‹ Tilbake till podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/11/2023

Sturla Ellingvåg | Sturlas Bilkrasj, Vikinger, Moxnes | NY BOK! 12000 ÅR MED NORSK HISTORIE

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut, diskuterer Wolfgang Wee og Sturla Ellingvåg den kommende boka «12000 år med norsk historie», som er basert på podcastserien med samme navn. De snakker om hvordan norsk historie er formet av katastrofer, migrasjoner og konformitet. De diskuterer også psykedeliske stoffer, og hvordan de kan brukes for å få kontakt med en dypere bevissthet. De diskuterer også stoicisme, og hvordan det kan være et nyttig verktøy for å håndtere de utfordringene vi står overfor i det moderne samfunnet. Episoden er full av digresjoner og interessante perspektiver på norsk historie, samfunn og menneskelig natur.

Transkript

Jeg hadde en fantastisk opplevelse forleden vår gang. Jeg ble angrepet av en hund. Oi, er det en fantastisk opplevelse? Ja, virkelig altså. Det var litt spøtt. Jeg gikk tur med en sånn liten ett år gammel golden doodle. Doodler er jo så populære nå.

Og så går vi forbi et sted en gangvei, hvor det er en knelterpisje som kommer og bjeffer og sånn. Men da vi gikk forbi, så var det en laus. Stormet ut av hekken, og skulle liksom hogge tennene i begge oss to. Og liksom sånn instant, jeg ble så glad. Bang!

endelig så var det noen som utfordret meg, selv om det var en liten filvisje da, men altså når det er en sånn situasjon så trenger du ikke å du trenger ikke å holde tilbake og jeg går jo hele livet i hverdagen min og bare holder tilbake og legger bånd på meg selv og føyer meg og ja nå er det sånn og nå er det sånn, men der og da så ble jeg sånn på sånn snap så ble jeg bare så glad for noen jeg liksom endelig

og liksom ikke holde igjen da og den stakkars bikkja den kom imot meg og den var ikke langt unna oss og jeg har aldri sett en bikkje snu så fort på under et halshukant i fullt fyrsprang utover og var så sinne

Og jeg snur meg og skriker et sånt primalt... Jeg prøvde egentlig å si nei da. Ikke prøvde. Men det ble bare sånn der, åh, endelig! Nå er det sånn at jeg tar tak i... Jeg har jo vokst opp i bikkje, så jeg har jo leksjon av å sprinke bikkjer.

Jeg tar tak etter nakkeskinnet på han. Han var så nærme av seg. Ja, han var virkelig, han skulle bite den der stakkarskissen sin. Han snudde, sa du? Ja, for da jeg snur meg mot den, i stedet for at jeg går i sånn... Du gir han i ryggen til, du gir han...

- Flight or... - Fight or flight. - Fight or flight, ja. Og jeg var sånn: "Endelig!" Og jeg snur meg mot den, det hadde jo ikke den bicha venta. Og begynner å gripe etter den og: "Åh, kom hit da, nå!" Og den snudde på under et halvt sekund og var enda raskere tilbake. Men jeg ble så synda. Altså, hvem er det som... Det er jo bondtvang og den bicha har jo gått og bjeffa på oss hver gang han har gått forbi.

Så jeg hadde jo et veldig behov for å få noe, nå holdt jeg på å si utløsning, forløsning heter det vel. Og skulle si fra til eieren at dere må jo faen meg ha bikkja i bånd, ikke sant? Så jeg gikk jo inn i hagen og sto der, og det her stakkars bikkja jeg hadde med meg, var jo veldig glad for at jeg var der da. Og etterpå har vi fått et ganske

nært og godt forhold da. Den vikk jeg ikke akkurat alfa. Men jeg har aldri sett den vikke snu så fort. Jeg ble jo veldig glad, så det var en fin opplevelse å bli angrepet av en hund. Men den skjønte jo at...

Det var litt... Det var smart å snu den snudde, for å si det sånn. - Når det er små jenter og sånt, eller jeg kan jo bare si små barn, det gjelder jo gutter også selvfølgelig, men det er jo jenter, og det er jo, når vi går tur ut på Fornbyland her, så er det jo stort sett, altså det er jo bontfang, men det er noen som har løse bikkjer også, som stoler på bikkjer, og jeg er ikke så nasis, og driver å si fra på det og sånt, selv om det er mye rådyr her ute og sånt, så de kan gå, de går plutselig bæsjerk, men det ligger jo på eieren uansett. - Vi lever i en Norge hvor, på en måte, sivil og lydet er en dyd, og folk er litt sånn,

Altså hvis du har kontroll på bikkjari. - Du har litt min tillit, hvis jeg ser en sånn... - Jeg var på Skillebæk her forleden, så kom det en kar med en bokser, altså en bokserhund, og den gikk løst å hoppe opp i fontenen hvor det var små barn som drev å plaska, sant? Og ingen sa noe på det, for alle så at han hadde kontroll på bikkja si. Det var ikke noe problem, han var den snilleste bikkja, alle så det. Men her var det en sånn liten, gæren, gneldre bikkje, ikke sant?

De sier jo at alle bikkje kan få et snapp at de plutselig bare hogger tak i en toåring, eller får ferd av å dra dyr kanin, eller noe sånt. Ja, det er jo... Det er jo en trist... Det er jo forskjell på linnene da. Det er jo noe med linnene også. Jeg vil jo ikke at eierne setter eierne i en situasjon hvor de har en klin hakket gæren bikkje, så du ser bare i øynene at den her må avlives, eller på noe som setter seg i bur. Så setter jeg meg eier ut for en avlivning av en...

et feiltag da. Jeg ble jo glad da, men det har jo noe med, altså Gruta tenkte jeg skulle nevne deg, for det har litt med den boka vi holder på med også, hva er det vi har i oss? Er det noe instinkt? Er det liksom, og ikke minst,

hva slags samfunn er det vi passer best til? Hva slags samfunn skal vi ha egentlig? Og der har jeg tatt en liten sånn hjernevask, ikke på meg selv nødvendigvis, men etter TV-programmet til Harald Eia og Ole Martin Ile.

NRK vil ikke legge det ut igjen på ditt? Nei, de vil ikke det. Fy faen, hva er det vi betaler? Nå kan man sitte her på utseende og si hva er det? Men jeg skjønner jo det, det er jo kontroversielt. Vi har ikke talt for det programmet her. Ja, men det er så mange akademikere i Norge som sitter og mener at for eksempel gener ikke har noe å si.

Og det var det han avslørte så voldsomt da. Men boken som det programmet er basert på er jo av Steven Pinker, The Blank Slate. Altså er du født sånn, eller er du blitt sånn? Og Blank Slate betyr at du er født med et blankt ark og du kan bli hva som helst. Men du kan jo egentlig ikke det. Jeg kjøper jo ikke det, men gjernevaseringen burde jo uansett som

popvitenskapelig program som vi sitter her og prater om den podcasten hele tiden av det programmet her. Vi har snakket om det her sist og sånt. Selvfølgelig skal det ligge ute. Det er ikke noe tvil om det. Er det noe

Jeg tror det er et par løkker personer i NRK som sitter og bestemmer dette her. Det var noe personvernshensyn, for det var jo noen akademikere som... Da redigerer man bort det, ikke sant? Da kan man faktisk legge bort det to minutter. Jeg er helt enig, det kunne de ha gjort. Men her var det noe personvernshensyn, hvor det sitter noen som fortsatt sitter i posisjon.

og fortsatt har en del makt, men som har dritt seg så kraftig ut. Og så er spørsmålet om du har dritt deg ut da? Jeg har dritt meg ut selv, jeg. Jeg har også dritt meg ut, men hvor lenge skal det henge på deg? Jeg er ikke sånn, altså, om du har stjålt en solbil eller hva, hvor mye skal det forfølge deg resten av livet?

Ikke for å ta den da, men det er så mye. Herregud, hvor mye skal man henge seg oppi? Det ser ut som Oksnes blir sittende da. Ja, han gjør nok det. Jeg tror vi bare skal ria storyen med dette her, nå lar vi bare sommeren gå. Uansett, dette her er så eksponert, at uansett når han kommer til å dukke opp i en eller annen TV-debatt, dette her kommer til å sitte i pannebrasken.

som en seksualskandale på en tidligere politiker. Ikke uten sammenligning for øvrig, men for at vi kunne tenke det sånn før internett og før med de seksskandalene vi hadde i politikken før. De husker man veldig godt ennå. Dette har vært på forsiden av VG i dagens viss. Nå skal jeg si det, Wolfgang. Jeg bor jo ikke i Oslo. Jeg bor 8-9 timer bil under Oslo.

Det er så mye rart når du kommer ut av Oslo for oss som bor utenfor Oslo. Og det her er en av de sakene. Hvem bryr seg? Herregud. Og greit, jeg har sett den videoen og sånn, men nå skal jeg også avsløre at jeg kjente Bjørnar Moxnes for en 15-års tid siden. Da har vi jo drakk litt pils med noen flere venner, en sånn gjeng. Og jeg synes han er, altså nå stemmer ikke jeg rødt da, men jeg synes han er en kjempekar, ja. Jeg synes han er litt autentisk. Han greier å utse for den han er. Men det er klart...

Når det er sagt, så var jeg ikke helt heldig. Du skal jo gjøre ganske mye når du er en eksponert offentlig person. Så må du gjøre ganske mye for å ikke havne i sånne situasjoner. Det er jo det som er... Du kan ikke være moratrøtt der og gå og liksom bare... Men jeg har jo gjort lignende ting selv. Jeg har vært helt feil, så jeg skjønner det. Men...

Når du begynner å ro, kommer du langt ut på fiskeskjær utenfor også. Det er sånne ting også. Det som vi snakket om før, hva er det norske folket tilgir? Det er vel liksom feil. Dette er litt sånn, hva er det vi tilgir en politiker for? Jeg tror vi tilgir dem for de nøyaktige feilene vi gjør. Drikker oss drita, havner i slåsskamp, sier noe dumt, vold, utroskap, sex, hus, alt det der. Det ligger i folkeskjera, men det der med å stjele,

stjele, og også faktisk sånn forsagjort stjele litt sånn nesten kahnmann-aktig Ja, sånn kynisk spekulert, og pluss så er det privilegiert i tillegg da du sitter der med enormt mye makt og er en av de som

er med å styre landet, og så virker det som at du kanskje gjør det som en fritidsaktivitet for å få litt spenning i hverdagen sammen med kona. Det tror ikke jeg stemmer i det helt tatt, men jeg ser at det er ganske mange som skriver det på sånne sosiale medier. Jeg er koblet helt ut til det. Hvis vi går enda dypere i det, så er det noe med tyveri som vi synes er så simpelt.

og unorskt. Det er veldig bra det du sier det, Okang, for det her har vi i boka vår. For vi snakker litt om dette med norsk konformitet, og det er jo bygddyr og jantelav og alt sammen. Hva er mest fordømmende? Og det å, altså konformitet handler jo om å gå i takt, og egentlig handler det om overlevelse, spesielt i ekstreme områder. Og Skandinavia er et ekstremt område, for vi er så langt nord.

Det er ugespilt, så vi må samarbeide. Vi må gå i takt, og sånn har det vært i tusenvis av år. Og det er klart at noen som kan ødelegge for andre, for eksempel det med stjeling. Det er en fantastisk historie fra høst om disse italienske sjømennene i 1432 som kom ut i en storm i Nederland og endte opp i høst ved Lofoten. De måtte jo overvintre der i mørketiden hos de lokale. Men både mannskapet og kapteinen av de som overlevde

og returnerte til Italia, de skrev jo ned hvordan det var å møte disse nordmennene. Vi møter et tillitssamfunn på 1400-tallet, som er akkurat

som i dag. Kanskje enda mer tillitssamfunn, men låser ikke dørene sine, alle stoler på alt, eiendeler og verdisaker er der, og til og med disse fiskerne tar med sønnen sin og drar ut, mens alle ligger nakne i samme stue, både døtter og koner, med disse italienerne, som bare måtte oppføre seg sånn, det er en sånn

Det er virkelig fantastisk å lese om, men det sier så mye om det du sa, det urnorske eller noe med tillitssamfunnet. Det er klart at hvis du stjeler, så er det dritfra på en annen måte enn om du drikker deg drita eller noe annet, for i alkohol har vi også en historie om, i nyere historier, spesielt i danske tiden,

- Det er noe med at kanskje dette ville blitt tatt annerledes imot jo nærmere Middelhavet vi kommer, for eksempel. Er kanskje kulturen, tilgivelsen større på andre ting? For eksempel det med, for det er en sammenheng med det som stjeling, knapp korrupsjon, ta vare på hverandre, vi er ærlige, vi betaler skatten vår, vi fordeler godene.

velferdssamfunnet, og når en tillitsperson da, som da også ligger på toppen av det hele, helt på venstre siden av aksen, da også utfører et sånt ganske for seg gjort tyveri, og stjeler noe som på en måte er av en verdi som er

ikke betydelig, men også betydelig. Da vekker det en sånn avsky folk, tror jeg, som gjør at dette her har blitt så svært som det har blitt. Pluss at pressen selvfølgelig har kjørt på. Ja, det har jo vært... Jeg tenkte på Tore Tømne, om du husker han. Han tok livet sitt fordi han ikke greide helt det mediekjøret. Og du skal faen meg ha tykk hud også for å greie det her...

En ting er medier, men du har jo sosiale medier i tillegg, og det tar vi helt av. Ja, sosiale medier, det mener jeg jo 100% er ditt eget ansvar. Men når du får presse og kamera og mikrofoner opp i trynet på døra, og ting på sms og sånt, det er et annet ballgame. Men sosiale medier,

Du kan melde deg ut. - Ja, du kan melde deg ut. Jeg er jo ikke på Twitter for eksempel, men jeg ser jo... Av og til skriver folk til meg og sier: "Se det her." Og så har plutselig navnet mitt nevnt en samling som jeg ikke har noe med å gjøre.

