- Vi begynner her. - Vi kan godt begynne her. Vi kan godt begynne tidligere også. Vi får se. - Du velger ut hvor vi begynner, bare det ikke blir noe av det vi pratet om veldig tidlig. Det var veldig internt om cageballen som du driver, fotballcagen. Da var det ikke baksnakking, men det var trekk og personlighetstrekker og signaturer som er i cageballen.
- Det er litt sånn som Cagen er som Las Vegas. Det som skjer på Cagen og blir sagt der, det blir i Nydalen. - Har du snakket om Cageball tidligere i denne podkasten? - Veldig lite. Jeg prøver å snakke minst mulig om meg selv. - Ja, men siden begge er involvert, og du er jo på en måte administrator og koordinator og X-Lark-
Det er ikke så mange som vet om det. Det er ikke det? Er det hemmelig? Det er noen fotballfolk som vet det, men jeg husker du snakket om det når du var i Heia fotball. Så ble du spurt om det, for de har jo fått litt nyss i at det folk synes er gøy er at vi har med noen stjernespillere innimellom. Ikke det jeg synes er spesielt med det, som er at det er så mange tullinger som er villige til å
blir uvenner maks i 45 minutter, og så venn rett på. Ja, for det er det som er greia. Hvis du har spilt fotball regelmessig hele livet, om du har spilt i tipeligen, elitserien eller tredje divisjon, så er det på et eller annet tidspunkt så blir man jo litt lei av det. Og at man gidder ikke å trene så mye med det man har holdt på med siden man var barn. Men så det er jo en gjeng da på din gruppe som jeg er involvert i.
og tonangivende, hvor det er en gjeng med folk som er like giret nå i rundt 40, fra 36 til 44, sånn cirka, der det ligger, en range av alder på den gruppa, at alle er like ivrige og like idrotter som man var da man var 22 år.
og det folk går hjem midt i treningen, fordi jeg forbann meg på en avgjørelse som ble gjort, meg selv inkludert, gikk hjem på hens. Jeg er overrasket over hvor mye temperament det er i deg. Jeg husker ikke, første gang du viste temperament i vår cage-gruppe, da var ikke jeg til stede. Nei. Da...
kom du på kanten med en fyr, en sørlending, og så kom du ikke på Cajun på ett og et halvt år eller noe? - Nei, jeg tror det var ett år. - Et og to år? - Ja, ett og et halvt år. - Jeg skjønte liksom, for du sa liksom aldri noe, jeg skjønte kanskje at det var en krang jeg bare orket ikke å se et rynt av en film her. - Ja, det var en fyr som, det var sånn, du vet, du har spilt, ja.
kanskje mellom 2. til 4. divisjon, og så har du fått en vanlig jobb, så du kan satsa på fotballen noen tid, samme som meg på en måte. Men så går du inn, og så tror du du er
verdensmester. De fleste vet cirka hvor i landet de ligger kvalitetsmessig, ferdighetsmessig. Men det er noen som ikke skjønner at de er dårligere enn det de er, eller i hvert fall ikke noe særlig mye bedre enn det de er. Det at andre tenker at jeg er så mye bedre enn deg,
og står og hever med armene, eller veiver med armene, og at det liksom er noen andres feil, så skjønner jeg ikke hvorfor de som tror de er bedre enn de andre, trykker til litt og tar et ansvar, og viser at jeg er best. Men han bare står, «Åh, hva skjedde der? Hva skjedde der?» «Ja, men du er dritt dårlig, du også! Du gjør ingenting her i dag!»
Og jeg har mine ting. Jeg har spilt fotball hele livet, og er helt overleit ferdighetsmessig. Gruppa vår er jo medium-spiller, for der er det jo gamle elite-spillere også. Men jeg vet akkurat hvor jeg ligger, og hva er jeg bra på i den gruppa. Det er noen som ikke har en selvinsikt til å vite hvor de er på ...
på skalaen da. Det er jo et cage-spektre, det er jo en egen greie som har begynt å komme utviklet nå. Cage-spektre? Ja, cage-spektre da. For selvinsikten, hvem er du i cage-spektret? Altså hvor ligger du? Hvor god er du? Det som er litt fett med cage-en, det er jo at, for å si det som ikke henger med her da, det er jo fire mot fire indørs-cage, ikke forvekslet med sånn halvgay-basket-fotball, sånn struet heter det da.
- Streetfotball. - Streetfotball, ja. - Sånn som off-pitch gjør i Oslo. - Og så er det heller ikke sånn cageball, at det er slåssøy-greier. - Nei, nei. - Det er langt unna veldig lite. Det er finspill, faktisk. Cageball er at jeg bruker vegger. - Ja, og kunstgress.
Nett i veggene og i taket. Ballen er jo spill hele jævla tiden. Vi har hatt masse futsal-eliteseriespiller inne. Vi har tippeliga folk. Og alle sier at det er så sykt imponerende på tempo. Det tror jeg er en blanding av både formatet og den der tulling-gjengen som jeg har samlet. Du får veldig mye igjen på innsats. Så hvis du har mye dårligere teknikk, og jo hardere du jobber, så kan du gå med heva i hodet ut derfra. For at du har...
Du kan jobbe der mestingsopplevelsen, terskelen for mestingsopplevelse, er lav. Så du kan gå inn, gjøre en innsatt jobb, og du er borte i ballen mye, så du får mange sjanser. Du kan bomme mye, men du går ikke der uten å score et mål. Det er det du spiller i 45 minutter til en time, så du kan ikke gå uten å score, eller ha en bært for den her sist.
Da må du slutte. Jeg tror ikke jeg var så langt unna skjel, for jeg ligger jo bare bak der og koker som en syperøtte. Noen ligger og legger seg naturlig bak der, men de fleste er jo på en måte litt mer oppvangstig med fiber i kroppen. Men det er jo som du sier, komme ut på en elvebane etter å ha spilt masse cage, for det er jo jævlig gøy adrenalin, du blir sur og glad med 30 sekunders mellomrom. Å få kjeft, liksom. Men på elvebane så bare sånn,
Av og til kan du bare løpe rundt der, bare i linja di. Jeg hadde jo et mål om å spille fotball til... Jeg ble flyttet til 40, helt til jeg var 40. Elver? Elver, ja. Så jeg spilte jo elver til det. Men siste året så...
- Da blir banen større og større. Den blir så svær. Den begynner som en smågutt, så er den jo dritstor. Så blir den mindre og mindre, for du er jo mye mer på, og mer påskudd, og går bedre trent, og du har en helt annen give og drive på fotballbanen. Etter hvert kommer du til et visst punkt, og da blir banen større og større igjen.
Ikke en bender jeg mener en bøtten, men det er på en måte du kommer tilbake til da du var som barn, at den banen er jævlig mye større enn... - Og du begynner å lobbe og sånt igjen når du blir mye gammel, for kipperen er jo ikke krikken. - Mye, jeg har alltid vært spiss, og det der banen
Bakrommet som jeg var mye i, Bue og V-løp som vi kjørte mye. - Bue og V-løp? - Du møter spillere og så ut igjen som en V. Ellers er det lengre Bue, du møter forsvarsspillere, og så drar du på langløp etterpå.
Og det der er jo dritungt. Så hvis du har en sånn 13-14 bu og velhøp i løpet av en kamp, og så får du ballen tre av de, og så får du kanskje gjort noe ut av det et par ganger. Så det er kjedelig da. Ja, det er jo det. Da har du litt i minutter da, hvor du det mest så...
For du orker ikke, og jeg fikk ikke ballen nå, hvorfor skal jeg ta det løpet igjen til? Eller hvorfor skal jeg inn i feltet? Hvorfor skal jeg på første stolpe? Hvorfor skal jeg legge meg riktig i feltet? Kommer vi av 16 meter, så skal jeg si i boka, jo du skal på første stolpe. Førstemann i feltet skal på første stolpe, og så skal de andre komme i feltet bak. Og da må du brette opp armene, så må du løpe frem til første stolpe, for det koster mye. Så da kommer jeg i første stolpe, så kommer jeg innlegget bak på de andre. Så gjør du det en 7-8 ganger da. Da blir du stående bak.
Men du hadde helvetes temperament på Elbe, og når du spilte for Bygdemonolitten, var det andre laget til Bygdemonolitten i 6. divisjonen? Ja, Bygde B, som vi begynte med i 5. divisjon, og så spilte vi der en stund, og så startet vi et nytt lag i
- Det var akkurat som om du hadde et enda et nivå av kjeftsmeldingen. På en måte nesten som Vidar Iseth, vi hadde hevet døgnbrynet. Du og VG Rakel, hva heter han? - Jamel Rake. - Jamel Rake. Dere to, der var det mye volym. - Han fikk vel rødt kort en gang, fordi han hadde på seg bøf.
Han kjeftet på han. Og så fikk han rødt kort mot Oslo Døves. Oslo Døves, det var et fotballag. Det var døve eller stumme. Så det var noen som mente at
at det var tjukk i hodet, var det en som sa. Han var helt tjukk i hodet. Da var det en som sa han gjorde det fordi han hadde krøller. Han er afrikaner. Da ble det mye krangling for det var rasisme. For det var noen som sa at... Det ble mye krangling etter det. Jamel Rake skulle si fra at han mente at han var tjukk i hodet.
At man var uenig med noe. Det var veldig vanskelig å spille. Og de var døve. Du er på en måte på hvordan skal jeg ta det? Hvordan skal jeg ta en gruppe med et handicap? Det endte med at Jamel Raake fikk rødt kort.
mot Oslo Døves, og det er jo kjipt å ha på CV'en da. Du spiller jo Harare United liksom, som kommer med sånne pinner og har ett bein og to under i armer, og så får du rødt kort mot de på en måte. Det er jo litt kjipt, selv om de var jævlig å spille mot, så Oslo Døves det er det. Det er det giftigste laget jeg har spilt mot noen gang. Hva mener du, giftig sånn at de har seien i taklingen? Ja, de var støgge liksom. De var fyrslige.
Jeg spilte mot Getty i en bedriftsfotballkamp 7. gang. Det var ikke de som var i ledelsen, det var håndtakere eller montørene. Det var noen tattiser oppe der siden, og de klepte ned. Det styggeste jeg har spilt med er Brandvesten og Politiet Trondheim. Det var noe av det jævligste.
Det var helt krig altså. Ja, men bedriften som jeg sluttet med, men jeg har begynt med sjur nå da. Sjurfoppa, så jeg spiller en del sjurfoppa på Gryner, sammen med andre gjengen som jeg begynte å bygge med, som også startet et nytt lag på Gryner, så da spiller jeg Gryner sjurfoppa da.
- Når en kompisgjeng blir samspilt, er det alltid en som sier "Vi skal ikke starte sju lag på cage nå". Se på gjengen der da. Jeg vet hvor mye tid jeg bruker på å samlete to cage-øyktrykker. - Ikke gjør det. - Han som er Tor Axel Bolle, som er sjefen for Gryner, han sa når han så på episoden av bordtenniskammeratene, som vi har startet med på VGTV, så sa han "Det er deilig å se. Jeg kjenner meg veldig igjen i den når jeg har ladeløs."
Irritasjonen og det temperamentet man får da, av folk som kommer for sent og ikke ringer og sier ifra, og smelter at de ikke kom i fem minutter før, og bare, nei, jeg kan ikke i dag, ja. Ja, men faen, vi er ni stykker. Så det var jo godt at jeg traff noen da. Men jeg skulle fortelle, si noe om det der. Jeg er jo bedriftsopphold. For noen delår siden så jobbet jeg på Norwegian.
IT-avdelingen der. Da var jeg på bedriftslaget i Norwich ved siden av bygdet. Da spilte vi mot ILA-kredsfinsjen.
mot effektivitetsvaktene? Nei, nei. Det er innsatt, ja. Det er innsatt.
- Jeg har krøllerne for lenge, så får jeg ganske krøll i to år. Nå har det blitt mer fall. - Det ser bra ut nå altså. - Ja, nå er det bedre, for nå er det nyklippt. Men jeg pleier å ha litt mer krøller, og før var det mye mer, men nå har det blitt litt tynnere. Hårkvaliteten har gått litt ned. Så da blir det ikke så mye krøller, det blir mer fall bare. - Ser bedre ut nå da. - Så da stod de på sidelinjen og ropte: "Curly suit!"
ropte på siden for å tirre meg opp. Og det var Pigg Hakka og Ariel Tørst og Ketchup. Og han ene prøvde å skalle ned keeperen, og det stod vakter på hvert hjørneflagg, midtbane og hjørneflagg. Så det var seks vakter da, som så på denne matchen. Og vet du hvem som spilte ring? Nei. Viggo Kristiansen. Jeg skulle ikke si at det må være en av de drøste, heter det jo.
- Han? - Spilte vind? Det der må jo være direkte ubehagelig da. - Jeg synes det var spesielt. - Ja? - Så du ba om å spille på den siden? - Når du begynner å spille fotball, så glemmer man litt hvor man er, og man blir jo da, som vi snakket om, litt kort lunt på fotballbanen,
er midt oppe i kampen CT, orkanens øye. Men når du er det med de innsatte, og de som spiller fotball der, som pløyde jo ned den bedriftslaget Norwegian selvfølgelig, vi var jo lemlest da, da vi var ferdige. Så det å fyre seg opp, det bare var kuttet ned med seg. Da jeg fikk ballen, så var det sånn, hvem har jeg rundt meg, hvor kan jeg løpe? Og så var det med en, det kom noen, få spilt den, eller bare få fyret av et skudd også. Men er det hele reklamet håndhilsing og
Si takk for matchen til alle. Ja, vinket til de der oppe i fengselet, oppe i vinduene.
- "Hallo, hallo!" Det var helt rått. Det var en opplevelse. De var tøffe, men det er ikke noe mindre harde enn å bedriftslaget politiet og Brandes. - Det er jo et eller annet med det der... - "Pruk til skurke", vet du? "Langt fra hverandre!" - Nei, det er ikke det. Det er det samme som Ola sier.
Men det er jo et eller annet å få det der aggressjonen ut. Det er noen cage-koner som har sagt at hvis ikke han drar på cage-løpet av uka, så blir det et helvete hjemme. Jeg merker det selv at jeg har fått ganske kort luntene hjemme og ikke har fått stima litt ut på cagen. Jeg tror det er derfor vi samles der og har vært her i mange år. Vi er i en ...
segment, personlighetsegment. Vi trenger en trening av favorister. Jeg vet ikke at det er noe sånt.
Det er noe mer enn jobbet, da. - Det er noe mer energi og trøkt der enn kanskje hos andre. Vi bruker mer energi når vi er våkne, tror jeg, enn de fleste andre møter. Jeg kan ikke skrive under alle som er i Cajun, men mange av dem kan jeg kjenne meg litt igjen i. Noen deler av disse folka. - Det eneste som jeg ser imploderer der,
Det har vel vært Magnus Carlsen, tror jeg. Han virkelig på både hånd, tror jeg er den som imploderer aller mest. Han er kanskje den som blir mest forbannet på seg selv. Av alle. Det er interessant å se at han av alle er den som klikker mest når han fucker opp. Det virker som han er en beherska fy når du ser ham i slaktbete, for han kan sikkert være irritert på seg selv der også og gjøre feil trekk. Men det som er litt behagelig å se, det er at han...
at han blåser ut og er verbal også. - Vi har sett noen ganger på sjakkmatcher hvor han gjør den der litt sånn. - Ja, det er det meste vi kan gjøre. - Men så må han rose seg der. - Det er maks liksom. Før han skulle spille VM eller noe sånt, så var jeg litt forsiktig på at jeg ikke hadde gått så hardt. Men da sa han det som han sa til meg. Jeg merker at du ikke tar inn når du har ballen. Så jeg tenkte herregud, du skal jo spille sjakk. Ja, men hva faen.
Jeg spiller sjakk i rullet, tror jeg. Han sa ikke det, men det var det han mente. Jeg mister ikke jobben av å få meg en trøkk i siden av en lårhøner. Jeg prøvde meg litt til, men det ble påtatt etterpå at nå skal jeg trøkke til. Men jeg liker han på fotballbanen også. Jeg liker han best på fotballbanen, ja.
- Jeg liker at han virker som om han får blåst ut litt og fått klampen i båten og litt 9000 omdrevinger der. - Det er sånn når det kommer veldig kjente folk inn på catchen, eller jeg tenker folk som er gode på noe annet, da skal de spille fotball, da har jeg alltid veldig lave forventninger.
