Det er jo en blanding. Jeg tenker det er litt forskjellige former for filmmusikk. Det er den som er helt bestilt av regissøren, som er sånn, se på dette bildet, jeg vil ha denne musikken. Og det er ofte sånn at de regissører på kanskje litt mer høyekommersielle filmer, de bestiller jo gjerne filmmusikk som finnes i utgangspunktet. De legger på en gammel
og så ber de komponisten lage noe tilsvarende. Men når det kommer på litt større og kanskje mer spennende filmprosjekter, både regissørene og komponisten har mer kunstnerisk frihet, så pleier jo ofte de å få den friheten til å lage noe de selv mener kan bli veldig bra, spennende og kanskje nytt, og en litt ny brott, som er jo noe av det kanskje han Simmer har fått lov til å bolte seg med de siste årene, som han får lov til å gjøre ting som ingen av de andre komponistene får gjøre da.
som er litt spennende med akkurat han. - Det har han vel gjort alle årene? - Ja, han har kanskje fikk denne friheten ganske tidlig, men han har nok på en måte vært en slags leiesoldat han også en gang i tiden, på 80-90-tallet. - Ja, kanskje tidlig i 90-tallet. Men det pinlige er jo at det som blir pinlig med Simmer er jo at musikken hans er alltid bedre enn filmene. - Vi kan faktisk være litt enige.
- Har du noen eksempler? - Nei, for eksempel Interstellar. - Ja, den likte ikke du? - Nei, jeg så ikke et videre poeng med den filmen. Filmen lente seg på dette ene punktet, at han hadde vært i dette rommet hele tiden. Det er litt sånn klassisk Kristoffer Nolan, aha, til slutt. Det synes jeg er, hvis det er det hele, så er det veldig svagt.
Så jeg fant ikke det store, men jeg synes ikke det var et stort katastis på slutten av filmen heller. Det var ikke noe å felle tåret over. Men musikken derimot, den lyttet jeg til og min omgangskrets til uavhengig av filmen.
Både før og efterpå. Jeg ble ofte hørt på filmmusikken før jeg ser filmene. Det er ganske gøy når filmen først kommer, for det er nesten sånn at du snur deg etter, bare ser etter noen du kan få øyekontakt med, og bare sånn, nå kommer det sporet fra. Du kjenner musikken i det, det smyger seg inn i bakgrunnen. Men Interstellar funket ikke, nei, det er jo der...
Jeg skal ikke begynne å blande inn mine tanker om det, men musikken er jo utvilsomt noe av hans peaks i karrieren. Er det noen andre filmer du tenker på i farta? Ja, det er flere. Angels and Demons. Ja, det er kanskje det beste eksempelet. De filmene er jo utvilsomt ganske sånn. Jeg synes faktisk at Da Vinci-godene har store kvaliteter. Filmatisk? Altså filmen eller boka?
Altså den brukes oftest, jeg snakker om filmen, jeg hører jo at det er vanlig å le av den, men jeg synes det er en god film på mange måter, både cinematisk og skuespill og drama. Jeg må jo le litt da, når jeg er inne i dette museet og
og det er et anagram, og Mona Lisa er der borte, og Madonna of the Rocks er der borte. Da flyrer jeg litt. Men det er en fin film, synes jeg. Men Angels and Demons, det er en dårlig film. Ja, det er jeg helt enig i. Er det Da Vinci-koden som er da, må du arrestere meg her, men er den også da innom kunstverden på noe vis? Er det den filmen der det er? Det er jo sånn som alle...
Dan Browns fortellinger er det spekulativ historieforskning. Og i dette tilfellet så... De leter i den hellige graal. I dette tilfellet så åpner du i Louvre i Paris. Jeg husker jo, det er jo... Jeg har godt poeng det der med... Det er kult at du liker Hans Zimmer da. Er det noen andre komponister du har hørt på som du synes... Som du jobber forresten til musikk i bakgrunnen? Ja, det gjør jeg en del. Men også...
også uten av og til, men stort sett med musikk. Da Vincicoden er forresten min favoritt av Zimmer. - Sånn musikkmessig, ja? - Ja. - Er det fordi at musikken er samsvarlig litt med ting du prøver å lage, eller at du kommer i en rett og slett state of mind med en gang? - Nei, det er egentlig mer fokus på musikken. Jeg er veldig opptatt av musikk, så det er kanskje litt for rolig. - Det er veldig sakralt og sånt da.
Den er jo det, men jeg synes at den er veldig fin som helhet. Det finnes jo noen av verkene til Simmer, hvor det er en eller to musikkstykker du har lyst til å hoppe over, men jeg synes at den er fin fra A til Ø. Den har noen stykker inni seg som er så ekstremt gripende, sånn som Malleus Maleficarum, eller hva det kalles. Jeg husker ikke helt rett. Den er jo...
Helt fantastisk. Og måten han kombinerer orkestet med stemme på, er jo dessuten i dette tilfellet en sånn ting hvor tradisjonelle klasker komponister bare kan gi opp. Det klarer vi ikke det. Ja, det er fort gjort. I filmmusikkens verden, jeg får min opplevelse at hvis filmen svikter, så gjør gjerne filmmusikken også det. I de aller fleste tilfellene. Men han er kommet til en sånn posisjon at nesten, jeg skal si at han har jo hatt enkle filmer hvor han kanskje har
og kanskje litt større grad de siste ti årene, og hatt filmet som virker litt mer som et slags prosjekt han tar på seg, som han kanskje ikke er så investert i, og som han jobber sammen med andre på. Han har jo skapt skole. Ja, han har jo en helt sinnssyk her med komponister under seg, som gjør mye av grovarbeidet på, spesielt de her dokumentargreiene han gjør, så gjør han kanskje topptema til ting, så han har jo blitt mye mer industriell med årene. Ja.