Det er guilt by association på en måte. Skal du gå ut og ta de kampene, skal du ikke det? Det er så rart. Twitter og TikTok er de verste stedene på internett som jeg har kommet over, som kommentarfeltmessig. Men det er mye mer barnskjel på TikTok, og så er det bruset voksne menn som sitter og

Ja, det er ganske mange kvinner også som, men det er sånne twitter-ryttere da, som er helt rå, men det er denne megafonen da, som du tror at din stemme er viktigere enn det den egentlig er, og du blir jo jævlig skuffet av når du finner at den ikke er så viktig da. Du får ikke nok feedback, du får ikke nok, og det fører jo til at en del folk her, rett og slett tar i litt da, for å bli hørt. Hva synes du om at

at politikerne kan sykemeldes seg så fort. De får legeerklæring, men de trenger ikke åttelegen. De kan jo sykemeldes seg on demand i prinsippet. Stortingspolitikere kan sykemeldes seg i to til tre uker uten legeerklæring. Ja.

Ja, det er veldig hendig. Jeg husker Kjell Magne Bondevik, stakkard. Han måtte sykemelde seg, og så plutselig var han på C og Hør og sto over grava til mora si, som hadde dødd for mange, mange år siden. Men liksom, jeg savner mor. Altså, kjøre offerhistorien. Og den der er en offerhistorien. Altså, det er en sånn der...

det går på tung gang, men det går jo om en, om en, om en, hele tiden. Ja, jeg husker at Jesper som har snakket om det her, og jeg vet ikke hvor mye av det som kom med, men det var jo helt random at det der ble en stor sånn mediegreie. Jeg følte jo litt med Torbjørn Jagland da Bård Tufte drev med sånn kyllingtrapp bak, og så jeg bare, hap, hap, hap.

- Husker du det? Direkte på Dagsrevyen står han, "Jag la det bli at jeg er sykemeldt", og så går han tilbake med en gul kyllingdrakt. Det er jo humor, men i dag hadde det ikke gått. - Dette er en veldig kontroversiell tanke. Men politikere, statsledere, generaler,

presidenter da, skal jo være rustet for å være våre ledere i fredstid og krigstid. Så er spørsmålet, gjennom alle århundre så har jo egentlig ingen konger eller adelsmenn som har sykemeldt seg når presset er så verst. Sånn som vi har rigget vårt siviliserte toppledersystem er jo at når stresset blir høyt,

Så må du stå i det, eller så bukker du nakken og så går du. Så forsvinner du ut i periferen, for du tålte ikke presset, du er ikke en del av makteliten lenger. Den der stressfaktoren er borte fra, hundre ved den politikken nå, ikke til å si at det var det som var riktig og galt her, men det er interessant at den der stressfaktoren, når politikerne blir satt under press, går rett ut i sykemeldingen,

Er de egentlig skikkelig for jobben? Har de ikke det som trengs? Hva hvis vi blir invadert? Hvis det ryker en oljeplattform? Skal vi ha en sykemelding for at en eller annen minister kjenner på presset? Ja, men nå legger du, synes jeg, litt for mye vekt på hvor mye makt en politiker egentlig har. Det er jo mange politikere selv som tror det er ganske mye makt. Det meste renner jo ut i sanden i form av kompromisser eller trenering i ...

i embedsmannstaten, eller forvaltningen som det kalles. Dette statsapparatet vi har, som er enormt stort og mektig. Makten i Norge, og det snakker vi om i boken også. Makten i Norge ligger jo ikke hos politikerne. Den er jo i departementene. Og jo mer, blant de som styrer på toppen i departementene, jo mer ineffektivitet du har lenger ned i systemet,

så blir det bare trenering. Det blir en Kafka-versjon for de som har lest "Slottet". Du kommer ikke gjennom det der byråkratiet. Det er en mening med det. Det er en måte, synes jeg, for vi har sett det på makt i boka vår. Det er en mening at det skal være sånn.

Det har blitt sånn også av flere grunner, men det har veldig mye med danske tiden å gjøre, og ennå hos tiden. Men det har også mye å gjøre med dette som du snakker om Nord- og Søreuropa. På steder hvor det er veldig mange mennesker, så blir veldig mye makt også

Og jo mer makt som blir konsentrert på færre mennesker, denne pyramiden blir jo da spissere. Og jo mer korrupsjon har det. Som går videre nedover systemet. Jeg er jo veldig lite tilgjengelig av globalisering. Partiet Høyre, som vi har snakket om før, har jo en kjempeutfordring akkurat nå. Fordi det er valgkamp om to år til stortingsvalget.

og Høyre er skikkelig delt mellom de som får globalisering og knytter seg til EU mer, og vekk med norske kroner, ikke sant? Her er det harde buden om dagen, og så skal vi bli mer kablet på dette europeiske fellesskapet, som vi er en del av. Men det er også litt av det som er greia til at vi faktisk tar det med boka, fordi Skandinavia har i all tid

langt tilbake i steinavdalen, hatt ganske mange ressurser, spesielt oppe i nord. Havpattedyr, fisk, rav i Østersjøen, men også mange mineraler fra fjellene som har vært veldig etterspurt lenge sør. Vi ser da at Skandinavia, og spesielt Nordskandinavia, har vært ekstra interessant å ha

tilgang til på grunn av ressurser og nå så også i dag. Vi innmøller eid av utenlandske banker og de som eier banken også. Da blir vi en del av den der spisse. Og det blir mer korrupsjon og mer trenering og større byråkrati. Og vi har en miniversjon av det i Norge.

Og jeg satt med en sånn veldig dyktig høyrepolitiker for en drøy måned siden og snakket litt med han om dette her, fordi han er så oppbytt av at det er så mange politikere som er så forfengelige.

Jeg er ikke overraskende i det. Men som er så grunne. Alt de vil er å stå på scenen, og det handler om meg, meg, meg. Og han, jeg husker ønskene, at det var flere politikere som hadde litt integritet, som tenkte, våget, hadde mot kanskje, til å våge å tenke langsiktig. Men det er ikke sånn systemet er bygd opp. Hvert andre år, sånn som nå, akkurat nå, så er det valgkamp. Og

Og da handler jo alt om budsjettering, og til og med sånne utrolig sånne der, jeg holder igjen, jeg sier nei, jeg sier nei, og så plutselig så gir du gjennom en eller annen nyhetssak. Jo, dere får det likevel. Vi måtte bare vente litt. Dere måtte bare ha det ille et par måneder, for vi måtte vente på valgkampen, men nå kan dere få. Her får du av hånden til mor, politikermor, eller noe sånt, ikke sant? Og det er helt banalt. Så man må gjøre noe med det, tror jeg.

Også må man gjøre noe med rekrutteringen til politikken. Det er jo ikke noen politiske broiler som bare går fra...

- Sånn karrierepolitikere? - For eksempel, eller de som går i ungdomspartiene. De bra folkene, de fleste av de bra folkene som kunne blitt bra politikere og gjort en forskjell i landet vårt, de slutter jo bare. De orker jo ikke være med, også er det de med spissest albu da. Da generaliserer jeg ikke, jeg sier ikke alle, men det er noen som holder ut. Herregud, du skal virkelig holde ut. Det er to steder i Norge, Volkang, hvor det er, eller i hvert fall til nyere tid, nå har det vært litt opprydning heldigvis,

Men hvor det å være ungdom som skal floskes opp og bli en del av enten politiker eller folkmusikkmiljø, det er de to stedene. Hvor det er ville tilstander i tenårene når du skal inn i et ungdomsparti uansett hvor det er. Eller det har vært det før i hvert fall. Med alkohol og appen på der med sex og puling og sånn. Ja, ja, ja.

Men det er bare den politiske økologien, ungdomspolitikere møter voksenpolitikere. For meg virker det som at det er akkurat som noe som opplevs å vite at det er at musikkscenen, altså menn som stiller seg på en scene, elsker musikken, men det gjør det vel så mye for at de har lyst på damer. Det er helt åpenbart at menn drives jo veldig i stor grad av hvor kan jeg skaffe meg mest mulig damer gjennom musikken og scenen. Jeg har alltid vært med om det. Der er det ikke så plass til så mange. Men det som er tingene er sånn,

med den politiske økologien, at du har...

de unge, nye, friske sultne politikerne som har lyst til å lære og suge til seg kunnskap av de voksne og så er det litt sånn at det får sånn eim av bare se på den overflaten vi har skrapet av seksskandaler hvor mye fittesniker er det egentlig i politikken? Du kan se det på deg hvor mange har ikke skilt seg de har kommet inn på tinget, de skiller seg finner seg en ny en, de holder på med sekretær en av ungdomspolitikere

Jeg vet ikke hvor mye forskjell det er på menn og kvinner, for det er ganske mange kvinner som er veldig opptatt av makt. Ja, ja, ja, men det er forskjell. Jeg tror også på at det er makten, når det er mann, tiltrekker seg jo helt sinnssykt med damer. Helt utvilsomt. Hvis du har selvtillit, du trenger ikke se bra ut en gang, stå på scenen, ha selvtillit, ha ordforrådet, så drar du damer. Mens damer med makt drar jo ikke menn. Damer med makt har jo et annet, på en måte,

motivasjon for å gå inn i politikken. - Tror du det? - Ja, for menn har den der... - Det var et fint ord. Jeg tror nok makten... Altså, makt korrumperer, og det gjelder både menn og kvinner. Man blir stor på seg selv.

Og det er ikke bra å ha for mye makt. Det er litt av det som er det fine med Skandinavia, og det er også det som er det fine med å bo langt nord, er at vi vil aldri få de helt store maktkonstruksjonene, og hvis vi har det, så har vi til og med av gamle tradisjoner nesten som hevd at vi kan kaste kongen.

Svensken har gjort det flere ganger. Det var sånn de fikk inn den franske generalen da svenskene tappte Finland til Russland. Skulle vinne det tilbake, så tok de bare Norge i stedet. I 1812 var det vel da de vakte han Karl Johan, Jean-Baptiste Bernadotte, som han egentlig het. Men du kan kaste kongen, og det er til og med gamle germanske lovene, eller jeg tror det var Frøstadtingsloven. Det var sånn

Hvis vi ikke er fornøyd, så kan vi kaste kongen. Det er veldig fine demokratiske prinsipper, men så er det jo forkludrende. Det som er mitt problem, Volkang, i alt det du snakker om her,

Det er denne tradisjonen som vi ser mer og mer av i norsk politikk og i norsk offentlighet. Vi setter grupper av nordmenn opp mot hverandre. Det skjer hele tiden. Og vi går på om og om en vindkraft, kommunesammenslåing, alt mulig. Vi biter på og så lager vi fiendebilder av naboen eller hvem det skal være.

krangler som bare det. Jeg bor i Flore, herregud hvor mye jeg har ikke vært på grunn av kommunesammenslåing og kraftlinjer. Jeg tør å gå så langt som jeg sier at det er en villet politikk.

Rett og slett fra ikke noen andres politikere, men kanskje mange politikere er med på det. Men la folk få lov til å... Dette her er jo visdomslitteratur fra Kina. Gamle ta til et sking. La dem få lov til å bråke litt om småting, så slipper vi å forholde oss til de store tingene som vi har problemer med, som vi kunne blitt helt avkledd med, altså politikere. Eller de med makten, da.

Og det synes jeg er så trist. For det er sånn, jeg ser det finnbart nå. Det er vindkraft og alt, og plutselig så har du folk som er...

urfolkrettigheter, og det blir sånn banalt hvor det har folk som egentlig burde vært på samme lag, som er skikkelig mot hverandre og har lyst til å drepe hverandre. Jeg håper at den der boken som vi kommer ut med nå kan hjelpe litt på det faktisk. Nå må vi sette boka. Nå sitter folk kanskje og spør sånn, hva helvete er det vi prater om med den jævla boka hele tiden? Skal vi ta elevator-pitchen på? Jeg kan jo begynne da.

Hvor lenge siden er det vi ikke spilte den serien som kanskje du som hører på kanskje har fått med deg, som heter 12 000 år med norsk historie? Ja, det var i januar for halvandet år siden. Ja, du husker det? Og så spilte vi også en serie som heter Viking-historie på fire episoder. Ja, den var jeg vel veldig fornøyd med. Da hadde vi mange mye færre

Digresjoner. Vi strammet oss litt opp der. Det første feedbacket vi fikk tilbake på denne podcastserien 12 000 år med norsk historie, var jo at vi ble kretsmester oppi Norgesmester, Europamester i digresjoner der, og vi kødda med tidslinjen, kronologien gikk til helvete. Men det ble jo all right, det ble jo bra for det. Herregud, det er jeg som har sittet og tatt bort alle digresjonene fra boka når vi har redigert det, og det er det.

Det har vært så vanskelig av og til, når du skal gjøre noe som har vært muntlig, og transkribere det, og så gjør det til forståelig eller interessant å lese.

- Det som har skjedd nå, det er jo at vi hadde et møte med Kage. - Ja, Erling Kage. - Vi skulle egentlig bare snakke med Erling Kage, og så skulle vi egentlig bare snakke litt om prosjektet, at det kunne vært interessant med en samtalebok, og før samtalen var over lå det kontrakt på bordet, og vi tenkte, her kjører vi på med. - Her kjører vi på, ja. Han så potensialet, og det er det flere, jeg må berømme dem litt, de er kjempedyktige.

Og jeg var litt skeptisk eller redd, for Kage er jo kjøpt opp av et dansk forlag, men det er de som har Vikenavisen, og Jyllandsposten er det vel? Nei, ikke Vikenavisen, de er de som har Jyllandsposten. Så jeg opplever at de har ganske stor integritet. Men når vi kommer til vikingtida-boka, snakker jeg litt om den konflikten med Danmark, og det er liksom de gamle kampene.

Mellom Norge, Sverige og Danmark som dukker opp. Det er litt sånn morsomt egentlig. Men for å sette boka. Ja, altså kan vi si at vi har jo da, dette er en samtalebok. Vi har tatt podcasten, og så har vi kjørt den gjennom en sånn transkriberingspresse, og fått bare alle dialogen tilbake igjen. Og vi tenkte jo litt vår stillesiden at her er det bare til å redigere og flikke litt, så er det bare å hive hele dritten ut.

