313. Hanne-Lene Dahlgren: Minimalist med maksimal kjøpelyst
Gjest Hanne-Lene Dahlgren forteller hvordan ADHD-diagnosen hjalp henne å forstå impulskjøp av interiør, og deler regler for å vente med kjøp. Hun snakker om deltakelsen i TV 2-programmet Forræder, keramikk som kreativ utløp, bærekraft og fattedekking. Vertinnene Tone Kroken og Janne gir tips om planlegging og bruk av faghandleråd.
02:41
Deltakeren reflekterer over opplevelsen i reality, hvordan han var seg selv, og lærte om sin egen tilnærming til spill og relasjoner.
08:09
I denne episoden diskuteres utfordringene med impulskjøp, viktigheten av å ta seg tid til interiørvalg, og hvordan ADHD påvirker kjøpsbeslutninger.
21:27
I denne podkastepisoden diskuterer vertene smarte badløsninger og viktigheten av å være kreativ for å håndtere impulskjøp.
35:26
Verdien av unike gjenstander, som zebra-sofaen, og hvordan personlig stil formar våre valg over tid diskuteres i denne samtalen.
Transkript
Nämnd i episoden
Hanne-Lene Dahlgren
Gjest, forfatter og vegetarmatformidler, åpen om ADHD-diagnose og impulskjøp.
Tone Kroken
Interiørproff, gir faglige råd om planlegging, tekstiler og innredning.
Janne
Programleder/vert i podkasten, medspiller i samtalen.
Landfolk
Sponsor; leie av håndplukkede private hjem, konkurransedeling i episoden.
Geberit
Sponsor; Cleanline dusjrenne presenteres som smart og rengjøringsvennlig.
Forræder
Realityprogram på TV 2 der Hanne-Lene deltok; ble beskyldt for å være forræder.
Kjetil André Aamodt
Deltaker i Forræder som mistrodde Hanne-Lene gjennom hele sesongen.
TV 2
Kanalen bak Forræder; ga psykologteam til deltakerne.
Lier
Stedet Hanne-Lene bor, med hus med utsikt mot Drammensfjorden.
Drammensfjorden
Nevnt som utsikten fra hjemmet hennes.
Marrakech
Drøm om keramikkurs der, omtalt som håndverksmekka.
IKEA
Nevnt i forbindelse med beskyttelseshjørner til salongbord.
Jotun
Fargeprøver hengt på veggen i Hanne-Lenes stue.
God Morgen Norge
Der Tone og Hanne-Lene møttes backstage, idéen til episoden oppsto.
Dustie Deko
Sebrasofaen Hanne-Lene drømmer om, omtrent 70 000 kroner.
Lise Finckenhagen
Kan arve kjøpte ting fra loppemarked som ikke passer hjemme.
Gøteborg
Der Hanne-Lene først så sebrasofaen for fem år siden.
Løkka
Område i Oslo Hanne-Lene skulle ønske hun bodde nærmere, for butikker.
Deltagare
host
Janne
host
Tone Kroken
guest
Hanne-Lene Dahlgren
Sponsorer
Landfolk
Geberit
Poäng
Ingenting er mer miljøvennlig enn å ikke kjøpe noe.
Men vi skal også leve gode liv i hjemmene våre – det er en balansegang.
Det å lære hvor sterkt impulskraften er, tok vekk veldig mye av skammen.
Om hvordan ADHD-diagnosen ga forklaring og aksept, og dermed bedre selvkontroll.
Jeg er mye mer opptatt av rettferdighet enn jeg er av å konkurranse og vinne.
Hanne Darhlen om hvorfor hun ble mistenkt for å være 'forræder' i realityserien.
Det er ikke noe gøy å komme hjem til folk som ser ut som de har gått inn på et kristiania glassmagasin og tatt bordet hjem.
Tone oppmuntrer til mix og match i stedet for matchende serviser.
Vi er så strenge mot oss selv. Det å bomme, er ikke den store feilen.
Om å tørre å ta risiko i interiøret – feilen viser at du har turt noe.
Det er ikke nødvendigvis riktig at alt som er litt crazy må du unngå – det kan være et veloverveid kjøp å gå for zebra.
Om zebra-sofaen fra Dødens/dekko og å tørre å stå i det annerledes.
Jeg må ha ting fremme for at jeg skal huske å ta det – hvis tabletter ligger i en skuff, glemmer jeg at jeg har hud.
Om ADHD-hverdag og behovet for visuelle systemer.
Påståenden
Ukens annonsør er Landfolk, som tilbyr utleie av håndplukkede personlige hjem i byen, inkludert i Oslo (på Frogner).
Sponsormelding i starten av episoden.
Podcasten gir bort et gavekort på 6000 kroner til et opphold i et Landfolk-hjem i Oslo, via en konkurranse på Instagram-kontoen 'Interiørrådet'.
Konkurransedetaljer omtalt i episoden.
Gjesten i episoden er Hanne Darhlen (transkribert som 'Lene Dahlgren'/'Hanne-Lene'), som er vegetarmatformidler, har gitt ut kokebøker, markerer seg i debatten om barn og skjerm, og er åpen om egen ADHD-diagnose.
Presentasjon av gjesten.
Hanne Darhlen har deltatt i realityserien 'Forræder' på TV 2, som består av 12 episoder, og hun oppgir at hun var 'våken i spill' i rundt 230 timer.
Om hennes deltakelse i programmet.
Kjetil André Aamodt ble besatt av mistanken om at Hanne var forræder i serien.
Hendelse fra 'Forræder' omtalt av gjesten.
Hanne Darhlen fikk ADHD-diagnosen omtrent halvannet år før opptaket av episoden.
Oppgis av gjesten selv.
Hanne bor i Lier, i et stort hus hun og familien tegnet selv, som de flyttet inn i for 12 år siden, med utsikt mot Drammensfjorden.
Beskrivelse av boligen.
Hanne kjøpte ikke mer enn en lysestak (eller lignende) i 6–7 år etter at familien flyttet inn i huset, på grunn av bærekraft.
Selvoppgitt forbruksvaner.
Hanne har holdt på med keramikk i rundt ett år, og ventet fire måneder fra hun begynte å leie innbrenning et sted til hun kjøpte egen ovn.
Om hobbyen og kjøpet av brennovn.
Hanne har en zebra-sofa fra en butikk hun så i Göteborg (på Valgatan) for rundt fem år siden som en av sine 'drømmeting'; den koster ifølge henne rundt 70 000–90 000 kroner.
Prisoppgaven er gjestens anslag.
Hanne har vært innom en Bollehusstol (transkribert 'bollhålstol') i handlekurven rundt 84 ganger.
Selvoppgitt, humoristisk anslag.
Tone Kroken og Hanne møttes på God Morgen Norge en tid før opptaket, der idéen til episoden ble utvekslet.
Bakgrunn for episodetemaet.
Geberit har en dusjrenne som heter Cleanline, med åpen kanal i midten, glatt overflate og integrert hårkam, som finnes i flere farger og med flisinlegg.
Sponsorsegment om produktet.
Returprosentene på internettshandlede varer er høye og har negativ miljøpåvirkning.
Påstått i samtalen om impulsnetthandel.
Hannes favorittsalat-kokebok (fra i sommer) har fat laget av henne selv på coveret.
