiden er det brødkrig derimellom.

Kjører jeg jo på Kiwi,

så koster det et kvardagsgrovt 19,90 nå.

Det blir jo...

Disse kostnadene må veltast over på kunderne.

Og de møter...

Hele Europa er jo samme båt nå.

Det er ikke så mye grunn til å komme med

strem støtte til næringslivet.

Det finnes ingen grunn.

Og så sier jeg om det er billigere

i Nord-Norge og Midt-Norge.

Vi har møtt konkurranse fra MAK.

Nå klagde noen bryggeriprodusenter her i Sør-Norge

over at MAK hadde mye billigere strem enn de.

En, det sier Sør-Norge kunne gått inn fastpris for lenge siden,

men de satser på spotpris.

Det er jo om det.

Men er det et problem

at det blir produsert litt mindre øl i Sør-Norge

og litt mer øl i Nord-Norge?

Hva er det et problem for da?

Norge skriket arbeidskraft for tida.

Det gir jo ikke arbeidsledighet i Norge.

I år er det blitt skapt 165 000 nye arbeidsplasser.

Det er ikke mangel på arbeidsplasser i Sør-Norge.

Hvorfor skal vi subsidiere næringslivet?

Jeg forstår ikke det.

Og det samme næringslivet

som var helt NOO.

Grunnen til at jeg er stolt på at jeg kom med

advarsel mot flere utlasskabler

var jo at NOO den dagen jeg kom med det

hadde, det er helt antallet for øvrig,

hadde årskonferanse i januar 2013

der jeg ville fortelle om alle fordelene

med en kabel til Tyskland

og en kabel til Storbritannia

og Norges rolle som grønt batteri.

NOO er skreket.

De har fått viljen sin om å få kabler

til England og Storbritannia.

Nå skriker de til subsidier

fordi de har fått viljen sin.

Norsk industri liger hansene de til noe sånt.

Jeg har inndrømt noe for dere i dag.

Det var visst feil å bygge kabler til Tyskland og Storbritannia.

Men det er bare noen måneder siden

at han ville ha kabel ut til

havvinnprosjekt og

videre til Storbritannia og kontinentet.

For noen måneder siden ville han hatt mer kabler til utlandet.

Nå sier han det var feil med Tyskland.

De har fått det de ønsket,

og nå klager de og vil ha penger for oss andre.

Det er feilt dette her.

Det er nesten kvalmende.

Erlend Smidt begynte med i 1776.

Han anva at

der to eller tre kapitalister er samlet,

skal du være helt sikker på at de konspirerer mot fellesskapen.

De har konspirert.

De har konspirert for å si at de er mer enn smittet,

for å få disse kablene,

og nå konspirerer de for å få subsidier.

Stordalen fikk masse med subsidier under korona.

Hvorfor skal de få det?

Han var der for å gå konkurs.

Han hadde gjort noe,

og han hadde konkurset.

Hotellet hadde jo stått der.

Så hadde en eller annen kjøpt det for billig salg,

og så hadde de fortsatt videre.

Det er ikke vår oppgave som samfunn, fellesskapen,

å hindre at det er kapitaleigere som går konkurs.

Infrastrukturen og det der eget forsvinner jo ikke.

Nei, det er underlig.

Hvorfor kan man ikke gjøre om støtten til en mer låneinserveret ordning?

Hvorfor skal vi det?

Du skal ikke drive å låne folk for noe som er permanent.

Men det er sånn mellomting da,

så måtte vi betale tilbake hvis man overlever.

Jeg sier at staten tilbyr alle bedrifter som begynner å ha problemer med stremstøtte,

tilbyr deg lån.

Ja, det var rentefritt der.

Nei, ikke rentefritt.

Nei, du skal faen ikke ha rentefritt.

La oss si at jeg tilbyr lån til 5% rente,

for renta kommer snart opp i 5% nå.

Ok.

Så hører dere hva tilbyr om lån til 5%.

Og så hvis noen takker ja,

så gjør de da en kalkyle om at de skal greie å betale dette her.

Men de fleste vil takke nei til dette.

Ja.

For å, å, skal vi betale tilbake mer rente?

Nei, det kan ikke vi.

Da må vi greie oss likevel.

Hadde koronastøttet vært lånt,

sånn som det var for eksempel i Danmark,

der det var mye,

mye mindre støtte, da hadde det vært mye bedre.

Ja.

Og under finanskrisen, hva var det Jedrem gjorde da?

Så Jedrem var Norges Bank sjef.

Og jeg, Stoltenberg, og Kristian Halvors som finansminister,

gjorde at de tilbyr bankene likviditet.

Dere får låne fra Norges Bank, det er rente.

Og de gjorde en del,

og en del gjorde de ikke.

Hvorfor?

Hvis politikere mener at strømkrisen her er medeltidig,

så er det også det de later som om.

Men ellers hadde de ikke subsidiert oss forbrukere.

Ja, så tilby næringslivet lån da,

men til rente, til rentefritt.

Du må ikke finne på det.

Det er jo gratispenger.