- Sånn vi, du tenkte. - Det skal jeg si. Denne boka er det Sturla som 100% har jobbet, finskrevet og redigert på. Det var viktig å sette all ære til deg her, Sturla. For det er du som har sittet i dag og finkjemmet denne transkriberingsgreia. Du har gått gjennom alt pisspreike mitt og kuttet det holdt det beste for, håper jeg. - Det første jeg gjorde var å søke opp, du kan ta søkerstat i Word, kan du ta alt som er av Lissom.

for det er en av oss som sier veldig mye liksom og på en måte det er den bærumsk dialekten din det er flå samtidig så har denne det er mye lettere å bli tatt for ting når det er skriftlig

Så jeg har vært litt opptatt av å være litt ordentlig, for jeg refererer jo veldig mye til forskning, så det er to ting jeg har vært opptatt av. Det er å være ryddig i forhold til kjeldene,

og ta inn flere kilder for å underbygge det som jeg kunne si her. Og så samtidig har jeg vært veldig opptatt av å skille mellom hypoteser og DNA-bevis. Så bevisene kan vi snakke om. Og så har jeg valgt å utlede litt. Men det er jo hypoteser og teorier. Og det er du ikke noen under samme hold på. Jeg har jo noen ganske ville teorier i boken, som vi har til og med hatt litt samtaler underveis og

slik at vi har oppdatert den originale samtalen vår. Ikke sant? For de som da sikkert har hørt hele serien, har hørt opp det flere ganger, hvorfor skal jeg gidde å sjekke den boka, vi har jo da på en måte tatt vekk veldig mye fra teksten, det er det første vi har gjort. Det er jo en mye mer kronologisk og opplevelsesrik bok og gjennomgang, hvor vi da kronologisk tar oss gjennom hele dette her.

og vi går også enda mer i dybden. Det er mer enn det er i podcastserien i denne boka her, som da kommer til pøsten.

Ja, til høsten 4. oktober. Og så må jeg si at jeg skjønner ikke at disse folkene, jeg er jo flink i disse redaktørene i kagget, men at de ikke har sansen for digresjoner. Det får ikke vi lov til å ha med noen, men det er greit. Vi må bare lære dem opp. Det er noe de ikke har skjønt. Det er en veldig gammeldags tenking. Vi må bare forstå kraften av digresjoner.

Ja, men så er det for min del, jeg var veldig opptatt av å skille mellom jegeren og krigeren som ble til vikingen. Så i serien for halvannet år siden så hoppet jeg litt over neolitisk tid, altså denne jordbrukstiden. Og der har vi klassesamfunnet fra, for eksempel, som

som vi har i dag. Så jeg måtte jo liksom stramme opp det litt da. Så det ble jo litt sånn ekstra inni der. Og så har vi også fokusert litt mer på moderne tid, som er litt spennende. Men det er jo noe med å gjøre historien relevant for hvordan vi lever livet vår i dag, både individuelt og som samfunn skal vi ha. Boka er en refleksjon av en refleksjon

av hva vi kan lære av historien. Ting som skjer om og om igjen. Det er egentlig 12 000 år med overlevelse. Det er det altså. Har vi feil titel, eller? Ja, ikke sant? Det er overlevelse gjennom store katastrofer, som skjer jævnlig med ca. 1500 års mellomrom. Det heter bondhendelser, faktisk. Det er et begrep om det også. Men i tillegg på hver av disse krisene, så er det ikke bare en katastrofe med klimavariasjoner,

Men det er vulkanutbrudd, det er pandemier, hvor pesten blir mer og mer gjennomgående. Det er masse robring og kriger i forbindelse med migrasjoner på grunn av disse krigene. Så vi kan se i historien at det er så mye ting som gjentar seg. De samme tingene skjer. Etter enhver stor katastrofe har mange mennesker dødd.

Så skaper det nye migrasjoner, og så skal samfunnet bygges opp igjen. Det er ikke slutten på verden. Det er noen guder som overlever, møtes på Idavalen, og så skal de bygge opp verden igjen etterpå. Og hva slags samfunn får det da? Og da endres språk, minner og myter endres også. Så du kan gå gjennom, og så kan man se historien kronologisk fremover og fortelle det fra...

norsk offisielt Oslo perspektiv. Eller man kan ta ut det som krisene, disse katastrofene fra for eksempel 8200 år siden. Og så kan man fortelle historien basert på de krisene fra skandinavisk perspektiv. Eller man kan gjøre noe som jeg gjennomgående gjør i boka, som jeg ikke var så fokusert på i serien, men jeg gjorde det også, den som vi tok opp, hvor jeg forteller historien basert på et annet perspektiv enn det offisielle perspektivet som lærer i skolen.

Jeg forteller det fra oven, fra ned. Altså fra nord Skandinavia sett sør over. Og da blir det en helt annen historie, og den blir mye mer spennende, synes jeg. Skal vi ta elevator-pitchen på, altså vi har jo vært gjennom dette flere ganger før. Skal vi prøve oss på et sånt innhold,

Instagram-klipp, eller? Kan du fortelle hele boka på under ett minutt? Altså fra de første innvandrerne kommer til Skandinavia til vikingtida. - Ok, ett minutt? Greit, vi kan kjøre på. Du må spille meg inn, sånn at jeg har ett minutt. - Ja, kjør på. - Du kjør på? - Ja, ja. - Norges historien på under ett minutt.

Ok, for rundt 12 000 år siden så kom det to folk til Norge. Først så kom det noen opp sørfra som ble kalt for Western Hunter Gatherers. Det var jeger- og sankersamfunn som vi har arvet en god del fra. Så kom det et annet folk nordfra som ble kalt for Eastern Hunter Gatherers, som er litt spennende fordi vi ser lenger tilbake i tid at de faktisk har felles forfedre med krigerne som kom mye, mye senere til Skandavia.

Og så lever de sammen i en krisegreier og sånn, som for 8200 år siden var en kjempestor katastrofe, klimaforverring og alt sammen, som fører til i hele Europa. Mannefall er det dokumentert i store deler av spesielt Nord-Europa. Men da kommer jordbruk etterpå inn fra dagens Tyrkia, og først inn til Svartavskysten ved Bulgaria, videre inn til den panoniske slette, og så oppover inn i Europa. Disse jordbrukerne begynner å blande seg med western hunter-gatherers, og etter hvert så kommer

Var det ett minutt? - 10 sekunder igjen. - 10 sekunder igjen, ja. Og så kommer det opp mot Skandinavia, og der blander de seg med det som blir Skandinavian Hunter-Gatherers, og så er vi ved starten av bronsalderen, når krigerne har kommet. - Oi, oi, oi. Det var en fin elevator pitch, da. - Ja, det var det. Vi kommer jo ikke lenger til rett før bronsalderen, da. Herregud, jeg kunne snakket lenge om det her, men... - Ja, vi sa det der, den øvelsen der, både å skrive og tale veldig kort. - Ja, jeg tenkte jeg skulle kjøre på med han der, hva heter han, reisesjefen din, som er ofte innom her.

Han har så mange reisehistorier. Nei, han som har så mange reisehistorier, som bare prater og prater. Og Thor Gottos. Ja, jeg tenkte at jeg skulle ta Thor Gottos, men jeg kom ikke helt i gang. Jeg er litt sånn treigere. Jeg kan ikke bare spinne på full speed. Jeg synes du holder Thor Gottos ned også. Jeg tar den. Holder deg like bra form også, tror jeg. Han er vel litt eldre enn oss da. Det er han definitivt. Men, Olkang, det er en ting som er litt sånn spennende med Skandavia.

Det ene er, det er egentlig to ting, men det ene er å ha med geografi å gjøre. Hvordan geografi

Og klima egentlig har formet våre gener faktisk, litt annerledes enn lenge i Sør-Europa. Og det ser vi fram til starten av brannsalderen. Da har vi hatt tre skikkelig store, store kriser som har ført til at det har vært en blanding av folk, og det er noe vi sier flere ganger i boka, hvordan disse sammenblandingene har foregått. Og så har vi en ganske spennende jordbrukstida,

så har vi noe som heter traktbegekulturen. Det er de som driver med jordbruk, og Johannes Krause, han genetikeren med Max Planck, som vant til Pebo også her, han som vant Nobelprisen i fjor. Johannes snakker, og jeg jobber litt sammen med dem da, men Johannes snakker om at den første invasjonen fra Skandinavia til Europa, det var den svenske traktoren. For de ser en ny form for å drive jordbruk, som disse traktbegekulturen

disse som var i den kulturen, fant ut. Det var noe med innovasjon som vi ser har vært gjennomgående, også tidligere i steinalderen, hvor vi ser at en del teknologi som man måtte ha for å overleve så langt nord, har på en måte ekspandert ut til kontinentet. Det ser vi rett før bronsalderen kommer, men så kommer disse krigerne, og så er det en veldig spennende prosess hvor jordbrukerne blander seg

De er da hovedsakelig i Sverige, for de trekker seg litt unna når krigerne kommer. Dette var indoeuropeerne, som de kalles. Og de tar over hele Europa. Veldig mange mennesker dør, men det er også i forbindelse med krisetid. Og så begynner det å blande seg, i stedet for å erobre.

Også med de som er lenger nord. Så du har liksom jegerne og sankerne som er lenger nord. Du har jordbrukerne som er hovedsakelig dagens Sør-Sverige. Og så har du krigere som kommer inn i Danmark, og så kriger de litt. Men vi ser her noe flaskehals genetisk, det skal ikke bli for teknisk her, men poenget er at det er en sammenblanding. Så fra starten av den nordiske bronsalderen, som er sånn 1700 år før Kristus,

da har vi noen hundre år fra denne siste store krisen for 4200 år siden til starten av litt inn, egentlig, sånn 1600 år før Kristus, som er godt inn i den nordiske brannsaleren. Da

Er det en fin studie som har sett på migrasjoner? For det kan du gjøre ikke med DNA, men isotopeanalyser som ser på tenner, hvor folk har hatt barndommen sin. Det vi ser er at bevegeligheten, mobiliteten i Skandinavia eksploderer i alle retninger.

Også helt oppe i nord, hvis vi ser på båtene på helleristningene, endrer seg også. Det begynner å ligne veldig på de som er i Sverige, i Tannum for eksempel, helleristningene der. Så det er noe som skjer ca. 1600 år før Kristus i den skandinaviske brannstaderen, som fører til at du finner masse rav plutselig nede i Hellas, Mikkeinsk Hellas.

Og så finner du masse brannsesverd i Danmark, hvor de ikke har muligheter til å lage brannse, så de må holde på med å handle. Og så er det noe som heter Høygravkulturen, som er på elvene mellom, hvor det blir masse blanding. Og så har arkeologen Kristian Kristiansen snakket veldig mye de siste årene om hvor mange fra Skandave egentlig dro ned til Middelhavet og var i Mykensk Hellas, den der kontakten mellom Mykensk Hellas og Skandave.

Skandinavia er veldig spennende, for den er ny. Det er gamle teorier om den, men nå er det bevist, opplyst og vedtatt, mange dro ned dit. Og så er spørsmålet, var det mange som dro som leisebrater også? Ja, men hva med annet? Var det noe religiøst eller noe sånt? Og da er det da vi kan se, dette er forskningen. Nå kommer jeg med et eksempel. Dette er forskningen, og så kan man ta det videre og si, ok, når vi vet at dette skjedde,

Vi kan se på brannsnesverdene hvor kopperet og tinn kommer fra, ikke gruver. Så vi vet om kontaktene, og så sier vi: "Ja, men ok, hvis vi samler det, men hvis vi ser mytene våre på nytt da." For eksempel de gamle grekerne, de hadde masse skrevet om hypoborea. Og hypoborea, det betyr bortafor nordavgjenden. Det var et land som var langt unna, hvor det bodde høye folk som kom ned til Hellas.

Og Apollon, hans mor var hyperboreaner, Leto, som kom fra oppe i nord. Vi vet ikke helt hvor Hyperborea lå, men siden de snakket om at solen gikk opp og ned bare en gang om året, og at de har veldig fokus på reinstyr, på Simla, altså en reinstyrhund, som ikke feller gevire hvert år.

For det var en gyllent horn, som de kalte det i den gamle mytologien der nede. Og at søstre til Apollon hadde faktisk regnstyr på øya Delos, hvis nok da, som ligger rett ved Mykonos. Men

Det er noe utrolig spennende. Det er bare reinstyrhunden som ikke følger gevir hvert år. Simla. Den snakker du om som en heldig dyr der nede, for det er så få av dem. Og så er det rav som er kjempeviktig der nede, og spennende, som du får fra Østersjøen. Alt dette er dokumentert. Så er det spørsmålet, kan vi nå si opplevdst vedtatt av typer borreanerne som var med i de første olympiske lekene til og med? Ja.

Faktisk som Homer skrev om. Nå er vi lenge fra antikken selv. Dette er 800 år før Kristus og lenger tilbake i tid som Homer skrev om, eller 700 og 2800. Så skrev han om ting som skjedde i det som var brannsalderen. Plutselig kan vi nå spekulere på litt nye måter. Denne kontakten ...

Hyperboreanerne, og de var titaner. Så da er vi plutselig inne i mytologien. Og plutselig kan vi se på nye ting. Hvorfor den nordrønne mytologien og den greske mytologien er så like? Ja, det er felles indoeuropeiske røtter, men her har det vært noen blanding, sannsynligvis, tror jeg.

Men dette er jo vanskelig, hvilke veier, hvilke tråder og hvilke grener skal man få følge i når man lager en historiebok eller en fortelling? Det er kanskje det vanskeligste, hva skal man konsentrere seg om? For du kan jo stikke deg og gå over på utallige digresjoner og sideveier, og her var det et folk, skal vi følge historien til det folket, og blandingen der, skal vi holde til der vi... Det er vel kanskje det vanskeligste som historiker, å holde den der...

Den tråden og den røde tråden. Jeg tror det har noe med forestillingene som man sitter med litt sånn forutinntatt, også fra skolen. Ta denne grener og sånn, som er ut fra et tre. Du har en stamme, og mange ser på språk på den måten der. Du har engelsk der og fransk der. Det er jo et språktre som ligger ut på det, så du søker opp seg. Men poenget er at det er jo ikke sånn det har vært.

Så vi sitter med noen sånne geometriske rammer som lager begrensninger for å forstå historien på en ordentlig måte. Fordi det har vært flere sammenblandinger fra de samme grenene, hvis du skjønner. Så det er mer som en sånn tornekratt. Men det gjør det veldig vanskelig for oss å forskle. Ja, selvfølgelig. Men så kan vi forenkle det. Ta engelsk, det har jo blitt utviklet mye av fransk.

Fordi i middelalderen, så normanerne etter 1066, de tok jo fra Normandi, tok det jo i England med William R. R. Brougham, det som Harald Harald ikke graduerte. Men da snakket jo fransk ved hoffe i England i nærmere 400 år.