Om hennes keramikk og kokebok-utgivelse.
Podcasten deler ut tre eksemplarer av 'Interiørhåndboka' til lyttere som svarer på en spørreundersøkelse funnet via linken i Instagram-bioen.
Konkurranse omtalt i slutten av episoden.
Hanne skal snakke på Stortinget om skjerm og barn og om aldersgrenser.
Oppgitt av gjesten i avslutningen.
Laddar
Uken's annonsør er landfolk, og med Landfolk Urban så kan du altså leie håndplukkede personlige hjem midt i byen, sånn som dette vi er i akkurat nå på Fragner i Oslo. Og du som hører på, du må henge med, for en av dere kan faktisk vinne et opphold. Men aller først, Hone, hva er
Er det du liker best med dette hjemmet, hva er det du lar merke til her? Altså, for det første så må jo dette være et av Oslos kuleste hjem. Ja, om det er det, og det er jo du som har vervet dem og funnet hjemmet, så jeg er ikke overrasket over at du digger det. Jeg har jo gjort det fordi jeg synes det fortjener opplevelse av flere. Altså, se på kunsten. Møblene, alt med litt
Edge. Altså, den grønne sofaen. Ja, den er for kul. Og alle de kule personlige tingene. Her merker du at noen faktisk bor. Jeg får lyst til å sette meg ved det runde spisebordet. Jeg får lyst til å planlegge dagen med en kaffekopp laget på det sinnssykt kule kjøkkenet her. Altså, hele nabolaget ligger jo bare rett utenfor døra. Altså, her har du jo kaféer og butikker rett rundt hjørnet. Det er middag i gangavstand. Og så kan du bare stikke hjem hit igjen når som helst. Jeg har lyst til å ha en sånn Oslo-helg her, helt alene. Selv om jeg bor i byen.
Samme her, jeg hadde pakket en liten bag og lekturist ti minutter fra mitt eget hjem, ja altså. Og det kan altså en av dere få lov til å gjøre. Sammen med landfolk så gir vi bort et gavekort på 6000 kroner som du kan bruke på et opphold i et håndplukket landfolk hjem i
Oslo Downtown. Har du lyst til å være med på konkurransen? Se på Instagram-kontoen Tintriorådet. Der står det hva du må gjøre. Ja, og da kan du finne din egen favoritt her i Oslo. Les mer om Landfolk Urban, bli verdt selv og se utvalget hjem du kan leie på landfolk.com. Velkommen til
til interiørådet. Tone, i dag har vi en gjest på besøk. Visst har vi det. Ja, og ikke en vilk som helst. Nei, og vi har hatt en som gjest tidligere, men det er ganske lenge siden. Ja, han er Lene Dahlgren. Hei! Hallo! Vi snakket om, jeg sa til Tone rett før du kom inn i studio, herregud, nå skal vi presentere han, Lene. Det er så mye greier, det er så mye med henne, det er så mye.
mange temaer. Vi kan legge det på bøker. Ja, vegetarmatformidler, altså alle disse kokebøkene, Tone. Og så har du jo markert deg i debatten om barn og skjerm, og du er også åpen om egen ADHD-diagnose. Og så er det jo kjempe mange som har sett deg i foreldre ganske nylig. Altså, det har vært så gøy. Jeg har følt
med dikkelen. Ja, det er. Hanne-Lene, jeg var så stolt av deg. Jeg synes du var så nydelig. Du gjorde et så fint figur. Jeg tenkte, wow, det er dama si. Å, det var hyggelig å høre. Nå ble jeg veldig litt sånn rørt, for det var tøft å være med på, og det er vanskelig å føle på alt det man tenker at andre tenker. Så det er veldig hyggelig. Å ja, det var helt nydelig. Blir du helt psyko?
Åh, ja, jeg ble i hvert fall definitivt i den bobla som alle snakker om. Den kom, jeg tror, 34 sekunder etter vi gikk inn i det huset, og tror jeg den bobla var på plass. Og det der, liksom, åh, du glemmer kameraene, det høres jo veldig sånn, men du gjør det, for det er så mye å fokusere på. Så nei, altså, det var fantastisk gøy, ekstremt slitsomt,
Veldig fascinerende. Og så lærte jeg utrolig mye av å se det selv på skjermen. Om meg selv. Har du tenkt at jeg er en sånn person som takler konflikt på denne måten? Og så blir det andre. Jeg synes jeg var...
Men selvfølgelig, dere ser 12 episoder, det er da sånn, la oss si 12 timer da, og så av meg er det kanskje tre timer, som dere ser. Mens jeg har vært våken i spill i 230 timer. Å herregud, det er dette vi har.
Det er jo det som er greia, at man ser virkelig nesten ingenting av opplevelsen. Så det er definitivt meg dere har sett, men dere har sett bruddstykkene. Dere får ikke se det som vi gjør som er koselig med hverandre. Dere ser ikke lattekrampene våre, dere ser ikke det, for dere ser bare
bare spille, ikke sant? Så det er jo åpenbart, men jeg er 99% fornøyd med det jeg har vist på skjerm. Jeg er meg selv, jeg tar feil, jeg er et ferdighetsstreve, nå er jeg nødt til å call out når jeg synes noen sier noe stygt om andre som
må jeg si det høyt. Ja, det er jeg så glad for. Det er meg. Og jeg tenkte jo hele tiden at jeg må være den som jeg er på utsiden, ellers så blir jo dette veldig vanskelig. Så det var jeg. Men det jeg har lært veldig mye er jo hvor annerledes jeg er. Hahaha!
På hvilken måte, fortell meg. Jeg har jo fått mye tilbakemelding på det også, men en kompis av meg sa sånn, nå har jeg sett semifinalen her, de andre spiller jo et spill, men du er jo bare deg selv. Mange trodde at jeg spilte et ganske strategisk spill, hvor jeg smisket der og der og var sånn og sånn.
Men jeg gjorde jo ikke det. Det er bare meg. Og de som fulgte så jo at Kjetil Andre Aumond ble jo absest med at jeg måtte være foreder. Og det ble jo en stor greie i hele sesongen egentlig, at han fulgte etter meg. Han trodde jo at jeg gikk utenfor rommet hans på natten og ropte
Det er sånn! Jeg brukte opp alle psykologteamene som vi fikk av TV2, og det tar jeg å snakke til åpen om også. Men grunnen til at jeg lærte så mye av akkurat det, er fordi at jeg og Kjetil hadde en kjempegod kontakt helt i starten. Og så var det en hendelse hvor han mente at jeg reagerte feil. Så da var det veldig...
Det snakket han om resten av tiden. Den setningen, som du hadde sagt, den tok han frem igjen og igjen og igjen. Hele tiden. Og det var jo fordi at han leser det å ikke ha et konkurranseinstinkt som gjør hva som helst for å vinne. Da er det noe off. For i hans hodet
så må du finne en konkurranse. Ja, selvfølgelig. Toppidressutøveren. Ikke sant? Han skjønner ikke noe annet. Nei, det er hans verden. Men jeg tror mange der inne også egentlig leste spillet litt sånn at hvis ikke du gjør noe for egen vinning, da er det noe off. Da må du være forede, for da prøver du å smiske
Mens jeg var bare meg selv. Jeg forstod kjempegodt den situasjonen, uten å gå i detalj, at han ikke kunne gjøre sånn. Da blir jeg forståelsesfull. Fordi jeg er mye mer opptatt av rettferdighet enn jeg er av konkurranse og vinne. Og så klarer jeg ikke å vinne for meg selv. Jeg er sånn team. Du er best i et lag. Ja, for ellers bryr jeg meg ikke nok. Så jeg lærte mye om det.
