Du kjører bil, eller? Pils? Jeg venter litt. Men det høres veldig positivt ut, jeg. Jeg har bare jobbet så jævlig at jeg tror ikke en sånn rødder nå. Jeg kom jo rett fra mastering. Og jeg sitter jo og masterer siden 10. Oi, helvete. Nei, vi gjorde for den trinn. Hva er det for noe? Det er den tv-serien med Hivju. Hivju spiller jo tvillinger og det grann der. Sant. Du gjorde den da. Det er fett. Ja.
Så det har jo vært ferdig siden 1. juli, men soundtracket ble jo da ferdig klokka 4 i dag, eller halv 5 eller hva det var. Så jeg er veldig... Er du fornøyd da? Ja. Det var deilig å... Altså nå er det rappet liksom, så nå er det... Bare høre Mastra nå, så dobbeltsjekker den i morgen, så sier vi go eller ikke go. Hvor mye forskjell er det ikke Mastra, Mastra?
Det er forskjell for meg som er så på en måte inni det. For deg er det sikkert ikke kanskje noen forskjell, men forskjell er det jo fordi det er jo på en måte mer dybde, breiere, større frekvensområde. Det er litt mer topp, litt mer sånn... Ja, ja, ja. Jeg er opptatt av lyd. Ja, det skjønner jeg, men hvis man ikke vet hvordan det låt før, så er det ikke så lett å kanskje tenke at...
Men det hjelper mye altså. Og så er det jo ikke minst sammensetningen av... Altså låtene og sånn hadde jeg bestemt på forhånd, men likevel sånn avstand. Hvis den låten er høy, så kan den være lav, fordi da får den en funksjon sånn at den blir sånn igjen. Altså sånne ting. Alt det her hadde jeg jo klekket ut på forhånd, men så får man jo litt ekstra. Med popmusikken så er det jo gjerne at da får jevn ut nivåen igjen, så alt skal bli jævlig lau da. Men altså fordi det er alltid litt lurt på. Ja, for det her er jo ikke sånn.
Hvor mye, for det er så jævlig mye dynamikk i filmmusikk, hvor mye masteres det egentlig? Jeg skjønner at det er noe, men... Sammenlignet med popmusikk så masteres det jo veldig lite. Men sånne ting som er lavt miksa fra meg, blir da litt høyere, ikke sant? Sånn at ditt piano ikke liksom blir druknet i...
I headsetet? Ja. Det gjemnes ut, men ikke på sånn måte. Da er vi lov å ha headset på, eller? Ja, vi er i gang. Jeg synes det var såpass gøy i start at, for se, vi kan sikkert ta med det her i klippen. Jeg pleier ikke å klippe noe særlig materiale. Nei. Så vi bare preiker til vi er drittlei. Eller du er så sliten at du har lyst til å dra hjem. Skal vi gå hjem?
Og mikken kjenner du jo, den er bare å holde seg close og rett foran. Jeg tror det er. Men må jeg ha på et sett da? Nei, må ikke altså. Er du litt sånn øresliten eller? Det er digg å ikke ha det på. Hvis du har lyd så må jeg ha det på.
Du har lydeksempler? Nei, det har jeg faktisk ikke, for det er jo litt sånn trøblete med iTunes og podcast-formatet. Det er liksom ikke lov til å bruke musikk, da. Jeg lurte faktisk på det, hvordan du løste det, fordi jeg har jo laget litt podcaster de siste årene nå. Ikke så mange, men noen. Ja.
og jeg holder på med den akkurat nå, men det er jo en ny, det er jo litt sånn spennende tid da. Og så to noe sånn, finne ut av ting, det er jo helt annerledes. Jeg tror det er lov med 2%, eller, altså du har lov på en vignett, at det er så lite at det har ikke noe å si. Sånn ja. Er du hyppig på noe å drikke, eller? Jeg er egentlig god for det, ja.
Skal jeg bare sette Vil du ha en pils nå? Jeg kan vente Jeg kjenner at Du er så skjønn Poenget er at Siden noe gikk bra Med en podcast Tidlig, ja for en uke siden Så kunne jeg da Hive meg rundt litt døgnet rundt For å få den twin soundtracken ferdig Fordi jeg kunne ikke prioritere det foran Andre jobber Fordi jeg følte jeg ble feil
Så derfor har jeg kjørt litt døgning i noen dager nå. Jeg har sovet i natt, men det var første gang på en liten stund. Jeg husker første gang vi møttes, det var i kantina ved NRK, så sa jeg sånn, ja,
Jeg har alltid drømt om å kunne lage filmmusikk. Det virker så jævlig fett. Kanskje ikke... Ja, så sa du det. Jævlig mye jobb. Jævlig OK betalt. Og mindre. Hvis man jobber så mye som jeg og noen andre gjør, så er det jo helt fint betalt. Men det er klart, da må man jobbe mye for det, da. Det er ikke mye tommeltvinning. Så det er ganske fulle dager og uker og måneder og år. Hva er det som tar mest i deg? Er det den prøve og feiringen og bare komme? Nei, det som tar mest i er at det er...
Det er mange ting som tar tid. Det som er vanskelig er å treffe på stemninger, og hvis det er lite tid til etterarbeid, så må man gjerne ha lagd masse ting på forhånd. Og hvis de tingene da egentlig ikke stemmer så godt allikevel til det du... Når du endelig får se filmen da, så kan det være ganske mye stress å få ting på plass igjen. For det er jo egentlig først når du ser...
filmen, eller serien, eller hva det er, at du... Sammen andre? Nei, altså når du ser det selv, og når du først kan prøve å feile litt med din egen musikk, det er jo da du ser hva som funker og ikke funker. Så man kan jo snakke om ting og diskutere ting på forhånd, men det er egentlig ikke så mye å si før du får det på...
filmen da, det er først da du ser og da ser man at dette er for lavt eller høyt, eller for mye eller for lite, eller altså, alle disse tingene er det det du lager, er det stort sett sånn stemningsbær, er det det du får bestillinger på av norske ressursører, litt sånn stemningsbær musikk? Jeg får egentlig ikke bestillinger så det er jo ganske digg hvordan funker det der egentlig? nei, altså det
Jeg har ikke fått noen bestilling-bestillinger. Det er mer sånn, vil du lage musikken til denne serien? Og så er det da enten jeg, eller de, eller sammen, at vi gjør det sammen, finner ut hvilken musikalske retning vi skal være på. Men jeg må bare si at jeg er helt sinnssykt heldig som...
ikke får disse superbestillingene sånn vi skal ha den type musikk er det ikke sånn, hva heter det superkøtt at du får allerede noe med filmmusikk på så at du bare må duplikere opp det ja, det holder sikkert veldig mange på men det gjør ikke jeg sier du bare nei da, eller? det er heldig, jeg får ikke disse disse jobbene dukker aldri opp hos meg så deilig da
Kan du ikke bare si sånn Ring i regissøren deg Produsenten eller regissøren Ring i spørsmålet Nå har jeg jobbet veldig mye for NRK Så der er det jo litt sånn Ikke det at det er noe som helst i matematikken Det kan jo gå år mellom hver gang De ringer og sånt, det er ikke det Men der har jeg på en måte en lang
litt lang fartstid da, så jeg har holdt på der siden 1998 eller hva det er. Så der er jeg jo litt inne med de forskjellige folka og da at det er det er deilig å komme tilbake dit, fordi der kjenner jeg mye folk og ikke minst lydetterarbeid eller lyd altså, hva heter det for noe? Etterarbeidsdelen da, som er en kjempe stor del, ikke sant? Hvordan man leverer materialet, hva man gjør med det hvordan det skal mixeses
Altså alle disse tekniske tingene. Det er deilig å gjøre et sted som man har gjort det mange ganger før. Men nei, det starter jo med at de som...
vil ha meg til å gjøre jobben, ringer. Og så begynner vi der. Og det synes jeg jo veldig ofte er fantastisk gøy, så jeg prøver å si ja. Jeg husker du sa på et intervju at med mammaen og sånt så kom du inn helt i starten. Vet du om det er sånn typisk? Igjen, jeg har vært litt heldig på det også. At jeg har kommet inn veldig tidlig. Mammaen var utrolig tidlig. Det var helt fantastisk tidlig. Så det...
Det var jo litt morsomt, for da gikk jeg egentlig bare litt rundt i gangen på NRK for å jobbe med et eller annet, jeg husker ikke hva det var. Og så kommer da produsenten til mammon bortover gangen med noen DVD-er under armen. Og han kjente jeg da fra Himmelblå, som jeg hadde jobbet med kanskje fem år før, eller et eller annet sånt.
Og så ser jeg de tre DVD-ene som jeg ikke husker helt hva de er om. Det er sånn der type sånn Three Days Before Condor og litt sånn conspiracy greier. Og jeg tenkte, jøss, hva er det her for noe? Du digger denne stilen. Ja, vi holder på med noe. Ja, det her er liksom tre av mine favorittfilmer. Det er jo helt rått. Hva er det her for noe liksom? Og så viste det seg at det var Mamma. Og så sa jeg at...
Jeg husker ikke om han sa noe titel eller noe, men jeg sa bare: "Hvis det her er noen som trenger musikk på, så er det min favorittsjanger." Så det er bare å ringe den stillen her da. Og så ringte han jo noen måneder senere, så det var jo veldig kick da. Så fett da. Og hvis du fikk noen signaler der, så kunne du bruke lang tid på: "Fan, nå skal jeg ha noe klart til, så hvis de ringer her nå..." Ja, jeg husker ikke helt hvordan det ble med den der, men der jobbet jeg jo i, herregud, hva var det? Tre og et halvt år med Mammon. Det var jo en helt vilt prosess.