Rente, rente, rente, rente.

Du skal ha rente på det.

Og har denne lånegarantien som staten har gitt til Frey,

eller til brødren eller kokk,

ja, det er bare en som i livet klarer å være det,

til familien kokk da,

har de tilbyttet det som

lov uten garanti?

Ja, så har de kommet ned det.

For hva innebærer en lånegaranti?

Jo, det er jo egentlig kapital det.

For når vanlige banker vet at det staten garanterer,

for å få lån,

så låner de ut til deg,

til lav rente, veldig lav rente, for de vet at de får igjen pengene med rente, uansett, fra staten.

En låneordning til næringslivet,

ja, nå har de tenkt etter når de har lasert det,

ikke en dårlig idé,

men det skal være markedsrente på det.

Eller ikke markedsrente, det er boliglåsrente da,

og den er snart fem prosent ved de kommende rettevingene.

Det er ikke et problem om en baker går konkurrent,

det er ikke et problem om et datalagringssenter går konkurs.

Arbeiderne til bakerne er der,

utstyret til bakerne er der,

greit at de betaler lånene sine,

ja,

så what?

Og så må banken da selge utstyret av arbeidsplassen,

og så fortsetter da en ny eier med mindre gjeld enn den opphavlige bakeren.

Det eneste jeg sier,

det må øke priserne sine ut,

ut i markedet, og det kommer de til å få til.

Det er ikke sånn at det kommer danske bakere eller svenske bakere, det er like,

resten av Europa, britiske bakere konkurrerer det hele.

Det er jo,

det er jo svindelig strøm overalt,

unntatt i midten av Nord-Norge og på Island.

Vet du hva som er billigere strøm i Europa?

Suverent.

Island?

Ja.

Hvor mange kabler er det til Island?

Det kan ikke være mange.

Null, det er selvsagt.

Ja.

Skal de henge seg på litt?

Skal det være at noen skal ha strøm til Island?

Det er jo snakk om å bygge en til Skottland,

men den er, en, islendingen vil ikke ha det sjøsagt,

og to, det er jo en lang kabel.

Ja, det er det.

Men er det også sånn der,

den

termiske varmen der,

hva heter det, termisk varme, underjordisk varme?

Det er fra vulkanene.

Ja, termisk varme er det som driver varmekraftverket.

Kål, atom, gass, alt er termisk.

Det er jo brennende ting.

Hvis vi hadde puttet Island midt inn i Norge på fastlandet,

så hvordan ville vi fått mye?

Ja, ja, Island er helt fantastisk.

Men det er masse vasskraft og ressurser der også.

Ja.

Så det er jo store øyne for kraftkrevende industri der,

aluminium og folkpakke.

Ja, ja, det er bra det.

Ja, ja, ja, selvsagt, islendinger er alt godt.

Mitt favorittfolk her i verden ved siden av Israel er.

Det kom seg godt ut av det der,

at det var nesten landet

var konkurs til at nå er det...

Ja, ja, ja.

...virkelig i full sving.

Ja, men det er jo turisme.

Jeg har rått på veldig dyr turisme,

så det er jo nok så ødelagt det her.

Jeg har vært mange ganger på Israel,

men jeg tror ikke jeg vil dra tilbake.

Ikke?

Det er så mye turisme der,

vet du.

Det har jeg fått til hele års turisme,

og det krever jo masse penger fra dere også.

Det har jeg fått til den type turisme som du skal ha.

Dyr turisme, da.

Men jeg liker ikke turisme.

Var du i Blue Lagoon, eller?

Nei, aldri vært i Blue Lagoon.

Nei?

Det vet jeg ikke, ja.

Godt og varmt.

Hva gjorde du når du var i Island, da?

Hva er Jon Husas Islandstips?

Nei, det er jo intervjuer med masse islendinger.

Jeg var der bare for å jobbe, da.

Så det

er en veldig bra stemning i Island.

Det er sånn energi.

Det er tre plasser i vår i verden med mest energi.

Det er Svalbard, Island og Israel.

Svalbard er jo perfekt i norske samfunn.

Vet du, det er ikke så skatt der oppe,

ikke?

Det er kommunalskatt.

Ja,

multikultur.

Og så er det jo ikke avgifter,

og det er ikke lov til Svalbard traktaten.

Så tomak og alkohol og sånne ting,

det er jo dritbillig.

Og så går folk rundt med våpen overalt.

Men det er jævlig mye fyller oppe,

er det ikke det?

Nei.

Nei, det er ikke lov å ha helseproblemer på Svalbard.

Akkurat.

Hvis du har helseproblemer og ikke greier å arbeide,

må du ut.

Det skaper et energisamfunn.

Og Island er så ungt,

vet du.

For islending er jo en av de som får barn i Europa.

Det får 2,2-2,3 i deg.

Ja, det gjør det, ja.

Ja, ja, ja.

Veldig bra.

Ungt samfunn, fullt av energi, og Israel er jo bare destilisert energi.

Sa du Island eller Israel som man tok på?

Jeg sa, det er tre favorittområder i min.

