- Sitter du deg? - Mhm. - Leilig det er. - La oss begynne da. - Ja, det trodde vi var i gang. - Jeg husker jeg pratet i ett kvarter en gang med en dude, og så sa jeg "Skal vi begynne eller?" Han bare "Åh!" - Det er ikke i gang. - Jeg er sikker på at vi hadde begynt. Men greit. - Jeg tenker ofte om meg at gjester er sånn "Har vi begynt eller?" Fordi jeg lurer dem i samtalen.
Så det er folk jeg veldig sånn, noen bare snakker og skjønner at vi bare er i gang. Ikke skjønner hvordan vi kanskje bare klipper inn eller lager en intro eller noe sånt, men noen er sånn, ja, vi har begynt å prate nå. Ja, vi er i gang. Hvis du vil da. Det er liksom ikke TV heller da. Uansett da, velkommen hit.
Takk for det. Jeg så i dag at du har lagd 108, du har i hvert fall lastet opp 108 episoder. Jeg lagde 65 episoder i fjor, tror jeg. 65? Hvordan har det vært, den reisen? Det er jo ikke så mye å tenke over det. Når noen kommenterer her oppi 100 allerede, så tenker jeg at det er ganske mange episoder.
Og så er det mange som spør sånn, du må jo lære jævlig mye, for du snakker med mye interessante folk. Og det gjør jeg jo, men jeg husker jo jævlig lite fra hver samtale. Fordi det er liksom, og det er venner av meg, kan jo
husker jo bedre hva jeg har pratet om, hva jeg har sagt og hva gjestene har sagt, og refererer til ting så er det bare sånn, her har jeg sagt det, har vi snakket om det fordi det blir så høyt volym da og du glemmer liksom de store samtaleemne som og da gjerne går inn på det samme tematikken, identitetspolitikk eller økonomi eller et eller annet sånt, så er det sånn der, eller film og så er det sånn der da sklir informasjonen inn i hverandre og du
Og så blir det vel sånn at du gjør deg klar for neste samtale da. Spesielt hvis jeg har en litt sånn jevgjest, så liker jeg å forberede meg av sånn to-tre dager før, begynne å høre på podcaster, begynne å tenke i huet, skrive ned noen smarte spørsmål, kanskje her og der, og så
begynner den neste episoden prosessen litt tidlig. Hvis det er en kompis eller en enkel kjendis, så kan jeg bare dukke opp helt uforberedt. Det er litt digg. Så har noen episoder hvor du bare kan kjøre på, så vet du. Sånn komiker for eksempel er veldig greit. De er jo også en egen pratemaskine på en måte, så det er veldig behagelig med sånne nå. Ja, så har du ganske mye å si om du
- Vet en del om temaet fra før eller ikke? - Ja, veldig. - Om du har en personlig erfaring med temaet, eller har satt deg inn i det fra før? - Ja. Det er vel litt få ting jeg kan veldig godt. - Ikke sant? - Vet ikke, men gjør du mye research når du prøver å gjøre minst mulig research, eller gjør du mest mulig research for å ikke være helt blank overfor gjesten?
Jeg er nok mer på, ikke minst mulig, men ganske lite. Jeg leser litt om gjesten, og hva de bryr seg om, og hva de holder på med. Og så gjør jeg som deg, jeg sjekker om det finnes noen andre podcaster fra før, så det ikke bare blir en repeat av en annen podcast. Jeg må ha stel, ja. For jeg husker jeg hadde Magnus Mippe,
Og så tenker jeg sånn, faen så bra podcast han gjorde med en sånn klatrepodden. Da må jeg låne noen spørsmål. Så må det bare, forhåpentligvis nå håper jeg de krediterte de og tagget de i posten da, når jeg publiserte besøkene. Men det synes jeg podcastet skal gjøre, at hvis de hører bra ting andre steder, så må de bare ta spørsmål hvis det er samme type gjest, og så kreditere og samarbeide sånn da. Men det er jo...
Det er jo ofte sånn at jeg vil få gjesten til å fortelle det samme som jeg hørte de gjør i den andre podcasten. Det blir man litt skadet av da. For jeg synes alle andre er så jævla flinke og gode. Så vil jeg at gjesten skal bli like god som meg da. Og det er det han sitter og tenker så mye på det underveis da. Men før podcasten da, har du noen ritualer du gjør for å komme i...
Kom i humør? Jeg drakk øl i starten. Bare roende nervene litt? Ja, litt roende. Både at du var stresset etter småbarnsdag og arbeidsdag, og så var du mye mer nervøs i starten. Du var litt sånn, ville bare roende. Da ble det sånn at jeg tok en pils, og det funket bra. Så håpet jeg kanskje gjesten også ville ta en pils, men da lå jeg alltid en pils foran, så jeg ble veldig fort prisen. Og så pleide jeg en liten periode å gjøre by med hoff.
Det var jo ganske digg Det gjør jeg egentlig innimellom også Hvis jeg har tid til det Bare puste bussen eller? Bare puste biten Sitte i en stol Det er ganske ubehagelig egentlig Du har jo eksperimentert litt med det selv Gjorde du i dag tidlig? Gjorde det i dag tidlig, ja Gjorde det, men gjør du det konsekvent? Nesten hver dag Hvor lenge har du gjort det da?
I hvert fall i et halvt år. - Var det? - Ja. - Jeg faller hele tiden ut av det. Et bra måned eller to, da. Og så føler jeg at jeg kommer litt ut av det, og så er det så vanskelig
nå må jeg begynne igjen da, men så er det så mye andre ritualer jeg har sånn der trening, jeg har begynt med platis kalddushing, det er sånn der hva faen skal du rekke alle de her men jeg har jo mye med hånd, når jeg trenger det så bruker jeg det da, og det er jo kanskje et bra minimum sånn sett da men det er jo litt tilbake til det vi snakket om i sted da, at man
Man blir litt dårligere til å mestre ting nå Fordi man har lyst til å gjøre så mye Og alt er så fett Og så hører du så mye kule podcaster fra USA Hvor de bare, nei nå må du gjøre det Begynner å spise broccoli spirer Og nå må du gjøre Wim Hof Samtidig må du gjøre alle de tingene Før du står og bærer deg Det er jo, jeg tror det Man må jo alltid eksperimentere med en ting Jeg tror det er veldig kult å ha det
Man kan glede seg til å teste ut Og ha noe å prate om Nå tester jeg det Og så ha et nytt og moro pågang Og så prøver du det Kanskje fortsetter med det, kanskje ikke Og så har du noen faste ting som fungerer Det tror jeg er en bra setup Da får man prioritere de faste tingene Og så den eksperimenteringsbiten Må komme på toppen av det hele For det jeg gjør er å gjøre Oim Hof inn i meditasjon Har du prøvd det? Jeg har faktisk aldri prøvd
Skal vi si seriøst å meditere Nei? Det er liksom det tredje nivået vi må føle Som jeg ikke har gått inn i Så det er litt sånn ukjent Spennende territoriet Og jeg er jo enig og liksom
Og jeg tror på alle som mediterer og skryter og sier at det er noe man bør teste ut og som er en bra ting. Jeg synes det er akkurat det, men det er den tingen jeg ikke har begynt med som jeg synes høres mest spennende ut, faktisk. For du vet jo når du holder pusten i Wim Hof, hvordan du på en måte av og til får tømt hodet og slappet av, der har du meditasjonen.
Egentlig. Ja. Hvor deilig det er i topplokket etter å ha ferdig med Wim Hof. Du føler deg jo ganske sånn...
- Rensa. - Jeg føler meg nesten ruset. Det er litt sånn den halve skåretru-promillen, "Oi, jo!" Det blir en deilig fanstemning på vei til forspill i gamle dager. - Ikke sant? - Det liker jeg, men vi må få til at den får deg til å slappe av at ting er ikke så stress. Det er ikke så viktig. Du kan ikke fuck opp her. Det går bra. - Når du lærer sånne ting pleier du også å... For det tar jeg meg selv av og til.
Man blir jo inspirert og fascinert, og så får du lyst til å teste det, men googler du på en måte også om det er noen negative sider ved det? Så sjekker du... Nei, det må man finne ut selv da. Ikke sant? Hvis det er noe farlig, hvis man skal spise eller drikke noe som du aldri har hørt om fra en av sånne
smal liten kostholdsbutikk eller noe sånt, der har jeg aldri vært da, men det er ingenting av de tingene jeg har testet ut som jeg tenker at jeg må google det problemet, og jeg føler at det er jo litt sånn filter på det der når du kommer til meditering, vi må håpe at når ting kommer til meg da, eller
til oss kanskje her i Norge av fenomener og ting å teste ut så er det liksom, det er et allerede kommune der ute som er, har drevet med det her i mange år og det er sånn der det er fylt sånn med fasting, vannfasting tørrefasting, det er så mange som har drevet med det at hvis liksom det hadde vært noen alvorlige konsekvenser rundt ting, så hadde det liksom blitt spredt seg som ille tørt gress og det filtret tror jeg gjør at de villeste eksperimentene blir luka ut da, sakte men sikkert fordi det
Det er liksom den informasjonen. Det som når deg er kanskje det beste. Med mindre du møter en helt avankard person som bor for seg selv, som tester ut helt ekstreme ting. Pimp Lowsen, eller han Thomas Trapphuset, han er jo litt sånn type som ligger i testhode foran alle andre, eller som ligger veldig langt foran å teste ut ekstreme ting. Så for hans del er jo det filtret kanskje ikke så lett å finne. Fordi det er ikke så mye informasjon. Med tørrfasting og sånn, så sleiter han med å finne
Det er jo da, for de som måtte lure på det, det er jo da fasting uten å spise og drikke. Da sleit jeg meg å finne tilstrekkelig god informasjon rundt det, for det var ikke så mange som hadde skrevet om det. Litteraturen her er ikke så god, og da fant de en russisk bok om det, som var litt shady og det sånt. Så da er det jo lurt av å gjøre seg med folk som kan...
kan litt om kroppen og sånt også da, med sånne ting som jeg tester ut og sånn, med kroppen og trening og sånt, det er ganske safe, for jeg tror det har gått gjennom så mange filter at det, så jeg bekymrer meg veldig lite over det da, sånn som jeg bare spiser masse, så spiser jeg sju biffer i uka, det er ikke noe fare med det liksom. Er du på biffen? Ja, jeg er på biffen, spiste biff i går, det var jævla god også. Hver dag? Nei, det er ikke gæren, det blir jo...
Nei, jeg spiste ikke biff før da.
Jeg kunne egentlig gjort det, men det blir jo skal jo familiemiddager og sånt, så bare sette seg ned og spise biff alene, det er jo både litt trist og så er jeg jo glad i variasjon da. Og så vil jeg jo spise med døtteren min og familien og sånt, og da er det jo
Få i den fisken da Vi har jo ikke noe problem med det Men det er jo Spise fiskemiddag sammen Det er sånn der Når jenten min spiser fisk Da føler jeg meg litt unnrykkelig Det er sånn Det her er bra altså Her spiser jenten fisk Og det er ikke noe klaging Og det er sånn Her har jeg vært god far Krysset av det i boksen da Så det er
Spising er jo interessant, men jeg synes det er interessant å høre på folk som lever ekstremt rundt mat, enn å være så ekstremt på det selv. Jeg ser du har hatt litt episoder rundt med karopøydrater og sånt, så jeg er mest opptatt av den biten der å ikke få i meg for mye kostfiber, for da blir du sittende og drite hele dagen, som Tore Gotas sier.
Og så er jeg mest opptatt av å få med meg mye fett, mye proteiner og ikke så mye karbohydrater. - Altså det jeg synes er vanskelig, det er noen ting som er obvious med mat, det er ikke spist prosessert mat, ikke sant? Det har jeg skjønt. Det er ikke så vanskelig. Men så kan du møte en vegan som er jævlig smart, og som klarer liksom å fortelle deg at det er dritsomt å være vegan. Eller du kan se en dokumentar.
Og uka etterpå så møter du en keto-kong, ikke sant? Som forteller deg hvor sykt bra det er å være keto. Jeg klarer aldri å lande på noen av de greiene der, og heller som du sier da, jeg klarer ikke å bestemme meg for å være 100% enten eller, men ha noe imellom.