Og da så jeg, jeg har ikke tall, jeg har mange sånne type filmer og serier jeg så. Jeg så så mye film. Nei, alt disse 70-tallsgreiene som mammaen er veldig inspirert av. Alle presidentens menn. Og så Three Days Before Convendor og masse av de der. The Conversation. Ja, veldig mye sånn 70-talls...
sånne type filmer og så så jeg noen serier, hva hette alle de seriene, nå husker jeg ikke House of Cards kanskje? Nei, jeg lurer på om det her var før House of Cards det var faktisk nesten samtidig 2014 det er så lenge siden og 2014 da gikk det jo på TV så da hadde jeg jo allerede jobbet med det i 2-3 år for vi begynte jo i 11 eller 12 eller noe, det er jo synssykt lenge siden ja faen, nå er Lost var så vidt ferdig det er lenge det føles lenge siden
Man forteller litt om denne twinserien Det er jo jævlig spennende Ja, det er en veldig kul ting Det kommer om 13 dager Altså det kommer 27. oktober Det er Jeg tror drama er det eneste Som jeg kan betegne det som Det er det letteste Fordi det er litt morsomt, litt trist Litt vakkert Litt skummelt Litt action Litt
daily life rett frem. Så det er litt av alt. Det er hivjøet av Will Smith, er det ikke det? Spiller to roller. Kanskje bare i starten av serien, for han knærte vel broren sin. Ja, det skjer i starten av serien. Så skal han leve som sin egen bror i resten av serien, som er en ganske absurd greie, som både er...
Ja, både spennende og ikke teit så mye teit, men mer sånn at han oppfører seg teit da. Ja. Goofy greier liksom. Og mange situasjoner der jeg tenker på, shit, fy faen, nå er han i klema liksom. Hvordan, eller...
Nå har han fucka opp, og hvordan skal han klare å komme seg ut av det her på noen vetting måte? Alt er jo for sent, det er bare en spiral nedover. Ikke serien, men denne prosessen, karakteren er jo liksom bare, det kan jo bare ikke gå bra. Men det høres ut som en mørkt humor-drama, eller? Ja, jeg vil si det. Ja.
Er det vanskeligere å lage til det? Altså er det vanskeligere å lage litt sånn plunkete... Jeg ser for meg at det er litt sånn plunkete... Det er noe som er litt sånn plunkete, og jeg kalte en av de titlene i dag, det er jo kløning. Det er den eneste norske titelen på soundtracket mitt, det er kløning, fordi han kløner så sinnssykt. Og det skjønner jeg, han er jo liksom...
Alt han gjør er på en måte ljug, så det er lett å kløne. Nei, så det er liksom sånn, jeg vil at det skal være litt sånn goofy, men ikke teit. Det skal ikke være...
Det er på en måte seriøst, men så driter jeg en slutt. Men så er det jo alt mulig annet. Det er jo masse spenning, og det er jo egentlig litt høyt og lavt, får jeg si. Brukte du noen inspirasjon til den da? Ja, masse. Det som jeg synes var veldig gøy med den her, det var at vi fant ut på et tidlig tidspunkt at vi ikke skulle ha
Liksom sånn strykeorkester og kall det et sånt klassisk lydbilde, som jeg elsker. Jeg elsker det overalt i verden, men akkurat nå så skulle vi ikke ha det. Så det er mye mer et slags band-uttrykk. Så bass, trommesett, altså elbass, trommesett og vullitser er liksom de tre hovedinstrumentene som da er...
En del bare det, og det er utrolig stilig, for det blir nesten en sånn vakuum, eller du får litt sånn... Veldig tørt. Ja, veldig tørt da. Veldig sånn øreåpner, eller hva jeg skal si. Du legger veldig merke til det. Så det synes jeg er veldig gøy. Og det jeg pitchet inn, eller hva jeg skal si, som den ideen min, var at det er hvor...
Det er hvor vanligvis et strykeorkester ville tatt over scenen, og at man kanskje går i et helikopter over Lofoten for eksempel. Det er der bandene kommer inn. Så er det nesten litt sånn bekk, veldig nett på tørt band, som jeg synes er dødskult. Og så ble det...
Det funket det, og alle likte det, så da er det sånn det er. Det er litt mer og mer sånn perkusjons-soundtrack nå, er det ikke det? Jo, det er det også. Etter med sånn Birdman, var ikke det den der? Jo, det er jo bare slagverk, ja. Ja, bare slagverk. Det hadde jo vært en thrilling opplevelse for deg. Det var kjempegøy å se den, jeg så den veldig sent, men det var veldig gøy å se den. Veldig kult at det går an. Jeg har aldri tenkt på å gjøre det selv, og det er veldig mange som...
Som tenker at siden jeg har trommel så bruker jeg masse trommel, men det gjør jeg virkelig ikke. Det her er egentlig første gangen jeg spiller trommelsett selv på filmmusikk, tror jeg. Kan godt hende jeg har vært innom det her og der, men det her er litt sånn drevet av
av det banden-grenen. Så det er veldig gøy. Få så du den viplash-filmen? Faktisk ikke. Har du ikke sett viplash? Jeg tror mest ikke jeg har sett viplash. Jeg sliter veldig med å se musikkdokumentarer. Når jeg først ser dem, så ofte liker jeg dem. Men å ta det skrittet og faktisk velge det foran en annen fantastisk film jeg har lyst til å se, det gjør jeg veldig sjelden. Ja.
Så noen ganger så kommer det et eller annet på NRK som jeg synes er fantastisk å følge, Elton John eller whatever, en eller annen dokumentar som går på TV. Men jeg ville aldri finne den på Netflix og så satt den på selv. Nå gjelder det litt med ting som handler om trommer og sånn, så jeg bare sånn, nei, jeg er for tight. Jeg er liksom...
Dette blir det første spørsmålet. Altså du tror folk skal se film og TV, da skal du slappe av, ja? Da skal du ha et lang dag i uke i studio, så du bare går for popcornet, eller? Jeg er ikke popcornaktig, men... Så lettere, eller? Men jeg ser jo... Altså i går og i foregår så jeg vel Dark Knight og Dark Knight Rises for 15. gang, liksom. Så det er ikke det jeg liksom... Jeg ser jo masse filmer om og om igjen, og...
Holder på. Du, til alle Hans Zimmer-fans der ute nå, skal vi bare ta avgjøret her. Hvilken soundtrack er beste fra Dark Knight og Dark Knight Rises? Batman 2 og 3. Da er jeg veldig på 2. Jeg ble selvfølgelig ikke skuffet, men jeg var så hypet på...
når jeg kom på Dark Knight Rises, at det ble en nedtur. Nå har jeg sett den filmen hundre ganger, og elsker den, men det var jo en nedtur å gå ut av den kinosalen, for jeg var så... Det var det nesten umulig oppfølger. Og det var jo litt sånn at han fikk lov, hvis han gjorde den, så fikk han lov til å gjøre en annen film også, da fikk han lov til å gjøre Inception, tror jeg. Det er noen sånne dealer de har, da, hvis du fullfører trilogiet. Det er sånne Hollywood stories, da. Men hvem vet om det er sant eller ikke, men det er jo...
Det er det mest innbringende av de tre, da. Det er jo sånn det funker, liksom. Du kommer til en tredje, og så... Ja, han... Det her vet jo alle som følger med, men han endret jo filmmusikk med Dark Knight.
Så det er jo helt rått, det er jo før og etter den filmen. Det første Batman-filmen låter litt annerledes igjen. Ja, og det er jo James Newton Howard i tillegg, er det ikke det? Og det gjelder jo på den også. På Dark Knight, ja. Men det er i hvert fall en veldig tydelig Simmer-retning på Dark Knight. Ja, det er så jævlig fett, for det er så hardt slående, og så er det så jævlig soft og emosjonelt. Jeg tror, og var det det? I intervjuet jeg leste at de delte opp arbeidet sitt, at han Simmer tok...
actionpartiene, og James Newton Howard tok de emosjonelle partiene og James Newton Howard var så jævlig god på det greia jeg er fan av begge det ja, jeg elsker begge det jeg har ikke sett James Newton Howard live enda han har jo kjørt noen live konserter i Oslo i fjor jeg vet ikke om det ble noe, jeg tror han avlyste det jeg tror det, ellers hadde jeg dratt jeg var jo på Marikona her, ja du husker det du sa hvordan var det da?
Nei, det var helt vilt bra Det kan gå til at noen deler av konserten kanskje ikke var så bra eller et eller annet Men det var jo totalopplevelsen Jeg satt på tredje rad Fikk du bra lyd? Ja, kjempebra med tredje rad Det var helt rått
Masse direkte lyd også Men bare å være så nærme han Og høre den musikken Og ja Spesielt selvfølgelig på sånne Cinema Paradiso Og de store liksom Hitsa Så var jeg helt Jeg var kaken Altså jeg var en gelékort Så jeg Igjen Selvfølgelig gråt jeg Og selvfølgelig var det gåsud Men det var bare Mye
mye, mye sykere enn det. Det var så langt forbi bare tårer og gåssudd. Så jeg har nesten aldri opplevd så mye følelser i kroppen noen ganger. Ja, det er helt klart. Og du har jo hatt noen konserter opp igjennom. Ja, men det her var mer sånn
Siden man har Paradiso er den første... Jeg ble i hukt på filmmusikk da jeg var 12 år. 80-tallet? Ja. Da var en kompis og meg og så den på kino, og det var egentlig helt rart at vi gikk og så den når vi var så unge. Men det gjorde vi, og skjønte sikkert bare 40% av den filmen. Men musikken har jo merket meg for livet. Så det er mest sannsynlig den grunnen til at jeg driver med musikk og filmmusikk.
Og det er Hans Zimmer også. Det er fordi han sneiket seg ut da han var liten. Han vokste opp i en veldig strikt, eller i hvert fall veldig rigid, streng foreldre. Vi likte at han skulle få utlandskultur og sånn. Så han sneiket seg ut og så sånne Sergio Leone-filmer da han var liten med NJ-musikk. Og det var det som gjorde at han bare sånn, shit, dette her er det jeg skal drive med i livet. Hans Calla, og det er jo mye NJ i musikken til Hans Zimmer også. Ja, ja, ja.