De visste at du hadde spilt en del fotball, så de forventet et visst nivå. Men du har spilt med oss i seks år nå, tror jeg. Fem-seks år. Det er ganske lenge. Ja, det har vært for fem år, tenker jeg. Ja, fem år er det. Ja, sånn. Du har ikke det. Men første gang han var med da,
Da tenkte jeg sånn, ok, dette her er jo hyggelig at han blir med på nøkken. Men det var en av overraskende nivåer da. Kanskje fordi det var lave forventninger, men han har jo et skuddbein og kanskje han er sjakkspiller på cage'en, så han er vant på å trokle seg gjennom kompis forsvarer og se ned på ballen da. Og
- Det var jo fordi at de visste at de kunne spille fotball. Det er veldig flaut å ha med folk i den gruppa der som skal dra med inn i orkanen, Carolina eller hva de kaller denne stormen som er inne på occasion om dagen. Og det er sånn at de synes det er vondt, eller de synes det er kjipt å få en melding eller to fra lagkammerater eller andre, så de må jo ha med.
Folk som er litt koko selv. Jeg har jo kastet et par der. Det har jo gått på noen vennskap løs. Fordi det er litt det med bortenniskrene. Du blir irritert når de ikke kommer opp til tida. Du har et lite lag. Du kan ikke sparke spillet der. I alle idrettslag har du meldt seg på til trening og lag. Dette her er jo et ene hersker diktatur. Hvor jeg bare har hatt sånne der...
diktaturrollen, at du er med, du er ikke med. Det er det eneste måttet å ha funket på, på å få ut de dårlige. Og sytekopper, og de som ikke kommer, de som melder seg time før. Det er vanskelighetsgraden, veldig høy vanskelighetsgrad ved å være lagleder. Hvert spesielt fotballgrupper, hvor det melder seg på folk som faktisk synes de er gode nok. Ja.
eller har det, og så mener de andre på laget at det der er ikke bra nok. Og så er det jo null forståelse for hvorfor du ikke er blitt tilkalt mer. Hvorfor får ikke jeg meldinger, sms? Eller hvorfor har de skjult meg på Facebook-gruppa? Så det skjønner jeg, men jeg har heller ikke vært i den situasjonen at jeg personlig må ta avgjørelsen og si
Du må ut, men jeg har vært med å dytte folk utenfor skrenten. Backa ledelsen at det valget der er nok riktig, men det må du ta dessverre. Jeg tror jeg har vært så konfliktsky hver gang at jeg aldri har sett noen i øynene og sett at du ikke er med mer. Men jeg har hatt noen skikkelig lange telefonsamtaler i
i midt på dagen, hva er det vi driver med her? Det er kompis hobby cage, og så står vi to timer i arbeidstida og diskuterer etikk og hvordan vi skal oppføre oss på fotballen. Det er helt forferdelig. Jeg har vært i veldig mange sånne grupper, og det er helt forferdelig å høre på, komme hjem til kona Anette og fortelle om dette, og det er bare som om du spiller i femter som spiller bedrift eller cageball sammen med venner, og det er...
komme hjem og så drive om å ha som det en helg eller en kveld fordi du har tapt
4-3. For hun er den første du møter etter en dårlig oppløkt. Ja, det er jo det. Og vi får jo høre hvis jeg ikke har landet før du kommer hjem, så er det jo veiding med armene og jeg vet hva som skjedde. Og masse navn som jeg ikke vet hva er engang. Du vet han er... Magne! Hva er Magne? Stakkere av Magne! Bjørn! Å, fy faen! Han kranglet og
Hens og Wolf bare gikk ut og gadde ikke å stoppe spillet, for da er det vant til denne omgangssettet. Og så går og legger deg i badekar og spiller inn en mandagsmotivasjon. På mandag så begynner vi på nytt, nullstilig. Vi har spilt på bedriftslaget til Johan Golden i mange år tidligere også, parallelt med Bygdøda.
Det var ikke bare bare det. Da var det The Golden som holdt til dette. Sigurd Vondgraven spilte jo, og han slutta jo å skrive en oppsigelses-mail om hvorfor han ikke skulle spille mer, og han fungerte ikke på den ledelsen, og hvorfor han ikke skulle være med på bedriftsdagen lenger.
Så han forsvant etter en lang mail til redelsen, tror jeg. Jeg husker ikke hvem som fikk den. Jeg tror det var noen som hadde bollet og innoverte mye.
- Og det er magien med det greiene der. Det er flere sånne grupper. Vi skal kanskje ikke trekke inn, det er jo en vi har kranglet med mye. Har du avtatt det eller? - Hva da? - Han andre i gruppa. - Ja, nei, det har jeg ikke snakket så mye om. Men som sagt, det er masse krangling i Cage. Rolf-Josef Larsen har jo også en annen Cage-gruppe. Han har også en kranglebøtte i Cage. - Det er han skuespilleren ...
av han mannen som knullet Ingeby. Det er oppfølgeren, eller? Ja, det er nummer to. Ghost Lusters-versjonen. Han er også en administrator, en som styrer sin egen lille gruppe, lille kohort, som vi kaller det nå. Ja.
Så han styrer da sin gruppe, og han der har jeg vært med en del, og han også er et clean gærende der inne. Så det er ikke alle som er kompatible heller til å være med i alle gjengene heller. Der har jeg hatt en liten pause faktisk.
Vi måtte ha pauser i cageball-forholdet. Ja, det måtte vi også. Det går litt som på rundt, tror jeg. Han hadde ikke jeg møtt for inntil et par måneder siden, tror jeg. Men vi har tekst. Du aner ikke hvor lange tekstmeldingsutvekslingen er. Han vet jo ikke hvem jeg er. At jeg bare er en cage-administrator på mandag og grunnsdager. Diskuterer vi hvem av våre cagers som er best, da?
Er det mulig vi kjenner ikke hverandre en gang? Nei, for jeg har kranglet om det, og han fyrer opp det, og jeg blir fyrt opp, og jeg fortsetter å krangle om det, og jeg sier jo at det er forskjell på det. Dette er ordentlig fotballtrening, dette vi er på. For det er jo gamle fotballspill, det er ordentlig fotballtrening. Mens dere er happing, mange fine ballspillere der også, men det er ikke det trøkket, men han tenker at når han ser det, så er det bare klabb og babb.
at du bare går rykken opp og det er Hawaii og det er bare langballer i nett og sånn. Men jeg mener, nå samler Berge meg på treninga og sier at dette er veldig høyt nivå.
Selvfølgelig, det er jo skryt til oss. For vår del tar vi med oss alt av skryt selvfølgelig. I en alder som vi er og spiller cageball, så tar vi med oss alt, absorberer jo alt av klapp på skulderen. Da kan ikke noen andre komme og si at det der er klabb og babb og dustespill og helt sånn sirkus med Rano og Arnardo, at man bare merler ballen opp i netttaket. Når det kommer en Premier League-spiller og sier at dette her er ganske bra. Ja.
Det var jævlig moro. Han sier ikke det bare for å si at det var bra. Nei, han mente det ordentlig. At tempoet var bra og tekniske ferdighetene var bra. Vi har jo noen spiller på Cajun som er
- Veldig ... - Fysiske? - Ja, ikke minst. Men også passer veldig godt inn i det cage-formatet. - Jørgen Jolland er en født cage-spiller. Han tiger i det formatet. - Han er født og bare spiller fotball med den stilen han har. Han starter med den stilen, og kommer til å avslutte med den stilen. Andre blir litt bedre på det, lar meg litt der når jeg blir gammel. Jørgen Jolland, det er ...
- Tut og kjør, og murstein på pedalen fra start til slutt. Han var null, og sikkert da ble jeg 89 år gammel. Han ligger i kista og er seks fot under med underkjørselskirken. - Fy faen, jeg husker første gang jeg fikk jallanblikket. Jeg fikk en smell, og du vet med min skadehistorikk, så nå er jeg bare ekstremt
Safe, pingle, kall det hva du vil da. Hvis jeg merker noen annen ting, så bare hopper jeg av da. Og det der smellen jeg fikk da, den var liksom ikke nok til å hoppe av banen på en måte. Og så er jeg bare sånn, nei, jeg tror jeg må kule litt. Jeg står ute i resten av cageen. Han sa ingenting, han bare sendte meg i alle anblikket. Han gikk ut på banen der, for da var vi liksom i ferd med å tape cageen da. Da kjente jeg, fy faen dette her. Det er sånn han liksom senker motstand her. Han sitter og sier ingenting, bare kikker på oss bare. Ja.
Han er så tydelig at det er deg, for han får deg. Det er deg, det er din skyld. Fy faen, hva udule det er. Ja, ja, ja. Fy faen. Men det var deilig han kom hjem fra Miami en gang, og skårte to skjermål, og fikk to tunneler, så han vet hvordan det er å gleppe han. Det er deilig å se de beste feilene. Ja, det er.
Det er noe merkelig deilig med det. Det er godt å se sånn. Det er veldig rart med fotball generelt også. Du tenker at, nei fy faen, vi tappte 7-1 i elitserien, eller i tredjedivisjonen, og så gjør du det samme i Premier League noen ganger. Og da vet du at det er litt deilig at det er ikke...
Man lener seg på det da, i alle fall forsvarer seg litt med at et nivå er ikke så jævlig ræv. Det var jævlig rått at du dro med han der Sande Berge, det var jo snakk om å få med han Ødegård, var det ikke det? Vi prøver jo liksom å få med, for det er liksom overleit å få med. Vi må få litt matching. Ja, vi må få litt matching, ikke minst. Ja, og
Hva synes de, eller hvor gode er de da? Det er mange gode spillere som har vært med på å spille på cageball, eller kortformat, i VG-kjelleren blant annet, som har spilt i Lidsted, som ikke har fungert så veldig bra på sånne. Det er overraskende å se hvor mange toppspillere som egentlig bare kommer ned på vårt nivå. Kvente Kovacs spilte i VG-kjelleren sammen med Samuel Rako, den gjengen der. Da var han toppscorer i Lidsted i det året. Ok.
Det er det største revet av spilleren han har sett. Det er det sykeste han har sett. Han dunket inn målet i litscenen. Det var jo helt rå. Skårte på alle mulige vinkler i det tår. Så kom han i veggkjelleren, og han var så dårlig. Jeg husker sånn der ...
- John Gunnar Solle var med oss også en gang, og han dribblet altså fullstendig vekt, ble pakka inn i en sånn god fire mot fire case-stil. Men han syntes det var for hardt, så han ville ikke være med flere ganger. - Det var hardt altså fysisk? - Ja, han syntes det var hardt fysisk. - Trøkken eller at det var mulig å løpe inn? - Ja, fordi han er jo en kjelen med ballen type, og da blir du myrda der inne med mindre, du er ekstrem teknisk. Men det som var kult med Alexander Bergesund, det var sånn at han kom med på banen der,
Da hørte jeg bare sånn... Og så sa han bare, å fy faen gutta, innbyttepuls da. Og tenkte jeg sånn, yes, det er ganske bra tempo her. Det var jævlig gøy. Det er jo nesten en læringsprosess det å finne ut hvordan...
Hvordan man skal løpe, eller treningsformen der er spesiell. Det er jo små intervaller, og det tar noen uker før du blir vant til det også. Så du kan løpe og ha god kondis og langdistanse, men så kommer den deg av de intervallene. Og til og med ikke løpe ut i skærmen mellom lyktestolper er ikke nok engang, for det er en helt annen start-stopp
som er guffen. Så den er jo uvant for alle, det er en måte å spille deg inn. For den første økta han var med på, da gjorde han jo sånn, da sa jeg til han andre bare sånn, hvis du skulle pekt ut hvem som var Premier League-spilleren av de ti spillere, så hadde du ikke greid det, du hadde ikke sett det. For det var bare så uvant for han da, og masse feilpassninger. Så var han jo med to dager etterpå, men det som er forskjell på han og de andre, det er at de andre må lære, ok, det var litt vegg der, her må du spille på en viss måte om.
Og da var den jo påskudd fra 08.00, for det var tidlig løkt. Ja, stemmer det. Så da var den bare sånn, jeg vil ha det samme laget. Og var bare sånn, nå må vi skru på. Da var det ikke noe... Første gang tenkte jeg at den skulle happe, andre gang, nå er det ikke noe gøy lenger, nå skal den kjøres. Det var fett altså. Det er deilig det. Jeg liker det. Jeg liker folk som tar ting på...
- Alvor, ja. - Absolutt. - Det er jo ... Man kan tulle og ha det gøy, men jeg synes det er gøy ... Jeg vet ikke. Man blir jo sånn på idrettsarenaen. Det er en ting at man er født sånn og har det latent, eller er den personen, men andre ... Jeg tror nok jeg har fôret det.
fôret det dyret deg litt også. Sånn konkurranse. At jeg liksom, at jeg har, at jeg har, jeg har ikke stoppet det i hvert fall. Men det gjør kanskje andre aspekter i livet litt enklere når du kan bare være helt apekatt der. Så blir du roligere i familieliv og businessliv og komikklivet, hva vet jeg. Jeg tror man finner i hvert fall grensene, eller toppunktene sine. Og at det
at man faktisk er i stand til å bli såpass idiot da, at man går hjem fra treningen fordi man er uenig i en avgjørelse på banen, en frispark-situasjon. Og så er det fire venner da, som spiller, eller åtte da, fire mot fire. Du vet den der resepsjonen i Nydalen, på cashen her, av Markus Kjøls, han sier jo alltid sånn når vi kommer ut av cashen bare,
- Jeg skjønte at det gikk litt dårlig. Martin Ram stormet ut herfra. - Det er jo flaut. Det er jo kjempeflaut. Når det kommer en situasjon hvor det er en uoverensstemmelse på jobben, så har man faktisk kommet til å si at det kan hende jeg tar feil. Man lærer litt på lagspill.
hva du kan tenke når du er i kampens sete, og at det faktisk ikke er nødvendigvis med de øynene når man skal se en annen situasjon på jobben, at man klarer å gå fortere ut og få et større overblikk over det. For den skammen av å ligge i badekarret etter å ha kramlet,
med kamerater i cageen, med fullsatt cageball med andre grupper rundt som hører denne juggleren hylde og skrike i bur 2 der. Og tenke da, ikke minst bare sånn, jeg dro og øde deg, og øde deg i treninga for de andre, for det blir jo 3 mot 4. Jeg er jo helt ferdig. Du er jo verdens største rasshøl i hvert fall en times tid etterpå. Og det er grufull feeling altså.
Du vet det er to stykker, han er Tom Kristoffersen, spilt på Lillestrøm, Tippeligaen og Jørgen Jalland. De sa jo det på et julebord, at de hadde vært, de hadde ikke snakket med hverandre på flere uker, etter en sånn der klinsj de hadde på Kersen her. Voksne menn, godt over 40, med trygge jobber og god økonomi. Ingen visst, ikke et blikk, ikke telefon, ikke melding. De var ikke på talefot da. Men spilte Kersen på Kersen. Det er ganske vilt. Det er helt vilt. Det er det fåfjellende, det verste
Men også beste. Dette er ganske vilt da. Dette her er jo... Nå har vi holdt på 45 minutter med å snakke om cage. Det er ikke mange podcaster som går den veien der i... Det er folk prater om fantasyfotball, og det hører folk på. Ja.
Hvorfor ikke høre på... Men her også, men Cage er jo livet selv. Så det er jo, du kan jo dra med deg, folk lyttere kan jo dra med seg betraktning fra Cage og det vi har fortalt om hva som skjer der inne til det virkelige livet, og det å bli et større menneske og en hjerteligere person. Vakker sagt, vakker sagt. En ting jeg har tenkt over, det kan godt være at en mann i din posisjon
også få til å se ut som at man er en veldig travel, at man har veldig full kalender, for ikke å si veldig mye neit i ting da. Og jeg mistenker jo at du har en travel kalender, men jeg vet ikke om det er det som er sånn travel i form av at den er sånn teppebomba med ting, men mer at du har liksom
frigjort veldig mye tid til å gjøre de tingene du har lyst til å gjøre da. Men det som er spesielt er jo at du er jo alltid med på fotball. Du prioriterer jo det. Du har til og med ungen dine med i Nydalen så du skal få spille fotball. Trening er jo høyt prioritet. Det er en tromfkort på både meg og dette også. Så hvis det er sånn at jeg skal trene, så er det ikke så mye som kan tromfe. Jeg skal trene og
Så da får du lage middag og gjøre tingene der. Når hun sier det, da går du og drar på trening. Du forsøyde jo nesa mi en gang også. Stemmer. Da kom jeg hjem med forsøvet nesebein, eller en lille ledde utenfor her, på tampen av beina. Hvordan var det der nå da?