Det er fort gjort å bli forelsket i guruer og talspersoner, for de har ofte sinnssyk aura, disse personene her, at de kan få deg inn i de villeste tingene. Det er ikke rart at de drar med seg med folk, de beste guruerne,
talspersoner får enten kjøtt eller grønt bevegelser, så får de med seg folk på de sykeste tingene. Hvis man ser på Wim Hof-bevegelsene nå, så er det jo fort at vi forelsker hele universet der, og begynner å sveve rundt i rommet sammen med Wim Hof, og så er det hele livet. Men det er en sånn, man må gå tilbake til hva er det som gjør for helsa til å funke, og hva er det man tenker både litt sånn, hva er det mennesker har gjort i denne forhistorien som vi
som det er vanskelig for å tro kan være noe feil med, for eksempel å spise storfød, vilt kjøtt, sånne ting, det sliter jeg litt med å se hvorfor det skal være så farlig, og det her med mettafett og den type ting, og at det
som jeg har faktisk lagd en episode om med professor Birger Svius hvor vi går gjennom hele det her med hva er fett da og det er superinteressant og det blir jo nesten en endeløs confirmation bias på min del da hvor liksom det der karbohydratene blir en stor synder kanskje endelig da ikke sant at det kanskje snur på et eller annet tidspunkt jeg elsker jo
Karbonatøy, bakst og brød Det beste jeg vet er jo nybakt brød Det er så godt Med brunost og hårmelk Vi drikker jo hårmelk fra kartongene Det er jo litt beist der Men det er ikke noe mål til det Men det er den der
Spise masse biff, det synes jeg bare er det beste fastfooden jeg kan tenke meg. Etter en god treningsdag eller noe sånt, så er det sånn at hvis jeg bare dødter i meg, vært lat og tatt en frokost kornmiks med melk og kanskje noen rosiner oppi og fått mye søtt, kanskje noen bakst og brødskift, så er det sånn at rundet av dagen med en biff, da har jeg balansert
Hele greia føler jeg da Så det er Men så har jeg jo tenkt på Skal jeg gå og prøve ut sånn her En måned med å være vegetarian Eller en måned bare kjøtt Og det kan bli sånn bra YouTube-content Og da blir det plutselig veldig sånn konseptuelt Rundt skal jeg utsette meg dette For å liksom selge meg Og så lage video på det Og så er det sånn Det blir, det er litt sånn
Det krever ganske mye da Jeg har hørt noen folk som En planlegging Ja, du har gjort det? Ja En måned vegetarianer i januar Du gjorde det? Og en måned veganer i februar Ja
Hva heter det noe spesielt? For jeg har hørt veldig mange har gjort denne en måned med vær. Jeg vet ikke, men jeg tenkte det var greit å trappe opp litt forsiktig. Du var vegetarian først, og så veganer? Ja. Fordi det er kanskje ikke så drøy overgang, eller er det lettere? Jo, det er litt drøy overgang. Og så er det veldig mange ting. For det første er det veldig lett å glemme.
Det er veldig mange små ting du går og handler i butikken som du kanskje glemmer. Du kjøper deg en yoghurt etter en sted, eller etter en, fordi du har dårlig tid. For det er ikke veganervennlig. Nei, det er det ikke. Men det har kommet med kokosyoghurt og sånne ting, men det er veldig mange små ting som er lett å glemme, og de hardcore-veganerne finner liksom...
Dyr i nesten alle produkter, ikke sant? Ja, ja. Men hva synes du om sånn der veganermat som emulerer kjøttmat? Det spiste jeg ikke. Nei, jeg skjønner ikke det helt. Hvorfor? Hvorfor må vi være veganer liksom? Så er det sånn...
Vi har hørt noen argumenter for at det er ikke ... Det er jo innsatt at man ikke vil spise kjøtt, men at det er dietisk og så videre og sånt. At man gjerne vil ha følelsen av en burger og en pølse, selv om man ikke har lyst på å drepe dyret. – Man savner det, vet du. – Ja, det er det. – Det må være det. Man savner det. – Man savner ideen av en hamburger. Det er jo det siste ... Hvis jeg skulle vært veganer, så ville jeg jo ikke ... Jeg vet ikke, det er vanskelig å sette seg inn i det, med å bare stille spørsmålene om hvorfor man skal emulere kjøttmat.
Jeg tror det er det dype savnet som kommer tilbake etter en stund. Jeg har jo en veganvenin, og hun bare «Du må smake på den veganerosten her!» til når vi var på en liten gjeng samlet, og vi smakte og bare «Åh!» Det her var «hæ?» Og vi bare skjønte at det er så lenge siden du har smakt ost. Ja.
Det er derfor. Du tror det her er diggost, og det er greit, det er fint det, men... - Det er svakhetstegn med sånne bevegelser. Hvis du er veganer og skal pushe på "smak på den osten her, smak på det kjøttet her", smaker nesten sånn, merker du forskjell? Eller sånn der, hvorfor er du så keen på å preach det her? Altså hvis du hadde gått annerledes, det er ikke sånn, jeg tror...
Karnivorefolk er mye mindre Sånn der at de skal presse på Smak på den kjøttbiten her, eller den innevålen her Eller smak på det tarmgryta mi her De er mye mindre pushy På den Det er sånn der jeg mistenker At det er mye mer Symbol Og politikk Og at det handler mye om
å gjøre riktige ting, å være på den vegetarianer-veganer-siden, mens carnivore er et mye mer egoistisk prosjekt, synes jeg. Du vil se hva som skjer med kroppen. Det er mitt inntrykk av de to ekstremene, at carnivore-folk er mye mer sånn
Jeg ville bare se hva dette gjør med kroppen, jeg driter i hva folk syns, og jeg bare tester ut for min egen del da, og driver ikke å preache på det. - Nei, det er ganske... I tillegg så handler det jo ikke så veldig mye om dyrevelferd og miljøet når du går carnivor-veien. Jeg hadde jo Jorunn Haugen, besøk her for noen dager siden, og hun gikk under recovery i grise- og skyllingindustrien i fem år og ga ut dokumentar.
Stemmer det Og det er jo De tingene hun sier Det frister ikke å spise kjøtt hver dag Jeg tror jeg har snakket med hun Hva var det hun sa Vi dreper 76 millioner kyllinger i året I Norge Ja
Det er ganske heftig. Jeg er ganske ferdig med industrielt svin og kylling. Ikke sant? Det er ikke minst fra det ene holdet, og de avdekningene der har egentlig ikke gjort så inntrykk, eller de har gjort inntrykk selvfølgelig, men det har ikke påvirket meg i samme grad som å snakke med for eksempel han som driver med regenerativt landbruk, som jeg hadde nylig, og det er sånn
Man tenker også forskjellen på virkelige beitedyr som lever fritt og spiser gress og kvister og sauer storfød. Driter og pisser hvor de vil og koser seg. Lever mer eller mindre ganske normale dyreliv, skal vi si, innenfor visse grenser. Så er det industrielle...
grisen og kyllingene, og han mente jo at det er jo ikke kjøtt. Hvis dyret spiser sånne ettigårige vekster, så er det sånn sånne soya-massen, så er det ikke kjøtt. Det er jo litt sånn provoserende å si, men det er jo, jeg får sett på spissen, og det er jo sånn der, jeg vil ikke ha den type kjøtt, og så er det jo ekstra magert i tillegg, som er sånn, hvorfor skal vi spise så jævlig magert kjøtt? Er det så jævla viktig? Jeg har jo lyst på fette. Jeg vil ha fette fra antrekotten, eller
Og så betaler vi i tillegg skattepenger for å holde prisen nede. Ja, gjør vi det på svin og kylling? Det der vet jeg vel litt om. Det lærte du meg da. At en del av våre skattepenger går til bønnene for å holde prisene. Kylling og svin lavt. Det er klart, det som koster lite er ofte det folk kjøper. Det sier seg selv når vi dreper 76 millioner kyllinger. Og så er det et eller annet med, som du sier...
følelsen rundt deg er en ting. Det blir så mye slakt da, og de har det helt jævlig å bli torturert og helden pakka der.
Og den andre tingen er rett og slett smak. Hvordan er det det egentlig smaker når du, en sånn prior kyllingfløs smaker ikke mye? Nei, jeg skulle gjerne tatt blindtest på en kylling som, eller en høne som hadde levd, altså hønne altså, kjærkre som hadde levd i sitt naturlige element da, og fått en sånn industriell...
vanninjessert kjøttstykke. Og det med svin også, det er veldig praktisk kjøtt, det er mange ting og sånt, men det er jo også hvis du setter en indre fløy av svin, eller
smaker jo jævla lite. Det er nesten sånn fyllkjøtt. - Det er fyll. Det er litt som kjøttet er også, det er bare noe du må fylle på i tillegg. - Det er næring, og du må krydre en svinepøls, eller sånn indrefilet eller ytrefilet, med helvete mye krydder for at det skal få noe smak ut av det. Så det er sånn ekstrem turn off, men da må jeg fortsatt sånn ...
Med kylling og sånt, så er det sånn Hun har alltid syntes at svin er kjedelig, og jeg tenkte sånn Nei, men svin er bra, det kan jeg putte i ditt og dattet Bacon er en slags unntaket kraft Det er jo en egen klasse omtrent Som frokostfunksjon med meg og sånt, men
Svin har vi alltid vært sånn Nå er det ikke noe case Ingen har lyst til å kjøpe noe av det Men hun er fortsatt på kylling Hun har lyst til å ha kylling Etter å ha trent Har lyst til å ha salatene sine Og det er jo veldig En lettmager praktisk Og forsåvidt Veldig smakende Hvis du
blander med ting, og så jeg skjønner at du har lyst til å ha det, men jeg er sånn der, hvis vi skal begynne å kjøpe fjerkere, så vil jeg at vi skal gjøre det gjennom noen rekoringer eller et eller annet, og ikke komme så langt og gjort det ene, men da vil jeg se, er det et stort gap der når det kommer til smak og med fjerker da, som kanskje har litt sitt rette element. - Og så?
Etter jeg hadde snakket med hun, så har jeg snakket med mye keto-folk som også har vært på podcasten her. Og da fikk jeg litt inntrykk av at det de gjør er jo en veldig luksus ting, da. Å gå rundt og si at man skal spise masse...
Kjøtt og fett, og samtidig på jorda burde vi faktisk spise litt mindre kjøtt. Stemmer det overens med han du hadde på besøk? - Regenerativt landbruk? Nei... - Sa han på en måte noe om at... - Der er det jo litt av ideen å få beitedyrene tilbake igjen for å lage jorda bedre. For å gjøre jorda mer...
mer fruktbar og bare det å få mer jord på jorda gjør jo at du kan binde mer vann og da kan du også binde mer karbon i bakken og så videre så det er jo et stort klimaspørsmål om vi egentlig ser på feil ting når vi skal snakke om det her CO2 dette her kan jeg for lite om annet enn at gjestene mine har gitt meg noen leksjoner men det er jo vi fokuserer veldig mye på CO2 som som
gassproblemet med global oppvarming, men kanskje det er veldig så mye å hente på det her med vann, vanndamp. Hvor mye påvirker det klimaet? Hvis vi kan få bedre jord som binder mer vann og karbon i bakken, så vil jo det også kunne hjelpe på i det løpet der, og det kan være kanskje veldig så effektivt. Og det med beitedyr da, er jo nøkkelen til å få
Av ørkenfisert da Landskatt Men det er jo sånn De har jo eksperimentert med beitedyr og misslykkes med det Og de skjønte ikke hvorfor de gjorde det Før de skjønte at beitedyr Uten rovdyr rundt seg De beveger seg et veldig slappt mønster De spiser bare på favorittsteden sine Og det er litt sånn som
uten stressfaktorer, så gjør vi bare det late, vi blir veldig late og feit, og koser oss med de gode tingene, vi har liksom ingen ting å bekymre oss for, og når beitedyrene ikke har noe å bekymre seg for, så spiser de bare på det beste stedet med den beste maten. Hvis det er rovdyr, så viser det at beitedyrene blir veldig travle, de spiser i en tenstedsted, og så reiser de videre og spiser i en tenstedsted, og da spiser de ting ned, bæsjer og tisser der, og lar det gå til strekkel med tid sånn at
vegetasjonen får tid til å komme seg opp igjen. - Og så har du vel noe å si med at de også tråkker jorda, var det ikke det? - Jo, det er jo sånn. - Det er mange faktorer som gjør at det er bra for jorda. Spesielt det med bashing og tissing. - Så nøkkelen er at det må være veldig intens stress for naturen på et visst område, at de beiter veldig hardt et sted, og så går de videre. Fordi rovdyrene rundt krever at de holder seg i en flokk som beveger seg kjapt rundt.