Det er også store følelser, veldig mye hjerte og smerte. Første gang jeg var på, jeg var på to, jeg tror ikke på NJ, men jeg var på Hans Zimmer i Paris første gang, sånn skikkelig nydelig teatersal, helt sinnssykt lyd, bra setere, og det tok jo bare et par minutter, så rant du over, og det var en kompis som hadde vært her dagen før, og han sa, du kommer til å begynne å grine, og jeg bare sånn, jeg har ikke begynt å grine på konsert før, men så var det vel sånn,
kom inn i gladiatoren og det greiene der, da var det helt kjørt. Nei, det var veldig synd. Vi var i et bryllup som var et fantastisk bryllup, men det var den dagen Hans Zimmer var i Norge. Så jeg har ikke sett den. Og nå kommer han jo her, men det er jo uten ham. Det er litt sånn underkommunisert, det der høstprosjektet. Ja, det er ganske litt sånn liten skrift. Du må skjønne det. Jeg vet ikke, jeg synes det var litt koko, men det er klart jeg var på Public Enemy her nå,
Og det var jo da også, ikke Public Enemy, det var jo Public Enemy Radio, som var liksom bare chokt i. Så jeg var litt sånn, wow, og så klarte jeg ikke å få med meg det.
Men det var jo Uteng og Dela Sol i tillegg, så det var absolutt verdt biletten, og jeg har sett publikk før to ganger, så det var absolutt helt greit, men det var altså litt litt med skrift. Det er kompiser som har kommet til meg, sånn, skal vi stikke på Hans Zimmer i høst? Det er bare sånn, nå følger jeg ikke med, for nå kommer Hans Zimmer til Oslo, så jeg vet ikke om jeg skjønte det. Men så står det sånn, World of Hans Zimmer. Jeg har snakket om det en gang i podcasten tidligere, jeg har ikke til å ødelegge bilettsalget til denne greia der, men det er jo verdt det. Jeg må være lov å si at Hans Zimmer kommer ikke til å være der, han har kuratert mixen liksom, men...
Det kan en at jeg drar litt, jeg husker ikke helt datum nå, men det blir sikkert en fantastisk opplevelse å høre den musikken uansett. Men det er klart, det var jo tilstedeværelsen av Morricone-
Det var en helt enorm ting å stå så nærme han. Han sa vel ingenting, men han boket høflig og sånn etter hverdagen. Han har jo holdt seg fast i gelendret sitt, og han er jo en gammel mann. Men det var helt vilt rått. Jeg er veldig, veldig glad for at det passet her. Jeg bodde i telt foran billettservice for å få de plassene der. Jeg husker jeg stod på Gardermoen
akkurat da bilettene ble lagt ut, og så funket ikke et eller annet mobilen eller whatever, så vi bare hukket opp en eller annen laptop på innsjekken, og fikk kjøpt de bilettene, og de kostet jo masse penger, for det var jo tredje rad. Så jeg bare, jeg skal ha det dyreste og beste du har.
Det er så fett at filmmusikk liksom er blitt rockerkonserter nå. Og politikk også faktisk, det har skjedd så jævlig mye på konsertscenen da. Med som Jordan Peterson og Sam Harris og Hans Zimmer og James Newton Harwood kan selge ut fulle arenaer. Det er jo helt sjukt. Dit må jo du komme en gang på et eller annet tidspunkt. Jeg har ikke tenkt mye på det. Men det som var en liten fun fact, det var jo at dette orkestret her,
Det her er det orkestret som Hans Zimmer spilte med, og det er Jaga-konsertet i Pra. Nå så du det veldig dårlig her nå, men det er Jaga sammen med det orkestret. Så det som var jævlig sykt, det var at jeg satt der på forhånd her, og så ser jeg, herregud, jeg kjenner jo faktisk igjen litt folk her. Og noe så teit som jeg kjente en basstromma.
Den brune bassrommet der. Det er jo ikke det samme bassrommet, det har ikke noe å si. Jeg tenkte, den bassrommet der kjenner jeg igjen. Og så tilfelligvis så bare hadde jeg jo det bildet der, det har jo hatt et par år. Så så jeg, det er jo samme bandet. Så det var veldig kick, det var litt sånn opptunant. Men det er jo kjempelegendarisk orkester, det er de som spiller på alle filmene på 90-tallet. Al-Sopra, Radio...
eller hva det heter for noe, som jeg spiller jo på. For Hans Zimmer også? Nei, altså på Marie Kondo-konserten. Ja, det er han. De spiller jo på alt, David Lynch og alle sånne 90-tallsfilmer, så er det det orkestret som spiller. Er det det? Så vi øvde jo i det studio som alle den musikken her er spilt inn, og da er det bildet av Nicole Kidman og Tom Cruise når de gjør Ice White Shirt, da sitter de i det studio sammen med
med sjefen selv og følge med de er produsenter på den filmen så da var de bra med dette orkestret som vi da øvde med, det var ganske kick så tror jeg det er sånn at de spiller på den siste filmen til Tarantino Hateful Eight og da tror jeg det er de som ble med da
Hateful Eight, det var musikk det ja. Ja, ja, ja. N.O. gjorde selvfølgelig musikken der. Jeg tror det er det som er greia. De var jo skikkelig uvenner, de ble jo jævlig uvenner i. Absolutt. Quentin og N.O. etter den der slavefilmen Django, så ble klikket for N.O. for han synes det var så dårlig. Musikken hans ble misbrukt. Det er tøft, jeg synes det er kult at det er en liten beef der. Og så fant vi sammen igjen. Jeg var dritrødt.
Ja, det er jeg fett sammen med. Du kjenner jo til han der Ginge Anvik. Er dere venner? Ja, absolutt. Vi henger ikke, men vi har vært på litt konserter. Jeg spurte deg om det er et sånt norsk film-musikkmiljø. Han var sånn, jeg er bare hjemme. Absolutt, men det er et miljø selv om man ikke ser hverandre. Vi har en gruppe på Facebook som det er masse aksjon på. Nå skal vi møtes nå i løpet av det her intervjuet.
I november nå, ja. Så skal vi møtes den gjengen som er på en måte basically... Hvem er det? Det er jo liksom alle mulige, ikke sant? Det er jo alle de mennesker man har hørt om som lager filmmusikk. Det er en svær gruppe mennesker. Også er Koda og Gingo, altså, hva heter alle sammen? Det er jo, alle er der liksom. Ja, hva heter? Men det blir veldig hyggelig. Da er det mange, mange år siden jeg har vært på noen arrangement med den gjengen da. Så det blir kjempehyggelig. Fyrsak julebordet da. Ja, det er et julebord. Ja, det er et julebord. Fy fysikk julebord. Det blir veldig hyggelig.
Er det snakk om alt annet enn filmmusikk på filmmusikk i Ulleborg? Det blir litt nødding. Det blir nok, nei jeg tror man snakker om det meste egentlig, men det er klart jeg er helt sikker på at man snakker om nødding og filmmusikk og tips og triks og alt mulig. Jeg har jo vært med å arrangere trommel i Ulleborg i nå ti år, og det er jo da 150 cirka trommelmusikere.
Jeg har ikke snakket noe så litt rommer med noen, men jeg tror andre har gjort det. Det er litt sånn fotballhulebord også. Det blir kanskje snakk om fotball de siste tre timene og kveldene. Ja, det må til det. Men det er han der Gingestad da. Han sa jo, jeg spurte, ja, men faen, hvis Holve dringer i dag, eller det skulle by seg noen muligheter eller noe. Nei, jeg skulle ikke over dit. Det kommer aldri til å skje, og jeg skulle jo ha det ingenting der borte.
å gjøre og sånn da. Er det liksom noe du... Det er egentlig sånn jeg også føler det. Og det er egentlig grunnen til det er at jeg føler at
det er liksom et så hevig liv bare å gjøre det her i Norge. Så hvis man skal være i den konkurransen i Hollywood, jeg har kompiser som lever der borte nå. Og han, i hvert fall han ene, han har jo ikke kone og barn og sånt, det tror jeg hjelper litt. Men å satse alt og flytte over det, nå skal ikke jeg si...
Altså hvis Ginge får den telefonen, kan godt hende han endrer mening på det. Eller meg selv. Men det føles ikke... Det er ikke noe jeg higer etter. Det er vanskelig nok å prøve å leve et slags normalt liv som skal kombineres med...
med familie, liksom. Sånn som det er nå. Jeg tror liksom ikke jeg har lyst til å offre alt og dra over det her. For det er ikke bare å gjøre en film og dra i med noen som sitter og kompletter oss. Det er et liv, liksom. Det er et langt løp, da. Jobber man med en eller annen
regissør eller et eller annet så er man på et prosjekt som da plutselig skjer der borte, så er det en helt annen historie men i alle fall den der å flytte over for å satse det kommer jeg ikke til å gjøre men nå skal ikke jeg si at den telefonen noensinne kommer heller men i alle fall den feelingen der, den har jeg ikke lyst til å liksom jeg higer ikke etter det da nei, vet du hva du gjør det er jo altså
Men han, nå husker jeg jo ikke hva han heter, han islendingen som døde i fjor. Fantastisk komponist. Han levde jo på en måte i Berlin, men han jobbet jo i Hollywood. Så det er jo mulig, sånn som han gjorde. Jeg vet ikke, hun islandske damene som gjør... Ja, nå prøver jeg å komme på begge navn. Ja, nå husker jeg jo ingen av navnene. Kildur Gunnardotter heter hun, den nye islandske, og han heter da...
Jeg kommer ikke på det. Det her kommer jo vanligvis på rams. Han tok jo Johan Johansson. Ja, selvfølgelig. Fantastisk inspirerende, og jeg ble dødstøppa når han døde, selvfølgelig. Jeg kjente jo ikke til han i så veldig lang tid. Jeg tror ikke jeg nesten hadde hørt om han mer enn kanskje et år eller to. Men jeg ble skikkelig satt ut av det, for han levde litt en
slags nordisk drøm at man faktisk kan bo i Norden eller Berlin som han gjorde og faktisk jobbe med faktisk så kunstnerisk og kreativt som han holdt på men gjøre det fra Europa og så faktisk være en av de store i Hollywood det er utrolig inspirerende da. Han slo igjennom det var 2014 med den der The Theory of Everything den filmen om Stephen Hawking som egentlig ganske sånn
Veldig vakker, fin, sånn indie-perle filmmusikk. Litt sånn, hva skal vi si, Alexander Desplat. Veldig sånn type filmmusikk. Og så ble det bare bekmørkt. Altså derfra ut. Og jeg tror de offentliggjorde dødsorsaken. Det var overdos av kokain. Ja, jeg skjønte at det var noe sånt. Ja, det var sånn Bård Laen Selmo i Det vet jeg faen jeg. Men det er jo faen meg nesten. Det er noe mørkt, mørkt, mørkt med filmmusikken. Jeg vet ikke om han var veldig mørk.