Og så hadde du svartedarben som endret på det franske, nei unnskyld, engelske, på alle språk egentlig. Så det er en sånn overgang der, men det er et eksempel på at du har to språk, engelsk og fransk, eller frankisk da, var det jo da. Nå mener jeg ikke det latinske. Men frankisk som er blitt påviktet av latin, som også har samme, altså det er noen sånne grener som har krysset allerede, og så kommer det som ble fra frankisk til fransk, blander seg igjen da med det som var angelsaksisk og ble til engelsk,

Så det er et veldig godt eksempel, fordi det der kan vi si med myter også, at de har vært blandet flere ganger utenfor migrasjoner og folk som har blandet seg. Det er masse sammenblandinger. Og det er der jeg kommer frem til dette med katastrofer. Hvis vi heller kan orientere oss og fortelle historien fra katastrofer, så kan vi si for 4200 år siden så skjedde en kjempekatastrofe som gjorde slutt på veldig mange av de store stilisasjonene som var av jordbrukstiden.

Det gamle riket i Egypt for eksempel, i Kina jordbruksrevolusjonen der, Sumer i Mesopotamia. Flere av disse store situasjonene gikk til grunnene da. Så var det en tørkeperiode på 200 år kanskje. Men så begynte samfunnet å bygge seg på ny.

Da starter det som vi kaller for den nordiske brannsalderen. Så har vi brannsalderkollapsen, som er for ca. 3000 år siden, hvor vi vet sånn som en bibel omtrent. Kjempestore endringer da også. På grunn av vulkanutbrudd og pest da også. Men så er det en mørketid i 200-300 år, før ting begynner å bygge seg på ny igjen. Da er det plutselig grekerne er blitt noe helt annet enn det det var 1000 år tidligere.

700 år tidligere, og så kommer romerne fram, og så er det nye konstellasjoner, ny form for makt, og det vi ser etter enhver kris, så er det noen som utnytter det. Et enda bedre eksempel, 1500 år siden, når vi har en ny pest, den justerianske pesten, men vi har også en fimbulvinter, på grunn av to vulkanutbrudd på 500-tallet, så da har du 500- og 1600-tallet, som er skikkelig krisetid,

Men da er det to nye sivilisasjoner som kommer frem. Det ene er de islamske robringskrigene. Hadde ikke vært mulig, hadde ikke vært for en krisen. Og så er det frankerne som da begynner å ekspandere voldsomt og nye handelsruter og slåss mot sakserne, begynner å dominere angelsakserne.

og plutselig så blir de det nye tysk-romerske rike, eller det første tysk, altså de tar over det romerske rike som frankere. Og Karl den Store blir i år 800 den tysk-romerske keiseren. Altså de utnytter en krisetid. Og vi ser det hele tiden, disse krisene, og hvis vi kan orientere oss da, ok, 1500 år siden, 3000 år siden, og så 1500 år før det er cirka, så har vi disse naturlige klimavariasjonene som blir forsterket

Det er naturlig hvorfor det blir forsterket, fordi før en sånn katastrofe har det normalt vært en varmeperiode, som for 2000 år siden, hvor det var varmere. Da får du mer mat, og siden du holder på med jordbruk, så betyr det fødselsoverskudd, og flere vokser opp,

Og hva skjer da? Jo, du får jo mer makt da, og behov for flere ressurser, og kontroll på flere ressurser. Det er den samme historien om og om en som vi akkurat nå ser når vi skal bli ni milliarder mennesker på jorden. Det er akkurat det samme, og det er det samme metodikken i hvert fall.

med disse kreftene som prøver å dominere og kontrollere i stadig nye variasjoner, men det er bare variasjoner på det samme. Men er det ikke sånn fascinerende når det kommer til katastrofer, at vi bruker veldig sjelden menneskets historie eller sivilisasjonshistorie på hva som faktisk har skjedd? Har du sett noen katastrofefilmer som har tatt for seg et vulkanutbrudd, hvor vi da har levd under en askeski i to år? Jeg tror jeg aldri har sett en film eller en tv-serie noen gang, som faktisk gjenspeiler pester, vulkanutbrudd,

ekstrem kull eller ekstrem varme. Vi har kanskje sett det som The Day After Tomorrow, tror jeg, og så var det contagion. Det var faktisk en ganske bra virus-smittefilm, husker jeg. Men ellers er det jo stort sett...

vampyr-zombie-dramer, altså zombie-akopalypse er veldig interessant. Eller aliens. Eller aliens, og så er det rett og slett sivilisasjons-akopalypser, hvor du ser igjen, og det har jeg kjent på selv, den mørke romansen av å se Oslo eller New York eller London bare gro igjen, at naturen tar hele bybildet tilbake igjen, og så driver vi og orienterer oss med boksmat og prøver å holde liv i det.

De få menneskene seg igjen. Den biten her romantiserer vi så jævlig, som er så utrolig, veldig lite realistiske forhold til de krisene som historisk har vært historiekrisene gjennom menneskets historie. Det er litt interessant. Ja, fordi vi har masse ødegårder for 1500 år siden. Massevis. Frode Iversen, en kjent arkeolog som døde i fjor dessverre, han har dokumentert det veldig bra. Men navnet Ødegård kommer fra etter Svartedauen. Ja.

For da var det jo så mange ødegårder da også, som ble tatt over da, nye. Ja, han kommer fra den ødegården der oppe, han gikk opp dit liksom, altså på rundt år 1400 eller 1450. Så det er jo morsomt at du kan spore navn bakover, ved hjelp av gårdsnavn på den måten også. Jeg tror greit, man kan se det veldig enkelt, enten er det aliens, eller så er det meteor, eller sånne ting, men det vi ser er at det er en kombinasjon. Det er en grunn til at

Det spisser seg når det blir for mange mennesker og for mye konsentrasjon. Det er også han Johannes Kraus vært flink på til å snakke om, til å forklare. Det er ikke pandemien og pesten som tar livet av folk nødvendigvis, men det er hvordan de oppbevarer korn.

Fordi der har du de små rottene og musene og sånn, det er de som frakter det som er farlig. Når du får befolkningskonstruksjoner, så får du for mange mennesker, du får for mye mat, og du har masse slaveri, så da har du folk til å lage all den maten for seg også. Og så bare går det helt til helvete. Og så blir det da nye sammenblandinger, og vi har blandet oss ganske mye, det skal sies. Men det er ganske fascinerende, fordi hvis du skal lage film om det her da,

så er det jo, du må jo både ha med kulletid eller tørketid eller ekstrem mangel på ressurser og pluss sykdom og det er liksom, en ulykke kommer sjelden alene, det gjelder spesielt disse krisene som har vært, vet

Jeg tror ikke folk har vært klare over, sånn som disse bondeventene jeg nevnte, disse naturlige klimavarasjonene som skjer cirka hvert 1500 år, som vi nå skal ha. Vi har hatt den lille istiden som slutta på 1800-tallet, og nå skal det bli varmere. Det skal bli enda varmere også. Så er det spørsmålet hvor mye kan denne populasjonsøkningen fra 3 milliarder i 1960 til snart 9 milliarder, akselerere det, ikke sant?

Jeg er helt sikker på, eller jeg vet, at det sitter mange smarte mennesker og diskuterer dette jævnlig med de som har virkelig makt i verden. Hvordan skal vi løse disse problemene? Harari, som skrev denne boken Sapiens, han har jo vært ute, det er masse YouTube-klipp av han, hvor han sier at vi må bare være mer effektive. Vi må leve mer som en nærhetue. Så går det fint å være ni milliarder mennesker, men blir livet noe bra da? Det blir ikke det. Det går veldig på...

Det rimer veldig lite med hva som har funket her. Jeg tror løsningen for Norge, det er å rett og slett gjøre det som har funket før. Og det å ha med en litt forståelse for historien også, grunnen til at vi har overlevd så langt nord, det har jo litt med ressurser å gjøre, på grunn av gulvstrømmen som har gjort at vi har fisket halvpatrider langt mot nord. Men hvis du tar globusten og snur den opp ned,

så er vi på Antarktis, i hvert fall fra Sandnesjøen og nordover, er på Antarktis. Hvis du ser på de andre som er innenfor den arktiske sirkelen, så er det bare i Norge, eller i Skandinavia, hvor vi har en sivilisasjon som fungerer som i resten av verden, hele Europa, så langt nord. Og så i tillegg har det noe med fjellene. Vi har masse fjell, og hver gang vi har fått noen sånne der erobringsforsøk, så har vi bare stokket opp i fjellene, eller opp i bygdeborger,

Men hvis du ser på resten, dette er i boka vår, hvis du ser på resten av Nordeuropa, så er det sånn flott, sammenlignet med fjellene i Sverige og Norge. Og det har jo vært en overlevelsstrategi for oss da, når vi snakker om fight or flight. Altså vi kan sikkert fight, men hva med en flight da? Opp nord, så har du den lyse huden i tillegg, som de hadde før i tiden da, som vi har i dag. To gener for lys hud, som gjør at vi...

tåler lite sollys, for det har med D-vitaminmangel å gjøre. Og det har også vært en fordel. Så enkelt er det. Det er ikke noe annet dette med lyshud.

Det handler om tilpassningsevne for å overleve. 12 000 år med overlevelse. 12 000 år med overlevelse. Vi må ringe i kaget og si at vi har bommet på titlen her. De liker ikke den titlen, så jeg kan si det her da. Så det ble 12 000 år med norsk historie. Slod du faktisk for å gjøre det? Ja, eller som en del av den der hva skal man skrive til forlag og sånne ting. Så tenkte jeg, ja, vi må jo ha med overlevelse. Men vi snakker om det mye i boka da. Vi gjør det altså. Vi gjør det.

Det er ganske sprøtt egentlig, alt dette her. Det er veldig spennende. Det er mange ting i boka som vi har tatt opp, som jeg tror vil skape masse debatt. Det er det jeg håper på personlig. Vi trenger debatt, vi trenger å snakke sammen, vi trenger å forstå ting på nye måter. Så håper jeg at mange nok...

er med på debatten og ikke bare tar personene som står bak disse hypotesene. Jeg forteller for eksempel den ukjente norske kvinnehistorien. Den har vært alt for lite. Vi har vært så opphengt i det patriarkisk låst tankesett. Jeg har snakket om det tidligere om samer, men det gjelder jo egentlig veldig mye av historien. Det er ikke så rart, fordi veldig mye har vært dominert av disse krigerne.

eller jordbrukerne som kommer i klassesamfunnet, krigerne kommer i patriarkatet og veldig sånn mannsdominert, krigerdominert kultur, hvor du har fruktbarhetsgudinner, sånn som Nertus i bronsalderen, som 1500 år senere, for 2000 år siden altså, rundt år null,

blir plutselig til en jord, eller en njerdar, eller en njerdarhov, eller en ordrehov, eller alle disse stedsnavene vi har, en sånn dyrking av en maskelin, mannlig gud, krigegud, som egentlig var en fruktbarhetskudinne. Men prosessjonene og vognene og alt det der, det er det fortsatte. Dette var på en sånn ny dansk tv-serie tidligere i år, hvor en del arkeologer som jeg har jobbet med i Danmark tidligere, som er ganske flinke, snakker om det. Og de prøver å knytte om hvordan denne overgangen skjedde. Og de sier jo også da,

at denne jordbrukskulturen i bronsalderen, det var vanende. Det lignet på vanende, det må ha vært vanende. Når han snurret stullet og skrev om æsene, som var krigerne som kom, som møtte på vanende som var i Sverige, Venern og der sør i Sverige. Så de endelig snakker om det. Jeg ble så glad da jeg hørte det, for da kan jeg snakke mer fritt om det også. For jeg synes det er ingen tvil om at denne historien om jottenene, jotteneimen oppe i nord, ikke der hvor jotteneimen er i dag, det var i Norskandavia,

som først slåss mot og så blandet seg med de jordbrukerne som kom nordover. Og så har de da blitt til traktbergekulturen, som jeg nevnte, som egentlig var ganske avansert. Men så kommer da krigerne, og så blir det krig, og det har vi jo, æsen og vanekrigen. Det er veldig dokumentert i de gamle kildene, men vi har tenkt på det som myter. Men det er ikke så rart, for de

gjennfortellingen av denne krigen som var mellom æsene og vanene, den har reist gjennom to-tre år

Sånne kjempekatastrofer, hvor språk har endret seg, og mannefall, og masse folk har døva. Vi snakker om det som Snorre skrev på 1200-tallet. Da må du gjennom den krisen som var på 500-tallet. Du må gjennom krisen som var for 3000 år siden, og du må antagelig gjennom den krisen som var for 4200 år siden. For vi vet at det var da krigerne kom og møtte på jordbrukerne.

for 2700 år siden ca. Som gjennom tre enorme kriser hvor helt garantert disse mytene har blitt gjenfortalt annerledes fordi språket endrer seg og man husker annerledes og det er lang tid. Og så skal vi prøve å finne ut hvordan var det der igjen? Hvem var de og at vi har noe fra dem i det hele tatt er jo fantastisk. Det jeg synes er mest utfordrende mentalt er jo å bare

for å forstå hvor lenge, hvor lange perioder vi snakker om her. Bare tusen år i seg selv. Hvor lenge det er, hvor mange generasjoner det er, hvor mye som gjentas og gjøres likt. Mens vi forholder oss til en tid hvor 60-tallet var totalt annerledes enn 70-tallet, totalt annerledes enn 80-tallet, enn 90-tallet, 2000-tallet. Utviklingen er helt ekstrem. Vi fokuserer

bruker ekstremt mye historisk energi på 1900-tallet, av åpenbare årsaker, men bare se hvor mye ting har endret seg bare fra 1800-tallet, 1700-tallet til nå,

Men bare, og dette er liksom en periode på bare noen få hundre år, og så har vi levd her oppe i tusenvis av år. Det er det som er så helt sinnssykt vanskelig å forholde seg til seg, at det bare sånn, ok, 10 000 år før Kristus til 5 000 år før Kristus, så skjer det egentlig ikke så veldig mye mer

hvis jeg forstod det rett, med tanke på før jordbrukeren kom, så var den konsentrasjonen, den miksen foregikk frem og tilbake med den dynamikken som en gang foregikk. Jeg ser ikke masse teknologiutvikling begynner kanskje å... Det var en del innovasjon. Innovasjon, en del type...