Det er en kjempestor greie, og jeg synes det er jævlig interessant å høre det perspektivet som veldig få snakker om. - Så du den Netflix-dokumentaren? Jeg tror den heter Earth, eller jord eller noe sånt. - Nei, den tror jeg ikke jeg har sett. - Den handler om akkurat det.
Det er så sykt når vi bladde gjennom Netflix Og så bladde vi og bladde vi Og vi finner ingenting å se på Så er det sånn Netflix dokumentaren Det er den vi burde sett på i går Når vi satt og bladde gjennom Netflix I tre kvarter Og var ferdig med vinflaska før vi satt på noe Så er det sånn Når du sitter i Viaplay eller Netflix Så sitter du og bladser Og så
finner du ikke det du, alle de tipsene du har fått og sånt, de drukner jo i den dritten som er inn på Netflix der. Det er helt forferdelig og så hopper du over til HBO og så blir det litt samme der, og så er du sånn åh! Jeg har jo heldigvis det på HBO, jeg har noen hull i CV'en, og det er jo Sopranos nå, så vi har ikke sett Sopranos enda, så vi er jo i sesong 3 eller 4 her, så vi har alltid en top-notch kvalitetsserie å falle tilbake på når vi ikke har noe annet å se på da
Så det er jo digg når du ser Netflix spyr ut så inn i helvets mye drit. Og topplisten er liksom bare de her, de satser jo veldig hardt mot 10-årings, 20-årings ting og sånt, og jeg hadde sikkert sett på noe av det hvis jeg var 21 år sikkert. Men ja, den dokumentaren har jeg ikke sett, og det er jo den man prøver å ha lyst til å falle over når man browser. Det er kanskje ikke sånn det første ting man trykker på heller.
når man leter gjennom det da. - Kanskje du må gå aktivt inn, jeg logger inn på damens Netflix her i stua, og jeg går jo alltid rundt og liker litt sånne ting som jeg liker. Så nå kommer det opp litt sånn sci-fi filmer og litt sånn dokumentarer mellom hennes type ting.
Men det er noe med dokumentarer som er at det kan være veldig turn off, fordi det er akkurat som dokumentarer har blitt litt sånn industrialisert. Det er sånn format, og det er plutselig film, sånn pompøs musikk inni der, og det er skuespillere, spesielt sånne forhistoriske, sånn viking, og nå så jeg på en dokumentar om samuraienes historie, så førsteepisoden der, det er helt ny igjen på Netflix, tror jeg.
Og det er jo sånn, det her må jeg si, det virker jo veldig spennende. Men så er det liksom fortalt på en sånn overramatisk måte med masse musikk, skuespillere, og så går det liksom ikke i dybden, og det er så rart, når du har hørt en podcast hos Jorgen om en eller annen som snakker bare touch innom samurai i tre kvarter, så er det bare så uendelig mye mer givende å høre på enn å se et skript av samurai
Dokumentar som føles så formatert Jeg tror det er sånn Når et selskap eller en kanal lager en dokumentar Så blir det mye mindre Personlig Drevet da Hvis det er en ressurser eller en skaper som vil ha svar på noe Kommer det dypt så graver de på en måte Litt sånn som du og jeg har gjort Er personlig interesse Vi skal dekke hele historien Dette er det viktige personene Og så bare kjører vi overfladisk over det viktigste For dette er det folk trenger å vite om samariene Så er det som om det blir sånn
Sverdet er kjent for å være et av tidenes beste sverd i sin tid, og ble laget sånn og sånn, og hadde en bue som skulle være veldig bra for å hogge fra hesten. Så går de bare videre, bare sånn, men hvorfor var det så bra med den buen på det sverdet, hvordan lagde de, og hvordan kunne de vite hva som var det beste sverdet? De kunne ikke bare bruke en halvtime på noe sverd, jeg synes bare sånn, de går ikke i detalj, egentlig.
Og det gjør podcasten så lenge du har en som styrer samtalen. Det er derfor podcast er så bra. Ja, jeg synes det er mye mer interessant, fordi det blir...
Mye mer som en leksjon, bare at du er i en til en forhold, mens dokumentaren har det der underholdningsspøkelse, som ligger og jager i bakgrunnen hele tiden, at det må være underholdning. - Det må selge mye, og så er det jo en fight for din tid hele tiden. - Ja, så er det mange kokker da sikkert, mange som mener ting, eksekutivprodusere, folk som finansierer prosjekter, regissører, manusforfattere,
Sjefer oppover Netflix Det kommer noen Netflix-sjefer inn, tenker jeg Og forteller hvordan det skal være Her antyder vi at Den rasen der Er kanskje litt mindre intelligent enn den Det må vi ta bort, det passer ikke inn Så la det bli forelsket Også Nei, det Det er noen dokumentarer som er jævlig bra Den der Icaros Kommer jeg bare på i farta nå Den
Der er det jo en fyr som bare er en tines vennepunkt, og det er jo heldig at det er et eller annet. Det var jo interessant opp til da også, at det er personlig drevende dokumentarer som kan minne litt om podcast, og som blir mye mer som personlig prosjekt, har en
Har en helt annen fil på seg Og den mullbarpen Så du? Hvilken er det igjen? Det er med han danske Danske duden Jeg kastet meg aldri over Undercover i Nordkorea Så den er helt vild
For du følger han så personlig. Du følger han reise rundt, og det er ikke noe sånne svære scener og ting som tar helt av. Det er dritspennende. Fordi han møter toppleder i Korea, og det blir helt sykt til slutt hvordan han nesten holder på å break it down. Han er en vanlig kokk fra Danmark som mister jobben, ikke sant?
Det er et godt eksempel Det er et eller annet Når du får den industrifilingen på ting
så er det en liten turn of fire, da blir det nærmere underholdning enn opplysning. Det kan godt være at det er det beste å lage, og at det treffer flere, jeg vet ikke. Man tar jo alt i utgangspunktet i at vi, jeg er i en alder nå, nå er jeg kunnskapshungrig. Det var jeg ikke da jeg var 23, da kunne jeg være unull interessert i å lære noen ting. Det var bare å forbruke og forbruke og ha det gøy.
å spille og bruke penger. Tror du ikke de bruker en algoritme? Jeg vet ikke. I en dokumentar?
På Netflix så må det gå i bølger, nå må vi snakke om det, men så må det komme noe sykt. Så kan vi snakke litt til, og så må det komme noe sykt. Det er jo det Tensjon har sikkert masse å si på Netflix, at de ser hvem som skaper hva av dokumentarer og innhold som holder på seerne. Da kan det godt være en sånn linær fastfood-greie, at det bare blir ...
det er stramt resersert at du faller aldri av, men du blir aldri overinvestert i det hele på en måte, men du bare ser episode på episode kjører en cliffhanger i dokumentarer mens en sterk podcast samtale, en sterk dokumentar har jo liksom, akkurat som en naturlig samtale, har jo noen ordentlige dødpunkter, så det er sånn der, ok, dette her var litt kjedelig, og så er det bare sånn oi, jeg kom tilfeldigvis inn på det tema der, så det var veldig spennende, og det er sånn
En samtale skal jo være litt sånn bunner og topp da. Du kan ikke holde deg oppe i toppnivå nesten hele tiden. Det er jo veldig sjeldent man gjør det. Det er jo dynamikken i alt vi gjør. At alt må være litt bra og litt dårlig da.
Innenfor det samme vi snakker om nå så har jeg også sett Det har jo blitt mange populære youtubere de siste årene, ikke sant? Og mange av de kjører den Netflix-stilen hvor alt er helt av, de hopper fra helikopter og det er non-stop med hvor syke ting de gjør Men så har du noen andre type folk
For eksempel, jeg sjekket norske youtuberer, hvilke norske folk har mest subscribers Og da kom det opp en dude som heter Harald Balder Ja, han har hørt om Jeg har vært innom han, hvor mange følger han i den? 1,6 millioner tror jeg Er det han vikingefyr? Det er han som bare tusler rundt i utlandet og filmer seg selv
Jeg tror jeg var inne med han også. Jeg tenkte på han andre, han som lever litt som en viking, men det er en annen fyr. Ja, det er en annen. Han her har bare i sikkert 10-15 år bare tatt med et kamera, og så bare nå er det sånn one hour in daily. Og så tusler han rundt. Er det real time å klippe han i da? Jeg klipper veldig lite. Og det er sykt ekte. Det er bare de der ekte, ekstremt sånn ekte
hendelsene som skjer når man reiser så er det sånn der drinking beer in Bangkok og sitter der og drikker øl liksom og prater om livet og møter selvfølgelig interessante folk og kommer jo av og til inn i dype samtaler og det er en helt annen type underholdning enn den der fast paced full power ja, altså det er jo det er sikkert vanskeligere eller jeg tror kanskje
like vanskelig å treffe på langformat, sånn at du er først ute med noe som ingen har tenkt på, og så er det et verdensmesterskap på den andre siden som er mye mer kompetitivt, for der er det hvem kan lage den feteste videoen, hvem kan lage den raskeste, hvem er det mest ekstreme, hvem er liksom... Og så lager de med grafikk og et sånt ordentlig underholdningspakke da, som jo krever stram regi, mens det andre krever mer at du bare tenker utenfor boksen da.
Så det er plass til alle der, men jeg tror det er mye mer kompetitivt i den komprimerte delen av både podcaster. Du ser på de podcaster som varer en halvtime, 40 minutter. Det er mange, mange flere av de som er stramt-reseksjert. Til og med de som ikke er stramt-reseksjert, som varer 30-40 minutter, det har jeg en regel for meg selv, de hører jeg ikke på. Jeg hører ikke på podcaster som varer en halvtime. Det skjønner jeg ikke hva jeg skal få ut av. Da skal det være...
så jævlig on point eller noe som er helt ekstraordinært at det er sånn type spetalen, da skal det være spetalen snakker en halvtime den hører jeg på så må du være litt lengde på der, så skjønner jeg liksom ikke hva de har fått ut av denne samtalen her det eneste korte podcasten jeg pleier å høre på er en som heter Mindset Mentor han gir deg alltid en kvarter boost
Bare nå skal vi snakke motivasjon. Et kvarter. Og så går du ut derfra og bare, wow, ja, det var veldig bra. Nå lærte jeg mye om motivasjon. Og så fikk jeg det jeg trengte. Og så fikk jeg to-tre tips. Og sånne kan være bra, men da må de, som du sier, være on point. Det blir sånn at hvis du finner noen som har et konsept av å lage korte ting som treffer seg, så er jo det...
Så jeg tipper det er ganske krevende å lage de Jeg synes det er ganske lite krevende å ha et format hvor gjestene, det er jo litt sånn det rare med det her da At man inviterer jo bare, det er jo litt sånn Man inviterer jo bare interessante folk og lar de skape innholdet Det er det som er sånn, det er som å gjøre litt sånn basic research Også gjør man kanskje litt etterarbeid på det Eller mye hvis man vil dra mye ut av det, men det er jo
Det er jo litt rart at man legger nesten hele innholdsbiten, står jo og hviler på gjesten man har inne. Men det jeg også lærte da, om det å forberede seg mye versus lite, eller noe imellom, det er at hvis man er veldig forberedt, så kan det være at man glemmer å stille litt av de
dumme spørsmål, ikke sant? De som er sånn hvis du har en bitcoin-person på besøk da så glemmer du kanskje å spørre hva er bitcoin? Men så er det masse folk der ute som lurer på det.
- Og hvis du har satt deg for dypt inn i det, så går du kanskje rett på det avanserte nivået, ikke sant? Og glemmer litt å spørre de der enklere men interessante spørsmålene. - Det ene er at hvis du overresearcher ting, så tenker jeg ofte at da vet jeg for mye om det i forhold til lytteren, og så hopper jeg over en del sånne basic spørsmål, fordi jeg vet det selv. Så hopper jeg rett på noe som er kanskje for avansert, så faller folk av, og så er det det.
Hva var det du sa før det igjen? At vi stiller det basic nå? Jeg glemte hva jeg skulle si. Basic versus avansert spørsmål da. Og det at
Det jeg har lært, og det lærte jeg veldig tidlig i podcasten, da kom en kompis av meg som er 55, og så sa han "Henning, jeg liker podcasten din, men du snakket om noen sånne fastinggreier, Igor, og du forventet at jeg som lytter visste alt om hva fasting var da. Jeg vet ingenting om fasting, Henning."