Fyr, ja. Møter han noen? Nei, absolutt ikke. Broren min, Lars, og møtene, de hadde kontakt. Ja, gjør det. Jeg husker ikke helt om det var i Hollywood, eller om det var i Europa, men de hadde i hvert fall...
De snakket sammen. Det har jeg aldri møtt. Han gjorde Arrival. Det var en av de siste tingene han gjorde før han døde. Hun er Hildur Gunnardotter. Hun er en sånn ung... Sjelist. Hun spiller på alle filmene hans. Det er der det startet for henne. Ikke jeg, vet jeg. Men jeg så det nå nettopp. Jeg har ikke fått sett Joker, men jeg kjøpte filmmusikken. Jeg har ikke fått hørt den heller, men det er jo...
Men jeg sier at... Da så jeg navnet hennes, så hun spiller på alle filmene han har lagd. Selv om. Jeg skal ikke si at det låter likt. Hun har sin egen greie. Men det er så Johan Jonsson, da. Jeg tenker, jeg har hyppet å gjøre en sånn islansk spesial. For den islanske filmmusikken er skikkelig unik, da. Jævlig kald, mørk. Det der arrival-greiene er jo helt rått med det bandemaskin-greiene og sånn. Det er helt fantastisk. Ja, men hva var det for noe? Nei, han...
Han lagde sånne kjempelange bånd Altså Hva blir det? 10-15 meter? Så magnetbånd? Ja, altså båndspillebånd Som da gikk i loop Så er det det som på en måte er Den hovedlyden på de aliensene Nå er det litt lengst jeg har sett den nå Men de går da Han jobbet jo veldig live Veldig organisk
Så utrolig inspirerende å se liksom, i stedet for å sitte i plåttholset eller whatever og lage disse lydene, så sitter han faktisk med skjærebånda. Utrolig inspirerende. Ja. Og det er vel, Hollywood er vel en av de få stedene hvor man faktisk får spillerommet til å gjøre sånne ekstremt kreative ting. Kanskje med visse filmprosjekter da, når du kommer opp på en viss nivå, men det er jo der, når det først kommer penger på bordet, så får du helt enorme orkester og kan boltre deg. Må sikkert kjenne de rette ressursjørene og sånn da. Men
Contiki var vel en dag i Abbey Road mens Star Wars var en måned. Star Wars var? En måned i Abbey Road. Så det er litt forskjell på... Ja, Contiki-Sandvark var bra da. Det var han der... Sønderkust. Sønderkust, ja. Sønderkust har fått litt reis på det greiene de har. Jeg synes låten rett til å komme inn, den er helt fantastisk, den filmmusikken der, den liker jeg kjempegodt.
Og så er det han unnguten. Har du møtt han da? Han er Ludvig Göransson.
Han er helt sykt syk. Han er en tro. Han er yngre enn meg. Når filmkompisene begynner å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne
Black Panther, på grunn av filmmusikken. Men det orker jeg ikke helt at. Men jeg hører jo på filmmusikken. Den er dritfett. Ja, den er fett. Å kjøre på med trommaskin med filmen, jeg synes det var rimelig hypet. Jeg har sett alt av Marvel. Jeg er jo litt søker på det. Akkurat som jeg setter, når jeg begynner å se Marvel-filmer, så er det sånn, jeg setter bare kvalitets-task-kamera. Akkurat som jeg sitter på et fly og ser en sånn komedie, så er det bare sånn, fuck it. Nå, alle filmer blir i Terningkast 4 nesten, da.
Nei, jeg skulle ønske jeg hadde det. Jeg klarer det ikke. Enten så ser jeg det ikke, eller så prøver jeg å se det i et kvarter. Hello, Martin. This is Marvel. Could you be interested? Det er en telefonkjøtt han har ved å høre. Ja, jeg vet ikke. Det er noe med den... Jeg klarer ikke å henge med. Jeg klarer ikke å...
Jeg ser den, og det liker jeg å bare drite i. Fordi det er popcorn da. Men det er så jævlig bra popcorn. Det er litt addikt i popcorn, og så er det så flinke med universene sine. Jeg har ikke sett Endgame heller, men den skal jeg vel sikkert se da.
Du skal se NGB? Ja, men sønnen min skal endelig få lov Det blir hans første engelskspråkelige film Så han må da jobbe og lese rulletekst Nei, lese undertekst Og stå på som pokker da Og gamle han da Så det blir litt av en utfordring Men han
Det er masse om å få sett den filmen Men vi har jo en yngre sønn Og han skal i alle fall ikke se den filmen Så vi har ikke fått sett den enda Jeg har sikkert hatt den i alle fall en måned Jeg har hatt den siden den kom Altså på iTunes Jeg bestilte den sånn at den var klar til gutta Men han kan jo ikke se den For han får jo aldri, vi har ikke tid Han er jo aldri alene hjemme Eller sammen med bare meg Så vi får aldri sett den Du har to gutter eller? Ja
Og du har jo en søskenflokk på med en bror og en søster. Er det noen flere? Nei, det er de to. Sånn du vet om. Så alle dere tre driver musikk. Det er jo... Hva er det som er i blodet her? Nei, vi vokste opp i et fantastisk miljø i Tønsberg. Når vi bodde der, da var det...
Da var det liksom Seiermenn og sånn, da var jo rockbanden, det var liksom lokale, de store heltene lokalt da. Og så var det en generasjon over det igjen som er mest kjent for å være kompet til Odd Børresen og den type gjengen der da. Men det her er jo våre musikalske onkler som tok oss under vingen når vi var 10-12-11, altså et eller annet. Så nå er vi jo veldig små. Så vi har spilt
Liksom med de proffe gutta siden vi var 12, kanskje 12-13 år da På grunn av de, og det ga jo enormt mer smak Så vi har bare vokst opp i sånn musikkmiljø Altså at man sitter i band eller er bandleder Altså det er det vi har vokst opp med da
Du vokste opp med Harald Rosenøv Ege? Nei, han er en generasjon over meg, så han har blitt kjent med i Oslo. Men han er jo seg med en generasjon da. Jeg husker jo at han og Kim Jung var på verdens, eller altså asiaturer og skrev tekster og sånn, det husker jeg, men da kjente jeg jo ikke han. Og så det første begynner med var jo Jaga Yassist. Det er sånn der, det er ikke så mange som husker, jeg tror ikke mange unge mennesker vet hvem Ravi er nå, men...
skal jeg si 30 år oppover, alle vet hvem Ravia er der. Absolutt. At han var med å starte opp Jaguar sist sammen med deg, det er jo... Det er kult, ja. Det er jo... Vi har jo 25 års jubileum i år, og så vi har da fremført den slags gjennomrutsplata vår da, som kom i 2011.
En eller to, jeg husker ikke Living with Hush Det gjorde vi nå live på Piknik i parken Med de originale medlemmene Så da var vi fem ekstra på scenen Og da var Ravi med Og så skal vi gjøre det nå på nytt På Parkteatret Om en måned vel For det var helt enormt moro Så da er det liksom første gang Vi har spilt med Ivar da Ja, hva blir det? 20-år nesten da Ja
Men hva instrumenter har han spillet? Han startet på trompet i Aga, men så slutta kibblisten, og da tok han over kibborn, Hammond-orgler og Fender-Rawls. Sånn multi-instrumenter? Ja, han er veldig multi på ganske mange områder, vil jeg si. Så bare kjørte den rett opp, og folk går over litt av sommeren der, og så kjørte solo på det. Han har gjort mye opp igjen, men det er veldig kult å fortsatt ha kontakt. Og nå er det helt sinnssykt moro å
møtes igjen av den gamle bandet det er jo de som hadde altså det var jo noen av guttene som hadde vært med på 14 år, så var det jo Ivar som ikke hadde vært med på 19 år det er jo liksom noen år siden det var ganske kult å
å finne sammen en, eller, altså, ja, det var jo mye samme humor, og det var jo utrolig gøy, altså. Ja, men det er sånn, når du har holdt på med bandene et par år, og du har gjort så jævlig mye, det er liksom sånn der, å summere opp, men føler du noe som filmmusikken, er det liksom, er du voksen nå, er det dagtidjobben, liksom, har du kommet dit at dette? Ja, altså, det er greit, selv om det er en jobb,
så absolutt er det en jobb, men jeg er liksom ikke sånn jeg har veldig mye sånn følelser og ekte følelser for filmmusikk, eller hva jeg skal si. Så det er ikke sånn at jeg går på jobb for å gå på jobb. Det er liksom det her, jeg kunne like godt vært band. Ja, jeg skjønner. Det er like viktig for meg som å spille i band. Så det synes jeg er en veldig deilig følelse å ha. At jeg liksom...
Jeg orker ikke gjøre det hele året, og jeg har jo gjort en del produksjoner av band og artister og sånn, og det synes jeg er utrolig deilig, å gjøre noe helt annet, å være borte fra filmmusikken noen måneder, og så komme tilbake til det, det synes jeg er utrolig bra, selv om det er litt luksus, samtidig så er det noe jeg virkelig trenger i kjenne. Å sitte med deadline og sånn,
Som egentlig kanskje skal være fire-fem dager i uka, så blir det sju dager i uka, måned etter måned etter måned etter måned. Det blir man ganske kokka av, uansett hvor fett jobben er. Og da er det digg å få en liten peste og så komme tilbake. Hvor mye nattaverd? Jeg vet ikke om du sa det i stedet. Det har vært litt drøyt mye, men det er klart at etter at vi fikk kids og sånn, så må det jo bli mindre av det. Men nå begynner det å bli litt større igjen, så da har det vært å ta i den strikken litt lenger igjen og
Konstant dårlig samvittighet på alle arenaer. Ja, men også det her...