Men ga det mer smak? Altså kommer du i noe annet? Jeg vet liksom ikke hvilke program som er like gøy, for jeg har nesten ikke sett på annen reality enn Fredder. Det har vært vårt favorittprogram som familie. Jeg liker at man får en rolle. Jeg liker ikke at man skal, i andre spiller, så man liksom backstabber for å backstabbe. Det passer nok ikke meg. Dette var en veldig god reality-debut for han og lenne. Vi skal snakke om noe egentlig ganske
annerledes i dag da. Ja, det skal vi. Og så skal det sies at du og Tone Kroken, dere møtte hverandre, jeg har på å si behind the scenes for ikke så alt for lenge siden, på God Morgen Norge. Det er der vi møtes. Det er der dere møtes. Der ble det også utvekslet litt kjappe ideer om hva med en episode om følgende. Din manglende impulskontroll på grunn av, jeg antar også at ADHD-en din kommer inn her. Ja.
Men mangelig impulskontroll på interiørinnkjøp. Jeg vil også spørre, kanskje også på klær og sånn? Det er absolutt samme mekanismer på absolutt alt. Men det gjelder også på interiør. Rett og slett for mye impulseavgjørelser for eget hjem, som innebærer ting man kjøper, kanskje ting man gjør, ting man bestemmer seg for, som skal skje kjapt og fort,
I en sånn energi... Hive ut alt på hobbyrom og lage noe annet, liksom. Sier du lage keramikrom der nede? Ja, det har jeg gjort, ja. Og det skal vi tilbake til. Men jeg tenker at helt på ekte så er jo dette med...
impulskjøp, det er jo noe som vi er mange som strever med å tøyle oss på det. Det er jo også ganske sterke krefter som vil at vi skal ta avgjørelse kjapt. Altså pushvarsler fra nettbutikker, salg som bare varer en kort periode. Det ligger jo i tiden, og det er jo kommersielle krefter som dykter oss til å
gjøre ting litt fort. Men så er du, Tone, opptatt av at vi skal ta oss litt tid når vi skal innrede igjen. Ja, jeg vil jo ikke at vi skal gjøre det så fort. Jeg vil at ting skal komme litt over tid, litt her, litt der. Bruke gamle ting du har om igjen. Ikke hive ut alt. Ja, og det passer jo ADHD-hjernen til han og Lene ganske dårlig. Ja.
Du vil ha det ferdig, fiks ferdig. Men hvordan oppleves det? Jeg må si sånn, du bor i Lier. Forrige gang du var gjest hos oss i interiørrådet, så snakket vi om sommerhuset ditt, som var nybygd ute i Sverige. Og så har du hjemme, hjemme er i Lier. Ja. Hva slags hus bor du i? Jeg bor i et ganske stort hus. Vi tegnet det selv for å være flyttet inn for 12 år siden.
Og det er ganske sånn moderne. Det er et stort skråtak. Det er spillpanel i taket. Og så er det sort tregulv. Oi! Ja, dette var det fra den gang. Og sort kjøkken og sort benkeplate. Ja, ja.
mye sorte vegger. Det høres veldig mørkt ut, men vi har fryktelig mye lys. Så det er store vinduer ut med utsikt mot Rammensfjorden. Så vi har liksom havutsikt. Det er veldig deilig. Vi har morgensolen opp. Det er kjempefint. Og så har vi en kjempe stor terrasse rett utenfor kjøkkenet og området vi er. Og der har vi valpen flyr inn og ut. Og så har vi gravd ned et baseng der. Så det er veldig koselig å være hjemme og trives veldig godt der.
Moderne, ganske mye lille flater. Jeg har vært på moderne for en stund siden. Ja da, men det er mye lille flater. Jeg ser for meg på en måte litt moderne minimalisme, må vi kanskje kunne si at det er innom her. Det høres ikke ut som du har Cottage Core som prosjekt. Nei, ikke helt enn det. Men fortell litt hvordan det fungerer i din hjerne når du får lyst til å endre på noe, eller rett og slett når du skal innrede disse rommene. Ja, altså
Hvis vi hadde snakket om dette for ti år siden, når jeg hverken visste at jeg hadde ADHD, og jeg ikke var så opptatt av klima, fordi jeg visste ikke helt at vi hadde klimaproblem for ti år siden. Vi gjorde det egentlig ingen av oss, det er veldig rart. Da hadde jeg så mange pakker som kom på døren. Åja, pakker.
som jeg ikke visste var innholdt. Ja, for du hadde faen, det rullet meg og glemte, ikke sant? Ja, glemte jeg også. Jeg trodde ikke jeg var bevisst når jeg gjorde det heller. Fordi jeg får en idé om et eller annet, ikke sant? Å, det hadde vært kjempefint med en sånn ny taklampe der. Å, den var fin. Å, tre dager til den kan komme. Topp. Og så går jeg videre. Og så plutselig så kommer det noe på døra, så bare, oi, den var stor. Ja. Oi, ja.
Ja, den passer jo ikke det hele tatt. Jeg har jo ikke målt størrelsen, jeg har ikke sjekket det. Å, den skal ha sånn og sånn type strøm, det har jeg ikke. Altså, null på en måte brems for å finne ut om noe passer. Det var sånn det var, men jeg hadde ingen grunn annet enn penger til å stoppe meg fra det. Ja.
Og så spol til nå da, hvor jeg har både jobbet med bærekraft og klima i mange år, jeg vet så mye om problemene overforbruksskaper, så har jeg jo hatt nesten, jeg tror fra vi nesten flyttet inn i det huset, da kjøpte vi alle møbler og sånn,
så tror jeg det var 6-7 år jeg nesten ikke kjøpte mer enn en lysestak eller et kjøtt det var sånn, nå skal jeg klare å leve med de valgene jeg har tatt selv om jeg begynner å bli litt lei jeg har malt noen vegger altså det har jeg gjort, men jeg har ikke
Jeg har ikke byttet ut sofa som jeg kanskje ikke lenger er fornøyd med. Jeg har beholdt teppet lenge etter et barn har kastet opp på det og vi ikke fikk vekk den gulfargen til slutt. Jeg har latt alt sånt være fordi jeg skal ikke overforbruke. Det har vært sånn krefter i meg, fordi jeg trives jo ikke med det. Jeg sitter nå, nå har jeg kjøpt et nytt salongbord. Jeg fikk det forrige uke. Men jeg sitter jo kikkepå.
på et gammelt salongbord som var et dårlig kjøp lenge siden i det vi flyttet inn i huset som har sånne, dere vet når vi hadde barn småbarn så hadde man sånne beskyttelsesgreier på hjørnene jeg kjøpte sånne i sort da, som skulle matche bordet i sort så jeg slapp å se på de der hvite greiene fra IKEA eller hva alle har men barnet er jo så store så vi har dratt av de ja
men hva er det som sitter igjen da? Ganske mye å li med og sånne greier. Og dette har jeg altså sittet og kikket på i TV-stua mi i flere år og irritert meg med hvert fall. Jeg skal leve med dette valget, jeg skal la det være, ikke sant? Det er jo en avgjørelse. Dette er jo på en måte ting vi forholder oss også til. Selv om vi er jo veldig klar over at
Folk kan bli litt forbandet av podcaster som snakker om interiør og fornyelse. Og så vet jo både du og jeg at vi snakker vel så mye om hvordan man skal få ting til å fungere med det man allerede har. Ja, det er så utrolig viktig. Og varige...