Så kan vi bare tenke på hvor mye vi innoverer i løpet av 5000 år for å kunne fiske bedre, kunne samarbeide, kunne reise bedre, reiser ut, det stiger veier, altså hele den pakka der, tusenvis av år. Det er den der der som jeg synes er bare sånn,

Man tenker på den tiden som en mye kortere periode, mens det er så enormt. Det er nesten størrelsen på Finnmark i forhold til Oslo. Som er litt sånn mindfuck, rett og slett. Nå skal jeg, siden du sier mindfuck, nå skal jeg ta litt mer av den der drikket du har her. Det er mindfuck. Jeg synes det er litt sånn morsomt å ha så mange props her nå, Wolfgang. Ja, det begynner vi.

Det er ikke Joe Rogan-nivå på propsene her. Dette er fra han Pimp Lotion, er det ikke det? Litt salt som han bruker som snacks, du sa. Dette her er en bronsering fra Magnus Vanebo, som han ga ved det han var her sist. Han kommer jo tilbake til høsten nå. Men du, vet du hva det er? Kan jeg vise deg? Dette her er jo sånn som du brukte til å skyte pil, tror jeg.

At det ikke er en ring, ja det kommer an på. For noen av disse pylene... Noen oppe foran kameraet? Noen av disse buskyterne, nå vet jeg ikke helt, men den ligner litt på det som vi vet at mange av disse skyterne fra arkeologiske funn, hvor de har sånne ringer som de har på tommeren, som gjør at de kan

når du skyter den der pilen, at du kan skyte uten å få sår, og de kan også ha sterkere kraft i buen og skyte lenger når du skyter fra hester og sånn. Det var en fin propp. Ja, det var fint. Magnus, han har jo blitt en podcast-favoritt. Han har jo faktisk begynt å jobbe litt for podcasterne. Han driver jo og hører inn alle episodene og logger og sånt.

Han er inne i VVU-varmen. Han kommer tilbake i høst, så det er bare til å glede seg til. Men Pimp Lotion spiser dette som snacks også? Det du holder foran deg nå, for de som ikke ser på, det er at du har en trekrukke som du kan spinne ut med to forskjellige lagre. Ja, veldig fiffig. Da var han sist der. Vi skulle egentlig snakke om salt når han var her sist, men vi endte opp å snakke om proteiner, selvfølgelig.

- Oppi der så var det Himalaya-salt, også var det et annet type salt også, som vi skal snakke mer om neste gang. Han bruker det som TV-snacks. Han spiser selvfølgelig ikke potetgull. Han sitter og dytter i seg salt, for han mener at det forholdet vi har til salt, at det er farlig for oss. Vi må ikke få for mye oss i det. Mener han det er historie, eller er det feil? - Han mener det er feil, salt er bra? Snacks er bra? - Salt er bra.

at vi har vært veldig var på, det er jo noe med barn, og salt skal ikke ha for mye salt i seg, med tanke på at det ikke gir deg skilt og sånn, men vi mennesker står bortmest. Jeg må si, jeg møter på så mange mennesker som jeg ikke skulle tro hadde sansen for han Pimplosjen, men det er ganske mange som har sansen for han, og det selv er jo, det er mange som kanskje ikke helt liker at jeg er såpass uartedok som historiker, så jeg skal jo kanskje ikke dømme

Han pimpleauksen da, men jeg må jo si at jeg er imponert over hvor mange som har sansen for det han sier. Men ja, du har jo også noe annet her. Dette her ser jo veldig skummelt ut. Ja, dette er noe du kan ikke. Dette er jo LSD på dråper. Jeg har det her i...

Eller er det bare vann? For jeg har nemlig sett den episoden. Da tok jeg litt, var det feil? Ja, da får vi håpe at det var vann da. Hvis det ikke blir det møte vi skal ha med de her foredragsfirmaet etterpå, det kan jo bli en jævlig fest. Du tok jo tre dopemøllestene som har bæret deg inn i det møtet der, tror jeg. Ja, eller kanskje dansende. Du svever inn i det møtet der, legger jeg.

Jeg har tatt meg en t-skjort i dag, apropos mindfuck, og siden jeg nå tydeligvis litt liksom LSD, får vi håpe, fra den podcasten du hadde, den personen du hadde med de to...

LSD-damene, kan jeg kalle det. Ja, det kan vi gjøre. Tenk om det er en sånn dobbelfelle der, at det faktisk var LSD-den som de bare sa det var. Men det som er litt sånn sprøtt, fordi nå må du dra meg inn på temaet med Mindfuck, men jeg ser jo at det er mange forestillinger før tiden,

Altså, samfunnet vårt har endret seg ganske mye på 200 år, men veldig mye av dynamikken og det som skjer... Skal vi ikke snakke om t-skjortet? Jo, det kommer til det. Veldig mye av det som skjer, det er det samme som vi har sett tidlig i historien. Det er bare at vi får, som du sier, et annet forhold til tid. Og jeg vil påstå et mer unaturlig forhold

unaturlig forhold til tid. Jeg begynner ikke å få noe hendene, så det virker så fort. Poenget er bare at jeg tror de siste 50 årene spesielt, så tror jeg det moderne samfunnet har tatt oss litt ut på spinn i en retning som ikke er naturlig for oss.

Og jeg tror veldig mange merker det. Jeg snakket med en dame i forrige uke som har mye kontakt oppe i Nord-Norge med unge mennesker, og hun sier at i det området hun er, 20% av alle ungdom er enten sykemeldt, eller ikke jobber eller studerer, gjør ingenting. Men de sliter. Og det de sliter med er å koble seg på det moderne samfunnet, vår forståelse for tid, som er helt fucked up, sammenlignet med alt i resten av historien. Ja.

og hvis du kan greie å koble oss av

det moderne samfunnet, av denne forbanna skjermen. Og så heller, hvis vi greier å koble oss av, så tror jeg vi greier å koble oss på det naturlige. Det er der jeg har vært så heldig å kjenne Arne Næss, for han lærte meg mye om det. Og Arne Næss, han tok jo selv på slutten av 70-tallet, så ble han med litt på den der LSD-bølgen. Og det var da akkurat som Carl Jung, mye tidligere,

da de havna litt ut i sånn, hva skal vi si, kall en eksistensiell krise, eller hvor du stiller spørsmål til alt, men så er løsningen for dem, det er å prøve litt av det psykedeliske, ikke for rusens skyld, men for en jakt på visdom. Og det var det vikingene gjorde, det var det de nordønne gudene gjorde også. Odins jakt på rød,

eller på kunnskap. Det var en sånn obsession som var helt sinnssyk, egentlig. Men ikke bare i de nordønne gudene, men i gamle Hellas også. Jeg nevnte mykensk Hellas. Det var noe som heter de...

Eulesienske, Eulesien er det på engelsk, mysterier, hvor alt handler om sånne store årlige ceremonier, det er en kult, men grunnen til at den er spesiell er fordi den varte fra Albansalderen til langt inn i romertiden. Og den største stoiske romerske keiseren, den filosofkeiser, Marcus Aderius, som goterne slåss veldig mye mot, altså den germanske folkestammen goterne som kom fra Skandavia,

Men han er fantastisk. Han skrev en sånn bok for seg selv da, når han var ute i fjelltåk mot disse skandavene, eller germanerne, som heter «Til meg selv», eller «Meditation» setter han på engelsk. Utrolig mye bra der, som er skrevet av sånne refleksjoner hvor du skjønner at du er en del av noe som er større enn deg selv. Og det er noe som gir mening i seg selv.

Men du må koble deg av det moderne samfunnet for å greie å koble deg på det igjen. For å forstå at det er noen nye dører til visdom, og det var det jeg skulle ønske du kunne snakke om med disse LSD-damene. For dette finner vi i veldig mange av disse jeger- og sankersamfunnene verden over. Ayasca i Peru, eller i Meksiko med det der, hva er det det heter for noe, husker du det? Pes, pes, pes, pes, pes. Det er samme type fra kaktusbaret.

Men vi har det med flensopp i Skandavia, og dansing, sufi-dansende i islamsk tradisjon, hvor de spinner og spinner i en time eller mer. Det er ekstase. Det er for å komme i kontakt med noe som er større enn deg selv, for å kjenne på en helhet, og at du er en del av en helhet, og det er bra. Dette var noe av den visdommen som vikingene var veldig opptatt av, og som de nordjene gudene var veldig opptatt av,

som kommer fra ritualer som er fra lenge før brannsalderen og jordbrukstida, som jeger- og sankersamfunn, som vi skal være glad i Norge for samene, for de har tatt vare på den tradisjonen, og mange av de minnet til nyere tid. Og det har jo noe med at mange av de kvinner som de samiske mennene fant seg, var jo fra den gamle jegersamfunnet, som er våre felles slektinger. Men det er noe med den kunnskapen som er en del av et sånt kollektivt, kollektiv bevissthet, blir det kalt for.

Jeg har spurt mange som både driver med mikrodosering og som tar litt psykedelisk, eller psykedelia, var det ikke det det het? - Psykedelia er kulturen, psykedelika er stoffene. Når du sier mikrodosering for at de aller fleste av oss som ikke mikrodoserer noe som helst i livet, så er det snakk om å ta bittelitt av noe

hver dag eller et par ganger i uka. - Det er sånn som franskmennene før i tida, som kunne ta et glass vin til maten hver dag, det er mikrodosering det også. Det er for rus, vi selvmedisinerer oss veldig mye. Og så er det mange som går til leger, og så får du plutselig lykkepille. Jeg har selv tre venner, blant annet en i fjor, som tok livet sitt etter å ha gått på lykkepillen.

Fordi de hopper av kulen for tidlig, og får sånne voldsomme hormonsvingninger. Det er ikke bra det der. Men det som har fungert for oss, og det er litt av mitt poeng, det som er naturlig for oss, er hvor viktig det har vært før i tiden. Og jeg tror det er så mange, alle...

nærmest alle drev på med sånt før i tiden, for det var så tilgjengelig, og det er tilgjengelig. Marcus Aurelius, han tok med sønnen sin, som han sleit litt med, og tok med på sånne Elysian Mysteries-seremonier. Det som er sentralt er en hellig drikk, som du drikker som en del av prosessen etter en faste periode.

for at det skal bli både sakralt og du skal komme inn i ekstase og få kontakt med noe som er større enn deg selv. I den drikken Kykeon tror jeg den drikken heter. Men det er interessant med den kontakten mellom Mykensk Hellas og Skandavia, fordi skandaviene hadde jo dette her også. Odin var jo så opptatt, han hadde denne mjødrikken som han stjal fra en jottnesutting, men det var egentlig

Det var et menneske som ble lagd som var veldig vist og så smart, men da han døde lagde de av blodet denne suttundrikken eller mjødrikken. Det er veldig, veldig pussig, men Odin hang jo mer død enn levende på et tre for å få ygderasyl.

for å bli klokere, for å skjønne mer av verden. Han

Han hadde hamskifte, og det er også en sentral del av veldig mye av det vi ser før i tiden med hamskifter. Hva er et hamskifte? Det er at du skifter ham, slik som slanger skifter skinn, kan man si, men at du blir til dyr, for eksempel. Du blir til falker. Sånn shapeshifter som vi ser ofte i fantasy-greier. Ja, men vi har masse fantasy av... Jeg har sendt deg noen bilder, forresten, hvis du har mulighet til å... Eller tar du opp bilder? Jeg kan ta opp bilder, men da må jeg bare redigere. Ja, men vi kan fortelle om bildene. Du kan gjøre det mens vi snakker, da. Ja.

En ting er den der, jeg kalte det for mjødrikken, men det er skaldemjøden det egentlig heter. Også Mimes brønn, hvis du drakk av den. Poenget er at alle disse drikkene, sannsynligvis var det psykedelia i drikkene. Det som er fantastisk med dette, hvis du kan blå litt, skal jeg forklare hva vi ser på bildene. Bare fortsette. Der ja, litt til.

så ser vi da dansende, ikke vikinger, men dansende krigere med våpen og med hjelmer, med horn, som vi både ser i bronsalderen, og vi ser det i Spania, vi ser det i Hellas, vi ser det i Skandinavia, og det var masse kontakt på den tiden, på grunn av hvordan det tilvirker bronse, så måtte det ha store handelsnettverk. Og på Wikipedia, hvis man søker opp på denne,

17-ho helmet, ho med to oer, ho, 17-ho, så ser man dette her og disse platene. Her for eksempel har vi en som er fra Toulouse på, jeg tror det heter. Og der kan du klart se at det er en vridning, det er så detaljert. Du kan klart se, hvis du tar tilbake igjen nå, skal jeg vise deg, der har du en kar som er blind på en øye, så det er Odin. Han har hjelm med store, store horn, han holder et spyd, men så ser du at kroppen er vridd.

Se på beina. Og så har du da gjort...

En av leggene har vi gjort litt tjukkere, og det er dansesteg. Og så den personlige siden er en beskjerker, som er i ulveskinn. Og dette, Tassitus, han romerske senatoren, men først og fremst historikeren, skrev nettopp for 2000 år siden. Disse dansene hvor de danset med våpen, og var nakne, og var sånn voldsomme sermonier, som var utrolig viktig. Del av en veldig, veldig gammel kultur. Men alle tok jo...

- Psykedelisk. Det var en del av det. - Det var flyensopp, fluesopp, den typen ting? - Ja, og alt mulig. De virker litt forskjellige, har jeg skjønt også. Og så var det dans da. Masse dans, og grunnen til at vi viste de bildene her, jeg møtte på Halgrim Hansegaard, han er kjent i noen år, men aldri hatt mye kontakt med han, men i år har jeg tatt kontakt med han fordi jeg skrev på den boka vår.

Og jeg synes det er så fascinerende med han, for han holder jo på med disse frikar, danseakademi, eller danseensemble. Og jeg møtte han for mange år siden i Italia, da det holdt på en sånn danseprosjekt. Han ser helleristningene på helt andre måter.

og det som vi har vist nå, både horn og hjelmer og sånne gullbraktater som det heter, med sånne små smykker, medalonger, hvor det er tegnet en dans. Og på mange av helleristningene, jeg har stått på disse kultstedene, for noen helleristninges felt, de viser jo båter og jakt og sånne ting, ikke sant? Men så er det noen som viser fallosymboler og vulva, og det er åpenbart kultsteder. Og så har jeg stått på et par av disse kultstedene, og så ser jeg det står mennesker som synes at de gjør ingenting.