Det er ganske korte deadliner. Det er mye korte deadliner ute og går. Så hvis man skal få det her til, så må man gønne på en periode, og så får man heller jobbe mindre i andre perioder. Nå skal ikke jeg si at jeg er veldig god på det, men det er i alle fall mulig. Er det sånn at jo mer du nærmer deg deadline, jo mer effektiv blir du? Da blir du sånn eksamenssyndromerig?
Nei, jeg er egentlig ganske flink til å komme på jobb tidlig og jobbe hele dagen og gå hjem. Ikke sitte og drikke kaffe og tvinne tomler. Det gjør jeg veldig lite. Så jeg er faktisk ganske god på å kalle det en slags kontorjobb. Så det blir mer at...
Jeg kommer i mål uansett, så da går det jo utover søvn og andre ting, familiære ting og bursdager og sånne ting. Det går det absolutt utover, men jeg kommer i mål.
Så jeg får det til på godt og vondt, for det er jo som ikke alltid man egentlig kanskje burde få til alt mulig, for det er jo kanskje ikke så veldig belærende for bransjen at vi alltid dør for litt dårlig planlegging eller alt for korte deadline og alt for små budsjetter eller hva det er. Så er det kanskje litt dumt at vi alltid klarer det, men jeg vet ikke. Det er noen stolthet. Jeg ville absolutt ikke...
Jeg ville absolutt ikke gått til noen som sa at jeg fikk det ikke til. Det kommer aldri til å skje. Og deadline, det er sånn alt skal leveres inn samtidig? Ja, typ. Eller sånn hvis det er en eller annen avtale om at så mange låter eller hva det er vi skal være ferdige til en tid, da kommer de fra meg den dagen, kanskje en dag før. Fordi sånn er jeg på en måte.
Bonsolid til å stole på? Jeg tror jeg tror det rykte går fort hvis du begynner å ikke levere da tror jeg egentlig du er ute ganske kjapt for da får du så jævlig mye ringvikt for hvis du plutselig kan gå til en gang hvis du har jobbet med noen lenge og et eller annet skjer
så er det noe annet. Men hvis du driter ut, så tror jeg ikke det er mange som gidder å ringe igjen. Når du setter en i studio, har du sånne der...
Jeg hadde et par kompisere som var på den Stargate-campen, den masterclassen til Stargate. Og da var det sånn at Stargate viste frem templateet sin. Det er liksom gikk inn i, jeg vet ikke hva de jobber med, men sikkert logic eller noe sånt. Jeg vet ikke, faktisk. Nei, ikke ærlig. Men vi har sett at da hadde de en ganske effektiv template, sånn at de kunne sett at de kan komme i gang med prosjekter kjapt og sånt. Så det er sånn der...
med filmmusikk, altså for de som ikke lager musikk eller som ikke får forklare det kjapt for å komme i gang med ting så kan det være lurt å ha når du åpner et prosjekt så kommer det en helt blankt ark hvor du egentlig kan gjøre hva du vil, du kan starte med å sette opp piano og trommer og begynne å kose deg derfra eller samples det kan være lurt liksom å sette opp kanskje sine favorittting av instrumenter igjen så du kommer kjapt i gang med ting er det sånn du jobber? Nei, jeg jobber jo ikke sånn her i det hele tatt Nei, nei, nei Tvert imot
Det viktigste våpenet mitt, det er at jeg lager musikk hver dag. Altså, uansett hva slags prosjekt jeg jobber med, så lager jeg et eller annet, og hvis det passer til det prosjektet, så er jo det bra. Hvis det ikke passer til det prosjektet, så lager jeg hver dag låta uansett, og lager en
helt ok mix. Så da kan jeg ta fram den låta et år senere, fem år senere, ti år senere. Og det er det jeg på en måte, det er sånn jeg overlever da. Så hvis jeg holder på med et megaprosjekt som jeg nesten alltid gjør, og noen spør vi trenger bare en liten ting, så kan jeg gi de
Kan vi sitte og møtes, og så kan vi høre igjennom 10-20-30 låter, og så kan vi finne ut at låten nummer 17, den tror jeg blir bra hvis vi gjør sånn og sånn og sånn, og så fikser jeg det. Det er liksom sånn jeg overlever. For hvis jeg skulle sitte og begynt med blankt ark, og i løpet av en dag eller to prøvde å finne på kruttet, det hadde jeg ikke klart.
Da hadde jeg bare fått skrivespær og ikke fått noe. Så selv når du begynner på et helt nytt prosjekt, så gjør du blankt ark i opplegg da? Jeg skriver jo så godt som bare ny musikk til alle tingene jeg lager til. Men jeg lager liksom...
Jeg gjennomfører det jeg har startet på, uansett om det bare er en drone som jeg synes er kul, men så har jeg egentlig ikke tid til å drive med den dronen, for jeg skal egentlig prøve å lage noe helt annet, så gjør jeg det likevel, i stedet for å få kastet det. Fordi da ...
Den dronen, den kommer jeg til å få brukt. Hva er dronen for deg? Nei, dronen er bare en lang tone, eller et eller annet som ligger og romler i bakgrunnen, for eksempel. Så man bruker jo enormt mye i dokumentarer og film og alt, selvfølgelig, men veldig mye sånn. Og så holder en kord inne på... Ja, typ da. Eller noen som bare lever og ligger i bakgrunnen og lager noe ulmende stemning, liksom. Altså...
50% av det man hører på film er jo sånne ting som ligger og gromser tilbake der. Og jeg tror det viktigste for meg er bare å
En idé som er kjempegod der og da gjennomfører jeg, og så fem år senere så plutselig passer det perfekt i et eller annet prosjekt. Og at det tok meg da en eller 20 timer, har på matikken å si da, så her er låta, det er veldig enkelt for meg å gjøre sånn og sånn, og så er det ferdig. Sånn har jeg gjort masse ting, og
Det er vel egentlig derfor jeg klarer å gjøre alt med podcaster og småting for danseforestillinger. Masse greier jeg har gjort for Brenn.no Mindre dokumentargreier. Fordi at jeg har en bank. Og som sagt, veldig ofte så er det jo at jeg skriver ny musikk. Men så kan det være at vi hører gjennom fem ting, for eksempel. Og så sier jeg...
at skal vi lage noe i denne retningen skal vi bruke en av dem og så skal jeg lage fire andre at man liksom har noe å snakke om for hvis det er bare sånn vi trenger noe musikk men vi vet ikke helt hva vi skal ha så er det helt det er jo helt krise for meg jeg har ikke tid til å sitte og lure på ting jeg må bare sette i gang og få gjort det
Så hendene har jeg på en måte gjort lagd låta for to år siden. Eller så lagde jeg den i går, eller så lager jeg den nå fordi du sa akkurat de rette tingene til meg, sånn at jeg lager den nå. Men det er jo derfor jeg klarer å holde på. Nå er det jævlig strukturert mapper da. Veldig mappesystem. Utrolig...
Jeg holder det varmt. Hvis jeg støvsuger og vasker badet, så kan jeg gå og sitte og høre på. Hvis jeg er i et modus til et eller annet prosjekt, så kan jeg gå gjennom ting. Så stopper jeg litt og noterer, eller hiver noe i en annen mappe, så lager jeg undermapper, slik at jeg til slutt sitter igjen med ...
med masse musikk som kan brukes til for eksempel det prosjektet jeg jobber med. Og så er det veldig mye av det at det handler egentlig bare om å
Og ikke begynne med blanke ark. Fordi det er helt krisevis for meg. Hvis jeg vet at om to dager så må jeg ha levert det og det og det, og så har jeg ingenting. Da blir jeg helt dødstresset av det. Og da får jeg sikkert ikke laget den tonen. Men på den måten her så får jeg laget masse musikk hele tiden. Og da er det bare egentlig så er det å lage musikk nesten 99% bare kult. Bare lave skuldre og
Hovedtemaet til en eller annen film, det kommer ikke fordi jeg sitter og gnager på det. Det kom i går, eller det kommer om fem dager, for det bare kommer når det kommer, og da har jeg ikke de høye skuldrene. Folk er forskjellige, men jeg klarer ikke å sitte og trøkke, og ikke få til å lage musikk. Det er ikke sånn.
Det får jeg ikke til. Går du tur og sånn, eller? Som forfatter gjør? Nei, jeg gjør veldig lite sånt. Går veldig lite rekreasjon, altså? Ikke noe trening, ikke noen fysiske ting for å stimulere? Yoga, eller? Det er mye ting jeg burde ha gjort her. Jeg slenger ut her, det er bare sånne ting man hører. Nei, altså... For å si det på den måten, jeg sitter så mye at...
Jeg må knekke meg liksom løs av stolen. Jeg sitter liksom i 14 timer uten å bevege meg og sånn. Det er sjukt hvordan man kan sitte. Ja, man kan ikke det. Sånn at når vi var i New York i januar, så måtte jeg faktisk ligge på hotellrommet i senga, fordi jeg klarte å gå. For det var sånn at jeg ikke kunne gå.
Fordi da hadde jeg jobbet så mye med det tvingrene at... Og det er jo bare en slap in the face. Det er jo bare min egen skyld. Men så ille er det da. Så det er det motsatte av trening, vil jeg si. Men du høres ut som en helt sinnssyk arbeidshest da. Ja, det er veldig mye. Men...
Hadde det ikke vært dødskule ting, så hadde jeg sikkert ikke gjort det. Men det er bare et slutt veldig kule, inspirerende ting jeg jobber med. Jeg tror alt fra gamere til folk som lager musikk på PC, om det er popmusikk eller klubbmusikk, når du først kommer inn i denne flytsonen, hvor du bare glemmer tid og sted, og glemmer å spise. Det er det verste som kan gå. Jeg sitter sju timer uten å spise. Nesten går på dass.
Det er jo helt fantastisk. Det er en kul, bra ting, men du merker det jo. Jeg merker det når jeg går. Jeg merker det når jeg reiser meg. Oi, daven, nå har jeg sittet i alt for lenge. Så den biten av det er ikke bra, i det tatt.