Løsninger. Så det ligger jo som en tematikk over alt vi gjør, Tone. Men vi er ikke ufeilbarlige, og det ligger jo selvfølgelig i ingenting er mer miljøvennlig enn å ikke kjøpe noen ting. Det kommer jo ikke forbi. Nei. Altså, selvfølgelig. Men så skal vi leve, som du sier, Anne-Venner, vi skal jo leve gode liv i hjemmene våre. Og det som du har bedrevet med å hive deg rundt og klikke hjem og alt for mye,
Det gjør oss jo sjelden helt fornøyd. Jeg vet ikke helt om vi skal si noe om det, Tone. Hva er det som blir feil? Altså det som blir feil er jo sånn som du som har gjort det alt for impulsivt, altså uten å ta mål, uten å sjekke elektrisiteten, om den fungerer. Så det å kontrollere, altså kontrollsjekke alt du går seg inn i Impulse-kjøper, at man før man kjøper det sjekker,
sikker grunnig at dette virkelig passer inn, det er nummer én. Jeg tenker jo også at for alle som er, veldig mange handler jo og foretaker ting på nett, tross alt det er jo større og større nettbutikk,
nettbutikker som leverer alt dette vi trenger, eller eventuelt ikke trenger. Men greia jeg tenker kan være et umiddelbart råd, det er jo for eksempel bare skjermdumpe. Når du er inne i en nettbutikk og tenker sånn, den lampa. Skjermdump, putt til side, og mål som du sier. Altså at man kan på en måte, for noen ganger så tenker man jo at...
denne lampen forsvinner i det jeg går ut av mobilen. Det er litt viktig at man klarer å gjøre et forskjell der, liksom, at det er sånn, øyeblikket er ikke over fordi du går av trikken, eller fordi
noe skjer. Du kan gå tilbake til midtsiden. Du kan gå tilbake. Og det er jo på en måte råd en. Vent. Undersøk. Men hva er det som er så vanskelig med å vente for sånn som deg? Ja, og det har vært veldig vanskelig. Det er fra min siden vanskelig da. Men etter at jeg fikk diagnosen som bare er halvandet år siden, og har lært mye om hvordan det har preget
sånne ting. Det preget alt fra å drikke alkohol. Da drakk jeg mye, på en måte. Når jeg blir opptatt av interiør, så blir jeg opptatt av det mye. Jeg gjør ingenting. Du går all in. Alt skal all in. Jeg skal løse alt, og nå skal jeg.
hele huset skal fikses nå. Det er utrolig morsomt hva du får til på en tirsdag kveld, ikke sant? Sitter opp og styrer ordning. Så jeg har lært så mye av det, så nå har jeg masse regler for meg selv som hjelper meg veldig. For eksempel nå, som jeg da har bodd i dette huset lenge, har jeg gitt meg selv lov til å
Puss opp litt. Og da har jeg brukt flere måneder nå på å kjøpe en og en ting, vente til den kommer, leve med den litt, finne ut, skal det store nye vitrineskap som jeg har gledet meg så mye til å få, skal det stå der eller der, skal det da en lampe ved siden av eller ikke, det at jeg gir meg selv den tiden til å vente, altså nesten litt sånn, nå må du puste.
Jeg sier det til meg selv. Jeg får ikke heller lov hvis jeg får en idé om at jeg elsker disse bollostolene som vi sitter i nå, som Tone sikkert har sett i så lenge. Men jeg elsker jo de. Jeg har jo så lyst på de. Jeg tror de har vært i en handlekurv
84 ganger, tenker jeg. Jeg har hatt så lyst på det, så jeg burde jo kjøpt det første gangen, for jeg tror faktisk at jeg elsker det hele livet. Men det å alltid vente, så jeg får ikke lov til å kjøpe noe den dagen jeg får ideen. Bra! Og er det et litt dyrt kjøp, så må jeg vente en uke. Ja! Vet du hva? Jeg elsker, altså jeg tror litt på regler. Ja, jo! For å rødde opp i dette, og jeg må spørre, du gikk jo gjennom utredning, fikk diagnosen ADHD, men
Og med det så kom jo en innsikt i eget hodet som du ikke hadde fra før. Samtidig visste du jo kanskje rasjonelt sett at det ikke er så lurt å bare klikke og klikke og klikke hjem. Hva er det som på en måte føltes annerledes etter at du visste hva det var? Jeg tror at det å lære hvor sterkt impulskraften er i meg,
som ikke andre har, det har tatt vekk veldig mye av skammen. Ja, så bra. Og når du tar vekk skammen i noe, så tror jeg på en måte at det er lettere å kontrollere handlingen nå. For da blir du mer bevisst på det. Jeg er mye mer tilgivende på meg selv for dumme ting jeg gjør. Nå for eksempel, så hadde jeg kjøpt noen lamper, fordi nå skulle jo dette stua. Og så kjøpte jeg lamper med returet og alt det der. Bestilt hjemmelektriker.
Og så hadde jeg glemt å sjekke hvor sterk den vegglampen var. Så den var alt for svak. Det gikk jo ikke det helt. Så han skrudde ned lampen, skrudde opp lampen. Alt for lite lys. Så brukte jeg masse penger på det. Veldig unødvendig. Og nå er vegglampene nede fordi jeg ikke har fått kjøpt en ny. Og det er kjempemørtig stua. Men så mye mer tilgivende for meg selv på den feilen jeg gjorde der. Og
også mye lettere for nå å stoppe meg selv neste gang for samme type problem. Så jeg er jo veldig sånn, det er veldig slitsomt her om, altså, folk snakker så mye om ADHD og alle skal ha diagnosen, altså det er så mye om det der, men jeg tror de som får diagnosen nå, de kan lære så mye som bare ved å vite gjør at det blir lettere, fordi det gir en forklaring og en aksept, og
Og jeg er i hvert fall mye snillere med meg selv. Jeg har et lite innspill, fordi jeg er litt sånn, jeg heier på butikker. Altså, hvorfor tar du deg ikke en tur innom favorittinteriørbutikken din og spør de om hvilke lamper eller ser i næremiljøet? Altså, vi må passe på å bruke butikkene. Du må ikke bare shoppe på nett. Jeg er så enig, jeg skulle ønske, men så bor jeg et sted hvor det ikke, jeg vet ikke om så mange gode interiørbutikker,
Jeg skulle gjerne bodd litt nærmere løkka Så det er en ting Og så er det en annen ting Nå trenger jeg denne vegglampen Så nå er det greit Men jeg holder meg unna butikker Så mye jeg kan
Hvorfor det? Fordi jeg ender opp med å kjøpe. Men du gjør jo det på nettet også. Men da er det mer sånn, jeg lurer på om jeg må ha gardiner. Jeg tror jeg må ha gardiner. Gardiner, og så googler jeg det. Jeg går aldri inn på en eller annen nettbutikk og bare sånn, for å se på nyhetene. For det vet jeg at da ender noen av de nyhetene opp hjemme hos meg uten at jeg hadde tenkt at jeg skulle ha de. Så jeg er helt enig når man vet at man skal ha noe. Og så bør jeg egentlig kanskje bare si at, ok, jeg får lov til å google, jeg får lov til å lete, men jeg må kjøpe i butikk.