Men Halgrim har jo nå vist meg, han har snakket med arkeologer som også gitt han rett på det her, de har vært i Alta og andre steder, hvor det er helt åpenbart at det er dans, og det er en del, det ligner på sufi-dansene som jeg snakket om, det er mye sirkulært, det er sånn som musikken, vi vet det var sirkulær på den tiden, ikke linjær, det er det tranceskapende. De kaller det for Gorlaus bass-rhyst,

disse rammeslottene hvor det slår, gårdlaus, slår på bassstrengen for å få den rytmegreiene. Vi har det i, er det Eirik Raudes saga eller Grønlands saga, hvor det er en Thorbjørg, en volve som trenger hjelp, hun skal inn i transe for hun skal se fremtiden, eller hva var det som hjelpte med fødsel, var det vel at det var en dame som sleit med å få barn.

og så må hun ha noen til å synge for å hjelpe henne, for hun skal inn og møte disse hjelpåndene, noeidegatse, som samene kaller det. Så i denne transegreia, for å komme inn i transe, greit hun tar...

Det som gir rus, hun tar det ikke for rusens skyld, det er en del av kontakten hennes stort, ikke sant? Og så må hun ha sang for å få kontakt med disse hjelpåndene. Og da kunne hun en av de mest spennende kvinnelige vikingene som var i Amerika faktisk. Hun var da blitt kristen, men hun kunne noen sanger fra gammelt av som hun egentlig ikke hadde lyst til å synge, men hun gjorde det for denne volven.

og det hjalp han inn i trans, og han fikk takk for det etterpå. Det er en fantastisk annen verden, hvor rusen, mange tenker at vikinger spiste sopp for å være gærne i krig. Det var bullshit. Det var derfor de var flinke. Nei, det var ikke det. Vikingene trodde at livet var forutbestemt. Figgarokken, det er da Orun spilte i deler av Sverige fremdeles i dag.

Hvor de har spilt det, det er en sånn spinnehjul, hvor livstråden til alle mennesker var spunnet fra før. Så om du døde i dag, eller døde i den striden som du skal ha i morgen, så er det forutbestemt. Og overlever du, så er det også forutbestemt. Og jeg vet at traumer,

Det kan virke veldig bra om du tenker at det er forutbestemt. Det var en mening at du skulle overleve det bilkrasje for eksempel uten en skade. Og da tenker du ikke på at du skulle ha dødd, eller kunne ha dødd. Du tenker på at det er en del av reisen. Du blir med det. Vil du snakke om det, eller? Hva? Vil du snakke om det? Hva da?

- At du holdt på å stryke med for et par uker siden? - Jeg gjorde jo ikke det. - Vil du ta det der? - Det er jo litt av greia til det jeg snakker om, man må kunne være ærlig, og man er som man er. Jo mer ærlig man kan være, jo mer kan man også være i stand til å undersøke dette med kollektiv bevissthet.

Og jeg havna i et bilkrasj der jeg skulle kjøre. Jeg kjører mye hjem til barna mine over fjellet. Og pendla litt. Og...

stolt nok litt for mye på autopiloten, eller i hvert fall kruskontrollen, eller jeg vet ikke helt hva som skjedde egentlig. - Du kjørte Tesla i hvor mange kilometer i timen? - Nei, i fartsgrense. Det er sånn automatisk. Og så bestemmer bilen seg for å kjøre inn i en trailer som står parkert i en sving, men det er jo fordi Tesla antageligvis har kuttet ut, jeg vet at de kuttet ut radar før i tiden.

som de hadde før, men i fjor kuttet de radar, og så bruker de bare kameraer. Og da når det er lavt sollys som det ofte har i Norge, så er det veldig vanskelig i svinger for eksempel, det vet jeg jo. - Får jeg Tesla på noen år, du? - Kanskje, men nei, vet ikke jeg. Altså jeg holdt på å smelte rett inn i den der traileren og unngikk det så vidt, så fikk jeg sollyset, og før jeg vet ordet av det, så spinner jeg rundt og rundt og rundt i 70 meter. Og det er litt pusse. Altså jeg har vært i bilkrasj en del ganger før faktisk, men aldri som sjåfør.

Men det jeg vet er at du har det der slow motion følelsen. Hva skjer da? Dere forlater veien. Dette er noe som man fokuserer mye på i militæret, blant annet, men andre steder også. Er du en av de som fryser og går helt til sjokk eller panikk, fordi det er veldig høy lyd for eksempel. Det er det første som slår deg, at det er så høy lyd at du kan stivne av det alene. Når det skjer noe ubehagelig eller noe plutselig,

fight or flight, ikke sant? Er du da helt med, full av energin og tenker dette skal jeg overleve, eller greier å gjøre ting? Jeg er sånn. Og det skjedde da. Så plutselig så bare, jeg var i bilen, og plutselig så er jeg ikke på veien, men jeg ruller. Jeg skjønner, ok, nå skjer det noen greier.

Så helt nytt, ikke sant? Og full av adrenalin. Og så ser jeg treffe steiner og rulle videre. Tesla er en sånn bil som ikke går en rulle, hvis nok. Og så ser jeg på den tredje rullen av fire, så er det en sånn kjempestein. Etterpå så stod jeg ved siden av den og så på den langt over et tonn, sikkert mer. Den har flyttet på seg flere meter da. Men jeg ser den steinen komme rett mot ansiktet mitt. Altså frontrutta. Og jeg tenker, den skal jeg ikke treffe. Det husker jeg kjempegodt.

Jeg hadde en primalskrik for å prøve å komme unna den, så jeg bøyde meg til siden. Jeg ser etterpå på bildet av bilen at den steinen traff jeg akkurat der. Det var litt voldsomt. Så rullte jeg fire ganger, gikk ut av vraket som ikke så ut, helt uskadet, lite spittete skrubbsøp på nesa fra airbaggen, og tenker «Skal jeg følge meg heldig nå, eller?»

Det er helt surrealistisk. De som kom løpende, for det var et par, tre stykker som kom løpende fra forskjellige steder eller retninger. De kunne ikke tro at jeg var helt uskadet. Ikke sant?

Jeg kjenner litt til nakken og ryggen, men det kan være muskulært. Jeg har jobbet veldig mye. Det kan være stress-traumer. Kanskje, ja. Men det med traumer er interessant, for du tenker på det hele tiden, og for min del er det bare rulling. Det jeg tenker på er konstant rulling. Det går på å repete i en periode etterpå. Det er sånne prosesser som man skal jobbe seg gjennom. Men ...

Det å tenke at man nesten kunne dø, eller tenke «Åh, shit, og jeg var på hjem til datteren min», det skaper så mye følelser. Men heller å se det som en del av reisen, at det var en større mening med det.

Vi har snakket om det før, men når mannfolk kommer inn i 40-årene, så kan man enten bli mer gubbete og sær og ha litt rare vaner eller vanskelig å være for de som er rundt. Eller man kan bli mer rund. Og jeg er en av de som blir mer og mer rund. Og det tror jeg er sunt. Men det er også sånn at når man opplever ting, så i stedet for å stritte imot, så er man med på det. Og sånn var den opplevelsen der og da, og sånn har det vært ettertid. Og jeg tenker at

- Jeg tenker sånn som vikingene, de var ikke redde når de gikk ut i strid selvfølgelig, for det er forutbestemt. Det er en del av reisen. Skjer det, så skjer det, eller skjer noe annet, så skjer noe annet. Det er en fin måte å forholde seg til dette på. Vikingene tok ikke sopp for å være gæren i strid, for å ikke være redde. Det var bullshit, de trodde ikke på det i det hele tatt.

Men de tok nok mye sopp som en del av disse sermoniene, helt klart. Og den filmen The Norseman har jo litt av det faktisk. De har tatt, de har en... Med hans karskår? Jeg har ikke sett den. Nei, der ser du litt på de gamle tradisjonene med å ta psykedelia. Og Neil Price, jeg har jobbet med han, en arkeolog i Sverige, som har vært brukt som rådgiver. Og det er han som har...

greide å få det inn i filmen så bra, faktisk. Men litt av poenget mitt med dette her, det er at det er en del ting i det moderne samfunnet som jeg ikke tror vi passer så godt til

Det har beveget seg så mye de siste 200 årene i retninger som er tid, oppdelt i 20 sekundersykluser. Jeg ser unge gutter som hver gang de har noe ledigstund, så er det opp med mobilen og ser på et eller annet som egentlig er hjernedødt og gir dem ingenting. Vi mister den store meningen. Jeg tror vi har vært det alle sammen. Bare til å skru på skjermtiden på mobilen, så ser man at man har en eller annen app eller to som stikker seg frem til et usynt høyt nivå.

Og en positiv ting med det er at det har gått så gærent i en retning, styrt av sånne voldsomme konglomerater og egentlig et lite knippe mennesker som sitter på den makten når du følger pengestrømmen.

Men hvis vi greier å koble oss av det der, så tror jeg vi kan koble oss på noe mye, mye bedre. Les Carl Jung, les Arne Ness om dyp økologi. Det er akkurat det samme. Les boka vår, for der snakker jeg om dyp læring, og kobler dette her sammen. Fordi jeg tror hvis vi finner noe som er mer naturlig for oss,

så harmoniserer det med oss, det resonerer med genene våre. Det er i hvert fall min erfaring, jeg kan ikke snakke om min erfaring egentlig, men jeg har veldig truen på det, og hvis vi har et samfunn som kan legge til rette for det, at vi kan være med oss selv,

Så tror jeg vi kan ha det mye bedre sammen også. Hvorfor er vi så pro-nødde og så utsatt for å havne i avhengighetsfeller av type teknologi, som er jo nytt av tiden og sånt, men jeg tenkte litt på det du sa der i sted, at det har vært interessant litt, hvis du er inn på ungdomsskolenivå, for å bare ta et hypotetisk eksempel, altså hvis vi...

Jeg tenker ofte på dette med måtehold, og du var innlist på dette litt. - Disse dyrene. - Det stoicismen her. For det stoicismen, jeg tenker, er ekstremt nyttig. For det stoicismen er at du kan se sånn som Esenica, som en av verdens mektigste, rikeste menn i sin tid, som da ikke... Stoicismen sier jo at du ikke skal være avhengig av pengene dine, materialisme, til og med mennesker rundt deg. Du skal kunne ha et...

et kontroll på omgivelsene. Du kan for eksempel tenke med alkohol, rus, koffein, mobiltelefon. Du får fordelene av den. Jeg tenker på for en fantastisk, den iPhone er helt fantastisk, men vi blir diktert av iPhone, vi blir diktert av ting av det vi blir avhengig av, rus, fest, hvis vi har for mye sex, så føler vi oss tomme inni, hvis vi spiser for mye, så blir vi feite, vi mister energien, vi mister søvnen vår. Så vi blir sånn,

I stedet for å utnytte seg av alle fordelene av de fantastiske tingene vi har rundt oss, så blir vi avhengig av det. Og det er de eksterne tingene som eier oss, og det er det hele stossismen også handler om, at det er veldig få mennesker som greier å håndtere rikdom, for eksempel. Det er veldig få stoisister som var veldig rike, men Seneca var en av de, som greide å håndtere å være kjempe, kjempe, kjemperik, men ikke at formunene hans, eller pengene hans, dikterte hvordan han skulle leve. Og det er den der, kan man...

kan man... Ja, men det er... Altså, Tamarcus Aurelius, som var en av verdens mektigste mennesker, han kommenderte jo, han var jo keiser i Romeriket, ikke sant? I lengre tid også. Men selv han feilet jo...

på langsiktighet, på tid, i hans eget liv. Og hvis man leser disse meditations, som det heter på engelsk, da er det jo en fascinerende lesning, for det vittner om hvor utrolig smart og gjennomtenkt og stoisk, eller hvor flink han var i stoisismen, men også hva slags formidabel motstander han var for godterne, som faktisk vant den krigen, eller det var en fyrisk seier kanskje, men de fikk beholde områdene sine, hvor de var, mot romerne. Det er helt utrolig det også, men

Han hadde en utrolig bra balanse på det aller meste.

Men sønnen hans, som overtok som kreisretter han, han var helt fuck up. Så det å komme ut av skyggen til farsen, det greide ikke Markus Alleres å fri han. Han prøvde å ta med på disse seremoniene og gi han sopp og sånn. Det var kanskje sopp forresten i disse drikkene som det hadde der, men det er også psykedelisk. Jeg vet ikke om det skal gjøres sånn, men 16 år gammel gutt, det var jo hun der...