Men det er vanskelig å vite hvilket sted man skal legge seg på. Hvis jeg har en jævlig skarp gjest som er en av de beste på feltet, så føler jeg ofte sånn, da føler jeg nesten det er uhøflig. Og bare sånn, hvis du er den beste i området på det du driver med, så har ikke jeg lyst til å gå rett på. Det er litt vanskelig å vite om jeg skal stille basic spørsmål eller ikke. Fordi de er der for å gå dypt inn i materie på noe som er
noe de kan veldig godt. Og hvis jeg skulle hatt en ABC innenfor podcasting for eksempel, så ville jeg jo bare, det kunne jeg hatt mange gjester til å snakke om. Men hvis man skulle gå inn i det som er det øverste nivået av for eksempel YouTubing, så synes jeg da, da er det frekt å spørre, hva er YouTube? Det er en vanskelig avveining det der da. Jeg ser an gjesten litt sånn der, hvis du skulle for eksempel få inn
tangen eller spetalen eller en sånn helt topp da, så er det sånn, hva er finans? Eller hva er, ja, du kunne sikkert fått et bra svar ut av det faktisk, men det er sånn. Ja, for det er av og til, så får du da de sykt gode spørsmålene. Det er liksom ikke noe fasit på det, men ja, litt sånn spørre nydelsetøver om historie til sporten i driveri, eller ja, det er mye sånn basic spørsmål, så det er sånn der man, du må bare se om det er liksom lurt å starte med det, og du skal gå liksom
litt tjukker i materien og satser på at de mest interesserte følger uansett da. - Ikke sant. Også må man som lytter av og til sette seg ned og google selv da. Det er det jeg tenker også. Så det er en mellomting. Man kan også liksom, oi der plukket jeg opp noen ord som er, det er mer sjekke. - Ja, det er jo sånn,
Kanskje mest når det kommer til ting som handler om kroppen, når det begynner å komme uttrykk der, der tror jeg ofte jeg blir hektet fortest av i samtaler. Sånn som når han har kosttalsfolk og folk som kan Patrick Ronda, de begynner å snakke om det, på engelsk i tillegg. Det er så mange ord og uttrykk som du bare ikke har en sjanse å følge med på. Så da må du google litt underveis. Da er det jo veldig få...
ting, man kommer veldig fort inn i samtaler selv med hvor det er litt så mye uttrykk og sånt da det jeg var veldig sånn jeg husker jeg grua meg til de første sånne jeg hadde politiske gjester
Og det var en sånn relieving moment, husker jeg. Jeg hadde første politiske gjestene mine inne, så det var sånn, er jeg i stand til å være en voksen samtale om politikk? For det var sånn, jeg hadde veldig lyst til å ha mer og mer politikk inn i som gjester og sånt, men det er sånn, er jeg kapabel til å snakke om politikk? Uten å virke helt god på det basics bare.
Så bare kunne diskutere litt med gjesten Og liksom bare endelig Å komme igjennom en av de første episodene der Helt til starten av serien Så tenkte jeg sånn Faen, det var deilig ass Jeg greide faktisk å holde en samtale om politikk Ikke sant? Med liksom en sånn En politiker litt oppi systemet da Så det er sånn Det er jo sånn Der stresser jeg mye liksom Bare som ikke fremstår som idiot da For gjesten Du skjønner det Og da
Da gjelder det bare å få gjesten til å prate. Det er jo trikset, at du liksom der gjør gjesten god. Fortell mer. Ja, og gjør gjesten god, så blir podcasten bra. Det er sånn største oppdagelse med podcasting, jeg tror, sånn gjestepodcasting.
Men du tar ikke noen sånn politisk standpunkt, eller hvor er du? Er du åpen? Er du lukka? Jeg prøver, ja. Jeg prøver egentlig å gjøre gjesten god, og så prøver jeg for å holde, for at det ikke blir intervju, så prøver jeg altså å komme inn med egne erfaringer og lettestynspunkter, inntrykk, hva jeg måtte ha en følelse av. Stemmer det sånn at jeg ser mye av dette? Er det noe som er riktig, eller er det bare meg? Eller er det litt sånn...
prøve å holde samtalen gående sånn sett enn å bare fylle på med spørsmål for da får du ofte når det blir mye spørsmål så får du ofte svar som ender med et punktum og så setter de tilbake til deg i stedet for at det blir sånne samtaler som bare flyter frem og tilbake og man kan diskutere, da merker du at
Man kikker mye mindre ned i notaten, eller man stresser mindre på hvor jeg skal ta samtalen videre. Jo mer samtale jeg greier å få det til å bli, jo mindre stresser jeg meg. Hva skal jeg si hvis gjesten slutter å snakke? Når jeg snakket med Elden, så ble det intervju. Fordi han svarer så utrolig med punktum. Det er vanskelig å få til den dynamiske samtalen når man første gang møtes og
og man har lyst til å gjøre han bra, men da blir det veldig spørsmålsprega, og det er vanskelig å få, når du ikke får den der samtaledynamikken, så blir det veldig sånn, da stiller du et spørsmål, så får du svar, og så er ordet tilbake på deg, og så er det sånn, ja, og så, hva tenker du om, og da blir det sånn, da blir det fort radiointervju, og det er mye mer krevende. Jeg hadde en filosof her, på podcasten, tenkte jeg er filosof,
De kan prate. Jeg trenger ikke å si noe til. Jeg kan bare starte, og så er det bare å legge seg tilbake i stolen, og så funker det. Det var stikk motsatt. Akkurat som du snakker om. Jeg spurte om noe, og jeg prøvde sånn, ok...
Nå skal jeg gå skikkelig deep her. Hva tenker du om bevissthet og sjela? Og da var det sånn, bevissthet består av fem deler. Så nevnte han de fem, og jeg bare, ok, hvem av de tror du du er? Så sa han det, og sånn, hvem er du? Og jeg bare...
Nummer tre? Ja, men man vet aldri hva slags... Og så er det spesielt, noen spør ingenting tilbake igjen, og det er så helt streite, og noen plutselig bare kan overraske med å stille spørsmål tilbake til deg som er uforberedt. Jeg liker det litt sånn at da byr du jo en litt annen flyt på det. Men du vet jo aldri hva du får. Det er det jeg liker, å få gjester tilbake. Det synes jeg er jævlig deilig, for da har man forbi, det har man icebreaker, og man har...
Kan gå og løse på et eller annet. Ikke sant? Og så vet du om de er en sånn talker eller talker stopper, eller hva skal jeg kalle det for noe da? Stop talker, som plutselig bare avslutter og setter tilbake til deg. Men hvorfor og hvordan startet du podcasten da?
Det var jo bare å bli smartere. Jeg tipper det er en jakt i samme inngang som deg. En jakt? Det var jo veldig førende, men jeg tipper det er mye samme utgangspunkt som deg. At jeg har lyst til å snakke med folk som er smartere enn meg selv og lære nye ting. For jeg er i en alder hvor mye input får jeg. Netflix-dokumentarer og denne her.
Og hvor mange interessante samtaler har man med mennesker da? Man har noen venner man diskuterer ting med, og så er det man lærer jo liksom ikke så mye. Og så tenker jeg det er sånn, hvor mange er det som gjør mine favoritt amerikanske engelske podder på norsk? Ikke så mange, jeg tenker det da. Hvis jeg kan snakke med interessante folk og få de inn og lære av de, og få slukka den der...
den intellektuelle tørsten, bare har lyst til å lære ting, og tenke nytt, og få nye impulser, og få litt juling av gamle ideer, så var det testet ut. Og da er det sånn, selv om jeg har litt nettverk med kjente folk, som er eksponert og kjent i media, så var ikke det øverst på lista
nødvendigvis, for liksom det er ikke det var jo mer som hvilke personer jeg virkelig kan ha en god samtale med, det var det ene og hvem er det jeg kan lære så det er sånn to typer gjester da hvem er det jeg kan skravele interessant med som kunne være litt interessant for andre å høre på nesten sånn clubhouse style og så er det hvem kunne liksom vært virkelig interessant å bare låne hodet til i en og en halv time da det er liksom to litt forskjellige typer gjester det der jeg merket det tidlig på Joe Logan også når han hadde
Graham Hancock der inne til å snakke om Amazonas liksom, eller om det var en komiker. - Det er bra som dokumentarpodcast-episode. - Og de YouTube-klippene der tromfer jo hvilken som helst dokumentar any day. - Da har du også en person som Joe Rogan, som på den tiden ikke visste alt for mye om det, så han kunne spørre alle spørsmålene. Vi ville vite som lyttere,
- Og det er deilig å høre på. Du sitter der med et spørsmål jeg har i hodet nå, er litt dumt, eller litt enkelt. Og så stiller du rågene, bare "hvikk".
Så kan podcastene gjøre en ting som ikke dokumentarer og tv-serier kan gjøre. De kan spekulere og komme teorier og ting som er sånn, det er ikke sikkert det er sant, men det er noe her. De kan være ganske spekulative og komme ideer som ikke er lov å si, med mindre du har beviser eller beretninger eller evninger som bekrefter det. Det er jo det gøye med podcasting, at du kan få litt sånn, her er det sant, hvor kommer de der ...
De er rekonstruksjoner innen Amazonas, og så har vi vært tidligere civilisasjoner, og det er sånn at det begynner å spekulere. Og det er litt gøy, og du føler at det er flere aspekter med menneskehistorien som kanskje ikke er fortalt, eller at det er mye politisering, og det er jo litt interessant. Men jeg kom på en dokumentar som faktisk fungerte veldig godt som ...
I det jeg bare kom til å tenke på nå, det er Slaveriets Historie. Den synes jeg var jævlig bra. Der er det en ganske stor, komplisert og viktig ufortalt del, som er kanskje vanskelig å ta muntlig i en podcast og få det helt korrekt, men den franske dokumentaren som heter Slaveriets Historie, jeg tror det er fire deler, den er jævlig bra. – Hvor kan man se den da? – Jeg tror NRK er sånn.
Og det var sånn, jeg snakket med noen gjester om slaveri og slaveris historie, og det er alltid så mye fokus på den transatlantiske slavhistorien, og så er det alltid det, det er det jeg lærte på skolen, det jeg husker av skolen er jo den biten der, så snakker du med gjester, og så kan jeg veldig lite om det, og så så jeg dokumentaren, og da ble det veldig mye interessant å snakke om det da.
- Så det er jo ekstremt betent å hele den pakka der som gjør det litt ekstra gøy. Den er knallgod. Det er kanskje et unntak for at ... En podcast-episode om Slav Risehistorie ville jo blitt noe helt annet enn dokumentaren. Men den dokumentaren var jo ... Når du kommer på makro-folkegruppenivå, så fungerer det bedre kanskje
enn når du skal snakke om samurais et sverd. Da har jeg lyst å nørde og få alt. Vanskelig å finne en riktig reise eller vei der, enn med sånne store ting. - Jeg føler jeg ofte ser dokumentarer på NRK enn å se på Netflix. Også er det en type dokumentar som på en måte har vært jævlig populært de siste
5-10 årene, og det er om sånne syke drapsfolk. Det går i inflasjonen, fordi krim er jo en evig...
magnet for lesere og seere for forelag og TV-kanaler, det funker jo og det er universelt det står noe på spill menneskelig natur, mysteriet man har sånn suspension og man vet ikke hvem det er det har jo alle ingrediensene for å dra deg videre i historien da
Og drap er jo liksom det ytterste av en menneskelig handling også, ikke sant? Sånn i den moderne verdenen. Så det er liksom, de har jo alle rettelementene for å holde, men det går jo inflasjonen i det også, da er det liksom noen lykkes med nytt sånn true crime greier, at virkeligheten er drøyere enn fiksjonen og hele pakka der. Så blir det jo veldig mye av det da, og så blir det jo litt sånn,
Du gjør jo liksom underholdning ut av grusomme drapshandlinger og historier. Du romantiserer jo, du ser jo nesten som seriemordere. Det er jo nesten litt sånn man gjør da. Du sitter etter dokumentaren bare...