- Det er jo... Det er jo skjevt da, ser du. - Oi, oi, satan! Fikk vi det med kamera her nå? Ja, det var det. Men er det deg altså? - Ja, det er deg den siste biten. Ikke det beinet oppå deg, men den der bøyen der er deg. - Moralbu? - Ja, albuen din, ja. Og da kom jeg hjem, jeg tror jeg hadde brekt nesa igjen, og så bare: "Jeg er så ømt, så må jeg vente." Så sa jeg alt annet: "Nei, men det der får ikke gjort noe med før i morgen, for det er hevelsen på ned, og sånn."
Men så viste det seg at hun... Jeg måtte få huske det på trening. Så jeg bare "Nei, det kan du sjekke i morgen." Det var faen ditt vondt. Jeg tror jeg har brekt nesa. Det knasa. Jeg merket at det knasa. Jeg prøvde faktisk å lene meg på den. Bare for å kjenne på den. På den der badekarret. Men det knasa i tre uker, og da var jeg brusk og sånn.
Så jeg tøyde noe jævlig på han. Så jeg har faen meg ikke pustet bedre enn noe. Jeg husker du sa det. Men du er ikke nesepuster i utgangspunktet? Eller ble det den dagen her? Jeg har brukt sånne nesebøyler i mange år å åpne opp sånn.
Vi hadde jo bjørn her, og vi drakk oss fine vi. Vi skulle egentlig snakke om snorki og den bøyla. Det var liksom inngangen vår. Så vi snakket i to timer og femte minutter, så faen, vi har jo ikke snakket om snorki. Så vi skulle ta en ny episode med det, men kan du forklare hva det er snorki? Jeg begynte med E-Seer, det var en veterinær borte i Stabek, Bekestua og Stabek, som hadde laget en sånn bøyle, E-Seer. Som du putter opp i nesa og utvider sånn?
- Neseveggene da. - Ja, så Fowler hadde den på utsida mens dette går på innsida. - Det er det samme, du drar den neseveggen ut. - Ok. - Denne gjør du på innsida, du kan feste den på innsida. E-Zier har noe som heter Snorky, men den E-Zier er jo førstemodellen, så jeg tror han har vært i kontakt med sønnene før han døde. Første gang jeg hentet E-Zier var i 2005 eller noe. - Og da?
Hentet jeg det i en garasje der, for da hadde han lagt den ut med garasjen som var nøkkel og greie, så hentet jeg den i lille bøylen som kostet 100 spennende for to stykker. Så viste jeg den til Bjørn, og den funket jeg på han også.
- Jeg har brukt den i 15 år. - Har du det? - Ja, ja. - På nettene? - På nettene, ja. - Det er dødsbra.
- Men teiper du deg en kjeft nå, eller? - Nei, jeg gjør ikke det. - Men hvordan vet du at du puster ned seg? - Folk som har tett nese, som har brekt den et par ganger, så blir det tørrere i munnen, du blir ikke så tørr i munnen lenger. Du får puste bedre. Og hvis du har allergi, for eksempel, jeg har husdøvmiddallergi, så får du, jeg tror det er slimhinn, de hever seg.
Da de hever seg med allergi eller pust, eller hva det er som skjer, da er de bare med på å dytte de ut igjen. De hever seg fortsatt, men de legger seg ikke inn til neseveggen, beinet i midten.
Det samsvarer jo helt med en bok som jeg har lest nå, som jeg har diskutert med Bjørn, James Nestor med Breathe. Han var geologen og snakket om det. Han har eksperimentert på hva som skjer hvis du blokker nesa helt og bare puster med munnen. Da gikk helsene til helvete på ti dager. Han snorket 4000 prosent mer. Han gjorde det. Ja, han gjorde det i tida. Han plomba nesa med to tamponger. Det går jo ikke noe. Hele døgnet. Det er jo livsfarlig. Ja, det er jo farlig. Han mistet jo nesten livslysten i løpet av de ti dagene. Det er jo hele...
- Den der oksygenen til hjernen, han bør jo måtte... - Det var eksperiment for å finne ut hva skjer hvis du ikke puster gjennom nesa, og bare gjennom munnen. Da fant vi ut at det som skjer med nespustinger er at du får filtrert luften inn ordentlig, og så går det opp i en skjelling, og så er kvaliteten på luften som kommer ned til lungene mye bedre.
Og så hvis du puster mye med munnen på natta, så blir du så tørstere, for du ånder ut mye veske eller damp, og da må du opp og drikke, og så må du opp og tisse mer på natt. Så det er sinnssykt mye fordeler med det her. Jeg er jævlig opptatt av søvn. Først og fremst jakter jeg søvn.
Jeg var jakta på å sove. - Hvordan? Fem ganger om dagen? - Jeg telte med timer hvordan jeg sover nå, nå må jeg sove for å ... Jeg hadde mange baller i lufta, tenkte all den søvnen og energien jeg kunne få, og sovna dritfort. Jeg var heldig som har et ...
- Du er en soldat-sovehjerte. - Hvor mye søvn trenger du da? - Jeg langsover, heter det vel, og jeg lopper for å være helt på merke, 8-9 timer.
Kortsover er det 6-7, og langsover er det 8-10. Men jeg har det best på 9. Da er jeg helt konge. Det blir nesten for mye. Jeg sa til noen jeg jobbet sammen: "Jeg må nesten dra ut." Det er lenge siden jeg ikke drikker på tre uker på byen, eller finner middag.
Det er ikke bra for meg eller folk rundt meg. Jeg blir for utvilt. Jeg får for mye energi, så jeg må dra meg ned på noe. Trening er blant annet litt det også. Men det krever hjermesøvn.
Før kan man trene og holde på i fem, seks, syv dager i uka. Men med 40 år må restitusjonstiden øke. Du trenger mye mer for å komme deg til hekten igjen. Det merker jeg at hvis jeg trener mange dager på rad, tre dager på rad, så kan jeg våkne opp og føle meg fyllersjuk, som når husdøvmiddallergin trenger kraft.
i tillegg til mye trening og ikke restitusjon, da er det kjørt. Jeg trenger søvn og jeg trenger restitusjon. Jeg jobber ikke med det, men jeg vet, jeg finner ut hva oppskriften min er. Det tar tid. Man skjønner ikke det. Det er korona som har hjulpet meg veldig mye med det nå. Før kunne jeg slappe av veldig mye med. Før var det sånn,
Det var alltid noe jeg skulle gjøre. Det var alltid noe deadline, alltid noe ekologisk, og det var noen klesmerker, det var noen dram, og det var noen jøglinger, noen harmoniø, og det var noe jeg skulle være med på selv, også var det en podcast, altså det var jævlig mye baller i lufta. Jeg tror jeg havna på en mild kronisk stress. Var det da du hadde nakkeprolaps og sånn? Det var i fjor, ja.
Det var et år før det. Men det tror jeg vet hva det var. Jeg har alltid hatt etter snowball, og jeg har støttet mye snowball tidligere.
Og jeg har skader i ryggen, men det tok mye armhevring en periode. Det fikk meg å bli veldig obsesst på det. - For mye? - For mye. - Jeg tar armhengere hver dag nå. - Jeg tror det var for statisk. - Uff da. - Du må nok variere litt mer. - Ja. Henge opps, og ikke minst bare ligge på ryggen og løfte noe opp i stedet for å ta armhengere også.
Og så ikke minst trene rygg da. Ja, for den perioden der, for da husker jeg at du var overalt. Ikke så nødvendigvis eksponert overalt, men jeg bare husker at du var sånn
Det var så mange ting på en gang, så jeg spurte meg hvordan faen rekker du alt dette? Og fortsatt dette i Nydalen 1745. - Ja, det var mye, det var periodisk masse forskjellig. Det var oppstartet dram, det var oppstartet humor-njø, nettside, njø-sene. - Alt det nesten kikker jeg i samtidig. - Ja, så har jeg holdt på med det. Etter jeg er ferdig med Torso og Kveld-finalen, så startet jeg humor-njø-nettsiden for nye komikere.
Alt har vært morsomt, alt har vært bra. Jeg styret med faktura selv og regnskap, og sendte videre til regnskapsfører og revisere, men jeg gjorde mye av det, holdt kontroll på mye av det selv, for det var et litt løsere system, og et litt mer break-even system.
enn det at man tok seg råd til å bygge opp med regnskapsfører og en ledelse. Så det var en veldig flat struktur, og ledelsen var jo alle de aktørene som egentlig er med og var med på startet.
Så det ble jo bare sånn at man gjorde jækla mye jobb for ingenting, av valuta, penger, cash. Men det var jo dritgøy, og vi begynte med dette i 2015, og holder jo på fortsatt. Så det har jo gitt meg veldig mye, etter at jeg var leia og lagde karakterer, og hadde veldig kommersiell humor på TV, som var dritgøy å lage, som det prosjektet. Men så hadde man masse ideer,
fra torsdag kveld som man aldri fikk laga. Og det er det...
Det er derfor at "Humorneur" ble til. Det var egocentriske grunner og idealistiske grunner for mye komikere også som ikke kunne komme til TV gjennom det nålaget å komme til TV fordi de hadde en annerledes litt særere og rarere humor, men som hadde en veldig sterk personlighet og sin natur. Det er det "Humorneur" ble bygd opp av. Det ble bygd opp av en gjeng med rare
folk som er morsomme i form av å være seg selv. Og ikke at det var sånn tillært. Nei, jeg fant ut på BEA at jeg var litt morsom i tillegg, så jeg startet med litt stand-up der også, og så har jeg lært meg å stå på en scene og nå har jeg dra inn noen vitser der, liksom, som jeg skreddersydde for
for publikum, og med en set-up punch-out og sånt, men den signaturen, den har vært viktig. At humoren kommer fra at de er morsomme fra båndet, og ikke selvfølgelig mye tilgjert, man utvikler seg jo, men det å være noe annerledes enn den der...
skreddersydde komikeren for å skal ut til folket, for de vet at jeg treffer. Var det liksom... Det var en lang setning, ass. Det var dødsbra. Jeg har vel innskudd ledsetning med en anekdote inni deg også, tror jeg. Nei, det var høyt nivå. Ja, ja.
Kan vi analysere det neste på? Kan du spole tilbake? Det skal vi sjekke. Jeg tror jeg faen må gjøre det, for jeg tror det var... Jeg tror ikke det var... Jeg er ikke imponert, jeg er heller overmotsatt. For noen ganger så tenker jeg at jeg må være mer precis enn å
Det er på TV det, vet du. Ja, det er det på TV det. Så på podcast her skal man være minst mulig precis. Derfor formater fungerer bedre for meg. Podcast? Jeg synes det er deilig. Ja, det er jo det. Du har jo vært masse på TV, og sikkert også innom mye. Du har vært mye i radio-programmer og sånt. Det er jo nesten sånn der du skal levere mye krutt på kort tid. Ja.
i sånne settinger? Jeg synes det er vanskelig, for jeg har mye på hjertet, og er vant til å prate mye, og jeg tar mye plass. Det er det som er, man lærer seg å ikke gjøre det, for jeg holder gående. Men det var jo, nå snakket jeg om det der,
Hvor lang er setningen? Det var det jeg tenkte underveis. Jeg husker når du startet opp nye. Er det noen skryter av? En av de første følgerne? Ja, det er jo litt derpå. Da følger du med i tida. Da kan jeg skryte av det. Da vet du hva klokka er. Ja, får en badge på det etter hvert.
- Jeg husker det gikk jo ganske fort for at det bygde seg opp og sånne ting. Men når du startet opp var det sånn, vi bare tester og ser hvordan dette funker. Er det sånn, dette skal jeg drive med ti år frem i tid uansett om det er 100 stykker som ser på eller ikke? - Nei, det hadde jeg et plan om å bruke det som egen plattform også, eller å bygge opp det på en måte. Men det var ikke...
Jeg hadde ingen planer om å tjene veldig mye penger på det. Jeg synes det er gøy å starte opp masse ting som jeg synes er en gøy ide, eller et prosjekt som jeg føler kan bli morsomt for meg selv. Og dersom det går bra, så føler jeg at da er det deilig å få betalt for det. Så jeg har aldri presset noen
ut til folket masse drit som jeg har laget, som ikke har funket. Jeg har prøvd masse forskjellige ting, og feilet, og laget mye dårlig og sånn. Når det først funker, så har man fortjent å få penger, da.
betalt og lønn for det. Men hvis man lager og merker at det å pushe ting som dette her er ikke noe som sprer seg organisk, så har jeg hatt litt vondt for å presse det inn hos folk, men jeg synes det er kjempebehagelig når det funker, og det flyr av alene.
- Det er et viktig prinsipp det der, å teste ut veldig mye forskjellige ting, for du vet aldri helt hva av de forskjellige typer formatene, sketchen eller humoren som funker da, så plutselig treffer du, oi det var den der liksom, skal vi bygge videre på pokeboys liksom? Det funker dritbra. - Ja, men det er veldig forskjell på folk. Mange er veldig tørrige ikke å satse så mye som
jeg har gjort. Det er mange som tenker at jeg kanskje har rotet meg bort litt veldig mye, altså hvorfor gjør han ikke det? Han er mye bedre på å gjøre det. For det er mange som er i bransjen også, har jo mer peiling på hva jeg er best på. Føler de da. Men så står det ikke i stil med hva jeg hadde lyst til akkurat der og da. Så blir det ikke til det. Så det er jo bare at hvorfor lager ikke
Coldplay eller sånne band som har hittet, og så plutselig skal de lage noe annet som er rart. Og Susanne Sundefører lagde et kjempealbum, og så plutselig laget jeg noe særlig her. Hvorfor gjorde han det? Og publikum er helt sånn i harnisk og sure. Det tror jeg. Jeg var kanskje litt sjokk. Jeg hadde ikke sjokk for mange med at det skjedde med noen av mine. Vet du?
litt fans da. Ja, for man er jo vant med at stjerne opprettholder kanskje å finne på nye ting. Det er liksom på samme nivå som det er den flata på tjerna. Det er fortsatt liksom primetime kveld og sånn 8S-spørsmål som skal hele tiden holde noe sært der. Og overgangen fra torsdag kveld med karakterer og alt det som vi holdt på med der. Det var jo litt sånn det måtte bare til for min del. Jeg synes det var...
Jeg ville lage noe mer løssloppent og mer ferskvare. Ikke bare lage ting som man holdt på med et år, og så ble det servert på TV på høsten, og så var det seks episoder og så er det ferdig. Og så var det 175 000 som så på det, og så...
har man jobbet veldig mye for nå, så føles det bare at det er borte. De nye plattformene er jo mye mer ... Men jeg glemte selvfølgelig at når du starter en nettside,
er den åpent 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Så jeg kunne tenke at det kanskje var deiligere å jobbe med et prosjekt, og så servere det til folket på en buffet i en par måneders tid, og så ferdig med det. Så jeg fikk litt sånn der, faen, nå har vi startet denne plattformen, nå må vi...
fylle det med noe. Den prøvingen og feilingen ble enda bedre, ikke minst for nye folk. Vi måtte bygge opp på en rar måte.
Folk kommer med masse forskjellige ideer. Jeg må ta med noe av de tingene man har lært på torsdag kveld, og vi må bygge opp serier da. Når Vegard kom inn og lagde enkeltstående sketsjerideer, så er det mye bedre at du lager en serie som heter "Sport med Vegard". Så har du sjakk, så har du det, så har du det, så får du deg masse ting. Jobber med Vegard, så lager du en serie. Da får du etablert deg både gjennom en artig serie, men så er det du som er avsender, for det er ingen som bryr seg om deg på en måte enda.
Det likte jeg veldig godt med det du startet opp med. Jeg synes det var ganske smart. Kostnaden å være på TV eller radio og komme med en plumpvits eller noe som ikke funker, den er så tung. Da faller det som en stein. Seerne flykter. Da blir det så mye etterspill. Det er så høye kostnader. Men å floppe med et videounderslag på tre minutter,
og prøver ut forskjellige ting. Det er sånn, ok, da går vi bare videre da. Det var det jeg sa til deg, hvis det er dere jeg var egen sere på, så bare dytt veldig langt ned på siden. Det er sånn som en podcast da, igjen. Vi legger dere bare langt ned, gjemmer den unna, det er ikke noe stress. Ikke være redde for å gjøre feil, og det er jo akkurat det folk er redde for, er å gjøre veldig mye feil. Men på YouTube, hva sketsjer man legger ut,
Det er veldig sjelden at folk legger ut de dårlige tingene på YouTube. Det er egentlig bare de gode tingene som folk har lyst til å ha på sin kanal, eller være avsender av. Se på dette her, her er min kanal, jeg likte den sketsjen. Og den driten man har lagd, den glemmer man fort, og den blir sjelden sett på YouTube. Så det er veldig lite å være redd for. Men nå er jeg kanskje veldig lite engstelig for å være dårlig da.