Hvis du skulle begynt med noe. For nå blir det ikke noe yngre, så du må jo tenke at kanskje arbeidskapasiteten faller med alderen også. Jeg sykler masse, men man må sykle mer. Jeg klarer ikke å inspirere meg til å trene, men jeg kan for eksempel sykle sykt mye mer enn jeg vil. Hva heter det sånn der...
Sånn spinning-sikkel foran sinten. Så må jeg få meg en sånn heve- og senkebord. Det er faktisk beinseriøst. Det må jeg faktisk få meg. For at du skal stå og jobbe da, eller? Ja, både det og ikke minst da bare liksom ha litt fokus på at man ikke kan sitte sånn som jeg holder på da. Og et eller annet med... Ja, bare hvis man bare...
hever litt, så får man jo en annen ståstilling plutselig, og så gjør man det på en annen måte. Og så er det heltene gjør det da. Altså gjør de på samme måte, sitter i kontorstol og skriver media. På høyling, jeg vet det. Jeg tror det er så veldig mange mennesker som jobber så sykt mye, men jeg vet jo ikke noe om det. Du ser jo ikke dokumentarer, så det er jo...
Men hva andre, vi må jo snakke litt om Inception og sånn da, og Interstellar og sånt, for du er jo Hans Zimmer-fan, du er ikke bare Dark Knight-fan, ikke sant? Nei, nei, jeg er veldig, altså jeg har jo vært, jeg ble jo som mange andre litt mer sånn Hans Zimmer-fans etter, ja det var kanskje Inception da. Ja, var det da? Ja, fordi jeg er liksom sånn, jeg har aldri fått noe sånn så mye feelings, fordi filmene vi snakket om i stad, sånn Gladiator og sånn, det har liksom ikke vært noe for meg. Å nei, ok.
Det har vært for glattere, hva jeg skal si for meg. Jeg er ganske sikker på at hvis jeg ser det nå på nytt, og hører det med nye, litt friskere og eldre og litt smartere ører, så kan det være at jeg elsker det. Det er bare at jeg elsket det ikke da det kom. Men...
Inception, hva sier filmmusikkodet ditt om Inception? Inception var kjempeinspirerende for meg. For eksempel i Mammon er det masse Inception-greier som jeg hadde i bakhodet. Det er jo ting...
Det er jo for eksempel sånn brassbruk som han har blitt veldig kjent for nå. Det kommer jo på en måte litt fra Burned Herman, som jeg har digget hele livet, og som vi bruker masse i Jaga også. Trombonen og trubanen i Jaga, de spiller jo sånn Burned Herman... Åja. Som er band fra... Sånn Cape Fear for eksempel. Og da...
han har jo da 50 tromboner i stedet for to. Så han har jo tatt det der ganske mye lenger, som er kjempekult og inspirerende. Så jeg digger han kjent.
Jeg synes det er bare kjempegøy at det skjer så mye nytt. For eksempel hvis man tar Joker-team som er bare den lange tonen, at det plutselig er det jeg er innenfor. Det var ganske shocking når det kom. Og nå plutselig er det liksom ikke vanlig. Husker ikke du Joker-team? Nei, Joker-team er på en måte bare den lange tonen. Mm.
Åja, som pitcher oppover hele veien. Ja. Det pitcher. Nei, det er ikke det. Det er det i alle fall. Jeg sikkert setter på den behind the scenes eller noe sånt. Men...
Nei, altså både Inception og den perioden der med Hans Zimmer, og ikke minst da Trent Reznor i egentlig samme perioden, sånn 2010-ish, med Facebook Network-filmen og sånn. Da han fikk Oscar for den. Ja, for tenten som var inne i grannskaven. Det var ganske kult og banebrytende, begge deler, og jeg synes...
Jeg er ganske sikker på at det har endret ganske mye av filmmusikken, sånn som vi hører på det i dag, og hvordan folk tenker om det. Ja, og mye av det der med elektroniske, er vel litt sånn de to, og han der, som du også er jævlig fan av, han der Cliff Martinez. Ja, absolutt, ja. Gammel trommis i Red Hot. Ja, det er veldig morsomt. Det er dritkult. Han startet kanskje det der heismusikk-
yoga-CD-musikk greiene da, som er helt dødskult, ikke sant? Med Gone Girl. Cliff Martinez? Ja. Jeg kjenner ikke så godt til... Men soundtracket til Gone Girl i hvert fall. Det er jo veldig sånn der hotell-lobby... Ja, det er jo Trent Dresner kanskje. Er det det? Ja, plutselig nå husker jeg jo ikke det helt. Men i hvert fall det lydbildet startet jo han Cliff Martinez ganske mye med.
Og Traffic, tror jeg, den der filmen som kom i akkurat år 2000, der er det Cliff Martinez. Han var jo holdt på litt lengre, og det er sånn, for de som hører på, som leter et litt elektronisk filmmusikk som er bra å jobbe til, konsentrere seg til og gjøre til, som ikke gjør som ut av seg, så er Cliff Martinez å tro en dritbra... Han kjøpte jo den... Er det ikke han som har det der franske instrumentet, det der...
Elektronisk instrument? Nei, det er jo da...
nå plutselig er jeg helt hjernetøy på hva det heter, men det er jo da et glass harmonica heter det. Glass harmonica? Det er funnet opp av Ben Franklin, som er da liksom 200 år gammelt instrument, som er en sånn glassgreie som går rundt og rundt og rundt, og så holder man da hendene på det, så spiller man på liksom det er jo som å spille på sånn. Det er bare at det er jo da et instrument som heter glass harmonica. Ja. Og
Og det tror jeg han hadde. Og hvis det ikke er akkurat det instrumentet, så er det i hvert fall samme liksom... De lydene der, de er de lydene du startet fra da. Altså de der pad, veldig sånn glassbare greiene. Jeg tror jeg hører for meg lyd fra... Det kommer fra han da. Fra det instrumentet. Da får du jobbet altså. Det er litt sånn signaturlydige greier. Det er viktig å holde det da. Veldig greit instrument. Det var Lået for salg faktisk som han der...
Gustavo Fyren. Det var veldig mye navn vi kom på her nå. Men for å si det sånn, holdparten her, jeg vet hvem vi snakker om. Holdparten har ikke snøring, men elsker det. Han lagde vel filmen sikkert, den Babel-filmen, tror jeg. Ja, Bupitz. Han hadde den filmen. Han hadde det instrumentet som han solgte på eBay, jeg husker. Det finnes ikke mange i verden av det der, det er ganske dreit.
Jeg kom på en til som også er veldig elektronisk, som har vært jævlig populær, mye brukt i det siste, som ikke er Cliff Martinez, ikke han Simmer, og ikke han Tom Holkenborg. Kjenner du han? Ja, han er jo liksom...
jobber jo med Hans Zimmer, eller han er jo i det Hans Zimmers systemet. Ja, ikke sant? Det der sinnssyke produksjonsselskapet Hans Zimmer, han har jo sånn 70-80 komponister der, innholdskomponister. Ja, jeg lurer på om jeg har hørt det 50, men kanskje det har blitt enda flere. Ja, også på Wikipedia-siden, det var jo helt... Ja, det har det sikkert blitt flere da, for det ligger jo ned i Venice, han har jo det der Zimmer-studioet sitt som han spiller inn ting og
Du ser jo alle de her som han, Lauren Balfe er jo en del av det systemet og han Rami Javadi som har gjort Westworld, Kim O'Sterhones Ja, det er en helt sinnssyk liste der Rupert Gregson Williams Altså det er så jævlig mye bra folk men det systemet der kanskje kan ha litt kritikk for at alle de gutta der elsker Hans Zimmer Du hører at de elsker Hans Zimmer så det låter veldig Hans Zimmer da Ja, det er jo litt likt
Jeg kom på. Han Clint Mansell. Ja, han er det, absolutt. Han lagde sånn Requiem for a Dream. Det sinnssykke dopfilmen som kom i år 2000. Han har også gjort The Wrestler. Jævlig bra film, sett det.
Den har jeg ikke sett. Jeg kjenner jo absolutt filmen, jeg tror jeg til og med har den, men den har jeg ikke sett. Den er seriøs, den er bare å se alene og kose med. Du kommer til å elske filmmusikken der, sånn elektronisk, sånn dvelende. Han har lagd masse fett. Nå kommer ikke jeg på alle de...
Filmen jeg har sett. Han lagde den ganske ravva filmen med Russell Crowe. Noah's Ark, eller hva heter det for noe? Ok, ja, den kjenner jeg. Nei, jeg har aldri glemt den en gang. Nei, det er så bra filmmusikk der ute. Max Richter og noe sånt. Jeg kjenner jo Tell, og det er veldig mye...
det er en del maksirister som blir brukt i sånne klippegreier som jeg har fått ikke at jeg trenger å følge det men det har blitt brukt i klippen så det hørte litt der hvem av de internasjonale gutta er du da møtt av?
har du møtt fysisk? det er vel ingen tror jeg det er ikke noe sånn at jeg har møtt noen det er ikke noe nettverking der altså det er jo litt sånn det synes jeg er dødskult med Norge her er det ganske lett å møtes og folk synes det er kult folk vil møtes det er liksom ikke noe sånn
Jeg tror folk bare synes det er hyggelig å ikke tenke på det som at man er i konkurranse med hverandre. Det er bare fett. Man er så sinnssykt absolutt det.