Var det en bra person Eller hva skjedde med Han var så kjekk Han var så hyggelig med folk Det er veldig mye av det Og det som er litt synd med True Crime At du lærer jo Fryktelite Det er jo bare Sukkertøy på skjermen Og det unntaket der Synes jeg er tv-serien Mindhunter Som jo handler om Som er en
en serie om True Crime det er en True Crime drama serie som handler om hvordan det er vel to agenter i FBI som finner nye måter å undersøke og intervjue seriemordere og massemordere for å komme mer inn på syken som ikke var så veldig vanlig
i politiarbeid på den tiden der og utarbeidet masse metoder for å finne seriemordere, masse mordere brukte vel også seriemordere for å finne andre seriemordere og hvordan de tenkte og så videre og det er jo denne biten forteller jo historien om hvordan de beste detektivene har forsket på seriemordere og greid å utarbeide metoder og teknikker for å
finne flere syke jævler og den serien der synes jeg er jo knallbra, men ellers så er det jo veldig mye sånn jeg husker jo sånn Making Murder var jo bra liksom det ble jo sugget gjennom det greiene absurd det var, og The Jinx var jo helt fantastisk med den siste avslutningsepisoden og sånt, men det er jo den der sjokkgreia at det er at vi lever så utrolig
fine, stille verden og liv, og så ser vi hvor grusomt det er et eller annet sted at familier kan være sånn mot hverandre, eller partner kan være sånn mot hverandre, og så, oi, det er ikke. – Ja, det er helt vilt. – Det er jo sånn, folk må jo bare se på det de vil se på, og hvis det er et marked for å lage det, så må du bare pumpe på til det blir det. – Det er sånn det funker, systemet. – Ja.
ikke minst dette med Netflix og de vet jo hva de driver med. Ja, ja. Vi er flinke på data. Du vet jo hvordan Netflix ble til. Nei. Apropos data, det er jo Netflix var jo en sånn videobutikk hvor du kunne leie CD-er eller kjøpe CD-er via post, tror jeg det var. Det var jo en sånn ordentlig startup hvor du
bestille en VHS, tror jeg, til Odel Eie, eller så kunne du se på å sende tilbake en slags online-videobutikk. Så skulle det bli streamingselskap, og da hadde de jo en tjeneste, de hadde en del data om brukerne sine. Så skulle Netflix lage sin egen streamingtjeneste, og så fant de ut på et eller annet tidspunkt at de skulle lage et eget, de må ha eget innhold for å kunne skille seg og være, ha noe som identitetsbærende, som bare sånn
Hvis vi skal lansere dette må vi ha en serie som frontbyst i hjernen vår. Da tok de data på hvem er favoritt-resesjøren til Netflix-brukerne, hvem er favoritt-skuespilleren, og hva er favoritt-TV-serien. Da fant de ut at favoritt-TV-serien til Netflix-brukerne
eller i alle fall en av de som var sett aller mest var en tv-serie som het House of Cards som var en britisk serie og så den hadde veldig høy standard bare to sesonger eller noe sånt så den likte brukeren veldig godt da
Så så de på den, og så var det ikke favorittressesjøren til Netflix-brukere, det var han Fincher, David Fincher, som gjorde seven og hele pakka der. Og hvem er favorittskuespilleren til Netflix-brukere? Ja, det var Kevin Spacey. Så de spleisa da, og det sa jo han David Fincher når han hadde samlet alle troppen og alle de han ville ha med prosjektet, så sa han dette her, dere er førstevalget
I alle ledd. Dette er favorittserien til seerne. De ville ha Meisteres kjør. Vi har den beste skuespilleren. Alle dere er førstevalg inn i det prosjektet her. Så da må vi bare lage dritten ut av det. Og det ble jo en jævlig stor suksess også. Det første sesongen med House of Cards var jævlig bra. Det var sykt bra. To første sesonger kanskje. Det var knall. Og Kevin Spacey opp til Pre-MeToo var jo den feteste skuespilleren. En av de absolutt beste skuespillene. Og
Og den seriøsen... Det føltes så ekte. Og nå så du på politikken samtidig. Det er jo akkurat det som skjer. Hvordan lager de pølsene der? Hvordan han bare ser inn i kamera og forklarer hvordan politikken lages. Det var jo noe helt, helt nytt. På et kvalitetsnivå som var helt sinnssykt. Så det var jo sånn, apropos data, Netflix har jo alltid elsket data. Og brukte det til å sikkert lage flere...
flere serier også da Lillehammer var jo ikke sånn dataprosjekt det var jo noe helt annet, det var jo bare han der Steven Fonsant som Netflix-sjefen var jo så jævlig Sopranos fan og sånn hadde han Steven Fonsant var så jævlig forelsket i den Lillehammer-ideen som han Lasse Hallberg som Big Brother-sjefen hadde vært med å utvikle og sånn da så han tok jo bare jeg tror de bare lagde en helt kornig trailer på det der sånn
som fem minutters nytt eller noe sånn og så hadde han, Stephen Fasant, vært inn på kontoret av Netflix-sjefen og bare lagt fra seg en sånn CD eller en sånn troverdånd og da hadde Netflix-sjefen blitt helt starstruck for han var så fan av Sopranos og jeg tror han også var Bruce Springsteen-fan og full pakke så det var jo så prosjektet ble nesten solgt gjennom Stephen Fasant for at han bare hadde den statusen i filmverdenen
For han er ikke noen stor skuespiller eller noe som helst, men når du har vært med Sopranos, har du vært med i Breaking Bad, har du vært med i Avengers, eller Marvel. Game of Thrones. Ja, Game of Thrones. Det er et marked der, så du er attraktiv nesten i hva som helst. Jeg snakket med dame her gård om hvilke norske serier vi tror kunne virkelig funket i utlandet, altså blitt en hit.
Ja. Og den eneste vi får se over et kompo som er superunderholdende er Exit. Ja, jeg vet ikke. Har det kommet til utlandet? Jeg vet ikke om det blir for tafatt. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det kan gå til noe til å ta av, eller om det er noe...
Det er jo et eller annet, altså du ser på hva som fungerer i utlandet fra Norge, så er det jo, hva er det vi kan tilby da? Det er jo det norske. Vår egen historie, kulturhistorie, det er jo helt utvilsomt at det der kan vi jo tilby noe som ingen andre har, og innsikt og sånt. Og så er det jo sånn fish out of water med Lillehammer, funker jo faktisk ganske bra internasjonalt, tror jeg.
Fordi det er en mafia boss i bygd i Lillehammer liksom. Det funket jo. Men så er det, jeg vet ikke, med Exit så er det jo du som du har filmer som minner om det samme med finansbrorere du har. Men det treffer veldig mye på sånn som folk liker å gale ane på om dagen. Ja, altså det er jo ikke så langt fra Suits til Exit på en måte vil jeg tro. Og så er det jo
Så er spørsmålet bare, det er et volym-spørsmål også at hvis du skal slå an med en serie i utlandet så må du ha ganske mange episoder. Det er en greie, og exit er vel åtte episoder eller seks, åtte episoder per sesong eller noe. Og så er det jo, jeg vet ikke, det kan godt være det, jeg har ikke peiling, men jeg tror at det er sånn som i Vikingene med den humorserien til NRK, den gjorde også veldig bra internasjonalt på Netflix, fordi der er det jo
over egen kulturhistorie. Det er så bra. Så det er jo... Nei, hva er det som... Jeg tror... Ja, det...
det skulle være gøy å se hva som har blitt solgt ut det er jo litt sånn når du ser noen norske serier ja, vi har solgt den til Tjekke, Polen og Østerrike jeg er sånn, jeg gitter å nevne det er ikke det litt sånn døft? det er sånn, hvis du er en norsk artist du var en norsk artist før, bare sånn, ja, men jeg har solgt ganske bra i Japan og Kina, jeg har vært ganske bra i Korea og sånt, det går ganske bra det er liksom ikke helt det samme det er liksom ikke sånn du får solgt det til
Til England eller USA så er det liksom ikke så jevt. Som Tyskland og Frankrike til nøds. USA, det har du gjort. Ja, det er åpnet opp til. Ja, skam da, det har vi jo ikke nevnt. Men det er jo, hvem hadde gjettet at jeg hadde sett frem til at skam skulle bli en internasjonal hit. Men det er jo da, igjen da, det er jo norsk ungdomskultur. Så hvis vi ikke vil selge noe som er norsk,
så tror jeg ikke vi, for eksempel hvis jeg skal gjette meg fram til hva som kunne funket som er veldig svensk og betent, og som utlendinger tror foregår i Sverige, og hva som foregår nede i Malmø og skåne der, med den innvandretunge delen av Sverige, hvordan det spiller. Hvis du hadde tenkt for deg The Wire i Malmø, det hadde jo vært helt, det hadde jo vært
Det er jo...
Det ville vært bare noe svenskene kunne lage. Ikke sant? Og det er jo litt sånn, hva er det du, jeg tror engelskmenn og amerikanerne har det globale på et eller annet vis, og så er det hvis norske ting, eller skandinaviske ting, eller alle andre land må ha noe
ha noe av egen kultur, tror jeg, for å kunne komme gjennom. Det er jo den der italienske, hun der Elena Faranta hadde jo en My Brilliant Friend, den har jo blitt en internasjonal, ja, det er jo selvfølgelig bokserien hun har delt seg på, men tv-serien har jo blitt superpopulær, og den forteller vel om italiensk etterkrigshistorie fra 60-tallet oppover, mafiansintreden og hele pakka der, som er sånn, der selger liksom
italiensk historie og kultur, så det holder da, ikke sant? - Jeg synes også dette med Bollywood er fascinerende. - Ja, ja, ja. - For det er jo gigantisk. - Yes. - Det er så stort. Det er i hvert fall like stort som Hollywood. - Ja, ja. Men det er jo kanskje at det er så stort i India. Jeg vet ikke om det selger så veldig mye ut da. - Det gjør det. - Det gjør det da? - Mye rundt i Asia. - Det gjør det da? - Ja, ja. Det er kjempestort. - Akkurat det.
Korea så ypper seg på filmfronten, er det ikke det? Jo, de har hatt en del brutale filmer de siste ti årene. Hva heter den der fyren som ender opp i bunkeren i kjelleren der? Den er Parasite. Parasite, ja.
Er det koreansk eller er det kinesisk? Jeg tror det er koreansk. Ja, faen altså. Jeg digger å ikke google ting hele tiden, føler jeg. Nei, jeg så... Det er jo ikke å ha PC-en her. Ja, det er koreansk. Det er sånn toppen av sånne der...
Norsk ignorant på sånn, nei, hva er forskjellen på kineser og sørkoreaner? Det er helt det samme greia som vietnameser. Jeg så en stendig komiker som greide å nyansere, han skulle hjelpe Vesten med å høre forskjellen på sørkoreaner, vietnameser og japanere. Det var en eller annen måte de snakket på, så det var jævlig funnig, men jeg husker ikke hva han het igjen. Men...
Nei, det er jo... Hvis vi skulle sett noe sånn japansk, så er det ofte sånn vi vil vite en sånn japansk kulturhistorie. Så er det noen filmer som stikker seg ut. Den der indiske filmen Slumdog Millionaire var jo veldig bra. Fortalte jo også en form for... Det er en reminder på hvor sykt mange millioner mennesker som lever i fattigdommer slum. Det er bare helt sykt å tenke på hvordan man skal forklare det til barna. Du sitter her på et varmt...
Nå burde du nesten reise dit og se. Jeg bodde jo i India i ett år. Gjorde du det? Ja. Dreit i et hull og kjørte full. Jeg bodde litt bedre. Men jeg har dritt i et hull. Ja, du har det. Jeg har testet alt i India. Jeg har vært i slummen der. Du har det, ja.
Ta tog. Jeg husker når vi snakker om å drite i et hull. Hvorfor er det første jeg nevner å drite i et hull? For det er det jeg frykter mest med å dra inn i et dritet hull. Det er det første jeg tenker på. Det er en dopapir-greie rundt covid-19. Det er noe med driting og dass og sanitærforhold. Men de har jo ofte i Asia spyleren og ikke dasspapir. Som jeg tror er vanskelig å si hva som egentlig er best.
De synes det er jævlig rart å bruke dasspapir, og synes det er sykt ekkelt. Ja, det er vel reinest å bruke vann. Skulle tro det. Jeg har aldri skjønt hvor mye man må spyle, og hvordan man kan sjekke at man er ferdig spilt. Apropos spyling, nå er vi på den biten. Wim Hof har jo noe arr her på navveren.