Men jeg merker at mange er jo... Jeg liker å gjøre bra ting og morsomme ting, og har en slags konkurranseinstinkt der å gjøre noe som jeg synes er gøy selv. Å gjøre en jobb som... Eller få med inn et spor, et morsomt spor som andre hiver seg på og synes er gøy. Det er jo en seier for en podmyker, en jøgler, en underholder. Men...
Hvis ikke det funker, så er det jo bare å dra ut pluggen og finne på noe nytt. Det er jo litt av hele poenget. Du kan ha senket skuldret til veldig mye du går inn i. Jeg vet ikke om det er mange kollegaene dine som er sånn type, hvis de feiler på noe, så går de og tenker på det, og gnager på det. For de gjør veldig få ting, og satser utrolig mye på de tingene de gjør. Hvis man har mer flora ting man gjør, så er det ikke det helvete. Men det har funket veldig bra. Det kommer til å bli husket av deg.
- For det er mange som tenker at man er ferdig som komiker, eller fordi man har gjort en dårlig ting eller noe som ikke funket. Og det er ikke sånn du skal ganske mye, sånne små riper i lakken da, til at du må betale veldig mye penger når du leverer inn den leasingbilen.
Det er hverdagsbruk da. Du skal bruke det du har, hvorfor du har blitt komiker, det er jo en grunn til det. Det er at man sitter med noen ideer, sitter med noen kreativitet i det som kanskje ikke andre har, og det å bruke det, hverdagsbruken, er jo like viktig for å holde det
den kreative evnen i marsfart. Ja, til å trimme skillene. Ja, til de holder gående. Vi startet med TV-program, og så var det to av de ti før vi er i gangen. Og det synes jeg er gøy med Instagram og sosiale medier og andre plattformer nå, sånn at folk...
folk holder veldig jevnt tempo, og det å følge med på utviklingen av underholdning og ting som skjer i samfunnet også, er jo at du må jo faen meg henge med for å være med på tempo. Den utgang skjer så fort. Det er mange små referanser som man ...
gå glipp av hvis ikke du holder skrålefingeren i gang. Plutselig vet du hva det er. Det er jo... Ja, men det er med alt det. Med musikk også. Det kommer hits opp på topp 10, så er det sånn, oi, har du hørt? Nei, jeg har ikke fått det med meg engang. Det går så ekstremt fort. Det er så mye...
Men du og Lipa, det var dritkult. Men nå er det ikke det lenger. Nå er det Tate Gray. You broke me first. Hvem er det? Jeg har akkurat lært meg det navnet. Hvis jeg hadde hatt en quiz, hadde jeg akkurat klart å lære meg noen navn som går på radioen. Og så må vi vise hva er videre til neste. Og så bare se på 730.no. Og så er det, gratulerer med dagen, Angie Stone.
Nå tok jeg bare et navn. Gutt lere med 19-årsdagen. Det er altså bare, åja, du har en milliard følgere på din side. Det er bare veskeundervaring. Det er mye sånn smått, det er mye
Det er tynnere lag i ... Det er så mye man ikke ser. Det ligger så mye tynne lag der som ikke man får med seg i denne svære bløte kaka. Hva var det? Er det noen smak i den der? Nei, det smaker bare marsupanlokke. Vi smaker kanskje marsupanlokke, vi som er eldre. Mens de andre, det er bare noe. Det er så mye mer fininnstilt. De har så peiling.
Men det er jo sånn der, hvordan funker det? Du kommer kanskje inn etter torsdagen med fornyede alderen, så starter alt det greiene der, og så hadde du også et visst fundament som at du kunne gjøre mye eventjobber, og liksom et
alltid noe å falle tilbake på kanskje rundt det da. Det gir jo litt spilleromt at du kanskje sånn som i Instagram og at det blir sånne lekegrinne hvor du kan teste ut ting og ha det gøy da. Uten så mye press liksom. Jeg har jo på en måte, hva skal jeg si, samlet opp en buffer. Investert i andre ting som har gjort at jeg kan jobbe med humor med litt lave skuldre. Og det er jo veldig, det har vært veldig gøy for meg. Det er
Det har jeg trivdes med. Så det var et lurt valg. Å spare penger. Det kan du anbefale alle som er kvar nå. Da kan du gjøre hva du vil. Du kan holde podcast med lokalet på Fornebø Arena. Det som er økonomisk frihet er
- Det er jo ekstremt viktig da. Det er sånn at hvis jeg skulle levd om igjen, så ville jeg gjort alt for å bli rik i 20-årene. For da å bli kunnskapshungrig og kunne sette at det er nå jeg har lyst til å ha mest mulig fritid og utvikle intellektet mitt, men så i 20-årene ville jeg bare kjøre på. - Jeg vet det, men man tror ikke at sparing funker. Men hvis man begynner litt og klarer å være strukturert med det tidlig,
Det er selvfølgelig lurt, men oss på en annen måte,
er det jo veldig kjedelig å være den snåle flinkesten som ikke gjør noe på grunn av at du sparer penger til du skal ha litt bedre i 40-årene. Det der er en balanse. Der tror jeg ikke jeg har råd til å gå inn i noen store økonomiske råd for hverdagsøkonomien til enkeltpersoner. Jeg merker jo sånn der, det var et tidspunkt i 30-året, jeg husker ikke, da jeg var 22, så kunne jeg selge det jeg hadde for å dra på sydentur med gutta. Da jeg nettopp kjøpt
med en ny trans-PC, han skulle ut og se trans. Så ba han, vi skal ut til Kos. Så solgte jeg skjermen og lydkortet, så fikk jeg råd til å dra til Kos. Du skulle ut på Bus Cruise og gå inn og rulle deg ut og ha noen lunker og tyrker og flaming sambole i Lamborghinis og sambukas. Foamparty, du vet hvor det går i. Det vet jeg. Jeg var på Foamparty på Red Bedrock på Flintstone på Anapa. Hahaha.
Det er ikke greit, altså. Det var bra at da kom digitalkameraer, men det var liksom ikke noe sted å legge ut bilder. Nei. Det ligger på harddisker som var lagt. Det er egentlig like greit, synes jeg nå. Det er mye dårl stiler og rør som er i en overgangsfase der, hvor du var litt mer opptatt av hvordan man var på hår og klær, og var litt mer...
litt fetere i stilen. Nå prøver jeg egentlig bare å gli inn i mengden og ha fine klær. Men jeg prøver å gli bare å være... - I verdighet? - Ja, bare ha ensfarget ting og så bare sånn, nå går jeg bare inn der og så
Jeg vil ikke være en sånn ... Du er ganske bra kledd på kagen, faktisk. Idrettstøyet mitt er all right. Det har jeg vært opptatt av. Uten å bli full kitty wanker. Jeg pleier aldri å spille drakt og sånn. Men treningstøyet er i orden. For det gjør det mye enklere å dra ut og trene. Sånn er det med alt. Hvis treningstøyet er i orden, da er det mye enklere. Du må alltid ha et rent sett. Ja.
Så det må ikke være ett set, du må ha flere regnende set. Så folk som skal begynne å trene, må kjøpe deg utstyr. Du skal...
Du kan ikke fikse huset med en verterkasse fra IKEA, med den lille umbrakon der, sånn at du må ha et ordentlig opplegg. Ingenting er så vanskelig å ha utstyr, og trening er viktig. Hvis du har bare en gammel bomullsbuks og en hettegenser, så skal du ut og begynne å jogge, da jogger du en gang. Ja.
Det må ligge enkelt. Tilgjengelighet, tilgjengelighet, er det det jeg skulle si. Det må være tilgjengelig. Uten å gå i stand-up-følge her nå, men det er sånn at det er damer, og da, når man sier damer, så mener man som regel samboeren sin, eller damaen av samme, for det er det beste referansepunktet man har. Man har jo ikke noe annet. Det er jo det man sier. Det er det man sier. Damer også. Så damer er litt sånn, de går alltid, sånn at,
Når det kommer ny treningssesong, så er det alltid noe nytt utstyr på gang. Og der er jeg jo helt motsatt av det jeg burde gå litt mer i og investere litt treningsstyr, som du sier. Men jeg er jo virkelig ned på sånn... Vet du hvor gammel den joggeboksen er, eller? Jeg spilte juniorfotball med den her. Og den nikkersen her, det er masse høylig. Jeg synes det er fint med nostalgi der, og det viser at du har spilt fotball her i livet. Ja, det er litt som dette. Hvem er det jeg prøver å tøffe meg for her?
- Men fotballsocker er jo så forferdelig når de er gamle. Hvis du ser folk som har sånne gule med blå striper, da vet du at det er gammelt. Det er nesten ikke sag lenger. - Da tar du viset frem. - Grønne med hvite, det er jo litt annerledes, litt mangler og star type.
påtatt Bjørn Borg-hanebåndet. Men da vil jeg si litt om sparing. Da jeg såk til skjermen og lydkortet min for å dra til Kos, men noen år senere, kanskje fem-seks år senere, så hadde jeg kanskje sånn 50-60 000 på sparekonto, eller et eller annet sted der. Å bruke 10 000 på å dra til syden med gutta der, eller 10 000 på et eller annet, skal jeg jaffe så mye av de pengene jeg har spart opp her på
Der satt du mye lengre inn og brukte. Når du sparer penger, så sitter du mer inn og bruker penger også, tror jeg. Ja, jo, ja. Det er vanskelig. Det er vanskelig greie. Det er jo ikke kjedelig. Men det handler jo igjennom hvem du er. Det er pengebruken. Det er så mye...
rikinger som har masse ekstra, men de bruker ikke en krone på annet enn seg selv. Selvfølgelig, de har bursdager og selskaper som koster millioner av kroner, men det er jo på en måte noe som de tilbeskynder venner og sin kontaktsnett. Så det er jo, det synes jeg, jeg liker jo ikke milliardærer som er som er
kipo-onde, og det er mange av dem. De er ikke noe hyggelige, og det er ikke noe problem for dem å bli omtalt som kipo-onde og sosiopater. De mener det er helt konge. Jeg hadde ikke klart å ta det valget, og tjent de penger, hvis ikke jeg hadde innhatt
de trekket av den personligheten. Så det var bare bra for dem. Men jeg liker ikke det da. Hvis jeg sitter på min tue og rister på huet av det,
og de sitter sikkert på sin tue og rister på hodet av meg, for eksempel. Men det er en merkepsykologi der, for eksempel på den ene aksen, altså de som tar opp forbrukslån og sliter å betjene det, og det er så ofte de kan ta opp et nytt lån, bilån, at det bare bolter på seg med lån, at du slutter bare sånn, du gir egentlig faen i hvor mye penger du skylder, for du bemerker at du blir sånn oppgitt, ja, ja, om det er 50 eller 90 000 kroner,
hva faen spiller den for rolle? Jeg har masse gjeld. Men den andre veien blir du mer restriktiv på pengebruken jo mer penger du får. Det er nesten sånn... Det er jo som å få en dame. Du øser ut med penger. Eller på date, da. Og så bruker du masse penger. Spesielt hvis det er en dame som synes det er digg å bli spandert på at du har litt godt med buffers og...
og sånn på bank. Og så får du mye. Nå skal vi kjøpe det, og du bare går på reiser og middager, og det er dritfett, du er nyforelsket og sånn. Flytter inn og blir sammen, nå skal du ikke bruke en dritt lenger. Ferdig. Men du digger alt det. Vi var single, og vi var på reise, og vi tok en spontantur til Paris der, og var på Bandley, og spiste, og Katla, og Majermo, og kjørte på.
Men når vi flytter inn, da har vi ikke råd til å dra til Praha en gang. Så på en helgetur, alt skal spares, vi skal ha nye gardiner. Det er rolig helgedrød bak. Jeg vet ikke, jeg tror ikke det er sparing. Hvordan...
Folk er gjerrige og grådige. Grådighet er nesten mer enn gjerrighet, kanskje. Jeg hørte i en podcast om dagen, hvor Golden Saxman-fyr sa sånn der, «Grådighet er helt topp, men du må huske at du må være langsiktig grådighet.» Ja, ja, ja.
Det er det fineste, for da viser du ikke, men da er det på en måte du har mena at grådighet var en bra ting, men gjør det til langsiktig grådighet. Det er sånn du spiller poker, men så plutselig ser du, faen, hvor mange sjantonger han hadde. Han hadde masse sjantonger, og hvordan fikk du de? Han bare jobbet i det stille, små potter, kjørte inn. Hvordan klarte du å bygge deg opp det? Nei, sitte stille på å styre med sin egen...
Går det å ta litt og litt og litt? Litt av den, og litt av den, og litt av den. Ikke av en person, og da blir det krangling. Det er vel bare noen få mennesker som vinner, eller får en stor chunk med penger i hendene. Det er vel lottovinnere nesten, eller kanskje folk som selger en bedrift, kanskje et eller annet sånt. Men ellers er det jo søstødig. Jo, men de som selger en bedrift har jo på en måte jobbet seg til det. Ja, det er jo rannsiktig grått, det er for så vidt. Lotto er vel ikke det. Nei, nei, og de lottomillionærene, det er jo ofte de som spiller de...
Disney Spillotto er jo ikke
de rikeste i Norge, vil jeg tro. Men det med kreditkort, det er jo utrolig at det går an å gjøre det hvis man tenker sånn. Men jeg skjønner tankegangen. Psykologien er at hvis du har 71 000 kroner minus på kortet, det er ikke så farlig med 79. Men 8 000 på kontoen, kanskje litt digg. Det er deilig. Kan komme etter Mykonos eller Kos og kjøre litt boost cruise og bedrock og foam party.
Men 71-79 på kreditkort, det er ingenting. Og så kommer du til 79-80, da er det 100 ikke så langt unna. Da har du plutselig 20 000 til, altså du kan gjøre masse ting. Så kommer du til 200 000, så er det 20% effektiv rente. Da må du betale 40 000 kroner.
i rente før det blir nedbetaling. Så hvis vi skal betale ned 1000 kroner på et år, så må vi betale 41 000 kroner. Og da har vi betalt ned 1000 kroner.
Det blir jo det, regnsøker. Ja, helt klart. At det ikke skal være vanskeligere for de som er så suckers, for å bruke et pent ord på det, suckers for å gå på de her... Det som er nytt av tiden og det geniale med kreditkort, er at du slipper å spare opp til å betale for ting. Før var det sånn at du måtte tjene opp penger. Nei, vi må ha nok penger til å kjøpe det. Spare opp, og så kjøper vi kjøleskap, støvsuger og bil. Men nå er det sånn, så bare fikk jeg...
Jeg har hatt noen i familien min her. Jeg skal ikke si hvilken side familien er på heller, men det er jo da, det var jo snakk om at de skulle dra på en sånn ordentlig krus da. Jeg hater jo krus, jeg holder jo mest med å kjefte. Men det var jo sånn, nå har vi snart ikke noe mer igjen penger på kreditkortet, altså nå har vi snart betalt ned kreditkortet, så da kan vi dra rett på krus. Og jeg bare sånn,
- Er det seriøst? - Det er jo akkurat det. Med trening også, det er restitusjon. Du kan ikke trene når du er under linja. Da blir du bare mer og mer sliten. Til slutt orker du ikke mer. Du må over linja for å prestere. Og det gjelder økonomi også. - Det pengebruket, det er en sykdom det også. Og at det ikke går an å.
at det er en stopp. Hvis det er rettsskatt av, og du skylder staten penger, så sier de bare at de skal betales nå. Hva får folk å gjøre da? Nei, de går til banken og tar forbudslån i stedet, eller de refinansierer leiligheten sin, eller de gjør sånne grep.
Mens det er på kreditkort, så ringer du ditt. "Jeg har ikke penger nå." Vi utsetter litt da. - Ja, det er gøy med. - Det er så gøy med. De ser bare renta klinge klikker i bakhuvet. Vi kan utsette et halvt år, og de har 75 000. Det er jo helt gull. Jo lenger den summen står på kredita, jo mer øker lånene deres.