Alle er jo på en måte ute etter de samme jobbene, så man er jo i konkurranse. Men det er en veldig kul og hyggelig tone, og vi bare hjelper hverandre. Det er egentlig en veldig fin tone. Det ser bra ut da. Det er veldig gult. Og tips og råd, ikke minst på penger, og hvis det er noen kontrakt-madness, og hvis noen føler at...
noen man jobber for nesten lurer deg så tipser man om det og spør om råd, hva burde jeg gjøre og er ikke det her litt drøyt? Det er veldig mye sånt da. Kontrakter, summer? Ja, kontrakter og summer og ikke sånn at det er så voldsomt mye summer, for det er på en måte litt sånn usexy å snakke om, men kontrakter og hvordan var man
Eier og sånt? Ja, litt sånn hva man... Altså rettigheter, ikke minst. Masse rettighetssnakk da. Hva man gir fra seg. Det er jo ganske mye folk som prøver seg for tiden. Det er en bransje i endring. Så man må være veldig på vakt av hva man skriver under på, rett og slett. Fordi det er så mange nye filmaktører? Jeg vet ikke, det blir jo...
de vil bare ei, altså de som skal betale vil bare eie mer for å slippe å få en regning om fem år eller ti år og alle disse tingene, men den regningen om fem år eller ti år, det er rett og slett det vi lever av
det er jo liksom den Royalty eller altså, selvfølgelig Tono det blir en annen ting, men altså NCB alle disse tingene her, Gramo det er jo det vi lever av på sikt så en ting er at man kan få et greit eller dårlig eller bra honorar men det er jo Tonoen eller de andre tingene som man lever av da
Skulle filmen gå til Netflix for eksempel senere eller så videre, så er det mer... Men er det å pushe den nye bransjen på en del av bransjen at det er mer buyouts? At det får kjøpe det ut? Det vil jeg si. Er det ikke tilsvarende at man kan kreve veldig mye mer penger hvis man går for en buyout-modell? Men poenget til det er jo at folk vil jo også ha jobbene, så man må jo prøve å holde igjen. Jeg prøver så godt jeg kan å...
å snakke med folk og prøve å liksom være en av de som holder igjen da prøve å liksom
ikke la oss bli kjøpt ut, eller hva jeg skal si. Og kjenner du mange som har blitt det? Ja, ja, absolutt. Og det er jo kjempe... altså, omfintlige ting å snakke om. Man har ikke lyst til å liksom synes dårligere enn noen andre, liksom. Folk må overleve. Men jeg personlig, jeg prøver liksom å være litt streng og holde igjen på det igjen der, fordi jeg har veldig tro på det, da.
Hvordan fungerer det internasjonalt da? Jeg tror det er veldig mye verre, men det vet jeg jo alt for lite om. Jeg vet i alle fall at det er ganske mye lavere og dårligere økonomi i andre steder. I Europa liksom? Nei, altså i USA eller hvor det er. At man blir mer kjøpt ut. Vi har det jo ganske bra i Norge. Det er mye rettigheter, og
og MFO, Kreo, det er noen hardcore-advokater som står på vår side. MFO? MFO er musikernes felles organisasjon som har advokater som jobber
Så inn i granskauen. Det er jobben deres. Og de bruker jeg hele tiden. Kontrakter og sånt. Så du har hatt noen tøffe fights oppi en av dem? Den tøffe fighten er jo eventuelt med advokatene, men det er ikke tøffe fights. Det er bare at folk står på sitt, og så tar det dritlang tid å få skrevet under. Jeg er ikke smart nok til å skjønne...
mer enn kanskje 5% av det som står der. Så jeg blir ikke så veldig revet med, fordi jeg skjønner nesten ikke hva som står der. Men advokatene slår litt i bordet og sånn. De snakker jo aldri sammen. Så det er jo bare en mail fra meg fram og tilbake, helt til man er enig da. Så jeg er jo bare evig lykkelig for at det finnes folk. Jeg betaler jo da kontingenter og alt for å få det her, men likevel, jeg er så glad for at jeg...
har sånne mennesker rundt meg. Ja, ikke sant? Det er jo bare å bli beskyttet på det. Og de bunkene med kontrakter. Jeg har jo vært borti noen sånne lisensieringsavtaler av den enkle sorten. Og så det er jo faen med å sette deg en kveld med en flaske vin og komme deg gjennom på tung engelsk. Ja, hvis du er så smart som deg. Fordi jeg ville aldri vurdert det der. Du har jo ikke tid til det. Nei, tid er en ting. Jeg skjønner ikke hva som står der. Så det...
Nei, men det er sånn, man må jo støtte seg. Det er ingen som har forutsetninger til å forstå det språket whatsoever. Nå kan du faktisk google deg frem til ganske mye, men det er likevel et tidskonsume, så det er ikke verdt å sette seg inn i kontraktsdelen, fordi det er så vanskelig språk, og du trenger uansett noen andres input på hva ting er. Jeg er veldig glad. Vi har jo da, hvis det er plattekontrakt, så kan man snakke mer grammatisk. Hvis det er liksom...
100-år-kontrakt eller whatever, så kan jeg snakke med Kreo da, eller MFO som det heter før. Ja. Eller NOPA, som er en norsk populærkomponistforening, eller hva det heter for noe. Ja. Som også er, altså de stedene jeg er medlem gjør jo at jeg kan bruke disse advokatene. Ellers hadde jeg jo ikke skjønt noe av det her. Så du har ikke gjort en dritt? Nei, i hvert fall ikke på advokatnivå. Men.
Men kan vi ikke uttrykke oss, kom noen eksempler, men det er jo litt interessant å høre på hva koster en jobb? Altså, hva får man som, hva tjener man som filmmusikkomponist? Det tror jeg er veldig forskjellig, og jeg snakker ikke om de summene i det hele tatt, men jeg har pleid å få en totalsum. Ja.
Jeg har vel nesten aldri ikke fått det. Og da legger man i det. Da er det jo komponering og betaling av musikere og sånn. Og mix. Ja.
musikkmiksen eventuelt mastering og det du sitter igjen med da og da nevnte jeg komponering det stemmer ikke helt at det du sitter igjen med etter alle utgiftene er jo det du får i komponering på en måte det kan jo være bra eller dårlig
Og for eksempel på Mammon, det tok meg tre og et halvt år, og det var en skikkelig psycho reise, så det ble jo da verdens største honrard. Men det som var kult med det, det er jo at jeg fikk gjort et skikkelig drømprosjekt for meg å bruke orkester og holde på sånn som jeg gjorde da. Mm.
Og så ble jo serien solgt i 30 land, og så kom den nye sesongen som ble solgt i 30 nye land. Så jeg tjener jo fortsatt penger på Mammon. Så summa summarum så har det jo blitt kjempebra. Men selve komponisttoneret der, det ble jo verdens verste. Men er det sånn, har du lært etter hvert, eller er det sånn at man signerer alle avtaler og så setter man i gang å jobbe? Nei, greia er at det viktigste for meg er at hvis det er en sum som jeg kan leve med, så tenker jeg ikke mer på det.
så bare gjør jeg jobben helt til den er ferdig, og så sender jeg faktura da når den er ferdig, år etter eller to år, eller tre. Jeg tenker liksom ikke, det er jo liksom bare, når det er bestemt, så gidder jeg ikke å bruke mer tid på det, det er helt tatt. Så da, og hvis det ene prosjektet
Hvis jeg tjener en del penger på det ene, men tjener kjempedårlig på det andre, så tenker jeg heller bare at det er bare en pott. Hvis jeg har lyst til å bruke musikere til et prosjekt som ikke har noe økonomi til å bruke musikere, så tar jeg de heller fra den andre potten. Jeg har lyst til å bare lage den musikken jeg har lyst til å lage. Sitt igjen med en verdig lønn til slutt. Det blir jo uansett en total greie. Ja.
Men jeg tror det er viktig å ikke få dårlig betalt og gi kundene masse gratis for at det er du som er kul. Jeg tror det er greit å ha en slags dialog på de tingene der. Hvis du skal betale meg så lite penger, så kan du ikke forvente det og det heller. Da blir det et slags...
Da gjør vi det på den måten med kanskje en musiker. At man avtaler en idé som man gjennomfører for den summen. Å snakke om penger eller snakke om det her er det kjedeligste. Jeg prøver å bli ferdig med det. Å få skrevet inn kontrakten og få satt i gang. Sitte og pushe på summen. Det er ikke pushing og pushing. Man kunne sikkert hatt management og alt det. Jeg orker ikke. Det er liksom...
totalen blir grei uansett fordi jeg jobber så mye og da er det viktigste for meg bare å lage få laget den musikken jeg har lyst til å lage og som jeg sa i sted siden jeg ikke får så mye føringer så får jeg jo til det og da er jeg jo liksom
til slutt. Det er jo gjerne når du har det fett, og har et høyt produksjonsvolum, og bygger godt lik det man gjør. Det er nesten alle typer mediumer, så får man jo mer jobber da. Ja, ja. En positiv ringvirkning. Så de pengene kommer jo etter hvert. Så det er jo...
Det er jo, med TV-prosjekter er det kanskje litt skummelere, er det ikke det? Siden det er så svære sesonger, det er så stort volym. Ja, det er veldig mye, mye. Det kan dukke opp mye. Nå husker jeg ikke, jeg lurer på om Tvin nå er...
fire og en halv time musikk. Ja, er det en en sesong? Det er en sesong, og mammaen var vel, det var faktisk seks timer og 18 minutter musikk per sesong. Jeg husker du ga meg den seden, det var jo faen meg 40 spor eller noe sånt. Ja, og det er jo da bare en bitteliten promille av det der. Men nei, altså det var to...
200, 5, 220 kjus eller noe sånt med musikk på den sesongen, tror jeg. Så det var helt enormt mye, men ja. Ja. Du er ikke noe glad i å snakke om penger, hører jeg. Nei, jeg synes det er så gævelig usexy. Og så, nei, altså, nok en gang, det viktigste er liksom at man har det fett. Og jeg gikk
takker jo ikke ja til jobber jeg ikke har lyst til å gjøre, selv om det er bra betalt. Så jeg har ikke det forholdet til penger. Jeg vil bare gjøre kule ting. Og hvis jeg gjør heller å jobbe med et fett band enn å gjøre en eller annen produksjon jeg ikke har lyst til å gjøre, så tror jeg heller bare må... Jeg bare velger heller kule ting, uansett om det er filmmusikk eller band eller...