Og jeg hadde en gjest nå som hadde laget en dokumentar med Wim Hof Så fortalte Wim Hof det her da Det står vist i biografien Og det er at han det rundt litt i yngre dager Så drev han å vaske rassørlet i offentlige fontener i Nederland Han satte seg i fontener og bare skrevet over i sånne fontener
Og bare for å skylle anus eller noe sånt Hadde de vært borte et stund og kommet tilbake til en fontene Hvor de hadde skrudd opp trykken og så inn i helvete Så han skrev over der og tredde seg på den fontenen Så han fikk jo indre blødninger Indre organer revna og sånt Så han måtte jo opereres Derfor fikk han en haug med sånn sting her Så han revna rett og slett innvendig av Han er leddet dit Så apropos det der med
Med India I Asia, jeg vet ikke hvor vanlig Det der med Det der å gå på do i Asia Det er ekstremt mange Fordommere har Hva som er vanlig Klosett vs hull Det er stort sett en dass Med spyler I hvert fall de fleste stedene Og så kommer du litt ut på landet Der begynner det å bli litt mer Andre løsninger Kreative løsninger Akkurat, ja
Men det er, ja. Det å gå på rammene i India, det går fint. Men hva satt du igjen med etter et år i India da? Du har lært...
Mye om hvor heldig vi er som er født der. Det var liksom hovedtingen. Jeg husker fortsatt hver gang jeg tenker at det er litt kjipt. Du tenker på at det er kjedelig med covid og hvordan ting funker her av og til. Men det er ingenting i det hele tatt. I forhold til hvordan folk har det i sånne type land, spesielt når du er fattig.
og ekstrem forskjell på fattige og rike, ikke sant? Og noe av det viktigste, som jeg fortsatt har nevnt på podcast mange ganger før, var jo hvor glade de fattige folka var. Jeg jobbet med veldig fattige folk. De ble så å si tatt fra gata opp i kontoret og lært opp.
Og de var bare så utrolig glade hver dag
De smilte og de lo masse og de hadde verdens kjedeligste jobb. Men de var superhappy for å ha en jobb, ha et tak, ha et sted å være. - De ville jo ha venner. - De bodde typisk i ... Jeg var med mange av de gutta hjem, og de hadde et sånt rom på bakken. Så det var bare rommet satt på bakken. Jeg bare: "Hvor sover dere?"
Men vi sover jo her på bakken. Alle bor her. Og så smilte de og var glad. Og en ekstrem, sånn genuin interesse i å bli kjent, og i å prøve å være interessert.
Og det jeg også satt mye igjen med var at vi sitter her hele tiden og hører bare på hva som skjer i USA og Europa. De sitter der hele tiden og hører egentlig bare hva som skjer i India og rundt i Asia.
Og hørt mest om det, ikke sant? Så det var helt sånn, jeg følte ikke noe med hva som skjedde her på et år. Og det var så deilig å få en pause, og det gjorde jo ingenting. - Kommer du hjem og tror at det skjedde nesten noen ting? - Egentlig ikke. - Du hadde gått glipp av? - Ikke sant? Det er litt samme som jeg tenkte om de Trump-årene som har vært nå. Det er bare sånn, det er borte nå.
Nei, det er jo det der Men vi har jo kanskje det der Man har seg litt sånn selv å takke
For det er veldig lett, som alltid de får skyldre på at mediene får oss med ditt og datt og sånt, men man velger jo selv hva man oppsøker. Man tar opp mobilen sin. Hva er det første du gjør med mobilen? Er det VG? Er det Dagblad? Er det NRK? Hvor er det du henter informasjon og nyheter fra? Hvor henter du fra?
Jeg prøver jo å lese minst mulig nettaviser og sånt da. Det er sånn, Taleb sa jo bare sånn at han leser liksom ikke noe nyheter eller sånn, det er mange som sier at de ikke gjør det, men jeg vet ikke om han greier å etterleve det, men det viktigste informasjonen kommer jo til deg på et eller annet vis. Merkeligvis det viktigste kommer til deg, om det er noe som skjer rundt eller, men det er sånn, det er for, det er jo sånn, det blir jo mye USA da, og Norge og
Og EU Når, ja knapt EU liksom Det er jo kanskje det var Brexit da Det er jo det meste vi får liksom av britisk politikk Eller hvis vi får noe sånt Det er jo stort sett det vi får liksom Å oppsøke det vi har Og det er jo selvforskyldt at det er det Det er det man opplever da Også er det Det er egentlig en gles
Jeg lærer jo en milliard mer ting å lese, Asle og Toy, gullbrikkespill igjen, enn jeg har gjort og lest aviser et helt år. Om hvordan Europa har vært de siste ti årene, og hva som skjer akkurat nå. Når var det du sist hørte en beretning, eller noe som foregår i Serbia? Ut på bygget der, eller hva ...
skjer i Øst-Tyskland? Altså, hva skjer i... Da er man fra Serbia, så jeg får jo hele tiden... Ja, du har jo, ikke sant, der har du hele tiden sånn bare i Østeuropa, for eksempel. Ukraina, hva skjer der? Altså, det er så mange land i Europa. Vi hører så lite om det. Ja, ikke sant? Og det er sånn, vi hører så lite om det, fordi...
Vi er på VGNO og NRKNO Det er ikke sånn Det som vi sier at vi får så lite informasjon fra andre steder Det er fordi vi oppsøker det ikke Vi oppsøker bare de tingene som gir oss en vanlig unnholdningsbakke sannsynligvis da, detaljinformasjon og nyhetene er jo der ute Alle har jo sine nasjonale nyheter
- Det er det som føler at mange satt med igjen fra i fjor. Det var Covid, Trump og Grote Rave. Det var de tre tingene som var på nyheten i fjor. - Da blir det jo at man blir opptatt av de tingene, og det er det vanskelig med å
finne samtaleemner som folk er interessert i, så må du nesten som en politiker, skal du ta tak i de tingene som folk er interessert i, som er Trump og valget og covid-19 og sånt. Du kan ikke begynne å prate om det de holder på med spesielt kulturpolitikk nede i Roma nå. Ingen har noen forhold til det, men du kan ikke prate eller lage noe tema eller podcast ut av det. Det er et dilemma at hvis du spesialiserer deg innenfor noe
informasjoner og nyheter fra et rart sted i verden, så er det ingen andre som har noe forhold til det. Men mindre du kan bringe noe nytt til Torx og lære folk noe. Men det er ganske høyt herskel da, enn å bare si sånn, ja, covid-19, er vi lei nå? Eller er det bare sånn, ja, lockdown igjen? Du får mye mer respons på det, enn du ville gjort på noe annet. Ja, de skriver om det som selger
- Min clickbait nå er jo narkotika. Jeg funnet ut at hvis jeg bare har narkotika og rusreformen, så er det sånn... - Ikke sant? Det er veldig populært. - Det klippet går med en gang. Det er i hvert fall fordi det er folk opptatt av nå da. Akkurat nå, fordi nå er det noen rusreform-greier på gang. - Ikke sant? Det synes jeg er veldig interessant. Hva er dine...? - Jeg har ikke tatt noe standpunkt der altså. - Tatt noe standpunkt? - Jeg prøver å ta lite standpunkt.
Jeg vet for lite om det til at Folk er så sikre da Folk vet så godt Jeg vet ikke, jeg vet jo knapt hva ruseformen Går i Hovedtingen er jo å flytte fra Straff til hjelp Det er liksom det main Mer Mindre
Og mindre skam, mindre mer hjelp, mer byråkrater, mer sosionomer og mer. Jeg har hørt mange, jeg har hatt flere inne også, som for eksempel liberalerne. Liberalistene var jo åpenbart veldig liberale da. Også folk som er skeptiske til det, sånn der, vil du bli færre rusmissbrukere av en sånn reform? Vil man...
Er det nok narkomaner i Norge til at det er et stort nok problem? Er det nok folk som lefle med narkotika til at det er vitsig å gjøre noe med dagsordningen? Er det et problem som bare går over i et nytt problem hvis man gjør det her? For politiet vil jo miste veldig mye grunner til å
undersøke ting, fordi folk går rundt med narkotika. Det blir vanskelig å få tak i folk, høyere opp i systemet kanskje. Jeg skal faktisk prøve, jeg har fått tips om en politimann som har gått fra å absolutt ikke støtte det, til å støtte det de siste fem årene eller noe. Han snakket mye om det der. Vi bruker enormt mye tid
på å ha ressurser og system på å ta folk som ikke er verdt tiden vår, med to gram etter annet eller noen smågreier, når vi egentlig burde brukt tiden vår på å jakte på pedofile eller et eller annet som lurer mange folk for mye penger eller noe annet.
Også har det i Portugal fungert veldig bra. Der har det faktisk gått ned bruken. Det er spennende, men det jeg synes er mest spennende er at det er opp til diskusjon i Norge av alle land. - Jeg er veldig agnostisk på det, for det var et godt argument. Du hørte at det er veldig øvre- og middelklasseprat rundt dette.
At det er mennesker som har veldig god kontroll på rusen sin, som så ofte fører sak, som på en måte kanskje leffler med litt harsj, eller leffler med litt cola, eller som har lekt litt. Og det går bra med de aller fleste, og så er det noen som bare havner rett på å kjøre. Og det er sånn, vil det føre til at flere havner på å kjøre? For det er jo mye sånn klientifisering, og folk blir veldig sånn syke,
Hvis du blir rusavhengig så er du syk Ikke sant? Det fleste som begynner med rus Det er jo eksperimentering Det er gøy Og så blir det drøyere og drøyere Og så skriver du over en definisjon At du etter hvert blir Narkotikavhengig, syk Og du blir mer en klient for systemet At du skal føle deg stopp Og så videre, og så er det sånn
vil det være flere det vil definitivt bli åpning for at enda flere unge kanskje vil eksperimentere for det ligger i ungdomsnatur at de gjør det nå er det spørsmålet er den mekanismen som er der nå er den akkurat god nok til at noen holder seg unna for å eksperimentere at det er akkurat nok åpning i at dette her er de folkene som er villige til å
eksperimentere med det her i unge alder, mens dette er ikke det. Men hvis man utvider den, vil det si at enda flere eksperimenterer, at man får flere av de her som ikke greier å komme seg ut av det, som ikke er like sterke og ressurssterke som middelklassen til og med. Så jeg vet ikke. – Det er en måte å se det på. Vi hadde jo en
Kenneth her tidlig på podcasten, og han har jo vært tidligere rusmissbruker og veldig avhengig og ble det veldig ung. Og hans historie handler mye om at når du er 14, 15, 16, og du begynner å utforske litt med harsj og litt sånne forskjellige greier, og så blir du tatt en gang i politiet,
Og da er politiet på deg i mange år. Ikke sant? Og du blir typisk tatt om og om igjen. Og du havner i et system du blir sett veldig mye ned på. Du blir utført rasia. Du er veldig mye redd, ikke sant? Du går rundt og er redd hele tiden.
Og du havner naturligvis inn i feil og verre og verre miljøer. Men er det en konsekvens fra en til andre at man blir redd og rassig her, og så at man havner inn i de miljøene? Er det en sånn naturlig... Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan det henger sammen, men det er forskjellig fra individ til individ. Ja.
- Han sa jo det at når du blir kjent på skolen din da, på videregående, at du har blitt reidet av Russia og sånn, så tiltrykker du deg en viss type personer, folk du henger med.
- Han snakket mye om det. Han trodde at hvis han hadde fått hjelp, og noen prøvde å forstå ham på den tiden, i stedet for å straffe ham, så tror han at han hadde gått en helt annen vei i livet fortere. Han kom seg ut av det til slutt, men han sa: "Jeg var heldig."
Jeg klarte å bestemme meg. Det skjedde på en magisk måte. Jeg klarte å bestemme meg for å slutte etter avrusning og sånn. Men alle de jeg har møtt, og nå har jeg jobbet med rusmisbruker i ti år eller noe sånt, sier jo det at den
Den straffen og den oppfølgingen og alt det som har med politiet og fengsel og liksom den du blir sett så ned på av systemet og samfunnet, det gjør
Det at du allerede har et problem, det gjør det bare så utrolig mye verre. For da er du allerede en person som har det kjipt, har et problem, i tillegg blir du sett ned på alle rundt deg og samfunnet og blir straffet, ikke sant? Så det er jo en annen side å se på. Ja, det er dritkjipt. Det er enormt mange sånne tragiske historier. Så er det jo en som nevnte, det var Ole Asbjørn Nesse som var sist, han nevnte at
Hva er det som får folk ut i rus da? Da han tar Stoltenberg-familien, så er det jo hun inne i Stoltenberg som jo ble rusmissbrukeren i familien. Og ifølge Stoltenbergs biografi så ble hun mer eller mindre utsatt
utsatt for omsorgsvikt. Foreldrene var aldri til stede hjemme, følte opp, og halvdagen som inn i feil miljø da, det gikk bra med Jens og andre søsknene, som var kanskje sterkere typer og hadde mer flaks og riktig miljø og eksperimenterte sikkert med ting de også falt til, men hun endte opp på feil side da, og da er det veldig så mye i den enden der at er det
samfunn og oppfølgingen til at hvor mange av skjevene som har hent ut på der har resultat av dårlig omsorg, dårlig foreldre. Det er mye det det kommer av. Og det er et enormt eksperiment å avkriminalisere noe og sånt også, fordi det er sånn der jeg tror hvis man skal
Hvis man eksperimenterer med noe sånt, så er det litt som en midlertidig løsning i politikken, at er det lett å reversere det her når man først har testet det og det ikke funker? Så det er sannsynlig nesten umulig å reversere eller gå tilbake til det gamle, fordi det skal så utrolig mye til for å bli konservativ på noe, eller ta et steg tilbake nå, hoppe tilbake til den gamle.
eller hva det skal være. Så det er sånn det er jo... Ja, for det jeg mener med Portugal er jo at selvfølgelig tester flere det, men det betyr ikke at flere begynner med det. Så det var en litt sånn... Og de får mindre da de hare misbrukerne. Ja, altså jeg vet for lite om det. Det er sånn hva...