Det går jo opp fra 75 000 til nærmere 100 på et år uten bruk. Der har du den beste ekstremiserte langsiktige grådheten du finner. Ja, og det er jo helt sinnssykt. Jeg vet ikke hvorfor staten tillater folk å ha det, men er det noen grunn
eller er det ikke? Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke. Det er litt titlen på lånet da. Det er sånn billån, du kommer ikke så veldig høyt opp i et billån, du skal kjøpe en feil. Vi små da 500 000 liksom, du får ikke det på et billån tror jeg. Nei, nei, og så går du til Jabank, og så får du 700. Ja, så forbrukslån. Da tenker jeg sånn, hva er forbruk da? Konsum, det er å kjøpe seg en flatskjerm. Hvor mye koster det? 10 000 koster ingenting. Ja,
Det er jo sånn, hvem har sånn forbruk på 150 000? Og så er det noen som sier, har du mange kreditkort, samle alle hos oss. Det er en ny gruppe igjen, ikke sant? Du kjøper opp, de tar, og så da får du, og så er det ikke sånn at de, den nye ideen der, det er jo at du samler jo tre lån, så har du kanskje 15% på hver av de, vi tilbyr deg 12, ja, men da får jo de tre lån igjen, så de får jo tre ganger så mye penger
som hver av de andre kreditkortene har, til samlet til en. Selv om de har litt mindre rente, så får de jo mer lån. Så det er jo kjempedeile, bare litt mindre rente. Det er jo Norges energi, eller Telia kom med nytt tilbud,
Det blir endelig åpnet sammen nesten. Men jeg tenkte på det du sa, at man bruker penger på damer og sånt, og det er jo, skal jeg ikke lage noe likestillingshelvete her, men det er jo som regel den veien det går da, selv nå i 2020. Men det er visst noen har hørt på en sånn evolusjonspsykolog, eller?
eller et eller annet da. Ja. Fancy titel. En jævlig fet fyr. Han sa at grunnen til at vi bruker så mye penger på det, det er liksom for å signalisere da. Og så hvis du for eksempel det der med at vi skal ha tre månedslønner for forlovelsesringen. Ja. Det er for å gjøre signalet kostbart. Og hvis det ikke er et kostbart signal, så kan andre imitere signalet ditt da. Ja. Så hvis du bare for eksempel
ikke bruker et dyrebart signal, så kan neste mann gå bort og si at han også kan gjøre det signalet. I naturen er det det vildeste signalet at et dyr for eksempel går bort og biter løven i halen og løper tilbake for å vise seg frem til damen og se hvor tøff. Jeg har satt det livet på spill. Så rå er jeg, så vil jeg lage barn med meg. Det er grunnen til at hvis tre ganger månedslønnen får lov til å se ingen annen, at det skal. At det å ha en fet klokke på armen er et... Er du en klokkefyr?
Nei, jeg liker å ta på meg klokken når jeg pynter meg, men jeg liker ikke å gå og klokke med meg i hverdagen. Har du klokker, eller klokke?
- Jeg har klokker. - Klokker? - Men jeg hadde avtatt veldig. Det var en periode jeg syntes det var gøy med det, men det var ikke noe interesse jeg fikk. - Nei? - Men jeg har et par klokker. - Du tar ikke bilder av det på Instagram? - Det er ikke det hele tatt. Jeg går ikke med det heller. Jeg liker meg selv bedre uten klokke. Men kanskje et selskap tar jeg av meg klokke.
- Jeg ser den, jeg er ikke på å samle det. - Jeg merker det med evolutionspsykologen eller forskeren, det å ha noe som ingen andre har, og det å vise det, og derfor blir den materialistiske lille pressangen du gir deg selv, med på å vise at denne gutten bjeffer litt mer enn deg. Og du kan sikkert spille fotball like bra som meg, kaste speed og alt det der, men du kan ikke kjøpe denne klokka.
Og der skiller det oss. Jeg kan gjøre masse ting som ikke du kan, for jeg har den råd som dere nok har. Og det ser dere, alle som er på bar 20-årlommen i dag, at jeg har det. Og så har jeg en bøtte stående med to sjampanner fra Skalære. Og sjampanner er ikke godt med uten mer enn et par glass, uansett. Nei. Og jeg satt og titte pizza borti stedet, for da så jeg en sånn...
type sånn IT-programmerer, sikkert sånn smart jævel. Helt sånn random kledd, som en bolagbokse, så ut som om man kunne kommet rett ut fra The Gathering. Ikke noe stelt, men hadde en helt sinnssyk klokke. Brett opp, selvfølgelig, gensene, så den var godt sylende. Så tenkte jeg sånn, dette her er bare en ekspert som bare har, dette er signalene, dette er alt han trenger, han kan gi faen i resten av fasaden, så lenge klokka
Jeg snakket litt med Tore Sagen om akkurat det greiene der i går. Klærne, at folk i en bedrift går velkledd og sånn, men hvis du ser en i koseboksen, så tenker du at det der er hans mate. Det er han eieren. Det er nerden. Det er han som kan det. Det er han som kan hacke. Det er han som har startet den appen. Det er han som lager appen. Ja.
Ikke de der dresskløene, det er han fyren der som lager alt, men det er han som er hjernen i selskapet. Så det å gå litt utenfor mønster og tørre å stå imot dress og bleser og slips og bukser, det kan være litt lønnsomt noen ganger blant det. Du har sett hva de ekstremt riker, hvordan de skal signalisere, for det holder ikke å gå i dress. Du kan ikke vise at du er sjefen ved å gå i dress. Så det er jo, du vet ikke om det var russerne som begynte
Du ser jo røkkehjulene. De går med olabokse. Med full dress herfra og ned. Så er det olabokse. For det er en eneste som tørr. Du down... Hva heter det? Down... Kler deg litt. Og det er jo for å vise at
og jeg kan gå kledd i hva det er litt nytt nå jeg kan gå kledd hva som helst jeg har en t-shirt det er jo billions jeg går med rock'n'roll t-shirt ACDC og jeg går med skinnbukser for at jeg er over det igjen
Jeg har overslept dressene. Jeg tenker ikke å gå i skjorte, jeg bare gjør akkurat som jeg vil, for jeg har nok. Hvordan er dresskoden i Nya? Rimelig rolig? Den er rimelig rolig. Vegard kler seg ut som han er wet bandits i Home Alone, så han marves, og det er jo greit. Erlend Mørk, han har gått i treningsklær og gått i joggesko og fukas siden 2000, siden han kom til verden. Det er det første jeg har hørt om han gikk med de skoene.
og noen sånne der PSG-treningsgeier og noen 911-caps. Kanskje det er, men det er også en greie sikkert, jeg vet ikke. Det høres litt ut som NRK med andre ord. Jeg så en sånn type som et eller annet som jobber i departementet, noen som jobber med finans og økonomi, han skulle være gjest da. Han var nede i radiresursjonen, skal sikkert gå inn på dagsatten og snakke om noe viktig igjen. Så kommer det en sånn fyr, han skal hente den, kommer han ut,
kjøskete kledd uten sko, med raggsocker, ut i radioresepsjonen for å hente han av finansstiden. Det er bare NRK liksom. Det går ikke an. Det er litt NRK da. Det er fortsatt noen som jobber der som kunne vært...
tatt ved siste nedhånd. Når du kler deg pent i NRK, da begynner folk å si hva du skal i dag. Skal du bli jobbintervju? Hvem er det du prøver å imponere? Det er jo ingen her som bryr seg.
- Hvordan ble du kjent på den godeste Vegard? - Tryggesiden? - Ja. - Når jeg hadde laget noen sketsjer som het Bakover i tid, en viking-serie sammen med Tom Erik Paulsen, kompisen min, Mikael Amundsen, jeg husker ikke hvem han var sammen med. Det var det første innslaget jeg så av han. Det var en mini-serie, en serie på 15 minutter.
Det var det første vi la ut av ham. Det måtte klippe ned til 7-8 minutter, og det var han helt imot.
så det er ingen som gidder å se på et innslag med 15 minutter med en helt ny person så du skal vel lage noe på denne nettsiden så tør vi må lage episoder også og så legge ut første og så andre og tredje for det blir for rart for folk men det var jo sånn at jo mer utilgjengelig det var jo gøyere var det var nesten en del av humoren til Vegard før tror jeg han visste han hadde sett litt på noe morsomt
Men han ville være...
- Være utilgjengelig. Og de som skjønte det, det er de han ville lage humor for. Så kan man tenke at det er sånn,
Det sier man for hele det, og forsvarsmekanisme. Jeg lager det litt rar humor for at de som ikke skjønner det, de skjønner det ikke, og er redde for å gå ut. Men akkurat med Vegard så tror jeg på det. Ja, jeg også. Jeg kjenner jo ikke fyren. For du ser noe av og på kamera. Det er jo stor forskjell der. Han sier jo hele tiden at han er en karakter når jeg er i podcast. Jeg er ikke så langt unna. Han er veldig opptatt av at jeg er karakter. Men selvfølgelig, han...
Når du kommer inn på småprat og sånn, som allerede er diskutert en gang, da er han ferdig med det. Han griker ikke å ta den runden med, ja, man stenger det tidlig med koronaen, to-tre ganger. Det er bare sånn, hvis han hører tredje gang, da er det bare, fy faen.
Nå hører jeg folk prate om det samme om en Trump. Samme diskusjon. Ja, Tom Hagen har jo gjort det selv. Nei, kutt det. Nå gidder vi ikke mer. Så han er ikke interessert, og det gjør at han blir litt mottagelig som samtalepartner. For det er jo... Det er jo om å prate om nye ting hele tiden. Han er bare opptatt av å prate om å komme seg videre i et nytt samtaleemne. Eller et interesseområde, da.
Da er det interesseområdet. Det er ikke å snakke om de samme tingene, men han er veldig opptatt av NFL. Han kan veldig mye om NFL plutselig. Det var nytt for meg for et par år siden. Plutselig hadde han kunnet laga og navna og trading og hele pakka, så glimte til med sånne rare rariteter som jeg ikke... Det kommer mye nytt ut av den der moutria der.
Men det er ikke til han, for etter han er det jo sikkert noe mer rundt det, men folk som kommer på jobben eller som nettopp, hvis det er noe som foregår som tar all oppmerksomhet til hele folket, om det er VM, OL, fotball eller valg, typisk politikk, valgård og sånt, så plutselig kommer en person og vet alt om, som på en måte, jeg går tre år og er ikke interessert i fotball, valg, politikk, noen ting, men når det skjer så kan de alt om emnet. Da
Da kjenner jeg at det er sånn... Ja, men du kommer i kategorien litt snodig. Du blir jo en litt skrue i de fleste øyne. En liten posør da, at du skal være en del av det sosiale, og plutselig kunne litt om fotball. For du så matchene i går. Ja, og når du spiller fantasy, da har du alltid noe å prate om. Og det kan jeg sitte og prate om i offensivet.
om en ny ting, skal jeg være kapten på ham, hvem skal jeg ha ut til, jeg har 0,2 i banken, skal ta minus 4 denne runden, sånne kjedelige prater som ingen som ikke spiller fantasy skjønner. Ja.
Men jeg kan sitte og jasse om en go-to-samtale hvis det er fantasy-spillere i hvert fall. I hvert fall en eller to. Det var deilig å ha en middagsselskap og kunne bryte isen med litt fantasy. En over bord eller ved siden av, så har du veit at du alltid kan dra opp lager på mobilen og sjekke her, hva gjorde du i denne uka? Den er reddfin, den. Men jeg skjønner jo ikke det. Jeg trenger ikke det med en annen kompis av meg. Han var veldig, han var så fornøyd med å få
Jeg har alltid hatt lyst på familie og synes det er veldig hyggelig, men jeg har ikke noe til å prate om det i selskapet. Nå har tassen begynt å gå og tullene har begynt å prate og sånn, men det er noe annet jeg kjenner. Han var så fornøyd med det, for han var så dårlig på småprat.
at noen endelig bidra med noe. Og da var det, hvor langt har det kommet bleieskift, og sånn og sånn, så sto han med andre fedre, og var endelig sånn, hadde liksom bare masse å bidra med, og han kunne starte samtale, og kunne tulle litt med Kiwi bleiestemp, kuponger, og han var helt råd da.
Han var komfortabel med det. Det var hans kaffekopp i handen, så han kunne gå rundt med noe å holde i. - Jeg tror det med smalltalk er noe som skremmer mange. At de synes det er vanskelig. Jeg tror ikke du og jeg har så store problemer med det. - Nei, men det er jo fordi man ikke har problemer med det, så tenker man hvorfor har dere problemer med det.
Men jeg tenker jo ikke at jeg skal inn og ha smalltalk. Jeg tenker bare at nå blir det noe. Så da møter jeg en som jeg har møtt en gang før. Så hvordan går det med det? Eller prate om noe helt annet, bare for at man har en connection fra et annet sted. Men jeg har jo også ofte møtt mange mennesker som tenker at de er
Jeg blir fort god venn med meg. Jeg prater veldig. Jeg kunne gått bort til en jeg har møtt før, og så bare: "Nå sto jeg der nede i kø og forteller bare..." Så begynte jeg å historie, bare fordi jeg må bli ferdig med historien, fordi det skjedde noe i går. Jeg har jo skjønt at da byr jeg litt til en...
til en ny periode i vennskapet. Det er som et forhold, plutselig står tannbørsten der, og nå har jeg blitt kjæreste, og så har jeg egen tannbørste, og snart flytter vi inn. Sånn er det med vennskapet vår, det er god kjemi. Ja.
Ja, en melding møtes på gata. Ja, skaderien ditt. Ja, kanskje man blir sammen inn på den puben eller den kaféen. Skulle utatt en kaffe. Vi to prater alene. Nå møttes vi med to vennekretser, og du var i den ene vennekretsen. Nå har vi fire stykker. Kan vi neskalere denne vennskapet til å bare være tre? Og til slutt er det dere to, og så er det ordentlige venner da. Ja, ja, ja.
Så kan dere sitte på en og ta en øl, eller stikke og se på en konsert, eller gjøre noe sammen, bare de to. Men jeg tror mange tenker at det kan gå fort til å bli venn enn andre. Så det har jeg merket, og det er helt all right for min del. Men det er jo sjelden at jeg...
Jeg er hjemme og ser på Blu-ray. Jeg ser på Hancock på Blu-ray hjemme hos meg. Det er sjelden man får venner i voksne alder hvor man gjør sånne ting. Det er jo et annet type... Det er litt njøsketsj. Erlend kommer inn og ser på Blu-ray hos deg. Vegard har spilt No Red Redemption sammen med unga mine der. Har du, ja? Ja.
- Jeg har knekt noen akker og noen greier, så er det mange av mine. - Det var hyggelig da. - Jeg har en vennkart. - Et fysisk vennkart? - Jeg har ikke navn der. Det er bare hvor jeg kan arrangere hva og hvor man er. Så er det jo venner, venner, venner. Du har en sirkel, en dartskive. Og så er dette her...
og så går det en ring rundt her, en ring rundt her. Så inne her er det bestevenn, så er det venn, så er det venn-venn, så er det venn-venn-venn. Og venn-venn-venn, det er det ytterste, mest periferte, så er det venn-venn, og så er det venn, og så er det bestevenn. Og der er det kanskje bare et par stykker, ikke sant? Og så resten er det venn, det er damene...
For eksempel spilt cageball i fem år sammen. Da er man jo venn da, på en eller annen arena. Og venn-venn, da er det du sier hei, kjenner ganske godt, kan sette seg ned ved bord på et utested, sammen med hans eller hennes venner. Og så er det venn-venn-venn, og det er litt mer sånn, hallo Facebook, kan du være gjest i podcasten min nå?
Jeg skjønner. Men det er sånn der, har du venner som du kan møte, som du har det fantastisk med, men du kan bare være med dem en kveld, en gang i måneden, for det er mennesker som er for mye. Hvis du hadde hatt det i livet ditt, så hadde det blitt et helvete. Men det er noe av det gøyeste menneskene å henge med. Jo, jo, ja, men sånn er det med alle folk. Det er mange som man har lyst til å ha og møte i livet sitt. Jeg er jo...
åpen med folk og liker å ha en liten flora av
typer i livet mitt. Så jeg kan gjerne være sammen med noen en kveld, eller kanskje trenger det, og trenger det. En liten input av noen andre rariteter, eller snurrigheter, som ikke de vanlige vennerkretsene mine har å tilby. Så kan jeg få en del ut av det. Men jeg kan ikke
Jeg kan ikke, men det er noen ganger som det er ikke kompatibelt mer enn det. Det vanskeligste med venn-venn, jeg vet ikke om jeg er riktig i sirkelen her nå, men det er jo...