Susanne til Leonard Cowan hun hadde en datter med han forfatteren og det var en veldig flott dokumentar om hans sønnen da han endelig fikk møte faren sin den berømte norske forfatteren, har du navnet på han? Åh, jeg kommer på det snart og så forteller han at det første faren min gjorde da jeg var 16 år og vi endelig møttes, det var å ta meg på sopptur

det var kanskje ikke så smart med noe å ha en som sliter veldig å være i denne hormonelle tiden, så kanskje gjør det, ikke sant? Jeg møtte jo en del unge mennesker som har prøvd nesten alt av soppe innen alder av 19-20 år, ikke sant? Og så går de over til en raveparty i skogen og sånn, og da tar du rus for rusens skyld. Og du vanner ut, og det er

Alt det med kunnskap og syndighet og gammel visdom, å koble seg på noe som virkelig betyr noe, det utgår jo. Dette er jo mind over matter. Har du, lar du kroppen din kontrollere deg? For kroppen vår er veldig enkel, og det er det som alle disse appene med Apple, det er jo fantastisk hvordan folk har sluttet i Google og Facebook og et par andre selskaper som har gått ut og sagt, hva er det vi har gjort?

for vi vet at det var kynisk fra første stund da vi lagde disse appene de skal appellere til dopamin først og fremst, og de andre hormonene som hadde det alene, men spesielt dopamin og oksytosin for så vidt også hvis vi lager apper som appellerer til det

så skaper det avhengighet. Det er det de har gjort, og det er flere som har gått ut og sluttet, og sagt hva er det vi har skapt? Vi har skapt et monster, som har vært mange milliarder av dollar, som nå fortsatt lever, og ødelegger så mange liv med algoritmene og sånn, fordi man kommer aldri med en greie å koble av. Selv om vi forteller deg, informerer deg, og regulerer deg, så er det sånn, hadde det, hvis man kunne gått enda dypere, tilbake til ungdomsskolepoenget mitt, så var det sånn, kunne vi bygge inn noen mekanismer mentalt i oss, som gjør at vi

Vi skjønner med en gang, dette her tar over. Dette her kommer til å ta eierskap til meg, i stedet for at jeg har eierskap til. Det er litt sånn som jeg ser på alle mine avhengigheter også, som har vært mine store prosjekter, som er, jeg var avhengig av hvor fin,

og jeg var avhengig av å spise lunsj og middag til gitt tidspunkter. De hadde en styringsmekanisme på meg som ikke jeg likte. Det var en slags eierskap i stedet for å ha det motsatte veien. Og det er altså sånn type med folk som du ser som tjener veldig mye penger på veldig kort tid, blir lottomillionærer. Materialismen tar fullstendig overhånd. Akkurat som politikere og makt. Og så makt er jo et veldig godt eksempel. Med alt så måtte alt bli overflod, og det er et godt eksempel på at de som

har for mye, altså man har veldig mye eiendom, hvis du har masse klokker, hvis du har masse biler, hvis du har masse smykker hjemme, så blir du jævlig bekymret over at vaskehjelpen skal komme og ta tingene, ikke sant? Du går hele tiden bekymret over at materialistiske ting skal bli borte, du skal tape verdier, ikke sant? Og den biten der er, det er snarere frisk med de rikeste som på en måte sier bare sånn, du kan ta pengene mine, du kan ta alt jeg eier, jeg driter i det, jeg kommer til å bygge meg opp på nytt, og jeg har egentlig på en måte sånn

Da har du en storsistisk evne som er beundringsveldig, synes jeg. Det er fedre som jobber så mye bare for rikdom, og så kjøper de sin dårlig savvittighet av å gi masse penger til barna sine, men det hjelper jo ikke. Det er noe med langsiktigheten her også. Vi har de virkemidlene, vi har dem. Det er bare at de blir så glemt i helheten av alt som krangler om oppmerksomhet. Det er jo så mye mer viktig nå å velge bort

enn å velge riktig. Vi må bare velge bort 99%. På skolen er ikke alt som kommer ut av kjeften din lærer du skal høre på. Så det er utrolig mye vanskeligere. Vi har begge barn, men hva skal man lære? Det er to ting. Jeg ser mange

som ikke greier, de evner ikke å koble av eller komme ut av det, de har ikke overskudd, de har tidsklemmer, og det er jo en gjeldsfelle også, som er helt bevisst selvfølgelig. Begge foreldrene må jobbe, du har ikke tid til å ta vare på unga dine, du er sliten, og du har ikke den der fritiden på kvelden som du kanskje trenger i småbarnsfella. Veldig mange som

Og så er det et liv i det moderne samfunnet som er basert på forventninger og forpliktelser og formeninger. Hele fuckingstida, fra du er i tidlige tenårene, du skal få perfekte karakterer, du skal gjøre deg bra på skolen, du skal sånn og sånn hele tiden, og det er mål som du lager deg selv, og du har knapt egne tanker da.

før du kommer i slutten av 30-årene, er min påstand. Og jeg tror du må gjennom en krise. Jeg tror du må skille deg i voldkang. Sitte der og føle at du har vært gjennom en lengre periode hvor du har en følelse av konstant fritt fall. Og hver gang du har nådd en bunn, så kan du banne på at det er en ny bunn under der som du skal ned til. Og

Du skal være det dypeste mørket, og så komme ut av det. Og jeg har møtt en del mennesker, og jeg har selv hatt tunge stunder, og når du kommer ut av sånne kriser, store livskriser, da forhåpentligvis kommer det sterkere. Og da begynner jeg å tenke selvstendige tanker, for første gang i livet kanskje også, og da blir det lettere å evne å gjøre disse prioriteringene. Det er det ene.

Det andre er at vi har mange av disse verktøyene, fordi vi har de gamle dydene våre, som måtehold, som viktigheten av kunnskap og mot. Mot gjelder for deg selv også, ikke sant? Og rettferd. Hvis man greier å kommunisere dette på en enkel måte, jeg snakker til barna mine,

når de er på sukkerrøs, for eksempel, på lørdager. Vi snakker om avhengighet, når de formative årene, når det er fra 9 til 13 år med unger, hvor du kan faktisk ha påvirkningskraft, for det har du ikke når du begynner på ungdomsskolen, egentlig, lenger.

Du kan snakke med dem når de spør deg om energidrikk, som han og han der skulle styrte fire energidrikk på 20 minutter bare for å være tøffe. Det er bare oppmerksomhet. De vil heller ha negativ oppmerksomhet enn ikke ha noe oppmerksomhet i det hele tatt. Det finnes masse sånne eksempler som man kan snakke med barna sine om. Poenget er da

Mind over matter, altså er det hodet som bestemmer over kroppen, eller er det kroppen som bestemmer over hodet? Det kan de fleste forholde seg til. Og hvis det er styrt av hormoner,

så er du prone til å bli avhengig av noe. Og så er det sånn at hvis jeg ikke går rundt i livet og ikke er avhengig av noe, men vi kan ha måte alltid. Jeg har jo behov for å drikke litt alkohol av og til, selvfølgelig har jeg det. Og jeg har behov for å røske opp litt, og mange har behov for å danse til de faller i ekstase. Det er ting som resonerer bra inni oss. Jeg tror det er i genene våre, ser jeg. For det har formet oss i tusen og tusen av år. Og poenget er at

Hvis vi kan ha et balansert forhold til det, så kan vi leve et bedre liv, og det er litt det stoismen handler om faktisk. Og Arne Nes sin filosofi også, livsfilosofi, som jeg er glad for jeg har fått med meg i livet, men jeg er veldig opptatt av å kunne etterlate meg noe, sånn at ikke unga mine fucker helt opp. Noen er litt forskjellige, noen er rett og slett forstyrt av sine hormoner, så de greier ikke at hodet bestemmer over kroppen.

Og det er jo en last som ikke kommer ut av. Og så gjelder det å tilpasse seg det. Det er jo forskjellige folk også. Men det er denne tilpassingsdyktigheten som er vårt viktigste

våpen, kan man si, for å overleve 12 000 år med norsk historie. Helt individuelt så må vi bruke den tilpostningsevnen, tror jeg, til å greie å i hvert fall ommeblere rundt oss, slik at vi kan ha nok læring i livet, aldri slutte å være nysgjerrig, og kanskje også ta imot de krisene som

på en måte ikke tenke at de skulle ikke være der, men tenke at dette er en reise, og jeg er med på den reisen. Jeg stritter ikke imot, så se hva som kommer ut av det. Det er en mye, mye bedre måte å takle dyp, dyp motgang på. Det var en fin monolog, synes jeg. Jeg venter litt nesten nå. Ja, det var nesten sånn, vi må ta en pause der, Bård, for å tenke litt på det. Du får sette podcast på pause, og så tenker du at det der må tenke litt over. Ja, men vi skal jo møte snart om boka vår. Ja, vi skal da. Men så jeg tenkte sånn der ...

Et sånt ting som også er ikke så tabu å snakke om det nå, det var for fem år siden, ti år siden, det er sånn befolkningsvekst, at folk i Vesten ikke lager flere barn, vi ligger ned på 1,3-1,4, snakker med unge mennesker, 20-åringer, 30-åringer, som jo snakker om, har et veldig avslappet eller et veldig stressfullt forhold til det å få barn, og skal man få barn så er det maks 1 eller 2, og det er mye av denne tankengangen med barn også,

Det ene er at jeg har ikke lyst til å bringe flere til verden. Jeg vet ikke... Klima. Ja, det er det ene aspektet. Og så er det sånn typ, jeg vet ikke helt om jeg får det til. Det hører jeg på en sånn subtilt, veldig mange kvinner sier sånn der, jeg vet ikke helt om jeg evner eller får det til. Jeg synes det er veldig skummelt, og jeg vet ikke på en måte om det er noe for meg, og på en måte jeg lever jo fint livet mitt sånn som jeg gjør nå.

Og så er det den der, jeg skal i hvert fall ikke ha mer enn to. Jeg har vært der i 30-årene. Jeg skal ikke ha mer enn to, for da får folk, faen, ikke jeg gjort noe av det jeg har lyst til å få til i livet. Jeg har lyst til å lese, jeg har lyst til å skrive, jeg har lyst til å produsere og reise. Jeg har lyst til å henge med venner. Det er så mye selvvalgiserings- Du kan skille på å skille, så har du ingen annen å rykke. Unnskyld, det var ikke meningen å foreslå det. Til oppfordring allerede. Men det er mye av det folk som ikke har fått til med de to barna de planlegger å få til det.

Så er det sånn, hvis jeg får flere enn to barn, så får jeg ikke tid til alle disse tingene jeg skal få tid til. Og jeg er jo sånn der, hvis jeg skulle begynt om igjen, så tenker jeg sånn, i denne livsfasen tenker jeg sånn, jeg skal ha hatt fire-fem barn, men på et sted tidligere i livet, så var det sånn der, oi, det er jo fint med to barn, da har jeg fått akkurat det jeg trenger nok til, da kan jeg balansere fritid og prosjekter samtidig, sånn at jeg kan bruke masse tid på barna. Som er jo en nobel grei tanke det, men

Jeg snakker jo med søskenflokker, jeg tror veldig mange av dere som må høre på også kan kjenne seg enig at søskenflokker på fire, fem, seks stykker, kaotisk, masse mas, sikkert krangling og drama, men faen for en energi og en samlingsglede det ofte er med familier som samles på disse store, når søsken kommer tilbake, og det snakker jeg med så mange som har tre, fire, fem søsken, at alltid når de samles så er det en egen sånn der...

Og det merker jeg også på... Du er ikke nær deg, liksom. Ja, på sviggefamilien og sånt. Når de søsken samles, så er det en egen energi der. Det er som det er en svært klikkeflokk som samles med partner, og så er det mer enn at man har den ene søsken som da blir også veldig avhengig av, og så kanskje ikke det fungerer. Kanskje mister den, så er man veldig sårbar da, om de blir en liten familie. Så jeg synes det er fascinerende det der med...

at man har innstilt seg på at to barn for å kunne pleie seg selv sine egne interesser i fremtiden, at ikke barna skal ta for mye plass, det er også litt ny av tida. - Som historiker ser jeg at det har vært et angrep på familien, så å si, som enhet i ganske lang tid i Vesten også.

Det er jo mindre familienheter nå også. Det er jo mange kvinner som henter barn i Danmark, faktisk jeg kjenner flere, og tenker at de ikke trenger far til barn en gang. Ikke sant? Men barn trenger jo en far, barn trenger en mor. Og barn trenger kanskje søsken også, selv om ikke det er en veldig nødvendighet. Men for min egen del så kommer jeg av storfamilie på både min far og mors side.

Men selv har jeg kun en bror, han er ni år yngre enn meg. Det er litt langt egentlig til å ha denne kontakten du snakker om i voksen alder. Og det kan oppleves litt svårt kanskje også. Men jeg er så heldig å ha fått tre barn, og som du selv sier, jeg kunne tenkt meg å ha fått mer. Ja, jeg kunne det. Men det verden hadde vært en reise, en læringsprosess, å ha de tre barna også. Jeg tror mye av det du snakker om der er også egentlig en form for umodenhet.

Jeg skal nesten være ærlig å si det, tror jeg, som veldig mange har i begynnelsen av 30-årene. For 20-årene går de bare bort på et settvis. Det er så mye, og det er så voldsomt. Når du kommer i 30-årene, og jeg har selv vært der, så havner du i en helt annen dynamikk som tar egentlig flere år å komme inn i, spesielt om du får unger her i småbarnsfellet og alt det der.

Og det er dette med å ha selvstendige tanker, men man må evne det også, og kunne bruke det, og reflektere, og man må modne gjennom for eksempel motgang, for å greie å prioritere på en bedre måte. Og det gjør du, tror jeg, når du kommer inn i 40-årene. Men da er du jo for sent for mange. Så det er en absurd samfunn vi lever i også. Det er noe som sier meg, jeg ser på mine egne 20-åre som sånn,

Jeg mistenker at det er der vi kaster vekk kanskje noen av de mest verdifulle årene av livet vårt. Jeg lurer på om 20 årene er blitt sånn. At der er et sted hvor vi søler vekk både muligheten til å utvikle oss, når kroppen vår er som friske, sterkest, hjernen vår fungerer, så er det en ...

Det er noe som sier meg at de som også begynner tidlig med, ikke noe som kommer tidlig ut i yrkeslivet, men som også kanskje modenes tidlig i 20-årene, kommer også kjappere inn i en sånn typ, jeg har lyst til å lage familie, nå er jeg 26, 27, 28, og jeg tror det er et mye, mye sundere sted enn å leve det her klassiske vestlige livet med reising, sex,

bruke masse penger, bare ha det gøy. Selvrealisering. Selvrealisering. Hoppe mellom to-tre kjæreste i 20-årene og skaffe seg en sånn på en måte relasjonseksual erfaring. Det er en feil en afte, men jeg tror vi søler vekk noe av de mest verdifulle livene over i nettopp 20-årene. Jeg er skyldig på det du sier der også. Jeg hadde jo en veldig selvrealiseringsperiode også, hvor jeg leste ekstremt mye filosofi og

var litt sånn voldsomt på det, men samtidig så hadde jeg voldsomme jobbutfordringer som var veldig spennende da, selvfølgelig fordi det er ung og kan greie hva som helst. Men årene flyr jo på den måten der da. - Og så er det den tanken på størrelseavbryter, men det er den tanken at det her med familie, kjæreste, barn, det kan jeg jo ta senere. Det kan alle gjøre det i 30-årene nå. Så man kan holde på helt oppi 50-årene, ikke sant? Så man utsetter egentlig på noe man kanskje burde ha modnes på tidligere.

Når du får barn selv, da er det en modningsprosess som starter. Og den starter uansett om det er 20 år eller 35 år. Og ting endrer seg på så mange måter, fordi du starter på en selvoppofferende fase av livet, som du absolutt ikke har i 20-årene dine. Da er det mer selvrealisering og litt bortskjemthet, egentlig. Så jeg er helt med på det du sier, og jeg tror vi har...

Jeg tror vi spiller mye bort, ja. Vi gjør nok det, altså. Men jeg tenker at dette her er en del av der hvor Vesten er nå, og jeg tror det kommer en motreaksjon på det. Vi står jo ovenfor utvilsomt 30 år foran oss, som er mye, mye verre og utfordrende, vil bli, enn de siste 30 årene. Vi har hatt ekstremt lite krig i verden sammenlignet med tiden før, da jeg var liten og vokst opp.