Det kunne vært noe. Ja, fordi da får du den kunnskapen. De har så mye kunnskap. De er så flinke. De kan fortelle deg at den lampa kan ikke du ha i det hjørnet, for den blir alt for mørk. Jeg tenker også at hele den der ref, du som er engasjert i miljøsaken også, vi vet jo også at
returprosent på ting man kjøper akkurat og intervjuer. Altså, det at folk kjøper for fort, tar sjansen på noe, og så angrer, eller det passer ikke, eller det funker ikke, det er jo ikke bra for miljøet på en måte, at man kjører returprosenten opp til vers. Så det vet vi jo. Så det er liksom så mange gode argumenter for god research og en plan, og også gå rett og slett i butikk, få faghandleråd rett i øret, og unngå tabber. Musikk
Vi er sponset av Geberit, og jeg tenkte på en ting. Du som har tegnet veldig mange bad opp gjennom tonet, hvor mye tenker du egentlig på sluket når du planlegger? Mer enn man skulle tro. Det skal jo både se bra ut og funke. Og så aller helst bør det være enkelt å holde det rent, synes jeg. Fordi sluk er på listen min over hat ting å vaske på badet. Og det er min oppgave i min familie. Og det er jo min hos meg også som bor alene. Men greia er, Geberit har en dusjene som heter Cleanline, og det smarte med den er at den ikke har
ikke har en sånn skjult oppsamlingsrenne hvor hår og så opprester og smuss og sånn samler seg. Altså, det er så smart! Ja, det er veldig smart, og i stedet så renner vannet gjennom en sånn åpen kanal i midten, og da er det en glatt overflate som er enkel å tørke igjen. Og så sitter det en sånn integrert hårkamp på en måte, som tar og fanger opp hår og smuss,
som er kjempeenkel å ta ut og rene. Altså helt uten noen styr? Ja, mye mer delikat, og det betyr at du faktisk kommer til å få rengjort det som ofte er vanskelig å få tak i. Og så, hva er det jeg vil si? Utsendet betyr jo noe, Neon. Ja, og det liker jeg så veldig godt. Linlein har et slankt og minimalistisk uttrykk, finnes i flere farger, og du kan også få den med flisinlegg, så nesten
går i ett med gulvet. Det er jo sånne detaljer som jeg liker veldig godt i mine prosjekter. Ja, for man bruker jo veldig ofte tid på fliser, armatur, hvordan badet skal se ut, for det er jo på en måte det morsomme. Men de gode løsningene er jo ofte de du setter mest pris på når du begynner å bruke rommet. Og et nydelig bad, det er jo fint. Men et hygienisk bad, det er enda viktigere. Helt enig. Du kan lese mer om Gebrit Cleanline på gebrit.no Vil du si slagordet, Ludikken? Det klarte jeg videre. Gebrit. Bedre for deg.
Men jeg lurte på, Tone, impulsshopping generelt, du jobber jo med folk som skal planlegge boliger og sånn. Er det en litt sånn kamp for deg også, at ikke de blir så revet med at når du kommer neste, jeg føler jeg har opplevd det, at du kommer og så er det sånn, herregud, nå har du jo kjøpt en masse greier. Altså, dette kan ikke du kjøpe, du må vente. Vi må snakke om det, vi må tenke oss om. Helt, altså, det er så fort gjort, og jeg er
er jo ikke noe bedre selv. Altså, hallo, jeg går jo på en smell rett som det er. Tone fremstår ikke som en person som aldri har blitt drevet av en pølse. Det føler jeg ikke. Men jeg liker at du har noen ting du er, tar deg to skritt tilbake. Du sier at du har begynt med, du har funnet noen nøkkel
bruker til å fåne, vi snakker nå om plan, vi har fått med oss at du på en måte har tvunget deg til noen regler, men du har også begynt med noe så utrolig zen-aktig som keramikk. Ja, og vet du hva, det er så fint! Fordi da, jeg holder på med dette cirka et år nå, så nå begynner tingene å bli så bra at de
De kan stå fremme. Men det tok meg litt tid å komme dit. Nivå 1 er sånn barnehageplastilinna. Ja, det er faktisk ganske flaut. En kopp som vagler og sånt. Ja, ikke bare vagler, men den kanskje lekker. Det er faktisk hullet sted her. Men sånn som nå har jeg en idé, fordi badet mitt har en stor flate, og så har jeg alltid hatt lyst til å ha hjørnehyller i et lite hjørne for å kunne ha ting litt opp.
at det kan holde litt ryddighet. Jeg er egentlig veldig opptatt av ryddighet, men jeg må ha ting fremme for at jeg skal huske å ta det. For eksempel tabletter eller hudpleierutinene, hvis de er i en skuff. Jeg glemmer at jeg har hud, ja da. Det må frem. Og så tenkte jeg på, det er fra i morges i dusjen, så så jeg bort der, jeg kan jo kanskje, hvis jeg lager...
En keramikkplate, en trekantplate som kan passe i det hjørnet, og så lager jeg noe sånn under for å holde inn, og så kan jeg ta noen sånne skruer inn der, og så en liten kant så ting ikke detter ned, og så kan jeg marmorere i den og den fargen som jeg nå driver og tester ut en sånn marmoreringsgreie. Det kan bli kult!
Og det som er greia er at da kommer jeg til å bruke kanskje tre uker på å lage de hyllene. Ja, det er jo kjempebra. Ja, og da er det ikke så farlig om de blir litt wonky. Nei. Så jeg kommer til å bli glad i de. Den første kommer sikkert til å enten sprekke eller ikke passe, fordi jeg ikke tar målene nøye nok eller et eller annet. Men prosjekthjernen din får masse å holde på med, og det er med minimal miljøbelastning, og også kanskje en bonus ved å
Er det godt for deg å holde på med noe? Det taktile, altså det å ta på noe, dette er jo Tone opptatt av, med teksturer på møbler og alt mulig. Men det å sitte for meg og lage noe med hendene, jeg har aldri vært en tegner eller noen sånn flink på sånt,
Men det å gjøre det, tenke ut hvordan jeg skal gjøre det, at det ikke er strikking som er sånn regelstyrt. Hvis du plutselig tenker på noe annet et litt sekund, så er liksom den genseren gått. Det blir feil på en måte. Dette blir ikke feil. Nei. Ja, jeg kan lage ting som ikke blir bra, men det er ikke feil. Og det elsker jeg. Og jeg lager nye ting hele tiden nå. Nye, det er nye prosjekter som gjør at hjemmet mitt begynner å føles veldig artig da. Det er jo ting overalt. Var det derfor jeg trengte et vetrineskap?