Danseforestillinger. Hvis du får et fett honorar, så kan du putte det tilbake i produksjon og i studio i ditt eget produksjonsunivers. Du kan investere i plugins og så videre. Det er ikke akkurat gratis det. Det går så bra at det er ikke noen problem den biten av det. Men jeg gidder ikke å gjøre ting jeg ikke har lyst til å gjøre
får penger. Det kommer jeg bare ikke til. Så reklam og sånt, det er bare sånn... Greia med reklame for min del er bare at jeg liksom er ikke noe flink på... Jeg er ikke noe god på det. Altså, jeg liker det ikke, og jeg er ikke noe god på det. Så det som kanskje da er dritbra betalt hvis man jobber veldig lite og tjener kjapt penger, kan gå til at det er dødsbra betalt. Men for meg er det liksom bare at det er noe jeg ikke har lyst til å gjøre, og jeg tror ikke jeg bruker dritkort tid, fordi at jeg
ikke liker altså er ikke noe flink på det. Reklamet er jo DJ'ens bryllupsjobb, vet du. Det er det verste jobben man gjør, men det er fett betalt. Nei, men altså det er jeg tror jeg kjenner jo hevelse av folk som gjør det og de er jo veldig flinke til å gjøre det og de klarer liksom på kort tid å levere dødsbra, og da tror jeg det er kjempebra betalt. Men jeg tror det er ikke noe for meg. Nei.
For unge filmmusikkomponister sitter der ute, det er sånn, hvis man skal gå på nærhetenivå her nå, så er det jo man alltid lurer på hvordan ser studio ut, hva er set-upen og hva bruker man sånn? Nei, altså det som er greien akkurat nå for min del er at det er en flytteprosess. Jeg har vært i et studio i
hva det er for noe, 15 år eller noe der. Altså kjempelenge. Det er jo 20 år. Og nå er jeg i et helt annet midlertidig sted. Så nå sitter jeg på
Altså der hvor jeg sitter er det 9 kvadratmeter, og det er ikke at det er så veldig lite, men så mye utstyr jeg har, så er det helt crazy lite. For det står jo bare helt til taket i det studio. Jeg hadde 70-80 kvadratmeter, som er nå trøkt inn på 37 da. Men i de 37, så er det da 9 kvadratmeter der hvor jeg sitter. Og der står det liksom til taket med sinter og sånt. Men det er kult med det, at det er veldig intimt og kult. Og...
Selv om det er helt annerledes enn der vi var før, så er det litt nytt og inspirerende. Jeg har rigget opp på en måte sånn at alt er mye mer hands-on. At jeg har Celesta ferdig koblet opp, hvis du vet hva det er. Jeg kjenner jo lyden, men dere forklarer hva... Nei, det er jo et gammelt... Det er jo et slags piano. Det låter akkurat midt imellom...
Det er en slags klokkespill. Klokkespill er vel det nærmeste. Det er vel hovedtemaet fra Harry Potter. Det er veldig sånn... Det er selistet. Ja, og masse... Alle filmene til Tim Burton som har...
Ja, Alexander i Desplat bruker mye det. Ja, alle bruker det. Men det som er kult med det er at jeg har ferdig koblet opp med en mikrofon som om det er nesten en plug-in. Det er veldig kult da. Så jeg har laget et piano-oppsett som er sånn at det står ferdig mikka opp og denne er ferdig mikka opp og alle...
Alle syntene som jeg har da i det rommet, er da ferdig synket opp med midi og sånn. Så selv om det er lite, så er det veldig mye musikk rett i fleisen, eller instrumenter. Og det er veldig gøy og inspirerende. Og så gjorde jeg...
Jeg gjorde jo da hele Tvinn Filmmusikken der inne, så trommene er da rekordet inne i det rommet. Det er så lite at det var ikke plass til både kontorstol og trommestol. Så det er litt sånn at jeg sitter her og jobber med datamaskin, så må jeg gjøre sånn, og
Og så var trommelsøftet der Og så liksom sånn Tilbake Så det låter tight Det låter jo selvfølgelig dødstight Trommelyden ble jo kjempegøy Den har jeg jo lyst til å bruke igjen For det ble så stilig da Så det er inspirerende å være der Selv om det er annerledes
Jeg kan kjenne meg veldig igjen av det her. Jeg lager jo litt elektronisk musikk og klubbmusikk og sånn. Jeg har jo alltid de siste ti årene nå holdt på i boden i denne familielærligheten vi er i. Det er egentlig som du sier det, en seks kvadratmeter bod med masse dritt
Rundt, et lite kontorbord Monitor som står nesten så nærme at du får kun stereoeffekt Så er det som keyboard Og da må jeg trekke i magen litt Og så sitter det liksom sånn Og så er det en mikrofon kanskje, mumler inn og vocoder greier Men det er fortsatt Min setup og min lille kos Og det fungerer på min måte Det er veldig digg Og jeg synes det er kult å sitte sånn Jeg satt jo sånn i mitt forrige studio også
Altså så tight Men det er bare at plassen rundt var jo mye større Så det er mer at lagret Står til taket nå Så det er egentlig det som er den største forskjellen Ja Alt sånn at jeg har hatt studio hjemme Hvis jeg bare enten har fritid eller får noen ideer Så er det sånn deilig å gå inn og gjøre det Nei, det har jeg ikke Jeg har et el-piano Og en gitar hjemme, det er det eneste jeg har Så jeg prøver å ikke jobbe hjemme I det hele tatt
Det høres veldig sunt ut. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet jobbe hjemme. Du har ikke hatt noen familie, sier du? Nei, det hadde vært veldig lite populært. Det er en annen ting. Og så er det et eller annet med når du har sittet i 12 timer eller mer, som jeg veldig ofte gjør, så er det et eller annet med å komme seg vekk fra det igjen. Han Ging Anvik kjører jo helt motsatt der. Han kjører bare hjemme. Han er jo tydeligvis ganske flink til å dosere familie og jobbe. Ja, det virker sånn. Og så har han...
Jeg har vel sett det romans, men ja. Sikkert bygget litt smart og sånt. Jeg har jo ikke bygd noe sånt nå. Jeg tror nok det hadde vært annerledes hvis jeg hadde bygd meg et eget studio. Men
Jeg hadde utstyr hjemme frem til kanskje 99-2000, og da bestemte jeg meg for at jeg må få meg et annet sted, og det har jeg aldri angret på. Jeg må dra på jobb, rett og slett. Ja, det er mange som liker det også, å holde det fraskilt. Jeg tror det er lurt, da.
Så ja, hva bringer tiden fremover nå? Er det noe ferdig med Twin? Jeg holder på med en megasvær dokumentar, men jeg vet ikke om jeg kan fortelle noe om det. Jeg vet ikke hvor juicy det er, men da må jeg ta noen telefoner for å finne ut om jeg kan si noe om det. Så det jeg holder på med, det skal jeg gjøre resten av året og godt stykke ut i neste år. Norsk dokumentar, eller? Ja, norsk dokumentar.
Det hørtes politisk ut når det var hemmelig, for en naturdokumentar tror jeg ikke er så veldig hemmelig. Nei, det er en rå historie. En sinnssyk historie. Så jeg gleder meg veldig til å gjøre det mer. Det er ikke en fyr som ble kastet ut av et hotellrom i København? Nei. Nei, men da var det ikke den. Nei, det er vel også... Så driver jeg og jobber litt med litt artister. Jeg synes det er gøy å gjøre litt sånn...
Når jeg gjør store prosjekter, synes jeg det også er gøy å ha en låt med en artist her og der. Jeg ser det i studioen. Jeg må på en måte... Ellers blir jeg lei. Jeg må komme meg litt ut av studio. Så synes jeg det er fantastisk å være...
Nå holder jeg på med et dødsfett prog-rock-whatever-band som er dritgode musikere. Da er det bare gøy å være der og jobbe med dem og komme seg vekk og ha litt ideer og være litt kreativ på en helt annen måte. Og så tilbake i hula og fortsette med ting. Det er ganske viktig. Fordi man sitter så mye alene nå.
gnager og holder på så mye, så er det fett å liksom bare være sammen med andre mennesker. Det er jeg ganske opptatt av, og prøver å få til mer da. For det er veldig lite av det. Det blir bra med julebord da, filmmusikk julebord. Det ser jo morsomt ut. Ja, jeg tror det er...
Jeg er hyppig på å lage noe filmmusikk, jeg bare kan bli med på det julebordet en gang i fremtiden. Jeg tror alle synes det er fett, for man ser jo hverandres navn, og noen av oss kjenner hverandre selvfølgelig, men det er jo veldig mye sånn at man bare ser et navn på en rulltekst, så det er veldig kult å møtes. Jeg digger jo det igjen, etter ti år med Tromme julebord, så synes jeg det her er mye av det samme, det er jo veldig gøy.
Jeg synes det er veldig kult å møte folk og høre hva de ... - Hvem er den beste norska, synes du? - Beste? - Hvis du ikke skal være hiphopper og si deg selv, så ... - Nei, altså ... Åja, den beste norske ... - Sett deg på spotten her. - Koda er fet. Den beste norsken er på helt Hjørntreppet. - Koda, han er jo litt legende. - Jeg har kjent ham kjempelenge, så jeg synes det er utrolig kult å følge ham.
Jeg synes det er gøy, kjempegøy nå med gingi og det instrumentet. Jeg gleder meg til å høre det. Jeg har ikke fått hørt det. Det er i vinnegreiene. Ja, det hørtes jo helt sjukt ut i greiene der. Ja, det gleder meg skikkelig til å høre. Det er vi bare, som sagt, det er en stor big happy family. Ja, det er hyggelig altså. Jeg synes det er fett å høre på de andre og bli inspirert av
Absolutt. Tusen takk for hyggelig prat. Jeg føler at jeg har en dårlig vitighet til å dra den lenger her nå, for nå har du vært så i knallhardtvinn og astring-modus. Det var deilig å bli ferdig. Tømme hulet litt her.
Det er jo egentlig litt sånn It's a wrap i dag da, siden den filmmusikken ble masterdag Så det føles som om prosjektet er ferdig Ja, det er ganske digg Det har vært vanskelig å få tak i deg til podcasten her også Så det var deilig å endelig få deg som gjest Tusen takk for at du kom og fikk skvist inn litt godprat Så får vi ta opp praten igjen På en god anledning På neste, hva heter det da? Korsvei? Ja, absolutt Takk Så bra Det er filming Hvor er det dette går igjen?