Vi står overfor noe helt annet. Og det som skjer når man har 30 gode år, sånn som vi så på slutten av 1800-tallet frem til Første verdenskrig, du får både befolkningsoverskudd, du får urbanisering, du får dekadense. Etter Første verdenskrig på 1920-tallet, du har litt av det samme der også, du får litt sånn voldsomme utfordringer.

selvradiseringsprosjekter som også kan være kollektive, som ligner litt på en-ride-egoisme, hvor du bare gir faen i alt, tenker bare på deg selv. Og det er mange som ikke har brydt seg så mye om barna sine i forrige århundre, om å være god fedre. Jeg synes det er absurd å se hva slags forventninger det er til oss som fedre nå enn for 40 eller 100 år siden.

Bare se på Ernest Hemmingøy og alt han har skrevet om det å være far og det å ha barn. - Hva mener du med at det absolutte forventninger at... - Vi skal jo være til stede for barna våre, vi skal følge dem opp, være der. Dette har vi ikke gjort så mye tidligere i historien, men har vært ute og jaktet og reist og kriget og fisket og stått på.

med andre menn. Det er en lang, lang krigetradisjon som vi har fra før brannsalderen i hele Europa, egentlig. Så

hvor du blir tatt ut av samfunnet til og med i åtteårsalderen. Til og med i Indie-European og sånt. I India har vi gode kilder på det. For å leve med en leder som du da er villig til å dø for i en lengre periode, altså flere år, før du kan returnere til samfunnet. Og der har du hatt hamskifter og vært gjennom både psykedeliske tilstander og alt mulig, men også det for å modnes og bli det som krevdes for å være mann før i tiden. Og så kan du returnere til samfunnet etterpå.

og det er litt det samme hamskiftet som mange unge gjør i dag i 20-årene, og jeg sier unge, du er ikke så ung i 20-årene, men hvor du eksperimenterer med veldig mye, veldig mange retninger, og så skal du rutinere til samfunnet, og ha et til kontrast, dørygende, kjedelig småbarnsliv i 30-årene dine, og holde ut

- Men sett det opp mot hvem er det som er utskuddende av unge mennesker i samfunnet som sitter i fengsler, som havner i rus, som på en måte sliter med å bygge relasjon. Det er ofte spesielt menn med fraværet av farsfigur. - Absolutt. - Og det er jo sånn typ. Så det er jo et eller annet. - Det har vært mye bra fokus heldigvis på kvinnelige innsatte de siste også har jeg sett.

Nå er det kanskje en sweet spot der, sånn at fraværet farsfigur totalt, da ser vi resultatene at det da knytter spesielt unge mennesker til mentorer som kanskje ikke er de beste i starten av livsfasten, eller at de blir veldig rotløse, og så videre, eller er det sånn at

Hvis far er det for mye, så blir det også feil at det er en sweet spot, eller at du har en soft far som bare finner seg. Hvis du har en soft far som gjør rollen som mor her, og så gjør mor rollen som mor her også, da

Da spørs det hvor flink du er til å takle kriser da, hvis det blir skikkelig verre tilstander. Det er jo et poeng da. Nei, igjen så tenker jeg at hva som har fungert tidligere i livet, bør kunne fungere nå også. Det du snakker om nå er også symptomer på at samfunnet vårt kanskje ikke er så bra som mange skal ha til at vi bor i verdens beste land og skal være takknemlige for bare å være i livet og være til stede. Men at det kan bli at skille bedre på flere punkter

og vi kan faktisk ha det bra, ha det mye bedre, hvis vi greier å legge til rette for et bedre samfunn, men ved å se på fortiden vår.

Dette er litt av det vi snakker om i boka vår, så jeg håper at det kan være med på å utgjøre en forskjell, eller være et argument i å ta samfunnet i en ny og bedre retning. For det er det jeg ønsker, å kunne forbedre livene. Jeg har jobbet litt i psykiatrien tidligere, og vært borte mye av det du snakker om der. Det jeg snakket om med kvinneinnsatte, det er et forferdelig høyt antall som har en eller flere diagnoser.

Og det er jo også et symptom på at kanskje de ikke skal være i fengsel, men at det er noe i samfunnet som ikke funker. Når 20 prosent av all ungdom i et område i Norge, et stort område, er ikke i jobb, men er sykemeldt eller ikke studerer, er syke. Det er ikke bra. Det er alle disse symptomene som blir bare flere og flere og flere. Det er også et resultat av

sorry to say, som en 30 år med latskap og oljepenger og dekadense. Dette er veldig symptomatisk. Vi ser det i alle periodene før i tida, når det har vært det, at det du snakker om nå, det er også gjennomgående i de samme periodene. Jeg tenker hvis vi ser tilbake på norsk historie, 200 år frem i tid, at det var olje...

funnet jordet med det norske folk over en liten periode av den norske historien. - Nå kan ting ordne seg. Jeg vet om historikere som måler det meste i historie basert på kvinnemann-andelen i forskjellige land. Når det blir for mange menn og for få kvinner,

så braker det løs med krig om igjen og om igjen. Den statistikken er ikke helt heldig akkurat nå. Kina for eksempel er ikke verst på prosentvis, men de har så mange mennesker at i mengde er det jo helt forferdelig å tenke på hvor mange menn det er der som trenger mening i livet. Med litt enkel propagandastyrt bruk av dopaminadrenalin så skal det ikke mye PR-propaganda for å få det til. Nei.

Så ja, det kan spise seg til. Det er det jeg mener at jeg etterlyser muligheten til å komme ut av det selvoppofferende i hverdagen. Det er fint, men når du ikke har tid engang. Når du har så mye gjeld og så mye renter at du må bare jobbe og jobbe og du er sliten. Det er en felle. Den må vi ut av. Hva skal man gjøre da?

- Kvitt seg med gjelden, kvitt seg med jobben. - Snakke sammen, møtes, ikke bli med på bobler. Borde boble, for eksempel. - Du tror du blir med på sjapanebobler da? Altid bli med på sjapanebobler. - Alt blir mye morsommere med bobler, et sitat Wolfgang W. - Det er en sånn sysselsetning at husk i det viktigste du har i livet å oppsøke de riktige boblene. - Ja, ja. Vi var litt spente hvilken vei denne samtalen ville ta. Vi skulle egentlig bare snakke om boka. - Jeg var også spente.

Jeg var ikke spent for det hele tatt, var du? Nå er vi jo veldig samfunnsinteresserte og opptatt av at vi skal ha det bedre, men det er jo litt det boka vår. Jeg synes det er morsomt at den praten her har jeg forberedt meg null til. Jeg ville bare at den skulle fly av seg selv og gå dit den ville gå. Vi skal jo ut med denne boka til høsten, så vi må smyge og plugge litt inn her og der. Dere som hører på nå, vi må jo ta med at vi skal ut og reise nå.

med boka. Ja, vi skal jo det. Vi skal det. Ja, og så nå skal vi faktisk ha et møte med en kar som skal sette opp noen sånn foredrag og sånn, hva han gjør med Terje Tvett, og jeg vet ikke hvordan det er vi går for, men uansett så kunne jeg tenkt meg å tatt det her at vi sitter her, og plassert oss på enten det er kinoer eller forsamlingshus rundt om på Trondheim, Bergen, Stavanger, hvor som helst egentlig, hvis folk har lyst til å komme og møte oss.

og da kan vi sitte og prate med publikum. Det kunne jeg tenkt meg. Altså med utgangspunkt i en sånn bok-lanseringsturné. Ja, det er det ene. Vi er interessert i tilbud og forslag og alt mulig med oss to, og så er det også sånn at du gjør også veldig mye foredrag bare deg, så vi også er sånn type en inngang hvis man har bare

Hvis du ikke har lyst på pisspreike, men bare vil ha fagstoff og ordentlig hardcore foredrag fra deg, så er det også en oppsjø. Det gjør jeg jo hjemlig. Jeg forteller litt om historien og hva vi lærer, men det er også ute etter at vi må møtes mer nå. Det er en tid for det nå. Det er bra å møtes, det er bra å snakke sammen, og det er jo ganske godt mitt for at jeg har lyst på å dra ut på turné med deg altså.

Men det aller viktigste er jo at folk smyger seg ned i episodebeskrivelsen nå. Hvis du synes dette høres interessant ut, det vi har snakket om i eksempel

hvor mange timer jeg sitter her nå, 30-40 timer i studiet totalt, og snakker om norsk historie, samfunn, utvikling, og konformitet, og moksene, jeg har slått opp det moksene, så det er ikke mer i boka da. Nei, det er det ikke. Men hvis folk synes det høres interessant ut, og de podkastene vi har gjort tidligere virker interessante, og holdt seg for dyp seg i det, så er denne boka her en...

en reise hvor vi går enda litt dypere i materien og enda mer ryddig, mer kronologisk, mer oversiktlig og enda mer lærerik kanskje enn podcasten har gjort. - Og vi vil gjerne at folk skal bli interessert i boka, men at den skal gi litt mening og hjelpe andre som har hjulpet oss.

I personbeskrivelsen ligger det en link til forhåndssalget, som er i gang. Og så er det sånn i bokbransjen har vi lært nå at de som virkelig drar på topplisten, de som virkelig kjysser opp på topp 10-lister, de har gjort et helsikelig godt jobb med forhåndssalg. Det er der det morsomt skjer, skjønner du. De som selger jævlig mye i forhåndssalget, de kommer opp på topp 10-lister, og så går de i bokaen og tar bilder av seg selv. Sturla, jeg har veldig lyst til å gå på Ark eller Nordlig, sånn der, se nå legger boka på topp 5, ikke sant? Det

Er ikke det alle forfatternes drøm? Jo, altså det er jo 4. oktober så lanserer, da er boka i salg. Så frem til da så må man jo bare, hvis man er interessert, og det vil jo hjelpe oss veldig også, så må man jo bare kjøpe boka på forhåndssalg. Og da er den signert, så vi må jo signere en helvete små bøker. Hvis du vil ha det signert, så kan du få det. Ja, du kan velge. Hvis du ikke vil ha den jævla signeren. Trenger ikke det, for det kommer an på hva

Men vi gjør det. Dette er noe nytt for oss, og det er spennende. Vi har lyst til å

gjøre mer av det også. Så er det vel noen maksrabatter, heter det også i bokbransjen. Vi har fått klabberskjed om å si maksrabatt. Hvis du går inn og kjøper boka på forhåndssalget, så er det maksrabatt. Ja, det er faktisk sant. Det er maksrabatt, det er ikke halvrabatt. Kjøp boka på maksrabatt. Det er fullpupprabatt på forhåndssalget med signering. Så bare stikk ned i episodebeskrivelsen, og så klikk ut linken her hvis du har lyst til å

støtte en god sak eller en god samtale, eller bare er nysgjerrig og har lyst til å lære noe om norsk historie? Eller vil ha mer av oss. Vi har jo sittet her ganske mye, men vi skal jo lage lydboka dette også, tenkte jeg. Det er det sykeste. En podcast som blir til en bok, som blir til en lydbok. Skal vi sitte og prate uten å... Skal vi lese det? Er det vi som skal lese en lydbok også? Kan vi ikke få to kjendiske utstiller til å lese en lydbok? Det hadde vært veldig mye å gjøre. Ja.

Da vil jeg ha en AI-versjon av Ari Ben. Jeg tror det er mulig. Det hadde vært fantastisk. Eller bare kjøre AI på oss, at det bare sitter AI og bare skravler. Vi bare leser inn litt. Det er kanskje det sprøeste med prosjektet her, at en podcast ...

sprøtt nok at det i seg selv blir en bok, som da igjen blir en lydbok. Det er litt sånn, det er mind-rapping, mangler bedre ord for meg. Ja, ja, ja, la oss kalle det det. Men jeg håper dette har vært interessant å høre på for dere som lytter og fortsatt er med oss da. Ja, det er det med. Ja, ja, ja, selvfølgelig. Ja, og jeg tenker at vi...

er lydhører vi hvis det er andre ting som vi skal snakke om eller vi skal fortsette mer på det her. Vi har jo tenkt en bok til hvis dette er suksess, for vi har jo denne vikingserien. Ja, ja, det er jo litt av snasen gullerott at hvis denne går all right, denne samtaleboka, det tror jeg ikke det er så veldig mange som har gjort.

en sånn samtalebok i podcast? Nei, Thor Herland gjorde det i to bøker, og den snakker folk fortsatt om, så det kan jo være et mål. Vi legger oss på det nivået. Nei, det er jo Thor Herland også. Det kan jo bli to klassikere i bokhyllene. Jeg har jo vært på mye reiser i Thor Herlands fotspor med familiemedlemmer av Thor Herland, datteren hans blant annet. Så jeg er ikke langt unna det som vi snakker om som

jeg har vært på når det gjelder DNA-prosjekter. - Det er morsomt å se om denne samtaleformatet fungerer i bokform. Hvis denne boka fungerer, blir det fort en oppfølger, og da skal vi kjøre vikinghistorie. Da begynner vi i år sju.

- 700-tallet et eller annet sted. - 700-tallet et eller annet sted, og så bare borrer vi oss gjennom, selvfølgelig i... - Mye mer detalj enn det vi har gjort i denne boka her. - Kaggeredaktørene, Lukevek, alle de snasende digresjonene våre, og så beinhard hardcore history med vikinghistorie og fullpupp. - Ja, men det hadde vært morsomt. - Den tiden er en glede. - Den tiden er en glede. Nå tar vi det her først, og vi gleder oss til høsten. Det håper vi at du som hører på oss, gjør.

Så da runder vi her, da skal vi på møter, og jeg skal på grillparty og hagefest, og det er litt av en fredag som venter her. Ja, ja, men dette her blir bra, altså. Dette er jo dekadens deluxe. Det blir bra avrunding.

God sommer, Stille. Så hører vi jo sikkert fra deg podcasten her til høsten også. Ja, takk skal du ha. Jeg skal på seiltur i morgen. Så da melder jeg ikke noe inn. Men det er fint vær. Så det blir nok bra. Nydelig. Men god tur da. Takk skal du ha. Snakkes vi.

Jeg hadde en fantastisk opplevelse forleden vår gang. Jeg ble angrepet av en hund. Oi, er det en fantastisk opplevelse? Ja, virkelig altså. Det var litt spøtt. Jeg gikk tur med en sånn liten ett år gammel golden doodle. Doodler er jo så populære nå.

18.560 s