jeg må jo ha noen av disse tingene fremme. Eller så sønnen min sier, skal du lage et fa til? Sånn,
Selvfølgelig skal jeg lage et fat til, fordi de tre siste ble veldig fine, mens de åtte første er ikke så fine. Og det vil jeg jo anbefale folk å teste ut. Hvis de synes dette er spennende, så går det an å kjøpe lufttørkende leire. Men jeg har jo egen ovn og sånn, så jeg brenner ordentlig. Det er veldig gøy, for det tok ikke så lang tid før du fikk smaken på keramikk til du faktisk gikk til anskaffelse av egen ovn. Men jeg synes jo der at jeg var veldig flink. Fordi jeg tror det tok
Fyre måneder etter at jeg hadde begynt å leie meg inn på et sted som brant for meg, til jeg kjøpte egenhånden. Jeg begynte jo å google første uka. Ja, det gjorde du. Du ventet lenge da, du var flink da. Ja, for jeg var jo redd for at dette var nok et sånt hyperfokus som gikk over. Men det har det altså ikke gjort, det har egentlig bare blitt sterkere. Jeg har så lyst til å dra på to uker til Marrakesh på kurs oppi et alt glass kveld. Ja, ja, ja.
Å, jeg dør. Ja, det burde du. Det er jo håndverksmekka, masse fin keramikk, men tror du, Tone, at det å lage noe selv kan være et tips for å på en måte få litt kontroll på impulsene? Bruker den kreativiteten på en litt annen måte? Jeg bruker den veldig mye på matlaging. Da slapper jeg av. Altså, jeg lager mat, da får jeg liksom...
Brukt meg på en kreativ måte, dekket bordet. Det er sånne ting jeg bruker tiden min på. Dette er jo jobben din å lage mat, da. Så der klarte jeg ikke å slappe av på sånn måte lenger, dessverre. Jeg har mistet den. Jeg har egentlig tenkt på før du kom, Hanne-Lennart, at et råd jeg tror har noe for seg, for alle som opplever at inspirasjonen blir litt sånn akutt,
kutt og skal få utløp veldig fort. Kjenne meg litt igjen i det. Jeg har jo flere veninner som mener sånn, du har det og det. Vi får se. Vet du.
Men jeg har selvfølgelig malt opp på en tapet, og så går det åtte måneder før vi tar den ned. Fordi jeg tenkte at nå blir dette blått i stedet for. Domt å gjøre det. Burde tenkt tanken uten å iverksette. Nei, det er ikke noe. Det er alt for streng mot deg selv. Og det er det jeg føler at vi kvinner er. Vi er så strenge mot oss selv. Det å bomme, det å ta en feil, det er eneste feilen du har gjort i alle rommene du har pusset opp i hjemmet ditt.
Alle gjør feil. Og du var så i den blomsterengfølelsen akkurat da. Og jeg tenker at det var helt greit, og det funket i åtte måneder eller et år, og så bytte man da. Ja, og så må jeg si det at den feilen du gjorde der, det er jo grunnen til at du har gjort jævlig mye annet riktig. Ja, det er sant. Ja, fordi du har turt å ta en risiko, ikke sant? Ja.
Så det å male opp, det går bra. Det går helt bra. Egentlig var den feilen jeg mente at jeg gjør da, det er at jeg begynner halveis å fjerne den, før jeg er i nærheten av å lande hva det skal være der i stedet for. Sånn at det ser sånn, hva er det dere driver med? Nei, vi er i mellom. Vi er in between. Men tipset mitt, det kommer som følger. Jeg tror at sånne damer, i trøråd og damer egentlig, har veldig glede av å kanskje jobbe litt.
jobbe litt faktisk på ekte med et moodboard. Og det kan godt være litt fysisk. Er du enig? Ja. Altså litt stoffer. Du er så glad i tepper og tekstilertone. Det er jo faktisk, hvis det er et teppe da, eller noe som du liker, en tapet kanskje, ha med deg noe. Du kan faktisk ha det i veska, om det så er sånne småting. En flis, eller hva som helst. Når du er litt sånn i tvil om noe passer, eller om det er riktig, ta bilen.
Ta bilder av det du har, så du har det litt mentalt oppe i nøtta når du ser at nå kommer det inspirasjon og et kjøpslyst. Jeg er så glad for at du sier det ikke. Er det ikke det? For det jeg gjør, vet du hva jeg gjør? Jeg legger det i bilen. Så jeg har det alltid tilgjengelig. Veldig ofte er jeg på farten rundt omkring. Det er gøy, Kjanne. Så jeg har...
Akkurat, altså det tipset der, det har jeg, kjører jeg levende rundt med hele tiden i bilen. Ja, det gjør du, og det skal sies at det er lett å tro at bilen til tonen er et salig kaos. Nå begrunner hun det med at det har en årsak. Men det er litt det der, at når du først skal inn og seter noe til noen andre, så har du ting som ligger ned. Jeg har liksom de forskjellige hjemmene i poser, og så vet jeg at hvis jeg ser noe, så kan jeg bare, ok, kan jeg ta opp den fargen, eller den teppeprøven, eller det. Og så er jeg veldig fan av det å tørre å gjøre ting kjent.
som du ikke kan. For eksempel nå, disse vitrineskapene som jeg har nevnt flere ganger nå, de er superfine. Det er eik, og det er glass og alt mulig. Jeg får frem alle mine fine ting og er veldig glad for det. Endelig et sted hvor vinglassene kan stå og alt er fint.
Men det er ganske mørkt inni der. Så da har jeg nå tenkt at jeg skal ikke gjøre det i kveld. Jeg skal vente noen dager. Men jeg har tenkt å kjøpe et verktøy som jeg ikke vet hva heter, men som er sånn borrehull, men ikke borremaskin, men lagehull med en sånn greie sånn at det blir pent.
I stedet for å kjøre boremaskinen gjennom skapet bak veggen for å få inn en lysledning, som jeg da har tenkt at inni her må jeg kunne kjøpe noen pene leddlister, eller i hvert fall ha en liten lampett inne der. Gjøre noe så det blir litt koselig. Men da må jeg jo strømme inn, og da må jo den veggen bak få et hull. Og da, ok,
Da får jeg finne ut hva slags verktøy bruker man egentlig til det. Og ikke som jeg da gjør, la meg bare slå en spiker gjennom da vel, og så lage hullet. For det har jeg gjort før. Så jeg stopper meg selv fra disse gode heksene, og så prøver jeg å tenke gjennom, og noen ganger så blir det litt gaffateip likevel. Nå henger det for eksempel en gardin i stua mi med gaffateip oppe.
Fordi jeg må se hvordan det blir. Det blir jo ikke akkurat det samme som å få sånne fine folder og sånn, men det gjør i hvert fall at jeg kan visualisere om dette blir bra nok til at jeg kan skru opp en gardinstang. Jeg skjønner. For jeg har jo ikke gardiner. Du gjør det i et par, du deler det opp
prosessene dine i litt flere ledd. Ja, det er egentlig et godt tips. Men jeg har jo et lampetips til deg til vitrineskapet. Det er jo så mange små oppladbare lamper. Og nettopp så kan man tenke, ja, men Tone, det er jo ikke så praktisk med en oppladbar lampe inni det skapet for da må jeg gå og drive og lade og skru opp og ordne.