Jeg ser noen venner jeg ser veldig sjelden, og så trommer de i gang et eller annet sosialt, en bursdag, en middag, et eller annet sånt, og tenker sånn, jeg kjenner jo ingen av de andre vennene her, og jeg er ikke interessert i å rekruttere så veldig mye, altså sitte en hel kveld og bli kjent med folk, for da har jeg lyst til å være med han fyren i en kveld. Så det har vært i en bursdag hvor du egentlig bare sitter, hva har jeg egentlig brukt den kvelden jeg har hatt? Det er jo venn-venn, for da er det jo ikke dødde venn-venner, for du føler at er du venn, da har du også vært
vært så mye sammen at du også har blitt involvert i vennekretsen, eller har noen connections eller noen venner som er i samme vennekrets. Det kan være noe tilhørighet i forskjellige grupper. Så venn, venn, venn, venn.
det der var venn-venn. For de som henger med. Ja, det var venn-venn. Du er bedt fordi at du liker artig å snakke med en i lunsjen, men det er ikke så mye mer enn det. Men vi har jo veldig god ton i lunsjen. Mm.
men nå skal du komme i bursdagen. Men jeg kjenner jo ikke gjengen din, for du henger jo sammen med den gjengen fra videregående, eller plutselig et par kollegaer, som du har blitt venn med, og ikke er venn-venn med. Men her i lunsjen med oss, helt konge det, to tomler opp og helt sjerif, men inne i bursdagen der, så skal du bli presentert som
"Ja, dette er Wolf fra jobben." - Rå fyr. - Ja, rå fyr, jævla fin fyr. Mye på hjertet, ikke vanskelig å småprate med. Kan en del ting. - Kan du si litt om deg selv? - Ja, det hørtes nesten ut som om han skulle ha deg med og flagge litt med. - Er det bare meg det er, kanskje? Jeg blir jo færre og færre venner. Færre og færre nærme venner har jeg.
Jeg vet ikke om dere ser at jeg bare er sosialt mindre aktiv, kompatibel, vet du hva faen jeg? Det tror jeg bare at interessen for det å henge ut er ikke så stor, eller så nødvendig. Du gjør ikke ting for å bare sånn, nå skal vi
Det å møte folk og spille FIFA, eller se på en film, eller bare...
Jeg kommer opp på en tirsdag og så lager vi noe mat. Det er veldig rart. Hva skal du for noe? Jeg skal over til Jon Erling og lage mat. Vi skal kitte og spise pizza. Hvis jeg skulle gjort det, da hadde det vært veldig rart. De har jo også familie. Det skal jeg vise til Kjellerstrøm og spille, mens resten av familien til han er oppe i andre talsjån min er hjemme. Jeg vet ikke. Jeg har ikke så...
Jeg har ikke behov for å være på puben med gutta heller. Nei, jeg liker veldig godt en til en. Du liker det? Ja, det er faktisk det beste på en måte, hvor du sitter kanskje tre timer. Så det er det beste du vet. Du elsker jo bare å dra med folk, lure folk inn i
i tegnene de, i hummertegnene de. Så kommer de ikke ut igjen. Tre timer, og så bare one on one filmer de, ja. Det er sykt. Det er på grensen. Hvertfall når du sier det er det beste du vet. Jeg synes det er hyggelig, og det er gøy å lage podcast, for jeg gjør det selv.
Men det er liksom ikke, jeg får ikke den her, fy faen det er best, jeg vet å bare sitte og prate og prate og prate, one on one. Men det er jo med dette her, altså her er det nesten folk ikke, altså de 90% av gjestene så er det jeg aldri møter før, så det er jo litt spesielt til deg selv da. Men det er sånn, men litt sånn oppstarten på det her, var jo litt sånn som det du sa med nye starten da, sånn at det bare sånn,
Det er dels egoistisk. Jeg er hjemme med familie og unger, har masse prosjekter, sitter mye alene. Hvor er det jeg får prate med smarte folk? Jeg går ikke og ringer til professor Kristian Hansen. Skal vi gå og snakke litt om næring på kaféet borte? Jeg synes også det er hyggelig med podcast. Jeg liker å lage podcast, og så er jeg passende kjerrig. Og
og naturlig opptatt av å prate mye med folk. Ja.
Så det passer veldig bra i denne segmenten, denne paraplyen podcast. Men hvor ofte og hvor mye blir du spurt om å være med på akkurat sånne ting som fra det enkle podcasting her til TV-ting? Er det hele tiden like? Alle som har vært på TV eller vært i media over en viss tid blir spurt. Så jeg tror ikke det er...
Selvfølgelig har man vært lenger og hatt en pikekarriere, nå er jeg kjent for flere, så blir man spurt oftere. Det er så enkelt det er. Jeg blir spurt om masse ting, men jeg føler ikke at det er sånn, wow!
Nå ble jeg spurt og følte meg at jeg gro på det, og nå er jeg stor. Jeg får tilbud, og så sier jeg ja eller nei. Det er mange som sjekker kalenderen, og det er mange som ligger i det skiktet at
De er smigret for å bli spurt. De har egentlig lyst til å si ja, men de sier nei fordi de vil ikke være med på det, for da blir jeg opplevd som en kjendis. Jeg pleier ikke å gjøre det, for hvis jeg er på Feifestidens middag, så har jeg mistet den lille integriteten. Så jeg tenker ikke så mye på det. Hvis jeg gjør noe, så gjør jeg det og er med på det, for jeg synes det er gøy. Lysbetont. Lysbetont.
At jeg får noe ut av det selv, at jeg har lyst, så er jeg sjelden på noe som ...
Som jeg tenker, her får jeg litt penger for å delta. Så det er alt fra store prosjekter på TV, jeg kunne godt sagt ja til noen hvis jeg hadde tenkt at nå fikk jeg litt lyst til det. Også er jeg på et podkast som er smalere og mer indie enn TV.
enn for eksempel de topp 10 i Norge. - Det er gjesteforespørsler, det har du sikkert vært borte når du skal bukke til behandling og sånt, og gjerne hvis folk som er travle er veldig kjente, det er veldig rart hvordan, jeg tror jeg har fått to gjester som virkelig, som jeg beundrer, han ene sa, det var Magnus Carlsen, jeg bare spurte om jeg skulle ta en episode, og han sitter og bla bla bla.
Og så sa han bare, nei, det er ikke interessert akkurat nå. Nei. Bare sånn, ferdig med det. Det er veldig deilig. Hvor mange er det syr? Det er nesten ingen syr. Det var en annen, det var en fyr som jobbet i Transportøkonomisk Institutt. Han sa bare sånn, what's in it for me? Ja, men det er jo ikke helt fair det. Du tenker sånn, og det er helt greit, men ikke lag noe mer ut av det. Nei, men det var som et klart nei da. For hvis du sier...
Ja med en gang, så er det liksom sånn, da ødelegger jeg for meg selv, for da virker jeg desperat og sånn. Men jeg er veldig, jeg bare sier, nei, jeg har ikke lyst til det nå. Eller jeg kan vente til jeg ser an etter en
utover høsten eller vinteren eller noe sånt. De verste svarene jeg får er sånn der, ja, det høres kult ut. Og så skal du enten se på noen kalender, eller skal prøve å få noe å lure på hva det går i, og så sender man ny mail, og så hører man ingenting. Så er det sånn trenert, og så må du sende en mail til. Og da er det litt sånn som du snakket om i en annen podcast, det som er kjipt med gjester, du føler at du må dra dem inn i studiet. Det er den verste følelsen. Jeg vil ikke ha gjester som jeg må dra sin, for jeg mener at de må ha lyst til å
Eller de må. De må jo like meg litt også. Jeg har ikke lyst til å ha, for nå skal noen promotere noe. Og så får man en melding fra et management, for eksempel, som sier at jeg kunne hatt denne personen som gjest i podcasten.
Så det føles ikke helt sånn som jeg vil at det skal være. Og jeg skjønner jo at management skal gjøre ting for det, men det må være litt mer personlig for min del da. Ja, helt enig. Så jeg spør jo folk som jeg, vi har jo mange kjente gjester, for vi har jo bygget opp en litt sånn humor-touch av Vegard og sånn, og det å ha
Den forslaget mellom Gjest, om Kristian Ødegård og Vegard Tryggeseid, den er stor. Det gapet der er svært, og det gjør humoren, det er humorbidrag og krydder som Vegard gir, mye større effekt. Hvis man har en sånn ...
Hvis man skulle hatt en annen som driver med det samme, og så er Vegard der, så er det egentlig ... Her sitter de og prater om NFL, og så handler podkasten om noe annet. Det er en oppskrift det også.
Vi har snakket om å ha fagfolk inne, og har lyst til å gjøre det etterhvert. Men vi har forholdt på å ha litt store navn på denne podcasten. Det funker bra, det. Det funker bra. Store navn? Wow! Jo, det er store navn. Det er ikke nødvendigvis at store navn gjør at man får så mye mer lyttetall heller. Det har ikke noe med det å gjøre. For det kan være like bra prat med...
hva skal jeg si, Magnus Carlsen, eller Mats Ukarello da, som det er Kristine Danke som er kanskje mest kjent for, ja for mange selvfølgelig i podcastverdenen og radio og musikkverden,
folk, så vet jo alle hvem det er, men det er mange som ikke vet hvem. Det kan være en jævlig fin prat og hyggelig prat som man får gode tilbakemeldinger på, og som de fastlytterne synes er bedre enn en episode med en som er kjent og kjær og hele Norges. Ja, jeg er helt enig. Det er jo det samme jeg opplever her også. Men det er ofte sånn...
Jeg har gjort det veldig enkelt for meg selv. Det er kanskje litt sånn som du tenker. Jeg må være interessert i den som sitter på andre siden av bordet her. Jeg har hatt noen gjester som har sendt på hvorfor alle dager bukket jeg den gjesten. Jeg skal ikke si hvem det var, men jeg har sett at jeg halte ut og malte og kikket på klokka og bare har vi holdt på ut?
20 minutter, er det mulig liksom? Jeg vet det, og da er det jo veldig enkelt for min del å ha noen som er kjente, for da har vi kanskje fått komme til noen avregninger, og de prater om noe annet, og så hvis jeg stopper opp litt, så vet jeg liksom, ja ja, dette er de kjent for, kanskje kan man grave litt noe mer i det man har hørt litt av i media, og
å få noe mer utdypning eller egen forklaring fra gjesten, som gjør at det blir litt mer underholdningsverdig når de forklarer selv at man leser en nyhet om at Nordtoget er tatt i fartskontroll, og så har det vært morsomt å høre han fortelle om det selv. Er det mange du får nei fra, eller?
Nortuga er litt skeptisk til podcast akkurat just nu. Så jeg sendte en melding til han da det sto på litt. Så timen var jævlig dårlig. Så spurte jeg også Petter Stordalen, men da var jeg akkurat
- Jeg har ikke hatt slutt på Gunnar Stordalen. Så jeg har hatt et par dårlige timer. - Det er rart hvordan du har noe å si til det. Du har veldig mye å si. - Ekstremt mye å si. Hvis folk føler at de er on top of things, og er på hugget, og de har fått noen terningkasser med ålet etter,
Da kan de være med på hva som helst, men hvis det er litt usikker, er det min tur til å prate nå? Jeg har ikke gitt ut noe på lenge, eller laget noe på lenge. Det er ikke det vi skal ha her. Vi skal ikke ha aktuelle folk, vi skal ha folk som vi synes er artige, fine, hyggelige og interessante å prate om. Så er det historien din som er morsom, og så lager vi vår egen prat ut av det.
Noe av det vanskeligste jeg sitter og kverner på, det holder meg ikke våge på natta, men det jeg kverner ofte mest på, og som jeg sletter og skriver og sletter og skriver, er å få et innsalg som sitter. Og jeg tenker at det er sånn, skal jeg bare sende det samme til alle? Er det sånn nøye liksom? Men sånn hadde jeg i forresten, han var med å starte på Oslo Business Forum da, for eksempel. Og det er sånn, de fikk en invitasjon, jeg vet ikke om de var så veldig interessert engang, så skrev jeg i bånden av mailen, jeg vet ikke, jeg måtte ha vært halvfull eller et eller annet skrev jeg bare. Forresten så har jeg en leken minibar med masse deilig innhold.
Og det synes de gutta var så fønner da. Da fikk de lyst til å dra i podcast. Og jeg husker ikke at jeg skrev det. Nei, nei. Jeg leker en mini bare. Det høres litt ekkelt ut. Ja, ja, ja. Det var en lokkemiddel for voksne. Det var ikke noe godteri. Jeg har en sønn og søte kattunger i baksetet. Det er jo litt patetisk også. Jeg har lyst til å snakke masse interessante ting med dere. Hvis ikke det høres interessant ut, så har jeg øl.
Jeg har øl, jeg har masse vodka, jeg har sprit, jeg har malt, og jeg har en dram. Men der føler jeg at det er jo at det bare er sånn når jeg ikke får svar, eller så føler jeg at da kunne jeg presentert det på en smartere måte. For jeg tror det er veldig mye randomness om de sier ja eller nei, de som er på kanten. Og så er det, jeg vet ikke, selvfølgelig man skal fortelle hva man driver med, hva man skal ha ut av gjesten, men jeg tror det er hyggeligere å få en
- Naturlig forespørsel, med litt muntlig språk. - Ringer du eller skriver du meldinger? - Jeg skriver meldinger. Jeg vil ikke, for mange av de gjestene jeg har kjenner litt fra før.
Og det å ringe, så føler man at man fanger det litt. Det å si nei på telefon mens du er i nue, det er liksom, du vet hva, mens du skriver melding, så har du tid til å tenke deg litt om, og så legger jeg deg
Det er å bare si ja eller nei. Jeg skriver det. Du bare sier ja eller nei, skriver du ja, så tar vi det derfra, så ser vi på en annen dato som passer. Og skriver du nei, så skal ikke jeg bry deg med dette her mer. Så det...
Men de som skriver ja, skriver jo på en måte, ja det høres gøy ut, jeg hører på, eller jeg bare har lyst til å være med, og synes det er en safe zone da. At det
De høres lavterskelig ut. Jeg kan gå inn der og prate. Vi klipper i podkasten. Jeg er veldig opptatt av å si det. Klipper i podkasten. Sier du det? Ja, det sier jeg. For vi har jo ofte, ikke ofte, men noen ganger, prate om ting som ikke skal gå ut nå ut. Så det å betrygge folk og si at dere kan komme med noe.
med klipperegi etterpå. - Ja, det sier jeg også, for du vil jo at gjesten skal gå ut der for å være fornøyd, og ha det gøy, for da kan de komme tilbake igjen. - Nei, så blir det bedre, da blir det litt mer avslappet prat også. Fordi hvis du tenker at jeg må velge alle ordene med omhu, og setningene, og alt jeg gjør skal være riktig, så blir det veldig, veldig dagsatt nå. Det blir...
Her kommer spørsmålet ditt, og nå skal jeg svare det, og jeg skal fremstå veldig smart og glup på alt jeg gjør. For det er folk opptatt av. De er veldig opptatt av å fremstå oppegående og smarte. Og spesielt komikere og underholdere. - Ja, gjør de det? Men ønsker de å være mest mulig forberedt? - Nei, men de ønsker å vise, hvis de har gjort mye tull og tøys på TV,
og kødda og røde hvert karakter. Så vil du være seriøs? På et eller annet tidspunkt i karrieren, vise at alt det tullet jeg har gjort, at jeg har flyttet naken, eller gjort det, eller tullet og vært en teit karakter, som virker som om jeg ikke har noe idé bak, eller er det bare morsomt fordi man har gjort det. Så vi må kompensere, eller si det, at det jeg har gjort,
Det er gjennomtenkt. Jeg er, selv om jeg har gjort mye dust, så har jeg faktisk mye omløp oppi toppen av etasjen. Så det må dere vite. Så på et eller annet tidspunkt, det er mange som er veldig giret på å få sagt at man er smarta nå. Nå sitter jeg og prater om at andre komikere gjør det, og det gjør jo meg også, at jeg har tenkt den tanken. At jeg fremstår som en fyr som går en runde med seg selv og tenker noen tanker som ikke er vanlig mange ganger at jeg gjør da.