Portugal er jo hvilket land vi kan sammenligne oss med. Det er jo bare å se til Danmark og Sverige, hvor forskjellig de gjør ting fra oss. Så det er sånn der hvor god sammenligning er, og så ser rundt omkring i verden hvilke tall er det man ser på. Det er jo, jeg stoler nesten ikke på noe statistikk lenger igjen som blir lagt frem. Det er bare sånn å se på COVID-19, det var statistikk misbrukt der, og
I økonomi misbruker man den fullstendig hele tiden. Det er hva man ser på. Hvilke grafer er man ser på? – Jeg fikk en fin statistikk av en gjest som var her tidligere, som heter Oscar, som for så vidt jobber med psykedelika og terapi. Hjelp folk med psykedelika som har det fælt i livet.
- Og han viste meg en veldig kjent forskning på alle rusmidler, hvor du rett og slett ser hvem som er skadeligst og minst. Har du sett den? - Nei. - Og der har de tatt inn 20 faktorer, som er skade på deg selv, skade på andre, sykehusinnleggelser,
psykoser, altså veldig mange da. - Sånn IMDB-skåret på rus liksom. - Det er akkurat det det er. Og alt, masse faktorer, og den ble jo publisert i The Lancet. Hvis du skal bli publisert der, så er det sånn, først sender du den inn, og så blir det
Masse eksperter som ser over tallene og statistikken, alt det du har gjort, og kanskje du da får den publisert, hvis det er veldig, veldig god forskning, og den ble publisert. Og der ser man jo, hvem tror jeg er på topp? Alkohol, av alt. Og så går det nedover, ikke sant? Alkohol, heroin, meth, så går det nedover, og så kommer etter hvert cannabis, enda lenger ned, og mot bunnen,
så kommer jo de stoffene som man typisk eneste, den vanlige nordmann og mann i gata vet om de, er at de er kjempefarlige. Og det er jo ekstasi, LSD og sopp. Ja, ikke sant. Og de er helt på bunn. Det er de som er minst farlige for brukeren, og for andre som er med brukeren da. Og det er ganske sprøtt å tenke på, inn i den hele den...
hele den diskusjonen om hva man tenker, hva er egentlig farlig. Ja, jeg skulle gjerne prøvd alt det. Bare en og en, det husker jeg hadde en idé. Så 25 år gammel tenker sånn, faen, det er fett å dra på en hyttetur alene, sette opp en kamera, og så tar du en, filmer deg selv, eller sånn, med noen andre, og bare sa en og en ting, så får du et YouTube-innhold. Men det er
Det er sånn der malt med åpne hjørnet Ja, men bare sånn der Full review da Altså jeg er oppriktig Hvordan funker det på kroppen Det kunne jeg testet med meg selv Men jeg er jo helt i feil enda liv Å drive og teste med rus Jeg er alt for produktiv Jeg trenger produktivitet på Podcast og musikk Og så følge opp være til stede på døffere mine Med scenen og hardy
i livet mitt, holdt jeg på å si, før de blir for store og ikke gidder å være med meg lenger. Så det er sånn at jeg driver og tester rus nå, det er helt det dårligste ikke-mulig tidspunktet. - Hvis det hadde vært lovlig, ja.
Det hadde ikke spilt noen rolle for meg. Nei, ikke det hele tatt. Det handler bare om prestasjon og tilstedeværelse. Hvis jeg skulle ruse av meg, så ville det vært for meg selv. Det ville vært en egotrip for meg selv. Akkurat nå er det meg selv jeg setter ikke først. Nå setter jeg døttrene mine først, familien, og hobbyene mine.
Så kommer Wolfgang S på Så det er rekkefølgen Det er sånn
Hva tenker du når du hører på masse amerikanske podcaster? Nei, ikke masse. Jeg er mindre og mindre, det er jo mer podcaster jeg lager, og jeg hører faktisk mest på norske nå, og hører som regel på podcast-episoder som vi sa i stedet, med gjester som jeg skal ha på besøk. Da blir det sånn at jeg hører på masse rare norske podcaster hvor de har vært gjester før. Men du har hørt en del på amerikanske? Ja, eller kanskje Mestre og Logan, og Tim Ferriss, og...
litt ymse forskjellig av de kjente her og der. - Fordi alle de har jo snakket om det. - Ja, jeg må se, vet du. - Hit og dit. - Ja, det er så mye, det er en verden jeg aldri har gått inn med hudet der, det er den biten skal andre få lov til å leke seg med. Men jeg tenkte på det med rus, det der i stedet, nei, det glemte jeg da. Det var før du, det var en lista, du sa du hadde en lista. - Ja, en lista.
Jo, med alkohol Det er en ting man alltid For det er sånn For meg virker det som at det ofte koker ned til Alkohol vs. hash diskusjoner Jeg har ikke noe saying Det er anting at det er
Det er vel kanskje noe som glemmes litt med alkohol, er vel den kulturelle komponenten Som jeg tenker, det er jo narkotika, hvis du ser bort fra kanskje sopp da, så har vi jo drøpt med sikkert sopp og sikadelika i alle tider Det virker så i hvert fall Kanskje mest, kanskje ikke bønder og arbeidere og folk som bor og skaper verdier i lokalsamfunnet, men kanskje mye krigere og reiskjømenn og sånn
Ideer fra filosofer Folk som forfatter og sånt Det er masse kudelig kassikker Og eksperimentering med rus Men det er jo ingen Narkotikum som har en sterkere Kulturell komponent enn alkohol Når det kommer til samhold
til produksjon av liksom i stor skala og som handler mye om identitet altså vikingene og jøden og at det er en naturlig ting som passer til mat det passer til sosiale sammenkomster som alle kan
ta del av, og det har alltid vært der nesten i alle kulturer, så vidt jeg vet mye om alkoholen, og den biten der synes jeg kanskje blir litt unnespilt, kanskje spesielt her vi tenker på alkoholens rolle i Europa, og da er det sånn fort gjort sånn, ok, for mye alkohol, fylla så mye drit der, mye elendighet i familier opp og triste skjevner, men samtidig så er det også en alkohol er veldig lindig, det er jo veldig sånn det har alltid vært der, og
I forskjellige former Og det er Det synes jeg da Uten å ha noen stikster Jeg synes det er et mye mer sofistikert Det er noe mye mer sofistikert med alkohol Enn med andre narkotikum Når det kommer til vin Kommer til øl Og den kulturelle biten Så sprit er vel kanskje mye mer enn sånn Det er kanskje alkoholens ekstasi da Sprit har liksom på en måte Det er en sånn Skal vi si
ekstravagant, det har ett formål, det er å få deg ordentlig ut av balansen. Det er fest, og det er makt, og det er elit, eller trøst, drukne sorger, det er mye mer sterkere. Spritens funksjon er mye sterkere enn øl og vin, synes jeg, som har mye mer
Du må drikke fryktelig mye vin og øl for å bli først full, og det er jo også litt dyrt, kanskje verdt, jeg vet ikke, men besprit trenger du veldig lite for å bli gæren. Og det er liksom, hvis du skal feste hardt eller gjøre sprø ting, så er det spriten som er go-to greia for alkohol, mens øl og vin har en mye mer hyggebasert historie, på sett og vis, med tanke på middelhavet, hvordan de...
inkorporere det inn i mat og kulturen og et glass her og et glass der og liksom utvalg av øl og historier jeg bare sånn der jeg synes det blir litt sånn litt eppel og perer når du tar alkohol og harsje jeg synes det er sånn forskningen var jo på en måte ikke basert på hva du får det mest koselige av den var jo
Purely basert på på en måte Skade og sånt, ja. Hvor mange har blitt lagt inn, hvor mange har blitt skadet av fulle folk, eller folk på harsj, ikke sant? Hvor mange har blitt kommet i psykose eller blitt gjerne... Skulle gjerne sett, det var det jeg sa til han, en lik forskning på hva som gjør deg mest glad. Det tror jeg heller ikke hadde vært alkohol da.
Det er mitt... Det er med statistikk da. Alkohol nyter seg jo ekstremt mange også. Hvor er andelen som virkelig misbruker alkohol kontra de som... Hvor mange som drikker det? Det må jo også forsvinne liten da. Ja, kanskje. Hva er misbruk, ikke sant? Men det er jo også sikkert mange narkotikum som er mye, mye bedre enn alkohol når det kommer til bilkjøring for eksempel. Alkohol har jo den...
ganske elendig historie der for å si det sånn så det er jo det er jo det er sånn det er litt for slitt å si den der hvis alkohol var funnet opp i dag så hadde det blitt forbudt det er sånn det er vanskelig å være uenig i det men det er sånn
Hva skal man bruke det filosofiske spørsmålet? Alkoholen har jo en historie som er evig, evig lang og er en kulturell komponent. Og det er mye mer interessant enn at hvis alkoholen plutselig hadde dukket opp nå, så er det sånn, ja vel, det med det er jo liksom et veldig hypotetisk gang. Det er tankeekslument bare da. Hvis det hadde blitt avkriminalisert da, kanskje man på en måte hadde jevnet det ut litt med liksom
Dette er alkoholhelga, og så kommer da weedhelga, en annen helg hvor du skal ligge og kose og spise god mat på en annen måte. Hvorfor har alkoholen vunnet da? Vi har jo hatt
rusmidler i tusenvis av år i forskjellige verdenssteder og sånt, men det er alkoholen som har vunnet. – Men kanskje før det var det noe annet? – Det vet vi jo ikke. – Det må jo vært sopp og sånt. Det er helt basic i en sånn sopp og eksperimentering med naturens råvarer. Det må jo vært det første. Det er helt utrolig at de har funnet fram måter på å
brygge og lage vin og lage sprit og sånn. Og du spiste nok så mye før det, for det var jo bare å gå og teste. Ikke sant? Og så bare wow, den i går. Ja, og bær som gjærer seg og vet ikke, det er sånn... Men ja, det er jo...
Hva skal vi si, det der med alkoholen, sånn forbudstiden i USA og sånt, det har aldri vært drukket så mye alkohol, og det har aldri vært så mange barer i USA som under forbudstiden. Både sier at når du gjør ting forbudt, så blir det jo enda mer populært. Tror du det er samme med weed? Jeg vet da faen jeg. Det kan slå begge veier da, at hvis...
Hvis du er nysgjerrig med ungdommer som tester udoid, det er jo litt den der, det er ikke så spennende å teste ut alkohol. Det er jo det i 14, 15, 16 årene før du kan kjøpe alkohol. Alkoholspennende, det bare er der.
Men hvis man sier at marijuana ikke blir spennende lenger, at det er null risiko forbundt med det i forhold til at det er ulovlig, eller at spenningsfaktoren synker veldig, så vil det jo noe annet erstatte det spenningsvakuumet, kanskje. Og hva blir det da? Det er sannsynligvis kanskje noe som er hakket over og som er drøyere. For hvis
om 20 at det ikke er noe sånn marihuana og alkohol er sidestilt så er det sånn den eksperimenteringsbiten hos tenneringene det er jo den som er kanskje mest interessant for de vil alltid gå for noe som er litt utilgjengelig for dem for å løse det på et sånt opprør og hvis ikke marihuana har seg opprør lengre
Hva blir det neste? Hva er opprørsnivået? For da er det sånn, har du bare ryket litt harsj i kveld? Ja, men det går bra. Du har ikke rørt noe annet. Du har ikke fått et amin eller ekstasykler. Ja, men da går det greit, ikke sant?