Så tenker jeg, vet du hva? Kan vi ikke vise litt kjærlighet hjemme og bruke den lille tiden som det er å ta ut den lampa en gang imellom og sette den til lading? Der har jeg et sånt tips på lading, for dette gjør jeg nemlig. Og det er litt det jeg har lyst til å gjøre inni det skapet. Jeg har kjøpt to
av samme merke, slik at de har samme lader. Det er en tradition, men de ser ulike ut, selve lampene. Og så har jeg den ene på salongbordet foran TV-en, og så har jeg den andre i lader. Og når den er tom, så bare bytter de plass. Så har jeg alltid lys på begge to når jeg trenger det. Var det lurt. Og det samme har jeg tenkt å gjøre da, at det blir sånn rotering med dette skapet.
Men så ble jeg sånn, kanskje det er lurt at akkurat din i skapet også har lader, det var der jeg begynte med den. Men jeg har ikke lagd hullet. Og da venter det. Stoppe seg fra den første ideen, og vente litt. Jeg har for eksempel at tre sånne jotunfargeprøver hengt opp på veggen ganske lenge.
Og enda ikke malt fordi ikke møblene hadde kommet på plass. Jeg har ikke bestemt meg for gardinen. Å, nå er du god. Ja, og dette er helt ulikt meg. Helt ulikt meg. Så du er egentlig i en prosess nå til å bli ny, som vi kaller det. Pro. Pro. Vi er kjempeprofer nå. Og jeg tror den klimaskammen da roer seg også litt. Fordi det er mye mer gjennomtenkt. Og det...
trenger vi, og vi trenger jo ikke at alle slutter å få bruke alt. Nei, det er ikke bra det heller. Men jeg synes det er veldig fint å være innom tematikken, fordi impuls er jo sterke krefter og drifter i oss, Tone. Ja, det er det. Så man må ha litt motkraft nesten for å ta seg den tiden tilbake. Men generelt, Tone, synes du at avgjørelser på en måte som
Man tenker gjennom, blir de alltid bedre? Eller er det noen ganger riktig å følge? Altså, magefølelse og impuls, hvordan skal vi skille det? Ja, hvordan kan vi skille det? For noen ganger så funker jo impuls så innmari bra. Man kommer på en god idé, og så bare sitter den med en gang, liksom. Åh, kan jeg si hva jeg mener faktisk, som du har tipset om før, og som jeg føler er en perfekt mørk? Det er noen steder det er lov med impuls.
og bruktmarkeder i utlandet, da får du fader ikke lov til å tenke deg for mye om. Da må man bare hive seg ut, for da går faktisk øyeblikket. Men det betyr også at jeg kjøper mye ekstra unødvendig på impuls på løppmarked, må sies det ikke. Ja, det gjør man. Så nå har jeg noen greier jeg har kjøpt tidligere,
fra Godmorgen-Ørken når vi møttes, da er det noe av det som Lise Finknagen kommer til å overta, men det visste jeg når jeg kjøpte det, så hadde jeg hodet, hvis ikke det funker hos meg, så kan Lise bruke det i styling. Ikke sant, så da er det greit. Men synes du generelt at det er vanskelig å skille, eller hvordan skal jeg da som vanlig person skille mellom magefølelse og litt manglende impulskontroll? Ja,
Altså hvis den er for komplisert, hvis impulshandlingen, shoppingen, hvis den er litt komplisert, så tenk deg om. Eller type lampe, sjekke målet. Det grunnleggende må funke, og hvis du da føler at jeg skal bare ha den lampa, da går du for den. Men sjekke aller først, passer den, funker det? Og også en annen ting som jeg mener er en grei regel,
er dette noe jeg liker ofte, eller er det en nyforelskelse i noe som absolutt bare spriker en helt annen retning? For det kan jo også skje at man ser noe som er sånn, å herregud, nå fikk jeg sånn kjempelyst til å bli et annet menneske enn jeg egentlig er. Da er det kanskje enda en grunn til å ta liksom
Se om du fortsatt har den feelingen i morgen. Jeg har to sånne drømmetingene. Den ene sitter jeg i, den er den bollhålstolen som jeg har elsket lenge. Men dere vet sikkert hvem dette er. Det er en zebra sofa fra Døstideko. Den er lille. Den så jeg i Gøteborg for kanskje fem år siden på Valgatan, den der fantastiske sofaen.
Og jeg var sånn, gud, dette er det vakreste sofaen jeg har sett i hele mitt liv, men den er zebra. Jeg kan jo ikke ha zebra. Da hadde ikke jeg sett noe zebra i butikken. Nei, altså zebra bjeffer jo litt det. Det bjeffer. Men altså, den sofaen er så fin, men den koster jo veldig. Den er kjempegryssig. 70-90, ja.
dritdyr, ikke sant? Og igjen, vi har en sofa som er god å sitte i, den er ikke gæren, den er liksom bare anonym. Så jeg har ikke kjøpt den, men jeg er inne og ser på den ganske ofte, men jeg kan ikke kjøpe 70 000 sofaer i fulltiden.
føler ikke at det går an i verden. Nei, altså da er det jo, da er det deg og zebraen herfra og ut. Men jeg tror jeg hadde elsket den like høyt som første gang jeg så den, fordi den ga meg så umiddelbart sånn, å herregud, jeg elsker deg. Og det vil jeg si noe om, for jeg synes ikke det er sånn at ting som på en måte er i øynefallene, eller spesielt, er det samme som at
det må du unngå. Er du enig, Tone? Nei, absolutt ikke. For det føler jeg ofte er en misforståelse. Ja, den blir du lei. Ja, og at alt som er litt crazy, er det samme som det må du slutte med. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan være et veloverveid kjøp å gå for Zebra. Er du ikke enig? Og Zebra funker i, altså det er et klassisk uttrykk, den sofaen blir man ikke lei. Så det er en peace. Jeg elsker den sofaen selv. Jeg kunne gjerne hatt den hjemme hos meg selv også. Men...
kanskje det å trekke om kan være et alternativ. Jeg har til og med sjekket hva det skulle koste. Da blir jeg sånn, nå må du skjerpe deg. Du trenger ikke å se ut som en idriggjørmagasin hjemme hos deg, fordi du vet også at her kommer det til å være pillebokser der, fordi du skal gjøre det. Fordi hele mitt hus er jo som en slags liten huskeliste. Fordi jeg ikke har ukommelse. Det finnes ikke ukommelse. Jeg må ha system for alt.
og da er det aldri striglet, og så har jeg barn på åtte og elve, og valp, med valpebinger. Ja, ikke sant, nei. Du har en brukssofa. Jeg har det, men jeg elsker den, og jeg tenker også sånn, i forhold til bare sånn tilbake til foreder og klær, for der var det jo, ikke sant, det var kaldt, og vi visste ikke hva vi skulle pakke til, eller noe som helst,
Og jeg valgte likevel å ta med meg noen av mine kule vinterjakker som jeg elsker, som er annerledes og litt rare og alt mulig.