Men det er mye med musikker også. Du vet sånne her humordansmusikk, for unger og alt mulig. Det er også noen som jeg har hørt at de siste har hittet, de har fått penger, eventer, kjendisstat, de har fått alt det de sikkert ville ha med det. De mangler en ting, og det er en anerkjennelse for at de er dyktige folk. Dette er som du sier, en idé bak at dette er gjennomtenkt.
- Dette her er på en måte, jeg har lykkes med noe i prosjektet. - At det jeg har gjort, det er håndverk. - Ja, nettopp. - Det er... - Og den får de ikke. - Det får de ikke, det får de ikke. - Det er bare sånn, ja, vi hører hva du sier litt. - Og det er jo, sånn er det med, det tror jeg er med samme humor og underholdning, det er liksom det, vi må ville, altså, vi har jobbet med dette her, og jeg er jo mer opptatt av at folk synes det er morsomt da. Ja, det er jo et håndverk, og du...
tenker gjennom og gjør erfaringer selvfølgelig, men jeg liker også at
noe ikke skal være så gjennomtenkt og så ferdigstilt. Men man kan jo si det etter å ha jobbet med humor profesjonelt i kanskje 12 år, og si at jeg vil ikke etter beskrivelse, men så har man noen knagre eller oppskrifter innen bors som gjør at man
ikke bomber helt. Så du har noen livlinjer som hjelper deg. Kanskje man burde blitt tryggere på det, men jeg vet ikke.
prater jeg meg egentlig kanskje litt vekk fra det jeg mener. For når jeg tenker tilbake, så har jeg røret fra dag 1, og jeg synes fortsatt at jeg kan røre litt. Det kan ligge i badeeggene. Nå smaker jeg meg mye av badekar, men det skjer mye badekar for meg. Er det en terapisonde? Jeg tror der ligger jeg litt på å lage noe. Med mobil? Ja, også mobil. Det går fra å lese nyheter til å lage Instagram-poster.
Så jeg kan ligge i badekarret og komme på en idé, ta mobilen og legge den ut. Så ligger jeg i kvartet 20 minutter i bobbelhålen i badekarret. - Bader du hver dag? - Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er blitt mye mer forsiktig etter at ...
- Miljøet er litt mer i fokus. Før kunne jeg bade mye, men man blir jo mer bevisst på varmt vann og vannbruk generelt. Jeg kan ikke drive og bade. - Du må la vannet ligge da, så varmer du opp igjen. - Jeg bader lenge. Langbad. - Så du har glovarmt vann og alt, så det nesten ikke er mulig å gå til? - Det stemmer. Og det jeg bruker i badekarret, det er at jeg bruker hele dyret.
Jeg spiser faen meg. Jeg fryser mer når jeg går ut enn jeg kommer oppi. Ja, og sånn ja. For du sitter etter dette. Du sitter etter dette. Du bytter enda. Storyen blir aldri ferdig. Nei, men jeg tar langemøter. Det er en deilig sted å slappe av på. Jeg har oppdaget at jeg dusja 20-30-40 minutter. Ja.
Det var varmt vann nok til da. Men da kom jeg på noe helt sånn, det var skriveperiode og musikkperiode, så kom jeg på langt inn i dusjen, løsninger på ting, sånn, faen, sånn skal jeg gjøre det. Fikk helt merkelig sånn kreativt rush, å stå og meditere inne i dusjene. Rennende vann i hodet også er veldig sånn der ...
- Det er hypnotisk, ja. Og så er det jo, mange sier sånn, "jeg har drikket den før og så ta et bad i kaldt vann." Det å bare renne vannet i hodet som er varmt også, er jo veldig soothing. - Ja, det er det. - Og så er det noe sånn, jeg tror det er noe, det er å få et touch mot, for når du gjør sånn, så begynner du å kjenne veldig hvor du treffer, så hvis du holder på lenge nok da,
- Og gjør sånn som det der? - Jeg gjør sånn litt her i hodet. Så videre til slutt bare slapper helt av, for fokuset blir på tapping. Det er sånn tapping da, sånn der. Tapper på sånne steder. Ligger sånn her og tapper sånn. Ligger sånn og slapper sånn. - Ja. - Ligger sånn. - Det bare ligger sånn her. - Høres ut som noe kinesisk. - Det bare ligger og tapper sånn. Og så tenker du, nei, dette hjelper ikke. Og så må du holde på mye lenger enn du tror. Så bare ligger og tapper.
Til slutt ble han bare sånn: "Jeg skal om." - Det er masse spennende ting. - Det er noe fokusbehandling. - Hvem har du lært han? - Det er Torp, som jeg gikk til mange år siden. - Kristian Torp? - Det er broren. - Broren er for begge bryterbrødrene? - Ja. De startet en klinikk uten å være utdannet. Han svein Torp.
Jeg har alltid begynt med fysioterapeut, litt lang rygg og snacks. Det har funket veldig bra for meg en periode der. - Er det ikke du har lefflet med masse yoga og sånt? I tidligere år? - Ja, tidligere år. I vinter hadde jeg hjemmeyoga. - Hvordan var det? - Det var behagelig, for jeg har prøvd yoga selv.
med app-systemet. Sånne små 30 minutter, 15-20 minutter og sånn. Men det var ikke noe for meg egentlig. Jeg tøyer litt en gang iblant, men ikke veldig mye.
periodvis. Men det å få en hjem som kunne sette av en time, det funket bedre. Da legger man bort mobilen, og så er det bare det. Man kan ikke ligge litt med yogaen, og ligg og strekke, så ligger du i en sånn repulse, men du kikker litt på mobilen også, og sjekker om det har kommet noen mail, og da er det. Det er to forskjellige måter å ta yoga, og hvorfor man tar yoga. Noen er for å avslappe, og så ...
få rebootet hjernen og anlegget litt. Men jeg gjør det jo mest for kropp og tøying. Men det som ligger i en pose med mobilen der, du strammer jo et eller annet hele tiden. Når du tar opp mobilen sånn, når du sitter sånn, så er det en spenning som gjør
Det var jo noe jeg gjorde når jeg hadde prolaps i nakken en gang, så merket jeg at jeg ikke brukte mobilen på den måten. Så det hjelper jo det. For bare å ta av mobilen, så bruker du en muskulatur bakker. - Det er en nakeprolaps med en Apple-skade, er det en annen ord? - Jeg vet ikke hva det var. - Jeg husker jeg spurte deg om skjermtid en gang. Du er en av de personene jeg kan melde når som helst på døgnet, tror jeg.
Og du svarer nesten med en gang. Jeg har mobilen på, men jeg legger den bort sånn når det er at det er noe, for jeg må aktivt legge den bort. For nå har jeg hatt en periode hvor jeg har vært avhengig av mobilen. Jeg merker det selv. Ikke avhengig avhengig, for da er du jo ikke avhengig. Eller jo, du kan være det, men sånn.
hvis, det er sånn... Et kjedsomt øyeblikk så plukker du opp mobilen. Ja, det er fort, det går litt liksom, og...
Hvis noen sier "legg bort mobilen". - Ja, sånn er det. - "Jeg holder på med jobb!" "Jobben jo, mail og greier!" "Hva faen er det som skjer?" "Jeg sitter og venter på svar og sånn." Det er første steget. - Å bli sur. - Å bli sinnet for noen som sier at du skal legge bort mobilen. Nå får noen bedre å legge bort mobilen. Det er en grunn til det. Eller at du skal gjøre noe annet. At det er middag, barn, hva som helst. Da er det bare: "Få det bort!"
- Det er det første du skal gjøre. Og så blir det anklager, "Hvem bruker mest mobil i uka?" - Har dere en skjerptidssammenligning? For det har jeg gjort med dama. - Ja, det har du. - Hvem vinner deg da? - Jeg har gjort det, men det har vært ganske likt etter at hun ble litt mer aktiv med sin jobb også. - Hva har hun jobbet med, for de som lurer på det? - Hun er klinisk ernæringsfysiolog. Jobber på, hva heter det, alleris.
Bra du kom på det da. Ja, og konkurreren er også Kolosseumklinikken og Volvat. Og VGV-klubb. Såpass, ja. Og har undervisning. Men så har jeg også en podcast som heter Matmyt. Det er travelt der også. Det er travelt der også. Etter at barna var, hva skal jeg si, at alt det var ferdig, så har det eskalert en sånn drive hos hun også. Som jeg hadde tidligere i min karriere. Så hun var liksom...
Jeg må ha den fleksible hverdagen å være en hemmefru. Denne høsten og tidligere i vinteren har jeg vært hjemme når de unge kommer hjem. Jeg har kjørt dem mye rundt på fotball, men nå må jeg sjekke hvem som skal hvor når.
Men før så hadde vi bare sagt, nå skal de dit. Ja, jeg tar det. Kjør dit. Men da ble det enklere for meg. Men nå er det de der rollene der, tables, I turn, da kan jeg ta det. Det er fase det der. Det er fase. Men jeg tror vi kan lande sammen snart og bli en enighet igjen. Er det ikke rart? Jeg sier hele tiden, vi kommer til å kose oss når jentene flytter ut av huset. Da skal vi gå turer. Vi kommer til å få så mye fritid sammen. Vi bare lager sånn der...
sånn, framme der et sted, så blir det så utrolig hyggelig. Ja, vi snakket om at da vi var 50, så skulle vi, ja, så skulle vi liksom bare ta et halvt år, hvor vi bare reiste, tok å flytte seg, så bare var vi der i tre måneder, eller to måneder, flyttet til annet sted en måned, noen, liksom backpacking, bare med litt sånn mer komfort av velværet. Så, nei. Ja, takk.
Jeg har begynt å gjøre VGTV, kan jeg si. Kan vi begynne igjen? Vi tok en liten vannpause. Ja, vi måtte det. Vi begynte å snakke om VGTV, og det var å ha signert kontrakt på en kanal. Ja, nå er du fast ansatt igjen. Ja, nå er jeg fast ansatt igjen. Det som har skjedd siden forrige gang jeg var fast ansatt, eller det som var før, var at man var veldig, veldig knyttet til kanal.
- På TV-kanalen. Så du var på en kanal, så var det en veldig stor liten sjanse for at du fikk lov til å være med på andre ting. Andre prosjekter eller andre programmer hos andre kanaler, de eide deg mye mer. Det gjør de fortsatt, nå siden jeg kan gjøre kontrakt. Men vi ser at det er så mange plattformer at det kanskje er fint at man blir sett på andre steder også.
og stole kanskje på at folk gjør riktige valg, eller i hvert fall noen. Men hva er dealen med bordtennis-kameratene? Er det dette? Nei, det er ikke bordtennis-kameratene. På VGTV? Nei, jeg skal gjøre mer ting på VGTV. Men dette var det første jeg ville ha på, for vi snakket litt om det. Så kom han frem til etter en prat og noen samtaler, at kanskje du skal...
her et år, og være med på å gjøre ting med oss. Og det passet egentlig veldig bra for min del. Jeg liker jo
Jeg liker VGTV på den måten at de kan lage, altså veien fra idé til skjerm er kortere. Det er jo fint for min periodvise rastøshet, at jeg kan lage noe og servere det. Bortreningskammeratene er litt ferskvare. Vi begynte å trene på kontoret, eller trene og trene. Det ble trening etter hvert.
men å trene bort til juni. Nå spiller vi femte division, så dette måtte vi på nå. Da er det veldig få kanaler som vil ...
sagt ja, vi lager dette her denne måneden og serverer det måneden etter. 8 episoder av 12-10-12 minutter. Det hadde jo ikke skjedd noe annet sted. Eller jo, til den prisen vi ga det til, så burde det jo... Det var billig. Men da endte det med at man signerte en kontrakt, og ble VGTV-profil, helt slett. Ja, ja.
Det føltes godt. Det føltes riktig. Det føltes veldig rådløyt. Jeg trodde ikke jeg skulle bli en...
kanalprofil igjen, men nå er jeg VGTV-profil. Så dette her er den andre tingen som kom på VGTV etter Bortenns, ikke sant? Ja, ja, ja. Dette her blir helt hyggelig. Det er mye volym da. Hva? Det er mye volym da. Du kan klippe det her opp i sånn 30 episoder, har du julekalender og en pakke her. Da har jeg ferdig for året, så kan jeg bare fakturere hele 2021. Ja, det er kjempebra. Nei, men det er gøy. Det er bra, det er Bortenns-prosjektet. Det er noe som jeg synes er dødsgøy.
- Ser veldig kul ut. - Det er jo en sterk fyrer. - Men du får jo nivå også. - En sterk fyrer, hele pakka. - Med Christian Ødegaard på Voice. - Ikke Martin. - Jobber jo egentlig på TV 2. Og det er jo også så fint med
med dagens klima. At folk får lov til å gjøre litt mer, det er litt mer åpent, det er ikke ødeleggende for TV 2 at Christian Ødegaards voiser, men det er litt på grunn av at voiser har komikkammeratene. Det er en liten referanse som veldig få tar, men også kjenner de hverandre, så ...
Så da ble jeg endtet på Kristian og hadde en kjempe voice. Men det virker som om du får veldig mange NRK-profiler, og så har du fått løst opp veldig det der. De har vært med i Firestjernes middag. Skal vi danse? Det tror jeg kanskje ikke har vært så mange NRK-folk med i. Jeg vet ikke om det er strengere på det, for det er så mange, det binder så mye tid, at du byter TV2-profil. Jeg tror det har vært...
TV2 og NRK før var vel... - Greuse der. - Ok, greuse der, nei. Men konkurransen for å treffe linjært TV-publikumet var litt vassere. Det var mer krig om å treffe på det tidspunktet. Så nå er jo konkurransen om å lage
produkter som folk vil se, altså kommersielle produkter som folk klikker seg inn på. Så lenge du er en kommersiell TV-kanal og har en nettspiller, så telles jo antall klikk for å få annonsører inn. Så det å bruke...
Folk som har mange følgere på Instagram og sånn har jo vært en strategi fra TV2 sin side. Det er jo alle sin strategi nå. Det funker jo sikkert bra da. Å bruke folk som har bygd opp sin egen plattform på sine egne øyer. Og så bare få det inn i
pengesystemet til de store aktørene, og så får man melke av hverandre. Du ser jo helt klart den trenden at du har oppnådd noe selv, og har en sånn ekstrem promoteringsmaskin i bakgrunnen som gjør fundamentet for å jobbe med en person. Det kan nesten være hva som helst. Vi har bare lyst til å lage et eller annet fett med deg her, for vi vet at du kan promotere dritten ut av det i Instagram. Det går jo veldig sånn, men det er mange det å få inn profiler og lage noe og så karre til seg...
Folk som er ferskvare. Det er jo jævlig mye influensere. Det er jo konsepter som dukker opp. Jeg har aldri sett noe så mye spin-off som nå. Nå begynner det med bloggerne, og så ble det Funky Gine og Funky Fam ut fra det. Snart har vel to brødrene eget program, og morra et eget program. De bygger jo et populært program hos TV2. Men så blir det jo sånn.
de andre aktørene som er tilknyttet den populære personen også interessant for folk å følge der ute. De håper bare å bygge nye profiler. Klare å
Bygge nye profiler på en kanal, det er jo vanskelig nå. Kanskje ikke TV-kanalen riktig er nå, men gjorde du et prosjekt med Erik Solbakken som var bak som betalingsmur, og så gjorde du et prosjekt med Einar Tønqvist som
Begge to var tv-serier. - Ja, på TV 2. - Var det TV 2 eller var det TV Norge? - Ja, det var TV 2. Det var torsdagsfilmen med Egis Rolabakken. - Det var bak sånn sumo? - Det gikk vel på tv også, men det var på sumo og lå på sumo. Lå og slura der. Ram og Tørnfyset i Norge var jo Einar.
- Einar Tønnerqvist? - Ja. - Det var de to programene jeg gjorde sist på TV 2. - Gikk de bra? Jeg husker Ylvis også var bak betalingsmur på TV Norge, tror jeg. - Det gikk jo i dagens tall ikke så gærent. Vi lå på mellom 150-200 000 seere. Det var veldig en usikkerhet i alle leirer, tror jeg. Hva som egentlig gjaldt. Lineær TV er ikke dødt.
Det er en internettplattform som funker. Og da å ha et program som ønskelig å ha mellom 300-500.000 seere på, som da er helt umulig å oppnå i den nye TV-verdenen, så havna vi nok litt i omstillingsskiftet der, i kanalen. Så...