- Hvis rusreformen går gjennom, så skal det jo bli lov å ha alt på seg på en måte. Ja, det er ikke bare hash. - Litt ecstasy og litt apfemnori. Jeg vet for lite om det. - De har jo lagd lister. - De har det? - Ja, så det står at du kan ha disse tallene er ikke ekte, men hash 2 gram.
MDMA 0,5 Sopp 20 gram, altså det står Holy shit Men det er ikke lov å selge Det er det ikke Det er ikke legalisert Det er ikke lov å selge, men kan du abonnere på det da?
Det kommer mye sånn der Jeg selger ikke, jeg bare Jeg bare leier ut det Jeg får dora med do på Ja, men tenk sånn der Og så er det sånn der, jeg har jo lenge Spekulert på at det kommer, jeg tror aldri kommer til å skje Da, men bare sånn, hva om faktisk pedofili Da blir det sånn nye at de skal beskyttes At man finner ut at det er Et eller annet sånt genetisk med pedofile At de sånn, ok, nå er det skambelagt Å snakke stygt om de Jeg tror det aldri kommer til å skje, jeg kan ikke se for meg det Men
Se på et sånt arbeidsplass, bare sånn: "Fan Henning, er du ruset eller?" Bare sånn: "Tok du ecstasy i morges?" Det her blir samtalen bare sånn:
Nå diskriminerer du meg og mine rettigheter og mine rusrettigheter, for jeg har bare tatt bittelitt ekstasi. Legen min anbefaler det, fysioterapeuten min anbefaler det, så er det plutselig sånn, stå arbeidsgiver er sånn, ja, nei, er du en rushater? Ja, er du sånn rusdiskriminerings, eller er det sånn rushatprat eller noe sånt da? Så støtter du ikke, hater du rus? Eller...
Så kanskje det blir sånn sensitivt greie der da, at arbeidsgiver blir sånn, på en måte sånn, faen jeg kan jo ikke. Folk dukker opp litt ruset på jobb. Er det greit da? Nei, det blir nok som alt for ord. Det er ikke greit å møte opp full. Nei?
- Jeg tror det blir samme. - Ja, det blir kanskje det samme. Kanskje jeg dro litt langt der. - Det er helt greit. Men samtidig da, i USA nå og Europa, så begynner MDMA og SOP, det har kommet til noe som heter stage 3 på forskning mot depresjon, PTSD, hvor det har fått et stempel
Jeg husker ikke hva de kaller den. Progressiv.
Det funker så bra at i USA har de gitt et sånt progressiv forskningstempel som gjør at i stedet for at det tar fem år, så tar det nå ett år til. Og det kommer mest sannsynlig å komme gjennom. Det betyr at du da kan bruke det innenfor psykologi og medisin i Europa og USA. - Dette kommer til å bli veldig spennende, for det der lukter som to franskrig, hvor det kommer til å komme en
Naturbevegelse Som sikkert er der nå allerede Som jeg sikkert kom til å heie på Som er da en potent kombinasjon Av kosthold, fasting Og Sopp Og trening Altså at kroppen Er i stand til å fikse seg selv Utrolig
ut av alt. - Som min maks og min ... - Alt bortsett fra en kreftcelle for å sette på spissen. Det mindre skulle skje noe helt utrolig, at man greier å snu kreft med kostholdet sitt eller med fasting. Jeg vet ikke, det tviler jeg på. - Vi snakker om det nå. - Ja, ikke sant? Hvem vet da? Men også er det på andre siden hvor man faktisk kan
At blir kanskje narkotikum den nye quick fixen? Og det der er det der. Er det en vær quick fix i et menneskeliv? Det er litt feil tanke. Fordi du mener at det er naturlig? Nei, nei. Ikke det hele tatt. Eller noe av det er naturlig. Men han, Oscar som har vært der, han psykedelika-terapeuten, han sier du kan ikke bare...
tas opp og forventer at alle dine problemer blir løst. Det skjer ikke. Det skjer sjeldent. Men, det åpner dører. Så du kan faktisk komme litt ut av det vanlige rutinene dine, og mønsterne du lever i hver dag. Så åpner du døren, så ser du... Oi, anfetamin! Oi, jeg kan faktisk tenke litt annerledes på det. Jeg kan gjøre noe annet i livet, men jeg må jobbe for det etterpå.
Så det er ikke som at du kan på en måte ta... Du kan ikke trene én dag i måneden og forvente at du blir trent. Det er en prosess videre. Og det betyr heller ikke at du må ta sopp hele tiden, for eksempel. Men jeg kan åpne noen dører og si «Oi, faen, jeg gikk ikke så mye kjærlighet til familien min som jeg burde». Nei, men det må jeg jobbe med fremover.
Så sånne dører kan åpne seg, men det er sjeldent at på en måte, boom, du våkner opp og så bare, nå er alt fikset. Ja, hvem vet? Jeg tenker høyt. Det er derfor det er deilig å snakke med deg. Jeg tror ikke det er så mange som er sånn, jeg har aldri...
aldri rørt narkotika aldri blitt spurt aldri oppsøkt det samtidig sikkert den personen som har mest lyst å prøve det i hele verden, men kommer ikke til å gjøre det jeg vet ikke, jeg ser ikke for meg når det skal passe, for jeg har liksom for mye å drive med ja, man må se på ferie
Etterhanske, Mexico Jeg er jo aldri på ferie, ikke sant? Ja, hvem vet Sikkert Men da må det liksom Ja, det må være Vi får ta en tur vi to da, til Amazonas Lage en liten dokumentar Vi kan lage litt YouTube-inhold Hahaha
Ja, men det er sånn der... Vi spiser først. Ja, det er noe prioritering det blir annerledes da. Det er sånn der, hvem vet da, jeg tror jo, jeg innbiler meg at den dagen jeg blir økonomisk uavhengig, dagen kommer jo, om man er 45 eller 95, jeg vet ikke, et eller annet sted mellom der kommer du, og så kommer du til et tidspunkt hvor unger ikke...
Barn er viktig for meg, men de kommer jo ikke til å være avhengig eller ha lyst til å være med meg. Og kanskje til og med konaen vil ha meg. Så da er det jo plutselig mye fritid å kose seg med. Og det er ikke vits å pumpe på med fire podcaster i uka når du har en bra podcast og økonomisk uavhengig. Så kanskje det da. Kanskje, hvem vet. Ikke sant? Jeg hadde jo en...
Amerikaner, på podcasten Charles Winninger heter han. Han er 72 eller noe. Og snakket om at han tar MDMA med kona. - Fy faen, det er råt ass.
- Morsomt. - Det var den hyggeligste morfaren jeg noen ganger har møtt. - Var ikke det påkjenning for hjerte og sånt? - Nei, det var ikke noe stress. Han tar ikke så mye. Og blander ikke med masse annet. Men han sa bare: "Du har gitt meg..." Han har gjort dette i 70 år. Av og på. Ikke så mye, men sunt. Han sa bare:
Jeg er den lykkeligste 70-åringen av alle jeg kjenner. Og jeg går rundt og jeg danser og jeg maler og går i skogen og klemmer og har masse gode venner og bare, jeg er så glad i livet. Og jeg bare, du har jeg lyst til å være når jeg blir 70. Ja, faen jeg får sånn der, når folk sier at de er så glad, så blir det alltid sånn der, når folk er så mye av noe. Ja, men det er sånn der, det...
det er ofte de menneskene jeg blir lurt av, er de som er sånn utrolig sterk aura, eller har sånn ubestridelig godt budskap, for jeg blir lurt så mange ganger av folk som tar meg... – Jeg skjønner hva du mener. – Ja, sånn der, bare jeg hadde en person på podden, og han fortalte det og det, og bare hadde den innstillingen, og så fant jeg ut at den personen var jo en rimelig calm man, liksom. Så det var sånn der, på mange måter, så det er det...
så kan man spekulere i hvem det er men det er jo bare man blir kamp
Det er jo ofte de menneskene jeg blir forført av, som ofte finner ut at dette stemmer jo ikke helt. Han sa forsovet også, bare for å ikke disse Charlie her, at livet går opp og ned. Ikke sant? Det var han helt ærlig om. Men han har fortsatt sagt at det har gitt meg en annen type boost og lykke i disse humpene av og til i livet. Ja, ja.
Hvis man greier å introdusere det negative Så kjøper jeg innsalget mye mer Da sitter historien mye bedre Når man ser sånne folk som Smiler og rister hele tiden Så begynner man å lure Du får ikke den der Det er et eller annet når du ser de videoene Og snakker inn i kameraet der Det er noe annet enn Å se en annen person gjøre det samme Det er noe der
Men dude, det er gøy å lage podcast om dagen her, eller? Ja, det er kos meg. Synes ikke du også det heller? Det er helt konge. Ja, det er veldig gøy å være her da. Det er jo å se hvordan du lager det og... Møter du... Jeg er faktisk veldig lite podcast-gjest hos andre. Dette er vel første gang, tror jeg, hvor jeg gjør podcast-podcast. Dusj, dusj, her. Så det er...
Det er moro det. Det er som en av gjestene sa, det er veldig mye mer behagelig å være på besøk enn å holde på til hvem som skjer. Det er faktisk ganske artig. Jeg er enig i den opplevelsen der. Hva er forskjellen nå fra når du startet? Hvordan har du utviklet deg? Mye mer fan liksom. Og så stresser jeg mindre. Og så vet du at hvis episoden blir revva, så er det bare
fortsett med neste episode noen episoder må bli revet eller så er det noe gært enten er alle revet eller så er noen få revet det er ikke noen som du har ikke ingen revet episoder det er altså sånn hvis alle episoder er revet det tror jeg er bra å huske det kanskje det er gjester som vi snakket om tidligere som virkelig kan overraske med at du bare trodde at han der eller hun blir dødsbra ja, du vet aldri nei
Det er jo det som er gøy med mennesker da. Ja, du vet aldri helt hva du får. Så får du mange, så får du nye venner og så videre. Så det er veldig kult. Ikke sant? Du får både lært mye, møtt folk. Det er ikke sånn at folk stopper deg på gata ennå, er det det? Jeg har jo ikke vært på gata nesten etter at jeg startet opp greiene. Jeg er jo bare hjemme, ja. Men nei, jeg merker ikke noe. Det er vel fordelen å drive med lyd. Det er ikke så mange som ser det på YouTube, så det er...
Man slipper det. Det å jobbe med radio all over, det slipper å bli gjenkjent. - Men du begynner å få ganske mange lytter og seere nå. - Ja, det begynner å bli ganske bra. Det er fortsatt YouTube da, så jeg vet ikke. - Ikke sant? - Nei, jeg holder meg på Forneby, så jeg ser ikke så mye til det. - Ja, det er helt rått.
Tusen takk for at du kom hit i dag. I like måte. Det ble mye babling frem og tilbake, men det var det vi hadde litt lyst til i dag. Jeg håper du er fornøyd. Det er det viktigste for meg. Når to podcaster møtes, så vet man ikke helt hvor det går, men dette var liksom sånn, nå blir vi litt kjent og babler litt, og så møtes vi sikkert igjen en gang. Det er to stykker som lever av å liksom ha...
Hvor gjesten skaper inneholdet Så her driver vi bare og tyner ting ut av hverandre Det er funksjon Det er sånn to podcaster møtes Det er to magneter Du prøver å plassere sammen Jeg synes det funker veldig bra der Kult å se Jeg vet ikke om man får en følelse av rommet her Men det er vel skal vi si To og en halv meter gang to Cirka Romm Akkurat flyttet ut Veldig lyst og fint her Så har du spotter i taket
- Som du glemte å skru på? - Ja, det kunne du skru på. Det tenkte jeg kunne fått litt deilig lyse av. Sånn her kunne det sett ut. - Det pleier jeg å ha på. - Strål om vi får fått til den mer. - Du er alltid velkommen. - I like måte. - Fortsett å kjøre på med den utrolig bra podcasten du har lagt. - I like måte.
- Vi må samarbeide, vi podcaster. Det er det jeg sier. Hvis det er noen andre podcaster ute som hører på, det er bare å ta kontakt. Det er ikke som på TV og radio, hvor man konkurrerer. Podcaster kan bare vinne samarbeidet. - Og neste gang så tar vi en pils. - Ja, det høres jo helt perfekt ut. Så må jeg ta taxi da. - Whatever, det fikser vi. - Ja, en iber.
- Kange, tusen takk for i dag. - Takk for praten.