Og hva er det jeg får spørsmål om når jeg har vært på TV? Jo, det er selvfølgelig hvor de var fra. Det er jo sebrasofa, du får spørsmål om, gud, hvor er den fra? Ja, absolutt. Og det å tørre å stå i det at, ja, men jeg er en sånn type, som går i en litt sånn snodig vinterjakke, som er litt volumiøs, fordi jeg elsker den. I hvert fall så har jeg blitt så voksen at det står jeg veldig godt i, og jeg trives mye mer i ting som er litt raskere,
For jeg er jo litt rar. Nødt opp. Jeg tror kanskje det blir en veloverveid zebra-sofa på Hanne Lennem i tiden. Plutselig så ser vi noen nye bilder i neste kokebok. Ja, da er det zebra over. Hvis dere som har laget den hører på her, så kan vi gjøre et samarbeid. Så lenge det har noe...
Det er dette som er så vanskelig. Ja, det er vanskelig. Men herlet, jeg synes vi har fått, jeg har tatt en god prat nå om impuls, hvordan komme litt, få den litt under kontroll. Du er rett og slett et litt annet menneske nå enn du var for noen år siden. Sånn som jeg oppfatter det, regler for deg selv virker. Keramikk
Ja, jeg får lyst til å begynne med keramikk. Vi har jo vært på et keramikkurs. Ja, det ga mer smak. Hvorfor ikke dere kom hjem til meg en dag, og så lagde vi hos meg? Ja, altså, det er så gøy. Vi er så kvinne kvinner nå. Det er interiørinteresser, keramikkinteresser, og ønske om mer impulskontroll. Det er
Treffe meg på en prikk. Ja, det er klart. Vi skal begynne med keramikk nå. Men kan jeg si én ting bare om kjøkkenutstyr og keramikk? Fordi jeg har alltid vært en som har elsket å kjøpe det. Og det har jo jeg nå sås i sluttet med. Fordi nå skal jeg jo prøve å lage det i stedet.
Men jeg har jo også, som Lise som du nevnte, veldig mye props, fordi jeg har jo laget så mange kokbøker, så jeg har liksom rødte leikner og blåte leikner og grønne leikner. Men jeg har bare en av hver, ikke sant? Og det tar jo mye plass, men jeg har jo da endt opp med å embrace det totalt, så jeg dekker jo på med bare forskjellige ting når vi er mange.
og det blir litt kaos men har du da for eksempel en lys duk under, og så kjører du på en måte, er alltid litt sånn samme kanskje fargeklarhet ikke sant, altså du har rød, blå grønn og så videre, så synes jeg at det kan funke, så lenge du
tør å gjøre det ordentlig. Bare kjør på med forskjellige farger og alt mulig, og bare demp det litt ellers. Og ikke vær så opptatt av sånn, å, du må ha 12 serviser til det og det og den. Spisebriken passer ikke til det. Vet du hva? Det er ikke noe gøy å komme hjem til folk som bare ser ut som du har gått inn på en eller annen Kristiania glassmagasin og tatt det bordet hjem. Bare
vis hva du har å ta fra den gamle greia. Ja, ja, ja. Bland og mix. Det er jo Tone stor forkjemper for. Jeg gleder meg til å se, du må dele litt keramikk. Ja, billig så leser han eller lytter han i våre, men jeg kan høre på. Det er kjempegøy. Og så er det jo, jeg må jo bare skyte inn at på favorittsalat- coveret, er det din egen
Der er det fatet som jeg har laget til forsiden. Og her er jo målet. Jeg er veldig glad i fat. Jeg bruker fat til potetgull. Jeg bruker det til smågått. Jeg bruker det til taco når du skal kasedias. Jeg serverer veldig mye på fat. Du lager fatmat? Ja. Så akkurat denne boken er det bare det jeg har rukket å lage. For den kom ut før sommeren, så jeg hadde ikke blitt så god. Men det jeg er glad i med fat med kant.
er at da er kanten synlig selv når du har noe på fatet. Veldig ofte er det veldig mange sånne fat, de er veldig pene før du har tatt noe på dem. De må være store, de må være vi nok. Mye større enn det vi får tak i i Norge. Mye større enn du tror. I Marokko har de jo alltid store, fantastiske fat med masse farger, og det er mønstre og alt mulig. Det er mye gøyere å servere det,
Og mye mer vil jeg si litt hygienisk også. For skal du for eksempel på tetekull, ned i en bolle, jeg synes det er litt ekkelt. Litt utover en bolle? Ja, liksom spred utover. Det er mye finere. Det kan også brukes som lysfat. Så kjør mer fat. Eller
Lag dem selv, eller kjøp ekte håndverk. Tone, du er en fat kvinne selv. Jeg er jo det. Jeg elsker fat, og jeg likte jo dette grønne. Det var helt mye. Gratulerer, må jeg si. Tusen takk. Jeg synes jo det er imponerende, Dikken. Ja, helt enig. Jeg er kjempeimponerende. Det som er gøy, da, er jo, dette er mange som har sett
andre gjør også, men det er at man trykker jo inn en duk for å få det mønstret som jeg har gjort der. Hvis man ikke har gjort dette før, så tenker man at det leier, og så trykker du inn en mønster. Det er egentlig det samme vi gjør. Og da kan man jo bruke disse dukene som man har arvet av bestemor, eller hva det er, som de har brukt under en sånn liten lampett, som ikke du vet helt hva du skal gjøre med, men du har ikke hjertet til å kaste. De er
veldig kule å trykke inn i leire, og da plutselig så får du full circle på det. Nettopp. Det er det du skal gjøre med de loppisfønene dine, Tone. Oi, det er det, vet du. Det er en mening med alt. Vet du hva, Hanne-Lene, en glede å ha deg her. Du er jo et oppkomme av prosjekter og initiativ, og litt impuls må du fortsette å ha, tross alt. Ja, da. Du må ikke bli helt full... Nei.
Det får du ikke lov til. Jeg får ikke gjort det hvis jeg ikke har denne impulsen. Da blir det ikke gjort. Så nå skal du rett bort på Stortinget og snakke om... Da skal jeg prøve å fikse dette med skjerm og barn og snakke om aldersgrenser. Det er så bra, for det trenger vi. Veldig greit om du får fikset opp i de greiene. Ja, det blir vi glad for. Tusen takk for at du kom til Trøyreådet. Takk for meg. Ha det.
Vi har jo veldig lyst til å vite litt mer om dere som hører på podcasten vår, så vi har rett og slett laget en spørreundersøkelse, Tone. Ja, for vi vil jo vite mer om deg. Hvem er du? Hvor bor du? Og ikke minst, hva vil du vi skal lage i neste episode av Interiør og det? Ikke sant? Og kanskje er det noe du er kjempelei av også? Det må vi tåle å høre, Tone. Ja!
Gå inn på Instagramen vår, der ligger det en link i bio til denne undersøkelsen. Og så er det jo en liten tweet her også, Tone. Ja, du kan vinne interiørhåndboka. Vi deler ut tre stykker til tre av dere som svarer på denne undersøkelsen. Vi blir kjempeglade hvis du vil svare på noen spørsmål om det. Og det kan du finne på Instagramen vår. Gå inn på Instagram og finn undersøkelsen.
I Paris kjøper polisen pokkenmannen.
I Florida blir en flaske cola til dødelig fall, og i Liverpool stiger en kvinne ut av bussen og kommer aldri hjem. Fra nå på, hver uke en ny episode, hvor det er podcast.