Men nyligvis gikk det veldig ned, det lå på 100 000, og det gjorde vi også, husker jeg, på samme tid. Men da var det linjært TV-målinger, og nettet hadde ikke, hverken på Sumo eller DeepLay, hadde vel blitt etablert så veldig godt for tre-fire år siden. Så det er kyrt også? Ja, men nå har de jo mye mer kontroll på det, og de har også fått penger inn i
prosjekten, sånn at du får jo solgt inn TV-programmer som er verdifullt for noen brands, som skal spytte inn penger for å få produsert ting på TV, for hvis ikke du får annonsører eller kommersielle aktører, så på lag så blir de heller ikke noen TV-program. Jeg har hørt det har vært veldig mye seifing i kommerskanalen de siste årene, for at det er ingen som tør å ta sjansen at de bare tar for de trygge tingene, for
Fordi det er så krasj i tallene. Ja, men det er jo en business. Det er jo bedrifter som alle andre, og de har masse ansatte de også. De må lage produkter som folk vil ha. Og det folk vil ha, hvordan måler de det? Jo, det er det som folk kjøper mest. Det handles mest.
Long Green eller Cuba eller Snap and Crackle, og da fyller vi opp butikken med det. Men vet du om det er en forskjell på verdisettingen av, for jeg har jo alltid tenkt og ment at en on-demand ser, eller ytter da, er mye, mye mer verdt enn en linær ser.
og lytter. Ja, men det er jo sikkert fordi podcast er aktuelt for mange annonsører, det er jo fordi følgerne er følgere som oppsøker, og ikke blir plantet inn, og det snakket vi tidligere også, det er som om man lager noe,
og du må presse deg på, så føles det så vondt bare å drive oss og promotere og lage mye, ha loy og veie meg, her er jeg, ser du ikke hva jeg har laget? Er ikke dette bra? Og så bare, nei, vi har prøvd det, men vi følte ikke med videre. Så det er det er
Men på podcast er det behagelig å vite at de man lager for, de synes dette er gøy. De synes dette ...
prosjektet er morsomt, denne ideen er fin å høre på. Så det kan jo være mye ting som jeg lager ved siden, og tenker, oi, nå er det mange lyttere på podcasten, jeg lager noe annet, og det er ikke til å tenke nødvendigvis at jeg som person, komiker, profil, får noe suksess på den andre ideen. Det er veldig mye mer sånn er det. Nå er det mye mer ...
- Man må ha et idégrunnlag for å få noe nytt. Så lage en podcast mellom to kamerater som har mye gøy på kollektivet. Det skal være veldig mye til for å bygge opp det da. Uten å ha noe annet enn at de to prater om hvordan uka var.
- Jeg tror det er lojalitet på to forskjellige måter. Jeg tror det er på produkt eller konsept, altså på podcasten din. Ellers tror jeg at på linært så tror jeg ikke det er lojalitet på programmer. Det kan se det på skavlene, for jeg tenkte meg over det sånn der, er man lojal til flata eller til programmet? Så ser det ut som om skavlene gikk over på TV 2
Så kunne du tenke deg at han er superpopulært på NRK, vi flytter opp på TV2, seerne blir med over. Det ble det ikke ved. De bare ser på hva som blir fylt inn i stedet for skamla, for de er i flata. De er ikke så lojale. Gamle vaner for gamle folk er jo enda verre å vende. Da er de første programmene som ryker, som var mandag, tirsdag, onsdag og torsdag,
Og så var det fredag og lørdag igjen. Og så nå har fredag begynt å rulle med litt der også. Det smuldrer jo der også, ikke sant? For folk velger jo, de velger sikkert kanskje å se på kanalene, men de velger å se på noe annet som har gått tidligere i uka, eller at de drar frem noe trulsall helst på fredag i stedet for å se på Sjenkberg for eksempel. Men det er jo veldig få som...
følge med på den. Det er jo gammelt nytte at folk velger sin egen TV hver dag, det er greit å si engang. - Det er mer sånn debatt nå i heimen, om man skal kaste ut TV-ene eller ikke. For hvis du ser på visningsbilder på Finn, det er nesten ingen som har TV i stua på visninger. - Jeg har i hvert fall prøvd altiboksen og kanaldigitalgreiene. - Du har det, gratis.
Så det gjorde jeg et move på for to-tre år siden. Så nå har jeg jo smart-tv, det er jo bare... Jeg er på samme vei, altså jeg er fett. Du er det, ja? Ja. Da abonnerer jeg på det jeg...
det jeg kan, eller det jeg vil se på, så har jeg ikke sjanse til å se på den andre driten som jeg faktisk har prøvd å komme meg bort fra. For at du sitter og sapper så ser du jo på alt mulig, når du sitter på fjernkontrollen. Men da blir det jo også tatt aktive valg, ikke sant? Så det er sånn det har blitt. Aktive folk oppsøker, i stedet for å bli...
Rap litt. Jeg hadde vurdert å få farges uten boble. Kaste opp. Jeg har vurdert å kaste opp nå, i stedet for å rape. Da får vi nyhetssak. Nydelig oppslag. Jeg hadde jeg... Folk oppsøker det de vil se, og det er jo en mye tryggere
for oss som har tall. Og så vite at det nedslagsfeltet her følger oss. Derfor kan vi også selge 1800 billetter til Gjøllerne og Susen har bursd på sentrumscenen. Bursdene som Vegard ville ha. De kunne ikke sett tatt opp et show på sentrumscenen, meg og Vegard Tryggeseid, Gjøllerne og Susen har bursd på forhånd. Og så 1800 billetter hvis ikke vi hadde hatt
en podcast-kjerne som syntes at det vi var drevet med akkurat i det programmet, det konseptet, var bra. Så du må ha bygd opp en avsender for at det skal funke. En karakter funker ikke med bare en catchphrase heller.
Du må bygge noe opp. Hvis D-D-Dalen bare hadde sagt "ikke bra, ikke bra, ikke bra", så hadde det ikke vært noe innhold, det hadde ikke blitt så populært. Hvis Ola Halvorsen hadde bare sagt "det sitter igjen med én ting, men jeg tror du må
Jeg tror det må fylles med mer for at folk skal sitte igjen med en catchphrase eller noe. - Parterapi funker som faen første og andre sesongen også. Det virker for meg sånn at man er den selvfølgelige at man tyner ut en suksess så lenge som mulig. For det er det jeg tenker er gitt at sånne humorkarakterer, sånne type
Karakterer som i parterapi og Herman Flesvig sin karakter, de kommer til å gjenta seg selv på et tidspunkt. Hvor mange sesonger skal man gjøre det til det på en måte blir utspilt? Burde Herman Flesvig ta inn nye karakterer? - Men nå er det en helt annen tid enn da vi holdt på. Eller som på Torsdag og Høyre for din andre, det var et linjært TV-program som funket bra der.
Da var det masse om å vente litt, men redaksjon og produsent ville jo at det bare skulle fore på med hittene hele tiden. Så det ble jo så det på en måte. Så det er jo lønnsomt selvfølgelig å lage et konsept og så bygge videre med nye karakterer
mens programmet fortsatt er populært. For at folk blir kjent med nye personer, sånn som Funkigine som vi hadde på eksempel i stad, så blir du kjent med Funkigine, så blir du kjent med brødrene, så liker du de litt. Ikke bli ferdig med det før du prøver ut nye karakterer, så kan de nye karakterene, ideene, ta større eller mindre plass.
- Prøving og feiling er ikke så farlig når du har tre gode støttekarakterer som alle har satt seg hos publikum. Da kan du teste ut med en ny person eller karakter, og så ser man om det funker.
Og så kan man gå videre med det i neste sesong. Men det er jo privilegiet med å lage ukentlige programmer. Da får man føle litt på tilbakemeldingen om hva folk liker. Men NRK lager jo en piloteepisode for å sjekke trøkket. Om dette her funker. Det gjorde de vel med førstegangstjeneste også. Da så de hva som funket, og så har de kjørt mer på de. Men det å lage nye ting,
mens det er populært. Det tror jeg er viktig, dersom man vil at det skal være. Hvis ikke, mener jeg at det er noe vi lager i tre-fire sesonger. - For karakterene blir slitte ut når du gjør det samme uke etter uke etter uke. - Så tror jeg folk får en mulighet til å lage ting og bli satset på en kanal også. Det er litt mer klore seg fast nå også. Du vil jo jobbe med det du driver med,
Det har gått veldig bra, så du har oppover en annen økonomi. Så du har satt huslån og greier. Da blir det jo fort at man skviser og vrir den kluten ditt ekstra mye, dersom man trenger penger til å betale avdraget når renta har gått opp. Ja, ikke sant?
- Det er ikke noe oppskrift for det der. Jeg tror det er bare det. Folk som har lyst til å jobbe med det og synes det er gøy å jobbe med det vi er i, humor og underholdning, de overlever det.
Men hvis jeg mister driver og gnister på å utvikle seg og gjøre noe nytt, så sier jeg selv at det er jo ikke det folk... Ja, da er det ikke liv laget. Men er det litt nye tider for det der, eller er det bare gamle komikker tralt? For jeg følte alle mine gamle helter, med hedelig unntak, at de...
utspilte seg selv. Jeg var vel fan av Espen Ek på Otto og Jesper-spørsmålet, og så kommer man, kanskje for at jeg ble eldre, jeg vet ikke, men du føler at du begynner å repetere det du har gjort mange år på rad. Også på en måte den snapen de hadde i kanskje for et par tidligere år, så svinner litt den branden. Jeg tror alle har en eller annen peak i sin karriere. Og sånn desidert største peaken jeg har hatt er jo
torsdag kveld fra Nydalen og karakterer som kommer ut fra det. Sånn popularitetsmessig. Også er det jo vanskelig å vite om det kommer noen ny peak, eller om man er fornøyd med å gjøre det man driver med. Jeg har jo hatt en annen drive på andre arenaer, eller humorarenaer.
som har gjort at jeg har ikke syntes det hadde vært gøy å jobbe med det. Og så ser jeg jo Borat også. Det er jo 15 år siden Borat kom. Og nå kommer han også med Amigo-vin og drar opp karakteren sin opp av hatten. For det er jo vanskelig, for da nådde den jo veldig mange unge. Og hvordan skal jeg nå de unge igjen? Jo, det er...
kanskje boratt igjen. Men så har de også blitt 15 år eldre. Det kan være en karakter som folk husker litt fra barndommen, eller vokst opp med, som igjen har lyst til å se på. Det funker som bare det, sikkert. Jeg har ikke sett det nye, men jeg regner med at det funker dritbra. - Ja, jeg innbiller meg det. - Det funker sikkert kjempebra, og folk er vant med det, de vet hva de får, og de vet hva de skal le av. De er topptrent til å like dette, for de kan det fra før. Det er lett å dette litt tilbake til det at
Jeg gidder ikke å bygge opp noe nytt. For du må ha lyst, og du må synes det er såpass morsomt selv for at det skal funke. Og det er ikke sikkert du har den der ...
Det var ikke den tålmodigheten og den humorkraften i det lenger. Jeg går for 100% jeg må ha det gøy selv, og så har jeg lave skuldre og forventer ingenting av folk der ute.
Det er kjempegøy om folk liker det, og så synes jeg det er helt greit. Eller jeg må ta med at det er greit at folk ikke liker det. Jeg får jo veldig mye tilbakemelding på Instagram. Forrige posten var bedre. Dette var noe lavt jeg måtte leire om.
Alle andre har dobbeltklikk og bare hjerter og 29 000 likes. Og så kommer jeg og legger ut, så er det 16-17 000 likes. 200 000 følgere, men 16-17 000 likes. Mens Mads Hansen legger ut nå, så er det 70 000 likes hver post. Er det unngåelig å sammenligne seg med jevnbyrdige Instagram-størrelser? Sånn hvordan uttellingen er på poster og sånt?
- Og så uttellingen, man tenker bare at det er vanskelig å si det. - Det blir litt sånn sport i det også. - Ja, jeg klarer ikke å konkurrere så veldig mye i det. For nå føler jeg at man står litt alene nå på de forskjellige plattformene sine også. Man lager jo til forskjellige publikum.
før så var det jo som sagt mer kamp og krig om seerne og lytterne på radio for alt gikk til et fast tidspunkt men nå er det artigere at man klarer å bygge opp noe som folk faktisk følger med på abonnerer på, leiter opp på
gjøre det av egen fri vilje. Jeg får sånn omtrent fem til seks hyggelige, sånn ukjente meldinger i Instagram-inboksen. Jeg har cirka 2000 følgere på Instagram, og du har 200 000, så det vil si at i en perfekt verden da, så må vi kunne gange det sånn at du får, jeg vet ikke hvor mange meldinger får du lignende en uke av typen av en hypsort? Er det sånn 500-600 i dag?
- Nei, jeg får meldinger. Det er meldinger som kommer inn. Men det tror jeg alle som har følgere og som driver med noe i underholdningsverdenen har får.
Men jeg får ikke noe... Jeg vet ikke helt det. Jeg har ikke så få som at jeg teller de. Da har jeg størt deg bare. Det er så mye jeg kan si at jeg går rundt og teller. Jeg får ikke talt det som kommer inn. Men jeg mister dritmange følgere. Hver gang du poster? Ja, det har jeg gjort. I denne uka fikk jeg 700, mistet 400. Jeg mister 300-400 i uka. Ja, det gjør det. Ja, ja.
Det er knallhardt business. Det er knallhardt business. Men leser du mye av det som kommer inn her, eller er du sånn, Joe Rogan bare overser alt av kommentarer? Jeg har kommentarer på kommentarfeltet under posten. Ja, det gjelder vel egentlig alt av alt hva folk måtte legge inn av meldinger og kommentarer? Nei, det kommer jo bare litt av på dagsform, og noen får svar. Ja. Veldig sjeldent. Ok. Men noen er sånn bare, ja, det synes jeg er veldig artig, og det er veldig sånn, det er veldig tilfeldig, så hvem som får svar, fordi det, men det er hvis det har kommet med noe gøy. Ja.
som jeg kanskje kan gjøre noe videre med, men jeg pleier sjelden å poste, se på denne her, og så legger jeg det ut. Her er en nyhetssak, eller her er et bilde av en som ligner på meg, eller noe sånt. Her er det sjelden jeg legger ut det jeg har.
legger ut andres ideer, hvis jeg ikke kan bygge noe videre på det selv. Jeg får mange tips, det regner jeg med alle folk som driver og kødder rundt på internett får. "Sjekk her, nå har han gjort det, og hun har gjort det, og dette kan du lage noe gøy på." Så får man tips. - Det er kult. - Det er hyggelig, men jeg bruker det veldig mye. Det er helt gøy at folk følger med.
Sånn er det. Men jeg ser på klokka her nå. Nei, du må stikke. Du må stikke, ja. Jeg må stikke nå også. Ja. Men vi har jo sittet. Ja, kost oss da. Det går jo to og en halv time her. Det ruller fort her. Jeg kunne sitte og prate av
utover kvelden, jeg har ikke noe med det å gjøre, men jeg har et lite liv utenom podcasten din. - Du har det? Skulle du tro? - Jeg skal jo inn i det nå. - Ja, sikkert. - Det er jo fredagstaco. - Har du online så du slipper å stå? - Jeg har jo en av datterene mine er jo ikke glad i junkfood, så spiser hun ikke hamburger og pizza og sånn. Og på kvelden ser jeg på yr i data.no-mobilen,
Det er ni år, og det er klokka på 06.00. Oi. En time før vi våkner. Drifter du alene oppe?
- Hva gjør hun da? - Jeg vet ikke. Hun pakker litt, kleier gumbag, greier hår litt, ser litt på TV. Du får gjøre hva du vil på den timen, for ingen skal opp før 7 her. For jeg skal sove i 8-9 timer. - Det er jævlig bra. - Så skal jeg hjem og organisere dagen hennes. - Det høres helt smashing ut. - To forskjellige unger. En tar alt på spark og er veldig løsningsorientert, og andre må ha alt på stellet.
- Ja, det høres egentlig ut som min unger da. - Ja, det er en blanding av begge to. - Takk for i dag, Våft. Det var hyggelig. Jeg ser deg på cageballen, så da kan du få nappa deg nesa med ut av ledd igjen. - Det skal vi gjøre. Og så takk for Njøg-ganseren, Njø Sports. - Njø Sports, det er jo en ny... - Liten plugg der. - En ny line. - En liten plugg. - Njø Sports Bårdklinis.
Ja, det er limited edition. Ja, det er inn i utsnittet. Sitter med den hele dagen, da. Ja, det er godt klart med det her. Jeg har ikke noe problem med å... Det er det fleste promen du har gjort i hele året. Jeg tror det.