Ja, men 2,3 barn, var det Island?

Ja, Israel også, faktisk.

Israel også, oi.

Gjør det andre for barn.

Se her, ja, ja, ja.

Til og med det sekulære,

ikke bare det ortodoxe.

Ja.

Det ortodoxe får jo 89,

det.

Ja, jeg synes ikke.

Det er jo et helt annet problem,

da.

Men, herregud, det er jo, det, det, det, det.

Det jobber jo ikke.

Det er veldig subsidieret til resten av samfunnet.

Ikke sant?

Du, jeg synes dette har blitt en,

en baut av en episode, ja, altså.

Ja, det er noe helt annet du vil snakke om,

så har jeg jo høve til det nå.

Å, ja.

Ja,

jeg har, jeg synes det er veldig fint

å bare sånn klinkøtte den her til,

til energi, da.

Men vi kunne jo.

Ja, definitivt.

Men det jeg vil at folk skal huske, er at

du greier, husk den grønne vendingen.

Norge produserer, hver dag i dag,

husk nå, jeg fortalte dere om, om effekt.

Hvis du er, driver og greier ut i hagen

i en god form,

så har du et kaloriforbruk

Nå skal vi se her.

Jeg sa 120 watt.

Ja.

Ganger vi det med 3,6,

ganger en i en time,

da bruker du 432 kalorier per time.

Ja.

Da greier du

to promille av det gravmaskinen greier,

som koster 1000 kroner.

Du må ha 500 personer for å,

for å gjøre en litt stor minigraver.

Og alle de personene,

må ete 432 kalorier i timen.

La oss si at dere jobber og står på hele gjengen.

Så tar vi 432,

vi har 500 i det.

432 ganger 500 i det, ganger ti timer.

Da er du på et kaloriforbruk på

2,16 millioner.

Ja.

2,16 millioner.

Hvor mange kalorier er det i ett fat olje?

Hmm.

1,5 millioner.

Ja.

Vi produserer to millioner per dag.

Så ganger du det opp med 365.

Ja.

Hva du ser, er at...

at vi å

erstatte fossil energi

og produsere stabil effekt som fossil energi gir,

er klinumulig med

vind, sol og lagring.

Og da er det bare et alternativ,

og jeg vil at dere skal huske, det er atomkraft.

Hadde Norge brukt alle disse pengene

regjeringen hadde planlagt og har brukt

på den grønne vendingen,

til å bygge

to atomkraftverk, en ved Tysklandskabelen,

et ved Tysklandskabelen, et ved Englandskabelen,

da hadde vi ordnet stremkrisen.

Finland nå setter sitt atomkraftverk i drift.

Neste, det er vår store overskiding,

planen var at det skulle koste 30 øre per kvh over 70 år,

nå er det kommet opp i 45 øre.

Det er mulig å løse det meste,

men da er det helt

idiotisk at vi skal bygge 130 tvh

i flytende havvind som koster enormt ut i Nordsjøen, som gir ustabil...

Kraft.

Det er mitt målskap.

Godt.

Hvor lenge har vi brukt da?

Nei, vi har gått over tre timer da.

Er vi våre så lenge?

Er ikke det godt,

Heina?

Ja, tre timer.

Var jeg trøtt?

Det var litt i starten,

men det kom seg fort.

Jeg synes når vi kom inn på materien,

så kom energien.

Det var en litt seig start.

Kjente de fem timene med søvn.

Måtte sveive deg litt i gang her.

Ja, men før vi avslutter ...

Så beklager jeg kaffeflekkerne på ...

Ja, men det går langt ned for bildet.

Det er bare charmerende med kaffeflekker.

Men vi må avslutte med en viktig ting.

For meg i hvert fall.

Du skal få med t-skjortet til sønnen din.

Det er viktig.

Yngste sønnen, jeg har flere sønner.

Ja, du kan få flere også.

Og så spurte de meg,

hva faen skal du tjene penger på nå,

Wolfgang, alt mulig?

Jo, jeg har jo denne sponsoren min,

Comfy Balls, som sponser podcasten her.

Så alle gjester får med seg en herlig bokseskjort med hjem.

Men kanskje du legger dette her bak betalingsmuret?

Nei, jeg slipper å dele ut bokser, mener du?

Det er jo hyggelig at alle kan høre, da.

Du trenger ikke betale for noe.

Jo, det er jo veldig hyggelig,

men det er jo urolig for din økonomi, da.

Åja.

Nei, dette skal gå helt fint etter mine beregninger.

Men på en siden sett,

så er du ...

Du bør jo være lykkelig, da.

Du kommer ut av NRK.

Det er definitivt.

Det er en veldig god følelse.

Olga på 43 år,

produsenten din sier, vi må ha et møte, Wolfgang.

Jon Hussel, det går ikke det.

Han er eilersen.

Du kan ikke ha eilersen her.

En plass må grenser gå.

Ja.

Nei, dette her er livets ...

Livets lyse side.

Ja, det er det.

Godt.

Gustav forpratende.

Vær så god.

Det har gitt å være der.